Lik Europas historiske bygninger kan Høyblokken i Regjeringskvartalet bære fortellinger om lykkelige tider og smertelige hendelser, skriver Siri Hoem i Aftenposten:
I stedet for å juble over at et monumentalbygg av internasjonal klasse overlevde bombeangrepet, vil de rive Høyblokken. Og med hvilken argumentasjon! Skarve 400 millioner kroner dyrere å bevare – fordelt over 50 år, ENØK, kontorlandskap ... Konseptvalgutredningens kulturfattige mandat har resultert i en uholdbar anbefaling.
Utrederne innrømmer at regnestykket er tvilsomt. Og hvilken kvalitet inngår i nybyggenes pris – er materialene bestemt og budsjettsprekk utenkelig? Uansett retorikk om penger, CO2-utslipp og rasjonalitet – dette bør handle om noe mer.
Mange sørget da Empirekvartalet ble revet for å gi plass til regjeringskvartalet i 1950-årene. Vi hadde lenket oss rundt bygningene hvis de sto i dag, men det var forrige dans! Høyblokken og Y-blokken må vurderes på egne premisser. Å kvitte oss med arkitekt Viksjøs modernisme og bygge noe større og enda mer nymotens – ved et overkjørende regjeringsvedtak – er å gjenta historiens feilgrep.
Riving er ugjenkallelig, og vi vil angre. Kanskje de som kommer etter oss vil gremmes enda mer over tapet av regjeringsbygningene enn Empirekvartalet. Tross sin skjønnhet og historie var dette tradisjonelle tre- og murhus. Erling Viksjøs arkitektur, med berømte kunstneres bidrag, er nyskapende også internasjonalt.
I konseptvalgutredningen er kulturminnene omtalt under Interessentgruppers behov, som om ikke Riksantikvaren forvalter verdier på vegne av fellesskapet. Det er oppsiktsvekkende at riving er aktuelt etter at Riksantikvaren og miljøvernministeren og et nær samlet fagmiljø, ønsker fredning. Fagmyndighetens makt pulveriseres, og nasjonale mål om kulturminnevern blir lite verdt.
Riksantikvaren skal utrede Høyblokka
Innlegg
