Tesla bygger gigantisk batterifabrikk

Tesla Motors har vist noen av planene om sin kommende batterifabrikk i USA. Det klingende navnet Gigafactory skyldes at de vil bygge ut for 4-5 mrd dollar, og fabrikken skal forsyne 500.000 elbiler i året med litiumionebatterier. Når fabrikken er i full drift, vil den sysselsette rundt 6 500 personer.

Fabrikken vil legge beslag på rundt tusen mål, noe som skyldes at den skal forsynes med nærliggende vind- og solparker.

Fabrikken skal kunne levere de første batteriene i 2017, i takt med ambisjonen om å sette i produksjon en rimeligere elbil enn dagens Model S. I løpet av det første året med volumproduksjon, regner en med at Gigafactory har redusert kWh-kostnaden på vår batteripakke med mer enn 30 prosent, ifølge Tesla.

Tesla bygger gigantisk batterifabrikk

00:51 El-biler , Tesla

Vannkraften gjør Norge helgrønt

Norsk energiforsyning kan bli bærekraftig innen 2030, ifølge rapporten Det norske energisystemet mot 2030  (pdf). Løsningen er at politikerne gjør det de har sagt de skal gjøre.

- Vi sitter på den grønne gren i Norge. Vannkraften kan gi oss mer enn nok fornybar energi. I tillegg har vi fornybare ressurser som vi ikke har utnyttet ennå. Det er en unik situasjon i internasjonal sammenheng, sier Kjell Bendiksen, professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Institutt for energiteknikk.

Men vi har også blant verdens høyeste energiforbruk per innbygger, og bruker eksempelvis ti ganger mer energi enn en gjennomsnittlig inder, påpeker forskeren. Myndighetene har som mål at 67,5 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Det mener Bendiksen er lite ambisiøst, siden vi allerede har passert 65 prosent. Utfordringen er snarere å kutte det fossile energibruket betydelig.

I dag kommer over halvparten av energiforbruket vårt innenlands fra fornybar vannkraft. Ingen andre land har en så høy andel av fornybar energi. Til sammenlikning ligger snittet i EU-landene på kun 13 prosent, ifølge EU. Bendiksen understreker at utenriks skipsfart, luftfart og energiproduksjon på norsk sokkel holdes utenfor i rapporten.

I rapporten beskriver han fem konkrete tiltak som kan øke produksjonen av fornybar energi:

Vannkraften gjør Norge helgrønt

20:37 Energiproduksjon , Fremtidsscenarier

Bevar Y-blokka!

Siri Hoem skriver om hvorfor det er viktig å bevare Y-blokka, i et debattinnlegg i Dagsavisen:

Les også: Behold Y-blokka

Bevar Y-blokka!

15:03 Bygningsarv , Debatt , Oslo

Utbygging av Oslo lufthavn

Oslo Lufthavn utvider og øker kapasiteten. Terminalen utvides med 117 000m2, det bygges blant annet en ny pir, 21 oppstillingsplasser for fly og et nytt bagasjeanlegg.

Utbygging av Oslo lufthavn

01:02

Tjuvholmen vant Cityprisen

Tjuvholmen vant Cityprisen i 2014. Juryen skriver at de i flere år har sett potensialet i Tjuvholmen-prosjektet og fulgt utviklingen med stor spenning: «Prosjektet er gjennomført, helhetlig og preget av stor vilje til å strekke seg langt for å oppnå kvaliteter langt utover kortsiktige gevinster eller minste felles multiplum», skriver juryen. Utviklingen av Tjuvholmen er et fremsynt byutviklingsgrep, samtidig som prosjektet tar opp i seg klassiske idealer om hva livet i en by og urbane kvaliteter kan og bør være. «Vinneren har vist investeringsvilje, tatt risiko og bidratt med helhjertet engasjement for å forfølge en visjon om en helt ny bydel, og langt på vei lyktes med alle forsetter». Bak Tjuvholmen-prosjektet står de to eiendomsutviklerne Selvaag og Aspelin Ramm.

Tjuvholmen vant Cityprisen

00:54 Priser

Behold Y-blokka

Regjeringskvartalet trenger tilgjengelige, offentlige rom av god kvalitet. En underbelyst mulighet er å løfte frem områdets glemte byrom, Arne Garborgs plass – et grep som også gjør Y-blokka langt mer attraktiv.



I forbindelse med utstillingen «Vi lever på en stjerne» på Henie Onstad Kunstsenter, har Superunion Architects, Marius Engh, Even Smith Wergeland og Martin Braathen jobbet med Arne Garborgs plass – det glemte byrommet som frem til 1960-tallet var en representativ forplass både til hovedbrannstasjonen og Deichmanske bibliotek.

Behold Y-blokka

15:56 Debatt , Oslo , Regjeringskvartalet , Utstillinger

Nasjonalmuseet i startgropen

Illustrasjon: Statsbygg/ Kleihues + Schuwerk

Statsbygg går i gang med arbeider for å forberede byggestart for nytt nasjonalmuseum på Vestbanen. Den store parkeringsplassen på tomten er nå stengt fordi all eksisterende infrastruktur skal flyttes for å få plass til museet. Dette innebærer omlegging av strøm, vann- og avløpsledninger og fjernvarme. Etter hvert vil også poplene på plassen bli felt.

Etter planen skal det nye moderne museumsanlegget for nasjonalmuseet stå innflyttingsklart i 2019.

Kilde: Statsbygg

Nasjonalmuseet i startgropen

19:25 Museer , Offentlige bygg

Grønn arkitektur på fransk

Hvordan kan arkitekter tenke annerledes om miljøvern? Det er fokus når den franske arkitekten Anouk Legendre fra arkitektkontoret XTU deler sine visjoner for fremtidsrettet og bærekraftig arkitektur på DogA, onsdag 26. februar 2014 kl. 18:00. Foredraget er gratis og åpent for alle.

Det franske arkitektkontoret X-TU er kjent for å utvikle miljøløsninger for bygg og landskap med særlig hensyn til lokal kontekst. X-TU er opptatt av forholdet mellom natur og kultur i våre fysiske omgivelser. Blant deres anerkjente prosjekter finner vi mange kulturbygg.

Grønn arkitektur på fransk

00:18 Arkitektkontor

Brutalt? Det 20. århundrets arkitektur

Tonsenhagen - 

Fotograf: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo

Hva gjør en bygning vakker – opplevelsen eller bildet av den? Vårens fotoutstilling BRUTALT? framhever arkitekturfotografiet som kunstform og viser hvordan fotografier bidrar til å gi bygninger verdi.

Teigens Fotoateliers unike bildearkiv portretterer etterkrigstidas arkitektur preget av brutalismen og modernismen. De fløyelsmyke og varme bildene til Teigen står i kontrast til datidens oppfatning av bygningene som kalde, ufyselige og brutale.

Regjeringskvartalet

Fotograf: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo

Brutalt? Det 20. århundrets arkitektur

18:17 Regjeringskvartalet , Utstillinger

Fremtidens energibruk i bygninger

Energibruksrapporten er en årlig rapport om energibruk i bygninger, og i 2013-utgaven hovedtemaet fremtidens energibruk i bygninger. Årets rapport presenterer også et sett av indikatorer for å måle utvikling i energieffektivitet i ulike sektorer. Analysen viser nedgang i energibruk per enhet i alle sektorer siden 1970-årene. Nedgangen er en kombinasjon av energieffektivisering, strukturelle endringer, teknologisk utvikling og bedret arbeidskraftproduktivitet.

Et sentralt tema i Energibruksrapporten 2013 er sammenhengen mellom elektrisitetsbruk, elektrisk effekt og utetemperatur. Elektrisk effekt, her målt som elektrisitetsbruk per time, vokser raskere enn årlig elektrisitetsbruk. Siden midten av 1970-årene har maksimalforbruket av elektrisitet per time vokst med 100 prosent, mens årlig elektrisitetsbruk har vokst 73 prosent.

Fremtidens energibruk i bygninger

22:27 Energisparing , Rapporter

Konseptvalgsutredning og kvalitetssikringsrapport for fremtidig regjeringskvartal

Konseptvalgsutredningen fra den uavhengig konsulentgruppen Metier, Opak og LPO arkitekter foreslår fem ulike alternativer til gjenreisingen av regjeringskvartalet. Rapporten er nå kvalitetssikret av Dovre Group og Transportøkonomisk institutt som anbefaler at regjeringskvartalet legges mellom Akersgata og Møllergata med mulighet for utvidelse nordøst mot Hammersborg.

Kvalitetsikrerne gir følgende anbefalinger om hva konseptvalget bør avklare:

• i hvilken grad byggene skal være foregangsprosjekter når det gjelder arkitektur, materialvalg, fleksibilitet og miljøløsninger,
• nødvendig sikkerhetsnivå,
• andel åpne kontorlandskap og cellekontorer og eventuell underdekning av arbeidsplasser,
• bevaring eller riving av Høyblokka og Y-blokka.

Konseptvalgsutredning og kvalitetssikringsrapport for fremtidig regjeringskvartal

23:16 Regjeringskvartalet

Robotene bygger uten byggeleder

Forskere ved Harvard har latt seg inspirere av termitter. Termitter kan bygge enorme byggverk - størrelsen deres tatt i betraktning. Resultatet ble små selvgående roboter som kan utføre enkle byggeoppgaver, uten å være i besittelse av mer enn det absolutt mest nødvendige av kunstig intelligens.

TERMES-robotene kan gå og klatre opp trapper ved hjelp av kombinerte hjul og ben. De kan kjenne igjen en byggekloss, frakte denne med seg og sette klossen fra seg igjen. Roboten holder orden på hvor de andre robotene er, så de ikke krasjer i hverandre.



Kilde: forskning.no

Robotene bygger uten byggeleder

22:32

Bachelor i tradisjonelt håndverk

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) er ansvarlig for en egen "bachelor i utførende tradisjonelt bygghåndverk". Utøvende håndverk er ikke noe man kun lærer i et klasserom. Derfor er dette 3-årige bachelorstudiet basert på læring gjennom prosjektbasert arbeid.

Utdanningen gjennomføres i Trondheim og på seks andre læringsarenaer forskjellige steder i landet: Bergen, Oslo, Røros, Valsøybotn, Dovre, Trondheim og Målselv. Undervisningen er basert på samlinger, opp til 6-8 samlinger i året, ved Høgskolen som er lokalisert i Trondheim.

Bachelor i tradisjonelt håndverk

21:40 Bygningsarv

Vertical Forest

Vertical Forest er en modell for en bærekraftig boligbygning, i form av vertikal fortetting av naturen i byen og et betydelig bidrag til det biologiske mangfoldet, uten at dette kommer i konflikt med andre funksjoner i byen. Det første eksempel på Vertical Forest består av to boligtårnen på 110 og 76 m høyde, som bygges i sentrum av Milano. Byggene vil romme 900 trær (som hver måler 3, 6 eller 9 meter) og over 2000 planter.

Et bredt spekter av busker og blomsterplanter som er fordelt i forhold til fasadens forhold til mot solen. Skulle dette vært plantet på bakken ville det lagt beslag på syv mål. Om boligene skulle vært realisert i form av fortetting, ville dette tilsvare et område med eneboliger på nesten 75.000 m2. Vegetasjonen i Vertical Forest bidrar til et mikroklima, som opprettholder luftfuktighet, absorberer CO2 og støvpartikler og produserer oksygen.

Stefano Boeri Architetti

Vertical Forest

20:43 Bærekraftig arkitektur , Miljøtiltak

Energiskiftet gir millioner av grønne jobber

Fornybar energi skaper millioner av arbeidsplasser, også utenfor egen sektor. Antallet grønne arbeidsplasser vil tredobles innen 2030. Det viser en fersk rapport fra Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA). I rapporten anslås det at 5,7 millioner mennesker verden over var direkte og indirekte ansatt i fornybar energi-sektoren i 2012. Med nok investeringer og kapasitetsøkninger vil dette tallet øke til 16,7 millioner arbeidsplasser i 2030.

– Næringsstrukturene endrer seg hele tida, og behovet for fornybar energi øker stadig, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse i WWF-Norge, til Dagsavisen.

Jobbene kommer både innen kraftproduksjon, byggsektoren, transport og industri. I 2030 vil de aller fleste vil være i bioenergi – med 9,7 millioner jobber. Vindenergi, solenergi og soloppvarming vil hver føre til rundt to millioner nye jobber.

Energiskiftet gir millioner av grønne jobber

20:07 Energiproduksjon , Fremtidsscenarier

Vant med energiløsning for fremtidens skolebygg

Illustrasjonsbilde: Ungt entrepenørskap

Nær 3 500 elever fra videregående skoler over hele landet har i løpet av høsten deltatt på lokale gründercamper, hvor de har løst ulike oppdrag knyttet til energi og klima som tema. Elever fra Kongshavn videregående skole i Oslo er nå kåret til vinnere av energikonkurransen Energi for framtiden.

I den avsluttende runden fikk elevene 24 timer på å komme opp med løsninger for nye Heimdal skole. Byggingen skal starte i 2017 og Enova ønsker at skolebygget skal være et nasjonalt signalbygg som setter standard for hvordan skolebygg skal utformes i resten av landet de neste ti årene.

Vant med energiløsning for fremtidens skolebygg

08:55 Miljøtiltak

Utfordrer oljeselskapene med nytt biodrivstoff

Forskere ved Masdar Institute i Abu Dhabi  har oppnådd «det største gjennombruddet for biodrivstoff noensinne», sier Boiengs direktør for bærekraft Darrin L. Morgan i et intervju.

Boeing og partnerne har de siste fire årene sponset forskning på alternative drivstoff. Ifølge Boeing-direktøren er de i ferd med «å utvikle en bærekraftig løsning som ikke krever noen dyrkbar jord og som vil erstatte en veldig stor del av oljen som i dag brukes i transport.»

Forskerne ved Masdar Institute har studert plantekategorien «halofytter», som lever på saltvann. Halofyttene inneholder mye sukker, og samtidig inneholder lite lignin som må brytes ned for å produsere biodrivstoff. Det gjør det mulig å produsere hydrokarboner ved relativt lave temperaturer.

Biodrivstoff fra saltplanter. Klikk for større versjon (grafikk: Masdar Institute)

Utfordrer oljeselskapene med nytt biodrivstoff

00:36 Energiproduksjon