28 mars 2014

Teslas såkalte «superladere» har fått andre bilprodusenter til å sette spørsmålstegn ved at det kun er Teslas egne biler som kan lades ved disse.



- Fremtiden for en elektrisk infrastruktur ligger i standardisering. Som med bensinstasjoner trenger vi et ladesystem for alle produsenter, ikke minst fordi det reduserer kostnadene for infrastrukturen, men også fordi det er mer praktisk for kundene, sier Thomas Weber, som er utviklingssjef i Daimler til den tyske bransjeavisen Automobilwoche.

Ifølge Automobilewoche sier også Volkmar Denner, som er sjef i Bosch, at det ikke gir noen økonomisk mening at hver bilprodusent skal ha sitt eget ladesystem, og at teknologien for en felles europeisk ladestruktur finnes, men at den bare må implementeres.

Tesla kritiseres for superladere

Mandag skrev Dagsavisen at 200.000 elbiler på norske veier i 2020 ikke vil være nok til å nå målet om reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Heller ikke stadig mindre forurensende fossilbiler, vil føre til de nødvendige utslippskuttene. Biltrafikken må derfor reduseres. Dvs, det vanskeligere og mindre attraktivt å eie og bruke bensin– eller dieselbil.

– Vi vil at folk skal ha frihet til å bruke bil, men i Oslo og de andre store byene er det ikke liv laga for sterkt forurensende biler i framtida. Vi må nå sette en klar grense, akkurat som ved innføringen av røykeloven, for hvor lenge vi skal kunne kjøre inn i Oslo med slike biler. Ved å gjøre det vil både bilistene og bilfabrikantene få mulighet til å omstille seg, slik at vi får en overgang til biler som ikke forurensern, sier nestleder Grete Haugdal og leder for Oslo Ap, Jan Bøhler.

– I forslaget vårt skriver vi senest innen 2035, men det må betraktes som et symbolsk årstall. Vi er ikke firkantet på det. Det kan hende at noen synes det er for lenge til eller omvendt, svarer Bøhler og Haugdal.

Vil forby bensin- og dieselbiler i Oslo

26 mars 2014

Da Renault lanserte elbilen Zoe var Europa-sjefen tilstede og kastet glans over introduksjonen av merkets viktigste modell for det norske markedet. Zoe  får 21 mils rekkevidde, startpris under 200.000 kroner og markedets raskeste lading.

Bilen har imidlertid et handicap fordi den avanserte innebygde laderen er beregnet for en annen typestrømnett enn det vi har i Norge. Det betyr i praksis at du ikke kan lade bilen fra et hvilket som helst strømuttak. Dette er løst dette med å levere bilen med en egen vegglader som monteres hjemme hos kunden.



Renault Zoe

Færre kjører bil. Flere bruker kollektivtransport. Og flere forflytter seg til fots. Det er markante endringer å spore i reisevanene hos folk som bor i Bergen, viser Reisevaneundersøkelse for Bergenområdet 2013.

– Det er første gang ser vi en endring av betydning i positiv retning i reisemiddelbruk, forteller senioringeniør Erik Johannessen i Statens vegvesen, som har ledet arbeidet med undersøkelsen.

– Det er et politisk mål at biltrafikken reduseres, for første gang i denne undersøkelsen ser vi at biltrafikken er på vei ned. Bybanen ser ut til å løse store deler av transportbehovet i Bergen sentrum, at kollektivandelen i Bybane-bydelene går opp fra 19 til 28 % er imponerende, sier fylkesordfører Tom-Christer Nilsen.

De myke trafikantene blir samlet sett flere, men økningen skjer gjennom flere turer til fots. Samtidig har sykkelbruken gått litt ned sammenlignet med 2008.

Bergensernes reisevaner i endring

25 mars 2014

Den japanske arkitekten Shigeru Ban får den prestisjefylte Pritzker-prisen. Juryen beskriver Bans arkitektur som elegant og nyskapende prosjekter. Han er kanskje best kjent for banebrytende bruk av papp i nødhjelpsprosjekter, noe han også har benyttet i for eksempel pappkatedralen i New Zealand. et annet kjent byggverk er Centre Pompidou Metz i Frankrike.

Ban har særlig blitt kjent for sine enkle og resirkulerbare bygninger for katastrofeofre. Disse prosjektene gjør han sammen med lokale innbyggere, frivillige og studenter.

Shigeru Ban tildelt Pritzker-prisen for 2014

På tomta til den gamle Postterminalen planlegges det riving og helt ny bebyggelse. Sentralt blir et iøynefallende næringsbygg, nesten på høyde med Postgirotårnene.

Postterminalbygget – det lave bygget ved foten av Postgirobygget – rives og erstattes med ny bebyggelse med høy utnyttelse. Det er skissert en sammenhengende bygningsmasse på tomta med et høyhus mot øst. Der er bebyggelsen trukket tilbake fra eiendomsgrensen for å muliggjøre en fremtidig grøntkorridor langs Akerselva.

Planlegger høyhus ved Oslo S

Smog i Shanghai. Foto: BriYYZ
Ifølge WHO kunne hvert åttende dødsfall i 2012 knyttes til luftforurensning. Medisinsk forskning har påvist klarere sammenhenger mellom forurensning og sykdommer. Forurensning fører blant annet til hjertesykdom, slag, lungesykdom og lungekreft. Dette betyr at mer en syv millioner dødsfall kan knyttes til luftforurensning.

Verst er det i land som Kina, India, Indonesia, Sør-Korea og Filippinene. I Asia er 5,9 millioner direkte knyttet til luftforurensning.

Utendørs luftforurensning, forårsaket av alt fra dieseleksos til kullkraftverk koster årlig 3,7 millioner mennesker livet, ifølge WHO. Organisasjonen etterlyser sterkere tiltak både fra bilprodusentener og fra myndigheter, som kan gjøre mer for å regulere og redusere biltrafikken.

Enda verre er luftforurensning innendørs, først og fremst forårsaket av dårlig brensel brukt til oppvarming og matlaging. 2,9 milliarder mennesker i fattige land er i dag avhengige av å bruke åpen ild til matlaging og oppvarming, noe som ifølge WHO gjør husene til rene forbrenningskamre. Enkle tiltak kan redusere risikoen, blant annet bedre ventilasjon og mer rentbrennende ovner.

Kilde: Aftenposten

Luftforurensning er verdens største helseproblem



Eirik Evjen fra Oslo har laget en stillbildefilm med miniatyreffekt som har blitt populær, også utenfor hovedstaden. Evjen brukte totalt 10 dager på prosjektet.

- Det som tok mest tid var å komme seg opp på hustak og høyder. Men jeg har drevet en del med arkitekturfoto tidligere, og har derfor en del kontakter som hjalp meg å komme opp på flere av stedene i sentrum. Det jeg imidlertid brukte mest tid på, var å få tillatelse til å fotografere fra flytårnet på Gardermoen, forteller han til Osloby.

Til sammen ble det tatt 76.940 bilder til prosjektet.

Kilde: osloby via Digital fotografering

Spesielt blikk på Oslo

23 mars 2014

Solenergidagen arrangeres årlig, og dette har blitt en viktig møteplass for de som arbeider med eller er interesserte i solenergi og fornybar energi. Programmet inkluderer oppdaterte innlegg fra forskere, organisasjoner, det offentlige, næringsliv og sluttbrukere innen både solvarme- og solstrøm.

I år arrangeres Solenergidagen 2014 den 9.mai på Thon Hotel Opera i Oslo.

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft vil åpne Solenergidagen, og blant foredragsholderne er Omsorgsbygg, Skanska, Austrian solar thermal association, SINTEF Byggforsk, NorDan, Henning Larsen Architects, IFE og Multiconsult. Årets solstråle vil deles ut, og det blir paneldebatt med Umoe, Enova, Statsbygg og Venstre, med Zero som ordstyrer.Solenergidagen 2014

Solenergidagen 2014

Foto: Anne Worner
Neste uke presenterer FNs klimapanel (IPCC) en ny rapport om konsekvensene av klimaendringene. Ifølge lekkede utkast vil det komme skarpere advarsler om hva som kan skje med den globale matproduksjonen. Én gruppe forskere konkluderte i fjor at verdens jordbruksproduksjon kommer til å være 11 prosent lavere i 2050, sammenlignet med hva den ville vært uten klimaendringer. Samtidig vil jordas befolkning og etterspørselen etter mat øke kraftig.

Tidligere har man ikke vært så bekymret for klimaendringene i landbruket. Dette forsi planter vokser raskere når CO2-innholdet i luften øker. Det er imidlertid høyst usikkert om effekten er sterk nok til å kompensere for hyppigere og lengre tørkeperioder. Klimamodellene tyder på at tørkeperiodene og hetebølgene vil forverre seg de neste tiårene. I så fall vil også utfordringene i jordbruket bli større.

Matproduksjonen rammes som en konsekvens av klimaendringer

Forstillingen er noe av det som gjør denne sykkelen.
Danske Butchers & Bicycles viser en moderne, linjelekker lastesykkel med tre hjul som legger seg godt over i svingene. Det gjør det mulig å holde en fart som vanlige kassesykler kan se langt etter.

Sykkelen blir ikke akkurat rimelig. Den strømløse modellen Mk I vil koste 24 995 danske kroner med trinnløst navgir fra NuVinci: Storebroren Mk1-E koster deg 36 995 danske kroner med en midtmontert MPF-motor på 250 W og det samme navgiret. Sykkelen er bygget slik at du kan kjøpe versjonen uten elmotor, og enkelt ettermontere senere. Kalesje, seterygg med belter og reimdrift fra Gates Carbon Drive er ekstrautstyr.



– Denne sykkelen er et objekt som skal erstatte en bil, og den blir en sentral del av familiens fremtid for de som kjøper. Derfor stiller vi ikke bare strenge krav til selve produktet, men også rammen rundt investeringen. Du vil ikke finne disse syklene hvor som helst, og vi leter nå aktivt etter forhandlere som deler vårt syn på kvalitet, forteller Jakob Munk i Butchers & Bicycles.

Fartsglad transportsykkel

22 mars 2014

Jeg mener det er viktig med debatt, åpenhet og en involverende prosess når vi skal utforme en del av vår hovedstad, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han ønsket velkommen til møte om nytt regjeringskvartal 18. mars 2014.

Sanner sa blant annet følgende:

Nytt regjeringskvartal

Ifølge en nasjonal undersøkelse gjort av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), bruker tudenter ved Bergen arkitektskole (BAS) 30 timer på organisert læring og 15 timer på ikke-organisert studieinnsats i løpet av en uke.

Slett ikke alle studenter er like flittige. Tall fra undersøkelsen viser at norske studenter i snitt bruker 27 timer i uken på studiene. Det er også store variasjoner i tidsbruken mellom ulike studier – og studiesteder.

Arkitektstudentene flittigst

19 mars 2014

Reklametårn fra tidligere tider. Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Oslo bystyre har slakket av på reglene for hvor lysreklame er tillatt. Når nye avtaler skal inngås ligger det an til reklame i boligstrøk, samt nær parker, kirkegårder og barnehager. Reklamen er plassert på bysykkelstativ og leskur. Oslo kan dermed få dobbelt så mange bysykler, men prisen er rundt 900 nye lysende reklameskilt over hele byen.

- Vi får en massiv reklameøkning i Oslo, og et betydelig antall skilt i boligstrøk, der det til nå har vært forbudt. Å sette lysreklame inn der folk bor og skal sove er en forurensningskilde, sier Håkon Wium Lie i aksjonsgruppen Stans.no. Gruppen arbeider mot reklame i byrommet, og er særlig skeptisk til lysreklame i boligstrøk.

Flere bysykler i bytte mot dobling av lysreklame

18 mars 2014

Foto: Anne Kjersti Bentsen
Må det en bibliotekblogg til for å vekke en nødvendig arkitekturdebatt til live?

Arkitektnytts første nummer på nyåret har bibliotek som tema. Det er sjølsagt historisk. Men etter at tidsskriftet (nettutgaven) for to år siden på en balansert måte formidla debatten om det nye biblioteket i Vennesla, er det en skuffelse at det første og eneste temanummeret om bibliotek og arkitektur ikke følger opp med en større debatt om estetikk versus funksjonalitet. Hvis Vennesla nå blir stående som et ikon i det nasjonale og internasjonale arkitektmiljøet, kan vi få et tilbakeslag, sett fra bibliotekar- og brukerståsted. (Dette må ikke tolkes som kritikk mot bibliotekarene i Vennesla, som helt sikkert gjør en kjempejobb i de nye – og pene – lokalene).

På bibliotekhold har fleksibilitet blitt et ledende prinsipp gjennom de siste par tiåra. Mediebildet og menneskenes mønstre for interaksjon er i stadig forandring og biblioteklokalene må kunne tilpasse seg dette. Mange arkitekter har skjønt dette, i alle fall et stykke på vei, men slett ikke alle. Ingen har forsøkt å reise noen større offentlig debatt om det heller, heller ikke instanser på bibliotekhold.


Og for praktisk talt hvert nytt bibliotek vi besøker hører vi fra bibliotekarene at dialogen med arkitektene har vært for dårlig.
/../
Og på lederplass i Arkitektnytt rår idyllen og sjøltilfredsheten. Her likestilles “Nye Deichmans” fleksibilitet og dynamikk med Vennesla-bibliotekets skulpturelle tvang.


Les hele posten på seogsaa.wordpress.com

Arkitektunnvikelse

17 mars 2014

WAN Awards celes ut av nettavisen World Architecture News. Prisen deles ut i en kategorier, og «Wood in architecture»-prisen gikk til Pir II for Norsk Institutt for Naturforsknings nye hovedkvarter i Trondheim.


Ansvarlige arkitekter var Ogmund Sørli og Mette Melandsø.

Eder Biesel Arkitekter stakk av med seieren i kategorien «Color in architecture» for sitt bygg på Fisketorget i Bergen.


Prosjektet fikk ros av juryen for karakteristisk bruk av materialet og farge som gjør at bygningen integreres sømløst i det historiske sentrum av Bergen, og for å ha skapt en urban plass der folk møtes. Ikke for å være kjip, men "sømløst" er vel neppe betegnelsen de fleste bergensere vil bruke om bygget. Det er et fint bygg på mange måter, men ærlig talt: det bryter mer med omgivelsene enn det kan sies å være integrert.

Via Arkitektnytt.no

WAN Award til to norske kontorer

Eierne av Oslo Plaza vil bygge enda flere etasjer på toppen av Oslos høyeste bygning. Eierne av Postens gamle brevsenter vil bygge et 100 meter høyt tårn. Oslo bør få en skikkelig skyline mener tilhengerne.

Foto: Simen Schikulski


12.500 nye arbeidsplasser i Bjørvika sparer Oslo for 110.000 kilometer bilkjøring hver eneste dag i forhold til om arbeidsplassene skulle vært spredt utover byen, ifølge Transportøkonomisk Institutt.

For Oslo finnes det en generell regel som sier at ingen hus skal være høyere enn 42 meter, men i Bjørvika og ved Oslo S gjelder ikke høydebegrensningen.

Debatt om høyhus i Oslo

Kartet viser hvordan trafikktettheten kan reduseres dersom man klarer å spre trafikken ut over døgnet. Kilde: Jernbaneverket.
Forskere ved SINTEF mener veiprising kan være gjennomførbart for jernbane. Togene kan spres bedre over hele døgnet gjennom å avgiftsbelegge de mest populære tidspunktene. Dette vil også øke utnyttelsen av spor, terminaler og tog- samt skape bedre punktlighet. Alt uten at man trenger å investere ytterligere i infrastruktur. Pengene som Jernbaneverket tar inn i avgifter, kan så brukes til enten å subsidiere strekninger som er for dårlig utnyttet, eller til å bygge ut nye spor der det virkelig trenges.

Innenfor tradisjonell veiprising er det mulig å endre på avgiftene etter hvert som etterspørselen øker eller synker. Dette er verre på jernbane. Her må man forsøke å forutse hva de ulike togselskapene vil gjøre ut fra ulike avgifts-/subsidienivåer før togselskapene selv lager sine halvårlige planer. Det er dette kompliserte beslut­ningsproblemet som forskerne nå vil løse med en avansert matematisk modell som tar hensyn til om det er godstog eller persontog som kjører de ulike strekningene, til hvilke tider det kjøres, og hvordan de tilpasser seg avgiftsregimet.

Veiprising for jernbane

12 mars 2014

90.000 biler passerer Nygårdstangen hver eneste dag, men 2/3 av bilene skal ikke til Bergen sentrum. et forslag går ut på at trafikken skal fjernes, krysset jevnes med jorden og erstattes av boliger, arbeidsplasser og parkområder. På den måten vil Nygårdstangen kunne bli en levende sentrumsbydel, mener Sweco. For 30 år siden var det Swecos forgjenger Bjarne Instanes AS som prosjekterte viadukten og krysset. Firmaet var stolt av prosjektet på 80-tallet, men mener det er på tide å rive alt nå.




Vil løse trafikkaoset i Bergen

Forrige uke fikk Oslos byutviklingsbyråd overlevert Prinsipp- og strategiplan for Havnepromenaden - et samarbeidsprosjekt mellom seks kommunale etater. Prosjektet skal sørge for at Oslo får en sammenhengende havnpromenade fra Frognerstranda i vest til Alnas utløp ved Sydhavna i øst. Hele promenaden skal stå ferdig i 2030, men allerede neste høst skal det gjøres klar midlertidige strekninger.



Tre arkitektgrupper har jobbet med ideer til promenaden. Forslaget til White arkitekter og Rodeo arkitekter vant. Promenaden skal en ha en gjennomgående design, mens områdene skal ha ulik tema og karakter. Det kan også bli aktuelt at museer, biblioteket og andre kulturinstitusjoner trekker sine aktiviteter ut på promenaden. Promenaden skal ha et variert tilbud hele året.

Vil bygge havnepromenade i Oslo

11 mars 2014

I 2010 startet tre studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo det de trodde skulle være en lokal konkurranse ved AHO. Hans Martin Halleraker, Peter Brand og Magnus Asker Pettersen savnet engasjement blant studentene og ville lage en konkurranse som tvinger deltakerne til å reflektere over sin rolle som arkitekter og samfunnsborgere. Fire år senere er 120 Hours blitt verdens største i sin sjanger, med deltakere fra hele verden.

Årets oppgave utfordret studentene til å komme med nye tanker om hva man forbinder med bærekraft innen arkitektur og samtidig skape en opplevelse for publikum:

Rom for ro på Øya

BOBs nye høyhus Treet vil ligge i sjøfront like syd for Puddefjordsbroen, og vil bestå av 62 to- og treroms leiligheter. Det er nå gjort vedtak om å starte med grunnarbeid neste måned, og montasje av byggmoduler vil starte opp til høsten og prosjektet planlegges ferdigstilt høsten 2015.

I Bergens Tidende kan du se en god grafisk fremstilling av oppføringen av Treet og Byggmesterens tidligere artikkel om Treet.


Verdens høyeste trehus bygges i Bergen

07 mars 2014

NRK Design står bak fasadeprojeksjonen hvor laser-skanning, kraftige projektorer og avansert 3D-programvare brukes til å visualisere historie på en bygningsfasade. Med Eidsvollsbygningen som lerret, utfoldet de et historisk sveip fra 1814 til i dag på 4 minutter.

Denne bakomfilmen viser arbeidet bak showet, og gir deg samtidig en liten innføring i de tolv trinnene som skal til for å lage et tilsvarende show:



Rune Røsting i NRK Design forteller at de var nødt til å rekonstruere Eidsvollsbygningen ned til hver minste detalj i 3D for at fasadeprojeksjonen skulle fungere. Det resulterte i laserskanningsdata på vel over 30 GB, noe som var ganske utfordrende å håndtere.

Du kan se projeksjonen i sin helhet her:



Kilde: NRKbeta via Dimag.no

Slik lager NRK ny fasade på Eidsvollsbygningen

04 mars 2014

Nedenfor Riksantikvarens rapport der det anbefales bevaring av den gamle regjeringsbygningen (G-blokka), Møllergata 19 (M19), Høyblokka, Y-blokka og Regjeringsparken.

Riksantikvaren har med denne utredningen redegjort for verneverdier og muligheter for ny bruk i henhold til mandatet gitt av Miljøverndepartementet. Riksantikvaren har vurdert skadesituasjonen og fastslår at verneverdiene ikke er svekket. I tråd med mandatet fra Miljøverndepartementet konsentrerer Riksantikvaren seg særlig om Høyblokka og Y-blokka samt Regjeringsparken. Vi fastslår at den gamle regjeringsbygningen og Møllergata 19 har nasjonal verdi. For disse bygningene er det enighet om bevaring.

Riksantikvaren fastslår at Høyblokka og Y-blokka har høy nasjonal verdi. Dette med bakgrunn i kulturhistorisk, arkitektonisk og kunstnerisk verdi, samt betydningen disse bygningene har hatt for utviklingen av det moderne Norge. Riksantikvaren mener at de kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdiene til bygningene ikke er svekket etter terrorangrepet 22. juli 2011. Særlig har Høyblokka fått økt symbolsk betydning og verdi ved at den ble stående etter bombeangrepet.

Riksantikvaren fremholder at vår vernevurdering må tillegges vesentlig vekt ved beslutningen om regjeringskvartalets fremtid.

Høyblokka og Y-blokka er godt egnet til sikre, oppgraderte, representative, moderne og funksjonelle kontorlokaler. Det er etter vår vurdering fullt mulig å kombinere bevaring og rehabilitering av bygningene til fortsatt bruk, også med utgangspunkt i konseptvalgsutredningens (KVU) absolutte krav til sikkerhet, slik at de kan inngå i et nytt regjeringskvartal. Bygningene kan oppgraderes til en energieffektivitet tilsvarende passivhusnivå (energimerke B).

Beregninger av klimagassutslippene i KVUen viser at med den energieffektiviteten som Riksantikvaren har påvist kan oppnås, vil bevaring være det beste alternativet. Dette vil også medføre minst ressursbruk og minst avfall.

Det er knyttet stor tvil til kostnadsberegningene for nybygg versus bevaring i konseptvalgsutredningen, og Riksantikvarens utredning viser for eksempel at kostnadene ved demontering av kunsten vil være vesentlig høyere enn konseptvalgutredningen anslår. Det er sannsynlig at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg å bevare Høyblokka og Y-blokka fremfor å rive og bygge nytt.

KVUen fremholder at konklusjonene er tatt på usikkert grunnlag. Riksantikvaren fremholder at grunnlaget er så usikkert at det ikke kan legges vekt på utvalgets samfunnsøkonomiske konklusjoner.

Riksantikvaren anbefaler at de samfunnsøkonomiske beregningene gjøres på nytt. 





Regjeringskvartalet – Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk (2013)

02 mars 2014

Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg gikk til topps i den internasjonale konkurransen om minnesmerker på Sørbråten og i Regjeringskvartalet.

– Dahlbergs idé tar utgangspunkt i stedet på Sørbråten hvor han foreslår et sår eller et kutt i selve naturen. Det gjenskaper den fysiske opplevelsen av noe som tas vekk, og reflekterer, på en konkret og brutal måte, tapet av de som døde på Utøya, opplyser en pressemelding fra KORO .

Materialer fra kuttet, skal etter planen brukes til det permanente minnesmerket ved regjeringsbygningen.

Jeg vil tro dette forslaget har vært manges favoritt. Sterkt konseptuelt, samtidig som det innebærer en symbolikk som alle vil kunne ta inn over seg.


Minnesmerke etter 22. juli

01 mars 2014

Høyblokka kan tilfredsstille kravene til konstruksjonssikkerhet i byggteknisk forskrift med relativt enkle forsterkninger. Dette går frem av en rapport (se også nederst i denne artikkelen) Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottok fra Statsbygg. Departementet ga 20. januar i år Statsbygg i oppdrag å vurdere Høyblokkas konstruksjonssikkerhet opp mot kravene i byggteknisk forskrift.

Høyblokka. Foto: Teigens Fotoatelier/Dextra Photo
I oversendelsesbrevet fra Statsbygg går det frem at Høyblokka er en robust konstruksjon. Etasjeskillene i Høyblokka er dimensjonert for større vekt enn det forskriften krever.

Bæresystemet som søyler og dekke er solid, mens bjelker må forsterkes for å tilfredsstille forskriftens krav. Vurderingen tar høyde for fasadesikringstiltak som vil gjøre bygget betydelig tyngre.

Høyblokka kan tilfredsstiller byggtekniske krav

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism