30 april 2014

Foto: Danilo Prudêncio Silva.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet gjennomgått og sammenstilt forskning om økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. VKM har sammenlignet de to produksjonsformene og vurdert hva forskjellene har å si for plantehelse, dyrs helse og velferd og for menneskers helse.

Det finnes få vitenskapelige studier som sammenligner helsebetydningen av å spise økologisk og konvensjonell mat. Bortsett fra overvåking av rester av plantevernmidler i mat, tas det ikke prøver systematisk for å kartlegge innhold av næringsstoffer og fremmedstoffer i økologisk og konvensjonell mat i Norge.

De fleste studier konkluderer med at det er større avlingstap på grunn av plantesykdommer, skadedyr og ugras i økologisk enn i konvensjonell produksjon. VKM mener at den mest sannsynlige forklaringen er at bekjempelsesmetodene som økologiske dyrkere kan bruke er mindre effektive enn de som brukes i konvensjonell dyrking.

Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon

18:21

26 april 2014

For rundt åtte hundre dollar, dvs knappe fem tusen kroner, kan du gjøre en eksisterende sykkel om til en elsykkel. Et alternativ er FlyKly:



Et annet alternativt The Copenhagen Wheel fra Superpedestrian:



Foreløpig er jo prisen ganske høy, skjønt billig sammenlignet med elsyklene som nå er på markedet. Regn med at dette blir enda rimeligere i tiden som kommer.

Elektrifiser sykkelen din

23:08

23 april 2014

Oslo har som mål å få andelen som reiser sykkel opp fra dagens 8 prosent, til 12 prosent innen utgangen av 2014. Når kommer blant annet såkalte stoppstøtter - et stativ der syklisten kan sette foten sin mens hun venter på grønt lys. Til høsten kommer slike i fem utvalgte kryss i Oslo.

Stoppstøtter er allerede i bruk i København.
FOTO: Margit Vinjerui Christenson, Cowi
Ved fem veikryss skal kommunen male røde bokser der syklistene kan kjøre inn foran bilene mens de venter på grønt lys. Sykkelbokser skal gjøre syklistene mer synlige og gi dem større plass i krysset.

Vil legge bedre til rette for syklister

00:22 , ,

16 april 2014

Ladbare hybridbiler har vært på markedet noen år, og tilbyr elektrisk drift i flere mil før du må koble over på bensindrift. Modellene som er på markedet i dag har rekkevidde fra 2,5 mil til 8 mil på ren elektrisk drift. De lades både med det vanlige strømnettet og kabel, og mens bilen kjører.
Vi er nok flere som tviler på at det er Fisker Atlantic (lillebroren til Karma) som er målet for en eventuell lettelse i avgiftene - men, dette er også en plug-in hybrid. Det spørs imidlertid om Fisker klarer å realisere dette konseptet.
I dag er imidlertid de ladbare hybridbilene dyre fordi de er utstyrt med to drivsystemer, elektrisk og bensin. Med det øker vekta, og avgiftene. NAF og Elbilforeningen ønsker derfor å ned avgifsnivået på hybridbilene, som både er mer miljøvennlige, og tilfredsstiller nordmenns ønske om lengre rekkevidde.

NAF forslår at momsen på ladbare hybrider halveres, at regjeringen reduserer firmabilbeskatningen på denne typen hybrider, og at avgiftene vinkles mer mot Co2-utslipp enn i dag.

Den rødgrønne regjeringen gikk med på å senke vektavgiften for ladbare hybrider i fjor. Nå skal samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skal se på de nye forslagene.

- Hybridbiler blir ofte glemt i debatten. Det handler mye om ren elektriske biler. Skatteforholdene i dag er ganske gode for hybridbiler, og det skal lønne seg å kjøre miljøvennlige biler. Men, om det betyr at det må være rene elbiler eller om det også kan gjelde ladbare hybridbiler, det gjenstår det å konkludere på, sier Solvik-Olsen.

Kilde: NRK

Vil ha avgiftskutt for hybridbiler

17:46

15 april 2014





Bergen International Airport Flesland T3 - Nordic

Bergen International Airport Flesland T3

22:43
Kilde: solarwirtschaft.de
Det mangler ikke på utfordringer på klimaområdet, men samtidig viser det seg at det nytter å satse på tiltak for alternativ energiproduksjon: Tyskland har en offensiv satsing på energi fra sol og vind for å redusere bruken av kull og annen fossil energi. Satsingen har ført til 377 000 nye grønne jobber, og det er solceller på mer enn 1,3 millioner hustak.

Tyskland viser politisk vilje til å satse, de prioriterer fornybar energi i kraftnettverket og de subsidierer oppbyggingen av fornybar energi. De bidrar til at teknologien, særlig for vindkraft og solkraft, blir både billigere og bedre. Fra å være et kullkraftland kunne Tyskland vise til at 60 prosent av elektrisiteten ble produsert fra sol og vind 3. oktober i år.

Selv ikke Tyskland er i mål, men det går i riktig retning fordi det er politisk vilje til det. Satsingen har også stor folkelig støtte.

Kilde: Aftenposten

Også gode klimanyheter

20:13
De tre siste delrapportene fra FNs klimapanel kan oppsummeres slik:

Rapporten fra arbeidsgruppe 1: klimaendringene vi ser skyldes menneskeskapte utslipp. Dette vil gi klimaendringer i flere hundre år, selv om vi i dag stanser alle nye uslipp.

Arbeidsgruppe 2 forteller oss at vi må forberede oss på store klimaendringer de neste 10, 20 og 30 årene. Store summer må brukes på tilpasning til endringer som kommer uansett. Foreløpig er faren for klimarelaterte ekstremhendelser som hetebølger og ekstrem nedbør moderat. Men blir det 1 grad varmere enn i dag, blir risikoen høy på alle kontinenter. En av konsekvensene er at veksten i matproduksjonen vil avta.
Arbeidsgruppe 3 slår fast at utslippene nå øker mer hvert år og de er mer enn fordoblet siden 1970. Den største økningen har skjedd etter år 2000, og skyldes en kombinasjon av befolkningsvekst og økonomisk vekst. Veksten i utslippene overgår effekten av både finanskrisen og positive klimatiltak, som fornybar energi og energieffektivisering.

Utslippene må kuttes med mellom 40 og 70 prosent innen 2050 for å nå målet om maksimalt 2 grader dette århundret. Det må fjernes CO2 fra atmosfæren, noe som kan oppnås ved å fange CO2 fra naturlige CO2-kilder, som forbrenning av trær og alger.

Kilde: Aftenposten

Klimapanelets rapporter, svært kort oppsummert

20:00
Google har kjøpt droneprodusenten Titan Aerospace for å bruke disse som plattform får trådløst internett. Titan Aerospace har spesialisert seg på enorme droner som drives med solceller, og som dermed kan holde seg i luften i svært lang tid.


Målet er å tilby nett-tilkobling så billig som overhodet mulig, særlig i områder hvor vanlig teleinfrastruktur er begrenset. Lykkes de, kan konsekvensene bli store, også for den utviklede og nett-tilkoblede delen av verden, siden telekommunikasjon kan være en flaskehals for de virkelig store aktørene. I motsetning til teleselskapene, har de ingen eksisterende forretninger knyttet til infrasrtukturde. De har riktignok investert store summer i fysisk infrastruktur, men dette er ikke knyttet til sisteleddet, ut til brukerne. Med billig nett via droner kan dette vise seg å bli en konkurranse om å levere nett, helt til den enkelte sluttbruker.

Google kjøper dronefirma

19:18

14 april 2014

En av de få tingene alle kanskje kan enes om:
Oljesand er ikke bra. Foto: BeforeItStarts
Utslippene må kuttes med 40–70 prosent fra 2010 til 2050 og ned mot null mot slutten av århundret, ifølge FNs klimapanel. Kanskje blir det også nødvendig å trekke CO2 ut av atmosfæren. Det kreves en mer ambisiøs klimapolitikk, men for miljøorganisasjonene er likevel noen av punktene i rapporten litt tunge å svelge. Ifølge panelet er det nemlig sterk dokumentasjon for at CO2-utslipp fra energiproduksjon kan bli «vesentlig redusert» ved at kullkraftverk byttes ut med effektive gasskraftverk.

Dette setter blant annet debatten omkring elektrifisering av sokkelen i et litt merkelig lys. en får i det minste håpe at strømmen ikke kommer fra kullkraft. Overgang fra kull til gass ved energiproduksjon gir nemlig en halvering av CO2-utslippene, og kan ifølge klimaforskerne være «en bro» over til lavere utslipp. Uten renseteknologi kan gassbruken først økes i en periode, men den må deretter reduseres slik at den i 2050 er lavere enn i dag. Deretter må bruk av gass kuttes ytterligere i andre halvdel av dette århundret. Dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 blir lønnsom å bruke, kan gassen kunne spille en rolle i flere år fremover.

Men hva med oljen? Konvensjonell olje – som den Norge utvinner på sokkelen – vil relativt sett styrke sin posisjon mot såkalt ukonvensjonell olje – som for eksempel den kanadiske oljesanden Statoil er involvert i.

Kilde: DN.no

Gass for bedre klima

21:05 ,
- Bransjen selv og ledende aktører gir inntrykk av at de ikke har vært klar over hvem de har samarbeidet nært med. Dette sier de til tross for at samarbeidet har foregått over tid på store prosjekter. Sett i lys av at tidligere kommunalminister Erna Solberg allerede i 2004 varslet strengere straffer for bruk av svart arbeid, synes dette i beste fall å være naivt, sier politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen.

- Politiet har gjennom systematisk etterforskning avdekket at det i Oslo-området har vokst frem en uheldig kultur i tilknytning til en særlig del av byggebransjen og hvor enkelte kriminelle miljøer synes å ha fått en dominerende kontroll innenfor markedet, sier politiadvokaten.

- Byggebransjen er i beste fall naiv

19:57
Ved å optimalisere og kombinere kjent teknologi på nye måter, kan et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet
på Kjørbo i Sandvika produsere mer energi enn det bruker. Det er første gang et bygg er rehabilitert på en slik måte, og metoden kan enkelt overføres til andre kontorbygg.


Rundt 80 prosent av byggene som brukes i dag, kan fortsatt være i bruk om 40 år. For å redusere det enorme energiforbruket i bygg er det derfor avgjørende å gjøre noe med eksisterende bygninger. Totalt årlig energiforbruk for kontorbygg i Norge er 5 – 6 TWh. Dersom alle kontorbygg ble rehabilitert slik at de produserer mer energi enn de bruker, ville det frigi energi tilsvarende forbruket til rundt 300 000 eneboliger.


På Kjørbo i Sandvika ligger det an til at de to byggene kan produsere over 200 000 kWh årlig ved hjelp av solceller. Denne strømmen kan leveres til tekniske anlegg i byggene og også i perioder til strømnettet. Nøkkelen til å komme positivt ut ligger i integrasjonen av energieffektive tekniske løsninger og helhetlig arkitektur. Byggenes totale behov for energi til varme, kjøling, ventilasjon og belysning ligger an til å bli på rundt 100 000 kWh, eksklusiv brukerutstyr. I totalregnestykket inngår også energi brukt til produksjon av materialer i bygget, slik at totalt sett blir det et lite energioverskudd.

Powerhouse Kjørbo

19:33

13 april 2014

Politiske løfter om å begrense oppvarmingen gjennom utslippsreduksjoner står i sterk kontrast til den utviklingen i utslipp vi ser i dag. For første gang siden tidlig på 1970-tallet vokser nå utslippene raskere enn befolkningen.
Er olje og gass for lønnsomt til at vi klarer å gjøre noe med det. Allerede i 1904 ble Standard Oil fremstilt som en grusom blekksprut. Noe har skjedd på 110 år, men energiens betydning er større en noensinne.
På 2000-tallet skyldes utslippsveksten en eventyrlig økonomisk utvikling i såkalte mellominntektsland som Kina og Brasil, noe som har økt kullbruken. Høyinntektsland har ikke klart å redusere egne utslipp, mens utslipp i lavinntektsland har fulgt befolkningsveksten. Industrien og energisektoren står for tre fjerdedeler av veksten.

Paradoksalt nok har det skjedd mye klimapolitisk samtidig som utslippene har økt. Dette kommer av at klimapolitikken på 2000-tallet var fokusert på høyinntektsland. Den hadde ikke som målsetning å dempe kullbaserte industrialiseringen i mellominntektslandene som har bidratt mest til utslippsøkning. Og utviklingen er ikke bare negativ; den har brakt mange mennesker raskt ut av fattigdom. Dette reiser også et spørsmål om hvem som skal ta byrden ved utslippsreduksjoner. Rettferdighetsspørsmål som dette er fremhevet i den nye rapporten.

Hva vil politikerne gjøre?

21:01 , ,
Venstre del av figuren viser gjennomsnittlig forventet utvikling dersom ingen nye tiltak iverksettes. Høyre del av figuren viser utvikling som begrenser oppvarmingen til 2 grader ved bruk av en rekke tiltak, inklusive CCS. Utslippene må ned i alle sektorer. Fra 2050 til 2100 tas store mengder karbon ut av atmosfæren gjennom bioenergi med karbonfangst og lagring (oransje felt under null) eller planting av skog på nye arealer (grønn strek under null).
Utslippene øker fortsatt. Fra 2000 til 2010 økte årlige globale utslipp fra om lag 40 til 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter (klimaeffekt av ulike klimagasser omregnet til klimaeffekt av CO2). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 prosent og er raskere enn veksten de foregående tre tiårene. Global økonomisk vekst, befolkningsvekst og økende energibehov med økt bruk av kullkraft driver utslippene oppover. Uten nye klimatiltak er vi er i dag på vei mot en verden som kan bli 2,7 til 4,8 grader varmere enn den var i førindustriell tid.
– Utslippspila i verden peker rett opp, men forskerne sier pila må gå bratt nedover om vi skal nå togradersmålet. Verdens ledere har tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Det er mulig å begrense oppvarmingen til to grader, men dette vil kreve gjennomgripende endringer i alle sektorer. Klimapanelet har basert sin analyse på forskningsresultater fra 900 scenarioer for hvordan verden vil kunne utvikle seg dersom vi gjør utslippsreduserende tiltak.

I scenarioene hvor det er sannsynlig å overholde togradersmålet, forutsettes det at konsentrasjonen av CO2-ekvivalenter i atmosfæren vil være 450 ppm (milliondeler) i 2100. Dette kan nås ved å redusere globale utslipp av klimagasser med 40-70 prosent fra 2010-nivå innen 2050. Dette betyr at årlige utslipp må reduseres fra 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2010 til 15-30 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2050.

Togradersmålet krever umiddelbar snuoperasjon

20:37 ,


Oppsummert av klimapanelets leder: "Høyhastighetstoget" for å kunne gjøre noe med klimaendringene forlater stasjonen nå. og hele verden må komme med. Dette innebærer en massiv overgang til teknologier som gir null eller negativt karbonutslipp.



Webcast of Press Conference (Working Group III Report, Berlin)

11:13

12 april 2014

På tide med avgifter på flybensin!
Foto: US Airforce
I morgen kommer FNs klimapanels råd for hvordan vi skal bekjempe klimaendringene. Rapporten beskriver en rekke forutsetninger for utviklingen av klimagassutslipp fram mot 2100, og hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

For første gang diskuterer også rapporten etiske problemstillinger i forbindelse med menneskeskapte klimaendringer.

Lekkasjer fra rapporten tyder på at det vil anbefale kutt i fossil energiproduksjon, eksplosiv økning i fornybar energi - og teknologier som trekker ut CO2 av atmosfæren. Verden trenger karbonfagst ikke bare til bruk i industri, kull- og gasskraftverk, men også i biobrenselanlegg som på den måten skaper karbonnegative løsninger, er det ventet at panelet anbefaler.

Må aktivt manipulere klimaet

23:33 ,
ScanLAB Projects, basert i London, bruker ulike former for laser-skaning for å skape verk i grenselandet mellom kunst og rent praktiske bruksområder.



Noen av presentasjonene har også politiske sider, som da skannet konsentrasjonsleire i det tidligere Jugolsavia, elelr visualisering av issmelting i Arktis.

Visualiseringene er svært detaljrike, men også surrealistiske, som for eksempel i denne kjøringen  gjennom et festivalområde:



Via BLDGBLOG

3D-skanning som kunst

14:39
Nedenfor finner du opptak fra et åpent debattmøte om regjeringskvartalet den 8. april. Tema for debatten var hva vi skal gjøre med regjeringsbygningene som ble ødelagt 22. juli 2011. Dette er ikke bare en sak for tekniske eksperter. Det handler om hvordan vi som samfunn skal svare på terroren.

Les også: Nytt regjeringskvartal

Hovedspørsmålet er om det er rom for demokratiske innspill i den pågående prosessen rundt regjeringskvartalets framtid?



Så langt har perspektivet vært snevert, enten rive eller bevare Høyblokka og de mulige økonomiske konsekvensene av disse alternativene. Regjeringskvartalets framtid handler om noe mye større.

Les også: Høyblokka kan tilfredsstille kravene til konstruksjonssikkerhet

Arkitektur N og galleri 0047 har invitert kunstnere, arkitekter og andre interesserte til å komme med forslag og ideer som kan utvide diskusjonen. Forslagene stilles ut på 0047 fra 27. mars, og et utvalg av disse trykkes i Arkitektur N, utgave nummer fire 2014.

Kilde: Norsk Form

Rom for demokrati?

14:09
De siste årene har det vært store gjennombrudd i forskningen innen nanotråder og grafén ved NTNU. I 2010 hadde forskerne klart å kontrollere hvordan krystallstrukturen kan endres når nanotråder vokser. Ved å endre krystallstrukturen i et stoff, det vil si flytte på atomenes plassering, kan stoffet få helt nye egenskaper.

Den neste store nyheten kom i 2012. Da hadde forskerne greid å få halvleder nanotråder til å vokse på supermaterialet grafén. Grafén er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget. Denne oppdagelsen ble betegnet som en revolusjon i utviklingen av solceller og LED-komponenter.



Bedre solceller

01:08 ,
Foto: Isofoton.es
Per i dag dekkes under 1 prosent av verdens strømforbruk med solceller, men veksten har vært svært kraftig de siste årene. Produksjonskapasiteten globalt økte med 35 prosent bare i 2013, ifølge bransjeorganisasjonen EPIA.

– Jeg tror strømproduksjon med solceller vil få et vanvittig mye større omfang enn i dag, sier Erik Stensrud Marstein. Han leder Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology, hvor både forskningsinstitusjoner og solselskaper deltar.

Prisen per watt har falt over 90 prosent siden begynnelsen av 2000-tallet, ifølge Marstein. Offentlig subsidiering av solceller i land som Japan og Tyskland muliggjorde masseproduksjon, noe som fikk kostnadene til å stupe. Miljøreguleringene kan bli strengere, og stadig flere vanlige folk med solceller på taket selger egenprodusert elektrisitet via strømnettet.

Voldsom vekst innen solenergi

00:20
Nyboligsalget falt 23 prosent i årets første kvartal sammenliknet med samme periode i fjor. Salgsnedgangen i første kvartal rammer alle byggtyper, men nedgangen er klart størst for leiligheter med en nedgang på 37 prosent mot 2013.

Igangsettingen av nye boliger i første kvartal falt med 5,6 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor. Men i mars viser en sterk økning sammenliknet med mars i fjor, og har en økning på 31 prosent.

De fleste fylker opplever en nedgang både i salg, og igangsetting, mens Oslo rammes desidert verst av salgsnedgangen. Nedgangen er på hele 51 prosent på 12 måneders basis, selv om det er en svak bedring fra februar.

- I Oslo er det behov for 6000 nye boliger i året, og i år kommer vi kanskje opp rundt 3000. Dette bekymrer oss, for Oslo er en så stor driver for det totale boligmarkedet, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening.

Kilde: DN.no

Bratt fall i nyboligsalget

00:02

10 april 2014



Alter Bahnhof Video Walk er designet for den gamle jernbanestasjonen i Kassel, Tyskland som en del av dOCUMENTA (13). Deltakerne får låne en iPod og hodetelefoner fog blir deretter ledet gjennom stasjonen av en kommentarstemme.

The Alter Bahnhof Video Walk

17:18

05 april 2014

Mye tøffere en Segway:



Self Balancing gyroscopic UniCycle

22:02 , ,
Eldhusøya er under bygging på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen og er et resultat av søket etter unge formgivere i 2007. Illustrasjon: Ghilardi+Hellsten Arkitekter
Statens vegvesen, Turistvegseksjonen har valgt ut syv unge formgiverteam og en erfaren arkitekt som skal sette sitt preg på utviklingen av stoppesteder langs de nasjonale turistvegene fram mot 2023.

De åtte utvalgte er Tyin tegnestue, arkitekt Erik Langdalen, Team Thule, Atelier Oslo, Rever og Drage arkitekter, Superunion architects, Andrea Pinochet / Lina Broström / Laura Sæther og Espen Vatn / Jørgen Tandberg. De prekvalifiserte er valgt ut blant totalt 176 søkere. Kriterier som juryen har lagt til grunn er evne til nyskaping og nytenking, situasjons- og landskapsforståelse samt gjennomføringsevne.

Arbeidet med Nasjonale turistveger har pågått siden 1994 og i denne perioden har et sekstitalls formgivere vært i aksjon med 128 tiltak. I 2007 gjennomførte Turistvegseksjonen søk etter «Unge formgivere». Dette førte fram til 15 arkitektteam som har levert flere spennende prosjekter, blant annet Eldhusøya av Ghilardi +Hellsten som er under bygging på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen.

Nye formgivere til nasjonale turistveger

21:32
Inspirerende prosjekt dette:



av arkitekt Tommie Wilhelmsen

Kolonihagehytte

20:52

03 april 2014

Vinneren av Statoils arkitektkonkurranse ble svenske Wingårdhs med prosjektforslaget "E = mc2".


Bygget har en elliptisk planform som skråner fra 16. etasje mot nord til 1. etasje mot sør. På grunn av en arealeffektiv bygningsform blir bruttoarealet lavere enn de andre prosjektutkastene i konkurransen. Muligheter for senere byggetrinn er også skissert, og viser i alt tre bygg med lik form, men av ulik størrelse.

Statoil ASA

Statoils senter på Forus

23:23
Tor Fr. Rasmussen, tidligere utredningsleder Oslo byplankontor stiller spørsmål ved realismen i kostnadsoverslagene for «Nytt Munch-museum»:

FOTO: MIR/HERREROS ARQUITECTOS
I forslag til reguleringsplan for Lambda har høyblokken med podium/base et gulvareal på 27.600 kvadratmeter brutto. Av et vedlegg til søknaden fremgår det at den museumsbygningen Holte Consulting AS har kostnadsvurdert har et gulvareal på 12.300 kvadratmeter, mindre enn halvparten av Lambdas gulvareal. Dette var da også den størrelse som, sammen med lavere byggehøyder, var en forutsetning som «rom og funksjonsprogram» i plan- og designkonkurransen. Herreros-arkitektene tilsidesatte imidlertid disse premisser, hvilket juryen, Hav Eiendom, kommunale etater og politikere senere har akseptert.
/../
Den bygning og planprosess som er «kvalitetssikret», er en annen enn den bygning som nå fremvises på bilder i aviser og på TV. På det nåværende tidspunkt er det ingen som kan si nøyaktig hva det vil koste å bygge Lambda på «feil sted». Men at det vil bli minst dobbelt så meget som det er angitt i søknaden til Kulturdepartementet, kan det neppe være tvil om.

 Kilde: Aftenposten

Hva vil Lambda egentlig koste?

23:05
1986 Walled City and Tung Tau Estate, Hong Kong

Før den ble revet, i 1993-94, ble Kowloon Walled City i Hong Kong regnet som det tettest befolkede området i verden. 33.000 mennesker bodde innenfor ett kvartal. Mange av blokkene lå fullstendig inneklemt, uten vinduer og med innganger via trapperom i tilstøtende bygg.



City of Darkness

00:55

02 april 2014

Tre team av arkitekter har laget forslag til hvordan man kan revitalisere Ravnkloa i Trondheim. Ravnkloa ligger i enden av Munkegata, Midtbyens viktigste akse. I sør møter den Nidarosdomen, og i nord vil den lede over til den nye bydelen på Brattøra dersom en gang- og sykkelbro over Kanalen blir realisert.

Politikerne ønsker å reetablere Ravnkloa som et levende og historisk byrom. Det ledet til et parallelloppdrag med firma:

Planlegger fremtidens Ravnkloa i Trondheim

19:38 ,
FNs klimapanel (IPCC) publiserer den femte hovedrapporten i 2013 og 2014 i tre delrapporter og en synteserapport. Delrapport 2 handler om observerte og framtidige virkninger av klimaendringer for natur og samfunn, samt de tekniske, miljømessige, politiske, økonomiske og sosiale sidene ved sårbarhet og tilpasning.



Rapporten setter klimaendringer i sammenheng med andre samfunns- og miljøendringer og viser hvordan klimaendringer rammer ulikt for forskjellige grupper, sektorer og regioner. Ulike framtidsutsikter blir skissert, fra utsikter med høy risiko for alvorlige og irreversible endringer til utsikter der samfunnet både reduserer og håndterer farene ved klimaendringene. Rapporten presenterer også ulike responser og kombinasjoner av tilpasninger, utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling, og hvordan dagens og framtidige beslutninger er avgjørende for konsekvensene av klimaendringer.




FNs klimapanel om virkninger, tilpasning og sårbarhet

01:04 ,
Klimatilpassnnger er ikke noe som må skje en gang i fremtiden, det må skje nå. Det er heller ikke noe som gjelder bare enkeltområder i verden eller bare de ressurssvake, konkluderer FNs klimapanel i delrapporten som tar for seg virkninger, tilpasning og sårbarhet.

- Norge står overfor en stor omstilling, fastslår miljøvernminister Tine Sundtoft. Samtidig taler olje- og energiminister Tord Lien varmt for en oljefremtid i Barentshavet.

I 2050 skal Norge og Europa etter den politiske planen være lavutslippssamfunn. De norske forskerne bak FNs klimapanels siste rapport kan ikke se for seg at Norge eller norske selskaper skal satse milliarder på utbygginger av oljefelt i Barentshavet som ikke gir olje før om rundt 30 år.

- Om 30 år bør Norge være oljefritt

00:54
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism