Internet Machine

The internet has its own form of architecture, one that we rarely get to see. Timo Arnall, a designer and artist from London, has documented these hidden spaces his new project Internet Machine for Big Bang Data.

Internet Machine

23:56

3D-printer for hvermansen

Spennende prosjekt:



New Matter MOD-t: a 3D printer for everyone | Indiegogo

3D-printer for hvermansen

23:50

Når er ein hage radikal

Siri Helle skriver i det nystartede nettidsskiriftet Bytopia:

Foto: Lamiot

I Noreg har vi kring 8,5 million dekar jordbruksareal i drift. I tillegg haustar vi fruktene av kring 2,5 millionar dekar i utlandet. Ein gjennomsnittleg nordmann har eit forbruk som er 5,8 gongar høgare enn jorda kan tåle, og mat er ein vesentleg del av dette forbruket.
/../
Det er på mange måtar openbart kvifor vi skal produsere mat sjølve. Av same grunn som vi ikkje går til frisøren, ikkje har hushjelp eller privatsjåfør, ikkje betalar nokon for å byte dekk på sykkelen vår: fordi vi kan klare det sjølve. For vi kan det: ta store steg mot ernæringsmessig sjølvstende og bu i by samstundes.

Vi har lett for å tenke oss at det er dei store areala som bidreg mest til matproduksjonen. I røynda er det berre kring tjue prosent av maten vår som kjem frå industrilandbruk. Sytti prosent er resultat av småbruk.

Les mer i Bytopia

Når er ein hage radikal

22:45 Matproduksjon

Tvillingbyggene

«Vi ønsker at det nye regjeringskvartalet blir grønt og åpent. Det ville blitt vanskelig hvis vi skulle beholde Y-blokken,» sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på pressekonferansen. Javel? Hvordan vet Sanner dette uten å ha fått reelle forslag fra landskapsarkitekter, arkitekter og byplanleggere på bordet? spør Karianne Bjellås Gilje i et debattinnlegg i Aftenposten.

«Den kunstneriske utsmykkingen av bygget er av uvurderlig kulturell verdi, og er integrert i arkitekturen.» Dette kunne vært sagt om vår Y-blokk. Det er imidlertid UNESCOs stolte presentasjon av den karakteristiske Y-blokken i Paris, som rommer sekretariatet i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

Tvillingbyggene

00:59 Debatt , Regjeringskvartalet

Fremtidsrettet prosjekt vant studentpris

Statsbygg deler årlig ut en pris til arkitektstudenter ved NTNU. Prisen skal stimulere til eksperimentelle og nyskapende arkitekturstudier blant framtidige generasjoner av arkitekter. Prisen blir delt ut til ett eller flere studentprosjekt på masternivå for særlig nyskapende og velgjennomførte prosjektarbeid utført i tråd med statlige føringer innen arkitekturfeltet, som hensyn til miljø, materialvalg og universell utforming.

Årets vinner har laget et ambisiøst og fremtidsrettet prosjekt. Astri Margareta Dalseide og Tomas Aassved Hjort ble årets vinnere for prosjektet Protokoop.

Fremtidsrettet prosjekt vant studentpris

00:10 Priser , Studentprosjekter

Ønsker større åpenhet om kjemikaliebruk

I D2 dokumenteres det at mennesker utsettes for tusenvis av nye kjemikalier, som forskerne ikke aner virkningen av. I 1912 var det registrert 12.000 substanser i verdens største base over kjemikalier. Ifjor var antallet hele 75 millioner i databasen Chemical Abstract Service (CAS). De aller fleste kjemikaliene som er i kommersielt bruk i dag er aldri blitt testet i det hele tatt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den tidligere sjefen for Kemikalieinspektionen i Sverige, Ethel Forsberg, mener vi er «marinert i miljøgifter». Nå krever hun full åpenhet fra industrien. Hun foreslår at det lages ingredienslister, slike som matvarer og kosmetikk har i dag.

Ønsker større åpenhet om kjemikaliebruk

23:58

Arne Henriksentildelt Groschmedaljen 2014

Arne Henriksen (f. 1942) har hovedsakelig arbeidet innenfor den offentlige sektor og skapt bygninger som har betydning for mange mennesker. Han har vært en viktig fornyer av norsk jernbanearkitektur. Til hans viktigste stasjoner hører Eidsvoll, Lillestrøm, Sandvika, Drammen og Slependen. Hans største byggverk for NSB var Vognhallen i Lodalen.

Foto: Vidariv

Henriksen har hatt en allsidig praksis og vært professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hans byggverk spenner fra små, kraftfulle plattformhus og lavmælte, men forfinede hytter til den gigantiske Norges Varemesse på Lillestrøm. Han har mottatt den internasjonale jernbaneprisen Brunel Award (2 ganger), Houens Fonds diplom (3 ganger), Betongtavlen (2 ganger), Statens byggeskikkspris og Treprisen.

Kilde: Groschmedaljen

Arne Henriksentildelt Groschmedaljen 2014

23:34 Arkitekter , Priser

Selvkjørende Google-bil er snart på veiene

Foto: Google

Google har designet flere prototyper av selvkjørende biler som kanskje allerede i løpet av sommeren vil bli å finne på veiene i California, skriver selskapet på sin Google Official Blog. I første omgang er det snakk om 100 biler som skal produseres i den fallerte bilbyen Detroit.

Selvkjørende Google-bil er snart på veiene

00:27

Anbefaler å rive 40.000 bygninger

Foto: memories_by_mike

Industridød og fraflytting gjør at Detroit preges av enormt forfall, der hele bydeler står folketomme, med gater på gater med øde og forlatte bygninger. Mange av bygningene er i ferd med å rase sammen.

En ekspertgruppe som har vurdert tilstanden til Detroit leverte denne uken sin rapport . Der anbefales det at 40.000 bygninger bør rives. Prisen for det hele vil bli minst 850 millioner dollar, tilsvarende 5 milliarder kroner.

Granskingsgruppen anbefaler også at tusenvis av forlatte fabrikkbygninger enten må rives eller settes i stand og ryddes for farlig gjenstander eller stoffer. Det kan komme til å koste enda 1 milliard dollar.

Kilde: DN.no

Anbefaler å rive 40.000 bygninger

00:23

Riving av Y-blokka

«Fiskerne» seiler nå i svært utrygt farvann. Foto: Statsbygg

Så var det likevel mulig - de vil ta fra oss Y-blokka! En halv seier for bevaring av arkitekt Viksjøs regjeringsbygninger føles som et enormt tap. Høyblokkas lillesøster skal rives, den som med sine buede, lave armer favner om høyhuset og danner et av byens fineste uterom. Picassos fremragende gaver til byens befolkning tas ut av sin sammenheng. «Fiskerne» seiler nå i svært utrygt farvann.

Regjeringen ved Solberg og Sanner framhever lite troverdige argumenter for riving. At det skal være miljøvennlig å rive en stor, femetasjes velholdt bygning av naturbetong og erstatte den med nybygg, faller på sin egen urimelighet. Man kan ikke «grønnvaske» et slikt konsept med nye energivennlige bygninger. Likeså er argumentet om mer lys og luft nesten komisk. Utnyttelsen skal samtidig økes, det skal bygges høyt i øst, og Høyblokkas stolte posisjon i bybildet blir ødelagt av flere omkransende høyhus. Konseptvalgutredningens alternativ Øst viser dessuten en høyere lamell på deler av Y-blokkas areal. Med åpenbar arealmangel for en samlokalisert regjering kan man tenke seg utsiktene.

Foto: Statsbygg

Riving av Y-blokka

15:23 Debatt , Oslo

Teknologigiganter vil styre boligen din

Internasjonale teknologiselskaper setter automatisering av hjemmet høyt på agendaen. "Smarte hjem" har aldri halt tatt av, dels på grunn av at det ikke har vært et komplett økosystem for å kontrollere de ulike installasjonene på en tilstrekkelig brukervennlig måte.

Ifølge The Financial Times har Apple jobbet med et integrert system bygget rundt iPhone, og det ventes en oppgradert utgave av Apple TV i løpet av året, som antakelig vil kunne kobles opp mot iPad og iPhone for styring av hjemmet og dermed også styrke Apples økosystem.

I tillegg har både Google og Samsung for alvor rettet blikket mot dette voksende markedet i hjemmet. Google kjøpte i januar opp Nest Labs, en produsent av høyteknologiske termostater og røykvarslere, for 3,2 milliarder dollar i januar i år.

Samsung kan trekke veksler på sitt enorme utvalg av egenproduserte produkter. I april i år kunne engadget.com fortelle om at deres nye «Smart Home service» var klar for lansering i USA og Storbritannia.

Kilde: Amobil.no

Teknologigiganter vil styre boligen din

19:35

Norge taper på "grønne sertifikater"

Grønne sertifikater ble applaudert frem av et bredt flertall på Stortinget, men ordningen så nok bedre ut på skrivebordet i Oslo enn de gjør i virkeligheten, skriver Sigvald Sveinbjørnsson er kommentator i Bergens Tidende.

Det eneste positive er at vi slipper å bygge ut fosser, eller forkludre horisonten med vindmøller. Men det har en kostnad: Norske strømkunder betaler, gjennom påslag på strømregningen, for anlegg som blir bygget i Sverige.

Hensikten med de grønne sertifikatene er å øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder. Håpet er at denne energien skal fortrenge forurensende kilder, som kull, olje og gass.

Men konsekvensen kan paradoksalt nok bli at den norske kraftbransjen, som knapt slipper ut et gram CO2 når de produserer energi, taper på sertifikatordningen.

Kraftbransjen har også markedet imot seg. Nedleggelse av kraftkrevende industri i det nordiske energimarkedet har bidratt til å sende prisen på strøm for fremtidig levering ned 40 prosent de siste tre årene. Norske elverk frykter for hva som skjer med prisene når den svenske fornybare kraften kommer inn i markedet.

Det er forståelig at produsenter av ren og utslippsfri energi, føler at de tar vel mye av belastningen for utslippene oljeindustrien har tjent svært godt på.

Det kan koste norske kraftselskap mye å være en «del av løsningen» på klimaproblemene. Stikk i strid med intensjonene, er det er dette som er konsekvensen av en, så langt, feilslått og naiv norsk energipolitikk.

Kilde: Bergens Tidende

Norge taper på "grønne sertifikater"

13:12 Energiproduksjon , Miljøpolitikk

Avgjørelse om Regjeringskvartalets skjebne

Statsminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inviterer til pressekonferanse om Regjeringskvartalet.





Regjeringen har nå besluttet konseptet og hovedmodell for det nye kvartalet. Det blir det såkalte konsept Øst. Det er planlagt for rundt 5700 arbeidsplasser i kvartalet ved fram mot 2034.

- Vi har ønsket å ta med vår felles historie inn i det nye kvartalet. Vi vil bevare Høyblokkas forside, plassen foran og vi tar sikte på å bevarte den integrerte kunsten i Høyblokka. Samtidig sikrer dette muligheten for et funksjonelt og kompakt regjeringskvartal ved at det åpnes for tilbygg/utvidelser av Høyblokka og høyere bygg bak Høyblokka, sier statsministeren.

Regjeringskvartalet ligger i hjertet av hovedstaden. For regjeringen er det et mål at utforming av regjeringskvartalet skjer på en slik måte at man skaper gode byrom. Konseptet som er valgt vil åpne.

Avgjørelse om Regjeringskvartalets skjebne

13:58 Oslo , Regjeringskvartalet

Lite å hente på åpne kontorlandskap

Analysesjef Ragnar Eggen i Akershus Eiendom har undersøkt hvordan kontormarkedet i Oslo har utviklet seg de siste ti årene.

– Du snakker om en reduksjon på to kvadratmeter per ansatt på ti år. Det tilsvarer 350 kroner i måneden per ansatt. Det er ganske lite i det store bildet. Hadde du gått ti, tyve, tredve år tilbake, hadde det spilt spørre rolle, sier Eggen.

Årsaken er at husleiekostnadene har falt relativt til andre kostnader i bedriftene, samtidig som lønningene har økt, og inflasjon har medført lavere realpriser på husleie. For 25 år siden lå de nominelle leieprisene for næringslokaler i Oslo på omtrent samme nivå som i dag.

Til tross for dette, har iveren etter å kappe ned på arealene tiltatt i norske bedrifter. Næringsmeglerne tror det kan være drevet av trender fra storbyer som London, New York eller Frankfurt, der leieprisene er både det dobbelte- og tredobbelte av hva de er her i landet. Da blir det mer å spare på å presse medarbeiderne inn i mindre lokaler. Nå kan vinden være i ferd med å snu.

Kilde: DN.no

Lite å hente på åpne kontorlandskap

00:33

Ingen ubalanse i boligmarkedet

Både statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har nylig snakket om «ubalanser» i markedet, og argumentert for at det er nødvendig å få fart på boligbyggingen for å møte en økende etterspørsel.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank nyanserte imidlertid dette bildet i et foredrag under den årlige Boligkonferansen.

- Hvis det hadde vært så ubalanse i det norske boligmarkedet, burde leieprisene vært høyere. I stedet har boligprisene økt langt mer enn det leieprisene har gjort. Samtidig faller antallet omsetninger, og det er en oppgang i antallet boliger som ligger usolgt. Dette hadde ikke skjedd ved akutt boligmangel, sier Andreassen til DN.

Andreassen pekte blant annet på at det aldri har vært mer til leie i hovedstaden, noe Oslo Boligbygg KFs ferske markedsleiestatistikk for årets første kvartal viste.

Kilde: DN.no

Ingen ubalanse i boligmarkedet

00:13

"Kongolandsbyen" og Jubileumsutstillingen på Frogner 1914

Det er i og for seg lett å se motforestillingene, og den såkalte "Kongolandsbyen" har da også fått kritikk så det holder. Samtidig må jo dagens kunstprosjekt ses i forhold til det som skjedde for hundre år siden, og utviklingen siden den gang må jo sies å ha vært positiv. Meningen med prosjektet i dagens kontekst er selvsagt ikke å gjenskape en raritet, men å sette det siste hundre års utvikling i et ganske så illustrerende perspektiv.

"Kongolandsbyen" og Jubileumsutstillingen på Frogner 1914

23:46 Arrangementer , Installasjoner

Skal bli enklere og billigere å bygge

Den politiske plattformen som Høyre og Fremskrittspartiet la frem i oktober i fjor, hadde forenkling av plan- og bygningsloven som et av tiltakene som skulle prioriteres. Regjeringen har nå fulgt opp med en proposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har allerede varslet at det skal bli enklere å bygge mindre nybygg. Søknadsplikten på bygg opp til 50 kvadratmeter fjernes, samtidig som mulighetene for naboklager begrenses. Tekniske krav til boliger skal behandles i en proposisjon som kommer senere i vår, skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Det viktigste for å få til økt boligbygging er å gjennomføre endringer i byggteknisk forskrift - TEK10. Vi ser frem til regjeringens varslede gjennomgang av dette, sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvvag Bolig til DN. Schumann har tidligere, en rekke ganger, vært i mediene med kritikk mot kravene om universell utforming av alle nye boliger.

Kilde: DN.no

Skal bli enklere og billigere å bygge

22:04

Elbiler - bare for rikinger?

I revidert statsbudsjett som ble lagt frem onsdag slår Finansdepartementet fast at det er høytlønnsgruppene som kjøper elbil. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2012 for dem som eide elbil ved utgangen av 2013 var i underkant av 900.000 kroner.

Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup skriver på Twitter : "det gir jo ingen mening å sammenligne snittinntekt til kjøpere av nye ebiler med eier av 14 år gamle biler!". Astrup mener det blir riktigere å si at det er lønnsadelen som kjøper ny bil, og spør hva som var snittinntekten til dem som kjøpte ny fossilbil. Han mener medianinntekten til de som kjøper elbil, som er på rundt 600.000.

Regnestykket kan  tolkes som en oppvarming til en endring av elbilregimet. Astrup påpeker imidlertid at fordelene er der blant annet for å skape et marked for å utvikle teknologien videre og få kostnadene ned slik at elbil kan bli konkurransedyktig også i land som ikke har høye avgifter på fossile biler, som i Norge.

Bellona-leder Frederic Hauge mener en innstramming av elbil-regimet er å begynne i feil ende.

- Vi har ikke oppnådd klimaforliket, vi har ikke oppnådd klimamålsetningene. Hvorfor skal vi kutte virkemidler som virker? Jeg har jo et forslag om at vi heller kan la være å utbetale penger til de små oljemyggene som ikke er i skatteposisjon og bare borer tømme brønner. La oss diskutere det i stedet for, sier Hauge til DN.

Kilde: DN.no

Elbiler - bare for rikinger?

11:31

Ikke gi opp elbilen

Elbiler kan ikke redde luftkvaliteten i norske byer alene – men som del av en breddesatsing på miljøtiltak rettet mot alle deler av kjøretøyparken er de en stadig viktigere faktor. Med utvidet fokus på kommersiell- og offentlig transport kan elbilene bli en mye mer effektiv faktor i arbeidet med å få luftkvaliteten i norske byer opp på et nivå som tilfredsstiller EUs direktiv for luftkvalitet (2008/50/EC).

Figuren viser overskridelser av grenseverdier for NO2 de siste årene. Rød linje markerer grenseverdien på 40 mikrogram per kubikkmeter luft som årsgjennomsnitt. Kilde: Miljødirektoratet

Ved årsskiftet var det ifølge SSB 2,9 millioner person- og lette varebiler registrert i Norge – av disse var 17 770 elbiler. Dette utgjør kun ca 0,7% av totalen, noe som får mange til å tenke at de er for få til å påvirke luftkvaliteten i norske byer positivt. Samtidig stiger antallet solgte elbiler raskere enn noen annen kjøretøygruppe.

Ikke gi opp elbilen

23:56 Miljøtiltak

Dyrk mer av maten din selv

En forskningsrapport fra universitetet i Leicester sammenligner jordprøver fra byens parsellhager med jord fra landbruket utenfor byen. Resultatet viser jord og mat i verdensklasse, både hva matsikkerhet og kvalitet angår. Forskerne anbefaler derfor å satse på urban matproduksjon heller enn å intensivere et allerede intenst landbruk. 

For noen kan det virke som hippiebusiness. Det er det ikke. Da Herligheten parsellhage i Bjørvika ble opprettet i mai i fjor, skrev 3800 personer seg på venteliste. Globalt deltar rundt 800 millioner byfolk i urban matproduksjon, noe som gjør det til et betydelig bidrag til verdens matproduksjon og matsikkerhet.

Parsellhagene må bevares. Men strengt tatt trenger du ikke en parsell for å begynne. Bruk verandaen, blomsterkassene eller en jordlapp ingen tenker på. Sjekk ut majobo.no/dyrkselv.

Kilde: Aftenposten

Dyrk mer av maten din selv

23:26

Sykkelløsninger

Statens vegvesen begynte å bygge gang/sykkelveger på slutten av 1960-tallet. Løsningene kom inn i vegnormalene tidlig på 70-tallet. I ligger fire prinsipper til grunn for sykkelløsninger: Blandet trafikk, sykkelfelt, gang/sykkelveg, sykkelveg med fortau.

Argumentene for sykkelfelt slik vi bruker dem i Norge og Nederland er god sikkerhet, klar juss, enkelt og pent, drifts- og vedlikeholdsvennlig, muligheter til å få på plass store lengder i norske gater som ofte er smale. Breddebestemmelsene for sykkelveger blir til i skjæringspunktet mellom trafikkens behov, omgivelsene og pengesekken. Både beboere, bønder og beslutningstakere mener masse om arealkrevende trafikkløsninger.

Sykkelløsninger

23:08

260.000 milliarder kroner for å nå klimamålene

Maria van der Hoeven, sjef i Det internasjonale energibyrået IEA, er ikke fornøyd med fremgangen i klimaområdet. Byråets ferskeste rapport, «Energy Technology Perspectives» viser at påkrevde investeringer for å nå FNs togradersmål stiger. IEA anslår at det behøves mer enn 260.000 milliarder kroner for å nå målene om internasjonale klimautslipp i 2050.

Energimiksen. Fra et sammendrag av rapporten

For å nå togradersmålet anslår IEA at karonprisen bør være rundt 90 euro tonnet i 2030, økende til 150 euro i 2050. I fjor falt imidlertid kvoteprisen i EU under tre euro per tonn.

Kilde: DN.no

260.000 milliarder kroner for å nå klimamålene

22:38 Energiproduksjon

Rapport om synlige klimaendringer i USA

De nye klimafunnene, som er tydelig kommunisert på Det Hvite Hus sine hjemmesider, gjenspeiler Obamas mangeårige forsøk på å få gjennom offensiv klimapolitikk, på tross av sterk intern motstand.

Som andre klimarapporter, skisserer rapporten tre måter å redusere klimaendringene på: Energieffektivisering, økt satsing på fornybar energi og rensing av CO2. Spesielt for denne rapporten, er at den konkret beskriver hva klimaendringene betyr for hver enkelt region i USA.

Mens FN-rapporten som ble publisert tidligere i år så på Nord-Amerika helhetlig, tar den amerikanske rapporten over 800 sider detaljert for seg konsekvenser for hver region og for ulike segmenter av USAs økonomi.

Kilde: Bellona

Rapport om synlige klimaendringer i USA

00:14 Klima , Miljøovervåkning , Rapporter

Ocean Forest

Lerøy Seafood Group og Miljøstiftelsen Bellona har gått sammen om å danne selskapet Ocean Forest. Målet med Ocean Forest er å etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til havbruk. Ocean Forest ønsker å starte forskning og utvikling, innovasjon og implementering av nye former for biomasse som en integrert løsning for havbruk basert på en bærekraftig multikultur som er bedriftsøkonomisk lønnsom.

Ocean Forest har en visjon om bærekraftig produksjon av biomasse og energi langs norskekysten i stor skala. Tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, kan dyrkes i stort omfang sammen med laks. Det kan også blåskjell, bunndyr og mikroalger. Storstilt dyrking av alger og skjell vil bidra til å redusere klimaendringene gjennom sitt opptak og lagring av CO2. Ocean Forest ønsker å bygge anlegg som fjerner mer CO2 enn det genererer og dermed utvikle fremtidens løsninger gjennom synergier mellom biologi og teknologi.

Ocean Forest

00:08 Forskning

Plan- og bygningsloven skal være en "ja-lov"

Kommunalminister Jan Tore Sanner under Byggdagene 2014

Innbyggerne skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan. Regjeringen vil gjøre det enklere og billigere å bygge ved å forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter.

Det første grepet regjeringen tok var å samle plan- og bygningsloven i samme departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dermed samlet fagkompetansen under ett og samme tak.
Sikrer helhet, sammenheng og gjennomføringskraft i arbeidet.

Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til for innbyggere og næringsliv.
Samtidig må sikre at vi bygger funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner framover.

Vil forenkle bygningsregelverket. I løpet av 2014 kommer et første forslag til lovendringer til Stortinget.

Plan- og bygningsloven skal være en "ja-lov"

00:00

Kan betong rense forurenset luft

Veibane og bebyggelse kan rense bylufta for nitrogenoksid (NOx-gass) produsert av biltrafikk. Titaniumdioksid, brukt i betong, gjør at betongen fanger opp og uskadeliggjør den giftige NOx-gassen.

Titaniumdioksid medvirker til at NOx-molekyler absorberes på overflaten av den behandlede betongen. Deretter utnyttes energien fra sollys til å omdanne de skadelige gassmolekylene til nitrogen ved regn.

Light2Cat er et stort forskningsprosjekt startet av EU, som jobber med nettopp dette. I Milano i Italia dekket man et område på 7.000 kvadratmeter med denne typen betong, og målte deretter en nedgang i NOx-konsentrasjonen på 60 prosent i forhold til året før.

Kilde: smallPrint

Kan betong rense forurenset luft

23:49 Materialteknologi

Gir råd til regjeringen om CCS-strategi

SINTEF og NTNU har utarbeidet forslag til regjeringen om et veikart for fangst og lagring av CO2 (CCS) i Norge for perioden 2014-2030. Forslaget er nylig sendt til Olje- og energiminister Tord Lien, som et innspill til regjeringens arbeid med en CCS-strategi for Norge. Dette arbeidet er aktualisert etter at planene om fullskala anlegg på Mongstad ble skrinlagt sist høst.

NTNU og SINTEF utgjør et globalt kunnskapssentrum for CCS innen utdanning, forskning og utvikling. I forslaget til veikart legges det til grunn at fangst og lagring av CO2 står sentralt i en global strategi for en bærekraftig energi- og klimapolitikk. Det pekes videre på at hovedutfordringene i en revidert CCS-strategi er å skape en lønnsom verdikjede. Dette krever en systemtilnærming til CCS, hvor hele verdikjeden ses under ett. Staten må ta et overordnet ansvar for denne verdikjeden, inkludert å skape forretningsmodeller som er til å leve med for industrien.

Les brevet og forslaget til veikart her.

Gir råd til regjeringen om CCS-strategi

23:39

Jorden live fra verdensrommet

Det er nå mulig å se direkte videobilder fra verdensrommet, ved hjelp av NASAs High Definition Earth Viewing-eksperiment (HDEV). HDEV består av fire kommersielt tilgjengelige videokameraer fra fire ulike, japanske leverandører, som har blitt montert i en modul som beskytter kameraene mot temperatursvingninger og stråling. Modulen har deretter blitt montert på Den internasjonale romstasjonen, ISS.



Live streaming video by Ustream


Den egentlige hensikten med prosjektet er å avgjøre hvilke kameraer som er best egnet for framtidige oppdrag. I mellomtiden, muligens helt fram til oktober 2015, kan alle nyte bildene som HDEV overfører til jordstasjoner.

Kilde: Digi.no

Jorden live fra verdensrommet

23:25

Alvorlig utvikling av antibiotikabruk

Professor i infeksjonssykdommer ved universitetet i Uppsala Björn Olsen rykker ut i den svenske avisen Dagens Nyheter, og advarer mot antibiotikaresistente bakterier fra husdyr som ender opp på middagsbordet vårt. To tredjedeler av de 300.000-500.000 tonnene med antibiotika som brukes i verden gis til dyr for å produsere kjøtt. Metoden fører til at bakterier utvikler resistens mot antibiotika, noe som nå virkelig truer menneskers helse.

Jørgen Bjørnholt, overlege ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet, viser til at Storbritannias helsedirektør har omtalt dette som en global trussel på linje med terrorisme og klimaendringer.

Norge er soleklart best i klassen når det kommer til å begrense bruken av antibiotika i husdyrhold, og dermed også i forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. Ola Nafstad, fagdirektør for husdyr i Animalia, en faginstitusjon for den norske kjøttindustrien, viser til at bruken av antibiotika i norsk landbruk ble redusert med rundt 50 prosent fra 1997 til 2005 og har holdt seg rimelig stabilt siden. Dette bruker han som argument for å satse på norsk landbruk.

Det å spise kjøtt med antibiotikareistente bakerier er ikke så farlig for den enkelte, forteller Bjørnholt i Folkehelseinstituttet. Problemet oppstår når vi sprer resistente bakterier og de begynner å sirkulere i samfunnet, og de selekteres frem som følge av antibiotikabruk.

Kilde: DN.no

Alvorlig utvikling av antibiotikabruk

20:23

- Nå blir elbiler sexy

Til tross for en pris på godt over millionen, mener BMW at i8 en viktig modell for merket, men også for hele segmentet av ladbare biler.

- Denne bilen er designet fra grunnen av med karbon så den er veldig lett. Det er en ladbar hybrid, så du kan kjøre omkring 30 kilometer elektrisk. Essensen er en elektrisk motor foran og en tresylindret motor bak, så du har firehjulsdrift, sier BMWs Ian Robertson til DN.

i8 gjør null til 100 km/t på 4,4 sekunder, og har et oppgitt forbruk på 0,25 liter på mila. Et CO2-utslipp på kun 59 gram per kilometer gir lave engangsavgifter, men bilen blir likevel kostende fra omkring 1,25 millioner kroner. De første bilene kommer til Norge i juni, og det er allerede omkring 40 interessenter til de 15 bilene som BMW Norge får til landet.

- Nå blir elbiler sexy

01:18 El-biler

Lokal kur mot klimaendringer

– Temperaturøkningen kan begrenses til to grader med et globalt kvotemarked, det har mange analyser allerede vist. Ordningen kunne blitt den fallskjermen Jorda behøver, men verden er milevis unna enigheten som trengs for å få den innført. Derfor er det viktig å se etter reserveskjermer, sier SINTEF-forsker Bjørn Bakken.



Bakken har ledet et internasjonalt prosjekt der deltakerne blant annet har regnet på hva som vil skje hvis enkeltland går sammen om å rydde opp primært i sin egen region – og bruker EUs klima- og energistrategi som mal. EUs klima- og energistrategi kalles "20-20-20". Den går ut på at unionen innen 2020 skal ha redusert sitt utslipp av klimagasser med 20 prosent, blitt 20 prosent mer energieffektiv og økt andelen fornybar energi til 20 prosent.



– Budskapet vårt er ikke at EUs mål må kopieres for at regionale klimastrategier skal føre fram. Prosjektet viser først og fremst at det finnes mer enn én vei til togradersmålet. Og at en verden som strever med å enes om en global avtale, trolig kan oppnå mye ved å la store land og regioner gå for individuelt tilpassede regionale klimastrategier i stedet, sier Bakken.



Kilde: Gemini.no

Lokal kur mot klimaendringer

23:10

Bilbruken i Norge stagnerer

Årsakene til at bilbruken går ned er sammensatte, selv om ulykker som dette neppe er en del av grunnen.

Foto: Thue

I land etter land har veksten i bilbruk stoppet opp. Nordmenns bilkjøring nådde en topp i 2008. Samtidig faller andelen unge med førerkort. Tall Statens vegvesen har utarbeidet for Aftenposten viser at veksten i nordmenns bilkjøring har stoppet helt opp de siste seks-syv årene, etter mange tiår med rask vekst. Man ser da på bilkjøring pr. person.

Den foreløpige toppen ble nådd i 2008. Parallelt med at bilkjøring stagnerer, tar færre unge førerkort. I 1992 hadde 80 prosent av nordmenn mellom 18 og 24 år lappen. I 2012 hadde denne andelen falt til litt under 67 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Bilbruken i Norge stagnerer

01:06 Fremtidsscenarier , Transport