28 august 2014

For drøyt tre år siden presenterte alliansen Powerhouse, med selskapene Skanska, Entra, Snøhetta, miljøstiftelsen Zero og Hydro, planene for et 41 meter høyt energipositivt kontorbygg på Brattøra i Trondheim. Bygget bryter med sentrale planer og retningslinjer, men rådmannen i Trondheim vil godta prosjektet. Det vil også politikerne.

Reguleringsplanen for Brattøra tillater en maksimal høyde på 27 meter, men konferansehotellet til Petter Stordalen og Odd Reitan i området har tidligere fått dispensasjon for en høyde på 31 meter.



Nye planer for «Powerhouse» på Brattøra i Trondheim

27 august 2014

Ryktene har gått om mulig moms på elbiler, men en sentral regjeringskilde avkrefter dette overfor VG.

Bellona-leder Frederic Hauge gikk tidligere i uken ut og sa at de hadde fått informasjoner om at Finansdepartementet jobber med en løsning som innebærer at det blir innført moms på elbiler fra 2016: Åtte prosent moms fra 2016, så skal den økes til 12 i 2017 og 16 prosent i 2018.

- Ikke moms på elbiler

25 august 2014

Foto: Jurvetson
Første gang det virkelig gikk opp for meg at robotisering er løsningen for vestlig industri, var for ganske mange år siden da jeg hørte om en bedrift i Trøndelag som laget plastdeksler for Nokia. Et produkt en skulle tro var rimeligere å produsere i østen.

Dette er tatt adskillige hakk videre i den gigantiske Tesla-fabrikken i Fremont nord for San José, der hver robot kan utføre fem forskjellige, meget avanserte arbeidsoppgaver. Fabrikken har kapasitet til å lage en halv million elbiler i året, og i 2016 regner bedriften med å produsere 300.000. Hver mutter og blikkbit er produsert i USA.



Les også: Hver tredje arbeidsplass kan bli erstattet av roboter

Tesla kan produsere bilene i USA i stedet for i Kina eller India, hvor arbeidskraft er billigere, fordi robotene har automatisert så mye av arbeidet. Automatisering og mer effektive produksjonsmetoder kompenserer for det selskapet taper på å betale høyere lønninger. Utviklingen er fremdeles i startfasen. Om ti år kommer 15–25 prosent av de oppgavene som i dag utføres av fabrikkarbeidere i USA, til å være automatisert, ifølge McKinsey.

Roboter rimeligere enn lavkostland

24 august 2014

Teslas Elon Musk mener mange av dagens billigere elbiler er skrale greier. Han forteller at Tesla planlegger en elektrisk bil til rundt 35.000 dollar, eller rundt 210.000 kroner..

- Det som mangler fra markedet for elektriske biler, og det er ganske åpenbart, er noe i midten. Mange elektriske biler er kanskje ok, men de er ikke storartede. Du kan ikke bruke dem til å erstatte en vanlig bil. Du kan ikke kjøre lange avstander, og det er problemet. Det som virkelig mangler for å få den elektriske bilrevolusjonen til å ta av, er en rimelig bil med lang rekkevidde.

Rimelig Tesla om tre år



Kilde: 8millioncity

Den skandinaviske åttemillioners byen

Siri Hoem, sivilarkitekt/antikvar, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, skriver at kulturminnene og bylandskapet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i Kommuneplan for Oslo 2013–30. Riksantikvarens illustrasjoner viser hvordan høyhus vil gripe inn i den historiske byen.



Murbyen manifesterer vår unge nasjon etter 1814, med institusjoner, bygårder, forretningspalasser, fabrikker og kirker. Etter tiår med saneringstrusler er leiegårdene med stukkfasader høyt verdsatt. Dette ble stadfestet ved kgl.res. til Oslo kommuneplan 1992, der murbyen tilskrives nasjonal verdi. Nå utfordres, ja, dels ignoreres, denne statlige føringen. I kommuneplanen hevdes det at byens kulturminner skal sikres, men plandokumentet innfrir ikke. Deler av murbyen er definert som utviklingsområder hvor byen skal vokse sterkest.

Dette skjer dels ved nybygg i inntil ti etasjer, og dels ved høydetillegg i strøksgatene, som Bygdøy allé og Bogstadveien. I et område langs Ring 1 tillates 14 etasjer. Dette gir dominerende bygninger, skygge og vind på bakkeplan, og utilbørlig press på kulturminnene. Med forventninger om økt byggehøyde stiger tomteprisene, vi vil få mer riving, nybygg og kulissebevaring.

Kommuneplanen i Oslo truer kulturminner

22 august 2014

Klippet nedenfor  viser utskytningen av Apollo 11-raketten i juli 1969. Dette fartøyet som bragte de aller første menneskene til månen: Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins.

Filmen viser et nærbilde av utskytningen.  Med en bildefrekvens på 500 bilder per sekund blir 30 sekunder strukket ut i tid, til hele 8 minutter. Det hele blir interessant pga kommentaren.




Kilde: Akam.no

Rakett tar av - vist i 500 bilder per sekund

Boliger sjelden gjenstand for bred arkitektfaglig debatt. Det var utgangspunktet da Morgenbladets arkitekturkritiker Gaute Brochmann anmeldte fire nye boligprosjekter i Oslo, i serien «Bolig anno 2014».

Hvordan kan det egentlig ha seg at boligprisene aldri har vært høyere i landet, mens anmeldere som Brochmann synes kvaliteten på noen nyoppførte boliger er så dårlig at han iblant kan ønske seg tilbake til 1890-tallet Utbyggerne har skylden, sies det ofte. Det vises til at byggeforskriftene er detaljstyrende og kompliserte. Og boligkjøperne er villige til å ta det de får.

Alt det til side – hvilken skyld har arkitektene selv?

Arkitektene må tøye reglene!

19 august 2014

Norges regnskogsatsing er en internasjonal suksess, hevder en uavhengig evaluering av det norske klima- og skogprosjektet. Det er NORAD som har bestilt rapporten, som omfatter prosjektets arbeid i perioden 2007-2013 og er gjennomført av konsortiet LTS International der blant annet Christian Michelsens institutt har bidratt.

Regnskogsbevaring er et område der Norge markerer seg tungt internasjonalt. Så langt har vi utbetalt over 10 milliarder kroner til tiltak som skal få ned klimagassutslippene fra avskoging. Over 40 prosent av midlene er utbetalt til Brasil. Brasil har i følge evalueringen i perioden 2007-2013 spart atmosfæren for 3 milliarder tonn CO2 ved å redusere avskogingen i Amazonas. Dette er omtrent 60 ganger så mye som Norges årlige klimagassutslipp, og det største enkeltstående utslippskuttet i verden.

Evaluering av klima- og skogprosjektet

17 august 2014

Oslo rådhus, bygget i tegl i 1935. Foto: Alexander Ottesen
Dette var dårlig nytt: Den 1. november 2014 stenges landets siste teglverk etter 119 års drift. Bratsberg Tegl har lenge vært landets eneste gjenlevende teglsteinprodusent, men nå er det slutt for fabrikken i Lunde i Telemark. Bratsberg tegl har slitt i flere år, og i 2014 ville kapasitetsutnyttelsen på fabrikken vært på kun 40 prosent. Hele markedet for tegl er dårlig, så det er ikke bare sterk konkurranse fra utlandet som er utfordringen.

Produksjon og bruk av teglstein ble introdusert i Norge allerede på 1100-tallet. Det er dermed en lang æra som når blir brutt. Markedet har rett og slett blir for lite for det eneste gjenværende teglverket. Den siste rå mursteinen i Lunde blir produsert 1. november. 20 ansatte som mister jobben.

Kilde: Bygg.no

Det siste norske teglverket legges ned

15 august 2014

Problemet er ikke de mange som tar høyere utdanning, men at altfor få fullfører videregående, skriver NHH-professor Kjell G. Salvanes.

Det er høy avkastning på å ta utdanning samtidig med at flere og flere tar høyere utdannelse. Årsaken er at det har funnet sted en omstilling i næringslivet, særlig ved økt grad av teknologisk endring og en overgang til nye høykompetanse tjenesteytende næringer. Bedrifter tar i bruk ny teknologi som krever høyere utdannelse, og andre varer og tjenester som er intense i bruk av høyere utdannet arbeidskraft produseres. Disse teknologiene er med andre ord komplementære med universitets- og høy­skoleutdannede.

Det er stor etterspørsel etter personer med god yrkesutdannelse, mens frafallsprosenten er 25 prosent for videregående skole og til dels enda høyere innen deler av yrkesutdannelsen. Men, en løser ikke problemet med for få med yrkesutdanning ved å redusere antallet høyutdannede, som er helt avgjørende for omstillingen i næringslivet. Utfordringen med veldig lav gjennomføring i yrkesutdanningen må imidlertid forstås bedre og løses separat.

Kilde: DN.no

Ingen ­«mastersyke»

14 august 2014

Hampfibre. Foto: Natrij
Forskere har klart å lage høyeffektive karbonelektroder ved å varme opp fibre av hamp i to stadier. Hamp er en lettdyrket plante er produksjonskostnadene naturlig nok langt lavere enn for grafén, et annet materiale det forskes på for tiden. Hamp skal også ha svært god toleranse for ekstremtemperaturer.

Nettstedet Engadget mener at hamp kan bli en rimelig erstatning for grafén, ikke bare i batterier og superkondensatorer, men også i solceller og berøringsskjermer.

Kilde: Mobilen.no

Superbatterier kan lages av hamp

13 august 2014

Tellinger foretatt av Statens vegvesen viser at det i morgenrushet fra vest er en betydelig andel elbiler som benytter kollektivfeltene på E18 i retning Oslo. I perioder er det opp til 85 % elbiler i kollektivfeltet på E18 mellom Blommenholm og Høvik. 

E18 mellom Oslo og Sandvika er en høytrafikkert ferdselsåre med en ÅDT (Årsdøgntrafikk) på 90 000 biler i gjennomsnitt (alle felt). Av disse utgjør elbiler fortsatt en beskjeden andel. I telleperioden ble det daglig registrert ca. 1350 elbiler, 120 busser og 100 drosjer i kollektivfeltet.

Elbil-telling i kollektivfelt

Hele 15.626 studenter står i kø for å få studentbolig, viser tall Norsk studentorganisasjon (NSO) har hentet inn i samarbeid med landets studentsamskipnader. Det er en økning på over 1000 studenter fra samme tidspunkt i fjor og utgjør et rekordstort antall.

NSO krever at det allerede fra neste års statsbudsjett bygges 3000 studentboliger i året.

Rekordmange studenter i studentboligkø

11 august 2014

Verdens største bølgekraftverk bygges på svenskekysten, gjennom etsamarbeidet mellom el-leverandøren Fortum og teknologiselskapet Seabased. Testingen begynte for flere år siden, og nå står bølgekraftparken etter planen ferdig i 2016. Den vil ha hele 340 turbiner stående ute i havet, anlegget vil dekke nærmere en kvadratkilometer. Fullt utbygget blir effekten på totalt 10 MW. og bølgekraftverket blir det første i kommersiell drift på verdensbasis.



Seabased har utviklet et system, hvor aggregat er plassert på havbunnen, og forbundet med flytebøyer på overflaten. Bøyene «dupper» i vannskorpen og fanger opp bølgenes bevegelsesenergi - som de leder ned til aggregatet.

- Vi har lagt alle strategiske komponenter helt nede på sjøbunnen. Dette gjør at anlegget produserer litt mindre energi når bølgene blir veldig høye, men samtidig at det tåler langt mer. Det kan håndtere hundreårsbølgen og sterke påkjenninger fra kraftige havstrømmer, sier Billy Johansson, administrerende direktør i Seabased industry.

Svenskene bygger verdens største bølgekraftverk

I USA har de foreslått kraftige kutt i CO2-utslippene fra de nasjonale kraftverkene, mens Kina vurderer å sette et absolutt tak på CO2-utslipp i landets neste energiplan for perioden 2016–2020. Dette er viktige tegn på politiske holdningsendringer som kan være avgjørende for utfallet av FNs klimatoppmøte i Paris neste år. Ferden mot et mer klimavennlig samfunn har startet og den går kun i en retning, skriver Thina M. Saltvedt, Olje­analytiker i Nordea Markets.

På tide å våkne opp

Det planlagte Krystall Hotel i Tromsø skal ha 86 rom, og etter planen starter byggingen i midten av 2015, med åpning før julesesongen i 2016. Internasjonale medier som The Telegraph og Huffington Post har allerede omtalt byggingen.

- Etter en lang prosess med research om stedet og reguleringer har vi startet med designet. Nøkkelen er at det skal bli en enkel glassbygning som lar gjestene få se mest mulig av nordlyset fra sengene sine, forteller arkitekt Koen Olthuis

Planlegger flytende hotell i Tromsø

Salget av elbiler når stadig nye høyder, og nå frykter Norges Automobil-Forbund (NAF) at dette vil føre til at regjeringen allerede i kommende statsbudsjett kutter avgiftsfordelene. NAF-direktør Stig Skjøstad advarer om at markedet for elbiler i Norge kan rase sammen dersom de økonomiske fordelene ved å velge elbiler forsvinner, ifølge Aftenposten.

Elbiler er i dag fritatt for både engangsavgift og merverdiavgift, kan kjøre i kollektivfeltet og har en årsavgift på bare 420 kroner. elbilene bidrar dermed lite til Statens inntekter fra bil- og bensinavgifter, som før nyttår var beregnet til å bli på om lag 50 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet. Den kraftige og uforutsette veksten i kjøp av elbiler førte imidlertid til at inntektene fra bilavgifter da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai justert ned med omlag tre milliarder kroner.

Frykter at Regjeringen øker elbil-avgiftene

10 august 2014

Elisabeth Grieg skriver om Sahara Forest Project, et prosjekt som har satt seg fore å bidra til en løsning på utfordringene knyttet til vann-, mat- og energisikkerhet i nårværende ørkenområder. For en drøy måned siden ble avtalen som legger grunnsteinen for Sahara Forest Project Centre i Aquaba signert i Jordans hovedstad Amman.

Tanken er å ta i bruk den mest fremtidsrettede teknologiene for å gjøre nytte av de ressursene regionen har nok av, som sollys, ørkenområder, CO2 og saltvann, for å produsere det vi trenger mer av: mat, vann og fornybar energi.



Vil gjøre ørkenen grønn ved hjelp av ny teknologi

08 august 2014

Byggingen av såkalte jordskip (earthships) starter på 70-tallet i USA. Den nyutdannede arkitekten Michael Reynolds begynte å eksperimentere med å bygge med resirkulerte materialer. Jordskipene er selvforsynt med strøm fra sol- og vindenergi, samler vann på taket og gir mulighet for å dyrke egen mat.. Reynolds ble kjent gjennom filmen "Garbage Warrior", for noen år siden, og han har vært og undervist studenter ved Bergen arkitektskole. I Taos i New Mexico, USA, har Reynolds bidratt til et lite samfunn av mer enn 200 jordskip. Rundt omkring i verden er det bygget over 3000 lignende bygninger.

Illustrasjon: Amzi Smith
Jordskip har imidlertid møtt innvendinger, for eksempel at de må tilpasses betraktelig for å fungere i andre typer klima enn hva som finnes i New Mexico.

Seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk Anders Kirkhus tror ikke nødvendigvis byggteknisk forskrift (TEK 10) står i veien for å bygge jordskip i Norge, fordi forskriftene i hovedsak er funksjonsbaserte.

Jordvegger er vanlig i andre deler av verden, som her i Vietnam. Også sørover i Europa finner vi mange eksempler på denne byggeteknikken. Foto AlfredBoc
– Så lenge du har en vegg som isolerer godt nok, kan den oppfylle energikravet, om den så er laget av ølbokser, halmballer eller Glava. Spørsmålet er om du får til å lage et fuktsikkert, hygienisk og brannteknisk sikkert hus på den måten. Spesielt kan ventilasjon og fuktighet samt varmetap bli utfordringer, mener han.

Miljøaktivister bygger "jordskip" som boliger

06 august 2014

Foto: Kamyar Adl
Cycling Embassy of Denmark kommer til sykkelkonferansen i Oslo i oktober for å formidle dansk sykkelkompetanse. Sykkelambassaden samler kunnskap om sykkeltrafikk i Danmark, og formidler den til alle som ønsker å vite mer om hvordan det best kan legges til rette for sykling.

Sykkelambassadens formål er å gjøre Danmark, som et av verdens ledende sykkelland, til den foretrukne kilde når det gjelder kunnskap, dialog og utvikling på sykkelområdet, og på den måten bidra til å fremme sykling over hele verden


Cycling Embassy of Denmark til Sykkelkonferansen 2014

Øko-arkitekt og direktør ved arkitektkontoret BBM Sustainable Design, Duncan Baker-Brown står, i samarbeid med bachelor-studenter ved universitetet i Brighton, bak prosjektet Waste House, som de siste ukene har fått stor oppmerksomhet.



- Waste House er et forsøk på å bevise ikke bare at man kan bygge noe ut av ting som ikke er beregnet som byggematerialer, men også at det faktisk går an å lage en permanent bygning ut av søppel, forklarte Baker-Brown nylig til design- og arkitekturnettstedet Dezeen.

Ifølge universitetet er det spesielle prosjektet et forsøk på å lage et slags levende laboratorium, hvor både studenter ved universiteter - og også besøkende - kan få oppleve hva øko-arkitektur også kan bety og være, og å se bedre hva man faktisk kan bruke avfall til.

Hus bygget med søppel

Dersom husleien reduseres med inntil 1.500 kroner pr. måned, er nesten 60 prosent av studentene interesserte i å dele bad og kjøkken med tre andre. Hele 70 prosent mener at eget kjøkken og bad ikke er viktigst.

Dette er funn fra en undersøkelse som StudentTorget utførte blant nesten 900 studenter. Utgangspunktet var de nybygde studenthyblene i Tønsberg (4.690 kroner måneden). Studentene ble spurt om hvor mye lavere husleien må være for at de skal være villige til å dele kjøkken og bad med tre andre personer.

Hele 57,7 prosent sa de kunne dele bad og kjøkken dersom husleien i vårt eksempel ble redusert med inntil 1500 kroner. Og en slik prisreduksjon kan absolutt være mulig dersom utbygger velger å bygge leiligheter hvor flere deler kjøkken og bad. 32,3 % ville delt med tre andre dersom prisen ble satt ned med 1.000 kr per mnd.

Studenter ønsker å bo rimeligere, i kollektiv

05 august 2014

Boligprisene i Norge var 0,1 prosent høyere i juli enn i juni 2014. Korrigert for sesongvariasjoner steg dermed prisene med 0,9 prosent.

- Prisoppgangen i juli var uventet, da boligprisene normalt går ned i juli måned. Dette er den sjette måneden på rad med sesongkorrigert vekst. Tallene vitner om et sterkt boligmarked, selv om aktiviteten som vanlig har vært lav i feriemåneden, sier administrerende direktør i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer.

Det ble solgt totalt 4 268 bruktboliger i juli 2014. Dette er om lag på samme nivå som i juli 2013. Så langt i år er det solgt 48 978 bruktboliger i Norge, noe som er 1,8 prosent flere enn i samme periode i 2013.

Sterk boligprisutvikling i sommer

Høgskolen i Bergen åpnet sitt nybygg den 4. august. Dette er et eksempel på et bygg som bruker mye tegl, men de danske arkitektene gikk til hjemlandet for å hente steinen. Jeg hadde gjerne sett at de brukte norsk tegl, men her er det kun Bratsberg tegl som fremdeles leverer.
Europeiske arkitekter ser generelt murstein som det mest bærekraftige byggemateriale til fasader. Det viser en ny internasjonal rapport der 1600 arkitekter fra 8 europeiske land har medvirket. Arkitektene som er med i undersøkelsen kommer blant annet fra Tyskland, Spania, Italia, England og Frankrike.

I Skandinavia ser man en lignende tendens blant arkitekter, da de foretrekker murstein fremfor andre fasadematerialer i deres egen privatbolig. Undersøkelser fra Lunds Tekniske Høyskole viser at cirka 2 ut av 3 svenske arkitekter foretrekker selv å bo i murte teglhus. Det skyldes blant annet mursteins holdbarhet og det lille behovet for vedlikehold.

Les om norske teglverk på www.teglverk.no

"Det er egenskaper som en holdbarhet på minst 150 år for tegl og et minimalt behov for vedlikehold som er med til å plassere murstein blant de mest bærekraftige byggematerialer på markedet. Med det kommer fordelen ved et riktig godt inneklima samt gode sosiale forhold slik som arkitektonisk verdi og øket brannsikkerhet. I tillegg er det ingen behov eller risiko ved deponering og over 95 % av nedbrutt tegl resirkuleres. Dette medfører at det kommer en høy score for de økonomiske indikatorene for det murte bygget med tegltak, og også en meget høy gjensalgs-verdi." , sier Tommy Bisgaard, direktør for Byggitegl.no.

Bærekraftige bygg i tegl

02 august 2014

Dette nettstedet tar opp tema i møtet mellom arkitektur og ulike miljømessige utfordringer. Gleden var derfor stor da temaet "bærekraft" ble lansert for Arkitekturdagen 2014. Arrangementet foregår i Bergen den 11. september.

Bærekraft kan bety så mangt, men foredragsholderne tar i alle fall opp interessante tema: Er det bærekraftig at så mange bor på bygda og pendler til byen, at det bygges lavt og spredt og at byene eser ut? Vi bygger ned vår matjord og importerer det vi skal spise. Bygda er ikke lenger en hovedleverandør av mat til byen. Forstedene blir i praksis tynt befolkede byer. Bilbruken øker og det er langt fram til en bærekraftig livsstil.

Foredragene vil vise eksempler på hvordan arkitektfagene kan bidra med i utviklingen av ny kompetanse i næringslivet, en ny livsstil og en ny arkitektur.

I tillegg til selve konferansen blir det et bredt faglig og sosialt program i Bergen i dagene 10.-12. september. Konferansedeltakerne og andre interesserte kan få med seg en rekke debatter, byvandringer og utstillinger som arrangeres i samarbeid med Bergen Arkitektforening, Bergen Arkitektskole og Bergen kommune.

Les flere nyheter og artikler om Arkitekturdagen 2014

Arkitekturdagen 2014

01 august 2014

I løpet av 2014 passerer Den Norske Turistforening 500 hytter, 11 hytter ferdigstilles omtrent parallelt. Hvilken skulle da få bli nummer 500? Rabothytta ble stemt frem på foreningens landsmøte.

Syv år, ti millioner kroner og hundrevis av dugnadstimer etter planleggingen startet kan Hemnes Turistforening i Nordland klippe snoren på Rabothytta, en turisthytte utenom det vanlige, tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, 16. august.


Turistforeningen hadde en tomt med byggetillatelse 1200 meter over havet, tett inntil fjellmassivet Okstindan og Okstindbreen. Været der er ekstremt, det samme er utsikten. Her er det et spektakulært panorama mot Helgelandskysten, og snur du deg ser du de høye tindene og Nord-Norges høyeste topp,


Rabothytta - Turistforeningens hytte nummer 500

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism