tag:blogger.com,1999:blog-212605512024-03-18T04:03:17.199+01:00Arkitektur & MiljøteknologiJon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.comBlogger3311125tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-90304277113969581982024-02-25T12:58:00.008+01:002024-02-25T13:03:03.909+01:00Great Green Wall of Africa<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDjJf-CXGi4Rn9r1KNhGdRzaarDhrYVu4vgyNlLs_NPMMXQcAfpqbLDVTprB-L_vwwh7y8mY8E2Iu2ON8zYq7g2MSFzn-lPY4w4iP5N8rTlDd-zgtNOA2wBA035fWM1NLA5UBcKDPuBMc_XDmJvxpurGxVSJcmhcq4N1f5sY4xLjFicRqVG2F_xQ/s2560/2560px-Sahara_satellite_hires.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1436" data-original-width="2560" height="289" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDjJf-CXGi4Rn9r1KNhGdRzaarDhrYVu4vgyNlLs_NPMMXQcAfpqbLDVTprB-L_vwwh7y8mY8E2Iu2ON8zYq7g2MSFzn-lPY4w4iP5N8rTlDd-zgtNOA2wBA035fWM1NLA5UBcKDPuBMc_XDmJvxpurGxVSJcmhcq4N1f5sY4xLjFicRqVG2F_xQ/w513-h289/2560px-Sahara_satellite_hires.jpg" width="513" /></a>Permakulturinstruktør Andrew Millison reiser med FNs matprogram til den nordlige grensen av Senegal for å se et innovativt landgjenopprettingsprosjekt, <a href="https://www.unccd.int/our-work/ggwi">Great Green Wall of Africa</a>, som tar vare på regnvann, øker matsikkerheten og rehabiliterer økosystemet.<span></span></p><a name='more'></a><p></p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/WCli0gyNwL0" title="How the UN is Holding Back the Sahara Desert" width="800"></iframe><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br />Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-19147705927711851762024-02-15T21:29:00.006+01:002024-02-15T21:31:35.326+01:00Kartlegging av naturskog<div style="float: right; padding-left: 10px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdny6_ThQFnVgPAPHYyvQQK9oZrsyrgT8fUpgDAkJ2VbZIplbFb0txGFHsUtVoP4dgjAXxXOKyGEeKebKJFnvXq4EFMczYw2G6MLHMrXDcGqGQe43L1IqStqelUYhFxZxnLHS5dii4HhtoJcvxlvq0PJfUtUmLjMwhyOwENRtOwxGL72VtLtHRHA/s5076/naturskog.jpeg" style=""><img alt="" border="0" data-original-height="3513" data-original-width="5076" height="340" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdny6_ThQFnVgPAPHYyvQQK9oZrsyrgT8fUpgDAkJ2VbZIplbFb0txGFHsUtVoP4dgjAXxXOKyGEeKebKJFnvXq4EFMczYw2G6MLHMrXDcGqGQe43L1IqStqelUYhFxZxnLHS5dii4HhtoJcvxlvq0PJfUtUmLjMwhyOwENRtOwxGL72VtLtHRHA/w491-h340/naturskog.jpeg" width="491" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: John Yngvar Larsson. Lisens: CC BY NC SA 3.0<br /> </span></td></tr></tbody></table></div><a href="https://www.nmbu.no/nyheter/bredt-forskeropprop-kartlegging-av-naturskog">En rekke forskere fra ulike institutter og institusjoner</a> har fått gjennomslag hos Regjeringen for gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025. Basert på et innspill fra direktoratene, skal Regjeringen ta stilling til tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog. Anbefalingene fra direktoratene inneholder mange gode forslag, men legger i liten grad vekt på det enkelttiltaket som et temmelig samstemt kunnskapsmiljø anser som det aller viktigste: ivaretakelse av de siste naturskogene. Gjenværende naturskoger (forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd, jf. Storaunet og Rolstad 2020) er svært viktige i et landskapsøkologisk perspektiv, og må etter vårt syn kartfestes og få naturverdiene dokumentert. Dette for å kunne sikre naturverdiene i skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet i skoglandskapet.<div><br /></div><div>Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.<br /><br />Erfaringene viser at mange verdifulle naturskoger ikke er fanget opp av eksisterende forvaltningssystemer. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er imidlertid bare et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert. For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer. Som en følge av dette er kunnskapsgrunnlaget for skogbruket utsatt for alvorlig kritikk fra både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner, hvilket er tydelig belyst gjennom en rekke oppslag i media. Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene. Det haster derfor å få gjennomført en registreringsprosess, slik at kunnskapsnivået blir tilfredsstillende.<br /><br />Formålet med kartleggingen skal være å kartfeste og beskrive naturskogsbestand, med særlig fokus på skogene med størst betydning for biologisk mangfold (bl.a. lavereliggende granskog i Sørøst-Norge på høy og middels bonitet). Et langsiktig mål er å sikre at all naturskog blir undersøkt. Feltbefaring av kartlegger med relevant skogøkologisk kompetanse og erfaring er nødvendig for å fange opp naturverdiene. For at kartleggingen skal kunne ligge til grunn for en felles virkelighetsoppfatning blant aktører med ulikt ståsted i debatten om forvaltning av norsk skog, bør arbeidet gjennomføres av sektornøytrale kartleggere uten bindinger til miljøvernorganisasjoner eller skognæringen.<br /><br />Stortinget har allerede vedtatte mål for å bevare naturverdier i skog, men vi i fagmiljøene ser at en snarlig komplettering av dokumentasjon og kartgrunnlag er nødvendig for å kunne følge opp målene i praksis. Dersom det skal foretas avvirkning i resterende naturskog, bør driftsformer som ivaretar strukturer og elementer som er viktige for biologisk mangfold og økologiske prosesser tilstrebes.<br />Resultatet av kartleggingen må gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom Naturbase eller tilsvarende åpne, digitale karttjenester.<p><a href="https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/709/kap-2-naturskog-i-norge.pdf"><b>Naturskog i Norge</b></a></p><p>De norske skogene inneholder anslagsvis 22 000
ulike plante- og dyrearter. Dette er omlag 2/3 av
alle våre arter. Påvirkning av en art eller en enkelt
faktor kan få betydning for resten av økosystemet.
Kunnskap om hvordan skogøkosystemet er sammensatt og virker, er av fundamental betydning for
vår langsiktige utnyttelse av skogressursene.
I dag vet vi at vi påvirker artssammensetningen i
skogene våre ved måten vi skjøtter skogene på.
Dersom vi skal greie å sikre det biologiske mangfoldet, må en derfor sikre et tilstrekkelig nettverk av
naturskoger.</p><p>Et opprinnelig skogsamfunn framkommet naturlig
med foryngelse fra de stedegne trærne defineres
som en naturskog. En naturskog kan ha hatt en kontinuitet (vært på stedet) over flere tregenerasjoner,
eller den er en førstegenerasjon under naturlig
frammarsj.</p>
Naturskogen er i dag mer eller mindre påvirka av
menneskelig virksomhet (f.eks. forsiktig plukkhogst). For å kalles naturskog må arealene ikke
være utsatt for systematisk skogkultur, bestandspleie, grøfting eller gjødsling. Kort sagt kan naturskogen beskrives som et økosystem som er påvirka
av menneskelige inngrep, men av en slik art at det
ikke har virket forstyrrende på systemets utvikling.
Direktoratet for naturforvaltning har anslått at kun
10-20 % av skogarealet (maks 10 % av det produktive arealet) i dag kan defineres som naturskog.
<p> En naturskog som ikke er påvirket av menneskelig
aktivitet defineres som urskog. Dette betyr at både
selve skogen og skogsmarka er urørt av menneskelige inngrep. Direktoratet har anslått at under l %
av skogarealet i dag kan defineres som urskog.</p></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-91129462278706751162024-02-12T23:26:00.000+01:002024-02-12T23:26:04.250+01:00Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWtpicspan4K2wIQpDNk2d6XPhatJ-SlXfB4unabWqEzofAgGO5TRwtJd8DllJ6G5kGy9JfzZ2wvxZ-Eq_jteV_jQlyaXmB2giPXCT5N1bjGUTlHRgFJoss2QuwCuzamO5lfl__3NPqJfnzfBzVXzkLKaV66GXhwwuVH-DL3EMrBCurXrSnAzl0A/s720/v%C3%B8ringsfossen.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="720" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWtpicspan4K2wIQpDNk2d6XPhatJ-SlXfB4unabWqEzofAgGO5TRwtJd8DllJ6G5kGy9JfzZ2wvxZ-Eq_jteV_jQlyaXmB2giPXCT5N1bjGUTlHRgFJoss2QuwCuzamO5lfl__3NPqJfnzfBzVXzkLKaV66GXhwwuVH-DL3EMrBCurXrSnAzl0A/w640-h426/v%C3%B8ringsfossen.jpeg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: start;"><i>Vøringsfossen, Hardangervidda. Foto Frid-Jorunn Stabell. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk</i></span></td></tr></tbody></table><div><br />Gjennom 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Nyskapende arkitektur langs vegene i form av rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg, sammen med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrer i både inn- og utland. Tilretteleggingen for turistvegferie fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen, i tråd med satsingens hensikt.<br /><br />I løpet av 2024 fullfører Statens vegvesen fem nye arkitekturtiltak samt reåpner en gammel rasteplass etter nødvendig oppgradering. Av disse regnes Torghatten, Gjende og Vøringsfossen som fyrtårn i det norske reiselivsproduktet gjennom sine høye naturkvaliteter, interessante historier og store betydning for reiselivsnæringen:</div><div><br /></div><div><b>Vøringsfossen, Nasjonal turistveg Hardangervidda</b><br /><br />Vøringsfossen er kanskje den mest kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjon Vøringsfossen med to foregående utbyggingsetapper kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsplassanlegg, offentlig toalett, utsiktspunkter og landskapsarbeider på Fossatromma.<br /><br />Turistene vil med det kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiver på trygge utsiktsplattformer og stier også på Fossatromma, og vandringen fra Fossli over trappebrua til tromma vil være komplett. Det nye anlegget vil bli supplert med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten 2024. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS. Planlagt åpnet i september.<br /><br /><b> Torghatten, Nasjonal turistveg Helgelandskysten</b><br /><br />Det spektakulære hullet i Torghatten fremstår som en mektig katedral. Hullet er 41 meter høyt, 166 meter langt og 18 meter bredt. Statens vegvesen videreutvikler Torghattenområdet i samarbeid med Brønnøysund kommune og med bidrag fra Nordland fylkeskommune. Her kommer blant annet et nytt arkitekttegnet servicebygg i tre og glass med toaletter, informasjon og utstillinger, og med takbjelker som filtrerer dagslyset og gir et variert skyggespill.<br /><br />Bygget danner et naturlig startpunkt for vandring opp til og gjennom hullet på tilrettelagte sherpastier og trapper. Derfra fører en natursti og en universelt tilrettelagt sti langs Sørfjæra tilbake til parkeringsplassen. Nødvendig fjellsikring og omlegging av sti for å unngå rasutsatte områder er utført, og en ny parkeringsplass med god kapasitet er etablert. Arkitekt: Atelier Oslo. Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS. Planlagt åpning i juni.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEienLhL0_xInQMvNDdkpqA_H25sCeZOAeuBgCKWfpgvH2Y2qIQ9JPt6DLWivR79xTyQd0-TnzxhukZs1x6TiQRroa1ulXULpf3U6ty8CXQLrSpoXhC2crc5tbaLWh7EIBlWxgz4DmguKbo5hyphenhyphenycSOCojT-0AeGOT-UHRbJyQjybCzV9UTbJsqC5JQ/s4032/Torghatten,%20Helgelandskysten%20Illustrasjon%20Arkitekt%20Atelier%20Oslo.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2562" data-original-width="4032" height="406" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEienLhL0_xInQMvNDdkpqA_H25sCeZOAeuBgCKWfpgvH2Y2qIQ9JPt6DLWivR79xTyQd0-TnzxhukZs1x6TiQRroa1ulXULpf3U6ty8CXQLrSpoXhC2crc5tbaLWh7EIBlWxgz4DmguKbo5hyphenhyphenycSOCojT-0AeGOT-UHRbJyQjybCzV9UTbJsqC5JQ/w640-h406/Torghatten,%20Helgelandskysten%20Illustrasjon%20Arkitekt%20Atelier%20Oslo.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Torghatten. Illustrasjon og Arkitekt; Atelier Oslo. Landskapsarkitekt Østengen & Bergo AS.</i></td></tr></tbody></table><br /><div><br /><br /><b>Gjende, Nasjonal turistveg Valdresflye</b><br /><br />Gjendeosen er en travel møteplass ved innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark. Her fullfører Statens vegvesen et komplett turistveganlegg ved Gjende med et nytt servicebygg på 350 kvadratmeter i tre og glass med kiosk, café og toalettanlegg. Omkringliggende uteareal opparbeides enkelt og estetisk og landskapsrom med sår har under årene blitt nennsomt reetablert.<br /><br />Med det nye bygget avslutter Statens vegvesen sitt flerårige arbeid med å løfte Reinsvangen/Gjende til et fullverdig nasjonalt turistanlegg, som blant annet innebærer ny brygge i betong, et servicebygg med sittebenk under tak for ventende på Gjendebåtene samt tekniske rom for drifting av båtene. På Reinsvangen er eksisterende parkering kraftig utvidet. Det er oppført et nytt servicebygg med toaletter med tilhørende teknisk rom, sittebenk for reisende med shuttlebusser og sykkelparkering under tak for utleiesykler. Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS. Planlagt åpning i juni.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-loPKGJOi9eSWt_EydA1rl4G3FDEzYhKTM-b_cT6oqCEuvHDnQm2ogVY0XJr5ak22uujeq2ZUD0XOZRgw1aK47ODWom5K74V5clQypJKghh5NeblWO8gRbk-uNpUbfYdUAbU3py_M2yCzrKZxZOnC9yxyD_c0dzmo-NJ0I36v8q1kcWaytLbfJA/s4500/Gjende%20Valdresflye%20Illustrasjon%20Arkitekt%20Knut%20Hjeltnes.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2700" data-original-width="4500" height="384" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-loPKGJOi9eSWt_EydA1rl4G3FDEzYhKTM-b_cT6oqCEuvHDnQm2ogVY0XJr5ak22uujeq2ZUD0XOZRgw1aK47ODWom5K74V5clQypJKghh5NeblWO8gRbk-uNpUbfYdUAbU3py_M2yCzrKZxZOnC9yxyD_c0dzmo-NJ0I36v8q1kcWaytLbfJA/w640-h384/Gjende%20Valdresflye%20Illustrasjon%20Arkitekt%20Knut%20Hjeltnes.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Gjende, Valdresflye. Illustrasjon og Arkitekt; Knut Hjeltnes.</i></td></tr></tbody></table><br /><div><br /><br /><b>Liasanden, Nasjonal turistveg Sognefjellet</b><br /><br />Liasanden har vært stengt et par år for restaurering av toalett, nye utearealer med sittegrupper og bedre fasiliteter for syklister gjennom to le-skur. Rasteplassen har vært populær siden den ble åpnet i 1997 og derfor kraftig nedslitt av mye trafikk og camping med skader på røtter og undervegetasjon. Som et miljøverntiltak stenger Statens vegvesen skogen for bilkjøring og viser til felles parkering i øst, fra hvor de reisende lett kan spasere inn i rekreasjonsområdet.<br /><br />Den oppgraderte rasteplassen får nye benker i tre og to skur med tak som gir ly for vær og vind; et tilbakevendende ønske fra syklister. De opprinnelige arkitekttegnede toalettene fra 1997 blir stående oppgraderte som et tidsminne. Nyetablert vegetasjon vil fortsatt være sårbar for tråkk, så noe avsperring kan være aktuelt ut sesongen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitekter AS. Planlagt åpnet i juni.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNI96OYAG1hDOXvqBPE0eawSA7ADb7JMFr0u9xNC-2uCAdkBHDY2smp6CW13OB6u0jacJdMAOfXFiR1kLlUTShdLVVtlY078jm2TLdwkHgSBElvY-4LCL9UoOY1xuwsr7Hq-Bgx-C1GM3-xtkkRcAzVGUVJvpxPepxnqedAwiafqOMVNZejysKlw/s3648/Liasanden%20Sognefjellet%20Foto%20Werner%20Harstad%20Arkitekt%20Jensen%20&%20Skodvin.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2736" data-original-width="3648" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNI96OYAG1hDOXvqBPE0eawSA7ADb7JMFr0u9xNC-2uCAdkBHDY2smp6CW13OB6u0jacJdMAOfXFiR1kLlUTShdLVVtlY078jm2TLdwkHgSBElvY-4LCL9UoOY1xuwsr7Hq-Bgx-C1GM3-xtkkRcAzVGUVJvpxPepxnqedAwiafqOMVNZejysKlw/w640-h480/Liasanden%20Sognefjellet%20Foto%20Werner%20Harstad%20Arkitekt%20Jensen%20&%20Skodvin.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Liasanden, Sognefjellet. Foto Werner Harstad. Arkitekt Jensen & Skodvin.</i></td></tr></tbody></table><div><br /><br /><b>Hamningberg, Nasjonal turistveg Varanger<br /></b><br />Langs Varangerfjorden har Statens vegvesen utviklet en serie fugleskjul på steder der arktisk fugl samles og oppholder seg. Lengst nord og øst ligger Hamningberg, der en stor økning av besøkende fuglekikkere og andre interesserte har skapt et behov for bedre rastefasiliteter. Statens vegvesen etablerer to toaletter og en ny opparbeidet parkeringsplass. Toalettbyggene er i laft, med hatter som fanger lys og speiler omgivelsene. Den store parkeringsflaten er delt i mindre soner, med skjermete bålplasser for blant annet bobilturistene. Arkitekt: KAP – Kontor for Arkitektur og Plan AS. Planlagt åpnet i september.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5d47Oh56gEgAE_0zCCX4UWnCkCUuE2FF0r9CLj3aDiOAjvzOw-gu75UM72HlzaXRIxLWExVbmhLoC0JRlXkSGvvkaUj77mSNXvMHcxA-qRD0EdiKwPR8QAbtjXOCGwO5e2WvpZDVKbAe3DZjIWNZBum7AHVzx4-SJyQkPedVb8itgIznDYX_n2Q/s3814/Hamningberg%20Lofoten%20Illustrasjon%20Arkitekt%20KAP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2369" data-original-width="3814" height="398" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5d47Oh56gEgAE_0zCCX4UWnCkCUuE2FF0r9CLj3aDiOAjvzOw-gu75UM72HlzaXRIxLWExVbmhLoC0JRlXkSGvvkaUj77mSNXvMHcxA-qRD0EdiKwPR8QAbtjXOCGwO5e2WvpZDVKbAe3DZjIWNZBum7AHVzx4-SJyQkPedVb8itgIznDYX_n2Q/w640-h398/Hamningberg%20Lofoten%20Illustrasjon%20Arkitekt%20KAP.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Hamningberg, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; KAP.</i></td></tr></tbody></table><div><br /><br /><b>Hauklandstranda, Nasjonal turistveg Lofoten</b><br /><br />Hauklandstranda har lenge vært brukt som rekreasjonsområde og badeplass i Vestvågøy. I det store landskapsrommet er det et lite gresskledd høydedrag like sørvest for parkeringsplassen ved Uttakleivveien. Fra høyden her er det et flott skue over stranda, havflaten og fjellene i sørvest. Det nye servicehuset kroner derfor høyden og strekker seg mot både parkeringsområdet og utsikten. I den rektangulære bygningsformen ligger terrasse, kafe og kjøkkenfunksjoner mot vest og garderober for utleie av våtdrakter mot øst. Helt i enden, mot parkeringen, er toalettanlegget.<br /><br />Ytterveggen i kaferommet har en øvre del der lyset blir sluppet inn i spalter, mens nedre del er en åpen glassløsning. Dette for å gi kaferommet en spesiell karakter av både intimitet og utsyn. Bygningen har en ytre trekledning av ubehandlet malmfuru som vil være matt og med tiden gråne. Eksisterende parkeringsplass er utvidet mot sør og følger stort sett eksisterende terreng ved å skråne svakt mot nord og flate ut mot sør. Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter AS. Planlagt ferdig i desember.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2GzIElhb-LI5PLy0hn-haS3-ZmwBkPZt7vRwtzgh-rs6EM0OIqRetHFyBI7_nfwh2Q2sISdUX4UBikv9K1XWA-RsnrBOM4T3U9OHDBM4iU_vONP4_7sSYe0KGZmGpNJPi0m8aSOZ3WPfmWuWaF90r4DTLI1Ok385i6dDYtf8-8CNNbslpLR7RWA/s3411/Hauklandstranda%20Lofoten%20Illustrasjon%20Arne%20Henriksen%20Arkitekter%20AS.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1777" data-original-width="3411" height="334" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2GzIElhb-LI5PLy0hn-haS3-ZmwBkPZt7vRwtzgh-rs6EM0OIqRetHFyBI7_nfwh2Q2sISdUX4UBikv9K1XWA-RsnrBOM4T3U9OHDBM4iU_vONP4_7sSYe0KGZmGpNJPi0m8aSOZ3WPfmWuWaF90r4DTLI1Ok385i6dDYtf8-8CNNbslpLR7RWA/w640-h334/Hauklandstranda%20Lofoten%20Illustrasjon%20Arne%20Henriksen%20Arkitekter%20AS.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Hauklandstranda, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; Arne Henriksen Arkitekter AS</i></td></tr></tbody></table><br /><div><br /></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-37693544613712372782024-02-12T22:58:00.001+01:002024-02-12T23:10:30.357+01:00Offentlig utredning om risikoen ved naturtap<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOuvQFo_40x1U6Nf62YXTjj9FMTCjW_HMu13bZF6t4w2wunivXuvwCubhy0gjrFMFHKr8vquR7PQfiaAKnt55fMvwcGkhiguajGFr7FjnA6Akm6jfH5BlHPVIEcUwd8zqKCetYHVZABsdCQRiSNMFGsjLqhyphenhyphenY6VTnhVhwS_tG31pg1wN1LUtlz3A/s790/NOU_2024__2.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="589" data-original-width="790" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOuvQFo_40x1U6Nf62YXTjj9FMTCjW_HMu13bZF6t4w2wunivXuvwCubhy0gjrFMFHKr8vquR7PQfiaAKnt55fMvwcGkhiguajGFr7FjnA6Akm6jfH5BlHPVIEcUwd8zqKCetYHVZABsdCQRiSNMFGsjLqhyphenhyphenY6VTnhVhwS_tG31pg1wN1LUtlz3A/w400-h299/NOU_2024__2.jpg" width="400" /></a></div>Et uavhengig utvalg har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. Naturrisikoutvalget gir også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte.<div><ul style="text-align: left;"><li><a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-2/id3024887/"><b>Naturrisikoutvalget sin rapport</b></a></li></ul>Naturrisikoutvalget ble satt ned av regjeringen i juni 2022. Utvalget har definert naturrisiko som faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Utvalget er et innsiktsutvalg som har arbeidet for å bidra til en bedre forståelse av naturrisiko, og gi anbefalinger til alle samfunnsaktører om hvordan de best kan analysere og håndtere naturrisiko for sin virksomhet. <br /><br />For bedre håndtering av naturrisiko anbefaler naturrisikoutvalget en femtrinnsmodell som alle aktører kan benytte som et utgangspunkt til å vurdere naturrisiko for sin virksomhet. Hver enkelt aktør må gjøre egne vurderinger. I første omgang handler arbeidet med naturrisiko om å definere avhengigheten og påvirkningen man har på natur.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1qpkvdP3ubdFa9_1C7X2XYHQe8059BZN7Mykr9hFPgP5CMH9agMZB1zZSuSh4EdAsnK86cDdsWaHd-ZCWUGEmT8btkWxHLdmnciEqo9qlyatMbveT-hvp2tz3YTIk-ICVc4xSbUpyxwRf9biCwsBYxWg7obwyEhOxaMAt8C4UY3Zw45SfizlwWQ/s929/NOU_2024__2-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="549" data-original-width="929" height="378" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1qpkvdP3ubdFa9_1C7X2XYHQe8059BZN7Mykr9hFPgP5CMH9agMZB1zZSuSh4EdAsnK86cDdsWaHd-ZCWUGEmT8btkWxHLdmnciEqo9qlyatMbveT-hvp2tz3YTIk-ICVc4xSbUpyxwRf9biCwsBYxWg7obwyEhOxaMAt8C4UY3Zw45SfizlwWQ/w640-h378/NOU_2024__2-2.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;"><i>Villmarkspreget: Naturområder som ligger fem km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep</i></span></td></tr></tbody></table><br /><div><br /></div><div>Utvalget peker også på viktigheten av forutsigbar politikk, fordi dette vil kunne redusere naturrisikoen for samfunnet. Verdien av mer informasjon og kunnskap er stor, og utvalget peker på at både offentlig og privat sektor må innarbeide naturrisiko i egne analyser og beslutninger.</div><div><br />Utvalget har bestått av medlemmer med stor faglig bredde. De har satt seg grundig inn i naturrisiko som konsept, og mener måten å tenke på vil være nyttig i beslutningsgrunnlag og beslutninger for både privat og offentlig sektor. Utvalgets rapport legges snart ut på en høringsrunde.</div><div><br /></div><div><b>Naturrisiko</b> er faren for negative konsekvenser
for aktører og samfunn ved tap og forringelse av
natur og naturmangfold. Dette er et relativt nytt
begrep og har blitt utviklet for å kunne analysere og håndtere antatte virkninger av naturtap i
finansielle og økonomiske sammenhenger. Bakgrunnen for å utvikle begrepet var at tradisjonell
risikoanalyse innenfor økonomi og finans ikke
fanger opp de spesielle særtrekkene ved naturrelatert risiko godt nok. Naturrisikobegrepet
bygger på grunnprinsippene som allerede har
blitt utviklet for å analysere klimarisiko, som
beskrevet av Klimarisikoutvalget i NOU 2018:
17. </div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgooREVoWecMzceHPMZu-EykfUtWGMRENiO1ikspaiFemAroCDiCQFZxuE4sXI4KA6lL2hBqKhbfd7u0-A6mJpghny_ccCl84AtdzJ6Xd8l-1YK6_6HwXlHaUTw4bzta-zcf79ALUC5ssoL07hIek7HrMyB4-_qZtxldVjR0OUmDPQsFxtescfmLw/s908/NOU_2024_2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="571" data-original-width="908" height="402" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgooREVoWecMzceHPMZu-EykfUtWGMRENiO1ikspaiFemAroCDiCQFZxuE4sXI4KA6lL2hBqKhbfd7u0-A6mJpghny_ccCl84AtdzJ6Xd8l-1YK6_6HwXlHaUTw4bzta-zcf79ALUC5ssoL07hIek7HrMyB4-_qZtxldVjR0OUmDPQsFxtescfmLw/w640-h402/NOU_2024_2.jpg" width="640" /></a></div><br /><div><br /></div><div><br /></div><div>Naturrisikobegrepet består av to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. </div><div><br /></div><div><b>Fysisk naturrisiko</b> er risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet som følge
av tap og forringelse av natur og naturmangfold
i seg selv. Mange virksomheter er avhengige av
naturens mange bidrag til mennesker, inkludert
naturressurser og arealer til lands og til havs
som innsatsfaktor i eller til støtte for sin virksomhet. Tap og forringelse av natur og redusert
tilgang på bidragene fra naturen vil kunne
påvirke virksomheten og samfunnet negativt. </div><div><br /></div><div><b>Naturrelatert overgangsrisiko</b> er risiko for
aktørene og samfunnet som oppstår som følge av
endringer i reguleringer og rammebetingelser
som er utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for
eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser.
Aktører med forretningsmodeller og produksjonsmetoder som påvirker natur, og ikke tar
høyde for slike endringer er utsatt for risiko for
tap. Aktører som har mer bærekraftige forretningsmodeller kan oppleve nye muligheter. </div><div><br /></div><div>En særskilt underkategori av naturrisiko er
søksmålsrisiko. </div><div><br /></div><div><b>Søksmålsrisiko</b> omfatter faren
for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og
tap forårsaket av egen negativ påvirkning på
natur, men kan også omfatte andre former for
juridisk risiko for eksempel i form av bøter og
administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet.
På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt
omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et
helt system, ikke bare svikt i enkelte deler.
Dette kan gjelde både realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer.</div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-12164824341944432282024-02-08T22:41:00.001+01:002024-02-08T22:41:17.744+01:00SitePrint tegner plantegninger på betongen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFa2GJd7c62o_ghbKkYZATdSyiw2j8BzLneE-VUMj3q0Da6nAVPdD11AWp9LN4o-rBq4u3EcO5sNwrsxcZzEgChLaq_sQ1ObBnqlfbn-06fy6iWVs8o1HusEqDzlN1tLjJWIs4No0MvbhBZh0b1c_PIrjz9nItxAM0fnZZY861sKzeTSlKtjVLXw/s2791/siteprint.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2093" data-original-width="2791" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFa2GJd7c62o_ghbKkYZATdSyiw2j8BzLneE-VUMj3q0Da6nAVPdD11AWp9LN4o-rBq4u3EcO5sNwrsxcZzEgChLaq_sQ1ObBnqlfbn-06fy6iWVs8o1HusEqDzlN1tLjJWIs4No0MvbhBZh0b1c_PIrjz9nItxAM0fnZZY861sKzeTSlKtjVLXw/w400-h300/siteprint.jpg" width="400" /></a></div>Denne roboten vakte min interesse i dag, ikke minst fordi jeg til tider har holdt på med <a href="https://kurs.hvlkompetanse.no/ressurser-for-l%C3%A6rere/bbc-microbit/roboter-som-tegner">roboter som tegner</a>. På et helt annet presisjonsnivå og med et helt annet formål, men like fullt svært vellykkete prosjekter – <a href="https://foredrag.infodesign.no/kunstprosjekter/auditolocomotiv---2020">Auditolocomotiver</a>.<p>Denne roboten, <a href="https://support.hp.com/no-no/product/setup-user-guides/hp-siteprint-robot/2101375953">HP SitePrint</a>, ble demonstrert av Skanska Survey. Den kommuniserer med en totalstasjon som sørger for at den posisjonerer seg med millimeterpresisjon. Samtidig tegner den ut plantegninger i 1:1.</p><p>Min første skikkelige jobb var i Selmer Furholmen, som <a href="https://www.skanska.no/hvem-vi-er/skanska-i-norge/historie/">senere ble en del av nettopp Skanska</a>. Mye av det jeg holdt på med var å rive og/eller flikke på ting som var bygget feil. Mye av dette ville aldri skjedd dersom plasseringer av vegger, utsparinger, gjennomføringer, døråpninger mm som av ulike grunner var bygget på feil sted. Ofte mindre feil, men som uansett måtte rettes fordi følgefeilene ble omfattende. Mye av dette blir trolig historie med teknologi som dette.</p><p>Min spådom er at neste fase blir inspeksjonsroboter, so hver eneste dag går gjennom byggeplassen, skanner den og sammenholder en 3D-modell med BIM-modellen det bygges på grunnlag av.</p><span><a name='more'></a></span>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="447" src="https://www.youtube.com/embed/aItqs6CkbVs" title="Skanska Survey bruker SitePrint for å printe plantegninger på betongen" width="795"></iframe>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-23893721363308381552024-01-20T01:18:00.006+01:002024-01-20T01:25:22.713+01:00Slik kan det gå når estetikk blir viktigere enn statikk<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBj7ifjObT74RpEmjAq6r0GYMCzz14JY1Mug1iM8ebl3HvdvhVNdybBb4obUvHQVUrOt3gP4FGpjFRynbbCn6I8PEFMQHOtZ8bPu9GAGxrGxV10CGIRBl3cK955THrT877ebYJuhsvPsJ0Lm8wYjz6Quk5IpZG1dWm-91cBCUx1zqRETjRlTMH4Q/s685/Trygge_bruer_-_Januar_2024.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="685" data-original-width="588" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBj7ifjObT74RpEmjAq6r0GYMCzz14JY1Mug1iM8ebl3HvdvhVNdybBb4obUvHQVUrOt3gP4FGpjFRynbbCn6I8PEFMQHOtZ8bPu9GAGxrGxV10CGIRBl3cK955THrT877ebYJuhsvPsJ0Lm8wYjz6Quk5IpZG1dWm-91cBCUx1zqRETjRlTMH4Q/w411-h478/Trygge_bruer_-_Januar_2024.jpg" width="411" /></a></div><p>Den endelige rapporten etter brukollapsen på Tretten er klar: <a href="https://www.vegvesen.no/globalassets/om-oss/presse/tryggeb.pdf"><b>Trygge bruer - Januar 2024</b></a> </p><p></p><p>På side 21 kommer det rene ord for pengene (mine uthevinger):</p><p><br />Rammebetingelsene om sterk nær- og fjernvirkning hadde innvirkning på de arkitektoniske valgene,
deriblant at fagverket på nye Tretten bru skulle utformes med en linseprofil. Utformingen av bruen ble betegnet av en tidligere ansatt fagperson i Statens vegvesen som utradisjonell: </p><p><i>“Det at bruen var formet som en bue - om man ser den sideveis så den ut som en fisk eller lignende - <b>det bestred imot alle tradisjonelle regler for fagverk om hvordan de fungerer.</b>” </i></p><p>I samtale med PwC uttalte også fagpersonen at han var såpass uenig med formen på bruen at han trakk seg fra prosjektet. Videre uttalte han også at de arkitektoniske valgene kan ha hatt innvirkning på at
Tretten bru kollapset: </p><p><i>“[...] Da man hadde kommet et godt stykke uti prosjektet, så var jeg så negativ til den formen bruen hadde og hvordan den var utformet, så jeg trakk meg ut. Jeg var ikke en ansvarlig del av det
prosjektet, så jeg var jo med for å bare gi råd, men jeg føler at rådet ikke kan være å droppe hele
konstruksjonen til arkitekten. [...] Det som forårsaket bruddet, kan jeg ikke påstå å ha forutsett eller
kunne hindre. <b>Fagverket var sånn at alle diagonalene i fagverket gikk i samme retning, med et
tradisjonelt fagverk så er det symmetrisk om midten, så går disse diagonalene i hver sin retning ut.
Det har sin grunn, i trefagverk der er strekkstaver et problem, på grunn av knutepunktene, tre tar jo
strekk fint, men ikke akkurat i knutepunktene der hvor man skal overføre det. Derfor ville man normalt i
et trefagverk foretrekke trykkdiagonaler, og så heller ta strekk med stålstag osv.</b> Hadde man laget det
mer tradisjonelt og snudd diagonalene, så hadde man fått trykkdiagonal i enden av spennet der hvor
bruddet skjedde. Da hadde ikke bruddet skjedd heller. <b>Arkitekten likte åpenbart det at de gikk i
samme retning over hele spennet. Da ba man egentlig om problemer, for da fikk man veldig stort
strekk i den staven. Det skulle man kunne dimensjonere for, men man kom helt opp i grensen for det
som knutepunktet kunne tåle</b>, særlig når da utmatting kommer i tillegg så gikk det som det gikk.”</i></p><p></p><ul style="text-align: left;"><li><b>Se også <a href="https://www.arkitekturnytt.no/2023/08/delrapport-1-om-kollapsen-av-tretten-bru.html">delrapporten med animasjon av selve kollapsen</a>.</b></li></ul><p></p><p></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSWyEeEsWn0vt0XGqD0qPcZJiZJgGoqsnq32zPVxIzA7Z38u96rRNBo2npgKTg9ykiodnLdzChH8TlGMYDUweO3yXF-PPkZoHiCJYne3-BWsoUCDg-kvzveCBRQILx1IhX3W1izSkUFE5DRNo-lkOTjRgfPC5aFdz98Vsqlm4YulZxuEcDwQuAxQ/s958/tretten%20bro.png" style="display: inline; padding: 1em 0px; text-align: center;"><img alt="" border="0" data-original-height="375" data-original-width="958" height="264" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSWyEeEsWn0vt0XGqD0qPcZJiZJgGoqsnq32zPVxIzA7Z38u96rRNBo2npgKTg9ykiodnLdzChH8TlGMYDUweO3yXF-PPkZoHiCJYne3-BWsoUCDg-kvzveCBRQILx1IhX3W1izSkUFE5DRNo-lkOTjRgfPC5aFdz98Vsqlm4YulZxuEcDwQuAxQ/w674-h264/tretten%20bro.png" width="674" /></a>Rapporten bringer inn mange momenter omkring bruken av tre og ulike standarder, men <b>hovedproblemet synes å være at en rett og slett har latt estetikk blir viktigere enn statikk</b>. Kanskje burde vi i større grad la de fysiske premissene styre utformingen – la form følge funksjon.</p>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-39363816840514636792024-01-17T23:51:00.009+01:002024-01-18T00:06:17.574+01:00─ Det er for komplisert å reise kollektivt<div style="float: right; padding-left: 10px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVDSS_O6akoFzz3y3RdQrNFlP3YU-uJ97LElFnsg3o2XgjIOmURKFdenHMr89DhA826kQg3m1e457Wlwv9eFiy1IyUD92A4nBFQlMg0FBzrIbGQZpuabkO8jhIsz4EpcS-BXIgnpPqECoBkmBK7mOdLdvl8apQRWL1NS3Pd3RuIkMBDENRtl0JmA/s3162/busstopp.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1979" data-original-width="3162" height="335" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVDSS_O6akoFzz3y3RdQrNFlP3YU-uJ97LElFnsg3o2XgjIOmURKFdenHMr89DhA826kQg3m1e457Wlwv9eFiy1IyUD92A4nBFQlMg0FBzrIbGQZpuabkO8jhIsz4EpcS-BXIgnpPqECoBkmBK7mOdLdvl8apQRWL1NS3Pd3RuIkMBDENRtl0JmA/w537-h335/busstopp.jpg" width="537" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"> <span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/miljopakken/22895490196">Knut Opeide</a></span></td></tr></tbody></table></div>Ti år etter at Stortinget vedtok en satsing på sømløse kollektivreiser, er det fortsatt for komplisert å planlegge og kjøpe kollektivreiser gjennom den nasjonale reiseappen Entur. Det er ikke tilfredsstillende, mener Riksrevisjonen.<br /><br />Det skal være lett å reise kollektivt. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig. Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.<br /><br />Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2016 til 2023.<br /><ul style="text-align: left;"><li><a href="https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/somlose-kollektivreiser/"><b>Les undersøkelsen</b></a></li></ul><br />I reiseappen til Entur skal du enkelt kunne planlegge kollektivreisen din og kjøpe billett for hele landet på ett og samme sted, men appen er lite brukt. Få kjenner til appen og den mangler både billetter og informasjon om priser.<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMiZL6I7sk7n557oJjeDDGk3WPGtlxOWqnh4hbFMtD305oW9FUlxSsc1eGxzzwrYdXLEqIjF2pJil_s01UH56ip40SlJCSaKcAPPqt6NoQLyjj7SIXzdt6Fett2GCCbtiHcPROtFmvVHa7gVClboa-2EI0y6HC4peJOzqiUqjllCOovLxmeuU9CQ/s1170/Entur_akt%C3%B8rer.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="658" data-original-width="1170" height="436" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMiZL6I7sk7n557oJjeDDGk3WPGtlxOWqnh4hbFMtD305oW9FUlxSsc1eGxzzwrYdXLEqIjF2pJil_s01UH56ip40SlJCSaKcAPPqt6NoQLyjj7SIXzdt6Fett2GCCbtiHcPROtFmvVHa7gVClboa-2EI0y6HC4peJOzqiUqjllCOovLxmeuU9CQ/w776-h436/Entur_akt%C3%B8rer.png" width="776" /></a></div><div><br /><br />Kun tre prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.<br /><div><br />At det mangler både billetter og informasjon i Entur-appen, gjelder for store deler av landet. I store deler av Vestland, Møre og Romsdal og store områder i Nord-Norge, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe billetter til lokal kollektivtransport i appen.<br /><br /><i>─ Intensjonen med en felles nasjonal reiseapp er god, men rammebetingelsene er ikke der. Entur mangler myndighet og virkemidler, og er prisgitt andres godvilje og samarbeidsvilje. Det er hovedgrunnen til at vi ikke har sømløse kollektivreiser i hele landet,</i> sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCe8KjrtwoV_jK1Df73Aqo1sXmBmAJaXuknOuAccSElSxIHb8dQrNjHUy-UsfCC-HwTvXqMoNmyH00-Y19uxjOzB90PK3DUZmd9wHxCU-Z4lQui5D1tJe6JinOK3RTgRVyktOZthRdk0G8zyMch_7cNFqliducptinkuo90c65ni95yV2YNPVgcQ/s5684/busstopp2.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3824" data-original-width="5684" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCe8KjrtwoV_jK1Df73Aqo1sXmBmAJaXuknOuAccSElSxIHb8dQrNjHUy-UsfCC-HwTvXqMoNmyH00-Y19uxjOzB90PK3DUZmd9wHxCU-Z4lQui5D1tJe6JinOK3RTgRVyktOZthRdk0G8zyMch_7cNFqliducptinkuo90c65ni95yV2YNPVgcQ/w800/busstopp2.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/miljopakken/22529322539/in/album-72157661056507881/">Knut Opeide</a></span></td></tr></tbody></table><div><br /><br /></div><div><b>Bidrar likevel med viktig informasjon</b><br />Når det gjelder innhenting av reiseinformasjon, ser Riksrevisjonen at Entur gjør en viktig jobb. De samler inn store mengder informasjon og gjør reisedata tilgjengelig, både for kollektivselskapene og offentligheten. Viktige aktører som Google Maps, kollektivselskaper som Ruter og togoperatører som Vy, bruker data fra Entur sine systemer. Dette er et viktig bidrag til sømløse kollektivreiser.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjve7337VH_FrL2zwHWhDqpSo6_xGmqEjGzYI7MYBCxQIw-DWZbgiMWrfXaEPqM0dKXa2UGysTBLzjx2EAYgbfAHBRhidYHJ3cyX4fNdJOHwycu3LhblsaN4NYqVbg2twSpEAfpoHVaXL54WmNGytGOBgo57d2tfP6HM-GzzpKxRnNtBtcfKMa8eA/s4451/buss.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2704" data-original-width="4451" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjve7337VH_FrL2zwHWhDqpSo6_xGmqEjGzYI7MYBCxQIw-DWZbgiMWrfXaEPqM0dKXa2UGysTBLzjx2EAYgbfAHBRhidYHJ3cyX4fNdJOHwycu3LhblsaN4NYqVbg2twSpEAfpoHVaXL54WmNGytGOBgo57d2tfP6HM-GzzpKxRnNtBtcfKMa8eA/w800/buss.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/miljopakken/22298760404/in/album-72157661056507881/">Knut Opeide</a></span></td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFrNdCTOqbqSQDEhPiTwXdM6ZoxAwHTUBdCvxUbrxJ1NHUDO6Fm4PndW05MyFzoVH8U1fqvhg6nk7NjOknYPuE22yAsAlyopZ8DKCXqzMKehCbVFIxX5ove6VS0SG37V-Md01WeZdz2EtEqc2r_s2UxkEvwicb896XfDE9VO88KgsUs8PiQ2rDDA/s4435/busser.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2930" data-original-width="4435" height="421" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFrNdCTOqbqSQDEhPiTwXdM6ZoxAwHTUBdCvxUbrxJ1NHUDO6Fm4PndW05MyFzoVH8U1fqvhg6nk7NjOknYPuE22yAsAlyopZ8DKCXqzMKehCbVFIxX5ove6VS0SG37V-Md01WeZdz2EtEqc2r_s2UxkEvwicb896XfDE9VO88KgsUs8PiQ2rDDA/w637-h421/busser.jpg" width="637" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://www.flickr.com/photos/miljopakken/22921471805/in/album-72157661056507881/">Knut Opeide</a></span></td></tr></tbody></table><br /><div><br /><br /></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-33006816848407695812024-01-06T22:22:00.004+01:002024-01-06T22:22:26.188+01:00Forslag til nytt musikkteater i BergenDe fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen om utformingen av Griegkvartalet med nytt musikkteater har levert sine løsningsforslag, og konkurransejuryen er godt i gang med sitt arbeid. <br /><br />Juryen vil senere i januar offentliggjøre hvilke tre blant de fem grupperingene som går videre til finalen. I finalefasen vil det bli gjennomført forhandlinger med de tre aktuelle grupperingene. Den endelige vinneren av plan- og designkonkurransen vil bli gjort kjent i mars.<br /><br />Bergen trenger sårt et musikkteater der publikum kan oppleve musikaler og opera, ballett og dans på en fullverdig måte. Musikkteatret vil tilby et mangfoldig utvalg av arrangement og uttrykksformer, først og fremst forestillinger og konserter, men også konferanser og utstillinger. Publikums etterspørsel er stor, samtidig som kapasiteten i Grieghallen er sprengt og arrangement må avvises.<br /><br />Med en ny bearbeiding av området på Edvard Griegs plass mot inngangen til det nye musikkteatret, skal et åpent, inviterende og levende byrom skapes som del av den nye møteplassen Griegkvartalet.<br /><br />Arenaklyngen Griegkvartalet med det nye musikkteatret vil komplementere andre nybyggprosjekter i Bergen, som en ny byarena, nytt scenekunsthus i Sentralbadet og ny arena på USF Verftet.<br /><br />Byggeprosjektet har en foreløpig brutto arealramme på om lag 18.000 kvm og et foreløpig kostnadsanslag på 2,1 mrd eksklusive tomtekostnader.<br /><br />De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen:<br /><ul style="text-align: left;"><li>Henning Larsen Architects</li><li>Mad Vest</li><li>Nordic Office of Architecture</li><li>Snøhetta Oslo</li><li>Zaha Hadid Architects</li></ul><b>Alternativ 1 ”Nina”</b><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfA5B2At6uKQLpkEQy7elMsYRZsGxHqp8lJQfk8PW2StDTxxrUmVU-MllDznTQ1Uq-pKQ48C9We0DYJDQU8bcCFDSFsM9viwZB6OQGJbMmkGu78NJzopVdNWhqXAlfFdCZHF7J-Bx4EFekx0rFGgCII2yhYn8L7_PipoYgQ3a562DncPXVE4QAqQ/s4500/nina-hovedscene.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3185" data-original-width="4500" height="451" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfA5B2At6uKQLpkEQy7elMsYRZsGxHqp8lJQfk8PW2StDTxxrUmVU-MllDznTQ1Uq-pKQ48C9We0DYJDQU8bcCFDSFsM9viwZB6OQGJbMmkGu78NJzopVdNWhqXAlfFdCZHF7J-Bx4EFekx0rFGgCII2yhYn8L7_PipoYgQ3a562DncPXVE4QAqQ/w640-h451/nina-hovedscene.png" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh260qaWSTbSQBhToLCiL5HBjv74LkGrvudulGzYo2qFTcwFaICputdPgS0-N5TFdsIRvIpiQn3TZnCsfvL3f7qhy4sJOfMA_s-rlJ6qXCacGcy999BlWpacxbI-MNmedSG-fXt2P6-uCKzvPatcIm0J4s8JmLm76Ppb4SZv8OmAO7eZJY9f8mPSw/s4500/nina-hovedfoaje.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2730" data-original-width="4500" height="388" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh260qaWSTbSQBhToLCiL5HBjv74LkGrvudulGzYo2qFTcwFaICputdPgS0-N5TFdsIRvIpiQn3TZnCsfvL3f7qhy4sJOfMA_s-rlJ6qXCacGcy999BlWpacxbI-MNmedSG-fXt2P6-uCKzvPatcIm0J4s8JmLm76Ppb4SZv8OmAO7eZJY9f8mPSw/w640-h388/nina-hovedfoaje.png" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4DQvWTRdWGCag9iLgtmaUH5c25G-SAyoe8_b2Md865ej6YiOyVC0ewCs_xa3xfAjWXJVrMJYeY4CnSpZriJkdgJySVYX0YWlG0gJfdKVx66XQrwnlWygzaqjh9rw-NPuZFoHVhlngKCqmPmsmi1xc4_Q_uhXaehmjpAjNlN2gLP5iUaL2s0lG9A/s5000/nina-fra-stroemgaten.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3048" data-original-width="5000" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4DQvWTRdWGCag9iLgtmaUH5c25G-SAyoe8_b2Md865ej6YiOyVC0ewCs_xa3xfAjWXJVrMJYeY4CnSpZriJkdgJySVYX0YWlG0gJfdKVx66XQrwnlWygzaqjh9rw-NPuZFoHVhlngKCqmPmsmi1xc4_Q_uhXaehmjpAjNlN2gLP5iUaL2s0lG9A/w640-h390/nina-fra-stroemgaten.png" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEwvqe1dvUHhmrAt4-MGM6u1Xn3Rs_LJDZR6zMLPkRFw708qfO-BvpOg_-Z7r11VpSnQK60upi6fzGDA27y17sHk4_GrBnvR0JDWndIqlR0ZZloUDHN1lc662JCXqcfILJ9rOBAKzEiLOrp-PnrRUUOpGDadhAkkTf27-A6Doeskc7Hjwy0d5qIQ/s3000/nina-fra-nygaard-skole1.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1880" data-original-width="3000" height="402" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEwvqe1dvUHhmrAt4-MGM6u1Xn3Rs_LJDZR6zMLPkRFw708qfO-BvpOg_-Z7r11VpSnQK60upi6fzGDA27y17sHk4_GrBnvR0JDWndIqlR0ZZloUDHN1lc662JCXqcfILJ9rOBAKzEiLOrp-PnrRUUOpGDadhAkkTf27-A6Doeskc7Hjwy0d5qIQ/w640-h402/nina-fra-nygaard-skole1.png" width="640" /></a></div><br /><div><b>Alternativ 2 “Legato”</b></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPJvNthgUKmJukcVVa7uLS8hP7ThIpX4tdOHldQd2q0bEhorA4rugSEX1_mP5Ov4m3JQnfV-nZ0Z9onuZcZnRrJciI0NEdLyWiaiMLFr8f37_Y_mBP_oq7J424n_O39FbRrWSAzIDHLdiZNOHQdYYXMIkt3aT8KzkZPnpcceToR74zpR17_9ZDPA/s5000/legato-foaje-balkongnivaa-plan-02.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2326" data-original-width="5000" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPJvNthgUKmJukcVVa7uLS8hP7ThIpX4tdOHldQd2q0bEhorA4rugSEX1_mP5Ov4m3JQnfV-nZ0Z9onuZcZnRrJciI0NEdLyWiaiMLFr8f37_Y_mBP_oq7J424n_O39FbRrWSAzIDHLdiZNOHQdYYXMIkt3aT8KzkZPnpcceToR74zpR17_9ZDPA/w640-h298/legato-foaje-balkongnivaa-plan-02.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2laA3-V4CO7q2K_coJuRcV46ntJmIFIjJAjoUJwyL782AM47vCuTtgocsHoNOaNVUZ9XH4yVhZzc66oAr3d7wLE3MC4PUOHC6h5GdDkrS01FCe_-tI56sXtllwkwOmhiZTu6RTzXjNDEgB5nofUgm4TtNRWhdfzvg0TbgNJkaM60bWxXUBeCVwQ/s9933/legato-fra-hovedscenen-mot-publikum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4627" data-original-width="9933" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2laA3-V4CO7q2K_coJuRcV46ntJmIFIjJAjoUJwyL782AM47vCuTtgocsHoNOaNVUZ9XH4yVhZzc66oAr3d7wLE3MC4PUOHC6h5GdDkrS01FCe_-tI56sXtllwkwOmhiZTu6RTzXjNDEgB5nofUgm4TtNRWhdfzvg0TbgNJkaM60bWxXUBeCVwQ/w640-h298/legato-fra-hovedscenen-mot-publikum.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbRXJHtmdp0ujEB3wH-Ar_NyPo5O6YEf0D4aWPURTzxsxw2-TV6WsVLnYkj9uNvfw-xcHq3YWZ2RYwXWFZExFnE2YWqAnGyuMmjqL06aA2eJsIeSjiCrlOpy5JmxvZtqapFEyheIGnWC0jAZAjjk_r3OfEgGQRk-JPQKk9FVy69zq01a7Xa_ur3g/s5000/legato-fra-porten-inn-til-nygaard-skole%20(1).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2333" data-original-width="5000" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbRXJHtmdp0ujEB3wH-Ar_NyPo5O6YEf0D4aWPURTzxsxw2-TV6WsVLnYkj9uNvfw-xcHq3YWZ2RYwXWFZExFnE2YWqAnGyuMmjqL06aA2eJsIeSjiCrlOpy5JmxvZtqapFEyheIGnWC0jAZAjjk_r3OfEgGQRk-JPQKk9FVy69zq01a7Xa_ur3g/w640-h298/legato-fra-porten-inn-til-nygaard-skole%20(1).jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9d-MBdwwhg3BMASSBYUGZui5eAwvr2TU1mQTdslDOYA9u40u9IOZgDTs1k94fYknxvgL4cX6HzoLFT2VXJzduc0XErDaE5KjAQnjqpJecJWQvP-DitbBjGgzrLLmQMHoDrArUH_olqOV-qZCZxCIBBqcnv2V28UBUXIML-pOEdtGwjohXAo72cA/s5000/legato-fra-stroemgaten-ved-daniel-hansens-gate.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2337" data-original-width="5000" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9d-MBdwwhg3BMASSBYUGZui5eAwvr2TU1mQTdslDOYA9u40u9IOZgDTs1k94fYknxvgL4cX6HzoLFT2VXJzduc0XErDaE5KjAQnjqpJecJWQvP-DitbBjGgzrLLmQMHoDrArUH_olqOV-qZCZxCIBBqcnv2V28UBUXIML-pOEdtGwjohXAo72cA/w640-h300/legato-fra-stroemgaten-ved-daniel-hansens-gate.jpg" width="640" /></a></div><br /><div><b>Alternativ 3 “Med en vandlilje”</b></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMyOTGqOI1R5jkjjYDFhtc3nkqHOc06lj6o9T3xgDVOC84D9sRnYVnoZTwK3Io5SvAD6Alg1EH6rFDkiyM196Q92KK8rIm3GYLtknAY0Kcp2I8plEpcmJgN6OMnbaNY-4uh2PPRLjVv7coAncaMtSKD3G0Jslyoe9jitjmb3xlXemH2uYxjotbfA/s3546/01-med-en-vandlilje-nygaard-skole-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3544" data-original-width="3546" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMyOTGqOI1R5jkjjYDFhtc3nkqHOc06lj6o9T3xgDVOC84D9sRnYVnoZTwK3Io5SvAD6Alg1EH6rFDkiyM196Q92KK8rIm3GYLtknAY0Kcp2I8plEpcmJgN6OMnbaNY-4uh2PPRLjVv7coAncaMtSKD3G0Jslyoe9jitjmb3xlXemH2uYxjotbfA/w640-h640/01-med-en-vandlilje-nygaard-skole-1.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia39Vu9-ssqVgZfUsq6Vt92SBIEljuYr3n3HmvKc5vDzyVQxXmoL2rRKcDnBAcVOXmU6Kajxg4GDwCh9qe6gn4EEo-hlIS0Bt5CWcVOLDz9suB8mkgPEPVRiWE2qqEDRNAMdE_-3HoIFZ9aVuGGsWcGBS_-zMUaHwKGb29nCwy4HOqBngYGXE0LQ/s3940/02-med-en-vandlilje-stroemgaten-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3940" data-original-width="3939" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia39Vu9-ssqVgZfUsq6Vt92SBIEljuYr3n3HmvKc5vDzyVQxXmoL2rRKcDnBAcVOXmU6Kajxg4GDwCh9qe6gn4EEo-hlIS0Bt5CWcVOLDz9suB8mkgPEPVRiWE2qqEDRNAMdE_-3HoIFZ9aVuGGsWcGBS_-zMUaHwKGb29nCwy4HOqBngYGXE0LQ/w640-h640/02-med-en-vandlilje-stroemgaten-1.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFaXN80M1PiI-CgruAwRT91MxbVgoGnvCqxZ563L2hnoxwtPtewv48AhM_3ZZjS5GYRjjBA8GWzdFVuRCXxcLOzDovqzCz_jCNKKsURKBQ9i2aOu-9Swxk1xSGECdS-q7B0qGUi8unjDxAsX-A2wLc4ZC2suBSYgC8mO5y6_nnz7FOPdZHkPsRGA/s5007/03-med-en-vandlilje-hovedscene-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="5007" data-original-width="5000" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFaXN80M1PiI-CgruAwRT91MxbVgoGnvCqxZ563L2hnoxwtPtewv48AhM_3ZZjS5GYRjjBA8GWzdFVuRCXxcLOzDovqzCz_jCNKKsURKBQ9i2aOu-9Swxk1xSGECdS-q7B0qGUi8unjDxAsX-A2wLc4ZC2suBSYgC8mO5y6_nnz7FOPdZHkPsRGA/w640-h640/03-med-en-vandlilje-hovedscene-1.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1ZqnEDdtfstAF2IkdAf7WPIBPRj5F3vtx9iNH95zwXN9rJzSp9EfZr86BzEdl-FVwExxcvF0OcAlBu-y54yxwrOVSArULw9G4Jfaqx_wyxfkcmqVuy_JaU1btCqrtt10naMGtgc6vyre8jJmsrxyaieH5cdGwAKZ3fPrXrkfwtUW7Lq3uBw-8jA/s4158/04-med-en-vandlilje-hovedfoaje-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4155" data-original-width="4158" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1ZqnEDdtfstAF2IkdAf7WPIBPRj5F3vtx9iNH95zwXN9rJzSp9EfZr86BzEdl-FVwExxcvF0OcAlBu-y54yxwrOVSArULw9G4Jfaqx_wyxfkcmqVuy_JaU1btCqrtt10naMGtgc6vyre8jJmsrxyaieH5cdGwAKZ3fPrXrkfwtUW7Lq3uBw-8jA/w640-h640/04-med-en-vandlilje-hovedfoaje-1.jpg" width="640" /></a></div><br /><div><b>Alternativ 4 ”Efterklang”</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjyxPFJ49QdRI6keplS5FB0M5WjmYlxob_C7-Xbw6Z_scqXy0hL7pYAJOvAJSIvBXoXAwm1IHNJFuVivTst7odsQGzmqSdb44AO_7RshdT2O934cJOTRBxj8EWAFc1JTFKdU0BND8XAXm-cT8PUoCyAJIvEoOE89dHs4k1PIkyfSOBCn9x1vxNIA/s9933/efterklang-rendringer-a1-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="7016" data-original-width="9933" height="452" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjyxPFJ49QdRI6keplS5FB0M5WjmYlxob_C7-Xbw6Z_scqXy0hL7pYAJOvAJSIvBXoXAwm1IHNJFuVivTst7odsQGzmqSdb44AO_7RshdT2O934cJOTRBxj8EWAFc1JTFKdU0BND8XAXm-cT8PUoCyAJIvEoOE89dHs4k1PIkyfSOBCn9x1vxNIA/w640-h452/efterklang-rendringer-a1-1.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzu7YbCvV8BP-GbtNL0H2zV3clL1F685QGI8nHVeAngX2hKcF_gq-i8NmVQiQ_9SEgsuU1mpeSYIkgVXxWJNccvHkTKZGG13YWD8gaFhyphenhyphenSL-AU7idj9bNu3ZM1a_jhNliDlzJ0GQcVdB984F8gm8AEnGDnF-eqG0kxiYP769vPdzmmHxXxTOrPiw/s4895/efterklang-rendringer-a1-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4895" data-original-width="3456" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzu7YbCvV8BP-GbtNL0H2zV3clL1F685QGI8nHVeAngX2hKcF_gq-i8NmVQiQ_9SEgsuU1mpeSYIkgVXxWJNccvHkTKZGG13YWD8gaFhyphenhyphenSL-AU7idj9bNu3ZM1a_jhNliDlzJ0GQcVdB984F8gm8AEnGDnF-eqG0kxiYP769vPdzmmHxXxTOrPiw/w452-h640/efterklang-rendringer-a1-2.jpg" width="452" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuvEuNlrBRAxxVrXaLKgIVC4GTqqF0Saf_xG6RxGEqahWz9IKfU6A8v_7QQxoxA7kEdN0Aq01-NNUNfmvEa7xH0_YWursnXWt50KtF_I7OSXHfJ1VEKVo04QdRaI4uM48llfKD5P7Nq2c0bf0BYuSDCt6AQblN7e3u3vx-Gwhuk37hOtcaM0MF2A/s4548/efterklang-rendringer-a1-3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4548" data-original-width="3216" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuvEuNlrBRAxxVrXaLKgIVC4GTqqF0Saf_xG6RxGEqahWz9IKfU6A8v_7QQxoxA7kEdN0Aq01-NNUNfmvEa7xH0_YWursnXWt50KtF_I7OSXHfJ1VEKVo04QdRaI4uM48llfKD5P7Nq2c0bf0BYuSDCt6AQblN7e3u3vx-Gwhuk37hOtcaM0MF2A/w452-h640/efterklang-rendringer-a1-3.jpg" width="452" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB_Uz9mdtm1LR3szbQY-VkcXBQU8iLC9M4GUQNhnM2UkkudU1SxyZX8PunCDG1MANGy15dIgOS0hJfGxIdyHhTVZq9sSzhzZcdaDRi95GoXfzSTbPV0335ZiOiridk9wizvm8V8hpfXoQwmMU3FXhl3IV1F_cXcAiHbi4Nkluk6Mca0mbew2iEKg/s5000/efterklang-rendringer-a1-4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="5000" data-original-width="3538" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgB_Uz9mdtm1LR3szbQY-VkcXBQU8iLC9M4GUQNhnM2UkkudU1SxyZX8PunCDG1MANGy15dIgOS0hJfGxIdyHhTVZq9sSzhzZcdaDRi95GoXfzSTbPV0335ZiOiridk9wizvm8V8hpfXoQwmMU3FXhl3IV1F_cXcAiHbi4Nkluk6Mca0mbew2iEKg/w452-h640/efterklang-rendringer-a1-4.jpg" width="452" /></a></div><br /><div><b>Alternativ 5 ”Kontrapunkt”</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNSJOg4ZbuwnNrnb3nN6TSZDCWW03kdWq7_JAYf9IKXPxOKi5ld0SRyjlfhuM5zkZ7-f_Oc05uRVlA_7kEp9cU8PH50i-C0QqXHcWYWsfi1i3kVGzHcDSUXsXF-s4FbjdpiwOfuMMNjst7rvSpF7psMiNu-Bu7b0n0_rsIy_xHKgPh-oe_Fz_fiw/s6000/gk-perspektiver-kontrapunkt-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4190" data-original-width="6000" height="446" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNSJOg4ZbuwnNrnb3nN6TSZDCWW03kdWq7_JAYf9IKXPxOKi5ld0SRyjlfhuM5zkZ7-f_Oc05uRVlA_7kEp9cU8PH50i-C0QqXHcWYWsfi1i3kVGzHcDSUXsXF-s4FbjdpiwOfuMMNjst7rvSpF7psMiNu-Bu7b0n0_rsIy_xHKgPh-oe_Fz_fiw/w640-h446/gk-perspektiver-kontrapunkt-1.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxCVYigDQaC8hzf4FL98mPt82v9hxGCDV-XR3R-hFE2z_x1k2g_PXhpT2r1frY5y4Az-asurdTjJnjeHoFt09b7BcfAwHKmnKU6F_DxWbcz-XRZ3qK6Jto75jOlvqnK0sqjqHvQEwEqyIfJYI2wokvgVWYCRdinCmmjI8677qxreRVKJkbnQ-uww/s5068/gk-perspektiver-kontrapunkt-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3538" data-original-width="5068" height="446" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxCVYigDQaC8hzf4FL98mPt82v9hxGCDV-XR3R-hFE2z_x1k2g_PXhpT2r1frY5y4Az-asurdTjJnjeHoFt09b7BcfAwHKmnKU6F_DxWbcz-XRZ3qK6Jto75jOlvqnK0sqjqHvQEwEqyIfJYI2wokvgVWYCRdinCmmjI8677qxreRVKJkbnQ-uww/w640-h446/gk-perspektiver-kontrapunkt-2.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0ho-m4NoUeWoQSELWLqTh65Epe-6SR6E1zFlMzYU8b9X43yghDin2KYP4r7mpU9hqEeqRjGAHN3rKMOljZnsxxyjqT3YeiRO3fCz0hdJQzWhk3vVp7QLV0s_sqSFJrBetBO_oDkX6pQ732I85zUOTSPZLiyNPn-QD_wKhuLiM9BcE1meZ1kqyHw/s5000/gk-perspektiver-kontrapunkt-3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3491" data-original-width="5000" height="446" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0ho-m4NoUeWoQSELWLqTh65Epe-6SR6E1zFlMzYU8b9X43yghDin2KYP4r7mpU9hqEeqRjGAHN3rKMOljZnsxxyjqT3YeiRO3fCz0hdJQzWhk3vVp7QLV0s_sqSFJrBetBO_oDkX6pQ732I85zUOTSPZLiyNPn-QD_wKhuLiM9BcE1meZ1kqyHw/w640-h446/gk-perspektiver-kontrapunkt-3.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcuUW-wJcJ089F0dgmkrH9kDsauWilLazuyIl4_T2dUlgRBq-t0GqP__ZaHWc3SATzdpm_ZKoOk54MV1Blsj-gzHKkh8yl7eiqFdO9A9epj8CGsQmywYuuP0DUjG0VOns7jndItL-VJZNyWT_xzPuwHMrq2scd1x7lKiLKbBCSNfk7CCehwSTFMw/s5091/gk-perspektiver-kontrapunkt-4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3555" data-original-width="5091" height="446" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcuUW-wJcJ089F0dgmkrH9kDsauWilLazuyIl4_T2dUlgRBq-t0GqP__ZaHWc3SATzdpm_ZKoOk54MV1Blsj-gzHKkh8yl7eiqFdO9A9epj8CGsQmywYuuP0DUjG0VOns7jndItL-VJZNyWT_xzPuwHMrq2scd1x7lKiLKbBCSNfk7CCehwSTFMw/w640-h446/gk-perspektiver-kontrapunkt-4.jpg" width="640" /></a></div><br /><div><br /></div><div>Jurymedlemmene:<br /><ul><li>Anne-Grete Strøm-Erichsen, juryleder, tidligere politiker og IT-rådgiver</li><li>Roar Bjordal, tidl. prosjektdirektør i Statsbygg</li><li>Bernt Bauge, direktør, Musikkselskapet Harmonien</li><li>Odd Halstensen, produksjonssjef, Bergen Nasjonale Opera</li><li>Knut Longva, arkitekt, Longva Arkitekter, NAL oppnevnt</li><li>Brede Eriksen, regionleder Vest Arkitektur og bygg, Asplan VIAK, RIF oppnevnt</li><li>Nuno Almeida, landskapsarkitekt, Bjørbekk og Lindheim Landskapsarkitekter, NLA oppnevnt</li><li>Erik Østby, prosjektleder/ITB-rådgiver, RIF oppnevnt</li></ul></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-20054299889125167222023-12-13T01:46:00.012+01:002023-12-13T01:53:24.972+01:00Kjernekraft i Norge?<div style="float: right;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6U-cTzLN5jXpG2dFadqj3wL39YDkXgfzw3HrI2Y3_uCqNPaOCUjs2MFo9FxQDez365lJ-LcTFS18j9SvQsnCazE3MRnWqW1vdCGTAA83KdhRFci_daI99wxHh2PlHsc07fNNchXO66UrKNmzPX0YglPBNpI9rcyNlFzhyuVzN_8q9MDfNDmIUzw/s2000/BWRX-300-cutaway-image.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1095" data-original-width="2000" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6U-cTzLN5jXpG2dFadqj3wL39YDkXgfzw3HrI2Y3_uCqNPaOCUjs2MFo9FxQDez365lJ-LcTFS18j9SvQsnCazE3MRnWqW1vdCGTAA83KdhRFci_daI99wxHh2PlHsc07fNNchXO66UrKNmzPX0YglPBNpI9rcyNlFzhyuVzN_8q9MDfNDmIUzw/w484-h265/BWRX-300-cutaway-image.jpg" width="484" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><a href="https://www.gevernova.com/nuclear/carbon-free-power/bwrx-300-small-modular-reactor"><span style="font-size: x-small;">BWRX-300 small modular reactor</span></a></td></tr></tbody></table></div>Beveggrunnene for og imot kjernekraft er komplekse, men det synes åpenbart er dette er noe som må være en del av løsningen på verdensbasis. Muligens ikke i Norge, men det spørsmålet er helst klart ikke ferdig diskutert.<p>Energikommisjonen la i februar i år fram sin rapport «<a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/nou202320230003000dddpdfs.pdf">Mer av alt – raskere</a>». Her ble det understreket at det var behov for et taktskifte i utbyggingen av ny kraft i Norge. Samtidig pekes det på flere grunner til at utbyggingen av fornybar energi har stoppet opp og energieffektiviseringen ikke har blitt realisert. Hensynet til naturen har gjort storstilt utbygging av vannkraft uaktuelt. Folkelig motstand har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land. Konsesjonsbehandling av både produksjon og nett tar lang tid, det er uavklarte rammebetingelser for solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs, og det er ulike barrierer for hver enkelt av oss til å spare energi.</p><p>Flertallet i energikommisjonen mente at kjernekraft ikke var en løsning for Norge nå, men at man løpende burde følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet. </p><p>Skepsisen til kjernekraft støttes av Rystad Energys rapporten <a href="https://www.fornybarnorge.no/contentassets/7aec11947af942b19744409552d26dea/20231121-kjernekraft-i-norge-komprimert.pdf">Kjernekraft i Norge</a>, for NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Rapporten har sett på konkurransedyktigheten og nytten av Små Modulære Reaktorer (SMR) i det norske kraftsystemet.</p><p>Rystads rapport viser til at kjernekraft er dyrt, at ny kjernekraftteknologi (<a href="https://www.iaea.org/newscenter/news/what-are-small-modular-reactors-smrs">små modulære reaktorer</a> (SMR)) tar tid å utvikle og at den antagelig heller ikke vil bli billigere enn konvensjonell kjernekraft. Deres konklusjon er at først når SMR er testet og bevist, kan vi si om det egner seg for Norge.</p><p>Samtidig argumenterer flere aktører for at kjernekraft kan være en løsning for Norge på et tidligere tidspunkt, blant annet gjennom såkalte små modulære reaktorer (SMR). Utbyggingstid avhenger åpenbart av hvilke aktører en velger å inngå samarbeid med. Rystads rapport viser til en gjennomsnittlig byggetid på 7,5 år – dersom en forholder seg til f eks japanske og sør-koreanske leverandører:</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-tCPO5OWIs5foZLKmD0tJJDdQQbnAoyZJYKPReN2Olhc8Tqq0U1wwyQFtEVh_27IZ53J_w-o29UBfbrAUGo7E0c8Ifx7v8g7UB_dhALd-FNka7j-Oys2yAWB713WLooqJvKqyF-vBP76aCWOVXzlMhNiTZtltQh9GWVS6mQ_22U6srodUeiokmg/s1203/20231121-kjernekraft-i-norge-komprimert_pdf.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="548" data-original-width="1203" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-tCPO5OWIs5foZLKmD0tJJDdQQbnAoyZJYKPReN2Olhc8Tqq0U1wwyQFtEVh_27IZ53J_w-o29UBfbrAUGo7E0c8Ifx7v8g7UB_dhALd-FNka7j-Oys2yAWB713WLooqJvKqyF-vBP76aCWOVXzlMhNiTZtltQh9GWVS6mQ_22U6srodUeiokmg/w800/20231121-kjernekraft-i-norge-komprimert_pdf.png" width="800" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p>I boken <a href="https://ny.ntva.no/innhold/publikasjoner/baerekraft-og-digitalisering">Bærekraft og digitalisering</a> finner vi <a href="https://ny.ntva.no/innhold/artikler/kapittel-19-kjernekraft-i-norge">Kapittel 19: Kjernekraft i Norge?</a> skrevet av Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland. De tar utgangspunkt i at debatten om kjernekraft har blusset opp, og spør om kjernekraft kan være en del av Norges energifremtid? Tar kjernekraft hensyn til neste generasjon? Eller bør vi heller klare oss uten?</p><p>Her kan vi blant annet lese:</p><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: left;"><i><span>Med neste generasjons kjernekraftverk på trappene, som i likhet med generasjon 3+ er passivt sikre, kan kjernekraften befeste sin posisjon som en sikker og utslippsfri energikilde. Ifølge EUs vitenskapspanel er moderne kjernekraft den tryggeste tilgjengelige energikilden. Den har den laveste ressurs- og arealbruken og de laveste CO2-utslippene. Når det gjelder utfordringen med radioaktivt avfall, konkluderer vitenskapspanelet med at det er mulig å håndtere det på en trygg måte. Kjernekraft er like bærekraftig som alternativene, noe som er grunnlaget for dens kvalifikasjon i EUs grønne taksonomi. Ifølge </span><a href="https://unece.org/sites/default/files/2022-04/LCA_3_FINAL%20March%202022.pdf">FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE)</a><span style="background-color: white; color: #020817; font-family: __Inter_e66fe9, __Inter_Fallback_e66fe9;"> har kjernekraft den laveste negative påvirkningen på økosystemer (klima, natur og miljø), ressursbruk (mineraler og metaller) og menneskers helse (inklusiv kreft).</span></i></p></blockquote><p>Dette følges av følgende oversikt. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBbiiKXZwyHuVarnTWKFQjZAbyQp05VV8QF9edHJYXzofbp8sf0av3twbL5thsY_Wg-nfZxf3rMqX3KxmCMeMaksvsSXcL4giOulG3WLP8gALIjvOPvTkPt056XDZxgLKTPD91Z_3KGFKjIh-e5WEEvnApH654_mW_wbb5QDep3ko-Yyv3_Z-5Sg/s1080/d%C3%B8delighet_kraftkilder.webp" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="384" data-original-width="1080" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBbiiKXZwyHuVarnTWKFQjZAbyQp05VV8QF9edHJYXzofbp8sf0av3twbL5thsY_Wg-nfZxf3rMqX3KxmCMeMaksvsSXcL4giOulG3WLP8gALIjvOPvTkPt056XDZxgLKTPD91Z_3KGFKjIh-e5WEEvnApH654_mW_wbb5QDep3ko-Yyv3_Z-5Sg/w640-h228/d%C3%B8delighet_kraftkilder.webp" width="640" /></a></div><p>Det er verd å merke seg at etter at det japanske atomkraftverket <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Fukushima-ulykken" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: none; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; overflow-wrap: break-word;" title="Fukushima-ulykken">Fukushima</a> er det ikke rapportert noen døde. Opprydningsarbeidet er imidlertid ekstremt krevende og dyrt, men dette dreier seg altså om et stort kraftverket ble bygget i 1966, og som først ga tapt etter et jordskjelv, og påfølgende tsunami, som flyttet Japans største øy 2,4 meter.</p>Nøland og Hjelmeland avslutter sin tekst slik:<br /><i><br /></i><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><i>Mye av dagens motstand mot kjernekraft har sin bakgrunn i frykt for kjernekraftulykker og faren for radioaktiv stråling. Dette er ikke noe som skal bagatelliseres. Men som for alle energiløsninger må vi vurdere risiko, fordeler og alternativer for å ta gode beslutninger. Kjernekraft er på ingen måte en perfekt løsning, men fordelene kan overgå ulemper og risiko, og også negative konsekvenser med alternativene.</i><br /><br /><i>Vi har over 70 års erfaring med kjernekraftteknologien, og en rekke rapporter påpeker at den ikke er mer skadelig enn alternativene. <a href="https://doi.org/10.1126/sciadv.abo0038">Studier har vist at de som er mest skeptiske til kjernekraft, ofte er de som har minst kunnskap om temaet.</a><br /><br />Vi håper derfor at denne teksten kan bidra til å øke forståelsen for og kunnskapen om kjernekraft, samt skissere en mulig norsk energifremtid som inkluderer kjernekraft.</i></blockquote><p>Etterspillet, der NTNUs rektor kritiserer egne forskere og <a href="https://www.khrono.no/e-poster-mellom-borg-og-norsk-industri-gjor-saken-verre/831233">snakker med Norsk industri på bakrommet</a>, er i seg selv dypt bekymringsfullt, men en annen sak.<br /><br />Til saken: Forut for de to "Kjernekraft i Norge"-rapportene kom <a href="https://api.klimastiftelsen.no/wp-content/uploads/2023/08/2C_Temanotat_3_2023_Kjernekraft.pdf">Kjernekraft som klimaløsning</a> tidligere i år, utgitt av <a href="https://www.klimastiftelsen.no/om-oss">Norsk klimastiftelse</a>. </p><p>I sistnevnte rapport kan vi lese at "rundt 3000 kullkraftverk med kapasiteter typisk rundt 200–400 MW hver skal avvikles innen 2040. Alle i land som allerede har kjernekraft". Om ikke Norge tar inn over oss atomkraft får vi i det minste håpe at andre gjør det.</p>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-31842827356643310992023-11-13T16:06:00.003+01:002023-11-13T16:06:45.840+01:00Arbeid med handverksstrategi<div style="float: right;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" ><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg_ptVWdtBJrTES4UuhmPi0qDtPfNlm-vXWPiV1y7du0x3QpmlD2VvswsbECSz2XtqAbloM4FqTLP1ZKnKO766jpOZDU-eCpaiJ3z_I8xfZ_EXaWYXLrHNOoH3t8efn15D2tLw9GCJOYoFLIM68vZr6BHRJg6yHl_HTGeLiOeRt2hX9MFm5v9YIQ/s1366/PM_handverk.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="911" data-original-width="1366" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg_ptVWdtBJrTES4UuhmPi0qDtPfNlm-vXWPiV1y7du0x3QpmlD2VvswsbECSz2XtqAbloM4FqTLP1ZKnKO766jpOZDU-eCpaiJ3z_I8xfZ_EXaWYXLrHNOoH3t8efn15D2tLw9GCJOYoFLIM68vZr6BHRJg6yHl_HTGeLiOeRt2hX9MFm5v9YIQ/w400-h266/PM_handverk.jpeg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption"><span style="font-size: x-small;">Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren</span></td></tr></tbody></table></div> Riksantikvaren <a href="https://www.riksantikvaren.no/oppstart-av-arbeid-med-handverksstrategi/">vil med strategien</a> få det tradisjonelle håndverket på agendaen, slik at eiere og forvaltere skal få god og stabil tilgang på kompetente håndverkere for å istandsette sine fredet og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy.<br /><br /><i>– I dag er det vanskelig å få tak i nok håndverkere til å ta vare på fredet og verneverdige bygg, anlegger og fartøy i Norge, </i>sier Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.<div><br /></div><div><b>Forslag til temaer for strategiarbeidet</b><br />Med denne høringen ønsker vi nå innspill til håndverkstrategiens rammeverk. Rammeverket skildrer hvordan strategiprosessen skal pågå og ikke minst; den foreslår hvilke temaer strategien skal ta for seg. <br /><br />Riksantikvaren vil gjerne ha innspill på hvilke temaer som er viktig å ta for seg i strategiarbeidet for å stimulere til styrkelse av kompetanse og kapasitet innenfor tradisjonelle håndverk.<br /><br /><b>Samarbeid mellom sektorer</b><br />Håndverkutvikling er et tema som går på tvers av gjentatte sektorer. Både næring, utdannelse, kultur og miljø, har interesser, ønsker og behov for utvikling av håndverksfagene. I styringen av dette strategiarbeidet deltar både Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kulturdirektoratet, sammen med Byggenæringens landsforening og Norsk Håndverkinstitutt. Riksantikvaren imøteser et godt samarbeid med disse partene.<br /><br />Tradisjonelle håndverksfag og kulturarv er heldigvis et tema som engasjerer! Riksantikvaren er opptatte av at fredet og verneverdige bygninger blir godt tatt i vare og at håndverkeren er en viktig ressurs i dette arbeidet. Kompetansen på tradisjonelle håndverk, metoder og materialer er også viktig i et grønt skifte med fokus på ombruk og framhald av bruk av gamle bygninger. Her kan gjentatte viktige behov bli løst på en gang.<br /><br /><b>Rammeverk på høring</b><br />Det er foreslått tre ulike temaer for strategien:<br /><ol style="text-align: left;"><li>Styrkelse av håndverkkompetanse og -kapasitet</li><li>Bedre forutsigbarhet for håndverkere</li><li>Kunnskapsutvikling</li></ol>Riksantikvaren ønsker tilbakemeldinger på om disse temaene er de viktigste å ta fatt i, eller om det er andre temaer som er like viktige. Høringsfrist er satt til 5. januar 2024.<br /></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-67948272866357329582023-11-12T10:54:00.004+01:002023-11-12T10:59:36.099+01:00Abakaner mm på Høvikodden<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2GwRzONZdjPABayAgANpG4A4NBL93Rtw-N7xFu6wqlwU4srGGPQ4ugaFgOK6Txhh25iTWLDzVSHIt8ivCqDg7x4PLz6bFTPzGLTllElFK0uuJfaw92eJYKDWPSiAJm_7NHw50KpRE_2woc_uZ7za5ZdknhGUVcAZmq9eexV_5Gw7Hd7PO4wsKYgfPm4/s480/Abakanowicz.webp" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="468" data-original-width="480" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2GwRzONZdjPABayAgANpG4A4NBL93Rtw-N7xFu6wqlwU4srGGPQ4ugaFgOK6Txhh25iTWLDzVSHIt8ivCqDg7x4PLz6bFTPzGLTllElFK0uuJfaw92eJYKDWPSiAJm_7NHw50KpRE_2woc_uZ7za5ZdknhGUVcAZmq9eexV_5Gw7Hd7PO4wsKYgfPm4/w400-h390/Abakanowicz.webp" width="400" /></a></div>På 1960- og 1970-tallet skapte Magdalena Abakanowicz store, ekspressive skulpturer i tekstil, kjent som abakaner. Jeg fikk ikke sett disse under <a href="https://www.tate.org.uk/whats-on/tate-modern/magdalena-abakanowicz">utstillingen ved Tate Modern i vår</a>. Desto kjekkere å få muligheten ved Henie Onstad . Her står en <a href="https://www.hok.no/utstillinger/magdalena-abakanowicz-2">stor utstilling</a> frem til slutten av februar neste år. Utstillingen er i høyeste grad verd å få med seg.<div><br /></div><div>Utstillingen (sakser litt fra omtalen her) tar for seg de viktige tiårene i Abakanowiczs kunstneriske virksomhet, fra 1956 til 1981. I denne perioden beveget tekstilverkene hennes seg fra veggen og ut i tredimensjonalt rom. Abakanowicz var selv opptatt av å bli omtalt som skulptør. Hun ble en ledestjerne for de mange tekstilkunstnerne som på denne tiden kjempet for at tekstil skulle vurderes på lik linje med maleri og skulptur. Denne kampen foregikk også i Norge.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSDnoGrRb_gOpQshXUbe9wnSZhpWu3YQryYAzs8aCecHIFuqNr_Vp4kM3SmZ5ocd3SlYXy09jWBRTsN4p8rgHQM7Uh1R3RpDo56Ko3R08Ymx5me7pAbUdKDKpIziN2kQDvS5g4CEge0THvFVLh-e-Sm4l3jeuf2qRJRktNh2WJ8KDGp4temgjhxkJGDdk/s7806/abakaner_HOK.jpg"><img border="0" data-original-height="2049" data-original-width="7806" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSDnoGrRb_gOpQshXUbe9wnSZhpWu3YQryYAzs8aCecHIFuqNr_Vp4kM3SmZ5ocd3SlYXy09jWBRTsN4p8rgHQM7Uh1R3RpDo56Ko3R08Ymx5me7pAbUdKDKpIziN2kQDvS5g4CEge0THvFVLh-e-Sm4l3jeuf2qRJRktNh2WJ8KDGp4temgjhxkJGDdk/w800/abakaner_HOK.jpg" width="800" /></a><br /><div><span><a name='more'></a></span>Abakanowicz tok i bruk fibre fra en rekke planter, som hamp, jute eller sisal. Disse fibrene er velegnet til tekstiler, flettverk og tau, på grunn av sin styrke og elastisitet. Den improvisatoriske vevestilen sjokkerte kritikerne da hun første gang stilte ut arbeidene sine internasjonalt på tekstilbiennalen i Lausanne i 1962. En viktig inspirasjon var Mieczysław Szymański, professor i tekstildesign på Kunsthøyskolen i Warszawa fra 1949 til 1974. Szymański var tidlig ute i Polen med å bruke materialer som ikke tradisjonelt assosieres med veving, som grov lammeull, sisal, hemp, tørket purre, halm, papir, metall, tre og plast.</div><div><br /></div><div>En video laget i forbindelse med utstillingen ved Tate Modern tidligere i år:<br /><br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/Xrxx3tpEuco" title="Step inside Magdalena Abakanowicz's forest of woven sculptures | Tate" width="800"></iframe></div><div><br /></div><div><div>Da Abakanowicz etter hvert begynte å veve med sisal og noen ganger brukte ull og hestehår, hentet hun naturen inn i arbeidene sine. Arbeidet med fiber var iboende knyttet til måten naturlige, levende enheter, som planter, blader og oss selv, vokser og virker på, hevdet Abakanowicz. Hun forklarer hvordan hun fant frem til naturmaterialer og preparerte dem hjemme i Warszawa: «Langs elven Vistula kunne man finne gamle, kasserte tau. De hadde sin egen historie. De ble mitt materiale. Jeg trakk ut tråd, vasket og farget dem på gasskomfyren vår».</div><div><br /></div><div>Fra midten av 1960-tallet brøt Abakanowicz helt med det rektangulære formatet til den tradisjonelle veven. Arbeidene ble mer organiske. Hun la tråder fra ulike materialer inn i renningen og oppnådde nye resultater. Formene ble mer buede, og kunstneren lagde åpne slisser i tekstilene. </div></div><div><br /></div><div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgROdQ40L11jUqcXf3ZtuMilxL4ZK6-JOnAG3kf10UEYtVrukh1DATJ-lSu6UMm-WwiFSyj6e-b_JwKi95JrCbqJwR-x6ZxhtCrbfbViYzsuk1pu_fAwQG2uHUgWiwC42aODAMhLleHIWG8BWZCPqbsSr_9UKGPu54E29ZUYSxOxjFRHvIfp0wipfm9g_Q/s2314/abakany_filmstill.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1466" data-original-width="2314" height="254" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgROdQ40L11jUqcXf3ZtuMilxL4ZK6-JOnAG3kf10UEYtVrukh1DATJ-lSu6UMm-WwiFSyj6e-b_JwKi95JrCbqJwR-x6ZxhtCrbfbViYzsuk1pu_fAwQG2uHUgWiwC42aODAMhLleHIWG8BWZCPqbsSr_9UKGPu54E29ZUYSxOxjFRHvIfp0wipfm9g_Q/w400-h254/abakany_filmstill.jpeg" width="400" /></a></div>I 1969 samarbeidet Abakanowicz med den filmregissøren Jarosław Brzozowski (1911-1969) og den eksperimentelle komponisten Bogusław Schäffer (1929-2019) om å lage filmen Abakany. Det merkelige måne- eller ørkenlignende landskapet vi ser i filmen, er sanddynene i Słowiński nasjonalpark på den baltiske kysten av Polen.</div><div><br /></div><div><div>Abakanowicz fikk, som en av svært få kunstnere, reise og stille ut kunsten sin utenfor Polen. I 1980 representerte hun Polen på Venezia-biennalen, noe som ga henne betydelig internasjonal anerkjennelse.</div></div><div><br /></div><div class="separator" style=""><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoLH460DB9IsjvhdBw2SrfB0bWjLGFQjWIpNP2FWKNDksHmjYpc6dJZqDqRCILOTFP399u8NkUHdnBrt5RdLDZlo_hyphenhyphenTejJQsXfCRUoQHrmzug6p-TSo8sAMzAxc10ZBHDHNVW0zHAyTahOUiB_SNhko8alAt4HaVM52tfrWm_y79xwXXgwanLG7l1iXw/s4137/abakaner_HOK2.jpg" style=""><img border="0" data-original-height="2745" data-original-width="4137" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoLH460DB9IsjvhdBw2SrfB0bWjLGFQjWIpNP2FWKNDksHmjYpc6dJZqDqRCILOTFP399u8NkUHdnBrt5RdLDZlo_hyphenhyphenTejJQsXfCRUoQHrmzug6p-TSo8sAMzAxc10ZBHDHNVW0zHAyTahOUiB_SNhko8alAt4HaVM52tfrWm_y79xwXXgwanLG7l1iXw/w800/abakaner_HOK2.jpg" width="800" /></a></div><br /><div class="separator" style=""><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim_4kOSatZzAN-etBKzxYXp3tGhwVF80mXTDpDbexD0uZqp_2S4sGAIJzNrXqgSy3WuqFHniclSAyby7-ykO9kwDWfwTTvnyBQTs7Hgn_qIdtG3Jn1nwLJ8fTnFwZKQMvN7rgm-Iqc-a3DlIU6D13hrsRvhcHgcnBIwQkZ_cAVEemW0B3itnN0mPrnsn4/s4032/abakaner_HOK3.jpg"><img border="0" data-original-height="2268" data-original-width="4032" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim_4kOSatZzAN-etBKzxYXp3tGhwVF80mXTDpDbexD0uZqp_2S4sGAIJzNrXqgSy3WuqFHniclSAyby7-ykO9kwDWfwTTvnyBQTs7Hgn_qIdtG3Jn1nwLJ8fTnFwZKQMvN7rgm-Iqc-a3DlIU6D13hrsRvhcHgcnBIwQkZ_cAVEemW0B3itnN0mPrnsn4/w800/abakaner_HOK3.jpg" width="800" /></a></div><br /><div class="separator" style=""><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2_ll4ZKl5btI3jfSsM6AqknpI-e8_ViFLLF46y6YMg88mbeyCTHTNs21-kzcMsAYrgP5_iyZNBEdc3mr3jLT_cqipPbXVMrDvnHzty0H0hr7BLaLxG4s1pY9EeM7uDPeZfbLcqv_fJvcA5EYoQuBfb370-hWIiR-3qmrRiuMyS4MSDk48V-ya3eRSLHQ/s4032/abakaner_HOK4.jpg"><img border="0" data-original-height="2268" data-original-width="4032" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2_ll4ZKl5btI3jfSsM6AqknpI-e8_ViFLLF46y6YMg88mbeyCTHTNs21-kzcMsAYrgP5_iyZNBEdc3mr3jLT_cqipPbXVMrDvnHzty0H0hr7BLaLxG4s1pY9EeM7uDPeZfbLcqv_fJvcA5EYoQuBfb370-hWIiR-3qmrRiuMyS4MSDk48V-ya3eRSLHQ/w800/abakaner_HOK4.jpg" width="800" /></a></div><br /><div class="separator"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo-L_0mdZF4-t6UXTDtHPHKhFGR2sWSHnyuI9XI2egIA9aGZ-RC-qU5T82nHQe7Ex2dtryU9tqUekLIYAwehSD6wE0rtB1rWCPCypIe1Qft7Lxu9xmggu-vl307GwIj3XPJ5Az44TUpwdwS-CrmXob42cSWjCCFElOKKPNBvWNccNq58o3R1uOkP9C6hc/s2286/Embryology.jpg"><img border="0" data-original-height="1466" data-original-width="2286" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo-L_0mdZF4-t6UXTDtHPHKhFGR2sWSHnyuI9XI2egIA9aGZ-RC-qU5T82nHQe7Ex2dtryU9tqUekLIYAwehSD6wE0rtB1rWCPCypIe1Qft7Lxu9xmggu-vl307GwIj3XPJ5Az44TUpwdwS-CrmXob42cSWjCCFElOKKPNBvWNccNq58o3R1uOkP9C6hc/w800/Embryology.jpg" width="800" /></a></div><br /><div><br /></div><div><br /></div></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-60584203203335582112023-11-10T00:47:00.005+01:002023-11-10T00:48:39.864+01:00Enova kan få mer ut av pengene<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnDR7HxgUtT-Zs5Cy0TV7py41USn6eupw6vMl9lRbG5W2Q077xVFNUTkj8B0k_HMpS6oRP3VA6D5BZIONsxx9FnRsDVyxEYTsL_wLK20LFtK9TJ4hRFW0uSEhoQANxGyxDSTX5BXrfG3RzRjEVsGkRTfMxWAN6Ntt9oHZpCkr8yJB7aLS8cxhLUg/s789/Enovas_bidrag_til_teknologi-_og_markedsutvikling_av_lav-_og_nullutslippsl%C3%B8sninger.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="714" data-original-width="789" height="363" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnDR7HxgUtT-Zs5Cy0TV7py41USn6eupw6vMl9lRbG5W2Q077xVFNUTkj8B0k_HMpS6oRP3VA6D5BZIONsxx9FnRsDVyxEYTsL_wLK20LFtK9TJ4hRFW0uSEhoQANxGyxDSTX5BXrfG3RzRjEVsGkRTfMxWAN6Ntt9oHZpCkr8yJB7aLS8cxhLUg/w400-h363/Enovas_bidrag_til_teknologi-_og_markedsutvikling_av_lav-_og_nullutslippsl%C3%B8sninger.jpg" width="400" /></a></div>Enova skal være et effektivt virkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser og lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, men <br /><br /><i>– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene,</i> sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.<div><br />Klimagassutslippene fra veitransportmarkedet er vesentlige og har stor betydning for at Norge skal oppfylle klimaforpliktelsene. Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.<br /><br />Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere støtteordningene.<br /><br />Enova mente i 2017 at elektriske varebiler var kjøretøygruppen med de største mulighetene for markedsendring. De så selv at søknadsprosessen og rapporteringen de krevde fra tilskuddsmottakere ble oppfattet som omfattende. Likevel gikk det nesten tre år fra støtteordningen ble opprettet, til de endret vilkårene.<br /><i><br />– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen,</i> sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.</div><div><br /><b>Departementets aktivitetskrav til Enova kan føre til gale prioriteringer</b><br />Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå. Det tilsier at Enova skal ha stor faglig frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.<br /><br />Departementets bakgrunn for å stille slike krav er å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse. <br /><br />Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.<br /><br /><i>– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, </i>sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.<br /><br /><a href="https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/enovas-bidrag-til-teknologi--og-markedsutvikling-av-lav--og-nullutslippslosninger/">Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no</a></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-24236055584361018962023-10-28T00:08:00.006+02:002023-10-28T00:08:40.241+02:00Klimavennlige bygningsmaterialer og konstruksjoner<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXqPAgBeQHnnvh207HmVEC5Za43vy7V1Zratv4p0kjb7npP8eAE-lYbh_44G16XOaMRgi8KHXVsyoYRFEdf_TPaRIEF1Mr_vWs-IiwsQAL8Gdtw1eWFMrr0-9DJSlxqGmbIykVtQGG9cTS8sRbE4C6duqK97I-7WHKxVAqt8Rx5P_KJmwHgRv7hQ/s881/Building_Materials_And_The_Climate.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="758" data-original-width="881" height="344" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXqPAgBeQHnnvh207HmVEC5Za43vy7V1Zratv4p0kjb7npP8eAE-lYbh_44G16XOaMRgi8KHXVsyoYRFEdf_TPaRIEF1Mr_vWs-IiwsQAL8Gdtw1eWFMrr0-9DJSlxqGmbIykVtQGG9cTS8sRbE4C6duqK97I-7WHKxVAqt8Rx5P_KJmwHgRv7hQ/w400-h344/Building_Materials_And_The_Climate.jpg" width="400" /></a></div>Byggsektoren er den desidert største utslipperen av klimagasser, og står for minst 37 prosent av de globale utslippene. Likevel har den bare fått en brøkdel av klimafokusert utviklingsmidler, sammenlignet med andre sektorer. Fram til nå har det meste av fremgangen i sektoren vært gjort for å redusere "driftskarbon" i en bygning - utslippene fra oppvarming, kjøling og belysning, som anslås å reduseres fra 75 prosent til 50 prosent av sektoren i de neste tiårene. Imidlertid har løsninger for å redusere karbonutslippene fra design, produksjon og bruk av byggematerialer som sement, stål og aluminium ligget langt etter. Årsakene til dette er sammensatte og mange aktører er involvert. Derfor må insentivene for dekarbonisering samtidig gjøre det mulig for beslutningstakere, fra produsenter til forbrukere på tvers av de globale materialforsyningskjedene, i både uformelle og formelle byggesektorer. <div><br /></div><div>Rapporten <a href="https://www.buildingmaterialsandclimate.com/">Building Materials And The Climate</a> fremhever det presserende behovet for å utvikle nye modeller for samarbeid om dekarbonisering av byggematerialer, hvis verden skal nå sine mål om netto nullutslipp fra bygningsmiljøsektoren innen midten av århundret.<br /><br />Rapporten fokuserer på tre presserende veier som må tilrettelegges ved å støtte interessenter over hele livssyklusen til bygningsmiljøsektoren for å avkarbonisere:<br /><br />1. UNNGÅ<br />utvinning og produksjon av råvarer ved å galvanisere en sirkulær økonomi, som krever bygging med mindre materialer gjennom bedre datadrevet design, samtidig som bygninger og resirkulerte materialer gjenbrukes der det er mulig.<br /><br />2. SKIFTE<br />til regenerativ materialpraksis der det er mulig ved å bruke etisk produserte lavkarbon jord- og biobaserte byggematerialer (som bærekraftig hentet murstein, tømmer, bambus, landbruks- og skogavfall) når det er mulig.<br /><br />3. FORBEDRE<br />metoder for å radikalt dekarbonisere konvensjonelle materialer som betong, stål og aluminium, og kun bruke disse ikke-fornybare, karbonintensive, ekstraktive materialene når det er absolutt nødvendig.<br /><br />Redusering av innebygd karbon i byggematerialer til netto null er oppnåelig innen 2060, hvis vi fremmer utvikling og bruk av beste tilgjengelige teknologier for dekarbonisering av konvensjonelle materialer, kombinert med et stort press for å fremme økt bruk av regenerative, sirkulære biomaterialer fra skog- og jordbruksbekker . En av de viktigste mulighetene for synergistisk potensial for å dekarbonisere sektoren ligger i evnen til å koble produksjon av byggematerialer med håndtering av karbonkretsløp i skog og jordbruksland. Dette vil gi sammensatte fordeler, fra å redusere risikoen for skogbranner, til å øke produktiviteten til skog- og jordbruksmarkspor gjennom foryngelse og ansvarlig gjenplanting. Økte investeringer er nødvendig for å omdirigere globale biomasserester til kostnadskonkurransedyktige byggeprodukter som sementholdige bindemidler, murstein, paneler og strukturelle komponenter. Sammensatte fordeler inkluderer kapasiteten til å lagre karbon i byggematerialer og produkter, og dermed redusere klimaendringer fra råtnende stoffer, skogbranner og brenning av avfallsavfall. Videre kan store karbonbindingsfordeler komme fra nye samarbeidstilnærminger mellom byggherrer og skogforvaltere for å øke det biologiske mangfoldet i skoger gjennom valg av funksjonelle attributter for byggematerialer i henhold til art.<br /><br />Retningslinjer for å støtte materialprodusenter og brukere gjennom hele bygningens livssyklus spenner fra arealbruksstyring til karbonsertifiseringer. Effektene av materialvalg på økosystemene må imidlertid innarbeides bedre i vurderinger. Globalt samarbeid er avgjørende for å sikre en rettferdig overgang til etisk avkarbonisering. Interessenter i byggeprosessen må ha tilgang til pålitelige data om materialers opprinnelse for å sikre at karbonavgifter og andre forskrifter ikke er grønnvaskende materialprodukter som er laget med urettferdig arbeidskraft, eller er skadelig for lokalt biologisk mangfold og livskvaliteten og forventet levealder. regionale befolkninger.<br /><br />På tvers av ulike regioner og klimaer vil metodene variere for å implementere de tre hoveddekarboniseringsprinsippene som er omtalt i denne rapporten: «Unngå» utslipp gjennom sirkularitet, «Skifting» til bærekraftige materialer og «Forbedring» av produksjonen av utvinningsmaterialer. Mønstre i globale materialflytscenarier peker mot to viktige forskjeller: I utviklede land vil fokus være på renovering av eksisterende og aldrende bygningsmassen, mens i utviklingsland er behovet for nybygg tydelig i møte med rask urbanisering.</div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-37788263466218593602023-10-27T22:31:00.003+02:002023-10-27T23:54:53.955+02:00Veivalg for klimapolitikken mot 2050<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3j5VNukmDovD5gKeUaMHzt0x1IgBxWZ6p2MgmnuoFbXZ4uf2AqCI-rVWQFcG0RMZF_86MkkiK4AIg-0ms95FIn6enylGbwataVh6YUmywSJKHJrCnAObdOLu4BGmnBrheCZZK7FKPBzFlq70ZdnV_vzBy619fFjwewjch5UXuVl9au-1_ShJLow/s841/Klimautvalget-2050.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="841" data-original-width="722" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3j5VNukmDovD5gKeUaMHzt0x1IgBxWZ6p2MgmnuoFbXZ4uf2AqCI-rVWQFcG0RMZF_86MkkiK4AIg-0ms95FIn6enylGbwataVh6YUmywSJKHJrCnAObdOLu4BGmnBrheCZZK7FKPBzFlq70ZdnV_vzBy619fFjwewjch5UXuVl9au-1_ShJLow/w344-h400/Klimautvalget-2050.jpg" width="344" /></a></div>Klimautvalget 2050 la i dag frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». I 2050 skal så å si alle utslipp av klimagasser være fjernet for godt. Derfor må vi tenke lengre, bredere og mer systematisk. <div><br /></div><a name='more'></a><div><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/20944f0c5bf14bd5b5112ae8aa08e853/no/pdfs/nou202320230025000dddpdfs.pdf"><b>Rapporten</b></a> viser hva som skal til for at Norge skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. <div><br /></div><div><i>– I et lavutslippssamfunn er så å si alle utslipp fjernet for godt. Politikken må ha dette som utgangspunkt. Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som gjenstår i 2050. Alt annet må bort,</i> sier utvalgsleder Martin Skancke. </div><div><br /></div><div>Klimamålene skal nås sammen med andre viktige samfunnsmål, og politikken for andre mål må være forenlig med lavutslippssamfunnet. Mye av det som må gjøres for å nå klimamålene, er også lurt av andre hensyn. Å ta vare på naturen, legge om til et sunnere og mer plantebasert kosthold, og få en mer sirkulær økonomi er bra av flere grunner. Vi må tenke i et lengre tidsperspektiv, og mer på tvers av sektorer. </div><div><br /></div><div><iframe width="800" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/6GzGtZyYVvc?si=joMW7ydgwn8T69nA&start=1176" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen></iframe></div><div><br /></div><div>I rapporten anbefaler utvalget hvordan rammene for all politikk bør være for at målene skal nås. </div><div><br /></div><div><i>– Å bli et lavutslippssamfunn avhenger av mange små og store beslutninger, i både offentlig og privat sektor. Disse beslutningene må ta utgangspunkt i hvor vi vil være i 2050. Det er ut fra dette perspektivet vi må finne gode løsninger på dagens utfordringer</i>, sier Skancke. </div><div><br /></div><div>Utvalget peker på at omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve ressurser som kraft, arealer, naturressurser og arbeidskraft og kompetanse. Alle disse ressursene er knappe. Derfor må løsningene være ressurseffektive, og ressursbruken i ulike sektorer må avveies mot hverandre. All økonomisk aktivitet må skje innenfor de rammene naturen setter. </div><div><br /></div><div>Omstillingen til et lavutslippssamfunn er avhengig av beslutningene som tas i dag. Å utsette omstillingen vil kunne føre til en dyrere, bråere og mer krevende omstilling på et senere tidspunkt. Utvalget foreslår derfor tiltak for å styrke måten klimapolitikken drives på. Hensikten er å gi mer forutsigbarhet og regelmessighet i vurderingene av klimapolitikken, og sørge for mer helhetlige vurderinger på tvers av samfunnsområder. Dette vil styrke klimapolitikkens troverdighet. </div><div><br /></div><div>Å sette en pris på utslipp av klimagasser har vært og bør fortsette å være viktig i norsk klimapolitikk. Men prising fungerer ikke for alle utslipp når så å si alle utslipp skal fjernes for godt. Derfor mener utvalget at man i større grad bør bruke mer sammensatte pakker med virkemidler. Både pedagogiske virkemidler, avgifter, subsidier, påbud og forbud har en rolle å spille for å få til en god omstilling. Slik kan man også få synliggjort at omstillingen handler om samfunnet, ikke om utslippene. </div><div><br /></div><div><i>– Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp. Omstilling til lavutslipp innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå,</i> sier Skancke. </div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7bTq_4oQYpKaCG3GsOJRNIcxKQlEfqNa2WcrP54bnnWAPGv5ZXlg24MmCusgIyhSK9k62M7St0KI0Q98XWIZhLC_u8IyuiRy6D0TwZQ9p2OrzCUNSixNzJNd-ZFQOkYt4z1pzP3PkQ1rueetSVtkz13kS1K1S6DOnlu0ofupqB_YAcBHZrPXXzw/s1090/NOU_2023__25.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="698" data-original-width="1090" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7bTq_4oQYpKaCG3GsOJRNIcxKQlEfqNa2WcrP54bnnWAPGv5ZXlg24MmCusgIyhSK9k62M7St0KI0Q98XWIZhLC_u8IyuiRy6D0TwZQ9p2OrzCUNSixNzJNd-ZFQOkYt4z1pzP3PkQ1rueetSVtkz13kS1K1S6DOnlu0ofupqB_YAcBHZrPXXzw/w640-h410/NOU_2023__25.jpg" width="640" /></a></div><br /><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Utvalgets hovedanbefalinger </b></div><div></div><i>
Utvalget mener at alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes.og foreslår derfor at: </i><div><ul style="text-align: left;"><li>Norges klimamål for 2050 presiseres til å innebære reduksjon i utslippene fra norsk territorium med 90 – 95 prosent sammenlignet med 1990, uten at utslipp og opptak fra sektoren for skog og annen arealbruk er regnet inn.</li><li>det settes egne klimamål for utslipp, opptak og lagre av karbon i sektoren for skog- og arealbruk. Målene ses i sammenheng med nasjonale mål for naturmangfold og internasjonale forpliktelser for natur.</li><li>omstillingen til et lavutslippssamfunn bygges på at eksisterende utslipp skal fjernes eller reduseres kraftig gjennom redusert aktivitetsnivå, endret atferd og bruk av nullutslippsteknologi.</li><li>utvikling og implementering av teknologi for direkte fangst av CO2 fra luft er viktig, men må ikke legges til grunn som et alternativ til å redusere utslippene.</li><li>det utvikles politikk for omstilling i jordbrukssektoren utover dagens ambisjoner.</li><li>det utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Utvalget tilrår at det ikke gis ytterligere tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD) inntil en slik strategi er ferdigstilt.</li></ul><div><i>Utvalget mener at all politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle
ressurser er knappe, og foreslår derfor at: </i></div><ul style="text-align: left;"><li>all økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og økonomien må bli mer sirkulær. • løsninger som reduserer bruken av knappe ressurser som kraft, areal og mineraler og metaller prioriteres. </li><li>det innføres sterkere virkemidler for energieffektivisering samtidig som produksjonen av fornybar energi økes for å ha tilgang på tilstrekkelig energi til å erstatte fossil energi.</li><li>lave energipriser ikke settes som hovedmål for energipolitikken. Energiprisene må reflektere samfunnets kostnader ved å skaffe ny kraft tilveie.</li><li>tiltak som reduserer etterspørselen etter transport prioriteres, både når det gjelder transport av varer og av personer.</li><li>biomasse, som er en knapp ressurs, prioriteres til andre formål enn energi.</li><li>aktiviteten i petroleumsvirksomheten reduseres ut over forventet aktivitetsnivå frem mot 2050, for å unngå at sektoren legger beslag på knappe ressurser som kraft og kompetanse, og dermed vanskeliggjør omstillingen til et lavutslippssamfunn. Utvalget anbefaler permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur, og at det ikke besluttes bygging av ny infrastruktur som binder oss til utslipp frem mot og forbi 2050.</li><li>kraft fra land som utslippsreduserende tiltak som hovedregel unngås.</li></ul><div><br /></div><div><i>Utvalget mener at arealpolitikken må begrense tap av natur og bidra til bevaring av naturens karbonlagre, og foreslår derfor at: </i></div><div><br /></div><div><ul style="text-align: left;"><li>nedbygging av naturlige arealer begrenses vesentlig og at det legges tydeligere og mer bindende nasjonale rammer for bruken av arealer. </li><li>det nasjonale vernet av økosystemer økes. </li><li>det utvikles bindende, helhetlige planer for arealene til havs. </li></ul></div><div><i>Utvalget mener at det må koste mer å slippe ut, og foreslår derfor at: </i></div><div><ul style="text-align: left;"><li>prising av utslipp tas i bruk så langt mulig, og det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for karbonprisen også etter 2030. </li><li>andre virkemidler som regulatoriske og pedagogiske virkemidler tas i bruk når karbonprising ikke er tilstrekkelig, mulig eller effektivt. </li><li>vurdere å bruke inntekter fra kvotesalg og midler til CO2-priskompensasjonsordningen til omstilling mot nullutslipp i de kvotepliktige virksomhetene. </li><li>uønskede fordelingseffekter i hovedsak håndteres gjennom skattesystemet og velferdsordninger. </li></ul></div><div><br /></div><div><i>Utvalget mener at det må være en bred tilnærming til virkemiddelbruk hvor juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler benyttes.og foreslår derfor at: </i></div><div><br /></div><div><ul style="text-align: left;"><li> det legges vekt på at virkemidlene i klimapolitikken er forutsigbare og reduserer uønsket stiavhengighet. </li><li>virkemidler kombineres for å gi rask omstilling og økt oppslutning om klimapolitikken.
juridiske virkemidler som krav, påbud og forbud i større grad tas i bruk, og at det løpende vurderes om det er hensiktsmessig å varsle fremtidig forbud av utslipp fra ulike kilder. </li><li>lovverket prioriterer klimahensyn gjennom krav om å vurdere klimaeffekt eller vektlegge klimahensyn. </li><li>det alltid vurderes om andre virkemidler som offentlige anskaffelser og pedagogiske virkemidler kan være effektive. </li></ul></div><div><br /></div><div><i>Utvalget mener at planer og beslutningssystemer må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, og foreslår derfor at: </i></div><ul style="text-align: left;"><li>Norge etablerer et styrket styringssystem for klimaomstilling som bidrar til at målene blir nådd. • alle sentrale styrings- og politikkdokumenter som de årlige budsjettdokumentene, Nasjonal transportplan og Perspektivmeldingen skal ta utgangspunkt i klimamålene.</li><li>det legges frem helhetlige klima- og energiplaner for Stortinget hvert annet år, og at det søkes brede og ambisiøse klimaforlik.</li><li>den samiske befolkningen involveres bedre i offentlige beslutninger om klimapolitikk.</li><li>det etableres et klimapanel som skal bidra til et faglig grunnlag for klimapolitikken og til å identifisere muligheter og utfordringer.</li><li>kommunene får et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og staten må legge til rette for at kommuner kan føre en ambisiøs klimapolitikk.</li><li>det gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden,</li><li>utdanningssektoren og politiske myndigheter tas en strukturert tilnærming til etter- og videreutdanning for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov.</li></ul><div><i>Utvalget mener at planer og beslutningssystemer må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, og foreslår derfor at: </i></div><ul style="text-align: left;"><li>Norge etablerer et styrket styringssystem for klimaomstilling som bidrar til at målene blir nådd. • alle sentrale styrings- og politikkdokumenter som de årlige budsjettdokumentene, Nasjonal transportplan og Perspektivmeldingen skal ta utgangspunkt i klimamålene.</li><li>det legges frem helhetlige klima- og energiplaner for Stortinget hvert annet år, og at det søkes brede og ambisiøse klimaforlik.</li><li>den samiske befolkningen involveres bedre i offentlige beslutninger om klimapolitikk.</li><li>det etableres et klimapanel som skal bidra til et faglig grunnlag for klimapolitikken og til å identifisere muligheter og utfordringer.</li><li>kommunene får et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og staten må legge til rette for at kommuner kan føre en ambisiøs klimapolitikk.</li><li>det gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden,</li><li>utdanningssektoren og politiske myndigheter tas en strukturert tilnærming til etter- og videreutdanning for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov.</li></ul><div><i>Utvalget mener at det på en mer systematisk måte må tas hensyn til hvordan norsk politikk virker på andre lands mulighet til omstilling.og foreslår derfor at: </i></div><ul style="text-align: left;"><li>Norge øker innsatsen for reduserte utslipp i andre land. Denne innsatsen må komme i tillegg til oppfyllelse av Norges klimamål.</li><li>det etableres et nasjonalt mål om å redusere utslipp av klimagasser i andre land fra forbruk i Norge i samsvar med målene i Parisavtalen.</li><li>det vurderes hvordan Norge kan inkludere utslipp fra utenriks luftfart og sjøfart knyttet til Norge i de norske, territorielle klimamålene.</li><li>handelspolitikken utvikles som verktøy i overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi.</li></ul><div><br /></div><div><i>Utvalget mener at Norge er avhengig av fortsatt tett samarbeid med EU om klimapolitikken, og foreslår derfor at: </i></div><div><ul style="text-align: left;"><li>Norge fortsetter klimasamarbeidet med EU, og deltar i EUs klimaregelverk frem mot 2050. </li><li>EUs regelverk for omstilling gjennomføres i et høyere tempo.</li></ul></div></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-44640930084202294672023-10-23T14:53:00.004+02:002023-10-23T14:53:31.314+02:00Ulik beregning av CO2-opptak i skog<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-zmlgn-large-title_0-preamble_0-image_1-margin_0" data-type="article" data-id="zmlgn" data-version="large" data-config-title="0" data-config-preamble="0" data-config-image="1" data-config-margin="0"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-62489285428731969572023-10-20T21:00:00.004+02:002023-10-20T21:02:00.398+02:00Landskapsarkitekturprisen 2023<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM8bML_5O_2wbp6SVPBQJnQtPsISSIUnLsCdNTNCqrCycYRv8Z0kKU7Wz8hNXW32d-kag387BXJ3Zxz_r_YBAQ-H46iO2i0t-34qrVjnn-P05K5sgO5Xaysw24EhyphenhyphencMDS3E6ew7MC1DWUphdNYBwhiOa5KOwYnCKfTLvDyLd0Inh_-ileVB9czig/s2000/visualisering_voss.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1048" data-original-width="2000" height="210" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM8bML_5O_2wbp6SVPBQJnQtPsISSIUnLsCdNTNCqrCycYRv8Z0kKU7Wz8hNXW32d-kag387BXJ3Zxz_r_YBAQ-H46iO2i0t-34qrVjnn-P05K5sgO5Xaysw24EhyphenhyphencMDS3E6ew7MC1DWUphdNYBwhiOa5KOwYnCKfTLvDyLd0Inh_-ileVB9czig/w400-h210/visualisering_voss.jpeg" width="400" /></a></div>Voss aktivitetspark vinner Landskapsarkitekturprisen 2023, som deles ut av Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Av totalt fem finalister, får også «Gata Grønland – midlertidig bygate» juryens «Hedrende omtale».<br /><br /> Følgende fem prosjekter var med til finalen.<br /><br /><b>1. Lynghaugparken</b><br />Ansvarlig landskapsarkitekt: Norconsult Arkitektur og Landskap, Bergen og Curve Studio<br />Oppdragsgiver/byggherre: Bergen kommune, Bymiljøetaten<br />- Fornyelsen av Lynghaugparken for å skape mer aktivitet i parken, og samtidig bidra til økt biologisk mangfold og naturopplevelser. Godt gjennomført og godt formgitt prosjekt med bekkeåpning, naturlekeplass, skatepark, forskningsbrygge og nye oppholdsplasser.<div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNQocjVQkulWh327Pis8xWUrugwQWqcoDHKxcABdSJMzOk9wriUqbxnQYHlmB-7WCdjkGNi2jCqzMsDyJ9md20_Bt_r3Xe2dRc4BKnzxGX8H8JFyzsCm77aAPHfSAo1mCpOAYK3xIbzU7MouYNOBmXtMg4Lv49c_oSo8op-4Hk4sA4wRoWXEFo-w/s2000/lynghaugparken.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1461" data-original-width="2000" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNQocjVQkulWh327Pis8xWUrugwQWqcoDHKxcABdSJMzOk9wriUqbxnQYHlmB-7WCdjkGNi2jCqzMsDyJ9md20_Bt_r3Xe2dRc4BKnzxGX8H8JFyzsCm77aAPHfSAo1mCpOAYK3xIbzU7MouYNOBmXtMg4Lv49c_oSo8op-4Hk4sA4wRoWXEFo-w/w640-h468/lynghaugparken.jpeg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Lynghaugparken i Bergen er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023. <br />Foto Are Aasvang, for Norconsult Arkitektur og Landskap, Bergen og Curve Studio</span></td></tr></tbody></table><div><br /><b>2. Rudolf Nilsens plass</b><br />Ansvarlig landskapsarkitekt: Studio Oslo Landskapsarkitekter og bar bakke landskapsarkitekter as<br />Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Bymiljøetaten.<br />- Oppgradering av et lite brukt byrom til en attraktiv bypark for nærområdet. Omfattende og godt gjennomført brukermedvirkning.<div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBqj2ZNinEUeao2uJjEv-WLnjwQTZ4-fn7xlTUyuVdpvUqTNMJnWQE1hVWy137Qye9myHJwPoVozm4Claq3x-i0u2FfyOoKy5OwcD-N8BgCxI_t4dDlZqEzm-Mcc91nkb7gCRP0vTj1MchQfLdp36593HeoiG8x5uqzr3-zWnARFMKRcQsEYaBqQ/s2000/rudolf%20nilsens%20plass.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1327" data-original-width="2000" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBqj2ZNinEUeao2uJjEv-WLnjwQTZ4-fn7xlTUyuVdpvUqTNMJnWQE1hVWy137Qye9myHJwPoVozm4Claq3x-i0u2FfyOoKy5OwcD-N8BgCxI_t4dDlZqEzm-Mcc91nkb7gCRP0vTj1MchQfLdp36593HeoiG8x5uqzr3-zWnARFMKRcQsEYaBqQ/w640-h424/rudolf%20nilsens%20plass.jpeg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Rudolf Nilsens plass er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023. Studio Oslo Landskapsarkitekter</span></td></tr></tbody></table><div><br /><b>3. Gata Grønland – Midlertidig bygate</b><br />Ansvarlig landskapsarkitekt: SLA Norge og Fragment<br />Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Plan og bygningsetaten v/Bykuben/Oslotrær<br />- Stenging av sterkt trafikkert gate for midlertidig gjennomføring av prosjekt for økt byliv. Transformering av en sterkt trafikkert gate til et byrom for mennesker er en stor endring, og det er en glede å se hvor høyt det blir verdsatt av brukerne.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1p34qssMZYge_S9Gut2DV1oDM0Tpg5RGOloq5T4xF5MBfS2afp6gkIIBxZkR4ZN0_x0ZVHydn3a-ocMTZyklnnph8nv6M4etCfkWWY-d53EE5DiI0-YM2-Gs5B2YUa_oyEduJYH-tu6XxJ6LMp3rgJksjLFflGxOWPggUC0ChzT06KfDnF2DTnw/s2000/gata%20gr%C3%B8nland.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="2000" height="512" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1p34qssMZYge_S9Gut2DV1oDM0Tpg5RGOloq5T4xF5MBfS2afp6gkIIBxZkR4ZN0_x0ZVHydn3a-ocMTZyklnnph8nv6M4etCfkWWY-d53EE5DiI0-YM2-Gs5B2YUa_oyEduJYH-tu6XxJ6LMp3rgJksjLFflGxOWPggUC0ChzT06KfDnF2DTnw/w640-h512/gata%20gr%C3%B8nland.jpeg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Gata Grønland - midlertidig bygate er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023 Sigrid Bjøbekmo SLA</span></td></tr></tbody></table><div><br /><b>4. Voldsløkka skole</b><br />Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo<br />Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Undervisningsbygg<br />- Formsterk skolegård med spennende og nyskapende løsninger for overvannshåndtering. Prosjektet er presentert før ferdigstillelse.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdFjV1HXjlkcQaiXZjmXGkxxiat_QrK2ygxiRRDqVErZcnoduL_Pzj9kYaqlZxmytCaafBPwlHVlEtdR6QoGlShoNA_eDsdhtOy5B-fmik9kOWFIZd-U7a84hp0rL1HUZQsg_PTyZ07J08DJLMxDIqEQjlDWZpD7gwpC2lZTq-lug4ZB9e1Sss2A/s1151/voldsl%C3%B8kka%20skole.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="702" data-original-width="1151" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdFjV1HXjlkcQaiXZjmXGkxxiat_QrK2ygxiRRDqVErZcnoduL_Pzj9kYaqlZxmytCaafBPwlHVlEtdR6QoGlShoNA_eDsdhtOy5B-fmik9kOWFIZd-U7a84hp0rL1HUZQsg_PTyZ07J08DJLMxDIqEQjlDWZpD7gwpC2lZTq-lug4ZB9e1Sss2A/w640-h390/voldsl%C3%B8kka%20skole.png" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: start;"><span style="font-size: x-small;">Voldsløkka skole er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023, for uteanlegget. Illustrasjon: Spinn arkitekter</span></span></td></tr></tbody></table><div><br /><b>5. Voss aktivitetspark</b><br />Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo<br />Oppdragsgiver/byggherre: Voss kommune<br />- Aktivitetspark på Prestegårdsjordet. Voss har fått en ny og vakker aktivitetsflate, en sentral møtearena i vakre omgivelser, for brukergrupper i alle aldre, alle aktivitetsnivåer og for alle funksjonsnivåer.<br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDNlPIJoAnhAVnC4libzy7bsx4eWI5MLPBZiNY696D1PAdXjNIOznE6F08LZsJALpFOVRNXTmWAeVc9JheA0c4sY80kWoDV2ltH7zyZ4MQQQVXJBrx7gVoKUXFkmSIF71T726OQHhR9624TvPdFm1rwQQfTKycSabxt6Q-_PThbhchuqaLKk4Uow/s3468/voss%20aktivitetspark.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2988" data-original-width="3468" height="552" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDNlPIJoAnhAVnC4libzy7bsx4eWI5MLPBZiNY696D1PAdXjNIOznE6F08LZsJALpFOVRNXTmWAeVc9JheA0c4sY80kWoDV2ltH7zyZ4MQQQVXJBrx7gVoKUXFkmSIF71T726OQHhR9624TvPdFm1rwQQfTKycSabxt6Q-_PThbhchuqaLKk4Uow/w640-h552/voss%20aktivitetspark.jpeg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: start;"><span style="font-size: x-small;">Aktivitetsparken Voss er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023 Østengen & Bergo AS</span></span></td></tr></tbody></table><br /><b>Om prisen</b><br />Landskapsarkitekturprisen ble stiftet av NLA, Norske landskapsarkitekters forening og utdelt første gang i 2015. Prisen er en hederspris for landskapsarkitektur, som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, både som plan og prosjekt. Prisen skal synliggjøre og fremme faget og deles ut årlig. Juryen kan også tildele ærespris og hedrende omtale. Prisen består av en plakett og gis til prosjekterende landskapsarkitekt og byggherre/oppdragsgiver. Prisen deles ut på <a href="https://www.facebook.com/events/1564235821015463">Landskapsarkitekturdagen</a>.<br /><br />Juryen har bestått av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA<br />Astrid D. Skalleberg, juryleder, Maxwell Gitenstein, Tine Eileen Gunnes, Marte Maardalem, Jan Løvdal, Mari Hagen, Bendik Vindegg Torp, Erik Myhr Munkebye.<br /><br /></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-83319192298544321082023-09-18T14:46:00.001+02:002023-10-23T14:47:27.324+02:00Medieskapt ekstremvær?<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-z3rrl-large-title_0-preamble_0-image_1-margin_0" data-type="article" data-id="z3rrl" data-version="large" data-config-title="0" data-config-preamble="0" data-config-image="1" data-config-margin="0"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-79022027497964425832023-08-15T22:54:00.002+02:002023-08-15T23:02:19.921+02:00Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-X3cO7DDZbi2JVM8GhaFYyzE8HNkodoOw3oUNE-rAEgp8RfQTN-tjyizhYXFTOy1FKn1DeO98E66Bf1uNgqgwXvWokwOg9sLFD9uyshmU_eB6ps21EBRXK2jsbdvvXw0ePEl_IxbHgv4Bx6_UIS2T5TzZcGsPhw8YFNUwLUdLRgkg6sLONt8uaA/s1414/tretten.jpg"><img border="0" data-original-height="703" data-original-width="1414" height="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-X3cO7DDZbi2JVM8GhaFYyzE8HNkodoOw3oUNE-rAEgp8RfQTN-tjyizhYXFTOy1FKn1DeO98E66Bf1uNgqgwXvWokwOg9sLFD9uyshmU_eB6ps21EBRXK2jsbdvvXw0ePEl_IxbHgv4Bx6_UIS2T5TzZcGsPhw8YFNUwLUdLRgkg6sLONt8uaA/s800/tretten.jpg" width="800" /></a></div><br />Morgenen 15. august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen og på E6, etter å ha vært i drift i ca. 10 år. SHK har sammen med en ekstern faggruppe gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen. Fordi det er viktig for samfunnet og for videre drift av eksisterende trebruer å få klarhet i de tekniske årsaksfaktorene til kollapsen, har SHK valgt å fremlegge resultatene fra dette omfattende arbeidet i delrapport 1.<div><ul style="text-align: left;"><li><a href="https://havarikommisjonen.no/Vei/Avgitte-rapporter/2023-03?pid=SHT-Report-ReportFile&attach=1">Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune 15. august 2022</a></li><li><a href="https://havarikommisjonen.no/Vei/Avgitte-rapporter/2023-03?iid=36838&pid=SHT-Report-Attachments.Native-InnerFile-File&attach=1">Vedlegg B - Faggruppens rapport</a></li></ul><b>Hendelsesforløp og redningsarbeid</b><br />Det var ingen lokale forvarsel om at Tretten bru var i ferd med å kollapse før et vogntog og en personbil kjørte ut på brua kl. 0733 om morgenen. Det var først da vogntoget som kjørte østover var omtrent midtveis at brua begynte å bevege seg, noe som ble observert av føreren av personbilen som lå bak vogntoget. Føreren av personbilen evakuerte selv ut av kjøretøyet, mens føreren av lastebilen ble evakuert ved hjelp av helikopter. Ingen av de involverte trafikantene ble alvorlig skadet i hendelsen. At det kun var to kjøretøy på brua da den kollapset og ingen biler under brua på E6, var vesentlig for at skadeomfanget ikke ble større. Redningsarbeidet og bergingen ble også utført på en tilfredsstillende måte.<span><a name='more'></a></span></div><div><br /></div><div>
<iframe width="800" height="450" src="https://www.youtube.com/embed/03I1dKcpbwg" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen></iframe>
</div><div><br /><b>Hovedkonklusjon på tekniske undersøkelser</b><br />En rekke hypoteser til årsaken til kollapsen har blitt undersøkt av den eksterne faggruppen basert på eksterne innspill og tilgjengelig grunnlagsmateriale, samt egne undersøkelser og testing av elementer fra kollapset bru. SHK har fulgt opp faggruppens arbeid tett og kontinuerlig, og stiller seg bak faggruppens konklusjoner. <br /><br /><div style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPqKEM6RdMzoHu-vt3GDxyLMGGRtjLumYkGRU8zT-PtQPEXOtYmqtHEgXGVqkhoN79yPA_p0F5qfFko1OTTSun6qB8EgBhTg5LOUJ2wvFbXJfYtdOc1Tn3E9lvfvNTTLyAX5ZRMNA5f1E02_ONj2jbq4RVd4kJW3kHihx4zWJO-XOsE6ujpHbbpQ/s2558/Skjermbilde%202023-08-15%20kl.%2022.51.20.png"><img border="0" data-original-height="1400" data-original-width="2558" height="219" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPqKEM6RdMzoHu-vt3GDxyLMGGRtjLumYkGRU8zT-PtQPEXOtYmqtHEgXGVqkhoN79yPA_p0F5qfFko1OTTSun6qB8EgBhTg5LOUJ2wvFbXJfYtdOc1Tn3E9lvfvNTTLyAX5ZRMNA5f1E02_ONj2jbq4RVd4kJW3kHihx4zWJO-XOsE6ujpHbbpQ/w400-h219/Skjermbilde%202023-08-15%20kl.%2022.51.20.png" width="400" /></a></div>
Fra dette arbeidet synes den mest sannsynlige årsaken til kollapsen å være såkalt blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva. Denne konklusjonen støttes av utførte etterregninger av kapasiteten i gjeldende knutepunkter i aktuelle diagonaler, av beregnede kollapsscenarier, av vitneobservasjoner, samt av vurderinger av billedmateriale og bruelementer fra etter kollapsen.<br /><br />En slik bruddform kan teoretisk utløses av en momentan overbelastning fra trafikk eller fra en gradvis svekkelse av kapasiteten på grunn av gjentagende tung belastning fra trafikk (såkalt utmatting), ev. sammen med andre effekter. Ut fra kjent informasjon om tunge kjøretøy på brua, og tatt i betraktning at det var en relativt lav belastning på brua ved kollapsen, er det overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid.<br /><br />Etterregning av knutepunktene i aktuelt område viser en klar overutnyttelse av kapasiteten i forhold til gjeldende regelverk for prosjektering, og den aktuelle bruddformen er blokkutrivning. Dette er en bruddform som gjeldende regelverk krever at det skal sjekkes for, men som ikke ble omhandlet i regelverket som lå til grunn for prosjekteringen av Tretten bru. Etterregningen etter nytt regelverk gir en utnyttelsesgrad på godt over 200 % i forhold til kapasitet i bruddgrensetilstand. Dimensjonerende bruddgrensetilstand inkluderer sikkerhetsfaktorer både på last og motstand. En utnyttelsesgrad av denne størrelsesorden indikerer at brudd kan skje for de største dimensjonerende vogntog, eller en samling av flere slike. Det er imidlertid ingenting som tyder på at brua har vært utsatt for en slik belastning direkte forut for kollapsen. <br /><br />Belastningen på brua da den kollapset, var betydelig lavere enn det den var prosjektert for. Det er derfor sannsynlig at kritiske deler av brua var degradert som følge av utmatting i treet. En etterregning av utmattingskapasiteten i aktuelle knutepunkt basert på antatt omfang av tungtrafikk bekrefter at dette er et sannsynlig scenario.<br /><br />Etter kollapsen av Perkolo bru i 2016, etterregnet Statens vegvesen Tretten bru etter gjeldende regelverk med kontroll mot blokkutriving. Man fant da de samme overutnyttelsene som ekstern faggruppe har beregnet, og anbefalte at brua ble forsterket på disse punktene. En slik forsterkning ble aldri gjennomført. SHK er kritisk til at Statens vegvesen ikke fulgte opp dette i tilstrekkelig grad da ingen tiltak eller restriksjoner ble iverksatt.<br /><br />SHK mener at kollapsen av Tretten bru synliggjør nødvendigheten av blokkutriving som kontroll ved prosjektering av trekonstruksjoner. Med bakgrunn i dette fremmer SHK en sikkerhetstilråding om etterregning og kontroll av eksisterende trebruer mot blokkutriving.<br /><br /><b>Sikkerhetstilråding</b><br />Tretten bru kollapset 15. august 2022 etter å ha vært i drift i om lag 10 år, mest sannsynlig som følge av blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva. Det er overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid (utmatting). SHK mener at kollapsen av Tretten bru synliggjør nødvendigheten av kontroll for blokkutriving i Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1.<br /><br />Statens havarikommisjon tilrår Statens vegvesen som veimyndighet å formidle til eiere av trebruer en anbefaling om å etterregne og kontrollere knutepunkt med strekk i fiberretning for blokkutriving i henhold til Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1, og iverksette hensiktsmessige tiltak ved funn av overutnyttelse.<div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://havarikommisjonen.no/Vei/Avgitte-rapporter/2023-03">Havarikommisjonen</a></b></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-57300638887253272092023-07-21T14:10:00.004+02:002023-07-21T14:10:50.613+02:00Behov for bedre samarbeid i trafikken<div style="float: right; padding-lefy: 10px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" ><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnfRCiBm5RbVM7ibHdBpGL2165Ym_5ik61pdc2se-NJNV88CaLwqIzYKICHhAVULNcN4avVNfEQE8uPHqEWTxl53L3wlR31yaLu9QGb47Hwhi22tGuETPKX04ZORefvJrq3mu-e0Q36AguoI5ugskrNtfBTx8oVR1dF2upieb8jZknc_eAODZEnQ/s1141/biker-446071_1280.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="853" data-original-width="1141" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnfRCiBm5RbVM7ibHdBpGL2165Ym_5ik61pdc2se-NJNV88CaLwqIzYKICHhAVULNcN4avVNfEQE8uPHqEWTxl53L3wlR31yaLu9QGb47Hwhi22tGuETPKX04ZORefvJrq3mu-e0Q36AguoI5ugskrNtfBTx8oVR1dF2upieb8jZknc_eAODZEnQ/w400-h299/biker-446071_1280.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption"><span style="font-size: x-small;">Foto: <a href="https://pixabay.com/no/photos/syklist-sykkel-sykling-sport-aktiv-446071/">jp26jp</a></span></td></tr></tbody></table></div>Konflikter og frustrasjon mellom syklister, bilister og fotgjengere. Det er virkeligheten på norske veier, viser en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg Forsikring. Det er høyt konfliktnivå mellom syklister og bilister. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Trygg Trafikk og Tryg Forsikring.<br /><br /><i>– Vi har over flere år sett at spenningsforholdet er for høyt mellom syklister, bilister og fotgjengere. Mange syklister irriterer seg over bilistene og omvendt. Dårlig samspill i trafikken innbyr til konflikt og kan i verste fall bidra til farlige situasjoner for de syklende,</i> sier kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk, Ann-Helen Hansen.<div><br /><b>Opplever syklister som uforutsigbare</b><br />Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.<br /><br /><i>– Mange opplever syklister som uforutsigbare trafikanter. For bilister handler det om frykten for å kjøre på dem, for fotgjengere om frykten for å bli syklet ned. Alle skal kunne føle seg trygge i trafikken. Derfor er det viktig at det satses på å bygge dedikerte arealer for syklende, slik at vi får skilt de ulike trafikantgruppene fra hverandre ved hjelp av blant annet gode sykkelveier,</i> sier Hansen.<br /><br /></div><div><b>Trenger godt samarbeid i trafikken</b><br />Det er riktignok ikke bare syklistene som får pepper. 37 prosent mener også at bilistene ikke tar nok hensyn til syklistene i trafikken.<br /><br /><i>– Bilførere har et særskilt ansvar overfor de sårbare trafikantene, som syklende og gående, det kan ikke understrekes nok viktigheten av å vise hensyn til disse. Det blir stadig flere syklister på norske veier, og det er en ønsket utvikling at flere velger sykkelen som transportmiddel. For at det skal fungere, er vi avhengig av en smidig samhandling mellom alle trafikkgrupper. Gjensidig hensyn og kommunikasjon i trafikken er nøkkelen,</i> fortsetter Ann-Helen Hansen.</div><div><br /><b>Halvparten frykter å bli påkjørt</b><br />På spørsmål til syklister hva de frykter mest svarer halvparten at de er redde for å bli påkjørt. Ulykkestall fra i fjor bekrefter at det er mange syklister som blir påkjørt.<br /><br /><i>– Det var i fjor over 700 forsikringssaker hvor personbiler og syklist var innblandet, viser tall fra Finans Norge. 7 av 10 saker dreide seg om påkjørsel av syklist, og de verste månedene var september foran august og juni. De farligste tidspunktene for syklister er naturlig nok i rushtiden tidlig ettermiddag samt på morgenen, viser tallene. Fra et forebyggelsesperspektiv anbefaler vi alltid syklister å bruke hjelm med MIPS-teknologi, og sørge for lys og reflekser slik at man er godt synlig i trafikken uansett tidspunkt på døgnet og når på året,</i> sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.</div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-15054743947525126812023-07-21T13:52:00.002+02:002023-07-21T13:52:14.010+02:00Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHWUxCR0zXn39vGDI8_vGDIqPbERlPQ4bRI717FachK_3alxidrpSI7ANYKU6D6cP5cGcTUo_YZM5AiHFzxx4Su-kksvuydjH6uOIyUM__5_gFza804NxLfn-I9bOssIoAFMVbQpVXipghsuDVn-Iyp0bH7qQPV6EpvbUOks5nIuTUn3iZ5V2zbQ/s1080/Make%20trains%20more%20affordable.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHWUxCR0zXn39vGDI8_vGDIqPbERlPQ4bRI717FachK_3alxidrpSI7ANYKU6D6cP5cGcTUo_YZM5AiHFzxx4Su-kksvuydjH6uOIyUM__5_gFza804NxLfn-I9bOssIoAFMVbQpVXipghsuDVn-Iyp0bH7qQPV6EpvbUOks5nIuTUn3iZ5V2zbQ/w400-h400/Make%20trains%20more%20affordable.jpeg" width="400" /></a></div>En gjennomgang av 112 reiseruter i Europa viser at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyrt som fly. I Norge er prisen på togreiser i snitt 35 prosent dyrere. Greenpeace krever nå kutt i flysubsidier, rimelige klimabilleter på kollektivtrafikk og stans i sosial dumping hos lavprisselskapene.<div><br />Mens Europa står overfor hetebølger, ekstremvær og skogbranner viser en <a href="https://greenpeace.at/uploads/2023/07/report-ticket-prices-of-planes-vs-trains-in-europe.pdf?fbclid=IwAR0lxXEWZsMmexNTU_cFAvRMtGRRCjxdjO5PtuN7S0gm2D4rJolF3DB7k28">ny rapport fra Greenpeace</a> at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyre som klimafiendtlige flyreiser i Europa, hvor enkelte togruter koster opptil 30 ganger mer enn tilsvarende flyrute. I Norge er de analyserte togrutene 35 prosent dyrere enn fly. Vi har tidligere også vist at Norges togrutenett kommer dårlig ut.</div><div><br /></div><div><b>Les mer om det i <a href="https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/klimaendringer/norges-kollektivtransport-kommer-darlig-ut-i-ny-rapport/">denne rapporten</a>.</b><br /><br />I juli ble det faktisk satt ny rekord i antall flyvninger på en dag, og reduksjonen i antall flyvninger under pandemien er nå visket bort. I løpet av det siste tiåret har luftfarten vært den raskest voksende kilden til klimagassutslipp i Europa (+29 prosent mellom 2009 og 2019 i EU), og den generelle klimapåvirkningen av flyreiser kan være over 80 ganger verre enn å ta tog [1]. Dette viser at det haster med politiske grep, for å styrke togets konkurranse mot fly.</div><div><ul style="text-align: left;"><li>Rapportens hovedfunnI flertallet av reisene som er analysert, er flyreiser billigere enn togreiser. Gjennomsnittlig er togturer dobbelt så dyre som flyreiser. I Norge viser analysene at toget er gjennomsnittlig 35 prosent dyrere enn fly.</li><li>Av de 112 analyserte rutene er det bare 23 av dem som (nesten) alltid er billigere med tog enn med fly, og bare halvparten av dem er gode togturer. Sju av disse rutene er i Norge, og der er to av togrutene alltid billigere enn fly. Det gjelder Oslo-Trondheim, og Narvik til Stockholm, hvor det for sistnevnte ikke er noe flyalternativ.</li><li>Med en togbillett som koster opptil 30 ganger prisen på en flyreise for en tur samme dag, er Barcelona – London ruten med den høyeste prisforskjellen som ble funnet i denne analysen. </li><li>Lavprisselskaper opererer 79 prosent av de analyserte rutene. De er nesten alltid billigere enn tog. En forklaring for dette er et urettferdig avgiftssystem som favoriserer flyreiser fremfor tog: mens flyselskaper verken betaler avgift på kerosen (flybensin) eller moms på internasjonale flyreiser og samtidig nyter godt av subsidier betalt med skattebetalernes penger, må jernbaneselskaper betale energiskatter, moms og høye avgifter på bruk av jernbaneskinner i de fleste land. I tillegg driver lavprisselskapene med dårlige ansattforhold, inkludert lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser.</li><li>Togreiser blir dyrere jo flere forskjellige togselskaper som er involvert i reisen, og jo flere separate billetter som må kjøpes for forskjellige deler av reisen. Prisen kan også variere fra en operatør til en annen</li></ul><b>Etterlyser politiske grep for å flytte passasjerer fra fly til tog</b><br />De store prisforskjellene på fly og tog kan tvinge en rekke passasjerer til å velge klimafiendtlige fly i stedet for tog. For å endre dette trengs det flere politiske grep, både fra EUs institusjoner og nasjonale myndigheter.</div><div> <br /><b>Rimelige klimabilletter</b><br />Greenpeace foreslår at nasjonale myndigheter innfører såkalte klimabilletter. Dette er rimelige og enkle langtidsbilletter som er gyldige for all kollektivtransport i et land eller en definert region, inkludert tog og grensekryssende transport. Klimabilletter kan for eksempel finansieres med stans i subsidiering av miljøskadelig virksomhet og høyere CO2-avgifter. Les mer om Greenpeace sin visjon for klimabilletter <a href="https://greenpeace.at/uploads/2023/05/factsheet-climate-tickets-across-europe.pdf">her</a>.</div><div> <br /><b>Full stans i subsidiering av fly, kombinert med avgiftsreduksjoner for tog</b><br />Et annet tiltak som må på plass for å redusere klimafiendtlig flytrafikk er å kutte ut subsidier av flyplasser og flyselskaper. Fritaket for avgifter på kerosene (flybensin) og moms på internasjonale flyvninger må opphøre. For 2022 viser estimater at luftfarten unngikk svimlende 383 milliarder kroner i fritak for avgifter og skatter i EU27 og Storbritannia. I tillegg har man andre ordninger, som taxfree-ordningen.<br /><br />Kombinert med å kutte alle subsidier av fly, må det kuttes i avgifter på tog. Momsen bør reduseres eller kuttes, det bør innføres bedre familie/grupperabatter og lavere priser på honnørbiletter.<br /><br /></div><div><b>Stans i lavprisselskapenes sosiale dumping og skatteunndragelse</b><br />Hvordan kan lavprisselskapene tjene penger, når billettene er så billige? Svaret på det er, i tillegg til at de som nevnt har en rekke unntak for skatter og avgifter, at lavprisselskapene driver med sosial dumping. Elendige arbeidsbetingelser, dårlig lønn, fagforeningsknusing er en fellesnevner for hvordan ansatte utnyttes av lavprisselskapene. Dette må politikerne sette foten ned for, ved å tette de eksisterende smutthullene i lovgivning som gjør dette mulig.<br /><br />I tillegg ser man at flere flyselskaper registrerer seg i land som Malta og Irland, så de kan redusere skatten på overskudd. </div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-81343594341628305462023-06-16T00:06:00.005+02:002023-06-16T00:06:58.686+02:00Hydrogen er en kraftig klimagass<div style="float: right; padding-left: 10px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" ><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgid339zodDt2w_PVitsbILxZRmUXb_2ZcBombmqODLg3tZLSqq7pUtRbZmvNjRlp0lqVicXU3t8HPnVdWRnjZPg27lCXlkh-LqOmeMwqORmzYkyAn8CixGMPwcN1V7Ru6Aj75oCg-I2TO96bZ602RRcq8b0zn2J9-8c_9vyrl3IzVCGvYanfk/s2245/Artemis_I_Prelaunch_(NHQ202208310014).jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2224" data-original-width="2245" height="396" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgid339zodDt2w_PVitsbILxZRmUXb_2ZcBombmqODLg3tZLSqq7pUtRbZmvNjRlp0lqVicXU3t8HPnVdWRnjZPg27lCXlkh-LqOmeMwqORmzYkyAn8CixGMPwcN1V7Ru6Aj75oCg-I2TO96bZ602RRcq8b0zn2J9-8c_9vyrl3IzVCGvYanfk/w400-h396/Artemis_I_Prelaunch_(NHQ202208310014).jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Foto: <span title="American photographer"><a href="https://www.flickr.com/photos/nasahqphoto/52329358319/in/photostream/">Bill Ingalls</a></span></span></td></tr></tbody></table></div>Ved forbrenning av hydrogen er ikke resultatet annet enn vanndamp og oksygen. Men dersom hydrogen lekker ut i atmosfæren i forbindelse med produksjon, transport og bruk, da får gassen en oppvarmende effekt.<br /><br />Hydrogen skaper kjemiske reaksjoner i atmosfæren som påvirker andre drivhusgasser som metan, ozon og stratosfærisk vanndamp. Estimatene inkluderer opptak i jordsmonn, dannelse av hydrogen i atmosfæren, levetiden til hydrogen og metan og interaksjonen mellom hydrogen og metan i atmosfæren. På denne måten bidrar hydrogen indirekte til global oppvarming uten selv å ha en direkte oppvarmende effekt. <br /><br />Studien ble ledet av Maria Sand, senior forsker ved CICERO med bidrag fra CICERO-kollegaer og samarbeidspartnere fra Storbritannia, Frankrike og USA. Studiet finansieres av Norges Forskningsråd og fem industripartnere innen hydrogen.<br /><br /><i>– Det finnes ikke mye forskning på klimaeffekten av hydrogen, men et par studier basert på enkeltmodeller bekrefter våre beregninger som viser at den oppvarmende effekten av hydrogen er 11,6 ganger sterkere enn CO2 i et hundreårsperspektiv,</i> sier Sand.<br /><br />Studien er den hittil mest omfattende analysen av klimaeffektene av hydrogen, takket være avansert og innovativ bruk av eksisterende klimamodeller.<br /><br /><i>– En oppvarmende effekt 11,6 ganger sterkere enn co₂ er betydelig og studien viser tydelig hvor viktig det er å redusere hydrogenlekkasjer. Vi mangler storskala teknologi til å overvåke og oppdage disse lekkasjene, men her skjer det mye teknologiutvikling etter hvert som industrien modnes</i>, sier Sand.<br /><br />Den totale klimaeffekten av en fremtidig hydrogenøkonomi vil avhenge av særlig to ting: I hvor stor grad hydrogen erstatter fossil energi, og hvor store lekkasjene av hydrogen blir.<br /><br /><i>– Selv om hydrogen er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Derfor vil forskergruppen vår fortsette å utvikle kunnskapen om hvordan hydrogen påvirker klimaet,</i> sier Sand.<br /><br /><b>Last ned den vitenskapelige artikkelen her: <a href="https://www.nature.com/articles/s43247-023-00857-8">https://www.nature.com/articles/s43247-023-00857-8</a>.</b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-70252282818341709862023-06-10T15:11:00.004+02:002023-06-10T15:11:43.195+02:00Redningspakke for naturen<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCrc5-s9Uso_IfWNQSSED_kyyE6azvmdNIH--SMKQcw65PfoKaq_9wnZ07Z8n4_wPb3gTA7TRrbhCyZcjkBL7mkgaw_D56_4s3L-kykwMYtKRjSU4uQAcrCJ5eX08Ga_95y77s_lXXTIsbpIGd71Tl-Qkhp9OMpkTMOGLStrQrl1smw7sGF_w/s807/for_naturen-2.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="807" data-original-width="619" height="463" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCrc5-s9Uso_IfWNQSSED_kyyE6azvmdNIH--SMKQcw65PfoKaq_9wnZ07Z8n4_wPb3gTA7TRrbhCyZcjkBL7mkgaw_D56_4s3L-kykwMYtKRjSU4uQAcrCJ5eX08Ga_95y77s_lXXTIsbpIGd71Tl-Qkhp9OMpkTMOGLStrQrl1smw7sGF_w/w354-h463/for_naturen-2.png" width="354" /></a></div>Sju norske miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. </div><div><ul class="list__List-sc-3ijzix-0 jtyyut" style="box-sizing: border-box; line-height: 1.5; list-style-type: none; padding: 0px;"><li style="box-sizing: border-box; margin-bottom: 0.5rem;"><a href="https://kommunikasjon.ntb.no/data/attachments/00026/fd4d4eaf-27dd-406d-a933-ac044b8e3b5a.pdf" style="box-sizing: border-box; touch-action: manipulation;"><b>For naturen - sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030</b></a></li></ul><br /><i>– Dette er et omfattende og grundig samarbeidsprosjekt og det mest gjennomførte produktet som en samlet norsk miljøbevegelse har levert fra seg noen gang. Vi mener at denne redningspakken målegges til grunn for regjeringens arbeid med implementeringen av naturavtalen i Norge – et arbeid som bør markere startskuddet for en ny norsk naturpolitikk,</i> sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.<br /><br />Det er miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond som står bak anbefalingene som er samlet i veilederen “For naturen”. Den inneholder over 300 forslag tilendringer som må skje i norsk politikk og forvaltning for at Norge skal klare å nå de 23 målene i naturavtalen innen 2030.<br /><br />Målene om 30 prosent vern og 30 prosent naturrestaurering står sentralt i naturavtalen. Miljøbevegelsen mener at Norge bør være sitt ansvar bevisst og verne samt restaurere minst 30 prosent av sin natur, selv om målene er globale. <br /><br /><i>– Det er åpenbart at et naturrikt land som Norge, med ansvar for både europeisk villmark, Arktis og store havområder, må sørge for representativt vern av minst 30 prosent av hav og land, og restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.Det er også viktig at det blir forbudt å omgjøre vernet når det først er vedtatt. Om ikke Norge kan gå foran, hvem kan da? spør Truls Gulowsen,</i> leder i Naturvernforbundet.<div> <br /><b>Etterlyser klarere rammer for kommunalt selvstyre </b><br />Det er i dag for stor avstand mellom nasjonale miljømål og praktisk, kommunal arealforvaltning, noe som også ble understreket av OECDs gjennomgang av Norges miljøresultater. Derfor har miljøorganisasjonene konkrete anbefalinger til hvordan rammene for det lokale selvstyre kan styrkes.<br /><ul style="text-align: left;"><li>Blant miljøbevegelsens forslag adresseres også: behovet for mye bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp og med reelle konsekvenser </li><li>behovet for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, både knyttet til avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll </li><li>behovet for mye mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondets viktige rolle som standardsetter overfor store selskaper i verden </li><li>behovet for endring av en rekke lover slik at de er i tråd med naturavtalen og legger til rette for arealnøytralitet og mer natur framfor bit-for-bit nedbygging </li><li>behovet for en helhetlig plan for sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon</li></ul><i>– Det må umiddelbar og dyptinngripende handling til for å stanse naturkrisen. Naturavtalen sier at naturen skal innarbeides i alle samfunnssektorer. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Naturen kan ikke reddes uten at endringene vi gjør er baserte på rettferdighet og solidaritet. Dette må regjeringen levere - og det haster, </i>sier Elise Åsnes, leder i Spire.</div><a href="https://kommunikasjon.ntb.no/data/attachments/00026/fd4d4eaf-27dd-406d-a933-ac044b8e3b5a.pdf" style="box-sizing: border-box; touch-action: manipulation;"></a><ul style="text-align: left;"><a href="https://kommunikasjon.ntb.no/data/attachments/00026/fd4d4eaf-27dd-406d-a933-ac044b8e3b5a.pdf" style="box-sizing: border-box; touch-action: manipulation;"></a><li><a href="https://kommunikasjon.ntb.no/data/attachments/00026/fd4d4eaf-27dd-406d-a933-ac044b8e3b5a.pdf" style="box-sizing: border-box; touch-action: manipulation;"></a><a href="https://kommunikasjon.ntb.no/data/attachments/00026/fd4d4eaf-27dd-406d-a933-ac044b8e3b5a.pdf" style="box-sizing: border-box; touch-action: manipulation;"><b>For naturen - sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030</b></a></li></ul><div><b>Kilde: <a href="https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/miljobevegelsen-med-redningspakke-for-naturen-?publisherId=17847174&releaseId=17972790">Pressemelding</a></b></div></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-61677109237764516442023-06-03T23:59:00.001+02:002023-06-03T23:59:01.673+02:00Klimatiltak i Norge mot 2030<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_U9q1-lYLSpnu5qjcFqcQlRHTQ0r_S1Gnq5zWyPeSQ0tt-VxPA7KXP6qzuSE9bPz1B1M8xkDwxRh6bUs8tssfTvBuPnXmm34w9IkgESiSWlMuZL1CS0HwG5fGI-WhZV1nG_LQkbTNnQxIxKeQQvpEGEVXoSUGH4VdTTZTnZYFyLRMHcFFzgc/s923/reduksjonspotensial.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="669" data-original-width="923" height="367" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_U9q1-lYLSpnu5qjcFqcQlRHTQ0r_S1Gnq5zWyPeSQ0tt-VxPA7KXP6qzuSE9bPz1B1M8xkDwxRh6bUs8tssfTvBuPnXmm34w9IkgESiSWlMuZL1CS0HwG5fGI-WhZV1nG_LQkbTNnQxIxKeQQvpEGEVXoSUGH4VdTTZTnZYFyLRMHcFFzgc/w506-h367/reduksjonspotensial.png" width="506" /></a></div>Forskerne er krystallklare. For å begrense skadene fra global oppvarming må de globale
klimagassutslippene nå toppen før 2025, og så reduseres raskt slik at utslippene av CO2 når netto null
rundt midten av århundret. For å få til dette kreves det umiddelbare og store utslippskutt i alle
sektorer, og at utviklingen av viktige teknologier og systemer akselereres. Hovedutfordringen er at
mye må gjøres raskt og samtidig. FNs klimapanel er tydelige på at dette tiåret er avgjørende. <p></p><p>Klimakrisen krever storstilt mobilisering. Koronapandemien viste oss at hurtig endring er mulig, og
EU har med sin grønne giv vist oss at det er mulig å akselerere politikkutvikling for rask omstilling.
Bred og målrettet mobilisering krever ledelse, vilje og prioritering på alle nivåer og hos alle aktører i
samfunnet. Klima må integreres i relevante beslutningsprosesser i alle sektorer. Adferd må dreies i
mer klimavennlig retning. Svært mye må gjøres i parallell. </p><p>Vi har fått i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak,
barrierer og virkemidler. Denne rapporten er den første i rekken. Tiltakene er oppsummert i
tiltaksark som inneholder beskrivelser av viktige barrierer og mulige virkemidler. Sektorkapitlene
oppsummerer muligheter og utfordringer i de ulike sektorene. Rapporten har hovedfokus på hva
som er mulig å få til fram mot 2030. Nødvendige samfunnsendringer og veivalg videre mot 2050 er
bare i begrenset grad belyst i denne rapporten. </p><p>Vi har utredet klimatiltak i alle sektorer, men har ikke gått like langt overalt. For eksempel har vi
inkludert en del tiltak som vil bidra til et mer bærekraftig transportsystem på sikt. Her er potensialet
sannsynligvis større enn det vi har lagt til grunn. Industritiltakene som er inkludert i analysen er
basert på annonserte muligheter og prosjekter som er i utredningsfasen. Her kan det likevel stilles
spørsmål om alle prosjektene vil kunne gjennomføres innen 2030. I lys av at det er behov for storstilt
mobilisering, mener vi at dette kan være mulig.</p><b>Gå til publikasjonen (pdf)</b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-89966176176535244622023-05-22T20:58:00.004+02:002023-05-22T20:58:20.370+02:00Økt CO₂ har ført til en grønnere planet<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-0qkx2-large-title_0-preamble_1-image_1-margin_0" data-type="article" data-id="0qkx2" data-version="large" data-config-title="0" data-config-preamble="1" data-config-image="1" data-config-margin="0"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-21260551.post-46976955472268171252023-05-20T22:55:00.003+02:002023-05-20T22:55:14.368+02:00Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker<div style="float: right; padding-left: 10px; width: 480px;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEis3X_HaupoxuSjAdSqqvuscQOVmLWetMkubuS4ytDx3eYDghPVeKoJHJTrNN7FhFXk9G-zYMlmLHwRweiv6mKEIxAa7499S5a824LhkWKdb7xwIahAi2__rD4nz3hkhTEEAV1dX8pg6pEuzBmT07cJFbtadgmewu5K1LxP-bHhfi2-CQ1N0s8/s1600/kolos.png" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="901" data-original-width="1600" height="270" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEis3X_HaupoxuSjAdSqqvuscQOVmLWetMkubuS4ytDx3eYDghPVeKoJHJTrNN7FhFXk9G-zYMlmLHwRweiv6mKEIxAa7499S5a824LhkWKdb7xwIahAi2__rD4nz3hkhTEEAV1dX8pg6pEuzBmT07cJFbtadgmewu5K1LxP-bHhfi2-CQ1N0s8/w480-h270/kolos.png" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">Slik så man for seg et enormt anlegg i Ballangen. <a href="https://www.nrk.no/nordland/skulle-bli-verdens-storste-datasenter-med-3000-arbeidsplasser-_-kan-i-stedet-bli-10_15-1.14228232">Saken</a> illustrerer et annet problem, men også det knyttet til en ganske uheldig tilnærming til datasentre.</span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-size: x-small;">FOTO: KOLOS NORWAY / HDR</span></div></td></tr></tbody></table></div>Dagsavisen skrev nylig at kryptofabrikkene i Nord-Norge medfører et strømforbruk som tilsvarer nesten hele strømårsforbruket for regionen Lofoten. Flere ordførere i Nord-Norge ber nå om sterkere statlig regulering av kryptindustrien.<br /><br />Ordfører i Hadsel, Lena Arntzen, sier til <a href="https://www.dagsavisen.no/nyheter/2023/05/18/ordforer-vil-ha-nasjonalt-forbud-mot-kryptofabrikker/">Dagsavisen</a> at kommunene ikke kan gjøre noe, siden det er Statnett som gir konsesjon til nettilknytning.<div><br /><i>– Vi skulle heller ha brukt krafta som går til kryptoutvinning til å gi energi til den allerede etablerte industrien i kommunene. Det er industrier som ønsker å utvikle seg, og nye som ønsker å skape verdier, sier hun, </i>og viser til hjørnesteinsbedriften Nordlaks.<br /><br />Nordlaks sysselsetter over 800 mennesker, men har fått avslag på søknad om konsesjon grunnet kraftmangel i regionen.<br /></div><br />Ordfører Arntzen viser til at man innen få år vil miste kraftoverskuddet i Nord-Norge.<div><br /></div><div><a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-legger-fram-handlingsplan-for-raskere-nettutbygging-og-bedre-utnyttelse-av-nettet/id2972113/">Regjeringens plan for bedre utnyttelse av nettet</a> kan føre til et en prioritere modne industriprosjekter foran i køen for å tilknytte seg strømnettet.<br /><br /><i>– Det er myndighetene som til syvende og sist kan legge vilkår for dette. Det har kommet en handlingsplan for raskere nettutbygging, og bedre utnyttelse av nettet. Der hadde jeg håpet at jeg kunne finne noe som gjorde at Statnett fikk andre kriterier, og at utvinning av krypto kunne komme litt senere i køen. Men jeg synes ikke at jeg ser den handlingsplanen åpner for det,</i> sier Arntzen.</div><div><br /></div><div><b>Ingen planer for spillvarme</b></div><div>Et tilleggsproblem er den åpenbare sløsingen med energi, som mange datasentre representerer. Kaldt klima brukes som argument, fordi det gjør kjøling enklere. Det er å snu problemstillingen på hodet. Ingen datasentre bør etableres uten at en har en plan for å bruke spillvarmen til noe fornuftig.</div><div><br /></div><div><b>Kilde: <a href="https://www.dagsavisen.no/nyheter/2023/05/18/ordforer-vil-ha-nasjonalt-forbud-mot-kryptofabrikker/">Dagsavisen</a></b></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0