Kunsthall Innlandet

Stiftelsen Lillehammer museum planlegger i samarbeid med Lillehammer kommune å bygge ny kunsthall under bakken på Stortorget, i tett tilknytning til dagens kunstmuseum. Fire arkitektkontorer kom sine forslag til hvordan Kunsthall Innlandet kan utformes under Stortorget i Lillehammer. Nå stilles forslagene ut i Lillehammer Kunstmuseum.

Juryens begrunnelse for forslaget "Bergtatt"
Juryen fremhever følgende punkter med ”Bergtatt” som avgjørende for at forslaget ble utpekt som vinnerprosjekt (hele rapporten ligger vedlagt lenger ned):

Prosjektet har tolket situasjonen og svart ut konkurranseoppgaven best med tanke på Stortorget, forbindelsen mellom eksisterende og nytt, samt den nye kunsthallen. Prosjektet er inviterende og bygger videre på de historiske elementene med banken, de bevaringsverdige trærne og Torggutua. Prosjektet, både ute og inne, står godt mot det eksisterende museumsbygget til Snøhetta.

Juryen mener at «Bergtatt» er prosjektet som har forstått situasjonen best.

Forbindelsen fra eksisterende foaje ned til ny kunsthall besvares best av de fire forslagene, både logistisk, praktisk og arkitektonisk. Dette inkluderer blant annet måten prosjektet inkluderer flerbrukssal for formidling og prosjektrom i en arkitektonisk tiltalende helhet.

Prosjektet legger opp til utvidet sambruk, og gir museet fleksible arealer som kan benyttes av ulike brukergrupper.

Stortorgets gulv, vegetasjon, helning, samt materialitet er godt løst og har et godt samspill med foreslåtte krystallformede overlys. Krystallene kommuniserer godt med kunsthallens forrom og gir interessante kvaliteter og egenkarakter.

Kunsthall Innlandet er et viktig prosjekt i forbindelse med 200-årsfeiringen av Lillehammer by i 2027, som også markerer 100-årsjubileet for Lillehammer Kunstmuseum.

Fire utvalgte arkitektkontor deltok

Fire arkitektkontor  har levert forslag. Disse ble valgt ut av til sammen 31 arkitektkontorer som hadde meldt sin interesse for å delta i konkurransen. De har siden midten av februar jobbet med hver sine planer for utforming av Kunsthall Innlandet.

De fire utvalgte arkitektkontorene som har levert forslag er:

• Dorte Mandrup A/S og Marianne Levinsen Landskap ApS (Danmark)
• Lundgaard & Tranberg Arkitekter, SLA (LARK), RAM Arkitektur (Lillehammer), Aaen Engineering (Danmark)
• MDH Arkitekter SA, JKMM Arkkitehdit OY, MASU Planning ApS (Norge/Finland)
• Snøhetta (Norge)

Forslagene har fått navnene 2609, Bergtatt, Isløsing og Understrøm. Det er ikke oppgitt hvilke arkitektkontorer som står bak de ulike forslagene, fordi utkastene skal vurderes anonymt.

Nedlastbare filer med alle arkitektforslagene:

Kunsthall Innlandet

12:31 Konkurranser , Museer , Offentlige bygg

Nasjonalmuseets utstillingsprogram

Nasjonalmuseet åpner 11. juni og med det får Norge et visningssted der over 5000 verk fra samlingen vil bli vist frem. 

Nasjonalmuseets utstillingsprogram er nå lansert for de kommende årene.

Museet får også Nordens største kunstbibliotek. Bibliotekets samling er knyttet til sentrale forskningsområder og arbeidsfelt ved museet. Det inneholder bøker, utstillingskataloger, tidsskrifter, auksjonskataloger og oppslagsverk innen bildekunst, arkitektur, design, kunsthåndverk og tilgrensende fagområder. Biblioteket har også en egen artists' book-samling. 

Museets dokumentasjonsarkiv inneholder et omfattende kunstner- og samlingsarkiv, samt arkivene etter de tidligere selvstendige museene som i dag utgjør Nasjonalmuseet. Samlingene består videre av ulike forenings- kunstner- forsker- og bedriftsarkiv.

Nasjonalmuseets utstillingsprogram

19:15 Museer

Munchmuseet åpner

Litt slemt kanskje, men arkitekturen blir ikke akkurat betegnet som pen. Og det kom seg jo straks brakkene ble fjernet. Innmaten er nok mer spennende.

Fredag 22 oktober åpner nye MUNCH – et levende kunstmuseum bygget for store opplevelser.

Nye MUNCH er tegnet av Estudio Herreros, og er et vertikalt museum – 58 meter høyt, med 13 etasjer og elleve utstillingssaler. Den gjennomskinnelige, perforerte aluminiumsfasaden gjør bygget godt synlig og gjenkjennelig fra alle kanter. Den statiske delen av bygningen er en tett betongkonstruksjon som oppfyller strenge krav til sikkerhet, klima- og dagslyskontroll. Den dynamiske delen har en transparent og åpen fasade med utsyn over byen, der publikum kan bevege seg mellom utstillingsarealene. Museet er prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Les mer om bygget og arkitekturen.

Munchmuseet åpner

19:24 Arkitekturkritikk , Museer

Nylansering av Nasjonalmuseets digitale samling

Inspirert av bildedelingstjenester som Pinterest og museer som nederlandske Rijksmuseum har Nasjonalmuseet utviklet en digital løsning som skal innby til å gå på skattejakt blant 44 000 digitaliserte verk, til å lage egne kunstsamlinger og å dele dem med andre.

– Inn mot åpningen av det nye Nasjonalmuseet i 2021 skal vi gjøre vår samling av kunst, arkitektur og design tilgjengelig for så mange som mulig - uansett hvor man befinner seg. Da er digitale grep som dette viktige. I en krisesituasjon som nå, med museer og kulturtilbud stengt, og mange som sitter hjemme, blir dette ekstra viktig. Nå håper vi så mange som mulig vil utforske samlingen, og gjerne dele sine tanker om og opplevelser av kunsten, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

I den nye digitale samlingen vil brukernes favoritter stå side om side med museets tematiske samlingspresentasjoner. Med kontinuerlig påfyll av kunst-, arkitektur- og designbasert innhold blir samlingssiden et digitalt univers for både fordypning, inspirasjon og underholdning.

–Vi tenker også at dette kan være et godt verktøy i undervisningssammenheng, noe som er ekstra aktuelt nå når de fleste barn og unge får hjemmeundervisning, sier Dag Hensten, prosjektleder for Nasjonalmuseets nye nettsted.

Sjekk www.nasjonalmuseet.no/samlingen

Nylansering av Nasjonalmuseets digitale samling

00:54 Museer , Nettsteder

Henie Onstad åpner digital kunstkanal

Torsdag 26. mars åpner Henie Onstad Kunstsenter en digital kunstkanal som vil strømme konserter, digitale omvisninger fra de koronastengte utstillingene og annet eksklusivt materiale til publikum. Anerkjente og kompromissløse Ulver er første band ut.

– Stengte kulturinstitusjoner gir store konsekvenser for kunstnere, kulturarbeidere, publikum og samarbeidspartnere i lang tid fremover. I denne tiden vil Henie Onstad strekke seg lengst mulig for å understreke kulturens betydning, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Henie Onstads svar på den akutte tilstanden er å strømme eksklusivt og tidligere upublisert materiale av høy kvalitet fra arkivene. I digitale konsertformater vil publikum få eksklusive opptak, bestillingsverk og tidligere upubliserte konserter med artister som Ulver, Lindstrøm, When og Moon Relay. I tillegg tilbys digitale omvisninger i de stengte utstillingene Picasso 347 og New Visions, en improvisert digital feiring av Arnold Haukelands 100-års jubileum 28. mars samt verk fra Ultimafestivalen fremført på museet.

Selv om bilder på skjerm aldri kan erstatte en fysisk opplevelse, ønsker kunstsenteret å bidra til viktige møter med kunsten i en tid hvor hele det tradisjonelle kulturlivet er stengt ned.

Med innhold fra artistene, kunstnerne og utstillingene på Henie Onstad, programmering fra Feed og design fra teamet på ANTI åpner Henie Onstad Art Channel 26. mars. Nettstedets første konsert-strøm vil presentere et 8 minutters tidligere upublisert utdrag og råmiks fra det anerkjente norske bandet Ulvers bestillingsverk til senteret, opprinnelig fremført 15. april 2018.

Henie Onstad Art Channel er utviklet i samarbeid med Feed og ANTI.

Henie Onstad åpner digital kunstkanal

23:31 Kunst , Museer

The Whale ved Andenes

Et nytt opplevelsessenter – The Whale –  skal skal etter planene bygges ved Andenes. Senteret vil bli på rundt 4500 kvadratmeter, og skal koste rundt 300 millioner kroner.

Utkastet fra danske Dorte Mandrup er kåret som vinner av arkitektkonkurransen, foran firma som Snøhetta, Bjarke Ingels Group og Reiulf Ramstad. Dorte Mandrup er meriterte på dette feltet. Arkitektkontoret har intet mindre enn fem av kulturbygg som er bygget i tilknytning til områder på Unescos verdensarvliste.

Prosjektet “Taket” er et lavmælt bygg som er nærmest fullstendig integrert i terrenget. Formen er elegant, abstrakt og ertydig; den kan gi assosiasjoner til en hvalrygg som bryter havflaten, en bølge, en bro eller en del av terrenget som er snittet og løftet opp.

Utkastet er det eneste av de fire der arealene ligger kun på én etasje. Dette gir betydelige fordeler, men fører uunngåelig til at fotavtrykket blir stort slik at en betydelig del av tomten beslaglegges. Den glidende overgang mellom terreng og tak gjør likevel at bygningen ikke vil oppleves som spesielt stor.

Takkonstruksjonen er i plasstøpt betong, der tomtens topogra er med på å de nere struktur og form, ved at takets spenn tar utgangspunkt i tomtens tre høyeste punkter. Betong atens bueform gir mulighet for et søylefritt skall, der den innvendige organisering og veggplassering er svært eksibel. Dersom det skulle vise seg nødvendig eller fornuftig å understøtte skallet, vil det være helt uproblematisk å plassere en søyle eller to der spennet er størst, f.eks. nær inngangssonen.

Takets form og profil og slake overgang fra terrenget, gjør at det vil være velegnet som gangareal og utsiktssted. Takets over ate foreslås dekket med grovt bearbeidet naturstein fra lokale steinbrudd, for ytterligere å forsterke følelsen av at taket er en naturlig del av terrenget. Det muliggjør også en interessant tverrforbindelse ut til Ravnholmen, som alternativ til det ellers noe anstrengte stiforløpet som er vist sør for bygget. Juryen ser store kvaliteter i taklandskapet, men vil peke på at sikkerhetsmessige forhold må studeres nærmere, selv om tegningene viser at det er forutsatt et smekkert rekkverk i god avstand fra takets kanter.

Bygget har en både effektiv og dynamisk planorganisering. En sammenhengende bølgende vegg, adskiller publikums- arealene fra de øvrige arealer, og danner utstillingsrom som større eller mindre, organisk formede “lommer”. Disse er innbyrdes adskilt, men står i åpen forbindelse med det sentrale, store utstillingsrommet.

Et annet prosjekt, dette på Grønland, men som viser et lignende prosjekt og tankegang:

Ilulissat Icefjord Centre from Dorte Mandrup Arkitekter on Vimeo.

The Whale ved Andenes

01:08 Museer , Prosjekter

Munch-museet – mystisk, eller bare lite pent?

Personlig har jeg aldri hatt særlig sans for Lambda, men paradoksalt nok liker jeg den fasaden som kommer opp nå bedre enn de tidligere skissene. Vi har da sannelig nok av glassbygg og i den sammenhengen blir bølget aluminium nærmest befriende.

Da juryen enstemmig gikk inn for å vedta byggingen av det nye Munchmuseet i Oslo i 2009, beskrev de Lambda-bygget som et «lystårn». Nå, som bygget er blitt oppført, er det ikke alle som er like enige i den beskrivelsen.

– Når jeg kommer fra Kvadraturen, ser Munchmuseet ut som en truende svart skygge, en koksgrå kloss, som luter seg over Operaen. Jeg vi si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut - men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika, sier arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet, til Dagbladet.

- Nå er jo hele Bjørvika gjennomgående grå. Det er et paradoks at til og med arbeidsbrakkene matcher med Lambda, arkitekt Didrik Hvoslef-Eide. Han var blant dem som var imot bygging av et nytt Munch-museum i Bjørvika.

– Det som er sikkert, er at glass og perforerte aluminiumspaneler vil framstå helt annerledes når lyset skrus på og museet tas i bruk enn under bygging. Fasaden vil også reflektere vann, lys og himmel på ulike måter i løpet av døgnet og årstidene, sier Eli Grimsby, direktør i Kultur- og idrettsbygg, Oslo kommune til Dagbladet.

Aluminiumspanelene skal dessuten ifølge Grimsby også imøtekomme de høye klimakravene til bygget, samt at overflatene er tilpasset sånn at de ikke skal lage for sterke refleksjoner av sollyset.

– Aluminiumsplatene ble valgt i en veldig tidlig fase i utviklingen av prosjektet, og gir Lambda en mystisk og konstant skiftende tilstedeværelse i Bjørvika. Platene gjør at bygget reflekterer de utsøkte lysforholdene i Oslo, som er i konstant endring gjennom dagen og årstider.

– Når bygget er ferdigstilt vil kunstig lys fra innsida skape enda et viktig aspekt ved fasaden. Når det er mørkt vil de offentlige delene av bygget lyses opp, og framstå gjennomsiktig, skriver sjefsarkitektene Juan Herreros og Jens Richter i en samlet uttalelse til Dagbladet.

Munch-museet – mystisk, eller bare lite pent?

22:50 Museer , Oslo

Stadig turbulens om Nasjonalmuseet

Arkitekt Klaus Schuwerk er arkitekt for det nye Nasjonalmuseet. Han har vært i klinsj med Statsbygg og skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at han "er veldig bekymret hvis foajeen blir ødelagt av flere store infoskjermer (fem meter brede!), jeg er bekymret for at det fortsatt ikke er noe konsept for kunst i foajeen, og jeg er bekymret for at gigantiske logoer og navneskilt blir festet på en billig og uproporsjonal måte til fasaden. Og jeg er bekymret for at det viktigste rommet i utstillingen blir omgjort til en kantine og suvenirbutikk. Jeg er veldig bekymret!"

Schuwerk skriver videre at arkitektkontoret noen måneder siden fikk et brev fra Statsbygg hvor det sto at de ikke lenger var ansvarlige for viktige deler av publikumsområdene fordi museet ikke var fornøyd med dem lenger. Fra nå av skulle andre interiørarkitekter jobbe med endringer i disse områdene. Schuwerk hevder han ikke har fått en forklaring på hvorfor museet ikke var fornøyd.

Schuwerk  mener dette er i strid med norsk og internasjonal opphavsrett: "du kan bare ikke ta bort deler av et prosjekt og be en annen arkitekt om å fortsette med det. I tillegg klaget vi på at det er i strid med de etiske reglene til arkitektorganisasjonene å «stjele» et prosjekt fra en annen arkitekt. Først da gjorde interiørarkitektene retrett og avsto fra å overta kontrakten. Likevel ble det ikke mye bedre. De samme interiørarkitekter fortsetter å tegne for museet, og museet forventer at vi bare skal kopiere skissene utviklet av dem."

Stadig turbulens om Nasjonalmuseet

00:48 Museer , Oslo

Spillet om Nasjonalgalleriet

Ryktene har jo gått, om rapporter som er puttet i skuffen fordi konklusjonene ikke stemte med et ønske om å bygge nytt Nasjonalgalleri på Vestbanen. Samtidig er det vel flere en undertegnede som har stått på Tullinløkka, klødd seg litt i hodet, og lurt på hvorfor i alle dager det ikke er mulig å plassere et museumsbygg her. Det som i så tilfelle ville blitt et bygg med samspill mellom gammelt og nytt, både knyttet til bygg og byggets innhold.

– Nasjonalgalleriet hadde vært brukbart for kunst i hundre år, men etter at Vestbanen ble et alternativ, var det plutselig ikke egnet lenger. Det var en bløff, sier professor emeritus i kunstteknologi Erling S. Skaug.

I den nye boka «Spillet om Nasjonalgalleriet. En politisk skandale» retter han krass kritikk mot det han hevder var et skittent spill for å få reist et nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomta i Oslo. Spesielt hard medfart får tidligere kulturminister Trond Giske (Ap).

Yngve Kvistad kommenterte dette slik i VG for noen år siden:

Som eneste opplyste land i verden hadde Norge indirekte vedtatt å legge ned sitt historiske nasjonalgalleri. Det skulle ikke innlemmes i noe nytt nasjonalmuseum, slik våre nordiske naboer med største selvfølgelighet har gjort. Eller utvides på annet vis, som i Paris, Madrid, London, Berlin, Roma./../

For å legitimere tøm-og-røm-strategien ble det i 2008 kokt i hop en fantasirapport om byggets uegnethet som kunstgalleri. Påstander om at denne bygningen – som altså er tegnet, prosjektert og reist som visningssted for billedkunst – ikke holdt mål, ble servert fra Stortingets talerstol.

I mai 2008 meddelte daværende kulturminister Giske at Nasjonalgalleriet skulle avvikles. Begrunnelsen var at bygget ikke møtte de klimatiske kravene til et moderne museum, og samlingene skulle flyttes til et nytt museumsbygg på Vestbanen.

I en Brennpunkt-dokumentar fra 2012 under tittelen ”Spill for galleriet” ble det påvist at Statsbyggs tilstandsrapport for Nasjonalgalleriet innehold uriktig informasjon om luftfuktighet etc. En avklaring om dette har resultert i at Nasjonalgalleriet ble ”friskmeldt” som utstillingsarena.

Nettopp spørsmålet om luftfuktighet ble avgjørende. Det ble konkludert med at kunstverkene i museets samling krever en høyere luftfuktighet enn det bygningsmassen til Nasjonalgalleriet kan tåle.

– Ingenting tyder på at Statsbygg har belegg for påstanden, det er bare skjønnsmessige vurderinger, hevder Erling S. Skaug

Tidligere kulturminister Trond Giske har ikke lest boka, men skriver følgende i en kommentar til Klassekampen:

«At Statsbygg laget et ‘bestillingsverk’ om Nasjonalgalleriets uegnethet er helt feil. Departementet tok tvert imot ekstra runder med Statsbygg for å se om det var en bedre løsning å oppgradere og fortsatt bruke Nasjonalgalleriet. Det var mitt førsteønske», skriver Giske og fortsetter:

«Verken den rødgrønne regjeringen eller jeg hadde noe eget mål om å bruke mange milliarder på et nytt Nasjonalmuseum i Oslo, hvis ikke utredningene hadde tilsagt at det var nødvendig».

Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, avviser på sin side at de har erklært bygget for uegnet som visningssted for kunst.

– Vi har ikke myndighet til å erklære noe sånt. Vi fikk i sin tid i oppdrag å se på hva det vil koste å sette i stand Nasjonalgalleriet i forhold til å bygge et nytt museum på Vestbanen. Med de kvalitetskravene som kreves for et moderne kunstmuseum, viste det seg at man kunne få mer for pengene ved å bygge nytt på Vestbanen, sier Aschim til Klassekampen.

Kostnadene for det nye museet på Vestbanetomta er beregnet til om lag 5,4 milliarder kroner. De færreste tror vel det vil holde.

Spillet om Nasjonalgalleriet

12:10 Debatt , Museer , Offentlige bygg , Oslo

– Nasjonalmuseets nybygg blir nesten ubegripelig dårlig

Burde vi sett det komme for flere år siden. Denne videoen fra 2012 (se nedenfor) vitner ikke akkurat om et bygg som skaper levende byrom.

Nasjonalmuseets nybygg blir nesten ubegripelig dårlig, skriver Gaute Brochmann i morgenbladet.no. Bygget blir en lukket borg midt i Oslo og arkitekten er så skuffet over Statsbyggs håndtering at han vurderer å boikotte åpningen.

Da romprogrammet, altså hvordan huset ser ut inni, ble lansert tidligere i vår, lignet det mest av alt en labyrintisk struktur fra varemessen på Lillestrøm, skriver Brochmann. «Er en uklanderlig fasade og pene manérer nok til å rettferdiggjøre et Nasjonalmuseum som blir en festning midt i byen?»spurte samme mann allerede i februar 2013.

Da prosjektet ble vedtatt, for ti år siden, ble det ikke mye til diskusjon. Litt fordi det er enklere å forstå konsekvensene når vi faktisk ser bygget i byen, ikke som en tegning på en skjerm. Men også fordi jeg tror vi faktisk har lært en del om arkitektur og byutvikling i løpet av det siste tiåret. 

I 2008 kunne alle som arbeidet med sikkerhet, gned seg i hendene: Et hus med metertykke vegger uten vinduer og bare én dør, kunne det bli bedre? Og ingen hadde noe å utsette på den argumentasjonen. men konsekvensen blir kanskje at norgeshistoriens viktigste kulturbygg ender som en fadese allerede før det er ferdigstilt.

– Nasjonalmuseets nybygg blir nesten ubegripelig dårlig

16:14 Debatt , Museer , Oslo

Nasjonalmuseet-arkitekten misfornøyd med Statsbygg

Den tyske arkitekten bak det nye nasjonalmuseet, Klaus Schuwerk, er ikke særlig begesitret for hvordan byggeprosjektet har utviklet seg

– De tenker kun på penger og ikke kvalitet. Det kommer ikke til å bli fint og det er ikke dette det norske folket ble lovet, sier Schuwerk til NRK.

Hovedproblemet, ifølge en tyske arkitekten Klaus Schuwerk, er glassfasaden til det som opprinnelige ble solgt inn som "Alabasthallen", et utstillingslokale på 2700 kvadratmeter som skal lyse opp byen på kveldstid. Fasaden skulle bygges i alabast, men allerede i 2014 ble det klart at dette materialet viste seg å være for skjørt for de store dimensjonene

Arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk anbefaler at man bruker et nytt materiale av resirkulert glass. Men tester har vist at også det ikke vil holde og kan sprekke opp. Statsbygg forstår at arkitekten er skuffet. Prosjektdirektør i Statsbygg mener de jobber så godt de kan med gode løsninger – også løsninger fra arkitekten bak Nasjonalmuseet.

– Vi tror dette blir like fint og det samme uttrykket vil bli skapt selv om man ikke nødvendigvis bruker resirkulert glass, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Steinar Støre, til NRK.

Klaus Schuwerk vurderer å droppe åpningsseremonien til museet dersom Statsbygg velger å gå for en annen løsning.



Kilde: NRK

Nasjonalmuseet-arkitekten misfornøyd med Statsbygg

00:55 Museer , Oslo

Konseptet bak det nye Nasjonalmuseet.

Denne filmen handler om arkitektene og konseptet bak det nye Nasjonalmuseet.

Det er 91 saler som skal tegnes. Fem av dem er utendørs. Salene skiller seg fra hverandre ved at det brukes ulike typer materialer.

Konseptet bak det nye Nasjonalmuseet.

23:45 Museer , Offentlige bygg

Droneblikk på russisk flymuseum

Verdens feteste fly forblir amerikanske SR-71, men dette fugleperspektiv på et utvalg russisk fly er så absolutt severdig det også. Museet befinner seg fire mil utenfor Moskva.



Legg spesielt merke til slutten av videoen. Her ser vi om må være Mi-26 - verdens kraftigste transporthelikopter. Løfteevnen er på mer enn 20 tonn!

Droneblikk på russisk flymuseum

23:46 Museer

Alabast: Drømmen som brast

Nyheten om at Nasjonalmuseets utstillingshall likevel ikke vil bli bygget i alabast, kom i sommer, og kanskje var det derfor den gikk oss hus forbi? Fra Statsbygg og Nasjonalmuseet selv har det kommet flere forklaringer: Det vil være vanskelig å få nok alabast. Det vil måtte kjøpes fra Afghanistan eller Pakistan, barnearbeid og bakmenn i opiumsbransjen ble nevnt. Og dessuten mente Nasjonalmuseet selv at alabast vil være uheldig for kunsten. Lyset blir for gult, også når alabasten er i form av tynne flak, innsatt mellom glass, slik tanken var. Derfor er ingen skuffet, bortsett fra oss som trodde på det.

Alabast: Drømmen som brast

23:37 Museer , Offentlige bygg , Oslo

Ny skrytefilm om Munchmuseet

Nå kan du se hvordan det nye Munchmuseet blir! Bygningen er videreutviklet med en ny mesaninetasje på plan 12, nye takterrasser mot øst, vest og nord, ny inngang mot vest for skoleklasser/grupper og strengere miljøkrav.

Bystyret i Oslo vedtok allerede i august 2009 at de nye kulturbyggene i Bjørvika skal være ledende både når det gjelder energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp. De totale klimagassutslippene skal etter planen reduseres med 50 prosent sammenlignet med tilsvarende bygg når museet står ferdig.



Det nye Munchmuseet frontes som et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Det skal bli spennende å se om det lar seg realisere. Mye glass og en stor ytterflate i forhold til volum må skape noen utfordringer, ikke minst sommerstid.

Ny skrytefilm om Munchmuseet

08:57 Museer , Oslo

Nasjonalmuseet i startgropen

Illustrasjon: Statsbygg/ Kleihues + Schuwerk

Statsbygg går i gang med arbeider for å forberede byggestart for nytt nasjonalmuseum på Vestbanen. Den store parkeringsplassen på tomten er nå stengt fordi all eksisterende infrastruktur skal flyttes for å få plass til museet. Dette innebærer omlegging av strøm, vann- og avløpsledninger og fjernvarme. Etter hvert vil også poplene på plassen bli felt.

Etter planen skal det nye moderne museumsanlegget for nasjonalmuseet stå innflyttingsklart i 2019.

Kilde: Statsbygg

Nasjonalmuseet i startgropen

19:25 Museer , Offentlige bygg

Oslo hadde fortjent bedre

Gaute Brochmann skriver i morgenbladet om fraflyttede kulturbygg i Oslo sentrum. Dette er bare nye, løse tråder i en byvev som for lengst har begynt å rakne.

Da jeg var på skoletur til Oslo som barn, var aksjonsradiusen begrenset til Karl Johan med sidegater. Aker Brygge mot sør, Youngstorget mot nordøst. Dette var byen, det var det ingen som behøvde å fortelle oss. Selv om husene sto like tett på Grønland og Majorstuen.

Slik korresponderte vår intuitive opplevelse med en plan vi ikke ante noe som helst om, men som Oslo er bygget, eller i det minste tenkt bygget, etter. Der aksene fra Slottet til henholdsvis Stortinget, Trefoldighetskirken og Akershus festning utgjør kjernen ikke bare i hovedstaden, men selve nasjonen. Og det er ikke bare 6. klasse ved Brøttum skole i 1992 som har erfart dette. Rosetog, fakkeltog, demonstrasjoner, 17. mai og medaljeseremonier under Ski-VM; denne lille sneien av Oslos historiske sentrum er i praksis vår felles, nasjonale hovedarena.

Årsaken er langt på vei at brorparten av de store kulturinstitusjonene i landet er blitt kilt inn her. Nasjonalteater, -museum og -galleri. Universitet. Hovedbibliotek. Kunstindustrimuseum, Kunst- og håndverkskole og Kunstakademiet. I tillegg til slott og regjeringsbygg, Storting og rådhus. Hvis du strekker på bena, rekker du en tur innom samtlige noder i landets kulturelle og administrative kraftsenter i løpet av et lite kvarter.

Morgenbladet

Oslo hadde fortjent bedre

14:58 Museer , Oslo

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design vil bli et av de største nye museumsanleggene i Europa, med et totalt areal på 54.000 kvadratmeter. Bygget får en utstillingsflate på 12 500 kvadratmeter.



Det nye museumskvartalet er tegnet av Kleihues + Schuwerk Gesellschaft Architekten, som vant den åpne plan- og designkonkurransen i november 2010.

Nasjonalmuseet

22:32 Museer , Offentlige bygg , Prosjekter

Slik blir Oslos nye arkitekturperle

I september neste år kan Oslo føye til en ny, sterk turistattraksjon ved fjorden. Da åpner det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Den italienske stjernearkitekten Renzo Piano har nå publisert nye tegninger av hvordan det 8000 kvadratmeter store museumsbygget vil se ut på Tjuvholmen, rett utenfor Aker Brygge.Skissene tyder også på at arkitekten ser for seg en helt ny badestrand for befolkningen, midt i Oslo sentrum.

– Dette blir en revolusjon for oss. I dag har vi ingen mulighet til å vise hele vår samling. Med til sammen 4000 kvadratmeter utstillingsplass under tak, kafé og restaurant, og en gedigen skulpturpark rett utenfor, vil en helt ny verden åpne seg for oss, sier direktør Gunnar B. Kvaran i privateide Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst til Aftenposten.no.

Akkurat nå holder byggearbeiderne på å legge tak på museumsbygget som settes opp i et samarbeid med Renzo Piano og Selvaag.

Utenfor museumsbygget skal Astrup Fearnley-museet etablere en skulpturpark ned mot sjøen.

Kilde: Aftenposten

Slik blir Oslos nye arkitekturperle

19:22 Museer , Oslo