Kartlegging av naturskog

Foto: John Yngvar Larsson. Lisens: CC BY NC SA 3.0
 

En rekke forskere fra ulike institutter og institusjoner har fått gjennomslag hos Regjeringen for gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.  Basert på et innspill fra direktoratene, skal Regjeringen ta stilling til tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog. Anbefalingene fra direktoratene inneholder mange gode forslag, men legger i liten grad vekt på det enkelttiltaket som et temmelig samstemt kunnskapsmiljø anser som det aller viktigste: ivaretakelse av de siste naturskogene. Gjenværende naturskoger (forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd, jf. Storaunet og Rolstad 2020) er svært viktige i et landskapsøkologisk perspektiv, og må etter vårt syn kartfestes og få naturverdiene dokumentert. Dette for å kunne sikre naturverdiene i skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet i skoglandskapet.

Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.

Erfaringene viser at mange verdifulle naturskoger ikke er fanget opp av eksisterende forvaltningssystemer. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er imidlertid bare et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert. For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer. Som en følge av dette er kunnskapsgrunnlaget for skogbruket utsatt for alvorlig kritikk fra både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner, hvilket er tydelig belyst gjennom en rekke oppslag i media. Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene. Det haster derfor å få gjennomført en registreringsprosess, slik at kunnskapsnivået blir tilfredsstillende.

Formålet med kartleggingen skal være å kartfeste og beskrive naturskogsbestand, med særlig fokus på skogene med størst betydning for biologisk mangfold (bl.a. lavereliggende granskog i Sørøst-Norge på høy og middels bonitet). Et langsiktig mål er å sikre at all naturskog blir undersøkt. Feltbefaring av kartlegger med relevant skogøkologisk kompetanse og erfaring er nødvendig for å fange opp naturverdiene. For at kartleggingen skal kunne ligge til grunn for en felles virkelighetsoppfatning blant aktører med ulikt ståsted i debatten om forvaltning av norsk skog, bør arbeidet gjennomføres av sektornøytrale kartleggere uten bindinger til miljøvernorganisasjoner eller skognæringen.

Stortinget har allerede vedtatte mål for å bevare naturverdier i skog, men vi i fagmiljøene ser at en snarlig komplettering av dokumentasjon og kartgrunnlag er nødvendig for å kunne følge opp målene i praksis. Dersom det skal foretas avvirkning i resterende naturskog, bør driftsformer som ivaretar strukturer og elementer som er viktige for biologisk mangfold og økologiske prosesser tilstrebes.
Resultatet av kartleggingen må gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom Naturbase eller tilsvarende åpne, digitale karttjenester.

Naturskog i Norge

De norske skogene inneholder anslagsvis 22 000 ulike plante- og dyrearter. Dette er omlag 2/3 av alle våre arter. Påvirkning av en art eller en enkelt faktor kan få betydning for resten av økosystemet. Kunnskap om hvordan skogøkosystemet er sammensatt og virker, er av fundamental betydning for vår langsiktige utnyttelse av skogressursene. I dag vet vi at vi påvirker artssammensetningen i skogene våre ved måten vi skjøtter skogene på. Dersom vi skal greie å sikre det biologiske mangfoldet, må en derfor sikre et tilstrekkelig nettverk av naturskoger.

Et opprinnelig skogsamfunn framkommet naturlig med foryngelse fra de stedegne trærne defineres som en naturskog. En naturskog kan ha hatt en kontinuitet (vært på stedet) over flere tregenerasjoner, eller den er en førstegenerasjon under naturlig frammarsj.

Naturskogen er i dag mer eller mindre påvirka av menneskelig virksomhet (f.eks. forsiktig plukkhogst). For å kalles naturskog må arealene ikke være utsatt for systematisk skogkultur, bestandspleie, grøfting eller gjødsling. Kort sagt kan naturskogen beskrives som et økosystem som er påvirka av menneskelige inngrep, men av en slik art at det ikke har virket forstyrrende på systemets utvikling. Direktoratet for naturforvaltning har anslått at kun 10-20 % av skogarealet (maks 10 % av det produktive arealet) i dag kan defineres som naturskog.

 En naturskog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet defineres som urskog. Dette betyr at både selve skogen og skogsmarka er urørt av menneskelige inngrep. Direktoratet har anslått at under l % av skogarealet i dag kan defineres som urskog.