Fremtiden for geotermisk energi

En rapport fra IEA (International Energy Agency) "The Future of Geothermal Energy", om fremtiden for geotermisk energi, konkluderer med at geotermisk energi har et stort potensial for å bidra til en bærekraftig energifremtid. Dette krever teknologisk innovasjon, politisk støtte og samarbeid med sektorer som olje og gass for å overvinne kostnads- og utviklingsutfordringer.

Hovedpunkter:

• Teknologiske gjennombrudd
  Ny teknologi som horisontal boring og hydraulisk frakturering, utviklet gjennom olje- og gassindustrien, åpner for stor utvikling innen geotermisk energi. Med disse fremskrittene kan geotermisk energi bli en sentral del av fremtidens energisystemer, både for elektrisitet og varme.
  
  
• Geotermisk potensial
  Geotermisk energi dekker i dag mindre enn 1% av global energietterspørsel, men med forbedringer kan den dekke opptil 15% av den globale økningen i etterspørsel etter elektrisitet frem til 2050. Dette tilsvarer 800 GW kapasitet og nesten 6 000 terawatt-timer per år.
  
  
• Fleksibilitet og sikkerhet
  Geotermisk energi er en stabil, ren og sikker energikilde som kan produsere elektrisitet, varme og lagring kontinuerlig. Dens kapasitetsutnyttelsesrate var over 75% i 2023, mye høyere enn for vind- og solenergi.
  
  
• Globalt potensial
  Med ny boringsteknologi kan geotermisk energi utnyttes i nær sagt alle land, spesielt ved å nå dypere ressurser. Rapporten antyder at ved å bruke ressurser under 8 km dybde, kan kapasiteten nå nesten 600 TW.
  
  
• Investeringer
  Investeringer i geotermisk energi vokser, med potensial for opptil 1 trillion USD investert frem til 2035 og 2,5 trillioner USD frem til 2050. Dette kan også tiltrekke seg interessenter utenfor energisektoren, som teknologiselskaper med behov for stabile kraftkilder for datasentre.
  
  
• Kostnadsreduksjon
  Med støtte fra politikk og innovasjon kan kostnadene for neste generasjons geotermisk energi falle med 80% innen 2035, noe som kan gjøre den konkurransedyktig med andre lavutslippsteknologier.
  

Fremtiden for geotermisk energi

22:24 Energiproduksjon

Klimaendringer svekker energisikkerheten

I den nyeste utgaven av World Energy Outlook (PDF)fremhever IEA hvordan flere tiår med manglende innsats for å redusere CO₂-utslipp nå påvirker energisikkerheten. IEA argumenterer for at definisjonen av energisikkerhet må utvides. Energisikkerhet og klimahandling er uløselig knyttet sammen, påpeker IEA.

Ifølge IEA-leder Fatih Birol er vi på vei inn i elektrisitetens tidsalder. Likevel går utslippskuttene ikke raskt nok, og rapporten tegner et dystert bilde av fremtiden. Økende temperaturer og mer ustabile nedbørsmønstre vil ramme energisikkerheten, særlig i regioner som Midtøsten. Hetebølger blir hyppigere og kraftigere, noe som øker behovet for kjøling, samtidig som varmen reduserer effektiviteten i kraftnett og kraftverk. Hetebølger fører til økt etterspørsel etter kjøling, noe som driver opp forbruket av air condition. Med flere svært varme dager ser man en økning i behovet for elektrisitet til kjøling, og dette legger press på energisystemet. IEA understreker også behovet for større investeringer i kraftnett og energilagring for å håndtere både ekstremvær og potensielle cyberangrep.

Effektene av klimaendringer på energisikkerheten kommer i tillegg til faktorer som krig og geopolitisk ustabilitet. IEA rapporterer at hyppigere og kraftigere klimahendelser som flom, sykloner, tørke og hetebølger utgjør alvorlige trusler mot energiinfrastrukturen og forsyningssikkerheten globalt. Et eksempel er det økte strømforbruket under hetebølger, samtidig som vannkraftproduksjonen blir mer ustabil, noe som har store økonomiske konsekvenser.

I sin rapport skisserer IEA et framtidsscenario basert på STEPS (Stated Policies Scenario), hvor verden er på vei mot en global oppvarming på 2,4 grader innen århundreskiftet, noe som vil medføre alvorlige klimaendringer. Selv om IEA ser en utslippstopp i nær fremtid, er det ikke nok for å møte målene i Parisavtalen. Skal vi begrense oppvarmingen til under to grader, må endringene gå raskere enn STEPS tilsier. APS-scenarioet (Announced Pledges Scenario) peker mot en oppvarming på 1,7 grader, mens Net Zero-scenarioet forutsetter enda raskere reduksjoner i utslippene.

IEA understreker at hovedtiltakene er velkjente: Elektrisitetsproduksjonen må bli fornybar og utslippsfri, og elektrisitet må tas i bruk i andre sektorer, som transport. Det er allerede tegn på at dette skjer, blant annet gjennom elbilenes raske fremmarsj i Kina, som reduserer oljeetterspørselen betraktelig.

Presentasjon av rapporten:

Klimaendringer svekker energisikkerheten

21:19 Energiproduksjon , Klima , Rapporter

Kjernekraft i Norge om 10 år?

Illustrasjon: Halden Kjernekraft

Håvard Kristiansen, daglig leder i Halden Kjernekraft, skriver i et debattinnlegg om en rapport som Halden Kjernekraft nylig har publisert. Rapporten beskriver hvor mange ansatte det vil være på et kjernekraftverk og hvilken kompetanse de trenger. I tillegg beskriver den hvordan personell fra olje- og gassbransjen kan omskoleres til å jobbe på kjernekraftverket, og hvordan driften bør organiseres. Rapporten har blitt utarbeidet av det svenske selskapet KSU, som utdanner personell for kjernekraftverkene i Sverige.

De lærde strides om hvor mye ny kraft som trengs i Norge. Men la oss si at norske kjernekraftverk om noen tiår produserer 70 TWh i året, altså halvparten av det vannkraften produserer. Hvis det gjøres ved hjelp av 28 reaktorer, bygd i par plassert på 14 steder og med 283 ansatte på hvert reaktorpar, så trengs det til sammen 3 962 ansatte, pluss sikkerhetsvakter og innleid personell.

Til sammenligning sysselsetter utvinning av olje- og gass om lag 25 000 mennesker. Dersom bare en liten andel av disse tar steget over til kjernekraft, vil det altså være mulig å skaffe nok folk, og kjernekraft kan på den måten bidra til å omstille den norske økonomien til en mindre oljeavhengig fremtid.

Slik kan kjernekraft bidra til å omstille ikke bare energiforsyningen, men også de menneskelige ressursene her i landet fra olje og gass til det både EUs vitenskapspanel og FN har vist at er den mest bærekraftige energikilden som finnes. Men det vil ta tid og kreve systematisk og tålmodig arbeid.

Tidsplanen i rapporten viser at Norges første kjernekraftverk kan komme i drift i 2034. Hvis vi begynner nå.

Kjernekraft i Norge om 10 år?

17:22 Energiproduksjon

Kjernekraft i Norge?

BWRX-300 small modular reactor

Beveggrunnene for og imot kjernekraft er komplekse, men det synes åpenbart er dette er noe som må være en del av løsningen på verdensbasis. Muligens ikke i Norge, men det spørsmålet er helst klart ikke ferdig diskutert.

Energikommisjonen la i februar i år fram sin rapport «Mer av alt – raskere». Her ble det understreket at det var behov for et taktskifte i utbyggingen av ny kraft i Norge. Samtidig pekes det på flere grunner til at utbyggingen av fornybar energi har stoppet opp og energieffektiviseringen ikke har blitt realisert. Hensynet til naturen har gjort storstilt utbygging av vannkraft uaktuelt. Folkelig motstand har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land. Konsesjonsbehandling av både produksjon og nett tar lang tid, det er uavklarte rammebetingelser for solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs, og det er ulike barrierer for hver enkelt av oss til å spare energi.

Flertallet i energikommisjonen mente at kjernekraft ikke var en løsning for Norge nå, men at man løpende burde følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet. 

Skepsisen til kjernekraft støttes av Rystad Energys rapporten Kjernekraft i Norge, for NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Rapporten har sett på konkurransedyktigheten og nytten av Små Modulære Reaktorer (SMR) i det norske kraftsystemet.

Rystads rapport viser til at kjernekraft er dyrt, at ny kjernekraftteknologi (små modulære reaktorer (SMR)) tar tid å utvikle og at den antagelig heller ikke vil bli billigere enn konvensjonell kjernekraft. Deres konklusjon er at først når SMR er testet og bevist, kan vi si om det egner seg for Norge.

Samtidig argumenterer flere aktører for at kjernekraft kan være en løsning for Norge på et tidligere tidspunkt, blant annet gjennom såkalte små modulære reaktorer (SMR). Utbyggingstid avhenger åpenbart av hvilke aktører en velger å inngå samarbeid med. Rystads rapport viser til en gjennomsnittlig byggetid på 7,5 år – dersom en forholder seg til f eks japanske og sør-koreanske leverandører:

I boken Bærekraft og digitalisering finner vi Kapittel 19: Kjernekraft i Norge? skrevet av Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland. De tar utgangspunkt i at debatten om kjernekraft har blusset opp, og spør om kjernekraft kan være en del av Norges energifremtid? Tar kjernekraft hensyn til neste generasjon? Eller bør vi heller klare oss uten?

Her kan vi blant annet lese:

Med neste generasjons kjernekraftverk på trappene, som i likhet med generasjon 3+ er passivt sikre, kan kjernekraften befeste sin posisjon som en sikker og utslippsfri energikilde. Ifølge EUs vitenskapspanel er moderne kjernekraft den tryggeste tilgjengelige energikilden. Den har den laveste ressurs- og arealbruken og de laveste CO2-utslippene. Når det gjelder utfordringen med radioaktivt avfall, konkluderer vitenskapspanelet med at det er mulig å håndtere det på en trygg måte. Kjernekraft er like bærekraftig som alternativene, noe som er grunnlaget for dens kvalifikasjon i EUs grønne taksonomi. Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) har kjernekraft den laveste negative påvirkningen på økosystemer (klima, natur og miljø), ressursbruk (mineraler og metaller) og menneskers helse (inklusiv kreft).

Dette følges av følgende oversikt. 

Det er verd å merke seg at etter at det japanske atomkraftverket Fukushima er det ikke rapportert noen døde. Opprydningsarbeidet er imidlertid ekstremt krevende og dyrt, men dette dreier seg altså om et stort kraftverket ble bygget i 1966, og som først ga tapt etter et jordskjelv, og påfølgende tsunami, som flyttet Japans største øy 2,4 meter.

Nøland og Hjelmeland avslutter sin tekst slik:

Mye av dagens motstand mot kjernekraft har sin bakgrunn i frykt for kjernekraftulykker og faren for radioaktiv stråling. Dette er ikke noe som skal bagatelliseres. Men som for alle energiløsninger må vi vurdere risiko, fordeler og alternativer for å ta gode beslutninger. Kjernekraft er på ingen måte en perfekt løsning, men fordelene kan overgå ulemper og risiko, og også negative konsekvenser med alternativene.

Vi har over 70 års erfaring med kjernekraftteknologien, og en rekke rapporter påpeker at den ikke er mer skadelig enn alternativene. Studier har vist at de som er mest skeptiske til kjernekraft, ofte er de som har minst kunnskap om temaet.

Vi håper derfor at denne teksten kan bidra til å øke forståelsen for og kunnskapen om kjernekraft, samt skissere en mulig norsk energifremtid som inkluderer kjernekraft.

Etterspillet, der NTNUs rektor kritiserer egne forskere og snakker med Norsk industri på bakrommet, er i seg selv dypt bekymringsfullt, men en annen sak.

Til saken: Forut for de to "Kjernekraft i Norge"-rapportene kom Kjernekraft som klimaløsning tidligere i år, utgitt av Norsk klimastiftelse.  

I sistnevnte rapport kan vi lese at "rundt 3000 kullkraftverk med kapasiteter typisk rundt 200–400 MW hver skal avvikles innen 2040. Alle i land som allerede har kjernekraft". Om ikke Norge tar inn over oss atomkraft får vi i det minste håpe at andre gjør det.

Kjernekraft i Norge?

01:46 Energiproduksjon

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

En bredt sammensatt direktoratsgruppe ledet av NVE, har identifisert 20 områder for havvind, som det anbefales å utrede videre. Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor interessekonfliktene er relativt lave. I den videre prosessen skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger for å snevre inn arealene ytterligere.

– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave. Dette er områder langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. Disse havområdene bør nå utredes nærmere for å finne de arealene som er best egnet for havvind, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Bredt samarbeid
Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en anbefaling til hvilke havområder som kan være aktuelle for vindkraft.

Trenger mer kunnskap
Områdene som skal utredes videre, er de arealene direktoratsgruppa anser som mest egnet for havvind, basert på kjent kunnskap. Det betyr at områdene er teknisk egnet, og har relativt lave interessekonflikter. Samtidig vil også disse områdene kunne ha interessekonflikter, knyttet til for eksempel havbruk, fiskeri, miljøinteresser, petroleum og skipsfart. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvert enkelt område. Hele direktoratsgruppa mener at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser.

– Vi sitter ikke med fasiten i dag for hvor mye havvind det skal bygges og hvor. Vi vil trenge nærmere utredninger om miljø- og næringsinteresser, men også av økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen kan det tenkes at noen områder blir mindre eller utgår helt, sier Lund.

Alle de identifiserte områdene skal gjennom en strategisk konsekvensutredning, før en eventuell åpning og utlysning. I tillegg til kartene med de 20 områdene og faglige beskrivelser, har direktoratsgruppa laget et forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring. Dette setter rammene for videre utredninger, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge til rette for å velge de områdene som er mest egnet for utbygging av havvind. Disse prosessene følges opp av OED.

Har ikke vurdert økonomi og behov for nettutbygging
En omfattende utbygging av havvind vil ha store virkninger på det norske kraftsystemet. Økonomiske vurderinger av å bygge ut havvind har ikke vært en del av oppdraget. Direktoratsgruppa har heller ikke konkret vurdert behovet for nye nettinvesteringer.

– Vi har i dette arbeidet ikke vurdert økonomien i å bygge ut mye havvind. I dag er ikke vindkraft til havs lønnsomt i Norge. Dersom det skal bygges ut mye havvind, vil det også bli behov for omfattende investeringer i nytt nett, både til havs og på land, sier Lund.

Hvilke områder kan tildeles i 2025?
OED utlyste de første havvindområdene utenfor Norge i mars i år. En del av oppdraget til direktoratsgruppa har vært å lage en tidsplan for en mulig ny tildeling av havvindområder i 2025, og vurdere om det er mulig å øke kapasiteten i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Ut fra studiene som allerede er gjennomført, mener direktoratsgruppa at det er mulig å gjennomføre en tildeling i 2025, og at dette i så fall må være utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. For disse områdene er det både identifisert mulighet for kapasitetsutvidelse og nye arealer.

I forkant av en tildeling for utvidelsene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2025 må det gjennomføres en egen prosess for disse to områdene, hvor den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen slås sammen. Direktoratsgruppa mener dette er mulig fordi områdene overlapper med arealer som allerede er åpnet for havvind og hvor det er innhentet mye kunnskap.

Vi har lite kunnskap om de øvrige 18 identifiserte områdene. Disse må gjennom en ordinær prosess med strategisk konsekvensutredning. Forskjellen fra områdene som utredes for 2025 er mer omfattende datainnsamling og tyngre involvering av involverte parter ettersom grunnlaget er mer begrenset, og siden prioritering mellom ulike arealer er en viktigere oppgave her. Tiden det vil ta å gjennomføre en tilstrekkelig solid vurdering med nødvendig involvering, gjør at direktoratsgruppa mener at det ikke er gjennomførbart med en tildeling innen 2025 for disse 18 områdene.

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

19:19 Energiproduksjon , Vindkraft

Oppdrettsanlegg kan forsyne 600.000 husstander med strøm

Fiskeslam kan benyttes i produksjon av metangass, gjødsel og fôr.
Foto: Benjamin A. Ward (for Ragn-Sells)

Slam som i dag vaskes ut i sjøen fra norske oppdrettsanlegg kan forsyne inntil 600.000 husstander med strøm, og dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket hvert år. Det viser en fersk rapport som konsulentselskapet PwC har produsert på oppdrag fra blant andre miljøselskapet Ragn-Sells og Vestland Fylkeskommune.

Gjennom ny teknologi for oppsamling og behandling av slam fra oppdrettsanlegg kan det produseres så mye som 300 millioner kubikkmeter biogass (metan) hvert år. Det tilsvarer 3TWh energi, det tilsvarer strøm til 600.000 husstander for et år. Utvidelsen av norsk oppdrettsnæring som PwC prognosiserer, har potensiale for å tilføre mer enn tre ganger så mye biogass innen 2050.

Samtidig kan næringsfosforet, som det er mye av i fiskeavføring, utvinnes og benyttes i mineralgjødsel og fôr, i stedet for å benytte fossilt fosfor. PwCs rapport viser at så mye som 16000 tonn fosfor fra avlingene går tapt i havet hvert år, og at 11.000 tonn kan utvinnes fra slammet som vil samles opp med den nye metoden. Det er betydelig mer enn tidligere kjente tall.

Frem til nå har slammet, som er en blanding av fiskeavføring og fôrrester, blitt vasket ut i sjøen. Med den nye teknologien i Havbruk-prosjektet som Ragn-Sells er en del av, blir to tredjedeler av dette slammet samlet i ei hette under notposene.

Etter avvanning og produksjon av biogass, vil fosforet kunne utvinnes fra asken. Dette gjennom Ragn-Sells sitt innovasjonsselskap, EasyMining sin ash2phos prosess. Det første innsamlingssystemet av denne typen blir installert våren 2023 på et oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.

– Fosforet som havner i fjordene rundt oppdrettsanlegg i Norge hvert år, vil være nok til å forsyne hele det svenske landbruket med fosforgjødsel. Vi ser frem til å forsyne flere oppdrettsanlegg med våre systemer og få slutt på sløsing med verdifulle stoffer, sier Vidar Svenning Olsen, administrerende direktør i Ragn-Sells Norge.

Europa er nesten helt avhengig av å importere fosfor som landbruket trenger, spesielt fra Russland og Marokko. Etter Russlands invasjon av Ukraina har prisene på fosforgjødsel steget kraftig, noe som har ført til at mange land begynner å undersøke muligheten for egen produksjon.

Slik fungerer det sirkulære fullskalasystemet. Illustrasjon: ARAL

Å samle opp slammet og gjøre det om til ny energi og mineraler vil også kunne gjøre det mulig å øke fiskeproduksjonen i de eksisterende oppdrettsanleggene. For å beskytte lokalmiljøet i fjordene er alle virksomheter underlagt et tak som forteller hvor mye fisk som kan være i anleggene samtidig. Når to tredjedeler av slammet fjernes, betyr det at mer fisk kan dyrkes med mindre belastning på lokalmiljøet. PwCs regneeksempel viser at et ordinært oppdrettsanlegg som installerer slamoppsamling kan potensielt øke produksjonen med nesten 600 tonn laks i året, tilsvarende over 20 millioner kroner i overskudd.

Fakta om rapporten:

• Totalt kan det samles opp 334000 tonn slam fra norske oppdrettsanlegg, tatt i betraktning at metoden kan fange opp rundt 70 prosent av slammet. Innen 2030 er mengden beregnet til 459000 tonn og innen 2050 1018000 tonn.
  
  
• Biogassen som kan utvinnes fra det oppsamlede slammet anslås å inneholde mellom 112 og 309 millioner kubikkmeter metan. I 2050 anslås tallet å ha vokst til 350–950 millioner kubikkmeter.
  
  
• 11000 tonn fosfor til fôr eller mineralgjødsel kan utvinnes fra slammet som samles opp. Innen 2030 kan det utvinnes 15100 tonn, og innen 2050 så mye som 33500 tonn.

Avfall fra åpne, oppdrettsanlegg består hovedsakelig av fiskeavføring og spillfôr. Dette havner i sjøen og kan legge seg som et teppe over havmiljøet. Foto: Benjamin A. Ward (for Ragn-Sells)

Oppdrettsanlegg kan forsyne 600.000 husstander med strøm

20:46 Energiproduksjon , Miljøtiltak

Nullutslippstransport innen 2050 vil kreve mye kraft

Kraftbehov (TWh) til transportsektoren i Norge i 2030 og 2050, inkludert produksjon av alternative drivstoff, gitt vekst- og teknologifordelinger som vist i rapporten. Til venstre: scenario med fortsatt transportvekst. Til høyre: scenario med nullvekst i transport. Begge scenariene har null utslipp av CO2 i 2050.|Figur: Miljødirektoratet

For å kutte fossile utslipp fra all transport i framtiden, kan behovet for kraft øke med 60 TWh i 2050, viser rapporten Kraftbehov til transport: Nullutslippsscenarier for 2050 fra Mljødirektoratet.

Hvis transportveksten fortsetter som i dag, vil vi trenge 32 TWh mer kraft til elektrifisering og ytterligere 28 TWh til produksjon av alternative drivstoff i 2050. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk i 2021 på 140 TWh.

Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport som estimerer behovet for kraft til hele transportsektoren (vei, bane, skips- og luftfart, og ikke-veigående maskiner) dersom den skal ha null utslipp av CO2 i 2050.

Da vil det være behov for kraft til den delen av transportsektoren som går på elektrisitet, men også kraft til produksjon av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff og avansert biodrivstoff.

Kraftbehovet er analysert for to ulike scenarioer: Et scenario med dagens transportomfang og et som har tatt utgangspunkt i Nasjonal transportplan sine framskrivinger av transportvekst.

Behovet for kraft til elektrifisering og til produksjon av alternative drivstoff  er estimert i to scenarier:

1. Vekstscenariet:
   Fortsatt transportvekst, hvor transportmengden fortsetter å øke i takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst.
   
   
2. Nullvekstscenariet:
   Null transportvekst, hvor den samlede transportmengden holdes konstant på 2019-nivå.

Begge scenariene forutsetter at transportsektoren skal nå null utslipp av CO2 i 2050.

I framskrivningene som ligger til grunn for gjeldende Nasjonal transportplan, vil innenlands persontransport vokse med 33 prosent og godstransport på vei med 80 prosent innen 2050. Veksten er forventet å være størst for veitransport. I tillegg forventes en stor økning i utenriks flytrafikk.

Direkte bruk av elektrisitet er den mest effektive bruken av energi til transport. For transport som ikke kan elektrifiseres, er det nødvendig med alternative drivstoff for å redusere utslippene. Ulempen ved alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og syntetisk drivstoff er at de både er kraftkrevende å produsere, og har stort energitap i bruk.

Det er lagt til grunn at halvparten av drivstoffet er laget med hydrogen fra elektrolyse (grønt hydrogen), og halvparten fra hydrogen med karbonfangst- og lagring (blått hydrogen). Dersom man forutsetter kun bruk av grønt hydrogen, øker kraftbehovet med rundt 13 TWh.

I vekstscenariet er det lagt til grunn at det brukes 750 millioner liter avansert biodrivstoff i 2050 i fly og skip. I nullvekstscenariet er bruken redusert til 550 millioner liter. I dag bruker vi 400 millioner liter.

Fly, skip og store maskiner som ikke kan bruke elektrisitet direkte med batteri eller ledning, vil trenge alternative drivstoff som er energikrevende å produsere.

Inkluderer vi strøm til produksjon av disse, kan det totale kraftbehovet bli opp mot 60 TWh i 2050 i vekstscenariet. Dette tilsvarer nært halvparten av dagens strømforbruk i Norge.

Det totale kraftbehovet i nullvekstscenariet er estimert til 44 TWh i 2050.

En mer energieffektiv transportsektor vil kreve mindre ressurser og arealer, både med tanke på produksjon av elektrisitet og drivstoff, men også fordi det vil bli færre kjøretøy og mindre behov for ny infrastruktur.


Elektrisitet og alternative drivstoff i transport i 2050 i analysen. Prosent av transportarbeid.

Nullutslippstransport innen 2050 vil kreve mye kraft

00:41 Energiproduksjon , Energisparing , Fremtidsscenarier

Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e

Solebergiklyngen har publisert en rapport der Multiconsult har beregnet det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge. Det viser seg å være betydelig.

Dagens anstrengte kraftsituasjon med tørke i Sør-Norge (og Europa) har vist sårbarheten med et vannkraftbasert kraftsystem. Lite regn blir imidlertid ofte fult av mye sol og solkraft vil kunne bidra positivt i samspill med andre fornybare energikilder som vann- og vindkraft. Fram mot 2030 vil den nordiske energisituasjonen bli strammere og i Norge er energibehovet og tilgjengelig produksjonskapasitet ujevnt fordelt over landet. Solkraften kan bidra med energi i en «vårknipe» med lite vann i magasinene, og i perioder med lite vindkraft, fordi vindkraft og solkraft sjeldent har maksimal produksjon samtidig. 

Mengden solinnstråling som treffer Norge årlig er enorm og er langt større enn det totale energiforbruket og norsk eksport av olje og gass. Men i Norge bygges solkraft først og fremst på bygninger og derfor er det mer interessant å knytte en potensialstudie for solkraft i Norge opp mot bygningssektoren. Slike studier har vært gjennomført tidligere, men ikke med samme detaljeringsgrad som dette. 

Situasjonen i Norge i dag er slik at det er lav tetthet av solkraftanlegg og dermed relativt få utfordringer med kapasitet i kraftnettet. Med økende andel solkraft i energiforsyningen vil imidlertid utfordringene tilta. Noen av nett-utfordringene knyttet til høy grad av solkraftproduksjon kan imidlertid løses ved aktiv bruk og styring av vekselrettere. 

I 2021 utgjorde årlig solkraftproduksjon en promille av Norges totale kraftproduksjon. Potensialet for solkraft er derimot stort. Resultater fra kartleggingen av det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak og fasader i Norge anslår et potensial på ca. 87,1 GWp som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 65,6 TWh/år. Det er høyest teknisk potensialet på Østlandet (NO1). Til sammenligning utgjør utbygd vannkraft og vindkraft henholdsvis 138,3 TWh/år og 15,8 TWh/år. Det er grunn til å tro at det i tillegg er betydelig potensial for å utnytte «grått land» eller «beslaglagt mark» (arealer som allerede er berørt av menneskelig aktivitet) til solkraftproduksjon. Resultater fra kartleggingen viser at det tekniske potensialet for solkraft på jordbruksareal som kan være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier ligger på 144,1 GWp, som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 133,3 TWh/år. Til sammen vil da teknisk potensial for solkraft på bygg og solkraft på beslaglagt mark utgjøre ca. 231,2 GWp og 199,0 TWh/år. 

Teknisk potensial for solkraft på bygg i Norge er beregnet basert på tilgjengelig tak- og veggareal for solceller på bygg hvor det er gjort generelle betraktninger for hvor stor andel av tak og fasade som kan benyttes til solkraft. Det er videre gjort generiske beregninger av produksjonspotensial for de ulike prisområdene i Norge i henhold til lokale klimaforhold. Underlaget for beregningene er basert på kartdata hvor det er innhentet arealtall for samtlige bygninger i Norge og således utgjør grunnlaget den mest nøyaktige kartleggingen som er gjort i Norge hittil. Tidligere studier som har basert seg på databaser over «oppvarmet» areal, men denne kartleggingen inkluderer også bygg uten oppvarming som for eksempel garasjer. 

EU har de to siste årene kommet med massive ambisjoner for utvikling av det Europeiske kraftsystemet mot 2050. Med lanseringen av «The European Green Deal» i slutten av 2019 som inkluderer dokumenter som EUs industristrategi, «Renovation wave,» «Circular Economy Action Plan», «Farm to Fork» og en lang rekke flere, samt regelverkspakken "Fit for 55" som kom i juli 2021, satte EU opp tempoet i fornybaromstillingen i Europa, og 2022 skulle vise seg å øke det enda mer. For Solkraftbransjen i Norge er det viktig at videre vekst bidrar med ny kraftproduksjon på en bærekraftig måte og at veksten skjer med god kvalitet. Samtidig er det i dagens anstrengte kraftsituasjon nødvendig å skaffe mye kraft på kort tid slik at kraftbalansen bedres og strømprisene holdes nede. Solenergiklyngen har, basert på innspill fra sine egne medlemmer, konkludert med at manglende kunnskap og arbeidskraft i hele verdikjeden utgjør to av de viktigste hindrene mot videre vekst av norsk solkraftbransje. Det er ikke bare utfordringer hos leverandør og installatør, men i hele verdikjeden. En annen viktig flaskehals for raskere utbygging er hindringer i regelverket. Utviklingen av solkraft i Norge kunne hatt en annen hastighet dersom det ble stilt krav i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. Bærekraftig vekst med god kvalitet kan sikres gjennom: 

• Klimakrav og krav til solceller i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. 
• Delingsløsninger for solkraft som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk 
• Det etableres en ordning for deling av strøm også i næringslivet (tilsv. Borettslag) slik at det kan etableres mikronett med lokal energiproduksjon og energilagring som muliggjør lokale energiløsninger 
• Øke/fjerne grensen på 500 kWp for deling av solkraft i høringsnotatet fra RME og Skatteetaten. 
• Grensen for plusskunde endres fra 100 kW til en individuell tilpassing hvor effektstørrelsen på hovedsikringen til bygget gjøres gjeldende. 
• Økt og bedret utdanningstilbud for å øke kunnskapen om solkraft i hele verdikjeden. Hele verdikjeden trenger også økt tilgang på arbeidskraft. Solkraft må inn i læreplanen for yrkesfaglig utdanning i bygg- og elektrofag. Tilbudet for ingeniører må også utvides. 
• Klare veiledere og prosesser for utviklere av storskala solkraft knyttet til blant annet konsesjonsprosessen og nettilknytning. Forenklede vilkår eller unntak for konsesjonsplikt for alle solcelleanlegg tilknyttet bygg. 
• Det er også et ønske om at støtten fra Enova opprettholdes.

Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

00:08 Energiproduksjon , Solenergi

Enova støtter tre industriprosjekter med over 1 milliard

Hydrogen anses som en potensielt viktig del av løsningen for 2050. Enova skal bidra til den nødvendige teknologiutviklingen, for å ta Norge til lavutslippssamfunnet i 2050 og utviklingen av null- og lavutslippsteknologi i industrielle prosesser prioriteres høyt.

Aktørene bak prosjektene som får støtte fra Enova er Yara Norge AS (inntil 283 millioner kroner), Tizir Titanium & Iron AS (inntil 261 millioner kroner) og Horisont Energi AS (inntil 482 millioner kroner).

Sammen med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Gassnova har Enova med disse tilsagnene støttet prosjekter innen hydrogen med totalt 1,6 milliarder kroner i 2021. Det vil utløse over to milliarder i investeringer fra næringslivet.

– Veien mot nullutslippsframtida krever store klima- og industripolitiske grep. Regjeringen vil at Norge skal lykkes med å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. For å få til dette må grønn omstilling gjøres til vår fremste vekststrategi. Da er vi avhengige av aktører som satser på løsninger som bidrar til å kutte utslipp og skape jobber, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Disse prosjektene får støtte fra Enova:

Yara Norge AS: Yara skal gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt for produksjon av ammoniakk og kunstgjødsel basert på fornybar kraft og hydrogen produsert ved vannelektrolyse, i stedet for fra naturgass som i dag. Prosjektet vil gjennomføres ved Yaras anlegg på Herøya utenfor Porsgrunn.

Yara har produksjon av ammoniakk 14 steder i verden. Muligheten for enten delvis eller fullkonvertering, samt nye fabrikker undersøkes videre. Prosjektet vil legge et betydelig grunnlag for muligheten til senere prosjekter, både i Norge og internasjonalt.

Les mer om prosjektet her.

TiZir Titanium and Iron AS: Tizir skal gjennomføre et utviklings- og demonstrasjonsprosjekt som skal lede fram til bruk av hydrogen i stedet for kull til forreduksjon av ilmenitt ved smelteverket i Tyssedal. Gjennom prosjektet vil det utvikles ny teknologi som gjør at Tizir i fremtiden kan bygge et fullskala-anlegg hvor de erstatter 85 prosent av kullforbruket med hydrogen. 

Gjennom IPCEI-samarbeidet har europeiske stålprodusenter vist stor interesse for prosjektet. Disse vil kunne bygge på erfaringene fra en teknologiverifikasjon ved implementering av hydrogen som reduksjonsmiddel i stålproduksjon. I tillegg vil deler av teknologien kunne tas i bruk på Eramets egne manganverk.

Les mer om prosjektet her.

Horisont Energi: Gjennom prosjektet Barents Blue skal Horisont Energi etablere ammoniakkproduksjon fra naturgass med karbonfangst. Prosjektet skal utvikle verdens første og største ammoniakkfabrikk tilnærmet uten utslipp av klimagasser med en daglig produksjon på 600 tonn hydrogen som blir til 3000 tonn ammoniakk. Årlig vil dette gi over 1 million tonn ammoniakk og omtrent 2 millioner tonn CO2 skal transporteres til et fremtidige karbonlager Polaris for permanent deponering. Fabrikken skal etableres på Markoppneset i Hammerfest med gassforsyning fra Melkøya anlegge.

Les mer om prosjektet her.

Enova støtter tre industriprosjekter med over 1 milliard

23:49 Energiproduksjon

Vil bygge verdens største havturbin

Aker Solutions AS skal sammen med Iberdrola, Olav Olsen og andre selskaper fra Norge, Spania og Danmark teste ut ny løsning for flytende plattformer for vindkraft. Prosjektet som har fått navnet Flagship (FLoAtinG offSHore wInd oPtimization) er delvis finansiert av EU (Horison 2020). Støtten fra Enova til Aker Solutions AS skal gå til utvikling av selve flyteren og til å lage et konsept for masseproduksjon av betongkonstruksjonene i understellet.

Partnerne i Flagship-prosjektet har som mål å få bygget en pilotversjon som kan installeres og testes utenfor Karmøy.

– Det er nettopp slike prosjekter vi trenger for å lære mer om hvordan konstruksjon av flytende havvind kan gjøres billigere og mer effektivt. Dersom vi lykkes med å få ned kostnadene på flytende havvind, kan dette utvikles til å bli en svært viktig industrisatsing for Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Vindkraft til havs er i voldsom vekst. Mens bunnfaste installasjoner så å si er konkurransedyktige i markedet, er markedet for flytende vindkraft mer umodent.

– Det er i dag en stor kostnadsforskjell for flytende i forhold til bunnfast havvind. Her vil utvikling, forenkling og standardisering bidra til lavere kostnader. Dette vedtaket er derfor i tråd med Enovas oppgave som er å støtte utvikling av teknologi for morgendagens grønne Norge, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

80 prosent av verdens havdyp egner seg ikke for bunnfaste installasjoner. Potensialet for flytende havvind er derfor stort. Flagship-prosjektet egner seg for dybder fra 60 meter.

Piloten vil bli satt opp i i et testområde utenfor Karmøy og vil få kabeltilknytning til land. En turbin som leverer over 10 MW skal monteres på flyterkonseptet O-O-Star fra Olav Olsen.  Flyteren kan produseres og forflyttes i veldig grunne farvann.  Ved produksjon og forflytning fylles pontongene med luft som gjør at den ikke stikker lengre ned i vannet enn 6-8 meter. Betongkonstruksjon gjør at understellet kan produseres på mange steder i verden med lokale råvarer. Det gir teknologien større spredningspotensial.  

Vil bygge verdens største havturbin

00:49 Energiproduksjon , Vindkraft

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

18:21 Energiproduksjon

Elavgift på eksportstrøm

Foto: Edaen

Eric Nævdal, seniorforsker ved Frischsenteret, skriver i et debattinnlegg at samfunnsøkonomien i kraftproduksjon er slik at redusert elavgift ikke vil komme strømkundene til gode i form av redusert strømregning.

Norsk kraftproduksjon er, bokstavelig talt, bestemt av vær og vind. Det har noen viktige implikasjoner. Én av dem er at inntektene fra skatten i sin helhet tas fra kraftprodusentenes overskudd. Det følger at om elavgiften reduseres med ti øre per kilowattime (kwh), så øker kraftprodusentene prisen med ti øre per kwh. Sluttsummen blir den samme.

Oppdatering: Merk at Nævdal får motbør fra Helge Håland som mener at "Den eneste måten kraftprodusentene kan tjene på lavere elavgift, er når lavere avgift gir høyere etterspørsel, og dermed høyere pris på kraftbørsen".

Nævdals hovedpoeng står seg likevel: Med ett, enkelt grep kan man likevel øke statens inntekter, hjelpe konsumentene og samtidig forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten: Innfør elavgift på eksport av kraft. 

Konsumentene blir da hjulpet fordi avgift på eksport øker tilbudet av strøm i Norge og dermed reduserer prisen konsumentene må betale. Kraftselskapene får samtidig redusert sine overskudd.

Elavgift på eksportstrøm

22:56 Energiproduksjon , Politikk

Havvind og norsk verdiskaping

Foto: Erik Daugaard

I det debattinnlegg i Dagens næringsliv tar Per-Christian Endsjø, Jørgen K. Andersen og Odd Ivar Biller, til orde for at norsk havvind må organiseres slik at den gir maksimal verdiskaping for Norge. De tre foreslår en modell med statlig styring der:

• Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
• Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
• Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.

Regjeringen foreslår, etter britisk modell, å tildele arealer for havvind ved auksjon mot betaling av arealavgift. Da vil kraftprodusentene stå fritt til å selge kraften der de får best betalt, og kraften vil kunne føres ut av landet til markeder med underskudd på fornybar kraft.

I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.

Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.

I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.

Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.

En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.

Les hele innlegget.

Havvind og norsk verdiskaping

22:00 Energiproduksjon , Politikk , Vindkraft

IEA: Ingen nye olje- og gassfelt etter 2021

Foto: Tom Haga/OLF.

Investeringene i leting etter olje og gass ble diskutert litt i forkant av forrige stortingsvalg, men i år er nok saken mer moden. Til og med det internasjonale energibyrået (IEA) slår nå fast at dersom verden skal nå målet om netto nullutslipp innen 2050, kommer det til å få dramatiske følger for etterspørselen etter olje og gass. 

IEA ser for seg at etterspørselen etter fossilt brennstoff kan falle kraftig. I en fersk rapport har IEA analysert hva som skal til i praksis for å Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader i snitt. For å nå målet, må utslippene falle raskt allerede mot 2030 og nå «netto null» i 2050. IEA har sett på hva dette vil bety for energiforsyning, industri, transport og klimateknologier som karbonfangst og -lagring. Samtidig må produksjonen av fornybar energi økes dramatisk. I tillegg konkluderer IEA med at salg av biler med forbrenningsmotor må stanses i 2035.

• Les også: Ikke all olje og gass skal opp av bakken

Utenom prosjekter som er igangsatt i 2021, blir ingen nye olje- og gassfelt godkjent for bygging i vårt veikart, og det trengs ingen ytterligere kullgruver eller gruveutvidelser, skriver IEA i rapporten.

Enn så lenge er det SV og MDG som tar tydelig til orde for at vi bør avstå fra leting etter mer olje. NRK har forsøkt å få en kommentar til rapporten fra olje- og energiminister Tina Bru (H). NRK skriver at Bru ikke har ønsket å stille til intervju om saken. Men vi får anta at dette ikke er en sak det lar seg gjøre å legge lokk på.

• Les også: Hvilket bidrag gir oljen, idag og i fremtiden?

Blir det et kraftig fall i etterspørselen etter olje og gass, vil også prisene falle kraftig. Dermed risikerer Norge å investere store summer i oljefelt som vil vise seg å bli ulønnsomme.

IEA: Ingen nye olje- og gassfelt etter 2021

01:40 Energiproduksjon , Politikk

Feil kan velte klimaregnskapet

Foto: Equinor

I april varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no kan nå fortelle at tall fra ett oljeselskap kan kullkaste Norges klimaregnskap.

Feil kan velte klimaregnskapet

15:28 Energiproduksjon , Miljøpolitikk

Endelig produksjonsavgift for vindkraft

Ifølge NRK kommer Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett med et forslag om at alle vindkraftanlegg skal betale en produksjonsavgift for hver kilowatt de produserer.

– Vi foreslår en moderat avgift som skal sørge for at noe av verdiskapningen blir igjen lokalt, sier olje- og energiminister Tina Bru til NRK.

Vannkraftanleggene betaler en naturressursavgift på 1,3 øre per produsert kilowatt-time. Dersom vindkraftprodusentene må betale tilsvarende, kan vindkraftkommunene se  frem til 220 millioner kroner i økte inntekter.

Endelig produksjonsavgift for vindkraft

00:04 Energiproduksjon , Vindkraft

Danmark setter sluttdato for olje og gass

Solnedgang for oljeindustrien.

Foto: Glenn Beltz

Svein Tveitdal, tidligere direktør ved FNs miljøprogram, skriver i et debattinnlegg om vedtaket i det danske Folketinget i desember 2020 om å slutte å utstede nye lisenser for leting etter olje og gass, og all produksjon må stoppe i 2050. 

Å avslutte utvinning av olje og gass er eneste måten Danmark kan oppfylle egne og EUs klimaplaner på, sier Klimarådet som består av uavhengige eksperter som gir råd til den danske regjeringen.

– Med dette setter EUs største oljeprodusent en stopper for fossiltiden, og trekker en rett linje mellom våre aktiviteter i Nordsjøen og målet om klimanøytralitet i 2050. Vi håper beslutningen vil inspirere andre til å ta lignende skritt, sa Danmarks Klima- og energiforsyningsminister Dan Jørgensen etter kunngjøringen av vedtaket.

Den Europeiske Investeringsbanken EIB stopper all fossil finansiering og sier «gass er over». Flere og flere internasjonale finansinstitusjoner slutter å finansiere selskaper som satser på fortsatt fossil energiproduksjon selv om denne kombineres med fornybar.

Inkludert i det danske vedtaket er et løfte til arbeidstakere ansatt i oljeindustrien til omstilling og utvikling av nye jobbmuligheter, inklusive støtte til alternativ økonomisk utvikling og jobbskaping i Esbjerg-området, der landets oljevirksomhet til havs er konsentrert. Slikt løfte må selvsagt også gjøres i Norge hvor omstillingen er mer krevende, men hvor vi også har større økonomiske muskler.

Danmark er et av landene som har tatt endringen i global klimapolitikk på alvor, og samtidig sett mulighetene dette representerer. Landet har vedtatt å kutte klimagassutslippene med 70 prosent innen 2030, og har med dette et av verdens mest ambisiøse klimamål. Det tidligere nasjonale danske oljeselskapet DONG satser nå 100 prosent fornybart. DONG var mye mindre enn Equinor (Statoil) som oljeselskap, men har skiftet navn til Ørsted, og er nå like mye verdt som Equinor på børsen. Allerede i 2009 erklærte Ørsted at de i 2040 skulle produsere 85 prosent av energien fra fornybare kilder, et mål de nådde i 2019. I 2023 skal bedriften slutte med fossil energi. Equinor har fortsatt ikke satt en sluttdato for sin fossile aktivitet.

Tveitdal  tar til orde for at Norge bør følge Danmarks eksempel. Om vi fortsetter å tilrettelegge for norsk olje- og gassvirksomhet etter 2050, vil vi kaste gode penger etter dårlige, og sakke akterut i utviklingen av en bærekraftig økonomi og arbeidsmarked for våre neste generasjoner.

Kilde: TU.no

Danmark setter sluttdato for olje og gass

00:18 Energiproduksjon , Miljøpolitikk

Statkraft inn i havvind

Flytende vindturbiner utenfor Portugal. Lignende tripod-understell kan føres helt ned til havbunnen.
Foto: Principle Power

Statkraft har signert en samarbeidsavtale med Aker Offshore Wind og Aker Horizons for å utforske prosjektmuligheter for havvind i Norge.  Selskapene vil utforske mulighetene for å utvikle, drifte og levere kraft fra kommersielle fullskala havvindparker i Norge.

Norske myndigheter annonserte i fjor at de ville åpne for søknader om utvikling av havvind på to områder i Nordsjøen, nærmere bestemt Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samarbeidspartnerne vil utforske muligheten for bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II (SN2), hvor selskapene vil etablere en felles prosjektgruppe, 50/50 delt mellom Aker Offshore Wind og Statkraft for felles utarbeidelse og innlevering av melding, samt videre utvikling av prosjektet.

• Les: Havvind - Et nytt industrieventyr?

Statkrafts ambisjon er å bli et verdensledende selskap innen fornybar energi og har som ledd i dette satset betydelig på utbygging av sol- og vindkraft. Basert på denne erfaringen ser selskapet nå en mulighet til å utforske muligheter for havvind i Norge sammen med Aker Offshore Wind og Aker Horizons. Muligheten er drevet av fallende investeringskostnader, samt lokaliseringen av “SN2” -prosjektet som gjør det mulig å eksportere kraften som produseres til Europa og behovet for elektrifiseringen av norske olje- og gassinstallasjoner.

– Gjennom samarbeidet med Aker Horizons og Aker Offshore Wind vil vi utforske en mulighet for verdiskaping i Norge. Vi har bred erfaring fra utvikling og drift av vindkraft på land og har tidligere vært engasjert i havvind i Storbritannia. Sterk vekst, fallende teknologikostnader og flere typer aktører indikerer at havvind vil ta en større rolle i Europa. Vi ser derfor samarbeidet med Aker som en mulighet for betydelig verdiskaping og bidrag til å fremskynde Europas grønne omstilling, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

– Statkraft har over 100 års erfaring innen vannkraft. Samarbeidet mellom Europas største leverandør av fornybar energi og Aker med 180 år som industriutvikler og betydelig erfaring fra norsk sokkel, har potensial til å redefinere Norges posisjon som energinasjon.  Med utgangspunkt i en verdensledende offshore- og leverandørindustri har vi byggesteinene og kompetansen som skal til for å gå i front i den grønne energiomstillingen. Vi ser frem til å samarbeide med Statkraft for ytterligere å utvikle norsk havvindnæring, redusere utslipp og skape nye arbeidsplasser, sier Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker ASA og styreleder i Aker Horizons.

Statkraft inn i havvind

21:58 Energiproduksjon , Vindkraft

Equinor får tidenes største havvindkontrakt i USA

Equinor er valgt til å forsyne delstaten New York med havvindkraft i en av de største tildelingene for fornybar energi i USA noensinne.

• Les: Havvind - Et nytt industrieventyr?

Sammen med strategisk partner BP skal Equinor levere 1 260 megawatt (MW) fornybar havvindkraft fra Empire Wind 2, og ytterligere 1 230 MW kraft fra Beacon Wind 1. Dette kommer i tillegg til den inngåtte avtalen om å forsyne New York med 816 MW fornybar kraft fra Empire Wind 1. Den samlet leveransen til delstaten blir dermed på 3,3 gigawatt (GW). 

• Les: Norge kan erobre havet med vindmøller

Equinor har beregnet at Empire Wind 1 vil kreve en investeringer på rundt 3 milliarder dollar. Det er i samme størrelsesorden som investeringene bak en middels stor norsk oljeutbygging.

– Disse prosjektene skal levere fornybar kraft til New York, og vil spille en viktig rolle i delstatens arbeid for å bli et globalt knutepunkt for havvind. Østkysten av USA er et av verdens mest attraktive vekstmarkeder for havvind. Prosjektene gir økt verdiskaping gjennom stordriftsfordeler og støtter vår strategiske ambisjon om å bli et globalt ledende havvindselskap, sier Anders Opedal, konsernsjef i Equinor i en pressemelding.

• Les: Offshore Wind Outlook 2019

I 2026 forventer Equinor en produksjonskapasitet fra fornybare prosjekter på 4 til 6 GW, Equinor-andel, hovedsakelig basert på den nåværende prosjektporteføljen. Dette er rundt ti ganger høyere enn dagens kapasitet, noe som innebærer en årlig gjennomsnittlig vekstrate på mer enn 30%. Mot 2035 regner Equinor med å øke installert fornybar kapasitet ytterligere til 12 til 16 GW.

Equinor får tidenes største havvindkontrakt i USA

21:53 Energiproduksjon , Vindkraft

Powerhouse, Trondheim

Alliansen Powerhouse står bak et energipositivt kontorbygg på Brattøra i Trondheim. Bygget bryter med sentrale planer og retningslinjer, men kommunen godkjente prosjektet selv om høyden er 41 meter. Høyden og byggets arkitektur blir bestemt av et sydvendt skråtak som gir optimale forhold for solcellebasert energiproduksjon.

Bygget er på ca. 13 000 kvadratmeter og rommer ca. 500 arbeidsplasser. Overskuddsenergien i byggets driftsfase skal i løpet byggets levetid dekke inn energien som er gått med til produksjon av byggevarer, transport, oppføring, drift og avhending av bygget. Totalt kommer bygget ut med et overskudd hvert år på 5 kWh pr kvadratmeter. Det gjør det til et plusshus.

Powerhouse, Trondheim

00:52 Energiproduksjon , Prosjekter