Jan Bråten skriver på
Energi og klima om en potensiell nedside for naturgass de neste tiårene. Nettopp gass og Europas behov for sikre leveranser brukes gjerne som argument for at videre norsk oljeutvinning er en nødvendighet. Emn, i alle fall ifølge Bråten, må naturgassen i praksis være utfaset til dersom EU skal nå nullutslipp i energisektoren i 2050.
Skal en fase ut naturgass vil dette kreve en omfattende utvikling, utbygging og ombygging til løsninger som ikke gir utslipp. Oppvarming står for nesten halve sluttforbruket av energi i EU, og gass dekker om lag 42 prosent av dette varmebehovet.
En rekke mulige løsninger kan redusere naturgassens betydning:
- Energieffektivisering kan redusere oppvarmingsbehovet. I mange land er potensialet stort. (Enkle glass i vinduer, uisolerte vegger osv.).
- Varmepumper kan dekke mye av det gjenværende oppvarmingsbehovet etter at energitapet er redusert. Bedre løsninger for varmelagring kan øke varmepumpenes evne til å dekke oppvarmingsbehovet når det er ekstra kaldt, og lagre solvarme og annen overskuddsvarme til man trenger den mest.
- Større varmesentraler (fjernvarme og nærvarme) kan utnytte den eller de energibærerne som på hvert tidspunkt dekker varmebehovet billigst.
- Geotermisk energi til oppvarming. Seks meter ned i bakken er temperaturen ganske stabil, i mange land på 10-16⁰C.
- Bærekraftig bioenergi, som pellets, bioolje og biogass, kan lagres, og er egnet til å erstatte fossil energi når andre løsninger ikke strekker til eller er dyre. Biogass (metan) er spesielt interessant, siden den har de samme bruksegenskapene som naturgass.
- Hydrogen: Med mer vind- og solkraft vil Europa få flere og lengre perioder med overproduksjon og lave strømpriser. Noe av kraftoverskuddet kan lagres i batterier eller pumpekraft. Noe kan brukes til varmeproduksjon som kan lagres eller erstatte bioenergi og fossil energi. Men stadig mer av kraftoverskuddet kan gå til å fremstille hydrogen ved elektrolyse. Hydrogen kan enten erstatte gass direkte, eller brukes til å fremstille metan som kan overta rollen til naturgass der det er dyrt eller vanskelig å utvikle andre løsninger. Spillvarme fra elektrolyse kan også brukes til oppvarming.
- Digitalisering og kunstig intelligens kan forbedre utnyttelsen av løsningene over, og få dem til å spille godt sammen.
Alle disse alternativene kan leve side om side med infrastruktur for gass, og noen av dem kan bruke den samme infrastrukturen. Dette kan gi betydelige kutt i forbruket av naturgass.
Om lag en fjerdedel av naturgassen i EU brukes til kraftproduksjon. Med høyere kvotepris for CO2 og utfasing av kullkraft og kjernekraft, kan forbruket i gasskraftverk stige i noen år fremover. Men på litt lengre sikt er ikke kraftsektoren en trygg havn for gass. En flodbølge av nye løsninger for energilagring og fleksibilitet vil over tid innskrenke gassens rolle som kilde til fleksibilitet i kraftsektoren. Kombinasjoner av variabel fornybar kraft og batterier kan allerede være i stand til å
underby gasskraft flere steder i verden.
Industrisektoren er også en betydelig bruker av naturgass. Her vil også en mer ambisiøs klimapolitikk gjøre det nødvendig å starte omstillingen ganske snart.
Vil EU gå for utfasing av fossil gass til 2050?
Bråten mener dette vil komme til å skje, av tre grunner.
- Skjerpet klimapolitikk.
Skal EU nå et mål om nullutslipp i 2050, må man også fase ut naturgass. Da er det antakelig billigst å starte jobben ganske snart. Hittil har EUs oppmerksomheten vært på kraftproduksjon. Men oppvarming, som står for nesten halve EUs energiforbruk, vil få økt oppmerksomhet.
- Redusert importavhengighet og flere lokale jobber.
I fjor ble 78 prosent av gassforbruket i EU dekket ved import. (Import fra Norge dekker om lag 25 prosent). Europas egen produksjon av naturgass faller raskt. Uten betydelige reduksjoner i forbruket vil importavhengigheten øke. Alternative løsninger gir lavere importregning, økt lokal sysselsetting og bedre forsyningssikkerhet. Det passer som hånd i hanske med EU-kommisjonens planer om en «European Green Deal».
- Alternativene til gass blir billigere og bedre for hvert år.
Batterier er blitt 85 prosent billigere fra 2010 til 2018 og dessuten bedre. Modulpriser for solceller falt 83 prosent i Europa fra 2010 til 2017. Kostnadene ved vindkraft på land er omtrent halvert i Norge fra 2011 til 2018.
Teknologiutviklingen har allerede gjort alternativene til gass mye billigere. Det vil fortsette, og bli forsterket hvis man satser mer på å utvikle alternativer til gass.
På lengre sikt kan utfasing av naturgass mot 2050 både være mest klimavennlig og mest lønnsomt for EU og Storbritannia. Det dramatiske kostnadsfallet vi har sett på en rekke fornybarteknologier (70–95 prosent på ti år), viser at kostnadsbildet kan endres radikalt når flere land satser systematisk. Dette kan skje igjen. Og det vil, i samspill med politikken, være med på å drive omstillingen.
Kilde: EnergiogKlima.no
Fremdeles håp for Y-blokka
Innlegg
