16 august 2017

De 40 boenhetene i Vindmøllebakken utgjør det aller første bofellesskapet som bygger på Gaining by Sharing, en modell utviklet av Kruse Smith, Helen & Hard og Gaia Trondheim. Fundamentet er bærekraft, og løsningene i bofellesskapet utarbeides av de potensielle kjøperne i fellesskap.
Tall fra SSBs folke- og boligtelling for 2016 viser at 38 prosent av nordmennene bor alene, men boligene som bygges legger ikke nok opp til at folk vil bo alene.

– Det er ikke urimelig å påstå at de leilighetene som bygges i dag, er ganske lik eneboliger, de er bare nedskalert. I verste fall står vi om 10 eller 20 år igjen med en boligmasse som ingen vil ha. Derfor må vi handle nå, sier Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund. 

Algards drøm er at vi bygger mindre enheter som er del av et bofellesskap, der fellesarealene deles og flere mennesker bor på færre kvadratmeter – bare alene. Da blir det også skarpere fokus på sosiale møteplasser.

– Tidsbruksundersøkelse fra SSB viser at vi i dag er to timer mer alene pr. døgn enn vi var for 20 år siden. En del av sosialiseringen som tidligere skjedde i eneboligen med kjernefamilien, vil for mange som bor alene, skje på en annen måte i dag. Det stiller nye krav til boligene og omgivelsene, sier Algard.

Algard får støtte fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Boligene og bomiljøene må tilpasses folks behov. Det må være et mangfold av boliger som tar hensyn til at det blir flere enpersonhushold. Det samme gjelder utvikling av bomiljøer. Dette er en problemstilling jeg er opptatt av, og som ble drøftet i stortingsmeldingen Bærekraftige byer og sterke distrikter som ble lagt frem i vinter, sier Sanner.

Algard etterlyser flere prosjekter hvor man kan få vist ulike modeller for hvordan vi kommer til å leve i fremtiden. Noen er allerede i gang. Svartlamoen og Bergsligata i Trondheim er noen eksempler. Vindmøllebakken i Stavanger et annet. Selvaagbygg har utviklet en type livsstilsboliger basert på servicen vi kjenne fra hoteller gjennom ekstra tjenester, opplevelser og trygghet.

Kilde;: Aftenposten

Vi bygger feil

15 august 2017

Tette byer kan gi mindre klimagassutslipp, mer næringsutvikling og glade mennesker i parker og på kafé. Men hva betyr det, og er det hele sannheten?

På oppdrag fra Design og arkitektur Norge (DOGA) har Menon Economics utarbeidet rapporten «Den tette byens verdi». Hensikten bak rapporten er å øke kunnskapen om byfortetting og følgene av den, og gi byplanleggere, arkitekter og andre et bedre beslutningsgrunnlag når fremtidens byer skal bygges.

– At byutvikling med fortetting er positivt har vært et mantra i lang tid. Man har trukket fram de positive sidene ved fortetting av byer og antatt en rekke forhold. Men helhetlig, samfunnsøkonomisk analyse av virkningene av tette byer har det vært lite av i Norge, sier Kristin Magnussen, en av fire samfunnsøkonomer som har kartlagt hva som finnes av litteratur og metoder om dette temaet i Norge og internasjonalt.

– Vi trodde det forelå mer forskning i Norge og Norden. Få ser på fortetting og alle virkningene som kommer av fortetting som helhet, flere ser på ulike aspekter av fortetting isolert. Dette er temaer som opptar mange, men forskning er det relativt lite av, sier Caroline Wang Gierløff.

Gierløff og Magnussen mener at mer forskning og utredning må til for å vite sikkert hva som er gode samfunnsøkonomiske løsninger når vi fortetter, ellers kan planarbeidet i for stor grad baseres på antagelser og dermed ikke gi de beste løsningene for samfunnet.

Kilde:  DOGA

Mangler kunnskap om byfortetting

Illustrasjon: geralt

For tyve år siden skapte tapte regjerende verdensmester i sjakk, Gary Kasparov, da jan spile mot IBMs datamaskin Deep Blue.

Siden den gang har maskinene for lengst blitt bedre enn menneskene. Sjakk er imidlertid et forholdsvis enkelt spill for en maskin å mestre. Det skulle nesten ta et tiår før boter klarte å mestre brettspillet Go. Kompleksiteten i disse spillene er igjen bare småtterier sammenlignet med dataspillet Defense of the Ancients (DotA) (se video nederst i saken) .

Dette gir en viss bakgrunn for Årets arbeidslivsbarometer, som forteller oss at til sammen 39 prosent av de spurte sier de tror roboter kan ta over hele eller deler av jobben deres. 57 prosent sier de ikke ser for seg at deres nåværende arbeidsoppgaver kan utføres av en maskin. Til sammenlikning var tilsvarende tall i fjor 68 prosent.

– Bevisstheten og refleksjonsnivået rundt dette øker. Arbeidslivet er selvsagt i endring, men det er ikke sånn at robotene kommer og snur opp ned på arbeidslivet over natta. Det norske arbeidslivet har vært preget av automatisering gjennom mange tiår. Men det er noen nye dimensjoner ved dette nå fordi flere yrkesgrupper berøres, sier Arild Henrik Steen fra Arbeidsforsknningsinstituttet, som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra YS.

– For de fleste vil digitale hjelpemidler og automatiserte prosesser føre til at de kan frigjøre arbeidstid til andre oppgaver: I helsevesenet vil bedre digitale systemer og roboter frigjøre tid til mer og bedre omsorg for pasientene. I NAV vil de ansatte får bedre tid til å følge opp brukerne. Private tjenesteytende næringer kan gi oss bedre tilbud og bedre service, sier YS-leder Jorunn Berland. Hun mener tallene viser at norske arbeidstakere nå merker at digitaliseringen og automatiseringen er på full fart inn i det norske arbeidslivet.

Av de spurte svarer 32 prosent at de tror roboter kan gjøre litt av deres arbeid som de gjør i dag. Fem prosent tror robotene kan gjøre halve jobben, mens to prosent tror robotene kan gjøre mesteparten av jobben. Steen ved AFI tror det først og fremst skyldes at folk er blitt mer bevisste, ikke at utviklingen har skutt voldsomt fart det siste året.

Folk frykter robotene

14 august 2017


Kveldens partilederdebatt sneiet på ulike vis innom hva vi skal holde på med og leve av i fremtiden. Når det gjelder energiproduksjon skjer det ting på mange fronter, som presser prisene på energi ned. Det utfordrer Norge på mange fronter, men skaper også muligheter,

Sol- og vindkraft blir stadig billigere.

Ta en kikk på denne svenske dokumentaren: Fossilbranschens sista strid | SVT

Vi er nå trolig i en overgangsfase for verdens energisystemer. Teknologier endrer seg, kostnader endrer seg, politikken endrer seg, markedene endrer seg. Og alt skjer veldig raskt. Under Arendalsuka presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario for utviklingen fram mot 20

Fossilbransjens siste kamp

12 august 2017

Hvordan er arkitektenes spillerom for å skape gode, nye boliger, med universell utforming integrert i det arkitektoniske konseptet?

Denne undersøkelsen retter søkelyset mot prosjekteringspraksis for boliger hos et lite utvalg arkitekter. En mer kreativ fortolkning av forskriften etterlyses, sammen med tydelig prioritering av boligkvaliteter som spiller sammen. Studien foreslår tiltak som kan gi bedre rammer for å utvikle nye løsninger og arbeidsmåter: utprøving, innhenting av beboererfaringer og videreføring av erfaringene i nye prosjekter øremerkede tilskudd til utvikling av nye løsninger og metoder ved prosjektering arkitektkonkurranser med mål om å fremme universell utforming som en prosess

- Vi ville undersøke om krav til tilgjengelighet og intensjonen om universell utforming har endret måten arkitektene arbeider på, sier seniorforsker Karine Denizou i SINTEF Byggforsk. - Vi har derfor sett nærmere på prosjekteringspraksisen hos et lite utvalg arkitektkontor.

Arkitektene i undersøkelsen opplever mange av kravene som tidkrevende å innfri. Mye energi brukes på små detaljer og tolkning av uklare formuleringer i TEK, mens overordnede og viktige kvaliteter kanskje ikke drøftes.

Utfordringene som arkitektene står overfor, kan også være en utløsende faktor for kreativitet og nytenkning. Arkitektene kan bruke mye tid på å utvikle dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte dersom de ønsker å få gjennom spesifikke kvaliteter. Flere av disse kvalitetene er ikke direkte knyttet til tilgjengelighet, men hører inn under en forståelse av universell utforming som et aspekt ved arkitektonisk kvalitet.

Utviklingen av nye løsninger er ofte en stor økonomisk investering, og er derfor i stor grad avhengig av utbyggerens gode vilje, med mindre det legges til rette for annen støtte. Regelverket bør også i større grad være et rammeverk som inspirerer og legger til rette for utvikling av nye konsepter, mener arkitektene i undersøkelsen.

– Våre funn tilsier at TEK10, og spesielt krav til dokumentasjon, fører til økt presisjon og detaljplanlegging, og dermed til bedre oppfyllelse av krav til tilgjengelighet, uten at dette i seg selv gir økt boligkvalitet, sier Karine Denizou.

– Brukerperspektivet, et sentralt aspekt ved universell utforming, ivaretas fortsatt for det meste gjennom forestillinger om framtidige beboeres behov og preferanser. En utbredt forståelse av universell utforming som et høyt nivå av tilgjengelighet skygger for dimensjonen hvor universell utforming er et prinsipp og en designmetode for økt bolig- og brukskvalitet.

Ut i fra funnene i undersøkelsen foreslår SINTEF Byggforsk følgende tiltak for å fremme universell utforming som en integrert del av det arkitektoniske konseptet:
  • økt kunnskap om beboererfaringer og systematisk erfaringsoverføring til nye boligprosjekter
  • øremerkede tilskudd til utvikling og utprøving av nye løsninger, samt metoder for prosjektering
  • arkitektkonkurranser med mål om å fremskaffe forbildeprosjekter til inspirasjon for prosjekterende, utbyggere og boligkjøpere.
Kilde: SINTEF

Universell utforming som pådriver for boligkvalitet?

Ibsen trakk visstnok veksel på erfaringer fra eget liv, "med de nødvendige overdrivelser", da han skrev Peer Gynt. Etter min mening mer sympatisk og interessant, enn dagens "virkelighetslitteratur".

Videre bygde Ibsen på en rekke norske myter og folkesagn, dels samlet inn under Ibsens stipendreise i 1862. I 2003 tok jeg og en kamerat den samme turen, dokumentert i form av Per 2 Peer.

Årets utgave av Peer, under spelet på Gålå, ble spilt av fra og sønn Oftebro:


Festivalens introduksjon til stykket:


Peer Gynt

09 august 2017

Jo høyere produksjonskostnader, desto tidligere kommer solnedgangen for olja.
Foto: Zukiman Mohamad
Energianalyselskapet Wood Mackenzie har kommet fram til at oljeindustrien får smake på stagnasjon fra 2025. Dette skyldes blant annet en forventet eksponentiell vekst i bruken av elbiler.

Wood Mackenzie forventer at solcellekostnadene vil synke med 60 prosent innen 2025, mens lagringskostnadene kan falle 80 prosent innen 2035. Kostnadene med vindkraft er ventet å falle 50 prosent innen 2035. Fallende produksjonspriser på batterier vil føre til at kjøpsprisen på elbilene kommer på linje med tradisjonelle biler.

Forutsatt en slik utvikling tror Wood Mackenzie elbiler vil utgjøre 21 prosent av den globale bilparken i 2035».

I Norge hadde nullutslippsbilene en markedsandel på 15,9 prosent blant personbilene i juli, opp fra 10,0 prosent i samme måned i fjor, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Kilde: DN.no

Etterspørselen etter olje vil dabbe av de neste ti årene

06 august 2017


Appen Guide to the Architecture of London ,utgitt av Architecture Foundation, inneholder et interaktivt kart over 1100 arkitektoniske perler i London. Det hele er basert på en bok av arkitektene Christopher Woodward og Edward Jones fra 1983, og består av er et interaktivt kart over 1100 arkitektoniske perler i London. I tillegg kan man lese tekster om hvert bygg, samt om byens arkitekturhistorie.

– London har en forbløffende arkitektonisk rikdom, blant annet mange ukjente bygg som du ikke finner i de vanlige guidebøkene, sier Phineas Harper, som er prosjektleder for London Architecture Guide.

Londonarkitektur samlet i gratis app

04 august 2017

Mye hodeløs kjøring med vannscooter. Kilde: pxhere
I forskriften om bruk av vannscooter står det at det er tillatt å kjøre vannscooter hvis man holder 400 meter avstand fra land på sjøen, og 500 meter fra land i vassdrag, herunder innsjøer. De fleste som ferdes på sjøen har nok dessverre erfart at dette ikke overholdes, samtidig som det er mye uvettig kjøring. Ikke bare er dette til betydelig sjenanse, og begrenser andres bruk av sjøen, men kombinasjonen av fart og trange farvann fører også til styggere ulykker.
Du kan gi din stemme til aksjonen Stans vannskuterslippet, som kommer med følgende oppfordring:

Ta vare på kysten, sjøfuglene og friluftslivet! Livet ved kysten er allerede under hardt press fra utbygginger og forurensning. Nå vil regjeringen slippe vannskuterne løs i den dyrebare strandsonen vår. Fugl, fisk og folk kan dermed gå en støyende sommer i møte. Den ekstra forstyrrelsen gjør sårbare sjøfugler som ærfugl og terner enda mer utsatt. Støyen fra vannskutere forstyrrer også friluftsliv og naturopplevelser. De fleste ønsker å oppleve skjærgårdsnaturen der vi bader, padler og fisker uten risiko for villmannskjøring.

DU kan fortelle politikerne i din kommune at du ønsker strengere regler for vannskutere. Bruk skjemaet på linken nedenfor til å si fra til din ordfører.

Gå til skjema

Stans vannskuterslippet

Stans vannskuterslippet

22 juli 2017

Nasa har lastet opp videoer og bilder på nett i mange år, men nå blir mye samlet på Youtube-kanalen NASA Armstrong Flight Reasearch Center.

DU KAN se en test av det som var det superhemmelige X-1-flyet. X-1 gikk i nesten 1600 km/t under en test i 1948. Det var i denne flytypen at testpiloten Chuck Yeager i oktober 1947 ble det første mennesket til å bryte lydmuren.

Da lydmuren først var brutt utviklet teknologien seg raskt. I løpet av et par tiår gikk flyene mange ganger så fort. I denne videoen kan du se hva som skjer med en flykropp ved hastigheter på over 8200 km/t, eller Mach 6,7 (altså 6,7 ganger lydens hastighet).

I denne videoen fra 1984 gjøres en kontrollert kræsj med et fly av typen Boeing 720. Testen ble gjort for å se om det å tilsette stoffet FM-9 i flydrivstoffet kunne hindre brann. Det gikk ikke helt som den skulle, men resultatene herfra ble blant annet brukt til å lage nye retningslinjer for brannsikring av fly.

Kilde: forskning.no

Mengder av historiske Nasa-videoer

20 juli 2017

Foto: Mariano
Ny forskning viser at tankevirksomhet får god støtte dersom vi også har mulighet til å løse problemer fysisk. Dvs, dersom kroppen får konkrete verktøy å arbeide med så går også de mer abstrakte tankeprosessene, ifølge Videnskap.dk. Der vises det til en studie ved Syddansk Universitet (SU) og Kingston University i London. Studien viser at hjernen har behov for støtte fra kroppen og fysiske erfaringer med omgivelsene.

En av forskerne bak studien, Sune Vork Steffensen, sier at det ikke er i hjernen alene, men i koblingen mellom hjerne, kropp og omgivelser det for alvor skjer noe kognitivt.

De nye forskningsresultatene er publisert i artikkelen Cognitive events in a problem-solving task: a qualitative method for investigating interactivity in the 17 Animals problem.

Å tenke med hendene

18 juli 2017

Statusrapporten «One Year Closer» gjør rede for hvordan Norge har fulgt opp 2030-agendaen og bærekraftsmålene i løpet av det året som har gått siden statsminister Erna Solberg presenterte Norges første statusrapport for FN i New York.

Rapporten er utarbeidet av Utenriksdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet og Norad. Departementer, ambassader, Norad, privat sektor, sivilsamfunn, akademia og fagorganisasjonene har bidratt med innspill til denne rapporten.

One Year Closer - Status report 2016 (pdf)

Tusenårsmålene resulterte i den mest omfattende og vellykkede internasjonale innsatsen for bekjempelse av fattigdom noensinne. Til tross for denne betydelige fremgangen gjenstår store globale utfordringer. FNs medlemsland ble i 2015 enige om den ambisiøse erklæringen "Transforming our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development" og 17 bærekraftsmål for realiseringen av denne.

2030-agendaen og FNs bærekraftsmål representerer et globalt veikart for nasjonale og internasjonale tiltak som tar sikte på å utrydde ekstrem fattigdom, sikre inkluderende bærekraftig utvikling og fremme velstand, fred og rettferdighet for alle. Sammen med Addis Abeba Action Agenda for finansiering av utvikling og Paris-avtalen fra 2015 utgjør den et knippe globale rammeverk for politisk handling tuftet på internasjonalt samarbeid og partnerskap for bærekraftig utvikling.

De 17 bærekraftsmålene er med sine 169 delmål i alle henseende mer ambisiøse og omfattende enn Tusenårsmålene. Bærekraftsmålene er universelle – de gjelder for alle land og legger grunnlaget for en langsiktig og samstemt innsats også på andre områder enn utviklingspolitikken. Videre søker bærekraftsmålene å unngå at personer, grupper, regioner eller land blir etterlatt gjennom prinsippet om "leave no one behind".

Norges oppfølging ute og hjemmeRegjeringen har bestemt at bærekraftsmålene utgjør det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale, regionale, og globale utfordringer. Norge jobbet målrettet for å få bærekraftsmålene vedtatt og vil spille en sentral og aktiv rolle i oppfølgingen av målene internasjonalt. FNs generalsekretær har gitt statsminister Erna Solberg en pådriverrolle i dette arbeidet.

2030-agendaen forutsetter en ambisiøs og realistisk utenriks- og utviklingspolitikk. Det må tenkes nytt om gamle utfordringer. Godt styresett, likestilling, og universell tilgang til skolegang og helsetilbud er grunnleggende forutsetninger for bærekraftig utvikling og utgjør særskilte satsningsområder for Norges innsats. Videre vil Norge arbeide med områder hvor vi har spesiell kompetanse eller erfaring. Dette gjelder blant annet bærekraftig forvaltning av verdenshavene. Utenriksdepartementet har ansvar for hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt.

Bærekraftsmålene er universelle og vil også legger føringer for politikk her hjemme. Det er identifisert flere utfordringer knyttet til realiseringen av målene nasjonalt. Fremtredende blant disse er fremveksten av ikke-smittsomme sykdommer, kjønnsbasert vold, frafall i videregående skole og høyere utdanning, antallet unge utenfor arbeid eller utdanning, og de forventede kostnadene ved utslippsreduksjon i lys av klimaendringer.
Bærekraftsmålene
Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden
Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling
Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle
Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris
Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon
Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land
Mål 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige
Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
Mål 13: Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem
Mål 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling
Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold
Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
Mål 17: Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Se utvidet oversikt over bærekraftsmålene

Statusrapport for Norges oppfølging av 2030-agendaen

Å utnytte ressurser effektivt er essensen i god økonomi. Sirkulær økonomi innebærer et utvidet syn på hva som er ressurser og hvordan de kan utnyttes mest mulig effektivt. I en verden der presset på naturressursene øker sterkt, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Ettersom effektiv ressursbruk også er god økonomi, vil en aktiv politikk for sirkulær økonomi også kunne styrke næringslivets grønne konkurransekraft.

Europakommisjonens politikkpakke om sirkulær økonomi ble lagt fram i desember 2015. Den består av forslag til endret avfallsregelverk samt en handlingsplan. Den dekker hele den sirkulære økonomien. Innovasjon, forskning og investeringer er sentrale elementer. Sirkulær økonomi-pakken bygger på EUs satsing for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. I dette inngår EUs veikart for ressurseffektivitet. EU venter store positive effekter av pakken, bl.a. for økonomisk vekst, sysselsetting, konkurransekraft og klima- og miljøbeskyttelse. Før så vi på avfall som et problem som medførte både en belastning på naturmiljøet og en betydelig kostnad for samfunnet. Nå ser vi at avfall også er en ressurs. Det har lenge vært norsk politikk å legge til rette for økt utnyttelse av ressursene i avfallet. Over 80 % av norsk avfall ble enten materialgjenvunnet eller utnyttet til produksjon av energi i 2014. Det er likevel mulig å utnytte ressursene i avfallet enda bedre.

Avfallssektoren er en stor næring som gir arbeidsplasser over hele landet, og kommunene spiller en viktig rolle i avfallspolitikken. Bedre utnyttelse av ressursene i avfallet gir positive resultater for både lokalsamfunn og næringsliv.

God ressursbruk starter med å produsere minst mulig avfall. I meldingen omtales tiltak for å forebygge avfall. Reduksjon av matsvinn er et eksempel. Flere departementer og bransjeaktører har arbeidet fram en avtale for å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Dette er et banebrytende samarbeid, og noe lignende bør utprøves også på andre områder, som tekstiler.

EU-reglene om avfall har et mål om at 50 % av husholdningsavfallet og liknende avfall fra næringslivet skal gjenvinnes som materialer. Disse reglene er bindende i Norge. For å nå målet er det behov for å gjennomføre tiltak. Flere mulige tiltak omtales i meldingen. Regjeringen skal nå utrede et krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger, og liknende avfall fra næringslivet.

En mer sirkulær økonomi kan også gi mer effektiv utnyttelse av fornybare biologiske ressurser når f.eks. biologisk avfall komposteres og erstatter torv i jordprodukter eller når matavfall som behandles i biogassanlegg blir et høyverdig gjødsel som erstatter mineralgjødsel. Ulike bestanddeler bør utnyttes mest mulig effektivt. Det som er avfall eller sidestrømmer i én verdikjede kan benyttes som ressurs i en annen, for eksempel fiskeavfall og restråstoff fra fisk brukes som grunnlag for å lage kosttilskudd og sportsernæring. Dette medfører at de biologiske ressursene gjøres tilgjengelig for videre utnyttelse og at så mye som mulig av kvaliteten opprettholdes slik at råstoffets fulle potensial kan utnyttes.

Å utvikle en sirkulær økonomi vil også støtte opp under FNs bærekraftsmål 12 om bærekraftig produksjon og forbruk. Meldingen inneholder forslag til tiltak som støtter opp om flere bærekraftsmål, blant annet reduksjon av matsvinn og arbeidet med å redusere marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast (plaststrategi).

Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende miljøproblem både globalt og lokalt. Regjeringen har allerede satt i gang tiltak, men det trengs økt innsats framover. Regjeringens samlete nasjonale og internasjonale innsats på dette området beskrives i meldingen. Nasjonalt vil regjeringen blant annet redusere utslipp av mikroplast fra de viktigste kildene og legge til rette for enda mer effektiv opprydding i marin forsøpling i strandsonen og andre prioriterte områder. Norge skal fortsette innsatsen for å styrke det internasjonale samarbeidet på dette området.

Miljødirektoratet har på oppdrag av regjeringen vurdert kilder og tiltak som kreves mot henholdsvis marin forsøpling og mikroplast. Disse faglige vurderingene ligger til grunn for regjeringens arbeid og prioriteringer på området. Det må arbeides langsiktig, og med stadig ny kunnskap må vi vurdere stadig nye tiltak.

Det viktigste er å begrense tilførselen av marin forsøpling. Norge har et godt system for avfallshåndtering, men det er likevel behov for målrettede tiltak. Samtidig er det nødvendig å rydde opp marin forsøpling for å redusere skader på naturmangfold, kyst og hav, og fordi plastavfall er en betydelig kilde til dannelse av mikroplast.

Det skjer i dag en stor frivillig oppryddingsinnsats og Miljødirektoratets tilskuddsordning til slik innsats er styrket betraktelig. Regjeringen mener det likevel er nødvendig med klarere nasjonal ansvarsplassering og samordning for å sikre effektiv opprydding over hele landet.

Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Dette senteret vil få ansvar for å styrke nasjonal kompetanse og samordne tiltak for opprydding av marin forsøpling.

Nedbryting av plastavfall i havet er den største kilden til mikroplast. Derfor vil tiltak for å redusere marin forsøpling være det viktigste vi gjør for å redusere tilførselen av mikroplast til det marine miljøet. I tillegg bidrar flere landbaserte kilder til spredning av mikroplast. Regjeringen forbereder tiltak for å redusere spredning av mikroplast fra bl.a. bildekk, kunstgressbaner, maling, tekstiler, kosmetikk og rengjøringsprodukter.

Kommunen er i en del tilfeller nøkkelaktør til å gjennomføre lokale tiltak mot marin forsøpling og mikroplastforurensning. Regjeringen vil innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av aktuelle tiltak.

Norge skal gjennomføre EUs regelverk om reduksjon i bruk av lette plastbæreposer. Berørte bransjeaktører har foreslått at bransjen legger på et miljøvederlag per pose og at midlene plasseres i et eget miljøfond. Regjeringen er positiv til en bransjedrevet løsning på dette området og vil fortsette dialogen med bransjen for å oppnå en felles forståelse av hvordan et fond best kan innrettes.

Meld. St. 45 (2016–2017) - regjeringen.no

Avfall som ressurs

09 juli 2017

Veiutbygging kan være litt som å pisse i buksa: Økt veikapasitet i byer med kø gir nemlig økt biltrafikk. Dersom tilgjengeligheten med bil blir bedre vil flere velge å kjøre bil. Dermed vil køen ganske snart være tilbake på samme nivå som før utvidelsen.

To artikler tidligere i NRK og Teknisk Ukeblad referere til trafikkforsker Aud Tennøy. Hiin siteres på at på kort sikt vil en utbygging av E18 vestkorridoren kunne gi noe mindre køer, men at denne effekten er alltid er midlertidig. Bedre veier får alltid flere til å velge bil fremfor kollektivt. Derfor vil det ikke ta lang tid før køene er like lange, om ikke lenger enn i dag. Bedre veier gir alltid mer kø på sikt, sa Tennøy til Teknisk Ukeblad i 2015.

Til Faktisk.no forklarer Tennøy denne mekanismen er slik: Forsinkelsene bidrar til at mange velger alternativer til bil når det er kø. Hvis tilgjengeligheten med bil blir bedre, så vil flere velge bil.

Tennøy viser til at det er tre variabler som påvirker trafikkmengdene per person:
  1. Arealutviklingen, som påvirker reiselengdene og hvor store andeler av trafikken som kan foregå med kollektivtrafikk, med sykkel og til fots.
  2. Utvikling av transportsystemene, som påvirker muligheten for å reise kollektivt, sykle, gå og kjøre bil, og konkurranseforholdene mellom transportmidlene.
  3. Kostnadene (blant annet bompenger).
Den siste variabelen kritiseres ofte for å være en lite rettferdig måte å styre trafikkflyten på fordi det rammer dem med dårligst råd hardest.

Kilde: Faktisk.no

Flere og bredere veier gir mer kø

04 juli 2017



Jo, jo, vi hiver oss på Tesla-kjøret her i gården også.  Nå melder i alle fall Tesla-sjef Elon Musk at den første serieproduserte Model 3 vil være ferdig på fredag. De 30 første kundene vil dermed få overlevert sine biler 28. juli. Regn med mye oppstuss. Innen august skal Tesla ha produsert 100 biler, og i september mer enn 1500, ifølge Musk.

Planen er å øke produksjonen til 500.000 biler i 2018. Model 3 skal inntil videre settes sammen ved Teslas fabrikk i Fremont i California, hvor Model S og Model X også produseres. På lengre sikt ligger det an til at bilen kan produseres ved nye fabrikker andre steder i verden.

Det er ikke helt avklart hvilke utstyrsvarianter av bilen som leveres først, men Musk har nylig sagt at de ønsker å levere biler med grunnleggende konfigurasjoner først.

De som bestiller en Model 3 må regne med å måtte vente til minst slutten av neste år før de får levert bilen, og startprisen er oppgitt til 35.000 dollar, som tilsvarer knappe tre hundre tusen kroner etter dagens kurs.

Kilde: Tu.no

Første Tesla Model 3 ferdigstilles fredag

Hywind. Verdens første flytende havvindmølle, men Statoil fikk den på plass allerede i 2009.
Foto: Lars Christopher
Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan teknologiutviklingen er i ferd med å gjøre gigantiske vindmøller til havs konkurransedyktig Norsk olje- og gassindustri ser dermed store muligheter i markedet for havvind, men etterlyser drahjelp og en mer offensiv satsing fra Regjeringen.

Stortinget har siden 2015 bedt Regjeringen legge frem en strategi som sørger for at det etableres demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind i Norge, etter forslag fra MDGs Rasmus Hansson. Olje- og energidepartementet sier denne ble levert i Energimeldingen som kom i fjor vår. Der kan man blant annet lese at «et hovedelement i Regjeringens strategi for havenergi er å styrke satsingen på forskning», at «vindkraft til havs er fremhevet som ett av seks satsingsområder under forskningsstrategien Energi 21», og at «demonstrasjonsprosjekter i Norge kan søke støtte fra Enova».

Rasmus Hansson mener imidlertid Regjeringen «absolutt ikke» har levert på Stortingets bestilling.

– Det som står i energimeldingen er noen uhyre generelle referanser til vindkraft som satsing. Det er overhodet ingen strategi for hvordan et pilotanlegg kan etableres, sier han.

Hansson mener Regjeringen må tenke mer likt elbilsatsingen, der man har subsidiert kraftig for å bygge opp et marked for elektriske biler.

– Tanken fra Regjeringen er at fordi strøm fra flytende havvindmøller i en startfase vil være litt dyrere enn strøm vi produserer i Norge, er det ikke noen vits i å prøve. Andre land betaler gladelig mellomlegget for å få opp en teknologi og industri som man får bruk for i fremtiden, sier Hansson.

Leder i vindkraftforeningen, Øyvind Isachsen, har en klar formening om hvorfor Regjeringen ikke har satset mer offensivt på vindkraft.

– Regjeringen har kanskje nok med å selge norsk gass som «broen over til fornybarsamfunnet». Vi har en veldig sterk olje- og gasslobby her i landet. Vindkraftlobbyen er fire karer og en hund på et kontor i Wergelandsveien, sier han.

Kilde: Aftenposten

Mener Regjeringen boikotter havvind-satsing

25 juni 2017

Foto: Rama
Ruter og Bymiljøetaten I Oslo skal teste selvkjørende busser fra mars neste år. I første omgang dreier det seg om et prøveprosjekt, med 10–20 selvkjørende busser innenfor et avgrenset område. Dersom du skal ha en buss, bestiller du den gjennom Ruters app. Ruter ser for seg en ventetid på fem til ti minutter. Brukerne bestemmer selv hvor bussen skal kjøre, så lenge det er innenfor testområdet. På veien plukker bussen opp andre passasjerer.

Forsøket skal etter den foreløpige planen starte i mars til neste år, og avsluttes i januar 2019. En lovendring er sendt på høring fra Samferdselsdepartementet, som vil åpne for at selskaper og kommuner kan søke om tillatelse til å teste selvkjørende kjøretøy.

Hvis tilbudet med selvkjørende busser blir en suksess, kan det føre til at man kan bygge boliger i områder man frem til nå har ment er for langt unna kollektivknutepunkt. Problemet er hvordan menneskene som skal bo og jobbe der skal reise. Ingen ønsker å bygge en ny bydel hvor folk er avhengige av bil. T-bane er foreslått, men er fryktelig dyrt. Det vil også ta lang tid før det bor nok mennesker der til at den blir lønnsom, og reisetiden til sentrum vil bli lang.

Kilde: Aftenposten

Selvkjørende busser i Oslo fra 2018

17 mai 2017

Hver gang det skal føres opp større bygg i tre, kommer spørsmålene om brannsikkerhet. Ofte fremmes dette fra aktører med interesse for å fremme andre materialer. Nå har imidlertid Sweco, i samarbeid med Norsk Limtreforening, testet brannforløpet i større limtrekonstruksjoner. Testene ble utført på 45 x 45 centimeter tykke limtresøyler, som ble satt fyr på i en spesialovn.

Limtresøylene ble instrumentert med temperaturfølere og undersøkt gjennom en standard ISO-brann i 90 minutter og etterfølgende avkjølingsperiode.

– Branntester viser at limtrekonstruksjoner kan dimensjoneres til å opprettholde bæreevnen gjennom et fullstendig brannforløp, sier Even Andersen i Sweco, som har utarbeidet rapporten.

Da testbrannen var helt slutt og forkullingen stoppet opp viste det seg at rundt syv centimeter av hver side var forkullet. Innenfor dette var trevirket intakt.

– Vi har vurdert resultatene fra testen opp mot et fullstendig brannforløp og slår fast at funksjonskrav til hovedbæresystem i brannklasse 3 og 4 kan tilfredsstilles. Bærekonstruksjonen står gjennom hele brannforløpet uten at du er avhengig av at det aktivt slukkes av sprinkleranlegg eller slukkeanlegg, sier Andersen.

– Man plasserer søyler og bjelker i en struktur med avstand mellom bærepunktene. På denne måten vil ikke en søyle som brenner, eller har brent mye, klare å underholde brannen på en nabosøyle. Dermed brenner brannen ut av seg selv, forklarer Rune Abrahamsen i Norsk Limtreforening.

– Med den kunnskapen jeg sitter på mener jeg at det er like trygt med limtre som stål og betong, sier han.


Med bakgrunn i testresultatene konkluderer Sweco med følgende:
  • Det er mulig å dimensjonere et hovedbæresystem i limtre for å motstå et fullstendig brannforløp uten at brannen blir slokket av et automatisk slokkeanlegg. 
  • Med grove limtrekonstruksjoner som ikke bidrar signifikant til forlengelse av brannforløpet viser testen at forkullingen i all hovedsak stopper opp når det ikke lenger tilføres varme. 
  • Enkelte punkter på søylene, særlig i limfuger der det var plassert termoelementer, har noe røyk- og varmeutvikling når testen avsluttes. Punkter der det ble observert glødende forbrenning var limfuger mellom bjelker (limt med PRF). 
  • Det ble ikke observert ulming i limfuger mellom lameller (limt med MUF). 
  • Dette viser at kan være nødvendig med noe slokkeinnsats, men slokkeinnsatsen er ikke tidskritisk, da forkullingshastigheten reduseres betydelig når temperaturen i branncellen synker og forkullingen i all hovedsak stanser. 
  • Det må tas særlig hensyn ved detaljprosjektering for å unngå unødvendige sprekker og hulrom som kan tilrettelegge for ulmende forbrenning. Det ble ikke observert en signifikant forskjell mellom temperaturen i dybler som var tettet med spuns og ikke. 
  • Det må utvises varsomhet ved dimensjonering av trekonstruksjoner som er plassert i brannceller som har lange brannforløp, uavhengig av maksimaltemperatur. Brannenergien som tilføres som følge av brennbart bæresystem må inkluderes i beregningene. 
  • Da det ikke er testet med last må det dokumenteres at resttverrsnittet har tilstrekkelig bæreevne til at bæresystemet opprettholder sin bæreevne i et fullstendig brannforløp. 

Kilde: Tu.no

Limtre tåler fullt brannforløp og er godt egnet til høye bygg

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism