27 oktober 2020

NRK skriver om at daværende regjering og Olje- og energiminister Ola Borten Moe visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. Først nå, sju år senere, blir de offentlig kjent. 

Dette virker skikkelig drøyt: Direktoratet fikk tidlig instruks om at en verdivurdering «klart skal indikere at vi bør åpne». Og dersom den ikke gjør det, «så bør kostnadene (tas) ut». Dette går frem av e-poster internt i direktoratet som blir lagt frem for Høyesterett når landets øverste domstol skal behandle klimasøksmålet mot staten i november.

Oljedirektoratets rapport konkluderte med at hvis oljeprisen synker med 30 prosent, vil Barentshavet sørøst som helhet sannsynligvis være et tapsprosjekt. Disse opplysningene kom ikke fram, hverken da Stortinget ble orientert og enstemmig gikk inn for oljeleting i området sørøst i Barentshavet i 2013, eller i tingretten og lagmannsretten da disse rettsinstansene skulle behandle klimasøksmålet mot staten.

– Dette er oppsiktsvekkende opplysninger og helt uten sidestykke. Man spør seg uvegerlig om dette var en bevisst unnlatelse. Det er nesten ikke til å tro at departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset, selv om dette skulle skyldes en tabbe, sier jussprofessor Hans Petter Graver til NRK. Han mener det kan ha skjedd flere lovbrudd i saksbehandlingen.

Hovedkonklusjonene i analysen:
  • Feltene i Barentshavet sørøst har 25 prosent sjanse for netto negativ verdi med olje- og gassprisene som gjaldt i 2013.
  • Med 30 prosent lavere olje- og gasspris vil feltene ha negativ økonomisk verdi i gjennomsnittsscenariet. Oljedirektoratets forventninger til både olje- og gassprisen er i dag betydelig lavere enn 2013-anslaget, som er lagt til grunn i rapporten.

Klimasøksmålet oppsummerer hvorfor er dette problematisk?
  • Denne grundigere analysen, som viser en mer betydelig risiko for økonomisk tap, ble aldri lagt frem for Stortinget, og er aldri gjort offentlig.
  • Analysen var ferdigstilt før Stortinget behandlet åpningen av Barentshavet sørøst, og før Stortingsmeldingen ble lagt frem 26. april. Stortinget fikk isteden presentert en utdatert analyse, beheftet med betydelige feil.Altså: Stortinget har behandlet åpningen av et område for oljevirksomhet på feilaktig og utdatert faktagrunnlag, og departementet har holdt tilbake oppdatert informasjon som viser at en oljeåpning vil kunne medføre et betydelig økonomisk tap for Norge.
  • Alle tall i rapporten er regnet om til nåverdi (“diskontert”). Dette viser at Oljedirektoratet mener det er aktuelt å diskontere i slike økonomiske utredninger, selv om regjeringsadvokaten har argumentert for at det ikke er nødvendig i sin argumentasjon i klimasøksmålet.
  • Staten har ikke lagt frem dette notatet i retten selv om partene i klimasøksmålet har bedt om at alle aktuelle økonomiske vurderinger legges fram, og dette helt åpenbart faller innenfor denne kategorien. Staten har følgelig holdt tilbake relevant informasjon fra retten i de to foregående rundene i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap

18:20

26 oktober 2020

Fra tid til annen er det viktig med en realitetsorientering i form av å se bygninger og fysisk bevege seg rundt de.

Equinors regionkontor på Fornebu er en bygning jeg tidligere kun har sett på fotografier. De store bygningskroppene som er stablet i kryss, oppå hverandre har fortonet seg som et spennende grep.

Bygget, som ble tegnet av a-lab for IT-Fornebu Eiendom, gikk til topps klassen om beste kontorbygg i World Architecture Festival (WAF) Awards i 2013. Juryen trakk den gangen fram det indre fellesrommet, med et skulpturelt trappe- og heistårn og en stor, åpen «plaza» hvor alle byggets 2300 ansatte passerer til og fra arbeidsplassene sine. Det store atriet skal fungere som byggets sosiale hjerte, som oppfordrer til tilfeldige møter og kunnskapsutveksling mellom ansatte i de ulike avdelingene i løpet av arbeidsdagen.

På bildet ser jo dette bra ut. Inntil en forstår de faktiske dimensjonene. Foto: Luis Fonseca

Så langt alt vel, jeg tviler i og for seg ikke på at bygget er flott innvendig. Det som imidlertid slår meg er hvor brutalt bygget fremstår utenfra. Nå er det ikke enkelt å bygge stort, men her blir de store dimensjonene forsterket av den ensidige materialbruken. Det virker ikke som om det er gjort noe som helt forsøk på å få bygget til å fremstå som annet enn enormt.

Statoil / Equinors bygg på Fornebu

18:15
Kom tilfeldigvis over dette opptaket av festmøte i OAF 9. mars 1996.

Christian Norberg Schulz 70 år

18:00 ,
I Bergen blir man ikke enige om hvorvidt Bybanen skal gå forbi Bryggen. 

En ny rapport konkluderer med at de positive konsekvensene for verdensarven redusert trafikk, opprustning av området, bedre tilgjengelighet for fotgjengere og syklister, mindre støy og mulighet for å beskytte Bryggen for flom.

De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet til det visuelle inntrykket, med kjøreledningsmaster, heving av kaiområdet og en bybanevogn som er lengre enn dagens busser. I anbefalingene pekes det blant annet på at det bør arbeides for å få trafikken ytterligere ned, ha færrest mulige busser, finne løsninger for turisttrafikken og samlet mobilitet i området når man arbeider videre med dagløsningen. En konkretisering ønskes rundt klima- og grunnvannshåndtering for verdensarven i det videre arbeidet. Det oppfordres også til tettere samarbeid mellom prosjektet og arbeidet med forvaltningsplan for Bryggen.

For å sette det litt i perspektiv. Verdens største katedral ligger i Sevilla: Catedral de Santa María de la Sede er en flott kirke i gotisk stil.  Og like forbi går Sevillas bybane:

Foto: Elliott Brown

Ikke bare katedralen i Sevilla verdens største, det er også den tredje største kirken. Det er få steder har større betydning i Europeisk historie. Like ved bodde Ferdinand og Isabelle mens de ventet på at maurerne skulle skulle nedkjempes i Granada. Da det var gjort, i 1492, "feiret" de med å sende Colombus ut på ferden vestover. Christofer Columbus ligger i en sarkofag, båret av fire store statuer, inne i nettopp denne kirken:


I lys av dette virker ikke bybane over Bryggen så problematisk.

Bybane over Bryggen i Bergen

12:17

25 oktober 2020

Ill: Reiulf Ramstad Arkitekter
Programmet omfattet blant annet formidling av ny kunnskap om gjenbruk av tegl. Byggene Munch brygge og Domus Juridica ble presentert av arkitektene bak.

Årets murverkspris gikk til Pilestredet 77/79. Reiulf Ramstad hadde en presentasjon av bygget.

Jurye sier blant annet dette i sin begrunnelse: «… Pilestredet 77/79 har usedvanlig vakre murte flater av tegl. Overbevisende volumoppbygging og et tradisjonsrikt håndverk svarer på utfordringen i en kompleks tomtesituasjon med et moderne og framtidsrettet utrykk og beherskede virkemidler. Prosjektet viser stor innlevelse, følsomhet og omsorg for detaljene, muliggjort gjennom et tett og konstruktivt samarbeid mellom arkitekter og murere. …»

Norsk Murdag 2020

17:10
Amalie Skram videregående skole i Bergen. En god skole, men i en ny bygning som mange bergensere er lite fornøyd med. Fylkeskommunen var i og for seg også eiere av blokken i bakgrunnen, men denne er nå revet.
Foto: Hordaland fylkeskommune
Når vi diskuterer våre felles omgivelser blir det mer interessant om vi klarer å si noe presist om det vi opplever – ikke bare om det er stygt eller pent, skriver arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Montea i en kronikk i VG.

Bakgrunnen er Stefan Heggelunds (H) spørsmål om "Hvorfor må all ny arkitektur se lik ut?", dert nye boligblokker og kontorbygg får gjennomgå – de beskrives som monotone, grå, triste, bygget altfor tett og modernistisk. I forbindelse med tittelen på Heggelunds innlegg er det lett å tenke på Odd Brochmanns Om stygt og pent (nyere utgave)

Vi bedømmer våre omgivelser ut fra personlige preferanser og vi påvirkes av vår kultur, vår erfaring, vårt humør, våre innsikter og assosiasjoner. Hjernen er konstruert slik at vi ubevisst leter etter mønstre eller system i det vi opplever. God arkitektur kan dermed forstås som en vellykket komposisjon av både det visuelle, funksjonelle og tekniske, skriver Montea.

Debatten avslører at det vakre ofte sammenstilles med det tradisjonelle. Det er en avsporing, men skjer kanskje fordi vi forbinder det kjente og historiske med noe som er trygt, solid og har en identitet og dermed er noe vi liker. Jeg tror mye av kritikken handler om at stedstilpasset arkitektur er mangelvare, og at arkitektoniske kvaliteter er skrelt bort i streben etter maksimal økonomisk gevinst.

Ikke en videregående skole, men boligblokker i Barentsburg.
Foto: taver

Heggelund foreslår å løse problemet med stygg arkitektur med et offentlig utvalg, på linje med England, der kommisjonen«Building Better, Building Beautiful» kom med rapporten Living with Beauty (PDF)

Montea skriver at hun ikke har spesielt stor tro på slike rapporter, da de fort ender i en skuff, og at man heller jobbe for at ansvaret for at arkitektur blir tatt på alvor i alle ledd der beslutninger tas. Her kan en kanskje innvende at nettopp et slikt ansvar krever noen retningslinjer som kan danne et felles beslutningsgrunnlag. 

De norske arkitektorganisasjonene jobber for å etablere en stortingskomite for bygde omgivelser. Dette kan være en av mange løsninger mot målet om vakre, varige og verdige omgivelser.

Arkitektur handler om mer enn «stygt og pent»

16:57

23 oktober 2020

En gammel skolebygning i Shanghai ble nylig flyttet ved hjelp av roboter i svært langsom gange. Det 18-dager lange flytteprosjektet ble fullført 15. oktober. 

Det som er unikt med prosjektet er at bygningen hadde nesten 200 støtteben som forflyttet bygningen, i stedet for kranser, skinner, etc

En bygning på spasertur

23:42
Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Norske arkitekters landsforbund har ambisjoner om å etablere et bærekrafthus for bygg og eiendom i Oslo. Organisasjonene ønsker tettere samhandling – med hverandre og med bygg- og eiendomssektoren – for å skyte fart i den bærekraftige utviklingen. Nå har partene inngått en intensjonsavtale. - Vi vil lage et samlingspunkt for bærekraftig arkitektur, by- og områdeutvikling og drift, sier daglig leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse.

– NAL skal være i front når arkitektur og samfunn endres i retning av bedre miljøvalg, holdbarhet og bærekraft, og et strategisk samarbeid med de to fremste aktørene i feltet, er derfor både viktig og naturlig, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

Målet er at det nye bærekrafthuset skal bli et møtested for alle som er opptatt av bærekraftige bygg, områdeutvikling og arkitektur. I tillegg til å ha organisasjonenes egne kontorplasser her, ønsker de å skape noe som er større enn seg selv.

De tre organisasjonene begynner nå jakten på egnede lokaler. Frem mot jul vil de jobbe videre med konseptet og kravspesifikasjon, og starter aktiv dialog med eiendomsaktører så fort som mulig.

– FutureBuilt og Norske arkitekters landsforbund holder i dag til i Arkitektenes hus i Josefines gate, et bygg med mye historie.- Det er ikke utelukket at Josefines gate kan bli alternativ, men da med nødvendige endringer, som tilfredsstiller plassbehov og bærekraftige løsninger. Om det blir aktuelt, vil vi vurdere det på linje med andre alternativer, sier Gisle Løkken.

Grønn byggallianse er en ideell organisasjon og medlemsforening for virksomheter og organisasjoner innen bygg, eiendom og anlegg. Vi jobber for at bærekraft skal bli en selvfølge i bygg- og eiendomssektoren. Grønn byggallianse har 300 medlemmer fra hele sektoren og er landsdekkende.

FutureBuilt er Osloregionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

Norske arkitekters landsforbund er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge. Vi arbeider for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser, og samarbeider med en rekke offentlige og private institusjoner for å bedre rammebetingelsene for arkitektur.

Vil etablere et eget bærekrafthus

23:14
Vinner av arkitekturprisen 2020 er boligprosjektet Munch Brygge i Operagata 1-51. Arkitekt for vinnerprosjektet er Lund+Slaatto, landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS, og samspillsentreprenør Bunde Bygg AS. Stor-Oslo Eiendom er byggherre for det 19 500 kvadratmeter store boligprosjektet.

Fra juryens begrunnelse:
"Munch brygge er et byprosjekt bestående av to kvartaler med forretninger og serveringssteder på bakkeplan, en barnehage og 158 leiligheter. Anlegget forholder seg til viktige byrom, som adkomstorget for Munchmuseet og den vestvendte elvebredden for Akerselvas utløp, med åpne, bymessige funksjoner. Bygningene er i sin helhet utformet i en lys, rød tegl, og har en aktiv geometri. Det samlede uttrykket tilfører byen varme og variasjon."















Oslo bys arkitekturpris 2020

22:55 ,

22 oktober 2020

Denne Hitatchi-maskinen er ombygget av Nasta og har fått navnet ZERON.
Foto: Nasta
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, skriver om klimavennlige løsninger på landets byggeplasser. Når fossil energi til anleggsmaskiner og aggregater erstattes med elektriske maskiner, fjernvarme og andre løsninger, får vi både lavere utslipp av klimagasser, mindre forurensende utslipp lokalt og mindre støy. Nøkkelen til suksess er samarbeid mellom blant annet entreprenører, leverandører og energibransjen, og klimakrav i offentlige anskaffelser.

En rekke norske leverandørene, kommuner og statlige byggherrer har forpliktet seg til å stille tøffere krav. Vi har dermed  muligheten til å lede an internasjonalt for å gjøre bygge- og anleggsbransjen grønnere. En rekke pilotprosjekter er gjennomført. Det siste året har for eksempel Oslo kommune fått verdens første utslippsfrie anleggsplass takket være elektriske gravemaskiner. Maskinutvikler Nasta har bygget om flere gravemaskiner fra diesel til elektrisk drift med kabel, mens maskinutvikler Pon Equipment har bygget elektrisk gravemaskin på batteri. Statsbygg hadde i fjor det første byggeprosjektet i verden som brukte elektriske gravemaskiner.

Snøballen ruller, og markedet svarer på en gryende etterspørsel etter nye løsninger. Enova støttet nylig to entreprenører i Trondheim og Øygarden som har bestilt elektriske gravemaskiner. Begge melder at krav fra offentlige byggherrer utløste kjøpene. Vi i Miljødirektoratet støtter en rekke kommuner og fylkeskommuner som setter krav til bygge- og anleggsplasser, fra Gjøvik, til Horten, i Bærum, Asker, Tromsø og Bodø.

Tempoet må likevel opp: Bare én av fem norske kommuner har hittil krevd helt eller delvis fossilfrie bygge- og anleggsplasser. Vi har ikke tall for statlige virksomheter, men vi vet at potensialet er stort også der.

Regjeringen sier i sin politiske plattform at de i samarbeid med bransjen vil legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025, og at det offentlige skal gå foran. Det kommer også et forbud mot å bruke mineralolje til byggvarme fra 2022 – som vil gjelde alle som skal bygge. Det brukes i dag mye fossil diesel til byggvarme og byggtørk i varmeaggregater. 

Flere aktører peker på for lav betalingsvilje fra bestillere og byggherrer, merkostnader for de nye løsningene og utfordringer med tilstrekkelig effekt i nettet for elektriske løsninger. Spesielt for større anleggsmaskiner er det fortsatt et stykke å gå før teknologien er moden. For store maskiner snakker vi om skreddersøm og ikke hyllevare – det koster og tar tid, med dagens teknologi og rammebetingelser. For mindre anleggsarbeider, typisk vann og avløp, og for byggeprosjekter og byggvarme, er teknologien mer moden.

Dette stemmer overens med analysene i Klimakur 2030, den store klimautredningen fra en rekke fagetater som vi leverte til regjeringen i januar. Rapporten konkluderte med at de største barrierene for elektriske maskiner er nye modeller og høye investeringskostnader. Vi peker på muligheten til å gi kommuner større adgang til å stille krav om utslippsfri anleggsdrift.

Still krav om utslippsfrie anleggsplasser

11:51
Arkitekturfilmfestivalen i Trondheim arrangeres for første gang og kommer dermed litt etter Arkitekturfilm Oslo. Festivalen har blitt en realitet gjennom et samarbeid mellom BoBy, TAF og AD-fakultetet ved NTNU.

11 filmer utgjør hovedprogrammet under Trondheim Arkiturfilmfestival på Dokkhuset. 25.-26. Oktober. I tillegg vil utstillingen 'Strandveikaia tales false mirror office', kuratert spesielt for festivalen, vises på Arkitektenes hus / Brattørgata 54.

Årets program markerer et møte mellom fortid og nåtid. Vi starter med tre historiske tilbakeblikk fra regissøren bak Trondheimsreisen, Dag Hoel. Videre, via en fantastisk samling nyhetsklipp om lokal byutvikling fra NRK, blir du kjent med norsk brutalisme i offentlige bygg - over på kirkebygg og religiøs arkitektur i større forstand. Før vi sakte krenger inn samtid, og 4 kvinnelige planleggere og arkitekters kamp for bærekraft og tilgjengelighet. Deretter et nærblikk på Berlins nyere transformasjon, en poetisk kortfilm om David Chipperfield og en humoristisk fra Rem Koolhaas berømte villa i Bordeaux. Vi har også noe for de designinteresserte, for landskaps- og hagefolket, og for barna.

Våre fysiske omgivelser er i kontinuerlig transformasjon, sterkt preget av samfunnsendringerog krefter som urbanisering, økonomi og teknologisk utvikling. Gjennom det vi har planlagt, bygget og revet har enhver epoke forsøkt å svare på sin tids viktigste utfordringer, og skape et bedre samfunn.

Å gjenvinne balansen mellom menneskelig aktivitet og naturens bæreevne står som vår tids viktigste oppgave. Dette preger også arkitektur og byutvikling. Arkitektur er en del av en en global byggeindustri. Men arkitektur er også en kunstform som påvirker oss på individnivå ved å utgjøre de fysiske og visuelle rammene for våre hverdagsliv. Når arkitekturen skal håndtere samtidens utfordringer krever det rasjonalitet, men også en omtanke for det menneskelige, det estetiske og det nære.

I Trondheim ser vi et bybilde i endring. Det påvirker oss, og mange lar seg engasjere. Gjennom Arkitekturfilmfestivalen 2020 vil vi styrke arkitektur og byutviklingsdebatten i Trondheim gjennom å presentere filmer som tematisk spenner vidt. Vi vil søke ut til et bredt publikum og skape en arena der vi sammen kan få økt kunnskap og innsikt i hva de fysiske omgivelsene gjør med oss, løfte frem det vi kan være stolte av, inspirere til å løfte blikket og ambisjonene, og motivere til ytterligere engasjement for byen vår.

Trondheim Arkitekturfilm Festival

00:53

19 oktober 2020

I forbindelse med Bergens 950-års jubileum lanseres prosjektet «Bergen Anno 1320» torsdag 22. oktober.

Bergen Anno 1320 er et samarbeid mellom Bergen kommune ved Byantikvaren i Bergen, Arikon og Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Riksantikvaren.

I dagene 18.–25. oktober 2020 vil en rekke aktiviteter knyttet til middelalderen finne sted i Bergen, i regi av Middelalderklyngen. Det blir debatt, foredrag, omvisninger og familieaktiviteter. Se program nedenfor.

På 1100- og 1200-tallet ble det nåværende Bergenhus-området kalt for Holmen. Det var trolig kong Øystein Magnusson (1103-23) som flyttet kongsgården til Holmen fra Alrekstad, ca. 2 km sør for Bergen. Kong Øysteins kongsgård var ubefestet og bygget i tre, og dermed utsatt for angrep. Under borgerkrigstiden på 1100 og 1200-tallet var det behov for mer solide byggverk. På slutten av 1100-tallet fikk kong Sverre bygget en festning på knausen nordøst for kongsgården, i dag kjent som Sverresborg. Dette var en treborg som ble bygget om i stein av hans sønnesønn, Håkon Håkonsson. Kong Håkon begynte også å reise steinbygninger på kongsgården på Holmen, der det var behov for bedre og større lokale. Han fikk bygget to steinhaller og en ny Apostelkirke i stein. Etter hvert ble området omskapt til et befestet slottsanlegg i stein med en solid ringmur. Hans sønn, kong Magnus Håkonsson, med tilnavnet Lagabøte, fikk bygget et solid festningstårn, som i dag utgjør den ytre halvdelen av Rosenkrantztårnet, mot Vågen.

På 1200-tallet var Bergen Norges største og viktigste by, og kongesetet på Holmen var arena for store rikspolitiske hendelser, bl.a. utformingen av Norges første samlede lovverk, Magnus Lagabøtes Landslov. Bispesetet var også etablert på Holmen, og området ble et kongelig, kirkelig og kulturelt sentrum for vestlandsregionen.

Under den dansk-norske unionen fra slutten av 1300-tallet mistet Holmen gradvis rollen som kongsgård og kirkesenter, men ble fortsatt brukt til rettsmøter. Danske høvedsmenn hadde residens på Holmen, og utover på 1500-tallet ble området bygget om og sett i militær stand. Dette innebar bl.a. rivning av de kirkelige anleggene. Middelalderens kongsgård ble etter hvert omformet til sete for siviladministrasjon og militær kommando, og fikk navnet Bergenhus.

Bergen Anno 1320

17:58

18 oktober 2020

Jan Bråten skriver i Energi og klima at det er kun er kostnader og begrensninger ved batteriene som har holdt de elektriske løsningene tilbake. Han trekker særlig frem Tesla, hvis uttalte mål er å kutte batterikostnaden med 56 prosent per kWh, øke rekkevidden per lading med 54 prosent uten å øke batterivekten. Videre ser en for seg å redusere energiforbruket ved batteriproduksjon med 90 prosent og fase ut kobolt. 

Bedre og billigere batterier kombinert med elmotorens mange fortrinn vil i løpet av få år bli en vinneroppskrift i transportsektoren. Elektriske motorer er stillegående og mye mer energieffektive, fleksible og slitesterke enn eksplosjonsmotorer. Elmotorer forurenser ikke, er billigere, mindre og lettere, og de krever mye mindre vedlikehold. Det er kun kostnader og begrensninger ved batteriene som har holdt de elektriske løsningene tilbake. Batterirevolusjonen fører til en transportrevolusjon.

De nye løsningene gjør det mulig å utvikle langt rimeligere og mindre ressurskrevende produksjonsmetoder for batterier. Prøveproduksjon og testing nye batterier i biler er allerede i gang, og med disse endringene vil kostnadene ved å lage elbiler bli klart lavere enn for sammenliknbare biler med brennstoffmotor. Energibehov og arealbehov ved batteriproduksjonen skal kunne kuttes med 90 prosent, og man vil helt bort fra bruk av kobolt. I Kina produseres Model 3 allerede uten kobolt.

En fersk nyhetsmelding forteller at et fransk firma, Nowa, ved hjelp av nanorør (nanotubes) utvikler elektroder som kan tidoble effektytelsen i batterier og kutte ladetiden fra 0–80 prosent til 5 minutter. Samtidig øker energitettheten (kWh/kg og liter) med en faktor på 2–3, og det dobbelte av dette hvis man lykkes med å integrere silisium. Selskapet hevder også at denne teknologien vil kunne femdoble antall ladesykluser som batteriene tåler. Nowa mener deres løsning vil bli konkurransedyktig på pris og sier deler av teknologien vil være tilgjengelig på markedet allerede i 2022 og fullt tilgjengelig fra 2023. Les mer om Nowas elektrodeløsning og dens betydning for batterier.

Ifølge Bloomberg NEF (BNEF) falt den gjennomsnittlige kostnaden for batteripakker til elbiler med 87 prosent fra 2010 til 2019. Tidlig i 2020 estimerte BNEF at gjennomsnittskostnaden i 2020 vil falle til $135/kWh. 

Kostnadene til drift og vedlikehold er klart lavere for elbiler (også før avgifter), og for noen bruksområder er totalkostnaden ved elbil allerede lavere enn for bensin og diesel. Se for eksempel artikkelen New York City Says It Saved A Ton Of Money With Its Electric Vehicle Fleet.

Når elbiler blir billigere både i innkjøp og drift, får vi et mye sterkere press for et raskt teknologiskifte. Men alt endres likevel ikke med én gang. Det finnes flere barrierer som må overvinnes. Vaner og usikkerhet om ny teknologi kan en stund holde en del forbrukere tilbake fra å kjøpe elbil. Det kan også tenkes at batteri- og bilfabrikkene ikke klarer å øke produksjonen raskt nok til å dekke etterspørselen. I noen land kan det være en utfordring å bygge nok ladekapasitet. Men alt dette er løsbart, særlig når økonomi og politikk trekker i samme retning.

Bråten skriver at han har inntrykk av at de fleste analysebyråer har undervurdert tempoet i teknologiforbedringer for sol- og vindkraft, batterier og andre grønne løsninger. Også folk innenfor solbransjen har fortalt meg at de undervurderte kostnadsfallet. Det internasjonale energibyrået (IEA) har over en årrekke grovt undervurdert veksten i installert solenergi. IEA gjentok den samme feilen hvert år i 13–14 år. Få har gjort så store og åpenbare feil som IEA, men IEA er altså ikke alene om å undervurdere endringene.

BNEF har vært blant de mest optimistiske mht. batterier og elbiler, og har fulgt markedet ganske tett. Likevel har også de undervurdert tempoet. I 2016, da batterikostnaden var $300/kWh, spådde BNEF at kostnaden ville falle til $120 i 2030. Men i desember 2019 sa BNEF at man ventet at gjennomsnittprisen for batteripakker ville være nær $100/kWh i 2023. Samtidig antydet de en batteripris på $61 i 2030. Teslas batterikostnader avgjør ikke alene gjennomsnittet i bransjen, men hvis Teslas nye løsninger blir mer utbredt ved f.eks. lisensiering, kan man trolig nå et mål om $61/kWh lenge før 2030. Dessuten, noen av de mange andre radikale forbedringene det jobbes med, kan jo også lykkes.

Den elektriske transportrevolusjonen skyter fart

15:30 ,

17 oktober 2020

Alle foto: Glen Musk

I 2003 vedtok formannskapet i Trondheim å stenge Torvet for all biltrafikk. Siden den gang har arbeidet med å utforme en helhetlig plan for fornyingen av byens storstue og festplass pågått i flere faser.

Det faglige arbeidet med den siste planen for Torvet startet i august 2011. Arbeidet bygger blant annet på en serie ulike workshops og idédugnader. Planene for nye Torvet ble vedtatt i april 2016. Anleggsarbeidet starter høsten 2017 og har pågått fr fram til sommeren 2020.

Trondheim torv

16:41

02 oktober 2020

Statkraft lanserer sitt Lavutslippscenario 2020 med femten funn om fremtiden.

For femte år på rad presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario. Det er våre analyser av hvordan energiverden vil utvikle seg mot 2050. Der ser vi blant annet at fornybar kraft er den eneste energikilden som har fortsatt å vokse etter koronautbruddet.

  1. Etterspørselen etter primærenergi ender på samme nivå i 2050 som i dag. Selv om verdens befolkning og økonomi fortsetter å vokse.
     
  2. All fossil energi treffes av energiomstillingen. Etterspørselstoppen for olje inntreffer allerede rundt 2030.
     
  3. Covid-19 har påvirket fornybar minst: Fornybar som eneste energikilder ser ut til å oppleve produksjonsvekst også i 2020.
     
  4. Kapasiteten i kraftsektoren øker globalt tre ganger fra i dag til 2050. Hele økningen, og mer til, dekkes av fornybar kraft.

  5. Solkraft blir den største kilden til kraftproduksjon fra 2035.
     
  6. I Lavutslippsscenarioet faller etterspørselen etter kull med 68 % og olje med 44 % fra i dag.
     
  7. Elektrifiseringen gir betydelige utslippskutt innen både bygg, industri og transport.
     
  8. Forutsigbare klimaambisjoner og rammebetingelser trengs for en effektiv energiomstilling.
     
  9. Hydrogen fra fornybar kraft kutter utslipp der det er utfordrende å bruke elektrisitet direkte.
     
  10. Forsinket og uforutsigbar klimaambisjon resulterer i feilinvesteringer og en dyrere omstilling.
     
  11. 2019 var det første året på flere tiår hvor fossil kraftproduksjon gikk ned.
     
  12. Alle nye personbiler blir elektriske og nær 60 % av nye tyngre kjøretøy går på batteri eller hydrogen i 2050.
     
  13. 2019 var også første året kjernekraft og fornybar energi produserte like mye elektrisitet som kullkraft.
     
  14. Verdens energirelaterte CO₂-utslipp vil falle med 47% fram til 2050 og følger en 2°C utslippsbane.
     
  15. Framtidens energisystem vil være tett knyttet sammen i et komplekst samspill: Elektrisitet og utslippsfritt hydrogen vil være i sentrum.


Lavutslippscenario 2020: 15 funn om framtiden

19:27 ,

22 september 2020





Sorti for Y-blokka

21:48
Norges geografiske oppmåling tok i bruk St. Olavs gate 32 i 1880. Arkitekt var Wilhelm von Hanno.


St. Olavs gate 32 er en eiendom med et flott bygg på en attraktiv tomt i Oslo sentrum. Bygningen ble oppført i perioden 1877-80 for Norges Geografiske Oppmåling (i dag Statens kartverk). Eiendommen er fredet. SiO Helse var siste leietager i bygningen, og de flyttet ut i mars 2019.
– Regjeringen er opptatt av at denne flotte eiendommen skal tas i bruk, og at fredede bygg av denne typen også kan benyttes og utvikles av andre enn staten. Eiendommen er vanskelig å verdsette, og regjeringen har derfor kommet frem til at den bør selges på det åpne markedet. Det vil både sikre god bruk av eiendommen i fremtiden, og at statens inntekter fra salget reflekterer eiendommens reelle verdi, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. 

Nåvel, hvordan det åpne markedet sikrer "god bruk" gjenstår virkelig å se.

Studentsamskipnaden SiO og Velferdstinget i Oslo og Akershus har signalisert et ønske om å bruke eiendommen for å etablere studenthus i Oslo sentrum. Studentorganisasjonene, sammen med de store utdanningsinstitusjonene, har også signalisert dette overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De har støtte fra bystyret i Oslo kommune.

Regjeringens beslutning om å legge eiendommen ut for salg innebærer at SiO, på vegne av studentene, kan kjøpe eiendommen og realisere ønsket om å etablere studenthus i Oslo sentrum. Men det vil måtte skje i en åpen budrunde.

Kan virke som om det hadde vært bedre om SiO fikk kjøpe til vennepris, gjerne med en klausul knyttet til et eventuelt, fremtidig videresalg,

Staten vil selge Norges Geografiske Oppmålings bygg fra 1880

21:28

11 september 2020

Ni av ti Osloborgere sier at dagens regime for ståmopeder ikke fungerer. Elsparkesykler til leie er designet for å glede investorene, de som kjører dem, og absolutt ingen andre. Så hvorfor subsidierer vi disse selskapene? spør Ida Aalen i DN.no.

Siden 2018 har ståmopeder vært regulert som sykler, og sykler har lov til å kjøre på fortau så lenge de viser hensyn til gående. Ståmopedene er brukervennlighet på sitt ypperste, så lenge de eneste vi bryr oss om er de som skal bruke dem selv. Når folk har kommet frem dit de skal, trenger de jo ikke ståmopeden lenger, og etterlater den der de gikk av. Hadde du eid den selv, ville du vært bekymret for at den skulle bli ødelagt eller stjålet, og låst den fast til noe eller plassert den inntil en vegg.

Og mens investorene håper på å håve inn, subsidierer vi som samfunn forsøket deres. Vi subsidierer dem ved at de ikke trenger å betale noe som helst for bruken av offentlig areal. Vi subsidierer dem gjennom å la være å regulere dem og sanksjonere ulempene de bringer med seg. Vi subsidierer dem gjennom å ta alle de ulempene og indirekte kostnadene som påføres samfunnet mens ståmopedselskapene jakter vekst. 

Aalen avslutter med et håp: om at uansett hva slags reguleringer som velges, er det ikke vår jobb som samfunn å subsidiere veksten til ståmopedselskapene.

Reguler elsparkesyklene

13:28
Sofienberg skole, i bydelen Grünerløkka i Oslo, består av to bygninger som er bundet sammen med et mellombygg. Et betongbygg i fire etasjer skal få ny fasade som gjør at bygget bruker svært lite energi og når kravene til passivhusnivå på klimaskallet. Ola Roald AS er arkitekt. 

 – De eksisterende fasadene er gamle og utette, og elever og ansatte vil få et mye bedre arbeidsmiljø når de nye fasadene er på plass. Samtidig er det et spennende og interessant prosjekt som vi vil dra erfaring fra i kommende rehabiliteringsprosjekter, sier prosjektleder Anders Løkke i Undervisningsbygg i Oslo kommune. 

De nye fasademodulene vil ha integrerte solceller på den sørvendte fasaden, og det vil også være solcelleanlegg på taket. Totalt skal solcelleanlegget produsere rundt 40 MWh årlig. 

– Det mest utfordrende i prosjektet er at vi har kort tid til å demontere og remontere fasadene, samtidig som vi har ambisiøse bærekraftmål på ombruk, solceller og energiforbruk. Men det er selvfølgelig utfordringer vi sammen skal håndtere på en god måte, sier Petter Skattum som leder prosjekteringsgruppen hos rådgiverne Multiconsult.

Solceller som farget fasademateriale

13:17

30 august 2020


To kommoder det visuelt sett ikke er lett å skille fra hverandre. Begge fra IKEA, "Koppang" (til venstre) ble lansert i år, mens "Hemnes" (til høyre) har eksistert så lenge at denne serien nærmest er blitt en beskjeden klassiker. For Hemnes sitt vedkommende har IKEA etter min mening sine ord i behold når de betegner denne som en "skjønnhet fra massivt tre hentet fra bærekraftige kilder. En tradisjonell stil kombinert med moderne funksjon".

Hemnes er et moderne industriprodukt i ordets beste forstand. Her er det nok lite håndverk inne i bildet, med automatisert maskinering på fabrikk og montering av kunde. Likevel gjør skrog og skuffer i stavlimt tre dette til et sympatisk og svært robust produkt, som ikke minst er relativt lett å modifisere. Plater kan kuttes i to og nye skruer kan settes inn hvor som helst. Kun skuffebunner og bakplate er i trefiber.

Det blir annerledes med Koppang, som til tross for et svært likt ytre er bygget på en annen måte. Nå har jeg riktignok ikke saget i Koppang, men her er skrog og skuffefronter laget i sponplate, dekket med papirfolie. IKEA illustrerer selv forskjellen på ulike plater, og de gjør et poeng av at disse forskjellene er vanskelige å se. Det er først når møbelet skal inngå i et langt liv, flyttes på og tilpasses, du vil oppdage forskjellene.

Sponplater (se de to nederste platene, til høyre på bildet) lar seg fremdeles bore og skru i. Du kan også sage i disse platene, men det blir mye vanskeligere å få til gode snittflater. En papirfolie blir dessuten ødelagt ved slitasje, men det stavlimte treet får patina – fine spor av levd liv.

Fordelen med sponplater er at dette utnytter treverk som ellers kunne gått til spille, og ulike former for trefiberplater har absolutt noe for seg. Det kommer imidlertid an på bruksområdet. For møbler som forhåpentligvis skal ha et langt liv er det ikke like brukbart som stavlimt heltre.

Så har vi selvsagt de platene som er bygget opp som med en indre celle- eller lamellstruktur. Eksempler på dette ser du til venstre på bildet ovenfor. Fordelen med disse er at de bruker svært lite materiale og konstruksjonene blir svært lette. Ved industriell produksjon kan dette gi svært lave priser. 

Med IKEAs egne ord: "The great thing about this construction is that the quality requirements we meet for engineered wood are just as good as the quality requirements met by solid wood."

Serien Lack er et eksempel på den mest ekstreme materialbruken, der en tynn trefiberplate er understøttet av en bikubestruktur i papir. Fra ett perspektiv er dette konstruksjonsmessig og materialteknisk ypperlig, men samtidig et produkt som det er nesten umulig å tilpasse til en annen bruk. Sager du i dette ender du med å ødelegge strukturen på en måte som er svært vanskelig å jobbe videre med – i sterk motsetning til den fleksibiliteten som heltreet gir.

Litt analogt til bil: dersom du tenker miljø bør du beholde din gamle bil, men kjøre mindre. Når det gjelder møbler bør du også beholde det du har, men gjerne tilpasse til ny bruk. Det fordrer materialer som lar seg endre.

Møbler og materialer

14:44 , ,

29 august 2020

Circularity Gap Report Norway er klar, og viser at den norske økonomien er 2.4 % sirkulær. 

EU og Norge skal legge om fra lineær til sirkulær økonomi. I dag er verdensøkonomien kun 8,6 prosent sirkulær. Circularity Gap Report Norway er den første kartleggingen av Norges materialavtrykk, og den gir et måltall på sirkularitet i norsk økonomi.

Sirkulærøkonomi er nøkkelen til utviklingen av et bærekraftig samfunn, og et viktig satsningsområde for den norske Regjeringen. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.»

Rapporten inneholder anbefalinger for hvordan Norge kan bli mer sirkulært. Arbeidet er et næringsdrevet initiativ ledet av Circle Economy og Circular Norway i samarbeid med Skift, Virke, Avfall Norge, NITO, Forbrukerrådet, Biogass Oslofjord, Naturvernforbundet, RENAS, Schibsted, Finn, NHO og Ny Analyse. Sintef og NTNU har bidratt med kunnskap og vitenskapelig rådgiving.

I rapporten kan du å lese om hvordan vi kom frem til dette tallet, og hvilket løsninger som finnes i den norske økonomien.

Norsk økonomi er 2.4 % sirkulær

21:33

30 juli 2020

Den definitive slutten på denne historien. Så blir det opp til ettertiden å dømme om hvor stor tabbe det er.

Flyttingen som sådan ser ut til å gå greit, og en skikkelig løftejobb er det ingen tvil om at det er.

Fiskerne flyttes – årets "sommerjobb"

22:05

22 juli 2020

Klimagassutslippene øker i Oslo, ifølge Miljødirektoratet. Mye av økningen skyldes høyere utslipp fra anleggsbransjen.

Anleggsbransjen med store klimagass­utslipp

23:43

15 juli 2020

Vinner av Årets trebyggeri 2019 ble Finansparken i Stavanger tegnet av Helen & Hard. Her har Veidekke Entreprenør ført opp et av Norges mest særpregede kontor/næringsbygg. Bygget er på 23.000 kvadratmeter, og har sju etasjer med trekonstruksjoner over bakken.

Bygget er basert på et industrialisert byggesystem med limtre og massivtre, samt spesialtilpassede dragere i limtre av bøk. Prosjektet viser til fulle hvilke arkitektoniske og tekniske muligheter bruk av tre gir, skriver Treteknisk. Prosjektet er det største trebaserte næringsbygget som er realisert i Norge.

Prosjektet viser gjennom innovative løsninger at det lar seg gjøre å bygge næringsbygg med fremragende arkitektur og høye miljøambisjoner. Miljøløsningene omfatter lavt energiforbruk, grønne tak, energibrønner, bruk av fornybare materialer og lavt klimagassutslipp.

– Resultatet har blitt det flotteste bygget jeg har vært i. Det har vært morsomt å bygge og vil bli et godt sted å være. Bygget viser meget flott håndverk og vi har hatt god kontroll på kvaliteten, sier prosjektdirektør Helge Opedal i Veidekke Entreprenør.

Årets trebyggeri 2019

01:22 , , ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism