Strategi for grønn konkurransekraft

Stadig strengere global klimapolitikk og stadig raskere teknologisk utvikling endrer rammebetingelse for norsk næringsliv. Strategien for grønn konkurransekraft skal ruste Norge for å gripe de nye mulighetene som det grønne skiftet gir. Strategien er regjeringens oppfølging av anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft som leverte sin rapport i fjor høst.

– Vi skal redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Samtidig skal vi skape nye arbeidsplasser og sikre norsk verdiskaping og velferd. Strategien for grønn konkurransekraft setter retningen for denne omstillingen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Strategien slår fast syv prinsipper for grønn konkurransekraft. Dette er prinsipper som skal ligge til grunn for fremtidig politikk. Det første prinsippet er at myndighetene skal gi forutsigbare rammebetingelser og være pådrivere i arbeidet for overgangen til lavutslippssamfunnet.

Staten vil gjennom offentlige anbud bidra til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier, produkter og løsninger.

Det skal satses målrettet på klima og miljø offentlig finansiert forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Pris på utslipp
Det skal legges til rette for at forbrukere, næringsliv og investorer har nødvendig informasjon til å velge grønne løsninger og produkter, og grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder.

Strategien understreker samtidig prinsippet om at forurenser skal betale. Pris på utslipp vil stimulere til utvikling av ny miljøteknologi.

Fysiske klimaendringer og lavere etterspørsel etter olje og gass, kan gi utfordringer for norsk økonomi. Derfor har regjeringen som ledd i strategien for grønn konkurransekraft, satt ned et ekspertutvalg som skal identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.

Les regjeringens strategi for grønn konkurransekraft her

Styrking av grønn konkurransekraft i statsbudsjettet for 2018

• Regjeringen vil gjøre finansiering av Enovas virksomhet mer målrettet og forutsigbar. Fra og med 2018 legges det derfor opp til at avkastningen fra Klima- og energifondet erstattes med ordinære bevilgninger som er frikoblet fra rentenivået. Samlet bevilgning til Enova blir da om lag 2,7 milliarder kroner i 2018.
• Regjeringen arbeider med å opprette et nytt investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer i ny teknologi. Selskapet får en investeringsramme på 400 millioner kroner fra og med 2018. Bevilgningene vil bli foreslått trappet ytterligere opp i lys av selskapets virksomhet og investeringsmuligheter.
• Regjeringen har tatt initiativ til en offensiv satsing for å profilere og synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport og for å trekke internasjonale investorer til Norge. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv, og det foreslås 10 millioner kroner til dette.
• Klima- og miljødepartementets bevilging til forskning på lavutslipp og grønn konkurransekraft foreslås styrket med 20 millioner kroner i 2018. Satsingen bygger videre på de 71,5 millioner kronene som ble bevilget i 2017. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 10 millioner kroner til teknologiutvikling for fremtidens bioøkonomi og lavutslippssamfunn over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
• Totalt foreslås det bevilget 450 millioner kroner til miljøvennlig energiforskning over OEDs budsjett i 2018, fordelt med 265 millioner kroner til programmet ENERGIX, 177 millioner kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og 8 millioner kroner til strategisk energiforskning.
• Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for klimatiltak i kommunene, Klimasats, slik at det i 2018 kan gis tilsagn om støtte på om lag 100 millioner kroner. Støtten går til prosjekter som klimavennlige bygg, selvkjørende busser og hurtigladere for el-drosjer m.m. Med dette vil Klimasats ha blitt bevilget rundt 250 millioner kroner over de to seneste årene.

Strategi for grønn konkurransekraft

22:10 Miljøpolitikk

Kontorlandskap, til skade eller gagn?

Kontorlandskap er kanskje noe økonomer liker (her fra Norges Bank på 60-tallet), men neppe dersom de også må jobbe i lokalene: Foto: Norges bank

Bjørn Arne Øvrebø, NAV Arbeidslivssenter i Hordaland, har skrevet om "Kontorlandskap,
til skade eller gagn?" i Norsk forening for arbeidsmedisin tidsskrift Ramazzini #2 2017. Les artikkelen i sin helhet (side 16 til 19), men funn og konklusjon kan oppsummeres slik:

Produktivitet
I kontrollerte studier synes arbeidseffektiviteten for standardiserte oppgaver å falle mellom 2 og 10% [12]. For arbeid som krever selvstendighet, variasjon i arbeidsoppgavene og konsentrasjon er det vanskeligere å anslå effektivitetstap, men pilotstudier antyder en nedgang på 30% [6,7].

Sykefravær
I en studie av 2403 arbeidstakere i Danmark fant man for kontorlandskap med mer enn 6 arbeidsplasser en økning i gjennomsnittlig antall sykefraværsdager på 60% sammenliknet med cellekontor. Ansatte i 2 – personers kontorer hadde 50% økning av sykefravær, mens det ble notert 36% økning i 3 – 6 personers kontorer [10]. Tilsvarende funn er gjort i andre studier, også for fleksible kontorløsninger [4].

Støy
Støy synes å være et problem for 60% av dem som jobber i kontorlandskap, sammenliknet med 6% i cellekontor. Støy gir tap av konsentrasjon. I en studie i Danmark fant man at hodepine, stress og mindre overskudd ga seg utslag i at 60% av de spurte opplevde nedsatt konsentrasjon, 35% sa de gjorde feil i jobben, mens nær 25% sa at støyen var så sjenerende at de må jobbe overtid for å få ro til å få gjort oppgavene sine [6].

Det å samle en stor, sammensatt arbeidsstokk i en standard åpen løsning kan virke mot sin hensikt.

Eksisterende kunnskap blir ikke brukt 
Kunnskapen som finnes på området i liten grad blir trukket inn ved utformingen av lokaler; ledere baserer seg heller på egne fortolkninger og erfaringer med de ansattes arbeidsmønstre [1].

Konklusjon
Forskningen oppsummert her indikerer at åpne eller delvis åpne kontorlandskapstyper utgjør en helserisiko, spesielt der de utelukkende benyttes for å spare husleie og areal.

Litteraturgjennomgangen tilsier også forsiktighet med åpne kontorlandskap fordi de ansatte ikke klarer å tilpasse seg forholdene slik man har antatt [5].

Det er tydeligvis mange fallgruver i planlegging og under bygging. I stedet for økt kommunikasjon, samhandling og fleksibilitet kan man få negativt stress og dermed irritabilitet og konflikter i arbeidsmiljøene med økt turnover og større fravær som konsekvens.

Kontorlandskap, til skade eller gagn?

16:41

Kunstig intelligens i arealplanleggingen

Oppstartsbedriften Spacemaker bruker kunstig intelligens til å løse byplanlegging eller plassering av bygninger på tomter. Hva som er den optimale løsningen for en gitt tomt avhenger av en rekke faktorer: hensyn til reguleringsplaner, utsikt, lys, støy, gode utearealer, byggekostnader osv. Mange av faktorene er gjerne motstridende: Åpner du for mer sol, risikerer du samtidig mer innsyn, dårligere støyforhold, økt behov for kjøling, etc. Oppgave er med andre ord kompleks.

– Er du en strukturert arkitekt, tester du kanskje tredve til femti løsninger. På det femtiende forsøket oppdager du kanskje en løsning som er vesentlig bedre enn de ti første. Men da innser du egentlig at du skyter i blinde. Det er frustrerende, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene, som selv har bakgrunn som arkitekt.



Programmet til Spacemaker vil ofte sitte igjen med omkring tusen løsningsforslag. Derfra kan man plukke ut noen titalls favoritter ved å vektlegge enkelte kvaliteter ekstra mye og andre mindre. Gründer Håvard Haukeland i Spacemaker sammenligner det med hvordan du plukker fotballspillere i dataspillet Fifa: To spillere kan handle spillere for samme sum, men basert på en svært ulik fordeling av egenskaper.

Haukeland mener imidlertid at det finnes noe poetisk ved arkitektur som maskinene vanskelig kan fange: Opplevelsen av å gå fra et lite rom til et stort, det kulturelle ved å bygge med tre i Norge, det sentimentale ved å gjenbruke materialer, nordisk formspråk.

– Selv noe av dette kan vi bryte ned for maskinene, men vi tror ikke kunstig intelligens kommer til å erstatte arkitekter. Men det kan hende arkitekter som bruker kunstig intelligens, vil erstatte arkitekter som ikke bruker det, sier Haukeland.

Skavang i Arkitektbedriftene tror vi bare har sett begynnelsen av hva kunstig intelligens kan utrette.

– Jeg tror det er umulig for oss å si noe om begrensningene for bruk av kunstig intelligens. Utviklingen vil fortsette, og vi er bare i begynnelsen. Samtidig er jeg sikker på at vi ikke kan alt om vår egen hjerne, som er et fascinerende instrument som neppe fullt ut kan erstattes av noen maskin, sier han.

Kilde: DN.no

Kunstig intelligens i arealplanleggingen

02:31

Fortsett å kjøre din gamle bil – men kjør mindre

Kjør den i moderate mengder og bli en "miljøvinner".

Endringer i avgiftspolitikken gjennomføres for å skifte ut bilparken. I statsbudsjettet for 2018 skriver Regjeringen at den de senere årene har «gjennomført en betydelig omlegging av engangsavgiften for å stimulere til en bilpark med lavere utslipp». Spørsmålet er hvor lurt det egentlig er. Svaret er sammensatt, og forteller litt om hvorfor det ikke er enkelt å være politiker.

CO₂-utslippet fra nye personbiler har sunket fra 180 gram/km tidlig på 2000-tallet til 93 gram/km i fjor. Men samtidig stiger antall kjørte kilometer år for år. Klimautslippene fra veitrafikk har derfor vært stabilt de siste ti årene.

Dette er i og for seg interessante tall, spesielt dersom vi ser disse i forhold til hvor mye energi som går med for å produsere en ny bil. Det dreier seg nemlig om 6 tonn for en gjennomsnittsbil. Altså før du har kjørt en eneste kilometer.

Sammenligner vi muligheten for å fortsette å kjøre en gammel bil med 180 gram/km mot en ny med 90 gram/km kan vi sette opp følgende regnestykke, der X er antall kilometer kjørt .

X*180 = X*90 + 6.000.000

X = 6.000.000 / 90

X = 66.667 km

Du må altså kjøre nærmere 7000 mil, du nærmer deg to ganger rundt jorda, før en ny bil blir mer miljøvennlig enn en gammel. Legg til at 90gram per kilometer er lavt. De reelle tallene for biler med fossilt brennstoff ligger høyere. Nå er det andre faktorer enn bare å se på CO2, men hovedpoenget står seg: det mest miljøvennlige du kan gjøre er å beholde din gamle bil, men kjøre mindre.

Miljøavgifter har også med seg en innebygd konflikt: Staten mister inntekter til andre gode formål.  Regnet i 2018-kroner har statens avgiftsinntekter fra biler sunket fra 70 milliarder kroner i 2007 til et anslag på drøyt 44 milliarder kroner for neste år. Det er dermed rimelig åpenbart at det mest fornuftige vi som samfunn kan gjøre er å investere ennå mer i kollektivtransport, samtidig som vi gjøre fossilt drivstoff dyrere. 

Høyere drivstoffavgifter vil imidlertid favorisere elbiler ytterligere. Disse forurenser ikke på samme måte. La oss si at den totale kraftmiksen gir 10 gram/km for en elbil. Da snakker vi i Norge – straks vi begynner å importere strøm endres dette. Problemet med elbilen, som jeg i og for seg heier på av mange andre årsaker, er batteriene. For å produsere en moderat elbil går det gjerne med 15.000 kg CO2.

Vi sammenligner igjen med en gammel bil:

X*180 = X*10 + 15.000.000

X = 15.000.000 / 170

X = 88.235 km

Finner ikke tall på dette, men det er vel grunn til å tro at en feit Tesla kan kreve 20 tonn CO2 i produksjonen. Jeg sammenligner med mitt favoritt 80-talls ikon, Mercedes 560SEC. Her snakker vi nok 400 gram/km

X*400 = X*10 + 20.000.000

X = 20.000.000 / 390

X = 68.965 km

Hmm. Jeg kjører ikke mer enn knappe 6.000 kilometer i året uansett. Kan  med andre ord kjøre SEC i 11-12 år og likevel komme bedre ut av det enn med en Tesla :) Eller kanskje :(

Ikke lett dette miljøregnskapet. Det eneste sikre er at det er bra å kjøre mindre ...

Fortsett å kjøre din gamle bil – men kjør mindre

21:53 Miljøtiltak

Lavere nyboligsalg

Boligsalget har gått ned 20 % hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Det er salget av leiligheter som har størst nedgang med 35 %. Salget av eneboliger går ned 11 %, mens småhus har en oppgang på 18%. Oslo har den største nedgangen. Der er salget er ned 60 % sammenlignet med fjoråret.

Igangsettingen av boliger ligger fortsatt på et høyt nivå, og ligger 4 % over fjoråret. Igangsetting av eneboliger går ned med 13 %, mens småhus og leiligheter øker med hhv 32 % og 3 %. De 12 siste månedene er det igangsatt 31 987 boliger, mens det er solgt 30 381 boliger.

Sentralbanksjefen er også opptatt av boligbygging, og han ramser opp en rekke årsaker til at boligprisene nå roer seg: 

• Prisnivået er blitt så høyt at «nivået begynner å bite for de aller fleste av oss.» Etterspørselen avtar. 
• Boligbyggingen har skutt fart og øker tilbudet betydelig. • Befolkningsveksten avtar på grunn av lavere innvandring. 
• Finansdepartementets forskrift for boliglån har gjort det vanskeligere å få lån, slik at etterspørselen blir dempet.

Kilde: Boligprodusentene

Lavere nyboligsalg

19:40 Boligbygging

Peker Statoil i retning av økt satsing på fornybar

Skal et selskap lykkes over tid, må det endre seg minst like fort som omgivelsene. Statoil er ikke noe unntak, skriver Statoil-leder Eldar Sætre. Han peker på tre områder er sentrale:

• Statoil vil produsere olje og gass verden trenger på en konkurransedyktig måte og med stadig lavere klimagassutslipp.
• Statoil vil vokse betydelig innenfor fornybar energi med en ambisjon om å investere rundt 100 milliarder de neste årene.
• Statoil vil aktivt bruke stresstesting av vår virksomhet for å sikre at vi er konkurransedyktige også i en lavkarbonfremtid.

Statoils strategi beskriver en videreutvikling fra et fokusert olje- og gasselskap til et bredt energiselskap. Vi er godt i gang, og i større endring enn kanskje noen gang før. Det er nødvendig, det er ikke forbigående, og endringstakten vil øke. De globale energimarkedene står foran store endringer. Statoil ser dette som en mulighet. Vi skal være en pådriver for viktige endringer verden trenger; mer klimaeffektiv olje- og gassproduksjon og sterk vekst i lønnsom fornybar energi.

Skal målene fra Parisavtalen nås, må etterspørselen ned og mye fossile ressurser forbli i bakken. Først og fremst kull, men også olje og gass. Stadig flere kjører elektriske biler, særlig i Norge, men også i andre land. Det er bra, men da må vi unngå at elektrisiteten produseres fra for eksempel kull. Elektrifisering av bilparken kan gå fort, mens det vil ta lengre tid å finne alternativer for økende tungtransport, skipsfart og flytrafikk.

I høst starter Statoil en park av flytende vindmøller utenfor Skottland. God mediedekning verden rundt skyldes at dette kan åpne muligheter der det i dag er for dypt for bunnfaste vindmøller. Igjen er vi faktisk verdensledende, teknologien kommer fra vår erfaring med flytende plattformer, og mange av leveransene fra norsk leverandørindustri. Nylig gjorde vi vår første investering i solenergi med Scatec Solar i Brasil. Et lite steg som vi håper gir grunnlag for et nytt vekstområde for Statoil.

Vår ambisjon er å investere i størrelsesorden 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030. Skal vi lykkes i nye 50 år, må vi være en del av svaret på de store utfordringene verden står overfor. Derfor vil vi fortsette å omgjøre naturressurser til energi for mennesker og bærekraftig fremgang for samfunnet vi er en del av.

Kilde: Eldar Sætre - Aftenposten

Peker Statoil i retning av økt satsing på fornybar

23:33 Fremtidsscenarier

Statnett lar geiter rydde kraftgater

Statnett skal finne ut om geiter kan brukes til å holde vegetasjonen nede under kraftledningene. Trefall er en av hovedårsakene til lengre strømbrudd i Norge, spesielt i distribusjonsnettet. Men også i sentralnettet som Statnett drifter, er skogrydding i og rundt kraftgatene avgjørende for å sikre trygg strømforsyning.

Gjennom et prøveprosjekt med 15 geiter, skal Statnett undersøke hva slags effekt beiting har på veksten av buskas og kratt i kraftgatene.

– I dag utfører vi vanligvis flatehogst i kraftgatene hvert åttende år. Alt som kan vokse høyt nok til at det kommer bort i ledningen må bort, sier seniorrådgiver for miljø og tillatelser i Statnett, Ellen Torsæter Hoff.

Statnett lar geiter rydde kraftgater

23:03

Norsk treskiproduksjon

Simen Rustad er tredje generasjon skimaker. Hans bestefar startet som 14-åring Norges første skifabrikk i 1872, Rustad Skifabrikk, i Fåberg.






Norsk treskiproduksjon on Vimeo

Norsk treskiproduksjon

22:41 Dokumentasjon

Krever omkamp om regjeringskvartalet

Flere har påpekt at Team G8+ har en betraktelig bedre løsning for Høyblokka (gitt at den skal bygges på). Det hadde vært svært interessant om dette var blitt videreført i et lavere ikonbygg på felt A. La dem bygge på Y-blokka i samme stil!

For noen uker siden vant prosjektgruppen Team Urbis oppdraget med å tegne det nye regjeringskvartalet. Team G8+. som kom på andreplass i arkitektkonkurransen, mener at konkurransen var urettferdig fordi Statsbygg ga vinnerlaget fordeler. Dermed kan det bli omkamp om hvem som får slått kloa i et av Norges største og dyreste byggeprosjekter noensinne.

NRK skriver at tildelingen av oppdraget skapt murring, med henvisning til kilder som mente at Team Urbis hadde en fordel siden de jobbet med reguleringsplanen før konkurransen startet. Statsbygg hevder på sin side at det har gjort alt de kunne for at ingen skulle ha noen fordel, men etter å ha undersøkt saken nærmere, har Team G8+ bestemt seg for å klage.

I klagen hevdes det at:

• Statsbygg har brutt regelverket om offentlige anskaffelser
• Statsbygg lot vinnerlaget være alene om informasjon som ga dem fordeler i konkurransen
• To av Statsbyggs tre jurymedlemmer var inhabile
• To av Statsbyggs jurymedlemmer hadde sett et utkast til vinnerforslaget allerede i 2015
• Vinnerforslaget ble ikke bedømt anonymt

Uten å kjenne planen i detalj, den smale toppen på bygget på felt A virker ganske pussig, gitt alt snakket om arealutnyttelse.

Statsbygg har tidligere leid inn en rekke firmaer for å lage reguleringsplanen, altså premissene for bebyggelsen på tomten. Fire av firmaene som jobbet med reguleringsplanen, Nordic, SLA Landskapsarkitektur, Norsam og NIKU, skulle senere danne Team Urbis som vant arkitektkonkurransen.

Under arbeidet ble det holdt flere workshops. Møtereferatene derfra viser at Synnøve Lyssand Sandberg og Ragnar Bovim fra Statsbygg også deltok – side om side med folk som senere utgjorde Team Urbis.

Team G8+ hevder dokumentene beviser at det ble etablert en forståelse mellom vinnerlaget og Statsbygg at bygget på felt A (der Y-blokka står i dag – ja: slett et ikonbygg og sett opp et nytt) var spesielt viktig og at det skulle være et ikonbygg. De mener vinnerlaget var alene om å vite dette.

– Vinnerteamet tegnet et ikonbygg fordi de visste at Statsbygg ønsket seg det. Dette hadde de forankret med Statsbygg i gruppearbeider og prosesser allerede i 2015. Derfor vant de, hevder Lars Haukeland i teamet som klager.

I juryrapporten står det at bygget på felt A var en viktig årsak til at Team Urbis vant, men juryen bruker ikke begrepet «ikonbygg»:

«Juryen finner at utforming av nybygget i felt A er avgjør­ende for å oppnå høy kvalitet […] Det nye bygget på felt A må inneha potensial til å spille en framskutt rolle.»

Ifølge regelverket om offentlige anskaffelser skal juryeringer i plan- og designkonkurranser foregå anonymt. I klagen hevdes det imidlertid at anonymiteten er brutt, fordi Statsbyggs to jurymedlemmer må ha skjønt hvilket forslag Team Urbis sto bak.


Klagerens advokat mener det er to forhold i klagen som er spesielt alvorlige. Det ene er påstanden om at oppdragsgiver ikke har delt informasjon fra reguleringsplanprosessen med de andre aktørene. Det andre er påstanden om at denne informasjonen ble utarbeidet med ansatte i Statsbygg som siden satt i juryen.

Slik ser Team Urbis for seg utsikten fra Youngstorvet.

Slik ser Team G8+ for seg utsikten fra Youngstorvet.

Teamleder Gudmund Stokke i Team Urbis sier dette om klagen fra Team G8+:

– Når det gjelder regjeringskvartalet, så slo juryen fast at vårt forslag var klart best på arkitektur og funksjonalitet. Videre har evalueringsgruppen i Statsbygg vurdert at Team Urbis er best skikket til å gjennomføre prosjektet av denne størrelsen.

Kilde: NRK

Krever omkamp om regjeringskvartalet

20:29 Oslo , Regjeringskvartalet

Snøhettas første ferdighytte – Gapahuk

Snøhetta har fått mange forespørsler om å tegne ferdighus og -hytter, men de har alltid takket nei. Rindalshytter fikk imidlertid ja, og resultatet har blitt Gapahuk, en ferdighytte tegnet for å passe inn i ethvert terreng, uansett i hvilken himmelretning den bygges.

– I en gapahuk er du ute, samtidig som du har ly for vær og vind. Der sover du, der sitter du – hele tiden i kontakt med naturen rundt deg. Dessuten lager du jo en gapahuk der det egner seg, du planerer ikke bakken for å kunne sette den opp, forklarer Anne Cecilie Haug. Hun har tegnet Gapahuk sammen med kollegaen Andreas Joyce Nygaard.

Arkitektene ønsket å legge taket så lavt som mulig, og samtidig skape gode rom inne i hytta. Løsningen ble et tak som får spille hovedrollen; som vrir seg og bretter seg rundt huset for å beskytte mot vær og vind.


– Her kan du sitte og se ut i flere retninger og få med deg hvordan årstidene og lyset skifter. Fordi utearealet er overdekket og vender to forskjellige veier, er det alltid mulig å finne en lun krok – uansett hvilken vei det blåser, sier Anne Cecilie Haug.

Kilde: DN.no

Snøhettas første ferdighytte – Gapahuk

00:49 Hytter

Ingen bryr seg om energimerking av boliger

Energimerking av boliger ble innført i 2010. Erfaringer fra Nederland tilsa at ordningen ville ha en positiv påvirkning på prisen på energieffektive boliger. Merkingen går fra A til G, der A er best, og den indikerer cirka hvor mye energi boligen krever.

• A-B
  Lavenergibygninger, passivhus o.l.
  Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem.
• C
  Nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene, og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.
• D-G
  Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre hus som ikke er utbedret, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.

Energikarakteren fastsettes etter en standardisert beregning, hvor det er bygningens kvaliteter og tekniske installasjoner som betyr noe. Hvor mye energi som faktisk brukes påvirker derfor ikke karakteren. Det at bruksmønsteret varierer fra den ene til den andre eier, og varierende klima rundt i landet påvirker derfor heller ikke karakteren.

Professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU, og kollegene Are Oust og Jan Tore Solstad, har sett på tallene fra 2000 til juli 2010 og fra juli 2010 (da ordningen ble innført) til 2014. De finner at ordningen ikke fungerer etter hensikten

Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, er ikke overrasket:

– Dette er langt på vei riktig og stemmer overens med hvilke erfaringer vi selv har gjort innenfor energibruk i bygg og bolig. Innenfor yrkesbyggmarkedet ser vi at sertifiseringsordninger som BREEM har betydning, mens det innenfor privatmarkedet er andre faktorer som avgjør boligvalget, ikke minst beliggenhet, sier Flakne.

Kilde: Aftenposten

Ingen bryr seg om energimerking av boliger

00:32 Energisparing

Varsler krav om å produsere elbiler i EU

Foto: Mariordo

EU-kommisjonen planlegger å pålegge bilprodusentene å lage biler uten lokalt utslipp. Det kan bety at mer enn 15 prosent av bilene som produseres må være elbiler eller andre nullutslippsbiler innen 2030, skriver Frankfurter Allgemeie Zeitung. Teodora Serafimova, policy-manager for elektrisk mobilitet hos Bellona Europa i Brussel, sa nylig til Teknisk Ukeblad at det har gått rykter om at EU-kommisjonen vil innføre produksjonskrav.

Produksjonskravet skal gjelde for hver enkelt bilprodusent, og vil ikke være mulig å selge. EU-kommisjonen ønsker med dette å sende et klart signal til bilprodusentene, til leverandørindustrien og til selskapene som er involvert i utvikling av batterier. EU-kommisjonen planlegger også å kreve en utslippsreduksjon på 20 prosent mellom 2021 og 2030, skriver Frankfurter Allgemeie.

Hvilke konkrete forslag som faktisk blir lagt frem, gjenstår å se. Om et slikt forslag legges frem betyr det heller ikke at det nødvendigvis vil bli gjennomført.  Kommisjonens forslag må nemlig gjennom EU-parlamentet, og godkjennes av medlemsstatene. Det er ikke sikkert at landene med stor bilindustri vil godta såpass konkrete krav.

Kilde: Tu.no

Varsler krav om å produsere elbiler i EU

23:17 El-biler , po

Grønn vind gjennom statsbudsjettet?

Burbo Bank Offshore Wind Farm utenfor Liverpool er med sine 57 turbiner verdens største vindpark til sjøs.
Foto: David Dixon

Havvind er foreløpig en dyr teknologi sammenliknet med vindkraft på land, men ikke dyrere enn at havvindparkene som nå planlegges utenfor kysten av flere nordsjøland er langt billigere enn det nye atomkraftverket Hinkley Point C sør i Storbritannia.

I et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad skriver representanter for WWF Verdens naturfond og Norwea at de forventer konkrete tiltak og virkemidler i budsjettet som kan hjelpe norske bedrifter med å ta nye markedsandeler internasjonalt – uten å skape økte klimaproblemer. Vi mener at havvind er det beste eksemplet på hvordan marin kompetanse kan bidra til et nytt teknologieventyr: Dette er en fornybarteknologi som Norge har særskilt gode forutsetninger for å lykkes med på grunn av vår lange kyst og gode kompetanse på hardt vær, og det er en fornybar teknologi som ikke har store naturkostnader.

De forventer videre at regjeringen vil følge opp budsjettavtalen fra 2017 om at statsbudsjettet for 2018 skal presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, koblet mot elektrifisering av norsk sokkel. Dette må være første skritt på veien til en mer helhetlig havvindsatsing for Norge.

Forrige helhetlige havenergistrategi ble presentert i 2009. I 2010 vedtok Stortinget et rammeverk for havvind, ikke ulikt det vi kjenner fra petroleumssektoren – nemlig havenergiloven. Etter at havenergiloven kom på plas har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet en konsekvensutredning av aktuelle områder for havvind. Denne strategien skulle ha vært evaluert i 2011 og presentert for Stortinget i 2012. Det skjedde aldri.

På lang sikt kan Europas grønne kraftbehov overstige det tilgjengelige arealet på land og innenfor grunne havområder. Da må Norge være klare til å tilby den stikkontakten i Nordsjøen som Europa etterspør. En norsk satsing på havvind er grønn omstilling i praksis, og kan være god butikk for Norge.

Norwea og WWF mener at regjeringen må ha en strategi for havvind nasjonalt og internasjonalt. Her ligger det store muligheter framover, men da må norske aktører få muligheter til å starte og vokse her hjemme. Vi må planlegge for å kunne høste fornybar energi offshore når markedet ber om det. Skal vi posisjonere oss for framtiden, med tanke på verdiskaping og bekjempelse av klimaproblemene, må vi satse nå om vi ikke vil bli akterutseilt.

Kilde: Aftenbladet.no

Grønn vind gjennom statsbudsjettet?

00:37 Vindkraft

«Isblokkekspedisjonen» 1959

Den 22. februar 1959 var uvanlig er i ferd med å skje seg i Mo i Rana. En lastebil fylt med tre tonn is fra Norges nest største isbre, Svartisen, dro sørover i retning Libreville i Gabon i Afrika, 12.000 kilometer unna.

Bakgrunnen var at radiokanalen Radio Luxemburg hadde kommet med en utfordring til sine lyttere. Den som kunne frakte en isblokk fra Svartisen til ekvator med lastebil, ville få utbetalt 100.000 franc per kilo is som var igjen etter at reisen var slutt. Eneste forutsetning var at isen ikke skulle kjøres i kjølevogn.

Glassvatt, i dag kjent som Glava, produserte isolasjon av glass. Birger Natvig, leder for salgsavdelingen,  så dette som en gyllen mulighet til å vise hva isolasjonen deres var verdt. Ingeniør Sivert Klevan hos Glassvatt ble utnevnt til ekspedisjonsleder for turen som fikk navnet «Isblokkekspedisjonen».

Glassvatt hadde regnet ut at de potensielt kunne tjene mellom åtte og ni millioner kroner på å frakte isen – noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner i dag. Radio Luxemburg fikk imidlertid høre om planene og valgte å trekke seg fra avtalen. Dette stanset imidlertid ikke Glassvatt fra å fortsette arbeidet med å gjennomføre turen.

Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å få ut en hel isblokk på tre tonn fra Svartisen. De måtte derfor sage ut 25 mindre isblokker med motorsag, som ble fraktet til en riksvei i Rana med helikopter. Bitene ble deretter fryst sammen til én stor blokk på litt over tre tonn. Isblokken er festet i et ribbeverk av vinkeljern som hindrer blokken i å skli. Til slutt ble 800 kilo glassvatt pakket rundt blokken, som senere ble plassert i en jernkasse og lastet opp på en lastebil.

Ekspedisjonen tok seg frem gjennom Sahara, der den høyeste temperaturen var blitt målt til 47 grader. Vel fremme, 27 døgn etter at de forlot Mo i Rana, kunne alle som hadde vært involvert i turen slippe jubelen løs, og konkludere med at isblokken veide 2714 kilo – drøyt 300 kilo mindre enn ved avreise.

«Isblokkekspedisjonen» 1959

23:51 Energisparing , Historie

Utbyggerne har definisjonsmakten

Utbyggerne er kommunens «torpedoer» skriver Brit Hørgård Tilseth. Bakgrunnen er en fortetningsstrategi for Bergen der det er områdene rundt Bybanen som i første omgang skal fortettes. Men hvordan sier kommuneplanen lite om, men selve prosessen overlates til utbyggere.

På spørsmål om hvem som har størst makt over byutviklingen i Bergen i BT den 7. mars 2017, sier byarkitekt Maria Molden at nå er det Bybanen. Men hun bekrefter også at «Sterkest definisjonsmakt de siste årene er det nok mange utbyggere og eiendomsbesittere som har hatt».

Molden støtter fortetningsstrategien og sier i BTs Hus og Hjem den 8. september at «vi skal bo tettere og vi skal redusere CO2 utslippet ved reising».

Men reduserer vi egentlig CO2-utslippet ved å fortette. Trafikkforsker Jørgen Aarhaug uttalte i NRK 9. juni i år at det «Å plassere ting rundt knutepunkter er bra for å minimere transporten av arbeidskraft. Men det er ikke sikkert det også er det mest miljøvennlige».

Bakgrunnen for fortetningsfilosofien var antakelsen om en formidabel befolkningsvekst. «Bergen en by i vekst. Vi skal få 60.000 innbyggere frem til 2030, men i 2016 økte Bergens befolkning kun med 970 personer, mens nabokommunene vokste med 1200. Tendensen er enda sterkere i de seks første månedene i 2017. Barnefamiliene flytter ut og pendler til arbeidsplassene i Bergen.

At lovverket tilsier at planbeskrivelser skal konsekvensutredes, ser en helt bort fra. Man ser også bort fra de grundige reglene som gjelder for endring av reguleringsplaner. Isteden skal det lages en «byromsanalyse» og deretter rett til byggesak. Gjett hvem som skal lage byromsanalysen i en fortetningssone? Jo, det er utbygger selv!

Kilde: Bergens Tidende

Utbyggerne har definisjonsmakten

10:40 Bergen , Boligbygging

CityAirbus - flyvende taxi på strøm

Flyprodusenten Airbus skriver i en pressemelding at de har gjennomført en fullskalatest av sitt CityAirbus-konsept. Dette er flyvende taxier, som Airbus sier skal komme på en jomfrutur neste år.
På sikt er det meningen at konseptet skal være helt selvstyrt.

CityAirbus er et elektrisk drevet helikopter som er fullstendig selvkjørende og som letter og lander vertikalt. Den flyvende taxien skal kunne frakte fire personer mens det flyr langs forhåndsdefinete ruter i 120 kilometer i timen. Farkosten har åtte elektriske motorer som hver har en effekt på 100 kW.

Målet er å få CityAirbus i kommersiell drift innen 2023.

Kilde: CityAirbus

CityAirbus - flyvende taxi på strøm

23:10 Transport

Nasjonalt sykkelregnskap 2016

«Nasjonalt sykkelregnskap 2016» viser at nordmenn bruker sykkel langt mindre i dag, sammenlignet med for 25 år siden.  I 1992 utgjorde andelen sykkelreiser 6,5 prosent, men det i dag ligger ned mot 4,5 prosent. Mest urovekkende er at andelen for aldersgruppen 18–24 år har  sunket jevnt og trutt siden 1998. Dette faller slik sett sammen med en generell trend i samfunnet: vi beveger oss mindre og blir feitere. Det peker igjen på et annet faktum: mer bruk av sykkel er godt for folkehelsa. Å få pulsen litt op per par ganger daglig gjør en forskjell, noe en ikke oppnår ved å gå i vanlig fart.

Det er kanskje ikke så rart dette. Samfunnet har blitt travlere på 25 år, og samtidig når en ikke målene med å bygge ut infrastruktur for sykkel. De mange små stoppene er en tidstyv, særlig for syklister, og er en medvirkende årsak til at mange ser seg om etter andre transportmidler. At de fleste har godt med penger som kan brukes på transport er en annen sak.

Går en tilbake til «Norsk vegplan 2» fra 1974 het det at alle norske byer med over 5000 innbyggere skulle ha sammenhengende sykkelveinett innen 1985. Ingen norske byer har klart å nå dette målet. Ansvarlig for Sykkelregnskapet i Veivesenet, Torstein Bremset sier rundt 60 prosent av stedene som inngår i en ny undersøkelse har bygget ut mindre enn halvparten av det planlagte hovedsykkelveinettet.

Det er imidlertid lyspunkter. Liv Jorun Andenes, fra Sykkelprosjektet i Oslo kommune, peker på at 1.746.206 sykler passerte Oslos åtte passeringspunkter i fjor. Det taller ble dermed 18 prosent høyere enn antallet passeringer i 2015.

– Men det er vekst i Oslo-trafikken også totalt sett, så det er vanskelig å si om andelen av reiser med sykkel øker. Men det er ikke urealistisk å tro at det skjer, sier Andenes til Aftenposten.

Utviklingen kommer ikke av seg selv. Men du ser at tallene går opp i byer og tettsteder som satser på sykkel. Etter at det virkelig ble trappet opp i Oslo ser vi resultater, sier Andenes.

 –

I ny Nasjonal transportplan, som går frem til 2029, er målet på landsbasis satt til åtte prosent. Det krever at sentrale byområder kommer opp på hele 20 prosent. Når vi samtidig ser at tallene for Bergen er 3%, så skjønner vi at det er en lang vei å gå.

– For å sikre et mer sammenhengende sykkelveinett i sentrum av byene kan en god strategi fremover være å bygge innenfra og utover, slik Oslo nå gjør, sier Torstein Bremset  hos Veivesenet.


Kilde: Aftenposten

Nasjonalt sykkelregnskap 2016

12:03 Sykling , Transport

Mennesker har det bedre i trebygg

Forsker Thomas Nord ved Linköpings universitet har deltatt i det europeiske forskningssamarbeidet Wood2New som varte i tre år og som nylig la fram sin sluttrapport. Nord sier at resultatene er interessante:

– Vi påvirkes positivt av å bo i miljøer med eksponerte treflater. Blant annet viser studiene at vi opplever mindre stress, noe som kan få konsekvenser for å planleggingen av fremtidige skoler og arbeidsplasser, sier Tomas Nord.



Årsaken til de positive effektene antas å være at tre oppfattes som naturlig og at dette påvirker kvaliteten på inneluft, fuktighetsbalanse, komfort og akustikk. Johan Fröbel, sjef for teknologi og distribusjon på Swedish Wood, er ikke så overrasket:

– De fleste vil nok si at det er noe med utstrålingen til limtre som gjør at vi føler oss bra, og det er bekreftet av forskningen. Idag er det viktigere enn noensinne å ikke bare se på byggs praktiske funksjoner – vi må spørre oss hvordan de bidrar positivt til helse og psykisk balanse, sier Fröbel.

Økt trebruk er også godt for miljøet og kan gi nye bærekraftige løsninger i byggebransjen.

Kristine Nore, seniorforsker ved Norsk Treteknisk Institutt, har, innenfor rammen av Wood2New, gjennomført en studie som viser hvordan man bruker energien i fuktabsorbsjon og benytter den til å redusere energibehovet i en trestruktur.

– Det handler om store besparelser, større enn vi trodde, og det ville være rart hvis disse funnene ikke har betydelige konsekvenser for hvordan vi bygger i fremtiden, sier Nore.

At trehus krever mindre energi i byggeprosessen er kjent fra før, men nå viser det seg at energiforbruket er lavere selv i drift.

Et eksempel på dette er trehusene i Strandparken i Sundbyberg, hvor det faktiske energiforbruket er betydelig lavere enn beregnet.

– Argumentet for å velge limtre som byggemateriale blir sterkere og sterkere. Nå er en radikal innovasjon i bransjen nødvendig for at denne kunnskapen skal gi konkrete effekter på hvordan vi bygger, sier Johan Fröbel.

Mennesker har det bedre i trebygg

22:49 Tre