23 april 2017

En gruppe studenter ved det tekniske universitetet i Delft i Nederland brukte tre måneder på å designe og produsere den fullt fungerende Arc Bicycle. Sykkelen er konstruert med en 3D-printet ramme i rustfritt stål. Målet med prosjektet var å demonstrere potensialet for hva som kan lages ved hjelp av 3D-printet metall.

Studentene jobbet med det Amsterdam-baserte firmaet MX3D for å printe rammen gjennom en form for sveiseprosess.  Dette er den samme teknikken som firmaet tidligere har demonstrert for å lage en bro i Amsterdam.

3D-printet sykkel i rustfritt stål

22 april 2017

Det amerikanske flyselskapet Zunum Aero satser på at de i 2020 skal ha detførste strøm- og hybridflyet for passasjerer på korte ruter. Flyene skal kunne transportere opptil 50 passasjerer i et el- eller hybridfly over strekninger på litt over 1000 kilometer allerede i begynnelsen av 2020-tallet – og 1500 kilometer fra 2030.

Zunum Aero har siden 2014 jobbet sammen med Federal Aviation Administration (FAA) for å få godkjent sertifikater og standarder for elektrisk drevne fly. De regner med å ha dette på plass neste år, slik at det første flyet deres kan være på markedet omkring 2020.

Planen er å benytte lokale flyplassene med lite trafikk. På denne måten mener selskapet at de kan spare kundene sine for 40 prosent av reisetiden, og at utslippene vil være 80 prosent lavere enn ved konvensjonell flytransport. Hybrid fremdrift er dermed en løsning som kan føre til en radikal endring av bransjen, og som gjør det mulig å tilby regionale flyruter for mellomstore fly.

Kilde: Tu.no

El hybridpassasjerfly lover 80 prosent lavere utslipp

17 april 2017

Foto: Gnangarra
I dag tillater ikke lovverket førerløse biler på veiene, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen planlegger å fremme forslag for å endre denne loven. Han tror departementet får lagt frem et forslag allerede i vår. Videre står det i Nasjonal transportplan at det skal bevilges 100 millioner kroner til fylkeskommunale prosjekter, knyttet til utvikling av smartere byer, .

– Hvis vi ser langsiktig på det tror jeg at når vi kikker oss tilbake om 10–12 år så vil vi ikke bry oss så mye om den ekstra veien som ble lagt, men om hvordan teknologien har effektivisert trafikken, sier Solvik-Olsen til Aftenposten.

– Jeg har ingen tro på at vi vil ha førerløs transport i stort omfang før tidligst i 2030. Det er mange praktiske hindringer som må ryddes av veien først, sier professor Tor Medalen ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU.

Det overordnede målet med en teknologisk basert infrastruktur er ifølge Solvik-Olsen mindre biltrafikk i byene, og dermed bedre miljø.

– Hvis folk må gå mer enn 800 meter til et kollektivknutepunkt velger de automatisk bilen. Hvis vi kan få kollektivtransport som henter deg der du er, vil vi kunne unngå at folk bruker bilen.

Samferdselsministeren ser for seg at vi vil trenge bussjåfører og lokførere, men at det kan suppleres med saktegående, autonome kjøretøy som gjør kollektivløsninger mer attraktive.

Kilde: Aftenposten

Vil legge til rette for førerløs kollektivtransport

15 april 2017

Ifølge prognosene skal Oslo vokse kraftig de neste årene, men veksten må avveies mot andre hensyn, skriver Andreas Slettholm. Han skriver at det ikke er tvingende nødvendig å nedprioritere kvalitet selv om byen trenger flere boliger.

Slettholm referer tidligere rektor ved Arkitekthøgskolen, Karl Otto Ellefsen, som snakker om det han kaller «hypen om Oslos ekstreme vekst». Fakta er så mangt: Veksten i innbyggertallet var i fjor den laveste siden 2005, og i siste kvartal i fjor sto befolkningsutviklingen i Oslo nesten helt stille. Nabokommuner har fått fart på utbyggingsplanene, og norsk økonomi er ikke like glohet som før, hvilket påvirker innvandringstallene.

Ellefsen mener at kommunen i denne situasjonen gambler ved å sette i gang storstilt transformasjon på altfor mange steder samtidig. Kommer økonomiske nedgangstider eller boligprisfall, risikerer byen å stå igjen med halvutviklede områder uten gode urbane kvaliteter.

Det er flere grunner til å være bekymret. Den foreslåtte forskriften, TEK17, åpner for en tydelig senkning av kvalitetskravene. Krav til dagslys og utsyn fra soverom reduseres, og det mer generelle kravet om at byggene må være tilpasset omgivelsene fjernes. Regjeringen har også gitt Oslo en generell dispensasjon til å bygge langs trafikkerte veier og andre områder som i utgangspunktet er så støybelastede at ingen bør bo der.

Kanskje trenger ikke Oslo noen nyskapt arkitekturpolitikk. Kanskje holder det lenge å stå fast på prinsipper om god tilpasning til omgivelsene, litt dagslys og utsyn og skjerming fra støy også når fremtidens Oslo-borgere skal gis husly.

Kilde: Aftenposten

Fremskriving av vekst må ikke få diktere byutviklingen

Original illustrasjon: geralt
En en ny rapport fra MIT konkluderer med at flere roboter ikke fører til bedre jobber og høyere lønn for industriarbeiderne. Funnene i rapporten tyder på at introduksjonen av roboter ikke vil øke antallet jobber i andre sektorer, og på den måten kompensere for de jobbene som forsvinner.

Rapporten bygger på data fra industrien selv, og viser at for hver robot som er installert per 1000 industriarbeidere, forsvinner det seks jobber.  Det er heller ikke særlig oppløftende at gjennomsnittslønnen faktisk blir lavere, for de arbeiderne som blir igjen. Dette kan være en delforklaring på at roboter har større effekt på menn enn kvinner. Forskerne peker på at en sannsynlig forklaring er at kvinner er mer villige til å ta alternative jobber med lavere lønn og status enn hva tilfellet er for menn.

Forskerne understreker at det naturligvis blir dannet et antall nye jobber i forbindelse med introduksjonen av roboter i industrien, men at det i noen lokalområder vil være store effekter, og da spesielt for ufaglærte arbeidere som ikke kan omskoles.

– Den amerikanske middelklassen ble bygd opp på rutinearbeid. Mange av de jobbene har allerede blitt automatiserte, og nå kommer kunstig intelligens til å overta resten, sier MIT-forsker Andrew McAfee til Wired.

Bildet er imidlertid sammensatt. I vår del av verden, med høye lønninger, kan roboter være den eneste muligheten dersom en vil beholde industri. Et eksempel er Adidas  som i fjor åpnet en ny fabrikk i Tyskland. Her er det nettopp roboter og 3D-teknologi som har gjort det mulig å flytte deler av skoproduksjonen tilbake fra Asia, og for første gang på mer enn 20 år kunne bedriften produserte et produkt i hjemlandet.

Kilde: Tu.no

Robotene kommer og erstatter tradisjonelle arbeidsplasser

13 april 2017

Tesla og Panasonic har utviklet solcellepaneler kan integreres i taket. 
US. Information Administration forteller dette på forteller at den 11. mars ble en merkedag i California. Da han for første gang kom over 50 prosent av strømforbruket fra solenergi noen timer på dagen. Det førte til at strømprisene gikk i minus. For mars totalt, utgjorde solenergi 40 prosent av forbruket i California. På denne tiden av året er det relativt mye sol, samtidig er ikke strømforbruket like stort som midt på vinteren eller på sommeren.

For bare femten år siden kom det knapt noe energi fra solceller i staten, men de siste åra er det bygget mange solcellepaneler på takene til private hjem i California. Tesla-eide Solar City har rundt 30 prosent av det amerikanske markedet.

Når det kan oppstå negativ pris, er det fordi det for noen produsenter kan være kostbart å stoppe opp produksjonen når det ikke er noe behov.

Solenergi også relevant i Norge
Ifølge Statkraft kan strømprisene i Norge dobles fram mot 2030. En rapport fra Accenture og WWF spår samtidig at prisen på solcellepaneler vil reduseres 30-40  prosent innen den tid. Mens det i California er det opp mot 1600 KWh strålingsenergi per kvadratmeter per år, er tallet for Norge
fra rundt 670 i Tromsø til 1040 i Kristiansand. En vanlig husholdning bruker omtrent 20 000 kWh i året.

Hittil har prisene på investeringen vært såpass høye i Norge at få har installert paneler. Nedbetalingstiden er imidlertid allerede kommet ned mot halvparten av levetiden, noe som betyr at folk i Østfold, Vestfold, Oslo-området og Sørlandet allerede vil kunne tjene penger på solcellepaneler.

Kilde: Dagbladet

Solenegeri ga negative strømpriser i California

Gjennom bystrategien ønsker Riksantikvaren å bidra til god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i alle byer, til det beste for samfunnet, kommunen, innbyggere, besøkende og næringsdrivende.

Dagens byer bærer med seg sporene etter historien, både i form av gatenett og eiendomsstruktur, bygninger og bygningsmiljøer. Det er disse kulturminnene og kulturmiljøene som karakteriserer byen og gir den særpreg og egenart.

En langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene forutsetter at de gamle bygningene brukes og pleies, og at de historiske bygningsmiljøene fortsatt oppleves som attraktive bomiljøer med tilstrekkelige service- og forretningsfunksjoner.

Riksantikvarens anbefalinger for forvaltning av byer
Riksantikvarens bystrategi inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer skal forvaltes.

Noen av de viktigste anbefalingene i strategien er:

  1. Mer tilpasning, mindre kontrast
    Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområdene bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk.
  2. Verdiene bestemmer virkemidlene
    Begrunnelsen for vern må være tydelig, og skal være premiss for hvilken bevaringsløsning som velges. Dersom opplevelsesverdiene til bygningsmiljøet er viktigst, kan bevaring av fasadene være løsningen. Vi mener at et bredt spekter av virkemidler er aktuelle, alt fra fredning og regulering til hensynssone, - til radikal transformasjon og fasadebevaring.
  3. Kvalitet skal vektlegges
    I de viktigste historiske bymiljøene skal nybygg, rehabilitering og endringer på eksisterende bygninger, være av høy kvalitet. Nye bygninger som er funksjonelle, av høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner.
  4. Byreparasjon
    I bymiljøer hvor det tidligere er gjort uheldige grep, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være tilbakeføring eller oppføringer av nye bygninger som ivaretar miljøets egenart.
  5. Høyhus og fortetting
    Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.


Last ned Riksantikvarens bystrategi her.

Kilde: Riksantikvaren

Riksantikvarens bystrategi

05 april 2017

Foto: fotshot
God tilrettelegging for syklister handler om mer enn sykkelveier i byen. En sykkelvennlig arbeidsplass kan gi folk mer tid i hverdagen, mener Steven Fleming, professor i arkitektur og en av sykkelentusiastene i det nederlandske selskapet Cycle Space. Fredag 7. april kommer Fleming til Oslo for å fortelle hva han mener skal til for å få flere til å sykle til jobb. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Fleming er invitert til Oslo i forbindelse med lanseringen av sertifiseringsordningen Sykkelvennlig arbeidsplass, som Syklistenes Landsforening ruller ut i disse dager. I samarbeid med FutureBuilt har 8 arbeidsplasser i Oslo, Bærum, Asker og Drammen vært pilotprosjekter. Målet med sertifiseringsordningen er å legge best mulig til rette for at ansatte skal velge sykkelen til jobb. God tilrettelegging fremmer motivasjonen for de som sykler i jobbsammenheng og kan på sikt øke andelen som sykler til, fra eller i forbindelse med arbeid.

I foredraget sitt tar Fleming oss med på en reise inn i en syklists fantasier, hvor man kan rulle fra stua hjemme til skrivebordet på jobben helt uten hindringer. I sin nye bok Velotopia beskriver Fleming en by som blir planlagt fra sykkelsetet, og hvor sykkelen er det desidert raskeste fremkomstmiddelet. Fleming vil vise oss hvordan den velotopianske drømmen kan bli virkelighet i Oslo, og hvordan en sykkelvennlig arbeidsplass kan bidra til at innbyggerne får tilbake den tapte tiden – tiden de i dag bruker på å sitte i kø.

Arkitektur og byutvikling i sykkelens tid
Etter at Fleming ga ut den internasjonalt anerkjente boken Cycle Space: Architecture and Urban Design in the Age of the Bicycle, har han samarbeidet med myndigheter, universiteter, utviklere og organer innen arkitektur og eiendom i arbeidet med å løfte sykkelplanlegging langt utover tradisjonelle grenser.

Fakta om Sykkelvennlig arbeidsplass


  • Arbeidsplassene kan oppnå gull-, sølv- eller bronsenivå, alt etter hvor godt tilretteleggingen er for at ansatte skal kunne velge sykkel som transportmiddel.
  • Tjenesten blir lansert i Oslo rådhus på Verdens helsedag, 7. april. Syklistenes Landsforening står bak ordningen. I en pilotfase er åtte kommunale arbeidsplasser blitt sertifisert i samarbeid med FutureBuilt-kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen.
  • De fire kommunene samarbeider om FutureBike, en politisk viljeserklæring om sykkeltiltak. Sykkelvennlige kommunale virksomheter er ett av fire punkter
  • Sykkelvennlig arbeidsplass er en ny ordning hvor arbeidsplasser har mulighet til å bli sertifisert som sykkelvennlige.

Kilde: FutureBuilt

Sykkelvennlig arbeidsplass

18 mars 2017

Arne E. Holms dekorasjon på Rikstrygdeverkets tidligere kontorbygg på Skillebekk i Oslo.
Foto:  GAD
Riksantikvaren har fredet det tidligere administrasjonsbygget for Rikstrygdeverket på Skillebekk i Oslo.

Det modernistiske administrasjonsbygget ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt F.S. Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958-60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2-3 etasjer og et parkanlegg. Det arkitektoniske grepet er typisk for tiden.

Staten satset stort på å bygge ut velferdsordningene i etterkrigstiden. Rikstrygdeverkets bygninger vitner om statens høye ambisjonsnivå for de anleggene som skulle huse sentrale etater.

Overflater og detaljer i interiørene i administrasjonsbygningen var gjennomtenkte og hadde høy kvalitet. For eksempel ble ulike kontorinteriører utprøvd i «prøvekontor», før en endelig løsning ble valgt. I dag er kontorene gjort om til åpne landskap, men to cellekontorer i tredje etasje, med opprinnelig inventar, er bevart.

På denne tiden kom også kvinner i større grad ut i arbeidslivet, og Rikstrygdeverket ble tilrettelagt med egen barnehage for barn av kvinnelige funksjonærer. Deler av anlegget er også i dag i bruk som barnehage, mens de øvrige lokalene er i bruk som kontorer.

Rikstrygdeverket har flere kunstneriske utsmykninger: Arne E. Holms metallarbeider på lavblokkens fasade, Ørnulf Ranheimsæters dekorasjon i sandblåst glass i dørene inn til møterom i 3. etasje, Gunnar S. Gundersens veggmaleri i den tidligere røykekantinen i 2. etasje og Skule Waksviks relieff i kantinen i 10. etasje. I tillegg inneholder bygningen fortsatt mange opprinnelige detaljer.

Hageanlegget mellom lav- og høyblokken ble tegnet av plansjef E. Strøm i Oslo Parkvesen i 1960, med to av tidens ledende landskapsarkitekter, Morten R. Grindaker og Egil Gabrielsen, som tekniske konsulenter.

Anlegget har adresse Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17, Oslo. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, deler av interiøret, og parkanlegget.

Kilde: Riksantikvaren

Rikstrygdeverket er fredet

16 mars 2017

Det svenske elbilselskapet Uniti har fått med seg industrigiganten Siemens om å bygge en helautomatisk bilfabrikk i Skåne, skriver Dagens Industri Digital. Uniti ble utviklet av studenter ved Universitetet i Lund.

De første bilene, som er beregnet for bykjøring, skal etter planen leveres i 2019, og det vil ifølge avisen bli første gang det produseres biler i Skåne siden Saab la ned sin fabrikk i Malmö i 1991. Målet er å produsere 50.000 elbiler det første året.

Elbilen vil ha en rekkevidde på mellom 15 og 30 mil og veie rundt 400 kilo. Prisen er anslått til cirka 200.000 svenske kroner.

Unik elbilproduksjon på gang i Sverige

13 mars 2017


Engadget skriver om det amerikanske selskap et Apis Cor som har utviklet en ny 3D-skriverløsning som ksn skrive et komplett hus på bare 24 timer. Selve printerarmen plasseres i sentrum av bygningen under arbeidet, og blir matet av en automatisert enhet som blandet og leverte betongen helt på egen hånd.

Etter at 3D-skrivingen var ferdig ble skriveren løftet ut av bygningen, før arbeidere tok seg av takleggingen, rør, den elektriske installasjonen og maling. Heller ikke dette arbeidet tok imidlertid spesielt lang tid takket være diverse smarte, modulære løsninger. Produsenten har dessuten utviklet en egen isolasjonsløsning som i fremtiden skal kunne installeres parallelt med 3D-skrivingen, som vil kutte ned byggetiden ytterligere.

Det som er mest verdt å merke seg er nok prisen på prosjektet. Ifølge Apis Cor skal det 3D-skrevne huset ha kostet 10 134 dollar, cirka 85 000 kroner, og denne prisen inkluderer alle materialer og installasjoner som kreves for det komplette huset. Produsenten sier kostnadsbesparelsen kan være opptil 70 prosent sammenlignet med konvensjonelle byggeteknikker.

3D-printer hus på én dag

Flyprodusenten Airbus lanserer konseptet Pop.Up, utviklet i samarbeid med det italienske designbyrået Italdesign. Pop.Up er et slags modulært konsept som innebærer å integrere en flyvende enhet i et bakkebasert kjøretøy. Når man har kommet til veis ende på bakken skal man altså dermed kunne ta luften fatt for å nå endestasjonen sin.

Meningen er å benytte seg av kunstig intelligens for å gi brukerne den optimale reisemåten, basert på hvor man skal og hvilke preferanser man har. Selve farkosten i Airbus' høytflyvende transportløsning består av en kapsel laget av karbonfiber som måler 2,6 meter i lengde, 1,4 meter i høyden og 1,5 meter i bredden. Denne er altså designet for å lette fra og lande på en bakkebasert enhet, som kan være en form for elbil eller eventuelt et tog.

Mer informasjon om Pop.Up-konseptet kan du finne hos Airbus, og selskapet har også snekret sammen en demonstrasjonsvideo du kan se under.

Airbus med konsept for fremtidens transport

I 2019 åpner det som påstås å bli Norges grønneste dagligvarebutikk i Hokksund, med gress, blomstereng og bikuber på taket. Det skal nok mer til for at varehandelen blir miljøvennlig, men kanskje er det skritt i riktig retning.

Bak konseptet «Grønn i svingene» står arkitektfirmaet A-Lab, også kjent for det prisbelønte kontorbygget til Statoil på Fornebu. «Grønn i svingene» er et nytt og grønnere butikkonsept, der man bruker erfaringer fra miljøbutikkene og samtidig tester ut nye miljøtiltak og løsninger.

KIWIs første miljøbutikk åpnet i Auli i Akershus høsten 2014, og i februar 2016 sto enda en miljøbutikk klar på Fjeldset i Elverum. De to miljøbutikkene rapporterer en energibesparelse på rundt 50 prosent. I 2017 åpner KIWI to miljøbutikker til, i Sande i Vestfold og på Dalgård i Trondheim.

– I KIWI tester vi kontinuerlig nye miljøbesparende tiltak i miljøbutikkene. Vi viderefører flere av tiltakene fra dagens miljøbutikker i «Grønn i svingene»-konseptet, samtidig som vi lanserer nye tiltak, forteller Jan Eilif Johansen, butikkutviklingssjef i KIWI, og trekker frem flere eksempler på tiltak i «Grønn i svingene».

– Det vil bli benyttet tre i tak -og veggkonstruksjoner og betong med lavt karboninnhold. Miljøvennlige materialer reduserer CO2- fotavtrykket. Det blir også LED-belysning, CO2-anlegg på kjøl og frys, og lokk på frysedisker og dører på kjøledisker, for å nevne noe.

Fremtidens miljøbutikker

08 mars 2017

Volkswagen Sedric er en selvkjørende elektrisk bil, designet av Volkswagens Future Center Europe i Potsdam, og bygget av ingeniører i Wolfsburg. Volkswagen-direktør Matthias Müller beskriver konseptbilen som en forsmak på hva Volkswagen-gruppen ser for seg innen nivå 5-autonomi – det høyeste nivået av autonomi innen kjøretøy. Dette innebærer at bilen kjører fullstendig uten noen innblanding fra mennesker.

Sedric benytter kunstig intelligens, og skal kunne ta hvem som helst dit de vil med et tastetrykk. Sedric skal dukke opp, kjøre deg dit du vil, og så kjøre videre til neste oppdrag. Bilprodusenten ser for seg at de i større grad vil være en mobilitetstilbyder i fremtiden, i stedet for først og fremst å være en produsent av biler.

Volkswagen kommer aldri vil produsere akkurat dette kjøretøyet. Selve produksjonen vil også i fremtiden legges til de ulike bilmerkene i Volkswagen-gruppen,

Volkswagens viser sin første selvkjørende bil

21 januar 2017

Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel.

– I Norge har vi vært vant til å breie oss ut og bruke plass, både fordi vi har store arealer tilgjengelige og fordi energikostnadene våre er lave. Trenden tidligere har vært at folk legger til areal for å sikre at de ikke bygger for lite, nå er det i ferd med å snu. Vi blir mer bevisste på arealbruken. Kloden vår tåler heller ikke at vi fortsetter i samme stil. Mange ønsker seg lavere bokostnader, mindre lån og mer fritid. Tid er jo den nye luksusvaren, mener Sveindal.

Skal du bo på lite areal er volum viktig, mener sivilarkitekten. Hemsen på 17 kvadratmeter kan brukes til soverom, tv-stue, treningsrom eller hjemmekontor.

– Alle slags folk kan bo i microhus. Fra aleneforsørgeren som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, til siviløkonomen som vil bruke tiden på reiser. Lista er lang, det kan være miljøaktivisten som tar ansvar, pensjonister som ønsker det lettstelt, pendlere som er lei av å bo på hotell eller hjemmearbeideren som ønsker å skille mellom arbeid og fritid, sier Sveindal.

Å fylle byenes brakkområder med mobile småhus blir allerede gjort i enkelte byer i utlandet, Sveindal mener det bør gjøres i Norge også.

Kilde: Aftenposten

Bygger mikrohus på under 20 kvm

20 januar 2017

Nå ser planleggingen ut til å ha foregått en stund, men Daily Mail Online at verdens første flytende by nå kan bli realisert utenfor Tahiti etter at myndighetene i Fransk Polynesia har underskrevet en avtale med Seasteading Institute. De har brukt fem år med å utvikle designet for det første permanente samfunnet som skal flyte i sjøen.

Noe av bakgrunnen for avtalen er at de 121 øyene som utgjør Fransk Polynesia vil bli hardt rammet av økt havnivå på grunn av klimaendringene. Instituttets planer er ifølge avisen å ha mellom 250 og 300 innbyggere i 2020 og flere titalls millioner innen 2050.

Verdens første flytende by

18 januar 2017

Her skal det meste samles, om noen får det som de vil.
Foto: Lars Strømmen, NTNU
NTNU har mange undervisningssteder, sist utvidet med Gjøvik og Ålesund. Vi snakker med andre ord om rimelig stor geografisk spredning.

Likevel snakker en virkelig alvor i forhold til å slå sammen studiestedene i Trondheim. Ikke at jeg er samfunnsøkonom, men hvordan det regnestykket ser ut er jeg nysgjerrig på.

Samlokaliseringssyken

08 januar 2017

– En lav andel av nordmenns inntekter går til bolig, sier boliganalytiker Mari O. Mamre i Ny Analyse.

En rapport som omfatter Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland, og viser blant annet at 63 prosent av norske boliger er selveierenheter. I Danmark og Sverige ligger andelen på henholdsvis 50 prosent og 39 prosent.

I snitt går 17,6 prosent av de norske husholdningenes disponible inntekt til boligutgifter. Til sammenligning bruker danskene 24,5 prosent av inntekten på bolig, ifølge en rapport fra Oxford Research.

– Det er veldig mange som har muligheten til å eie sin bolig i Norge. Med det eierskapet følger det stor frihet. Man har muligheter til å leie ut, og selge videre i et fritt marked, som de andre landene ikke har, sier Mamre.

Kilde: DN.no

Nordmenn bruker relativt lite på bolig

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism