08 desember 2019

Rekordmye norsk gass til Europa, enn så lenge. Men på relativt kort sikt må også gassbruken kraftig ned, dersom klimamålene skal nås i løpet av de neste tiårene.
Gass er ingen langsiktig klimaløsning, skriver Anders Bjartnes i en kommentarartikkel på Energi og klima.no. Bakgrunnen er blant annet kampanjene fra Equinor og Norsk olje og gass, der en forsøker å skape oppslutning om en petroleumspolitikk der ingenting endres.


Oljelobbyen må imidlertid ta innover seg at det er nye tider, slik for eksempel Unge Høyres fungerende leder Daniel Skjevik-Aasberg viste i NRKs politisk kvarter nylig. De politiske partiene er i bevegelse, og det begynner å favne bredt.

Bjartnes skriver blant annet:

På Energi og Klima og i Norsk klimastiftelse har vi i mange år publisert artikler og kommentarer som forteller om endringene i europeisk klima- og energipolitikk, og betydningen for gassforbruket. Vi bidro til å gi ut Tord Hustveits bok Europa uten gass. Vi ga ut denne rapporten skrevet av Karen Sund, om bruken av gass i industri og i varme. Og i denne rapporten om finansiell klimarisiko fra 2017, som var en av de første utgivelsene på norsk som adresserer klimarisiko, skriver undertegnede om gassen i lys av klimarisiko. Det er for øvrig et svært viktig poeng at CO2-prising bare er en fordel for gass så lenge det fortsatt finnes kull å bli kvitt. Når kullet er borte, så blir CO2-kostnader gassens fiende, slik jeg viser i dette innlegget i DN fra 2016.


I de nærmeste årene er det grunn til å tro at gassforbruket i Europa vil ligge omtrent flatt, eller kanskje til og med stige litt – fordi kull fases ut. Utviklingen i Tyskland den siste tiden underbygger dette. Vi har sett det samme i Storbritannia. Det er altså ingen grunn til å tro at eksisterende norsk gassproduksjon ikke vil få avsetning de nærmeste årene. Troll-feltet kan surre og gå lenge, og klimamessig er den norske rørgassen bedre enn både russergass og amerikansk LNG. Men ser vi forbi 2030 – og tar EUs klimamål på alvor (noe vi bør gjøre) – så ser bildet annerledes ut. Beslutningen fra Den europeiske investeringsbanken om å slutte med finansiering av gass-infrastruktur er et viktig signal.

I kraftforsyningen vil gassen bli degradert til rollen som «tilkallingsvikar» når fornybar energi ikke kan levere all strømmen som trengs. Innen oppvarming vil andre løsninger som varmepumper, biogass og fjernvarme redusere gassbehovet. I industri og petrokjemi kan karbonfrie løsninger komme til erstatning. At svenske Lantmännen og Yara vil levere «fornybar» kunstgjødsel til svensk landbruk er et interessant eksempel.

Gassen er et klimaproblem, ingen klimaløsning. Det er ikke plass til gass i et Europa som strever mot netto nullutslipp. Derfor vil etterspørselen gradvis måtte gå ned.

Gass, kun en løsning på kort sikt

07 desember 2019

The 2019 Holberg Debate byr på mye interessant (se video nedenfor), tross den litt tabloide tittelen. Årets vinner av Holbergprisen, den solvenske filosofen Slavoj Žižek, snakker blant annet om hvordan vi best kan agere i forhold til klimaendringene.

Økologi er et felt der det foregår en rekke ideologiske slag, der en rekke ulike strategier benyttes for å redusere betydningen av den trusselen vi står ovenfor. Žižek nevner fem slike "strategier":
  1. Ignorere problemene
  2. Teknologisk utvikling vil løse problemene
  3. La markedet løse problemene – støttet av skattlegging av forurensning
  4. Plassere ansvaret på et individuelt nivå – jmf "flyskam", etc
    Žižek mener dette er en svært problematisk strategi, siden det ikke plasserer ansvaret på et nivå der en forutsetter systemendringer
  5. Dypøkologi – ideen om at menneskeheten må tilpasse seg naturens behov og krav
    Her går Žižek i klinsj med noe av tankegodset etter Arne Næss. Žižek mener at hele ideen om "Moder natur" bygger på et galt premiss. Ser en på naturen i seg selv er den brutal, f eks i lys av alle katastrofene som skjedde før menneskeheten i det hele tatt var til stede på Jorden. Naturen er kaotisk og det finnes ingen naturlig balanse, ifølge Žižek.

Slavoj Žižek: "Why I Am Still A Communist"

03 desember 2019

Equinor samarbeider med Aftenposten (de kaller det annonse) om å forklare hvorfor vi leter etter olje. En forklaring som gjerne må suppleres...
I mange partier er det helt innafor å snakke høyt om at vi må ha en plan for nedtrapping av olje- og gassnæringen. For ordens skyld: det betyr ikke at en ikke anerkjenner at næringen er viktig. Det betyr bare at en ser hvor det bærer på litt lengre sikt.

Unge folk, som skal ha en jobb i førti år etter at de er utdannet, må nok forberede seg på omskolering gjennom yrkeslivet. Men mange tenker nok også at de vil inn i bransjer med fremtiden for seg. Endringene skjer raskt: Fra høsten 2020 blir bachelorprogrammet i petroleumsfag lagt ned ved Universitetet i Bergen. Årsaken er omstilling i energinæringen og dårlige søkertall. Tilbake i 2013 var det 470 førsteprioritetssøkere til de to studieprogrammene petroleumsteknologi og geovitenskap. I 2019 var det i underkant av ti søkere som hadde petroleumsteknolog som førsteprioritet, og 35 søkere som hadde geovitenskap som førsteprioritet. Forklaringen er relativt enkel: de fleste forstår at nettopp at energibransjen skal gjennom store endringer.

Problemstillingen er tydelig formulert av tidligere finansminister Kristin Halvorsen, nå direktør  ved forskningsinstituttet Cicero, og Bård Lahn, forsker ved samme institutt:

"Videre kan overinvesteringer i kull, olje og gass utgjøre en økonomisk risiko for produsentlandene. Hvis klimapolitikken lykkes og forbruket av fossil energi reduseres i tråd med Parisavtalens mål, vil lønnsomheten i kullgruver og oljefelt falle og store investeringer kan slå feil.

For Norge – som er en stor olje- og gassnasjon og som samtidig ønsker å ta klimaansvar – bør disse bekymringene tas på høyeste alvor. Norge er den 15. største oljeprodusenten i verden, og norsk oljeproduksjon står for en relativt stor del av økningen i den globale produksjonskapasiteten de nærmeste årene. Dette gjør oss sårbare både for kritikk og omdømmetap internasjonalt og for den økonomiske risikoen som produksjonsgapet innebærer."

I et ganske upopulistisk parti, som Høyre, ser en selvsagt denne utviklingen og de potensielle farene. Det er imidlertid flere hester som skal ris. På den ene siden skjønner en at petroleum skal ned, samtidig er det fremdeles så mye fart i denne næringen at det er krevende å sette på bremsene.

Dermed blir det Unge Høyre som fronter et syn, som umiddelbart ikke fremstår som næringsvennlig. Jeg vil tro det skjer i dialog med moderpartiet, men uansett står ungdomspartiet nærmere de samme menneskene som ikke lenger søker seg til petroleumsfag. Og inntil videre kan statsministeren distansere seg akkurat passe, med en velkjent "jeg ville ikke formulert det helt slik ...". Realitetene setter seg nok før neste valg.

Unge Høyre oppsummerer blant annet slik: Raske endringer i petroleumspolitikken kan være skadelig for statens inntekter, sysselsettingen og velferdssamfunnet. I ytterste konsekvens skades evnen til å gjennomføre viktige klimatiltak og omstilling av norsk økonomi. Norsk gass har også bidratt til reduksjon av globale utslipp, gjennom erstatning av kullkraft. Gjennom skattesystemet har staten sikret viktige inntekter gjennom særskattesatsen på overskuddet fra petroleumsvirksomheten. Næringen har også en rekke økonomiske særordninger som leterefusjonsordningen, friinntekt, investeringsfradrag og avskrivningsregler. Dette legger til rette for økte investeringer i petroleum. 

Samtidig slår de fast at: Petroleumsproduksjonen er sektoren som bidrar mest til Norges utslipp av klimagasser. Utslippene fra forbruket av norsk olje og gass i utlandet kommer i tillegg og tilsvarer cirka 10 ganger Norges totale klimagassutslipp. Dette gjør Norge til verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. 

I helga tok Unge Høyre konsekvensen av det bakteppet de selv beskriver og vedtok at de vil verne Barentshavet nord og flytte grensen for den omdiskuterte iskanten sørover. De er dermed på linje med det standpunktet som Venstre har tatt i regjeringen.

Fungerende leder i Unge Høyre, Daniel Skjevik-Aasberg, begrunner vedtaket med hensynet til klimaet, miljø og behovet for forutsigbarhet for norsk olje- og gassnæring. Han mener norsk oljepolitikk er i utakt med Norges klimamål, og dermed ikke bærekraftig.

– Vi må erstatte verdens fossile energibruk. Vi har allerede funnet mer olje enn vi kan bruke. Norske politikere må ta stilling til hvilke felter vi skal åpne opp, og hvilke som må bli liggende. Vi mener det er forutsigbart å si nei til de områdene som sannsynligvis ikke vil bli åpnet for oljeutvinning uansett, sier Skjevik-Aasberg til Klassekampen.

Modig fra Unge Høyre, om olje og gass

30 november 2019

Hvordan Tesla har tatt i bruk kaldvalset, rustfritt stål i sin Cybertruck er spennende, ikke minst med tanke på kostnadseffektiv produksjon og hvor solid karosseriet ser ut til å bli. Dekselet, eller sjalusi, som dekker lasteplanet synes imidlertid å kunne by på utfordringer i et klima med nedbør og skiftende temperaturer der en veksler innom frost.

Så hva med å bygge en skikkelig varebil, gjerne med opsjon på tre forseter og et gigantisk lasterom. Det burde gi bortimot 3X2X1.6 meter, altså rundt 10 kubikk med lasteplass.


Det er forresten mange av de som har vist til flere italienske Ghia sine konseptdesign, f eks Ford Coins – her i form av en skisse fra 1974:

Tesla "Cybervan"

26 november 2019

Et nytt opplevelsessenter – The Whale –  skal skal etter planene bygges ved Andenes. Senteret vil bli på rundt 4500 kvadratmeter, og skal koste rundt 300 millioner kroner.

Utkastet fra danske Dorte Mandrup er kåret som vinner av arkitektkonkurransen, foran firma som Snøhetta, Bjarke Ingels Group og Reiulf Ramstad. Dorte Mandrup er meriterte på dette feltet. Arkitektkontoret har intet mindre enn fem av kulturbygg som er bygget i tilknytning til områder på Unescos verdensarvliste.

Prosjektet Taket” er et lavmælt bygg som er nærmest fullstendig integrert i terrenget. Formen er elegant, abstrakt og ertydig; den kan gi assosiasjoner til en hvalrygg som bryter havflaten, en bølge, en bro eller en del av terrenget som er snittet og løftet opp.

Utkastet er det eneste av de fire der arealene ligger kun på én etasje. Dette gir betydelige fordeler, men fører uunngåelig til at fotavtrykket blir stort slik at en betydelig del av tomten beslaglegges. Den glidende overgang mellom terreng og tak gjør likevel at bygningen ikke vil oppleves som spesielt stor.

Takkonstruksjonen er i plasstøpt betong, der tomtens topogra er med på å de nere struktur og form, ved at takets spenn tar utgangspunkt i tomtens tre høyeste punkter. Betong atens bueform gir mulighet for et søylefritt skall, der den innvendige organisering og veggplassering er svært eksibel. Dersom det skulle vise seg nødvendig eller fornuftig å understøtte skallet, vil det være helt uproblematisk å plassere en søyle eller to der spennet er størst, f.eks. nær inngangssonen.

Takets form og profil og slake overgang fra terrenget, gjør at det vil være velegnet som gangareal og utsiktssted. Takets over ate foreslås dekket med grovt bearbeidet naturstein fra lokale steinbrudd, for ytterligere å forsterke følelsen av at taket er en naturlig del av terrenget. Det muliggjør også en interessant tverrforbindelse ut til Ravnholmen, som alternativ til det ellers noe anstrengte stiforløpet som er vist sør for bygget. Juryen ser store kvaliteter i taklandskapet, men vil peke på at sikkerhetsmessige forhold må studeres nærmere, selv om tegningene viser at det er forutsatt et smekkert rekkverk i god avstand fra takets kanter.

Bygget har en både effektiv og dynamisk planorganisering. En sammenhengende bølgende vegg, adskiller publikums- arealene fra de øvrige arealer, og danner utstillingsrom som større eller mindre, organisk formede “lommer”. Disse er innbyrdes adskilt, men står i åpen forbindelse med det sentrale, store utstillingsrommet.











Et annet prosjekt, dette på Grønland, men som viser et lignende prosjekt og tankegang:

Ilulissat Icefjord Centre from Dorte Mandrup Arkitekter on Vimeo.

The Whale ved Andenes

24 november 2019

Å sammenligne primærenergi fra ulike kilder gir ikke så mye mening. Først når energikildene er omsatt til energi som kan brukes blir dette størrelser som gir mening. Dvs virkningsgrad spiller inn. Da blir aksen til høyre adskillig kortere og det totale bildet ser annerledes ut.
Henrik Sætness, strategidirektør i Statkraft, skriver et tilsvar til Norsk Olje og Gass sin kampanje «Det Store Bildet». Elbransjen og oljebransjen ser ganske forskjellig på hvordan vi skal møte energi- og klimautfordringene.

Det blir ofte pekt på at 80 prosent av verdens energibehov dekkes av fossile brensler. I dag er det kun 4 prosent kommer fra fornybare kilder, da unntatt biobrensel i ulike former. Statistikken Norsk Olje og Gass benytter i sin kampanje er imidlertid basert på det vi kaller primærenergi. Dette betyr at man teller den teoretisk utnyttbare energien i energikildene. Når man summerer sammen de fossile energikilder, så renger man all den teoretiske energien som ligger latent i energibæreren. Men når man teller fornybar elektrisk energi, så teller man basert på elektrisiteten som faktisk produseres.

Det som til syvende og sist betyr noe for oss er imidlertid hvor mye vi får ut når energibæreren omsettes til energi som vi kan bruke til ulike formål. Sætness  bruker moderne kullkraftverk som eksempel. Disse har en virkningsgrad på 40 prosent. Dette betyr si at resten - 60 prosent - av primærenergien i kullet forsvinner dersom energikonverteringen er til elektrisitet. 

Konsekvensen er at for hver enhet med fornybar elektrisitet som brukes for å erstatte moderne kullkraft, vil kullforbruket gå ned med 2,5 enheter. En brennstoppmotor er på samme måte svært ineffektiv, så for hver enhet med fornybar elektrisitet som brukes til å drive en elbil som erstatter fossile forbrenningsmotorer, vil oljeforbruket gå ned med 4 enheter. 

I dag står kull konvertert til elektrisitet for om lag 17 prosent av verdens primærenergiforsyning, mens fornybar står for om lag 4 prosent. Men vi behøver ikke fire-fem ganger så mye fornybar som i dag for å erstatte ALL kullkraft: Siden én enhet med fornybar kan erstatte over 2,5 enheter med kull, trenger kanpt å doble andelen fornybar energi for å kunne fase ut kullkraften.

Sætness poeng er også at kampanjen «Det Store Bildet» underkommuniserer farten i energiomstillingen som skjer rundt oss. Solkraft bygges for eksempel ut med en hastighet som tilsier at mengden installert solkraft dobles hvert fjerde år. 

Fornybare kilder som solkraft og vindkraft utgjør allerede den billigste måten å lage strøm på de fleste steder i verden, og vil fortsette å gjøre det også i fremtiden. Statkraft tror derfor at mengden fornybar energi i 2040 vil være 4–5 ganger så høy som i dag. Statkrafts lavutslippsscenario anslår at mengden vindkraft i verden vil åttedobles fra i dag til 2050, mens mengden solkraft vil 30-dobles fra dagens kapasitet.

Kilde: Enerwe.no

Uenighet om «Det Store Bildet»

22 november 2019

Mye kan sies om Teslas Cybertruck, men elbilprodusenten skal definitivt ha honnør for dristighet. Mange synes dette er stygt, mens like mange nok synes at dette er tøffe saker. Det ser i alle fall definitivt ikke ut som en pinglebil, og bilen retter seg vel mot folk med et selvbilde som litt tøff. Med telt på lasteplanet ser dette ut som en vinner, også i min bok.


Men dristig design bør ikke gå på bekostning av passiv sikkerhet. Skarpe kanter i front og over skjermene gjør at dette virker mer som en fysisk konseptskisse, snarere enn en reell prototype. Her får vi håpe og tro at det vil komme endringer. Hvis ikke bør ikke dette godkjennes for bruk på norske veier.

Tesla Cybertruck

20 november 2019

Da bomben smalt i regjeringskvartalet var Y-blokka bare dager fra å havne på en fredningsliste hos Riksantikvaren. Advokat Helge Skogseth Berg mener at dette har blitt oversett i behandlingen av saken. Det er også stilt spørsmål om vedtaket er i strid med FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

– Vi har bedt om at rivingen blir utsatt, siden det er kommet inn nye momenter i saken, sa advokat Helge Skogseth Berg til NRK.

Berg jobber for Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Oslo Arkitektforening og Fortidsminneforeningen, som forsøker å stanse rivingen av Y-blokka.

– Vi har mottatt en omgjøringsbegjæring fra Fortidsminneforeningen, Norske Arkitekters Landsforbund og Oslo Arkitektforening. Vi skal nå behandle den saken. Den vil bli prioritert i departementet, skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en epost til NRK.

Fylkesmannen har behandlet en anmodning fra Fortidsminneforeningen om å utsette rivingen. Fylkesmannen mente at rivingsvedtaket var gyldig, men ba departementet vurdere hele saken på nytt.

Etter planen skulle rivingen av Y-blokka startet i oktober. Regjeringen sa i forrige uke at den ikke ville vurdere saken på nytt.

Kilde: NRK

Fremdeles håp for Y-blokka

18 november 2019

I dag er det nøyaktig femti år siden Pablo Picasso signerte Carl Nesjar sitt fotografi av verket han, Nesjar, hadde skapt etter Picassos anvisninger. På denne måten godkjente Picasso verket, som Nesjar hadde overført ved å sandblåse naturbetongen i fasaden. Enn så lenge kan du se Fiskerne på enden av Y-blokka.


Picasso var 75 år da Nesjar møtte ham i Cannes i 1957. Nesjar og Picasso samarbeidet i 17 år, et samarbeid som resulterte i en rekke skulpturer og bygningsutsmykninger rundt omkring i verden.

Et halvt århundre med Picasso på veggen

 Et selskap ved navn Arctic Memory ønsker av alle ting å bygge et nytt signalbygg på Svalbard. Rett nok har politikerne ønske om å utvikle turismen på Svalbard, men det er jo utelukkende for å ha noe å drive med – av strategiske årsaker. Å legge til rette for økt turisme så langt nord er ellers himmelropende paradoksalt.

Noe av bakgrunnen skal være at det internasjonale frølageret ikke er mulig å besøke for turister – fint. I tillegg jobbes det med et dokumentarkiv basert på teknologi fra norske Piql, uten at det kommer tydelig frem hvorfor dette bør ligge på Svalbard. Annet enn at folk sikkert synes det er kjekt å reise dit for å deponere informasjon – igjen: bedre å holde seg hjemme.



Uansett, Snøhetta har blitt hyret inn for utviklet konseptet «The Arc», "et nytt opplevelsessenter og signalbygg". Kostnadene for hele prosjektet er beregnet til 200 millioner kroner. Det skal ikke være noen fysiske museumsobjekter utstilt. Innvendig skal bygget være kaldt som i et kjøleskap, med mye betong og digitale flater. Midt inne i tårnet er det tegnet inn et varmt seremonirom, med plass til opptil 100 mennesker.

Om noen skulle putte penger på Arctic Memory vil publikum kunne oppleve senteret allerede mot slutten av 2022. Visst ser det bra ut, men ...

Paradoksalt bygg planlegges på Svalbard

15 november 2019


Klimagassutslippene har aldri vært høyere enn i 2018, og en ser ingen tegn til at utslippene skal gå ned før 2040, ifølge Det internasjonale energibyrået og deres World Energy Outlook.

Det ser rett og slett ikke bra ut. Økningene i utslippene var på hele 1,9 prosent, noe som er den høyeste økningen siden 2013. IEA ender dermed med et hovedscenario der de ser for seg en kommende, global temperaturøkning på 2,7 grader. Dette er i tilfelle dårlig nytt, gitt Parisavtalens mål om å holde temperaturøkningen godt under to grader.

Klimagassutslippene har aldri vært høyere

14 november 2019


Når Oslo kommune har godkjent en søknad om riving og Fylkesmannen i Oslo og Viken har stadfestet at dette vedtaket er gyldig, så er begge disse vurderingene gjort i forhold til gjeldende reguleringsplan for regjeringskvartalet.
TU.no skriver at "Regjeringen vil ikke overprøve vedtaket om riving." Regjeringen sitter tilsynelatende stille i båten. Problemet er bare at premisset for alle vedtakene, altså reguleringsplanen, er en statlig reguleringsplan, vedtatt av den samme regjeringen. 
Den 10. februar 2017 vedtok Regjeringen, ved daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, en statlig reguleringsplan for regjeringskvartalet. Her står det (min utheving):

Regjeringen besluttet i mai 2014 at regjeringskvartalet skal bygges opp mellom Akersgata og Møllergata, i tråd med Konsept øst fra konseptvalgutredningen, og med en konsentrert utbygging for å få en god arealutnyttelse i det fremtidige regjeringskvartalet. Det ble besluttet at det nye regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor og alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet, samt Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, og at det skal planlegges for 5700 arbeidsplasser i 2034 i gamle og nye bygg. Regjeringen besluttet samtidig at Høyblokken og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares. Det ble åpnet for tilbygg/utvidelser av Høyblokken og høyere bygg bak Høyblokken. Samtidig ble det besluttet at Y-blokken, S-blokken og R4 skal rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokken skal tas vare på, og videre bruk avklares senere.

Gitt dette premisset om riving, nedfelt i reguleringsplanen, vedtatt av regjeringen, kan ikke Fylkesmannen konkludere med annet enn at Oslo kommunes vedtak om riving av Y-blokka, er juridisk korrekt. Det er rett og slett et oppfølgingsvedtak i henhold til statlig reguleringsplan.
Fylkesmannen bruker imidlertid så sterke ord som det vel er mulig: «Til tross for at det nå foreligger et juridisk endelig vedtak som tillater riving, vil fylkesmannen sterkt beklage om man nå går videre med en rask og uopprettelig gjennomføring av vedtaket uten at departementet / regjeringen foretar en ny vurdering av de tunge innvendingene som er kommet mot rivingen.»

Fortidsminneforeningen har samlet linker til dokumenter i saken:

Regjeringen vedtar riving i regjeringskvartalet

13 november 2019

Ingen dypere kobling til saken, annet enn det faktum at også industri endres med tiden.
Bilde: Joseph Pennell
En oppsummering av Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, 12. november 2019 med tema "Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn" Hva vet vi og hva bør vi gjøre?

Kan forskning redde verden?

Foto: Google maps
Fylkesmannen i Oslo og Viken kunne neppe uttalt seg sterkere om Regjeringens håndtering av Y-blokka. Uttalelsei i klagesaken ender med denne bredsiden:

Som det framgår ovenfor, stadfester fylkesmannen Oslo kommunes vedtak om riving av Y-blokka, da kommunen her, etter vårt skjønn, har fattet et juridisk korrekt oppfølgingsvedtak i henhold til statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal.
Til tross for at det nå foreligger et juridisk endelig vedtak som tillater riving, vil fylkesmannen sterkt beklage om man nå går videre med en rask og uopprettelig gjennomføring av vedtaket uten at departementet / regjeringen foretar en ny vurdering av de tunge innvendingene som er kommet mot rivingen.
Det vises i så henseende spesielt til Riksantikvarens og Byantikvarens kommentarer til rivingssaken, samt øvrige uttalelser og klager fra offentlige og private arkitektur- og kulturminnemiljø. De peker alle på Y-blokkas internasjonalt anerkjente arkitektur- kunst- og kulturminneverdier og vårt felles forvaltningsansvar for disse verdiene. The International Council of Monuments and Sites (ICOMOS) har også gått inn med sterke argument for bevaring av Y-blokka.

Rett om Y-blokka, men neppe klokt

04 november 2019

Høsten 2020 skal 5 hytter stå klar i havgapet på Ryvarden i Sveio, tegnet av Opus Arkitekter.

Det var herfra Floke Vilgerdsson, i år 868, seilte ut for å bosette seg på en navnløs øy, som han ga navnet Island. Derav «Flokene» på berget der han forlot gamlelandet.

Prosjektet har vært jobbet med siden høsten 2016, med inspirasjon fra «Skåpet»-hyttene i Ryfylke.

– Disse unike hyttene skal ligge på kanten av storhavet, og glir naturlig inn i kystlandskapet. Med panoramavinduer kan du sitte lunt og trygt inne i hyttene, mens du opplever storslått natur. Hyttene har fem overnattingsplasser, og kjøkken, vask og toalett. Hjertet i hytta er sitteplassene rundt vedovnen. Enkelt, men alt du trenger, sier styreleder i Haugesund Turistforening, Karl Andreas Knutsen.



Flokehyttene er trekantet både i plan og profil. Trekanten utgjør den sterkeste konstruktive formen vi kjenner, både som fagverksbjelker og romfagverk. Formen er i seg selv stabil, -i motsetning til firkanten som parallellforskyver seg ved belastning. Trekantet i flate og snitt vil Flokehyttene være ytterst stabile mot vindkast i orkans styrke.

Formen ga seg etter en syntese av landskapshensyn, ønsket om gode rom, samt krav til stabilitet i et ytterst barskt klima. Det var et uttrykt ønske fra oppdragsgiverne at hyttene ikke skulle sette varige spor i landskapet. Dette innebar at det verken kunne sprenges, fylles, grøftes eller planeres.

Utsikt fra et rom med tak og vegger er styrt av vindu og veggers form. Små, smale rom vil ofte styre utsikten og fokusere på et sted utenfor rommet en oppholder seg i. Dette gir en følelse av å være innestengt. Hvis en derimot først passerer gjennom et lite, smalt rom vil det neste rommet som vider seg ut i høyde og bredde oppleves desto større. Et stort vindu her vil trekke landskapet inn og fokuspunktet være fritt.

Det har også vært en intensjon at prinsippet bak hyttene skulle kunne tilpasses ulike oppgaver. Eksempelvis er to av hyttene her koblet sammen og tjener som en universelt tilpasset hytte. Og kobles 10 sammen gis 180 m2 rundt et lite atrium. Trekantformen vil også i andre landskap kunne integreres godt i terreng og vegetasjon.



Kilder: Haugesund turistforening og flokene.no

«Flokene» på Ryvarden

03 november 2019

Rivingen av Y-blokka vil være en nasjonal skandale! Les Siri Hoems artikkel om Y-blokka. Artikkelen sto på trykk i Fremtid for fortiden NR. 3/4 - 2018 (46. ÅRGANG).

Bygningene av naturbetong i regjeringskvartalet blir ofte kalt «brutalisme». Det er misvisende. Arkitekt Erling Viksjø brakte naturen, kunsten og tradisjonen inn i arkitekturen og skapte en unik poetisk modernisme. 

Naturbetongen er et eksklusivt og teknologisk nyskapende bidrag til norsk byggekunst. Y-blokka er fra slutten av Viksjøs produksjon og representerer et høydepunkt i kunstnerisk og teknisk utførelse. Nye undersøkelser viser at betongen har superegenskaper! Datidas ingeniører mente den kunne stå i to tusen år.

Naturbetong - mulig å elske?

01 november 2019

I 2018 ble det sluppet ut til sammen 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk territorium. Det er en nedgang på 0,9 prosent fra 2017, noe som tilsvarer en reduksjon på 450 000 tonn. Dette ifølge tall fra statistikken Utslipp til luft.

Det største bidraget til nedgangen i 2018 ligger i Andre kilder som inkluderer bruk av HFK-gasser. Utslipp av disse gassene hadde en total reduksjon i 2018 på 143 tonn HFK, tilsvarende 540 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Kort forklart beregnes utslipp av HFK-gass på bakgrunn av mengde importert gass per år, en årlig antatt lekkasje og en gjennomsnittlig levetid på anleggene som gassen benyttes i. Som vist i figur 2 økte import av HFK-gass kraftig frem til 2002. Da det i 2003 ble det innført avgift på import av HFK-gass medførte det et fall i importen. I beregningene er den antatte levetiden på flere av kildene satt til 15 år. Dette gir derfor et fall i utslipp av HFK i 2018 sammenlignet med 2017.

Selv om totaltallene viser en nedgang fra 2017 til 2018, viste noen sektorer økte utslipp. Utslipp fra veitrafikk økte med 2,8 prosent. Denne økningen skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen dette året. I samme periode økte også utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og annen motorredskap med 9,3 prosent som følge av økt bruk av anleggsdiesel. Tilsvarende var det også en økning innen innenriks sjøfart og fiske på 3 prosent på grunn av økt bruk av marine gassoljer.

De to største utslippskildene, olje- og gassutvinning og industri og bergverk, hadde en reduksjon på henholdsvis 1,0 og 0,5 prosent i 2018. Det var mindre olje- og gassproduksjon og nedgang for enkelte industriområder (jern, stål og ferrolegeringer, oljeraffineri og sementindustri) som førte til dette.
Trender i klimagassutslippene

Klimagassutslippene i 2018 var 1,1 prosent høyere enn i 1990, men 8,7 prosent lavere enn i toppåret 2007. Utslippene i 2018 er de laveste siden 1995 og er på et lavere nivå enn før finanskrisen i 2009. Økningen fra 1990 til 2018 skyldes først og fremst utslipp fra olje- og gassutvinning som har hatt en oppgang på 73 prosent. Også veitrafikk har økt kraftig i løpet av perioden og i 2018 var utslippene 26 prosent høyere enn i 1990. Industri har hatt en utslippsreduksjon på 39 prosent fra 1990 til 2018.

Kilde: SSB

Liten nedgang i CO2-utslippene

27 oktober 2019

DFAB House er bygget som et forsøk og en del av NEST (Next Evolution in Sustainable Building Technologies), i Dübendorf, utenfor Zurich.

DFAB House et bygget for å vise hva som er mulig innen høyteknologisk bygging. De benytter blant annet et lett og -isolerende aerogelmateriale i fasaden, som slipper gjennom naturlig lys og har en U-verdi på 0,165. Videre er det brukt en fleksibel glidestøpteknikk, som gjør det mulig å skreddersy betongsøyler i ulike formater. 

Datamaskiner har utformet en bølgeformet betongvegg som er plassbygd av multifunksjonsroboten In situ Fabricator. Videre er betongdekkene 3D-printet, noe som gjør at en kan optimalisere utformingen og redusere materialbruken til én tredjedel av et tradisjonelt betongdekke. 

Det omtrent 200 kvadratmeter store huset har kostet litt over 20 millioner norske kroner. Dette er imidlertid et pionerarbeid, og en forventer at kostnadene vil falle betydelig.

DFAB House – digital fabrikasjon av bygninger

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism