Fakta om mikroplast og vindturbiner

Bilde: GE

Kilde: Faktisk.no

Fakta om mikroplast og vindturbiner

15:39 Miljø , Vindkraft

Sirkulær Ressurssentral

Sirkulær Ressurssentral vil trolig bli Europas største lager og handleplass for materialer som skal brukes om igjen. Prosjektet har nå fått rammetillatelse av Plan- og bygningsetaten i Oslo til å oppføre sentralen på Økern.

Et 4500 kvm stort telt skal i første omgang utgjøre sentralen. Dette teltet gjenbrukes etter at det har stått ved regjeringskvartalet, 

– Dette blir byggenæringens svar på Fretex. Etableringen av Sirkulær Ressurssentral er et viktig skritt på veien til å gjøre byggebransjen avfallsfri og helsirkulær. Godkjenningen fra Plan- og bygningsetaten gjør at vi nå kan forvente oppstart innen utgangen av 2022. Dette blir en storskala pilot fram til utgangen av 2025, som skal bidra til å gjøre brukte byggevarer like attraktive som nye, og gi umiddelbare kutt av Co2 utslipp fra byggebransjen, sier Håkon Iversen, daglig leder i Sirkulær Ressurssentral.

Resirqel, som har spesialisert seg på ombruk av byggevarer, står bak ideen til sentralen. De fikk med seg Statsbygg, Oslo kommune og foreningen Pådriv, som bidrar til bærekraftig byutvikling.

Pådriv har vært en motor i prosessen med å få på plass samarbeidspartnere, finansiering og tomteplass. Resirqel skal bygge opp og drive mellomlager- og videreformidlingsløsninger for brukte byggematerialer i ressurssentralen.

– Ambisjonen vår er et effektivt, trygt og kundevennlig tilbud. Vi skal understøtte en ombruksbransje i rask vekst, og ombrukssentralen vil sannsynligvis være den største av sitt slag i Europa. Vi skal etablere attraktive mellomlagrings- og videreformidlingstjenester for ombruksmaterialer. Dette er utfordring vi brenner for å løse, og som vi allerede har samlet mange dyktige, gode krefter rundt, sier Martin S. Eid, gründer og ombruksrådgiver i Resirqel.

Du kan finne mer informasjon om Sirkulær Ressurssentral på Pådriv sine nettsider.

Sirkulær Ressurssentral skal forenkle og øke ombruk av materialer fra byggenæringen slik at bransjen anser ombruk som et førstevalg, og på den måten bidra til å redusere bransjens klimafotavtrykk:

• Etablere og drive en bærekraftig fysisk sentral for logistikk, mellomlagring, kjøp, salg og dokumentasjon av brukte materialer fra byggenæringen.
• Jobbe for bransjenormer for ombruk av materialer fra byggenæringen, bl.a. gjennom minstekrav på dokumentasjon for mottak av materialer.
• Være foretrukket samarbeidspartner for byggeprosjekter som ønsker å realisere ombruk av materialer.

Sirkulær Ressurssentral

00:21 Gjenbruk , Materialer

Øksing av tømmerstokk

Forskere ved Göteborgs universitet som har bygd en kirke som del av et forskningsprosjekt.    

220 stokker måtte til, alle hugget til ferdig tømmer. Nedenfor kan du se hvordan en trestamme gjøres om til ferdig veggtømmer.


Kilder:

• Forskningsprosjektet er presentert i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage i 2017.
• Prosjektet er også omtalt i en pressemelding.
• forskning.no skrev om bevaring av stavkirkene og tradisjonene rundt dem i 2021.

Øksing av tømmerstokk

21:57 Byggeskikk

Stadig mer eiendom eid fra utlandet

Statens pensjonsfond utland eier mange eiendommer utenfor landets grenser. Utlendinger eier også betydelige eiendommer i Norge. 

Foto: Wallula

I forskningsartikkelen "Hidden in plain sight: Offshore ownership of Norwegian real estate" bereknar Andreas Økland og Annette Alstadsæter ved Skatteforsk kor mykje av norske bolig- og næringseigedomar som er eigde frå utlandet

Nyleg viste Dubai Uncovered lekkasjen omfanget av skjulte eigedomsformuer i Dubai, også for nordmenn. Det er likevel ikkje nødvendig å reise så langt. DNs avsløring av «den hemmelege kryptofabrikken» på Ringerrike viser kor krevande det er å nøste opp i komplekse eigarstrukturar og finne ut kven som er faktiske eigarar, kvar pengestraumane går, og om skatt blir betalt.

Norske eigedomar for 173 milliardar kronar var eigde frå utlandet i 2017, noko som utgjorde to prosent av totalen. Ein fjerdedel av dette var eigd frå skatteparadis. Dei største utanlandske verdiane er eigde frå Sverige, og deretter kjem Luxembourg, Storbritannia, Finland, Nederland og Sveits.

Majoriteten av norske eigedomar er eigde direkte av personar. Men av dei 1337 milliardar kronene som er eigde via unoterte selskap, så er over ti prosent eigde frå utlandet.

Det viser seg at ein tredel av utanlandseigde eigedomar i unoterte selskap, tilsvarande verdiar for 42 milliardar kroner, er eigde frå skatteparadis, der Luxembourg er det dominerande landet og har halvparten av desse verdiane. Den auken vi ser i eigarskap frå skatteparadis som andel av utanlandsk eigarskap gjennom selskap mellom 2011 og 2017 er også driven av Luxembourg.

Kilde: Skatteforsk

Stadig mer eiendom eid fra utlandet

21:33

Bolig, geografi og ulikhet

Foto: Vidar Nordli-Mathisen

I en ny rapport, «Bolig, geografi og ulikhet», utarbeidet for Kommunekonsult as, viser vi hvordan utviklingen i boligpriser skaper en sterk voksende skillelinje mellom by og land.

De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd. Prisene i byene vokser raskt, mens prisene i periferiene stagnerer eller vokser sakte. De rike og høyt utdannede samles i byene, mens arbeiderklassen presses ut av byene. Flere studier beskriver dette som en økende «segregering» der rurale områder sakker akterut, og viser også en sammenheng mellom lave boligpriser og stemmegivning på høyrepopulistiske partier. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere, med økende politisk spenning mellom by og bygd. Men heller enn å peke på økt geografisk ulikhet, knyttes velgerendringene i Norge til begrepet «sentralisering», med særlig vekt på nedbygging av offentlig sektor i distriktene.

Sammenlignet med mange andre vestlige land, har forskning på geografisk ulikhet i Norge i store trekk vært begrenset til storbyer generelt og Oslo spesielt (Aasjord, 2020). I takt med det vi ser i en rekke vestlige land, har også forskjellene i boligpriser mellom sentrum og periferi økt i Norge. Finsveen og Kvarum (2019) viste at forskjellene mellom «Tapere og vinnere iboligmarkedet i Nord-Norge» var svært høye, med en sterkt voksende ulikhet i boligformue mellom sentrum og periferi i landsdelen. Dette var den første geografiske studien om temaet i Norge. Det er verdt å påpeke at studien ikke var et initiativ fra akademia, men fra Sparebank1 Nord-Norge. Også Tranøy et al. (2019) påpekte de økende formuesforskjellene mellom by og land som var knyttet til bolig. Aasjord (2020) viser at utviklingen ikke bare genererer høy ulikhet i boligformue, men også at de økte forskjellene i boligpriser begrenser «handlingsrom og mobilitet, og hvilke jobber og valg som er tilgjengelige» (s. 119). I tillegg er dette en ulikhet som vil gå i arv. På tross av at den voksende geografiske ulikheten i boligformue har vart over lengre tid i Norge, har dette i store trekk vært et «ikke-tema» i politikk, medier og akademia. Først nylig er det kommet flere norske studier om geografiske forskjeller i boligformue; disse kommer vi tilbake til. 

Den rådende fortellingen om Norge og Norden er rike land med sterke velferdsstater som er blant de mest egalitære i verden. Pilarene er små forskjeller, høy tillit i befolkningen, et konfliktdempende og koordinert trepartssystem i lønnsforhandlingene og en sterk stat som sikrer innbyggerne velferd gjennom utdanning, sykepenger, helsehjelp, pensjon, tilgang til bolig, og sikkerhet og beredskap i by og bygd. Det er disse pilarene som knyttes til «den nordiske modellen», der de nordiske landene i flere tiår er rangert i det øverste sjiktet på internasjonale statistikker for både sosiale indikatorer og høy tillit i befolkningen. Den nordiske modellen har fortsatt bred politisk oppslutning, og som uttales og fremmes uavhengig av regjeringer: Et eksempel på dette er Solberg-regjeringens distriktsmelding (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019): «Målet for regjeringens regional- og distriktspolitikk er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet» (ibid., s. 21). Samtidig reises det også stadig spørsmål om den nordiske modellen, både i Norge og i Norden: Palme (2019, s. 23) påkaller behov for å reformere den nordiske modellen, «not only social policies, but also regional policies», og advarer også mot ulike «enemies to the Nordic model that […] support a Nordic model on the rhetoric level». I dette notatet peker vi både på boligpolitikkens diskurs og den økende formuesulikheten som er utviklet mellom sentrum og periferi i Sør-Norge.

Bolig, geografi og ulikhet

01:39

Midlertidig byggeforbud i småhusområder i Oslo

Ullern bydel. Foto: Wilhelm Joys Andersen. – CC BY SA 2.0

Oslo kommune skal revidere gjeldende reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by, også kalt «småhusplanen». Oslo kommune ønsker å ta vare på historiske og grønne kvaliteter i disse områdene. Samtidig viser grøntregnskapet for Oslo i perioden 2013-2017 at det har blitt mindre vegetasjon særlig i ytre by, mye som et resultat av fortetting i småhusområder.

Et midlertidig forbud mot bygging ble varslet 6. april i år. Kun søknader som ble sendt inn før denne datoen, vil bli behandlet etter dagens plan.

Småhusplanen styrer hvordan det kan bygges og fortettes på eiendommer som er omfattet av planen. Den legger også begrensninger for hvor mye det er lov å bygge på eiendommene.

Småhusplanen omfatter rundt 28 000 eiendommer i bydelene Alna, Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Nordstrand, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern, Vestre Aker og Østensjø. Planavgrensningen i revidert plan vil i hovedsak være den samme som for eksisterende plan. Det vil si at det ikke vil bli vesentlige endringer når det gjelder hvilke eiendommer som blir omfattet av den reviderte småhusplanen.

Den reviderte planen skal bidra til å skjerme småhusområdene for ytterligere fortetting, og sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det bygges innenfor småhusplanen. Videre skal småhusområdenes karakter og kvaliteter bevares, det skal legges til rette for mer klimavennlige utbygginger, og vi skal forsøke å forenkle planen for å kunne gjøre kommende byggesaker enklere og billigere å gjennomføre.

Planer og dokumenter 

• Forslag til revidert småhusplan
• Pressemelding fra 5.4.2022 om høring av småhusplanen
• Varsel om midlertidig forbud mot tiltak i småhusplanområdet
• Grøntregnskap – en måling av grønnstruktur i Oslos byggesone
• Gjeldende reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (S-4220)
• Kommuneplanens samfunnsdel
• Kommuneplanens arealdel
• Byrådets bestilling på revisjon av reguleringsplanen
• Pressemelding 1. juni 2022: Vi vedtar et midlertidig forbud mot tiltak
• Vedtak om midlertidig forbud mot tiltak - Småhusplanen

Midlertidig byggeforbud i småhusområder i Oslo

23:56 Boligbygging

Finland vedtar verdens mest ambisiøse klimamål

Foto: LuidmilaKot

FNs klimapanel (IPCC) hevder at det bli vanskelig å begrense global oppvarming til under 2,5 grader dersom utslippene ikke raskt faller etter 2025. For å møte denne utfordringen har Finland vedtatt at landet skal være klimanøytralt innen 2035, og bli "CO2-negativt" innen 2014. Ifølge den finske klimaministeren skal disse utslippsmålene nås uten bruk av klimakvoter.

To tredjedeler av Finlands areal er dekket av skog, o skogindustrien er viktig for landets økonomi. Samtidig viser det seg at fiske skoger slipper ut mer CO2 enn det som lagres. Utslipp fra avskoging utligner gevinster fra utslippsreduksjoner i andre sektorer. En betydelig utfordring blir dermed å redusere utslippene fra skogbruk.

Til sammenligning er Norges mål å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030. 

Finland vedtar verdens mest ambisiøse klimamål

23:44 Klimatiltak , Miljøpolitikk

Sandnes er Norges mest attraktive by

Foto: Snorre 

Sandnes får Attraktiv by-prisen 2022 for eit fenomenalt arbeid med å utvikle sentrum gjennom mange år; gode lokaliseringar i sentrum, ei tydeleg satsing på barn og unge, og eit byrom som kanskje er det mest vellykka offentlege byromet juryen i Attraktiv by har sett.

Å utvikle gode og attraktive sentrum i byar der byspreiinga har vore stor er eit viktig verkemiddel for å snu utviklinga i ei berekraftig retning. Årets finalistar har ei sterk forståing for at riktig lokalisering av funksjonar i kombinasjon med ein heilskapleg arealbruk og gode møteplassar skapar bymessige kvalitetar. Finalistane utmerkar seg på kvar sitt vis ved å arbeide aktivt med sosial berekraft, medverking og involvering av dei som bur der. Dei har på kvar sin måte skapt attraktive og verknadsfulle møteplassar – noko som bidreg til byliv og inkludering.

Juryen valde i april ut Harstad, Bryne og Sandnes som finalistar til Attraktiv by-prisen 2022. Vinnaren av dei tre blei Sandnes.

– Sandnes har imponert juryen gjennom langsiktig og kunnskapsbasert utvikling av sentrum, som no visar gode resultat. Nye funksjonar samlokalisert i sentrum, kultursatsingar, nye bydelar i nedlagte hamneareal og Ruten - eit av Noregs beste nye byrom, viser at Sandnes lykkast med sitt byutviklingsarbeid, seier Alexandria Algard, juryleiar for Attraktiv by-prisen.

Juryen skriv i sin grunngjeving at industri- og stasjonsbyen Sandnes rulla inn i oljealderen med stor befolkningsvekst gjennom mange år. Utviklinga av kommunens buområde var i stor grad bilbasert og førte til byspreiing, medan utviklinga av sentrum stagnerte. Gjennom dei seinare åra har Sandnes gjort fleire grep som har bidrege til å snu utviklinga og skape eit attraktivt sentrum som er identitetsskapande og drivande for byens utvikling.

Vurderinga til juryen kan du lesa her(PDF)

Juryens begrunnelse for at Sandnes er vinner av Attraktiv by 2022 .

Sandnes Industri- og stasjonsbyen 

Sandnes rullet inn i oljealderen med stor befolkningsvekst gjennom mange år. Utviklingen av kommunens boligområder var i stor grad bilbasert og førte til byspredning, mens utviklingen av sentrum stagnerte. Gjennom de senere år har imidlertid Sandnes gjort flere grep som har bidratt til å snu utviklingen og skape et attraktivt sentrum som er identitetsskapende og drivende for byens utvikling. Fortetting og nybygg, nye byrom og oppgraderte gater, flere kulturinstitusjoner i sentrum og god bevaring av historiske bygg, ny videregående skole og åpning av deler av Storåna er viktige tiltak. Sistnevnte er del av en langsiktig etablering av grønnstrukturer som re-etablerer bynatur. Havnefronten er åpnet og gjort tilgjengelig. 

Sandnes har lang tradisjon for å benytte seg av arkitektkonkurranser i sin byplanlegging, og kan vise til tydelige resultater av sine store ambisjoner i planleggingen av sentrum. Sandnes kulturhus og bibliotek, Vågen videregående skole med kulturskolen og museet Vitenfabrikken er alle resultat av arkitektkonkurranser og er viktige kulturtilskudd i sentrum. Byens rådhus ble til etter konkurranse, og har blitt et forbilde av en samlingsplass, en virkelig “storstue” som er åpen, tilgjengelig og innbydende for innbyggerne med blant annet gratis kaffe og trådløst nett. Rådhusplassen og byrommene rundt har bidratt til at Vågen har blitt en attraktiv og integrert del av bybildet. 

Som rådhuset er det store, offentlige byrommet “Ruten” – midt i sentrum – et tydelig tegn på en kommune som ønsker å gjøre en forskjell: Dette er kanskje det mest vellykkede offentlige byrom juryen har sett, også dette et resultat av arkitektkonkurranse. I Ruten har Sandnes skapt et demokratisk og inkluderende samlingspunkt som på en omtenksom og sømløs måte favner hele spekteret av byens brukere og behov. Her er alle velkomne, og stedet blir brukt intenst gjennom dagen av alle aldersgrupper, med et eget lite område med et overbygg spesielt tilrettelagt for folk som ellers blir glemt eller “jaget”; rusmisbrukerne. Nye Ruten er et lærestykke i sosial bærekraft i praksis. 

Juryen mener Sandnes er et forbilde for andre kommuner i involveringen av barn og unge i kommunens utvikling. Det var nemlig barn som i 2008 kom med det radikale forslaget at parkeringsplassen Ruten kunne bli park. Juryen opplever at Sandnes ungdommens kommunestyre har reell innflytelse. Barnas Byfestival er en viktig, årlig hendelse i Sandnes, som sammen med en lang rekke tiltak viser at kommunen ser verdien av barn og unges medvirkning i byutviklingen. 

Juryen fikk inntrykk av at kommuneadministrasjon og politisk ledelse er synlige, tydelige og tilgjengelige, at samarbeidsevnene er gode, og linjene korte. Byen og politikken har maktet å kommunisere godt. Dette har vært viktig for involvering og engasjement og bidratt til å skape identitet, stedsfølelse og ny stolthet for byen. 

Sandnes er er rik på nyere tids kulturminner. Juryen ser at historiebevisstheten har vært et viktig bidrag til at utviklingen av sentrum har vært basert på et langsiktig og kunnskapsbasert grunnlag, klokt formidlet av en engasjert byantikvar. I denne sammenhengen har innovativ bruk av digitale kartløsninger vært et viktig verktøy gjennom å gjøre kulturminne- og historiekunnskap lett tilgjengelig for både offentlige og private aktører. 

Sandnes representerer utvikling på godt og vondt, og juryen er opptatt av å se verdien av at man har vist sterk vilje til å finne nye løsninger som bidrar til positiv og bærekraftig utvikling. Sandnes viser at langsiktige, gode planer og målrettet satsing på byrom og møtesteder i sentrum kan bidra til å endre måten innbyggere bruker byen. Nye mobilitetsløsninger og god sentrumsutvikling bør legge godt til rette for at arealpolitikken strammes ytterligere inn, med bedre utnytting av sentrumsnære områder som ikke er dyrkbare. 

Sandnes er Norges mest attraktive by

12:43 Byplanlegging , Priser

Varsler fredning av Wenche Selmers hjem

Trosterudstien 1 . Foto: Andreas Wiig/Inviso

– Dette er et prisbelønnet bygg med kjent verneverdi. Huset er tegnet av en av våre mest kjente kvinnelige arkitekter Wenche Selmer, i samarbeid med hennes ektemann Jens Selmer, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

Forslaget om fredning omfatter hele huset, både utendørs og innendørs, samt garasje/ carport og tilhørende hageanlegg. Bygget har i årevis stått på Oslos gule liste, og Byantikvaren har erklært at «Bolig og hage er inkludert i Oslos fredningsstrategi. Huset er godt bevart, med mye av det originale preget. Det er nå lagt ut til salg, og i forbindelse med dette ble Riksantikvaren kontaktet av fagmiljøer og Byantikvaren for å vurdere fredning.

– Grunnen til at vi varsler fredning midt i en salgsprosess, er at det er en viss risiko for at kulturminneverdier kan gå tapt uten et formelt vern. Vi mener det er riktig å gi potensielle kjøpere en forutsigbar prosess ved å varsle før et salg er gjennomført, sier Geiran

Wenche Selmer og modernismen i Norge 

I tiden etter andre verdenskrig underviste Knut Knutsen og Arne Korsmo ved ‘Statens kurs for kriserammede arkitekter’. Mens Korsmo jobbet med en internasjonalt orientert modernisme, var Knut Knutsen i flere prosjekter orientert mot en mer regionalt inspirert funksjonalisme. Wenche Selmer var også blant initiativtakerne til ‘Kurs for krigsramte arkitektstuderende’ i 1945, som student. I løpet av kurset hadde Knut Knutsen vært til stor inspirasjon for Selmer, det ble han også videre i arbeidet hennes. Wenche Selmers syn på arkitektur var påvirket av Knutsen: Enkelhet i materialbruk, synlig konstruksjon og forsiktig ressursbruk. Etterkrigstidens måtehold, både i material- og arealbruk, skulle senere prege både Selmers syn på arkitektur og hennes egne arbeider. 

Wenche Selmer jobbet mye med trehus, hun jobbet ofte ut fra norsk trehustradisjon, men med variasjoner. I hennes møte med modernismen ser vi hvordan hun mestrer en kombinasjon av det enkle norske trehuset og det modernistiske uttrykket. Denne kombinasjonen gjentok- og mestret hun til det fulle mange ganger i sin karriere, eksempelvis i Trosterudstien. 

Fra 1976 var Wenche Selmer ansatt ved AHO, som førsteamanuensis fra 1978 til 1989. Ved AHO ble hun en viktig fagperson, men ble også et forbilde for unge, kvinnelige arkitekter. 

Beskrivelse av bygningen 

Trosterudstien 1 består av en avlang bygningskropp i én etasje med stående trepanel og et svakt skrånende, platekledd tak med to «vipper», eller sidestykker med endret takvinkel, i hver ende. Boligen har store vindusflater og åpne, lyse rom, bundet sammen i en gjennomarbeidet planløsning. Det er store åpninger med minimal nivåforskjell ut mot hage og terrasse. Sammen med kontinuiteten i materialbruk, keramiske fliser inne og på terrassen, skapes en sterk sammenheng mellom boligens inne- og uterom. 

 

Riksantikvaren vurderer at eiendommen har svært høy kulturminneverdi, arkitektonisk verdi og arkitekturhistorisk verdi. Trosterudstien 1 er et svært godt og velbevart eksempel på en enebolig i modernistisk stil fra etterkrigstiden. Boligen er også et viktig verk i Wenche Selmers arkitektskap, og har høy kulturhistorisk verdi som kunstnerbolig - arkitektparet Selmers egen bolig. 

Eiendommen vant Sundts premie for god arkitektur 1963. Ekteparet Wenche og Jens Selmer vant også Treprisen i 1969. 

Planløsningen er fleksibel; skyvedører gjør at man kan ha hele boligens fellesarealer åpne i lengderetning eller dele opp i seksjoner. Interiøret er preget av en gjennomgående og enkel materialpalett; tre i tak og vegger og keramiske fliser på gulv. Konstruksjonen er synlig i himling, og gulvet er lagt trinnløst gjennom boligens fellesarealer. 

I eksteriøret har bygningen et paviljongpreg med store, åpne glassflater og et enkelt, minimalistisk formspråk. Fasadene er kledd med tradisjonelt trepanel, men har variasjoner i form av ulikt utformete vindusåpninger og veksling mellom innhuk og utfylte deler i bygningen under takflaten. Boligen ser ut til å være godt bevart, både i fasader, interiør, planløsning og overflater.

Se hele salgsprospektet.

Varsler fredning av Wenche Selmers hjem

12:35 Arkitekturhistorie , Fredning

Hagehus med deling av uteområder

Hagehus er et konsept utarbeidet av Kap – Kontor for Arkitektur og Plan. Det handler om å planlegge fortetting på en ny måte, uten de kjente ulempene men med gode muligheter for å bygge en delekultur.

Kap forslår mindre utbygginger i hagene, uten å dele opp tomten. Tenk deg at du deler hagen din med et annet hus, og slik bidrar til å løse flere samfunnsutfordringer. Det vil bidra til miljømålene om en tettere by og samtidig åpne boligmarkedet for flere. I tillegg er det svar på utfordringer knyttet til eldrebølge og stram kommuneøkonomi. HAGEHUS introduserer delekultur i en boform hvor det er lite deling, men hvor potensialet er stort.

Hagen er en ideell arena for deling; ofte underbrukt med et overskudd av kvaliteter. Deler man hage kan man også dele mange andre ting. En opplagt ting er bil (dersom man må ha). I tillegg kan man dele aktiviteter, tjenester og ting. Og når man begynner å dele bygges en delekultur som kan spre seg fra hage til hage og ut i nabolaget.

HAGEHUS er også en anledning for å få frem boliger tilpasset eldre og boliger rimelige for unge. Med HAGEHUS som kårbolig til eneboligen kan de eldre flytte ut og barna overta eneboligen. Slik kan de være tett på hverandre - men i egne hus - og lettere ta ansvar for omsorg for hverandre. De eldre kan først stå for barnebarnpass, senere er det barna som står for eldrepass.

HAGEHUS er rimeligere enn leiligheter, og for mange også mer attraktive. Småhus har en lavere byggekostnad og ingen utgifter til tomt. Ved å bygge HAGEHUS kutter man utviklerleddet og fordeler en evt. økonomisk gevinst jevnt ut i de mange tusen hagene. I tillegg er det både økonomisk og miljømessig positivt for kommunen at arealet og infrastrukturen utnyttes bedre. Dessuten gir HAGEHUS gode muligheter for gjenbruk av materialer og egeninnsats og dugnad i realisering.

Prosjektet er første del av en studie som har fått støtte av Kommunal- og distriktsdepartementet og Rogland fylkeskommune, i samarbeid med AtSite Landskap og Sivilarkitekt Rolf Skjelstad. Ta kontakt om du vil vite mer: hl@kap.no

Hagehus med deling av uteområder

12:04 Bolighus

Vil stille klimakrav til alle nybygg

Foto: Lars Mæhlum. Lisens: CC BY SA 3.0

Høyre vil nå stille klimakrav til alle nybygg fra 2024, og krav om økt bruk av ombrukte materialer fra 2025. På verdensbasis står byggenæringen for 40 prosent av de totale klimagassutslippene. I Norge rundt 15 prosent.

– Det vi foreslår er at vi fra 2024 innfører klimakrav til alle nybygg som skal bygges. Og at vi fra året etter innfører krav om at byggevarene skal tas vare på, gjenbrukes og gjenvinnes i nye byggeprosjekter, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre.

– Vi er Norges største fastlandsnæring. Med store fysiske prosjekter, sier Hilde Vatne, administrerende direktør for JM Norge..

Vatne har tro på at bransjen kan kutte betydelige utslipp. Samtidig peker hun på at Høyres forslag kan være for optimistisk.

– Jeg mener det er helt nødvendig å begynne å fase inn krav. Ellers får vi ikke et velfungerende marked hvor det er lett å få tak i ombruksmaterialer, og det er det vi trenger, sier Tybring-Gjedde.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mener politikere bør være forsiktige med å konkurrere om «de raskeste tidsfristene og de tøffeste målene».

– Vi er allerede i gang, sammen med bransjen, på å stille tøffere krav knyttet til klimagassregnskap på større bygg. Vi har nettopp presentert nye regler som skal gjøre det enklere å få til ombruk av byggematerialer, sier Gjelsvik.

Gjelsvik vil ikke bekrefte om regjeringen vil fase inn krav om bruk av ombruksmaterialer i nye bygg.

Høyres forslag:
Stortinget ber regjeringen innføre krav om klimagassregnskap i næringsbygg og boligbygg, og fase inn krav til reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg og boligblokker fra 2024.
Stortinget ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunnet og fornybare materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden av, og områder for, innfasing, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.
Stortinget ber regjeringen støtte etablering av digitale materialbanker for ombrukte byggematerialer.
Stortinget ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.

Forslagsstillere: Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Nikolai Astrup (H)

Kilde: NRK

Vil stille klimakrav til alle nybygg

11:35 Miljøtiltak

NABO: Hvordan skal vi bo sammen?

Foto fra utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» på Venezia-biennalen. (foto: Chiara Masiero Sgrinzatto og Luca Nicolò Vasco/Nasjonalmuseet)

Sjelden har diskusjoner rundt arkitektur tatt større plass i norsk ordskifte enn akkurat nå. Kan denne gnisten av engasjement gi løsninger for nye måter å bo sammen på? «NABO: Hvordan skal vi bo sammen?» er en utstilling som utforsker visjoner for framtidens boformer med vekt på fellesskapsløsninger.

– Dette er den største arkitekturutstillingen KODE viser på lang tid og den går rett inn i flere av utfordringene vi som samfunn vil stå i fremover, som klimaendringer og eldrebølge. Arkitekturen spiller en viktig rolle i å møte disse, sier direktør Petter Snare.

Her møter du fremtidsvisjoner fra norske arkitektkontor, arkitektstudenter og eiendomsutviklere gjennom en rekke modeller og en stor boliginstallasjon. NABO skal også være en møteplass som undersøker hvordan beboere og fagfolk bedre kan samarbeide om å skape god arkitektur. Ung og gammel, innbygger og utbygger, privat og byråkrat, kunstner og kremmer – alle er vi en nabo.

• Se oversikt over NABOKVELD-arrangementene knyttet til utstillingen

Felles løsninger på fremtidens utfordringer?
Vi blir stadig flere eldre og ensomhet er et økende problem. Dette fordrer et nytt blikk, blant annet på hvordan vi som samfunn organiserer helsetilbudene våre og hvordan vi bor.

Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet og barnefamilier sliter med å finne egnet bolig i sentrumsområder. Klimaperspektivet farger også stadig mer av samfunnsutviklingen. Kan nye kollektive boformer bidra til å svare på noen av disse utfordringene?

Tre inn i et bofellesskap
En sentral del av utstillingen er en videreutvikling av installasjonen «Det vi deler. En modell for bofellesskap», vist i den nordiske paviljongen under Arkitekturbiennalen i Venezia 2021. Modellen tar utgangspunkt i erfaringer fra bokollektivet Vindmøllebakken i Stavanger av arkitektkontoret Helen & Hard. Her inviterte arkitektene en gruppe mennesker til å være med å utvikle et bofelleskap med en rekke delefunksjoner.

Installasjonen gir deg et innblikk i hverdagslivet i et bofelleskap, og er kuratert i samarbeid med Martin Braathen og Nasjonalmuseet. Les mer om «Det vi deler» her

Museet som møteplass for arkitekter, innbyggere og lokale boligaktører
De siste årene har Byarkitekten i Bergen utforsket alternative boformer for fremtiden gjennom BOPILOT, et forskningsbasert innovasjonsprosjekt i samarbeid med SINTEF, NTNU, NAL, Husbanken, Trondheim kommune og Bergen kommune. BOPILOT avsluttes med en stor konferanse på KODE 5. mai, og en del av utstillingen vil bygge videre på de mangfoldige erfaringene fra prosjektet. Les mer om BOPILOT her

I en egen avdeling av utstillingen, kalt Møteplassen, kan ulike aktører treffes for å snakke sammen om boliger og nabolag på tvers av roller og generasjoner. I denne delen av utstillingen kan du se nyskapende boligprosjekter som er på tegnebordet akkurat nå. Møteplassen vil koble folk med alternative boligbehov, boligutviklere, næringslivet og byplanleggere for å sammen finne fremtidens løsninger. Hva kan vi dele? Hva er grunnen til at noen sosiale boformer fungerer og andre ikke?

NABOKVELD
Knyttet til utstillingen, lanserers NABOKVELD med et fullspekket, faglig og folkelig, diskursivt program om boliger, nabolag og alternative boligløsninger.

En rekke opphetede debatter rundt både boforhold og estetikk har gått i sosiale media og debattsidene de seneste årene. NABOKVELD skal være en arena hvor mennesker kan møtes ansikt til ansikt for å diskutere hvordan fremtidens samfunn kan ta form.

I tillegg til det faglige programmet vil utstillingen fylles med ulike kulturelle kvelds- og helgearrangementer gjennom hele perioden. Programmet publiseres fortløpende gjennom utstillingsperioden.

Mer om utstillingen
«NABO: Hvordan skal vi bo sammen?» vises fra 6. mai – 11. september 2022 i to etasjer på Stenersen, KODE 2.

Alle arrangementer på NABOKVELD og Møteplassen vil ha gratis inngang.

NABO: Hvordan skal vi bo sammen? er et samarbeid mellom KODE, Byarkitekten i Bergen, Nasjonalmuseet og arkitektkontoret Helen & Hard. Utstillingen er kuratert av Sindre Nordås Viulsrød (KODE) og Tina Larsen (Byarkitekten i Bergen).

Kilde: KODE Bergen

NABO: Hvordan skal vi bo sammen?

10:49 Utstillinger

Vil tildele områder for 30 GW havvind før 2040

Regjeringen legger i dag frem en satsing på havvind. Ambisjonen er at det skal produseres nesten like mye ny kraft fra havvind som vi produserer totalt i Norge i dag. Satsingen skal bidra til kraft til folk og bedrifter over hele landet.

Fire måneder etter at regjeringen overtok, ble rammene for tildeling av de første store områdene for havvind lansert – Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samtidig ble det startet et arbeid for å kartlegge mulige nye områder langs kysten som kan klargjøres for havvind.

– I dag lanserer vi en storstilt satsing på havvind. Ambisjonen vår er at vi innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Vil tildele områder for 30 GW havvind før 2040

11:40 Vindkraft

Behov for en grønnere veipolitikk

Viktig rapport fra Naturvernforbundet: Behov for en grønnere veipolitikk. Med et håp om at denne blir lest av politikere og beslutningstakere.

Motorveiutbygging er en stadig større miljøtrussel, i takt med økte bevilgninger og tilrettelegging for høyere hastigheter. Solberg-regjeringen bestemte at motorveiene skal bygges for høyere fart, som krever slakere svinger og dermed gir økte inngrep i natur og matjord, og har i tillegg gjort det mulig å bygge 4-felts motorveier for 110 km/t også for veier med lave trafikkmengder. Flere steder i landet er store prosjekter nylig ferdigstilt eller under utbygging, og det gjør at folk får øynene opp for hvilke store inngrep vi får og hva som står på spill.

Dagens motorveibygging fører til:

• nedbygging og oppsplitting av matjord og natur- og friluftsområder
• økte klimagassutslipp som følge av nedbygging av arealer og fra byggeprosessen
• mer luftforurensing, støy, mikroplastutslipp og økt forbruk av strøm, bensin og diesel som følge av økt trafikk og høyere fart

Omfanget av motorveiutbygging har økt betydelig. I 1990 hadde Norge 73 km med 4-felts motorvei, og i mars 2022 er tallet oppe i om lag 575 kilometer.

Motstanden mot motorveiutbygging skyldes ikke bare at naturverdier eller matjord trues, eller at det vil bli flere biler som fyller byene våre, men også at utbyggingene er svært kostbare. Dermed blir det mindre penger igjen til andre formål, for eksempel til å utbedre og vedlikeholde veinettet vi har. Store utbygginger øker også bompengene. 

Flere medieoppslag i 2021 satte søkelyset på miljøkonsekvensene av motorveiene. Nye Veier fulgte opp og kunngjorde at selskapet vil vurdere mer gjenbruk av dagens vei for å skåne natur og oppnå bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Rimeligere løsninger tvinger seg fram, og vi ser at politikere både lokalt og nasjonalt tar til orde for dette. Jonas Gahr Støre har blant annet pekt på at kostnadspress i økonomien og behov for penger til andre tiltak kan gjøre det nødvendig å skyve på eller kutte samferdselsprosjekter. Tross alt dette er dessverre fortsatt få konkrete eksempler på endring. 

Rapporten fra Naturvernforbundet tar for seg veiplanene for 23 konkrete strekninger på til sammen om lag 850 kilometer, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord, med en total prislapp på 285–290 milliarder kroner. Vi beskriver status i planene og miljøutfordringene ved dem. Og vi peker på alternativer i form av moderate utbedringer som skåner natur og matjord og gir vesentlig lavere kostnader – og samtidig bedre vei for folk flest, med fokus på trafikksikkerhet framfor reisetidsbesparelser. 

Våre anslag viser at utbyggingskostnadene kan reduseres med 210– 225 milliarder kroner, og enda mer dersom kostnadene ved veibygging fortsetter å øke. Nedskalert utbygging vil spare om lag 20 000–25 000 dekar areal og i tillegg føre til betydelige lavere klimagassutslipp enn ved å følge de foreliggende planene.

Behov for en grønnere veipolitikk

00:37 Transport , Veianlegg

Jordens dag

Jordens dag markeres den 22. april hvert år får å rette oppmerksomheten mot alle miljøproblemer. Organisasjonen Earthday.org organiserer markeringer av Jordens dag i mer enn 190 land.

Markeringene av Jordens dag startet i 1970. FN organisasjonen Unesco vedtok i 1969 en slik markering etter forslag fremmet av fredsaktivisten John McConnell under en konferanse i San Francisco i 1969. I den opprinnelige proklamasjonen ble det lagt vekt på at synet av jordkloden fra verdensrommet tydeliggjorde for alle hvor sårbare mennesker er for ødeleggelse av økologiske systemer på jorden.

Opprinnelig var Jordens dag tenkt markert ved vårjevndøgn, og de første markeringene ble holdt ved vårjevndøgn 21. mars 1970. Dagen blir nå markert 22. april, og FN vedtok formelt i 2009 at det er denne datoen dagen skal markeres. Denne tradisjonen startet med at den amerikanske politikeren Gaylord Nelson tok initiativet til en miljødemonstrasjon i USA 22. april 1970.

Jordens dag

23:38 Miljø

Flying Through Tesla Gigafactory Berlin

Tesla har lagt ut en spenennde video for alle som er interesserte i storskala produksjon ved hjelp av roboter: "Flying Through Giga Berlin". 

Jeg spekulerer på om og hvordan produksjon av elementbygg kan skje på lignende måter. Samme skala vil selvfølgelig ikke være aktuelt og en vil måtte ha muligheter for helt andre former for tilpasninger.

Videoen raser gjennom fabrikken, men viser samtidig mange detaljer. Jeg anbefaler å sette ned hastigheten til 25%:

Flying Through Tesla Gigafactory Berlin

14:08 Tesla

Skjær i sjøen for campussamling i Trondheim

Kunstfag og ingeniørfag møtes neppe i kantina med en liten kilometer imellom.

NTNU har campuser både i Ålesund og Gjøvik, samt en rekke steder i Trondheim. Likevel mener noen det er en god ide å trykke mest mulig sammen på Gløshaugen i Trondheim. Bygningsmassen som i hovedsak skal fraflyttes ligger på Dragvoll. 

Ved en eventuell flytting er det ytterst tvilsomt om det blir noen gjenbruk av bygningsmassen på Dragvoll. Det lukter riving, samtidig som det vil koste rundt 15 milliarder å bygge ved Gløshaugen. Miljøregnskapet må se rimelig ille ut. Begrunnelsen er da også ganske luftig: "Campussamlingen skal legge til rette for NTNUs mulighet til å drive fremtidsrettet forskning, utdanning- og innovasjonsvirksomhet med gode faglige og sosiale kvaliteter."

Hans Skotte, prof. emeritus, NTNU og Gunnar Houen, tidligere byantikvar i Trondheim tar i et debattinnlegg til orde for at dette ikke bør bli noe av: "De voldsomme bygningsvolumene vil i tillegg fullstendig ødelegge fjernvirkningen av NTHs hovedbygning sett fra Elgeseter bro og Midtbyen".

Universitetsområdet på Dragvoll. Her ligger en rekke bygg, de fleste bundet sammen av indre gater overbygd med glasstak. Bygget ble tegnet av den danske arkitekten Henning Larsen, og ble åpnet i 1978. Foto: Thomas Skogestad

Skotte og Houen skriver: 

Campusutviklingsprosjektet ved NTNU har utarbeidet planforutsetningene for KAMD [kunst, arkitektur, musikk og design], et anlegg for universitetets «kreative disipliner» som de selv må se, eller burde se, overgår alle rimelige grenser for hva tomteområdet bak Samfundet kan tåle. Nå skal det opp for bygningsrådet.

Adressavisen hadde et stort oppslag der arkitektstudenter, lærere, eksterne arkitekter og andre fagfolk satte søkelyset på planene. Studentenes konklusjoner var klare: Det de betegner som «brutale mastodonter» viser med all tydelighet at byggeprogrammet er for stort, selv med innovative rokeringer.

I innlegget pekes det på at enhver byggesak har tre prosjektdimensjoner:

1. et samfunnsmål (for KAMD er det den langsiktige effekten av å utdanne de sterkeste fagfolkene innenfor de «kreative disipliner» som igjen vil kunne bidra positivt til samfunnsutviklingen)
2. et effektmål (for KAMD innebærer det å gi gode arbeidsvilkår for de som gjennom årene skal ha sitt virke i bygningen og derved understøtte samfunnsmålet, og
3. et resultatmål (selve byggeprosjektet, dets omfang, kostnad og tid, dvs. Statsbyggs ansvarsområde).

Skotte og Houen mener det dramatiske ved KAMD-utbyggingen er at målet for hele campusprosjektet er blitt et resultatmål. Er det for mye forlangt at Campusutviklingsprosjektet og Statsbygg også anerkjenner samfunns- og effektmålene?

Her er det langt på vei lett å si seg enig med ansvarlig minister, Ola Borten Moe: 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Mitt bidrag nå er å stoppe kostnadsgaloppen vi har sett spesielt i de større og mer komplekse byggeprosjektene i min sektor, samt vurdere de grunnleggende behovene tøffere. Alle kan ikke få alt samtidig, spesielt ikke i en virkelighet der det er mangel på alle innsatsfaktorer. Da er det den sterkeste som vinner frem - i Norge er det staten - men til en skyhøy pris på alle vis. 

Skotte og Houen  får avslutte: "Det er rett og slett uetisk å svi av milliarder av fellesskapets midler om ikke den nye universitets-utbyggingen blir tilsvarende mye bedre enn det vi har i dag."

Skjær i sjøen for campussamling i Trondheim

00:21 Trondheim

Vil tettere på arkitektur i skolen

Har du idéer til arkitektur og design prosjekter for barn og unge? Ønsker du mulighet til å videreutvikle ideene gjennom profesjonell veiledning, samtaler og praktisk utprøving, og få betalt for å utvikle prosjektet?

ROM for kunst og arkitektur inviterer et utvidet fagfelt til å søke om deltagelse i DKS LAB 2022. DKS LAB er et landsdekkende nettverk av faglige utviklingsplattformer for visuell kunst i Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Visuell kunst i DKS rommer fagområdene billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Prosjektet koordineres av Kulturtanken og er et flerårig samarbeid mellom fylkeskommuner, Sparebankstiftelsen, Kulturtanken og vertsinstitusjoner. 

Nytt for 2022 er en pilotsatsning som er spesielt rettet mot design og arkitektur. Pilotene gjennomføres i samarbeid med ROM for kunst og arkitektur i Oslo og Trondhjems Arkitektforening i Trondheim.

Et overordnet mål er å gi flere barn og unge et kvalitativt suverent møte med visuell kunst, uavhengig av geografi, økonomi og sosial bakgrunn. Formålet til DKS LAB er å bygge kunstnerisk og institusjonell kompetanse i det frie kunstfeltet, og å utvikle nye formidlingsformer for visuell kunst i Den kulturelle skolesekken. Nettverkets formål er å samle kompetanse og styrke interessen for visuell kunst for barn og unge generelt.

Les mer om pilotprosjektet i Arkitektnytt sitt intervju med Kyrre Bjørkås fra Kulturtanken og Trygve Ohren, fagansvarlig på ROM.

Et konkret mål for deltakerne er å få søkt inn gjennomarbeidede og godt dokumenterte produksjoner i Kulturtankens søkeportalen som har innmeldingsfrist 1. oktober. Via søkeportalen kan produksjonen bli kjøpt inn og gå ut på turné i fylker og/eller kommuner i hele landet.

Krav til søknad:

- Navn, adresse, telefonnummer og epost.
- Kort, ca. 350 ord, beskrivelse av idé til formidlingsopplegg og hvorfor du søker til DKS-LAB.
- Tenkt målgruppe (4. – 7. trinn, 8. – 10. trinn, videregående).
- Vedlegg: CV og portfolio alt. lenke til hjemmeside.
- Kryss av om du vil delta I Oslo eller Trondheim. (Se datoer nedenfor)

Send søknad via digitalt skjema senest 20. april

Vil tettere på arkitektur i skolen

19:01 Undervisning

Pritzkerprisen til Francis Kéré

Lycée Schorge Secondary School. Foto: Iwan Baan

Diébédo Francis Kéré, fra Burkina Faso, er kåret til 2022-vinner av Pritzker Architecture Prize. Prisen  regnes internasjonalt som arkitekturens høyeste utmerkelse. Juryen er ledet av de chilenske arkitekten Alejandro Aravena, som selv vant Pritzkerprisen i 2016.

Født i Gando, Burkina Faso og basert i Berlin, er en av Kérés styrker og forvandler samfunn gjennom arkitekturprosessen. Gjennom sitt engasjement for sosial rettferdighet, og intelligent bruk av lokale materialer tilpaset det naturlige klimaet, jobber han i marginaliserte land hvor moderne infrastruktur er fraværende. 

Juryen sier blant anne at Kéré vet at arkitektur ikke handler om objektet, men om målet; ikke produktet, men omprosessen. Alle Francis Kérés verk viser oss kraften til materialitet forankret på stedet. Bygningene hans er direkte til lokalsamfunnene - gjennom hvordan de blir bygget, hvilke materialer, som tas i bruk, byggenes programmer og deres unike karakterer.

Léo Doctors’ Housing

Foto: Francis Kéré

Gando Primary School

Gando Primary School. Foto: Erik-Jan Ouwerkerk

Gando Primary School (2001, Gando, Burkina Faso) etablerte grunnlaget for Kérés ideologi – å bygge en kilde med og for et fellesskap for å oppfylle et essensielt behov og forebygge sosiale ulikheter. Svaret hans krevde en dobbel løsning – en fysisk og moderne design for et anlegg som kunne bekjempe ekstrem varme og dårlige lysforhold med begrensede ressurser, og en sosial besluttsomhet for å overvinne uvisshet fra samfunnet. Han samlet inn penger internasjonalt, samtidig som han skapte muligheter for lokale innbyggere, fra unnfangelse til yrkesopplæring i håndverk. Lokal leire ble forsterket med sement for å danne murstein med bioklimatisk termisk masse, og beholdt kjøligere luft inne samtidig som varme kunne slippe ut gjennom et mursteinstak og bredt, overhengende, forhøyet tak, noe som resulterte i ventilasjon uten mekanisk inngrep fra klimaanlegg. Suksessen til dette prosjektet økte skolens elevmasse fra 120 til 700 elever, og katalyserte Teachers' Housing (2004, Gando, Burkina Faso), en utvidelse (2008, Gando, Burkina Faso) og Library (2019, Gando, Burkina Faso) .


Burkina Institute of Technology


Burkina Institute of Technology, foto med tillatelse av Francis Kéré


Centre for Health and Social Welfare

Foto: Francis Kéré

Foto: Francis Kéré

Surgical Clinic and Health Centre

Foto: Francis Kéré

Startup Lions Campus

Foto: Francis Kéré

Foto: Francis Kéré

Foto: Francis Kéré

Lycée Schorge Secondary School

Lycée Schorge Secondary School. Foto: Iwan Baan

Pritzkerprisen til Francis Kéré

21:35 Priser

Eldre er klimaverstingene

Disse karene har ikke noe direkte med denne saken å gjøre.
Illustrasjonsfoto: Karen Beate Nøsterud

Eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning. Studien ved NTNU har kartlagt klimagassutslipp fordelt etter befolkningens alder i årene 2005, 2010 og 2015. Undersøkelsen omfatter 27 EU-land, Norge, Storbritannia, USA, Australia og Japan.

At de eldre er ansvarlig for en økende andel av klimautslippene, skjer i alle de 32 landene som ble undersøkt. Seniorene i Japan skiller seg ut ekstra uheldig ut, de står for over halvparten av klimautslippene.

– Politikerne må være klare over at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene. De eldres forbruksvaner er mer rigide. For eksempel ville det vært en fordel om flere flyttet til mindre boliger etter at barna har flyttet ut. Forhåpentligvis kan det bli mer bygging av eldrevennlige bofellesskap, transportsystemer og infrastruktur, sier postdoktor Heran Zheng ved NTNU.

I sammenligning med de andre aldersgruppene er utslippene som de eldre står for mer lokale. Yngre aldersgrupper har et større forbruk av importerte varer, klær elektronikk møbler og lignende, varer som fører til utslipp i andre land.

Selv om fordelingen av utslipp mellom aldersgruppene har endret seg, har alle gruppene redusert sine utslipp fra 2005 til 2015. Og de unge fører an. Personer under 30 år har kuttet sitt årlige utslippet med 3,7 tonn i løpet av denne perioden. 30-44 åringene reduserte med 2,7 tonn og gruppen 45-59-år klarte å krympe utslippene med 2,2 tonn. Folk over 60 år har hatt minst reduksjon, bare 1,5 tonn.

Referanse: Heran Zheng, Edgar Hertwich m.fl: Ageing society in developed countries challenges carbon mitigation Nature Climate Change

Kilde: Gemini.no

Eldre er klimaverstingene

23:39 Forskning , Miljø

Utholdende skip

Litt på siden dette, men gjenfinningen av Ernest Shackletons skip Endurance er såpass spennende at vi vier det litt oppmerksomhet.

Endurance ble bygget i Sandefjord, ved Framnæs mekaniske værksted, i 1912. Det 44 meter lange fartøyet var i utgangspunktet spesialbygd for å tåle farvann med mye is.

Mot slutten av 1914 var verden truet av krig og Shackletons ekspedisjon måtte unngå den tyske marinen på vei til Antarktis. Shackletons mål var å krysse Antarktis fra Weddellhavet via Sydpolen til Rosshavet.

Endurance møtte vanskeligheter, og ble sittende fast i pakkisen tidlig i 1915. Mannskapet hadde ikke noe annet valg enn å forlate skipet og sette opp en provisorisk leir på isen.

Skipet endte på 3000 meters dyp. På så store dyp er vannet svært kalt, saltholdig og dermed antiseptisk. I løpet av mer enn hundre år har skipsvrak holdt seg forbløffende godt, nærmest er frosset i tid.

Utholdende skip

20:37 Historie

Luftskip har fremdeles potensiale

Foto: Philbobagshot 

Det er mer enn hundre år siden den første Atlanterhavs-krysning med et luftslip. Reisen ble foretatt fra 2. til 6. juli 1919. I 1926 fløy det italienskbygde luftskipet Norge over Nordpolen med blant andre Roald Amundsen og Umberto Nobile om bord. I 1929 fløy det tyske LZ 127 Graf Zeppelin rundt Jorden.

Det står med andre ord ikke på kapasiteten til luftskip, og før flytrafikk overtok dette markedet var passasjertrafikk med luftskip ganske vanlig.

Det er flere forhold som taler for at luftskip er en god løsning for transport. Ikke minst når det gjelder varetransport. Vi har tidligere skrevet om potensialet, men ting tar tid. kanskje må det en miljø- og energikrise til før dette, bokstavelig talt, tar av ....

Luftskip har fremdeles potensiale

21:39 Transport

Nye turistvegprosjekter 2022

I løpet av året fullfører Statens vegvesen 11 nye arkitekturtiltak. Med det vil antallet gjennomførte turistvegprosjekter være oppe i 172.

Brunstranda, Nasjonale turistveg Lofoten. Illustrasjon: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Gjennom målrettet arbeid i snart 30 år har Statens vegvesen sørget for at Nasjonale turistveger er blitt en attraksjon med internasjonal appell. Her får de vegfarende service samtidig med opplevelsen av nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst i flott natur.

Tilretteleggingen for turistvegferie i bil fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen i tråd med satsingens hensikt.

Her er årets nye prosjekter:

Trælvikosen, Helgelandskysten
Rasteplass med stegasteiner i fjæra

Trælvikosen med sine 55 utlagte stegasteiner tar besøkeren over sandbunnen i en presis linje fra stranda ut mot en liten holme og utsikten mot Torghatten. Hoppesteinene markerer en tidevannslinje; fullt synlige ved lavvann og helt borte ved høyvann. Den nye plassen inneholder dessuten en gruset parkeringsplass, bord med benker og en sti mellom parkeringsplassen og hoppesteinene.
Arkitekt: Snøhetta

Trælvikosen. Foto: Lars Grimsby, Statens vegvesen

Tyrvefjøra, Hardanger
Toalett på rasteplass ved fjorden

I ei lita bukt utenfor Ålvik langs Hardangerfjorden får rasteplassen Tyrvefjøra et servicebygg ingen har sett maken til. Det særpregete byggverket består av to separate toaletter under et stort tak som synes å sveve i landskapet. Til toalettenes yttervegger benyttes trær med sine stammer og røtter. Ved å bygge toalettet som en del av landskapet, ønsker arkitektene å understreke hva man kaller de intime og nesten hemmelige kvalitetene på plassen.
Arkitekt: Helen & Hard

Tyrvefjøra. Illustrasjon: Helen & Hard

Espenes, Hardanger
Rasteplass med utsiktspaviljong og toalett

I det mektige fjordlandskapet bygger Statens vegvesen et moderne turistveganlegg med god utsikt nordover Sørfjorden. Anleggets særpreg er en 64 meter lang og 4 meter bred takkonstruksjon i stål med 12 takmoduler i ulik høyde, holdt oppe av massive stålsøyler. Under taket blir det sitteplasser og et servicebygg med tre toaletter og et handicaptoalett.
Arkitekt: Code arkitektur

Espenes. Illustrasjon: Code Arkitektur

Flesefossen, Ryfylke
Rasteplass med toalett

Langs riksveg 13 mellom Nesflaten og Røldal, der Flesefossen kommer ned fjellsiden blir det etablert en plattform i betong som skal bære en langsgående konstruksjon i stål og tre og by på gode rastemuligheter og flott utsikt til fossen. Det nye toalettet innlemmes i konstruksjonen. I prosjektet inngår også sittegrupper i terrenget og parkering for åtte personbiler og to busser.
Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter

Flesefossen. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Hamningberg, Varanger
Fuglekikkerskjul og havutsikt

Det nye fuglekikkerskjulet i Hamningberg ligger langs de store fugletrekkene som følger norskekysten og som gjør Hamningberg og nordre Varanger til et populært stoppested for trekkfugler og fuglekikkere. Skjulet gir ly og byr på flott utsikt mot havet. Den ytre fasaden er flammebehandlet mot vær og vind, mens innsiden kles med trevirke av drivved fra Varanger. Skjulet i Hamningberg er et nytt bidrag med å styrke Varanger som reisemål med fuglekikking, unik natur og spennende kultur som virkemidler, og som ifølge analyser bidrar til «svært sterk» verdiskaping i regionen.
Arkitekt: Biotope

Hamningberg fuglekikkerskjul. Illustrasjon: Biotope

Sundshopen, Helgelandskysten
Rasteplass med toalett og vorr

I det frodige landbrukslandskapet i Sømna langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten bygger Statens vegvesen et nytt stemningsfullt turistvegpunkt ved Sundshopen i form av en rasteplass med vorr. Vorren, eller steinpiren strekker seg 65 meter fra stranden utover i fjæra. Vorren blir utført i tradisjonshåndverk med laftede steinkasser og med steinheller som dekke. Et nytt moderne servicebygg, stor parkering og sti ned til rasteplassen ved stranden gjør Sundshopen komplett.
Arkitekt: Rever & Drage

Sundshopen. Illustrasjon: Rever & Drage

Sluppen, Aurlandsfjellet
Parkering, rast og sti til foss

En parkeringslomme langs den smale og svingete fylkesveg 243 opparbeides til rasteplass med fire langsgående parkeringsplasser og to sittegrupper. Fra rasteplassen som avgrenses av en natursteinsbrystning, blir en gruset sti med steintrinn lagt i terrenget ned til Erdalselvi, med et par sitteplasser langs stien og en benk i skogen. Herfra kan man gå på eksisterende stier inn til Sluppefossen.
Arkitekt: Østengen og Bergo AS

Sluppen. Illustrasjon: Østengen og Bergo AS

Madland hamn, Jæren
Rasteplass med toalett og stormhytte

På en liten fylling over havna blir det bygget en langstrakt parkeringsplass med 180 graders utsyn over Nordsjøen. Servicebygget får to toaletter og kles med spesialdesignet fasadestein som lyser i mørket som en lanterne. Nede i havna blir det bygget en stormhytte som tar opp formspråket fra de eksisterende naustene en finner der i dag.
Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter

Madland hamn. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Måbø bru, Hardangervidda
Rasteplass og fotopunkt

Måbø bru er en steinhvelvsbro fra 1910 over elva Bjoreio i Måbødalen. Den ble tatt ut av bruk da nye traseen for riksvei 7 stod klar i 1986, og er et vernet kulturminne. I bruområdet erstattes de gamle rastemøblene med nye benker på en rund inngjerdet sitteplass. Herfra bygges det en sti fram til et trygt utsiktspunkt med fossen og broen som et spennende fotomotiv
Arkitekt: 3RW

 

Måbø bru. Illustrasjon: 3RW

Brunstranda, Lofoten
Rasteplass med toalett og utsikt

Det nye servicebygget skal bestå av toaletter, teknisk rom og en varmestue som gir ly og utsikt mot storhavet. I tilknytning til servicebygget blir det sykkelparkering, molok for avfallshåndtering og møbleringssone på nedsiden av bygget.
Arkitekt: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Brunstranda. Illustrasjon: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Vøringsfossen, Hardangervidda
Utsiktsplattformer, sti og toalett

Sommeren 2022 vil turistene kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen på trygge utsiktsplattformer og stier på Fossetromma, og vandringen fra Fossli over Trappebrua til tromma vil være komplett. Dette anlegget vil suppleres med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten/vinteren.
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS

Vøringsfossen. Illustrasjon: Carl-Viggo Hølmebakk AS

Nye turistvegprosjekter 2022

08:38 Prosjekter