Arbeid med handverksstrategi

Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Riksantikvaren vil med strategien få det tradisjonelle håndverket på agendaen, slik at eiere og forvaltere skal få god og stabil tilgang på kompetente håndverkere for å istandsette sine fredet og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy.

– I dag er det vanskelig å få tak i nok håndverkere til å ta vare på fredet og verneverdige bygg, anlegger og fartøy i Norge, sier Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Forslag til temaer for strategiarbeidet
Med denne høringen ønsker vi nå innspill til håndverkstrategiens rammeverk. Rammeverket skildrer hvordan strategiprosessen skal pågå og ikke minst; den foreslår hvilke temaer strategien skal ta for seg. 

Riksantikvaren vil gjerne ha innspill på hvilke temaer som er viktig å ta for seg i strategiarbeidet for å stimulere til styrkelse av kompetanse og kapasitet innenfor tradisjonelle håndverk.

Samarbeid mellom sektorer
Håndverkutvikling er et tema som går på tvers av gjentatte sektorer. Både næring, utdannelse, kultur og miljø, har interesser, ønsker og behov for utvikling av håndverksfagene. I styringen av dette strategiarbeidet deltar både Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kulturdirektoratet, sammen med Byggenæringens landsforening og Norsk Håndverkinstitutt. Riksantikvaren imøteser et godt samarbeid med disse partene.

Tradisjonelle håndverksfag og kulturarv er heldigvis et tema som engasjerer! Riksantikvaren er opptatte av at fredet og verneverdige bygninger blir godt tatt i vare og at håndverkeren er en viktig ressurs i dette arbeidet. Kompetansen på tradisjonelle håndverk, metoder og materialer er også viktig i et grønt skifte med fokus på ombruk og framhald av bruk av gamle bygninger. Her kan gjentatte viktige behov bli løst på en gang.

Rammeverk på høring
Det er foreslått tre ulike temaer for strategien:

1. Styrkelse av håndverkkompetanse og -kapasitet
2. Bedre forutsigbarhet for håndverkere
3. Kunnskapsutvikling

Riksantikvaren ønsker tilbakemeldinger på om disse temaene er de viktigste å ta fatt i, eller om det er andre temaer som er like viktige. Høringsfrist er satt til 5. januar 2024.

Arbeid med handverksstrategi

16:06 Håndverk

Abakaner mm på Høvikodden

På 1960- og 1970-tallet skapte Magdalena Abakanowicz store, ekspressive skulpturer i tekstil, kjent som abakaner. Jeg fikk ikke sett disse under utstillingen ved Tate Modern i vår. Desto kjekkere å få muligheten ved Henie Onstad . Her står en stor utstilling frem til slutten av februar neste år. Utstillingen er i høyeste grad verd å få med seg.

Utstillingen (sakser litt fra omtalen her) tar for seg de viktige tiårene i Abakanowiczs kunstneriske virksomhet, fra 1956 til 1981. I denne perioden beveget tekstilverkene hennes seg fra veggen og ut i tredimensjonalt rom. Abakanowicz var selv opptatt av å bli omtalt som skulptør. Hun ble en ledestjerne for de mange tekstilkunstnerne som på denne tiden kjempet for at tekstil skulle vurderes på lik linje med maleri og skulptur. Denne kampen foregikk også i Norge.

Abakaner mm på Høvikodden

10:54 Utstillinger

Enova kan få mer ut av pengene

Enova skal være et effektivt virkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser og lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, men

– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Klimagassutslippene fra veitransportmarkedet er vesentlige og har stor betydning for at Norge skal oppfylle klimaforpliktelsene. Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.

Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere støtteordningene.

Enova mente i 2017 at elektriske varebiler var kjøretøygruppen med de største mulighetene for markedsendring. De så selv at søknadsprosessen og rapporteringen de krevde fra tilskuddsmottakere ble oppfattet som omfattende. Likevel gikk det nesten tre år fra støtteordningen ble opprettet, til de endret vilkårene.

– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Departementets aktivitetskrav til Enova kan føre til gale prioriteringer
Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå. Det tilsier at Enova skal ha stor faglig frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.

Departementets bakgrunn for å stille slike krav er å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse.

Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.

– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no

Enova kan få mer ut av pengene

00:47 Miljøpolitikk

Klimavennlige bygningsmaterialer og konstruksjoner

Byggsektoren er den desidert største utslipperen av klimagasser, og står for minst 37 prosent av de globale utslippene. Likevel har den bare fått en brøkdel av klimafokusert utviklingsmidler, sammenlignet med andre sektorer. Fram til nå har det meste av fremgangen i sektoren vært gjort for å redusere "driftskarbon" i en bygning - utslippene fra oppvarming, kjøling og belysning, som anslås å reduseres fra 75 prosent til 50 prosent av sektoren i de neste tiårene. Imidlertid har løsninger for å redusere karbonutslippene fra design, produksjon og bruk av byggematerialer som sement, stål og aluminium ligget langt etter. Årsakene til dette er sammensatte og mange aktører er involvert. Derfor må insentivene for dekarbonisering samtidig gjøre det mulig for beslutningstakere, fra produsenter til forbrukere på tvers av de globale materialforsyningskjedene, i både uformelle og formelle byggesektorer. 

Rapporten Building Materials And The Climate fremhever det presserende behovet for å utvikle nye modeller for samarbeid om dekarbonisering av byggematerialer, hvis verden skal nå sine mål om netto nullutslipp fra bygningsmiljøsektoren innen midten av århundret.

Rapporten fokuserer på tre presserende veier som må tilrettelegges ved å støtte interessenter over hele livssyklusen til bygningsmiljøsektoren for å avkarbonisere:

1. UNNGÅ
utvinning og produksjon av råvarer ved å galvanisere en sirkulær økonomi, som krever bygging med mindre materialer gjennom bedre datadrevet design, samtidig som bygninger og resirkulerte materialer gjenbrukes der det er mulig.

2. SKIFTE
til regenerativ materialpraksis der det er mulig ved å bruke etisk produserte lavkarbon jord- og biobaserte byggematerialer (som bærekraftig hentet murstein, tømmer, bambus, landbruks- og skogavfall) når det er mulig.

3. FORBEDRE
metoder for å radikalt dekarbonisere konvensjonelle materialer som betong, stål og aluminium, og kun bruke disse ikke-fornybare, karbonintensive, ekstraktive materialene når det er absolutt nødvendig.

Redusering av innebygd karbon i byggematerialer til netto null er oppnåelig innen 2060, hvis vi fremmer utvikling og bruk av beste tilgjengelige teknologier for dekarbonisering av konvensjonelle materialer, kombinert med et stort press for å fremme økt bruk av regenerative, sirkulære biomaterialer fra skog- og jordbruksbekker . En av de viktigste mulighetene for synergistisk potensial for å dekarbonisere sektoren ligger i evnen til å koble produksjon av byggematerialer med håndtering av karbonkretsløp i skog og jordbruksland. Dette vil gi sammensatte fordeler, fra å redusere risikoen for skogbranner, til å øke produktiviteten til skog- og jordbruksmarkspor gjennom foryngelse og ansvarlig gjenplanting. Økte investeringer er nødvendig for å omdirigere globale biomasserester til kostnadskonkurransedyktige byggeprodukter som sementholdige bindemidler, murstein, paneler og strukturelle komponenter. Sammensatte fordeler inkluderer kapasiteten til å lagre karbon i byggematerialer og produkter, og dermed redusere klimaendringer fra råtnende stoffer, skogbranner og brenning av avfallsavfall. Videre kan store karbonbindingsfordeler komme fra nye samarbeidstilnærminger mellom byggherrer og skogforvaltere for å øke det biologiske mangfoldet i skoger gjennom valg av funksjonelle attributter for byggematerialer i henhold til art.

Retningslinjer for å støtte materialprodusenter og brukere gjennom hele bygningens livssyklus spenner fra arealbruksstyring til karbonsertifiseringer. Effektene av materialvalg på økosystemene må imidlertid innarbeides bedre i vurderinger. Globalt samarbeid er avgjørende for å sikre en rettferdig overgang til etisk avkarbonisering. Interessenter i byggeprosessen må ha tilgang til pålitelige data om materialers opprinnelse for å sikre at karbonavgifter og andre forskrifter ikke er grønnvaskende materialprodukter som er laget med urettferdig arbeidskraft, eller er skadelig for lokalt biologisk mangfold og livskvaliteten og forventet levealder. regionale befolkninger.

På tvers av ulike regioner og klimaer vil metodene variere for å implementere de tre hoveddekarboniseringsprinsippene som er omtalt i denne rapporten: «Unngå» utslipp gjennom sirkularitet, «Skifting» til bærekraftige materialer og «Forbedring» av produksjonen av utvinningsmaterialer. Mønstre i globale materialflytscenarier peker mot to viktige forskjeller: I utviklede land vil fokus være på renovering av eksisterende og aldrende bygningsmassen, mens i utviklingsland er behovet for nybygg tydelig i møte med rask urbanisering.

Klimavennlige bygningsmaterialer og konstruksjoner

00:08 Klimatiltak

Veivalg for klimapolitikken mot 2050

Klimautvalget 2050 la i dag frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». I 2050 skal så å si alle utslipp av klimagasser være fjernet for godt. Derfor må vi tenke lengre, bredere og mer systematisk. 

Veivalg for klimapolitikken mot 2050

22:31 Klimatiltak , Miljøpolitikk , Politikk

Ulik beregning av CO2-opptak i skog

Ulik beregning av CO2-opptak i skog

14:53 Klimatiltak

Landskapsarkitekturprisen 2023

Voss aktivitetspark vinner Landskapsarkitekturprisen 2023, som deles ut av Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Av totalt fem finalister, får også «Gata Grønland – midlertidig bygate» juryens «Hedrende omtale».

Følgende fem prosjekter var med til finalen.

1. Lynghaugparken
Ansvarlig landskapsarkitekt: Norconsult Arkitektur og Landskap, Bergen og Curve Studio
Oppdragsgiver/byggherre: Bergen kommune, Bymiljøetaten
- Fornyelsen av Lynghaugparken for å skape mer aktivitet i parken, og samtidig bidra til økt biologisk mangfold og naturopplevelser. Godt gjennomført og godt formgitt prosjekt med bekkeåpning, naturlekeplass, skatepark, forskningsbrygge og nye oppholdsplasser.

Lynghaugparken i Bergen er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023.
Foto Are Aasvang, for Norconsult Arkitektur og Landskap, Bergen og Curve Studio

2. Rudolf Nilsens plass
Ansvarlig landskapsarkitekt: Studio Oslo Landskapsarkitekter og bar bakke landskapsarkitekter as
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Bymiljøetaten.
- Oppgradering av et lite brukt byrom til en attraktiv bypark for nærområdet. Omfattende og godt gjennomført brukermedvirkning.

Rudolf Nilsens plass er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023. Studio Oslo Landskapsarkitekter

3. Gata Grønland – Midlertidig bygate
Ansvarlig landskapsarkitekt: SLA Norge og Fragment
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Plan og bygningsetaten v/Bykuben/Oslotrær
- Stenging av sterkt trafikkert gate for midlertidig gjennomføring av prosjekt for økt byliv. Transformering av en sterkt trafikkert gate til et byrom for mennesker er en stor endring, og det er en glede å se hvor høyt det blir verdsatt av brukerne.

Gata Grønland - midlertidig bygate er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023 Sigrid Bjøbekmo SLA

4. Voldsløkka skole
Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Undervisningsbygg
- Formsterk skolegård med spennende og nyskapende løsninger for overvannshåndtering. Prosjektet er presentert før ferdigstillelse.

Voldsløkka skole er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023, for uteanlegget. Illustrasjon: Spinn arkitekter

5. Voss aktivitetspark
Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo
Oppdragsgiver/byggherre: Voss kommune
- Aktivitetspark på Prestegårdsjordet. Voss har fått en ny og vakker aktivitetsflate, en sentral møtearena i vakre omgivelser, for brukergrupper i alle aldre, alle aktivitetsnivåer og for alle funksjonsnivåer.

Aktivitetsparken Voss er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023 Østengen & Bergo AS

Om prisen
Landskapsarkitekturprisen ble stiftet av NLA, Norske landskapsarkitekters forening og utdelt første gang i 2015. Prisen er en hederspris for landskapsarkitektur, som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, både som plan og prosjekt. Prisen skal synliggjøre og fremme faget og deles ut årlig. Juryen kan også tildele ærespris og hedrende omtale. Prisen består av en plakett og gis til prosjekterende landskapsarkitekt og byggherre/oppdragsgiver. Prisen deles ut på Landskapsarkitekturdagen.

Juryen har bestått av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA
Astrid D. Skalleberg, juryleder, Maxwell Gitenstein, Tine Eileen Gunnes, Marte Maardalem, Jan Løvdal, Mari Hagen, Bendik Vindegg Torp, Erik Myhr Munkebye.

Landskapsarkitekturprisen 2023

21:00 Landskap

Medieskapt ekstremvær?

Medieskapt ekstremvær?

14:46 Klima

Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru

Morgenen 15. august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen og på E6, etter å ha vært i drift i ca. 10 år. SHK har sammen med en ekstern faggruppe gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen. Fordi det er viktig for samfunnet og for videre drift av eksisterende trebruer å få klarhet i de tekniske årsaksfaktorene til kollapsen, har SHK valgt å fremlegge resultatene fra dette omfattende arbeidet i delrapport 1.

• Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune 15. august 2022
• Vedlegg B - Faggruppens rapport

Hendelsesforløp og redningsarbeid
Det var ingen lokale forvarsel om at Tretten bru var i ferd med å kollapse før et vogntog og en personbil kjørte ut på brua kl. 0733 om morgenen. Det var først da vogntoget som kjørte østover var omtrent midtveis at brua begynte å bevege seg, noe som ble observert av føreren av personbilen som lå bak vogntoget. Føreren av personbilen evakuerte selv ut av kjøretøyet, mens føreren av lastebilen ble evakuert ved hjelp av helikopter. Ingen av de involverte trafikantene ble alvorlig skadet i hendelsen. At det kun var to kjøretøy på brua da den kollapset og ingen biler under brua på E6, var vesentlig for at skadeomfanget ikke ble større. Redningsarbeidet og bergingen ble også utført på en tilfredsstillende måte.

Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru

22:54

Behov for bedre samarbeid i trafikken

Foto: jp26jp

Konflikter og frustrasjon mellom syklister, bilister og fotgjengere. Det er virkeligheten på norske veier, viser en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg Forsikring. Det er høyt konfliktnivå mellom syklister og bilister. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Trygg Trafikk og Tryg Forsikring.

– Vi har over flere år sett at spenningsforholdet er for høyt mellom syklister, bilister og fotgjengere. Mange syklister irriterer seg over bilistene og omvendt. Dårlig samspill i trafikken innbyr til konflikt og kan i verste fall bidra til farlige situasjoner for de syklende, sier kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk, Ann-Helen Hansen.

Opplever syklister som uforutsigbare
Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.

– Mange opplever syklister som uforutsigbare trafikanter. For bilister handler det om frykten for å kjøre på dem, for fotgjengere om frykten for å bli syklet ned. Alle skal kunne føle seg trygge i trafikken. Derfor er det viktig at det satses på å bygge dedikerte arealer for syklende, slik at vi får skilt de ulike trafikantgruppene fra hverandre ved hjelp av blant annet gode sykkelveier, sier Hansen.

Trenger godt samarbeid i trafikken
Det er riktignok ikke bare syklistene som får pepper. 37 prosent mener også at bilistene ikke tar nok hensyn til syklistene i trafikken.

– Bilførere har et særskilt ansvar overfor de sårbare trafikantene, som syklende og gående, det kan ikke understrekes nok viktigheten av å vise hensyn til disse. Det blir stadig flere syklister på norske veier, og det er en ønsket utvikling at flere velger sykkelen som transportmiddel. For at det skal fungere, er vi avhengig av en smidig samhandling mellom alle trafikkgrupper. Gjensidig hensyn og kommunikasjon i trafikken er nøkkelen, fortsetter Ann-Helen Hansen.

Halvparten frykter å bli påkjørt
På spørsmål til syklister hva de frykter mest svarer halvparten at de er redde for å bli påkjørt. Ulykkestall fra i fjor bekrefter at det er mange syklister som blir påkjørt.

– Det var i fjor over 700 forsikringssaker hvor personbiler og syklist var innblandet, viser tall fra Finans Norge. 7 av 10 saker dreide seg om påkjørsel av syklist, og de verste månedene var september foran august og juni. De farligste tidspunktene for syklister er naturlig nok i rushtiden tidlig ettermiddag samt på morgenen, viser tallene. Fra et forebyggelsesperspektiv anbefaler vi alltid syklister å bruke hjelm med MIPS-teknologi, og sørge for lys og reflekser slik at man er godt synlig i trafikken uansett tidspunkt på døgnet og når på året, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Behov for bedre samarbeid i trafikken

14:10 Sykling , Transport

Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa

En gjennomgang av 112 reiseruter i Europa viser at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyrt som fly. I Norge er prisen på togreiser i snitt 35 prosent dyrere. Greenpeace krever nå kutt i flysubsidier, rimelige klimabilleter på kollektivtrafikk og stans i sosial dumping hos lavprisselskapene.

Mens Europa står overfor hetebølger, ekstremvær og skogbranner viser en ny rapport fra Greenpeace at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyre som klimafiendtlige flyreiser i Europa, hvor enkelte togruter koster opptil 30 ganger mer enn tilsvarende flyrute. I Norge er de analyserte togrutene 35 prosent dyrere enn fly. Vi har tidligere også vist at Norges togrutenett kommer dårlig ut.

Les mer om det i denne rapporten.

I juli ble det faktisk satt ny rekord i antall flyvninger på en dag, og reduksjonen i antall flyvninger under pandemien er nå visket bort. I løpet av det siste tiåret har luftfarten vært den raskest voksende kilden til klimagassutslipp i Europa (+29 prosent mellom 2009 og 2019 i EU), og den generelle klimapåvirkningen av flyreiser kan være over 80 ganger verre enn å ta tog [1]. Dette viser at det haster med politiske grep, for å styrke togets konkurranse mot fly.

• Rapportens hovedfunnI flertallet av reisene som er analysert, er flyreiser billigere enn togreiser. Gjennomsnittlig er togturer dobbelt så dyre som flyreiser. I Norge viser analysene at toget er gjennomsnittlig 35 prosent dyrere enn fly.
• Av de 112 analyserte rutene er det bare 23 av dem som (nesten) alltid er billigere med tog enn med fly, og bare halvparten av dem er gode togturer. Sju av disse rutene er i Norge, og der er to av togrutene alltid billigere enn fly. Det gjelder Oslo-Trondheim, og Narvik til Stockholm, hvor det for sistnevnte ikke er noe flyalternativ.
• Med en togbillett som koster opptil 30 ganger prisen på en flyreise for en tur samme dag, er Barcelona – London ruten med den høyeste prisforskjellen som ble funnet i denne analysen.
• Lavprisselskaper opererer 79 prosent av de analyserte rutene. De er nesten alltid billigere enn tog. En forklaring for dette er et urettferdig avgiftssystem som favoriserer flyreiser fremfor tog: mens flyselskaper verken betaler avgift på kerosen (flybensin) eller moms på internasjonale flyreiser og samtidig nyter godt av subsidier betalt med skattebetalernes penger, må jernbaneselskaper betale energiskatter, moms og høye avgifter på bruk av jernbaneskinner i de fleste land. I tillegg driver lavprisselskapene med dårlige ansattforhold, inkludert lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser.
• Togreiser blir dyrere jo flere forskjellige togselskaper som er involvert i reisen, og jo flere separate billetter som må kjøpes for forskjellige deler av reisen. Prisen kan også variere fra en operatør til en annen

Etterlyser politiske grep for å flytte passasjerer fra fly til tog
De store prisforskjellene på fly og tog kan tvinge en rekke passasjerer til å velge klimafiendtlige fly i stedet for tog. For å endre dette trengs det flere politiske grep, både fra EUs institusjoner og nasjonale myndigheter.

 
Rimelige klimabilletter
Greenpeace foreslår at nasjonale myndigheter innfører såkalte klimabilletter. Dette er rimelige og enkle langtidsbilletter som er gyldige for all kollektivtransport i et land eller en definert region, inkludert tog og grensekryssende transport. Klimabilletter kan for eksempel finansieres med stans i subsidiering av miljøskadelig virksomhet og høyere CO2-avgifter. Les mer om Greenpeace sin visjon for klimabilletter her.

 
Full stans i subsidiering av fly, kombinert med avgiftsreduksjoner for tog
Et annet tiltak som må på plass for å redusere klimafiendtlig flytrafikk er å kutte ut subsidier av flyplasser og flyselskaper. Fritaket for avgifter på kerosene (flybensin) og moms på internasjonale flyvninger må opphøre. For 2022 viser estimater at luftfarten unngikk svimlende 383 milliarder kroner i fritak for avgifter og skatter i EU27 og Storbritannia. I tillegg har man andre ordninger, som taxfree-ordningen.

Kombinert med å kutte alle subsidier av fly, må det kuttes i avgifter på tog. Momsen bør reduseres eller kuttes, det bør innføres bedre familie/grupperabatter og lavere priser på honnørbiletter.

Stans i lavprisselskapenes sosiale dumping og skatteunndragelse
Hvordan kan lavprisselskapene tjene penger, når billettene er så billige? Svaret på det er, i tillegg til at de som nevnt har en rekke unntak for skatter og avgifter, at lavprisselskapene driver med sosial dumping. Elendige arbeidsbetingelser, dårlig lønn, fagforeningsknusing er en fellesnevner for hvordan ansatte utnyttes av lavprisselskapene. Dette må politikerne sette foten ned for, ved å tette de eksisterende smutthullene i lovgivning som gjør dette mulig.

I tillegg ser man at flere flyselskaper registrerer seg i land som Malta og Irland, så de kan redusere skatten på overskudd.

Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa

13:52 Klimatiltak , Transport

Hydrogen er en kraftig klimagass

Foto: Bill Ingalls

Ved forbrenning av hydrogen er ikke resultatet annet enn vanndamp og oksygen. Men dersom hydrogen lekker ut i atmosfæren i forbindelse med produksjon, transport og bruk, da får gassen en oppvarmende effekt.

Hydrogen skaper kjemiske reaksjoner i atmosfæren som påvirker andre drivhusgasser som metan, ozon og stratosfærisk vanndamp. Estimatene inkluderer opptak i jordsmonn, dannelse av hydrogen i atmosfæren, levetiden til hydrogen og metan og interaksjonen mellom hydrogen og metan i atmosfæren. På denne måten bidrar hydrogen indirekte til global oppvarming uten selv å ha en direkte oppvarmende effekt. 

Studien ble ledet av Maria Sand, senior forsker ved CICERO med bidrag fra CICERO-kollegaer og samarbeidspartnere fra Storbritannia, Frankrike og USA. Studiet finansieres av Norges Forskningsråd og fem industripartnere innen hydrogen.

– Det finnes ikke mye forskning på klimaeffekten av hydrogen, men et par studier basert på enkeltmodeller bekrefter våre beregninger som viser at den oppvarmende effekten av hydrogen er 11,6 ganger sterkere enn CO2 i et hundreårsperspektiv, sier Sand.

Studien er den hittil mest omfattende analysen av klimaeffektene av hydrogen, takket være avansert og innovativ bruk av eksisterende klimamodeller.

– En oppvarmende effekt 11,6 ganger sterkere enn co₂ er betydelig og studien viser tydelig hvor viktig det er å redusere hydrogenlekkasjer. Vi mangler storskala teknologi til å overvåke og oppdage disse lekkasjene, men her skjer det mye teknologiutvikling etter hvert som industrien modnes, sier Sand.

Den totale klimaeffekten av en fremtidig hydrogenøkonomi vil avhenge av særlig to ting: I hvor stor grad hydrogen erstatter fossil energi, og hvor store lekkasjene av hydrogen blir.

– Selv om hydrogen er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Derfor vil forskergruppen vår fortsette å utvikle kunnskapen om hvordan hydrogen påvirker klimaet, sier Sand.

Last ned den vitenskapelige artikkelen her: https://www.nature.com/articles/s43247-023-00857-8.

Hydrogen er en kraftig klimagass

00:06 Forskning

Redningspakke for naturen

Sju norske miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. 

• For naturen - sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030

– Dette er et omfattende og grundig samarbeidsprosjekt og det mest gjennomførte produktet som en samlet norsk miljøbevegelse har levert fra seg noen gang. Vi mener at denne redningspakken målegges til grunn for regjeringens arbeid med implementeringen av naturavtalen i Norge – et arbeid som bør markere startskuddet for en ny norsk naturpolitikk, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Det er miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond som står bak anbefalingene som er samlet i veilederen “For naturen”. Den inneholder over 300 forslag tilendringer som må skje i norsk politikk og forvaltning for at Norge skal klare å nå de 23 målene i naturavtalen innen 2030.

Målene om 30 prosent vern og 30 prosent naturrestaurering står sentralt i naturavtalen. Miljøbevegelsen mener at Norge bør være sitt ansvar bevisst og verne samt restaurere minst 30 prosent av sin natur, selv om målene er globale.

– Det er åpenbart at et naturrikt land som Norge, med ansvar for både europeisk villmark, Arktis og store havområder, må sørge for representativt vern av minst 30 prosent av hav og land, og restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.Det er også viktig at det blir forbudt å omgjøre vernet når det først er vedtatt. Om ikke Norge kan gå foran, hvem kan da? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

 
Etterlyser klarere rammer for kommunalt selvstyre
Det er i dag for stor avstand mellom nasjonale miljømål og praktisk, kommunal arealforvaltning, noe som også ble understreket av OECDs gjennomgang av Norges miljøresultater. Derfor har miljøorganisasjonene konkrete anbefalinger til hvordan rammene for det lokale selvstyre kan styrkes.

• Blant miljøbevegelsens forslag adresseres også: behovet for mye bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp og med reelle konsekvenser
• behovet for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, både knyttet til avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll
• behovet for mye mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondets viktige rolle som standardsetter overfor store selskaper i verden
• behovet for endring av en rekke lover slik at de er i tråd med naturavtalen og legger til rette for arealnøytralitet og mer natur framfor bit-for-bit nedbygging
• behovet for en helhetlig plan for sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon

– Det må umiddelbar og dyptinngripende handling til for å stanse naturkrisen. Naturavtalen sier at naturen skal innarbeides i alle samfunnssektorer. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Naturen kan ikke reddes uten at endringene vi gjør er baserte på rettferdighet og solidaritet. Dette må regjeringen levere - og det haster, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

• For naturen - sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030

Kilde: Pressemelding

Redningspakke for naturen

15:11 Miljøpolitikk

Klimatiltak i Norge mot 2030

Forskerne er krystallklare. For å begrense skadene fra global oppvarming må de globale klimagassutslippene nå toppen før 2025, og så reduseres raskt slik at utslippene av CO2 når netto null rundt midten av århundret. For å få til dette kreves det umiddelbare og store utslippskutt i alle sektorer, og at utviklingen av viktige teknologier og systemer akselereres. Hovedutfordringen er at mye må gjøres raskt og samtidig. FNs klimapanel er tydelige på at dette tiåret er avgjørende. 

Klimakrisen krever storstilt mobilisering. Koronapandemien viste oss at hurtig endring er mulig, og EU har med sin grønne giv vist oss at det er mulig å akselerere politikkutvikling for rask omstilling. Bred og målrettet mobilisering krever ledelse, vilje og prioritering på alle nivåer og hos alle aktører i samfunnet. Klima må integreres i relevante beslutningsprosesser i alle sektorer. Adferd må dreies i mer klimavennlig retning. Svært mye må gjøres i parallell. 

Vi har fått i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og virkemidler. Denne rapporten er den første i rekken. Tiltakene er oppsummert i tiltaksark som inneholder beskrivelser av viktige barrierer og mulige virkemidler. Sektorkapitlene oppsummerer muligheter og utfordringer i de ulike sektorene. Rapporten har hovedfokus på hva som er mulig å få til fram mot 2030. Nødvendige samfunnsendringer og veivalg videre mot 2050 er bare i begrenset grad belyst i denne rapporten. 

Vi har utredet klimatiltak i alle sektorer, men har ikke gått like langt overalt. For eksempel har vi inkludert en del tiltak som vil bidra til et mer bærekraftig transportsystem på sikt. Her er potensialet sannsynligvis større enn det vi har lagt til grunn. Industritiltakene som er inkludert i analysen er basert på annonserte muligheter og prosjekter som er i utredningsfasen. Her kan det likevel stilles spørsmål om alle prosjektene vil kunne gjennomføres innen 2030. I lys av at det er behov for storstilt mobilisering, mener vi at dette kan være mulig.

Gå til publikasjonen (pdf)

Klimatiltak i Norge mot 2030

23:59 Klimatiltak

Økt CO₂ har ført til en grønnere planet

Økt CO₂ har ført til en grønnere planet

20:58 Klima

Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker

Slik så man for seg et enormt anlegg i Ballangen. Saken illustrerer et annet problem, men også det knyttet til en ganske uheldig tilnærming til datasentre.

FOTO: KOLOS NORWAY / HDR

Dagsavisen skrev nylig at kryptofabrikkene i Nord-Norge medfører et strømforbruk som tilsvarer nesten hele strømårsforbruket for regionen Lofoten. Flere ordførere i Nord-Norge ber nå om sterkere statlig regulering av kryptindustrien.

Ordfører i Hadsel, Lena Arntzen, sier til Dagsavisen at kommunene ikke kan gjøre noe, siden det er Statnett som gir konsesjon til nettilknytning.

– Vi skulle heller ha brukt krafta som går til kryptoutvinning til å gi energi til den allerede etablerte industrien i kommunene. Det er industrier som ønsker å utvikle seg, og nye som ønsker å skape verdier, sier hun, og viser til hjørnesteinsbedriften Nordlaks.

Nordlaks sysselsetter over 800 mennesker, men har fått avslag på søknad om konsesjon grunnet kraftmangel i regionen.

Ordfører Arntzen viser til at man innen få år vil miste kraftoverskuddet i Nord-Norge.

Regjeringens plan for bedre utnyttelse av nettet kan føre til et en prioritere modne industriprosjekter foran i køen for å tilknytte seg strømnettet.

– Det er myndighetene som til syvende og sist kan legge vilkår for dette. Det har kommet en handlingsplan for raskere nettutbygging, og bedre utnyttelse av nettet. Der hadde jeg håpet at jeg kunne finne noe som gjorde at Statnett fikk andre kriterier, og at utvinning av krypto kunne komme litt senere i køen. Men jeg synes ikke at jeg ser den handlingsplanen åpner for det, sier Arntzen.

Ingen planer for spillvarme

Et tilleggsproblem er den åpenbare sløsingen med energi, som mange datasentre representerer. Kaldt klima brukes som argument, fordi det gjør kjøling enklere. Det er å snu problemstillingen på hodet. Ingen datasentre bør etableres uten at en har en plan for å bruke spillvarmen til noe fornuftig.

Kilde: Dagsavisen

Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker

22:55 Energisparing

Forbruket vårt kveler naturen

For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom norske husholdningers forbruk og utryddingen av arter på verdensbasis. Koblingen mellom nordmenns forbruk, naturtap, og nedgangen i artsmangfoldet er tydeligere og mer oppsiktsvekkende enn vi har vært klar over. 

• Merk: rapporten har blitt kraftig kritisert og også kommet i oppdatert versjon

Det viser en fersk rapport skrevet av Sintef i samarbeid med Naturvernforbundet. Vi vet en del om klimaavtrykket fra det norske forbruket, men har fram til nå hatt lite informasjon om naturavtrykket fra norske husholdninger. Funnene i rapporten er helt klare: Norske husholdninger har større naturavtrykk enn land vi liker å sammenligne oss med, og bidrar dermed til å akselerere utryddingen av truede arter på verdensbasis.

- Vi ser helt klart at jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet. Artstapet vi forårsaket med forbruket vårt, tredoblet seg fra 1995 til 2015. Med andre ord utrydder vi potensielt nesten tre ganger så mange arter med måten vi lever på i dag, som vi gjorde med levesettet vi hadde for omtrent 30 år siden, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.

• Her kan du laste ned rapporten: Hvordan norsk forbruk utrydder arter (Naturvernforbundet 2023)

Skyhøyt forbruk
Nordmenn er i europatoppen når det kommer til forbruk. I gjennomsnitt bruker hver nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.

Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal - nesten fem ganger Ullevaal stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten.

- Når man ser på disse volumene, er det ikke så vanskelig å se for seg at naturmangfoldet blir svekket. Alt krever ressurser, dyr trenger naturen på samme måte som oss. Og jo mer vi forbruker, jo mer areal trenger vi for å dyrke og produsere disse tingene. Forbruksveksten går rett og slett på bekostning av dyra våre, sier Bonnevie Hansen.

Prisen betales av andre
I tillegg viser rapporten at det norske forbrukets effekt på biologisk mangfold i størst grad skjer der råmaterialer utvinnes og produksjon foregår. Bare ¼ av råvarene og arealet vi beslaglegger er i Norge.

- Forbruket vårt forsterker forskjeller. Ikke alle har råd til å være med på kjøpefesten, og globalt ser vi at det er landene med høyest verdiskapning som har de laveste miljøeffektene hos seg selv – fordi vi legger dem på andre. Fattige land må håndtere en uforholdsmessig stor del av miljøbelastninga, men sitter igjen med lite av den økonomiske gevinsten.

Vi kan endre mye ved å endre vaner

• Om du bruker tingene dine dobbelt så lenge, halverer du omtrent naturavtrykket.
  Ta vare på det du allerede har.
• Jo flere som vet om effekten av vårt forbruk, jo flere trekker pusten før de drar kortet.
  Del denne artikkelen, eller post kampanjen i sosiale medier!
• Naturvernforbundet har utviklet en side full av tips og triks til hverdags-tiltak,
  les og lær her.
• En sirkulær økonomi vil ta ned trykket på nykjøp, som igjen vil spare dyrebare ressurser.
  Her er en liste over arrangementer du kan delta på og bidra til

Her kan du lese om FIVHs klimaregnskap.

Her kan du lese WWFs rapport om naturens tilstand.

LES MER: Den norske overforbruksdagen

Forbruket vårt kveler naturen

15:07 mil

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

En bredt sammensatt direktoratsgruppe ledet av NVE, har identifisert 20 områder for havvind, som det anbefales å utrede videre. Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor interessekonfliktene er relativt lave. I den videre prosessen skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger for å snevre inn arealene ytterligere.

– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave. Dette er områder langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. Disse havområdene bør nå utredes nærmere for å finne de arealene som er best egnet for havvind, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Bredt samarbeid
Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en anbefaling til hvilke havområder som kan være aktuelle for vindkraft.

Trenger mer kunnskap
Områdene som skal utredes videre, er de arealene direktoratsgruppa anser som mest egnet for havvind, basert på kjent kunnskap. Det betyr at områdene er teknisk egnet, og har relativt lave interessekonflikter. Samtidig vil også disse områdene kunne ha interessekonflikter, knyttet til for eksempel havbruk, fiskeri, miljøinteresser, petroleum og skipsfart. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvert enkelt område. Hele direktoratsgruppa mener at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser.

– Vi sitter ikke med fasiten i dag for hvor mye havvind det skal bygges og hvor. Vi vil trenge nærmere utredninger om miljø- og næringsinteresser, men også av økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen kan det tenkes at noen områder blir mindre eller utgår helt, sier Lund.

Alle de identifiserte områdene skal gjennom en strategisk konsekvensutredning, før en eventuell åpning og utlysning. I tillegg til kartene med de 20 områdene og faglige beskrivelser, har direktoratsgruppa laget et forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring. Dette setter rammene for videre utredninger, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge til rette for å velge de områdene som er mest egnet for utbygging av havvind. Disse prosessene følges opp av OED.

Har ikke vurdert økonomi og behov for nettutbygging
En omfattende utbygging av havvind vil ha store virkninger på det norske kraftsystemet. Økonomiske vurderinger av å bygge ut havvind har ikke vært en del av oppdraget. Direktoratsgruppa har heller ikke konkret vurdert behovet for nye nettinvesteringer.

– Vi har i dette arbeidet ikke vurdert økonomien i å bygge ut mye havvind. I dag er ikke vindkraft til havs lønnsomt i Norge. Dersom det skal bygges ut mye havvind, vil det også bli behov for omfattende investeringer i nytt nett, både til havs og på land, sier Lund.

Hvilke områder kan tildeles i 2025?
OED utlyste de første havvindområdene utenfor Norge i mars i år. En del av oppdraget til direktoratsgruppa har vært å lage en tidsplan for en mulig ny tildeling av havvindområder i 2025, og vurdere om det er mulig å øke kapasiteten i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Ut fra studiene som allerede er gjennomført, mener direktoratsgruppa at det er mulig å gjennomføre en tildeling i 2025, og at dette i så fall må være utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. For disse områdene er det både identifisert mulighet for kapasitetsutvidelse og nye arealer.

I forkant av en tildeling for utvidelsene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2025 må det gjennomføres en egen prosess for disse to områdene, hvor den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen slås sammen. Direktoratsgruppa mener dette er mulig fordi områdene overlapper med arealer som allerede er åpnet for havvind og hvor det er innhentet mye kunnskap.

Vi har lite kunnskap om de øvrige 18 identifiserte områdene. Disse må gjennom en ordinær prosess med strategisk konsekvensutredning. Forskjellen fra områdene som utredes for 2025 er mer omfattende datainnsamling og tyngre involvering av involverte parter ettersom grunnlaget er mer begrenset, og siden prioritering mellom ulike arealer er en viktigere oppgave her. Tiden det vil ta å gjennomføre en tilstrekkelig solid vurdering med nødvendig involvering, gjør at direktoratsgruppa mener at det ikke er gjennomførbart med en tildeling innen 2025 for disse 18 områdene.

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

19:19 Energiproduksjon , Vindkraft

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

Bryggen i Bergen Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Riksantikvaren har vurdert Bergen kommune sitt reviderte planforslag og vurderer at det ikkje er grunnlag for å be Vestland fylkeskommune om å reise motsegn mot reguleringsplanen.

– Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Difor er det naudsynt å vere varsam når ein skal planlegge for eit så stort tiltak som Bybanen. Det vil alltid vere usikkerheit til stades ved så store anleggsarbeid, men det er gjort godt arbeid for å minimere risikoane, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter at Riksantikvaren bad fylkeskommunen om å reise motsegn i desember 2022, sendte Bergen kommune ut eit revidert planforslag rett før påska i 2023. Riksantikvaren sin vurdering er at reguleringsplanen for Bybanen, Bergen sentrum – Åsane no kan godkjennast. Føresetnaden er at det vert gjennomført arkeologisk gransking og avbøtande tiltak, for å sikre kjeldeverdi og langsiktig bevaring av kulturlag i planområdet og tilgrensande område.

– For eit så omfattande tiltak som etablering av Bybanen gjennom Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen, er det viktig å minimere negative verknader og usikkerheita så mykje som mogleg, seier Geiran. – Dei arkeologiske grunnboringsundersøkingane har redusert usikkerheita. Med det reviderte planforslaget kjem det også andre avbøtande tiltak for å betre situasjonen, seier Geiran.

Bryggen i Bergen er ein av i alt åtte norske stader på verdsarvlista. Dei eineståande kulturhistoriske verdiane på Bryggen er viktig for både bergensarane, Noreg og det internasjonale storsamfunnet. UNESCO har følgt arbeidet med reguleringsplanen tett. Kommunen har fått utarbeidd ein KUVA-rapport (Konsekvensutgreiing for verdsarv), som vurderer reguleringsplanen sin verknad på verdsarvverdiane på Bryggen og representantar frå UNESCO og ICOMOS har vore på ei rådgjevande synfaring.

– Bybanen er det største klimatiltaket Bergen kommune gjennomfører for å styre mot eit lågutslepp-samfunn. Samtidig vil vi forvalte verdsarven etter beste praksis. Bergen kommune har arbeida grundig og raskt for å møte våre krav i det reviderte planforslaget, seier Geiran.

I tråd med anbefalingane frå UNESCOs rådgjevande synfaring og KUVA-rapporten, legg det reviderte planforslaget opp til etablering av eit overvakingsprogram i samarbeid med kulturmiljøstyresmaktene, for å følgje med på dei arkeologiske kulturlaga og stabiliteten til bygningane på Bryggen. Det skal også utførast arkeologiske undersøkingar og utgraving der det skal gravast som følgje av etablering av banetraseen og omlegging av røyr og leidningar.

Ekstra grunnundersøkingar
I månadsskiftet februar/mars gjennomførte NIKU, etter anbefaling frå Riksantikvaren, ekstra arkeologiske grunnundersøkingar for å få meir kunnskap om alderen, tilstanden og djupna til dei arkeologiske kulturlaga langs banetraséen. Resultatet frå undersøkingane supplerer kunnskapen vi har om kulturlaga. NIKU tilrår at løyve for inngrep i automatisk freda kulturminne i samband bygginga, blir gjeve med vilkår om arkeologisk gransking og miljøovervaking som sikrar kjeldeverdien til kulturminna.
Kulturmiljøverdiane på Bryggen og i mellomalderbyen

Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Bryggen i Bergen er skriven inn på UNESCO si verdsarvliste. Kultur- og naturområda på lista reknast som umisselege for menneskeheita. Verdssamfunnet har difor teke eit felles ansvar for å ta vare på desse for framtidige generasjonar. På lista finn ein blant anna Taj Mahal, pyramidane i Giza, Great Barrier Reef, Akropolis, som står side om side med dei åtte norske stadene som er skrivne inn på lista.

Verdsarvområdet med bygningane på Bryggen og Hanseatisk museum er eit minne om ein av dei største handelsbyane og -hamnene i Nord-Europa. Bygningane sin langstrakte struktur, med gavl mot sjøen, har vore i bruk sidan byen vart anlagt på 1000-tallet og saman med dei arkeologiske kulturlaga inngår dei i eit heilskapleg kulturmiljø. Dei arkeologiske kulturlaga i mellomalderbyen består av aktivitetsspor knytt til busetnad, handverk, handel, sjøfart, sakralt og urbant liv. Over kulturlaga frå mellomalder er det kulturlag og kulturminne frå Bergens etterreformatoriske historie opp til dagens Bergen. Her er bygningsstrukturar frå mellomalderen, gatenett, ståande mellomalderkyrkjer, bevarte ruiner og eit stort omfang av arkeologiske kulturlag. Området for traséen for Bybanen består av kulturlag med svært ulik samansetnad, i både tjukn og i alder.

Kilde: Riksantikvaren

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

20:30 Bergen

Valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover

Foto: Ganges River Delta (Archive: NASA, Space Shuttle, 11/19/05)

FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.

20. mars lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har utgitt siden 2018. Synteserapporten er siste del av sjette syklus. I sommer vil Klimapanelet oppløses for så å reetableres med nytt lederskap og gjøre seg klar for neste syklus.

Det er tre gap mellom hvor vi er og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.

1. Klimamålene til verdens land er ennå ikke ambisiøse nok. Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader. I tillegg til for svake mål, ligger de fleste land dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Klimaomstillingen går for sakte.
2. Det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
3. Det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.

Vi har det vi trenger for å handle

Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.

Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de "tapte mulighetene" tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag - med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.

Dersom CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.

Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.

– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO2 ut av atmosfæren igjen. Det er også urettferdig mot framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt
Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.

2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.

Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.

– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier Hambro.

"Menneskeheten er på tynn is, og denne isen smelter fort", sa FNs generalsekretær António Guterres da FNs klimapanel la fram sin nyeste klimarapport mandag ettermiddag. Rapporten, som er skrevet av verdens fremste eksperter på klima, understreker på nytt at det haster med å bremse utviklingen. Klimapanelet slår fast at jorden allerede er 1,15 grader varmere. Og det er ikke levnet noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt.

Bellona-stifter Frederic Hauge sier at løsningene på klimakrisen finnes, men ikke i den skalaen som trengs.

– Vi må oppskalere de løsningene som allerede finnes. Det må bygges enormt mye fornybar energi og det må satses enormt på karbonfangst og -lagring. Det er en dimensjon over dette som gjør at vi må se på det som en form for krig mot klimaendringene, sier Hauge.

Bellona mener at Norge kan spille en helt sentral rolle i å industrialisere klimaløsningene, og samtidig skape helt nye globale markeder.

– Men det krever at vi bruker betydelige ressurser på å ta i bruk teknologi som hele verden kan nyte godt av. Vi har forutsetninger for å lykkes med det. Noe bør finaniseres ved at oljeselskapene blir pålagt å bruke den profitten de nå tar inn på en storstilt satsing på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Hvis ikke oljeselskapene selv tar initativet til å gjøre dette må myndighetene øke skattenivået kraftig for fossilindustrien for å omfordele pengene til en satsing på de riktige miljø- og klimaløsningene. Tiden for å vise oljeselskapene tillit til at de selv skal ta initiativ til dette begynner å renne ut, sier Hauge.


– FN-rapporten viser at det narrativet og den diskusjonen vi har i Norge rundt klima er preget av naivitet, småskala-tenking og vi tar ikke inn over oss de store industrielle konsekvensene dette har hvis vi skal klare å løse det, sier Hauge.

Kilde: Pressemelding (Miljødirektoratet) og pressemelding (Bellona)

Valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover

23:37 Klimatiltak

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

Faktisk.no har sett på EUS forslag til bygningsenergidirektivet som er en del av EUs klimapakke Fit for 55. Dette ble foreslått i Europakommisjonen i 2021. EU-landene har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030, og at byggesektoren skal være klimanøytral innen 2050.

Innstillingen som ble vedtatt av Europaparlamentet 14. mars sier at eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 - på en skala fra A til G. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.

Alle nybygg skal ha nullutslipp fra 2028, mens bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter får frist til 2026. Alle nybygg skal utstyres med solceller innen 2028, der det er teknisk og økonomisk mulig. Boligbygg under større renovering får frist til 2032.

Saken er gjennomgått på bakgrunn av et tidligere oppslag i Finansavisen.

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

21:52 Bolighus , Lavenergiboliger

Ikke alltid best å bytte til elbil

Dette er et spørsmål som vi har regnet på tidligere, men teknologienen utvikles og ting må stadig vurderes på nytt. En studie (Bilars optimala livslängd - PDF) fra IVL Svenska Miljöinstitutet konkluderer imidlertid som i vårt tidligere regnestykke med at det ikke nødvendigvis er positivt om fossilbiler vrakes og erstattes av biler med lavt utslipp.

En rask utskiftning vil gi relativt stor reduksjon i samlet klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv dersom en bensinbil byttes ut med en elbil. Men studien kommer til at det ikke er noen betydelig forskjell i utslippet av klimagasser om en dieselbil erstattes med en elbil. Det forutsetter riktig nok at det vil komme stadig strengere krav til innblanding av mer bærekraftig drivstoff øker.

Forfatterne kommer frem til at det ikke er ønskelig med en raskere utskiftning av bilparken. Det vil være dyrt, samtidig som det er uklart om tidligere utskiftning av bilparken alene vil ha betydelig påvirkning på samlede klimagassutslipp.

– Det er vanskelig å avveie nytte og kostnader for ulike miljøeffekter, materialbruk og ulykkesrisiko. Samtidig må du prøve å balansere ulike samfunnsinteresser. Det studien først og fremst viser, er hvor viktig det er å kontrollere bilkjøp fra et politisk perspektiv. Når biler først er satt på markedet, blir de værende i flere tiår og er vanskelige å fase ut tidlig, sier Mats-Ola Larsson, mobilitetsekspert ved IVL Svenska Miljöinstitutet, i en pressemelding.

En rask overgang til elektrisk drift er nødvendig, men det må må foregå samtidig som behovet for verdifulle materialer øker i flere sektorer.

Kilde: TU.no

Ikke alltid best å bytte til elbil

23:37 Transport

Enklere å bygge mikrohus

Foto: Albert13377 

Fra 1. juli 2023 gjelder nye regler for frittliggende boliger på inntil 30 kvadratmeter.

Målet med de nye reglene er å legge til rette for alternative boformer, slik at det blir enklere og mer kostnadseffektivt å bygge mikrohus. Det endres ikke på kravene til sikkerhet og du må fortsatt søke hos kommunen for å sette opp en slik bolig.

– Ulike boformer er et pluss. Mange som ønsker å bo smått og enkelt har ventet på en endring i regelverket. De nye reglene åpner også for mer egeninnsats i husbyggingen, fordi vi ikke lenger krever bruk av ansvarlig foretak eller uavhengig kontroll ved oppføring, sier direktør i Direktoratet for byggkvalitet Per-Arne Horne.

De nye reglene:

• Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17)
• Forskrift om endring i forskrift om byggesak (SAK10)

 
Kommunene bestemmer
Det gjøres endringer i både byggteknisk forskrift (TEK17) og saksbehandlingsforskriften (SAK10). Reglene i plan- og bygningsloven forblir uendret, og mikrohuset kan bare plasseres på eiendommer som er regulert til bebyggelse.

- Mikrohus får færre byggtekniske krav enn en vanlig enebolig, men kommunale arealplaner kan sette begrensninger både for plassering av huset, hvordan og hvor mye du kan bygge på de enkelte tomtene, understreker Per-Arne Horne.

 
De nye reglene gjelder for frittliggende boligbygninger på inntil 30 kvadratmeter bruksareal, med én boenhet i én etasje uten kjeller. Bygningen kan ikke på noe punkt overstige en høyde på 4,5 meter over bakken.

Bygningen må brukes til boligformål og må inneholde alle hovedfunksjoner. Det vil si stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett.

En bolig på inntil 30 kvadratmeter må fortsatt bygges etter kravene i plan- og bygningsloven til for eksempel plassering av huset, og løsninger for vann og avløp, renovasjon, atkomst og parkering.

Man må søke kommunen om å plassere et mikrohus, på lik linje med andre boligbygninger.

Midlertidige plassering av mikrohus er normalt unntatt fra kravet om søknad dersom plasseringen kun varer inntil 2 måneder, men også her kan det finnes begrensinger i lokalt vedtatte planer.

Kilde: DiBK

Enklere å bygge mikrohus

19:58 Boligbygging , Bolighus

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

Kapasiteten i Grieghallen er sprengt. Dette medfører at byens befolkning går glipp av gode kulturelle opplevelser, blant annet musikaler og andre turnerende konserter. Vårt forslag om å utnytte Edvard Griegs plass og det underjordiske P-anlegget til en musikkteater- og konsertsal er blitt tatt vel imot og gitt prioritert plass i kulturarena-planen. Utvikling av Griegkvartalet inkludert Nygård skole til en samlende og kraftfull arenaklynge vil på en fantastisk fin måte komplettere Bergen og Vestlands kulturelle infrastruktur.

Med dette optimistiske bakteppe ble Rambøll for et år siden engasjert som utreder av et skisseprosjekt, finansiert av private gaver fra Per Grieg sr, Trond Mohn og Espen Galtung Døsvig samt offentlige tilskudd fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette skisseprosjektet er nå ferdigstilt. Prosjektrapporten dokumenterer fysisk og visuelt grunnlaget for realisering av visjonen om Griegkvartalet. 

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

08:52 Bergen , Offentlige bygg