Prisen har ofte gått til de store stjernearkitektene og ikoniske bygg. Et viktig unntak er den chilenske arkitekten Alejandro Aravena som fikk prisen i 2016. Et lite frempek mot årets pris der nettopp Aravena har ledet juryen.
18 april 2021
Prisen har ofte gått til de store stjernearkitektene og ikoniske bygg. Et viktig unntak er den chilenske arkitekten Alejandro Aravena som fikk prisen i 2016. Et lite frempek mot årets pris der nettopp Aravena har ledet juryen.
11 april 2021
![]() |
Foto: Corey Seeman |
Flybransjen stritter selvsagt imot og viser til estimater som sier at det vil gå tre-fire år før flytrafikken globalt vil være tilbake på samme nivå som før koronapandemien. Fra miljøhold tas det derimot til orde for at tiltaket ikke går langt nok. Det argumenteres for forbud mot flyreiser dersom reisen kan gjennomføres på mindre enn fire timer med tog.
Uansett er vedtaket et tydelig signal om hvor det bærer: det må restriksjoner til inne flytrafikk. Vår hjemlige debatt om taxfree-ordningen synliggjør også dette.
Frankrike vil forby korte flyreiser
02 april 2021
Herfra skriver Amelia Pang om kinesiske arbeidsleirene som produserer en lang rekke hverdagsprodukter som forbrukere i Vesten kjøper. Gjennom boken følger Pang livet til Sun Yi, den kinesiske ingeniøren som skrev notatet etter å ha blitt tatt som politisk fange, holdt innesperret i en arbeidsleir. Hans "forbrytelse" var å drive med en Pang meditasjonspraksis og kjempe for retten til å gjøre det. I arbeidsleiren jobbet han 15 timer om dagen sammen med småkriminelle, borgerrettighetsaktivister og alle andre den kinesiske regjeringen bestemte seg for å "utdanne".
I jakten på denne historien gjennomførte Pang omfattende intervjuer med Sun Yi og menneskene som kjente ham. Hun identifiserte og intervjuet også andre som opplevde lignende overgrep. Hun reiste til Kina for å følge forsyningskjedene og spore transporten fra arbeidsleirer til lagre. Historien hun avdekker er en oppfordring til oss som forbrukere til å stille flere spørsmål og kreve flere svar fra selskapene vi kjøper fra.
Made in China
27 mars 2021
– Hele bygget skal være demonterbart og ombruksbart. Miljøet tjener på at alle bygningskomponentene kan få nytt liv et annet sted når vi en gang i fremtiden tar dem ned. Her går ingen materialer til spille. Byggets brukere tjener på mer fleksibilitet, da det blir lettere å bygge om og forandre etter behov, forteller Line Røseth Karlsen, energi- og miljørådgiver i Höegh Eiendom.
Nylig ble det kjent at møbelgiganten Ikea vil levere flere av sine mest populære produkter med demonteringsanvisning for å redusere risikoen for skade ved blant annet salg og flytting, og på den måten forlenge møblenes levetid. På HasleTre er prinsippene de samme, men i langt større skala. Målet er at bygget vil bli stående som et foregangseksempel på fremtidens sirkulærøkonomi.
– Det er lettere å få til sirkulærøkonomi når man bruker færrest mulige materialer. Derfor ble utstrakt bruk av tre et naturlig materialvalg for HasleTre. Vi er glade for å ha med Oslotre på laget. De besitter en viktig spesialkompetanse, og har et godt bærekraftperspektiv i tankegangen sin, sier Line Røseth Karlsen.
Trekonstruksjonen vil både fange opp overskuddskarbon i atmosfæren og sikre et godt inneklima for alle som skal oppholde seg i bygget. Planen er å sette bygget sammen uten å bruke verken lim eller stål i skjøtene.
– Det er mye mer behagelig å oppholde seg i et bygg med naturmaterialer. Tre er hygroskopisk – det tar til seg og gir fra seg fuktighet, alt ettersom det er tørt eller fuktig i luften. Dette bidrar til balansert luftkvalitet, sier arkitekt og partner Jørgen Tycho i Oslotre, og viser til forskning om at å omgi seg med naturmaterialer fører til lavere stressnivå og mindre hodepine og forkjølelse.
– Den gjengse nordmann eller -kvinne lever 85 prosent av livet innendørs. Det er åpenbart at inneklima påvirker helse og humør. Vi har selv opplevd dette i byggene våre, hvor beboere forteller at sykefraværet har gått ned, forteller Tycho.
– I Japan har de funnet ut at det å innånde skogsluft har en god psykisk effekt, og mye tyder på at det å omgås naturmaterialer gjør det samme. Vi lurer hjernen til å tro at vi er i skogen.
Det fire etasjer høye trebygget vil bestå av fire etasjer og kjeller. Første etasje tilrettelegges for utadvendt virksomhet som serveringssteder og butikker, mens de øvrige etasjene vil huse arealeffektive kontorlokaler med god kontakt til torget og livet utenfor.
– Vi bruker mye tid i planleggingsprosessen, men den tiden får vi tilbake på byggeplassen. At alt er gjennomtenkt og prefabrikkert, gjør at bygget reises raskere og rimeligere. Vi setter sammen ferdige brikker. Dette gir også minimalt med materialsvinn, og en stor besparelse for entreprenør og byggherre, forteller Jørgen Tycho i Oslotre, som er blant pionerene innen trearkitektur i Norge.
Også interiøret på HasleTre preges av naturmaterialer som tre, ull og planter. Det er i tillegg planlagt en takhage, som både blir en biotop for dyrking og et godt sted å oppholde seg.
Satser på demonterbart bygg i tre
15 mars 2021
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) ønsket de å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger da skulle bygge nye studentboliger i Trondheims. Resultatet ble Moholt 50|50, der alle byggene er passivhus laget i massivtre, henter energi fra eget nærvarmeanlegg og fremmer sosial bærekraft gjennom arkitekturen. I alt inneholder studentbyen 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek og ble oppført i tidsrommet 2014–2019.
Moholt 50|50 brukte Veidekkes modell for «Involverende planlegging i prosjektering» (IPP), noe som medvirket til det gode, tverrfaglige samarbeidet mellom byggherre, arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører i byggeprosessen. Blant annet arrangerte Sit kurs i bygging med massivtre for interesserte entreprenører, og det ble satt av god tid til å utvikle arkitektoniske løsninger og detaljer.
Massivtre, eller KL-tre som det også kalles, er kort forklart skiver eller plater av tre som er krysslimt, noe som gjør materialet stabilt nok til å kunne brukes som bæremateriale i bygg. Ved ferdigstilling var Moholt 50I50 det største massivtreprosjektet i Europa og bidro til å gjøre Norge ledende innenfor denne byggemåten. Moholt 50|50 satte også en ny standard for nye studentboligprosjekter, der omkring 80 prosent nå bygges i massivtre.
Arkitekturen i prosjektet tar utgangspunkt i massivtreets iboende forutsetninger, styrker, svakheter og kvaliteter. Dette preger prosjektet både utvendig og innvendig og gir det en helt egen karakter.
Fremfor alt har Moholt 50|50 satt en ny standard når det gjelder bygging i massivtre i Norge. Prosjektet har vist at massivtre fungerer og er et konkurransedyktig, ja til og med foretrukket, alternativ til stål og betong. Kunnskapen og erfaringene fra prosjektet er kommet hele bransjen til gode og Moholt 50|50 vil bli stående igjen som et av prosjektene som har satt Norge i førersetet når det gjelder bygging i massivtre. Moholt 50|50 er kort og godt et svært viktig og imponerende prosjekt.
Moholt 50I50
Hvis insektene forsvinner
12 mars 2021
![]() |
Foto: pixnio.com |
Byggesektoren bør ha mål om å redusere utslipp med 60 prosent innen boligbygging og 70 prosent i næringsbygg. Dette er adskillig høyere enn det nåværende målet om å halvere utslippene fra byggsektoren innen 2030, ifølge The Guardian.
Amerikansk bilpark må elektrifiseres innen 2030
11 mars 2021
– 90 prosent av store norske virksomheter satser på samarbeid med oppstartsbedrifter. Å identifisere årsakene bak hvorfor 50 prosent av samarbeidene ikke lykkes, var derfor viktig å forske på, sier Tobias Studer Andersson, leder for Sopra Steria Scale up i Skandinavia.
Kultur, kommunikasjon og sprikende mål trekkes frem som hovedårsakene til at samarbeidene feiler. Forskningen er gjennomført av Sopra Steria Scale up, Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole, og er basert på intervjuer med 122 ledere i oppstartsbedrifter og 31 innovasjonsdirektører i store norske virksomheter. Resultatene ble lansert i rapporten «Mind the gap» 11. mars.
Årsaken til at så mange store norske virksomheter inngår slike samarbeid, er for å få opp innovasjonstakten. Bram Timmermans, professor ved NHH, sier at stadig flere store virksomheter innser at de ikke er i stand til å innovere i den grad de ønsker:
– Denne type samarbeid er et av grepene virksomheter bruker for å få inn ny teknologi, nye ideer og innovative tankeganger. Men det er behov for modning. Slike samarbeid er et relativt nytt fenomen, derfor har ikke spillereglene og retningslinjene kommet helt på plass enda, det gjør de forhåpentligvis etter hvert, sier han.
Funnene i rapporten tyder på at ulike mål er hovedårsaken til at så mange av samarbeidene mislykkes. Dennis Gan, PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo, mener at de ulike målsetningene kan være et resultat av kulturkollisjon:
– Det er to helt ulike verdener som møtes og skal samarbeide. Mye er ulikt, som målsetningene partene går inn i samarbeidene med. De store virksomhetene går ofte inn i samarbeid for å lære, mens oppstartsvirksomheter samarbeider for å sikre egen vekst.
Timmermans er enig med Gan i at ulike målsetninger er en av de største utfordringene:
– Ettersom de store virksomhetene ofte er ute etter å lære og utforske, vurderer de ofte samarbeidet som mindre strategisk viktig, i forhold til hva oppstartsbedrifter gjør. I tillegg har ofte store virksomheter flere samarbeid, mens oppstartsbedrifter gjerne har ett, sier Timmermans.
I rapporten har forfatterne inkludert tre konkrete råd for å sikre bedre samarbeid i fremtiden; å utvikle felles mål, sikre bedre prosesser og øke forståelse for kulturforskjeller.
Tobias Studer Andersson i Sopra Steria mener samarbeid mellom store og små virksomheter er nøkkelen til å sikre fremtidens innovasjon, og derfor er disse rådene så viktige:
– Dersom partene utvikler felles mål der de er enige om hva som er en suksess eller ei, gode prosesser for gjennomføring, samt åpen kommunikasjon tror jeg mye ligger til rette for at de skal lykkes. Samtidig må de forstå og utnytte forskjellene som ligger i kulturen, avslutter han.
Få lykkes i samarbeid med oppstartsbedrifter
De første kundene får gratis plass til hytta det første året. Vjuhytta jobber med å etablere et nettverk av grunneiere som har arealer som kan stilles til disposisjon for plassering av Vjuhytta. Som kunde er tanken at du får tilgang til dette nettverket og mulighet til å inngå leieavtale om plassering av hytta.
- Tomt det første året
- Første transport og utplassering
- Komplett kjøkken med kjøleskap, stekeovn, koketopp og oppvaskmaskin
- Komplett baderom med forbrenningstoalett, dusj og minivaskemaskin
- Plassbygde møbler og optimaliserte løsninger tegnet av interiørarkitekt
- Opplegg for vann og gass og tilkobling til strøm.
- Hytta er også forberedt for montering av solcellesystem.
- Termostatstyrt gulvvarme, håndlaget vedovn, vinterisolert og 2-lags vinduer
- Utbredt bruk av solide og bærekraftsertifiserte materialer
- Byggesti Norge.
Vjuhytta – portabel hytte
Japanske Kengo Kuma har tegnet flere av OL-anleggene i Tokyo, samt Skiens kommende signalbygg Ibsenbiblioteket, "Trekrone". Bygget er tegnet av Kengo Kuma (J/F) og Mad arkitekter (N).
Prosjektet «Trekrone» består av et lett tak som svever under trekronene i parken og med glassvegger på begge sider. Prosjektet har plassert seg som en bue mot parken og favner rundt de eksisterende park-trærne under trekronene. Bevegelsene i huset, både de arkitektoniske og fysiske er organisk og langstrakte og bibliotekets brukere beveger seg på slake ramper mellom de åpne etasjene, hvor også biblioteksfunksjoner er plassert. Bygget buer seg rundt de eksisterende trærne og legger seg inntil Ibsenhuset for å skape en sammenheng mellom nytt og gammelt.
Med «Trekrone» i Kulturkvartalet vil Skien få et nøkternt ikonbygg, som vil bli en attraksjon og som vil bidra til å utvikle Skien som reisemål. Samtidig ivaretar bygget bibliotekets funksjoner, også som inkluderende møteplass. Med lokalisering ved Ibsenhuset vil byen få et revitalisert og sterkere kulturelt tyngdepunkt.
Alle illustrasjoner og video: Kengo Kuma, Mad arkitekter og MIR.
Ibsenbiblioteket "Trekrone" av Kengo Kuma
05 mars 2021
![]() |
Illustrasjon: produktivitetskommisjonen.no |
I et debattinnlegg i Adresseavisen peker Suzanne Øverlie på et problem som ofte ikke kommer tydelig frem i debatter om yrkesfag. Øverlie viser til at mange foreldre kvier seg for å anbefale yrkesfag til sine unge, håpefulle. Det er det ingen grunn til, skriver Adressa på lederplass 1. mars. Men det er det faktisk.
Øverlie er selv sivilingeniør og gift med en håndverker. I løpet av de 20 årene de har vært sammen, så har det vært en endring i status og lønnsnivå for håndverkere. Det er underkommunisert at lønna nesten har stått stille over mange år på grunn av arbeidsinnvandring fra lavkostland som startet på 2000-tallet. Mens sivilingeniøren har hatt en dobling av lønnen på ti år, så har håndverkeren gått opp i underkant av 100 000 kroner i den samme perioden.
Øverlie siterer Ranka E. Kvarving i Håndverkerforeningen i Trondheim som ble intervjuet i Adressa 2. mars om anbud i Trøndelag fylkeskommune: «I blant annet maler- tømrer- murer- og blikkenslageryrket har man ikke sertifiseringer man må vise til slik som i tekniske fag som eksempelvis elektro. Da er det enklere for useriøse bedrifter å komme til.» «Sånn som det er nå, kan hele prosessen fremstå som om fylkeskommunen kun ønsker å presse pris i den vanskelige tida vi lever i».
Yrkesfagenes problem
04 mars 2021
Onsdag 3. mars gjennomførte SpaceX en test av Starship 10 (SN10). Dett er den tredje testen stor høyde av en Starship-prototype. Starship SN8 og SN9 gikk som kjent i bakken, men SN10 kom trygt ned etter å ha vært 10 km oppe.
Starship 10 har landet
02 mars 2021
– Det er ingen langsiktig fremtid for biler med forbrenningsmotor. Vi skal bli en helelektrisk bilprodusent og overgangen skal skje innen 2030. Dette lar oss møte forventningene til kundene og bidrar i kampen mot klimaendringene, sier Henrik Green, teknologidirektør i Volvo Cars.
Det betyr at Volvo i 2030 utelukkende skal selge helelektriske biler. Fram til det vil Volvo gradvis fase ut alle biler med forbrenningsmotor, inkludert hybridbiler, fra sitt globale sortiment.
Volvo blir helelektrisk
01 mars 2021
Bastø Electric er den første av til sammen tre batterielektriske ferger som skal betjene Norges mest trafikkerte fergestrekning. Fergene mellom Moss og Horten frakter hvert år 3,8 millioner passasjerer og 1,8 millioner kjøretøy, og fergen er den største i verden i sitt slag med helelektrisk drift.
– Det er viktig for oss å ta vårt samfunnsansvar på alvor og vi vil gjerne bidra med det vi kan for det grønne skiftet. Oppstarten av Bastø Electric er en milepæl, ikke bare for oss, men for utviklingen av utslippsfri fergeteknologi både i Norge og internasjonalt, sier administrerende direktør i Bastø Fosen, Øyvind Lund.
![]() |
Foto: The Norwegian Ship Design Company |
Fergen er bygget i Tyrkia, og både batteri- og ladesystemer for hurtiglading er levert fra Siemens Energys batterifabrikk i Trondheim. Batteriene ombord har en kapasitet på 4.300 kWh, eller om lag like mye som batteriene til 107 Nissan Leaf-biler. Ladesystemet som pøser ut opp til 9.000kW gjør likevel at fergen lades lynraskt ved hvert anløp til kai.
– Elektrifisering av skipstrafikk er noe av de mest effektive tiltakene vi som samfunn kan gjøre for å bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Norge er verdensledende i utviklingen av denne type teknologi og i løpet av året vil vi ha hele 70 elektriske ferger i Norge, sier administrerende direktør i Siemens Energy, Bjørn Einar Brath.
Sparer inn CO2-utslipp etter kort tid
Siemens Energy har gjort en såkalt livsløpsanalyse på tilsvarende elektriske ferger som viser at det ligger store besparelser i utslipp av CO2 ved å gå over til batteridrift.
Bastø Electric – verdens største elektriske ferge
27 februar 2021
Plakaten er del av et prosjekt der Katja Høst har fotografert Y-blokka i regjeringskvartalet over en fireårs periode. Prosjektet er produsert i samarbeid med osloBIENNALEN og består også av en postkortserie (2019) og boken Y-blokka (20.20). Plakaten presenteres på Nasjonalmuseet – Arkitektur som en fotnote til utstillingen Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne. Fotnoten gir et kritisk pek mot historieløsheten og det svake kulturminnevernet i Norge som har tillatt rivningen av Y-blokka, et modernistisk ikon med en særegen historie og et unikt eksempel på kunst integrert i arkitektur i offentlig rom.
Et av verkene som diskuteres er Knut Steens Aurora, et verk som sto like utenfor Høyblokka i tredve år, frem til 2011. Det bærer fysiske spor etter terrorhandlingene den 22. juli, men uten å ha mistet sine opprinnelige kvaliteter. Undertegnede tenker at om noe verk virkelig fortjener å komme tilbake til sin opprinnelige plass så er det dette.Aurora ble etter flere år plassert på Akerhus, men er ny flyttet for å bli reparert. Selv om verket eventuelt må støttes, for å kunne plasseres trygt i det offentlige, "so be it". Det er viktig at det igjen finner sin plass, om enn med krykker.Arrangementet er en del av formidlingsprogrammet til utstillingen «Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne» i Nasjonalmuseet – Arkitektur.
Fiskerne er per i dag plassert inne i en kasse, men verket venter på en ny plass i det nye regjeringskvartalet. Svein Bjørkås, direktør i KORO, peker på at popularitetsanliggende er en skummel vei å gå. Bjørkås mener også det tok lang tid før diskusjonen om Y-blokka nådde offentligheten. Mon det, men diskusjonen begynte jo straks reguleringsplanen forelå. Mange år forut for rivingen.
Hvordan ta vare på den felles eide kunsten?
25 februar 2021
Klimagassutslipp som reduseres eller unngås helt ved rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger, er hovedsakelig knyttet til produksjon av byggematerialer og -elementer, transport, bygging, utskiftning av materialer og elementer samt avhending, såkalte bundne utslipp. Utslippene fra energibruk i driftsfasen er ofte lavere for nyere bygninger, mens de bundne utslippene relativt sett er større når man bygger nytt sammenliknet med oppgradering.
Fra de norske casestudiene ser vi at klimagassutslipp knyttet til materialbruk i oppgraderte eksisterende bygninger kun utgjør rundt en tredjedel av tilsvarende utslipp ved nybygging.
Vil ta tiår før nye bygg lønner seg miljømessig
De høye utslippene knyttet til oppføringen av en ny bygning i dag vil bidra til å øke utslippene, og gapet mellom de faktiske utslippene og klimaambisjonene fram mot 2030 og 2050 vil øke. For nye bygninger vil det nemlig ta tiår før fordelen av lavere årlige utslipp knyttet til energibruk i drift utligner belastningene fra de høye utslippene knyttet til oppføringen.
Forskning viser at rehabilitering er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050, siden det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet fra byggeprosessen. Dermed kan man konkludere med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlang sikt.
Rehabilitering bør prioriteres framfor rivning og oppføring av nye bygninger
Siden det meste av verdens bygningsmasse i 2050 eksisterer allerede, vil rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid. Samtidig vet vi at den eksisterende bygningsmassen har i varierende grad potensial for energieffektivisering, i tråd med alder, materialbruk, konstruksjoner, verneverdi, vernenivå mm. Krav til energibruk og energieffektiviseringstiltak bør tilpasses den spesifikke bygningen og situasjonen.
Funn i studien viser at størrelsen i klimagassreduksjoner fra rehabilitering og gjenbruk av den eksisterende bygningsmassen varierer mye fra case til case, og avhenger av rehabiliteringstiltak som vurderes og en rekke metodiske valg. Kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg, gjennomføring av energieffektiviseringstiltak og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under rehabilitering av eksisterende bygninger, ifølge rapporten.
Rapporten viser viktigheten at man ved energieffektivisering av eksisterende bygg gjør de riktige tiltakene. Tiltakene må ikke være så omfattende at de bundne utslippene ved bygningstiltakene øker mer enn innsparingen på løpende utslipp (eksempelvis utslipp tilknyttet oppvarming).
Økt kunnskap om de gode oppgraderingstiltakene trengs
I dag er oppgraderingstakten lav, med rundt 1-1,4 prosent i Norge. EU-kommisjonen påpeker at 75 prosent av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv, og at oppgradering av bygninger kan gi energibesparelser tilsvarende 5-6 prosent og senke klimagassutslippene i EU med samme prosentandel. Å nå 1,5-gradersmålet krever økte ambisjoner og raskere implementering av flere tiltak de neste tiårene.
Dette viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon.
Den gjennomgåtte litteraturen peker på flere utfordringer ved inngrep for å oppnå energieffektivisering i verneverdige bygninger. Det er tydeliggjort at balansegangen mellom ulike behov, spesielt mellom ivaretakelse av verneverdier og tekniske inngrep er utfordrende, og at verneverdige bygninger er spesielt sårbare for moderne tekniske løsninger.
Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy
Livssyklusanalyser ser på klimagassutslipp over hele bygningens livsløp – fra det første spadestikket, til bygningen eventuelt rives og avhendes. Slik analyser vil dermed gi et mer helhetlig bilde av hvordan riving og nybygging påvirker både miljøet og samfunnet sammenlignet med rehabilitering og gjenbruk. Et fullstendig klimaregnskap over bygningens levetid vil gjøre det lettere å avgjøre hvilke bygninger som kan og bør oppgraderes, hva som bør gjøres og hvordan det påvirker bygningens totale utslipp.
Selv om livssyklusanalyser og klimaregnskap for bygninger ikke er noe nytt, er det ikke gjort veldig mange slike studier, verken i Norge eller i verden for øvrig. I tillegg er det vanskelig å sammenligne studier som er gjort, og under varierende forhold. Det finnes internasjonale standarder, men det mangler harmoniserte metodevalg og bakgrunnsdata og metodevalg for livssyklusanalyser, og dette påvirker hvilke faktorer som tas med i beregningen. Skal for eksempel utslipp i forbindelse med riving av en bygning inn i klimaregnskapet til den nye bygningen som skal oppføres på tomten? Eller hører utslippene til den gamle bygningen som blir revet? Hvilken betydning har det for regnskapet om bygningen er varmet opp med kullkraft eller ren fornybar energi? Skal beregningen baseres på en nasjonal energimiks, en felles europeisk eller en internasjonal standard? Hva betyr det lokale klimaet for beregningene? Hvordan beregnes utslipp fra materialbruk?
Til tross for disse variasjonene fant forskerne fra SINTEF et utvalg internasjonale studier som er tilstrekkelig konsistente til at de kan si noe om hvor forskningsfronten står i dag. For å få mer kunnskap om bærekraften til eksisterende bygninger, bør livssyklusanalyser gjennomføres mye oftere, mener SINTEF. De kan si noe om hvor omfattende rehabiliteringstiltakene bør være for å oppnå den riktige balansen mellom hensynet til kultur og historie og hensynet til energibruk og klimagassutslipp. Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy for å finne de gode oppgraderingstiltakene.
Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede
Graffitibevegelsen – før og nå
Concrete Sounds
23 februar 2021
Perseverance landing på Mars
17 februar 2021
Grunnen til at alle de tre sondene ble skutt opp i juli i fjor, noe er at Mars da befant seg ca 55 millioner kilometer fra Jorda. På det meste er Mars 400 millioner kilometer unna.
Roveren som skal undersøke Mars bringer blant annet med seg en norsk georadar som har fått navnet Rimfax. Radaroperasjonene skal styres fra et kontrollrom på Kjeller utenfor Oslo. De skal undersøke geologiske lag flere meter ned i bakken, ikke minst med tanke på forekomster av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv. Roveren skal også samle inn fysiske prøver, som vil bli hentet av en senere ekspedisjon og sendt tilbake til Jorden for analyser. Dette vil trolig skje i 2031.
Landingsstedet i Jezero-krateret er valgt fordi man antar at dette stedet en gang har vært fylt av vann. Det gjør at det kan finnes spor etter tidligere livsformer her.
Perseverance har også med seg verdens første romhelikopter, Ingenuity, på størrelse med en drone. Ingenuity vil kunne fly 90 sekunder om dagen. Helikopteret er 1,8 kilo tungt og har to rotorer på 1,2 meter. De må imidlertid rotere med mye høyere hastighet enn på jorda på grunn av den tynne atmosfæren.
Nordmannen Håvard Fjær Grip kommer til å styre helikopteret, men tidsforsinkelse gjør det umulig å styre helikopteret i sanntid. I praksis skjer styringen med kommandoer i kode og ved hjelp av autonome funksjoner.
Tre romsoner til Mars, to rovere på bakken
15 februar 2021
![]() |
Alle bilder fra urban-beta.de |
- Les også:Bauhaus 100 år
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte «New European Bauhaus»-initiativet tidligere i år. Prosjekt som tar sikte på å kombinere en rekke ulike mål:
- Senke klimagassutslipp gjennom å rehabilitere eksisterende bygningsmasse.
Boligsektoren sto for 26 prosent av EUs energiforbruk i 2018. Inkludert kommersielle bygninger blir andelen av EUs energiforbruk rundt 40 prosent. Hele 36 prosent av unionens CO2-utslipp kommer fra denne sektoren.
- Utvikle ny bygningsteknologi for å kutte utslipp.
Minst 75 prosent av bygningsmassen kan lett få redusert energiforbruk.
Massivtre-teknologi innebærer at CO2-utslippet ved nybygg kan reduseres til et sted mellom 50 og 25 prosent av hva det er i et konvensjonelt betongbygg.
- Skape rimeligere boliger til flere.
- Skape interessant arkitektur som bidrar til å eksemplifisere hvordan rehabilitering og nybygging i grønn regi kan ha både estetisk appell og økonomisk verdi.
- Prosjektet skal utvikle seg gjennom involvering i designprosessen der mange fagfolk of innbyggere skal delta.
- Les også: Bauhaus og Norge
Bauhaus for det 21- århundre
12 februar 2021
– Byggebransjen slipper ut enorme mengder CO2. Produksjon av sement, som er bindemiddelet i betong, står alene for mer enn fem prosent av det globale klimagassutslippet, forteller SINTEF-forsker Simone Balzer Le, som er del av et tverrfaglig forskningsteam som utvikler en biologisk sement som kalles BioZEmentBZE. Dette er en sement som kan lages uten oppvarming.
Prosessen skjer ved å bruke malte kalksteinpartikler og sand som på den konvensjonelle måten. Men i stedet for å varme kalkstein opp tilsettes spesielle bakterier, som forskerne har funnet i nærheten av et kalksteinsbrudd i Verdal.
– Bakteriene produserer organiske syrer, blant annet melkesyre og eddiksyre. Disse bidrar med å senke pH-verdien og delvis løse opp kalksteinen. Dette frigir kalsiumioner og karbonat. I trinn to blander vi sand og en annen type bakterie i en form og mater dette med blandingen med delvis oppløst kalkstein og urinstoff. Bakteriene produserer et enzym som spalter urea slik at pH-verdien øker igjen. Under slike betingelser danner kalsium og karbonat krystaller av kalsiumkarbonat. Det er disse krystallene som er bindemiddelet i bakteriebasert betong, forklarer Balzer Le.
Etter tørking blir materialet i formen fast. Metoden er i utgangspunkt en videreføring av en kjent bio-geokjemisk prosess som kalles MICP. I et samspill mellom bakteriellt stoffskifte og mineraler i naturen blir det felt ut kalsiumkarbonat. MICP brukes blant annet av amerikanske bioMASON for å produsere murstein eller å stabilisere grunn.
Forskerne har sett på ulike måter teknologien kan tas i bruk. Den enkleste vil antakelig være å lage murstein, som trolig bare vil ha rundt ti prosent høyere kostnader enn normalt.
– Å lage murstein er en måte for oss å utvikle prosessen, men vi ser på andre bruksområder av materialet for kommersialisering som gjør kostnadene lavere. Det mest realistiske er nok å lage industrielt produserte elementer i en fabrikk som fraktes til en byggeplass, sier Balzer Le.
Det er for tidlig å si hvor god kvalitet den biologiske sementen kommer til å ha.
– Den vil ikke bli like sterk som den konvensjonelle, men det finnes bruksområder hvor materialstyrken antakelig vil være mer enn god nok, sier Balzer Le, og legger til at det finnes mange muligheter for å gjøre materialet i BioZEmentBZE sterkere: Man kan bruke ulike typer armering, for eksempel fra cellulosefibre fra trær eller aluminium, som vil gjøre den brukbar ved mange tilfeller.
Kilde: Gemini
Bakteriebasert betong kan gi stor klimagevinst
– Det nye og interessante, som jeg tror Bill Gates og Rasmus Hansson glemmer, er at vi i økende grad vil merke at roboter overtar i nedstrømssiden av bedriftene. Tidligere har det vært oppstrømssiden – arbeiderne på samlebåndet – som har vært truet. Nå ser vi tendenser til at algoritmer og kunstig intelligens fører til at bedriftenes kontakt med kundene endres. Resultatet er en nedbemanning av kundebehandlere, ordremottakere, og salgspersoner i de administrative delene av virksomheten, samt en kunnskapsmessig oppskalering av dem som blir igjen i bedriftene, sa Andreassen til k7bulletin tilbake i 2017.