26 november 2020

Bergen kommunes årlige Arkitekturpris skal fremme og belønne – de som gjennom prosjektutvikling bidrar til å skape økt kvalitet til våre bygde omgivelser og som kan vise til konkrete og gode resultater. I år er det tiende gang Arkitektur- og byformingsprisen for Bergen kommune deles ut. 

Bergens byomgivelser skal kjennetegnes av arkitektur som er særpreget, som vi er stolt av og som skaper omgivelser vi har lyst å være en del av. Bygg og anlegg som tildeles prisen skal i samspill med omgivelsene tilføre stedet nye kvaliteter gjennom en helhetlig løsning av funksjon, form, romlige sammenhenger og materialbruk.

Prosjekter som tildeles prisen skal være ferdigstilt i løpet av de siste tre årene. Hvem som blir vinner av årets Arkitektur- og byformingspris blir offentliggjort fredag 27. november, under Bergen kommunes årlige byutviklingskonferanse. Konferansen er åpen for alle, og varer fra klokken 10.00-14.00. Detaljert program (PDF), og linken til sendingen


Enebolig. Elgvegen 26


Bilde: Kvalbein Korsøen Arkitektur

Villa Grieg. Hopsåsen 23J 


Bilde: Ivar Kvaal

Huset i hagen. Kirkevegen 43B


Bilde: Halvard Heskestad Waage

Lyreneset friområde


Bilde: Sofia Svanland
  • Byggherre: Bergen kommune, Bymiljøetaten, Sara Waagen
  • Arkitekt: Tag Arkitekter as, Guro Nå
  • Landskapsarkitekt: Tag Arkitekter AS, Merete Gunnes, Guro Nå, Linn Riise Handal
  • Industridesign: Tag Arkitekter as, Aina Moe
  • Se plansjer for Lyreneset [ 57.52 MB]

Universitetsmuséet i Bergen - Naturhistoriske Samlinger, Muséplassen 3


Bilde: b+b arkitekter v. Sten Harald Wilhelmsen og Lidia Fonyo

Straumsåsen 110-144 


Bilde: Lars Kristian Steen Heimhug.
  • Byggherre: Spesialoppdrag Eiendom as v/ Stein Pedersen
  • Arkitekt: SUNDT arkitekter as v/siv. ark Børje Sundt Laastad
  • Landskapsarkitekt: SUNDT arkitekter as v/siv. ark Børje Sundt Laastad
  • Se plansjer for Heimhug [ 10.41 MB]

Tømmeråsen.Tømmeråsen 1


Bilde: Dag Sandven, Kvalbein Korsøen Arkitektur

Infill. Vaskerelven 39.  og Olav Kyrres gate 41


Bilde: Mad Bergen as

Åsane videregående skole, Åsane kulturhus og bibliotek og Åsane tannklinikk


Bilde: Pål Hoff



Det har vært avholdt befaring på samtlige prosjekter, og Rådet for byforming og arkitektur fikk på hvert enkelt sted en presentasjon av kandidatene.

Årets mange gode kandidater spenner fra landskaps- og friområder via boligfortetting i villastrøk og nye rekkehusområder til offentlige institusjoner som museum, kultur- og undervisningsbygg, samt kontor- og coworking prosjekter i privat regi.

I prosjektene er det arbeidet med tilbakeføring og tilgjengeliggjøring av landskap, tilpasning av nye boliger til eksisterende bygningsmasse og bebyggelsesstruktur, rehabilitering av offentlige- og private bygg og etablering av nye offentlige institusjoner i bydelene.

Alle prosjektene representerer hver på sin måte vellykkede løsninger av sine oppgaver, og de er til sammen eksempler på arkitektur som inneholder kvaliteter som er vakre, særpregede, grønne og endringsdyktige.

Det er satt opp en utstilling av de nominerte prosjektene utenfor Grieghallen. Utstillingen blir stående ut året.

Vinner kåres 27.november

Juryen har bestått av Knut Harald Opheim, Gunn Nordal, Tor Helge Valen og Siri skjold Lexau.

Arkitektur- og byformingsprisen for Bergen kommune 2020

08:58 ,

25 november 2020


Interessant video (nedenfor) som tar for seg hvor robuste moderne batetrier er. De varer ekstremt lenge og åpner et stort fremtidig marked for å bruke elektriske kjøretøy som energilagring.
Dette får hydrogenbiler til virkelig å fremstå som et blindspor, noe som støttes av en rapport fra IDTechEx Research. Rapporten konkluderer med at biler med brenselceller ikke har noe potensial de neste 20 årene. 

Videoen nedenfor diskuterer noen av disse problemene, først og fremst at kostnaden ved hydrogen som energibærer er for høy. En hydrogenbil koster i dag 1,6 ganger så mye som en elbil, og drivstoffkostnadene er tre ganger så høye. Et annet problem er at et brenselcellesystem krever vedlikehold. Vedlikeholdskostnadene blir raskt større enn for en elbil.

Li-ion-batterier har blitt ekstremt robuste

21:20

Oceanbird er et stort, vinddrevet fartøy under utvikling av svenske Wallenius Marine. Skipets design har som mål å redusere utslippene med opptil 90 prosent og er utviklet i samarbeid med Kungliga Tekniska Högskuen (KTH) og det svenske maritime teknologiselskapet SSPA. 

Skipet vil være utstyrt med fem uttrekkbare, teleskopiske vingeseil som kan rotere 360 ​​grader. Mastene måler 80 meter og gir en total høyde over vannlinjen på mellom 45 og 105 meter. Seilene er formet som en flyvinge og vil være laget av stål og komposittmaterialer. En hjelpemotor vil bli brukt til å navigere i havner og gi nødkraft.

Designet er ment for forskjellige skipstyper, men den første versjonenen er planlagt å være et 200 meter langt RoRo-skip (roll-on/roll-off) med en kapasitet på opptil 7000 biler. Slike skip vil bli brukt på transatlantiske ruter og forventes å utføre reisen i løpet av 12 dager, noe som dermed er 50% lenger enn dagens gjennomsnitt på åtte.

Forsøk i åpent hav med en 7 meter lang prototype ble gjennomført sommeren 2020 og er planlagt å fortsette i løpet av høsten. Kommersielle bestillinger forventes å starte i 2021, med oppstart i slutten av 2024.

Fremtidens seilskip

18:15 , ,
IKEA jobber for å bli en fullstendig sirkulær virksomhet innen 2030. For å nå dette målet lager vi produkter som kan brukes og gjenbrukes år etter år, helt til det er på tide å gjenvinne dem og begynne forfra. For en tid tilbake var jeg riktignok kritisk til at IKEA fører stadig færre møbler i heltre, men så er det heller ikke redesign de legger opp til.

Initiativet "IKEA kjøper tilbake" er ett av flere tiltak for å gjøre det enklere og rimeligere å leve mer bærekraftig. Joda, det er åpenbart del av en markedsstrategi. Men, det er en strategi det er lett å ha sympati med: IKEA kjøper  tilbake møbler og selger dem videre i sin egen Gjenbruksbutikk. 

I Norge har det foregått et prøveprosjekt i Ringsaker siden 2018, og en gjenbruksbutikk ble også åpnet på Leangen i Tronheim, i 2019. Nå er tiltaket blitt tilgjengelig ved alle IKEA-varehus i Norge.
 
Du kan sjekke om møbelet ditt ligger i tilbakekjøpsverktøyet til IKEA og få et pristilbud før du besøker et av varehusene.

Slik fungerer IKEA kjøper tilbake:
  • Du velger hvilke møbler du ønsker selge tilbake til IKEA i tilbakekjøpsverktøyet og får et foreløpig pristilbud.
  • Om du er fornøyd med tilbudet tar du med deg ditt tilbudsnummer, legitimasjon og produktet ditt til bytte og retur-avdelingen på varehuset.
  • En IKEA-medarbeider vurderer produktene dine før endelig tilbakekjøpsverdi bekreftes.
  • Du får ett tilgodebevis med beløpet vi kjøper tilbake varen for, som du kan bruke på varehuset eller på IKEA.no. Tilgodelappen gjelder i 3 år.

IKEA kjøper tilbake gamle møbler

00:45

23 november 2020

Knut Alnæs, daglig leder i Citrix Norge, presenterer en undersøkelse knyttet til Work 2035 har spurt 1000 ansatte og 500 ledere i europeiske og amerikanske bedrifter om hvordan de ser for seg arbeidshverdagen om 15 år. 91 prosent tror at virksomheten de jobber i vil bruke mer penger på teknologi sammenlignet med det de bruker på personale.

Banksektoren ligger allerede langt fremme i forhold til digitaliseringen av virksomheten. I denne sektoren bruker bedriftene i dag omtrent 30 prosent av lønnskostnadene på IT og teknologi. Dersom disse bankene skal bruke mer på IT enn ansatte i 2035, så kan det innebære at de vil komme til å doble IT-investeringene og samtidig halvere antall ansatte.

Er dette realistisk? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at teknologi kommer til å spille en avgjørende rolle for bedrifter som vil lykkes i fremtiden. Jeg tror ikke teknologi og kunstig intelligens kommer til å erstatte mennesker i fremtiden, men at teknologien vil gjøre oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb.

I kombinasjon med kunstig intelligens vil mennesker bli mer produktive. Det blir imidlertid viktig for ledere å skape et arbeidsmiljø der teknologi ikke blir det  som «tar jobbene fra oss», men i stedet en positiv faktor som hjelper hver enkelt medarbeidet til å gjøre en bedre jobb.

Mer til teknologi enn personale om 15 år

21:53 ,
Tilbygget er spekket med fine detaljer. Her fasaden mot gaten.
Bilde fra video – se nedenfor.
Oslo Arkitektforenings Arkitekturpris 2020 gikk til Gartnerfuglen Arkitekter og prosjektet «Ungen». Årets vinner er et boligtilbygg i liten skala i et historisk bygningsmiljø.


«Ungen» er et solid prosjekt, med kvalitet fra hovedgrep til det bygde resultat, som bør være til inspirasjon for bolig- og fortettingsprosjekter i ulik skala. Prosjektet er gjennomført med en sterk tilstedeværelse i alle faser av prosjektet, fra grepet i bykonteksten, til utforming av de enkelte rommenes konstruksjon, lys, materialitet og detaljering. Det er tydelig i prosjektet at Gartnerfuglen har vært opptatt av verdien i de små tingene. Selv om prosjektet er lite, har det en stor rikdom av mindre situasjoner og detaljer. Prosjektet er et godt eksempel på fortetting i et historisk bygningsmiljø, på en måte som balanserer egenhet med tilpasning til omgivelsene.

Filmen viser prosjektet med arkitekt Astrid Rohde Wang i samtale med Thomas Liu fra priskomiteen.

Gartnerfuglen Arkitekter «Ungen»

15:14 ,

20 november 2020

Kjølige fremtidsutsikter for biler med forbrenningsmotor.
Foto: kentdufault 
Storbritannias har satt seg mål om å være et nullutslippssamfunn innen 2050. Som en del av dette lanserer den britiske regjeringen en klimaplan som blant annet omfatter et forbud mot salg av nye fossilbiler så tidlig som i 2030. Hybridbiler med lang elektrisk rekkevidde kan selges frem til 2035 og det er ikke satt noen konkrete mål for utfasing av bruk av fossilt drivstoff i tungtransporten. Blant de øvrige målene er å investere i karbonnøytral hydrogenproduksjon, karbonfangst og -lagring, kjernekraft, og batteriteknologi.

At Storbritannia setter 2030 som mål for utfasing av biler med kun forbrenningsmotor kan føre til at andre land følger opp med tilsvarende mål, sier direktør for Center of Automotive Management Stefan Bratzel til det tyske nyhetsbyrået DPA. Det planlegges i praksis forbud ulike former fossilbiler fra 2030 i Danmark, Island, Irland, Nederland, Slovenia og Sverige. Frankrike har satt 2040 som mål, mens Tyskland foreløpig ikke har noe klart vedtak.

Om utviklingen i Storbritannia, Tyskland og Frankrike blir relativt lik, vil resten av Europa følge etter, uansett om det kommer forbud mot fossilbiler eller ei. Bilprodusentene kommer til å ha fokus på elbiler, og mindre på fossilbiler. For når elbilene blir billigere enn fossilbilene er det etter hvert få gode grunner til å velge det dyre alternativet.

Selv med flere biler på veiene i fremtiden vil en overgang til elektrisk mobilitet gi en betydelig reduksjon i energibehovet, ifølge DNV GL.

Storbritannia planlegger forbud mot nye fossilbiler i 2030

23:31

18 november 2020

Ivan Sutherland bruker Sketchpad i 1962. Det er med andre ord snart 60 år siden det første eksempelet på det vi i dag kaller CAD.
De fleste bransjer og virksomheter preges av en voldsom teknologiutvikling. Salget av norske Spacemaker aktualiserer temaet for arkitektenes fagdag, den 20. november. 

– Nyere teknologier som maskinlæring, AI og parametrisk design vil redusere tiden vi bruker på utvikling av prosjektene, og vi må finne en ny måte å sette verdi på våre faglige produksjon. At vi ikke lenger teller timer, men verdien av arbeidet, og at vi stiller krav til byggherrene om hva som skal leveres. Dette vil sannsynligvis kreve større spesialisering, og kompetanseutvikling blir stadig viktigere. Med nye verktøy lager vi intelligente modeller som kan følge prosjektet gjennom hele dets levetid, fra planlegging til produksjon til driftsfase til demontering eller rivning og ombruk. Dette åpner opp for at arkitekten kan levere tjenester også i et større livsløpsperspektiv, som for eksempel forvaltere av disse modellene, sier arkitekt Knut Ramstad til Arkitektnytt.

På fagdagen ønsker Norske arkitekters landsforbund å drøfte aktuelle tema:

Den raske utviklingen vi ser innenfor maskinlæring, ekspertsystemer og kunstig intelligens kan få stor betydning for arkitektfaget. Når modne og velfungerende løsninger entrer markedet vil våre oppdragsgivere kunne sitte med verktøy som utfordrer arkitektens kompetanse og arkitektens rolle i prosjektet.

Nye teknologier som generative og parametrisk design gir designere og rådgivere nye verktøy for å optimalisere konstruksjoner og materialbruk og på denne måten bidra til mer bærekraftige løsninger. Økt kompleksitet og krav til bruk av avanserte verktøy i alle prosjektenes faser påvirker innholdet i arkitektrollen. Vi ser på ulike verktøy og metoder og hvordan de benyttes for å oppnå bedre prosesser og prosjekter.

Arkitektenes fagdag - Nye teknologitrender

20:53

Jeg synes ikke det er lenge siden vi skrev om norske Spacemaker for første gang, men når er det klart at selskapet kjøpes opp av Autodesk for 2,2 milliarder kroner. I tillegg kommer selskapets kontanter og et aksjeprogram for ansatte på ca. 185 millioner kroner. Spacemaker bruker kunstig intelligens for å optimalisere eiendomsprosjekter og bidrar til å utvikle mer bærekraftige byer og nabolag over hele verden. På kort tid har selskapet vokst til 115 ansatte fordelt på kontorer i syv land. Nå blir de en del av Autodesk, et av verdens største selskaper innenfor AEC-programvare.

Spacemaker ble startet i 2016 og er basert i Oslo. Selskapet har utviklet en skybasert AI-teknologi som gjør det mulig for arkitekter, byplanleggere og eiendomsutviklere å optimalisere potensialet til en utviklingstomt, spesielt i tidlig fase av planleggingen. Teamet på 115 ansatte består blant annet av matematikere, systemutviklere, arkitekter, og designere.

– Spacemaker er beviset på kraften som ligger i bedre innsikt og automatisering, som igjen gir designere mulighet til å teste urbane designideer på få minutter. Når vi vet at planeten vår vil få 2 milliarder flere beboere innen 2050, må utviklingshastighet og bærekraftig byplanlegging få høy prioritet. Teknologien til Spacemaker legger til rette for et skifte i hvordan vi forestiller oss og bygger byer, til fordel for både mennesker og miljøet, sier Andrew Anagnost, administrerende direktør og president i Autodesk.

Autodesk kjøper norske Spacemaker

17:43

15 november 2020

Bergen har jo sitt å slite med,  noe som kanskje kom tydeligst til uttrykk ved siste kommunevalg der Bompengelisten på et tidspunkt lå an til å bli største parti og endte opp med 16,7% av stemmene. Nå er det åpenbart for enkelt å tolke dette til at hver sjette bergenser har lavere bompenger som sin viktigste politiske sak, men det forteller noe om ståa.

I Oslo kommune ble det annerledes, der fikk MDG 15,3% (MGD fikk 9,9% i Bergen). I Oslo har byrådet støtte i Fylkeskommunen på laget har tatt kraftigere grep for å redusere biltransport. Sykkeltilretteleggingen i Oslo er mye mer helhetlig. Ikke minst etableres tydelige, røde sykkelfelt i betydelig omfang (26 kilometer bare i 2019). Fra 2014 til 2018 har man gått fra 16 til 31 prosent for andelen som anser Oslo som en god by å sykle i.

I Bergen får man det imidlertid ikke til ser faktisk en nedgang i antall syklende, ifølge evalueringen av satsingen det siste tiåret. 

Dermed er det dessverre med en viss skepsis jeg leser den nye sykkelstrategien frem mot 2030. Målene er det ikke noe å si på: Ambisjonen er at andelen sykkelreiser skal øke til ti prosent. Det betyr omtrent en tredobling av dagens sykkelandel.

Byrådet mener det er gjort et grundig arbeid med å evaluere den gjeldende sykkelstrategien. Evalueringen viser blant annet at en til nå ikke har lykkes godt nok med å bygge et sammenhengende sykkelnett. I den nye strategien går en vekk fra skillet mellom hovedruter og bydelsruter. Strategien legger opp til at det heller bygges innenfra og ut, både i sentrum og i bydelssentrene. Her bor og jobber det mest folk, og derfor blir det mange reiser og raskt stor nytte av tiltak.

En hovedgrunn til at mange lar sykkelen stå i dag, er at de ikke opplever det trygt å sykle. Et sammenhengende og sikkert sykkelnett vil forhåpentlig bedre dette. 

"Sykkelstrategi for Bergen 2020-2030" er laget i samarbeid med fylket og Statens vegvesen, som er de andre veieierne innenfor Miljøløftet.

Det går an å ta radikale grep. I Paris ryddes 50 prosent av parkeringsplassene bort, og hele kjørebaner gjøres om til sykkelfelt. Satsingen regnes der som nødvendig, og går på bekostning av bilismen.
Bergen har faktisk noe å lære av Oslo. Skikkelig markerte sykkelfelt er noe annet enn hvite streker. Slik reduseres konflikter med bilister og forgjengere. Her røde sykkelveier forbi holdeplassen ved Ullevål sykehus på ring 2.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien.


Sykkelstrategi for Bergen

20:18
Boris Artzybasheff var en russikfødt illstratør bosatt i USA. Han er kjent for sine surrealistiske tegninger av maskiner.



























Fantastiske maskiner, av Boris Artzybasheff

12:08

12 november 2020

Ved hjelp av hodetelefoner følger elevene Arkitekturmuseets guider, mens de hører lyder fra byen, historier og utsagn om byen fra menneskene som bor i den, samtidig som de vandrer i gatene i Kvadraturen. Elevene får oppgaver som å stå bom stille eller forflytte seg på en spesiell måte. De må ta stilling til påstander som stemmene på øret kommer med. En form for dérive, med andre ord.

Lydvandringen danner en ramme for individuelle opplevelser og refleksjoner, som vil bli kollektivt diskutert gjennom samtalen i etterkant av vandringen. Ved hjelp av filosofisk samtaleteknikk aktiviseres elevene til å ta stilling til spørsmål om Oslos arkitektur og byutvikling. Hvordan former og bygger vi byen vår? Målet er å øke bevisstheten rundt våre omgivelser, arkitektur og byutvikling.

Lydvandringen er produsert i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale 2019. Triennalen søker etter urbane og arkitektoniske løsninger hvor livskvalitet og miljø settes foran økonomisk vekst. Måten Oslo er utformet på påvirker våre liv og opplevelser av byen, og våre handlinger påvirker byen.

Lyden av arkitektur

23:28
Foto: Silja Lena Løken 
Flye 1389 , tegnet av Knut Hjeltnes. er bygget på det høyeste punktet langs Nasjonal turistveg Valdresflye. Fjellkafeen drives av Den Norske Turistforening og vertskapet på Gjendesheim Turisthytte. 

Flye 1389 er bygd på tomta til Valdresflya Vandrerhjem og har sitteplasser til 40. I kafeen ved Nasjonal turistveg Valdresflye får gjestene servert lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen. Samtidig kan de nyte utsikt mot Besshøe, Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Rasletinden og andre topper.

Ute er det sittebenker for uteservering og rast. For å unngå uønsket slitasje i landskapet har området fått ny inn- og utkjøring og en større gruslagt parkeringsplass med ladestasjon for elbil. Kafeen er også tilgjengelig for rullestol.

Nasjonal turistveg Valdresflye fikk sine første utsiktspunkt Rjupa og Vargebakkane på hver side av fjellet i 2005/2006. Statens vegvesen har også gjort mindre tiltak på utvalgte småstopp, blant annet ved starten av fotturen til Bitihorn. Kunstverket “Rock on Top of Another Rock” av Peter Fischli og David Weiss kom på plass i 2012.

Prosjektet Flye 1389 er sammen med utbygginga ved Gjende, Vøringsfossen og Torghatten de største tiltaka som inngår i satsinga på Nasjonale turistveger fram mot 2023, alle med økonomisk medvirkning fra fylke og kommuner.

Foto: Frid-Jorunn Stabell

Foto: Frid-Jorunn Stabell


Flye 1389

20:57
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism