14 september 2021

Et utvalg foto tatt av Olav Nilssen i Trondheim kommune som viser eksempler fra ulike bekkeåpningsprosjekter i kommunen.
En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir dermed bedre sikring mot oversvømmelse. I tillegg gir bekkene nye kvaliteter til byrommene. Grønne lunger og vann får flere til å bruke uteområdene og sånn sett er åpning av bekker også et folkehelsetiltak. Men åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med en rekke andre hensyn i tettbebygde områder. 

SINTEF og Trondheim kommune har samlet sine erfaringer i en praktisk veileder til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.

Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.

Veilederen oppsummerer tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy.

Kilde: Gemini


Åpne bekker reduserer risiko for oversvømmelse

13 september 2021

Foto: Edaen
Eric Nævdal, seniorforsker ved Frischsenteret, skriver i et debattinnlegg at samfunnsøkonomien i kraftproduksjon er slik at redusert elavgift ikke vil komme strømkundene til gode i form av redusert strømregning.

Norsk kraftproduksjon er, bokstavelig talt, bestemt av vær og vind. Det har noen viktige implikasjoner. Én av dem er at inntektene fra skatten i sin helhet tas fra kraftprodusentenes overskudd. Det følger at om elavgiften reduseres med ti øre per kilowattime (kwh), så øker kraftprodusentene prisen med ti øre per kwh. Sluttsummen blir den samme.

Oppdatering: Merk at Nævdal får motbør fra Helge Håland som mener at "Den eneste måten kraftprodusentene kan tjene på lavere elavgift, er når lavere avgift gir høyere etterspørsel, og dermed høyere pris på kraftbørsen".

Nævdals hovedpoeng står seg likevel: Med ett, enkelt grep kan man likevel øke statens inntekter, hjelpe konsumentene og samtidig forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten: Innfør elavgift på eksport av kraft. 

Konsumentene blir da hjulpet fordi avgift på eksport øker tilbudet av strøm i Norge og dermed reduserer prisen konsumentene må betale. Kraftselskapene får samtidig redusert sine overskudd.

Elavgift på eksportstrøm

05 september 2021

Teksten nedenfor er delvis hentet fra MDGs veikart for å avslutte oljealderen på kontrollert vis. 

Her pekes det innledningsvis på Perspektivmelding 2021 der det anslås at 50.000 arbeidsplasser i oljerelaterte næringer kan forsvinne innen 2030 ved en oljepris på 50 dollar per fat. Hvis oljeprisen faller til 30 dollar, vil 90.000 jobber forsvinne. I IEAs rapport “Net Zero by 2050” sier at hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet, vil oljeprisen falle ned mot dette nivået. 

MDGs poeng er at norske myndigheter har et tungt ansvar for å unngå en slik markedsstyrt krasjlanding. En kan nok diskutere elementer i denne planen og om den er  god, men det virker fornuftig å legge en form for plan. Så skal det sies at Regjeringens omlegging av petroleumsskatten er et grep som søker å påvirke markedet i ønsket retning. Det blir ikke like lav risiko ved å lete etter olje. Så kan en nok diskutere om det er en brems, eller om en bare slipper litt opp på gassen. Faren er fremdeles at oljen tiltrekker seg så mye kapital og ikke minst kompetanse at den står i veien for en storsatsing på havvind.

Folk som i dag har jobber knyttet til olja skal ikke stå alene i denne omstillingen. I det nevnte veikartet presenterer MDG forslag til tiltak for å sikre omstillingen til en grønn, fremtidsrettet og fornybar økonomi. Partiet tar til orde for at omstillingen vil kreve en aktiv næringspolitikk og forutsigbarhet fra staten, og tett samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Det aller viktigste virkemidlet er å sette en sluttdato for olja og sørge for en rask opptrapping av satsingen på fornybar energi, grønn skipsfart, fastlandsindustri og bioøkonomi. MDGs mål er at omstillingen gir minst like mange nye, trygge arbeidsplasser som det olja sysselsetter i dag, samtidig som vi lever opp til våre forpliktelser under Parisavtalen og innretter norsk industri og næringsliv for en framtid som etterspør miljøvennlig teknologi, produkter og tjenester. 

Sammen med partene i arbeidslivet ønsker vi å bli enige om virkemidler for at oljearbeidere ikke skal miste jobben sin i en overgang fra oljeindustri til en fornybar økonomi. Dette skal skje ved at partene, relevante fagmiljøer og regjeringen setter seg ned sammen i en oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen. Det er naturlig at oljebransjen og leverandørindustrien har stor medvirkning.

Planlegge en slutt for olje

31 august 2021

Regjeringen foreslår at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (kontantstrømskatt). Forslaget innebærer at leterefusjonsordningen avvikles og over tid skal omleggingen gi økte skatteinntekter og et bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Litt teknisk formulert dette, men avviklingen av leterefusjonsordningen er et særdeles viktig skritt og vil i praksis bety redusert leteaktivitet på sokkelen, ikke minst i områder som er perifere (les: i nord).

Forslaget innebærer at selskapsskatten kommer til fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft. Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, og det foreslås derfor noen justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.

Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Forslaget innebærer også at leterefusjonsordningen avvikles fordi særskatteverdien av underskudd nå uansett vil bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Og det trengs ikke lenger særregler for underskudd i selskapsskatten. Eventuelle underskudd i selskapsskatten må nå fremføres uten rente som for andre næringer. For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt. Det skyldes at de må vente på å få utnytte siste rest av letefradraget i selskapsskatten (6,2 pst.) til de kommer i skatteposisjon.

Omleggingen til kontantstrømskatt anslås over tid å øke statens inntekter med om lag 7 mrd. kroner for investeringer som foretas i 2022. Som følge av den umiddelbare utgiftsføringen av investeringskostnader vil imidlertid skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten reduseres de første årene.

Endringene vil ikke gjelde de midlertidige reglene som ble innført i møte med koronakrisen. Disse vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

Det har i lang tid vært uenighet om verdsettingen av fremtidige investeringsfradrag. Med umiddelbar utgiftsføring av hele investeringskostnaden vil verdien av investeringsfradraget ikke lenger være diskutabel. Særskatten vil bli nøytral, det vil si at en investering som er lønnsom før særskatt vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.

Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.
  • Hovedelementene i forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet:
  • Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
  • Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
  • Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
  • Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
  • I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Foreslår omlegging av petroleumsskatten

20 august 2021



I det debattinnlegg i Dagens næringsliv tar Per-Christian Endsjø, Jørgen K. Andersen og Odd Ivar Biller, til orde for at norsk havvind må organiseres slik at den gir maksimal verdiskaping for Norge. De tre foreslår en modell med statlig styring der:
  • Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
  • Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
  • Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.
Regjeringen foreslår, etter britisk modell, å tildele arealer for havvind ved auksjon mot betaling av arealavgift. Da vil kraftprodusentene stå fritt til å selge kraften der de får best betalt, og kraften vil kunne føres ut av landet til markeder med underskudd på fornybar kraft.

I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.

Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.

I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.

Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.

En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.

Havvind og norsk verdiskaping

10 august 2021

Hyppigere og mer alvorlige skogbranner er en konsekvens av klimaendringer.
FNs klimapanel (IPCC) har kommet med første del av sin nye hovedrapport.Selv om man klarer å kutte utslippene drastisk, er det betydelig risiko for at klimamålet ryker.  Det betyr at den globale oppvarmingen trolig blir høyere enn 1,5 grader. 

IPCC mener det er gjort store vitenskapelige framskritt siden forrige rapport i 2013. Den nåværende rapporten gir dermed et mye klarere bilde av klimaet i fortid, nåtid og framtid. IPCC konkluderer nå med at det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfære, hav og landområder.

Hovedkonklusjoner i rapporten:
  • Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslipp av klimagasser vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.
  • Temperaturen har steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av den neste 20 årene
  • Hvis utslippene fortsetter å øke, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.
  • Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover.
FNs generalsekretær, António Guterres, beskriver IPCC-rapporten som et kraftig varsku for menneskeheten. Guterres mener verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel. I tillegg tar han til orde for at subsidier som i dag går til fossil energi, må flyttes over mot fornybar energi.

Forskerne bak rapporten har analysert fem ulike scenarioer: to der utslippene fortsetter å øke i lang tid framover, et mellomscenario og to der utslippene kuttes raskt. En temperaturøkning på minst 1,5 grader innen 2040 er IPCCs beste estimat i alle scenarioer som er analysert i rapporten.

Det mest ambisiøse scenarioet legger til grunn at utslippene av CO2 når null rundt år 2050, for så å bli negative i siste halvdel av århundret. Selv i en slik situasjon er klimapanelets beste estimat at oppvarmingen vil stige til 1,6 grader rundt midten av århundret. Etter det vil negative utslipp bidra til at temperaturøkningen faller ned igjen til 1,4 grader nærmere år 2100.

I rapporten fortelles det videre om klimaendringer som savner sidestykke på hundrevis eller tusenvis av år:
  • Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er på sitt høyeste på minst 2 millioner år.
  • Hvert eneste av de siste fire tiårene har i tur og orden vært det varmeste tiåret siden 1850.
  • Det globale havnivået har ifølge IPCC steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018. Havnivåstigningen er dermed raskere enn i noe annet århundre de siste 3000 årene.
  • Samtidig har isbreene trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2000 år.
IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible. Det gjelder blant annet havnivået, som ventes å fortsette å stige i århundrer eller årtusener framover. Selv i en situasjon der 1,5-gradersmålet nås, ventes havnivået å stige med om lag 2 til 3 meter i løpet av 2000 år.

Ny rapport fra FNs klimapanel

09 juli 2021

Rekonstruksjon av Skolmen bru er en del av et stort lokalsamfunnsprosjekt i Nordre Land kommune. Rekonstruksjonen skal gjennomføres etter tradisjonelle byggemåter og skal være en undervisningsarena for håndverkere.

Prosjektet har en sterk og bred lokal forankring. Lokale ressurspersoner har mobilisert den gamle skolekretsen til felles arbeid gjennom å aktivere kulturhistorien, og har også hatt bistand fra Dokkadeltaet våtmarkssenter.

Brua vil igjen binde sammen de to grendene Brudalen og Skolmen. Bruprosjektet er isolert sett et rekonstruksjonsprosjekt etter tradisjonelle byggemåter, men bruforbindelsen vil gjenåpne «glemte» områder og forbindelser i denne delen av Nordre Land.

Prosjektet er lokalt initiert og har funnet en svært god balanse mellom lokalsamfunnsutvikling, kulturmiljøverdier og naturverdier. Fylkesmannen har vært godt involvert i prosjektet gjennom prosessen med etablering av naturreservat, og det er gjort en grenseoppgang mellom bruk, tilrettelegging, kulturhistoriske verdier og naturverdier.

Rekonstruksjon av fagverksbru i tre

30 juni 2021

Foto: jinterwas
Havvind kan gi over 50.000 nye jobber og mer enn doble norsk kraftproduksjon, ifølge en ny rapport gjennomført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Vårgrønn og Agder Energi.

Norge kan bygge mer kraftproduksjon de neste 30 årene på havet, enn vi har gjort de foregående 150 på fastlandet. En stor norsk havvind industri kan gi 50.000 nye jobber, 80 mrd i årlig verdiskaping, 100 mrd i årlig eksportverdi fra kraftsalg og kraft til ny fastlandsindustri.


Med det riktige rammeverket, er det realistisk med 50 GW havvind på norsk sokkel, sier Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen. 50 GW tilsvarer en årlig kraftproduksjon på 200 TWh, altså større enn den samlede norske kraftproduksjonen i rekordåret 2020, da det ble produsert 154,2 TWh fra vannkraftanlegg og vindkraftanlegg på land.




– Norge vil dermed ha mer enn nok kraft til fremtidens fastlandsindustri, som gjør at vi også kan tjene penger på eksport. En utbygging på 50 GW kan gi en eksportverdi av kraftsalg på 100 milliarder kroner i 2050 – like mye som eksportinntektene fra sjømatnæringen gir oss nå, sier Syvertsen.

I tillegg til å dekke fastlandsindustriens kraftbehov og inntekter fra krafteksporten, kommer verdiskapingen og arbeidsplassene knyttet direkte til havvindindustrien. Den sørlige delen av
Nordsjøen kan med de rette kravene fra norske myndigheter, skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri – og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden.


Britene har satt som mål å øke den britiske andelen i leveranser til sitt hjemmemarked for havvind til 60 prosent innen 2030. Med en norsk andel i prosjektene, om lag på nivå med den britiske ambisjonen, kan den samlede sysselsettingseffekten av havvindindustrien bli på hele 55.000 årsverk i 2050. Det gir grunnlag for en årlig verdiskaping på 80 milliarder kroner fra norsk leverandørindustri, nasjonalt og internasjonalt.

Omkring 40 prosent av den anslåtte sysselsettingen og verdiskapingen er knyttet til havvindprosjektene i Norge, mens resten knytter seg til norske aktørers leveranser til havvindprosjekter i utlandet. 

– Mens vannkraften og petroleumen lå i Norge, blåser det friskt på alle verdens hav. Denne gangen er vi i skarp konkurranse. Landene rundt oss er ferdige med å utrede, og bygger nå ut havvind i stor skala i nordsjøbassenget. Jo raskere vi kommer i gang, jo bedre posisjonert blir vi til å skape en internasjonal leverandørindustri, sier Olav Hetland, CEO i Vårgrønn.

Estimatene forutsetter ikke statlige subsidier, men at det åpnes opp flere felt for havvind. En rapport fra 2019, levert av Menon Economics, anslo at flytende havvind kan skape opp til 128.000 årsverk, men dette var et anslag som forutsatte 36 milliarder kroner i statlig støtte.

Analysen fra Thema Consulting Group ser på både bunnfast og flytende havvind, men forutsetter hovedsakelig utbygging av bunnfaste turbiner.

Havvind kan gi over 50.000 nye arbeidsplasser innen 2050

11 juni 2021

Regjeringen har vedtatt en forskrift som skal gjøre bolighandelen tryggere. Forskriften skal, sammen med de tidligere vedtatte endringene i avhendingslova, bidra til å gjøre bolighandelen tryggere. Både lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Endringene i avhendingslova innebærer blant annet at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er» i forbrukerkjøp. Noe av risikoen for skjulte feil og mangler flyttes dermed fra kjøper til selger. Samtidig skal kjøper anses å kjenne til opplysningene som tydelig fremkommer av en tilstandsrapport.

Flere skjulte skader skal avdekkes
Forskriften krever at bygningssakkyndige undersøker de rommene og delene av boligen som er utsatt for fukt, slik som våtrom, tak, vinduer, yttervegger, grunnmur og rom under terreng. Hvis det er mer enn fem år siden boligen hadde el-tilsyn, krever forskriften også at den bygningssakkyndige foretar en enkel visuell undersøkelse av det elektriske anlegget. Den bygningssakkyndige får også plikt til å påpeke åpenbare lovlighetsmangler, for eksempel ulovlige bruksendringer eller mangel på rømningsvei.

– Det er ikke noe i veien for at selgeren og den bygningssakkyndige avtaler at også andre rom og bygningsdeler enn de som er listet opp i forskriften skal undersøkes, eller at bygningsdeler skal undersøkes grundigere enn det som er angitt i forskriften. Målet er å avdekke skjulte skader så tidlig som mulig, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Digitale tilstandsrapporter
Forskriften gir Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) hjemmel til å kreve at rapportene utarbeides elektronisk. Digitale rapporter vil bidra til at rapportene blir mer ensartet, og lettere å forholde seg til. Det vil også bidra til at informasjonen kan følge boligen over tid, som et slags servicehefte, tilsvarende det man har for biler.

Avventer kvalifikasjonskrav
Regjeringen går ikke videre med forslaget om å forskriftsfeste kvalifikasjonskrav til de som skal lage tilstandsrapportene. Det finnes per i dag ikke dokumentasjon som viser at mangelfulle tilstandsrapporter skyldes at de som lager dem ikke har nødvendige kvalifikasjoner. Det er etablert sertifiseringsordninger i regi av private aktører, men hvis det skulle vise seg at kvaliteten på tilstandsrapportene ikke blir bedre, vil regjeringen vurdere tiltak, herunder kvalifikasjonskrav.

Vil gjøre bolighandel tryggere

28 mai 2021

I år har det kommet inn 388 nominasjoner til Attraktiv by-prisen. Nå har juryen valgt ut tre finalister. Henningsvær, Skien/Porsgrunn-samarbeidet og bydelen Saupstad/Kolstad i Trondheim kommune er årets finalister i konkurransen om å bli Norges mest attraktive sted i 2021.

– Et gjennomgående tema blant årets finalister er samarbeid. Samarbeid er en forutsetning for god og bærekraftig byutvikling, både mellom innbyggere og ulike aktører, men også på tvers av tradisjonelle sektorer, sier Alexandria Algard, leder for Attraktivby-juryen.

Juryens omtale av finalistene

Saupstad / Kolstad bydel, Trondheim
Bydelen Saupstad / Kolstad i Trondheim ble bygget ut på 60- og 70-tallet etter en helhetlig plan som var banebrytende i sin tid, med fokus på boligkvalitet og rause uteområder. I 2013 viste fellesarealer tydelige tegn på forfall og næringsgrunnlaget i lokalsenteret var sviktende, ikke ulikt utviklingen i andre drabantbyer.

Dette var bakgrunnen for at Trondheim kommune tok initiativ til et syv-årig områdeløft hvor delprosjekter er utviklet og gjennomført i samarbeid med innbyggerne, lokale aktører og institusjoner. Resultatene viser seg gjennom bedre forbindelser, videreutvikling av “glemte” byrom, snarveier, ny videregående skole og sportsfasiliteter, oppusset bydelskafe og oppgradering av torget som er bydelens viktigste byrom for 5000 innbyggere. Tiltak som at byutvikling ble eget valgfag på skolen viser hvordan prosjektet har operert tverrsektorielt for å nå ulike brukergrupper, og særlig barn og unge.

Juryen mener at områdeløftet på Saupstad / Kolstad viser at offentlig styringsvilje og tverrfaglig, helhetlig og langsiktig arbeid gir effekt. Juryen oppfatter at byreparasjon gjennom små og store prosjekter, hvor brukerinvolvering, samarbeid og dialog skaper engasjement og medeierskap, er en metodikk som flere byer og tettsteder kan lære av.

Skien / Porsgrunn
Fylkeshovedstaden Skien har gjennom de siste årene arbeidet aktivt for bærekraftig byutvikling og for å øke byens attraktivitet. I fjor var juryen på befaring i Porsgrunn og ble imponert over omstillingen fra industriby til moderne kunnskapsby. Juryen er av den oppfatning at samarbeid mellom de to nabobyene, som er del av et sammenhengende byområde, har resultert i sterke byutviklingsprosjekt andre steder i Norge kan lære av.

Etter at papirproduksjonen i Skien ble lagt ned i 2006 ble samarbeidsprosjektet Skien 2020 lansert for å få mer liv i sentrum. Skien 2020 omfatter over 30 prosjekter, blant annet nytt kollektivknutepunkt på Landmannstorget, bo- og dagsenter med innovative synergieffekter, nye boligprosjekter, opprusting av murgårder, samt lokalisering av ny videregående skole og fylkeshus i sentrum. Porsgrunn har satset tydelig på kultur som generator for byutvikling og på opprustning av byrom og gateløp i sentrum. Dette kommer særlig til uttrykk i den nye Rådhusparken, elvepromenaden og i Kulturkvartalet.

Juryen oppfatter at samarbeid over kommunegrensen, særlig gjennom bypakke Grenland, har styrket begge byenes forutsetninger for videre utvikling. Norge har flere byområder som strekker seg over kommunegrenser med delte bo- og arbeidsmarked, hvor gamle skillelinjer er til hinder for byutviklingen. Det er juryens oppfatning at Skien / Porsgrunn viser hvordan samordnet innsats på tvers av fysiske og administrative grenser kan øke muligheten for at begge byene lykkes i sitt arbeid for styrket attraktivitet.

Henningsvær
I det tradisjonsrike fiskeværet Henningsvær i Lofoten med 480 innbyggere, utvikles fiskeri og turisme hånd i hånd, med en kontinuerlig forhandling om å ivareta stedets egenart og autentisitet. For mange distriktskommuner er det avgjørende at tettstedene ikke tømmes for innhold, men i stedet finner løsninger som gir rom for næringsutvikling, trivsel og skaperkraft.

Vågan kommune har siden 2006 gjennomført stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med innbyggerne og statlige myndigheter. Søkelyset på stedets kvaliteter og attraksjonsverdi har ført til en utvikling i spenningsfeltet mellom det gamle og det nye, hvor stedets egenart og historie blomstrer i møtet med nytt kunst- og kulturliv. Dette har ført til at Henningsvær kan markere seg som en attraktiv destinasjon med ramsalte fiskemiljø, særegen natur og kulturopplevelser.

Juryen anser kommunens pågående arbeid med besøksforvaltning, boplikt og fredning av kulturmiljø i samarbeid med Riksantikvaren som viktige momenter i stedsutviklingen. Juryen ser potensiale for at andre distriktskommuner kan lære av Henningsvær og deres arbeid med å ivareta tradisjonsrike næringer og kulturmiljø i møtet med nye satsinger, og samtidig sikre stedets attraktivitet og næringsgrunnlag både for besøkende og fastboende.

Attraktiv by-prisen 2021

21 mai 2021

Foto: Chiara Masiero Sgrinzatto , Luca Nicolò Vascon / Nasjonalmuseet
Hva er du villig til å dele med andre? Dette spørsmålet er utgangspunkt for utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» med arkitektkontoret Helen & Hard. Utstillingen er kuratert av Nasjonalmuseet, som i 2021 har ansvar for Den nordiske paviljongen under arkitekturbiennalen i Venezia.

Årets biennale har hovedtemaet «How will we live together?», og handler om hvordan arkitekter kan skape nye fellesskap.

I Venezia kan man bevege seg rundt i et utsnitt av bofellesskapet som inkluderer fellesområder og halvprivate delesoner. Her ser man spor etter beboernes hverdagsliv gjennom en scenografi skapt av filmregissøren Pål Jackman og scenografen Nina Bjerch-Andresen.

Les om beboerne og deres betraktninger rundt det å leve i et bofellesskap

Foto: Chiara Masiero Sgrinzatto , Luca Nicolò Vascon / Nasjonalmuseet
Utstillingen i Venezia er laget med et innovativt byggesystem som består av elementer i heltre som er forbundet med dybler (treplugger). Med disse kan man bygge vegger, etasjeskiller og møbler. De kan også fylles med ulike materialer, for eksempel isolasjon i veggene.

Fordelen med dette systemet sammenlignet med limte massivtreplater er at det ikke brukes lim, noe som gjør det mer miljøvennlig. Dessuten gir det større mulighet for å bruke produsere lokalt med lokalt treverk. I tillegg er systemet fleksibelt: Ettersom elementene er små og håndterbare kan man bygge selv – og bygge om senere.


Norge har en høy andel alenehusholdninger. En mer sosial boform kan være med på å motvirke ensomhet og bidra til økt trygghet. Samtidig er det å dele areal og utstyr bedre for miljøet. Selv om det er få bofellesskap i Norge, er det forholdsvis mange som er interessert i sosiale boformer.

Les mer om boligformer og holdninger til bofellesskap i Norge

Les mer om Arkitekturbiennalen i Venezia (offisiell side)

«Det vi deler. En modell for bofellesskap»

Foto: Tom Haga/OLF.
Investeringene i leting etter olje og gass ble diskutert litt i forkant av forrige stortingsvalg, men i år er nok saken mer moden. Til og med det internasjonale energibyrået (IEA) slår nå fast at dersom verden skal nå målet om netto nullutslipp innen 2050, kommer det til å få dramatiske følger for etterspørselen etter olje og gass. 

IEA ser for seg at etterspørselen etter fossilt brennstoff kan falle kraftig. I en fersk rapport har IEA analysert hva som skal til i praksis for å Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader i snitt. For å nå målet, må utslippene falle raskt allerede mot 2030 og nå «netto null» i 2050. IEA har sett på hva dette vil bety for energiforsyning, industri, transport og klimateknologier som karbonfangst og -lagring. Samtidig må produksjonen av fornybar energi økes dramatisk. I tillegg konkluderer IEA med at salg av biler med forbrenningsmotor må stanses i 2035.


Utenom prosjekter som er igangsatt i 2021, blir ingen nye olje- og gassfelt godkjent for bygging i vårt veikart, og det trengs ingen ytterligere kullgruver eller gruveutvidelser, skriver IEA i rapporten.

Enn så lenge er det SV og MDG som tar tydelig til orde for at vi bør avstå fra leting etter mer olje. NRK har forsøkt å få en kommentar til rapporten fra olje- og energiminister Tina Bru (H). NRK skriver at Bru ikke har ønsket å stille til intervju om saken. Men vi får anta at dette ikke er en sak det lar seg gjøre å legge lokk på.


Blir det et kraftig fall i etterspørselen etter olje og gass, vil også prisene falle kraftig. Dermed risikerer Norge å investere store summer i oljefelt som vil vise seg å bli ulønnsomme.

IEA: Ingen nye olje- og gassfelt etter 2021

15 mai 2021

Foto: Equinor

I april varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no kan nå fortelle at tall fra ett oljeselskap kan kullkaste Norges klimaregnskap.


Feil kan velte klimaregnskapet

10 mai 2021

Ifølge NRK kommer Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett med et forslag om at alle vindkraftanlegg skal betale en produksjonsavgift for hver kilowatt de produserer.

– Vi foreslår en moderat avgift som skal sørge for at noe av verdiskapningen blir igjen lokalt, sier olje- og energiminister Tina Bru til NRK.

Vannkraftanleggene betaler en naturressursavgift på 1,3 øre per produsert kilowatt-time. Dersom vindkraftprodusentene må betale tilsvarende, kan vindkraftkommunene se  frem til 220 millioner kroner i økte inntekter.

Endelig produksjonsavgift for vindkraft

09 mai 2021

Bergens Tidende har ikke hatt arkitekturkritikk på fast plass de siste femten årene, men introdusere nå dette med fast spalteplass. Den siste tidens "arkitekturopprør" har sikkert satt fart i denne beslutningen, men uansett et stort pluss til avisen og velkommen til Anders Rubing som kritiker. 


Rubing har lenge forsket på avveininger mellom sikkerhet og retten til demokratisk uttrykk i det offentlige rom og hvordan sikkerhetsarkitektur forandrer byer. Han var medredaktør og prosjektleder for den prisbelønte boken The City Between Freedom and Security, Contested Public Spaces in the 21st Century. Rubing er i dag stipendiat ved Universitetet i Bergen. 

– Arkitektur er viktig, den er synlig og berører i sterk grad bergensernes by- og bomiljø. Vi har lenge ønsket å skrive om arkitektur, ettersom byen er i rivende utvikling, særlig langs bybanetraseen, der ny arkitektur oppstår på løpende bånd, sier kulturredaktør Frode Bjerkestrand til Arkiteknytt.

Rubing var han en av kuratorene bak prosjektet og utstillingen «Jævla kritiker!» ved ROM for kunst og arkitektur i Oslo i 2020.

Bergens tidende med arkitekturkritikk

06 mai 2021

SpaceX landet Starship 15 den 5. mai, på dagen 60 år etter at Alan Shepard ble første amerikaner i verdensrommet. 

Vi får feire med et bilde av Shepard og kapselen som tok ham tilbake til jordoverflaten.

Verdens første romfarer var kosmonauten Jurij Gagarin. Den 12. april 1961 ble han skutt opp i et Vostok 3KA romfartøy. Gagarin var i rommet i 1 time og 48 minutter. Sovjetunionens suksess bidro til at USA fikk det skikkelig travelt i romkappløpet, og allerede 5. mai 1961 gjorde Mercury 3 med Alan Shepard ombord en vellykket romferd.

I motsetning til «Vostok 1» gjorde ikke Shepards romkapsel «Freedom 7» noe kretsløp rundt jorden, men steg til en høyde av 187 km og falt ned igjen. Hele ferden varte ca. 16 minutter. Shepard var senere kommandør på «Apollo 14»-ferden, og ble det femte mennesket som gikk på månen.

Starship 15 landet helskinnet, 60 år etter Alan Shepard

29 april 2021

Illustrasjon: hbrookes.ac.uk
Vertikalaksede turbiner fremstår på mange måter som en mye bedre løsning en dagens turbiner der gir og generator plasseres høyt oppe . Med en vertikal akse kan alle tunge deler plasseres på, eller under bakken / vannoverflaten. Ved flytende turbiner vil dette være et bidrag til å stabilisere konstruksjonen.

For mer enn ti år siden skrev vi om et kinesisk initiativ der en enorm turbin skulle utstyres med vertikal akse. Så vidt jeg kan se ble denne aldri noe av, men maglev-løsningen virket lovende. På nettet finnes det mange DIY-prosjekter som dette, men større, kommersielle design synes å glimre med sitt fravær.

I mangel av nok kunnskaper om fluidmekanikk har jeg slått meg til ro med forklaringer som at en turbin med horisontal akse og roterende alltid vil kunne ha alle bladene i optimal retning oi forhold til vinden. En turbin med vertikal akse vil derimot alltid rotere både med og mot vinden, selv om bladenes utforming gjør at turbinen fanger mer energi medstrøms enn motstrøms.


Dermed er det spennende å se resultater som tyder på art vertikalakslede turbiuner kan være mer effektive enn de tradisjonelle turbinene forutsatt at de plasseres i optimal avstand til hverandre. Forskere fra Oxford Brookes University skal for første gang ha testet en fullskalamodell at vertikalakslede turbiner og kommet til at disse er mer effektive. Vertikalakslede turbiner som står i par kan øke effekten med opptil 15 prosent.

Vertikalakslede vindturbiner er mer effektive

28 april 2021

Jon Mjølhus, førstelektor ved USN Handels- høyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, skriver i et innlegg i DN.no om hvordan anledning til å bygge tettere og høyere kan medføre at det lønne seg for tomteeiere å la tomtene ligge ubrukt enda lenger enn i dag.

Mjølhus' poeng er at det med dagens lave rentenivå koster lite å la tomter ligge ubebygget. Tomter som ikke er utbygd representerer en mulig, fremtidig gevinst. De bygges bare ut når det er lønnsomt. Ellers venter man. Dette er kjent fra den amerikanske økonomen Harold Hotellings teori om utvinning av begrensede ressurser. Slike ressurser vil få økende knapphet etterhvert som reservene tømmes, og de vil derfor ha en pris som er høyere enn langsiktige grensekostnader. En begrenset ressurs vil ikke utnyttes dersom forventet prisoppgang er høyere enn realrenten.

En høyere kostnad ved å sitte på en ubenyttete tomter kan endre dette. En slik kostnad kan for eksempel være høy eiendomsskatt på ubebygd, regulert areal.

Slik regner tomteeiere og utbyggere ifølge Mjølhus:
  • Tenk deg en bolig som kan selges for 80.000 kroner per kvadratmeter (kvadratmeter) boareal.
  • La oss anta at bygge- og prosjektkostnadene er på 48.000 kroner per kvadratmeter. En utbygger beregner seg også en fortjenestemargin på prosjektutviklingen, la oss si 12.000 kroner per kvadratmeter.
  • Med boligpris på 80.000 kroner per kvadratmeter kan utbyggeren dermed betale inntil 20.000 kroner per byggbar kvadratmeter.
  • Stiger boligprisen til 100.000 kroner per kvadratmeter, kan en utbygger betale opp mot 40.000 kroner per kvadratmeter.
  • For en tomteeier som har betalt 20.000 kroner per m² byggbart areal, vil en altså økning i boligprisen på 25 prosent til 100.000 kroner, gjøre at tomten får en verdiøkning på 100 prosent.

Boligparadokset

27 april 2021

I forbindelse med utarbeidingen av nytt regjeringskvartal har Statsbygg bestilt en rapport om Aktivitetsbaserte arbeidsplasser og sykefravær

Konklusjonen er at en finner "evidens for økt risiko for sykefravær og uførepensjonering i noen kontorkonsepter, men samtidig er det begrenset til svært begrenset evidenskvalitet, og på noen områder ikke grunnlag for å konkludere. Rapporten kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering. For å få sikrere kunnskap, trengs det mer forskning av høy kvalitet."

Oppsummeringen kan leses som om man ikke har funnet ut noe særlig. Jeg kan vedde på at det er slik rapporten vil blir brukt også. Dvs man kommer til å bygge et gigantisk laboratorium. Men på side 10 i rapporten kommer det i alle fall frem at: "Når vi tar studienes kvalitet med i betraktningen, og gir studiene med høyere kvalitet større tyngde, kan vi konkludere med at det er høyere risiko for sykefravær i sekkekategorien «åpne løsninger» sammenlignet med cellekontor. Det er også mulig at denne risikoen kan være høyere for kvinner enn for menn."

Denne konklusjonen pakkes imidlertid inn fordi rapporten mener evidensen er lav. Det er med andre ord liten tro på at dette er et resultat som en kan regne som gyldig på generell basis. Her kommer imidlertid en Catch 22: Rapporten skriver nemlig om evidenskvalitet på side 7, hvor vi kan lese "For å gradere evidens som høy kvalitet krever GRADE undersøkelser med eksperimentelt design med randomisering (ingen seleksjonsskjevhet), dobbelt blinding og gyldige objektive målinger av utfall (ingen informasjonsskjevhet). Dette kvalitetsnivået er sannsynligvis ikke mulig å nå innen arbeidslivsforskning."

Lest med litt kritisk blikk kan det se ut til at rapporten har funnet ganske tydelige indikasjoner på at åpne løsninger fører til høyere sykefravær, men at det ikke vil være mulig å komme med en konklusjon basert på forskning med høy evidens. 

Les hele rapporten Aktivitetsbaserte arbeidsplasser og sykefravær

Så er det bare å håpe at de som planlegger evner og får mulighet til å planlegge for endring, slik at en om noen år kan tilpasse bygningene i tråd med den kunnskapen vi får håpe en tilegner seg. Gjenbruksarkitektur er jo i vinden, noe som blir enda bedre om en planlegger for fremtidige tilpasninger.

Rapport om åpne kontorløsninger og sykefravær

18 april 2021

En av undertegnedes fremste inspirasjonskilder i bokfor er Stewart Brands How Buildings Learn fulgt av en severdig dokumentarserie med samme navn. Bokens undertittel er egentlig poenget: "What Happens After They're Built" og dette bringer oss videre til årets vinnere av Pritzker-prisen, Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal, som jobber nettopp med transformasjon av eksisterende bygninger. 

Prisen har ofte gått til de store stjernearkitektene og ikoniske bygg. Et viktig unntak er  den chilenske arkitekten Alejandro Aravena som fikk prisen i 2016. Et lite frempek mot årets pris der nettopp Aravena har ledet juryen.

Gjennom 34 års praksis har Lacaton og Vassal arbeidet under mottoet «Ikke riv, aldri fjern – legg alltid til, transformer og gjenbruk». Tidsånden begynner heldigvis å komme arkitektene i møte og oppmuntrer til å jobbe grundig med det som allerede finnes, for på den måten å komme frem til hvordan bygde omgivelser kan forbedres med minst mulig bruk av ressurser. Det handler selvsagt om gjenbruk, men også om å ta i bruk av enkle materialer og gjøre mer og bedre med mindre bruk av ressurser.

Pritzker-prisen 2021 til gjenbruksarkitektur

11 april 2021

Frankrike har som mål å redusere klimautslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990. Som et virkemiddel for å nå målet vedtok den franske nasjonalforsamlingen å forby korte flyreiser innenlands dersom reisen kan gjennomføres på under 2,5 timer med tog. 

Flybransjen stritter selvsagt imot og viser til estimater som sier at det vil gå tre-fire år før flytrafikken globalt vil være tilbake på samme nivå som før koronapandemien. Fra miljøhold tas det derimot til orde for at tiltaket ikke går langt nok. Det argumenteres for forbud mot flyreiser dersom reisen kan gjennomføres på mindre enn fire timer med tog.

Uansett er vedtaket et tydelig signal om hvor det bærer: det må restriksjoner til inne flytrafikk. Vår hjemlige debatt om taxfree-ordningen synliggjør også dette. 

Frankrike vil forby korte flyreiser

02 april 2021

I boken Made in China tar journalisten Amelia Pang utgangspunkt i en historie fra 2012. Da åpnet en kvinne i Oregon en pakke med Halloween-dekorasjoner. De billige skumgravsteinene hadde kostet knappe 5 dollar på Kmart. Da hun åpnet esken, falt det ut noe hun ikke forventet: et SOS-brev, håndskrevet på dårlig engelsk, skrevet av fangen som hadde laget og pakket varene.

Herfra skriver Amelia Pang om kinesiske arbeidsleirene som produserer en lang rekke hverdagsprodukter som forbrukere i Vesten kjøper. Gjennom boken følger Pang livet til Sun Yi, den kinesiske ingeniøren som skrev notatet etter å ha blitt tatt som politisk fange, holdt innesperret i en arbeidsleir. Hans "forbrytelse" var å drive med en Pang meditasjonspraksis og kjempe for retten til å gjøre det. I arbeidsleiren jobbet han 15 timer om dagen sammen med småkriminelle, borgerrettighetsaktivister og alle andre den kinesiske regjeringen bestemte seg for å "utdanne".

I jakten på denne historien gjennomførte Pang omfattende intervjuer med Sun Yi og menneskene som kjente ham. Hun identifiserte og intervjuet også andre som opplevde lignende overgrep. Hun reiste til Kina for å følge forsyningskjedene og spore transporten fra arbeidsleirer til lagre. Historien hun avdekker er en oppfordring til oss som forbrukere til å stille flere spørsmål og kreve flere svar fra selskapene vi kjøper fra.

Made in China

27 mars 2021

Det 3000 kvadratmeter store trebygget HasleTre står ferdig i 2022, og da er det allerede tenkt på bygningsmaterialenes neste livsfase. Bygningen blir nemlig demonterbart, slik at materialene kan gjenbrukes i andre prosjekter i fremtiden. HasleTre vil dermed bidra til å redusere karbon-avtrykket med over 50 % i forhold til konvensjonelle næringsbygg.

– Hele bygget skal være demonterbart og ombruksbart. Miljøet tjener på at alle bygningskomponentene kan få nytt liv et annet sted når vi en gang i fremtiden tar dem ned. Her går ingen materialer til spille. Byggets brukere tjener på mer fleksibilitet, da det blir lettere å bygge om og forandre etter behov, forteller Line Røseth Karlsen, energi- og miljørådgiver i Höegh Eiendom.

Poenget med fleksibilitet er kanskje noe av det mest spennende. Dersom dette kan øke byggets levetid vil dette ytterligere være et bidrag til lavest mulig klimaavtrykk.

Nylig ble det kjent at møbelgiganten Ikea vil levere flere av sine mest populære produkter med demonteringsanvisning for å redusere risikoen for skade ved blant annet salg og flytting, og på den måten forlenge møblenes levetid. På HasleTre er prinsippene de samme, men i langt større skala. Målet er at bygget vil bli stående som et foregangseksempel på fremtidens sirkulærøkonomi.

– Det er lettere å få til sirkulærøkonomi når man bruker færrest mulige materialer. Derfor ble utstrakt bruk av tre et naturlig materialvalg for HasleTre. Vi er glade for å ha med Oslotre på laget. De besitter en viktig spesialkompetanse, og har et godt bærekraftperspektiv i tankegangen sin, sier Line Røseth Karlsen.

Trekonstruksjonen vil både fange opp overskuddskarbon i atmosfæren og sikre et godt inneklima for alle som skal oppholde seg i bygget. Planen er å sette bygget sammen uten å bruke verken lim eller stål i skjøtene.

– Det er mye mer behagelig å oppholde seg i et bygg med naturmaterialer. Tre er hygroskopisk – det tar til seg og gir fra seg fuktighet, alt ettersom det er tørt eller fuktig i luften. Dette bidrar til balansert luftkvalitet,
sier arkitekt og partner Jørgen Tycho i Oslotre, og viser til forskning om at å omgi seg med naturmaterialer fører til lavere stressnivå og mindre hodepine og forkjølelse.

– Den gjengse nordmann eller -kvinne lever 85 prosent av livet innendørs. Det er åpenbart at inneklima påvirker helse og humør. Vi har selv opplevd dette i byggene våre, hvor beboere forteller at sykefraværet har gått ned, forteller Tycho.

– I Japan har de funnet ut at det å innånde skogsluft har en god psykisk effekt, og mye tyder på at det å omgås naturmaterialer gjør det samme. Vi lurer hjernen til å tro at vi er i skogen.


Det fire etasjer høye trebygget vil bestå av fire etasjer og kjeller. Første etasje tilrettelegges for utadvendt virksomhet som serveringssteder og butikker, mens de øvrige etasjene vil huse arealeffektive kontorlokaler med god kontakt til torget og livet utenfor.

– Vi bruker mye tid i planleggingsprosessen, men den tiden får vi tilbake på byggeplassen. At alt er gjennomtenkt og prefabrikkert, gjør at bygget reises raskere og rimeligere. Vi setter sammen ferdige brikker. Dette gir også minimalt med materialsvinn, og en stor besparelse for entreprenør og byggherre, forteller Jørgen Tycho i Oslotre, som er blant pionerene innen trearkitektur i Norge.

Også interiøret på HasleTre preges av naturmaterialer som tre, ull og planter. Det er i tillegg planlagt en takhage, som både blir en biotop for dyrking og et godt sted å oppholde seg. 


Satser på demonterbart bygg i tre

15 mars 2021

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) ønsket de å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger da skulle bygge nye studentboliger i Trondheims. Resultatet ble Moholt 50|50, der alle byggene er passivhus laget i massivtre, henter energi fra eget nærvarmeanlegg og fremmer sosial bærekraft gjennom arkitekturen. I alt inneholder studentbyen 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek og ble oppført i tidsrommet 2014–2019.

Prosjektet har blitt tildelt DOGAs hedersmerke i 2021.

Moholt bibliotek. Foto: MDH Arkitekter
Moholt 50|50 brukte Veidekkes modell for «Involverende planlegging i prosjektering» (IPP), noe som medvirket til det gode, tverrfaglige samarbeidet mellom byggherre, arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører i byggeprosessen. Blant annet arrangerte Sit kurs i bygging med massivtre for interesserte entreprenører, og det ble satt av god tid til å utvikle arkitektoniske løsninger og detaljer.

Massivtre, eller KL-tre som det også kalles, er kort forklart skiver eller plater av tre som er krysslimt, noe som gjør materialet stabilt nok til å kunne brukes som bæremateriale i bygg. Ved ferdigstilling var Moholt 50I50 det største massivtreprosjektet i Europa og bidro til å gjøre Norge ledende innenfor denne byggemåten. Moholt 50|50 satte også en ny standard for nye studentboligprosjekter, der omkring 80 prosent nå bygges i massivtre.

Studenthybel i Moholt Tårn. Foto: Studensamskipnaden i Trondheim
Juryens uttalelse

Moholt 50|50 er et innovativt og solid prosjekt som imponerer både som helhet og i detaljene. Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn. Dermed løser de også et annet problem, nemlig at studentmøbler veldig ofte ender opp som avfall idet studenten flytter ut. I tillegg fører mindre flytting av møbler til redusert slitasje på bygget.

Arkitekturen i prosjektet tar utgangspunkt i massivtreets iboende forutsetninger, styrker, svakheter og kvaliteter. Dette preger prosjektet både utvendig og innvendig og gir det en helt egen karakter.

Fremfor alt har Moholt 50|50 satt en ny standard når det gjelder bygging i massivtre i Norge. Prosjektet har vist at massivtre fungerer og er et konkurransedyktig, ja til og med foretrukket, alternativ til stål og betong. Kunnskapen og erfaringene fra prosjektet er kommet hele bransjen til gode og Moholt 50|50 vil bli stående igjen som et av prosjektene som har satt Norge i førersetet når det gjelder bygging i massivtre. Moholt 50|50 er kort og godt et svært viktig og imponerende prosjekt.

Kilde: Doga

Moholt 50I50

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism