20 februar 2020

Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Nasa «vet» ikke at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt. Artikler på Nasas egne nettsider sier at klimaendringene vi ser i dag ikke kan forklares uten å vise til menneskelig aktivitet.

Blogginnlegget der det påstås at Nasa vet at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt, lenker til en artikkel på Natural News der påstanden fremsettes. Artikkelen viser til Milankovic-teorien, som beskriver hvordan endringer i jordens bane rundt solen påvirker temperaturen. At jordens bane rundt solen har innvirkning på klimaet, er etablert kunnskap innenfor klimaforskning. Teorien er ikke i strid med at menneskelig aktivitet kan føre til global oppvarming.

Natural News er kjent for å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon, blant annet om klima. Artikkelen det vises til har blitt tilbakevist gjentatte ganger.

Mennesker påvirker global oppvarming

19 februar 2020

Et tydelig bilde fra Hong Kong. En gruppe demonstranter med oppslåtte paraplyer og skjerf foran ansiktet.
Foto: Studio Incendo
Ansiktsgjenkjenning skaper problemer som er større enn dem det kan løse. Norge bør gjøre som San Francisco: forby det på offentlige steder, skriver Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Kunstig intelligens gir oss ikke bare førerløse biler og sikrere diagnoser, men også presis, billig og automatisert ansiktsgjenkjenning. Maskiner er nå faktisk bedre enn mennesker til å kjenne igjen ansikter. Feilraten er på bare 0,2 prosent, og det kan gjøres på millioner av ansikter.

I tillegg til algoritmer som kan kjenne igjen mønstre i ansikter, trengs det en stor digital bildedatabase med navn, og det er akkurat det internett har gitt oss. Nesten alle nordmenn og tre milliarder andre er for eksempel på et sosialt medium som betegnende nok heter Facebook.

Det virkelige problemet oppstår når ansiktet brukes til identifisering, for å plukke ut hvem akkurat du er i en folkemengde. Da blir fordelene en del av problemet: Vi kan ikke legge igjen ansiktet hjemme når vi skal ut. Det kan ikke slås av for å motvirke sporing, slik som mobilen. Dessuten kan ansiktsavlesning gjøres på avstand, uten at vi vet det, eller får mulighet til å si nei.

Ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens er med andre ord en perfekt teknologi for masseovervåkning og kontroll. For personvern, anonymitet og demonstranter er teknologien som plutonium, der skadevirkningene er langt mer alvorlig enn det problemet man forsøker å løse.

Myndighetene i 52 land bruker nå kinesisk teknologi for ansiktsgjenkjenning. Londons Metropolitan Police Service har annonsert av de vil begynne å bruke «Live Facial Recognition» til å skanne tilfeldig forbipasserende på offentlige steder i London for å finne ettersøkte personer.

Det er ingen grunn til å tro at ansiktsgjenkjenning vil bli begrenset til politiet eller sikkerhetsbransjen. Med appen Clearview kan vi alle bli «storebror» og google ansiktet til folk vi ser på gaten eller t-banen. Selskapet skryter av å ha en database med tre milliarder bilder, hentet fra sosiale medier, nettaviser og diverse nettsider, og kobler dette til navn, adresse og kontaktinformasjon.

Biometriske kjennetegn som ansiktet regnes som sensitive personopplysninger i personvernforordningen (GDPR). Behandling av slike data er ikke forbudt, men kan tillates på visse vilkår, som «viktig allmenn interesse» eller ved «uttrykkelig samtykke».

Norge bør derfor vurdere å gjøre som tekno-hovedstaden San Francisco og innføre et forbud. Da slipper vi kanskje å slå opp paraplyen også når det er oppholdsvær.

Les hele artikkelen i DN.no via Skolerobot.eu

Ansiktsgjenkjenning er blitt så bra at det bør forbys

16 februar 2020


Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, har diskusjonene om bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet rast. Nå er det vedtatt at Y-blokka skal rives. Med dette som bakteppe utvikler Norsk Teknisk Museum fotoutstillingen, Regjeringskvartalet, med museets materiale fra området.

Utstillingen åpnes av Oslos ordfører, Marianne Borgen, 25. februar 2020, kl. 17.

Historiske foto
Utstillingen tar utgangspunkt i fotografiene etter Teigens fotoatelier, sannsynligvis det viktigste arkitekturfotofirmaet i Norge etter krigen. Erling Viksjøs arkitektkontor tegnet både H- og Y-blokka. Truls Teigen, som var hovedfotograf i Teigens fotoatelier fra femtitallet, tok bildene av byggene. Samtlige bilder som Teknisk museum har fra dette arbeidet skal vises i utstillingen.

Utstilling om byggingen av Regjeringskvartalet

15 februar 2020

Fra oppføringen i 1969. Foto: Teigens Fotoatelier
Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening stevner staten i saken om riving av Y-blokka.

Advokat Berit Reiss-Andersen har nettopp fått oppdraget. Hun sier til NRK at målet med søksmålet er å få kjent rivningsvedtaket ugyldig. Det som må kjennes ugyldig er den statlige reguleringsplanen og vedtaket.

President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet, men forteller at parallelt med at det tas ut søksmål så blir det sendt en anmodning til fylkesmannen om fortsatt oppsettende virkning på rivings-vedtaket.

På grunn av omfattende protester har rivingen blitt utsatt flere ganger, men i sommer ga Oslo kommune klarsignal til å rive. En klage ble sendt til sivilombudsmannen, men ble i januar avvist.

Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka

11 februar 2020

Se Adam Savage sin test av Boston Dynamics Spot, nederst i saken.
Aker BP og Cognite skal sammen gjennomføre en rekke tester med roboter og droner på Aker BP-opererte Skarv-feltet i Norskehavet i løpet av 2020.

Robotene skal blant annet testes for sin evne til å gjennomføre autonome inspeksjoner, innsamling av høykvalitetsdata og automatiske rapporteringer. Andre oppgaver vil være inspeksjoner fra luften og under vann, å respondere på lekkasjer, gjennomføre oppgaver som kan fjerne mennesker fra farlige omgivelser, og gi operatører på land video og VR-bilder fra plattformen.

Det er et mål at datene som robotene samler inn skal kunne brukes til å forutsi behov for vedlikehold og reparasjoner. Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring dette spare selskapet for store summer, dersom man greier å forutse og forhindre dyre driftsavbrudd.

Blant robotene som skal testes er «Spot», den firbeinte roboten til Boston Dynamics. Robotens mobile evner på plattformen gjennom simuleringer av olje og gass-miljø:

Robot blir oljearbeider


Murverksprisen er en norsk arkitekturpris som ble opprettet i 1979 av selskapet AS Norsk Leca for å stimulere og utvikle bruken av murverk i norsk byggevirksomhet. Prisen deles i dag ut av Norsk Murforum – byggutengrenser.no og går til bygg i Norge med fremragende arkitektur der murverk også er anvendt på en håndverksmessig og teknisk god måte.

Murverksprisen har ikke vært utdelt siden 2016, men i år vil Norsk murforum igjen utdele prisen.

— De siste årene er det ferdigstilt mange lekre bygg hvor murverk spiller en vesentlig rolle, så det bør være mange gode kandidater der ute. Vi ønsker derfor at byggherrer og arkitekter eller andre nominerer bygg de mener fortjener prisen, så kan juryen ta dette til vurdering, sier Øyvind Buset som leder Norsk murforum.

Mange flotte byggverk har fått prisen siden den første gang ble delt ut i 1979. Murverksprisen tildeles for fremragende arkitektur der murverk også er anvendt på en håndverksmessig og teknisk god måte.

Utdeling av Murverksprisen gjøres i et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund, Norsk Murforum og Byggutengrenser.

Murverksprisen planlegges utdelt på Norsk Murdag i Trondheim 22. september 2020.

Les mer om murverksprisen her.
Tidligere vinnere av Murverksprisen:
  • 2016: Furulundsveien 1 ved R21 arkitekter
  • 2015: Enebolig Bøe-Møller ved sivilarkitekt MNAL Knut Hjeltnes
  • 2014: Villa Gjensyn ved arkitekt Kjell Dybedal
  • 2013: DNBs hovedkontor ved arktektkontoret MVRDV med Dark Arkitekter AS
  • 2012: Enebolig Grimnes ved professor, sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen
  • 2011: Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning – Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter
  • 2007: Sivilarkitekt Einar Dahle – For sitt forfatterskap og tyve års innsats for murbransjen.
  • 2004: Lunde & Løvseth Arkitekter AS – For Høgskolen i Agder.
  • 2004: Knut Hjeltnes – For Villa Kleven/Styrmoe i Skogveien 122 i Stabekk.
  • 2000: Sivilarkitekt Harald Hille – For sitt forfatterskap.
  • 2000: Sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen – For sitt forfatterskap.
  • 2000: Sivilarkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto – For sine forfatterskap.
  • 2000: Sivilingeniør Finn E. Madsø – For utvikling av det moderne bærende murverk.
  • 1999: Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS – For nybygget ved Erkebispegården i Trondheim.
  • 1997: Sivilarkitekt Sverre Fehn – For sitt forfatterskap.
  • 1996: Arne Åmland og Terje Høgenhaug i samarbeid med Hovde Prosjektering – For Åmot kirke i Modum.
  • 1993: LPO arkitekter AS – For Oslo Spektrum.
  • 1993: Lund Hagem Arkitekter AS – For Villa Bendvold i Oslo.
  • 1988: Kari Nissen Brodtkorb – For sitt forfatterskap.
  • 1985: Murmester Rolf Holm AS – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
  • 1982: Murernes Union – For godt håndverk i anledning deres 100-årsjubileum.
  • 1980: Professor og bygningsingeniør Sven D. Svendsen ved NTH – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
  • 1979: Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter AS – For sitt forfatterskap.

Murverksprisen er tilbake

09 februar 2020

Originalbilde: pxfuel.com
I henhold til Paris-avtalen skal alle land vedta konkrete planer for kutt i utslipp frem mot 2050. Europakommisjonen la frem en plan med åtte ulike scenarier allerede i november i fjor. I planen legges det vekt på at overgangen til fornybar energi vil kunne skape arbeidsplasser, øke energisikkerheten og gi store økonomiske gevinster.
Alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Fram til nå har Norge hatt som mål at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU. Norge meldte dette målet inn til FN i juni 2016. Målet ble senere lovfestet.

2020 er første gang land skal melde inn nye må eller oppdaterte utslippsmål, og fristen er 9. februar. Et nytt mål bør være høyere enn det gamle, og reflektere landets høyeste mulige ambisjon.

Det er ventet at flere land vil melde inn et forsterket mål i løpet av året, og før klimatoppmøtet i Glasgow i november.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Europakommisjonen har i sin European Green Deal varslet at de vil legge frem en plan for å øke EUs mål til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent. Regjeringen har arbeidet for at EU skal øke sitt mål til 55 prosent, og vil fortsette å arbeide for det fremover. Hvordan et økt i klimamål i EU vil gjennomføres og fordeles mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor er ikke avklart.



Dersom EU mot formodning ikke forsterker sitt klimamål til tilsvarende nivå som Norge, vil den delen av målet som går lenger være betinget av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land i tråd med reglene i Parisavtalen.

Norges forsterkede mål og informasjon som forklarer og beskriver målet finner her.

Nye klimamål: Skal kutte minst 50 prosent

03 februar 2020

Illustrasjoner: Snøhetta


Zero Village Bergen tar mål av seg å bli Norges største nullutslippsområde for boliger. Zero Village Bergen skal ligge 16 km sør for Bergen sentrum, ved Ådland i Blomsterdalen.

Nullutslippsboligområder innebærer blant annet å bygge energieffektive bygg med lavest mulig klimagassutslipp fra materialer, med livsløpsanalyse av bygninger som en viktig forskningsmetode.

Miljøvennlige transportløsninger både innad og ut fra området, i tillegg til nullutslippsboliger, er helt avgjørende for visjonen om null utslipp i området. Dette skal sikres gjennom et utvidet kollektivtilbud, gang- og sykkelstier som forbinder området til de største arbeidsplassene i Bergen, samt innovative løsninger innenfor mobilitet.

Zero Village Bergen er et ambisiøst prosjekt. Med sine 92 000 m2 og opp til 1000 boliger blir det Norges største nullutslippsområde når det står ferdig. Prosjekteringen starter i august 2020, med salg av første byggetrinn fra april 2022/23.

Så spørs det da, hvor populært det blir å bo nær innflygingen til Flesland. Det betyr neppe så mye. Viktigere blir det nok å få på plass et godt kollektivtilbud, dersom dette reelt sett skal bli et prosjekt med lave, totale utslipp.



Zerovillage.no

Zero Village Bergen

01 februar 2020

Klimakur 2030 gir et kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene. Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt.

For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store kutt i utslipp av klimagasser gjennomføres før 2030. En del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og ligger derfor inne i utslippsframskrivingene. For å nå 50 prosent reduksjon er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med ca. 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De 60 utslippstiltakene i Klimakur 2030 gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden.

Klimakur 2030: Slik kan utslippene kuttes

29 januar 2020

De tre kløfters demning i Hubei, Kina er et av verdens største demninger og vannkraftverk. Det ligger langs verdens tredje lengste elv, Chang Jiang. Reservoaret dekker området som heter de tre kløfter, som ligger mellom byene Yichang og Fuling.

Byggingen av demningen ble ferdigstilt i 2006. Vannmagasinet er 660 km langt og lagrer i snitt 39,3 kubikkilometer vann. Kraftproduksjonen i tilknytning til vannmagasinet skal gi ca. 85 TWh.

Om lag 1.4 millioner mennesker måttet flytte til andre deler av Kina for å gi plass for demningen. I 2007 annonserte kinesisk medier at anslagsvis 4 millioner mennesker ville bli tvunget til å forlate sine hjem grunnet en «mulig miljøkatastrofe». Vannkvaliteten i Yangtze-elva faller hurtig; alger blomstrer og jorderosjon fører til at elveleier faller sammen og forårsaker jordras. Kinesiske forskere og embetsmenn uttalte av demningen kunne føre til en «enorm katastrofe ... om ikke noe ble gjort omgående».

Problemene til tross, denne dokumentaren er en fascinerende gjennomgang av vannkraft generelt og et enormt prosjekt:

Verdens største vannkraftverk

Foto: Google maps
Sivilombudsmannen har i dag bestemt seg for ikke å behandle klagen fra Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka angående rammetillatelsen om riving av Y-blokka.


– Nå må vi snakke sammen med partnere og bli enige om hva vi skal gjøre. Sivilombudsmannen går så langt som å anbefale sivilt søksmål, men det er en stor avgjørelse å ta, sier Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen til NRK.

– Vi har merket oss at Sivilombudsmannen sier at saken er bedre egnet i domstolene enn hos Sivilombudsmannen, sier advokat for de fire organisasjonene, Helge Skogseth Berg.

Avgjørelsene knyttet til denne saken er politikernes alene, noe som kommer tydelig frem i Sivilombudsmannen svar til de fire organisasjonene:

«Bestemmelsen sier at ombudsmannens arbeidsområde ikke omfatter «forhold som Stortinget har tatt standpunkt til». Selv om klagen favner videre, synes Stortinget å ha vurdert og tatt stilling til deler av sakskomplekset».


Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som har det politiske ansvaret for arbeidet med nytt regjeringskvartal. Planene, inkludert riving av Y-blokka, er vedtatt i Stortinget.

– Stortinget har fattet vedtak som innebærer at Y-blokken må vike til fordel for et nytt, åpent og tilgjengelig regjeringskvartal. Det er min jobb å følge opp vedtaket og bidra til fremdrift i et viktig prosjekt for byen og landet. Vi avventer imidlertid Fylkesmannens behandling av klagen på igangsettingstillatelsen, før vi kan starte arbeidet, skriver kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en epost til NRK.

Sivilombudsmannen vurderer ikke saken om Y-blokka

Da avisa Dagen skulle kåre Norges styggeste kirke ble "vinneren" Østre Porsgrunn kirke, som ble vigslet den 15. september 2019.

Den nye kirken erstattet en kirke fra 1760 som ble påtent og brant ned til grunnen i 2011.

Det var høyst ulike oppfatninger om hvorvidt kirken burde bygges opp som en kopi, eller som en moderne kirke. Det pågikk i årevis en aksjon for å få oppført en rekonstruksjon av kirken som brant, men blant aktive medlemmer i menigheten ønsket de fleste en moderne kirke. Dette ble også vedtatt av Porsgrunn kirkelige fellesråd, som var ansvarlig for bygging av ny kirke.

Verd å merke seg er at også presenten er svært fornøyd. Samtidig var alle kandidatene som Dagens lesere kunne stemme på, bygget de siste 60 årene. Seks av kirkene ble ferdigstilt en gang mellom 1990 og 2019.

– Denne kirken blir et bygg for framtida. At den dekkes med porselensplater synes jeg er en genistrek. Det bygger på Porsgrunns image som porselensbyen, sa sogneprest Ivar Brobakken til Porsgrunns Dagblad i 2015.

Illustrasjon: Espen Surnevik og Trodahl arkitekter
Den nye kirken ble tegnet av arkitekt Espen Surnevik og Trodahl arkitekter. Bygget omtales gjerne som «porselenskirken», ettersom det er kledd utvendig med fliser som skal minne om porselen.

Norges "styggeste" kirke

28 januar 2020


Kunstverket “Tree of Ténéré” er et 18 meter høyt kunstig tre skapt av kunstneren Alexander Green. Det kunstige treet har over 125.000 programmerbare LED-lamper og lager et fargerikt lys-spill som styres ved hjelp av datamaskiner.

Verket står i Trettenparken på Filipstad brygge og plasseringen har blitt svært vellykket. Trettenparken skal være en del av hovedpromenaden langs vannet. I planene til Oslo Havn er det blant annet foreslått skatepark, bordtennis, løpebane, basketballbane og volleyballbane.

Parken skal bare bli stående til byggearbeidene på Filipstad starter. I området er det tenkt 2900 boliger samt næringsbygg, kafeer, restauranter, en stor park, hotell, barnehage og skole.

Tree of Ténéré

Badstuen Soria Moria fikk nylig DOGA -merket for «fremragende bruk av design og/eller arkitektur». Juryen sa følgende om prosjektet:

«Dette er et nydelig prosjekt som treffer på det meste. Det er sjelden at et bygg forsterker opplevelsen av landskapet slik som Soria Moria lykkes med. Vi i juryen får en nesten fysisk opplevelse bare av å se bilder av anlegget slik det ligger i vannkanten. Dette er rett og slett et flott prosjekt – fra oppdragsgiverens vilje til å satse på design til det tverrfaglige teamets innsiktsfulle tolkning av landskapet og den lokale byggeskikken. Vi får enkelt og greit bare lyst til å reise dit!»

Soria Moria-badstuen på Dalen er en badstue med moderne utforming i tre og ikledd gullspon som reflekterer sollyset. Installasjonen er en del av «Vannvegens fortellinger» og plassert i enden av Telemarkskanalen. Vannvegens fortellinger er et stort kunstprosjekt hvor Telemarkskanalen regionalpark i samarbeid med kanalkommunene ønsker å bruke kunst og arkitektur til å skape ny oppmerksomhet om de kvalitetene som vi har på og langs Telemarkskanalen. Det langsiktige målet er å etablere et kunstverk i hver av de seks kanalkommunene. Den første installasjonen i prosjektet som er ferdigstilt er Soria Moria på Dalen.

Nå skal Soria Moria stilles ut i den prestisjefylte arkitekturbiennalen i Venezia. Biennalen er blant verdens viktigste utstillinger innen arkitektur og i løpet av de seks månedene utstillingen varer kommer det over 500.000 besøkende. Fotograf Dag Jenssen som har tatt bildene av Soria Moria er invitert til dette arrangementet for å stille ut arkitekturfoto på Time Place Existence-utstillingen i Palazzo Mora. Jenssen er en av rundt tretti fotografer fra hele verden som får anledning til å stille ut bilder. Utstillingen åpner i mai 2020 og varer i seks måneder. 

Dag Jenssen har vært med før (2018), og stilte da ut fire prosjekter fra tre fylker, hvorav to var fra Telemark. Men denne gangen satser han på et eneste prosjekt; Soria Moria-badstuen på Dalen.

Soria Moria er tegnet av Feste landskap/arkitektur:











Soria Moria

23 januar 2020

Ytterst interessante spådommer som vi kan håpe vår nyslåtte energiminister tar en titt på. Tony Seba ser for seg el-biler med en prislapp på under hundre tusen kroner og en rekkevidde.

Det er den minst oppsiktsvekkende spådommen. Langt mer interessant er de konsekvensene dette vil få for hvordan vi tenker omkring transport og planlegging.

Spådommene er interessante fordi de ser flere utviklingstrekk i sammenheng. Og, selv om spådommer selvsagt ikke er mer enn nettopp spådommer: Seba sannsynliggjør sine spådommer ved å se tilbake på hva han spådde for fem år siden, og hvordan det har slått til.

Det han sier om oljemarkedet og fremtidig prisnivå støtter argumentet om at vi bør pumpe olje fra eksisterende funn, men stoppe med å lete etter nye felt.

Clean disruption

Foto: Eidesvik Offshore
Equinor har inngått en avtale med Eidesvik Offshore om å bygge om forsyningsfartøyet Viking Energy slik at det kan gå lange distanser på ren ammoniakk. Viking Energy skal inngå i et forskningsprosjekt som skal utvikle, installere og teste seiling over lange distanser ved hjelp av brenselsceller som benytter utslippsfri ammoniakk som drivstoff. Teknologien skal testes på fartøyet fra 2024.

Prosjektet har en ambisjon om at 60 til 70 prosent av energibruken om bord skal komme fra ammoniakk i en testperiode på ett år. Det nye energisystemet skal gjøre det mulig for skipet å seile uten utslipp, opptil 3000 timer årlig. Viking Energy vil imidlertid fortsatt ha mulighet til å benytte LNG som drivstoff, og kraftbehovet blir supplert med batteri.

«Viking Energy» skal få ettermontert en 2 MW brenselcelle drevet av ammoniakk. En betydelig del av prosjektet vil bestå av å oppskalere en 100 kilowatts brenselcelle til 2 megawatt. Dette er første gang at en ammoniakkdrevet brenselcelle blir installert på et fartøy. Målet er også å verifisere at en stor brenselcelle kan levere all elektrisk kraft som trengs til skipssystemene om bord. Selve brenselcellen blir først testet på land i et parallelt prosjekt.

– Hvis vi løser dette, kan skipsindustrien for første gang ta i bruk et drivstoff som ikke gir utslipp når det forbrennes. Det er mye jobb som gjenstår, men Equinor vil bidra både med teknologiutvikling og på kundesiden. Aldri før har vi vært så nærme å ta i bruk et utslippsfritt drivstoff på et stort skip uten rekkeviddeangst, sier Henriette Undrum, leder for «Fremtidige verdikjeder» i Equinor.

Viking Energy var det første fartøyet Equinor tok inn i porteføljen med LNG-drift i 2003, og første fartøy med hybrid batteridrift i 2016. I dag er hybrid batteridrift og landstrøm en del av kravene som settes til alle forsyningsfartøy som får langtidskontrakt med Equinor.

I løpet av 2020 vil alle 19 forsyningsfartøyer på langtidskontrakter ha batteri og landstrøm. Drift av fartøy med ammoniakk vil være et nytt steg i arbeidet med å redusere klimaavtrykket.

Kilde: Equinor

Utslippsfritt offshorefartøy: Bruker ammoniakk

21 januar 2020

Foto: Daniel78
Norconsult har levert en rapport – Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk – om hvordan ulike innretninger for trafikantbetaling kan slå ut, på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune. Kommunens problemstilling har vært å finne hvilke innretninger av trafikantbetalingssystemet som kan føre til nullutslipp fra veitrafikken i 2030.

Regionen Oslo/Akershus har samlet et nullvekstmål for personbiltrafikken i 2030, samtidig som Oslo har et eget mål om at biltrafikken i byen skal reduseres med en tredel sammenlignet med nivået i 2015.

Økte bompenger for fossildrevne kjøretøy vil gi økonomisk motiv for flere til å skifte fra fossildrevne biler til elbiler, men hvor raskt elbilene fases inn, avhenger i tillegg av en lang rekke ukjente faktorer. Disse er blant annet prisutviklingen for elbiler, statens avgiftspolitikk, kvaliteten på elbilene (rekkevidde), utbyggingen av ladeinfrastrukturen og øvrig transporttilbud. Hvor høye bompenger som skal til for å få full overgang til elbil til 2030, vil derfor avhenge av hvordan alle disse faktorene utvikler seg.

Norconsult har anslått hvor store økninger i elbilandelen som kan forventes ved ulike økninger i bompengene for fossildrevne kjøretøy. Effektene på elbilenes andel av bilparken kommer gradvis, slik at det er viktig å innføre satsendringer tidlig dersom det ønskes en stor økning i elbilandelen i 2030. Samtidig vil store økninger i bompengene på kort tid være kontroversielt og kunne gi ulemper for mange. Med en økning i bomtakstene for fossildrevne kjøretøy på 20 kroner fra 2021, anslår vi at andelen elbiler i personbilparken i 2030 øker fra 63 prosent i referansebanen til 75 prosent. Norconsult anslår videre at en gradvis økning i bomtaksten for fossildrevne kjøretøy opp til en økning på 100 kroner utover dagens nivå, gir en elbilandel på 85 prosent i 2030.

Mye dyrere bomring må til for å få alle til å skifte til elbil

20 januar 2020

Foto: Libreshot
Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) er lite som tyder på at det foregår en omfattende grønn omstilling i olje- og gassindustrien. I en fersk rapport kommer IEA til at oljeselskapene investerer mindre enn 1 prosent av de totale kapitalutgiftene, utenfor selskapenes kjernevirksomheter, i ren energi.

I følge IEA vil et fullstendig skifte til ren elektrisitetsproduksjon heller ikke tilfredsstille verdens energibehov. IEA mener derfor det også er viktig å øke investeringene i lavkarbonhydrogen, biogass og avansert biodrivstoff da disse energibærerne har mange av de fossile brennstoffenes egenskaper, men uten netto karbonutslipp. Investeringer i disse drivstofftypene må raskt øke til rundt 15 prosent for å få til en rask overgang i energisektoren.

I Norge ser situasjonen litt annerledes ut. I notatet «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm» skriver Statnett at dersom vi erstatter det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet får vi et totalt forbruk på 173 TWh i Norge. Vi kan dermed dekke store deler av vårt energibehov med strøm som energibærer.

Men, i tillegg til de 30-50 TWh som gir omfattende elektrifisering, er det deler av industrien og tung- eller langdistansetransport der direkte elektrifisering vil være krevende å gjennomføre. Skal norsk energibruk ha nullutslipp må dette løses i tillegg.

– Her er det mange mulige alternativer med nullutslippsløsninger som hydrogen, CCS og bioenergi. Dersom hydrogen produsert fra elektrolyse vinner frem vil dette medføre størst økning i kraftforbruket. Med vårt regnestykke gir dette ytterligere 40 TWh kraftforbruk, sier Vegard Holmefjord.
Statnetts konsernsjef Auke Lont er også medlem av Energy Transition Commision, en internasjonal organisasjon som jobber for overgangen til klimavennlige og grønne energiløsninger verden over. Les deres rapport Mission Possible.

Få tegn til grønn omstilling i olje- og gassindustrien

17 januar 2020

Foto: Jan Arne Wold / Woldcam
Olje- og energiminister Sylvi Listhaug gjestet NRKs Politisk kvarter sammen med NHO-sjef Ole Erik Almlid 8. januar. Diskusjonen dreide seg om vindmøller og under debatten sa Almlid følgende:

– Det er ikke flertall i Norge mot vindmøller.

Det er riktig, og det gjelder både for vindmøller på land og til havs. En måling fra Cicero inneholder tall både for 2018 og 2019. Denne undersøkelsen viser at motstanden mot vindkraft har økt i løpet av det siste året. En måling fra Norsk medborgerpanel viser også at folk er mer positive til vindkraft til havs enn på land.

Det er ikke flertall mot vindmøller i Norge

09 januar 2020

Ellen de Vibe, tidligere byplansjef i Oslo, skriver om "Ulykksalig bruk av makt" i Morgenbladet. Maktbruken kommer fra regjeringen og utøves i forhold til Y-blokka, en bygning med stor nasjonal og internasjonal verneverdi. 

Plan- og bygningsetaten i Oslo ga rivetillatelse for den nordre fløyen av Y, slik at de mest verdifulle delene av Viksjøs/Picassos/Nesjars byplangrep, bygning og kunst kunne bevares. I juli i 2019 ble det imidlertid gitt rivetillatelse for hele Y.

Den faktiske rivebeslutningen synes tatt lenge før planprosessen startet. Fylkesmannens klagebehandling la til grunn at den statlige reguleringsplanen var gyldig og rivingen i samsvar med denne. Samtidig kom Fylkesmannen med en høyst uvanlig anmodning om å vurdere rivespørsmålet på nytt.

Vibe skriver: Oslo bystyres uttalelse til reguleringsforslaget brukes i ulike dokumenter for å vise kommunens aksept av rivingen. Bystyrebehandlingen hadde egentlig et meget delt bystyre hvor et stort mindretall faktisk ønsket bevaring av Y-blokka, men hvor styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet avtalte hva vedtaket skulle være. Dette kommer ikke frem i noen av saksfremstillingene.

Et annet eksempel er de krav til klimagassberegninger som reguleringsplanen krever, og som Plan- og bygningsetaten senere ba om. De er ikke omtalt dekkende eller faglig forsvarlig av regjeringen, gitt at de sier RKV skal ha en høy klimaambisjon.


Europa Nostra har på nytt nylig ført Y på sin liste over de 14 mest truede kulturminner.

Vibe skriver videre: Flere forhold i KMDs beslutning av 19. desember omgår sakens kjerne. Det er for eksempel lite troverdig at Y-blokka ikke teknisk kan bevares. Dette gjelder særlig den delen som ligger utenfor tunnelen, gitt at tunnelen skal senkes fem meter, ikke heves. /../ KMD og Statsbygg reviderer nå RKVs romprogram og muligheten for å frigjøre Y til andre formål er derfor absolutt til stede. Dette fremgår også indirekte av stortingsmeldingen. Dersom en annen funksjon enn regjeringsfunksjoner legges til Y, faller også argumentet om sikkerhet. Dette omtales ikke, hverken i stortingsmeldingen eller av KMD, 19. desember.

Politikk er å ville, er et kjent utsagn. Andre har sagt vi trenger nye løsninger. Begge er riktige. Vi trenger kloke politikere, særlig fra Høyre og Ap, som har mot til å tenke langsiktig om hva RKV skal være i fremtiden. De to partiene kan stå skulder ved skulder og si: «Vi hører ikke på noen fordi vi ønsker et vedtak som er robust over tid!» Dette gir ikke en klok bruk av makt.

Ingen klok bruk av makt

08 januar 2020

Her på Tellevik ender eller begynner Jubileumsstien 2020.
Foto: Heine Furubotten
Jubileumsstien 2020 er en 50 kilometer lang turtrasé som strekker seg «Bergen på langs» mellom Krokeide i sør og Tellevik kai i nord. Turen er inndelt i åtte etapper, som hver og en utgjør fine og varierte turer i flere bydeler. Etappene vil bli beskrevet og gradert, og kartdata vil bli tilgjengelig på nett.

Jubileumsstien er ett av tiltakene som er planlagt i forbindelse med markeringen av Bergen sitt 950-års jubileum i 2020.

– I 2020 utfordrer vi deg til å gå Bergen på langs og la deg inspirere av det mangfoldige natur- og kulturlandskapet byen har å tilby, oppfordrer etatsdirektør i Bymiljøetaten, Lise Reinertsen.

Målet er at den fullstendige turløypen skal være klar i løpet av våren.

– Det jobbes fortsatt med den endelige traseen, men turen går innom mange av byens flotte tur- og friluftsområder, som for eksempel Smøråsen, Furedalen og Vidden. Traseen vil bli godt merket og den vil sno seg gjennom både nabolag og variert natur- og kulturlandskap. Målet er å gi innbyggerne en mulighet til å oppdage nye turmuligheter langs eksisterende turtraseer i Bergen. Med det håper vi å tilby flere gode turopplevelser for byens befolkning, fordi fysisk aktivitet i friluft er viktig for folkehelsen, forklarer Reinertsen.

Byfjellsforvalter i Bymiljøetaten, Jan Robert Brandsdal, forteller at turtraseen i hovedsak følger eksisterende stier på fjell i utmark, men at også andre stier, turveier og gang- sykkelveier tas i bruk.

– Traseen skal kunne nås fra alle sentrale deler av byfjellene i Bergen. Dette gir gode muligheter for å gå en del av en etappe eller å koble seg mot en annen sti og få til en rundtur. Etappene vil være mer eller mindre krevende ut ifra forhold som blant annet terreng, stigning og områdets tilgjengelighet – turen treffer derfor flere målgrupper, forklarer Brandsdal.

Det vil ta tid å merke over 50 kilometer med sti, og dette er derfor et arbeid som vil pågå utover vinteren og våren. 

Jubileumsstien 2020 – Bergen på langs

07 januar 2020

Elbiler er på mange måter vel så mye datamaskin som bil. Dermed er det ikke så merkelig at en av verdens desidert største produsenter av elektronikk og datautstyr, Sony, kommer med en egen prototype.

Ganske lekker sak, og noe som slår meg er at denne nærmest ser ut som om den er designet ved hjelp av maskinlæring, dvs en optimalisert versjon av Tesla S, Porsche Taycan (Mission E), en dash Byton, og kanskje også Lucid Air.

Prototypen er bygget av østerrikske Magna Steyr. Denne fabrikken bygger også Jaguar I-Pace, en av bilene Sonys konsept ikke minner så mye om. Ifølge Engadget skal Vision-S ha toppfart på rundt 240 km/t, og bruke 4,8 sekunder fra 0–100 km/t.&

Så blir det spennende å se om denne kommer  i produksjon. Det er lov å håpe.

Sony med elbil – Vision-S

06 januar 2020

Foto: Kjetil Ree
Lille julaften ble det kjent at Oslo ikke vil ta imot regjeringens bompengeavtale. Avtalen innebærer at Oslo kan få milliarder til kollektivtransport, men da krever Regjeringen at kommunen samtidig redusere bompengene. Dette vil riktignok skje på statens regning, byrådsleder Raymond Johansen sier det uaktuelt å redusere bompengene. Hovedgrunnen er Oslos nullvekstmål i biltrafikken. All trafikkvekst skal i tas på kollektiv, sykkel og gange.

– Pakka regjeringen har lagt fram gjør det ikke mulig å nå nullvekstmålet. Samtidig sier regjeringen at det er umulig å forhandle om enkeltelementer i avtalen. Jeg kan ikke si ja til en avtale det ikke går an å forhandle på og i alle fall ikke en avtale som undergraver nullvekstmålet, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen.
Oslo har mål om å bli verdens første nullutslippsby innen 2030.

– Vi frykter at en reduksjon av bompengene vil føre til økt biltrafikk. Vi trenger å prate med regjeringen om det, men ved å si at det ikke er mulig å forhandle om elementer i avtaler sier de i realiteten at de ikke vil snakke med oss, sier Johansen.

– All forskning vi har viser jo at blir det lettere og billigere å kjøre bil, da vil flere velge det. Men hvorfor skal staten plutselig styre dette? Vi har lagd avtaler om bompengepriser og kollektivprosjekter siden 80-tallet, noe staten og Stortinget har akseptert. Nå vil de plutselig selv gå inn og styre dette, og jeg må sitte igjen og blir avkrevd forklaring på hvorfor jeg sier nei til 2,5 milliard. Jeg sier ja til å nå klimamålene og jeg sier ja til pengene, men vi må selv få bestemme hvordan vi skal bruke dem, sier Johansen.

Kilde: Dagsavisen

Oslo vil ikke instrueres til bompengekutt

NRK melder at Equinor kutte egne klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. I dag har Equinor et utslipp på rundt 13 millioner tonn, noe som utgjør rundt en fjerdedel av de totale årlige utslippene av klimagasser i Norge.

– Equinor støtter Parisavtalen og et mål om netto null utslipp for samfunnet. Vi er allerede industriledende når det gjelder å produsere med lave CO2-utslipp, og vi lanserer nå nye ambisjoner om omfattende tiltak som vil gi betydelige, absolutte utslippskutt i Norge, helt ned mot nær null utslipp i 2050. Dette er i tråd med samfunnets klimamål og vår strategi om høy verdiskaping med lave karbonutslipp, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor.
En reduksjon på 40 prosent vil bety et utslippskutt på rundt 5 millioner tonn innen 2030. Elektrifisering, effektivisering og digitalisering skal stå for hoveddelen av kuttet, noe som vil koste Equinor og partnerne rundt 50 milliarder kroner.

Equinor har, etter det NRK erfarer, mål om ytterligere reduksjon av utslipp på 70 prosent i år 2040, samt at utslippene kommer nær null i 2050.

Så kan en spekulere i hvor mye av dette som kommer til å tas som produksjonskutt.

Equinor lover store kutt i egne klimagassutslipp

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism