Mer enn nok materialer til elbilbatterier

Foto: pxfuel.com

I DN 16. januar skriver geologiprofessor Knut Bjørlykke blant annet at hvis større land i Europa skulle gå over til elbiler, «ville vi raskt slippe opp for metaller på en global skala». Det er en absurd, gal påstand, skriver Erik Sauar, administrerende direktør i Cenate, i samme avis.

• Les også: Li-ion-batterier har blitt ekstremt robuste

Prisen på solstrøm og batterier har falt raskt gjennom mange år, og denne kombinasjonen vil ta en stadig større rolle i verdens energisystem fremover. Spådommen er at dette vil føre til at elbiler blir det rimeligste alternativet, også i innkjøp, innen 2025. De siste to årene har det stadig dukket opp påstander om at det ikke er nok metaller i verden til at elektrifisering ved hjelp av batterier kan la seg realisere.

• Les: Den elektriske transportrevolusjonen skyter fart

Sauar mener at det ikke vil bli manko på metaller, dette fordi det finnes alternative materialer som kan brukes i batterier. I anoden brukes primært grunnstoffet karbon – og etter hvert mer silisium. Begge er blant verdens mest vanlige grunnstoff. I katoden kan man velge mellom ulike kombinasjoner av nikkel, kobolt, mangan, jern og fosfat i tillegg til oksygen. I elmotorene kan man også bruke ulike sjeldne jordartsmetaller, men det er ingen av disse man absolutt må bruke. Litium er det eneste man virkelig er avhengig av i dagens batterier, men dette grunnstoffet er det nok av.

• Les også: Teslas solceller blir rimeligere enn vanlige tak

Stadig flere livsløpsanalyser viser at er store gevinster ved overgangen fra fossile råstoff til elbiler. Etter hvert som strømmen blir renere, vil gevinsten bare øke. Det er samtidig god grunn til å stille krav til forsvarlig gruvedrift og høy grad av resirkulering av batterimaterialene når den tid kommer.

• Les også: Norsk elbilhistorie – tilbake til 70-tallet

Mer enn nok materialer til elbilbatterier

21:22

Klare svakheter bak forslag om å avvikle elbilfordeler

Med stadig flere elbiler på norske veier kan bompengeinntektene i bomringene bli redusert med 23 prosent fram mot 2030. Hovedårsaken til fallende bompengeinntekter er fritak og rabatter i bomringene for elbiler, og at andelen elbiler stadig øker. Dersom bompengeinntektene skal opprettholdes på dagens nivå, samtidig som elbilfordelene opprettholdes, må takstene for bensin- og dieseldrevne kjøretøy nær dobles fram til 2030, heter det i rapporten På veg mot et bedre bomsystem. Utfordringer og muligheter i det grønne skiftet.

I rapporten skriver utvalget at alle typer kjøretøy bør prises etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Overgang til nullutslippskjøretøy kan stimuleres gjennom tiltak rettet mot kjøp og eie, men samtidig at utvalget ikke vurdert slike virkemidler. 

Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, skriver i et debattinnlegg i DN.no at rapporten dermed ikke sier noe om hva nivået på avgiftene må være for å oppnå klimamålene, eller om bomavgifter vil være en mer effektiv måte å nå klimamålene på. Berg mener dermed at det heller ikke er grunnlag for å trekke en konklusjon om å avvikle elbilfordelene i bomringen. 

berg skriver videre at også elbiler skal betale mer, men at prisforskjellen mellom elektriske og fossile biler må øke. Dette ble også bekreftet av rapport Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk som Norconsult presenterte i fjor. Takstene for fossile biler må øke kraftig frem mot 2030, slik at det til slutt ikke vil kjøre fossile biler i Oslo.

Mindre trafikk og overgang til elbiler er en suksesshistorie i Oslo og andre storbyer. Klimagassutslippene og luftforurensningen har gått ned og gatene tas tilbake av folk og byliv. To av tre Osloborgere mener at klimamålene gjør byen til en bedre by å bo i.

Klare svakheter bak forslag om å avvikle elbilfordeler

21:00 El-biler , Forurensning , Transport

Rapport om dispensasjoner i strandsonen

Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner håndterer søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen. Nå er rapporten klar. I en fellesrapport oppsummerer Sivilombudsmannen de sentrale funnene som er avdekket i undersøkelsene, og gir konkrete anbefalinger til alle kommuner.

Sivilombudsmannen har undersøkt alle vedtak om dispensasjoner for bygging i strandsonen i tre kommuner: Mandal (nå Lindesnes), Kragerø og Askøy, fra perioden 2016 til 2019. Undersøkelsene viste klare mangler ved de tre kommunenes dispensasjonspraksis.

Hovedfunn fra undersøkelsene

• Kommunene har gitt mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet. 85 % av søknadene er innvilget.
• Det er feil eller mangler ved flertallet av vedtakene der dispensasjon er innvilget.
• Vurderingene av vesentlighetsvilkåret og av fordeler og ulemper er ofte mangelfulle.
• Ingen av vedtakene inneholder en særskilt «kan»-vurdering slik plan- og bygningsloven krever.
• Kommunene har i varierende grad sendt dispensasjonssøknader til andre myndigheter for uttalelse.
• Kommunene undersøker sjelden om dispensasjonen er i tråd med statlige og regionale rammer og mål.

− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Selv om dispensasjonsbestemmelsen er en unntaksregel som skal brukes med forsiktighet, gis det mange dispensasjoner for bygging i strandsonen. Av alle vedtakene som ble undersøkt av Sivilombudsmannen, var 85 % innvilgete søknader. Det vil si at det ble gitt til sammen om lag 750 dispensasjoner til utbygging i de tre kommunene. Flertallet av vedtakene var mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt.

− Ønsker kommunene å tillate bygging i strandsonen, skal det som hovedregel skje på grunnlag av vedtatte arealplaner, ikke som enkeltvise dispensasjoner. Hensikten er å unngå en uheldig utvikling hvor strandsonen bygges ned bit for bit og uten helhetlig plan, sier Hanne Harlem.

Formålet med rapporten er å gi lokalpolitikere, ansatte i kommuner, statsforvaltere, interesseorganisasjoner og andre interesserte en økt forståelse av de rettslige kravene som gjelder ved behandling av søknader om dispensasjon for bygging i strandsonen.

Temarapport: Sivilombudsmannens undersøkelser av dispensasjoner i strandsonen

Systematisk undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen - Mandal (nå Lindesnes)

Systematisk undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen - Kragerø

Systematisk undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen - Askøy

Rapport om dispensasjoner i strandsonen

21:26 Landskap , Naturforvaltning

Åpne kontorlandskap – versjon 1.0

Ideen om åpne kontorlandskap har fått seg et skudd for baugen i en tid med fokus på å redusere smittespredning, og det blir spennende å se om det kommer reell nytenking omkring kontorarbeidsplasser. 

Den direkte foranledningen for dagens åpne kontorlandskap og ideer som "free seating" har direkte sammenheng med den bærbare datamaskinen, men ser vi tilbake i arkitekturhistorien finner vi kanskje det viktigste forbildet i administrasjonsbygningen for Larkin Soap Company. Den ble designet i 1903 av Frank Lloyd Wright og bygget i 1904-1906 for i Buffalo, New York . 

Fasader og overflater er i tegl, men bygget er bygget rundt en stålrammekonstruksjon. Bygget ble kjent for mange innovasjoner, inkludert klimaanlegg, innebygde møbler og hengende toaletter, mm. 

Bygningen ble revet i 1950.

 

De tre neste bildene er fra videoene du ser nederst i saken. Dette er forsøk på å gjenskape hvordan bygningen så ut i 1906.

Åpne kontorlandskap – versjon 1.0

21:03 Kontorlandskap

Helen & Hard bygger bofelleskap for Veneziabiennalen

Fjorårets biennale i Venezia ble utsatt på grunn av covid-19. Arkitekturbiennalen åpner dermed først 22. mai i år og varer frem til 21. november. På grunn av den utsatte arkitekturbiennalen blir kunstbiennalen, planlagt i 2021, utsatt til 2022.

Temaet for den utsatte arkitekturbiennalen er «How will we live together?», og hovedkurator er den libanesiske arkitekten Hashim A. Sarkis:

Helen & Hard bygger bofelleskap for Veneziabiennalen

21:57 Boligbygging , Utstillinger

Gjenbruk av bygningsmaterialer blir enklere

Resirqel og Ragn-Sells skal samarbeide for økt ombruk av byggematerialer. Gründer og partner i Resiqel AS, Martin Eid, ser frem til å komme i gang med samarbeidet. (Foto: Resirqel AS)

Helt frem til 60-tallet var ombruk regelen heller enn unntaket. Det var høye priser på byggevarer, derfor passet byggemetodene godt for ombruk. Mye er endret siden den gang, i dag er ombruksandelen i byggebransjen sannsynligvis under 1%.

Ombruk og gjenvinning av bygningsmaterialer er samtidig avgjørende for å kutte i utslippene i byggesektoren. Nå vil regjeringen lage en veileder som åpner for mer ombruk av byggematerialer.

– Norge skal være et foregangsland i det grønne skiftet og overgangen til sirkulærøkonomi. Dessverre har vi sett at praktiseringen av kravene til ombruk av byggematerialer har vært svært streng. Derfor har vi gjennomgått regelverket på nytt med mål om økt ombruk og gjenvinning, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Som følge av dette arbeidet og nye avklaringer fra EU, vil regjeringen gjøre det lettere å bruke brukte byggevarer om igjen. Byggesektoren står for om lag 30 prosent av de globale klimagassutslippene, og byggevarene utgjør over 80 prosent av utslippene fra sektoren.

– For at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, må det bli enklere å bruke byggematerialer om igjen. Jeg tror de nye avklaringene fra EU, og den nye praksisen vi legger opp til, kan bidra til vesentlig mer ombruk i byggesektoren, sier Astrup.

En viktig endring er at det som hovedregel ikke er krav til CE-merking når man skal bruke byggevarer fra før 2013 om igjen. Mange har oppfattet at brukte byggematerialer må oppfylle de samme kravene til dokumentasjon som nyproduserte byggematerialer. Det innebærer at byggematerialene blant annet må CE-merkes, noe som er en dyr og komplisert prosess. Dagens praksis har gjort det vanskelig å etablere et marked for brukte byggevarer og har hindret omstillingen til sirkulærøkonomi.

– Fremover vil det forhåpentligvis være mulig å etablere et større marked for salg av brukte byggevarer. Det er en viktig forutsetning for å skape lønnsomhet og redusere kostnadene ved å ta i bruk brukte byggematerialer, sier Astrup.

Neste skritt er at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal utarbeide en veileder for ombruk av byggevarer. Direktoratet skal også utrede og foreslå endringer i nasjonale regler slik at disse i større grad fremmer ombruk av byggematerialer.

Et allerede eksisterende initiativ er ombruksbanker. Dette er containere som blir plassert ut på byggeplasser i samarbeid med entreprenører som er opptatt av gjenbruk. Disse fungerer som midlertidige lagringsplasser for verdifulle materialer: Byggevarer som har blitt brukt før, og som skal brukes igjen.

I denne konteksten er ombruk å benytte byggevarer om igjen. Norsk byggebransje leverer hvert år mange bygg av høy kvalitet, men også mange millioner tonn med avfall. Det rives cirka 20 000 bygg i Norge hvert år, i tillegg kommer cirka 30% overskuddsmaterialer fra byggeprosessen og cirka 15% avfall fra rehabilitering og oppussing. Av disse materialene er det mye som teknisk sett kan brukes om igjen, hvis det tilrettelegges for forsvarlig og dokumentert ombruk.

Ombruksbank er en praktisk løsning for innsamling av overskuddsmaterialer fra bygg- og anleggsprosjekter. Konseptet er utviklet av Resirqel med støtte fra Innovasjon Norge, og lanseres med Ragn-Sells som pilotpartner.

Etter flere års prøving og testing av ulike konsepter med manuell innhenting, har Resirqel utviklet en enkel løsning som understøtter effektiv innsamling. Dette skal føre til at tilgjengelige overskuddsmateriale fra byggeprosjekter skal benyttes om igjen. Ombruksbank vil i første omgang testes ut i utvalgte byggeprosjekter med miljøambisjoner i Oslo og omegn 2020-2021, hvor avfallsreduksjon, ren byggeplass, og Co2-minimering er fokusområder.

Gjenbruk av bygningsmaterialer blir enklere

01:38 Gjenbruk , Materialer

Equinor får tidenes største havvindkontrakt i USA

Equinor er valgt til å forsyne delstaten New York med havvindkraft i en av de største tildelingene for fornybar energi i USA noensinne.

• Les: Havvind - Et nytt industrieventyr?

Sammen med strategisk partner BP skal Equinor levere 1 260 megawatt (MW) fornybar havvindkraft fra Empire Wind 2, og ytterligere 1 230 MW kraft fra Beacon Wind 1. Dette kommer i tillegg til den inngåtte avtalen om å forsyne New York med 816 MW fornybar kraft fra Empire Wind 1. Den samlet leveransen til delstaten blir dermed på 3,3 gigawatt (GW). 

• Les: Norge kan erobre havet med vindmøller

Equinor har beregnet at Empire Wind 1 vil kreve en investeringer på rundt 3 milliarder dollar. Det er i samme størrelsesorden som investeringene bak en middels stor norsk oljeutbygging.

– Disse prosjektene skal levere fornybar kraft til New York, og vil spille en viktig rolle i delstatens arbeid for å bli et globalt knutepunkt for havvind. Østkysten av USA er et av verdens mest attraktive vekstmarkeder for havvind. Prosjektene gir økt verdiskaping gjennom stordriftsfordeler og støtter vår strategiske ambisjon om å bli et globalt ledende havvindselskap, sier Anders Opedal, konsernsjef i Equinor i en pressemelding.

• Les: Offshore Wind Outlook 2019

I 2026 forventer Equinor en produksjonskapasitet fra fornybare prosjekter på 4 til 6 GW, Equinor-andel, hovedsakelig basert på den nåværende prosjektporteføljen. Dette er rundt ti ganger høyere enn dagens kapasitet, noe som innebærer en årlig gjennomsnittlig vekstrate på mer enn 30%. Mot 2035 regner Equinor med å øke installert fornybar kapasitet ytterligere til 12 til 16 GW.

Equinor får tidenes største havvindkontrakt i USA

21:53 Energiproduksjon , Vindkraft

Opphavsrett til arkitektur og design

Faksimile, fra dommen.

En husbygger er dømt for å ha kopiert tegninger til en bolig og dermed brudd på åndsverkloven. Oslo tingrett idømmer 150.000,– i erstatning. Med saksomkostninger kommer regningen dermed på over 600.000. Inkludert egne saksomkostninger ender regningen på over 1 million.

Det merkelige her er at saksøkte har hevdet at tegningene ikke har verkshøyde, altså at de ikke er vernet av åndsverkloven. Dette kan være viktig å kikke litt grundigere på, fordi det kan synes som om at det hersker en del misforståelser på dette området. Dommen (les den i sin helhet nedenfor) klargjør dette godt.

Åndsverksloven § 2, 2 ledd bokstav i, fastsetter at bygningskunst kan være åndsverk, og at både tegninger og selve byggverket er omfattet. Vern som åndsverk forutsetter at tegningene eller byggverket er uttrykk for original og skapende åndsinnsats også kalt et krav til verkshøyde. Den eller de som skaper et slikt åndsverk er opphaveren til verket, og har opphavsretten til det. 

I retten uttalte en arkitekt, innkalt som sakkyndig, at han mener at det for opphavsrettslig vern må kreves en estetisk kvalitet. Arkitektur som har verkshøyde er, etter vedkommendes mening, arkitektur som gir kunstnerisk kvalitet noe enestående og nyskapende og slikt som man leser om i tidsskrifter. Han eksemplifiserte med å vise til Operaen i Oslo, samt et byggverk av den prisvinnende arkitekten Sverre Fehn, men påpekte likevel at terskelen for verkshøyde ikke nødvendigvis lå ved slike bygg. Etter rettens syn legger dette listen vesentlig for høyt for hva slags arkitektur og hvilke bygningstegninger som kan ha verkshøyde etter åndsverkloven, slik dette kravet har vært forstått i rettspraksis. Det sentrale poenget her er at også middelmådig og «dårlig» arkitektur kan ha verkshøyde forutsatt at det er ytet en individuell og skapende innsats. Her er kravet ikke annerledes for arkitektur enn for andre uttrykksformer. 

Opphaverens ideer må imidlertid ha blitt realisert på en slik måte at det ved hens verk er skapt noe originalt av "kunstnerisk verdi". I en dom fra 1962 (Rt. 1962 s. 964 [Wegners Sybord]) Høyesterett at kravet til verkshøyde innebærer at opphavers «ideer har realisert seg på en slik måte at det ved hans verk er skapt noe originalt av kunstnerisk verdi». Det er kanskje begrepet "kunstnerisk verdi" som skaper noen problemer her ved at det trekker fokus vekk fra det som er det sentrale: "individuelt skapende innsats".

Det generelle prinsippet i opphavsretten er at man ikke beskytter idéer, kun verkets konkrete utforming. Prinsippet har kommet til uttrykk i internasjonale konvensjoner som WCT68 art. 2 og TRIPs69 artikkel 9 (2): “Copyright protection shall extend to expressions and not to ideas, procedures, methods of operation or mathematical concepts as such.” 

I norsk rett har prinsippet blant annet kommet til utrykk i den nevnte sybord-dommen. I høyesterett uttalte førstvoterende at ”selve idéen om en kombinasjon av sofabord og sybord [kan] ikke isolert sett ... få rettsvern etter åndsverkloven ...”(Rt 1962 964 s. 966). Høyesterett slo altså fast at ideer ikke kan få opphavsrettsvern, det er kun dersom ideen har resultert i et konkret verk at man kan oppnå vern etter åndsverkloven.

Dommen som nå foreligger fra Oslo tingrett peker videre på at det ikke stilles noe krav om nyhet, men det må være skapt noe som har en viss grad av individualitet og kreativitet, jf HR-2017-2165 (Il Tempo Gigante). Ved bedømmelsen av originaliteten skal det tas hensyn både til enkeltelementer i verket og til verket i sin helhet, jf Rt 2007-1329 (Huldra i Kjosfossen). Også sammenstilling av kjente enkeltelementer kan oppfylle kravet til verkshøyde, jf Rt. 2013 s. 822 (Ambassadør). Norsk rett er i tråd med praksis i EU-retten på dette området, jf f eks C-5/08 (Infopaq I). 

Saken om ferdighuset Ambassadør (grundigere omtalt her) er særlig relevant i denne sammenhengen. En kunne tro at om saksøkte i den nåværende saken hadde lest denne dommen ville denne saken endt med forlik. Høyesterett kom i Rt. 2013 s. 822 til at ferdighuset Ambassadør hadde vern som åndsverk etter daværende åvl. § 1 andre ledd nr. 9, som gir vern for "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" (dommen ble riktignok avgitt ved dissens 3-2). Høyesterett opphevet dermed lagmannsrettens dom (LF-2012-67601 - bak betalingsmur) der lagmannsretten kom til at Ambassadør ikke hadde vern som åndsverk. 

I kravet om at det må foreligge en individuell og skapende innsats ligger det en viss terskel for hva som kan betraktes som åndsverk. Den nåværende dommen fra Oslo tingrett angir: «Det følger av verkshøydekravet slik det har vært forstått i norsk rett, og også tilpasset EU- rettens krav, at det må trekkes en nedre grense for hva som kan anses som et verk. Det er liten tvil om at grensen har vært på vei nedover gjennom årene, både i Norge og internasjonalt.» Ole-Andreas Rognstad og Birger Stuevold Lassen, Opphavsrett, 2. utg. 2019 s 96.

Når det gjelder arkitektur er det som nevnt på det rene at også dette kan være opphavsrettslig vernet. Det er samtidig klart at ikke ethvert hus eller ethvert sett med hustegninger er vernet som åndsverk. Ambassadørdommen avklarte at det ikke stilles strengere krav til verkshøyde for bygningskunst enn det som gjelder for andre uttrykksformer. Det kan heller ikke generelt konstateres, slik saksøkte TPS har anført, at det skal mer til for at en teknisk tegner skaper et åndsverk enn at en arkitekt gjør det. 

Det er verd å mekre seg at lovens vilkår om individuell og skapende innsats er det samme, uansett utdannelse eller bakgrunn. 

---

Verd å kommentere i denne sammenhengen er hvor problematisk det er at allmennheten ikke har enkel tilgang til eldre rettsavgjørelser. Dette i motsetning til f eks avgjørelser knyttet til Klagenemnda for industrielle rettigheter. Tydelig og uttalt støtte til initiativet Rettspraksis.no er absolutt på sin plass. Dette private initiativet tilgjengeliggjør dommer – det viktig demokratisk prosjekt, gitt at det gir oss innsyn i hvordan den dømmende makt har konkludert.

---

Les dommen i sin helhet:

Opphavsrett til arkitektur og design

14:29 Bolighus , Jus , Opphavsrett

Høyblokka i regjeringskvartalet får tilbake sin opprinnelige høyde

Før jul ga Stortinget klarsignal til nytt regjeringskvartal med en oppstartsbevilgning på 1,3 milliarder kroner og en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner for byggetrinn 1.

H-blokken skal få tilbake sin opprinnelige høyde fra 1958. Den blir dermed 15 etasjer og 48 meter høy. Det innebærer at de to påbygde etasjene fra slutten av 80-tallet rives. Det er bra, for det opprinnelige forslaget, med ytterligere etasjer på toppen, så på ingen måte bra ut.

Høyblokka tilbake i 2008. 50 år etter at den sto ferdig.
Foto: Mahlum

Det er planlagt at det nye regjeringskvartalet skal bygges over tre byggetrinn. Fem nybygg skal reises og tre bygg skal rehabiliteres. Totalt blir det 125.000 kvadratmeter nybygg over og under bakken, og 37.000 kvadratmeter rehabilitert bygningsmasse.

Høyblokka i regjeringskvartalet får tilbake sin opprinnelige høyde

01:25 Regjeringskvartalet

Rotorseil for fremtidens sjøtransport

Sea-Cargo installerer to rotorseil og batteripakke på det 20 år gamle ro-ro skipet SC Connector og kan dermed redusere utslippene med inntil 25 %. Under gode vindforhold vil skipet kunne seile uten bruk av hovedmotor.

– Ved å sette rotorseil på SC Connector tar vi i bruk tilgjengelig fornybar energi. Vindkreftene benyttes direkte til fremdrift, uten omformingstapene som er forbundet med andre energibærere, sier Johan Christian Hvide, CTO i Seatrans i en pressemelding. 

Med en total høyde på 56 meter blir SC Connector Norges største seilskip og kan under gode vindforhold holde rutefart med seil alene. Skipet har også batteripakke om bord som betyr at man unngår bruk av hjelpemotorer og vil være 100% utslippsfritt under seil og ved landligge.

Høye seil har hittil vært umulig for skip som seiler under broer, men dette problemet har Sea-Cargo løst ved å utvikle ny teknologi som gjør at seilene kan vippes ned. Denne tiltefunksjonen er designet med tanke på ekstreme forhold i Nordsjøen, og gjør at skipet kan komme under broer, luftspenn og inn til havn. Skipet blir også tilpasset et fremtidig smart grid og klargjort for ladestrøm når skipet ligger til kai.

Norges Rederiforbunds har vedtatt en klimastrategi. Denne innebærer at medlemmene skal kutte sine klimautslipp med 50% per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008. Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi og fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral. Strategien innebærer også et internasjonalt forbud mot drivstoff-typer som ikke er karbonnøytrale, fra 2050.

Rotorseil for fremtidens sjøtransport

20:49 Sjøfart , Transport

Axel Springer Award 2020 til Elon Musk

Forlagshuset Axel Springer deler hvert år ut en pris. I desember 2020 gikk denne prisen gitt Elon Musk. Nedenfor blir Musk intervjuet av Springers direktør Mathias Döpfner. Disse intervjuene med Musk er ofte interessante, gitt hans svært sentrale plassering innenfor ulike teknologier koblet med evne og vilje til å snakke om fremtiden.

Axel Springer Award 2020 til Elon Musk

14:37 Fremtidsscenarier , Priser

Klimaplan for 2021–2030

Noreg skal nå klimamålet vi har sett oss under Paris-avtalen. Regjeringa legg no fram ein plan for omstilling av heile samfunnet fram mot 2030. Planen viser korleis Noregskal oppfylle klimamålet og samstundes skape grøn vekst.

– Utsleppa går ned med denne regjeringa, og det skal dei halde fram med. Klimaplanen er eit historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. For første gong legg ei regjering fram ein truverdig, heilskapeleg plan for å få ned utsleppa i alle sektorar. Det skal løne seg å kutte utslepp, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimaplanen legg hovudvekta på dei ikkje-kvotepliktige utsleppa. Det vil seie utslepp frå transport, avfall, jordbruk, bygg og delar av utsleppa frå industri og olje- og gassverksemd. Den omhandlar også EUs kvotesystem der det meste av utsleppa frå industri og olje- og gassverksemd inngår. Planen tek i tillegg for seg CO2-opptak og klimagassutslepp frå skog og arealbruk.

 

Klimaplan for 2021–2030

23:50 Miljøpolitikk

Verdiskaping og sysselsetting ved sirkulærøkonomi

Vibeke Stærkebye Nørstebø, Kirsten Wiebe og Susie Jahren, alle i Sintef, skriver i et debattinnlegg at reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping. Det tilsvarer en netto jobbtilvekst på 12.000 årsverk.

Nylig signaliserte EU at sirkulærøkonomien blir en av Europas viktigste kurer mot global oppvarming og råvareknapphet. En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Slik vil den sikre at vi alle får egennytte av å kaste mindre.

Selv om vi redusere ny produksjon vil den øke sysselsettingen kloden sett under ett, ifølge analyser vi i Sintef har gjort. Sirkulære tiltak i verdensøkonomien kan øke sysselsettingen globalt med over 2,5 prosent før 2030. Forklaringen er at folks behov skal dekkes like godt som nå – men mer enn før via reparasjon, leasing, bruktsalg og gjenvinning: mer arbeidsintensive prosesser enn dem de erstatter. Samtidig er det slik at å reparere en vare – som jakken din – gir mer sysselsetting i Norge enn hva direktekjøp av nye importerte varer gjør.

• Les også: Mer arbeid og velferd med sirkulær økonomi

Ved hjelp av makroøkonomisk kryssløpsanalyse har Sintef sett på ulike scenarioer innenfor hver av sektorene og produktene, fra 2020 til 2030.

Sirkulærøkonomiske strategier for forbruksvarer deler seg mellom hva forbrukere kan gjøre, og hva produsenter eller handelsnæring kan gjøre. 

Forbrukere kan i hovedsak unngå kjøp (og forbruk), redusere bruken, reparere og gjenbruke varer, eller tenke nytt om hvordan man bruker, kjøper eller skaffer tilgang til produkter. 

Produsenter kan bruke produktdesign for å gjøre produktene sine mer holdbare, eller mulige å reparere eller pusse opp/reprodusere. 

Handelsnæringen kan endre forretningsmodellen sin ved å tilby reparasjon, innsamlingsløsninger, utleie, reproduksjon og videresalg, samt stille krav til produsenter av varer og tjenester. 

• Les også: IKEA kjøper tilbake gamle møbler

For de tre siste sektorene og produktene i listen over har rapporten fokus på produsentperspektivet. Her går de sirkulærøkonomiske strategiene ut på avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.

Rapporten ser på totalt 13 ulike case, og gir tall for verdiskaping og sysselsetting for både et middels og et ambisiøst nivå på de sirkulærøkonomiske tiltakene. Tallene vises fordelt på sju ulike aggregerte næringsgrupperinger. I tillegg er tall for verdiskaping vist per fylke. Tall for sysselsetting vises også fordelt på tre utdanningsnivå, samt utviklingen i sysselsetting over perioden 2020-2030.

Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for verdiskaping og sysselsetting fra de analyserte sirkulærøkonomiske tiltakene. Disse effektene fordeler seg utover hele landet og utover ulike kompetansenivå. Men selv om det er en stor grad av positiv effekt av en sirkulærøkonomisk omstilling, eksisterer det både flere systemiske barrierer, og avgifts- og reguleringssystemer som er mer tilrettelagt for lineær produksjon og forbruk. Overgangen til en sirkulær økonomi er derfor svært avhengig av en innovativ politikkutforming og implementering.

Viktige faktorer for å klare å realisere potensialet i de sirkulærøkonomiske strategiene er blant annet:

• Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter
• Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden
• Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i nye innovasjoner som legger til rette for sirkulærøkonomien
• Skattereform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer (skatter/avgifter) bruk av nye materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft
• Vektlegging av forbrukeropplæring og endring av forbrukeres holdninger til avfallsreduksjon
• Stimulering av markedene for sekundærmaterialer og -produkter
• Digitalisering for forbedret logistikk, sporing, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling av data, og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter

Les rapporten Studie av potensialet forverdiskaping og sysselsetting avsirkulærøkonomiske tiltak

Kilde: DN.no og Sintef

Verdiskaping og sysselsetting ved sirkulærøkonomi

01:08 Bærekraft , Sirkulærøkonomi

Formenes økonomi

Per Kristian Nygårds (f. 1979) utstilling i Vigelandmuseet har fått tittelen Formenes økonomi. Her utforsker Nygård forholdet mellom økonomi og form, og hvordan økonomien er med på å legger premissene for utformingen av våre omgivelser. Samtidig er han opptatt av monumentet som idé. 

Vigelandmuseet var atelieret til Gustav Vigeland (1869–1943) og står i dag nærmest som et monument over ham. Den nyklassisistiske bygningen ble reist på 1920-tallet med kostbare materialer; eik, messing og marmor. Inne i dette praktbygget har Nygård laget et annet monument; en triumfbue.

Triumfbuer ble tradisjonelt reist i marmor, med flotte skulpturelle dekorasjoner. Nygårds triumfbue er bygget opp av scanblokker. Scanblokken representerer noe billig og prefabrikkert som vanligvis skjules ved at det bygges inn eller mures over. Mens mange av Nygårds tidligere installasjoner kjennetegnes av at de er nærmest forførende vakre – møter vi her en grå mur. Det er som om han vil distansere seg fra den sanseligheten vi finner i tidligere verk – samtidig som han fremdeles ønsker å fremprovosere en kroppslig reaksjon. Hvordan opplever betrakteren denne veggen? Hvordan kjennes det på kroppen?

I sal 11 og 12 har Nygård laget mindre skulpturer av u-blokker, en litt annen variant enn den mest vanlige lecablokken. Dette er et materiale han benyttet første gang i Blokk visningsrom i Bergen i 2019. Denne utstillingen inneholdt blant annet en rund Colosseum-liknende skulptur der blokkene var satt oppå hverandre på en slik måte at de dannet et dekorativt mønster. Utstillingen i Vigelandmuseet inneholder en liknende skulptur, bare større, lettere og tettere i formen. Den inneholder også trapper i ulike varianter. Trapper som ikke leder noe sted. Ruiner som minner om hus som en gang stod der. Arbeidene i Bergen ble av kunstneren beskrevet som en skisse til et monument over en tilstand der økonomien er premissleverandør for fantasien. Denne beskrivelsen passer også til skulpturene i Vigelandmuseet.

Det siste arbeidet i utstillingen er en installasjon av tujaplanter plassert i parken foran museet. Tujaplanten er en av de mest vanlige plantene i norske hager – likevel blir den gjerne sett på som litt vulgær. Den velges ofte fordi den er vintergrønn – altså på bakgrunn av sin funksjon og ikke sin estetiske kvalitet. Akkurat som lecablokken.

Per Kristian Nygård forklarer hvordan han tenker om verkene han har skapt i utstillingen og hva det vil si å stille ut i Vigelands tidligere ateliér.

Formenes økonomi

17:47 Kunst

Rekordhøy vindproduksjon i Danmark i 2020

Foto: Oimheidi

Danske vindmøller produserer mer energi enn noen gang. I 2020 leverte de danske vindturbinene tilsvarende 46,1 prosent av danskenes strømforbruk. Andelen kunne ha vært rundt 51 prosent hvis ikke produksjonen fra vindturbiner hadde blitt nedregulert.

Den totale produksjonen fra landets vindturbiner i 2020 var 16,27 TWh (teravattimer), noe som er en økning sammenlignet med 2019, da vindturbinene produserte 16,11 TWh. I 2019 produserte de danske vindmøllene det som tilsvarte 47,1 prosent. av danskenes strømforbruk.

Når den rekordhøye vindproduksjonen i 2020 ikke samtidig fører til rekord i vindandelen, skyldes det et noe høyere strømforbruk i fjor sammenlignet med 2019.

– Det er virkelig gode nyheter for den grønne overgangen at vi nå har nådd det punktet hvor vindenergi når nye høyder i årlig produksjon. Totalproduksjonen er en ny dansk rekord, og en vindandel på litt over 46 prosent. er ingen andre land i verden som kan vise frem i deres elsystem, sier Jan Hylleberg, administrerende direktør i Wind Denmark, som ønsker rekorden og fortsetter:

– I 2020 opplevde vi også en rekordmengde av spesiell regulering, noe som betyr at de danske vindmøllene har blitt slått av i perioder da kraften kunne vært brukt i f.eks. varme- og transportsektoren hvis etterspørselen og kapasiteten til strømnettet hadde vært til stede. 

Totalt 3 TWh spesialregulering (nedregulering) ble aktivert i 2020, og hvis man antar at vindmøllenes andel var den samme gjennom året som de første 8 månedene av året, som rapportert av Energinet, var produksjonen ca. 1,4 TWh vindmølleproduksjon ble slått av av Energinet i 2020. I følge Wind Danmarks beregninger ville produksjonen ført til en vindandel på rundt 51 prosent. og en totalproduksjon på ca. 17,7 TWh hvis kraften fra turbinene hadde blitt brukt.

– Mengden spesiell regulering er både gode og dårlige nyheter. Den høye mengden regulering fra vindturbiner er et tegn på at vindenergi som teknologi har modnet og er klar til å støtte elsystemet når det trengs. På den annen side er den høye mengden spesialregulering også et tegn på at det er vedvarende kapasitetsproblemer i strømnettet i Tyskland, og at det mangler fleksibelt strømforbruk i Danmark, som kan bruke fornybar energi når den er tilgjengelig. Det er super irriterende og en utfordring at vi virkelig må ha gjort en forskjell i år, påpeker Jan Hylleberg.

Den høyere produksjonen fra landets vindturbiner i 2020 fant sted på bakgrunn av at det blåste litt mer i fjor enn i 2019, men også at det var flere danske vindturbiner som skulle bidra til den grønne overgangen. 2020 var det første året havvindmølleparken Horns Rev 3 produserte hele året, og på land ble vindmølleparken på Thorup Sletten innviet i september med 18 vindturbiner og en total kapasitet på 77 MW. I slutten av november 2020 var Thorup Sletten den eneste kommersielle vindparken som hadde blitt koblet til nettet i 2020. I tillegg var det flere testvindturbiner og et par husholdningsvindturbiner.

Rekordhøy vindproduksjon i Danmark i 2020

12:29

Skredkatastrofen i Gjerdrum – NGI rapporter frigis

Foto: 330-skvadronen

Gjennom flere tiår har NGI gjort undersøkelser og vurderinger av grunnforholdene i Gjerdrum. Nå frigis de rapportene som omfatter plan- og byggearbeidene for boligfeltet i Nystulia, som er tatt av skredet på Gjerdrum. Disse rapportene spenner over en femårsperiode – fra 2003-2007.

– Den viktigste rapporten er “Reguleringsplan for Ask sentrum – ROS analyse med tiltaksplan” av 24. Juli 2003 for Gjerdrum kommune, sier administrerende direktør i NGI, Lars Andresen.

Før utbyggingen var det kjent at det var betydelige forekomster av kvikkleire i området. I Nystulia-området var det derfor krav om å forbedre stabiliteten, og flere sikringstiltak er beskrevet som del av tiltaksplanen i rapporten.

– I utgangspunktet er kvikkleire stabile masser, hvor vi i Norge bygger hus for å bo. Hva som er årsaken til skredet som har rammet Gjerdrum, er det for tidlig å si noe om. Politiet har åpnet etterforskning, og det vil bli foretatt en grundig gjennomgang av hendelsen og hendelsesforløpet. Dette vil være et omfattende og grundig arbeid. Forhåpentligvis får vi svar her om årsaksforhold og hva vi alle kan lære av dette. Av respekt for det videre arbeidet ønsker vi derfor ikke å kommentere ytterligere detaljer om hendelsesforløp og vurderinger som er gjort tidligere, sier Andresen.

Sikringstiltakene som er beskrevet, og som så vidt vi vet ble utført, er av tre typer:

• Avlastning / avgravning av høyere terreng for å redusere belastning
• Oppfylling av lavereliggende terreng og ravinedal for å virke som en motfylling eller motvekt for et eventuelt skred
• Erosjonssikring av Fjellstadbekken / Tistilbekken

– Forutsatt at sikringstiltakene ble gjennomført, ble stabiliteten i området forbedret. De faresonekartene som er blitt laget i etterkant av utbyggingen viser at risikoen for at det skulle gå skred i dette området ble betegnet som lav, sier Andresen.

Skredkatastrofen i Gjerdrum – NGI rapporter frigis

23:39 Rapporter

Byutviklingskonferansen 2020. Tema: KRISE

Nedenfor opptak fra årets konferanse som rettet søkelyset mot den endringsdyktige byen. 

Hvordan har Bergen (og andre kommuner for den saks skyld) taklet kriser og endringer gjennom historien? 

Hvilken rolle spiller byrommene, og hvilken rolle spiller innbyggerne? 

Hvilke erfaringer tar vi med oss fremover?

Byutviklingskonferansen 2020. Tema: KRISE

01:42 Arrangementer , Byplanlegging , Konferanser

«Verden av byer – Handling for FNs bærekraftmål»

Illustrasjon: geralt

Boken «Verden av byer», med undertittel Handling for FNs bærekraftmål, er skrevet på bakgrunn av at det kun er ni år igjen før FNs bærekraftmål skal være oppnådd. Habitat Norge har i den forbindelse laget en debattbok med en rekke innspill til en kommende nasjonal handlingsplan. 

Boken retter seg særlig mot de som jobber med arkitektur, byplanlegging og eiendomsutvikling, og ikke minst mot de som styrer det hele politisk. Temaene er særlig knyttet til Bærekraftsmål 11 – om byers utvikling. Boken inneholder mange konkrete eksempler på hvordan byer kan ivareta de økonomiske, økologiske og sosiale hensynene som bærekraftig utvikling forutsetter.

• Les også: Miljøutviklingen i "Framtidens byer"

Boken er delt inn i fire hoveddeler; om planlegging i klimautfordringenes og usikkerhetens tid, mobilisering og samskapning, behovet for trygg bolig og retten til byen. I tillegg inneholder den en innledning om trendene i global urbanisering og en avslutning som reflekterer over noen av temaene i den pågående byutviklingsdebatten. Hver artikkel konkluderer med konkrete innspill til Regjeringens Handlingsplan.

Utgangspunktet er at våre byer og distrikter er integrert i den globale økonomien og påvirkes av den, om enn på ulike måter og i forskjellig grad. Dermed henger bærekraftig utvikling i Norge uløselig sammen med eksisterende globale rammer og trender. Norske kommuner og fylker må i større grad løfte blikket over landegrensene, særlig i en verden hvor staters handlefrihet hemmes av økende proteksjonisme. 

• Les også: Verdens byer har klimanøkkelen

Boken inneholder 25 konkrete forslag til handling, dels knyttet til stat og frivillige organisasjoner her hjemme, dels knyttet til norsk bistandspolitikk og utenrikspolitikk mer generelt, fordelt på i alt 12 artikler skrevet av urbanister i kretsen rundt Habitat Norge. 

Noen av hovedkonklusjonene fra boka er at Norge og verden trenger en byorientert utviklingspolitikk, at Oljefondet må slutte å investere i boligspekulasjon og at plan- og bygningsloven må endres for å sikre ombruk av eksisterende bygg dersom riving og nybygging ikke gir mindre klimautslipp.

Overordnet ber bokens forfattere om at regjeringen følger opp visjonen i Felles ansvar for felles fremtid Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, der det pekes på: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø…». 

Redaktører er Ellen S.de Vibe og Erik Berg. 

Kilde: Habitat Norge «Verden av byer»

«Verden av byer – Handling for FNs bærekraftmål»

01:06 Byplanlegging , Bærekraft , Bøker

God jul med Krampus

Julehilsen til gamle og nye lesere med Krampus som sparker ut koronaen. Dette som et lite nikk til en gammel tradisjon med såkalte Krampuskarten, førjulskort med bilde av Krampus.

Krampus er en skikkelse som knyttes til Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen. 

• Les mer om St. Nikolas og Julen.

God jul med Krampus

17:31

Urban utforskning

Urban utforskning (Urban exploration) og Industrial tourism) betegner utforskning og fotografering av menneskeskapte ting som er blitt forlatt. Det innebærer gjerne å snike seg inn på områder eller bygg, også der det fortsatt pågår aktivitet. Hovedformålet er å ta bilder og dokumentere steder vanlige mennesker sjeldent får se eller oppleve. Grunnregelen i UE er: "Ta bilder, la alt annet være som det er", slik at andre utforskere kan oppleve stedet på samme måte som det en selv har gjort.

UE er lovlig så lenge en ikke bryter deg inn for å fotografere, men ofte havner UE i en gråsone der en befinner seg på steder der det egentlig ikke er meningen at noen skal være. Ikke alt er like smart.

Urban utforskning

21:42

Støtte til kjøp av brukt elbil

Foto: Mario Roberto Durán Ortiz)

Det er mange gode grunner til å gi avgiftsfritak for elbiler, men sosial utjevning kommer et godt stykke ned på den listen. I Frankrike gjør de noe med dette i form av å innføre støtte for kjøp av brukte elbiler. Støtten kan være inntil 4000 euro kan betales ut i forbindelse med kjøp, forutsatt at kjøperen samtidig vrake en eldre bil.

Målet med ordningen er å gjøre mer miljøvennlige til et alternativ også for de som ikke kan eller ønsker å kjøpe en helt ny bil. Den brukte elbilen må være minst to år gammel, og kjøpsprisen kan høyst være 60.000 euro.

Automobilwoche skriver at mange bilforhandlere slitermed at selge brukte elbiler, og denne type ordning er ventet å bidra til å bedre bruktmarkedet. Kanskje en ide for både Tyskland og Norge.

Kilder: TU.no og Connexion France.

Støtte til kjøp av brukt elbil

17:22 El-biler

Spontekking

Tekking med spon eller stikker / flis er en gammel måte å tekke tak på.

Et tak tekket med stikker må ikke forveksles med stavkirkenes takspon. Forskjelle er forklar i videoen nederst, men her er det mange begreper ute og går. Stavkirkespon er tykkere og festes til taket med trenagler. 

Teknikkene er gamle og ble i Norge trolig først brukt på kirker fra omkring 1200. Senere ble det til trolig brukt på en del andre bygg. Tekking med spon og tjære er nevnt i noen skriftlige kilder fra 1300-tallet i Norge.

Takflis er som takspon men tynnere (0,5-0,7 cm tykke) og legges i tre eller fire lag med overlapp også sideveis. De blir lagt med overlapp i tre lag.

Takflis ble også laget med mekaniske høvler og i senere tid også saget. Saget spon får imidlertid adskillig dårligere egenskaper da langt flere trefibre blir kuttet. Stikke- / flistaket utnyttet lokale ressurser og ga små kontantutgifter.  

Spontak er kjent blant annet fra stavkirkene og brukes fortsatt ved vedlikehold av disse. Det kalles også flistak særlig når trestykkene er 20-30 cm lange og 8 cm bred, og kløvet fra kubber. Kløvingen gjøres med øks eller en spesiell sponkniv som har skaft i begge ender av bladet. Ved bruk av kniv eller øks er fibrene hele (til forskjell fra saging og høvling der fibrene blir kappet) og vannet renner lettere av.

Bildet viser et moderne bygg med spontekkning, ved Kistefoss museum.

Rett, kvistfri og tettvokst gran eller osp er særlig egnet, furu har også vært brukt (malmfuru regnes som særlig holdbar og furu det vanligste på kirketak, også eik ble brukt. 

Bildet viser Øye stavkirke. Den ble opprinnelig bygget på 1200-tallet, men revet i 1747. Dagens kirke ble gjenreist på 1950-tallet.

Spontekking

01:50 Alternative byggeteknikker , Byggeskikk , Tre

Roboter både tar og skaper jobber

Foto: Maud Lervik / Norden.org

For 12 år siden tok roboter over oppgavene til portørene på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Mer enn tyve roboter tar seg av frakt av mat, tøy og varer, henting og levering av avfall. Sykepleier Lars Ingar Sundes video av Ahus-robotene.

Ingenting tyder på at digitaliseringen reduserer antall jobber. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik skisserer opp to hypoteser:

• Pengene investeres i nye bedrifter og brukes på nye tjenester. Det gir nye jobber og økt etterspørsel.
• Pengene investeres i eiendom, skatteparadis, aksjer og lignende. Det øker forskjellene i befolkningen. Det skaper ikke nye jobber.

En rapport bestilt av Nordisk ministerråd har samlet data fra undersøkelser fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Det viser seg at roboter øker produktiviteten, og dermed inntektene.

Roboter både tar og skaper jobber

00:35 Automatisering , Roboter

St. Nikolas og Julen

St. Nikolas var biskop i Myra i Lykia (i dagens Tyrkia) i det 4. århundre, og er ansett som en av de viktigste helgener i både den katolske og den ortodokse kirken.

Legenden forteller at St. Nikolas slapp en pose gull ned i skorsteinen til en fattig mann som ikke hadde råd til datterens medgift. Posen falt i en strømpe som var hengt over gruen for å tørke. Dette er dermed grunnlaget for skikken med julestrømper.

• Les også: God jul med Krampus

De røde og hvite klærne som vi kjenner fra Julenissen er også farger som er knyttet til St. Nicholas. I 1087 ble sarkofagen St. Nikolas flyttet fra Tyrkia til den italienske byen Bari, hvor den fremdeles befinner seg.

Nikolas var kjent for sin gavmildhet, og den dagen han døde, den 6. desember, blir mange steder feiret med at barna får gaver. St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, f.eks. nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til engelske Santa Claus. I Norden har han blitt smeltet sammen med nissefiguren fra folketroen til å bli Julenissen.

På 1400-tallet fikk den kristne Nikolaus-festen en parallell i at han dukker opp som gavegiver i private hjem. Da det ble slutt på helgendyrkelsen med reformasjonen på 1500-tallet, forsøkte den protestantiske kirken å erstatte St. Nikolas med Jesus og flytte festdagen til julaften.

Ikke helt politisk korrekt, men i europeisk tradisjon har St. Nikolas vært nært knyttet til skikkelsen Svarte Peter. Peter er mange steder den som deler ut gaver og søtsaker til barna i forbindelse med feiringen den 6. desember. En fortelling går ut på at Peter var en slave som St. Nikolas satte fri, men som så frivillig ble værende som St. Nikolas sin tjener og følgesvenn.

Romerne brukte å dekorere templene med grønne nåletrær under feiringen av Saturn, guden for jordbruk. Denne feiringen regnes som en forløper til Julen. Skikken med å pynte juletrær, utendørs eller i offentlige lokaler, er senere kjent fra tysktalende områder fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er knyttet til protestantismens framvekst.

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse).

St. Nikolas og Julen

02:38 Historie