24 september 2017

Byrådet i Oslo har vedtatt at Ring 2 en gang skal bli spesielt tilrettelagt for trikk og syklister på hele strekningen fra Majorstuen til Carl Berners plass. I løpet av vinteren og våren brukes 18 millioner på midlertidige tiltak som skal gjøre livet enklere og tryggere for syklister på strekning mellom Blindernveien og Lilleborg kirke på Torshov.

– Mange ulykker kunne trolig vært unngått hvis det hadde vært tilrettelagt for syklister, sier Liv Jorun Andenes i kommunens sykkelprosjekt.

Gateparkeringen i Blindernveien er allerede fjernet, og arbeidene med å bygge om krysset og lage sykkelfelt er i gang. Arbeidene vil kunne føre til redusert fremkommelighet på Ring 2 og pågå frem til sommeren 2018. Da skal det bli enklere å sykle Oslo på tvers.

Kilde: Aftenposten

Ring 2 i Oslo skal bli tryggere for syklister

21 september 2017

Prosjektskisse fra arkitekten, 2012. Haugen/Zohar
Arkitekturprisen 2017 gikk til førstehjemsboliger for ungdom i Ulsholtveien 31 på Furuset i Oslo.

Prosjektet er tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter, som drives av partnerne arkitekt MNAL Marit Justine Haugen og arkitekt MNAL Dan Zohar. Landskapsarkitekt er Dronninga landskap AS, som drives av MNLA Ragnhild Momrak og MNLA Rainer Stange.

– Kanskje oppdragsgiveren har vært viktigst av alt. Stiftelsen Betanien har vært en byggherre av de sjeldne. Helt fra starten har de satt en boligsosial dagsorden med mindre fokus på profitt, noe de har vært tro mot hele veien, sier Dan Zohar.

Anlegget består av 36 utleieleiligheter for unge voksne og utmerker seg ved å kombinere arkitektonisk kvalitet med høye miljøambisjoner og et boligsosialt program. Anlegget består av to nybygg i massivtre og transformasjon av en murbygning på en beplantet tomt, og sto nettopp ferdig.

Arkitekturprisen 2017 er et samarbeidsprosjekt mellom Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Vinnerprosjektet nomineres og stemmes frem av medlemmene. Prisen på 100 000 kroner deles ut på Arkitekturdagen annethvert år.

Kilde: Aftenposten

Arkitekturprisen 2017

Danske havvindmøller. Foto: CGP Grey
I 2014-2015 gjennomførte Storbritannia sitt første anbud av støtte til permanente energiprosjekter – blant annet offshore vindkraft. Ved siste anbudsrunde viser det seg at offshore vindkraft – som settes i drift i 2022 – nå er mer enn konkurransedyktig med kjernekraft i form av det store, omdiskuterte, britiske kjernekraftprosjektet Hinkley Point, som forventes å komme i drift i 2025.

– Vi kan se at havvind virkelig faller i pris for tiden. Det innebærer at den grønne omstillingen kan komme til å skje til en fornuftig pris, sier sjefkonsulent Karsten Capion ved bransjeforeningen Dansk Energi. Han legger til at prisutviklingen ikke stopper med dette.

Ifølge det britiske nettstedet Carbon Brief plasserer de to nye cfd-kontraktene nå offshore vindkraft blant de billigste, grønne strømproduksjonsteknologiene i Storbritannia. De andre er landvind og solceller, som alle tre er billigere enn nye, gassdrevne kraftverk.

Kilde: Tu.no

Havvind rimeligere enn strøm fra nytt kjernekraftverk

14 september 2017

Debatten om mer effektiv arealbruk, gjerne oppnådd gjennom gjennom nye, fikse vrier på det litt utskjelte "åpent landskap" ender opp med nyord, som f eks "aktivitetsbaerte arbeidsplasser". Muligens en god ide innenfor bransjer der behovet for kontrorplasser er reelt varierende, men prisen synes høy innenfor yrker der hovedddelen av arbeidsdagen faktisk skjer ved kontrorpulten. Spesielt innenfor yrker der arbeidet krever fordypning og konsentrasjon.

Arkitekter, som gjerne jobber i team på et mindre antall prosjekter over tid, ser ut til og trives godt med åpne landskap. Statsbygg og andre byggherrer er interesserte ut fra mulighetene til å spare kostnader. Miljøargumentet fremmes ofte, da knyttet til mindre areal = mindre miljømessig fotavtrykk. Dette er kanskje det tyngste argumentet i vår tid, men en kan samtidig stille spørsmålet om hvorvidt helhetstenkningen er på plass. Dagens løsninger baseres på enorme, sentrale og svært volumkrevende ventilasjonssystemer, med svært lav fleksibilitet. Mye kan uansett tyde på at mange kontroarbeidende får lide for det.
Folkehelseintituttet står bak Helsebiblioteket.no og tidsskriftet Helserådet. I siste nummer av Helserådet, et spesialnummer med tema kontorlandskap (PDF), behandles temaet relativt grundig. Dette oppsummeres slik:

"Kontorlandskap har blitt lansert som gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt. For fagprofesjonelt arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse ser dette imidlertid ut til å fungere dårlig. Slike arbeidsoppgaver krever hovedsakelig individuell innsats der samspill mellom andre arbeidstakere ikke er av primær betydning, selv om det ofte kan være et sekundært behov. 

Resultater fra den vitenskapelige litteraturen viser at de i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og får økt sykefravær. Det er ikke vist at flekskontor kan oppfylle krav til arbeidsmiljø for kognitivt utfordrende og konsentrasjonskrevende arbeid med krav til korttidshukommelse. 

Manglende kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom arkitektoniske løsninger og fysisk arbeidsmiljø kan føre til at ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan betale en høy pris i økt sykefravær og tapt produktivitet for fordelene med åpne kontorlandskap."

Via Forskerforbundet – Høgskulen på Vestlandet

Betydelige ulemper ved åpne kontorlandskap

13 september 2017

Foto: rasov
Det vil sikkert være strid om modellene, men ifølge en studie publisert i Earth System Dynamics, der hovedforfatter er tidligere leder av NASAs Goddard Institute for Space Studies, James Hansen, så risikerer vi å servere dagens ungdom en regning på astronomiske 535.000 milliarder dollar (rundt 4.200.000 milliarder kroner). Dette skriver danske Videnskap med utgangspunkt i en artikkel i The Conversation.

Om dette anslaget er korrekt eller ikke kan som sagt sikkert diskuteres, men hva som er sannsynlig er at kostnadene stiger dramatisk jo lenger vi venter. Det forutsetter selvfølgelig at en er med på premissen, som at CO2 er en vesentlig årsak til oppvarming av jorda.

Gjennom Parisavtalen fra 2015 ble det enighet om å holde den gjennomsnittlige temperaturstigningen under to grader, med mål om ikke å overstige 1,5 grader. Å ta de nødvendige kuttene nå vil ifølge studien koste mellom 100 og 230 milliarder dollar per år spredt over de neste 80 årene. Ifølge Hansen og hans team finnes det heller ingen garanti for at NETs-teknologier faktisk vil virke.

Kilde: DN.no

Sender vi en gigantregning til barn og barnebarn?

11 september 2017

En studie fra Agora Energiewende påpeker at det ikke er særlig meningsfullt å fremskrive en langsom utvikling av lagringsteknologier. Utviklingen skyter nemlig raskt fart straks behovene kommer. Frem til nå har det vært lite behov for storskala lagring av energi.

Med økende produksjon av energi fra sol og vind er batterier basert på billige elektrolytter lagret i tidligere underjordiske gasslagre i ferd med å realisers. Tyske EWE har en løsning som skal kunne lagre nok strøm til å forsyne hovedstaden Berlin med strøm i en time. Om dette prosjektet blir vellykket så finnes det mange tidligere gasslagre og gruver som kan bygges om med denne og lignende tekniske løsninger

Kilde: EWE AG

Planlegger verdens største batteri

Foto: Jean-Jacques Milan
Frankrike og Storbritannia har lansert planer om å stanse salg av bensin- og dieselbiler innen 2040. I Norge har et samlet storting stilt seg bak målsetningen om å fase ut fossilbiler allerede i 2025. I Kina kan det virke som man har større ambisjoner: visestatsråd for industri og informasjonsteknologi fortalte nylig om planer om å forby bensin- og dieselbiler skal implementeres i «nær fremtid», skriver The Guardian.

– Hvis Kina sier nei til flere forbrenningsmotorer, vil resten av verden følge etter. For resten av verden kan ikke miste det kinesiske markedet. Det er for stort, sier Bill Russo, sjef for konsulentselskapet Gao Feng i Shanghai.

I Kina selges det hvert år rundt 24 millioner kjøretøyer. En fjerdedel av alle nye biler i verden befinner seg i Kina.

Allerede neste år må kinesiske bilprodusenter sørge for at 8 prosent av produksjonen består av el- eller hybridbiler.

Kilde: DN.no

Kina vil forby bensin- og dieselbiler i «nær fremtid»

09 september 2017

Ombyggingav eksisterende biler til elektrisk drift er nok ingen enkel sak, men Jaguat har like godt bygget om en 60-tallets Jaguar E-type. Modellen får navnet Jaguar E-type Zero, melder The Verge.

Litt usikker på om dette er en bil som igjen vil bli satt i produksjon. Bilen som nylig ble vist frem i London skal ha vært en av de gamle klassiske Roadsterne fra 1968, men med helt ny innmat. Bilen har fått oppdatert instrumentpanelet, hvor de analoge viserne er skiftet ut med en moderne skjerm.

Elmotoren som er montert i bilen yter 220 kW, som tilsvarer knappe 300 hestekrefter. Det ra bilen fra 0 til 100 km/t på 5,5 sekunder. Elmotoren er plassert på samme sted som den originale seks-sylindrede bensinmotoren, men vekten av batteripakken gjør trolig noe med vektfordelingen i forhold til originalen.

Om Jaguar skulle komme til å relansere denne bilen vil den sikkert finne et visst marked, men det interessante er jo hvorvidt denne typen ombygging kan gjøres i form av kit for andre typer biler. Foreløpig er det nok ytterst tvilsom økonomi i det, men prisene på de nødvendige komponenetene går jo stadig nedover.

Elektrifisering av eksisterende biler

Utbyggingen av E18 vestover ut av Oslo er det i særklasse mest diskuterte og omstridte veiprosjektet i Norge de siste årene. Nå realiseres det, til tross for Oslo-byrådets protester.

Oslo kommune fremmet innsigelse til reguleringsplanen og mente den fysiske løsningen på strekningen Strand-Ramstadsletta vil gi økt trafikk inn mot Oslo. Dermed ville den bryte med Parisavtalen, nasjonale klimamål, Oslo kommunes klimastrategi og Oslopakke 3, argumenterte byrådet i Oslo.

– Vi konstaterer at regjeringen ikke legger mer vekt på de faglige vurderingene de har fått fra Miljødirektoratet. Statens egne fagfolk bekrefter det samme som våre fagfolk i Oslo kommune, nemlig at planene slik de nå foreligger ikke er i tråd med Norges miljøforpliktelser og regjeringens egen klimapolitikk, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Bent Høie (H), som er settestatsråd for kommunalminister Jan Tore Sanner (H) i saken, mener planen vil gi bedre trafikkavvikling og mindre luftforurensning langs E18. Samtidig påpeker han at det må gjennomføres trafikkreduserende tiltak for å nå klimamålene og bøte på økt trafikk.

– Vi mener det bør jobbes videre med planene, slik at man finner gode løsninger i Bærum, uten å utvide motorveien inn til Oslo, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) .

Det er en politisk uenighet om hvorvidt Oslopakke 3 bidrar til å redusere klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Målet for Oslopakke 3 er at veksten i transport i regionen skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Ifølge Ruter, Statens vegvesen, Fjellinjen og SSB tyder utviklingen fra 2007 til 2014 tyder på at tiltakene i Oslopakke 3 har gitt et vesentlig bidrag til å nå dette målet for Oslo og Akershus. Trafikken over bomringen i Oslo har gått ned med sju prosent i perioden. Vegtrafikken har hatt nullvekst i Oslo i perioden, men økt noe i Akershus. For hele Oslo og Akershus sett under ett, har det vært fem prosent økning i vegtrafikken i perioden. Tallet inkluderer næringstrafikk som er unntatt nullvekstmålet. I samme periode har befolkningen økt med 14 prosent. Veksten i persontransportbehovet har først og fremst blitt dekket kollektivt. Det utføres hele 39 prosent flere kollektivreiser i dette området i 2014 sammenlignet med 2007. I samme periode har antall reiser som utføres til fots eller med sykkel økt omtrent i takt med befolkningsveksten.

I en rapport bestilt av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) til valgkampen i 2007 hevdet konsulentbyrået Civitas at klimagassutslippene i Oslo-området vil øke med omkring 50% i perioden 1991-2025 med Oslopakke 3. NILU (Norsk institutt for luftforskning) har imidlertid konkludert med at Oslopakke 3 vil føre til en «betydelig reduksjon» av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Oslos mål er å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. Det samme uttaler Jernbaneverket og Statens vegvesen, som mener at kollektivandelen må økes på bekostning av veiandelen hvis målene skal bli oppnådd. Dette ble også påpekt bl.a. i stortingsdebatten om Oslopakken våren 2008. I tillegg har det vært uenighet blant politikerne om prioriteringen – både av bil/kollektiv og rekkefølgen av prosjekter innen hver sektor.
Kilde: Aftenposten og Wikipedia

Endelig ja til E18 vestover, tross protester fra Oslo

Det internasjonale energibyrået har lenge rapportert at sol- og vindkraft bare opptar et par prosent av energimiksen i verden. Men:

– Det stemmer ikke, sier teknologidirektør Erik Sauar i ukens podcast.

Sauar forklarer her hvordan fossil energi telles på en måte som gir tre ganger så stort utslag som solenergi og vindenergi. Hvis vi nå øker tallene på sol og vind tilsvarende med faktor tre, ser vi at disse er klare til å ta over innen få år - mye raskere enn vi hittil har trodd.

Dette kan ha svært stor betydning for framtidige beslutninger blant politikere og bedrifter.

IEA teller sol og vind helt feil

De rosa feltene på illustrasjonen er blokkene utlyst i 23. konsesjonsrunde.
(Illustrasjon: Oljedirektoratet)
Skal tro om dette bidrar til å flytte på noen tvilere på mandag: Teknisk Ukeblad skriver om en regnefeil på over 130 milliarder kroner fant sted etter en Excel-blemme i Oljedirektoratet i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst. Opplysningene kom fram i en debatt mellom Søviknes og Miljøpartiet de grønnes andrekandidat i Oslo, Per Espen Stoknes.

På grunn av Excel-tabben ble ett av de mest sentrale tallene i dokumentet helt feil: Bruttoinntektene fra olje- og gassvirksomheten i «lavt scenario» ble fordoblet, fordi totalsummen for produksjon på feil kolonne i regnearket.

– Forskjellen mellom brutto salgsverdi som angis i sammendraget i konsekvensutredningen og vår beregning av netto nåverdi er slående: Førstnevnte antyder en inntekt på 270 milliarder kroner i «lavt scenario», mens vår beregning tilsier en negativ netto nåverdi, skriver Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl på nettsiden Energi og Klima.

Olje- og energiminister Terje Søviknes synes det er beklagelig at regnefeilen ikke ble oppdaget og at tallet for potensiell inntjening ble dobbelt så høyt som de egentlige tallene. Men han kommer likevel ikke til å gjøre noe videre med saken.

Kilde: TU.no

Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder

07 september 2017

Nå kan jeg ikke gå god for regnestykkene, men ifølge denne (PDF)kan overgangen til elektrisk energi redusere det totale energibehovet med 42%. Det er mindre å hente i Norge, siden vi allerede er såpass elektrifisert, men det kan likevel si noe om fremtiden for olje og gass.

Elektrifisering kan nesten halvere verdens energibehov

05 september 2017

Jeg har en bestemt følelse av at den fremste saken som flytter på velgere for tiden er knyttet til miljøspørsmål generelt, og "hva vi skal leve av etter oljen" mer spesielt.

Argumentene om at særlig MDG ikke skjønner økonomi funket kanskje en stund, som en form for billig herskerteknikk, men stadig flere snuser seg vel frem til tall som forteller at samlede behovet for fossil energi vil flate ut fra 2030. Dette skjer dels på grunn av mer effektiv bruk av energi, og teknologiutviklingen skjer hurtigere enn den forventete globale økonomiske veksten. Innen 2050 vil derfor halvparten av energien som brukes globalt være fornybar av energien som brukes globalt, være fornybar. Da blir det ikke lett å konkurrere med olje som må fraktes ut av nordområdene. Dermed: behov for å tenke litt annerledes enn under de siste tiårenes oljeboom. Legger en selve miljøsaken til de økonomiske argumentene blir ikke regnestykket så vanskelig for mange. vi bør bruke de kommende tyve årene på å omstille oss skikkelig. Våre naboer klarer seg bra uten oljeinntekter – det bør vi også kunne fikse på sikt.


– På 20 års sikt er store investeringer i ny oljeleting veldig farlig. Da risikerer Norge å sitte med en voldsom død kapital. Det er prisen som vil avgjøre, det er ikke et spørsmål om moral, sier næringslivstopp Jens Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv.

Ulltveit-Moe  reagerer på oppslaget i DN tirsdag hvor statsråd Terje Søviknes angriper særlig urbane østlendinger og offentlig ansatte for å gå imot ny oljeleting uten å skjønne verdien av norsk olje og gass for inntekter og sysselsetting.

– Jeg har vært i næringen. Jeg har bodd på Vestlandet og nå i Oslo, og har en fot i begge leire. Jeg tror ikke Søviknes' økonomiske argumenter om at vi trenger næringen holder. Jeg tror ikke vi får inntektene på sikt, sier Ulltveit-Moe.

Ifølge Ulltveit-Moe er det staten som vil bære den største delen av risikoen for dyre felt med uomsettelig olje. Grunnen er dagens skatte- og incentivforhold for næringen.

– Det er bra å stoppe å bore mange nye brønner, sier Ulltveit-Moe. Hans anbefaling er i stedet å «melke» dagens felt så mye som mulig.

Prisrisiko er Ulltveit-Moes hovedargument for å kutte ny leting. I tillegg kommer miljøhensyn – både utslipp og faren for at høy leteaktivitet kan fortrenge gradvis omstilling og i stedet ende med en kjempesmell for næring og arbeidsplasser når etterspørselen blir borte.

Kilde: DN.no

Advarer mot store oljeinvesteringer

02 september 2017

55 % av velgerne sier de er helt eller delvis enig i at det bør innføres restriksjoner som gjør at antall privatbiler i norske byer går ned. Det viser en meningsmåling Norstat har gjort for NRK.

I Oslo har byrådet satt seg mål om et bilfritt sentrum innen 2019. Hovedstaden har også de velgerne som er mest positive til restriksjoner: 58 % er enig i at de trengs.

– Vi har en samferdselsminister som fortsetter å tvinge gjennom store motorveiprosjekter inn til storbyene, til tross for at befolkningen ønsker seg noe annet. Å planlegge byene rundt bilene er samferdselspolitikk fra 1950-tallet, sier miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg i Oslo til NRK.

Kilde: NRK Norge

Flertallet vil ha strengere bilpolitikk

24 august 2017

Illustrasjon: GDJ
Statistisk sentralbyrå har lagt frem tall for befollkningsvekst for andre kvartal, der de kan slå fast en fortsatt lav befolkningsvekst i Norge. I Oslo har det vært høyt fødselsoverskudd, men stor utflytting kar ført til at befolkningsveksten i hovedstaden økte minimalt.

– Tallene viser at nettoinnflyttingen til Oslo, fra øvrige regioner, har vært neglisjerbar gjennom mange år, sier Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken, til Dagens Næringsliv.

Tallene har betydning for boligmarkedet, der hovedstaden fortsatt ligger på byggetoppen. I andre kvartal ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av 2057 boliger i Oslo, ifølge SSB.

Hov mener at utbyggere skapte et inntrykk av «akutt boligmangel» i fjor, men at dette er nødt til å jevne seg ut.

Kilde: DN.no

Boligbygging i motfase med befolkningsveksten

22 august 2017

EnergiNorge lanserte nylig sitt veikart for grønn vekst,». Innledningsvis er det verd å nevne at Energi Norge er en næringspolitisk organisasjon, tilsluttet NHO. Energi. som organiserer energibedrifter som produserer, transporterer og selger kraft. Det er med andre ord vel etablerte aktører som setter elektrifiseringen av samfunnet på dagsordenen. Det er samtidig sannsynligvis noe av forklaringen på en real pussighet: Energi Norge ser i sin fremtidsvisjon ser nemlig helt bort fra solenergi.

Bjørn Thorud, Ragnhild Bjelland-Hanley og Trine Kopstad Berentsen kommenterer dette i en artikkel i Energi og klima:

Solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, drevet av kostnadsfallet for solceller. Kostnadene faller så raskt at solenergi allerede er billigere enn alle andre energiformer i deler av verden (se Fossilbransjens siste kamp). Internasjonalt er solkraft med sin årlige vekst på 25–30 prosent kanskje en av de største driverne i overgangen fra fossil til fornybar energi og samtidig den største endringsagenten for kraftbransjen. Solkraft har selvsagt mindre betydning i Norge, men er i ferd med å vinne fotfeste – tross svært lave kraftpriser, moderat solinnstråling (dog men mer enn de fleste tror) og lav offentlig støtte.
Ved siste telling sysselsatte norske solenergiselskaper nesten 800 personer (2013), og siden den gang har næringen vokst. Gründerandelen er høy. Fra 2015 til 2016 vokste det årlige solcellemarkedet i Norge med nesten 370 prosent. Det totale markedsvolumet i Norge er imidlertid fortsatt veldig lite.

I sin visjon for et helelektrisk Norge unnlater EnergiNorge helt å nevne fordelen distribuert solkraftproduksjon gir for nettet. De unnlater også å fortelle at sol- og vannkraft passer som hånd i hanske og at forskning fra NTNU viser at økt utbredelse av solkraft i Norge vil kunne hjelpe vannkraftverkene igjennom vårknipa samtidig som flomtapet reduseres.

EnergiNorge unnlater dessuten å fortelle at solkraft brukt i fasader på bygg har en god kraftproduksjon på vinteren ettersom solvinkelen nesten er perfekt og fordi virkningsgraden på solcellene øker når det blir kaldt..

Kilde: Energi og Klima

Verdens raskest voksende grønne energi utelatt i «grønt veikart».

16 august 2017

De 40 boenhetene i Vindmøllebakken utgjør det aller første bofellesskapet som bygger på Gaining by Sharing, en modell utviklet av Kruse Smith, Helen & Hard og Gaia Trondheim. Fundamentet er bærekraft, og løsningene i bofellesskapet utarbeides av de potensielle kjøperne i fellesskap.
Tall fra SSBs folke- og boligtelling for 2016 viser at 38 prosent av nordmennene bor alene, men boligene som bygges legger ikke nok opp til at folk vil bo alene.

– Det er ikke urimelig å påstå at de leilighetene som bygges i dag, er ganske lik eneboliger, de er bare nedskalert. I verste fall står vi om 10 eller 20 år igjen med en boligmasse som ingen vil ha. Derfor må vi handle nå, sier Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund. 

Algards drøm er at vi bygger mindre enheter som er del av et bofellesskap, der fellesarealene deles og flere mennesker bor på færre kvadratmeter – bare alene. Da blir det også skarpere fokus på sosiale møteplasser.

– Tidsbruksundersøkelse fra SSB viser at vi i dag er to timer mer alene pr. døgn enn vi var for 20 år siden. En del av sosialiseringen som tidligere skjedde i eneboligen med kjernefamilien, vil for mange som bor alene, skje på en annen måte i dag. Det stiller nye krav til boligene og omgivelsene, sier Algard.

Algard får støtte fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Boligene og bomiljøene må tilpasses folks behov. Det må være et mangfold av boliger som tar hensyn til at det blir flere enpersonhushold. Det samme gjelder utvikling av bomiljøer. Dette er en problemstilling jeg er opptatt av, og som ble drøftet i stortingsmeldingen Bærekraftige byer og sterke distrikter som ble lagt frem i vinter, sier Sanner.

Algard etterlyser flere prosjekter hvor man kan få vist ulike modeller for hvordan vi kommer til å leve i fremtiden. Noen er allerede i gang. Svartlamoen og Bergsligata i Trondheim er noen eksempler. Vindmøllebakken i Stavanger et annet. Selvaagbygg har utviklet en type livsstilsboliger basert på servicen vi kjenne fra hoteller gjennom ekstra tjenester, opplevelser og trygghet.

Kilde;: Aftenposten

Vi bygger feil

15 august 2017

Tette byer kan gi mindre klimagassutslipp, mer næringsutvikling og glade mennesker i parker og på kafé. Men hva betyr det, og er det hele sannheten?

På oppdrag fra Design og arkitektur Norge (DOGA) har Menon Economics utarbeidet rapporten «Den tette byens verdi». Hensikten bak rapporten er å øke kunnskapen om byfortetting og følgene av den, og gi byplanleggere, arkitekter og andre et bedre beslutningsgrunnlag når fremtidens byer skal bygges.

– At byutvikling med fortetting er positivt har vært et mantra i lang tid. Man har trukket fram de positive sidene ved fortetting av byer og antatt en rekke forhold. Men helhetlig, samfunnsøkonomisk analyse av virkningene av tette byer har det vært lite av i Norge, sier Kristin Magnussen, en av fire samfunnsøkonomer som har kartlagt hva som finnes av litteratur og metoder om dette temaet i Norge og internasjonalt.

– Vi trodde det forelå mer forskning i Norge og Norden. Få ser på fortetting og alle virkningene som kommer av fortetting som helhet, flere ser på ulike aspekter av fortetting isolert. Dette er temaer som opptar mange, men forskning er det relativt lite av, sier Caroline Wang Gierløff.

Gierløff og Magnussen mener at mer forskning og utredning må til for å vite sikkert hva som er gode samfunnsøkonomiske løsninger når vi fortetter, ellers kan planarbeidet i for stor grad baseres på antagelser og dermed ikke gi de beste løsningene for samfunnet.

Kilde:  DOGA

Mangler kunnskap om byfortetting

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism