25 mai 2020

Ekofiskfeltet i 2010. Restene av den ikoniske Ekofisktanken, til høyre.
Foto: BoH
I Norge har vi som mål å gjøre økonomien mindre utsatt for svingninger i oljeprisen. Den gode nyheten er at vi er på riktig vei, skriver Øystein Kløvstad Langberg i Aftenposten, i alle fall ifølge flere økonomer. Siden oljeprisfallet i 2014 har norsk økonomi vært utsatt for tvangsavvenning.

Per i dag er rundt anslår SSB at petroleumsnæringen, direkte og indirekte, sysselsatte rundt 140.000 personer i 2017. Det tilsvarer rundt 5 prosent av alle sysselsatte i Norge. Da inkluderer SSB arbeidsplasser som kommer på grunn av de ringvirkningene oljevirksomheten skaper.

Ser vi på pengeverdiene utgjorde olje og gass 51 prosent av eksportinntektene i rekordåret 2008. I 2019 endte eksportverdien på 33 prosent. Dermed har handelsbalansen med utlandet forverret seg kraftig det siste tiåret. Det kan virke skummet, men Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, forklarer til Aftenposten at de årlige summene som tas ut av Oljefondet strengt tatt fungerer på samme måte som eksportinntekter. Det gir valutainntekter som gjør at Norge kan importere mer enn vi eksporterer. Når det tas høyde for at oljenæringens har behov for utstyr og materiell vil også det økeimporten. Tar en bort dette er regnskapet for fastlandet noenlunde i balanse, sier Andreassen.

Oljenæringen sto for 14 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2019, viser tall fra SSB. Det er en nedgang fra 26 prosent i 2008.  Samtidig, i kriseåret 2020 kommer 26 prosent av statsbudsjettet til å være penger fra Oljefondet.


Det å være avhengig av penger fra Oljefondet er imidlertid ikke det samme som avhengighet av salg av olje og gass. Verdien av Oljefondet bestemmes i hovedsak avhengig av utviklingen i de globale finansmarkedene. 

– Dersom all oljevirksomhet hadde opphørt umiddelbart, ville vi fortsatt hatt dette fondet på 10.000 milliarder. Så kan vi diskutere hvor mye vi bør bruke hvert år, men det er en debatt om hva som er den langsiktige avkastningen i verdens aksje- og obligasjonsmarkedene, ikke om hvilken vei oljeprisen vil ta, sier Andreassen til Aftenposten.

Dersom oljeprisen forblir lav, vil utviklingen i retning av lavere oljeavhengighet, skyte fart. Utfordringen blir dermed å skape vekst, og jobber i andre sektorer.

Oljeavhengigheten minsker

24 mai 2020

Hyttekonseptet Birdbox fra selskapet Livit bygges ferdig på fabrikk, i glassfiber. Materialvalget henger nøye sammen med produsenten. Bak står nemlig Brødrene Aa, som er mest kjent for sine avanserte skip. Nylig leverte verftet en hurtigbat med el-drift – verdens første og raskeste fullelektriske passasjerbåt.

Glassfiber kommer ganske langt unna naturmaterialer, og dette blir mer som å bo i en fritidsbåt – dog på land og med bedre utsikt. Fordelen med glassfiber er imidlertid at materialet er robust nok til å tåle alle værforhold. Tanken er at hyttene skal kunne plasseres på steder med ekstra tiltalende utsikt, men hvor forholdene ikke tillater at man setter opp en konvensjonell hytte.

Livit har også designet et separat komposteringstoalett, samt løsninger for en utvendig dusj som kan utnytte vann som måtte finnes i nærheten av der hytten settes opp.

– Det er flere hundre henvendelser fra hele verden som vi er i samtaler med nå, inkludert Norge. Dette gjør at vi har kapasitetsutfordringer med å håndtere alle interesserte, forteller Asbjørn Reksten Stigedal, daglig leder i Livit, til TU. Han forteller at kundene er både private kjøpere og profesjonelle som vil ha utleiehytter.

To prototyper står nå som utleiehytter i Sunnfjord. Den største står på Langeland i Gaular og den minste står på Fauske.

Birdbox – prefabrikert minihytte

22 mai 2020

Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen, skriver i et debattinnlegg i DN om det miljømessige uføret laksenæringen har kommet opp i. Dette knyttes til at næringen har hatt tilnærmet frie tøyler til å forurense omgivelsene sine siden 1970-tallet. 

Miljøutfordringene i næringen er mange og veldokumenterte, som lakselus, rømming, forurensing fra fòr og avføring, forurensing fra kjemikalier og medisin, massedød av leppefisk, visuell forurensing og lydforurensing.

/../

Lakselobbyen har ikke overraskende klart å stoppe grunnrentebeskatningen som betimelig ble foreslått av Havbruksskatteutvalget i fjor. At en ikke engang er ferdig med champagnefeiringen før næringens trofaste våpendragere prøver å utnytte krisen til å smi mens «anything goes», er trist.

Historien viser tydelig at denne næringen trenger mer regulering, ikke mindre. Den viser også at det faktisk vil være i næringens egen interesse at noen holder i tøylene og hindrer at næringen får vokse seg inn i nye problemer.


Oppdrettsnæringen må reguleres mer

19 mai 2020

Mindre båter og fiske på og med flere hender – det høres bra ut.
Foto: Einar Stamnes
«Verdiskapingen» i fiskerinæringen er en bløff, skriver Ottar Brox i et debattinnlegg i Aftenposten.

Bakgrunnen er Riksrevisjonens rapport der de har sett på hvordan kvotesystemet i kyst- og havfisket fungerer.

Kortversjonen er:
  • Endringene i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten. 
  • Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at: 
    • Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender. 
    • Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. 
    • Flåtestrukturen er mindre variert, og fartøyene er færre og større. 
    • Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt. 
    • Koblingen mellom fartøy og kvote er svekket. 
  • Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. 
  • Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn. 
  • Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet. 
  • Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet.
Det får meg til å tenke på den komplekse sammenhengen og skillet mellom å skape og å høste verdier. Økonomer forstår gjerne verdiskaping som det som skaper lønnsomhet i en virksomhet. Forstått blir den relative verdiskapingen høyere dersom en kan selge noe, som fisk, ved en relativt liten investering. Få båter som fisker mye gir mening i et slikt bilde.

Men samfunnet er selvsagt mer enn bedriftsøkonomi. I et samfunn gir det vanligvis mer mening å fordele verdiene på flere i utgangspunktet. I Norge handler mye om å utnytte naturgitte ressurser: olje, fisk (i havet og den som kan ales opp ved å utnytte kystnære strøk), vannkraft, vind osv. Dette er næringer som høster av ressurser som alle har sin del i. likevel er verdihøsting et ord vi sjelden hører.

Riksrevisjonens rapport fortjener oppmerksomhet

Verdihøsting

17 mai 2020




Bilder på yblokkfoto.no

Gratulerer med dagen

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing gir også gode data om hvordan koronaviruset sprer seg. Forskerne har undersøkt hvordan smitten spredte seg i åpne kontorlandskap  og funnene er publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. Tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», heter det i denne studien.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten

Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.

Free seating – en tilleggsrisiko
– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.


Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.

– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.




Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken. 

Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.

Kilde: Aftenposten

Virus i kontorlandskapet – det kan endre arbeidslivet

14 mai 2020

Skog dekker rundt 40% av Norges areal og inneholder ca 60% av alle kjente norske arter og 50% av de truete artene. Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestandsskogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.

Den eldste delen av skogen er mest biologisk verdifull. Disse områdene ligger ofte vanskelig tilgjengelig for, gjerne i bratte skråninger og/eller langt fra vei. I dag gir Staten økonomisk støtte nettopp til å ta ut denne skogen. Slik økonomisk støtte til å hogge potensielt verneverdig gammelskog er miljøfiendtlige subsidier, ifølge miljøorganisasjonen Sabima.

I skog som i dag er uøkonomisk å drive (nullområder), utgjør viktige livsmiljøer 27% av arealet, mot 21% i økonomisk drivverdig skog. Begge har omtrent samme andel biologisk gammel skog (9,5%). Forskjellen i andel livsmiljøer mellom nullområder og annen skog er særlig stor for Øst-landet. Stor andel skog med viktige livsmiljøer og høy hogstsannsynlighet befinner seg særlig Nordenfjells og i eldre skog. Størst andel med biologisk gammel skog og høy hogstsannsynlighet befinner seg også Nordenfjells, på lav bonitet og øker med høyden over havet.

Støtte til drift i bratt terreng går til bruk av taubane eller andre hjelpemidler slik at hogst kan skje på steder hvor det tidligere har vært umulig å drive økonomisk. Støtte går også til vegbygging i skog, noe som også medfører at mer gammel og utilgjengelig skog vil bli hogd.

Denne typen subsidier har blitt kalt miljøfiendtlige, blant annet av Grønn skattekommisjon i 2015. Norge er internasjonalt forpliktet til å avvikle miljøskadelige subsidier. Selv om det har kommet nye krav til skogbruketde siste par tiårene, og visse trender går i riktig retning, er det fortsatt skogbruk som er en av hoveddriverne til tap av naturmangfold i skog.

Sabima tar til orde for å verne 10 prosent av den produktive skogen. Halvparten av skogen vi har i Norge er såkalt produktiv skog, men bare 3 prosent av den er vernet. Det er denne skogen forskere mener vi må verne for å ikke utrydde mange av de skoglevende artene. Vi må også verne den artsrike gammelskogen, noe det haster mest med å verne.

Vil ha slutt på hogst av gammelskog

Det internasjonale energibyrået (IEA) har lagt frem sin mairapport der de beskriver hvor alvorlig situasjonen er for oljesektoren. IEA anslår at på det meste var rundt fire milliarder mennesker underlagt koronarestriksjoner på verdensbasis. Prognosene fremover er en reduksjon på rundt 8,5 prosent på årsbasis sammenlignet med 2019.


IEA stiller spørsmål ved om ordninger med hjemmekontor vil fortsette, og om forretningsreiser dermed vil bli erstattet med videokonferanser. Et annet spørsmål er hvorvidt folk vil bli mer skeptiske i forhold til å bruke kollektivtransport. Til en viss grad kan en se for seg at deler av persontrafikken går over til privatbilder, men kanskje vil en se at flere byer legger for økt bruk av sykkel. I Italia innfører de subsidier for innbyggere i byer med minst 50.000 innbyggere der myndighetene dekker inntil 60 prosent av kostnadene ved kjøp av sykkel. Maksgrensen er satt til 500 euro, altså rundt 5.500 kroner.

Kanskje kommer det en del godt ut av krisen, tross alt.

Mindre motorisert, mer sykkel

09 mai 2020

Nedenfor et opptak av direktesending på TU.no. Professor Terje Kanstad fra Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU møter Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund til debatt om det som etter hvert er blitt landets mest omtalte og omdiskuterte bygg.

Staten hevder at sikkerhetsargumentene fremdels gjelder, men tåkelegger med det  som egentlig ligger til grunn, og som vi ikke får vite noe om.

Professor Kanstad sitt innlegg begynner knappe 13 minutter ut i videoen. Kanstad nevner rørbroene som vi var inne på i innlegget for noen dager siden, som et eksempel på hva vi kan få til med betong. Konstruksjonsfolk har derfor trøbbel med å forstå hvordan det kan være vanskelig å bygge et betonglokk som motstår eksplosjon. Det påpekes at statsråden i Debatten og tidligere spillere på terrorfrykt, og gjør det til en følelsesmessig diskusjon. Dermed snakker en ikke om hva som kan være gode tekniske løsninger. Statsbygg er av forståelig grunner lite lyste på å fremstå som "nyttige idioter" i denne sammenhengen. På samme måte som Kanstad har de trolig egentlig problemer med å forstå hva som er det tekniske problemet.

Tunnellen som ligger der i dag ble bygget etter Y-blokka. En må sikre understøttelse mens en ny kulvert bygges, men i prinsippet er dette den samme prosessen som det som er bygget tidligere. Det er mye kompetanse på denne type bygging i Norge, og en overdekning kan dimensjoneres for hvilken som helst eksplosjon. Understøttelsen vil måtte forlenges, men dette burde også være en kurant sak. Kanstad viser i denne sammenhengen til Amsterdam, en by som står på særdeles dårlig grunn, og som er gjennomhullet av tunneller.

Det kjipe, etter å ha hørt på dette, er at riving er et politisk valg hvor en rett og slett føler at folk blir hold for narr. Det synes å ligge noe bak, men som vi ikke får vite noe om. Det gjør det hele særdeles lite tillitvekkende. Å bygge nettopp et regjeringskvartal på slike premisser gir en veldig dårlig følelse –  "Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet", sa daværende statsminister Jens Stoltenberg, etter 22. juli.


Kan Y-blokka bevares uten å svekke sikkerheten?

05 mai 2020

Bilde: AFK
Gatekunstneren AFK har gitt sitt bidrag i debatten og kampen for Y-blokka. Verket viser et bilde av Pablo Picasso, hvis kunst er en av grunnene til at så mange ønsker å bevare bygget. Bildet viser Picasso som holder oppe høyre hånd, som en markering av motstand mot at Y-blokka rives.

Av alle ting presterer Statsbygg å fjenre bildet. Malt på en vegg av treplanker.



I kveld kommer saken opp på Debatten i NRK. Der brude den nok vært for lenge siden, men uansett en grunn til å se på TV i kveld.

Oppdatering: sikkerhetsargumentet ble spilt igjen. Alle er stort sett enige: bygget burde få stå, men sikkrehetsvurderingene, som knapt noen har sett, trumfer tilsynelatende alle andre argumenter. Det er umulig å argumentere mot vurderinger som er hemmelige.

Problemt bunner jo i at en liten del av Y-blokka ligger over Hammersborgtunnelen. Den 16. februar 2012, altså før planprosessen med nytt regjeringskvartal startet, uttalte Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad at det skal være mulig å sikre bygningene over tunnellen. Hvor tykt armert betongdekke som trengs, det vet jeg ikke. Ikke at det er samme problem, men jobben skal gjøres i samme land som vurderer å rørbro over Bjørnafjorden, 50 meter under vann.


Debatten på NRK – om Y-blokka

03 mai 2020

Eksperimentboliger.no – flotte, men likevel rimelige hus i gjenbruksmaterialer.
Kirsten Wiebe, forsker ved Sintef, skriver i Dagens Næringsliv om EUs ambisiøse planer for overgangen til en sirkulær økonomi, dvs et system med ulike ordninger som holder materialer og ferdigvarer lengre i omløp. Dette handler blant annet om produkter med bedre kvalitet og lengre holdbarhet, gjenstander som lar seg reparere og ikke minst gode systemer for materialgjenvinning.

Et bakteppe for innlegget handler om sysselsetting og økonomisk vekst. Hvis vi produserer mindre nye produkter, vil ikke køen av arbeidsløse da bare vokse? Wiebe peker på at sirkulærøkonomien tvert imot kan bidra til å øke sysselsettinge. Hun viser til beregninger fra Sintef og NTNU gjennomført sammen med International Labour Organization (FNs særorganisasjon for arbeidslivet).

For i scenarioet de regnet på, vil sirkulære grep i verdensøkonomien øke antallet arbeidsplasser med 2,5 prosent innen 2030 sammenlignet med en fremtid der verden fortsetter med «business-as-usual». Til tross for lavere nyproduksjon vil en sirkulær økonomi dekke behovene våre like godt som det vi er vant til. Men de nye virksomhetene som sørger for det – resirkulering, gjenvinning, reparasjon, leasing og bruktsalg – er mer arbeidsintensive enn jobbene de erstatter i gruver og fabrikker. Antall jobber vil dermed øke.

I prosjektet har Wiebe og hennes kolleger brukt en såkalt kryssløpsanalyse til å beregne hva overgangen til en mer sirkulær økonomi vil bety ikke bare for sysselsettingen, men også for verdens uttak av råvarer.




Som utgangspunkt for analysen har de forutsatt at:
  • Nyproduksjon av metall- og mineralbaserte forbruksvarer, som biler, avtar med en prosent årlig frem til 2030. Reparasjon, utleie eller deling av slike produkter økes tilsvarende.
  • Andelene for nyproduksjon versus resirkulering/gjenbruk «snues» for de fleste metaller frem til 2030. Eksempelvis slik at tilgangen på aluminium, som i dag er basert på 65 prosent nyproduksjon og 35 prosent resirkulering/gjenbruk, endres gradvis fremover mot 2030 til 35 prosent nyproduksjon og 65 resirkulering/gjenbruk.
  • Fremstilling og bruk av metaller og mineraler gjøres en prosent mer effektiv årlig frem til 2030 – for eksempel ved at godstykkelsen for varer i slike materialer krympes med en prosent i året, eller at restprodukter som avkapp og vrak avtar med en prosent per år.
  • Til sammen vil grep i dette omfanget gi verden et råvareforbruk i 2030 som er ti prosent lavere enn det ellers ville blitt, viser modellen.

Resultatene er samtidig et varsel om at tiltak trengs for å forhindre at Afrika blir sirkulærøkonomiens taper. Afrika er i dag avhengig av råvaresalg og en global sirkulærøkonomi vil derfor gjøre sysselsettingen lavere i denne verdensdelsen, sammenlignet med hva enn den vil bli ved «business-as-usual».

Mer arbeid og velferd med sirkulær økonomi

01 mai 2020

D2 har funnet frem et knippe boligprosjekter rundt hovedstaden som utmerker seg med mange arkitekter blant beboerne. Et av disse områdene er Borgenbråten, tegnet av arkitektfirmaet Fosse & Aasen på 1960-tallet.

Arkitekt Stein Aasen (86) og Christian Fosse (1933–2002) var ganske ferske i arkitektbransjen da de fikk oppdraget fra ingeniørfirmaet Andersson & Skjånæs. Begge hadde jobbet noen år i Danmark, og da de kom hjem til Norge i 1961 var de påvirket av danske og nordiske tradisjoner.

– Vi var oppdratt i ånden til Alvar Aalto. Enkle, greie hus uten krimskrams. Alt på ett plan, enkelt å komme til, forklarer Aasen til D2.

I Danmark hadde arkitekt Jørn Utzon lansert ideen om atriumhus og oppført en klynge med dem i Helsingør. Hus som er helt skjermet for innsyn, både i hagen og inne i boligen, men som fordi de ligger tett i tett også har romslige, sosiale fellesarealer.

– Det var en sånn  privacy. I din egen hage var det bare deg. Du kunne ligge naken og sole deg uten at naboen så det. Dyrke grønnsaker eller ha svømmebasseng. Et  multipurpose-hus, sier Aasen.

Atriumhusene på Borgenbråten ble tilbudt ansatte i planleggingsfirmaet Andersson & Skjånes. Det var behov for ingeniører og boligmangel rundt Oslo. Men bare en håndfull av dem kjøpte. Husene var dyre, sier Aasen. 192.000 kroner. Både han og Fosse fikk kjøpt hus på Borgenbråten da de sto ferdige i 1966. Kompanjongen ble boende til han døde i 2002, men Aasen rakk aldri å flytte inn, han overtok familiens funkisvilla på Stabekk.

– Det var en veldig homogen befolkningsgruppe på Borgenbråten. Stort sett akademikere. Ingen kverulanter, som du opplever i den gamle villabebyggelsen her, hvor det kommer nyrike folk med masse penger som vil rasere alt.

Les hele saken om Borgenbraten i D2.

Atriumhusene på Borgenbråten


Alle som ønsker å vise sin solidaritet kan stille seg under en parole i denne virtuelle 1. mai markeringen. Hensikten med dette virtuelle «1.mai toget», eller støtteerklæringene om du vil, er å kunne vise sin støtte til saken og evt. dele denne i sosiale medier. Med et godt engasjement kan man også vise hvor stor oppslutning de forskjellige parolene har, og det derigjennom vil bli nyttig informasjon for mange.

Her kan du stille deg bak parolene for bevaring av Y-blokka.

Ellen de Vibe, tidligere sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo, var blant aksjonistene som nylig ble innbrakt av politiet etter å ha deltatt i en støtteaksjon for å bevare Y-blokka.

– A-blokka, som er foreslått i stedet for Y, er ikke storslått arkitektur og den er så høy at parken, som selges inn som den store gaven for byen, blir liggende i skyggen mye av tiden. Så da jeg ble invitert med på aksjonen, så var det konsistent med arbeidet i etaten og min faglige vurdering over mange år, sier de Vibe til Arkitektnytt.

Støtt Y-blokka i det virtuelle «1.mai toget»

30 april 2020

Vindkraft bidrar ikke til utslipp av karbondioksid og kan bli en av våre viktigste kilder til fornybar energi i framtiden. Klimasmarte energiløsninger bør selvfølgelig bygges i et klimasmart materiale, og sammen med innovasjonsselskapet Modvion er Moelven nå i full gang med et pilotprosjekt knyttet til trebasert vindkraft.

– Målet er å utvikle et konsept som gjør at man kan bygge 150 meter høye vindkrafttårn i limtre, sier Johan Åhlén, daglig leder i Moelven Töreboda AB.

Vindkraft blir generelt mer lønnsomt jo høyere vindmøllene bygges. Det blåser sterkere og mer stabilt i høyden og større rotorblad kan drive en større generator. Dermed kan vi hente ut mer energi av vindkrafttårnene. Utfordringen med ordinære vindmøller i stål er at når høyden øker, blir de svært dyre å både produsere og transportere. Ved å bygge modulære tårn i limtre senker vi både kostnadene og klimagassutslippene.

– Fordelen med å bygge i tre er at man kan frakte tårnene til steder man ikke tidligere har kommet til med stålkonstruksjoner. Vi lager store treelementer som kan stables oppå hverandre. Disse er lettere å frakte og kan monteres sammen ute på byggeplass, sier Åhlén.

Tretårn til vindturbiner

Foto: BazzaBoy
For to år siden vedtok Stortinget at passasjerskip som seiler inn de fem norske verdensarvfjordene ikke skulle ha noen skadelige utslipp til sjø eller luft fra 2026. Det skulle bare mangle, men nå anbefaler Sjøfartsdirektoratet å utsette dette kravet til 2030.

Direktoratet har på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet gitt en vurdering og anbefaling i forhold til nullutslippskravet. Sjøfartsdirektoratet argumenterer om først å se på en innføring av eksisterende regelverk for norske farvann generelt, før man vurderer innføring av nullutslipp i verdensarvfjordene.


Sjøfartsdirektoratet har kommet frem til et scenario hvor cruise- og turisttrafikken vil flytte seg til andre fjorder dersom vedtaket står. Direktoratet mener da at vi kun vil sitte igjen med symbolpolitikk. Merkelig argument. Her er det jo bare å heve listen. Vil en seile inn i den mest verneverdige områdene i fjordnorge, da bør en forholde seg til de strengeste kravene. Hvis får en seile et annet sted.


Norge er forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen som ble signert i 2015. Tidligere i år forsterket Norge sine klimamål og har nå mål om å redusere utslippene opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Handlingsplanen for grønn skipsfart som ble lansert i 2019 og støtter seg til IMOs målsetning hvor hele den internasjonale flåten skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2050, og bli fossilfri så raskt som mulig i løpet av dette århundret.

I tillegg kommer spørsmålet om hva cruisenæringen faktisk tilfører det norske samfunnet opp mot de kostnadene denne virksomheten påfører oss. Forskerne har sett på miljøeffekten av ulike ferieformer og der kommer cruise særdeles dårlig ut:

Hold på krav til nullutslipp i verdensarvfjordene!

29 april 2020

«Rygerelektra» setter verdensrekord, gitt at dette er verdens første og raskeste fullelektriske passasjerbåt.

Enova bidrar med cirka 30 millioner til båt og ladeanlegg i Stavanger sentrum. Katamaranen skal ha Stavanger som hjemhavn og kan gå ruten Stavanger-Preikestolen tur-retur på én lading.

Båten får plass til 297 passasjerer og har en toppfart 19,9 knop, og elektrisk drift gir en besparelse på 270 000 liter diesel i året.

Verftet, Brødrene Aa, har tidligere bygget to helelektriske katamaraner med plass til 400 passasjerer, Future of the Fjords og Legacy of the Fjords, samt Vision of the Fjord, som var verdens første hybrid da den ble lansert i 2016.

«Rygerelektra», en hurtigbåt med el-drift

28 april 2020

Foto: Mahlum
Selv om Y-blokka synes tapt, er det håp om at saken vil utløse refleksjoner som både politikere og fagmiljøer vil lære av, skriver Gisle Løkken, president, Norske arkitekters landsforbund, i et debattinnlegg i Morgenbladet.

Ifølge Løkken nøyer de fleste journalister seg med overfladisk retorikk, og gjentar statens eget narrativ om hvorfor Y-blokka må rives, og tilsvarende hvor åpent og grønt det nye kvartalet vil bli.

For oss som kjenner sakskomplekset godt, er dette uforståelig, all den tid saken åpenbart har både juridiske og prosessuelle sider som fortjener grundig og saklig debatt. For den som måtte gidde å skrape litt under overflaten, vil det komme frem alvorlige planfaglige problemstillinger som angår hele samfunnet. Dette er ikke «teknikaliteter», som Gaute Brochmann kaller det i en kommentar i Morgenbladet 8. april, men fundamentet for hvorfor og hvordan vi planlegger samfunnet – hvilke lover og idealer som skal gjelde, og tilliten vi kan ha til at politiske vedtak bygger på åpne prosesser og solid kunnskap.

Vi har vent oss til at det i alvorlige samfunnsspørsmål opportunt dras et skille mellom «idealister» og «realister», slik også Brochmann gjør, men dette er dessverre så forsimplende at det kun er egnet til å tåkelegge sakens innhold. De tyngste fagmiljøene i landet, med Riksantikvaren og Plan- og bygningsetaten i spissen, har gjentagende påpekt sakens alvorlige feil og mangler, noe som selvsagt ikke kan reduseres til et spørsmål om følelser.

Når det også påstås at engasjementet har kommet for sent, er det heller ikke riktig. For den som setter seg inn i saken, har det vært tydelig engasjement fra starten, men det tok tid før man for alvor forsto at staten faktisk hadde til hensikt å rive Y-blokka, på tross av at den knapt ble skadet 22. juli. Vi har heller ikke tradisjon for aksjonsdemokrati i dette landet, kanskje fordi vi stoler på staten, og forutsetter at politikerne tar riktige og kloke avgjørelser. Staten fremstiller sin prosessmal som et ideal for saksutredninger av denne typen. Problemet ar et malen er statisk og lineær, og at tunge beslutninger låses allerede før planarbeid og konsekvensanalyser er igangsatt. I en tid der samfunnet snus på hodet i løpet av uker, bør alle forstå at planlegging må være mer responsiv for å være relevant.

Helt feil at Y-blokka skal rives

24 april 2020

På kort tid har utsiktene for norsk økonomi endret seg fullstendig. I SSBs forrige publiserte konjunkturrapport fra desember 2019, lå det an til at norsk økonomi ville være i en nær konjunkturnøytral situasjon i årene framover. Nå ser Konjunkturtendensene for Norge og utlandet (PDF) ganske annerledes ut.

– Koronapandemien har medført at norsk økonomi nå er i en lavkonjunktur som sannsynligvis vil vare i flere år framover. En meget ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, rekordsvak kronekurs og fallende reallønn bidrar til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Norsk økonomi har gått på en bråstopp
Nedgangen skyldes utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smittevernstiltakene som er innført over hele verden. Foreløpige anslag på nasjonalregnskap tyder på at BNP Fastlands-Norge falt med 6,4 prosent fra februar til mars. Fra inngangen til utgangen av mars måned er det imidlertid anslått at BNP Fastlands-Norge falt 14 prosent.¹ Aktiviteten i markedsrettet virksomhet og offentlig forvaltning har falt betraktelig. Stengte barnehager og innstilling eller reduksjon av driften for en rekke helsetjenester har redusert aktiviteten i offentlig forvaltning. Innenfor markedsrettet virksomhet er nedgangen særlig sterk i noen tjenesteytende næringer som for eksempel overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur og underholdning.²

Det er stor usikkerhet rundt den videre utviklingen i norsk økonomi. Vi legger til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, men at enkelte av tiltakene videreføres lenger. Selv om tiltakene slippes gradvis opp, vil ettervirkningene av dem og nedgangen i internasjonal økonomi trolig medføre at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur nesten hele prognoseperioden, som strekker seg til 2023.

Fallet i etterspørselen blant våre handelspartnere har medført at lønnsomheten for mange konkurranseutsatte virksomheter er under et sterkt press. Svakere krone og lavere energipriser kan avhjelpe situasjonen noe for enkelte virksomheter, men det er en mager trøst for virksomheter som opplever at etterspørselen har falt helt bort. Historisk har frontfagsmodellen, som er basert på at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatte virksomheter tåler, fungert som en støtpute mot tilbakeslag i norsk økonomi. Vi legger til grunn at frontfagsmodellen også vil spille denne rollen i den inneværende lavkonjunkturen. Den nominelle lønnsveksten ventes å bli 2 prosent i 2020 og 1,6 prosent i 2021. Dette innebærer at reallønnen reduseres i 2021. I 2022 og 2023 ventes lønnsveksten å ta seg noe opp.

Næringsinvesteringene ventes å falle markert i 2020
Utviklingen i investeringene er meget følsom for redusert etterspørsel, og ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene falle rundt 20 prosent i 2020. Industriinvesteringene anslås å falle enda mer. Allerede før utbruddet av koronaviruset lå det an til reduserte industriinvesteringer i år som følge av at flere prosjekter innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri ble ferdigstilt i 2019. I kraftforsyning ventes det kun svakt reduserte investeringer. Også innen tjenesteinvesteringene ventes det lavere investeringer. Ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene hente seg noe inn igjen, men likevel være rundt 10 prosent lavere i 2023 enn i 2019.
Avmattingen i boligmarkedet har manifestert seg
Den månedlige boligprisstatistikken fra Eiendom Norge viser høy sesongjustert boligprisvekst i januar og februar i år på henholdsvis 0,9 og 0,5 prosent. I mars ble denne utviklingen reversert idet boligprisene falt med hele 1,4 prosent. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne liknende eller større boligprisfall i en enkelt måned. Prisfallet i mars i år var bredt basert på landsbasis med sterkest nedgang i Oslo og Trondheim. Boligmarkedet viste også dempet aktivitet i mars i år ettersom det ble både solgt og lagt ut rundt 14,5 prosent færre boliger enn i samme måned i fjor. Samtidig har salget av nye boliger, ifølge Boligprodusentenes Forening, gått ned med 47 prosent i mars i år sett i forhold til mars i fjor.

Det ser dermed ut til at koronautbruddet og smitteverntiltakene iverksatt av myndighetene har påvirket både boligprisene og aktiviteten i boligmarkedet i mars. Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, vil utsikter til beskjeden inntektsvekst og generell usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover trolig føre til fortsatt fallende boligpriser gjennom store deler av 2020, før de deretter tar seg langsomt opp igjen. Ved utgangen av 2023 ventes boligprisene å være om lag 5 prosent høyere enn ved inngangen til 2020. Med denne svake utviklingen ventes det også at boliginvesteringene vil falle i år og neste år. Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene utgjøre knappe 6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2023, noe som er rundt gjennomsnittet de siste 20 årene.
Stort fall i husholdningenes konsum

Husholdningenes konsum har for noen vare- og tjenestegrupper stoppet helt opp. Når noen av restriksjonene som ble innført 12. mars blir lettet på fra slutten av april, vil deler av tjenestekonsumet ta seg noe opp igjen. Restriksjonene på overnatting på hytte utenfor hjemkommunen – «hytteforbudet» – er også borte, men det er samtidig fortsatt oppfordret til å unngå unødvendig reising. Dette kan føre til at deler av forbruket normaliseres, men neppe tilbake til nivået vi hadde i fjor på samme tid.

Den økonomiske krisen har ført til et stort inntektstap for mange. Dette inntektstapet vil føre til en svakere konsumutviklingen gjennom 2020 selv om myndighetenes arbeid med å bekjempe viruset skulle vise seg vellykket. På den andre siden vil det være en del husholdninger som ikke har hatt like stor inntektsnedgang, og som trolig vil bidra til en viss gjeninnhentning av konsumet. Samlet anslår vi at konsumet vil falle med rundt 10 prosent i 2020 og at det blir en betydelig gjeninnhentning av konsumet de påfølgende årene.

Kilde: SSB

Bråstopp for norsk økonomi

23 april 2020

Harald N. Røstvik, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger, skriver i et debattinnlegg i Teknisk ukeblad om campusutviklingen ved norske universiteter og høyskoler. Røstvik mener denne utviklingen har vært lite fremtidsrettet på energi- og miljøsiden, og sammenligner dette med utviklingen ved flere universiteter i utlandet. Campuser blir grønne, selvforsynte med energi, fornybarbaserte miljøfyrtårn – fullskala fremtidslaboratorier.

Et spennende eksempel er Cyprus International University (CiU) hvor et nytt bygg, The Science and Technology Center, sto ferdig i 2017.



Kjølebehovet er stort på Kypros, og målet var å redusere energibehovet fra byggets 8 500 m2 som vi med normal teknologi, state of the art i 2010, ville være 900.000 kWh. Tiltakene brakte energibehovet ned til 120.000 kWh. Den største reduksjonen skyldtes jordkjøling («Earth duct»). Uteluft med opptil 40 grader C passerer gjennom store nedgravde rør og kjøles til cirka 20 C av den kjølige, underjordiske massen. 

Røstvik nevner også flere andre tiltak:
  • Arealeffektivitet ved planjustering fra 8500 til 7000 m2.
  • Dagslys fra skyggefulle, trerike lysgårder reduserte behovet for dype rom. Smale og høye vinduer slapp inn mest mulig dagslys i forhold til glassareal.
  • Naturlig ventilasjon med «solar chimneys», svarte vertikale kanaler som stikker opp over taket (se bildene). Når solen skinner på dem, varmes avtrekksluften inne i kanalen opp, blir lettere og stiger. Vifter blir overflødige. Små spalter i vinduene kan åpnes i ekstreme tilfeller.
  • Night flushing. Med en nattetemperatur 15 grader lavere enn dagtemperaturen, er ventilering av bygget om natten effektivt.
  • Solceller (PV), bygningsintegrert (978 m2 – 122 kWh/m2/år), leverer 120.000 kwh.
  • Anlegget leverer 80 prosent av energibehovet

De sorte utstikkerne på taket driver den naturlige ventilasjonen. Foto: Presentasjonsvideo

En visjonær universitetscampus

22 april 2020

Da reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet ble lagt fram i forrige bystyreperiode, godtok flertallet i Oslo-politikerne riving av Y-blokka. Den gangen sto Høyre og Arbeiderpartiet bak vedtaket, men en etter siste valg har de to rivningsvillige partiene ikke lenger flertall i bystyret. Nå ønsker det nye flertallet å bevare bygget.

Anledningen for omkampen er at staten har bedt Oslo kommune uttale seg om enkelte endringer av den gamle planen for regjeringskvartalet.

– Svaret er at vi ikke støtter riving av Y-blokka, sier Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke. Han forventer at regjeringen lytter til Oslos ønske.


Ønsket om å skåne bygget kommer imidlertid sent. Statsbygg har allerede satt opp rivingsgjerde, og fra Kommunaldepartementet får NRK opplyst at planen er at Picasso-kunstverkene skal tas ned før sommeren og at rivingen vil starte etter dette.

Kommunalministeren er svært avvisende til å bevare bygget:

– Det er ikke aktuelt for oss å ta noen omkamp om Y-blokken. Det vi i utgangspunktet har spurt Oslo kommune om nå, er enkeltelementer i den reguleringsplanen som de tidligere har gitt støtte til. Deriblant den såkalte perimeter-sikringen på Youngstorget, sier Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Den nevnte sikkerhetsbarriere som skal hindre biler å komme for nærme det nye regjeringskvartalet og som etter planen vil dele Youngstorget i to. Dette er også et tiltak som mange av Oslos politikere er skeptiske til.

– Vi trenger et godt byliv. Vi kan ikke ha en sikring som gjør at Youngstorget ikke kan brukes som i dag. De som bor i Oslo og som kommer hit skal ha glede av de lokale møteplassene som vi har, sier gruppeleder for Frp Camilla Wilhelmsen.

Kilde: NRK – Foto: Google Maps

Ønsker ikke å rive Y-blokka likevel

21 april 2020

Et lite prosjekt i den store sammenhengen, men jeg synes det var interessant. Energi- og gjenvinningsselskapet Fortum går sammen med den største kjeden innen handel og service i Finland for å bekjempe COVID-19-viruset. Fortum Vipu lanseres som et bærekraftig håndfritt dørhåndtak laget av resirkulert plast.

Et konkret bidrag i denne sammenhengen kunne jo vært å frigi 3D-modellen, slik at folk kunne printe sine egne håndtak.

Uansett, ideen er god den. Offentlige steder kan være store kilder til smittsomme sykdommer, og god håndhygiene er nøkkelen til å forhindre smitte. For å hjelpe i den pågående kampen mot COVID-19 har energi- og gjenvinningsselskapet Fortum utviklet et bærekraftig håndfritt dørhåndtak, Fortum Vipu (Virus Prevention Unit).

3D-printer håndtak laget av resirkulert plast

Statsbygg sier de har ambisiøse miljømål og har fokus på å ned klimagassutslippene, noe de sier også gjelder Prosjekt nytt regjeringskvartal. Unntaket er visst Y-blokka, men ut over det skriver Statsbygg at ombruk og sirkulærøkonomi er viktig. De ser det som udelt positivt at gamle bygningsdeler og materialer får ny bruk.




Når det gjelder rivingen av R4 så blir i alle fall hulldekkene gjenbrukt. Disse betongelementene har blitt brukt av Entra på et nybygg på Tulinlokka og vil bli brukt av Omsorgsbygg i den nye Oslo Storbylegevakt. 

I følge Statsbygg er det første gang brukes betongelementer på nytt i et annet bygg.


Gjenbruker hulldekker

19 april 2020

Foto: pxfuel.com

Klimaeffekten av de norske elbiltiltakene er svært stor, også utenfor Norge. Den starthjelpen som salget i Norge har bidratt til har medført lavere priser og dermed høyere salg i andre deler av verden, ifølge beregninger fra DNV GL. En viktig årsak til at prisen for lithiumbatterier er redusert med nesten 90 prosent de siste ti årene, er det store elbil-salget i Norge.

Kilde: Bloomberg NEF
– Ny teknologi, som batterier, blir billigere jo flere man produserer. Da vil flere også i andre land velge å kjøpe elbil. Vi har foretatt beregninger som viser at de totale globale CO₂-utslippene i perioden 2010–2050 ville vært nær 400 millioner tonn høyere uten den norske elbilpolitikken, sier forskningsleder Sverre Alvik i DNV GL til Aftenposten.

DNV GL hr beregnet seg frem til at vi i Norge har 250.000 flere elbiler enn hva det ville vært uten myndighetenes elbil-politikk. Uten spesielle til tak ville trolig elbilandelen i Norge vært under 1 prosent, på linje med de fleste andre land.

Den særnorske elbilpolitikken kostet den norske staten 1500 kroner for hvert tonn CO2 som kuttes. De nye beregningene tyder imidlertid på at den globale effekten av norsk elbilpolitikk er mer enn fem ganger så høy som den nasjonale effekten. Regner en slik blir kostnaden på omtrent 250 kroner per tonn CO₂, i stedet for 1500 kroner.

– I motsetning til det som ofte hevdes, at elbilpolitikken er dyr og ineffektiv, vil kostnaden når vi inkluderer de global effektene være blant de laveste blant tiltak som er listet opp i Klimakur 2030 som ble lagt frem tidligere i år, sier Alvik.

De nye funnene er imidlertid ikke unike. Den samme trenden sees overalt hvor ny grønn teknologi tas i bruk. Kostnaden ved å bygge ut sol- og vindkraft har også falt kraftig de siste årene. Sverre Alvik sier det samme nå skjer med havvind, hvor norske myndigheter subsidierer utbyggingen.

– I tillegg til at det betyr nye arbeidsplasser, industrivekst og reduserte norske utslipp, vil alle slike prosjekter gi en stor global klimaeffekt, sier han.

Betydelig global effekt av norsk elbilpolitikk

18 april 2020

Foto: Google maps
Kun et politisk under kan redde Y-blokka. Likevel gjenstår viktige spørsmål, skriver Siri Hoem i et debattinnlegg i Dagsavisen.

Kjennelsen i Oslo tingrett 6. april åpner for å rive Y-blokka. Dommeren svarer grundig på stevningen fra NAL og Fortidsminneforeningen. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Er planarbeidet for nytt regjeringskvartal usedvanlig grundig, slik staten hevder, eller er det i strid med plan- og bygningslovens krav til prosess? Saken avdekker demokratiske mangler.

Er dette ønsket praksis?
Regjeringen la premisser for nytt regjeringskvartal før reguleringsprosessen startet, som samlokalisering og riving. 25. mai 2014 bestemte regjeringen at Y-blokka skulle rives. Dette var ikke et vedtak som kunne påklages, men en uangripelig politisk beslutning, som ble premiss for påfølgende planprosess og arkitektkonkurranse.

Vi så det komme og skrev i Dagsavisen 28. mai 2014: «Regjeringen har valgt å heve seg over plan- og bygningslovens krav til utredning og medvirkning. Når planprogrammet kommer på høring, er allerede vesentlige valg tatt og viktige alternativer utelukket. Er dette uttrykk for mer demokrati og mer åpenhet?»


Tingretten erkjenner dilemmaet: «Hvor langt staten kan gå når det gjelder å på forhånd bestemme premisser som legger føringer for det videre planarbeidet er et interessant spørsmål.

Plan- og bygningslovens system er at utredning skjer i selve planprosessen. Kunnskapen som utredningen gir, danner grunnlag for beslutningen som fattes. (...) Hvis viktige avgjørelser i realiteten tas før planprosessen starter, undergraves potensielt hele prosessen.»

Retten finner likevel at reguleringsplanen er gyldig, fordi en eventuell saksbehandlingsfeil neppe har «virket bestemmende på vedtakets innhold».

/../

Hvordan kan tapet av Y-blokka hvile på en reguleringsplan som ikke innebærer reell vurdering av rivespørsmålet?

Denne juridiske floken måtte Plan- og bygningsetaten og Fylkesmannen som klageinstans forholde seg til. I 2019 stadfestet begge riving med henvisning til reguleringsplanen. De ønsket ikke å gi tillatelsen, men manglet hjemmel til å nekte.

Staten viser til at planen er forankret i Oslo bystyre og Stortinget.


Men bystyrets og Stortingets behandling kom i 2016 og 2019, årevis etter rivebeslutningen. Grunnlaget de ble forelagt er også diskutabelt – mulighetsrommet for Y-blokka var begrenset av en hemmelig sikkerhetsutredning og forutgående premisser, valget framsto som låst.

Regjeringsadvokaten hevder saken ikke er «tvilsom» fordi alle klagemuligheter er brukt og Sivilombudsmannen hørt. Men det var aldri reell mulighet til å klage på riving av Y-blokka.

Sivilombudsmannen avviste saken uten realitetsbehandling; hans arbeidsområde omfatter ikke forhold Stortinget har tatt standpunkt til. Y-blokka var fanget i sirkelargumentasjon. Den ene instansen viste til den andre. Elefanten var en politisk beslutning fra 2014 som unndro seg enhver kontrollmekanisme.

Regjeringsadvokatens poeng er et luftslott.


Kunne Y-blokka reddes? Ville utfallet blitt annerledes hvis Y-blokka var innlemmet i reguleringsprosessen? Tingretten «kan ikke se at det er anført at faktiske forhold er endret etter regjeringens beslutning, og at vurdering av rivingsspørsmålet av den grunn kunne blitt påvirket».

Vi tror en åpen prosess kunne endret mye.

Det tar tid å spre kunnskap, og modernismens kulturminner trenger modning. Løsninger med Y-blokka ville blitt illustrert. I 2017 var internasjonale og folkelige protester betydelig styrket. Støtteaksjonen ble fra 2015 en arena der folk kunne ytre seg. Alt dette kunne påvirket politikerne. Større avstand til 22. juli ville gitt nye perspektiver på hva som er framtidsrettet.

Hvis KVU skal rettferdiggjøre en shortcut i planprosesser, bør det være klare begrensninger. Tap av nasjonal kulturarv og strid med fagetatenes råd, er opplagte varsellamper. Fortidsminneforeningen tipset Riksrevisjonen i 2019. Vi håper revisjonen vil undersøke om bruken av KVU [konseptvalgutredningen] er forenlig med statlige intensjoner for kulturarv og plan- og bygningslovens formål.

Jeg drømmer om politikere som angrer før det er for sent.

Kilde: Dagsavisen

Prosessen mot Y-blokka

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism