20 september 2018

I et bakgrunnsdokument til den kommende FN-rapporten «Global Sustainable Development Report 2019» heter det at vi må vurdere drastiske endringer i vårt økonomiske system. Problemet er at verdens regjeringer ikke handler på miljøområdet før det ligger økonomisk til rette for det. Grunnen er at de økonomiske modellene som er politikernes beslutningsgrunnlag mer eller mindre ser bort fra at vi for lenge siden har brukt opp økosystemenes evne til å håndtere det avfallet som vårt energi- og materialforbruk skaper.

Kort sagt: markedskreftene tar livet av planeten vår. 

Den ganske åpenbare, men likevel vanskelige løsningen er at vi må gi slipp på ideen om evig økonomisk vekst. I stedet behøver vi nye, alternative modeller som for eksempel «Doughnut Economics» «Post Growth Economics», «Prosperity without Growth», «Steady State Economy » og «Growth in Transition». De endringene som mange av disse modellene krever er i seg selv skremmende, men absolutt mulige.
 Dessuten peker de mot løsninger på verdens mest fundamentale problemer, i motsetning til dagens modeller som peker i motsatt retning.

Forskerne ser bare to alternativer: Enten gjennomfører vi drastiske endringer på bred front eller så går verden mot en katastrofe.

Kilde: Science Alert via DN.no

Marked og frihandel tar livet av Jorden

Vi har tidligere regnet en del på samlede utslipp fra biler med eldrift kontra brennstoffmotorer. Faktisk.no har sett på påstanden om at en dieselbil har ikke like store produksjonsutslipp som en elbil, noe som slett ikke stemmer.

Utslipp ved bilproduksjon

16 september 2018

"Skipet" blir navnet på det nye bygget som vil reise seg i sjøkanten i Solheimsviken. Bygget skal føres opp med massivtre som konstruksjonsmateriale, og ikke betong. Dermed blir det Bergens første og største kontorbygg i massivtre. Betong har et kraftig CO2-avtrykk, og sementproduksjon står for 5% av verdens klimagassutslipp. Ved å bytte ut betong med massivtre reduseres CO2 avtrykket med ca 50% for konstruksjonsmateriale. I tillegg gir bruk av massivtre en rekke andre fordeler, bl.a. bedre innemiljø.

Les mer om bærekraftstiltakene som gjøres for bygget.


Bergens første og største næringsbygg i massivtre

Bilindustrien vil beskytte forbrenningsmotoren. Kanskje en risikabel strategi?
Foto: Pictures og money
EU-parlamentets miljøkomité forslo nylig strengere utslippskrav for nye personbiler. Bilprodusentene må dermed kutte utslippet av CO2 med 20 prosent innen 2025, og 45 prosent innen 2030. I tillegg må 20 prosent av bilprodusentenes biler å være null- eller lavutslippsbiler i 2025 og denne andelen skal deretter øke til 40 prosent i 2030.

Europaparlamentet skal stemme over dette i oktober, og elbilforeningen venter heftig lobbyaktivitet fra bilprodusentene. Den Europeiske bilprodusenters interesseorganisasjon (Acea) har allerede gått ut og mener at kravene er urealistiske. Organisasjonen mener dette vil kreve et brått skifte til elektromobilitet. Acea mener rammevilkårene ikke er på plass og at kundene ikke er klare til å gå helelektrisk.

Samtidig har flere produsenter kommet med planer som har mål som ligger nær opp til de nye EU-forslagene. Volvo har mål om en andel på 50% elektriske biler innen 2025. Mercedes sikter mot et sted mellom 15 og 25 prosent i 2025.

Uttalelsene fra Acea får Christina Bu i Norsk elbilforening til å reagere.

– Vi trenger biler. Det er ikke lett, men å skylde på forbrukerne skal vi ha oss frabedt. Det krever omstilling, men i Norge har vi vist at folk blir fort vant til det, sier Christina Bu.

I EU utgjør ladbare biler omkring halvannen prosent av salget. I Norge er elbilene alene oppe i en andel på 26 prosent av nybilsalget.

– Elbilskiftet skjer globalt, og hvis tysk bilindustri klarer å lobbe seg til svakere regulering, gambler de stort med sin egen fremtid. Det er nok å huske på Kodaks skjebne, sier Bu.

Kilde: DN.no

Bilbransjen må presses til å bygge flere elbiler

08 september 2018

Faksimile: Dagbladet
Kjetil Rolness skriver godt og enda bedre blir det når han skriver om en sak der det går an å være ironisk med skikkelig snert. Rolness skriver om utlysningen av stillingen som riksantikvar. Her heter det blant annet: «Vi søker en person med solide lederegenskaper som kan lede og utvikle Riksantikvaren som en helhetlig moderne virksomhet i forvaltningen.»

Rolness trekker frem mange sider ved søknaden, som alle peker på ganske ullne "lederegenskaper". En oppramsing av selvfølgeligheter. Ikke ett ord om utdanning, relevant erfaring eller engasjement på feltet. Det står litt om kvalifikasjoner i utlysningen på departementets nettside, men ingenting i avisannonsen. Departementet søker en leder som kan lede.

Rolness tar dermed tak i den smått absurde ideen om «ledelse» som et selvstendig fag, løsrevet fra den virksomheten vedkommende skal lede. viktigere enn alle andre. Ifølge Rolness er denne "vitenskapen" så lite eksakt at det nærmer seg kvakksalveri. Dette er næringslivet svar på genidyrkelsen på kunstfeltet.

Ni års erfaring med forrige riksantikvar tilsier ikke at man burde vektlegge ledelsesaspektet sterkere. Heller at man burde advare mot autoritær og tilfeldig toppstyring uten faglig forankring. Jørn Holme skapte frustrasjon og fortvilelse hos de fleste rundt seg. 

Rolness trekker frem Stephan Tschudi-Madsen, riksantikvar mellom 1978 og 1991, som i egenskap av fagmann, formidler og ildsjel greide gjøre mye mer for kulturvernet, selv om hans mandat var snevrere (den gang var det departementet og ikke direktoratet som vedtok fredninger).

Styreleder i Fortidsminneforeningen, Margrethe C. Stang, har satt opp sju punkter om hva slags person hun helst ser som ny riksantikvar. Det første punktet sier litt om direktøren som går: «Noen som kjenner og forstår feltet.»

Men denne elementære forutsetningen nevnes ikke engang i stillingsannonsen. Ved forrige utlysning var det bare én annen søker, etter at Holme sa han ønsket et nytt åremål. Det var en tyrkisk offiser. Det skal bli spennende å se hvem som nå søker, etter at departementet nå har etterlyst en lederskikkelse som ikke trenger å kunne noe. Tør vi håpe på en ungarsk general?spør Rolness.

Kilde: Dagbladet

Ledig stilling som Riksantikvar

06 september 2018

For et par år siden skrev vi at et sannsynlig scenario, dersom vi får reelt selvkjørende biler, er at disse vil transportere oss mens vi sover. Når har Volvo lansert konseptbilen 360c, der de ser for seg akkurat dette. 360c kan konfigureres for ulik bruk, og Volvo tenker foreløpig på fire muligheter; en sovekupé, et mobilt kontor, underholdningsrom og en stue.

Volvo ser for seg en fremtid der du kan reise lange avstander ved å gå rett ut av døra hjemme, slappe av i en selvkjørende bil før du ankommer destinasjonen. Dette kan selvsagt ikke erstatte lange flyreiser, men Volvo ser det for seg at innenriksflyvninger på rundt 30 mil kan være spesielt egnet. Vi tror for vår del at strekningen Trondheim - Oslo, altså rundt 50 mil, vil være ideell for en overnattingstur.

Selvkjørende biler kan erstatte flyreiser

02 september 2018

Design: Lynn Tucker, Graphic art: Astrid Erasmuson
Dagens næringsliv har hatt flere artikler som trekker frem det triste faktum at selskaper som utvinner kryptovaluta ved hjelp av gigantiske datasentre får betydelige statlige subsidier over skatteseddelen. Avisen har blant annet intervjuet Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj  som reagerer sterkt på opplysninger om at det norske datasenterselskapet Kryptovault skal bygge anlegg i Glomfjord og Sauda for produksjon av bitcoin. Bare dette selskapet vi til sammen kunne trekke like mye strøm som hele Stavanger.

Hvorfor dette er et problem som treffer Obos-sjefen? Jo, han poeng er at "blir nærmest umulig å argumentere for energisparing på andre områder i samfunnet, samtidig som det brennes av tusenvis av megawatt på kryptovalutaer med tvilsom miljøgevinst."

Journalist Arne O. Holm skriver i High North News som dette undelige fenomenet. Holm spisser problemstillingen under overskriften: "Skal narkopenger løfte Nord-Norge inn i framtida?" Nå skal ikke nødvendigvis de som fremstiller kryptovaluta lastes for hva dette senere kan brukes til, men det virker uansett tullete å subsidiere denne virksomheten.

Holm linker til en rekke forhold som gir grunn til bekymring:
Jeg forstår problemet. Det er ikke åpenbart logisk at papirindustri eller smelteverk skal ha fritak eller redusert elavgift og ikke datasentre. Det kan videre bli vanskelig å skille en type datasenter, som f eks tar vare på eposten din, bildene dine, videoer  etc, eller foretar transaksjoner for en bank, gjør stordataanalyser for forskning, osv. Men dette er kanskje nettopp kjernen. Det gir egentlig lite mening å legge datasentre til fjerntliggende deler av Norge. Hvorfor? Fordi vi ikke har noe fornuftig å bruke overskuddsvarmen til. Det meste av energien som datasentre bruker ender opp som varme. Danskene har sett på dette og kommet til at i 2040 kan halvparten av det danske varmebehovet kan dekkes av overskuddsvarme fra datasentre. Datasentrene legges i dag på steder som Glomfjord fordi det her er tilgang til elektrisitet samtidig som en kan kjøle med vann. Det er kanskje bedre enn om all kjølingen også ble gjort ved hjelp av elektrisitet, men er like fullt en sløsing med energi.

Dette betyr at en bør bygge datasentre på steder der disse kan knyttes til fjernvarmeanlegg eller ulike former for industriell utnytting av spillvarmen. Heldigvis finnes det eksempler også i Norge.

I et bærekraftsperspektiv må gjenbruk av overskuddsvarme være en selvsagt forutsetning dersom et datasenter skal få fritak fra elavgiften. Det bør gjelde alle, men spesielt de som holder på med kryptovaluta.

Her burde det være mulig å komme frem til kontrollrutiner knyttet til hva datasenterene i hovedsak driver med og påfølgende differensierte avgifter.

Det må bli slutt på subsidier av energi til produksjon av kryptovaluta

30 august 2018

 Else Sprossa Rønnevig er aktuell med den ferske debattboken Hus til bry – kulturarvens kår i Norge. Hun retter samtidig skarp kritikk mot at Operaen i Bjørvika blir mer og mer usynlig, og bygges inne av stadig nye, store boliganlegg og institusjoner. Operaen ble fredet av Riksantikvaren i 2012.

– Operaen ligger ikke lenger flott og åpent til, men gjemt blant dønn upersonlige bygg som ikke kler hverandre. Det er trist og livløst mellom dem. Nyere bygninger trenger også mer vern. I Bjørvika ser det nå ut som om noen har kastet svære legoklosser rundt den fredede Operaen uten å bygge dem skikkelig sammen, sier Rønnevig til Aftenposten.

Kritisk til utbygging i Bjørvika

29 august 2018

Planene for «Arenabyen Bergen» omfatter 27.000 kvadratmeter langs den sørlige innfartsåren til Bergen sentrum. Midt i planområdet står Bygarasjen, med 2200 parkeringsplasser, et bygg som ikke er noen forskjønnelse av bymiljøet. Men en arena med plass til 11.000 stående på konserter eller 8.200 sittende på idrettsarrangement er kanskje ikke det første som slår en som en god ide i et bysentrum.

Det er riktignok også forslått plass til ny politistasjon, et hotell, et kinosenter med 14 saler, næringsareal og 350 boliger. Innimellom skal det blant annet være grøntområder, kanal mellom Store og Lille Lungegårdvann, lekeplasser, skatepark og isbane.


Byrådet i Bergen har en visjon om å rive Bygarasjen og utvikle hele området. Det er imidlertid flere problemer i farvannet. Thon Gruppen vil ikke godta riving, fylkeskommunen er bekymret for busstasjonen mens Jernbaneverket ikke har umiddelbare flytteplaner. Dermed kan det være avgjørende at nettopp Thon-gruppen står bak de nye planene, sammen med de bergenske eiendomsinvestorene EGD Property. Det danske arkitektfirmaet 3XN/GXN har stått for den visuelle utformingen, som de også nylig gjorde med Royal Arena i København.

– Vi ønsker en kommersiell byarena til flerbruksaktiviteter, realisert med privat kapital. Byrådet har et åpent sinn og går i en ny fase der flere konkrete prosjektforslag skal vurderes. Kommunen skal være tilrettelegger, reguleringsmyndighet og mulig leietaker, sier byrådsleder Harald Schjelderup.

Bystyret har nylig vedtatt en reguleringsplan for området som tilsier en lavere byggehøyde og en annen kvartalsstruktur enn det som ligger i de nye tegningene til Nygårdstangen Utvikling.


Bergen næringsråd skal ha et lunsjmøte torsdag der planene blir presentert. Næringsrådet har i mange år jobbet for å få en ny byarena i sentrum. I en rapport fra 2015 ble det konkludert at trekanttomten (Nygårdstangen) var best egnet.


Bergen kommune har ingen penger å bruke på et slikt prosjekt, men det skal være tverrpolitisk enighet om at kommunen kan stille tomten til disposisjon. Dette kan løses med ved hjelp av en avtale som på DNB Arena i Stavanger. Denne avtalen går ut på at utbygger kjøper tomten av kommunen, og kommunen betaler pengene tilbake til prosjektet - som forskudd på langtidsleie for idretten.

Nevnte Royal Arena i København er finansiert av private, samlet i selskapet Realdania og København kommune. Begge parter har stilt 325 millioner kroner til rådighet som innskudd i arena- og utbyggerselskapet Arena CPHX.

Forslår byarena i Bergen

28 august 2018

Foto: Alan O Neill
Equinor og partnerne på Snorre og Gullfaks har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Olje- og gassplattformene kan bli de første i verden som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.

Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.

Equinor har gjort et omfattende arbeid for å vurdere hvilke olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel som kan egne seg for en løsning med kraft fra en flytende havvindpark. Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen har best forutsetninger for at dette kan realiseres.

– Å redusere bruk av gassturbiner ved å forsyne plattformene med kraft fra flytende havvind er et krevende og innovativt prosjekt. Dette kan også legge til rette for nye industrielle muligheter for Norge, Equinor og norsk leverandørindustri innen fornybar energi, samtidig som vi lønnsomt kan produsere olje og gass med lave CO2-utslipp. Hywind Tampen-prosjektet vil bidra å videreutvikle flytende havvindteknologi, redusere kostnadene og gjøre løsningene mer konkurransedyktige, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor.

Løsningen som skal vurderes nærmere er en vindpark bestående av 11 vindturbiner basert på Equinors flytende havvindkonsept Hywind. De 8 MW store turbinene vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35% av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. I perioder med mye vind vil dette tallet kunne være betydelig høyere.

– Jeg er glad for at partnerskapet har greid å utvikle dette fra idé til konseptvalg. For å sikre langsiktig verdiskaping på norsk sokkel, er det avgjørende at vi gjør det vi kan for å fortsette å redusere CO2-avtrykket fra aktiviteten vår. Tampen-prosjektet vil være et betydelig bidrag til industriens mål om å redusere CO2-utslippene på norsk sokkel med 2.5 millioner tonn per år fra 2020 til 2030, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge.

Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner med en målsetning om ytterligere kostnadsreduksjoner. Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til Tampen-prosjektet.

Norske myndigheter har i tillegg gjennom sin havvindstrategi og Enova åpnet for tilskudd til innovative havvindprosjekter knyttet til olje- og gassindustrien. Partnerne i Snorre og Gullfaks har søkt om støtte fra Enovas program for Fullskala innovativ energi- og klimatiltak for å kunne realisere prosjektet.

– Partnerne har nå tatt et konseptvalg for en havvindpark knyttet til de to feltene. Likevel er dette et banebrytende og utfordrende prosjekt som krever optimalisering av de tekniske løsningene og ytterligere kostnadsreduksjoner før partnerne kan ta en eventuell investeringsbeslutning, sier prosjektdirektør Olav-Bernt Haga i Equinor.

De sju partnerne i Snorre og Gullfaks vil nå jobbe videre med prosjektet fram mot en mulig investeringsbeslutning i 2019.

Vurderer vindpark på Snorre og Gullfaks

27 august 2018


Milliardsløsing eller samfunnsbygging? Det var temaet for Ferjefri E39-debatten under Arendalsuka

– Dette er viktig samfunnsbygging for Vestlandet, men også for hele Norge, sa de to.Vi vet at Ferjefri E39 blir lønnsomt for hele landet, og at gevinsten vil utgjøre 1,6 ganger mer enn vi investerer, det eneste vi er usikre på er hvor lang det vil ta før vi har innhentet gevinsten, sa prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham.

– Det er viktig å huske på at over 50 % av eksportverdiene våre genereres på Vestlandet, og da er ikke olje og gass medregnet. Hele landet vil tjene på at vi gjør det lettere å frakte gods fra Vestlandet til Østlandet og videre nedover til Europa, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Tid er verdifull!
Gustavsen forklarte hvordan vi skal skape en mer forutsigbar fremkommelighet på Vestlandet. En utbedret og ferjefri E39 vil halvere reisetiden lokalt, men også på hele E39 fra Kristiandsand til Trondheim. Å kjøre hele strekningen i dag er en reise som i dag tar 21 timer. I 2050 kan den kanskje ta under 11 timer.

Én ting er tidsbesparelsen på hele strekningen, men i tillegg knytter vi byene på Vestlandet tettere sammen. Dette vil gi helt nye forutsetninger for bo- og arbeidsforhold, og ikke minst kan det føre til økt tilflytting og etablering av nye virksomheter. I tillegg kommer gevinsten for den enkelte, ved å bruke mindre tid og penger på å reise til og fra jobb frigjøres tid og penger man kan bruke på andre og mer spennende aktiviteter! Dette er et utrolig spennende prosjekt, vi skal skape en betydelig regional utvikling, og et helhetlig vegsystem for hele sørvest-landet vil skape kraftige regioner, understreket han.

Dunham påpekte at Ferjefri E39 ikke bare er på planleggingsstadiet, men at prosjektet er godt i gang. Omtrent ti prosent av strekningen er ferdig utbedret, blant annet ved Bergen, Grodås-Volda, Hove sør for Stavanger og ved Klett i Trøndelag. Nye veier er i gang med Kristiansand-Mandal. Flere av fjordkrysningene er også godt i gang.

– Ryfast er snart ferdig, Rogfast er i gang, og vi har lyst ut kontrakter for Bjørnafjorden. Dette er Norgeshistoriens største samferdselsprosjekt, og Rogfast kommer til å bli verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel! På Bjørnafjorden kan vi få verdens lengste flytebru, sa hun.

Ferjefri E39 blir lønnsom for hele Norge

26 august 2018


Murstein var en gang en betydelig effektivisering av byggenmetodene. Kanskje får murstein en renessanse, eller hva er analogien til murstein i dag.
Bilde: Pixnio
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har byggebransjen hatt et produktivitetsfall på 10 prosent siden 2000, mens privat sektor har hatt en produktivitetsvekst på 30 prosent. Dersom en også inkluderer byggevareindustrien og planleggere viser dette en svak positiv utvikling for bransjen som helhet.

– Det er ingen enkel metode for å måle samlet verdiskapning, men det er åpenbart at både rådgivende ingeniører og arkitekter er en del av den samlede verdikjeden. I dag bygger vi eksempelvis bedre bygg og veier enn tidligere og er mer bevisste på bærekraft og sikkerhet. Men vi har ikke utviklet og optimalisert gjennomføringsmodellene, og samarbeidet mellom aktørene er fortsatt en stor utfordring, sier Rambøll-direktør Ole-Petter Thunes til TU Bygg.

Thunes mener byggbransjen har vært preget av en «on-off-tankegang», og forklarer:

– Hvert prosjekt er noe nytt og unikt. Men skal vi bygge billigere, må vi gjøre ting flere ganger og tenke industrielle prosesser. Vi har et stort uforløst effektiviseringspotensial i bransjen, der samhandling mellom aktørene er nøkkelen. For å vinne, må vi tørre å tape. Vi kan ikke være feige. Hittil har for få vært villige til å ta den økonomiske risikoen det er å satse tungt på innovasjon og utvikling. Det er imidlertid et taktskifte fra store aktører som Nye Veier og Statsbygg, som har politisk ryggdekning og økonomi til å drive hele bransjen fremover.

Thunes fremsnakker naturlig nok sin egen del av bransjen og peker dermed på den innledende fasen av prosjektet som den viktigste. Det er imidlertid lett å være enig i at prosjektkulturen, forventninger og mål har stor betydning for et prosjekt.

Thunes viser videre til standardisering som en løsning på produktivitetsproblemet:

– Jeg registrerer at våre kollegaer i USA og Storbritannia i større grad bruker standardisering og prefabrikkering. Når det gjelder digitalisering, ligger vi langt fremme i Norge. Den norske digitale kompetansen er høyt verdsatt, og denne har vi utviklet, fordi våre norske kunder har stilt tydelige krav til oss. Teknologi er likevel ikke et mål i seg selv, men et verktøy eller en metode.
For å forbedre produktiviteten er vi avhengig av kreative og samarbeidsorienterte mennesker i prosjektene som på tvers av fagområde og rolle er opptatt av å løse oppgavene i fellesskap. Digitalisering og bruk av ny teknologi vil være et viktig verktøy. Og så må vi være opptatt av sluttbrukeren, sier Thunes.

Byggbransjen må tenke mer industrielt

23 august 2018

Bergen kommune har nylig fått laget en fin film om arkitektur i hverdagen.

En sentral observasjon er at det ofte ikke er arkitekturen i seg selv som gjør den største forskjellen, men de "mellomrommen" som arkitekturer skaper og som gir muligheter for møter mellom ulike mennesker.

Arkitektur i hverdagen

21 august 2018


Politikerne sier nei til bygging av Bjarne Melgaards såkalte «dødshus» ved Ekely ovenfor Skøyen.  Prosjektet er et samarbeid mellom kunstneren Bjarne Melgaard og Snøhetta. Huset er planlagt på naboeiendommen Kikkut, noen meter sør for Edvard Munchs eiendom Ekely i Ullern bydel i Oslo.

Tomten like ved Edvard Munchs atelier skal derfor bevares som grønt friområde. Det mener partiene Ap, SV og MDG som støtter FRPs sitt forslag om å si nei til prosjektet «A House to Die in». Politikerne mener samtidig at prosjektet bør realiseres.

Kunstner Bjarne Melgaard og arkitektene i Snøhetta begynte å tegne på planene i 2011. Etter planen skulle Melgaard bo og jobbe i bygget som er tenkt oppført på en tomt Selvaag eier. Tomten ligger like ved området der Munchs gamle bolig Ekely lå, men utenfor fredningsområdet.
Huset er tegnet av Snøhetta for akkurat denne tomta. Huset er en blanding av skulptur og hus. Det skal bygges i svartbrent, forkullet eik.
Prosjektet fikk først nei fra Byantikvaren, som snudde i november 2017 etter at det ble gjort endringer. Riksantikvaren fikk oversendt saken etter at det kom inn en rekke klager på Byantikvarens vedtak. Riksantikvarens endelige endelige vedtak finner  ikke noe grunnlag for å omgjøre saken. 

Politikerne i Oslo vil imidlertid ikke ha huset, og ber Melgaard  om å finne en annen tomt.

Saken ble først omtalt i Aftenposten.

Oslo kommune sier nei til «dødshus»

06 august 2018

Britiske myndigheter har kommet med en ny plan, The Road to Zero. Planen innebærer blant annet at det etableres et nytt fond på 400 millioner pund som skal investere i ladestasjoner. I tillegg legges det opp til store investeringer og nye lovkrav som skal sette fart på utbyggingen. Videre vil regjeringen via lovgivning sikre at det er ladestasjoner langs motorveiene, og samtidig bør alle nye boliger, hvor det er egnet, ha adgang til en ladestasjon.

Den britiske regjeringens ambisjon er at alle nye biler skal være uten utslipp i 2040.

Our mission is to put the UK at the forefront of the design and manufacturing of zero emission vehicles and for all new cars and vans to be effectively zero emission by 2040. As set out in the NO2 plan, we will end the sale of new conventional petrol and diesel cars and vans by 2040. By then, we expect the majority of new cars and vans sold to be 100% zero emission and all new cars and vans to have significant zero emission capability. By 2050 we want almost every car and van to be zero emission.

Det betyr at salg av konvensjonelle bensin-, diesel- og varebiler vil bli forbudt fra og med 2040. På noe kortere sikt er regjeringens mål at mellom 50 og 70 prosent av nybilsalget i 2030 er kjøretøy som slipper ut mindre enn 75 gram CO2/km).

Forbereder nullutslipp i trafikken

Det danske Folketingets vedtok den 29. juni 2018 en ny energiavtale. Tanken er at dette skal bidra til at 55% av danskenes samlede energiforbruk blir dekket av fornybar energi i 2030. 

Samtidig skal antallet vindturbiner på land reduseres til maksimalt 1850 i 2030. Utviklingen går dermed mot færre, men større turbiner både på land og på havet.

1. juli overtok Danmark formannskapet for Nordsjøsamarbeidet for havvind. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Chr. Lilleholt vil bruke formandskapet til å rydde i regeljunglen på tvers av landegrensene og gjøre havvind enda billigere. Nordsjøen skal være et Silicon Valley for havvind.

Ny dansk energiavtale


Fjordenhus er kunstneren Olafur Eliassons nye ikoniske bygning i vannkanten i Vejle i Danmark. Bygningen er den Eliassons første bygning og vil trolig bli et nytt landemerke. Første etasje er åpen hver dag fra 7 til 24.

Bygningen i Vejle havn er 9.000 kvadratmeter og består av fire overlappende sylindere som strekker seg 28 meter over vannet. Kunst og arkitektur møtes i Fjordenhus og meningen er at bygget skal være konstant dialog med det omkringliggende havet. Avhengig av hvor du befinner deg i bygningen vil det derfor være forskjellige utsyn til fjorden og havnen, innrammet av buede åpninger og vinduer.

– Jeg jobbet med bygget på samme måte som jeg jobber med kunstverkene mine. For meg må et godt kunstverk innby til dialog. Det skulle også dette bygget gjøre, sier Eliasson.

To av rommene i første etasje rom er oversvømmet med vann. Fra Fjordvirvelen som bevger seg beveger fra taket ned til Fjordreflektoren som viser en konstant samspill mellom lys, vann og vind.

Kirk Capital, som er eier av Lego, har sine kontorer i de tre øverste etasjene. På toppen av bygningen er det planter og solceller. Om natten lyser Fjordenhus fra innsiden og minner om et fyr.

Fjordenhus ble åpnet lørdag 9. juni 2018.

Fjordenhus av Olafur Eliasson

25 juli 2018

Alltid kjekt med en tur innom Tate Modern i London, først og fremst for utstillingene, men også for Tate Exchange som i år har "produksjon" som tema:

'Production' is a word with many meanings. It can refer to the making of something, or to a final product, like a theatrical performance. It can be the process of bringing a song or musical work to life. Or honing that work to perfection. 'Production' might conjure images of factory production lines, or the theories of Karl Marx. Production is labour, capital, and the invisible groundwork of modern society. And it can be as simple as making a clay pot with your hands. Production is at once mechanical and biological – think of 'reproduction' – and ultimately human.



Hvordan prototype nærmiljøet

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism