22 oktober 2020

Denne Hitatchi-maskinen er ombygget av Nasta og har fått navnet ZERON.
Foto: Nasta
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, skriver om klimavennlige løsninger på landets byggeplasser. Når fossil energi til anleggsmaskiner og aggregater erstattes med elektriske maskiner, fjernvarme og andre løsninger, får vi både lavere utslipp av klimagasser, mindre forurensende utslipp lokalt og mindre støy. Nøkkelen til suksess er samarbeid mellom blant annet entreprenører, leverandører og energibransjen, og klimakrav i offentlige anskaffelser.

En rekke norske leverandørene, kommuner og statlige byggherrer har forpliktet seg til å stille tøffere krav. Vi har dermed  muligheten til å lede an internasjonalt for å gjøre bygge- og anleggsbransjen grønnere. En rekke pilotprosjekter er gjennomført. Det siste året har for eksempel Oslo kommune fått verdens første utslippsfrie anleggsplass takket være elektriske gravemaskiner. Maskinutvikler Nasta har bygget om flere gravemaskiner fra diesel til elektrisk drift med kabel, mens maskinutvikler Pon Equipment har bygget elektrisk gravemaskin på batteri. Statsbygg hadde i fjor det første byggeprosjektet i verden som brukte elektriske gravemaskiner.

Snøballen ruller, og markedet svarer på en gryende etterspørsel etter nye løsninger. Enova støttet nylig to entreprenører i Trondheim og Øygarden som har bestilt elektriske gravemaskiner. Begge melder at krav fra offentlige byggherrer utløste kjøpene. Vi i Miljødirektoratet støtter en rekke kommuner og fylkeskommuner som setter krav til bygge- og anleggsplasser, fra Gjøvik, til Horten, i Bærum, Asker, Tromsø og Bodø.

Tempoet må likevel opp: Bare én av fem norske kommuner har hittil krevd helt eller delvis fossilfrie bygge- og anleggsplasser. Vi har ikke tall for statlige virksomheter, men vi vet at potensialet er stort også der.

Regjeringen sier i sin politiske plattform at de i samarbeid med bransjen vil legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025, og at det offentlige skal gå foran. Det kommer også et forbud mot å bruke mineralolje til byggvarme fra 2022 – som vil gjelde alle som skal bygge. Det brukes i dag mye fossil diesel til byggvarme og byggtørk i varmeaggregater. 

Flere aktører peker på for lav betalingsvilje fra bestillere og byggherrer, merkostnader for de nye løsningene og utfordringer med tilstrekkelig effekt i nettet for elektriske løsninger. Spesielt for større anleggsmaskiner er det fortsatt et stykke å gå før teknologien er moden. For store maskiner snakker vi om skreddersøm og ikke hyllevare – det koster og tar tid, med dagens teknologi og rammebetingelser. For mindre anleggsarbeider, typisk vann og avløp, og for byggeprosjekter og byggvarme, er teknologien mer moden.

Dette stemmer overens med analysene i Klimakur 2030, den store klimautredningen fra en rekke fagetater som vi leverte til regjeringen i januar. Rapporten konkluderte med at de største barrierene for elektriske maskiner er nye modeller og høye investeringskostnader. Vi peker på muligheten til å gi kommuner større adgang til å stille krav om utslippsfri anleggsdrift.

Still krav om utslippsfrie anleggsplasser

11:51
Arkitekturfilmfestivalen i Trondheim arrangeres for første gang og kommer dermed litt etter Arkitekturfilm Oslo. Festivalen har blitt en realitet gjennom et samarbeid mellom BoBy, TAF og AD-fakultetet ved NTNU.

11 filmer utgjør hovedprogrammet under Trondheim Arkiturfilmfestival på Dokkhuset. 25.-26. Oktober. I tillegg vil utstillingen 'Strandveikaia tales false mirror office', kuratert spesielt for festivalen, vises på Arkitektenes hus / Brattørgata 54.

Årets program markerer et møte mellom fortid og nåtid. Vi starter med tre historiske tilbakeblikk fra regissøren bak Trondheimsreisen, Dag Hoel. Videre, via en fantastisk samling nyhetsklipp om lokal byutvikling fra NRK, blir du kjent med norsk brutalisme i offentlige bygg - over på kirkebygg og religiøs arkitektur i større forstand. Før vi sakte krenger inn samtid, og 4 kvinnelige planleggere og arkitekters kamp for bærekraft og tilgjengelighet. Deretter et nærblikk på Berlins nyere transformasjon, en poetisk kortfilm om David Chipperfield og en humoristisk fra Rem Koolhaas berømte villa i Bordeaux. Vi har også noe for de designinteresserte, for landskaps- og hagefolket, og for barna.

Våre fysiske omgivelser er i kontinuerlig transformasjon, sterkt preget av samfunnsendringerog krefter som urbanisering, økonomi og teknologisk utvikling. Gjennom det vi har planlagt, bygget og revet har enhver epoke forsøkt å svare på sin tids viktigste utfordringer, og skape et bedre samfunn.

Å gjenvinne balansen mellom menneskelig aktivitet og naturens bæreevne står som vår tids viktigste oppgave. Dette preger også arkitektur og byutvikling. Arkitektur er en del av en en global byggeindustri. Men arkitektur er også en kunstform som påvirker oss på individnivå ved å utgjøre de fysiske og visuelle rammene for våre hverdagsliv. Når arkitekturen skal håndtere samtidens utfordringer krever det rasjonalitet, men også en omtanke for det menneskelige, det estetiske og det nære.

I Trondheim ser vi et bybilde i endring. Det påvirker oss, og mange lar seg engasjere. Gjennom Arkitekturfilmfestivalen 2020 vil vi styrke arkitektur og byutviklingsdebatten i Trondheim gjennom å presentere filmer som tematisk spenner vidt. Vi vil søke ut til et bredt publikum og skape en arena der vi sammen kan få økt kunnskap og innsikt i hva de fysiske omgivelsene gjør med oss, løfte frem det vi kan være stolte av, inspirere til å løfte blikket og ambisjonene, og motivere til ytterligere engasjement for byen vår.

Trondheim Arkitekturfilm Festival

00:53

19 oktober 2020

I forbindelse med Bergens 950-års jubileum lanseres prosjektet «Bergen Anno 1320» torsdag 22. oktober.

Bergen Anno 1320 er et samarbeid mellom Bergen kommune ved Byantikvaren i Bergen, Arikon og Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Riksantikvaren.

I dagene 18.–25. oktober 2020 vil en rekke aktiviteter knyttet til middelalderen finne sted i Bergen, i regi av Middelalderklyngen. Det blir debatt, foredrag, omvisninger og familieaktiviteter. Se program nedenfor.

På 1100- og 1200-tallet ble det nåværende Bergenhus-området kalt for Holmen. Det var trolig kong Øystein Magnusson (1103-23) som flyttet kongsgården til Holmen fra Alrekstad, ca. 2 km sør for Bergen. Kong Øysteins kongsgård var ubefestet og bygget i tre, og dermed utsatt for angrep. Under borgerkrigstiden på 1100 og 1200-tallet var det behov for mer solide byggverk. På slutten av 1100-tallet fikk kong Sverre bygget en festning på knausen nordøst for kongsgården, i dag kjent som Sverresborg. Dette var en treborg som ble bygget om i stein av hans sønnesønn, Håkon Håkonsson. Kong Håkon begynte også å reise steinbygninger på kongsgården på Holmen, der det var behov for bedre og større lokale. Han fikk bygget to steinhaller og en ny Apostelkirke i stein. Etter hvert ble området omskapt til et befestet slottsanlegg i stein med en solid ringmur. Hans sønn, kong Magnus Håkonsson, med tilnavnet Lagabøte, fikk bygget et solid festningstårn, som i dag utgjør den ytre halvdelen av Rosenkrantztårnet, mot Vågen.

På 1200-tallet var Bergen Norges største og viktigste by, og kongesetet på Holmen var arena for store rikspolitiske hendelser, bl.a. utformingen av Norges første samlede lovverk, Magnus Lagabøtes Landslov. Bispesetet var også etablert på Holmen, og området ble et kongelig, kirkelig og kulturelt sentrum for vestlandsregionen.

Under den dansk-norske unionen fra slutten av 1300-tallet mistet Holmen gradvis rollen som kongsgård og kirkesenter, men ble fortsatt brukt til rettsmøter. Danske høvedsmenn hadde residens på Holmen, og utover på 1500-tallet ble området bygget om og sett i militær stand. Dette innebar bl.a. rivning av de kirkelige anleggene. Middelalderens kongsgård ble etter hvert omformet til sete for siviladministrasjon og militær kommando, og fikk navnet Bergenhus.

Bergen Anno 1320

17:58

18 oktober 2020

Jan Bråten skriver i Energi og klima at det er kun er kostnader og begrensninger ved batteriene som har holdt de elektriske løsningene tilbake. Han trekker særlig frem Tesla, hvis uttalte mål er å kutte batterikostnaden med 56 prosent per kWh, øke rekkevidden per lading med 54 prosent uten å øke batterivekten. Videre ser en for seg å redusere energiforbruket ved batteriproduksjon med 90 prosent og fase ut kobolt. 

Bedre og billigere batterier kombinert med elmotorens mange fortrinn vil i løpet av få år bli en vinneroppskrift i transportsektoren. Elektriske motorer er stillegående og mye mer energieffektive, fleksible og slitesterke enn eksplosjonsmotorer. Elmotorer forurenser ikke, er billigere, mindre og lettere, og de krever mye mindre vedlikehold. Det er kun kostnader og begrensninger ved batteriene som har holdt de elektriske løsningene tilbake. Batterirevolusjonen fører til en transportrevolusjon.

De nye løsningene gjør det mulig å utvikle langt rimeligere og mindre ressurskrevende produksjonsmetoder for batterier. Prøveproduksjon og testing nye batterier i biler er allerede i gang, og med disse endringene vil kostnadene ved å lage elbiler bli klart lavere enn for sammenliknbare biler med brennstoffmotor. Energibehov og arealbehov ved batteriproduksjonen skal kunne kuttes med 90 prosent, og man vil helt bort fra bruk av kobolt. I Kina produseres Model 3 allerede uten kobolt.

En fersk nyhetsmelding forteller at et fransk firma, Nowa, ved hjelp av nanorør (nanotubes) utvikler elektroder som kan tidoble effektytelsen i batterier og kutte ladetiden fra 0–80 prosent til 5 minutter. Samtidig øker energitettheten (kWh/kg og liter) med en faktor på 2–3, og det dobbelte av dette hvis man lykkes med å integrere silisium. Selskapet hevder også at denne teknologien vil kunne femdoble antall ladesykluser som batteriene tåler. Nowa mener deres løsning vil bli konkurransedyktig på pris og sier deler av teknologien vil være tilgjengelig på markedet allerede i 2022 og fullt tilgjengelig fra 2023. Les mer om Nowas elektrodeløsning og dens betydning for batterier.

Ifølge Bloomberg NEF (BNEF) falt den gjennomsnittlige kostnaden for batteripakker til elbiler med 87 prosent fra 2010 til 2019. Tidlig i 2020 estimerte BNEF at gjennomsnittskostnaden i 2020 vil falle til $135/kWh. 

Kostnadene til drift og vedlikehold er klart lavere for elbiler (også før avgifter), og for noen bruksområder er totalkostnaden ved elbil allerede lavere enn for bensin og diesel. Se for eksempel artikkelen New York City Says It Saved A Ton Of Money With Its Electric Vehicle Fleet.

Når elbiler blir billigere både i innkjøp og drift, får vi et mye sterkere press for et raskt teknologiskifte. Men alt endres likevel ikke med én gang. Det finnes flere barrierer som må overvinnes. Vaner og usikkerhet om ny teknologi kan en stund holde en del forbrukere tilbake fra å kjøpe elbil. Det kan også tenkes at batteri- og bilfabrikkene ikke klarer å øke produksjonen raskt nok til å dekke etterspørselen. I noen land kan det være en utfordring å bygge nok ladekapasitet. Men alt dette er løsbart, særlig når økonomi og politikk trekker i samme retning.

Bråten skriver at han har inntrykk av at de fleste analysebyråer har undervurdert tempoet i teknologiforbedringer for sol- og vindkraft, batterier og andre grønne løsninger. Også folk innenfor solbransjen har fortalt meg at de undervurderte kostnadsfallet. Det internasjonale energibyrået (IEA) har over en årrekke grovt undervurdert veksten i installert solenergi. IEA gjentok den samme feilen hvert år i 13–14 år. Få har gjort så store og åpenbare feil som IEA, men IEA er altså ikke alene om å undervurdere endringene.

BNEF har vært blant de mest optimistiske mht. batterier og elbiler, og har fulgt markedet ganske tett. Likevel har også de undervurdert tempoet. I 2016, da batterikostnaden var $300/kWh, spådde BNEF at kostnaden ville falle til $120 i 2030. Men i desember 2019 sa BNEF at man ventet at gjennomsnittprisen for batteripakker ville være nær $100/kWh i 2023. Samtidig antydet de en batteripris på $61 i 2030. Teslas batterikostnader avgjør ikke alene gjennomsnittet i bransjen, men hvis Teslas nye løsninger blir mer utbredt ved f.eks. lisensiering, kan man trolig nå et mål om $61/kWh lenge før 2030. Dessuten, noen av de mange andre radikale forbedringene det jobbes med, kan jo også lykkes.

Den elektriske transportrevolusjonen skyter fart

15:30 ,

17 oktober 2020

Alle foto: Glen Musk

I 2003 vedtok formannskapet i Trondheim å stenge Torvet for all biltrafikk. Siden den gang har arbeidet med å utforme en helhetlig plan for fornyingen av byens storstue og festplass pågått i flere faser.

Det faglige arbeidet med den siste planen for Torvet startet i august 2011. Arbeidet bygger blant annet på en serie ulike workshops og idédugnader. Planene for nye Torvet ble vedtatt i april 2016. Anleggsarbeidet starter høsten 2017 og har pågått fr fram til sommeren 2020.

Trondheim torv

16:41

02 oktober 2020

Statkraft lanserer sitt Lavutslippscenario 2020 med femten funn om fremtiden.

For femte år på rad presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario. Det er våre analyser av hvordan energiverden vil utvikle seg mot 2050. Der ser vi blant annet at fornybar kraft er den eneste energikilden som har fortsatt å vokse etter koronautbruddet.

  1. Etterspørselen etter primærenergi ender på samme nivå i 2050 som i dag. Selv om verdens befolkning og økonomi fortsetter å vokse.
     
  2. All fossil energi treffes av energiomstillingen. Etterspørselstoppen for olje inntreffer allerede rundt 2030.
     
  3. Covid-19 har påvirket fornybar minst: Fornybar som eneste energikilder ser ut til å oppleve produksjonsvekst også i 2020.
     
  4. Kapasiteten i kraftsektoren øker globalt tre ganger fra i dag til 2050. Hele økningen, og mer til, dekkes av fornybar kraft.

  5. Solkraft blir den største kilden til kraftproduksjon fra 2035.
     
  6. I Lavutslippsscenarioet faller etterspørselen etter kull med 68 % og olje med 44 % fra i dag.
     
  7. Elektrifiseringen gir betydelige utslippskutt innen både bygg, industri og transport.
     
  8. Forutsigbare klimaambisjoner og rammebetingelser trengs for en effektiv energiomstilling.
     
  9. Hydrogen fra fornybar kraft kutter utslipp der det er utfordrende å bruke elektrisitet direkte.
     
  10. Forsinket og uforutsigbar klimaambisjon resulterer i feilinvesteringer og en dyrere omstilling.
     
  11. 2019 var det første året på flere tiår hvor fossil kraftproduksjon gikk ned.
     
  12. Alle nye personbiler blir elektriske og nær 60 % av nye tyngre kjøretøy går på batteri eller hydrogen i 2050.
     
  13. 2019 var også første året kjernekraft og fornybar energi produserte like mye elektrisitet som kullkraft.
     
  14. Verdens energirelaterte CO₂-utslipp vil falle med 47% fram til 2050 og følger en 2°C utslippsbane.
     
  15. Framtidens energisystem vil være tett knyttet sammen i et komplekst samspill: Elektrisitet og utslippsfritt hydrogen vil være i sentrum.


Lavutslippscenario 2020: 15 funn om framtiden

19:27 ,

22 september 2020





Sorti for Y-blokka

21:48
Norges geografiske oppmåling tok i bruk St. Olavs gate 32 i 1880. Arkitekt var Wilhelm von Hanno.


St. Olavs gate 32 er en eiendom med et flott bygg på en attraktiv tomt i Oslo sentrum. Bygningen ble oppført i perioden 1877-80 for Norges Geografiske Oppmåling (i dag Statens kartverk). Eiendommen er fredet. SiO Helse var siste leietager i bygningen, og de flyttet ut i mars 2019.
– Regjeringen er opptatt av at denne flotte eiendommen skal tas i bruk, og at fredede bygg av denne typen også kan benyttes og utvikles av andre enn staten. Eiendommen er vanskelig å verdsette, og regjeringen har derfor kommet frem til at den bør selges på det åpne markedet. Det vil både sikre god bruk av eiendommen i fremtiden, og at statens inntekter fra salget reflekterer eiendommens reelle verdi, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. 

Nåvel, hvordan det åpne markedet sikrer "god bruk" gjenstår virkelig å se.

Studentsamskipnaden SiO og Velferdstinget i Oslo og Akershus har signalisert et ønske om å bruke eiendommen for å etablere studenthus i Oslo sentrum. Studentorganisasjonene, sammen med de store utdanningsinstitusjonene, har også signalisert dette overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De har støtte fra bystyret i Oslo kommune.

Regjeringens beslutning om å legge eiendommen ut for salg innebærer at SiO, på vegne av studentene, kan kjøpe eiendommen og realisere ønsket om å etablere studenthus i Oslo sentrum. Men det vil måtte skje i en åpen budrunde.

Kan virke som om det hadde vært bedre om SiO fikk kjøpe til vennepris, gjerne med en klausul knyttet til et eventuelt, fremtidig videresalg,

Staten vil selge Norges Geografiske Oppmålings bygg fra 1880

21:28

11 september 2020

Ni av ti Osloborgere sier at dagens regime for ståmopeder ikke fungerer. Elsparkesykler til leie er designet for å glede investorene, de som kjører dem, og absolutt ingen andre. Så hvorfor subsidierer vi disse selskapene? spør Ida Aalen i DN.no.

Siden 2018 har ståmopeder vært regulert som sykler, og sykler har lov til å kjøre på fortau så lenge de viser hensyn til gående. Ståmopedene er brukervennlighet på sitt ypperste, så lenge de eneste vi bryr oss om er de som skal bruke dem selv. Når folk har kommet frem dit de skal, trenger de jo ikke ståmopeden lenger, og etterlater den der de gikk av. Hadde du eid den selv, ville du vært bekymret for at den skulle bli ødelagt eller stjålet, og låst den fast til noe eller plassert den inntil en vegg.

Og mens investorene håper på å håve inn, subsidierer vi som samfunn forsøket deres. Vi subsidierer dem ved at de ikke trenger å betale noe som helst for bruken av offentlig areal. Vi subsidierer dem gjennom å la være å regulere dem og sanksjonere ulempene de bringer med seg. Vi subsidierer dem gjennom å ta alle de ulempene og indirekte kostnadene som påføres samfunnet mens ståmopedselskapene jakter vekst. 

Aalen avslutter med et håp: om at uansett hva slags reguleringer som velges, er det ikke vår jobb som samfunn å subsidiere veksten til ståmopedselskapene.

Reguler elsparkesyklene

13:28
Sofienberg skole, i bydelen Grünerløkka i Oslo, består av to bygninger som er bundet sammen med et mellombygg. Et betongbygg i fire etasjer skal få ny fasade som gjør at bygget bruker svært lite energi og når kravene til passivhusnivå på klimaskallet. Ola Roald AS er arkitekt. 

 – De eksisterende fasadene er gamle og utette, og elever og ansatte vil få et mye bedre arbeidsmiljø når de nye fasadene er på plass. Samtidig er det et spennende og interessant prosjekt som vi vil dra erfaring fra i kommende rehabiliteringsprosjekter, sier prosjektleder Anders Løkke i Undervisningsbygg i Oslo kommune. 

De nye fasademodulene vil ha integrerte solceller på den sørvendte fasaden, og det vil også være solcelleanlegg på taket. Totalt skal solcelleanlegget produsere rundt 40 MWh årlig. 

– Det mest utfordrende i prosjektet er at vi har kort tid til å demontere og remontere fasadene, samtidig som vi har ambisiøse bærekraftmål på ombruk, solceller og energiforbruk. Men det er selvfølgelig utfordringer vi sammen skal håndtere på en god måte, sier Petter Skattum som leder prosjekteringsgruppen hos rådgiverne Multiconsult.

Solceller som farget fasademateriale

13:17

30 august 2020


To kommoder det visuelt sett ikke er lett å skille fra hverandre. Begge fra IKEA, "Koppang" (til venstre) ble lansert i år, mens "Hemnes" (til høyre) har eksistert så lenge at denne serien nærmest er blitt en beskjeden klassiker. For Hemnes sitt vedkommende har IKEA etter min mening sine ord i behold når de betegner denne som en "skjønnhet fra massivt tre hentet fra bærekraftige kilder. En tradisjonell stil kombinert med moderne funksjon".

Hemnes er et moderne industriprodukt i ordets beste forstand. Her er det nok lite håndverk inne i bildet, med automatisert maskinering på fabrikk og montering av kunde. Likevel gjør skrog og skuffer i stavlimt tre dette til et sympatisk og svært robust produkt, som ikke minst er relativt lett å modifisere. Plater kan kuttes i to og nye skruer kan settes inn hvor som helst. Kun skuffebunner og bakplate er i trefiber.

Det blir annerledes med Koppang, som til tross for et svært likt ytre er bygget på en annen måte. Nå har jeg riktignok ikke saget i Koppang, men her er skrog og skuffefronter laget i sponplate, dekket med papirfolie. IKEA illustrerer selv forskjellen på ulike plater, og de gjør et poeng av at disse forskjellene er vanskelige å se. Det er først når møbelet skal inngå i et langt liv, flyttes på og tilpasses, du vil oppdage forskjellene.

Sponplater (se de to nederste platene, til høyre på bildet) lar seg fremdeles bore og skru i. Du kan også sage i disse platene, men det blir mye vanskeligere å få til gode snittflater. En papirfolie blir dessuten ødelagt ved slitasje, men det stavlimte treet får patina – fine spor av levd liv.

Fordelen med sponplater er at dette utnytter treverk som ellers kunne gått til spille, og ulike former for trefiberplater har absolutt noe for seg. Det kommer imidlertid an på bruksområdet. For møbler som forhåpentligvis skal ha et langt liv er det ikke like brukbart som stavlimt heltre.

Så har vi selvsagt de platene som er bygget opp som med en indre celle- eller lamellstruktur. Eksempler på dette ser du til venstre på bildet ovenfor. Fordelen med disse er at de bruker svært lite materiale og konstruksjonene blir svært lette. Ved industriell produksjon kan dette gi svært lave priser. 

Med IKEAs egne ord: "The great thing about this construction is that the quality requirements we meet for engineered wood are just as good as the quality requirements met by solid wood."

Serien Lack er et eksempel på den mest ekstreme materialbruken, der en tynn trefiberplate er understøttet av en bikubestruktur i papir. Fra ett perspektiv er dette konstruksjonsmessig og materialteknisk ypperlig, men samtidig et produkt som det er nesten umulig å tilpasse til en annen bruk. Sager du i dette ender du med å ødelegge strukturen på en måte som er svært vanskelig å jobbe videre med – i sterk motsetning til den fleksibiliteten som heltreet gir.

Litt analogt til bil: dersom du tenker miljø bør du beholde din gamle bil, men kjøre mindre. Når det gjelder møbler bør du også beholde det du har, men gjerne tilpasse til ny bruk. Det fordrer materialer som lar seg endre.

Møbler og materialer

14:44 , ,

29 august 2020

Circularity Gap Report Norway er klar, og viser at den norske økonomien er 2.4 % sirkulær. 

EU og Norge skal legge om fra lineær til sirkulær økonomi. I dag er verdensøkonomien kun 8,6 prosent sirkulær. Circularity Gap Report Norway er den første kartleggingen av Norges materialavtrykk, og den gir et måltall på sirkularitet i norsk økonomi.

Sirkulærøkonomi er nøkkelen til utviklingen av et bærekraftig samfunn, og et viktig satsningsområde for den norske Regjeringen. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.»

Rapporten inneholder anbefalinger for hvordan Norge kan bli mer sirkulært. Arbeidet er et næringsdrevet initiativ ledet av Circle Economy og Circular Norway i samarbeid med Skift, Virke, Avfall Norge, NITO, Forbrukerrådet, Biogass Oslofjord, Naturvernforbundet, RENAS, Schibsted, Finn, NHO og Ny Analyse. Sintef og NTNU har bidratt med kunnskap og vitenskapelig rådgiving.

I rapporten kan du å lese om hvordan vi kom frem til dette tallet, og hvilket løsninger som finnes i den norske økonomien.

Norsk økonomi er 2.4 % sirkulær

21:33

30 juli 2020

Den definitive slutten på denne historien. Så blir det opp til ettertiden å dømme om hvor stor tabbe det er.

Flyttingen som sådan ser ut til å gå greit, og en skikkelig løftejobb er det ingen tvil om at det er.

Fiskerne flyttes – årets "sommerjobb"

22:05

22 juli 2020

Klimagassutslippene øker i Oslo, ifølge Miljødirektoratet. Mye av økningen skyldes høyere utslipp fra anleggsbransjen.

Anleggsbransjen med store klimagass­utslipp

23:43

15 juli 2020

Vinner av Årets trebyggeri 2019 ble Finansparken i Stavanger tegnet av Helen & Hard. Her har Veidekke Entreprenør ført opp et av Norges mest særpregede kontor/næringsbygg. Bygget er på 23.000 kvadratmeter, og har sju etasjer med trekonstruksjoner over bakken.

Bygget er basert på et industrialisert byggesystem med limtre og massivtre, samt spesialtilpassede dragere i limtre av bøk. Prosjektet viser til fulle hvilke arkitektoniske og tekniske muligheter bruk av tre gir, skriver Treteknisk. Prosjektet er det største trebaserte næringsbygget som er realisert i Norge.

Prosjektet viser gjennom innovative løsninger at det lar seg gjøre å bygge næringsbygg med fremragende arkitektur og høye miljøambisjoner. Miljøløsningene omfatter lavt energiforbruk, grønne tak, energibrønner, bruk av fornybare materialer og lavt klimagassutslipp.

– Resultatet har blitt det flotteste bygget jeg har vært i. Det har vært morsomt å bygge og vil bli et godt sted å være. Bygget viser meget flott håndverk og vi har hatt god kontroll på kvaliteten, sier prosjektdirektør Helge Opedal i Veidekke Entreprenør.

Årets trebyggeri 2019

01:22 , , ,

14 juli 2020

Financial Times skriver ifølge Dagens Næringsliv at den enorme investeringsselskapet Blackrock kritiserer en rekke selskaper for at disse ikke gjør nok for å stanse global oppvarming. Blackrock-toppsjef Larry Fink uttalte i januar at selskapet skulle bli strengere mot selskap som er for trege, og nå skal 244 selskaper ha blitt satt på en liste over selskaper med manglende fremdrift innen klimavennlige tiltak. Blackrock skal ha tatt konkrete grep ovenfor 53 selskaper, blant annet ved ikke stemme for gjenvalg av enkelte direktører.

Kanskje er dette et varsel om endringer slik at ikke "Etikk straffer seg i næringslivet". Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, skrev for noen dager siden om at bedrifter kan få konkurransefortrinn ved å ikke ta hensyn til menneskerettigheter og miljø i andre deler av verden. Hun peker på at Norge mangler effektiv lovgivning som forplikter selskaper til å ta denne risikoen på alvor. Internasjonale standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), etterleves i svært liten grad nettopp fordi de ikke er forpliktende. En oppsiktsvekkende rapport fra 2019, som undersøkte 200 internasjonale selskapers menneskerettighetsarbeid, konkluderte med at FN-prinsippene «helt tydelig ikke blir implementert» og at «myndigheter og investorer burde la seg skremme av funnene».

Straffer seg å være treg med klimatilpasninger

22:16

12 juli 2020

Sintef-rapporten Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung viser en rekke eksempler fra inn og utland som representerer nytenking på feltet boformer for eldre. Fortsatt er det behov for flere forsøk, og erfaringene må i større grad etterprøves og spres! 

Rapporten gir anbefalinger om utforming av nye boligkonsepter og tilpassing av eksisterende boligmasse, og påpeker hvor viktig det er med områdeplanlegging som legger vekt på prinsippene om sosial bærekraft og blandede bomiljøer. SINTEF har gjennomgått dagens regelverk og stimuleringsordninger. 

Basert på erfaringer med ordningene foreslår rapporten nye modeller og virkemidler på området. Det gjelder blant annet markedsføring og støtte til selvinitierte seniorbofellesskaper, ordninger for etablering av botilbud for eldre uten realiserbar boligkapital, insitamenter for utbedring av blokkbebyggelse uten heis. Videre foreslås det et program for utvikling av sosialt bærekraftige områder, der møter mellom generasjoner og flerbruk av felles arealer ute og inne i nærområder er viktige virkemidler. 

Ett av suksesskriteriene for å få til aldersvennlige løsninger ser ut til å være at kommunen arbeider for en sentrumsstrategi gjennom flere år. Det krever god forankring i administrativ og politisk ledelse. Et annet trekk som går igjen flere steder, er at arbeidet med områdeplanlegging og sentrumsutvikling eksplisitt har hatt eldre som en av målgruppene.

På samme måte som vi i dag utvikler bærekraftige områder med tanke på energi, trenger vi de samme insitamentene for å få til sosialt bærekraftige områder. Dette omfatter en mer bevisst inkludering av ulike mennesker, og sam- og flerbruk av fellesfunksjoner. Aldersblanding og møter mellom generasjoner er et mål, og kommer ikke av seg selv, understreker SINTEF-forskeren Karin Høyland, ifølge Gemini.

Bo hele livet – Nye bofellesskap og nabolag

16:27 , ,

18 juni 2020


Rotorbladene av vindmøller begraves ofte i deponier

01:28 ,

08 juni 2020

Manuell brytning av kleberstein med hakker ved Otta i 1918.
Fra N.S. Beers klebersteinsbrudd, Grandalen, i drift til 1935.
Foto: NGUs arkiv
Det finnes ingen kleberbrudd i drift i Norge. De har alle blitt offer for globalisering. skriver Per Storemyr.

I middelalderen var minst 80 kleberbrudd i periodisk drift som kilde til bygningsstein. Mot slutten av 1800-tallet var det vel 30-40. Nidarosdomen alene fikk stein fra totalt 25-30 kleberbrudd i middelalderen, gjennom gjenreisning fra 1800-tallet og frem til i dag, og annen stein fra ytterligere 30-40 brudd. Mer enn 200 kleberbrudd har vært i drift opp gjennom historien i Norge, helt fra steinalderen.


Tusen år med kleberstein

11:09 ,

05 juni 2020

Tysk bilindustri satser stig mer på el-bil. Her i form av Audis e-Tron
Tyskland har vedtatt en omfattende stimulansepakke for bilindustrien. Dette innebærer blant annet økt støtte til elbiler og nullutslippsbiler.  Den direkte støtten til kjøp av nullutslippsbiler blir samlet på 9000 euro for biler som koster under 40.000 euro. Frankrike innførte direkte økonomisk støtte på 12.000 euro til kjøp av elbil.

Samtidig skal biler som forurenser avgiftsbelegges i større grad enn i dag. Fra nyttår skal biler som har et CO2-utslipp høyere enn 95 gram per kilometer i typegodkjenningen få høyere avgifter

I tillegg kommer nye krav om at bensinstasjoner skal tilby elbillading. Det blir satt av 2,5 milliarder euro til utbygging av ladeinfrastruktur og etablering av battericelleproduksjon. 1 milliard euro skal brukes til forskning og utvikling, både i 2020 og neste år.

Tyskland innfører 9000 Euro i elbilstøtte

19:01

04 juni 2020

Eneboligen Søre Titlestad 24E er vinner av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2019. Eneboligen ligger i et typisk område man finner i mange bydeler med eneboliger og tett småhusbebyggelse.

– Overgangen fra felt til enebolig, rommet mellom trærne og å skape gode barndomsminner er grunnideen bak eneboligen, sa arkitekt Eva Louise Korsøen, fra Kvalbein Korsøen Arkitektur, i sin takketale

Boligen er utformet og oppført i samspill med naturen og i tett kontakt med terrenget. Trærne på tomten er nennsomt bevart og brukt aktivt som referansepunkter i interiøret. Huset har lav energi- og ressursbruk, og det er brukt miljøvennlige byggematerialer som gir et godt inneklima.

I sin begrunnelse skriver juryen at prosjektet er et eksempel til etterfølgelse på hvordan man kan fortette i en urban sammenheng uten å gå på akkord med omgivelsene. Videre peker juryen på at arkitektene har lykkes med en på alle måter godt gjennomført enkel, vakker, økonomisk og bærekraftig enebolig. Gjennom god planlegging har man klart å utnytte kvalitetene på tomten gjennom et godt samspill mellom interiør og eksteriør og oppnådd rike romopplevelser, samtidig som uttrykket er allment og lavmælt med stor overføringsverdi. 

Ni prosjekter var nominerte til årets pris. I tillegg til å utrope en vinner ble det gitt særskilt utmerkelse til Sauna -badstue med sjel i Sandviksveien 191 og hederlig omtale til de fire prosjektene Huset i Hagen i Kirkeveien 43B, Elsero brygge i Sandviksveien 160, Skansemyren barnehage i Ole Irgens`vei 160, og Kronstadveien 20.

Se omtale og alle de nominerte her

Prisen ble delt ut på Byutviklingskonferansen 2019 som hvert år arrangeres i regi av Bergen kommune

Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2019

00:59 ,

01 juni 2020

Nå skal vi ikke gjøre det til en vane å formidle boligannonser, men villaer tegnet av Norges høyest meriterte arkitekt, Sverre Fehn, er sjeldent syn. For det første finnes det bare 13 boliger tegnet av Fehn, dernest er det lenge mellom hver gang noen av disse kommer for salg. Dermed er det for en nyhet å regne, og ikke minst en sjelden anledning til å få kikke inn i disse boligene.

Nå er det Villa Skagestad på Kjelsås i Oslo som er ute for salg. Teatersjef Tormod Skagestad kjøpte eiendommen i 1960, og ga oppdraget med å tegne en villa til seg og sin familie til Fehn. Villa Skagestad består av underetasje og hovedetasje på til sammen 220 kvadratmeter og sto ferdig i 1964. Villaen står oppført på byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger i Oslo, men er ikke fredet.

Fehn døde i 2009 84 år gammel. I 1997 ble han tildelt Pritzker-prisen, den gjeveste prisen en arkitekt kan oppnå. Fehns kanskje mest kjente bygg er den nordiske paviljongen i Veneziabiennalen, som sto fe rdig til utstillingen i 1962.

Sverre Fehns Villa Skagestad

00:03 ,

27 mai 2020

For første gang skal Space-X sende opp astronauter til den internasjonale romstasjonen. De har imidlertid tyve ubemannede ferder bak seg. Dette er første gangen astronauter sendes opp fra amerikansk jord, siden 2011.

Sendingen i gang. Selve oppskytingen skjer rundt 22.30, norsk tid, om det ikke blir trøbbel med været.

Oppskytingen er så sin sak. Det kuleste er bæreraketten som flyr tilbake og lander på en flytende plattform ute i havet.

Følg CrewDragon-oppskytingen

21:33
Rapporten "Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer" er utarbeidet av NOVA ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet på oppdrag fra Husbanken. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en surveyundersøkelse, flyttedata fra SSB og kvalitative intervjuer for å si noe om i hvilken grad eldre og seniorer tilpasset sitt boligkonsum ved å utbedre sin nåværende bolig og/eller flytte til en mer egnet leilighet. 

En sentral konklusjon i rapporten er at ulike datakilder indikerer at det har blitt mer vanlig å flytte i aldersintervallet 60 til 75 år de siste tjue årene. Surveydata fra 2019 viser videre at denne gruppen i stor grad flytter fra enebolig til blokkleiligheter. Ikke overraskene finner en at de fleste som flyttet inn i nåværende bolig etter at de fylte 60 år bor i mer tilgjengelige og alderstilpassede boliger enn personer som flyttet inn da de var i 50-årene eller tidligere. 

Kort fortalt konkluderer rapporten med at framtidens eldre foretar strategiske (bevisste) boligtilpasninger gjennom flytting – og at slik flytteaktivitet i denne aldersgruppen ser ut til å ha økt i løpet av de siste tjue årene. 

En annen hovedkonklusjon i rapporten er at ganske mange eldre gjennomfører vedlikehold av egen bolig. Relativt få respondenter oppgir imidlertid at de har gjennomført strategiske tilpasninger av boligen for å øke tilgjengeligheten i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. I tillegg er det slik at eldre som besvarte surveyen primært tilpasser boligen når behovet melder seg – altså enten fordi et husholdningsmedlem opplever alderssvekkelser i dag eller forventer å oppleve det i relativt nær framtid. 

I rapporten kommer det frem at drivere og barrierer for utbedring- og flytteaktivitet blant eldre finnes både på individuelt og samfunnsmessig (institusjonelt) nivå. Personlig økonomi, helsetilstand og emosjonell stedstilknytning er gode eksempler på individuelle faktorer som kan fungere både som drivere og barrierer for boligtilpasning i eldre år. For eksempel indikerer internettsurveyen at mange mellom 60 og 75 år opplever få alvorlige selvopplevde begrensninger på boligmarkedet knyttet til økonomi. Like fullt er det et betydelig mindretall som rapporterer at de ikke har råd eller ikke ønsker å prioritere flytting av økonomiske årsaker. 

Langt flere av respondentene – ca. halvparten – rapporterer at markedsprisene på boliger er for høy i akkurat deres kommune. Dermed er personlig økonomi en barriere for flytting for en god del, og en faktor som i det minste bidrar til å påvirke eldre personers muligheter til å bytte til en mer egnet bolig i området der de bor. 

Blant barrierer og drivere på samfunnsnivå viser surveyresultatene at egenskaper ved lokale boligmarkeder har stor betydning. Det er i sentrum av storbyene – der tilbudet av tilgjengelige boliger er størst – at personer mellom 60 og 75 år flytter mest. Samtidig er det i spredtbygde strøk – hvor tilbudet av tilgjengelige boliger er minst – flyttingen i denne aldersgruppen relativt sett er minst utbredt. I spredtbygde strøk skaper ikke minst lave boligverdier og prisdifferanser mellom utkant og sentrum barrierer for flytting. 

Det er i det hele tatt stor forskjell mellom vilkårene til eldre på boligmarkedet i distriktskommunene (og mer generelt spredtbygde strøk), og eldre som nyter godt av mer velfungerende boligmarkeder i mer sentrale strøk. I distriktene er det færre egnede alternativer for eldre på boligmarkedet, og vi argumenterer derfor for å prioritere utviklingen av eldreboligpolitikk i distriktene. 

Rapportens siste kapittel oppsummerer hovedkonklusjonene i langt større detalj. Her er det også poltikkrelevante innspill basert på de samfunnsøkonomiske resonnementene, tidligere forskning og prosjektets datagrunnlag. 

Politikkanbefalingene er ment som bidrag til arbeidet med å stimulere eldre til å ta ansvar for egen boligsituasjon. Anbefalingene kan sammenfattes ved hjelp av følgende overskrifter: 
  • Samfunnsøkonomiske anbefalinger om eldreboligvirkemidlers generelle utforming 
  • Økt satsing på boligrådgivning og informasjon om utbedringsmuligheter 
  • Prioriter politikkutvikling i og for distriktskommuner 
  • Prioriter politikkutvikling med tanke på eldre med svak økonomi 
  • Tenk helhetlig: se bolig- og stedsutvikling i sammenheng 
  • Offentlige boligsatsinger: mer informasjons- og erfaringsspredning

Boligmarkedets sistegangskjøpere

00:59
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism