18 mars 2017

Arne E. Holms dekorasjon på Rikstrygdeverkets tidligere kontorbygg på Skillebekk i Oslo.
Foto:  GAD
Riksantikvaren har fredet det tidligere administrasjonsbygget for Rikstrygdeverket på Skillebekk i Oslo.

Det modernistiske administrasjonsbygget ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt F.S. Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958-60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2-3 etasjer og et parkanlegg. Det arkitektoniske grepet er typisk for tiden.

Staten satset stort på å bygge ut velferdsordningene i etterkrigstiden. Rikstrygdeverkets bygninger vitner om statens høye ambisjonsnivå for de anleggene som skulle huse sentrale etater.

Overflater og detaljer i interiørene i administrasjonsbygningen var gjennomtenkte og hadde høy kvalitet. For eksempel ble ulike kontorinteriører utprøvd i «prøvekontor», før en endelig løsning ble valgt. I dag er kontorene gjort om til åpne landskap, men to cellekontorer i tredje etasje, med opprinnelig inventar, er bevart.

På denne tiden kom også kvinner i større grad ut i arbeidslivet, og Rikstrygdeverket ble tilrettelagt med egen barnehage for barn av kvinnelige funksjonærer. Deler av anlegget er også i dag i bruk som barnehage, mens de øvrige lokalene er i bruk som kontorer.

Rikstrygdeverket har flere kunstneriske utsmykninger: Arne E. Holms metallarbeider på lavblokkens fasade, Ørnulf Ranheimsæters dekorasjon i sandblåst glass i dørene inn til møterom i 3. etasje, Gunnar S. Gundersens veggmaleri i den tidligere røykekantinen i 2. etasje og Skule Waksviks relieff i kantinen i 10. etasje. I tillegg inneholder bygningen fortsatt mange opprinnelige detaljer.

Hageanlegget mellom lav- og høyblokken ble tegnet av plansjef E. Strøm i Oslo Parkvesen i 1960, med to av tidens ledende landskapsarkitekter, Morten R. Grindaker og Egil Gabrielsen, som tekniske konsulenter.

Anlegget har adresse Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17, Oslo. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, deler av interiøret, og parkanlegget.

Kilde: Riksantikvaren

Rikstrygdeverket er fredet

16 mars 2017

Det svenske elbilselskapet Uniti har fått med seg industrigiganten Siemens om å bygge en helautomatisk bilfabrikk i Skåne, skriver Dagens Industri Digital. Uniti ble utviklet av studenter ved Universitetet i Lund.

De første bilene, som er beregnet for bykjøring, skal etter planen leveres i 2019, og det vil ifølge avisen bli første gang det produseres biler i Skåne siden Saab la ned sin fabrikk i Malmö i 1991. Målet er å produsere 50.000 elbiler det første året.

Elbilen vil ha en rekkevidde på mellom 15 og 30 mil og veie rundt 400 kilo. Prisen er anslått til cirka 200.000 svenske kroner.

Unik elbilproduksjon på gang i Sverige

13 mars 2017


Engadget skriver om det amerikanske selskap et Apis Cor som har utviklet en ny 3D-skriverløsning som ksn skrive et komplett hus på bare 24 timer. Selve printerarmen plasseres i sentrum av bygningen under arbeidet, og blir matet av en automatisert enhet som blandet og leverte betongen helt på egen hånd.

Etter at 3D-skrivingen var ferdig ble skriveren løftet ut av bygningen, før arbeidere tok seg av takleggingen, rør, den elektriske installasjonen og maling. Heller ikke dette arbeidet tok imidlertid spesielt lang tid takket være diverse smarte, modulære løsninger. Produsenten har dessuten utviklet en egen isolasjonsløsning som i fremtiden skal kunne installeres parallelt med 3D-skrivingen, som vil kutte ned byggetiden ytterligere.

Det som er mest verdt å merke seg er nok prisen på prosjektet. Ifølge Apis Cor skal det 3D-skrevne huset ha kostet 10 134 dollar, cirka 85 000 kroner, og denne prisen inkluderer alle materialer og installasjoner som kreves for det komplette huset. Produsenten sier kostnadsbesparelsen kan være opptil 70 prosent sammenlignet med konvensjonelle byggeteknikker.

3D-printer hus på én dag

Flyprodusenten Airbus lanserer konseptet Pop.Up, utviklet i samarbeid med det italienske designbyrået Italdesign. Pop.Up er et slags modulært konsept som innebærer å integrere en flyvende enhet i et bakkebasert kjøretøy. Når man har kommet til veis ende på bakken skal man altså dermed kunne ta luften fatt for å nå endestasjonen sin.

Meningen er å benytte seg av kunstig intelligens for å gi brukerne den optimale reisemåten, basert på hvor man skal og hvilke preferanser man har. Selve farkosten i Airbus' høytflyvende transportløsning består av en kapsel laget av karbonfiber som måler 2,6 meter i lengde, 1,4 meter i høyden og 1,5 meter i bredden. Denne er altså designet for å lette fra og lande på en bakkebasert enhet, som kan være en form for elbil eller eventuelt et tog.

Mer informasjon om Pop.Up-konseptet kan du finne hos Airbus, og selskapet har også snekret sammen en demonstrasjonsvideo du kan se under.

Airbus med konsept for fremtidens transport

I 2019 åpner det som påstås å bli Norges grønneste dagligvarebutikk i Hokksund, med gress, blomstereng og bikuber på taket. Det skal nok mer til for at varehandelen blir miljøvennlig, men kanskje er det skritt i riktig retning.

Bak konseptet «Grønn i svingene» står arkitektfirmaet A-Lab, også kjent for det prisbelønte kontorbygget til Statoil på Fornebu. «Grønn i svingene» er et nytt og grønnere butikkonsept, der man bruker erfaringer fra miljøbutikkene og samtidig tester ut nye miljøtiltak og løsninger.

KIWIs første miljøbutikk åpnet i Auli i Akershus høsten 2014, og i februar 2016 sto enda en miljøbutikk klar på Fjeldset i Elverum. De to miljøbutikkene rapporterer en energibesparelse på rundt 50 prosent. I 2017 åpner KIWI to miljøbutikker til, i Sande i Vestfold og på Dalgård i Trondheim.

– I KIWI tester vi kontinuerlig nye miljøbesparende tiltak i miljøbutikkene. Vi viderefører flere av tiltakene fra dagens miljøbutikker i «Grønn i svingene»-konseptet, samtidig som vi lanserer nye tiltak, forteller Jan Eilif Johansen, butikkutviklingssjef i KIWI, og trekker frem flere eksempler på tiltak i «Grønn i svingene».

– Det vil bli benyttet tre i tak -og veggkonstruksjoner og betong med lavt karboninnhold. Miljøvennlige materialer reduserer CO2- fotavtrykket. Det blir også LED-belysning, CO2-anlegg på kjøl og frys, og lokk på frysedisker og dører på kjøledisker, for å nevne noe.

Fremtidens miljøbutikker

08 mars 2017

Volkswagen Sedric er en selvkjørende elektrisk bil, designet av Volkswagens Future Center Europe i Potsdam, og bygget av ingeniører i Wolfsburg. Volkswagen-direktør Matthias Müller beskriver konseptbilen som en forsmak på hva Volkswagen-gruppen ser for seg innen nivå 5-autonomi – det høyeste nivået av autonomi innen kjøretøy. Dette innebærer at bilen kjører fullstendig uten noen innblanding fra mennesker.

Sedric benytter kunstig intelligens, og skal kunne ta hvem som helst dit de vil med et tastetrykk. Sedric skal dukke opp, kjøre deg dit du vil, og så kjøre videre til neste oppdrag. Bilprodusenten ser for seg at de i større grad vil være en mobilitetstilbyder i fremtiden, i stedet for først og fremst å være en produsent av biler.

Volkswagen kommer aldri vil produsere akkurat dette kjøretøyet. Selve produksjonen vil også i fremtiden legges til de ulike bilmerkene i Volkswagen-gruppen,

Volkswagens viser sin første selvkjørende bil

21 januar 2017

Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel.

– I Norge har vi vært vant til å breie oss ut og bruke plass, både fordi vi har store arealer tilgjengelige og fordi energikostnadene våre er lave. Trenden tidligere har vært at folk legger til areal for å sikre at de ikke bygger for lite, nå er det i ferd med å snu. Vi blir mer bevisste på arealbruken. Kloden vår tåler heller ikke at vi fortsetter i samme stil. Mange ønsker seg lavere bokostnader, mindre lån og mer fritid. Tid er jo den nye luksusvaren, mener Sveindal.

Skal du bo på lite areal er volum viktig, mener sivilarkitekten. Hemsen på 17 kvadratmeter kan brukes til soverom, tv-stue, treningsrom eller hjemmekontor.

– Alle slags folk kan bo i microhus. Fra aleneforsørgeren som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, til siviløkonomen som vil bruke tiden på reiser. Lista er lang, det kan være miljøaktivisten som tar ansvar, pensjonister som ønsker det lettstelt, pendlere som er lei av å bo på hotell eller hjemmearbeideren som ønsker å skille mellom arbeid og fritid, sier Sveindal.

Å fylle byenes brakkområder med mobile småhus blir allerede gjort i enkelte byer i utlandet, Sveindal mener det bør gjøres i Norge også.

Kilde: Aftenposten

Bygger mikrohus på under 20 kvm

20 januar 2017

Nå ser planleggingen ut til å ha foregått en stund, men Daily Mail Online at verdens første flytende by nå kan bli realisert utenfor Tahiti etter at myndighetene i Fransk Polynesia har underskrevet en avtale med Seasteading Institute. De har brukt fem år med å utvikle designet for det første permanente samfunnet som skal flyte i sjøen.

Noe av bakgrunnen for avtalen er at de 121 øyene som utgjør Fransk Polynesia vil bli hardt rammet av økt havnivå på grunn av klimaendringene. Instituttets planer er ifølge avisen å ha mellom 250 og 300 innbyggere i 2020 og flere titalls millioner innen 2050.

Verdens første flytende by

18 januar 2017

Her skal det meste samles, om noen får det som de vil.
Foto: Lars Strømmen, NTNU
NTNU har mange undervisningssteder, sist utvidet med Gjøvik og Ålesund. Vi snakker med andre ord om rimelig stor geografisk spredning.

Likevel snakker en virkelig alvor i forhold til å slå sammen studiestedene i Trondheim. Ikke at jeg er samfunnsøkonom, men hvordan det regnestykket ser ut er jeg nysgjerrig på.

Samlokaliseringssyken

08 januar 2017

– En lav andel av nordmenns inntekter går til bolig, sier boliganalytiker Mari O. Mamre i Ny Analyse.

En rapport som omfatter Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland, og viser blant annet at 63 prosent av norske boliger er selveierenheter. I Danmark og Sverige ligger andelen på henholdsvis 50 prosent og 39 prosent.

I snitt går 17,6 prosent av de norske husholdningenes disponible inntekt til boligutgifter. Til sammenligning bruker danskene 24,5 prosent av inntekten på bolig, ifølge en rapport fra Oxford Research.

– Det er veldig mange som har muligheten til å eie sin bolig i Norge. Med det eierskapet følger det stor frihet. Man har muligheter til å leie ut, og selge videre i et fritt marked, som de andre landene ikke har, sier Mamre.

Kilde: DN.no

Nordmenn bruker relativt lite på bolig

04 januar 2017

Faraday Future presenterte nylig modellen FF91, en svær elbil med batteriet på hele 130 kWh, noe som skal gi en rekkevidde på 700 kilometer. 1050 hestekrefter skal gjøre den til verdens raskeste elbil: null til 60 miles skal gå unna på 2,39 sekunder. Kanskje like greit å runde av til 2,5 sekunder.

Faraday Future er i gang med å bygge en fabrikk i Nevada, men har litt problemer med fremdriften.

Nordmannen Per Ivar Selvaag er involvert i designet på bilen.

– Vi har skapt den digitale brukeropplevelsen i bilen. Det betyr å skape ny mening i interiøret i en digital kontekst. I praksis betyr det at man har forholdt seg til en haug med skjermer, og det man skal, må, kan og bør gjøre med disse, sa Selvaag til DN i forbindelse forrige konseptbil fra Faraday Future.

Hva FF91 vil koste sies det foreløpig ikke noe om, men amerikanske medier hevder prisen vil ligge mellom 150.000 og 200.000 dollar.

Selskapet planlegger å sette modellen i produksjon i 2018.

Faraday Future

03 januar 2017

Støping i metall, gjørtling, er ikke for amatører og definitivt ikke uten en viss risiko.

Paul Braddock viser hvordan dette kan gjøres ved hjelp av 3D-printer, silikonform, harpiks og jernpulver:




Kaldstøping i "metall"

01 januar 2017


Mye flott i Nasjonsalmuseets samlinger. Denne forteller sitt om utviklingen av hva vi tenker om hytter

Datering: Antagelig 1934
Materiale og teknikk: Myk blyant på transparenpapir
Teknikk: Blyant
Mål: 30,3 x 46,6 cm
Emne: Arkitektonisk tegning
Foto: Nasjonalmuseet

Eirik Eikrann, Hytte for fangstbestyrer Andreassen – Nasjonalmuseet – Samlingen

Hytte for fangstbestyrer Andreassen

29 desember 2016


I en litt merkelig artikkel på Tu.no svarer forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) på spørsmål om førerløse biler. Det mest sentrale spørsmålet, "Hvilke fordeler har selvkjørende biler?" bevares som følger

– Den viktigste er at de ikke vil begå mange feil menneskelige førere gjør og ikke velge atferd som medfører høy ulykkesrisiko, som grove fartsovertredelser og promillekjøring. I en undersøkelse TØI gjorde for Statens vegvesen i 2015 om hvor mye man kan redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken gjorde vi en enkel beregning der vi gikk ut fra at førerløse biler ville overholde alle trafikkregler. I tidligere undersøkelser har vi beregnet hvor mye brudd på trafikkreglene bidrar med til antall drepte og skadde i trafikken.

– Vi kom til at om førerløse biler overholder 15 konkrete trafikkregler der vi vet noe om hvilken risiko brudd på dem medfører, vil de bli innblandet i ca. 50 % færre dødsulykker og 30 % færre personskadeulykker enn biler med fører.

En samfunnsmessig besparelse av dimensjoner, bør kunne blir bedre anvendt tid når vi kan få biler som kjører jevnt og behagelig samtidig som vi kan benytte tiden til noe annet.


Elvik har ellers en del utsagn som virker litt pussige, men det kan jo hende det er journalisten som har kuttet og omformulert litt i overkant mye.

Hvilke fordeler har selvkjørende biler?

16 desember 2016

Lucid Motors har akkurat vist sin første bilmodell, Air, med 1000 hestekrefter, 640 kilometer rekkevidde og en utpreget luksusfølelse. Null til 60 mph går unna på 2,5 sekunder, noe som er det samme som Tesla raskeste Model S. Om det går som selskapet hevder, og bilen kommer i produksjon i slutten av 2018.

Selskapet skryter av innvendig plass som en langversjon av Mercedes S-klasse i en bil som kun er litt større enn en E-klasse. Lucid Motors sier prisen for en velutstyrt modell skal koste over 100.000 dollar. Det er også på linje med Tesla Model S, som i den raskeste utgaven koster 135.000 dollar i USA. Senere modeller skal koste fra 65.000 dollar, ifølge en pressemelding fra Lucid Motors.

Lucid Air

Foto: Viktor Kern
To store skandinaviske studier viser at sykling har betydelige positive effekter på helsen. Sykling til og fra jobben, med minst en kilometer hver vei, reduserer risikoen for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Alt dette kan føre til hjerte- og kar-sykdommer. Bare en time på sykkelen i uka har en effekt.

– Sykling er helsefremmende uansett om det er trening eller transport. Dette er viktig informasjon for de mange som ikke har tid til å trene. Det er lettere å ta sykkelen til jobben enn å finne tid til treningssenteret, sier førsteamanuensis Anders Grøntved. Han er forskningsleder ved Institut for Biomekanik ved Syddansk Universitet og med på begge studiene.

– Det er veldig bra for samfunnet hvis flere tar i bruk sykkelen i stedet for passive transportformer. Det bør myndighetene arbeide mer med, mener Grøntved.

– Det er viktig at helsemyndighetene oppfordrer folk til å bruke aktiv transport, men det er også nødvendig å bedre infrastrukturen – også utenfor de store byene, sier Kristian Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed – Idrett ved Aarhus Universitet.

Derfor vil resultatene særlig være nyttige i mange land. Ifølge Anders Grøntved er det et gigantisk potensial for å utvikle sykkelkulturene:

– Det er mange steder – for eksempel i Asia – hvor de tidligere hadde en sykkelkultur, som har blitt skjøvet ut til fordel for mopeder og biler. Disse resultatene kan bidra til å sette sykling på dagsordenen igjen, mener Grøntved.

I denene studien fulgte forskerne 23 732 svensker, med en gjennomsnittsalder på 43,5 år gjennom 10 år. Da studien ble avsluttet, var det en betydelig forskjell mellom syklistene og de som brukte passiv transport.

Syklistene hadde:
  • 39 prosent lavere risiko for overvekt,
  • 11 prosent lavere risiko for høyt blodtrykk
  • 20 prosent lavere risiko for høyt kolesterol
  • 18 prosent lavere risiko for forstadier til diabetes
  • Jo mer sykling, jo større effekt
Ut fra dataene er det umulig å påvise om det er selve syklingen som fører til bedre helse. For de som sykler kan på andre måter være forskjellige fra de som kjører bil .

Forskerne har forsøkt å utelukke andre livsstilsfaktorer som utdanning, røyking, alkohol- og matinntak.

Selv om studiene bygger på data fra middelaldrende personer, er det ifølge Grøntved ingenting som tyder på at effekten skulle være annerledes for andre aldersgrupper.
Kilde: forskning.no

Du blir mye sunnere blir av å sykle

14 desember 2016

Boliger med bedre isolasjon gir lavere varmetap, noe som reduserer behovet for oppvarming. I superisolerte boliger som passivhus eller nullutslippsbygg (ZEB) er oppvarmingsbehovet redusert så mye at man ikke trenger å plassere et varmeelement i hvert rom. Men hva skjer med komforten når vi forenkler oppvarmingen i en superisolert bolig, slik at vi bare har én radiator per etasje?

En studie har forskere i NTNU og Sintef Byggforsk undersøkt småhus og leiligheter, bygget i henhold til den norske passivhusstandarden, og med redusert antall radiatorer.

– Med bare én radiator per etasje kunne man forvente at brukerne opplever at rom uten radiator blir for kalde, men vi kom til motsatt konklusjon. Den generelle komforten i oppholdsrom er god. Snarere er det en utfordring for de som ønsker kalde soverom, at soverommet oppleves for varmt, forteller førsteamanuensis Laurent Georges ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.

– Flere i vår studie klaget over for varme soverom. Nordmenn flest ønsker gjerne kaldt soverom (under 16°C). Dette kan de ikke få uten å åpne vinduene, selv om de holder innvendige dører lukket hele dagen, forteller forsker Maria Justo-Alonso ved Sintef Byggforsk.

– Uheldigvis har denne måten å regulere soveromstemperatur på store konsekvenser for behovet for romoppvarming til hele boligen.

Hele forskningsartikkelen kan du lese her.

Kilde: Tu.no

Temperaturproblemer i superisolerte boliger

Leif Gjerland skriver i Aftenposten om forslaget om å øke antall toroms-leiligheter i Oslo sentrum, og spør om dette er et ekko fra 1800-tallets Kristiania?

Mange trekk og utfordringer fra Kristiania ligner på de vi ser i dagens Oslo. Også 1800-tallets Kristiania måtte håndtere opp til 10.000 nye innbyggere per år. Byen ble den gang Europas hurtigst voksende hovedstad, akkurat som Oslo er nå.

Datiden fabrikkarbeiderne måtte leie seg inn i murgårder, bygget av gårdeiere med sans for økte leieinntekter. Flere småleiligheter gjorde at det kunne bygges flere leiligheter som selvsagt ga størreinntekter.  En av dem som tjente gode penger på dette, var rittmester Thorvald Meyer. Han kjøpte seg opp på Grünerløkka og kunne selge tomter med opptil 40 ganger fortjeneste.

Som Aftenposten skrev nylig, åpner byrådsleder Raymond Johansen nå for å lempe på restriksjonene i bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka. Det kan bety at Oslo igjen får flere mindre leiligheter.

Oslo før: Trange leiligheter var svaret på 1800-tallets boligmangel - Aftenposten

Trange leiligheter – igjen et dårlig svar på boligmangel

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism