21 mai 2018

(Foto: Sagnlandet Lejre)
Arkeologer og kjemikere fra Nationalmuseet i Danmark har undersøkt hvilke farger vikingene benyttet. De skriver mer om prosjektet på det danske Nationalmuseets hjemmeside.

Jeg stusser litt over dette utsagnet, men i alle fall:

– Tidligere hadde ikke forskerne teknologien som er nødvendig for å undersøke fargepigmentene, så man har antatt at fargene så mer eller mindre slik ut som da de ble funnet, sier Line Bregnhøi, som er konservator ved Nationalmuseet.

Grunnlaget for rapporten er ganske sparsomt, siden det ikke finnes mange funn fra vikingtiden. Dessuten er malingrester nesten aldri bevart. Videre er det ikke sikkert at forskerne har funnet nøyaktig riktig farge. gitt materialene brukt for fargesetting kan en imidlertid tenke seg til hvilket spekter vikingen har hatt å operere med.

Slik kan den nye kongehallen bli seende ut. (Foto: Sagnlandet Lejre)
Den såkalte «kongehallen» blir rekonstruert i forsknings- og formidlingssenteret Sagnlandet Lejre, og skal males med samme type maling som vikingenes overklasse brukte.

Selv om kunnskap om vikingenes fargebruk er sparsom, er det noen punkter arkeologene føler seg mer trygge på enn andre, for eksempel:
  • Farger har blitt brukt i maksimal fargestyrke.
  • Vikingene brukte fargepigmenter fra flere kilder, for eksempel oker og trekull, som de blandet sammen med et bindemiddel.
  • Bindemiddelet bestod for det meste av melkeprodukter, egg og linolje, som er oljen fra linfrø.
Se flere detaljer om fargene og fargekodene i rapporten.

Tar en seg en tur til langhuset som er satt opp ved Stiklestad i Trøndelag finner en at det norske miljøet allerede har konkludert i samme baner som danskene,

Her er det brukt sterke farger på dekoren, gitt av de pigmentene som er nevnt nedenfor.

Ved Stiklestad er ikke vegger og tak malt hvite, men det en lekmanns betraktning tilsier at det virker ganske logisk at vikingene ønsket å benytte pigmenter som reflekterte lyset. Store flater som var hvitkalket og dekor i sterke kontrastfarger virker dermed rimelig.

Blyhvitt
Har antagelig blitt kjøpt på markeder i Europa og var neppe blant de dyreste pigmentene, ettersom bruken er kjent fra mange steder.

Gul
Denne kraftige gule fargen, også kalt auripigment, finnes i flere varianter alt etter hvor ren den er. Det gule mineralet forekommer blant annet i Tyskland, Østerrike, Tyrkia og Georgia. Den har vært tilgjengelig på flere markeder i Europa i vikingtiden, men var trolig ganske dyr.

Oker
Jordfargen oker ble produsert i mange land. Oker finnes i mange gule varianter alt etter funnsted og kan derfor opptre i mange nyanser. Okerfargen har kanskje vært et av de billigste pigmentene.

Orasjerød
Den oransjerøde fargen, blymønje, inneholder fargepigment fra det blyhvite fargepigmentet. Den har antagelig blitt kjøpt i Europa og har kanskje ikke hørt til de dyreste fargene, ettersom den var mye brukt i den senere middelalderen.

Klar rød
Sinober har en klar, rød farge og består av finkrystallisk mineral. Mineralet forekommer flere steder i Sentral- og Sør-Europa, spesielt i Spania, og må være importert. Det har sannsynligvis vært kostbart.

Jernoksid-rød
Jernoksidrød finnes i mange varianter fra gulrød til mer blårød og får fargepigmentet fra leirholdig jord. Det finnes flere steder i Europa og har vært ganske billig.

Brent umbra
Brent umbra er en brunlig jordfarge og kan brukes rått eller brent alt etter hvilken nyanse man ønsker. Denne jordfargen kommer, som de andre jordfargene, primært fra Sentral- og Sør-Europa og har sannsynligvis vært billig.

Kobbergrønn
Den grønne fargen kommer fra kobbermineralet malakitt, og da arkeologer fant den, var den malt på en brun bunn, som ga den samme fargen som vist på fargepaletten. Produksjon av kobbergrønn kan ha foregått i Europa og har sannsynligvis vært et relativt dyrt pigment, siden vikingene har måttet importere det.

Blå
Den blå fargen, vivianitt, er et mineralsk jern og kan fremstå som en blåsvart farge. Vivianitt finnes som mineral mange steder i Europa, men om det har vært dyrt er ikke kjent.

Vivianitt + blyhvitt
Denne fargen er en kombinasjon av vivianitt og hvit, noe som har gjort den blågrå. Arkeologene kan ikke se nøyaktig hvordan fargen har vært og den kan derfor avvike en del fra bildet ovenfor.

Trekullsvart + blyhvitt
Fargene består av knust trekull, som utgjør en dyp, svart farge, men fargen har ofte blitt blandet med blyhvit, og derfor finnes det mange nyanser av pigmentet. Trekullsvart har vært svært lett å produsere og var nok det billigste pigmentet av dem alle.

Les mer om Vikingtidens Fargepalett, Sagnlandet Lejre, Nationalmuseet (2018)

Kilde: Videnskab.dk via Forskning.no

Slik fargesatte vikingene langhusene

12 mai 2018

Fremtiden for statsforvaltningen?
Fra video av Statsbygg visjon for Regjeringskvartalet.
Margrethe C. Stang skriver om aktivitetsbaserte arbeidsplasser i Universitetsavisa. Bakgrunnen er NRK Brennpunkt-dokumentaren om kontorlandskapenes inntog i akademia. Programmet ga et nådeløst innblikk i hvor dårlig aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan fungere, og hvor tilfeldig statens arealnorm på 23 kvadratmeter brutto pr. ansatt fremstår.

Uttrykket «jobbe smartere» kobles ofte med frasen «fremtidens arbeidsplasser». Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen, fulgte opp Brennpunkt-programmet med en kronikk på NRK Ytring med overskriften «Fremtidens kontorløsninger lages nå». Her forsvarer han statens arealnorm på 23 kvadratmeter, og forsikrer oss om at erfaringene med denne i Statsbygg er «svært positive». På lignende vis som «jobbe smartere»-frasen, kan vektleggingen av fremtidens arbeidsplasser fungere som en ganske effektiv hersketeknikk. Vi som protesterer blir gammeldagse, tilbakeskuende og usmarte.
/../
Om man skal tro både NRK-dokumentaren og beretninger fra kolleger som har opplevd fleksi-løsninger, underdekning og kontorlandskap ved universiteter i utlandet, er konsekvensen av disse arbeidsplassløsningene at mange velger å arbeide mest mulig hjemme. Det er rimelig å anta at dette også vil bli resultatet her. Da får vi mindre interaksjon mellom student og lærer, mindre interaksjon de ansatte imellom, færre tilfeldige møter, mindre liv på campus. Vi får det stikk motsatte av hva vårt nye campus skulle være.

Jeg tror aktivitetsbaserte arbeidsplasser kombinert med statens arealnorm kan fungere bra i enkelte bedrifter, dårlig i mange, men det vil være helt ødeleggende for selve kjernevirksomheten på universitetet – forskning og undervisning. Jeg er takknemlig for at rektor åpenbart ser dette, og at han argumenterer så klart og tydelig for at vi skal få dispensasjon fra normen. For hvis vi fjerner bøkene fra arbeidsplassene og bygger murer mellom studenter og ansatte, slutter vi å være et universitet.

Lovbestemte krav til kontorarbeidsplasser
Når det gjelder utforming av arbeidsplassene så sier Arbeidsplassforskriften at arbeidsplassene «skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstaker» (§2.1). I kommentar til forskriften skriver Arbeidstilsynet at «Hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på minst 6 m2". Dette gjelder både enkeltkontor, felleskontor og kontorlandskap. Arealer for atkomst og for fellesfunksjoner kommer i tillegg».

Jobb "smartere"?

11 mai 2018

Enn så lenge er utenpåliggende solcellepaneler det vanlige. Med økende fokus på nybygg vil imidlertid markedet for integrerte løsninger, f eks i form av takstein med solceller, bli et mer attraktivt alternativ.
Foto: pxhere.com
Om amerikanske sentrale myndigheter er litt trege i sessen på miljøfronten, så er det annerledes ut i California. Den amerikanske delstaten varsler at alle nye bolighus vil få påbud om solceller på taket fra 2020. Her går California nok en gang foran i miljøsammenheng.

Forholdene er gunstige for solkraft i California. De har mye av sorten, og all varmen er det som krever mest energi, dvs til nedkjøling. Lokal solkraft bidrar dermed til å senke behovet for overføring via strømnettet på de tidspunktene strømforbruket er på sitt høyeste.

California dekker allerede opp mot 16 prosent av kraftforbruket med solenergi, og ambisjonene er høye: Minst 50 prosent av energiforbruket i delstaten skal komme fra fornybare energikilder innen 2030.


TU.no har snakket med Bjørn Thorud i Multiconsult som tror påbudet vil føre til lavere priser i solbransjen.

– Vi ser at det er en tett kobling mellom volumvekst og prisnedgang, så dette vil gi mer arbeid, økt effektivitet og lavere priser, forteller Thorud, som mener utviklingen er spesielt interessant for de som utvikler solcelletakstein.


– Ofte har byggenæringen vært veldig kostnadsfokusert og ikke gjort investeringer som øker boligprisen, men som gjør boligen billigere å bo i, forteller han til Teknisk Ukeblad.

Kilde: The New York Times

Solceller på alle nye boliger i California

07 mai 2018

Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen.

Resultatet viser at nordmenn som har planer om å bygge for eksempel en ny garasje, eller et tilbygg, kan ha den tøffeste jobben foran PC-en. Løsningen for å søke om byggetillatelse er nemlig ikke for amatører, forteller Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

– En byggeprosess er krevende nok, men vår test viser at det er en stor utfordring før du i det hele tatt kan finne frem hammeren. Den viser nemlig at det er altfor komplisert bare å søke om byggetillatelse på nett.

Vie viser til at sidene er fulle av uforståelige faguttrykk. For eksempel forstod ingen av testbrukerne ord som planstatus og plantype. Halvparten skjønte ikke hva gnr. og bnr. betyr. Én uttalte at «dette er litt gresk for meg, jeg vet ikke forskjellen mellom søknad uten ansvarsrett, ett-trinns søknad og rammetillatelse». I tillegg er det ikke enkelt å forstå lovverket det blir vist til. En av testbrukerne kommenterte slik: «Informasjonen underveis er tørr og lite forbrukervennlig, vanskelig å skjønne ord og uttrykk. Mye henvisninger til lover og regler og så kommer du til kilometer med informasjon og da gir man opp.»

Knowit skriver i rapporten at sidene har svært dårlig lesbarhet, og at det faktisk er på kanten av lovverket. Testpanelet opplevde videre prosessen tungvinn og utfordrende, og halvparten av dem trodde ikke de ville greie å gjennomføre. De hadde én positiv ting å si om løsningen, og det var at den i det hele tatt var på nettet. En av tilbakemeldingene var: «Dette er til å få utslett av, jeg skjønner ingenting».

Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.

Kilde: Forbrukerrådet

For komplisert å søke om byggetillatelse

03 mai 2018

Slik frontes saken på TU.no. La oss håpe de tar feil.
– I fremtiden er alt tilkoblet kan vi lese på TU.no. Saken gjelder såkalte smarte hjem, dvs bygninger der det meste kan styres og overvåkes vi Internett. Så er spørsmåldet: vil vi egentlig ha dette, eller er det noen som forsøker å overbevise oss om å bruke penger på noe som har begrenset nytt og i tillegg en ganske betydelig nedside.

Venstilasjonsanlegget på jobben min er "smart", dvs at temperaturen styres av andre enn meg. Ideen er at jeg skal kunne påvirke temperaturen, men det hele nullstiller seg alltid før jeg merker effekten. Resultatet er at det alltid er for varmt på kontoret mitt – neppe energibesparende i mitt tilfelle. En kollega er så uheldig å bo i et hus med "smarte" løsninger, med samme problem.

Så kan en selvfølgelig si at løsningene ikke er "smarte nok". Om de hadde virket slik de var designet ville alt vært ok. Men sånn er det sjelden. Derfor vil jeg heller ha "dumme" bygninger, gjerne med passive løsninger som hjelper meg med å spare energi, men ikke all denne smartnessen. Ventilasjon er ofte skrekkeksempelet, men hvordan skal det gå når flere systemer forsøker å være smarte. Sjansen for feil går i alle fall ikke ned.

Fristende å gjengi kommentaren fra bruker Simen1 på TU.no:

Fra et sikkerhetsperspektiv, både nasjonal sikkerhet, personvern og personlig sikkerhet så er ofte smart = dum. Smart har blitt et innsalgsord som noen sluker rått og andre ser selvmotsigelsen i.

Når det kommer til "smarte" hjem tror jeg det finnes en gylden middelvei. Man bør ikke "smarte opp" huset bare fordi man kan, men fordi det er et reelt behov som veier tyngre enn de sikkerhetstruslene som følger med på kjøpet. Noe beboerne i Hurdal økolandsby har fått smake bittert på.

Dumme hus – ja takk!

02 mai 2018

Originalbilde: mohamed hassan
I 2013 kom en gruppe forskere fram til at 47 prosent av alle jobber i USA er svært utsatt for å bli borte, som et resultat av automatisering og robotisering. Bak resultatene lå det antagelser om hva maskiner vil bli i stand til og hva mennesker ikke behøves til. Nye studier anslår imidlertid at 9 prosent av arbeidsplassene i USA vil gå tapt.

Mye handler om at maskiner kan lære seg å utføre en rekke mer eller mindre rutinepregede jobber, men ifølge studien er kun 6 prosent av alle jobber i Norge er svært automatiserbare. Grunnen er at vi har mange arbeidsplasser som stiller krav om både kognitiv og sosial intelligens.

Mest utsatt for automatisering og robotisering er ansatte i industribedrifter, landbruk, matproduksjon og transport. Minst utsatt for automatisering er jobber som krever høyere utdanning og yrkesfaglig utdanning.

Jobber vil ikke bare forsvinne. Mange nye jobber vil også bli skapt, spesielt servicejobber.

Arbeidsfolk i Norge er minst truet av roboter

01 mai 2018

Det som skal være produksjonsversjonen av den første bilen i VWs I.D-serie, Volkswagen Neo, er lekket. Ifølge Electrek skal Neo, som tidligere kun har vært vist frem i konseptversjon, presenteres offisielt neste år.

Volkswagen har som mål å slå Tesla Model 3 i pris med 7000-8000 dollar. Dasnakker vii tilfelle om en pris ned mot 27 000 dollar, trolig rundt 250 000 kroner. Neo blir den første elbilen fra Volkswagen som er bygget fra bunnen av. Rekkevidden skal ligge mellom 400 og 600 kilometer (dog ifølge den urealistisk snille NEDC-standarden).  Tesla Model 3 har i basisutgaven en rekkevidde på 350 kilometer, og det etter den amerikanske EPA-standarden.

VW Neo skal etter planen lanseres i 2019 og være på veien i 2020.

Volkswagens familie med I.D.-biler. Fra venstre I.D. Concept, Crozz, Vizzion og Buzz.

Kilde: Tek.no

Volkswagen Neo

30 april 2018

Mange forbinder arkitekten Le Corbusier med ideen om huset som en bomaskin – eller med radikale byplaner med ruvende boligblokker og effektiv biltrafikk. Han var besatt av maskinen. Samtidig satte fascinasjonen for naturen preg på arbeidene hans, både som arkitekt og maler.

Gjennom reproduksjoner av skisser, tegninger og malerier presenterer denne utstillingen Le Corbusiers arbeid som billedkunstner i perioden 1926–36. I disse årene dro han hver sommer til Le Piquey i Bassin d’Arcachon-bukten på den franske sørvestkysten. Dette ble et fristed for rekreasjon, langt borte fra storbylivet i Paris. Han tegnet uten stans: båter, skjell, kongler, drivved og steiner han fant på stranden. Tilbake i atelieret i Paris bearbeidet og abstraherte han motivene i maleriene sine.

Han skrev også entusiastisk om hvordan fiskerne bygget hyttene sine, som et naturlig svar på livsmønsteret og klimaet: «Disse husene er palasser!» Utstillingen viser eksempler på hvordan arkitekturen hans endret seg rundt 1930. Nå tegnet han boliger med steinmurer og trekonstruksjoner, som stod i sterk kontrast til det modernistiske formspråket i hans tidlige villaer i pusset betong.

Utstillingen er et samarbeid med professor emeritus Tim Benton og kunstner Bruno Hubert.

Le Corbusier ved havet

26 april 2018

Dersom engangsavgiftene hadde vært holdt på 2008-nivå, ville staten hatt 11,2 milliarder mer i inntekt i fjor. Tre av disse milliardene kommer fra elbilpolitikken. Det øvrige inntektsbortfallet på 8,2 milliarder kommer som følge av redusert gjennomsnittlig avgift på fossile biler, viser ferske utregninger konsulentselskapet Cowi har gjort for Zero.

Zero-leder Marius Holm mener Stortinget har brukt milliarder nesten uten å få utslippskutt, samtidig som elbiler er blitt mindre konkurransedyktige sammenlignet med fossile biler.

– Avgiftene er i dag satt ut fra målet om å få utslippene ned på 85 gram per bil – målt etter en målemetode som vi nå vet gir store feil. Det er på tide at vi innretter avgiftene for å nå nullutslippsmålet, sier Holm, som hevder at målet om en rask utfasing av fossildrevne biler er avhengig av at forskjellen i pris opprettholdes og gjøres enda større.

Under en politisk debatt i etterkant av fremleggingen av beregningen, reagerer KrFs Kjell Ingolf Ropstad som sitter i finanskomiteen på Stortinget på disse tallene.

– Hvis noen hadde sagt til meg for ti år siden at her har du åtte milliarder til forhandlinger i budsjettet. Hva vil du bruke de åtte milliardene på? Jeg hadde i hvert fall ikke brukt åtte milliarder på billigere biler uten å få en effekt på utslipp. Vi er faktisk langt på vei blitt lurt som politikere, som har lagt til rette for at man kan kjøpe biler som slipper ut mindre, det motsatte har skjedd, sier Ropstad.

I regjeringserklæringen er det satt et mål om at nybilsalget i Norge skal være utslippsfritt i 2025.

– Neste års statsbudsjett er regjeringens første mulighet til å vise at de mener alvor med elbilpolitikken. Avstanden i pris mellom elbiler og utslippsbiler må opprettholdes og helst økes, for at 2025-målet om utfasing av fossilbilsalget skal være gjennomførbart i det tempoet som er nødvendig, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

Zero foreslår at regjeringen neste år senker innslagspunktene for CO2-avgiften, reduserer vektrabatten for ladbare hybrider og beholder avgiftsfordelene for elbiler.

Kilde: DN.no

Stortinget har brukt milliarder nesten uten å få utslippskutt


I 2017 var det omtrent 385.000 elektriske busser på veiene verden over. Omtrent 99 prosent av disse fantes i Kina alene, skriver Bloomberg. Kineserne sliter med dårlig luftkvalitet, og elektrifisering av bussflåtene er et effektivt tiltak. En buss har alene et drivstofforbruk tilsvarende 30 personbiler. I Kina registrerer det i snitt over 9500 elektriske busser hver femte uke.

1000 batteribusser reduserer oljeetterspørselen med 500 fat hver eneste dag. Ifølge Bloomberg er det ventet en økning på 37% i antallet elektriske busser. Det kan gi en reduksjon på 279.000 fat olje om dagen.

En rapport (PDF) anslår at elektriske busser vil komme ned på samme pris som dieselbusser innen omtrent 2030. Da vil batteripakken utgjøre omtrent åtte prosent av innkjøpsprisen. I 2016 var batteriet 26 prosent av prisen.

Men, dersomm etterspørselen etter elbusser øker, kan de bli billigere enn dieselbusser innen midten av neste tiår.

Kilde: Tu.no

Elektriske busser reduserer oljeetterspørselen

22 april 2018



360-video av opplevelsen i en selvkjørende bil

16 april 2018

Energi21 anbefaler en sterk vekst i de offentlige bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen 6 strategiske satsingsområder.
Forskningssjef Ingeborg Helland og forskningsleder Øystein Aas i Norsk institutt for naturforskning (NINA) tar i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblad til orde for at energiforskning ikke kun kan handle om å nå klimamål. Forskningen må også bidra til andre nasjonale mål om miljø og bærekraft:

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for perioden 2015–2024 er «Miljøvennlig energi, klima og miljø» løftet fram som en av de store samfunnsutfordringene. Likevel nevnes ikke Regjeringens langtidsplan i Energi21-strategien.

Vi savner også henvisning til Forskningsrådets bærekraftstrategi. Forskningsrådet påpeker behov for mer kunnskap om energisektorens konsekvenser for kritiske arealressurser og naturmangfold, og sier at det er nødvendig med økt vekt på miljøkonsekvenser også innenfor verdiskaping. Stortingsmeldingen om humaniora som nylig kom, er også tydelig på at humaniora er viktig for å løse samfunnsutfordringene innen miljø og klima, inkludert energi.

Siden mandatet til Energi21 er å tenke helhetlig forventer vi at den nye Energi21-strategien bedre synliggjør hvordan disse ulike nasjonale forskningsstrategiene kan styrke hverandre.

Forslaget til den nasjonale strategien Energi21 har i begrenset grad inkludert samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Slik den er skrevet nå har den kun fokus på marked og teknologi. Mennesker omtales i hovedsak som kunder eller forbrukere. Selv om innbyggere også har roller som kunder, må en slik overordnet energistrategi bidra til at det er tilstrekkelig samfunnsaksept for næringsutvikling basert på fellesressurser.

Nær norsk historie har flere eksempler på hvor avgjørende det er for energinæringens handlingsrom og legitimitet at vi tar hensyn til hva innbyggerne finner akseptabelt. Ikke minst ACER-debatten viser dette. Den raske teknologiske utviklingen skaper et særlig behov for at energinæringen forstår og bidrar til samfunnets debatt om ulike politiske og næringsmessige valg. Uten tverrfaglighet vanskeliggjøres en opplyst samfunnsdebatt om næringsutvikling basert på fornybar energi. Derfor håper vi at den endelige versjonen av den nye Energi21-strategien vil ha et bredere perspektiv.

Kilde Tu.no

Miljøvennlig energi handler om mer enn klimamål

09 april 2018

Foto: Kenueone
– I dag hadde verden stoppet opp om vi ikke hadde hatt olje, men det er ikke gitt i fremtiden at utlandet vil kjøpe olje av Norge, sa Thina Salvedt i et foredrag om grønn omstilling under et Tekna-arrangement sist uke. Betegnende nok har Salvedt selv skiftet jobb i Nordea Markets: fra oljeanalytiker til å bli analytiker innen bærekraft og grønn energi.

Saltvedt minnet om at i dag utgjør transport 50 prosent av verdens samlede oljeforbruk, og at det her skjer en rask teknologiutvikling. Den skjer ikke nødvendigvis jevnt og trutt, men kan brått få viktige gjennombrudd. Dette er noe av bakgrunnen for at investorer blir stadig mer opptatt av klimarisiko.

– Forbrukere har også makt. Hva dere som privatpersoner investerer penger i kan bety mye mer enn søppelsortering for miljøet, sa Saltvedt.

Kilde: Tekna Magasinet

Grønn omstilling kan komme raskt

08 april 2018

De globale investeringene i fornybar energi utgjorde 2700 milliarder dollar i perioden fra 2007 til 2017. Dette har økt andelen fornybar energ fra 5,2 prosent til 12,1 prosent på verdensbasis

I 2017 ble det globalt installert 98 GW ny solkraftkapasitet. Det er 28GW mer enn installert kraft basert på fossile energikilder, ifølge en rapport laget for FNs miljøprogram (UN Environment).

I rapporten kommer det også frem at kostnadene ved å produsere solkraft har sunket kraftig. I løpet av 2017 har den sunket 15 prosent til 86 dollar per MWh.

Kostnadsbildet endrer seg kraftig. Elektrisitet fra solen og offshore vindkraft er de teknologin hvor kostnadsreduksjonene er størst.
Kina installerte hele 53 GW ny solkraft i fjor, og investerte med det 86,5 milliarder dollar, ifølge rapporten. Samtidig sank investeringen både i USA og Europa. I Europa var reduksjonen på hele 36 prosent, i hovedsak på grunn av store fall i investeringene i Storbritannia og Tyskland.

Kilde: UN Environment

Fornybar energi blir stadig rimeligere

VW-konsernet satser på elbiler. Samtidig er konsernet blitt den største bilprodusenten på verdensbasis. Bildet viser Skoda Vision E, som skal komme på markedet i 2020.
Kostnadene for å produsere en elbil er fortsatt høyere enn for kjøretøy med tradisjonell forbrenningsmotor. Dette handler imidlertid dels om tradisjonelle aktører som kan kapitalisere på mange tiårs utviklingsarbeid. På motsatt hold tjener elbiler på forventninger om lavere priser på litium-ion-batteriene. som er den viktigste faktoren for kostnadsutviklingen for elbiler.

En analyse fra Bloomberg New Energy Finance anslo i fjor at de to biltypene vil ha omtrent samme produksjonskost i 2024. Ifølge Bloomberg omtrent vil batteriprisen falle 208 dollar/kWh i 2017 til nærmere 70 dollar/kWh i 2030.

Utviklingen av ny batteri-teknologi går raskt og kanadiske forskere har gjennomført forskningsprogrammer hvor såkalte faststoff-batterier er laget uten kobolt. Kobolt er en av de kritiske innsatsfaktorene i dagens batterier.

Kilde: motor.no

– Elbiler billigere enn fossilbiler innen 2025

06 april 2018

Sørgelig at en næring som årlig drar inn milliarder til eierne ikke evner å rydde opp i dette.

Simen Sætre og Kjetil Østli graver i saken i Morgenbladet:

I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. Oppdagelsene bidro til et anstrengt forhold til sjefene ved Nifes, hevder hun.

Nifes skriver dette om tilsetningsstoffet: "Ethoxyquin (EQ) er en syntetisk antioksidant som er påbudt å tilsette i fiskemelet for å hindre eksplosjon av fiskemelet under sjøtransport. Stoffet overføres i noen grad fra fôr til filet. I laks omdannes EQ hovedsakelig til en ethoxyquin dimer (EQDM)."

EU vil ha ethoxyquin ut av markedet, mens næringen og norske forskere gjør et siste forsøk på å vise at stoffet er trygt, noe man etter flere års bestrebelser ikke har maktet.
/../

– Funn tyder på at ethoxyquin og metabolittene kan ødelegge genetisk materiale (DNA), og slik har kreftfremkallende (karsinogent) potensial, sier den nederlandske toksikologen Henk Tennekes, som har jobbet for en rekke aktører i feltet og nå driver konsulentvirksomhet.

De kan være kreftfremkallende. Det finnes ikke et trygt nedre nivå.

– Bruk i fiskefôr bør ikke tillates så lenge det mangler kunnskap om stoffets kreftfremkallende egenskaper.

– Ethoxyquin er ikke akutt giftig. Men ja, det kan være mutagent og toksisk. Du må spise mye oppdrettslaks for å nå de nivåene, men folk som spiser mye laks, kan nå dem. Tenk også på barn og mennesker med mindre kroppsvekt, for dem er grensen lavere. Svaret mitt er at man må finne alternativer, sier professor Edmund Maser ved institutt for toksikologi og farmakologi ved Universitetet i Kiel.

Omfattende sak som kan leses i Morgenbladet.no

Det vi ikke vet om laksen


The Sustainable City i Dubai er et utviklingsprosjekt som strekker seg over 46 hektar med rom for 2700 mennesker. Utbyggingen inkluderer 500 villaer, 89 leiligheter og et blandet område som består av kontorer, butikker, helsestasjoner, barnehage og spisesteder. Fase 2 av prosjektet vil inkludere et hotell, skole og innovasjonssenter.

Sjekk denne filmen, som nok viser smørsiden, men likevel ganske tankevekkende:

The Sustainable City

04 april 2018

Kristin Guldbrandsen Frøysa, energidirektør ved UiB og Finn Gunnar Nielsen, professor ved Geofysisk Institutt, UiB, påpeker at det lenge har vært snakket om en norsk demonstrasjonspark for flytende havvind. I 2016 ba Stortinget regjeringen «senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.», men i St. Prop. 1S (2017 -18) har regjeringen v/ Olje og energidepartementet i kap 16. presentert en «Strategi for flytande vindkraft». Det er her ikke lagt inn noen midler til etablering av et demonstrasjonsprosjekt.

For å komme videre med planene om en norsk demopark for flytende havvind foreslår vi at det opprettes et selskap «Norsk Havvind» (Norvind) som har som formål å realisere 1-2 demoparker for flytende havvind i norske farvann. Selskapet bør ha en stor statlig eierandel, men også være åpent for private og andre offentlige aktører. Organiseringen av et slikt selskap kan for eksempel gjøres etter modell av Teknologisenter Mongstad (TCM), hvor staten via Gassnova har en eierandel på nær 80 prosent. Dette bør gjøres raskt, slik at man kan starte planleggingen av en demopark i løpet av 2018. Vi må unngå at Norge kommer på etterskudd i forhold til det som skjer internasjonalt, som for eksempel i Frankrike.

De konkrete studiene som må utføres i 2018, forprosjektfasen, kan utføres tilsvarende som for eksempel mulighetsstudien for CO2-håndtering i Norge – Smeaheiaprosjektet.
Norsk Havvind kan bestille de nødvendige analyser og rapporter fra norske og utenlandske fagmiljøer. Styret i Norsk Havvind vil måtte spille en aktiv rolle i oppstarten av selskapet, og det er derfor viktig at styret har god teknisk og økonomisk kompetanse på havvind, og spesielt flytende havvind. Flere norske forskningsmiljø bør være representert i styret.

Kilde: Sysla

Vil opprette «Norsk Havvind»

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism