22 september 2020





Sorti for Y-blokka

Norges geografiske oppmåling tok i bruk St. Olavs gate 32 i 1880. Arkitekt var Wilhelm von Hanno.


St. Olavs gate 32 er en eiendom med et flott bygg på en attraktiv tomt i Oslo sentrum. Bygningen ble oppført i perioden 1877-80 for Norges Geografiske Oppmåling (i dag Statens kartverk). Eiendommen er fredet. SiO Helse var siste leietager i bygningen, og de flyttet ut i mars 2019.
– Regjeringen er opptatt av at denne flotte eiendommen skal tas i bruk, og at fredede bygg av denne typen også kan benyttes og utvikles av andre enn staten. Eiendommen er vanskelig å verdsette, og regjeringen har derfor kommet frem til at den bør selges på det åpne markedet. Det vil både sikre god bruk av eiendommen i fremtiden, og at statens inntekter fra salget reflekterer eiendommens reelle verdi, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. 

Nåvel, hvordan det åpne markedet sikrer "god bruk" gjenstår virkelig å se.

Studentsamskipnaden SiO og Velferdstinget i Oslo og Akershus har signalisert et ønske om å bruke eiendommen for å etablere studenthus i Oslo sentrum. Studentorganisasjonene, sammen med de store utdanningsinstitusjonene, har også signalisert dette overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De har støtte fra bystyret i Oslo kommune.

Regjeringens beslutning om å legge eiendommen ut for salg innebærer at SiO, på vegne av studentene, kan kjøpe eiendommen og realisere ønsket om å etablere studenthus i Oslo sentrum. Men det vil måtte skje i en åpen budrunde.

Kan virke som om det hadde vært bedre om SiO fikk kjøpe til vennepris, gjerne med en klausul knyttet til et eventuelt, fremtidig videresalg,

Staten vil selge Norges Geografiske Oppmålings bygg fra 1880

11 september 2020

Ni av ti Osloborgere sier at dagens regime for ståmopeder ikke fungerer. Elsparkesykler til leie er designet for å glede investorene, de som kjører dem, og absolutt ingen andre. Så hvorfor subsidierer vi disse selskapene? spør Ida Aalen i DN.no.

Siden 2018 har ståmopeder vært regulert som sykler, og sykler har lov til å kjøre på fortau så lenge de viser hensyn til gående. Ståmopedene er brukervennlighet på sitt ypperste, så lenge de eneste vi bryr oss om er de som skal bruke dem selv. Når folk har kommet frem dit de skal, trenger de jo ikke ståmopeden lenger, og etterlater den der de gikk av. Hadde du eid den selv, ville du vært bekymret for at den skulle bli ødelagt eller stjålet, og låst den fast til noe eller plassert den inntil en vegg.

Og mens investorene håper på å håve inn, subsidierer vi som samfunn forsøket deres. Vi subsidierer dem ved at de ikke trenger å betale noe som helst for bruken av offentlig areal. Vi subsidierer dem gjennom å la være å regulere dem og sanksjonere ulempene de bringer med seg. Vi subsidierer dem gjennom å ta alle de ulempene og indirekte kostnadene som påføres samfunnet mens ståmopedselskapene jakter vekst. 

Aalen avslutter med et håp: om at uansett hva slags reguleringer som velges, er det ikke vår jobb som samfunn å subsidiere veksten til ståmopedselskapene.

Reguler elsparkesyklene

Sofienberg skole, i bydelen Grünerløkka i Oslo, består av to bygninger som er bundet sammen med et mellombygg. Et betongbygg i fire etasjer skal få ny fasade som gjør at bygget bruker svært lite energi og når kravene til passivhusnivå på klimaskallet. Ola Roald AS er arkitekt. 

 – De eksisterende fasadene er gamle og utette, og elever og ansatte vil få et mye bedre arbeidsmiljø når de nye fasadene er på plass. Samtidig er det et spennende og interessant prosjekt som vi vil dra erfaring fra i kommende rehabiliteringsprosjekter, sier prosjektleder Anders Løkke i Undervisningsbygg i Oslo kommune. 

De nye fasademodulene vil ha integrerte solceller på den sørvendte fasaden, og det vil også være solcelleanlegg på taket. Totalt skal solcelleanlegget produsere rundt 40 MWh årlig. 

– Det mest utfordrende i prosjektet er at vi har kort tid til å demontere og remontere fasadene, samtidig som vi har ambisiøse bærekraftmål på ombruk, solceller og energiforbruk. Men det er selvfølgelig utfordringer vi sammen skal håndtere på en god måte, sier Petter Skattum som leder prosjekteringsgruppen hos rådgiverne Multiconsult.

Solceller som farget fasademateriale

30 august 2020


To kommoder det visuelt sett ikke er lett å skille fra hverandre. Begge fra IKEA, "Koppang" (til venstre) ble lansert i år, mens "Hemnes" (til høyre) har eksistert så lenge at denne serien nærmest er blitt en beskjeden klassiker. For Hemnes sitt vedkommende har IKEA etter min mening sine ord i behold når de betegner denne som en "skjønnhet fra massivt tre hentet fra bærekraftige kilder. En tradisjonell stil kombinert med moderne funksjon".

Hemnes er et moderne industriprodukt i ordets beste forstand. Her er det nok lite håndverk inne i bildet, med automatisert maskinering på fabrikk og montering av kunde. Likevel gjør skrog og skuffer i stavlimt tre dette til et sympatisk og svært robust produkt, som ikke minst er relativt lett å modifisere. Plater kan kuttes i to og nye skruer kan settes inn hvor som helst. Kun skuffebunner og bakplate er i trefiber.

Det blir annerledes med Koppang, som til tross for et svært likt ytre er bygget på en annen måte. Nå har jeg riktignok ikke saget i Koppang, men her er skrog og skuffefronter laget i sponplate, dekket med papirfolie. IKEA illustrerer selv forskjellen på ulike plater, og de gjør et poeng av at disse forskjellene er vanskelige å se. Det er først når møbelet skal inngå i et langt liv, flyttes på og tilpasses, du vil oppdage forskjellene.

Sponplater (se de to nederste platene, til høyre på bildet) lar seg fremdeles bore og skru i. Du kan også sage i disse platene, men det blir mye vanskeligere å få til gode snittflater. En papirfolie blir dessuten ødelagt ved slitasje, men det stavlimte treet får patina – fine spor av levd liv.

Fordelen med sponplater er at dette utnytter treverk som ellers kunne gått til spille, og ulike former for trefiberplater har absolutt noe for seg. Det kommer imidlertid an på bruksområdet. For møbler som forhåpentligvis skal ha et langt liv er det ikke like brukbart som stavlimt heltre.

Så har vi selvsagt de platene som er bygget opp som med en indre celle- eller lamellstruktur. Eksempler på dette ser du til venstre på bildet ovenfor. Fordelen med disse er at de bruker svært lite materiale og konstruksjonene blir svært lette. Ved industriell produksjon kan dette gi svært lave priser. 

Med IKEAs egne ord: "The great thing about this construction is that the quality requirements we meet for engineered wood are just as good as the quality requirements met by solid wood."

Serien Lack er et eksempel på den mest ekstreme materialbruken, der en tynn trefiberplate er understøttet av en bikubestruktur i papir. Fra ett perspektiv er dette konstruksjonsmessig og materialteknisk ypperlig, men samtidig et produkt som det er nesten umulig å tilpasse til en annen bruk. Sager du i dette ender du med å ødelegge strukturen på en måte som er svært vanskelig å jobbe videre med – i sterk motsetning til den fleksibiliteten som heltreet gir.

Litt analogt til bil: dersom du tenker miljø bør du beholde din gamle bil, men kjøre mindre. Når det gjelder møbler bør du også beholde det du har, men gjerne tilpasse til ny bruk. Det fordrer materialer som lar seg endre.

Møbler og materialer

29 august 2020

Circularity Gap Report Norway er klar, og viser at den norske økonomien er 2.4 % sirkulær. 

EU og Norge skal legge om fra lineær til sirkulær økonomi. I dag er verdensøkonomien kun 8,6 prosent sirkulær. Circularity Gap Report Norway er den første kartleggingen av Norges materialavtrykk, og den gir et måltall på sirkularitet i norsk økonomi.

Sirkulærøkonomi er nøkkelen til utviklingen av et bærekraftig samfunn, og et viktig satsningsområde for den norske Regjeringen. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.»

Rapporten inneholder anbefalinger for hvordan Norge kan bli mer sirkulært. Arbeidet er et næringsdrevet initiativ ledet av Circle Economy og Circular Norway i samarbeid med Skift, Virke, Avfall Norge, NITO, Forbrukerrådet, Biogass Oslofjord, Naturvernforbundet, RENAS, Schibsted, Finn, NHO og Ny Analyse. Sintef og NTNU har bidratt med kunnskap og vitenskapelig rådgiving.

I rapporten kan du å lese om hvordan vi kom frem til dette tallet, og hvilket løsninger som finnes i den norske økonomien.

Norsk økonomi er 2.4 % sirkulær

30 juli 2020

Den definitive slutten på denne historien. Så blir det opp til ettertiden å dømme om hvor stor tabbe det er.

Flyttingen som sådan ser ut til å gå greit, og en skikkelig løftejobb er det ingen tvil om at det er.

Fiskerne flyttes – årets "sommerjobb"

22 juli 2020

Klimagassutslippene øker i Oslo, ifølge Miljødirektoratet. Mye av økningen skyldes høyere utslipp fra anleggsbransjen.

Anleggsbransjen med store klimagass­utslipp

15 juli 2020

Vinner av Årets trebyggeri 2019 ble Finansparken i Stavanger tegnet av Helen & Hard. Her har Veidekke Entreprenør ført opp et av Norges mest særpregede kontor/næringsbygg. Bygget er på 23.000 kvadratmeter, og har sju etasjer med trekonstruksjoner over bakken.

Bygget er basert på et industrialisert byggesystem med limtre og massivtre, samt spesialtilpassede dragere i limtre av bøk. Prosjektet viser til fulle hvilke arkitektoniske og tekniske muligheter bruk av tre gir, skriver Treteknisk. Prosjektet er det største trebaserte næringsbygget som er realisert i Norge.

Prosjektet viser gjennom innovative løsninger at det lar seg gjøre å bygge næringsbygg med fremragende arkitektur og høye miljøambisjoner. Miljøløsningene omfatter lavt energiforbruk, grønne tak, energibrønner, bruk av fornybare materialer og lavt klimagassutslipp.

– Resultatet har blitt det flotteste bygget jeg har vært i. Det har vært morsomt å bygge og vil bli et godt sted å være. Bygget viser meget flott håndverk og vi har hatt god kontroll på kvaliteten, sier prosjektdirektør Helge Opedal i Veidekke Entreprenør.

Årets trebyggeri 2019

14 juli 2020

Financial Times skriver ifølge Dagens Næringsliv at den enorme investeringsselskapet Blackrock kritiserer en rekke selskaper for at disse ikke gjør nok for å stanse global oppvarming. Blackrock-toppsjef Larry Fink uttalte i januar at selskapet skulle bli strengere mot selskap som er for trege, og nå skal 244 selskaper ha blitt satt på en liste over selskaper med manglende fremdrift innen klimavennlige tiltak. Blackrock skal ha tatt konkrete grep ovenfor 53 selskaper, blant annet ved ikke stemme for gjenvalg av enkelte direktører.

Kanskje er dette et varsel om endringer slik at ikke "Etikk straffer seg i næringslivet". Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, skrev for noen dager siden om at bedrifter kan få konkurransefortrinn ved å ikke ta hensyn til menneskerettigheter og miljø i andre deler av verden. Hun peker på at Norge mangler effektiv lovgivning som forplikter selskaper til å ta denne risikoen på alvor. Internasjonale standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), etterleves i svært liten grad nettopp fordi de ikke er forpliktende. En oppsiktsvekkende rapport fra 2019, som undersøkte 200 internasjonale selskapers menneskerettighetsarbeid, konkluderte med at FN-prinsippene «helt tydelig ikke blir implementert» og at «myndigheter og investorer burde la seg skremme av funnene».

Straffer seg å være treg med klimatilpasninger

12 juli 2020

Sintef-rapporten Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung viser en rekke eksempler fra inn og utland som representerer nytenking på feltet boformer for eldre. Fortsatt er det behov for flere forsøk, og erfaringene må i større grad etterprøves og spres! 

Rapporten gir anbefalinger om utforming av nye boligkonsepter og tilpassing av eksisterende boligmasse, og påpeker hvor viktig det er med områdeplanlegging som legger vekt på prinsippene om sosial bærekraft og blandede bomiljøer. SINTEF har gjennomgått dagens regelverk og stimuleringsordninger. 

Basert på erfaringer med ordningene foreslår rapporten nye modeller og virkemidler på området. Det gjelder blant annet markedsføring og støtte til selvinitierte seniorbofellesskaper, ordninger for etablering av botilbud for eldre uten realiserbar boligkapital, insitamenter for utbedring av blokkbebyggelse uten heis. Videre foreslås det et program for utvikling av sosialt bærekraftige områder, der møter mellom generasjoner og flerbruk av felles arealer ute og inne i nærområder er viktige virkemidler. 

Ett av suksesskriteriene for å få til aldersvennlige løsninger ser ut til å være at kommunen arbeider for en sentrumsstrategi gjennom flere år. Det krever god forankring i administrativ og politisk ledelse. Et annet trekk som går igjen flere steder, er at arbeidet med områdeplanlegging og sentrumsutvikling eksplisitt har hatt eldre som en av målgruppene.

På samme måte som vi i dag utvikler bærekraftige områder med tanke på energi, trenger vi de samme insitamentene for å få til sosialt bærekraftige områder. Dette omfatter en mer bevisst inkludering av ulike mennesker, og sam- og flerbruk av fellesfunksjoner. Aldersblanding og møter mellom generasjoner er et mål, og kommer ikke av seg selv, understreker SINTEF-forskeren Karin Høyland, ifølge Gemini.

Bo hele livet – Nye bofellesskap og nabolag

18 juni 2020


Rotorbladene av vindmøller begraves ofte i deponier

08 juni 2020

Manuell brytning av kleberstein med hakker ved Otta i 1918.
Fra N.S. Beers klebersteinsbrudd, Grandalen, i drift til 1935.
Foto: NGUs arkiv
Det finnes ingen kleberbrudd i drift i Norge. De har alle blitt offer for globalisering. skriver Per Storemyr.

I middelalderen var minst 80 kleberbrudd i periodisk drift som kilde til bygningsstein. Mot slutten av 1800-tallet var det vel 30-40. Nidarosdomen alene fikk stein fra totalt 25-30 kleberbrudd i middelalderen, gjennom gjenreisning fra 1800-tallet og frem til i dag, og annen stein fra ytterligere 30-40 brudd. Mer enn 200 kleberbrudd har vært i drift opp gjennom historien i Norge, helt fra steinalderen.


Tusen år med kleberstein

05 juni 2020

Tysk bilindustri satser stig mer på el-bil. Her i form av Audis e-Tron
Tyskland har vedtatt en omfattende stimulansepakke for bilindustrien. Dette innebærer blant annet økt støtte til elbiler og nullutslippsbiler.  Den direkte støtten til kjøp av nullutslippsbiler blir samlet på 9000 euro for biler som koster under 40.000 euro. Frankrike innførte direkte økonomisk støtte på 12.000 euro til kjøp av elbil.

Samtidig skal biler som forurenser avgiftsbelegges i større grad enn i dag. Fra nyttår skal biler som har et CO2-utslipp høyere enn 95 gram per kilometer i typegodkjenningen få høyere avgifter

I tillegg kommer nye krav om at bensinstasjoner skal tilby elbillading. Det blir satt av 2,5 milliarder euro til utbygging av ladeinfrastruktur og etablering av battericelleproduksjon. 1 milliard euro skal brukes til forskning og utvikling, både i 2020 og neste år.

Tyskland innfører 9000 Euro i elbilstøtte

04 juni 2020

Eneboligen Søre Titlestad 24E er vinner av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2019. Eneboligen ligger i et typisk område man finner i mange bydeler med eneboliger og tett småhusbebyggelse.

– Overgangen fra felt til enebolig, rommet mellom trærne og å skape gode barndomsminner er grunnideen bak eneboligen, sa arkitekt Eva Louise Korsøen, fra Kvalbein Korsøen Arkitektur, i sin takketale

Boligen er utformet og oppført i samspill med naturen og i tett kontakt med terrenget. Trærne på tomten er nennsomt bevart og brukt aktivt som referansepunkter i interiøret. Huset har lav energi- og ressursbruk, og det er brukt miljøvennlige byggematerialer som gir et godt inneklima.

I sin begrunnelse skriver juryen at prosjektet er et eksempel til etterfølgelse på hvordan man kan fortette i en urban sammenheng uten å gå på akkord med omgivelsene. Videre peker juryen på at arkitektene har lykkes med en på alle måter godt gjennomført enkel, vakker, økonomisk og bærekraftig enebolig. Gjennom god planlegging har man klart å utnytte kvalitetene på tomten gjennom et godt samspill mellom interiør og eksteriør og oppnådd rike romopplevelser, samtidig som uttrykket er allment og lavmælt med stor overføringsverdi. 

Ni prosjekter var nominerte til årets pris. I tillegg til å utrope en vinner ble det gitt særskilt utmerkelse til Sauna -badstue med sjel i Sandviksveien 191 og hederlig omtale til de fire prosjektene Huset i Hagen i Kirkeveien 43B, Elsero brygge i Sandviksveien 160, Skansemyren barnehage i Ole Irgens`vei 160, og Kronstadveien 20.

Se omtale og alle de nominerte her

Prisen ble delt ut på Byutviklingskonferansen 2019 som hvert år arrangeres i regi av Bergen kommune

Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2019

01 juni 2020

Nå skal vi ikke gjøre det til en vane å formidle boligannonser, men villaer tegnet av Norges høyest meriterte arkitekt, Sverre Fehn, er sjeldent syn. For det første finnes det bare 13 boliger tegnet av Fehn, dernest er det lenge mellom hver gang noen av disse kommer for salg. Dermed er det for en nyhet å regne, og ikke minst en sjelden anledning til å få kikke inn i disse boligene.

Nå er det Villa Skagestad på Kjelsås i Oslo som er ute for salg. Teatersjef Tormod Skagestad kjøpte eiendommen i 1960, og ga oppdraget med å tegne en villa til seg og sin familie til Fehn. Villa Skagestad består av underetasje og hovedetasje på til sammen 220 kvadratmeter og sto ferdig i 1964. Villaen står oppført på byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger i Oslo, men er ikke fredet.

Fehn døde i 2009 84 år gammel. I 1997 ble han tildelt Pritzker-prisen, den gjeveste prisen en arkitekt kan oppnå. Fehns kanskje mest kjente bygg er den nordiske paviljongen i Veneziabiennalen, som sto fe rdig til utstillingen i 1962.

Sverre Fehns Villa Skagestad

27 mai 2020

For første gang skal Space-X sende opp astronauter til den internasjonale romstasjonen. De har imidlertid tyve ubemannede ferder bak seg. Dette er første gangen astronauter sendes opp fra amerikansk jord, siden 2011.

Sendingen i gang. Selve oppskytingen skjer rundt 22.30, norsk tid, om det ikke blir trøbbel med været.

Oppskytingen er så sin sak. Det kuleste er bæreraketten som flyr tilbake og lander på en flytende plattform ute i havet.

Følg CrewDragon-oppskytingen

Rapporten "Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer" er utarbeidet av NOVA ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet på oppdrag fra Husbanken. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en surveyundersøkelse, flyttedata fra SSB og kvalitative intervjuer for å si noe om i hvilken grad eldre og seniorer tilpasset sitt boligkonsum ved å utbedre sin nåværende bolig og/eller flytte til en mer egnet leilighet. 

En sentral konklusjon i rapporten er at ulike datakilder indikerer at det har blitt mer vanlig å flytte i aldersintervallet 60 til 75 år de siste tjue årene. Surveydata fra 2019 viser videre at denne gruppen i stor grad flytter fra enebolig til blokkleiligheter. Ikke overraskene finner en at de fleste som flyttet inn i nåværende bolig etter at de fylte 60 år bor i mer tilgjengelige og alderstilpassede boliger enn personer som flyttet inn da de var i 50-årene eller tidligere. 

Kort fortalt konkluderer rapporten med at framtidens eldre foretar strategiske (bevisste) boligtilpasninger gjennom flytting – og at slik flytteaktivitet i denne aldersgruppen ser ut til å ha økt i løpet av de siste tjue årene. 

En annen hovedkonklusjon i rapporten er at ganske mange eldre gjennomfører vedlikehold av egen bolig. Relativt få respondenter oppgir imidlertid at de har gjennomført strategiske tilpasninger av boligen for å øke tilgjengeligheten i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. I tillegg er det slik at eldre som besvarte surveyen primært tilpasser boligen når behovet melder seg – altså enten fordi et husholdningsmedlem opplever alderssvekkelser i dag eller forventer å oppleve det i relativt nær framtid. 

I rapporten kommer det frem at drivere og barrierer for utbedring- og flytteaktivitet blant eldre finnes både på individuelt og samfunnsmessig (institusjonelt) nivå. Personlig økonomi, helsetilstand og emosjonell stedstilknytning er gode eksempler på individuelle faktorer som kan fungere både som drivere og barrierer for boligtilpasning i eldre år. For eksempel indikerer internettsurveyen at mange mellom 60 og 75 år opplever få alvorlige selvopplevde begrensninger på boligmarkedet knyttet til økonomi. Like fullt er det et betydelig mindretall som rapporterer at de ikke har råd eller ikke ønsker å prioritere flytting av økonomiske årsaker. 

Langt flere av respondentene – ca. halvparten – rapporterer at markedsprisene på boliger er for høy i akkurat deres kommune. Dermed er personlig økonomi en barriere for flytting for en god del, og en faktor som i det minste bidrar til å påvirke eldre personers muligheter til å bytte til en mer egnet bolig i området der de bor. 

Blant barrierer og drivere på samfunnsnivå viser surveyresultatene at egenskaper ved lokale boligmarkeder har stor betydning. Det er i sentrum av storbyene – der tilbudet av tilgjengelige boliger er størst – at personer mellom 60 og 75 år flytter mest. Samtidig er det i spredtbygde strøk – hvor tilbudet av tilgjengelige boliger er minst – flyttingen i denne aldersgruppen relativt sett er minst utbredt. I spredtbygde strøk skaper ikke minst lave boligverdier og prisdifferanser mellom utkant og sentrum barrierer for flytting. 

Det er i det hele tatt stor forskjell mellom vilkårene til eldre på boligmarkedet i distriktskommunene (og mer generelt spredtbygde strøk), og eldre som nyter godt av mer velfungerende boligmarkeder i mer sentrale strøk. I distriktene er det færre egnede alternativer for eldre på boligmarkedet, og vi argumenterer derfor for å prioritere utviklingen av eldreboligpolitikk i distriktene. 

Rapportens siste kapittel oppsummerer hovedkonklusjonene i langt større detalj. Her er det også poltikkrelevante innspill basert på de samfunnsøkonomiske resonnementene, tidligere forskning og prosjektets datagrunnlag. 

Politikkanbefalingene er ment som bidrag til arbeidet med å stimulere eldre til å ta ansvar for egen boligsituasjon. Anbefalingene kan sammenfattes ved hjelp av følgende overskrifter: 
  • Samfunnsøkonomiske anbefalinger om eldreboligvirkemidlers generelle utforming 
  • Økt satsing på boligrådgivning og informasjon om utbedringsmuligheter 
  • Prioriter politikkutvikling i og for distriktskommuner 
  • Prioriter politikkutvikling med tanke på eldre med svak økonomi 
  • Tenk helhetlig: se bolig- og stedsutvikling i sammenheng 
  • Offentlige boligsatsinger: mer informasjons- og erfaringsspredning

Boligmarkedets sistegangskjøpere

26 mai 2020

I sin kampanje "Flytt ut av byen" konstruerte Block Watne et skille mellom et idyllisk liv på landet og et kaotisk liv i byen., skriver sosiolog Joar Skrede i Kulturminnebloggen på Forskning.no.

I 2018 lanserte Block Watne, som er en del av OBOS-konsernet, kampanjen «Flytt ut av byen». I denne inngår flere visuelle fremstillinger som spiller på et motsetningsforhold mellom byen og mer landlige omgivelser. Det er interessant å se på hvordan visualiseringene er komponert.

Kampanjen spiller på nostalgi og barndomsminner. Disse kan like gjerne være «forestilte» som «ekte», men kampanjen påkaller likefremt nostalgiske minner om en trygg og god barndom i naturlige og landlige omgivelser. I amerikansk forstadsforskning har antropologer funnet at foreldre gjerne vil gi sine barn et sted å vokse opp som minner om foreldrenes egen barndom – nabolag som gjerne blir husket som trygge og ordnede, uavhengig av om de var akkurat slik. 

Visuell analyse har vært lite forekommende i internasjonal byforskning, men innen sosialsemiotikken er det utviklet et begrepsapparat som kan anvendes til dette formål. Vi har derfor foretatt en sosialsemiotisk analyse av reklamekampanjen, for å vise hvordan Block Watne har brukt visse semiotiske ressurser på bekostning av andre – i dette tilfellet forstått som en spesiell måte å komponere bilder på som bidrar til å fremstille «den kompakte byen» som mindre attraktiv.

Siden ingen visuell fremstilling kan representere alt samtidig, kan vi spørre hva som er lagt til, fjernet, fremhevet eller endret. Ved å velge bilder som påkaller spesifikke assosiasjoner, greide Block Watne å konstruere en forestilling om bylivet som trangt, kaotisk og stressende, i kontrast til et behagelig liv i landlige omgivelser til beste for barn og voksne.

Ved å velge bilder som påkaller spesifikke assosiasjoner, greide Block Watne å konstruere en forestilling om bylivet som trangt, kaotisk og stressende, i kontrast til et behagelig liv i landlige omgivelser til beste for barn og voksne. Uansett hva man måtte mene, viser dette at en kritisk innstilling til kommunikasjon er viktig. Her kan bruk av begreper og verktøy fra sosialsemiotikken bidra til å avdekke hvordan visse kommunikasjonsformer evner å fremme visse idelogier på bekostning av andre.

«Flytt ut av byen» – drømmen om et landlig liv

25 mai 2020

Ekofiskfeltet i 2010. Restene av den ikoniske Ekofisktanken, til høyre.
Foto: BoH
I Norge har vi som mål å gjøre økonomien mindre utsatt for svingninger i oljeprisen. Den gode nyheten er at vi er på riktig vei, skriver Øystein Kløvstad Langberg i Aftenposten, i alle fall ifølge flere økonomer. Siden oljeprisfallet i 2014 har norsk økonomi vært utsatt for tvangsavvenning.

Per i dag er rundt anslår SSB at petroleumsnæringen, direkte og indirekte, sysselsatte rundt 140.000 personer i 2017. Det tilsvarer rundt 5 prosent av alle sysselsatte i Norge. Da inkluderer SSB arbeidsplasser som kommer på grunn av de ringvirkningene oljevirksomheten skaper.

Ser vi på pengeverdiene utgjorde olje og gass 51 prosent av eksportinntektene i rekordåret 2008. I 2019 endte eksportverdien på 33 prosent. Dermed har handelsbalansen med utlandet forverret seg kraftig det siste tiåret. Det kan virke skummet, men Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, forklarer til Aftenposten at de årlige summene som tas ut av Oljefondet strengt tatt fungerer på samme måte som eksportinntekter. Det gir valutainntekter som gjør at Norge kan importere mer enn vi eksporterer. Når det tas høyde for at oljenæringens har behov for utstyr og materiell vil også det økeimporten. Tar en bort dette er regnskapet for fastlandet noenlunde i balanse, sier Andreassen.

Oljenæringen sto for 14 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2019, viser tall fra SSB. Det er en nedgang fra 26 prosent i 2008.  Samtidig, i kriseåret 2020 kommer 26 prosent av statsbudsjettet til å være penger fra Oljefondet.


Det å være avhengig av penger fra Oljefondet er imidlertid ikke det samme som avhengighet av salg av olje og gass. Verdien av Oljefondet bestemmes i hovedsak avhengig av utviklingen i de globale finansmarkedene. 

– Dersom all oljevirksomhet hadde opphørt umiddelbart, ville vi fortsatt hatt dette fondet på 10.000 milliarder. Så kan vi diskutere hvor mye vi bør bruke hvert år, men det er en debatt om hva som er den langsiktige avkastningen i verdens aksje- og obligasjonsmarkedene, ikke om hvilken vei oljeprisen vil ta, sier Andreassen til Aftenposten.

Dersom oljeprisen forblir lav, vil utviklingen i retning av lavere oljeavhengighet, skyte fart. Utfordringen blir dermed å skape vekst, og jobber i andre sektorer.

Oljeavhengigheten minsker

24 mai 2020

Hyttekonseptet Birdbox fra selskapet Livit bygges ferdig på fabrikk, i glassfiber. Materialvalget henger nøye sammen med produsenten. Bak står nemlig Brødrene Aa, som er mest kjent for sine avanserte skip. Nylig leverte verftet en hurtigbat med el-drift – verdens første og raskeste fullelektriske passasjerbåt.

Glassfiber kommer ganske langt unna naturmaterialer, og dette blir mer som å bo i en fritidsbåt – dog på land og med bedre utsikt. Fordelen med glassfiber er imidlertid at materialet er robust nok til å tåle alle værforhold. Tanken er at hyttene skal kunne plasseres på steder med ekstra tiltalende utsikt, men hvor forholdene ikke tillater at man setter opp en konvensjonell hytte.

Livit har også designet et separat komposteringstoalett, samt løsninger for en utvendig dusj som kan utnytte vann som måtte finnes i nærheten av der hytten settes opp.

– Det er flere hundre henvendelser fra hele verden som vi er i samtaler med nå, inkludert Norge. Dette gjør at vi har kapasitetsutfordringer med å håndtere alle interesserte, forteller Asbjørn Reksten Stigedal, daglig leder i Livit, til TU. Han forteller at kundene er både private kjøpere og profesjonelle som vil ha utleiehytter.

To prototyper står nå som utleiehytter i Sunnfjord. Den største står på Langeland i Gaular og den minste står på Fauske.

Birdbox – prefabrikert minihytte

22 mai 2020

Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen, skriver i et debattinnlegg i DN om det miljømessige uføret laksenæringen har kommet opp i. Dette knyttes til at næringen har hatt tilnærmet frie tøyler til å forurense omgivelsene sine siden 1970-tallet. 

Miljøutfordringene i næringen er mange og veldokumenterte, som lakselus, rømming, forurensing fra fòr og avføring, forurensing fra kjemikalier og medisin, massedød av leppefisk, visuell forurensing og lydforurensing.

/../

Lakselobbyen har ikke overraskende klart å stoppe grunnrentebeskatningen som betimelig ble foreslått av Havbruksskatteutvalget i fjor. At en ikke engang er ferdig med champagnefeiringen før næringens trofaste våpendragere prøver å utnytte krisen til å smi mens «anything goes», er trist.

Historien viser tydelig at denne næringen trenger mer regulering, ikke mindre. Den viser også at det faktisk vil være i næringens egen interesse at noen holder i tøylene og hindrer at næringen får vokse seg inn i nye problemer.


Oppdrettsnæringen må reguleres mer

19 mai 2020

Mindre båter og fiske på og med flere hender – det høres bra ut.
Foto: Einar Stamnes
«Verdiskapingen» i fiskerinæringen er en bløff, skriver Ottar Brox i et debattinnlegg i Aftenposten.

Bakgrunnen er Riksrevisjonens rapport der de har sett på hvordan kvotesystemet i kyst- og havfisket fungerer.

Kortversjonen er:
  • Endringene i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten. 
  • Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at: 
    • Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender. 
    • Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. 
    • Flåtestrukturen er mindre variert, og fartøyene er færre og større. 
    • Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt. 
    • Koblingen mellom fartøy og kvote er svekket. 
  • Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. 
  • Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn. 
  • Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet. 
  • Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet.
Det får meg til å tenke på den komplekse sammenhengen og skillet mellom å skape og å høste verdier. Økonomer forstår gjerne verdiskaping som det som skaper lønnsomhet i en virksomhet. Forstått blir den relative verdiskapingen høyere dersom en kan selge noe, som fisk, ved en relativt liten investering. Få båter som fisker mye gir mening i et slikt bilde.

Men samfunnet er selvsagt mer enn bedriftsøkonomi. I et samfunn gir det vanligvis mer mening å fordele verdiene på flere i utgangspunktet. I Norge handler mye om å utnytte naturgitte ressurser: olje, fisk (i havet og den som kan ales opp ved å utnytte kystnære strøk), vannkraft, vind osv. Dette er næringer som høster av ressurser som alle har sin del i. likevel er verdihøsting et ord vi sjelden hører.

Riksrevisjonens rapport fortjener oppmerksomhet

Verdihøsting

17 mai 2020




Bilder på yblokkfoto.no

Gratulerer med dagen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism