23 april 2014

Vil legge bedre til rette for syklister

Oslo har som mål å få andelen som reiser sykkel opp fra dagens 8 prosent, til 12 prosent innen utgangen av 2014. Når kommer blant annet såkalte stoppstøtter - et stativ der syklisten kan sette foten sin mens hun venter på grønt lys. Til høsten kommer slike i fem utvalgte kryss i Oslo.

Stoppstøtter er allerede i bruk i København.
FOTO: Margit Vinjerui Christenson, Cowi
Ved fem veikryss skal kommunen male røde bokser der syklistene kan kjøre inn foran bilene mens de venter på grønt lys. Sykkelbokser skal gjøre syklistene mer synlige og gi dem større plass i krysset.

16 april 2014

Vil ha avgiftskutt for hybridbiler

Ladbare hybridbiler har vært på markedet noen år, og tilbyr elektrisk drift i flere mil før du må koble over på bensindrift. Modellene som er på markedet i dag har rekkevidde fra 2,5 mil til 8 mil på ren elektrisk drift. De lades både med det vanlige strømnettet og kabel, og mens bilen kjører.
Vi er nok flere som tviler på at det er Fisker Atlantic (lillebroren til Karma) som er målet for en eventuell lettelse i avgiftene - men, dette er også en plug-in hybrid. Det spørs imidlertid om Fisker klarer å realisere dette konseptet.
I dag er imidlertid de ladbare hybridbilene dyre fordi de er utstyrt med to drivsystemer, elektrisk og bensin. Med det øker vekta, og avgiftene. NAF og Elbilforeningen ønsker derfor å ned avgifsnivået på hybridbilene, som både er mer miljøvennlige, og tilfredsstiller nordmenns ønske om lengre rekkevidde.

NAF forslår at momsen på ladbare hybrider halveres, at regjeringen reduserer firmabilbeskatningen på denne typen hybrider, og at avgiftene vinkles mer mot Co2-utslipp enn i dag.

Den rødgrønne regjeringen gikk med på å senke vektavgiften for ladbare hybrider i fjor. Nå skal samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skal se på de nye forslagene.

- Hybridbiler blir ofte glemt i debatten. Det handler mye om ren elektriske biler. Skatteforholdene i dag er ganske gode for hybridbiler, og det skal lønne seg å kjøre miljøvennlige biler. Men, om det betyr at det må være rene elbiler eller om det også kan gjelde ladbare hybridbiler, det gjenstår det å konkludere på, sier Solvik-Olsen.

Kilde: NRK

15 april 2014

Bergen International Airport Flesland T3





Bergen International Airport Flesland T3 - Nordic

Også gode klimanyheter

Kilde: solarwirtschaft.de
Det mangler ikke på utfordringer på klimaområdet, men samtidig viser det seg at det nytter å satse på tiltak for alternativ energiproduksjon: Tyskland har en offensiv satsing på energi fra sol og vind for å redusere bruken av kull og annen fossil energi. Satsingen har ført til 377 000 nye grønne jobber, og det er solceller på mer enn 1,3 millioner hustak.

Tyskland viser politisk vilje til å satse, de prioriterer fornybar energi i kraftnettverket og de subsidierer oppbyggingen av fornybar energi. De bidrar til at teknologien, særlig for vindkraft og solkraft, blir både billigere og bedre. Fra å være et kullkraftland kunne Tyskland vise til at 60 prosent av elektrisiteten ble produsert fra sol og vind 3. oktober i år.

Selv ikke Tyskland er i mål, men det går i riktig retning fordi det er politisk vilje til det. Satsingen har også stor folkelig støtte.

Kilde: Aftenposten

Klimapanelets rapporter, svært kort oppsummert

De tre siste delrapportene fra FNs klimapanel kan oppsummeres slik:

Rapporten fra arbeidsgruppe 1: klimaendringene vi ser skyldes menneskeskapte utslipp. Dette vil gi klimaendringer i flere hundre år, selv om vi i dag stanser alle nye uslipp.

Arbeidsgruppe 2 forteller oss at vi må forberede oss på store klimaendringer de neste 10, 20 og 30 årene. Store summer må brukes på tilpasning til endringer som kommer uansett. Foreløpig er faren for klimarelaterte ekstremhendelser som hetebølger og ekstrem nedbør moderat. Men blir det 1 grad varmere enn i dag, blir risikoen høy på alle kontinenter. En av konsekvensene er at veksten i matproduksjonen vil avta.
Arbeidsgruppe 3 slår fast at utslippene nå øker mer hvert år og de er mer enn fordoblet siden 1970. Den største økningen har skjedd etter år 2000, og skyldes en kombinasjon av befolkningsvekst og økonomisk vekst. Veksten i utslippene overgår effekten av både finanskrisen og positive klimatiltak, som fornybar energi og energieffektivisering.

Utslippene må kuttes med mellom 40 og 70 prosent innen 2050 for å nå målet om maksimalt 2 grader dette århundret. Det må fjernes CO2 fra atmosfæren, noe som kan oppnås ved å fange CO2 fra naturlige CO2-kilder, som forbrenning av trær og alger.

Kilde: Aftenposten

Google kjøper dronefirma

Google har kjøpt droneprodusenten Titan Aerospace for å bruke disse som plattform får trådløst internett. Titan Aerospace har spesialisert seg på enorme droner som drives med solceller, og som dermed kan holde seg i luften i svært lang tid.


Målet er å tilby nett-tilkobling så billig som overhodet mulig, særlig i områder hvor vanlig teleinfrastruktur er begrenset. Lykkes de, kan konsekvensene bli store, også for den utviklede og nett-tilkoblede delen av verden, siden telekommunikasjon kan være en flaskehals for de virkelig store aktørene. I motsetning til teleselskapene, har de ingen eksisterende forretninger knyttet til infrasrtukturde. De har riktignok investert store summer i fysisk infrastruktur, men dette er ikke knyttet til sisteleddet, ut til brukerne. Med billig nett via droner kan dette vise seg å bli en konkurranse om å levere nett, helt til den enkelte sluttbruker.

14 april 2014

Gass for bedre klima

En av de få tingene alle kanskje kan enes om:
Oljesand er ikke bra. Foto: BeforeItStarts
Utslippene må kuttes med 40–70 prosent fra 2010 til 2050 og ned mot null mot slutten av århundret, ifølge FNs klimapanel. Kanskje blir det også nødvendig å trekke CO2 ut av atmosfæren. Det kreves en mer ambisiøs klimapolitikk, men for miljøorganisasjonene er likevel noen av punktene i rapporten litt tunge å svelge. Ifølge panelet er det nemlig sterk dokumentasjon for at CO2-utslipp fra energiproduksjon kan bli «vesentlig redusert» ved at kullkraftverk byttes ut med effektive gasskraftverk.

Dette setter blant annet debatten omkring elektrifisering av sokkelen i et litt merkelig lys. en får i det minste håpe at strømmen ikke kommer fra kullkraft. Overgang fra kull til gass ved energiproduksjon gir nemlig en halvering av CO2-utslippene, og kan ifølge klimaforskerne være «en bro» over til lavere utslipp. Uten renseteknologi kan gassbruken først økes i en periode, men den må deretter reduseres slik at den i 2050 er lavere enn i dag. Deretter må bruk av gass kuttes ytterligere i andre halvdel av dette århundret. Dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 blir lønnsom å bruke, kan gassen kunne spille en rolle i flere år fremover.

Men hva med oljen? Konvensjonell olje – som den Norge utvinner på sokkelen – vil relativt sett styrke sin posisjon mot såkalt ukonvensjonell olje – som for eksempel den kanadiske oljesanden Statoil er involvert i.

Kilde: DN.no

- Byggebransjen er i beste fall naiv

- Bransjen selv og ledende aktører gir inntrykk av at de ikke har vært klar over hvem de har samarbeidet nært med. Dette sier de til tross for at samarbeidet har foregått over tid på store prosjekter. Sett i lys av at tidligere kommunalminister Erna Solberg allerede i 2004 varslet strengere straffer for bruk av svart arbeid, synes dette i beste fall å være naivt, sier politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen.

- Politiet har gjennom systematisk etterforskning avdekket at det i Oslo-området har vokst frem en uheldig kultur i tilknytning til en særlig del av byggebransjen og hvor enkelte kriminelle miljøer synes å ha fått en dominerende kontroll innenfor markedet, sier politiadvokaten.

Powerhouse Kjørbo

Ved å optimalisere og kombinere kjent teknologi på nye måter, kan et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet
på Kjørbo i Sandvika produsere mer energi enn det bruker. Det er første gang et bygg er rehabilitert på en slik måte, og metoden kan enkelt overføres til andre kontorbygg.


Rundt 80 prosent av byggene som brukes i dag, kan fortsatt være i bruk om 40 år. For å redusere det enorme energiforbruket i bygg er det derfor avgjørende å gjøre noe med eksisterende bygninger. Totalt årlig energiforbruk for kontorbygg i Norge er 5 – 6 TWh. Dersom alle kontorbygg ble rehabilitert slik at de produserer mer energi enn de bruker, ville det frigi energi tilsvarende forbruket til rundt 300 000 eneboliger.


På Kjørbo i Sandvika ligger det an til at de to byggene kan produsere over 200 000 kWh årlig ved hjelp av solceller. Denne strømmen kan leveres til tekniske anlegg i byggene og også i perioder til strømnettet. Nøkkelen til å komme positivt ut ligger i integrasjonen av energieffektive tekniske løsninger og helhetlig arkitektur. Byggenes totale behov for energi til varme, kjøling, ventilasjon og belysning ligger an til å bli på rundt 100 000 kWh, eksklusiv brukerutstyr. I totalregnestykket inngår også energi brukt til produksjon av materialer i bygget, slik at totalt sett blir det et lite energioverskudd.

13 april 2014

Hva vil politikerne gjøre?

Politiske løfter om å begrense oppvarmingen gjennom utslippsreduksjoner står i sterk kontrast til den utviklingen i utslipp vi ser i dag. For første gang siden tidlig på 1970-tallet vokser nå utslippene raskere enn befolkningen.
Er olje og gass for lønnsomt til at vi klarer å gjøre noe med det. Allerede i 1904 ble Standard Oil fremstilt som en grusom blekksprut. Noe har skjedd på 110 år, men energiens betydning er større en noensinne.
På 2000-tallet skyldes utslippsveksten en eventyrlig økonomisk utvikling i såkalte mellominntektsland som Kina og Brasil, noe som har økt kullbruken. Høyinntektsland har ikke klart å redusere egne utslipp, mens utslipp i lavinntektsland har fulgt befolkningsveksten. Industrien og energisektoren står for tre fjerdedeler av veksten.

Paradoksalt nok har det skjedd mye klimapolitisk samtidig som utslippene har økt. Dette kommer av at klimapolitikken på 2000-tallet var fokusert på høyinntektsland. Den hadde ikke som målsetning å dempe kullbaserte industrialiseringen i mellominntektslandene som har bidratt mest til utslippsøkning. Og utviklingen er ikke bare negativ; den har brakt mange mennesker raskt ut av fattigdom. Dette reiser også et spørsmål om hvem som skal ta byrden ved utslippsreduksjoner. Rettferdighetsspørsmål som dette er fremhevet i den nye rapporten.

Togradersmålet krever umiddelbar snuoperasjon

Venstre del av figuren viser gjennomsnittlig forventet utvikling dersom ingen nye tiltak iverksettes. Høyre del av figuren viser utvikling som begrenser oppvarmingen til 2 grader ved bruk av en rekke tiltak, inklusive CCS. Utslippene må ned i alle sektorer. Fra 2050 til 2100 tas store mengder karbon ut av atmosfæren gjennom bioenergi med karbonfangst og lagring (oransje felt under null) eller planting av skog på nye arealer (grønn strek under null).
Utslippene øker fortsatt. Fra 2000 til 2010 økte årlige globale utslipp fra om lag 40 til 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter (klimaeffekt av ulike klimagasser omregnet til klimaeffekt av CO2). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 prosent og er raskere enn veksten de foregående tre tiårene. Global økonomisk vekst, befolkningsvekst og økende energibehov med økt bruk av kullkraft driver utslippene oppover. Uten nye klimatiltak er vi er i dag på vei mot en verden som kan bli 2,7 til 4,8 grader varmere enn den var i førindustriell tid.
– Utslippspila i verden peker rett opp, men forskerne sier pila må gå bratt nedover om vi skal nå togradersmålet. Verdens ledere har tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Det er mulig å begrense oppvarmingen til to grader, men dette vil kreve gjennomgripende endringer i alle sektorer. Klimapanelet har basert sin analyse på forskningsresultater fra 900 scenarioer for hvordan verden vil kunne utvikle seg dersom vi gjør utslippsreduserende tiltak.

I scenarioene hvor det er sannsynlig å overholde togradersmålet, forutsettes det at konsentrasjonen av CO2-ekvivalenter i atmosfæren vil være 450 ppm (milliondeler) i 2100. Dette kan nås ved å redusere globale utslipp av klimagasser med 40-70 prosent fra 2010-nivå innen 2050. Dette betyr at årlige utslipp må reduseres fra 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2010 til 15-30 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2050.

Webcast of Press Conference (Working Group III Report, Berlin)



Oppsummert av klimapanelets leder: "Høyhastighetstoget" for å kunne gjøre noe med klimaendringene forlater stasjonen nå. og hele verden må komme med. Dette innebærer en massiv overgang til teknologier som gir null eller negativt karbonutslipp.



12 april 2014

Må aktivt manipulere klimaet

På tide med avgifter på flybensin!
Foto: US Airforce
I morgen kommer FNs klimapanels råd for hvordan vi skal bekjempe klimaendringene. Rapporten beskriver en rekke forutsetninger for utviklingen av klimagassutslipp fram mot 2100, og hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

For første gang diskuterer også rapporten etiske problemstillinger i forbindelse med menneskeskapte klimaendringer.

Lekkasjer fra rapporten tyder på at det vil anbefale kutt i fossil energiproduksjon, eksplosiv økning i fornybar energi - og teknologier som trekker ut CO2 av atmosfæren. Verden trenger karbonfagst ikke bare til bruk i industri, kull- og gasskraftverk, men også i biobrenselanlegg som på den måten skaper karbonnegative løsninger, er det ventet at panelet anbefaler.

3D-skanning som kunst

ScanLAB Projects, basert i London, bruker ulike former for laser-skaning for å skape verk i grenselandet mellom kunst og rent praktiske bruksområder.



Noen av presentasjonene har også politiske sider, som da skannet konsentrasjonsleire i det tidligere Jugolsavia, elelr visualisering av issmelting i Arktis.

Visualiseringene er svært detaljrike, men også surrealistiske, som for eksempel i denne kjøringen  gjennom et festivalområde:



Via BLDGBLOG

Rom for demokrati?

Nedenfor finner du opptak fra et åpent debattmøte om regjeringskvartalet den 8. april. Tema for debatten var hva vi skal gjøre med regjeringsbygningene som ble ødelagt 22. juli 2011. Dette er ikke bare en sak for tekniske eksperter. Det handler om hvordan vi som samfunn skal svare på terroren.

Les også: Nytt regjeringskvartal

Hovedspørsmålet er om det er rom for demokratiske innspill i den pågående prosessen rundt regjeringskvartalets framtid?



Så langt har perspektivet vært snevert, enten rive eller bevare Høyblokka og de mulige økonomiske konsekvensene av disse alternativene. Regjeringskvartalets framtid handler om noe mye større.

Les også: Høyblokka kan tilfredsstille kravene til konstruksjonssikkerhet

Arkitektur N og galleri 0047 har invitert kunstnere, arkitekter og andre interesserte til å komme med forslag og ideer som kan utvide diskusjonen. Forslagene stilles ut på 0047 fra 27. mars, og et utvalg av disse trykkes i Arkitektur N, utgave nummer fire 2014.

Kilde: Norsk Form
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket