"Å leve med verdensarven"

14.-16. mai 2012 arrangeres en større konferanse om verdensarv på Røros. Konferansen har fått navnet ”Å leve med verdensarven”. Hovedtemaet er verdensarv og bærekraftig utvikling med særlig fokus på lokalsamfunn.

Konferansen er et ledd i markeringen av at det i 2012 er 40 år siden UNESCOs verdensarvkonvensjon ble vedtatt. Målet er å skape et forum for dialog mellom globale, nasjonale og lokale aktører, og styrke samarbeidet mellom eksperter, forvaltere og lokale representanter.

Valg av konferansested er ikke tilfeldig: Røros er ett av de syv norske stedene på UNESCOs verdensarvliste. Byen har et aktivt lokalmiljø som lever tett på verdensarven.

Konferansen legger hovedvekt på Europa og Afrika. I forkant av konferansen vil representanter fra de tre norske verdensarvstedene Røros, Vestnorsk fjordlandskap og Vega møte representanter fra de to sør-afrikanske verdensarvstedene Richtersveld og iSimangaliso. Erfaringene og dialogen fra disse møtene vil danne et viktig utgangspunkt for diskusjonene på konferansen i mai, i tillegg til kunnskap og analyser fra eksperter, UNESCO og fagorgan.

- Malplassert fremmedelememt

- Clarion-hotellet er ikke bare en mur mot fjorden. Det har dimensjoner som hører hjemme i en større by, skriver Trygve Lundemo i Adressavisen.

Lenge før Clarion-hotellet åpnet dørene for gjester og publikum i går, var det opplest og vedtatt at bygningen er en vederstyggelighet. Byens befolkning har på lang avstand kunne se at hotellet stenger utsikten mot fjorden. Høyden er ikke det største problemet, men vinkelen på de fire bygningskroppene komplekset består av. De står på tvers mellom byen og vannet og fortoner seg som en vegg.

Hotellet har en arkitektur som gjør det malplassert på Brattøra. Effekten av den dominerende arkitekturen kunne vært dempet noe hvis prosjektet hadde skapt tiltrekkende byrom rundt seg. Når man går langs fasaden på den store, mørke konferansesalen, søker blikket automatisk bort. Resten av hotellet er lyst, men de frostete vinduene, som mange trodde var en midlertidig beskyttelse i byggeperioden, gir en følelse av at bygningen er pakket inn i plast.

Det strenge inntrykket som de rektangulære bygningskroppene skaper, er forsøkt myket opp av den såkalte gullstjerna som ligger som et samlende lokk over det hele. Men stjerna fortoner seg slett ikke som en stjerne fra bakkeplan, bare som en oppstykket, uhåndgripelig form. Space Group Architects har forsøkt seg på et dristig, futuristisk grep, men resultatet er forvirrende og gammeldags. Ideen gir assosiasjoner til 80-tallet.

Patterned by Nature

Patterned by Nature ble bestilt av North Carolina Museum of Natural Sciences (naturalsciences.org) i Raleigh, North Carolina. Installasjonen er 10 meter bred og 90 meter lang. Den snor seg gjennom et fem etasjers atrium i museet og er laget av 3600 LCD-skjermer. Animasjoner er skapt av uavhengig varierende gjennomsiktigheten på hvert stykke glass. Det hele trekker omtrent 75 watt, mindre strøm enn en bærbar datamaskin.

Daniel Palacios » Waves

Daniel Palacios » Waves

Høyhus skal redde bylufta

Eivind Selvig har arbeidet med klima- og energiutfordringer i over 20 år, og sier at en fortettet bebyggelse vil senke utslippet til den jevne Oslo-borger betraktelig.

– Hvis et bygg blir bygget sentralt i Oslo vil det senke klimagassutslippene til transport med mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med et tilsvarende bygg plassert uten god kollektivtrafikktilknytning utenfor Oslo.

Han forteller at både næringsbygg og private boliger kan tjene på å bli bygget sentralt i byene. I Norge står transport for rundt en firedel av landets samlede klimagassutslipp, så det er mye å spare hvis man lokaliserer bygg riktig, forteller Selvig.

Han har på oppdarag fra Statsbygg ledet utviklingen av en modell som kan beregne hvor mye klimagasser et bygg forårsaker. Beregningene gjør det mulig å forutsi hvordan ulik lokalisering, energibruk og -forsyning påvirker karbonfotavtrykket for både store og små hus.

I denne videoen fra Statsbygg kan du se hvordan modellen kan brukes:



Kilde: NRK Nyheter

Pris for industridesign til trebygg

Industridesigner Ole Petter Wullum ble under klimakonferansen Technoport 2012 tildelt landets gjeveste pris for industridesign. Prisen fikk han for sitt Småhus-prosjekt utviklet for Rindalshytter AS; et modulbasert system for fritidsboliger. Prisen er på 150.000 kroner og er innstiftet av Institutt for Produktdesign ved NTNU og foreningen Norske Industridesignere.

Prisvinneren har med inspirasjon fra tradisjonelle setertun og gårdsgrender utviklet et helt nytt konsept for hytte- og fritidsbolig. Systemet er modulbasert, og man kan selv sette sammen et hyttetun bestående av en eller flere småhus, helt etter egne ønsker og behov. Blant mange fortrinn fremheves det at systemet gjør det mulig å ta vare på naturen på tomta gjennom å berøre lite areal og ved at flere enheter tilpasses tomta og plasseres individuelt.

Utdelingen av en av Norges gjeveste designpriser, Design Award 2011 Technoport, fant sted i Trondheim 17. april. Blant 6 nominerte kandidater endte man altså opp med et miljøvennlig og bærekraftig trekonsept som vinner. Bak prisen står Institutt for produktdesign ved NTNU i samarbeid med Norske Industridesignere NID og Partnere for nyskaping; NTE, SpareBank1 SMN, SINTEF og NTNU. På de syv årene prisen har eksistert har den klart å bli en av landets mest høythengende priser for designere, og de nominerte holder hvert år internasjonalt nivå.

Klimameldingen offentliggjort

Nå er det forskjell på ord og handling, men Regjeringen sier i alle fall at den vil gjennomføre en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og skape teknologiutvikling. Noen av de viktigste tiltakene er et nytt klima- og energifond, økt CO2-avgift på sokkelen og satsing på kollektivtrafikk.

Regjeringen la i dag fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Klimamålene, slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008, ligger fast. Tiltakene for å få ned klimagassutslippene omfatter de fleste sektorer i Norge. Det blir opprettet et klima- og energifond for å utvikle teknologi som gir reduserte utslipp. CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 200 kroner per tonn.

– Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. Det skal bli lettere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling. En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Regjeringen vil opprette et klima- og energifond med utgangspunkt i Enova til teknologiutvikling i industrien. Målet er teknologiutvikling som får ned klimagassutslippene. Fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013 slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Det skal gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2020.

Denne listen gjør boligen en halv million dyrere

- Vi kan godt bygge mer vi, sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig til DN.no.

Schumann mener at en av de viktigste årsakene til at det bygges for få boliger i Norge, er at det er så dyrt å bygge at markedet blir for lite.

Selvaag har sett på kostnadene ved de endrede rammebetingelsene til boligprodusentene siden 2007. Dette er prisene per leilighet, beregnet med utgangspunkt i en toromsleilighet i en blokk på tre etasjer.

• Saksbehandlingsforskriften: 1000 kroner
• Tredjepartskontroll: 30.000
• Elektroforskriften NEK 400: 10.000
• Energiforskriften: 245.000
• Energimerking: 1500
• Brannforskriften: 25.000
• Lydkrav: 15.000
• Radon: 2000
• Tilgjengelighet: 264.000
• Garanti: 1500
  TOTALT: 595.000

De økte byggekostnadene smerter mest for dem som ikke er stinne av penger, og det er ofte unge og innvandrere, sier Schumann.

Han bruker et av Selvaags egne prosjekter som eksempel. Prosjektet på Mortensrud ble merkbart dyrere fra byggetrinn 1 til 2. Byggetrinn 2 ble nemlig bygget etter 2010-forskriftene, mens det var 2007-forskriftene som gjaldt fa første trinn ble bygget. Boligene her selges i stor grad til innvandrere.

Kilde: DN.no

Ekspressveger for sykkel

Foto: Stephen Craven 

Michael Sørensen, forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI), skriver i Samferdsel at det de siste fem årene er det kommet fart i planlegging av sykkelekspressveger, også i Norge. En positiv effekt for syklistene er bl.a. økt sykkelfart, noe som kan få flere pendlere til å velge sykkelen fremfor bilen for avstander mellom 5 og 20 km. TØI anbefaler derfor å inkludere tiltaket i Sykkelhåndboka (Statens vegvesens veileder for utforming av sykkelanlegg).

En gjennomgang av tiltaket i 15 land viser at det på er bred enighet om hva som kjennetegner ekspressveger for sykkel:

• En sammenhengende sykkelveg av høy stan­dard, forbeholdt syklister (ingen fotgjengere her).
• Spesielt tilrettelagt for høy fart (opptil 40 km/t) og for tilbakelegging av lengre avstander (5–20 km) mellom eksempelvis boligområder, arbeidsplasskonsentrasjoner, utdanningsinstitusjoner, kollektivtrafikknute­punkter og bysentre.

Formålet med prosjektene er å få flere til å velge sykke­len fremfor bilen. Økt oppmerksomhet omkring tiltaket kan sees i sammenheng med både økt klimafokus og voksende trengselsproblemer på innfartsvegene til større byer.

I Norge ser begrepet ut til å ha blitt intro­dusert i Stavanger rundt 2006. Der forventes da også anlegging av den første norske syk­kelekspressvegen å bli påbegynt i 2014. Det dreier seg om en ca. 13 km lang strekning mel­lom Stavanger og Sandnes. Også Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand ønsker å etablere sykkelekspressveger, men her er planleggingen ikke kommet så langt som i Stavanger.

I Danmark har tiltaket begynt å få oppmerk­somhet, spesielt i de største byene, i løpet av 2007–2010. Etablering av sykkelekspressve­ger ble påbegynt i 2010–2011, og flere vil bli etablert i 2012 i både København, Aarhus og Aalborg. Især planen for København-området er veldig ambisiøs. Her planlegges et nett bestå­ende av 26 såkalte cykelsuperstier med en sam­let lengde på 300 km.

I London startet planleggingen av såkalte cycle superhighways i 2010, og de fire første av 12 planlagte slike ble anlagt i 2010–2011.

Slik bør det gjøres i Norge
Med utgangspunkt i anbefalinger fra de gjen­nomgåtte land, oppsummerer vi hvordan sykkelekspressveger bør utformes og driftes i Norge:

• Sykkelvegen bør være sammenhengende – uten hindre og delstrekninger med redusert fremkom­melighet. Den må være fysisk skilt fra motor­kjøretøyer og fotgjengere.
• Sykkelvegen vil vanligvis ligge i egen trasé og være tilrettelagt for sykling i begge retninger, med minimum ett felt i hver retning.  Den bør være minimum 4 meter bred og ha skuldre foruten et godt, fast og jevnt belegg. Det må være belysning langs sykkelvegen.
• Antall kryss må reduseres til et absolutt minimum, og eventuelle kryss bør være plan­skilte eller slik utformet at syklistene har forkjørsrett.
• Sykkelvegene bør ha en særlig identitet og gjenkjennelighet ved bruk av felles logo/ symbol, spesiell skilting og oppmerking samt rutenummer og rutenavn.
• Det må holdes en høy drifts- og vedlike­holdsstandard på sykkelekspressvegen hele året.

Det øvrige sykkelvegnettet vil i noen grad tjene som tilføringsruter til sykkelekspressvegen. Det betyr at implementering av sykkel­tiltak i tilstøtende områder til sykkelekspressvegen medvirker til å gi en forbedring på hele ruten fra dør til dør. Slik helhetlig satsing kan ha betydning for hvor mange som vil komme til å bruke sykkelekspressvegen.

Forbedringene for syklistene bør suppleres med restriksjoner – eksempelvis vegprising og parkeringsrestriksjoner – som gjør det lang­sommere og/eller dyrere å bruke bilen. Dette er viktig dersom målet om å overflytte pendlere fra bil til sykkel skal oppfylles.

Man bør ha et relativt ferdigutbygd hoved­nett for sykkel før man begynner å anlegge syk­kelekspressveger. Planleggingen av sykkelek­spressveger tar tid, så planleggingen av slike kan med fordel foretas parallelt med etablerin­gen av et planlagt hovednett for sykkel.

Referanse
Sørensen, Michael W. J. (2012). Sykkelekspressve­ger i Norge og andre land – Status, anbefalinger og erfaringer, TØI-rapport 1196, Transportøkonomisk institutt.

Kilde: Samferdsel

Tesla Model S i Norge

Jeg er dessverre ikke blant de 325 nordmennene som har bestilt en Tesla Model S. Til det kjører jeg rett og slett for lite, sykler til jobben og parkerer sjelden i byen. det er ensten så jeg synes det er litt synd.

På verdensbasis er det forhåndsbestilt 9000 biler, men Norge er faktisk det nest største markedet etter USA. Prisen i Norge blir rundt 500.000, men da får du en bil i superklassen, samt en rekke fordeler som gratis parkering, ingen bompengeavgifter, lov til å kjøre i kollektivfeltet, lave driftkostnader mm.

Dynamisk fasade

Spennende. Antallet forskjellige fasadeuttrykk blir nærmest uendelig, skjønt det passer kanskje best i et showroom, som her, og i mindre grad til et kontorbygg. Løsningen burde kunne la seg kombinere solceller, for dobbel effekt.



Kiefer Technic

30-etasjes bygning satt opp på 15 dager

Kineserne får det til:

Moderne stråbygning

14 meter lange seksjoner ble fylt med hardpakket strå. Elementene ble prefabrikert under tak og forseglet før de ble satt opp.



The University of Nottingham - The Gateway Building

Metropol Parasol, Sevilla

Skyskrapere bygget av tre

I stedet for betongjungelen som vi finner i mange byer, kunne vi i stedet hatt urbane skoger av skyskrapere av tre?

Arkitekter med miljøambisjoner tenker på å bytte sement og stål med tømmer, og planlegger høyhus over hele verden. Arkitekt Michael Green har planer for en 30-etasjers skyskraperen tre i Vancouver, mens det også er planer i Norge og Østerrike for 17 - og 20-etasjers bygninger med  tre som hovedmateriale.

"Vi tror vi kan bygge høyere enn 30 etasjer", sier Green. "Vi stoppet utforskingen av tre som materiale rundt 100 år siden, men nå ser vi på helt nye byggemåterSkyskapere bygget av tre som bruker ulike former for massivtre."


Kilde: CNN.com