15 november 2019


Klimagassutslippene har aldri vært høyere enn i 2018, og en ser ingen tegn til at utslippene skal gå ned før 2040, ifølge Det internasjonale energibyrået og deres World Energy Outlook.

Det ser rett og slett ikke bra ut. Økningene i utslippene var på hele 1,9 prosent, noe som er den høyeste økningen siden 2013. IEA ender dermed med et hovedscenario der de ser for seg en kommende, global temperaturøkning på 2,7 grader. Dette er i tilfelle dårlig nytt, gitt Parisavtalens mål om å holde temperaturøkningen godt under to grader.

Klimagassutslippene har aldri vært høyere

14 november 2019


Når Oslo kommune har godkjent en søknad om riving og Fylkesmannen i Oslo og Viken har stadfestet at dette vedtaket er gyldig, så er begge disse vurderingene gjort i forhold til gjeldende reguleringsplan for regjeringskvartalet.
TU.no skriver at "Regjeringen vil ikke overprøve vedtaket om riving." Regjeringen sitter tilsynelatende stille i båten. Problemet er bare at premisset for alle vedtakene, altså reguleringsplanen, er en statlig reguleringsplan, vedtatt av den samme regjeringen. 
Den 10. februar 2017 vedtok Regjeringen, ved daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, en statlig reguleringsplan for regjeringskvartalet. Her står det (min utheving):

Regjeringen besluttet i mai 2014 at regjeringskvartalet skal bygges opp mellom Akersgata og Møllergata, i tråd med Konsept øst fra konseptvalgutredningen, og med en konsentrert utbygging for å få en god arealutnyttelse i det fremtidige regjeringskvartalet. Det ble besluttet at det nye regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor og alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet, samt Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, og at det skal planlegges for 5700 arbeidsplasser i 2034 i gamle og nye bygg. Regjeringen besluttet samtidig at Høyblokken og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares. Det ble åpnet for tilbygg/utvidelser av Høyblokken og høyere bygg bak Høyblokken. Samtidig ble det besluttet at Y-blokken, S-blokken og R4 skal rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokken skal tas vare på, og videre bruk avklares senere.

Gitt dette premisset om riving, nedfelt i reguleringsplanen, vedtatt av regjeringen, kan ikke Fylkesmannen konkludere med annet enn at Oslo kommunes vedtak om riving av Y-blokka, er juridisk korrekt. Det er rett og slett et oppfølgingsvedtak i henhold til statlig reguleringsplan.
Fylkesmannen bruker imidlertid så sterke ord som det vel er mulig: «Til tross for at det nå foreligger et juridisk endelig vedtak som tillater riving, vil fylkesmannen sterkt beklage om man nå går videre med en rask og uopprettelig gjennomføring av vedtaket uten at departementet / regjeringen foretar en ny vurdering av de tunge innvendingene som er kommet mot rivingen.»

Fortidsminneforeningen har samlet linker til dokumenter i saken:

Regjeringen vedtar riving i regjeringskvartalet

13 november 2019

Ingen dypere kobling til saken, annet enn det faktum at også industri endres med tiden.
Bilde: Joseph Pennell
En oppsummering av Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, 12. november 2019 med tema "Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn" Hva vet vi og hva bør vi gjøre?

Kan forskning redde verden?

Foto: Google maps
Fylkesmannen i Oslo og Viken kunne neppe uttalt seg sterkere om Regjeringens håndtering av Y-blokka. Uttalelsei i klagesaken ender med denne bredsiden:

Som det framgår ovenfor, stadfester fylkesmannen Oslo kommunes vedtak om riving av Y-blokka, da kommunen her, etter vårt skjønn, har fattet et juridisk korrekt oppfølgingsvedtak i henhold til statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal.
Til tross for at det nå foreligger et juridisk endelig vedtak som tillater riving, vil fylkesmannen sterkt beklage om man nå går videre med en rask og uopprettelig gjennomføring av vedtaket uten at departementet / regjeringen foretar en ny vurdering av de tunge innvendingene som er kommet mot rivingen.
Det vises i så henseende spesielt til Riksantikvarens og Byantikvarens kommentarer til rivingssaken, samt øvrige uttalelser og klager fra offentlige og private arkitektur- og kulturminnemiljø. De peker alle på Y-blokkas internasjonalt anerkjente arkitektur- kunst- og kulturminneverdier og vårt felles forvaltningsansvar for disse verdiene. The International Council of Monuments and Sites (ICOMOS) har også gått inn med sterke argument for bevaring av Y-blokka.

Rett om Y-blokka, men neppe klokt

04 november 2019

Høsten 2020 skal 5 hytter stå klar i havgapet på Ryvarden i Sveio, tegnet av Opus Arkitekter.

Det var herfra Floke Vilgerdsson, i år 868, seilte ut for å bosette seg på en navnløs øy, som han ga navnet Island. Derav «Flokene» på berget der han forlot gamlelandet.

Prosjektet har vært jobbet med siden høsten 2016, med inspirasjon fra «Skåpet»-hyttene i Ryfylke.

– Disse unike hyttene skal ligge på kanten av storhavet, og glir naturlig inn i kystlandskapet. Med panoramavinduer kan du sitte lunt og trygt inne i hyttene, mens du opplever storslått natur. Hyttene har fem overnattingsplasser, og kjøkken, vask og toalett. Hjertet i hytta er sitteplassene rundt vedovnen. Enkelt, men alt du trenger, sier styreleder i Haugesund Turistforening, Karl Andreas Knutsen.



Flokehyttene er trekantet både i plan og profil. Trekanten utgjør den sterkeste konstruktive formen vi kjenner, både som fagverksbjelker og romfagverk. Formen er i seg selv stabil, -i motsetning til firkanten som parallellforskyver seg ved belastning. Trekantet i flate og snitt vil Flokehyttene være ytterst stabile mot vindkast i orkans styrke.

Formen ga seg etter en syntese av landskapshensyn, ønsket om gode rom, samt krav til stabilitet i et ytterst barskt klima. Det var et uttrykt ønske fra oppdragsgiverne at hyttene ikke skulle sette varige spor i landskapet. Dette innebar at det verken kunne sprenges, fylles, grøftes eller planeres.

Utsikt fra et rom med tak og vegger er styrt av vindu og veggers form. Små, smale rom vil ofte styre utsikten og fokusere på et sted utenfor rommet en oppholder seg i. Dette gir en følelse av å være innestengt. Hvis en derimot først passerer gjennom et lite, smalt rom vil det neste rommet som vider seg ut i høyde og bredde oppleves desto større. Et stort vindu her vil trekke landskapet inn og fokuspunktet være fritt.

Det har også vært en intensjon at prinsippet bak hyttene skulle kunne tilpasses ulike oppgaver. Eksempelvis er to av hyttene her koblet sammen og tjener som en universelt tilpasset hytte. Og kobles 10 sammen gis 180 m2 rundt et lite atrium. Trekantformen vil også i andre landskap kunne integreres godt i terreng og vegetasjon.



Kilder: Haugesund turistforening og flokene.no

«Flokene» på Ryvarden

03 november 2019

Rivingen av Y-blokka vil være en nasjonal skandale! Les Siri Hoems artikkel om Y-blokka. Artikkelen sto på trykk i Fremtid for fortiden NR. 3/4 - 2018 (46. ÅRGANG).

Bygningene av naturbetong i regjeringskvartalet blir ofte kalt «brutalisme». Det er misvisende. Arkitekt Erling Viksjø brakte naturen, kunsten og tradisjonen inn i arkitekturen og skapte en unik poetisk modernisme. 

Naturbetongen er et eksklusivt og teknologisk nyskapende bidrag til norsk byggekunst. Y-blokka er fra slutten av Viksjøs produksjon og representerer et høydepunkt i kunstnerisk og teknisk utførelse. Nye undersøkelser viser at betongen har superegenskaper! Datidas ingeniører mente den kunne stå i to tusen år.

Naturbetong - mulig å elske?

01 november 2019

I 2018 ble det sluppet ut til sammen 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk territorium. Det er en nedgang på 0,9 prosent fra 2017, noe som tilsvarer en reduksjon på 450 000 tonn. Dette ifølge tall fra statistikken Utslipp til luft.

Det største bidraget til nedgangen i 2018 ligger i Andre kilder som inkluderer bruk av HFK-gasser. Utslipp av disse gassene hadde en total reduksjon i 2018 på 143 tonn HFK, tilsvarende 540 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Kort forklart beregnes utslipp av HFK-gass på bakgrunn av mengde importert gass per år, en årlig antatt lekkasje og en gjennomsnittlig levetid på anleggene som gassen benyttes i. Som vist i figur 2 økte import av HFK-gass kraftig frem til 2002. Da det i 2003 ble det innført avgift på import av HFK-gass medførte det et fall i importen. I beregningene er den antatte levetiden på flere av kildene satt til 15 år. Dette gir derfor et fall i utslipp av HFK i 2018 sammenlignet med 2017.

Selv om totaltallene viser en nedgang fra 2017 til 2018, viste noen sektorer økte utslipp. Utslipp fra veitrafikk økte med 2,8 prosent. Denne økningen skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen dette året. I samme periode økte også utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og annen motorredskap med 9,3 prosent som følge av økt bruk av anleggsdiesel. Tilsvarende var det også en økning innen innenriks sjøfart og fiske på 3 prosent på grunn av økt bruk av marine gassoljer.

De to største utslippskildene, olje- og gassutvinning og industri og bergverk, hadde en reduksjon på henholdsvis 1,0 og 0,5 prosent i 2018. Det var mindre olje- og gassproduksjon og nedgang for enkelte industriområder (jern, stål og ferrolegeringer, oljeraffineri og sementindustri) som førte til dette.
Trender i klimagassutslippene

Klimagassutslippene i 2018 var 1,1 prosent høyere enn i 1990, men 8,7 prosent lavere enn i toppåret 2007. Utslippene i 2018 er de laveste siden 1995 og er på et lavere nivå enn før finanskrisen i 2009. Økningen fra 1990 til 2018 skyldes først og fremst utslipp fra olje- og gassutvinning som har hatt en oppgang på 73 prosent. Også veitrafikk har økt kraftig i løpet av perioden og i 2018 var utslippene 26 prosent høyere enn i 1990. Industri har hatt en utslippsreduksjon på 39 prosent fra 1990 til 2018.

Kilde: SSB

Liten nedgang i CO2-utslippene

27 oktober 2019

DFAB House er bygget som et forsøk og en del av NEST (Next Evolution in Sustainable Building Technologies), i Dübendorf, utenfor Zurich.

DFAB House et bygget for å vise hva som er mulig innen høyteknologisk bygging. De benytter blant annet et lett og -isolerende aerogelmateriale i fasaden, som slipper gjennom naturlig lys og har en U-verdi på 0,165. Videre er det brukt en fleksibel glidestøpteknikk, som gjør det mulig å skreddersy betongsøyler i ulike formater. 

Datamaskiner har utformet en bølgeformet betongvegg som er plassbygd av multifunksjonsroboten In situ Fabricator. Videre er betongdekkene 3D-printet, noe som gjør at en kan optimalisere utformingen og redusere materialbruken til én tredjedel av et tradisjonelt betongdekke. 

Det omtrent 200 kvadratmeter store huset har kostet litt over 20 millioner norske kroner. Dette er imidlertid et pionerarbeid, og en forventer at kostnadene vil falle betydelig.

DFAB House – digital fabrikasjon av bygninger

26 oktober 2019

Det internasjonale energibyrået IEAs anslår at frem mot 2040 kommer det til å bli investert 1000 milliarder dollar i havvind. Det meste vil skje i Europa og Kina.

Dette er godt nytt for norsk industri, om vi følger med i timen. Offshoreorienterte næringer vil nemlig kunne bli blant vinnerne. IEA mener at selskaper med erfaring offshore kan ta 40 prosent av havvindmarkedet.Dette fordi det vil bli et stort marked knyttet til konstruksjon, montering og vedlikehold.

IEA, som tidligere har blitt kritisert for å være vel konservatibe, mener nå at havvind kan bli den største elektrisitetskilden i Europa i 2040. Ser en til Kina vil installert kapasitet kunne bli over 40 ganger høyere enn i dag, noe som i tilfelle vil gjøre landet til den største aktøren innen havvind om to tiår.
Det aller meste av dagens havvindutbygginger skjer i form av bunnfaste vindturbiner. Norske Equinor er imidlertid med på en ny front gjennom Hywind Tampen-prosjektet der en jobber med flytende turbiner. Med 2,3 milliarder kroner i statssubsidier skal en på Tampen bygge 11 flytende vindmøller. Disse skal forsyne fem oljeplattformer med kraft.
Fremdeles er flytende vindturbiner langt dyrere enn bunnfaste turbiner, men dette kan endre seg radikalt i årene som kommer. Dersom en lykkes med flytende installasjoner kan dette åpne for at en kan utnytte langt større havområder for vindkraft. IEA-rapporten hevder at kraftpotensialet på dypt vann så stort at flytende vindturbiner teoretisk kan dekke flere ganger det samlede elektrisitetsbehovet i Europa, USA og Japan.



Kilde: IEA

Offshore Wind Outlook 2019

22 oktober 2019

Foto: Helene Høyer Mikkelsen
Det danske prosjektet Sunde boliger er et fullskala forsøk i Holstebro, der en undersøker egenskaper ved ulike materialer over tid. Forskerne har fått bygget tre boliger med samme bruksformål og arealer, men med ulike valg med hensyn til tekniske innretninger og materialvalg.

Det såkalte NO-tech-huset er utstyrt med naturlig ventilasjon og uten mye teknologi. I stedet fokuserer man i dette bygget på lavteknologiske tiltak som materialvalg og regulering av boligen.  Forurensede soner, som kjøkkenet, er atskilt fra oppholdsrommene.

Det andre huset, YES-tech-huset, er rikt utstyrt med tekniske løsninger for å bidra til det gode inneklimaet, mens det tredje huset, NOW-tech-huset, er et referansehus som er bygget som de fleste danske hus blir bygget i dag. Dermed kan inneklimaet i standardhuset sammenlignes med inneklimaet i de to forsøkshusene.

Forsøkene viste blant annet at gassene fra bygningsmaterialene økte i både mengde og kompleksitet da materialene ble målt i kombinasjon med hverandre. Selv naturlige materialer som tre og linolje endte med å avgi gasser som nærmet seg de europeiske grenseverdiene.

Da forskerteamet for to år siden fokuserte skarpt på NO-tech-huset, var det for å undersøke om bruk av nøye utvalgte byggematerialer med antatt lav eller ingen avgassing hadde ønsket og tilsiktet effekt på minimal avgassing av forurensende stoffer. Studien av avgassing viste imidlertid at i NO-tech-huset var det betydelig større avgassing fra materialene enn i YES- og NOW-tech-husene, som er bygget av vanlige standard byggematerialer.

Selv naturlige byggematerialer kan slå ut negativt for inneklimaet

20 oktober 2019

Foto: panhytter.no

Professor ved institutt for arkitektur på AHO Espen Surnevik ble tildelt den prestisjetunge prisen "European Steel Design Award 2019" mandag 14. oktober i Brüssel.

Surnevik fikk prisen for sitt prosjekt PAN-tretopphytter (2016-2108). Hyttene i PAN Tretopphytter er helt like innvendig. De er på 40m2, ligger åtte meter over bakken, har seks sengeplasser fordelt på fire enkeltsenger og en dobbeltseng. Hyttene har alle fasiliteter med innlagt strøm og vann og er innredet i tre forskjellige områder som også fungerer som adskilte soverom.

European Steel Design Award er en fagpris man hverken kan søke seg til, eller betale seg kvalifisert for. Fagjuryen har selv nominerte tolv prosjekter, fra tolv Europeiske land. Blant disse gikk PAN-prosjektet til topps og ble tildelt hovedprisen «Excellence Award» for sin arkitektur.

Steel Design Award 2019 til tretopphytter

18 oktober 2019

Foto: Emelysjosasen
Regjeringen har kommet frem til at den ikke vil gjennomføre forslaget til nasjonal ramme for vindkraft med de 13 områdene som er vurdert som særlig egnet for etablering av vindkraftproduksjon.

Nasjonal ramme for vindkraft er en oppfølging av energimeldingen. NVEs forslag er en kunnskapsoppdatering (21 rapporter). 13 områder ble utpekt som mest egnet til vindkraft. I tillegg til miljø- og andre samfunnsinteresser har også analyser av vindressurser og nettilgang inngått. Miljødirektoratet og andre etater var sterkt involvert i arbeidet.

— Tanken bak både prosessen og utformingen av en nasjonal ramme for vindkraft var at det skulle være konfliktdempende. Det kan vi etter 5000 høringsinnspill, der de fleste er kritiske, oppsummere at ikke er oppnådd. Derfor kommer vi ikke til å gå videre med forslaget til nasjonal ramme med de 13 utpekte områdene, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg.
Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge, som også styrker verdiskapingen i distriktene. Samtidig ser vi at det er et stort engasjement i spørsmålet om utbygging av vindkraft. Det har regjeringen respekt for. Mange steder er det stor motstand.

— Da vi sendte forslaget om nasjonal ramme for vindkraft på høring, ba vi både om innspill til forslaget, og om det bør fastsettes en nasjonal ramme. Arbeidet som er gjort og innspillene vi har fått har gitt oss et bedre kunnskapsgrunnlag i vurderingene av vindkraft, blant annet knyttet til konsesjonsprosessen, sier Freiberg.

Regjeringen vil gå gjennom konsesjonsprosessen for vindkraft med sikte på å forbedre og stramme inn dagens praksis, og vil avvente avklaringer på endringer i konsesjonssystemet før konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker gjenopptas:
  • Kravene til detaljplaner etter konsesjon er gitt vil bli skjerpet.
  • Det vil bli ført en strengere praksis for forlengelse av byggefrister.
  • Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget vil sikre en best mulig håndtering av natur- og miljøhensyn.
  • Det skal innføres en ordning der fylkeskommunene blir konsultert i vindkraftsaker, og det skal vurderes hvordan regionale planer kan tillegges større betydning.

Skrinlegger nasjonal ramme for vindkraft

17 oktober 2019

Vega Scene er vinner av Oslo bys arkitekturpris 2019, ved arkitekt Asplan Viak AS og byggherre Urbanium Eiendom AS.

Det var tre finalister, seks nominerte og 16 øvrige påmeldte kandidater til prisen i år.
Juryens vurdering av vinneren:

Vega scene har med sitt helstøpte arkitektoniske uttrykk blitt et friskt og imponerende tilskudd til Hausmanns gate med tre kinosaler og en teaterscene omkranset av flerbruks- og publikumsarealer. Prosjektet er svært bærekraftig i bred forstand, både økonomisk, sosialt og miljømessig.

Byggets aktive soner langs gateløpene inviterer brukerne inn og aktiviserer gata på en forbilledlig måte. Et blågrønt, flerfunksjonelt tak ivaretar overvannshåndtering og bidrar til biologisk mangfold. Vega scene er godt og stillferdig integrert i bystrukturen samtidig som farge- og materialbruk utfordrer. Innendørs har byggets lavkostpremiss gitt utslag i en helhetstankegang. Salene er utformet med svært høy grad av presisjon i en kompakt teknisk og funksjonell kjerne. Fellesrommene er uformelle og inviterende med universell utforming integrert i flyten i bygget.
Med Vega scene har byen fått et åpent og pulserende kultursenter samtidig som byen har fått et fargerikt, vakkert men ujålete bygg – et riktig og viktig bygg for Hausmannskvartalet.
  • Adresse: Hausmanns gate 28, sentrum
  • Bruk: Kultursenter
  • Arkitekt: Asplan Viak AS
  • Byggherre: Urbanium Eiendom AS
  • Areal: 3416 m² BRA

Oslo bys arkitekturpris 2019

12 oktober 2019

Foto: pxhere.com
Jan Bråten skriver på Energi og klima om en potensiell nedside for naturgass de neste tiårene. Nettopp gass og Europas behov for sikre leveranser brukes gjerne som argument for at  videre norsk oljeutvinning er en nødvendighet. Emn, i alle fall ifølge Bråten, må naturgassen i praksis være utfaset til dersom EU skal nå nullutslipp i energisektoren i 2050.

Skal en fase ut naturgass vil dette kreve en omfattende utvikling, utbygging og ombygging til løsninger som ikke gir utslipp. Oppvarming står for nesten halve sluttforbruket av energi i EU, og gass dekker om lag 42 prosent av dette varmebehovet.

En rekke mulige løsninger kan redusere naturgassens betydning: 
  • Energieffektivisering kan redusere oppvarmingsbehovet. I mange land er potensialet stort. (Enkle glass i vinduer, uisolerte vegger osv.). 
  • Varmepumper kan dekke mye av det gjenværende oppvarmingsbehovet etter at energitapet er redusert. Bedre løsninger for varmelagring kan øke varmepumpenes evne til å dekke oppvarmingsbehovet når det er ekstra kaldt, og lagre solvarme og annen overskuddsvarme til man trenger den mest. 
  • Større varmesentraler (fjernvarme og nærvarme) kan utnytte den eller de energibærerne som på hvert tidspunkt dekker varmebehovet billigst. 
  • Geotermisk energi til oppvarming. Seks meter ned i bakken er temperaturen ganske stabil, i mange land på 10-16⁰C.
  • Bærekraftig bioenergi, som pellets, bioolje og biogass, kan lagres, og er egnet til å erstatte fossil energi når andre løsninger ikke strekker til eller er dyre. Biogass (metan) er spesielt interessant, siden den har de samme bruksegenskapene som naturgass. 
  • Hydrogen: Med mer vind- og solkraft vil Europa få flere og lengre perioder med overproduksjon og lave strømpriser. Noe av kraftoverskuddet kan lagres i batterier eller pumpekraft. Noe kan brukes til varmeproduksjon som kan lagres eller erstatte bioenergi og fossil energi. Men stadig mer av kraftoverskuddet kan gå til å fremstille hydrogen ved elektrolyse. Hydrogen kan enten erstatte gass direkte, eller brukes til å fremstille metan som kan overta rollen til naturgass der det er dyrt eller vanskelig å utvikle andre løsninger. Spillvarme fra elektrolyse kan også brukes til oppvarming.
  • Digitalisering og kunstig intelligens kan forbedre utnyttelsen av løsningene over, og få dem til å spille godt sammen. 
Alle disse alternativene kan leve side om side med infrastruktur for gass, og noen av dem kan bruke den samme infrastrukturen. Dette kan gi betydelige kutt i forbruket av naturgass.

Om lag en fjerdedel av naturgassen i EU brukes til kraftproduksjon. Med høyere kvotepris for CO2 og utfasing av kullkraft og kjernekraft, kan forbruket i gasskraftverk stige i noen år fremover. Men på litt lengre sikt er ikke kraftsektoren en trygg havn for gass. En flodbølge av nye løsninger for energilagring og fleksibilitet vil over tid innskrenke gassens rolle som kilde til fleksibilitet i kraftsektoren. Kombinasjoner av variabel fornybar kraft og batterier kan allerede være i stand til å underby gasskraft flere steder i verden.

Industrisektoren er også en betydelig bruker av naturgass. Her vil også en mer ambisiøs klimapolitikk gjøre det nødvendig å starte omstillingen ganske snart.

Vil EU gå for utfasing av fossil gass til 2050?

Bråten mener dette vil komme til å skje, av tre grunner.
  1. Skjerpet klimapolitikk.
    Skal EU nå et mål om nullutslipp i 2050, må man også fase ut naturgass. Da er det antakelig billigst å starte jobben ganske snart. Hittil har EUs oppmerksomheten vært på kraftproduksjon. Men oppvarming, som står for nesten halve EUs energiforbruk, vil få økt oppmerksomhet.
  2. Redusert importavhengighet og flere lokale jobber.
    I fjor ble 78 prosent av gassforbruket i EU dekket ved import. (Import fra Norge dekker om lag 25 prosent). Europas egen produksjon av naturgass faller raskt. Uten betydelige reduksjoner i forbruket vil importavhengigheten øke. Alternative løsninger gir lavere importregning, økt lokal sysselsetting og bedre forsyningssikkerhet. Det passer som hånd i hanske med EU-kommisjonens planer om en «European Green Deal».
  3. Alternativene til gass blir billigere og bedre for hvert år.
    Batterier er blitt 85 prosent billigere fra 2010 til 2018 og dessuten bedre. Modulpriser for solceller falt 83 prosent i Europa fra 2010 til 2017. Kostnadene ved vindkraft på land er omtrent halvert i Norge fra 2011 til 2018.
Teknologiutviklingen har allerede gjort alternativene til gass mye billigere. Det vil fortsette, og bli forsterket hvis man satser mer på å utvikle alternativer til gass.

På lengre sikt kan utfasing av naturgass mot 2050 både være mest klimavennlig og mest lønnsomt for EU og Storbritannia. Det dramatiske kostnadsfallet vi har sett på en rekke fornybarteknologier (70–95 prosent på ti år), viser at kostnadsbildet kan endres radikalt når flere land satser systematisk. Dette kan skje igjen. Og det vil, i samspill med politikken, være med på å drive omstillingen.

Kilde: EnergiogKlima.no

Exit naturgass innen 2050?

06 oktober 2019

I 1969 signerte Picasso et fotografi av Y-blokka med «Fiskerne» på veggen mot Akersgata. Slik godkjente Picasso verket, som hans betrodde partner Carl Nesjar hadde overført til naturbetong ved sandblåsing.

Picasso var spesielt fornøyd med denne gaven til det norske folket. Han trodde bygningen ville stå i tusen år. Vi eier denne skatten. I oktober ønsker staten å starte rivingen av Y-blokka. Det må ikke skje.

Regjeringen vedtok riving på tross av at Riksantikvaren har erkjent Y-blokkas høye nasjonale verdi. Dette er også i strid med statens eget forslag om fredning. Alternativer med bevaring er ikke tilstrekkelig utredet, og riving framstår som en unødvendig og kortsiktig løsning. Etter terroren 22. juli 2011 er Y-blokkas symbolverdi styrket, som nasjonalt minnested og demokratisk monument. Det er her historien skal fortelles, og her verdiene som seiret skal leve videre.

Arkitekt Erling Viksjø tegnet Høyblokka og Y-blokka som en helhet. Høyblokka sto ferdig i 1958, med banebrytende bruk av naturbetong og integrert kunst.
/../
I et halvt århundre har Oslos innbyggere spasert forbi verdenskunsten i Akersgata, noen i begeistring, andre i uvitenhet. Åtte års vernekamp har gitt ny kunnskap og åpnet manges øyne for Y-blokkas unike kvaliteter. Internasjonalt blir riveplanene møtt med vantro. Dette er også verdens kulturarv. Y-blokka er et modernistisk kulturminne som trenger tid for å bli allment anerkjent, slik den fortjener.

Å skjære løs veggene med «Fiskere» og «Måken» og montere Picassos kunstvegger som fremmede fugler i et nybygg, er ikke en akseptabel løsning. Dette vil ikke ivareta hensynet til bevaring og opplevelse av Picassos kunst. Det er et hovedpoeng at kunsten er uløselig integrert i konstruksjonen. Naturbetongens muligheter til å dekorere selve bygningsmaterialet trigget Picasso og utløste en ny fase i hans kunstnerskap.
/../
Vi ber regjeringen lytte til faglige råd og stanse den planlagte rivingen. Y-blokka må bestå i det framtidige regjeringskvartalet, eventuelt med ny bruk. Mulighetene er mange. Y-blokka er umistelig og tilhører framtida.

Internasjonalt opprop: La Y stå!

Foto: rottonar
EASAC (European Academies Science Advisory Council), et panel oppnevnt av de europeiske vitenskapsakademiene, oppfordrer nå til stans i hugging av skog til bioenergi. Brenning av skog er ikke et karbonnøytralt klimatiltak, konkluderer forskerne i panelet.

EU sitt første fornybardirektiv (RED I) klassifiserte biomasse fra skog som «fornybar energi». Flere land har i årene etterpå brukt nettopp biomasse til å skaffe seg et mye hyggeligere klimaregnskap. Bioenergi ga i 2017 EU-landene mer energi enn vannkraft, vindkraft, solenergi og geotermisk energi – til sammen.

Å brenne bioenergi gir imidlertid et nesten like stort utslipp av klimagassen CO2 som brenning av kull. Regnet per megajoule (MJ) energi er utslippet av CO2 ved forbrenning av flis 103 gram – mot 108 gram fra kull og 74 gram fra lett fyringsolje.

De europeiske vitenskapsakademiene sitt EASAC-ekspertpanel mener at ideen om å bruke skog til bioenergi hadde noe for seg, så lenge det kun var snakk om å brenne overskuddsmateriale fra hugst som greiner og kvister. Men hugger vi store mengder skog for å brenne den og lage energi, slipper vi samtidig en masse CO2 ut i atmosfæren på kort tid.

Begrunnelsen for å kalle biomasse klimanøytral at det ikke frigjøres mer CO2 enn det trærne gjennom fotosyntesen har tatt ut av atmosfæren. Problemet er bare at det kan det gå 80 til 120 år fra et tre felles, til et nytt tre er vokst helt opp.

Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen (V) har vist til «en utvikling i kunnskapsgrunnlaget» har dempet begeistringen for bioenergi.
Kilde: Forskning.no

Forskere advarer om bioenergi

25 september 2019

Foto: catmoz
I en artikkel i Nettavisen går flere investorer og oljetopper til angrep på oljepolitikken til MDG.

Ofte synes det som om MDGs politikk fremstilles som om partiet vil avvikle oljenæringen umiddelbart, noe som ikke er riktig. Leser en programmet vil en se at MDG foreslår en utfasing av oljeindustrien, noe som virker fornuftig. Så kan vi diskutere hvor raskt og hvordan det best skjer. MDG synes å begynne i riktig ende, blant annet ved å foreslå at vi flytter subsidiene til leterefusjonsordningen over til annen virksomhet.

Leterefusjonsordningen er ikke så gammel som mange kanskje tror. Ordningen ble innført i 2005. Hensikten var å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting. Ordningen gjør at staten tar 78 prosent (tilsvarende skattesatsen på oljeselskapenes overskudd) av regningen for oljeselskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. Fra 2005 til 2016 betalte staten nesten 109 milliarder i refusjoner til oljeleting.

Når MDG argumenterer for fjerning av denne ordningen vil det spare penger, samtidig som det på sikt vil bremse oljeletingen og utviklingen av nye felt. Dette er noe ganske annet enn bråstopp. Samtidig vil det frigjøres store verdier som i stedet kan brukes til å omstille og utvikle andre former for industri, f eks innen fornybar energi. Å bygge opp om en annen industri enn akkurat oljeleting virker både fornuftig og fremtidsrettet.

Vi tjener fremdeles mye penger på olje, men det eneste sikre er vel at vi vil tjene mindre i fremtiden:

Så til Faktisk.nos gjennomgang av inntekter fra blant annet oljenæringen:

Hvilket bidrag gir oljen, idag og i fremtiden?

23 september 2019


For en tid tilbake kjøpe Amazon seg inn i det amerikanske elbilselskapet Rivian. Det lå i kortene at interessen var knyttet til Amazons eget transportbehov, neo som nå bekreftes gjennom en bestilling på 100.000 elektriske varebiler. Amazon leverer ti milliarder pakker i året, og elektriske varebiler kan dermed utgjøre en forskjell med tanke på å få ned utslippene.

– Vi har bestemt oss for å bruke vår størrelse og posisjon til å gjøre en forskjell, sier Amazon-gründer Jeff Bezos i en pressemelding. Bezos er verdens rikeste mann og er blant de som står bak The Climate Pledge der målet er å innfri kravene fra Parisavtalen ti år før tiden.

Amazon bestiller 100.000 elbiler

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism