Klima(løsning) på overtid

Foto: UN

Klimamøtet i Katowice i Polen ble over et døgn på overtid enig om felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. Enigheten betyr at verden er et viktig skritt nærmere målet om å begrense jordas oppvarming ned mot 1,5 grader.

Mer enn 190 land har meldt inn mål om å kutte utslipp for at vi sammen kan nå Parisavtalens mål. Med avtalen i Katowice har Parisavtalen fått et regelverk som forteller hvordan disse målene skal forstås, måles, rapporteres og etterleves.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har ledet sentrale diskusjoner om regler for utslippsreduksjoner under forhandlingene. Han har gjort dette sammen med sin kollega fra Singapore, miljøminister Masagos Zulkifli. Dette bidro til å sikre at alle land, både industri- og utviklingsland, skal bidra under Parisavtalen. Det var ikke klart før sluttforhandlingene startet. Reglene sikrer at landene gjør hva de har lovet og rapporterer om det. Dette er avgjørende for at vi får en gjensidig tillit mellom landene som har sluttet seg til avtalen.

– Det har vært vanskelige diskusjoner. 1,5-graders rapporten fra FNs klimapanel viser hvor alvorlig situasjonen er og at det haster. At verden nå er nødt til raskt å redusere utslippene, har til slutt vært med på å få til enighet om den nye avtalen, sier Elvestuen.

Flere viktige stridsspørsmål ble ryddet av veien de siste timene under forhandlingene i Polen. Noen store utviklingsland har presset på for et strengere sett med regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Nå er det enighet om ett sett regler, men at kravene til de ulike landene kan variere utfra landenes forutsetninger.

– Avtalen er et viktig skritt mot å målet i Parisavtalen om å redusere klimagassutslipp. Men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over tre grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsetninger i 2020. Over 40 land har allerede lovet å øke sine ambisjoner når nye skal sendes inn i 2020. Det inkluderer også Norge som skal legge fram nye mål for 2030 til neste år, sier Elvestuen.

En viktig del av enigheten ligger også i forutsigbare rammer for støtte til utviklingslandenes arbeid med utslippsreduksjoner og til klimatilpasning, som handler om å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Dette er avgjørende for at fattige land kan ta del i Parisavtalen og bygge framtiden på fornybare energikilder som sol og vind, og samtidig sikre sine innbyggere mot havnivåstigning,  orkaner og flommer som rammer de fattigste aller hardest.

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning mener det var viktig å komme til en enighet, men mener det er vanskelig å konkludere med hvorvidt klimaforhandlingene var vellykkede.

– Svaret er ja om du måler det opp mot den svake fremdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboken, og hvor mange uenigheter som gjensto i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene, sier han til Aftenposten.

Den indiske tenketanken Centre for Science and Environment konkluderer med den talende overskriften «Katowice-kollapsen» og ser på møtet i Polen som en «uambisiøs, antivitenskapelig og utvannende forlengelse» av Parisavtalen.

Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er heller ikke fornøyd med forhandlingsresultatet.

– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord til NTB.

Eiterjord mener at verden nå har satt «stø kurs mot en klimakatastrofe».

Klima(løsning) på overtid

02:19

Klimarisiko og norsk økonomi

Klimarisikoutvalget ble oppnevnt 6. oktober 2017, og fikk i mandat å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet.

Utvalget fikk i oppdrag å

• Vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille klimarisiko på nasjonalt nivå.
• Identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.
• Vurdere eventuell metodikk for at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere klimarisiko på best mulig måte.

Utvalgets rapport NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi.

– Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover. Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier utvalgsleder Martin Skancke.

Klimaendringer rammer hele verden
Ved større klimaendringer øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater. I tillegg til at krig og konflikt kan hemme veksten i verdensøkonomien, kan økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre komme til å prege en verden der klimaendringene kommer ut av kontroll.

Bedre beslutninger om risiko
I tillegg til å vurdere hvordan klimarisiko kan påvirke økonomi og samfunn, har utvalget foreslått et sett overordnede prinsipper for bedre håndtering av klimarisiko i både privat og offentlig sektor.

Utvalget mener staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO2-priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Paris-avtalen. Det kan legge grunnlag for bedre vurdering av klimarisiko både på nasjonalt nivå og i enkeltsektorer i økonomien. Utvalget har i denne sammenheng særlig trukket frem betydningen av gode analyser av klimarisiko i petroleumssektoren.

Utvalgets rapport dekker følgende hovedområder:

• Kartlegging av klimarisiko: Utvalget beskriver klimautfordringen, drøfter hva som menes med klimarisiko og vurderer klimarisikofaktorer for norsk økonomi.
• Rammeverk for løpende overvåking av klimarisiko: Utvalget anbefaler et rapporteringsrammeverk for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskap om klimarisiko for norsk økonomi.
• Prinsipper for klimarisikohåndtering: Utvalget anbefaler et sett overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko for både privat og offentlig sektor.
• Gode beslutningsprosesser som integrerer klimarisiko: Utvalget anbefaler at beslutningsprosesser i både privat og offentlig sektor bedre integrerer en god forståelse av klimarisiko, hvor økt bruk av scenarioanalyser er et sentralt tiltak.
• Egnede insentiver: Utvalget foreslår tiltak for at markedet bedre kan håndtere klimarisiko, herunder at forebygging ses bedre i sammenheng med risikoen for skader.

Befolkningsvekst og økonomisk utvikling basert på fossil energi har gitt økte utslipp av klimagasser. Det påvirker jordens klima og økosystemer. Noen geografiske områder vil trolig oppleve en kombinasjon av reduserte nedbørsmengder og kraftig oppvarming, mens andre vil oppleve mer og sterkere nedbør. Hyppigheten og styrken av ekstreme vær- og klimahendelser vil trolig øke. Klimaet i Norge ser ut til å bli varmere, våtere og villere.

Klimaendringer har gitt opphav til klimapolitiske tiltak for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunn til et endret klima. Siden vi ikke fullt ut kjenner hverken de mulige konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk eller klimarelatert teknologisk utvikling, står vi overfor klimarisiko. Utvalget definerer klimarisiko som mulige negative og positive konsekvenser knyttet til fysiske klimaendringer (fysisk klimarisiko), samt mulige konsekvenser forbundet med overgang til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Størrelsen på risikoen avhenger av hvor storekonsekvensene er, hvor sannsynlig en vurderer det er at de vil inntreffe, og styrken på kunnskapen vurderingene hviler på.

Klimaendringer påvirker ulike deler av verden ulikt, både når det gjelder styrke og fortegn. Rike land på den nordlige halvkule er gjennomgående mindre utsatt for direkte negative virkninger av klimaendringer enn fattigere land i sør, og har samtidig større evne til å bære omstillingskostnader på veien til et lavutslippssamfunn. Norge fremstår som mindre sårbar for fysiske klimaendringer og overgangsutfordringer enn de aller fleste andre land, og vurderes også å være blant de best stilte landene når det gjelder tilpasningsdyktighet. Som en liten åpen økonomi med stor netto finansformue, er vi imidlertid svært avhengige av hva som skjer i verden rundt oss. Det er derfor nødvendig å ha et globalt perspektiv i tillegg til det nasjonale.

Det er vanskelig å analysere økonomiske konsekvenser av klimaendringer. Klimarisikovurderinger bør derfor basere seg på ulike fremtidsscenarioer:

• I et scenario med en vellykket klimapolitikk og moderate klimaendringer, er de økonomiske konsekvensene på verdensbasis relativt små. Overgangen til et lavutslippssamfunn med radikalt redusert bruk av fossilt brensel kan imidlertid by på utfordringer, og ikke bare for produsenter av fossile brensler.
• I et scenario med noe større klimaendringer, øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater. I tillegg til at krig og konflikt kan hemme veksten i verdensøkonomien, kan økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre bli viktig i et stadig tettere sammenvevd verdenssamfunn. Regionale kriser kan få større ringvirkninger og hendelser langt unna kan ramme hardere, raskere og på nye måter. En sen og kraftfull klimapolitikk kan redusere den fysiske risikoen, men gir større kostnader og risiko i omstillingsfasen enn en effektiv og forutsigbar klimapolitikk som settes inn tidlig.
• I scenarioer hvor selvforsterkende mekanismer i klimasystemet utløses og verden opplever dramatiske klimaendringer, er det grunn til å vente enda større og enda mer dramatiske samfunnsmessige konsekvenser i store deler av verden.

Selv om verden skulle klare å redusere utslippene i tråd med det vi i dag tror er tilstrekkelig for å begrense den globale oppvarmingen, er det en vesentlig sannsynlighet for at oppvarmingen blir høyere eller virkningene på økonomi og samfunn kraftigere enn antatt i et slikt scenario. Det vil derfor være betydelig klimarisiko som må håndteres uansett.

Utvalget anbefaler et sett overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko for både privat og offentlig sektor. Prinsippene legger samtidig grunnlag for anbefalinger for å bidra til bedre beslutninger. Gode beslutninger kan sies å bygge på følgende tre elementer:
God analyse: Verdens forståelse av klimarisiko er i støpeskjeen, så mer informasjon, bedre rapportering og økt kunnskapsgrunnlag er nødvendig. En god risikoanalyse ser ulike risikofaktorer i sammenheng og belyser usikkerhet, slik at perspektivet må utvides fra forventningsrette prognoser med partielle sensitiviteter til å anvende scenarioanalyser hvor flere elementer endres samtidig. For Norge er det spesielt aktuelt med stresstesting av finanspolitikken og petroleumssektoren.
Riktige insentiver: En sentral oppgave for politikken er å korrigere markedssvikt og skape riktige insentiver, samtidig som en forutsigbar og effektiv klimapolitikk er et viktig bidrag til å redusere klimarisiko. Dette gir offentlige og private virksomheter et bedre grunnlag for å fastsette sine fremtidsplaner og investeringsbeslutninger, og legger til rette for en eierskapsutøvelse som håndterer klimarisikoens langsiktige natur. Det gir videre finanssektoren et bedre grunnlag for å fylle sin sentrale rolle i å kanalisere lån og egenkapital til bedrifter i overgangen til et lavutslippssamfunn på en god måte, og dermed unngå feilinvesteringer, svak avkastning og finansiell ustabilitet.
Helhetlig prosess: En god beslutningsprosess har et helhetlig perspektiv hvor klimarisikovurderinger utføres mest mulig likt på tvers av ulike områder, klimarisiko ses i sammenheng med andre risikofaktorer, og klimarisikohåndtering integreres i eksisterende risikostyringsrammeverk hvor klimarisikoens særegenheter er hensyntatt.

Les mer:

• NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi
• Pressemelding fra Finansdepartementet
• Plansjer fra presentasjonen

Klimarisiko og norsk økonomi

01:29 Miljøpolitikk

For lave ambisjoner til at Norge når Paris-målene

Norske klimagassutslipp 1990-2017 for ulike kilder/aktiviteter (heltrukne linjer) og kuttambisjoner framsatt i bransjeveikart spilt inn til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft (stiplede linjer). Datakilder: SSB og næringslivets veikart

Å nå klimamålene fra Parisavtalen vil kreve en storskala omstilling av den norske økonomien. Under klimatoppmøtet i 2015 ble togradersmålet vedtatt, dvs et mål om å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. Senere satte norske myndigheter et mål om å minske utslipp av klimagasser: Innen 2030 skal utslippene være 40 prosent lavere enn de var i 1990.

En analyse viser at målsettinger og ambisjonsnivået i næringslivets veikart for det grønne skiftet ikke er tilstrekkelig til at klimamålene nås. Forskerne mener at selv om ambisjonene skulle nås, gir de ikke nok bidrag til at Norge kan nå klimamålet. Totalt sett gir ambisjonene en reduksjon på 30 prosent av norske klimagassutslipp for perioden 1990 til 2030. 

"Vi finner med andre ord at veikartene ikke er tilstrekkelig ambisiøse for å nå målet om 40 % kutt i klimagassutslipp som Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen og den norske klimaloven", skriver forskerne ved Nordlandsforskning.

For å lykkes med det grønne skiftet og balansere tendensen til en toppstyrt klimapolitikk, trengs en ny dynamikk og et nytt endringstempo mellom næringsliv og offentlig forvaltning, og et bredt engasjement fra befolkningen (Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft 2016). Samtidig har folk blitt stadig mindre bekymret for og opptatt av klimaendringene. Det manglende engasjementet hos befolkningen kan forklares ved at omstilling ikke oppleves som meningsfylt (Norgaard 2011).

OMSTILLING ER NØDVENDIG konstaterer Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft:

• Klimaendringene akselerer og Parisavtalen gir verden en marsjordre. Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Men Norge har i dag høyere utslipp enn i 1990. Behovet for omstilling er stort, og tiden er knapp. 
   
• Raske endringer i demografi, teknologi og nasjonale satsinger setter nye rammer. Verdens befolkning vokser raskt, den blir eldre, rikere og flere bor i byer. Presset på klodens ressurser øker. Utvikling av ny teknologi, nye materialer og nye forretningsmodeller gir muligheter. Fallende priser på nullutslippsteknologier gjør at fornybar energi vokser raskt. Flere land har nasjonale satsinger der de forbereder seg på en fremtid hvor lavutslippsløsninger og ressurseffektivitet avgjør konkurransekraften.
   
• Petroleumssektoren vil ikke lenger være den samme vekstmotoren i norsk økonomi. Utvinningen har sannsynligvis passert toppen. En avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt. Vi ser allerede antydning til en fremtid uten olje og gass, hvor fornybar energi og elbiler er, eller blir, konkurransedyktige i pris.
   
• Norge trenger nye grønne arbeidsplasser og verdiskaping som kan erstatte forventet nedgang i petroleumsrelaterte bransjer. Med grønn konkurransekraft mener utvalget høy verdiskaping og full sysselsetting i et samfunn med reduserte klimagassutslipp. Eksisterende og nye arbeidsplasser må omstilles til å konkurrere, og verdiskaping må skje, i et ressurseffektivt lavutslippssamfunn.

Veikartene setter retning for næringens ambisjoner og forventninger til omstillingsprosessene. Det kan imidlertid argumenteres for at de har fokus på den praktiske og til dels den politiske dimensjonen, men utelater den personlige dimensjonen. Ifølge en slik forståelse av endring må samfunnsaktører, bedrifter og befolkning i større grad se seg selv som endringsagenter og skapere av det bærekraftige samfunnet. Dermed må enkeltbedrifter og innbyggere aktiviseres om vi kan lykkes med omstillingen i praksis.

Et steg mot å aktivisere lokale og regionale aktører vil kunne være å styrke bransjeoverskridende løsninger og regionale næringsstrukturer (Steen 2016). Regionale nettverk med fokus på grønn omstilling kan derfor være et nyttig og nødvendig supplement til «top-down» klimapolitikk. Et eksempel på regionale initiativer er Klimapartnere. Disse nettverkene har som ambisjon å skape tettere interaksjon mellom næringsliv, myndigheter og FoU, og jobber aktivt med å bygge ned barrierer og legge grunnlag for insentiver for omstilling.

Kilde: Nytt Norsk Tidsskrift03-04 / 2018

For lave ambisjoner til at Norge når Paris-målene

22:50 Miljøpolitikk

Forbrenningsmotorens siste generasjon

Volkswagen planlegger at siste generasjon forbrenningsmotorer skal lanseres i 2026. Dermed regner selskapet med å selge sin siste bil med stempelmotor rundt 2040. Dette henger selcsagt sammen med at VW nylig la fram en plan der de legger inn 44 milliarder euro på en elbiloffensiv frem mot 2023.

Målet med denne satsingen er å oppfylle utslippskravene i Parisavtalen innen 2050.

– Vi arbeider allerede med den siste plattformen som ikke er CO2-nøytral. Vi skal gradvis kutte bruken av forbrenningsmotorer til et absolutt minimum, sier VWs strategisjef Michael Jost.

VW har i dag  seks elbil-modeller, men Volkswagen-konsernet skal tilby over 50 elektriske modeller innen 2025.

Forbrenningsmotorens siste generasjon

11:23 El-biler , Fremtidsscenarier , Miljøtiltak

Vinnere av stasjonene langs den nye Fornebubanen

Fornebu stasjon. Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab.

Seks prosjekter er plukket ut som vinnere av designkonkurransen til de nye stasjonene på Fornebubanen. Totalt 85 bidrag kom inn etter at konkurransen ble lyst ut i november 2017.

– Vi har tradisjon i Oslo for spennende, funksjonell og nøktern arkitektur på T-banen. Denne tradisjonen er byrådet opptatt av å ta med videre når vi nå gjennomfører den største kollektivutbyggingen i Oslo-regionen siden T-banen ble bygget etter andre verdenskrig, sier byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Byggestart er planlagt i 2020, og ferdigstillelse i 2025. Høsten 2025 skal den åtte kilometer lange Fornebubanen stå ferdig. Med en prislapp på 13,8 milliarder kroner, som er en milliard dyrere enn antatt, strekker banen seg fra Fornebu til Majorstuen.

Dette er vinnerne av de seks T-banestoppene:

• Skøyen stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter
• Vækerø stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter
• Lysaker stasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup
• Fornebuporten stasjon (tidligere Arena): Zaha Hadid Architects og A-lab
• Flytårnet stasjon: Mestres Wåge Arkitekter/Mestres Wåge Arquitects SLP/ImagoAtelier de Arquitectura og José Gigante
• Fornebu stasjon og driftsbase: Zaha Hadid Architects og A-lab

– Målet med konkurransen var å finne gode konsepter for alle de seks stasjonene langs Fornebubanen. Vi er veldig fornøyde med å få på plass arkitekter til å bistå med utforming av stasjonene, sier juryleder Irene Måsøval, direktør for Fornebubanen.

Nå vil Fornebubanen starte prosessen med å inngå kontrakt med vinnerne i designkonkurransen så raskt som mulig.

Fornebu stasjon. Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab.

Vækerø stasjon. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter.

Vækerø stasjon. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter. 

Skøyen stasjon. (Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter.

Flytårnet stasjon. Illustrasjon: Mestres Wåge Arkitekter / Imago Atelier de Arquitectura og José Gigante.

 Lysaker stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup.

Lysaker stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup.

Fornebuporten stasjon. (Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab.

Kilde: NRK.no

Vinnere av stasjonene langs den nye Fornebubanen

20:36 Oslo , Transport

– Må forby giftige kjemikalier i møbler

Foto: Figure8

For halvannen måned siden vedtok California å forby all bruk av flammehemmende produkter i møbler og annet interiør. Forbudet skal gjelde fra og med 2020.

Den norske møbelbransjen mener at vi må følge etter, siden studier viser svært mange av de brannhemmende kjemikaliene er giftige. Dette gjelder spesielt såkalte bromerte flammehemmere, produkter som brukes blant annet i møbler for at det skal ta lengre tid før de antennes. Effekten ved brann sies samtidig å være heller tvilsom.

– Forskning viser at disse stoffene er farlige for oss. Bare ved å sitte i en sofa, eller være i et rom med et møbel innsmurt med flammehemmer, puster vi giften inn. Giften jobber seg opp i næringskjeden i kroppen og er særlig farlig for barn og for ammende mødre, fordi det kommer ut i brystmelken, sier bransjesjef for Designindustrien i Norsk Industri, Egil Sundet.

Kilde: Aftenposten

– Må forby giftige kjemikalier i møbler

22:16 Miljøtiltak

«Framtidens brobyggere»

Spilebroen. Foto fra Bergeruds presentasjon

Petter Bergerud, Universitetet i Bergen, får Forskerforbundets Hjernekraftpris for «Framtidens brobyggere». Bidraget omhandler hvordan treverk kan brukes i ulike konstruksjoner. Dette gjøres ved å bruke lærdom fra vikingetiden og kombinere det med ny kunnskap om cellestruktur og andre naturkrefter.

Prosjektet spenner over flere fagfelt og fagtradisjoner, som naturfag, arkitektur og ingeniørfag. Ved å bruke tremateriale til å bygge ulike gitterkonstruksjoner, viser de hvordan kreftene i naturen virker og utfordres. 

I eksperimentet, som er en del av prosjektet, er det et prinsipp å involvere den oppvoksende generasjon. Tittelen «Framtidens brobyggere» peker på hvordan ungdommene klarer å skape noe unikt sammen. I prosjektet utfordres fysikkens lover, men det skapes også samhold og fellesskap. I tillegg får ungdommene praktisk erfaring med trematerialet, samt verdifull mestringsfølelse.

Bidraget er et innspill i bevisstgjøringen av arbeidet med FNs bærekraftsmål, ved å bruke tre som er en fornybar ressurs. Dette eksperimentelle prosjektet der samhold, fellesskap og formidlingsglede er kjerneelementer, eksporteres nå til resten av verden. Framtidens brobyggere er dermed et eksempel på hvordan verden fungerer, og hvordan en kan klare å bygge noe sammen.

Les bidraget (pdf)

Bergerud avslutter dette skriftet med en visjon:

Europa vår og høst 2019 – Vi bygger broer – ikke murer 

Denne råskapen, dette fokuset på klima og bærekraft, samhold og fellesskap, praktisk erfaring og å ta utfordringer - vil vi nå eksportere. Bergen er en initiativtager. Bergen sitter på 14 års erfaring med denne type eksperimentelle prosjekter. Nå vil vi invitere Europa; 

Et europeisk prosjekt 

Det er 44 stater i Europa. Hver stad skal utfordres. Hver stat stiller med 10 klasser hver i alderstrinn 13 år. Hver klasse lager en modul. Den er satt sammen av trespiler på 6x6mm innenfor en gitt form ca 1,0x1,0x1,5 meter. Hver modul er en byggestein i broen. I Bergen bygde vi en bro på 16 meter med 27 moduler. Europa-broen består av 440 enheter. Som vil gi en bro som spenner 100 meter og er 25 meter høy. 

Kommentar: En, riktignok frafallen, statiker blir mer enn skeptisk her. Det er jo en fysisk årsak til at en elefant ikke har føtter som en hest, eller som en mygg for den saks skyld. Med andre ord: oppskalering er en vanskelig øvelse. Det til side – dette er uansett et flott bilde på samhold.

Skulder ved skulder 

Hovedfokuset til prosjektet er samhold og fellesskap. Hvert europeisk land stiller med arbeider fra det som er fokusgruppen her – framtidens generasjon. Her viser ungdommen at de står sammen om å møte den globale klimautfordringen. Hvert arbeid er en brikke i et stort prosjekt hvor de lener seg til sine gode naboer og bygger sammen. Hver spile i konstruksjonen er tynn og spinkel og hver modul satt sammen av spilene vil alene ikke være noe spesielt. Men satt sammen med sine naboer og resten i flokken vil de kunne bygge det unike. Det som gjør det mulig er at de bygger sammen. Og som prosjekt er dette et bilde på hvordan verden fungerer og hvordan verden skal fungere.

«Framtidens brobyggere»

17:42 Materialteknologi , Prosjekter

Høyhus i massivtre

Ikke høyest, men Dalston Works sies å være verdens største prosjekt bygget i massivtre.

London-baserte Waugh Thistleton Architects har tegnet høyhus i massivtre i snart 15 år. Selskapet står blant annet bak Murray Grove, et prosjekt som sto ferdig allerede  i 2009 (utførlig beskrevet i denne PDFen). Den gangen var det verdens høyeste boligblokk oppført med massivtre i bærende konstruksjoner. Kirsten Haggart, arkitekt og partner i Waugh Thistleton, var selv arkitekt for prosjektet, som ligger i bydelen Hackney i London.

Før dette hadde Waugh Thistleton gjort erfaringer med et mye mindre bygg i massivtre. I det prosjektet valgte de massivtre fordi det var vanskelig å komme til med betongbiler og trailere. Samtidig ønsket beboerne i nabolaget ønsket minst mulig støy fra byggeprosessen.

– Med massivtre-elementer ferdig produsert på fabrikk, fikk vi gjort jobben på én dag. Det ga oss en vekker. Vi skjønte hvor lett det er å bygge på med massivtre og bestemte oss for å prøve det i et større prosjekt, forteller Haggart til TU Bygg.

I Murray Grove gikk også byggingen raskt. Med prefabrikkerte massivtre-elementer tok det kun 27 dager å sette opp råbygget – for fire erfarne østerrikere, hevder Haggart. Underetasjen er riktignok av betong, men den øvrige konstruksjonen har bærevegger, sjakter og gulvdekker av tre i det åtte etasjer høye bygget. Her er det ingen betong i etasjeskillene, slik som er tilfellet i begge de norske rekordbyggene Mjøstårnet og Valle Wood.

Høyhus i massivtre

19:44 Alternative byggeteknikker , Massivtre

Disrupsjon i energibransjen

Kravene om å redusere karbonutslippene er i ferd med å sette fremtiden for fossile energigiganter i fare. I dag kommer over 80% av verdens energibehov er gitt av kull, olje og gass. Selv om teknologier for å utnytte fossile brensler har endret seg i løpet av flere tiår, så har kjerneproduktene aldri blitt skikkelig utfordret.

Disrupsjon i energibransjen

20:21 Energiproduksjon

Equinor ASA kjøper seg opp i Scatec Solar

Los Prados solar plant. Foto: Scatec Solar

Equinor ASA har kjøpt aksjer i Scatec Solar ASA, tilsvarende 9,7 prosent av aksjene, til en samlet kjøpspris på om lag 700 millioner kroner.

Scatec Solar er en integrert uavhengig solenergiprodusent som produserer elektrisitet fra sine anlegg med en installert kapasitet på 357 MW, og har ytterligere 1.057 MW under bygging. Selskapet har prosjekter på om lag 4,3 GW under utvikling i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten. Scatec Solar har hovedkontor i Oslo.

– Investeringen i Scatec Solar styrker vår posisjon i en raskt voksende fornybarsektor. Vi supplerer porteføljen med lønnsom solenergi, i tråd med vår strategi for å utvikle oss som et bredt energiselskap, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor.

Den globale solenergibransjen har vokst om lag 40% per år det siste tiåret, og forventes å fortsette den raske veksten. Solenergi har også gjort de hurtigste kostnadsforbedringene innen fornybarsektoren, og forventes å være betydelig energikilde fremover.

– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring. De er et konkurransedyktig og respektert solenergiselskap. Vi støtter selskapets ledelse, styre og strategi. Kjøpet av denne eierandelen på rundt 10% er gjort med et langsiktig perspektiv, sier Eitrheim.

I 2017 gikk Equinor, i samarbeid med Scatec Solar, inn i sitt første utviklingsprosjekt for solenergi med Apodi-prosjektet i Brasil. Dette ble etterfulgt av et annet felles prosjekt i juni 2018 med Guanizul 2A i Argentina. Equinor har også utviklet en betydelig havvindportefølje, og er operatør for Sheringham Shoal (317 MW), Dudgeon (402 MW) og Hywind Scotland (30 MW). I tillegg er Equinor partner i vindparken Arkona (E.on-operert, 378 MW), og har flere andre mulige vindprosjekter for utvikling.

Equinor ASA kjøper seg opp i Scatec Solar

09:59 Energiproduksjon , Solenergi

Utreder vindkraft i halve Norge

Foto: NVE/Inger Helene W. Riddervold

Dagens Næringsliv skriver at Turistforeningen, backet av 315.000 medlemmer, og Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner kjemper for å få myndighetene til å redusere tempoet og omfanget av vindkraftutbyggingen i Norge.

Bakgrunnen er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i ferd med å utarbeide en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVE ser på 43 ulike områder med et samlet areal på 190.000 kvadratkilometer. Det betyr at halve Norges landareal skal utredes.

– Vi er ute etter å finne et tydelig skille mellom områder som er egnet og mindre egnet for vindkraftutbygginger, sier prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE.

– Vi er bekymret for omfanget. Det er altfor store arealer som ses på som aktuelle. Vi er bekymret for at kriteriene ikke er strenge nok. Deler av områdene en nå ser på, er urørte naturområder langs kysten og på fjellet. Det vil skape store konflikter med natur- og friluftsinteressene, sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet til Dagens Næringsliv.

Spesielt vinterstid er turbinene en potensiell fare for friluftslivet. Iskast fra vindturbiner kan medføre skader på folk som befinner seg i nærheten. For å bidra til å unngå slike skader, har NVE laget en veileder for håndtering av risiko for skade ved iskast i norske vindkraftverk.

I alle norske vindkraftverk kan det i perioder dannes is på vindturbinene. Denne isen kan falle ned eller kastes fra vindturbinen. Iskast kan medføre skader på folk, dyr, biler, bygninger og veier m.m. som befinner seg i nærheten. Sannsynligheten for at en person skal bli truffet av iskast er veldig liten, men om det skjer kan skadeomfanget bli alvorlig. Det er derfor viktig at vindkraftkonsesjonærer har fokus på faren for iskast og iverksetter nødvendige tiltak for å håndtere risikoen for skade.

– Ikke er det mange arbeidsplasser. Ikke trenger vi strømmen. Ikke er det norske leveranser, sier styreleder Per Hanasand i Den Norske Turistforening til DN.

Utreder vindkraft i halve Norge

23:12 Vindkraft

Frykter for sikkerheten i nybygg

Foto: SatyaPrem

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har endret saksforskriften til plan- og bygningsloven slik at det for fremtiden vil være tilstrekkelig med teknisk fagskole for å prosjektere hovedmengden av det som bygges, det vil si det som omfattes av tiltaksklasse 1 og 2. Dette betyr i praksis at det ikke vil være nødvendig å være utdannet arkitekt eller ingeniør for å utforme eller dimensjonere sykehjem, skoler, barnehager, boligblokker eller boligområder.

Bransjeorganisasjonene for arkitekter og rådgivere sammen med flere av fakultetene ved NTNU og Arkitekthøgskolene i Oslo og Bergen reagerte på forslaget og avga høringer som tydelig peker på det faglige og sikkerhetsmessige som ligger til grunn å utdanne og anvende høyt utdannede spesialister for prosjekteringsfagene i byggenæringen.

– Jeg er mildt sagt sjokkert over at kommunal- og moderniseringsministeren har vedtatt disse forslagene, og ikke minst at fagavdelingene i departementet har sluppet dette igjennom, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge.

– Selv om det i dag ikke er arkitektfaglige elementer i fagskolens utdanning, og den derfor for øyeblikket ikke gir utdanning som kan gi ansvarsrett, er de nye kravene til faglig innhold satt så lavt at det er helt uforsvarlig både ut fra hensynet til sikkerhet, til funksjonene byggene har som bolig, helsebygg, sykehus, undervisningsbygg osv. og deres betydning som strategiske virkemidler i samfunnsutviklingen, sier Skavang.

Høringsuttalelsene pekte blant annet på oppdraget Stortinget har gitt høgskolene og universitetene, som skal gi utdanning og forskningsbasert utvikling på områder som skal ivareta samfunnets behov for bygningsmessige kvaliteter og gode steder og byer.

– Det er vanskelig å se endringene som noe annet enn et bidrag til å trekke ned prosjekteringsfagene og således norsk byggenærings behov for høyere utdanning og konkurransedyktig utvikling. sier Skavang.

Kilde: Arkitektbedriftene

Frykter for sikkerheten i nybygg

22:59 Byggesak

Et helelektrisk Norge er innen rekkevidde

Foto: Emelysjosasen

Statnett har regnet på hva en fullelektrifisering av energiforbruket i Norge vil kreve. Det totale strømforbruket i Norge er i dag på rundt 130 terrawattimer (TWh). Statnetts beregninger viser at elektrifisering av energiforbruket til hele fastlands-Norge vil tilsvare 30-50 TWh økning i strømforbruket. Samtidig forventer Statnett at det bygges i overkant av 30 TWh vindkraft i Norge innen 2040. Det betyr at fullelektrifiseringen er innen rekkevidde.

– Vi har lenge sagt at fremtiden er elektrisk. Tallene viser at det kan skje langt raskere enn vi tidligere har antatt. Kostnadene for ny fornybar kraft er på full fart nedover, og mye vindkraft vil nå være lønnsomt uten subsidier. Da er veien mot et fullelektrisk, fornybart samfunn klar, understreker konsernsjef Auke Lont i Statnett.

Elektrisitet er en av de mest effektive energibærerne vi kjenner til i dag. Elektrifiseringen av energiforbruket i Norge vil derfor kunne innebære en betydelig reduksjon av det primære energibehovet, tilsvarende rundt 50TWh. Det vil si at 50TWh elektrisk kraft vil kunne erstatte rundt 100TWh fossil energi. Dette vil også innebære store kutt i utslippene av klimagasser, og i praksis gjøre energiforbruket i Norge nærmest karbonnøytralt.

– For at vi skal nå målene om en elektrisk fremtid, er det viktig at vi sørger for en balansert og rasjonell utvikling av kraftsystemet. Vi må sørge for at de riktige fornybarprosjektene blir bygget ut, samtidig som nytt stort forbruk plasseres der det er rasjonelt. Det vil sørge for en utvikling som gir best utnyttelse av ressursene, samtidig som kostnadene for brukerne av nettet holdes på et minimum, sier Lont.

Statnett er i en fase med store investeringer for å legge til rette for utviklingen av en elektrisk fremtid, og bygger kraftlinjer og transformatorstasjoner over hele landet. Samtidig har selskapet startet byggingen av to nye forbindelser med henholdsvis Storbritannia og Tyskland.

– Vi er godt i gang med forberedelsene. De nye beregningene viser at vi også skal klare å legge til rette for ambisiøse mål for fremtiden. Dette vil kreve god koordinering og godt samarbeid. Da blir fremtiden virkelig elektrisk, avslutter konsernsjefen i Statnett.

Et helelektrisk Norge er innen rekkevidde

23:59 Energiproduksjon

Sirkulær økonomi

Illustrasjon: Zhiying.lim

Arve Ulriksen skriver et innlegg i Teknisk ukeblad om sirkulær økonomi er helt avgjørende for at vi skal kunne produsere produkter og varer med minst mulig fotavtrykk både med tanke på utslipp og for miljø i henhold til vedtatte internasjonale forpliktelser.

I Norge har sirkulær økonomi som konsept enda ikke fått skikkelig fotfeste, men det finnes spredte miljø som har tatt ulike initiativ. Disse miljøene opererer i stor grad uavhengige av hverandre grunnet en manglende overordnet nasjonal strategi. Det er på tide at regjeringen våkner og skjønner verdien og viktigheten av nasjonale føringer.

I EU har man kommet lengre og her har man etablert en sektorovergripende plan for sirkulær økonomi. Våre nordiske naboland har nyttiggjort seg EU sitt arbeid og er i ferd med å styrke sitt industri- og næringsperspektiv ved hjelp av sirkulærøkonomisk tankesett – Dette bør vi ta lærdom av.

Satsingen på bærekraft og sirkulær økonomi her til lands er fragmentert, og behovet for en koordinerende og utviklende kraft er stor. Regjeringen bør sette i gang en 21-prosess innenfor Sirkulær økonomi – Sirkulær21, som vil kunne samle initiativer og spisse innsatsen, slik andre 21-prosesser har greid.

Kjernen i en sirkulær økonomi er derfor å utnytte planetens ressurser på best mulig måte for å sørge for bærekraft og verdiskaping også på lang sikt. Dette krever at vi bruker fornybare energikilder og råvarer og har effektive systemer som sørge for at det som i dag blir til avfall blir råmaterialer i framtida.

Den sirkulære økonomien må designes slik at:

• Vi produserer varer med lang levetid og høy kvalitet for å maksimere nytten
• Vi designer varer slik at de er lette å gjenbruke eller resirkulere dem
• Vi utnytter alle restråstoff – altså materialer eller råvarer som blir til overs etter produksjon
• Vi gjør det mulig å reparere og vedlikeholde produkter på en enkel måte
• Vi må tenke nytt når det gjelder forretningsmodeller: Kanskje kan vi leie av vaskemaskin med vedlikeholdsavtale, i stedet for å kjøpe en.
• Myndighetene må bidra med systemer og tilrettelegge for at det blir attraktivt å «tenke sirkulært» for industri, næringsliv og oss som forbrukere.

Til sammen vil dette gi sikrere materialtilgang, nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og bidra til å redusere klimautslippene. Dette er altså framtidens måte å drive industri og næringsliv på.

Kilde: Sintef

Sirkulær økonomi

22:54 Bærekraft

Utbedringer av Svalbard globale frøhvelv

Etter kun ni års drift måtte Svalbard globale frøhvelv gjennom en rekke utbedringer i forbindelse med vanninntrenging i ytre del. Bakgrunnen er at permafrosten ikke etablerte seg som planlagt.

Tiltak som er gjennomført

• Fjerne varmekilder i adkomsttunnelen. Dette vil sikre mot vanninntrenging som følge av eventuelle klimaendringer.
• Det vil bli laget dreneringsgrøfter i fjellsiden for å hindre at smeltevann fra Platåfjellet samler seg rundt adkomsttunnelen og for å sikre mot vann som følge av eventuelle klimaendringer.
• Bygging av vanntett vegg i tunnelen skal sikre hvelvet ytterligere.
• Statsbygg gjennomfører et FoU-prosjekt som vil følge utviklingen i permafrosten på Svalbard.

Ny adkomsttunell
Dagens adkomst byttes ut med en kraftig og vanntett betongkonstruksjon, og massene som ligger over tunnellen byttes ut.

Målet med utbedringen er at anlegget skal motstå et våtere og varmere klima langt inn i fremtiden. For å unngå at tekniske installasjoner bidrar til å varme opp anlegget vil alle tekniske anlegg flyttes ut i et eget servicebygg. Her vil det også etableres enkle kontorfasiliteter for de som administrerer mottak og registrering av frø.

Endelig ferdigstillelse av anlegget er estimert til mai 2019.

Kilde: Statsbygg

Utbedringer av Svalbard globale frøhvelv

22:24 Klima , Offentlige bygg

Statens pris for byggkvalitet 2018

Foto: Per Eide Studio

Ulstein Arena er årets vinner av Statens pris for byggkvalitet i konkurranse med Moholt 50|50 i Trondheim og Youngskvartalet i Oslo. Anlegget er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter.

– Anlegget er resultat av planmessig arbeid med sentrumsutvikling i Ulsteinvik. Dette har blitt en attraktiv møteplass for byen. Her mener jeg at juryen har kommet fram til et forbildebildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Ulstein Arena består av idrettshall, klatrehall, svømmehall og bibliotek. Anlegget er brukt til å utvikle tettstedet Ulsteinvik. Idrettsanlegget og biblioteket skaper mye liv, med aktivitet store deler av døgnet, gjennom hele året. De mange funksjonene i bygget sikrer et stort spekter av brukergrupper i alle aldre.

Åpne vindusflater gjør at aktiviteter og interiør blir synlig utenfra. Dette gir liv til uterommene, og trygghet for barn og unge når det er mørkt ute.

Et forbildebygg
I juryens begrunnelse heter det blant annet at Ulstein Arena bidrar til god byggkvalitet og stedsutvikling, og til å løfte nærområdet:

"Ulstein Arena er et forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Med gode byggeprosesser har byggherre, prosjekterende og utførende sammen skapt et godt, bærekraftig og stedstilpasset anlegg. Samlokalisering av flere offentlige funksjoner er arealeffektivt og gir samtidig nye møteplasser for lokalsamfunnet, både inne og ute. Den fremragende fortettingen gir god stedsutvikling og løfter hele nærområdet. Ulsteinvik har fått et anlegg som innbyggerne kan være stolte av og ha eierskap til."

Ulstein Arena er et forbilde og en inspirasjon for andre mindre byer og tettsteder i Norge.

Foto: Per Eide Studio


Fremragende byggkvalitet
Sentrum i Ulsteinvik har tidligere vært preget av økonomisk rasjonelle elementbygg. Ulstein Arena har introdusert en byggkvalitet og byggeskikk som ikke tidligere er benyttet i sentrum. Bygget er tilpasset det lokale klimaet, det er benyttet lokale håndverkere og det meste er bygget på stedet, med lite bruke av prefabrikkerte elementer. Ved å benytt lokale entreprenører og håndverkere har den lokale byggebransjen fått et kompetanseløft og blitt inspirert til å transformere byen videre.

Det er lagt vekt på både akustiske og visuelle kvaliteter i både idrettshallen og badeanlegget. Innvendig bruk av tre gir varme og bidrar til god lyddemping. Store vinduer gir både innsyn og utsikt til byen og fjellene, og knytter anlegget til omgivelsene på en nær måte. Uterommene er tilrettelagt for allsidig bruk med fleksible arealer og robuste materialer.

Ulstein Arena har en egen fjernevarmesentral med sjøvann som energikilde. Sentralen varmer opp tappevann som distribueres til badeanlegget, og som også gir varme til byggets ventilasjon- og varmeanlegg. Sentralen produserer energi til Ulstein Arena, til barne- og ungdomsskolene, den lokale kirken og 44 nye leiligheter.


Foto: Fredrik Myhre

Bygget har et klimatilpasset design med fokus på robuste og holdbare løsninger. Overvannshåndteringen er basert på 30 prosent økning i nedbørsmengde, og det er lagt vekt på ekstra god drenering og gode fallforhold fra bygget.

Idrettskulturhuset er bevisst lagt i sentrum med lett tilgang til offentlig kommunikasjon, der alle viktige funksjoner er innenfor gåavstand. Bygget er nært knyttet til de største skolene og oppfordrer til gangbruk mellom skolene og arenaen.

Det har vært et viktig premiss at anlegget skulle være tilgjengelig for et mangfold av befolkningen, uavhengig av kultur og fysiske forutsetninger. Anlegget skulle ha likeverdig adkomst fra flere sider. Hele anlegget er tilgjengelig for rullestolbrukere, med universell utforming integrert i arkitekturen, med blant annet ramper som går som et landskap langs og gjennom hele anlegget. Bygget har fleksible rom som kan tilpasses ulike arrangementer.

Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Per Eide Studio


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre

Hedrende omtale

Moholt 50|50, Studentsamskipnaden i Trondheim sin revitalisering av Moholt studentby 


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Youngskvartalet, et bymiljøprosjekt i Oslo sentrum, mottok hedrende omtale fra fagjuryen.



Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre

Statens pris for byggkvalitet 2018

12:57 Priser

Vakre vegers pris 2018

E6 gjennom Gudbrandsdalen og hovedgatene i Tvedestrand får Vakre vegers pris 2018. I tillegg får Holmestrand stasjon i Vestfold hedrende omtale.

Det er i år 30 år siden Vakre Vegers pris ble delt ut første gang. Da gikk prisen til den nye Strynefjellsvegen. I 2018 er det E6 parsellen Frya - Sjoa i Gudbrandsdalen som får prisen og knytter båndene til hedringen av Strynefjellsvegen i 1988.

E6 gjennom Gudbrandsdalen får Vakre vegers pris
I Gudbrandsdalen er den 33 km lange parsellen av E6 lagt i en ny vegtrase utenom bygdesentre og tettsteder. Det er lagt stor vekt på en godt tilpasset veglinje gjennom det rike dallandskapet. Vegen er bygget som en tofelts veg med midtdeler, en trafikksikker løsning som gir en tverrprofil som lar seg fleksibelt legge inn i et krevende dallandskap. Linjevalget framstår som et helstøpt forbilde for den krevende oppgaven det er å bygge et stort veganlegg i en visuelt eksponert dalside, heter det i juryens uttalelse.

Hovedgatene i Tvedestrand får Vakre vegers pris
Tvedestrand kommune har rehabilitert Hovedgata og Holgata i sentrum. Her ble det lagt en uvanlig ambisiøs målsetting for rehabilitering av gamle natursteinsdekker. Med brukt gatestein og et hellefelt sentralt i gateløpene har byen fått en gjennomført standard på gategulvene som gir den helheten i kvalitet og utførelse den gamle seilskutebyen fortjener. Tvedestrand kommune har gjennomført en gaterehabilitering, som kan stå som et forbilde for tilsvarende arbeider i alle byer med tradisjonelle gater med steindekker.

Hedrende omtale til Holmestrand stasjon
Holmestrand stasjon er bygget som en fjellhall helt inn mot bykjernen. Dette har vist seg som et svært vellykket byutviklingsgrep, der jernbanestasjonen danner et nytt omdreiningspunkt i Holmestrand og gir grunnlag for en positiv sentrumsutvikling, uttaler juryen.

Statens vegvesen

Vakre vegers pris 2018

21:32 Priser

Hanna Geiran ny riksantikvar

Hanna Geiran (49 år) er i statsråd beskikket til ny Riksantikvar - direktør for Direktoratet for kulturminneforvaltning.

– Med Hanna Geiran får Riksantikvaren en direktør med solid lederfaring, sterk fagkompetanse og lang erfaring fra arbeidet med kulturminner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Han viser til at forvaltningen av kulturminner står foran viktig omstilling med blant annet overføring av myndighet og oppgaver til fylkeskommunene. Geiran får også en viktig rolle i å videreutvikle Riksantikvarens rolle som fagdirektorat.

Hanna Geiran er utdannet sivilarkitekt og har vært ansatt i firmaer med ulike byggeoppgaver, blant annet antikvarisk rehabilitering. Hun har vært ansatt hos Riksantikvaren siden 2005, og ble seksjonssjef i 2012. I 2014 ble hun avdelingsdirektør for kulturminneavdelingen.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben som leder for Riksantikvaren. Mine kollegaer er kunnskapsrike og engasjerte, og sammen med regionalforvaltningen vil vi ta vare på og utvikle kulturminnene som en samfunnsressurs. Jeg ønsker at kulturminner kan ta enda større plass i samfunnsdebatten, og at de kulturelle og økonomiske verdiene synliggjøres. Kulturminnevern er en folkebevegelse som får flere og flere tilhengere. Mange gjør en stor innsats for å ta vare på våre felles verdier. Jeg ønsker å samarbeide med næringsliv og organisasjoner slik at kulturminnene kan oppleves og brukes av så mange som mulig, sier Hanna Geiran.

Riksantikvaren får nå, etter over 100 år, sin første kvinnelige riksantikvar.

– Riksantivaren gjør en utrolig viktig jobb for å ivareta Norges kulturminner. Jeg ønsker Geiran lykke til i jobben, sier Elvestuen.

Hanna Geiran ny riksantikvar

21:38