Den såkalte «kongehallen» blir rekonstruert i forsknings- og formidlingssenteret Sagnlandet Lejre, og skal males med samme type maling som vikingenes overklasse brukte.
Selv om kunnskap om vikingenes fargebruk er sparsom, er det noen punkter arkeologene føler seg mer trygge på enn andre, for eksempel:
- Farger har blitt brukt i maksimal fargestyrke.
- Vikingene brukte fargepigmenter fra flere kilder, for eksempel oker og trekull, som de blandet sammen med et bindemiddel.
- Bindemiddelet bestod for det meste av melkeprodukter, egg og linolje, som er oljen fra linfrø.
Se flere detaljer om fargene og fargekodene i
rapporten.
Tar en seg en tur til langhuset som er satt opp
ved Stiklestad i Trøndelag finner en at det norske miljøet allerede har konkludert i samme baner som danskene,
Her er det brukt sterke farger på dekoren, gitt av de pigmentene som er nevnt nedenfor.
Ved Stiklestad er ikke vegger og tak malt hvite, men det en lekmanns betraktning tilsier at det virker ganske logisk at vikingene ønsket å benytte pigmenter som reflekterte lyset. Store flater som var hvitkalket og dekor i sterke kontrastfarger virker dermed rimelig.
Blyhvitt
Har antagelig blitt kjøpt på markeder i Europa og var neppe blant de dyreste pigmentene, ettersom bruken er kjent fra mange steder.
Gul
Denne kraftige gule fargen, også kalt auripigment, finnes i flere varianter alt etter hvor ren den er. Det gule mineralet forekommer blant annet i Tyskland, Østerrike, Tyrkia og Georgia. Den har vært tilgjengelig på flere markeder i Europa i vikingtiden, men var trolig ganske dyr.
Oker
Jordfargen oker ble produsert i mange land. Oker finnes i mange gule varianter alt etter funnsted og kan derfor opptre i mange nyanser. Okerfargen har kanskje vært et av de billigste pigmentene.
Orasjerød
Den oransjerøde fargen, blymønje, inneholder fargepigment fra det blyhvite fargepigmentet. Den har antagelig blitt kjøpt i Europa og har kanskje ikke hørt til de dyreste fargene, ettersom den var mye brukt i den senere middelalderen.
Klar rød
Sinober har en klar, rød farge og består av finkrystallisk mineral. Mineralet forekommer flere steder i Sentral- og Sør-Europa, spesielt i Spania, og må være importert. Det har sannsynligvis vært kostbart.
Jernoksid-rød
Jernoksidrød finnes i mange varianter fra gulrød til mer blårød og får fargepigmentet fra leirholdig jord. Det finnes flere steder i Europa og har vært ganske billig.
Brent umbra
Brent umbra er en brunlig jordfarge og kan brukes rått eller brent alt etter hvilken nyanse man ønsker. Denne jordfargen kommer, som de andre jordfargene, primært fra Sentral- og Sør-Europa og har sannsynligvis vært billig.
Kobbergrønn
Den grønne fargen kommer fra kobbermineralet malakitt, og da arkeologer fant den, var den malt på en brun bunn, som ga den samme fargen som vist på fargepaletten. Produksjon av kobbergrønn kan ha foregått i Europa og har sannsynligvis vært et relativt dyrt pigment, siden vikingene har måttet importere det.
Blå
Den blå fargen, vivianitt, er et mineralsk jern og kan fremstå som en blåsvart farge. Vivianitt finnes som mineral mange steder i Europa, men om det har vært dyrt er ikke kjent.
Vivianitt + blyhvitt
Denne fargen er en kombinasjon av vivianitt og hvit, noe som har gjort den blågrå. Arkeologene kan ikke se nøyaktig hvordan fargen har vært og den kan derfor avvike en del fra bildet ovenfor.
Trekullsvart + blyhvitt
Fargene består av knust trekull, som utgjør en dyp, svart farge, men fargen har ofte blitt blandet med blyhvit, og derfor finnes det mange nyanser av pigmentet. Trekullsvart har vært svært lett å produsere og var nok det billigste pigmentet av dem alle.
Les mer om Vikingtidens Fargepalett, Sagnlandet Lejre, Nationalmuseet (2018)
Kilde: Videnskab.dk via Forskning.no
EU gjør privat energiproduksjon mer tilgjengelig
Innlegg
