18 juni 2020


Rotorbladene av vindmøller begraves ofte i deponier

08 juni 2020

Manuell brytning av kleberstein med hakker ved Otta i 1918.
Fra N.S. Beers klebersteinsbrudd, Grandalen, i drift til 1935.
Foto: NGUs arkiv
Det finnes ingen kleberbrudd i drift i Norge. De har alle blitt offer for globalisering. skriver Per Storemyr.

I middelalderen var minst 80 kleberbrudd i periodisk drift som kilde til bygningsstein. Mot slutten av 1800-tallet var det vel 30-40. Nidarosdomen alene fikk stein fra totalt 25-30 kleberbrudd i middelalderen, gjennom gjenreisning fra 1800-tallet og frem til i dag, og annen stein fra ytterligere 30-40 brudd. Mer enn 200 kleberbrudd har vært i drift opp gjennom historien i Norge, helt fra steinalderen.


Tusen år med kleberstein

05 juni 2020

Tysk bilindustri satser stig mer på el-bil. Her i form av Audis e-Tron
Tyskland har vedtatt en omfattende stimulansepakke for bilindustrien. Dette innebærer blant annet økt støtte til elbiler og nullutslippsbiler.  Den direkte støtten til kjøp av nullutslippsbiler blir samlet på 9000 euro for biler som koster under 40.000 euro. Frankrike innførte direkte økonomisk støtte på 12.000 euro til kjøp av elbil.

Samtidig skal biler som forurenser avgiftsbelegges i større grad enn i dag. Fra nyttår skal biler som har et CO2-utslipp høyere enn 95 gram per kilometer i typegodkjenningen få høyere avgifter

I tillegg kommer nye krav om at bensinstasjoner skal tilby elbillading. Det blir satt av 2,5 milliarder euro til utbygging av ladeinfrastruktur og etablering av battericelleproduksjon. 1 milliard euro skal brukes til forskning og utvikling, både i 2020 og neste år.

Tyskland innfører 9000 Euro i elbilstøtte

04 juni 2020

Eneboligen Søre Titlestad 24E er vinner av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2019. Eneboligen ligger i et typisk område man finner i mange bydeler med eneboliger og tett småhusbebyggelse.

– Overgangen fra felt til enebolig, rommet mellom trærne og å skape gode barndomsminner er grunnideen bak eneboligen, sa arkitekt Eva Louise Korsøen, fra Kvalbein Korsøen Arkitektur, i sin takketale

Boligen er utformet og oppført i samspill med naturen og i tett kontakt med terrenget. Trærne på tomten er nennsomt bevart og brukt aktivt som referansepunkter i interiøret. Huset har lav energi- og ressursbruk, og det er brukt miljøvennlige byggematerialer som gir et godt inneklima.

I sin begrunnelse skriver juryen at prosjektet er et eksempel til etterfølgelse på hvordan man kan fortette i en urban sammenheng uten å gå på akkord med omgivelsene. Videre peker juryen på at arkitektene har lykkes med en på alle måter godt gjennomført enkel, vakker, økonomisk og bærekraftig enebolig. Gjennom god planlegging har man klart å utnytte kvalitetene på tomten gjennom et godt samspill mellom interiør og eksteriør og oppnådd rike romopplevelser, samtidig som uttrykket er allment og lavmælt med stor overføringsverdi. 

Ni prosjekter var nominerte til årets pris. I tillegg til å utrope en vinner ble det gitt særskilt utmerkelse til Sauna -badstue med sjel i Sandviksveien 191 og hederlig omtale til de fire prosjektene Huset i Hagen i Kirkeveien 43B, Elsero brygge i Sandviksveien 160, Skansemyren barnehage i Ole Irgens`vei 160, og Kronstadveien 20.

Se omtale og alle de nominerte her

Prisen ble delt ut på Byutviklingskonferansen 2019 som hvert år arrangeres i regi av Bergen kommune

Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2019

01 juni 2020

Nå skal vi ikke gjøre det til en vane å formidle boligannonser, men villaer tegnet av Norges høyest meriterte arkitekt, Sverre Fehn, er sjeldent syn. For det første finnes det bare 13 boliger tegnet av Fehn, dernest er det lenge mellom hver gang noen av disse kommer for salg. Dermed er det for en nyhet å regne, og ikke minst en sjelden anledning til å få kikke inn i disse boligene.

Nå er det Villa Skagestad på Kjelsås i Oslo som er ute for salg. Teatersjef Tormod Skagestad kjøpte eiendommen i 1960, og ga oppdraget med å tegne en villa til seg og sin familie til Fehn. Villa Skagestad består av underetasje og hovedetasje på til sammen 220 kvadratmeter og sto ferdig i 1964. Villaen står oppført på byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger i Oslo, men er ikke fredet.

Fehn døde i 2009 84 år gammel. I 1997 ble han tildelt Pritzker-prisen, den gjeveste prisen en arkitekt kan oppnå. Fehns kanskje mest kjente bygg er den nordiske paviljongen i Veneziabiennalen, som sto fe rdig til utstillingen i 1962.

Sverre Fehns Villa Skagestad

27 mai 2020

For første gang skal Space-X sende opp astronauter til den internasjonale romstasjonen. De har imidlertid tyve ubemannede ferder bak seg. Dette er første gangen astronauter sendes opp fra amerikansk jord, siden 2011.

Sendingen i gang. Selve oppskytingen skjer rundt 22.30, norsk tid, om det ikke blir trøbbel med været.

Oppskytingen er så sin sak. Det kuleste er bæreraketten som flyr tilbake og lander på en flytende plattform ute i havet.

Følg CrewDragon-oppskytingen

Rapporten "Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer" er utarbeidet av NOVA ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet på oppdrag fra Husbanken. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en surveyundersøkelse, flyttedata fra SSB og kvalitative intervjuer for å si noe om i hvilken grad eldre og seniorer tilpasset sitt boligkonsum ved å utbedre sin nåværende bolig og/eller flytte til en mer egnet leilighet. 

En sentral konklusjon i rapporten er at ulike datakilder indikerer at det har blitt mer vanlig å flytte i aldersintervallet 60 til 75 år de siste tjue årene. Surveydata fra 2019 viser videre at denne gruppen i stor grad flytter fra enebolig til blokkleiligheter. Ikke overraskene finner en at de fleste som flyttet inn i nåværende bolig etter at de fylte 60 år bor i mer tilgjengelige og alderstilpassede boliger enn personer som flyttet inn da de var i 50-årene eller tidligere. 

Kort fortalt konkluderer rapporten med at framtidens eldre foretar strategiske (bevisste) boligtilpasninger gjennom flytting – og at slik flytteaktivitet i denne aldersgruppen ser ut til å ha økt i løpet av de siste tjue årene. 

En annen hovedkonklusjon i rapporten er at ganske mange eldre gjennomfører vedlikehold av egen bolig. Relativt få respondenter oppgir imidlertid at de har gjennomført strategiske tilpasninger av boligen for å øke tilgjengeligheten i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. I tillegg er det slik at eldre som besvarte surveyen primært tilpasser boligen når behovet melder seg – altså enten fordi et husholdningsmedlem opplever alderssvekkelser i dag eller forventer å oppleve det i relativt nær framtid. 

I rapporten kommer det frem at drivere og barrierer for utbedring- og flytteaktivitet blant eldre finnes både på individuelt og samfunnsmessig (institusjonelt) nivå. Personlig økonomi, helsetilstand og emosjonell stedstilknytning er gode eksempler på individuelle faktorer som kan fungere både som drivere og barrierer for boligtilpasning i eldre år. For eksempel indikerer internettsurveyen at mange mellom 60 og 75 år opplever få alvorlige selvopplevde begrensninger på boligmarkedet knyttet til økonomi. Like fullt er det et betydelig mindretall som rapporterer at de ikke har råd eller ikke ønsker å prioritere flytting av økonomiske årsaker. 

Langt flere av respondentene – ca. halvparten – rapporterer at markedsprisene på boliger er for høy i akkurat deres kommune. Dermed er personlig økonomi en barriere for flytting for en god del, og en faktor som i det minste bidrar til å påvirke eldre personers muligheter til å bytte til en mer egnet bolig i området der de bor. 

Blant barrierer og drivere på samfunnsnivå viser surveyresultatene at egenskaper ved lokale boligmarkeder har stor betydning. Det er i sentrum av storbyene – der tilbudet av tilgjengelige boliger er størst – at personer mellom 60 og 75 år flytter mest. Samtidig er det i spredtbygde strøk – hvor tilbudet av tilgjengelige boliger er minst – flyttingen i denne aldersgruppen relativt sett er minst utbredt. I spredtbygde strøk skaper ikke minst lave boligverdier og prisdifferanser mellom utkant og sentrum barrierer for flytting. 

Det er i det hele tatt stor forskjell mellom vilkårene til eldre på boligmarkedet i distriktskommunene (og mer generelt spredtbygde strøk), og eldre som nyter godt av mer velfungerende boligmarkeder i mer sentrale strøk. I distriktene er det færre egnede alternativer for eldre på boligmarkedet, og vi argumenterer derfor for å prioritere utviklingen av eldreboligpolitikk i distriktene. 

Rapportens siste kapittel oppsummerer hovedkonklusjonene i langt større detalj. Her er det også poltikkrelevante innspill basert på de samfunnsøkonomiske resonnementene, tidligere forskning og prosjektets datagrunnlag. 

Politikkanbefalingene er ment som bidrag til arbeidet med å stimulere eldre til å ta ansvar for egen boligsituasjon. Anbefalingene kan sammenfattes ved hjelp av følgende overskrifter: 
  • Samfunnsøkonomiske anbefalinger om eldreboligvirkemidlers generelle utforming 
  • Økt satsing på boligrådgivning og informasjon om utbedringsmuligheter 
  • Prioriter politikkutvikling i og for distriktskommuner 
  • Prioriter politikkutvikling med tanke på eldre med svak økonomi 
  • Tenk helhetlig: se bolig- og stedsutvikling i sammenheng 
  • Offentlige boligsatsinger: mer informasjons- og erfaringsspredning

Boligmarkedets sistegangskjøpere

26 mai 2020

I sin kampanje "Flytt ut av byen" konstruerte Block Watne et skille mellom et idyllisk liv på landet og et kaotisk liv i byen., skriver sosiolog Joar Skrede i Kulturminnebloggen på Forskning.no.

I 2018 lanserte Block Watne, som er en del av OBOS-konsernet, kampanjen «Flytt ut av byen». I denne inngår flere visuelle fremstillinger som spiller på et motsetningsforhold mellom byen og mer landlige omgivelser. Det er interessant å se på hvordan visualiseringene er komponert.

Kampanjen spiller på nostalgi og barndomsminner. Disse kan like gjerne være «forestilte» som «ekte», men kampanjen påkaller likefremt nostalgiske minner om en trygg og god barndom i naturlige og landlige omgivelser. I amerikansk forstadsforskning har antropologer funnet at foreldre gjerne vil gi sine barn et sted å vokse opp som minner om foreldrenes egen barndom – nabolag som gjerne blir husket som trygge og ordnede, uavhengig av om de var akkurat slik. 

Visuell analyse har vært lite forekommende i internasjonal byforskning, men innen sosialsemiotikken er det utviklet et begrepsapparat som kan anvendes til dette formål. Vi har derfor foretatt en sosialsemiotisk analyse av reklamekampanjen, for å vise hvordan Block Watne har brukt visse semiotiske ressurser på bekostning av andre – i dette tilfellet forstått som en spesiell måte å komponere bilder på som bidrar til å fremstille «den kompakte byen» som mindre attraktiv.

Siden ingen visuell fremstilling kan representere alt samtidig, kan vi spørre hva som er lagt til, fjernet, fremhevet eller endret. Ved å velge bilder som påkaller spesifikke assosiasjoner, greide Block Watne å konstruere en forestilling om bylivet som trangt, kaotisk og stressende, i kontrast til et behagelig liv i landlige omgivelser til beste for barn og voksne.

Ved å velge bilder som påkaller spesifikke assosiasjoner, greide Block Watne å konstruere en forestilling om bylivet som trangt, kaotisk og stressende, i kontrast til et behagelig liv i landlige omgivelser til beste for barn og voksne. Uansett hva man måtte mene, viser dette at en kritisk innstilling til kommunikasjon er viktig. Her kan bruk av begreper og verktøy fra sosialsemiotikken bidra til å avdekke hvordan visse kommunikasjonsformer evner å fremme visse idelogier på bekostning av andre.

«Flytt ut av byen» – drømmen om et landlig liv

25 mai 2020

Ekofiskfeltet i 2010. Restene av den ikoniske Ekofisktanken, til høyre.
Foto: BoH
I Norge har vi som mål å gjøre økonomien mindre utsatt for svingninger i oljeprisen. Den gode nyheten er at vi er på riktig vei, skriver Øystein Kløvstad Langberg i Aftenposten, i alle fall ifølge flere økonomer. Siden oljeprisfallet i 2014 har norsk økonomi vært utsatt for tvangsavvenning.

Per i dag er rundt anslår SSB at petroleumsnæringen, direkte og indirekte, sysselsatte rundt 140.000 personer i 2017. Det tilsvarer rundt 5 prosent av alle sysselsatte i Norge. Da inkluderer SSB arbeidsplasser som kommer på grunn av de ringvirkningene oljevirksomheten skaper.

Ser vi på pengeverdiene utgjorde olje og gass 51 prosent av eksportinntektene i rekordåret 2008. I 2019 endte eksportverdien på 33 prosent. Dermed har handelsbalansen med utlandet forverret seg kraftig det siste tiåret. Det kan virke skummet, men Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, forklarer til Aftenposten at de årlige summene som tas ut av Oljefondet strengt tatt fungerer på samme måte som eksportinntekter. Det gir valutainntekter som gjør at Norge kan importere mer enn vi eksporterer. Når det tas høyde for at oljenæringens har behov for utstyr og materiell vil også det økeimporten. Tar en bort dette er regnskapet for fastlandet noenlunde i balanse, sier Andreassen.

Oljenæringen sto for 14 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2019, viser tall fra SSB. Det er en nedgang fra 26 prosent i 2008.  Samtidig, i kriseåret 2020 kommer 26 prosent av statsbudsjettet til å være penger fra Oljefondet.


Det å være avhengig av penger fra Oljefondet er imidlertid ikke det samme som avhengighet av salg av olje og gass. Verdien av Oljefondet bestemmes i hovedsak avhengig av utviklingen i de globale finansmarkedene. 

– Dersom all oljevirksomhet hadde opphørt umiddelbart, ville vi fortsatt hatt dette fondet på 10.000 milliarder. Så kan vi diskutere hvor mye vi bør bruke hvert år, men det er en debatt om hva som er den langsiktige avkastningen i verdens aksje- og obligasjonsmarkedene, ikke om hvilken vei oljeprisen vil ta, sier Andreassen til Aftenposten.

Dersom oljeprisen forblir lav, vil utviklingen i retning av lavere oljeavhengighet, skyte fart. Utfordringen blir dermed å skape vekst, og jobber i andre sektorer.

Oljeavhengigheten minsker

24 mai 2020

Hyttekonseptet Birdbox fra selskapet Livit bygges ferdig på fabrikk, i glassfiber. Materialvalget henger nøye sammen med produsenten. Bak står nemlig Brødrene Aa, som er mest kjent for sine avanserte skip. Nylig leverte verftet en hurtigbat med el-drift – verdens første og raskeste fullelektriske passasjerbåt.

Glassfiber kommer ganske langt unna naturmaterialer, og dette blir mer som å bo i en fritidsbåt – dog på land og med bedre utsikt. Fordelen med glassfiber er imidlertid at materialet er robust nok til å tåle alle værforhold. Tanken er at hyttene skal kunne plasseres på steder med ekstra tiltalende utsikt, men hvor forholdene ikke tillater at man setter opp en konvensjonell hytte.

Livit har også designet et separat komposteringstoalett, samt løsninger for en utvendig dusj som kan utnytte vann som måtte finnes i nærheten av der hytten settes opp.

– Det er flere hundre henvendelser fra hele verden som vi er i samtaler med nå, inkludert Norge. Dette gjør at vi har kapasitetsutfordringer med å håndtere alle interesserte, forteller Asbjørn Reksten Stigedal, daglig leder i Livit, til TU. Han forteller at kundene er både private kjøpere og profesjonelle som vil ha utleiehytter.

To prototyper står nå som utleiehytter i Sunnfjord. Den største står på Langeland i Gaular og den minste står på Fauske.

Birdbox – prefabrikert minihytte

22 mai 2020

Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen, skriver i et debattinnlegg i DN om det miljømessige uføret laksenæringen har kommet opp i. Dette knyttes til at næringen har hatt tilnærmet frie tøyler til å forurense omgivelsene sine siden 1970-tallet. 

Miljøutfordringene i næringen er mange og veldokumenterte, som lakselus, rømming, forurensing fra fòr og avføring, forurensing fra kjemikalier og medisin, massedød av leppefisk, visuell forurensing og lydforurensing.

/../

Lakselobbyen har ikke overraskende klart å stoppe grunnrentebeskatningen som betimelig ble foreslått av Havbruksskatteutvalget i fjor. At en ikke engang er ferdig med champagnefeiringen før næringens trofaste våpendragere prøver å utnytte krisen til å smi mens «anything goes», er trist.

Historien viser tydelig at denne næringen trenger mer regulering, ikke mindre. Den viser også at det faktisk vil være i næringens egen interesse at noen holder i tøylene og hindrer at næringen får vokse seg inn i nye problemer.


Oppdrettsnæringen må reguleres mer

19 mai 2020

Mindre båter og fiske på og med flere hender – det høres bra ut.
Foto: Einar Stamnes
«Verdiskapingen» i fiskerinæringen er en bløff, skriver Ottar Brox i et debattinnlegg i Aftenposten.

Bakgrunnen er Riksrevisjonens rapport der de har sett på hvordan kvotesystemet i kyst- og havfisket fungerer.

Kortversjonen er:
  • Endringene i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten. 
  • Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at: 
    • Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender. 
    • Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. 
    • Flåtestrukturen er mindre variert, og fartøyene er færre og større. 
    • Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt. 
    • Koblingen mellom fartøy og kvote er svekket. 
  • Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. 
  • Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn. 
  • Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet. 
  • Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet.
Det får meg til å tenke på den komplekse sammenhengen og skillet mellom å skape og å høste verdier. Økonomer forstår gjerne verdiskaping som det som skaper lønnsomhet i en virksomhet. Forstått blir den relative verdiskapingen høyere dersom en kan selge noe, som fisk, ved en relativt liten investering. Få båter som fisker mye gir mening i et slikt bilde.

Men samfunnet er selvsagt mer enn bedriftsøkonomi. I et samfunn gir det vanligvis mer mening å fordele verdiene på flere i utgangspunktet. I Norge handler mye om å utnytte naturgitte ressurser: olje, fisk (i havet og den som kan ales opp ved å utnytte kystnære strøk), vannkraft, vind osv. Dette er næringer som høster av ressurser som alle har sin del i. likevel er verdihøsting et ord vi sjelden hører.

Riksrevisjonens rapport fortjener oppmerksomhet

Verdihøsting

17 mai 2020




Bilder på yblokkfoto.no

Gratulerer med dagen

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing gir også gode data om hvordan koronaviruset sprer seg. Forskerne har undersøkt hvordan smitten spredte seg i åpne kontorlandskap  og funnene er publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. Tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», heter det i denne studien.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten

Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.

Free seating – en tilleggsrisiko
– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.


Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.

– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.




Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken. 

Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.

Kilde: Aftenposten

Virus i kontorlandskapet – det kan endre arbeidslivet

14 mai 2020

Skog dekker rundt 40% av Norges areal og inneholder ca 60% av alle kjente norske arter og 50% av de truete artene. Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestandsskogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.

Den eldste delen av skogen er mest biologisk verdifull. Disse områdene ligger ofte vanskelig tilgjengelig for, gjerne i bratte skråninger og/eller langt fra vei. I dag gir Staten økonomisk støtte nettopp til å ta ut denne skogen. Slik økonomisk støtte til å hogge potensielt verneverdig gammelskog er miljøfiendtlige subsidier, ifølge miljøorganisasjonen Sabima.

I skog som i dag er uøkonomisk å drive (nullområder), utgjør viktige livsmiljøer 27% av arealet, mot 21% i økonomisk drivverdig skog. Begge har omtrent samme andel biologisk gammel skog (9,5%). Forskjellen i andel livsmiljøer mellom nullområder og annen skog er særlig stor for Øst-landet. Stor andel skog med viktige livsmiljøer og høy hogstsannsynlighet befinner seg særlig Nordenfjells og i eldre skog. Størst andel med biologisk gammel skog og høy hogstsannsynlighet befinner seg også Nordenfjells, på lav bonitet og øker med høyden over havet.

Støtte til drift i bratt terreng går til bruk av taubane eller andre hjelpemidler slik at hogst kan skje på steder hvor det tidligere har vært umulig å drive økonomisk. Støtte går også til vegbygging i skog, noe som også medfører at mer gammel og utilgjengelig skog vil bli hogd.

Denne typen subsidier har blitt kalt miljøfiendtlige, blant annet av Grønn skattekommisjon i 2015. Norge er internasjonalt forpliktet til å avvikle miljøskadelige subsidier. Selv om det har kommet nye krav til skogbruketde siste par tiårene, og visse trender går i riktig retning, er det fortsatt skogbruk som er en av hoveddriverne til tap av naturmangfold i skog.

Sabima tar til orde for å verne 10 prosent av den produktive skogen. Halvparten av skogen vi har i Norge er såkalt produktiv skog, men bare 3 prosent av den er vernet. Det er denne skogen forskere mener vi må verne for å ikke utrydde mange av de skoglevende artene. Vi må også verne den artsrike gammelskogen, noe det haster mest med å verne.

Vil ha slutt på hogst av gammelskog

Det internasjonale energibyrået (IEA) har lagt frem sin mairapport der de beskriver hvor alvorlig situasjonen er for oljesektoren. IEA anslår at på det meste var rundt fire milliarder mennesker underlagt koronarestriksjoner på verdensbasis. Prognosene fremover er en reduksjon på rundt 8,5 prosent på årsbasis sammenlignet med 2019.


IEA stiller spørsmål ved om ordninger med hjemmekontor vil fortsette, og om forretningsreiser dermed vil bli erstattet med videokonferanser. Et annet spørsmål er hvorvidt folk vil bli mer skeptiske i forhold til å bruke kollektivtransport. Til en viss grad kan en se for seg at deler av persontrafikken går over til privatbilder, men kanskje vil en se at flere byer legger for økt bruk av sykkel. I Italia innfører de subsidier for innbyggere i byer med minst 50.000 innbyggere der myndighetene dekker inntil 60 prosent av kostnadene ved kjøp av sykkel. Maksgrensen er satt til 500 euro, altså rundt 5.500 kroner.

Kanskje kommer det en del godt ut av krisen, tross alt.

Mindre motorisert, mer sykkel

09 mai 2020

Nedenfor et opptak av direktesending på TU.no. Professor Terje Kanstad fra Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU møter Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund til debatt om det som etter hvert er blitt landets mest omtalte og omdiskuterte bygg.

Staten hevder at sikkerhetsargumentene fremdels gjelder, men tåkelegger med det  som egentlig ligger til grunn, og som vi ikke får vite noe om.

Professor Kanstad sitt innlegg begynner knappe 13 minutter ut i videoen. Kanstad nevner rørbroene som vi var inne på i innlegget for noen dager siden, som et eksempel på hva vi kan få til med betong. Konstruksjonsfolk har derfor trøbbel med å forstå hvordan det kan være vanskelig å bygge et betonglokk som motstår eksplosjon. Det påpekes at statsråden i Debatten og tidligere spillere på terrorfrykt, og gjør det til en følelsesmessig diskusjon. Dermed snakker en ikke om hva som kan være gode tekniske løsninger. Statsbygg er av forståelig grunner lite lyste på å fremstå som "nyttige idioter" i denne sammenhengen. På samme måte som Kanstad har de trolig egentlig problemer med å forstå hva som er det tekniske problemet.

Tunnellen som ligger der i dag ble bygget etter Y-blokka. En må sikre understøttelse mens en ny kulvert bygges, men i prinsippet er dette den samme prosessen som det som er bygget tidligere. Det er mye kompetanse på denne type bygging i Norge, og en overdekning kan dimensjoneres for hvilken som helst eksplosjon. Understøttelsen vil måtte forlenges, men dette burde også være en kurant sak. Kanstad viser i denne sammenhengen til Amsterdam, en by som står på særdeles dårlig grunn, og som er gjennomhullet av tunneller.

Det kjipe, etter å ha hørt på dette, er at riving er et politisk valg hvor en rett og slett føler at folk blir hold for narr. Det synes å ligge noe bak, men som vi ikke får vite noe om. Det gjør det hele særdeles lite tillitvekkende. Å bygge nettopp et regjeringskvartal på slike premisser gir en veldig dårlig følelse –  "Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet", sa daværende statsminister Jens Stoltenberg, etter 22. juli.


Kan Y-blokka bevares uten å svekke sikkerheten?

05 mai 2020

Bilde: AFK
Gatekunstneren AFK har gitt sitt bidrag i debatten og kampen for Y-blokka. Verket viser et bilde av Pablo Picasso, hvis kunst er en av grunnene til at så mange ønsker å bevare bygget. Bildet viser Picasso som holder oppe høyre hånd, som en markering av motstand mot at Y-blokka rives.

Av alle ting presterer Statsbygg å fjenre bildet. Malt på en vegg av treplanker.



I kveld kommer saken opp på Debatten i NRK. Der brude den nok vært for lenge siden, men uansett en grunn til å se på TV i kveld.

Oppdatering: sikkerhetsargumentet ble spilt igjen. Alle er stort sett enige: bygget burde få stå, men sikkrehetsvurderingene, som knapt noen har sett, trumfer tilsynelatende alle andre argumenter. Det er umulig å argumentere mot vurderinger som er hemmelige.

Problemt bunner jo i at en liten del av Y-blokka ligger over Hammersborgtunnelen. Den 16. februar 2012, altså før planprosessen med nytt regjeringskvartal startet, uttalte Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad at det skal være mulig å sikre bygningene over tunnellen. Hvor tykt armert betongdekke som trengs, det vet jeg ikke. Ikke at det er samme problem, men jobben skal gjøres i samme land som vurderer å rørbro over Bjørnafjorden, 50 meter under vann.


Debatten på NRK – om Y-blokka

03 mai 2020

Eksperimentboliger.no – flotte, men likevel rimelige hus i gjenbruksmaterialer.
Kirsten Wiebe, forsker ved Sintef, skriver i Dagens Næringsliv om EUs ambisiøse planer for overgangen til en sirkulær økonomi, dvs et system med ulike ordninger som holder materialer og ferdigvarer lengre i omløp. Dette handler blant annet om produkter med bedre kvalitet og lengre holdbarhet, gjenstander som lar seg reparere og ikke minst gode systemer for materialgjenvinning.

Et bakteppe for innlegget handler om sysselsetting og økonomisk vekst. Hvis vi produserer mindre nye produkter, vil ikke køen av arbeidsløse da bare vokse? Wiebe peker på at sirkulærøkonomien tvert imot kan bidra til å øke sysselsettinge. Hun viser til beregninger fra Sintef og NTNU gjennomført sammen med International Labour Organization (FNs særorganisasjon for arbeidslivet).

For i scenarioet de regnet på, vil sirkulære grep i verdensøkonomien øke antallet arbeidsplasser med 2,5 prosent innen 2030 sammenlignet med en fremtid der verden fortsetter med «business-as-usual». Til tross for lavere nyproduksjon vil en sirkulær økonomi dekke behovene våre like godt som det vi er vant til. Men de nye virksomhetene som sørger for det – resirkulering, gjenvinning, reparasjon, leasing og bruktsalg – er mer arbeidsintensive enn jobbene de erstatter i gruver og fabrikker. Antall jobber vil dermed øke.

I prosjektet har Wiebe og hennes kolleger brukt en såkalt kryssløpsanalyse til å beregne hva overgangen til en mer sirkulær økonomi vil bety ikke bare for sysselsettingen, men også for verdens uttak av råvarer.




Som utgangspunkt for analysen har de forutsatt at:
  • Nyproduksjon av metall- og mineralbaserte forbruksvarer, som biler, avtar med en prosent årlig frem til 2030. Reparasjon, utleie eller deling av slike produkter økes tilsvarende.
  • Andelene for nyproduksjon versus resirkulering/gjenbruk «snues» for de fleste metaller frem til 2030. Eksempelvis slik at tilgangen på aluminium, som i dag er basert på 65 prosent nyproduksjon og 35 prosent resirkulering/gjenbruk, endres gradvis fremover mot 2030 til 35 prosent nyproduksjon og 65 resirkulering/gjenbruk.
  • Fremstilling og bruk av metaller og mineraler gjøres en prosent mer effektiv årlig frem til 2030 – for eksempel ved at godstykkelsen for varer i slike materialer krympes med en prosent i året, eller at restprodukter som avkapp og vrak avtar med en prosent per år.
  • Til sammen vil grep i dette omfanget gi verden et råvareforbruk i 2030 som er ti prosent lavere enn det ellers ville blitt, viser modellen.

Resultatene er samtidig et varsel om at tiltak trengs for å forhindre at Afrika blir sirkulærøkonomiens taper. Afrika er i dag avhengig av råvaresalg og en global sirkulærøkonomi vil derfor gjøre sysselsettingen lavere i denne verdensdelsen, sammenlignet med hva enn den vil bli ved «business-as-usual».

Mer arbeid og velferd med sirkulær økonomi

01 mai 2020

D2 har funnet frem et knippe boligprosjekter rundt hovedstaden som utmerker seg med mange arkitekter blant beboerne. Et av disse områdene er Borgenbråten, tegnet av arkitektfirmaet Fosse & Aasen på 1960-tallet.

Arkitekt Stein Aasen (86) og Christian Fosse (1933–2002) var ganske ferske i arkitektbransjen da de fikk oppdraget fra ingeniørfirmaet Andersson & Skjånæs. Begge hadde jobbet noen år i Danmark, og da de kom hjem til Norge i 1961 var de påvirket av danske og nordiske tradisjoner.

– Vi var oppdratt i ånden til Alvar Aalto. Enkle, greie hus uten krimskrams. Alt på ett plan, enkelt å komme til, forklarer Aasen til D2.

I Danmark hadde arkitekt Jørn Utzon lansert ideen om atriumhus og oppført en klynge med dem i Helsingør. Hus som er helt skjermet for innsyn, både i hagen og inne i boligen, men som fordi de ligger tett i tett også har romslige, sosiale fellesarealer.

– Det var en sånn  privacy. I din egen hage var det bare deg. Du kunne ligge naken og sole deg uten at naboen så det. Dyrke grønnsaker eller ha svømmebasseng. Et  multipurpose-hus, sier Aasen.

Atriumhusene på Borgenbråten ble tilbudt ansatte i planleggingsfirmaet Andersson & Skjånes. Det var behov for ingeniører og boligmangel rundt Oslo. Men bare en håndfull av dem kjøpte. Husene var dyre, sier Aasen. 192.000 kroner. Både han og Fosse fikk kjøpt hus på Borgenbråten da de sto ferdige i 1966. Kompanjongen ble boende til han døde i 2002, men Aasen rakk aldri å flytte inn, han overtok familiens funkisvilla på Stabekk.

– Det var en veldig homogen befolkningsgruppe på Borgenbråten. Stort sett akademikere. Ingen kverulanter, som du opplever i den gamle villabebyggelsen her, hvor det kommer nyrike folk med masse penger som vil rasere alt.

Les hele saken om Borgenbraten i D2.

Atriumhusene på Borgenbråten


Alle som ønsker å vise sin solidaritet kan stille seg under en parole i denne virtuelle 1. mai markeringen. Hensikten med dette virtuelle «1.mai toget», eller støtteerklæringene om du vil, er å kunne vise sin støtte til saken og evt. dele denne i sosiale medier. Med et godt engasjement kan man også vise hvor stor oppslutning de forskjellige parolene har, og det derigjennom vil bli nyttig informasjon for mange.

Her kan du stille deg bak parolene for bevaring av Y-blokka.

Ellen de Vibe, tidligere sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo, var blant aksjonistene som nylig ble innbrakt av politiet etter å ha deltatt i en støtteaksjon for å bevare Y-blokka.

– A-blokka, som er foreslått i stedet for Y, er ikke storslått arkitektur og den er så høy at parken, som selges inn som den store gaven for byen, blir liggende i skyggen mye av tiden. Så da jeg ble invitert med på aksjonen, så var det konsistent med arbeidet i etaten og min faglige vurdering over mange år, sier de Vibe til Arkitektnytt.

Støtt Y-blokka i det virtuelle «1.mai toget»

30 april 2020

Vindkraft bidrar ikke til utslipp av karbondioksid og kan bli en av våre viktigste kilder til fornybar energi i framtiden. Klimasmarte energiløsninger bør selvfølgelig bygges i et klimasmart materiale, og sammen med innovasjonsselskapet Modvion er Moelven nå i full gang med et pilotprosjekt knyttet til trebasert vindkraft.

– Målet er å utvikle et konsept som gjør at man kan bygge 150 meter høye vindkrafttårn i limtre, sier Johan Åhlén, daglig leder i Moelven Töreboda AB.

Vindkraft blir generelt mer lønnsomt jo høyere vindmøllene bygges. Det blåser sterkere og mer stabilt i høyden og større rotorblad kan drive en større generator. Dermed kan vi hente ut mer energi av vindkrafttårnene. Utfordringen med ordinære vindmøller i stål er at når høyden øker, blir de svært dyre å både produsere og transportere. Ved å bygge modulære tårn i limtre senker vi både kostnadene og klimagassutslippene.

– Fordelen med å bygge i tre er at man kan frakte tårnene til steder man ikke tidligere har kommet til med stålkonstruksjoner. Vi lager store treelementer som kan stables oppå hverandre. Disse er lettere å frakte og kan monteres sammen ute på byggeplass, sier Åhlén.

Tretårn til vindturbiner

Foto: BazzaBoy
For to år siden vedtok Stortinget at passasjerskip som seiler inn de fem norske verdensarvfjordene ikke skulle ha noen skadelige utslipp til sjø eller luft fra 2026. Det skulle bare mangle, men nå anbefaler Sjøfartsdirektoratet å utsette dette kravet til 2030.

Direktoratet har på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet gitt en vurdering og anbefaling i forhold til nullutslippskravet. Sjøfartsdirektoratet argumenterer om først å se på en innføring av eksisterende regelverk for norske farvann generelt, før man vurderer innføring av nullutslipp i verdensarvfjordene.


Sjøfartsdirektoratet har kommet frem til et scenario hvor cruise- og turisttrafikken vil flytte seg til andre fjorder dersom vedtaket står. Direktoratet mener da at vi kun vil sitte igjen med symbolpolitikk. Merkelig argument. Her er det jo bare å heve listen. Vil en seile inn i den mest verneverdige områdene i fjordnorge, da bør en forholde seg til de strengeste kravene. Hvis får en seile et annet sted.


Norge er forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen som ble signert i 2015. Tidligere i år forsterket Norge sine klimamål og har nå mål om å redusere utslippene opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Handlingsplanen for grønn skipsfart som ble lansert i 2019 og støtter seg til IMOs målsetning hvor hele den internasjonale flåten skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2050, og bli fossilfri så raskt som mulig i løpet av dette århundret.

I tillegg kommer spørsmålet om hva cruisenæringen faktisk tilfører det norske samfunnet opp mot de kostnadene denne virksomheten påfører oss. Forskerne har sett på miljøeffekten av ulike ferieformer og der kommer cruise særdeles dårlig ut:

Hold på krav til nullutslipp i verdensarvfjordene!

29 april 2020

«Rygerelektra» setter verdensrekord, gitt at dette er verdens første og raskeste fullelektriske passasjerbåt.

Enova bidrar med cirka 30 millioner til båt og ladeanlegg i Stavanger sentrum. Katamaranen skal ha Stavanger som hjemhavn og kan gå ruten Stavanger-Preikestolen tur-retur på én lading.

Båten får plass til 297 passasjerer og har en toppfart 19,9 knop, og elektrisk drift gir en besparelse på 270 000 liter diesel i året.

Verftet, Brødrene Aa, har tidligere bygget to helelektriske katamaraner med plass til 400 passasjerer, Future of the Fjords og Legacy of the Fjords, samt Vision of the Fjord, som var verdens første hybrid da den ble lansert i 2016.

«Rygerelektra», en hurtigbåt med el-drift

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism