18 januar 2018

Svært interessant seminar om aktivitetsbaserte arbeidsplasser ved Høgskulen på Vestlandet. Anledningen er prosjekteringen av nybygg i Bergen.

Her er det selvsagt mye som er spesifikt for institusjonen, men også mye av grenrell interesse

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser

16 januar 2018

Syntetiske tekstiler er en vesentlig bidragsyter til spredning av mikroplast, skriver Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala, begge forskere ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). I en ny rapport oppsummerer de dagens kunnskap om mikrofiber og forurensing fra klær.

Syntetiske fibre utgjør nå mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen, og vokser raskt både fordi tekstilforbruket vokser, og fordi andelen syntetiske materialer vokser. 20 – 35 prosent av de primære kildene til mikroplast i havet er mikrofiber fra syntetiske klær og tekstiler. Mikrofiber synes å ha større negativ påvirkning på miljøet enn annen mikroplast. Dette skyldes at fibrene lettere setter seg fast inne i fordøyelsesorganene.

Alle plagg mister fiber i bruk og vask. Hvor mye påvirkes av mange ting, blant annet type fiber og den kvalitet plagget har. Bruk av frontmatet vaskemaskin, slik det er vanlig å bruke i Norge, og bruk av programmer med mindre mekanisk bearbeiding, bidrar til å redusere spredningen. Spredningen blir også mindre om klærne vaskes sjeldnere og med milde vaskemidler.

Rapporten diskuterer mulige måter å redusere spredningen av mikroplast fra klær:

Anskaffelse: Ved å kjøpe klær og tekstiler bidrar vi til produksjon og salg. I alle ledd av produksjonen genereres avfall. Ved å kjøpe mindre og enda bedre tekstiler, og ved å unngå å kjøpe syntetiske tekstiler, bidrar vi til å redusere spredning av mikrofibre. Dette er det absolutt mest effektive tiltaket.

Bruk: Gjennom å bruke de syntetiske klærne vi allerede har mindre, og spesielt vaske dem sjeldnere, vil vi ytterligere bidra til å redusere spredningen.

Avhending: Pass godt på å ikke «miste» plast og syntetiske tekstiler i natur eller sjø. I Norge energigjenvinnes (brennes) det meste av avfallet, og dermed destrueres plast.

Kilde: Aftenposten

Halver ditt utslipp av mikroplast fra klær

Luftforurensning er et enormt problem, lokalt og på verdensbasis. Kina har muligens de største problemene, men forsøker også å gjøre noe med det. Et 100 meter høyt tårn, i Xian, nord i Kina blir kalt verdens største luftrenser. Systemet trekker inn forurenset luft som stiger opp gjennom tårnet. På veien passerer luften gjennom en rekke filtre. Det ser ut til å fungere: Ifølge South China Morning Post skal prosjektet gi forbedringer i luftkvalitet i et område på 10 kvadratkilometer.

Målet med prosjektet er å finne en effektiv og rimelig metode for å fjerne forurensing fra luften. Fullskalaversjonen vil være 500 meter høyt, med en diameter på 200 meter. En slik løsning skal visstnok være nok til å rense luften til en liten by. Mye av energien som kreves hentes fra solenergi og tårnet krever dermed lite strøm for å virke.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om et lignende prosjekt i Nederland. Denne maskinen består av et industrielt filter, er åtte meter lang, og beregnet for plassering på toppen av bygninger. Løsningen takler 80.000 kubikkmeter luft i timen, og renser luft i en radius på 300 meter.

Kanskje noe for sterkt forurensede områder i norske byer også. I alle fall nok til at dette er et klart definert problem. Både Trondheim, Bergen og Oslo har jo sine steder der luftforurensningen er høy i perioder. Noen ti-tyve meter høye tårn innimellom? Bør gå fint det.

Kilde: Tu.no

Verdens største luftrenser - noe for norske byer?

15 januar 2018

Kunnskapsdepartementet bestilte i august 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om campusutforming, undervisning, læring, samarbeid og forskning i høyere utdanning. Rapporten ble levert til KD 1. desember 2017, og det er Kunnskapssenter for utdanning (KSU) som står bak.

Rapporten gir oversikt over forskning om hvordan utforming av campus spiller inn på læring, trivsel og samarbeid.  Rapporten peker videre på behov for rom og arealer som legger til rette for samarbeid, diskusjon, deltakelse og tilgang til teknologiske verktøy.

Rapporten fremhever også at en campus skal samle og forene hele universitetsfellesskapet og gi arkitektonisk uttrykk for universitetets oppdrag i bygd form. Da er det viktig at utviklingen av campus involverer dette fellesskapet.

Lillejord m fl. (2017) Campusutforming (PDF)

Utforming av undervisningsbygg

14 januar 2018

GM produserte EV-1 i 1999. En bil som pekte fremover, men som ble utradert av produsenten selv.
Foto: RightBrainPhotography
Den tyske mobilitetsforskeren Andreas Knies leder InnoZ-senteret ved det tekniske universitetet i Berlin, hvor han som forsker på mobilitet og samfunnsendringer. Han mener at privat bileierskap må ta slutt, og mener vi må ha ulike transportformer til ulike anledninger fremfor å basere samfunnet hovedsaklig på privatbilisme.

I et intervju med det tyske magasinet Brand Eins sier Knies at dette er en utvikling bilindustrien aktivt motarbeider, og han har liten tro på bilprodusentenes lovnader om å produsere elbiler.

Knies viser til flere eksempler og trekker samtidig en parallell til produksjonen av General Motors første elbil, EV1. I 1996 lanserte General Motors elbilen EV1, etter at California har innført krav om at bilindustrien skulle ha minst 2 prosent utslippsfrie biler. Så kutter GM produksjonen, og alle EV1-bilene, som bare var tilgjengelige via leasing, blir trukket tilbake. I 2003 ble alle bilene destruert.

Hva så med industriens lovnader om elbiler denne gangen. Volkswagen hevder de vil selge en million elbiler i året innen 2025. Inntil 25 prosent av bilene Daimler selger i 2025 vil være elbiler. BMW skal tilby 12 elbilmodeller innen samme år.

– Jeg tror ikke de egentlig ønsker å gjøre dette. Om du ser litt tilbake i tid, blir det tydelig at det var slike kunngjøringer i 2009, 2011 og 2013, sier Knies.

Han mener at dersom bilindustrien mente alvor hadde de ikke jobbet for at Europakommisjonen skulle lage et lovforslag som ble mindre strengt enn opprinnelig planlagt. Industriens lobbygrupper skal blant annet ha sørget for at kommisjonen droppet krav til produksjon av nullutslippsbiler fra 2021.

Evner den tradisjonelle bilindustrien å gå elektrisk?

13 januar 2018

Jeg er ingen varm tilhenger av såkalte "smarte hus", men det er liten tvil om at denne utviklingen kommer. Med det vil kunstig intelligens raskt melde seg på og bli brukt for å håndtere brukerdata, sensorinformasjon mm. Nesten all bruk av kunstig intelligens (KI) forutsetter store mengder data for at det skal kunne tas intelligente avgjørelser. Potensialet for bedre tjenester, forskningsmessige gjennombrudd og økonomisk gevinst, setter KI høyt på agendaen i de fleste sektorer.

Datatilsynet har skrevet en rapport for å beskrive hvordan personvernet blir berørt av denne utviklingen. De mener debatt og kunnskap om personvern­implikasjonene ved kunstig intelligens er nødvendig – både for å ivareta enkeltmenneskers personvern­rettigheter, og for å ivareta samfunnsbehov utover personvernet.

Hvis folk ikke har tillit til at opplysninger om dem behandles på en god måte, kan det begrense villigheten til å dele opplysninger, slik som hos legen eller på sosiale medier I en slik situasjon står vi ovenfor betydelige utfordringer for ytringsfriheten og tilliten til myndig­hetene. At folk vegrer seg for å dele opplysninger om seg selv, vil også være en betydelig utfordring for kommersiell bruk av personopplysninger i sektorer som media, handel og finans.

Rapporten bygger videre på de juridiske vurderingene og de tekniske beskrivelsene i rapporten «Big Data – personvernprinsipper under press» fra 2014. Her blir dette supplert ved å gå dypere inn i den tekniske beskrivelsen av kunstig intelligens, samt ved å se nærmere på fire KI-relevante utfordringer knyttet opp mot personvernprinsippene i forordningen:
  1. Rettferdighet og diskriminering
  2. Formålsbestemthet
  3. Dataminimalisering
  4. Gjennomsiktighet og retten til informasjon
Dette er et utvalg av personvernproblemstillingene som etter vår vurdering er mest relevante i forbindelse med bruk av kunstig intelligens akkurat nå.

Rapporten drøfter dessuten Datatilsynets rolle som tilsynsetat, og til slutt gir vi en rekke eksempler på og anbefalinger om metoder og verktøy for å ivareta personvernet i utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Målgruppen for denne rapporten er alle som jobber med, eller av andre grunner er interessert i, kunstig intelligens. Vi håper teknologer, samfunnsvitere, jurister og andre faggrupper kan ha nytte av rapporten.

Kunstig intelligens og personvern

12 januar 2018

Foto: Kim Hansen
I 2016 kom 45,8 prosent av den danske elproduksjonen fra vindmøller eller solceller. Det er ny rekord, opp 2 prosent siden forrige toppnotering i 2015. Utfordringen blir i økende grad å håndtere den store mengden strøm som blir produsert når det blåser kraftig.

– Vi kan ikke håndtere den mengden med den infrastrukturen vi har i dag. Derfor må vi utvikle systemene, sier Søren Dupont Kristensen, direktør i Energinets Elsystemansvar.

Planen er å selge mer overskytende elkraft til utlandet, samtidig som forbruket i Danmark må gjøres mer fleksibelt gjennom å utnytte billig strøm når det er mye av den, og spare når produksjonen er mindre.

Kilde: Aftenposten

Nesten halvparten av strømmen i Danmark kommer fra vind og sol

11 januar 2018

Politikerne har vinglet frem og tilbake, noe som har ført til at Norge har tapt terreng til blant andre Danmark. Nå blir det forhåpentligvis mer fart i sakene: I statsbudsjettet for 2018 skal komme mer støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan realiseres. Det er imidlertid usikkert hvor det skal ligge og når det skal etableres.

– Nå ser vi at havvind er i ferd med å bli billig nok til å kunne satse på, sier stortingspolitiker Liv Kari Eskeland (H) har vært en av pådriverne for demoparken. 

Eskeland sier at grunnen til at den politiske behandlingen har tatt tid er at man ikke har sett en tydelig økonomisk gevinst i havvind.

– Flytende havvind er fortsatt dyrere enn bunnfast, men en slik demopark kan være med på å gjøre flytende langt mer aktuelt. Selv om Danmark, Tyskland, England og Nederland har vært tidlig ute, har de i hovedsak bygd ut bunnfast havvind. Vi skal satse på flytende havvind, som innebærer langt mer komplekse kontruksjoner. Her kan Norge virkelig hevde seg, sier Elin A. Isaksen i Statoil.

Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.

Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten Havvind – Et nytt norsk industrieventyr regner de dette for «både realistisk og ambisiøst».

Foto: Statoil

Kilde: Sysla

Norge må ta grep innen havvind

08 januar 2018

Fem universitet og høyskoler knyttet til grunnskolelærerutdanningen deler sine undervisningsfilmer innenfor faget kunst og håndverk

Du finner nettstedet på khdele.no


Ressursene har blitt til gjennom et samarbeid som involverer fem UH-institusjoner: Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet og Nord Universitet.

Målet med prosjektsamarbeidet er å fremme kvalitet i kunst og håndverksfaget, knyttet til grunnskolelærerutdanningen. Ved å utnytte prosjektdeltakernes faglige – og didaktiske kompetanse, utvikles multimodale læringsressurser i form av filmer som deles gjennom denne nettsiden.

Læringsressurser til kunst- og håndverksfag

07 januar 2018

Estetikken er en mislykket filosofisk disiplin. Den bidrar ikke til god kommunikasjon eller prioritering av estetiske hensyn, skriver Bård Sødal Grasbekk i et debattinnlegget i Arkitektnytt:

Arkitekter opererer i et trangt handlingsrom preget av knapphetstankegang, hastverk og politisk usikkerhet. Det mangler ikke på ambisjoner om høy estetisk kvalitet i planer eller salgsprospekter, men likevel sliter kommunene med å stå på kravene sine, og estetisk kvalitet blir ofte en salderingspost. Skal beslutningstagere og oppdragsgivere sette av ressurser til utvikling av estetiske kvaliteter, er klar kommunikasjon og ryddig begrepsbruk helt nødvendig.

I Sintef-rapporten «Forsterket fokus på estetikk?», utarbeidet for noen år siden, konkluderes det med at estetisk kompetanse hverken er utbredt i kommuneadministrasjoner eller arkitektbedrifter. Dessuten var den estetiske praksis sjelden bevisst eller artikulert der den ble funnet. Mangelen på kompetanse, men også klare retningslinjer og gode veiledere gjør at estetiske hensyn ikke blir godt nok ivaretatt.

Kilde: arkitektnytt.no

Estetikken – en mislykket disiplin

06 januar 2018

I et debattinnlegg i Aftenposten peker Fortidsminneforeningen, ved Siri Hoem, på Venstre i saken om Y-blokka:

Venstre har i flere år kritisert rammene for nytt regjeringskvartal. Ola Elvestuen har holdt appeller og manet til omkamp. I valgkampen sa han at et borgerlig flertall med Venstre vil snu rivingen av Y-blokka:

«Jeg har gått til valg på å få et regjeringskvartal som er bedre tilpasset resten av byen, og også på å beholde Y-blokka.» (Byggeindustrien 27. september ) «Dette vil vi ta i forhandlinger rett etter valget.» (Byggfakta 8. september).

Elvestuen skisserte løsningen i septemberutgaven av Minerva:

«Hvis vi tar i bruk begge sider av Akersgata og Utenriksdepartementet blir i Drammensveien, er det mulig å få ned høyden på byggene og fortsatt bruke Y-blokka. (…) Y-blokka er både en arkitekturperle og et kulturminne, det er et internasjonalt, verneverdig bygg. Om staheten i departementet hindrer at den blir bevart, ville det være en katastrofe.»

Nettopp! Under høring av reguleringsforslaget i Oslo bystyre 26. oktober i fjor ba Venstres Espen Ophaug om at arkitektkonkurransen ble avholdt før beslutningen om riving av Y-blokka ble tatt. Slik ble det ikke – Regjeringen har konsekvent nektet å vurdere løsninger med Y-blokka.

Staheten er provoserende, både i et faglig og demokratisk perspektiv.
/../
Klimaregnskapet til Statsbygg er som kjent en bløff, der riving og byggeprosess er utelatt. Hvis Regjeringen vil heve seg over grønnvasking og symbolpolitikk, må premissene endres.

Skal terroristens udåd føre til tap av umistelige kulturverdier, svimlende pengebruk, store klimagassutslipp og brutale volumer i hjertet av Oslo?

Regjeringens planer er resultat av kulturfattige beslutningstagere i en rik nasjon. Venstre kan ikke redde regjeringskvartalet alene. Men vi forventer at Venstre løfter saken inn i regjeringsforhandlingene og at kritiske stemmer heves i de andre partiene, i departementene og byråkratiet. Ta omkampen før det er for sent!

Kilde: Aftenposten

Redd Y-blokka!

Monica Bårdsen mener passivitet hindrer et kommende eventyr innen grønn energiproduksjon i Norge:

Norge trenger ikke å erstatte store mengder fossil energi, som andre europeiske land. Vi drukner i billig, stabil og effektiv vannkraft, noe som gjør at vi trygt kan lene oss tilbake og høste andres erfaringer før vi, når tiden føles moden, kanskje velger å bli med på moroa.

Men hvorfor ikke allerede nå starte å utfordre oss selv og utforske nye muligheter, for å sikre læring og fremtidig ekspertise? Hvorfor ikke kombinere vannkraften med sol til tross for at den ikke alltid skinner, og vind selv om det ikke alltid blåser? Et slikt samspill kunne ha balansert kraftforsyningen året rundt i en felles infrastruktur, hvor solen kunne ha bidratt til å spare vannkraft på sommeren og vinden kunne ha bidratt til å dekke de høye peakperiodene vi har om vinteren.

Basert på forholdene og ekspertisen her til lands, er det helt naturlig at Norge tar en ledende posisjon som en storprodusent innenfor fornybar energi. I hvert fall når vi har fått bedre nasjonale støtteordninger. Og når vindturbinene blir større, mer effektive, penere å se på, og bråker mindre, og når en ny og billigere generasjon solceller kommer for salg. Eller rett og slett når ambisjonsnivået vårt blir høyere. Da skal vi satse, da.

Kilde: Tu.no

Norge kan bli Europas «grønne hjerte»

02 januar 2018

I mai plamlegger Ocean Cleanup sjøsette det første plastsamlingssystemet sitt i «Great Pacific Garbage Patch» i det nordlige Stillehavet. Ved hjelp av en 1-2 kilometer lang barriere og naturlige havstrømninger skal den rense havet for plast. Målet er at Ocean Cleanup innen vil ha fem fullskala systemer på plass. Tanken bak er å samle opp plasten i havet – før den brytes ned til bittesmå biter med mikroplast.

Teknologien, som fungerer som en slags kunstig kystlinje. Denne fanger opp plast og annet søppel, ved å bruke de naturlige strømningene i havet. I teorien skal denne teknologien kunne fjerne halve «Great Pacific Garbage Patch» på fem år, Boyan Slat fra Nederland. Slant er ingeniør og gründeren bak Ocean Cleanup.

Skal rense havet for plast

07 desember 2017


Denne filmen handler om arkitektene og konseptet bak det nye Nasjonalmuseet.

Det er 91 saler som skal tegnes. Fem av dem er utendørs. Salene skiller seg fra hverandre ved at det brukes ulike typer materialer.

Konseptet bak det nye Nasjonalmuseet.

05 desember 2017

Foto: Martyn Smith
Svalbard Globale Frøhvelv ble åpnet i 2008. Nå må imidlertid verdens største sikkerhetslager for frø bygges om. Velvet inneholder 930.000 frøtyper, så det er best en tar skikkelig vare på dette. Hit sendes nemlig frø fra hele verden for sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller.

– Vi er nødt til å foreta oss noe slik at vi kan møte et varmere og våtere klima. Endringer i temperatur og værforhold gjør at permafrosten ikke har reetablert seg slik som vi hadde forventet. Dette handler om sikkerheten for verdensarven, slik at vi har noe å dyrke i fremtiden, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, til Aftenposten.

Det skapte store overskrifter da store mengder vann i fjor høst begynte å sige inn i tunnelåpningen. Statsbygg har kommet med forslag til tiltak, og gitt at Landbruks- og matdepartementet gir klarsignal starter anleggsarbeidet opp til våren. Nybygget kan da stå ferdig i 2019.

Selve signaturbygget over bakken blir stående, siden det er tunneldelen inn til fjellhallen hvor de største problemene har oppstått.

Slik illustreres planene for det nye servicebygget. 
Illustrasjon: Snøhetta
Tegning: Global Crop Diversity Trust

Foto: Mari Tefre/Svalbard Globale frøhvelv

Foto: Mari Tefre/Svalbard Globale frøhvelv

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Foto: Matthias Heyde

Foto: Matthias Heyde

Foto: Matthias Heyde

Store mengder løsmasse rundt tunnelåpningen skal fjernes for å gi plass til en ny vanntett betongkonstruksjon. Den nye betongkonstruksjonen skal støpes sammen med portalbygget og resten av tunnelverket. Videre planlegges det dreneringsgrøfter i fjellsiden for å hindre at smeltevann fra Platåfjellet samler seg rundt adkomsttunnelen.

I tillegg planlegges et nytt servicebygg 40 meter unna åpningen. Bygget er tegnet av Snøhetta, og skal  benyttes i forbindelse med mottak og registrering av forsendelser med frø, før de plassers i hallene i hvelvet.

Frølageret prydes av kunstverket Perpetual Repercussion av Dyveke Sanne. Foto: Statsbygg/Jaro Hollan.

Kilde: Aftenposten

Svalbard globale frøhvelv bygges om

29 november 2017

Foto: Rachel Harmon
Brent eller karbonisert tre, er en gammel måte å hindre soppvekst på. I Norge har den vært benyttet til gjerdestolper og i pæler til kaianlegg. I Japan har brent tre vært benyttet til kledning i århundrer, kjent under navnene Shou Sugi Ban eller Yakisugi.

Det er den japanske tradisjonen som er inspirasjonen for brentkledningen ved Rennebu Sag og Trekultur på Berkåk.

Avhengig av hvor mye det brennes kan fargen varieres fra grått til helt svart.

Shou-sugi-ban / Yakisugi

28 november 2017

Norges Bank foreslår i brev til Finansdepartementet at olje- og gassaksjer tas ut av referanseindeksen for fondet. Norges Bank mener dette vil redusere sårbarheten i statens formue for et varig fall i oljeprisene.

I et eget notat analyserer Oljefondet samvariasjonen mellom avkastning på oljeaksjer og oljepriser på kort og lang sikt. De diskuterer i hvilken grad statens formue er eksponert mot et permanent fall i oljeprisene gjennom investeringer i sektorer hvor avkastningen beveger seg i tak med oljeprisene.

– Rådet er utelukkende basert på finansielle argumenter og analyser av statens samlede oljeeksponering, og gjenspeiler ikke et bestemt syn på utvikling i oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i olje- og gassektoren, sier visesentralbanksjef Egil Matsen.

Norges Bank har siden oppstart av fondet, i tråd med krav i mandatet, gitt råd til Finansdepartementet om fondets investeringsstrategi. Bankens råd har i hovedsak tatt utgangspunkt i hvordan endringer i investeringsstrategien kan forventes å påvirke avkastning og risiko i fondet isolert sett. Fondet utgjør i dag en betydelig større andel av statens formue enn tidligere, og er gjennom handlingsregelen en integrert del av finanspolitikken. I strategiplanen for Norges Bank Investment Management 2017-2019 skrev derfor hovedstyret at de fremover vil legge et noe bredere formuesperspektiv til grunn for råd til departementet.



Bankens analyser av oljeprisrisikoen i statens formue tar utgangspunkt i verdien av statens fremtidige olje- og gassinntekter, statens direkte eierskap i Statoil og Statens pensjonsfond utland. Investeringene i fondet og eierskapet i Statoil gir i sum staten om lag dobbelt så stor eksponering mot olje- og gassaksjer enn hva som følger av en bred global aksjeindeks. Eksponeringen mangedobles ved også å ta hensyn til statens fremtidige olje- og gassinntekter.

Analysene viser at olje- og gassaksjer i mye større grad enn andre sektorer er eksponert mot endringer i oljeprisen. I perioder med stabil oljepris har avkastningen på olje- og gassaksjer stort sett beveget seg i takt med det brede aksjemarkedet. I perioder med store og langvarige oljeprisendringer, har imidlertid avkastningsforskjellene mellom olje- og gassaksjer og det brede aksjemarkedet vært store. Olje- og gassaksjer har hatt betydelig lavere avkastning enn det brede aksjemarkedet i perioder med fallende oljepriser.

Bankens vurdering er derfor at sårbarheten i statens formue for et varig fall i oljeprisen kan reduseres dersom fondet ikke investeres i olje- og gassaksjer. Hvis sammenhengen mellom langsiktig avkastning i det brede aksjemarkedet og olje- og gassaksjer vedvarer, vil forventet avkastning og markedsrisiko i fondet ikke påvirkes vesentlig av at fondet ikke investeres i olje- og gassaksjer. Olje- og gassaksjer utgjør i dag om lag 6 prosent av fondets referanseindeks for aksjer eller i overkant av 300 milliarder norske kroner.

Oljefondet ut av oljeaksjer

Det internasjonale energibyrået har med rette blitt kritisert fra miljøvernhold for nærmest systematisk å ha undervurdert fornybare energikilder som sol og vind. Nå har pipen fått en annen lyd og sol er med ett inne på topp-fire-listen av energirevolusjoner i byråets ferske rapport World Energy Outlook.

De fire store endringene rapporten lister opp, er:
  • USA vil bli den udiskutable lederen innen olje- og gassmarkedet.
  • Solenergi er i ferd med å bli den billigste kilden til elektrisistet i mange land.
  • Kina er den største kraften bak veksten i bruk av fornybare energikilder.
  • Fremtiden er elektrisk.
– Per i dag er Kina nummer én innen solenergi, vindkraft, vannkraft , energieffektivitet, kjernekraft og elektriske biler, sier IEA-sjef Fatih Birol.

India seiler samtidig opp som det største vekstmarkedet for energi i tiårene fremover. Dette er drevet av høy økonomisk vekst, stor folkevekst og en mer CO2-intensiv vekst enn Kina, ifølge IEA.

Alle er imidlertid ikke overbevist om at IEA har blitt flinkere til å spå om fremtiden

Leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero, mener IEA-rapporten tilsier at veksten i installert solenergi vil stanse, og at årlig installert kapasitet vil fortsette på samme nivå som i 2016 de neste 23 årene.

– Dette er det samme IEA har spådd hvert år de siste årene, til tross for at veksten hvert år har vært betydelig høyere enn det forrige, sier Holm.



Kilde: DN.no

IEA har fått øynene (delvis) opp for solenergi

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism