Nylansering av Nasjonalmuseets digitale samling

Inspirert av bildedelingstjenester som Pinterest og museer som nederlandske Rijksmuseum har Nasjonalmuseet utviklet en digital løsning som skal innby til å gå på skattejakt blant 44 000 digitaliserte verk, til å lage egne kunstsamlinger og å dele dem med andre.

– Inn mot åpningen av det nye Nasjonalmuseet i 2021 skal vi gjøre vår samling av kunst, arkitektur og design tilgjengelig for så mange som mulig - uansett hvor man befinner seg. Da er digitale grep som dette viktige. I en krisesituasjon som nå, med museer og kulturtilbud stengt, og mange som sitter hjemme, blir dette ekstra viktig. Nå håper vi så mange som mulig vil utforske samlingen, og gjerne dele sine tanker om og opplevelser av kunsten, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

I den nye digitale samlingen vil brukernes favoritter stå side om side med museets tematiske samlingspresentasjoner. Med kontinuerlig påfyll av kunst-, arkitektur- og designbasert innhold blir samlingssiden et digitalt univers for både fordypning, inspirasjon og underholdning.

–Vi tenker også at dette kan være et godt verktøy i undervisningssammenheng, noe som er ekstra aktuelt nå når de fleste barn og unge får hjemmeundervisning, sier Dag Hensten, prosjektleder for Nasjonalmuseets nye nettsted.

Sjekk www.nasjonalmuseet.no/samlingen

Nylansering av Nasjonalmuseets digitale samling

00:54 Museer , Nettsteder

Y-blokka en av Europas syv viktigste truede bygninger

Fortidsminneforeningen skriver at Europa Nostra nylig sendte ut et siste argument for å redde Y-blokka, og setter bygningen på listen over 7Most Endangered i 2020. Dette mens saken går for retten (se streaming, nedenfor).

Generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen har denne kommentaren:

– Oppføringen på 7ME er nok en bekreftelse på at Y-blokka er et internasjonalt viktig kulturminne. ICOMOS, UNESCO og Europa Nostra har alle uttrykt dette tydelig tidligere, oppføringen nå er klar beskjed til den norske regjeringen: La Y stå – den er viktig for hele Europa! 

• Les også: Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

De 7 mest truede stedene i 2020 ble valgt av Europa Nostras styre blant de 14 stedene som var kortlistet av et ekspertpanel. Utvalget ble gjort på bakgrunn av stedenes eksepsjonelle historiske betydning og kulturelle verdi, samt den umiddelbare faren de står overfor.

Y-blokka en av Europas syv viktigste truede bygninger

13:08 Regjeringskvartalet , Verneverdig

Henie Onstad åpner digital kunstkanal

Torsdag 26. mars åpner Henie Onstad Kunstsenter en digital kunstkanal som vil strømme konserter, digitale omvisninger fra de koronastengte utstillingene og annet eksklusivt materiale til publikum. Anerkjente og kompromissløse Ulver er første band ut.

– Stengte kulturinstitusjoner gir store konsekvenser for kunstnere, kulturarbeidere, publikum og samarbeidspartnere i lang tid fremover. I denne tiden vil Henie Onstad strekke seg lengst mulig for å understreke kulturens betydning, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Henie Onstads svar på den akutte tilstanden er å strømme eksklusivt og tidligere upublisert materiale av høy kvalitet fra arkivene. I digitale konsertformater vil publikum få eksklusive opptak, bestillingsverk og tidligere upubliserte konserter med artister som Ulver, Lindstrøm, When og Moon Relay. I tillegg tilbys digitale omvisninger i de stengte utstillingene Picasso 347 og New Visions, en improvisert digital feiring av Arnold Haukelands 100-års jubileum 28. mars samt verk fra Ultimafestivalen fremført på museet.

Selv om bilder på skjerm aldri kan erstatte en fysisk opplevelse, ønsker kunstsenteret å bidra til viktige møter med kunsten i en tid hvor hele det tradisjonelle kulturlivet er stengt ned.

Med innhold fra artistene, kunstnerne og utstillingene på Henie Onstad, programmering fra Feed og design fra teamet på ANTI åpner Henie Onstad Art Channel 26. mars. Nettstedets første konsert-strøm vil presentere et 8 minutters tidligere upublisert utdrag og råmiks fra det anerkjente norske bandet Ulvers bestillingsverk til senteret, opprinnelig fremført 15. april 2018.

Henie Onstad Art Channel er utviklet i samarbeid med Feed og ANTI.

Henie Onstad åpner digital kunstkanal

23:31 Kunst , Museer

Statsbygg nekter fotodokumentasjon av Y-blokka

Foto: Statsbygg/Trond Isaksen

Etter at Statsbygg fikk klarsignal fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å starte rivingen av Y-blokka ønsker flere ulike aktører å komme inn i bygget for å dokumentere det. Nasjonalmuseet er blant aktørene som har bedt om å få komme inn i bygget.

– Vi hadde et ønske om å fotodokumentere Y-blokken i forbindelse med en utstilling vi planlegger til høsten, om arkitekten Viksjø og hans samarbeid med kunstnere. Vi ønsket nye fargefoto av deler av bygget som viser hvordan det er i dag. Det fikk vi nei til, sier Eirik Kydland, kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, til Aftenposten.

I en artikkel på Subjekt.no skriver Kai Reaver, stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og ​rådgiver ved fagavdelingen hos Norske arkitekters landsforbund, at en digital kopi av bygget vil sikre at fremtidige generasjoner kan oppleve Erling Viksjøs hovedverk.

– Hvis Y-blokken nå blir revet, vil dette bygget være borte for alltid. Derfor må bygget 3D-skannes. Y-blokken har så mye dybde i seg, og dette kan ikke fanges med foto. Forskning viser at når vi mennesker kan bevege oss rundt i en 3D-simulering, så er dette svært likt det ekte, sier Reaver til Aftenposten.

• Les også: Y-blokka og det norske samfunnet

– Frem til 2016 gjennomførte vi med jevne mellomrom omvisninger, blant annet hadde vi åpen dag én gang i året. Men dette krever mye ressurser i form av vakthold, sikkerhet og helsepersonell. Derfor har vi sagt nei. Og det vil heller ikke bli noen som slipper inn nå, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg. Hun understreker at Statsbygg har dokumentert Y-blokken med foto.

– Vi har allerede dokumentert Y-blokken ved hjelp av kulturminnevurderinger fra Norsk institutt for kulturminneforskning, fotografier av hele bygningen og vi har 3D- skannet deler av bygget – spesielt rundt kunstverkene, sier Aschim.

Kilde: Aftenposten

Statsbygg nekter fotodokumentasjon av Y-blokka

23:05 Dokumentasjon , Offentlige bygg , Regjeringskvartalet

Oljeindustrien er ikke lenger så relevant som den var

Johan Sverdrup-feltet, i solnedgang. Foto: Laila Sømme / Equinor.

Tidligere oljetopp Maria Moræus Hanssen skriver i en kommentarartikkel på TU.no om den pågående priskrigen i oljemarkedet. Hun spør hvordan dette kommer til å påvirke olje- og gasselskapene og energibransjen fremover?

Det virkelige utslagsgivende for oljekrisen var OPEC+ møtet i Wien 4. mars som endte med at Saudi Arabia og Russland gikk hver til sitt og kansellerte tidligere avtalte produksjonsbegrensninger. Moræus Hanssen er forundret over at mange fortsatt synes å tro at mye blir som før, og at energiprosjekter som ble besluttet før krisen bare kan fortsette som før. Hun presenterer to scenarier:

Det ene scenariet baserer seg på ideen om at «Denne oljekrisen ble selve spikeren i kisten for olje- og gassindustrien». Allerede før Koronakrisen var det et svakt marked og den priskrigen som når foregår mellom Saudi og Russland – og USA – er en god påminnelse om den underliggende risikoen. Det å konvertere til fornybare, mer bærekraftige investeringer kan føles enklere.

Det andre scenariet baserer seg på tanken om at «Investorene, etter krisen, vil trenge rask god avkastning og at det å investere i olje på begynnelsen av en oppgangsperiode alltid har vært superlønnsomt».  Kanskje blir det mer enn noen gang viktig å holde hjulene på den norske kontinentalsokkel i gang og heller sette omstillingen litt på hold.

Hvilket scenario er mest realistisk?

Les hele innlegget på TU.no

Oljeindustrien er ikke lenger så relevant som den var

22:33 Energiproduksjon

Planning for the future

Britiske Ministry of Housing, Communities & Local Government har satte ned en egen kommisjon,  Building Better, Building Beautiful Commission, som nylig kom med rapporten Living with Beauty  strategidokumentet Planning for the Future. Dette skal bidra til at det bygges vakrere og bedre bygg, samt at lokale myndigheter skal få mulighet til å utarbeide egne veiledere for design som tar hensyn til lokale forhold.

Kommisjonen som har utarbeidet dokumentet drøfter blant annet hva som har ført til et forfall i byggeskikken. Et vesentlig negativt bidrag er bilen. Dette fordi biler krever plass, til veier og til parkering, men ikke minst hvordan bilen påvirker forholdet mellom bosteder, butikker og arbeidsplasser. I stedet for å tilpasse bilen til byen så tilpasset vi byen til bilen, skriver kommisjonen. Kanskje blir det autonome, elektriske kjøretøy som kan reversere denne trenden.

Flere av de problemstillingene som tas opp er sammenfallende med Byggkvalitetutvalgets rapport, der det pekes på at plassering av offentlig rettslig ansvar i et bygge- eller anleggsprosjekt er avgjørende for at prosjektet gjennomføres i tråd med regelverket og gitte tillatelser. 

• Les også: Folk flest trives ikke med moderne arkitektur (?)

Dagens system for ansvar i byggesaker plasserer ansvar hos den som er nærmest til å forhindre at feil skjer. Svakhetene med dette systemet er imidlertid mange. For det første utnytter kommunene bare i begrenset grad muligheten til å forfølge de ulike aktørene, men forholder seg som regel til den som står som ansvarlig søker eller tiltakshaveren selv. For det andre vil det i praksis være deler av prosjektet der ingen oppfatter at de har ansvar, selv om alle deler av prosjektet i prinsippet skal være ansvarsbelagt. Mest alvorlig er det at systemet medfører at tiltakshaver ofte havner i en tilbaketrukken rolle – særlig i en tidlig fase av prosjektet – noe som gjør det vanskelig for kommunen å ansvarliggjøre tiltakshaveren i tilstrekkelig grad.

– Vi tror byggenæringen er tjent med et regelverk som legger ansvar på aktørene for å levere god prosjektering. Vi savner gode og klare krav til byggenes funksjon, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, til Teknisk ukeblad.

Planning for the future

00:28 Arkitekturpolitikk , Byggesak , Byggeskikk

Mange forsøker å melde flytting til hytta

Det er lett å skjønne hva folk håper på. Foto: Bjørn Heidenstrøm

NRK melder at Folkeregisteret har registrert en økning i antall flyttemeldinger til fritidsbolig. Økningen kommer etter at regjeringen innførte hytteforbudet for noen dager siden.

I Folkeregisterloven står det imidlertid at bostedsadresse skal være adressen du oppholder deg mest i en 12 måneders periode. De fleste hytteområder er regulert som landsbruks-, natur- og friluftsområder og hyttene kan derfor ikke benyttes til bolig.

Søknadene om flytting til fritidsbolig er uansett satt på vent i lys av koronasituasjonen, opplyser Skatteetaten.

Bryter du hytteforbudet, kan du straffes enten med en solid bot eller et opphold i langt mindre naturskjønne omgivelser.

«For personer som tar opphold på sine hytteeiendommer i annen kommune fastsettes boten normalt til kroner 15.000, subsidiært fengsel i 10 dager», skriver Riksadvokaten i et rundskriv til landets politidistrikter.

Det gis ingen muligheter for dispensasjon fra hytteforbudet, men det gis unntak hvis det er familien til en er smittet av koronaviruset. Da kan de friske familiemedlemmene som må være i karantene, oppholde seg på hytta. Den som er smittet, må holde seg hjemme.

Kilde: NRK

Mange forsøker å melde flytting til hytta

00:11

Regjeringen innfører hytteforbud

Foto: Stefan Stefancik

Mange har fremdeles ikke reist fra hyttene sine. Regjeringen innfører derfor et forbud mot å overnatte på fritidseiendom utenfor egen kommune.

– Helsetjenesten i våre hyttekommuner har ikke kapasitet til å hånd om hyttebeboere i tillegg til egne innbyggere. Vi har fått tilbakemeldinger fra fylkesmennene på at mange ikke har fulgt den klare anmodningen om å reise hjem frivillig. Regjeringen innfører derfor et forbud. Vi forstår hvor inngripende dette vil oppleves. Men vi er i en svært utfordrende situasjon og må minske presset på helsetjenesten slik at alvorlig syke får hjelp, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det gis unntak for personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet av koronaviruset. Bakgrunnen er at det er betydelig risiko for at en koronasmittet kan smitte andre i samme husstand. Det vil ofte være praktisk vanskelig for den smittede å være isolert når man deler bolig med flere. Personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet, kan overnatte på hytten i den perioden den smittede er i isolasjon hjemme. Den smittede skal bli hjemme, mens de andre personene i husstanden kan overnatte på hytten.

Kommunene har ikke adgang til å gi dispensasjon. Det oppfordres derfor om at hyttebeboere ikke tar kontakt med kommunen for å kreve unntak. Unntakene fremkommer tydelig i forskriften. Strengt nødvendig vedlikehold eller tilsyn for å avverge store materielle skader tillates. Men vi oppfordrer folk til å engasjere lokalt bosatte personer til å utføre slikt arbeid og tilsyn.

For personer som oppholder seg på fritidseiendom i en annen kommune fastsettes boten normalt til 15.000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.

• Koronavirus (Covid-19)

Foto: Anders Beer Wilse 

Regjeringen innfører hytteforbud

20:00

Statsministeren om kornatiltakene

Illustrasjon: Alissa Eckert, MS, Dan Higgins, MAMS

Statsminister Erna Solberg, justis- og beredskapsminister Monica Mæland og helseminister Bent Høie orienterer klokka 16.00 om nye tiltak for å håndtere koronavirusutbruddet.

Folkehelseinstituttet viser til beregninger gjort i Kina anslår at en person smittet med koronavirus i gjennomsnitt smitter 2–3 andre. Til sammenlikning vil en person med influensa smitte 1-2 personer. Beregningene for koronavirus smitte er på nåværende tidspunkt veldig usikre, og sannsynligvis vil tallet være lavere i Norge fordi vi har en lavere befolkningstetthet og har iverksatt tiltak for å minske smitte.

Statsministeren om kornatiltakene

22:04

Ønsker museum til Grønland

Niels Torp har utarbeide en oversikt over 27 kulturbygg i Oslo. Den viser et "kulturfritt" Grønland.

Arkitekt Niels Torp mener Oslos mange kulturbygg spiller en avgjørende rolle, og sammenligner kulturhusene med bikuber. Han mener enhver bydel trenger en byvev med en blandet bruk av boliger, næring og kultur, samt en aldersmessig spredning, et levende sosialt miljø, og «fremmede» gjester som kommer til bydelen.

– Kulturhusene ligger der for å befrukte og befolke byen, det summer av liv rundt disse byggene. Samtidig «feires» de med plassdannelser og gaterom som får en sterk identitet. Jeg vil sammenligne dette med kjøpmannen, som plasserer godsakene i hyllene sine slik at kundene lures til å strømme gjennom hele butikken uten at de merker det, sier Torp til Aftenposten.

Det finnes fortsatt hull som trenger å fylles i byen. Torp mener at byens politikere og byplanleggere bør rette blikket mot Grønland, og foreslår å flytte Teknisk Museum fra Frysja til Grønland.

– Teknisk Museum gjør ingen jobb der det ligger i dag. Det vil det kunne gjøre på Grønland. Et vitenskapssenter vil vekke ungdommens begeistring. Jeg vet ikke hvor mange byer jeg har vært i rundt i verden hvor de har slike sentre, og det er like interessant hver gang. De trekker et mangfold av mennesker i alle aldre, sier Torp.

Arkitekt Torp er lite fornøyd med de grepene Plan- og bygningsetaten har gjort på Grønland, blant annet ved å stenge av kontakten med Akerselva og byliv i vest til fordel for et lukket kvartal.

– Det handler om å skape gjennomstrømming av mennesker. Problemet er at det stopper opp ved Oslo Spektrum, parken der er for skummel. Området trenger derfor et kulturbygg som en driver for å få området til å bli en attraktiv bydel for andre enn bare de som bor der. Ved å åpne kommunikasjonslinjene mellom fjorden og den indre bykjerne, vil det flomme inn med besøkende til Grønland. Det vil gi gatene et demografisk mangfold, sier han.

Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum har sett seg ut Vippetangen som en aktuell plassering, men han er ikke fremmed for Grønland.

– Hvis man skulle vurdere Grønland så er det antagelig i praksis bare områdene knyttet til Oslo Fengsel og Galleri Oslo som er store nok, men bevaringsforhold gjør Oslo fengsel uaktuelt. Men Galleri Oslo er en spennende mulighet og det kunne vært løst på en slik måte at man fikk knyttet Grønland til resten av Oslo sentrum på en bedre måte samtidig som tilbudet til Grønland som bydel ville vært flott, sier Meinich.

Meinich mener museet er avhengig av et bygg på minst 25.000 kvadratmeter og er usikker på om det er politisk vilje til å flytte museet til sentrum.

Kilde: Aftenposten

Ønsker museum til Grønland

00:18 Oslo

ESA godkjenner statsstøtte til Hywind Tampen

Hywind vil blant annet forsyne Snorre-feltet med vindkraft (Illustrasjon: Equinor).

ESA har godkjent at Staten støtter Hywind Tampen-prosjektet til Equinor med 2,3 milliarder kroner gjennom Enova. Prosjektet består av 11 flytende vindturbiner som skal forsyne fem oljeplattformer (Snorre A, B og Gullfaks A, B, C) med elektrisitet. Dette for å redusere bruken av gassturbiner og dermed gi lavere CO2-utslipp.

– ESA mener at statsstøtte til prosjektet er forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregler fordi de positive miljøgevinstene oppveier negative virkninger på konkurransen, sier Bente Angell-Hansen, president i ESA, i en pressemelding

Europakommisjonens «Green Deal» peker på en økning av vindkraftproduksjonen til havs som avgjørende for å få til et karbonnøytralt Europa.

Hywind Tampen har planlagt oppstart i 2022, og en viktig forutsetning var støtten fra Enova. Støtten utgjør nesten halvparten av kostnadsrammen for prosjektet, som er estimert til 5 milliarder kroner.

Når den står ferdig vil vindparken få en samlet kapasitet på 88 MW. Dette vil dekke 35 prosent av det årlige behovet for elektrisk kraft på de nevnte plattformene, neo som vil redusere CO2-utslippene med 200.000 tonn per år.

ESA godkjenner statsstøtte til Hywind Tampen

02:48 Energiproduksjon

– Villedende illustrasjoner av nye bygg er et problem

Det nye Munch-museet slik det ble presentert (t.h.), sammenlignet med hvordan det ser ut nå.

Sminking av byggeprosjekter er et demokratisk problem. Når illustrasjoner av nye byggeprosjekter ikke viser sannheten, blir det vanskelig å ta stilling til dem, både for innbyggere og lokalpolitikere, skriver riksantikvar Hanna Geiran i et debattinnlegg.

Det nye Munchmuseet ser annerledes ut enn da prosjektet ble vist fram for publikum. Fasadeplatene har gjort bygningen grå, og det er lite igjen av det luftige inntrykket vi fikk se i 2009. Men vent, ville egentlig Lambda sett luftig ut selv med glassplater? Neppe. I likhet med mange andre prosjekter så ble illustrasjonene pyntet på.

Noe liknende ser vi nå for påbygget til Odd Fellow-bygningen i Oslo sentrum. Odd Fellow-bygningen er et sentralt verk i norsk modernisme og del av et helhetlig byplangrep i området rundt Rådhuset. Det planlagte påbygget vises som et lyst, nesten usynlig tillegg på toppen av bygget. Sannheten er at påbygget kommer til å bli stort, godt synlig og vil prege bymiljøet i området.

Avslør sminkingen
Byutvikling angår oss alle, men det krever et trenet øye for å avsløre sminking av nye prosjekter. Hos Riksantikvaren hender det at vi ber om andre og nye illustrasjoner når vi skal ta stilling til nye prosjekter.

Det er ikke like enkelt for engasjerte privatpersoner å be om tilsvarende. Men noe kan du likevel se etter. Her er Riksantikvarens egen liste over sminkeknep:

• Glassbygg er ofte gjennomsiktige og transparente. Nei, glass er ikke gjennomsiktig! Glass er et materiale som tvert imot er speilende, og et glassbygg er faktisk svært synlig.
• Bygninger i bakgrunnen «viskes ut» på mystisk vis. Jo høyere bygningen er, desto mer usynlig er de på illustrasjonen. Dette er et knep for å få oss til å overse høyder og store volumer.
• Mystisk lys fra verdensrommet. Noen ganger fremstilles bygningene på kveldstid, og lyset innenfra gjør det hyggelig og varmt. Men i tillegg står de i stråleglans og skimrer, ukjent fra hvilken lyskilde. Like lite som lys fra verdensrommet bør vi tro på selvlysende fasader.
• Du er en måke. Prosjekter fremstilles ofte i fugleperspektiv. Såfremt man ikke flyr småfly eller er måke, er dette lite relevant. Bygninger oppleves på bakkeplan for mennesker, og det er dette som må vises når prosjektene presenteres.

Et demokratisk problem
Når vi hos Riksantikvaren ser illustrasjoner som nevnt over, ber vi om andre illustrasjoner, for det har vi myndighet til. Men dette er til syvende og sist et demokratisk problem – hvordan kan du og jeg vite hva som bygges etter at myndighetene har sagt sitt?

Arkitektur og bygninger står i mange år. Er de bygget, så er det for sent å angre på utforming og materialvalg. Da må det være et krav at vi ikke får presentert villedende illustrasjoner som lurer myndigheter og alle oss som bryr oss om våre omgivelser.

– Villedende illustrasjoner av nye bygg er et problem

22:12 Visualisering

Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

I forrige uke mottok Riksantikvaren en begjæring fra advokatfirmaet DLA Piper om å midlertidig frede Y-blokka. Men det er regjeringen og ikke Riksantikvaren som bestemmer Y-blokkas videre skjebne.

– Riving av Y-blokka vil innebære det største kulturminnetapet i Norge etter 1945. Men det er opp til regjeringen om Y-blokka skal fredes. Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet og regjeringen, og vi kan ikke frede Y-blokka mot regjeringens beslutning, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren mottok 3. mars en begjæring fra advokatfirmaet DLA Piper om å gå til midlertidig fredning av Y-blokka. Midlertidig fredning er et virkemiddel som særlig brukes i saker hvor kulturminneverdier er truet, og hvor man trenger mer tid til å utrede verneverdier og vurdere om et kulturminne skal permanent fredes.

Svaret fra Riksantikvaren er nå klart. Hovedkonklusjonen er at for Y-blokka er midlertidig fredning ikke aktuelt: Til tross for bygningens høye verneverdi kan ikke Riksantikvaren fatte vedtak om midlertidig fredning. Verneverdiene er allerede grundig utredet av Riksantikvaren og videreformidlet til regjeringen. Men regjeringen har fattet en beslutning om at Y-blokka ikke skal bevares.

Riksantikvaren kan ikke fatte vedtak om midlertidig fredning, ettersom regjeringens beslutning om å rive innebærer at en permanent fredning av bygningen ikke er aktuelt.

− Vi har sagt tydelig fra om at Y-blokka bør bevares og brukes videre i et nytt regjeringskvartal. Y-blokka er et kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi. Til tross for klare råd og anbefalinger fra Riksantikvaren om bevaring av Y-blokka, har regjeringen konkludert med at den skal rives, sier Geiran.

Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Riksantikvaren var enige om å frede Y-blokka før terrorangrepet i 2011. FAD ba etter terrorangrepet om at fredningssaken for regjeringskvartalet skulle stilles i bero. Det følger av Norges statsforfatning og konstitusjonell sedvanerett at overordnete statlige organer har instruksjonsmyndighet over underordnete organer.

Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

21:56 Oslo , Regjeringskvartalet

A bicycle for our minds

Foto: Andrea Piacquadio

A bicycle for our minds

01:17

Y-blokka og det norske samfunnet

Billedkunstner Espen Dietrichson ta sammen med Espen Surnevik, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Teksten, som kan leses i sin helhet i Morgenbladet, er basert på momenter fra Espen Surneviks «elleve samtaler med Y-blokka» som publiseres i Mur+Betong No.1 2020.

Espen Dietrichson bidrar med verket «Unstable Column – Two Movements for Erling Viksjø». Her har han jobbet med de formmessige kvalitetene og betongoverflatene i Y-blokka og skapt et nytt skulpturelt uttrykk som en hyllest til det eksisterende bygget. Verket inngår i en serie silketrykk som ble påbegynt i 2010, som i all hovedsak omhandler brutalistisk arkitektur med et skulpturelt blikk.

De avslutter som følger:

Er Y-blokk-saken teknokratstyrt og det første eksempelet på at man har utviklet et så struktursammenhengende prosjekt, med så mange avhengigheter, at det selv i starten ikke finnes styringsmulighet for velmenende politikere? Er vi der at ministre viser til sine forgjengere, og ser mot sine etterfølgere? Om så er tilfelle bør man erfaringsmessig trekke i nødbremsen mens byggekonsekvensene er begrenset. Alternativt vil prosjektet måtte løses «koste hva det koste vil» i tradisjon med undergangen til Stortinget i 2018. Denne gangen med en helt annet forhistorie og dimensjon.

Det signaliseres at vi går inn i en bane med stadig lavere statsinntekter. En aldrende befolkning skal finansieres sammen med forsvar- og samferdselsprosjekter som står i kø. Er det troverdig, og bærekraftig, at stat og regjering gjennomfører prosjektet, slik det nå foreligger, i lys av en total prioritering? Står man i fare for å ha konstruert en så stor prosess at den er blitt selvstyrende, uten kostnadsrammer, og med en indre dynamikk hvor politikere blir maktesløse? Vil en rivning av Y-blokka kunne bli et nytt «Dittenhull», en betent påminnelse om en prosess som gikk i stå, hvor deler av Landets integritet ble knust og havnet i en veifylling til E18 i Bærum?

Som sine forgjengere bygget en ny generasjon Y-blokka bærekraftig, stein på stein, som bidrag til et nytt samfunn som overskuet 2020. Med «grønn» kamuflasje legitimeres rivning uten drøfting av at bergvarmebrønner kan gjøre den uisolerte bygningen klimanøytral. Y-blokka representerer høy bygningsverdi utført samvittighetsfullt av norske fagarbeidere nærmest på sølvsmednivå. Med usedvanlig bestandighet og høyst anvendbare arealer kan den romme nye tanker. Hvilket signal sender stat og regjering gjennom å rive Y-blokka? Dette i en tid hvor det skal skapes forståelse i folket for å halvere CO2-utslipp, redusere forbruk og fremme gjenbruk av verdier.

Som Romas antikke historie verdifullt leses gjennom ulike kulturlag, er hele Hammersborg en unik, sammensatt og upolert sedimentær fortelling om det moderne Norge. Området er fullt av potensiale til å videreutvikle fantastiske byrom i pakt med historien. Vi får den utviklingen vi selv ber om og fortjener. Det er slik like interessant om Y-blokka blir revet som at den blir bevart. Den er et bilde på hvem vi er blitt etter 2020.

Y-blokka og det norske samfunnet

01:49

Olje 2020, og ikke minst fremover

Det internasjonale energibyrået (IEA) imponerer ikke alltid med sine analyser, men det er ikke vanskelig å være enig i at produsentlandene står overfor utfordringer som ikke kommer til å forsvinne.

The impact of the coronavirus on oil markets may be temporary. But the longer-term challenges facing producer countries are not going to go away, especially those heavily dependent on oil & gas revenues.

More on this in our medium-term report: https://t.co/lcU8v0ggsq

— Fatih Birol (@IEABirol) March 9, 2020

– Langtidsutfordringene som produsentlandene står overfor kommer ikke til å forsvinne, særlig ikke i land som er svært avhengige av inntekter fra olje og gass, skriver Fatih Birol, direktør for IEA, i forbindelse med en ny oljemarkedsrapport.

Sagt med andre ord: de som klarer å gjøre seg mindre avhengige av inntekter fra olje og gass vil ha en fordel.

• Les også: Forsmak på oljenedturen

TU.no viser til en artikkel i Financial Times som kommenterer den pågående fighten mellom Russland og Saudi-Arabia som "et frampek på en æra der etterspørselen kollapser under presset fra mer fornybar energi /../  hver opptur vil være mindre og mer kortvarig jo lenger verden har beveget seg på veien mot å fase ut hydrokarboner."

Det vi bør merke oss her hjemme er hvordan en ganske moderat nedgang i etterspørsel sender prisene langt ned. En liten reduksjon i etterspørselen kan endre prisingen i energimarkedet radikalt.

Olje 2020, og ikke minst fremover

23:24 Energiproduksjon

Dette bør du vite om koronaviruset

Vi får yte vår lille skjerv i forhold til å spre nyttig informasjon om koronaviruset.

Dette bør du vite om koronaviruset

21:05

Er distriktene mer klimavennlige enn byene?

Foto: Bjoertvedt 

Folk i byen har ikke rett til å si at folk på landet forurenser mer, ifølge et meme fra Senterpartiet i Ringebu.

Faktisk.no har forsøkt å se på hvor utslippene er høyest per innbygger. Nettopp Ringebu kommer dårlig ut her, men så kan en jo spekulere i hva det skyldes: fastboende, eller Oslofolk med store hytter og høyt helgeforbruk?

Er distriktene mer klimavennlige enn byene?

19:46 Forurensning , Klima

Norge skal være hovedarena for elektrifisering av luftfart

Samferdselsdepartementet har gitt Avinor og Luftfartstilsynet i oppdrag å utvikle forslag til et program for innfasing av elektrifiserte fly i Norge. Rapporten fastslår at innen 2030 kan de første ordinære innenriks ruteflyginger være elektrifiserte.

Videre anbefales en pakke med insentiver og virkemidler som skal bidra til å nå en foreslått målsetting om at innen 2040 skal all innenriks luftfart i Norge være elektrifisert.

– Verden står overfor en klimakrise, og det er i transportsektoren vi skal ta de største utslippsreduksjonene. Å bidra til å løse den er min hovedoppgave som samferdselsminister. Vi er nødt til å levere på dette, og elfly kan være en del av løsningen. Jeg ser nå frem til å lese forslagene til elflyprogram fra Avinor og Luftfartstilsynet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

I rapporten anbefales det at Regjeringen setter helt konkrete mål og at disse underbygges med tiltak og virkemidler for å nå målene.

• Norge skal være pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly
• Innen 2030 skal de første ordinære innenriks ruteflygninger være elektrifiserte
• Innen 2040 skal all sivil innenriks luftfart i Norge være elektrifisert, slik at klimagassutslippene blir redusert med minst 80 prosent sammenliknet med 2020

For å nå målene foreslår Avinor og Luftfartstilsynet at det vedtas en omfattende virkemiddelpakke som inkluderer insentiver innenfor teknologiutvikling, investeringsstøtte og fordelaktige betingelser i driftsfasen. En slik pakke bør signaliseres så tidlig som mulig, og være forutsigbar og langsiktig.

Ett av de konkrete tiltakene som er foreslått for å drive frem teknologiutviklingen er et internasjonalt samarbeidsforum. En arbeidsgruppe (High Level Task Force for Zero Emission Aviation) med sentrale europeiske aktører (Europeisk luftfartsmyndighet EASA, Luftfartstilsynet, Airbus, Leonardo, Safran, Avinor, SAS og Widerøe), er allerede etablert etter at Luftfartstilsynet tok initiativ til et utvidet samarbeide med den europeiske Luftfartsmyndighet - EASA. Gruppen skal innen sommeren 2020 utarbeide og legge frem et veikart for innovasjon knyttet til null-og lavutslipp regionalfly.

Det anbefales at veikartet med anbefalinger er grunnlag for videre tiltak, og at relevante momenter tas med til arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033).
Internasjonalt senter for utvikling

For å ivareta og videreutvikle arbeidsgruppens veikart anbefales det at det etableres en internasjonal arena i Norge for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart.

Investering i nye fly er strategisk viktige beslutninger for flyselskapene og det er mye kapital som bindes opp. I en overgangsperiode der elektrifiserte fly vil være nye i markedet, er anskaffelse av slike forbundet med risiko. Det anbefales derfor flere risikoavlastende virkemidler som kan være aktuelle:

• Vurdere hensiktsmessige støtteordninger for kjøp av nye fly
• Etablere tilskuddsordning for etablering av ladeinfrastruktur
• Mva-fritak for småfly

For å bidra til at det skal bli lønnsomt for flyselskapene å satse på elektrifisering foreslås det at staten gir klare signaler om at avgiftssystemet skal innrettes slik at reiser med null- eller lavutslippsfly blir relativt sett rimeligere enn flygninger med konvensjonelle fly:

• Fritak fra eller redusert merverdiavgift på billetter for null- og/eller lavutslippsfly frem til 2040 (med eventuell ny vurdering i 2035).
• Fritak fra eller redusert flypassasjeravgift for null- og/eller lavutslippsfly frem til 2040 (med eventuell ny vurdering i 2035).
• Startavgift til Avinor innrettes slik at den gir insentiver til bruk av elektrifiserte fly (vurderes iht EUs regelverk).
• Redusert elavgift for fly i næringsvirksomhet etter modell fra skipsfarten.

Last ned rapporten her

Norge skal være hovedarena for elektrifisering av luftfart

18:54 Fremtidsscenarier , Transport

Wilhelm von Hanno. Arkitekt og tegner i Christiania

Wilhelm von Hanno (1826–1882) er en av 1800-tallets viktigste og mest produktive arkitekter. Gjennom en serie ervervelser de siste årene har Nasjonalmuseet bygget opp en stor samling med både arkitektoniske tegninger og fascinerende reportasjelignende skissebøker fra Hannos virke.

Tyskeren von Hanno kom til Christiania sommeren 1850, som ung assistent for landsmannen Alexis de Chateauneuf (1799–1853) i arbeidet med Trefoldighetskirken. Chateaneuf reiste tilbake til Hamburg i 1852. Kommunen, som var byggherre, ansatte von Hanno som arkitekt samme år. Han fikk i oppgave å forenkle prosjektet slik at det ble billigere å lede byggearbeidet. Da kirken endelig ble innviet i 1858 var den von Hannos verk, like mye som Chateuneufs. Trefoldighetskirken er et av romantikkens absolutte hovedverk.

I årene 1853–64 var von Hanno i kompaniskap med Heinrich Ernst Schirmer, og tidligere er det denne perioden i hans virke som har fått mest oppmerksomhet. Med denne lille utstillingen vektlegges von Hannos senere selvstendige arbeider, som hovedverket Grønland kirke, med de omkringliggende bygningene Grønland skole, brannvakt og politistasjon (1864–69), samt Norges geografiske oppmåling (1876–79) ved Slottsparken, senere Statens kunstakademi.

Kilde: Nasjonalmuseet

Wilhelm von Hanno. Arkitekt og tegner i Christiania

22:36 Arkitekter , Utstillinger

Sven Ivar Dysthe (1931-2020)

Hiorth og Østlyngens interiør på Foreningen Brukskunst høstmønstring i Kunstnernes Hus i 1956. Møbler og innredning ved Sven Ivar Dysthe. Interiør ved Sven Ivar Dysthe og Trinelise Dysthe i fellesskap.

Leit å skrive om historiske designmøbler, når anledningen er at opphaveren er død. Møbeldesigneren Sven Ivar Dysthe ble 88 år.

Dysthe er kanskje mest kjent for stablestolen Laminette, en stol knapt noen nordmann kan ha unngått å sitte i. Selv er jeg langt på vei oppvokst i et annet av Dysthes design, salongen Laminat. Møbler som er i daglig bruk, femti år etter at de ble kjøpt.

Laminette ble tegnet i perioden 1964/65-67 og satt i produksjon i 1967 av Møre Lenestolfabrikk.

Laminette ble opprinnelig designet for firmaet Møremøbler, og ble produsert i store serier frem til 2004. Da modellen ble relansert i 2011 hadde den solgt i 990.000 eksemplarer siden 1965.

Laminette er et ektefødt barn av etterkrigsmodernismen både i prinsipp og uttrykk. Stolen består av et tekstiltrukket sete, et ryggstø og fire stykker laminert tre. Kvaliteten i dette produktet er uomtivistelig, den er både staut, egenartet og egnet for masseproduksjon.

Mottakelsen var imidlertid blandet, men det sies at den danske møbelarkitekten Hans J. Wegner var begeistret. Stolen tildelt Merket for god design i 1968 og salget skjøt fart.

Stolen produseres i dag av møbelprodusenten Rybo.

Sven Ivar Dysthe (1931-2020)

21:42 Design , Møbler

Folk flest trives ikke med moderne arkitektur (?)

Usikker på om Sørenga var med i undersøkelsen, men her er det nå gasnke trivelig til tross for kliss nye bygg.

Hvilke typer byrom gir oss en følelse av velvære? Er det steder omgitt av tradisjonell arkitektur og utforming, eller er det på steder preget av moderne arkitektur? I et forsøk på å finne ut av disse spørsmålene har forskere fra NMBU studert folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo ved hjelp av VR-teknologi.

Teknologien kan brukes på mange måter, noe en finner eksempler på ved Høgskulen på Vestlandet også.

At naturomgivelser gjør oss lykkeligere, er en veletablert sannhet blant forskerne. Generelt føler vi mennesker oss bedre når vi befinner oss i det vi selv synes er vakre omgivelser. Også i bebygde områder, som i byen, påvirker utformingen av stedene vår følelse av velvære. Det handler ikke bare om hvor grønt det er rundt oss, men også om arkitekturen og gatebildet gleder det blotte øyet.

Undersøkelsen, som ble omtalt på Forskning.no i januar i år, kom nærmest perfekt timet i forhold til den britiske rapporten Living With Beauty. Regjeringen i Storbritannia har oppnevnt kommisjonen «Building Better Building Beautiful Commission (BBBBC)», og går inn for lovendringer som sikrer mer demokratiske prosesser rundt planlagte byggeprosjekter.

Den nevnte kommisjonen mener at samfunnet skal «refuse ugliness» og «ask for beauty», noe som stiller spørsmål ved hvem som skal avgjøre hva som er «stygt» og «pent».

– Vi vet fra tidligere forskning at estetikk og omgivelser ikke bare handler om folks meninger. Omgivelsene påvirker folks lykkefølelser, og positive følelser om omgivelsene er knyttet til høyere livskvalitet, sier NMBU-forsker Kostas Mouratidis.

I studien sammenligner forskerne åtte offentlige gater og torg i hovedstaden. Halvparten er preget av tradisjonell arkitektur, og den andre halvparten er utformet etter nåtidens trender innen arkitektur og byutvikling. Det viste seg at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.

Best ut kom Bankplassen og dårligst kom den moderne delen av Toftes gate på Grünerløkka. I den øvre delen av Toftes gate står det bygninger fra 1800- og 1900-tallet, mens det lenger ned i gata er relativt nyoppførte bygg.

Jeg heier på dette prosjektet, men en kjapp virtuell tur til de to stedene avdekker kanskje at dette ikke bare behøver å handle om bygningene. Skal ta høyde for at jeg ikke har lest meg opp på detaljene, men her virker det jo som om man ikke en gang sammenligner epler og pærer, men epler og agurker (eller noe sånn). Bankplassen med park og trær, og Toftes gate med trafikk.

Folk flest trives ikke med moderne arkitektur (?)

00:45 Historiske bygninger , VR

Forsmak på oljenedturen

Om ikke annet et tegn på at tidene forandrer seg. Aker H3-platformer under bygging ved Akers mekaniske verksted mellom 1970 og 1975 i Pipervika i Oslo. Foto: Henrik Ørsted

Koronaviruset og de økonomiske konsekvensene dette får kan fortelle oss noe om Norges fremtid som oljenasjon, skriver Johannes Mauritzen, førsteamanuensis i energiøkonomi.

Oljeprisen har hatt en betydelig reduksjon på grunn av en så langt moderat og midlertidig nedgang i etterspørsel. Vi har tidligere skrevet om nettopp dette: en liten reduksjon i etterspørselen kan endre prisingen i energimarkedet radikalt.

Mauritzen viser til estimater fra Bloomberg New Energy Finance der de viser til at elbilbatteriene blir 18 prosent billigere hver gang produksjonen dobles. Fremskriver en dette vil elbilen raskt være konkurransedyktig med bensin- og dieselbilene.

Mange vil si at det vil ta lang tid før verden blir helt kvitt sin oljeavhengighet. De har nok rett, men det hjelper lite for Norge som oljenasjon. Mange av de store feltene i Midtøsten er lønnsomme selv med en pris på mindre enn ti dollar fattet. Mest utsatt for prisfall er felt som er under planlegging og under oppbygging. Og høyrisiko leteaktivitet, som bestemmer fremtidig produksjon, er gjerne det første som blir kuttet.

Mennesker har en tendens til å overvurdere kortsiktige endringer, samtidig som vi har en tendens til å undervurdere hvor mye kan endre seg på lengre sikt. Norske politikere og industriledere gjør en farlig feilvurdering hvis de antar en sterk oljeetterspørsel i mange tiår fremover.

Les hele kronikken i DN.no

Forsmak på oljenedturen

23:35 Energiproduksjon , Fremtidsscenarier

Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling

I 2019 ble Bergen kåret til Norges mest attraktive by.

Hvor er Norges mest attraktive by eller tettsted? Send inn forslag til hvem som fortjener prisen.

– Dette er sjette gangen vi leter etter bærekraftige byer og steder der det er godt å bo, arbeide eller bare være på besøk. Med prisen Attraktiv by ønsker vi å løfte frem gode eksempler fra hele landet, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling - Attraktiv by - skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Alle tre dimensjoner ved bærekraftbegrepet skal tillegges vekt; økonomisk, sosialt, miljømessig.

Kommuner som evner å ta en ledende rolle i by- og stedsutviklingen, i nært og forpliktende samarbeid med blant andre private aktører og innbyggere, vurderes positivt. Det samme gjør bruk av innovative arbeidsmetoder, verktøy og løsninger. Prisen skal fremheve og belønne forbilder med konkrete, fysiske resultater og gode prosesser knyttet til planlegging, medvirkning og gjennomføring av planer og tiltak.

God stedsutvikling og bærekraftige areal- og transportmessige grep som fremmer kompakt by- og tettstedsutvikling og mer sykling og gange vektlegges. Samtidig er det viktig å ta vare på og skape gode friområder og attraktive bomiljø med gode boliger. De bygde omgivelsene må utformes med kvalitet og bidra til byliv, gode møteplasser og opplevelser. FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for byenes arbeid. 

Her kan du nominere den byen eller tettstedet du mener fortjener årets Attraktiv by-pris!

Fristen for å komme med nominasjoner er 15. mars.

Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling

01:25 Byplanlegging , Priser