23 november 2020

Knut Alnæs, daglig leder i Citrix Norge, presenterer en undersøkelse knyttet til Work 2035 har spurt 1000 ansatte og 500 ledere i europeiske og amerikanske bedrifter om hvordan de ser for seg arbeidshverdagen om 15 år. 91 prosent tror at virksomheten de jobber i vil bruke mer penger på teknologi sammenlignet med det de bruker på personale.

Banksektoren ligger allerede langt fremme i forhold til digitaliseringen av virksomheten. I denne sektoren bruker bedriftene i dag omtrent 30 prosent av lønnskostnadene på IT og teknologi. Dersom disse bankene skal bruke mer på IT enn ansatte i 2035, så kan det innebære at de vil komme til å doble IT-investeringene og samtidig halvere antall ansatte.

Er dette realistisk? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at teknologi kommer til å spille en avgjørende rolle for bedrifter som vil lykkes i fremtiden. Jeg tror ikke teknologi og kunstig intelligens kommer til å erstatte mennesker i fremtiden, men at teknologien vil gjøre oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb.

I kombinasjon med kunstig intelligens vil mennesker bli mer produktive. Det blir imidlertid viktig for ledere å skape et arbeidsmiljø der teknologi ikke blir det  som «tar jobbene fra oss», men i stedet en positiv faktor som hjelper hver enkelt medarbeidet til å gjøre en bedre jobb.

Mer til teknologi enn personale om 15 år

21:53 ,
Tilbygget er spekket med fine detaljer. Her fasaden mot gaten.
Bilde fra video – se nedenfor.
Oslo Arkitektforenings Arkitekturpris 2020 gikk til Gartnerfuglen Arkitekter og prosjektet «Ungen». Årets vinner er et boligtilbygg i liten skala i et historisk bygningsmiljø.


«Ungen» er et solid prosjekt, med kvalitet fra hovedgrep til det bygde resultat, som bør være til inspirasjon for bolig- og fortettingsprosjekter i ulik skala. Prosjektet er gjennomført med en sterk tilstedeværelse i alle faser av prosjektet, fra grepet i bykonteksten, til utforming av de enkelte rommenes konstruksjon, lys, materialitet og detaljering. Det er tydelig i prosjektet at Gartnerfuglen har vært opptatt av verdien i de små tingene. Selv om prosjektet er lite, har det en stor rikdom av mindre situasjoner og detaljer. Prosjektet er et godt eksempel på fortetting i et historisk bygningsmiljø, på en måte som balanserer egenhet med tilpasning til omgivelsene.

Filmen viser prosjektet med arkitekt Astrid Rohde Wang i samtale med Thomas Liu fra priskomiteen.

Gartnerfuglen Arkitekter «Ungen»

15:14 ,

20 november 2020

Kjølige fremtidsutsikter for biler med forbrenningsmotor.
Foto: kentdufault 
Storbritannias har satt seg mål om å være et nullutslippssamfunn innen 2050. Som en del av dette lanserer den britiske regjeringen en klimaplan som blant annet omfatter et forbud mot salg av nye fossilbiler så tidlig som i 2030. Hybridbiler med lang elektrisk rekkevidde kan selges frem til 2035 og det er ikke satt noen konkrete mål for utfasing av bruk av fossilt drivstoff i tungtransporten. Blant de øvrige målene er å investere i karbonnøytral hydrogenproduksjon, karbonfangst og -lagring, kjernekraft, og batteriteknologi.

At Storbritannia setter 2030 som mål for utfasing av biler med kun forbrenningsmotor kan føre til at andre land følger opp med tilsvarende mål, sier direktør for Center of Automotive Management Stefan Bratzel til det tyske nyhetsbyrået DPA. Det planlegges i praksis forbud ulike former fossilbiler fra 2030 i Danmark, Island, Irland, Nederland, Slovenia og Sverige. Frankrike har satt 2040 som mål, mens Tyskland foreløpig ikke har noe klart vedtak.

Om utviklingen i Storbritannia, Tyskland og Frankrike blir relativt lik, vil resten av Europa følge etter, uansett om det kommer forbud mot fossilbiler eller ei. Bilprodusentene kommer til å ha fokus på elbiler, og mindre på fossilbiler. For når elbilene blir billigere enn fossilbilene er det etter hvert få gode grunner til å velge det dyre alternativet.

Selv med flere biler på veiene i fremtiden vil en overgang til elektrisk mobilitet gi en betydelig reduksjon i energibehovet, ifølge DNV GL.

Storbritannia planlegger forbud mot nye fossilbiler i 2030

23:31

18 november 2020

Ivan Sutherland bruker Sketchpad i 1962. Det er med andre ord snart 60 år siden det første eksempelet på det vi i dag kaller CAD.
De fleste bransjer og virksomheter preges av en voldsom teknologiutvikling. Salget av norske Spacemaker aktualiserer temaet for arkitektenes fagdag, den 20. november. 

– Nyere teknologier som maskinlæring, AI og parametrisk design vil redusere tiden vi bruker på utvikling av prosjektene, og vi må finne en ny måte å sette verdi på våre faglige produksjon. At vi ikke lenger teller timer, men verdien av arbeidet, og at vi stiller krav til byggherrene om hva som skal leveres. Dette vil sannsynligvis kreve større spesialisering, og kompetanseutvikling blir stadig viktigere. Med nye verktøy lager vi intelligente modeller som kan følge prosjektet gjennom hele dets levetid, fra planlegging til produksjon til driftsfase til demontering eller rivning og ombruk. Dette åpner opp for at arkitekten kan levere tjenester også i et større livsløpsperspektiv, som for eksempel forvaltere av disse modellene, sier arkitekt Knut Ramstad til Arkitektnytt.

På fagdagen ønsker Norske arkitekters landsforbund å drøfte aktuelle tema:

Den raske utviklingen vi ser innenfor maskinlæring, ekspertsystemer og kunstig intelligens kan få stor betydning for arkitektfaget. Når modne og velfungerende løsninger entrer markedet vil våre oppdragsgivere kunne sitte med verktøy som utfordrer arkitektens kompetanse og arkitektens rolle i prosjektet.

Nye teknologier som generative og parametrisk design gir designere og rådgivere nye verktøy for å optimalisere konstruksjoner og materialbruk og på denne måten bidra til mer bærekraftige løsninger. Økt kompleksitet og krav til bruk av avanserte verktøy i alle prosjektenes faser påvirker innholdet i arkitektrollen. Vi ser på ulike verktøy og metoder og hvordan de benyttes for å oppnå bedre prosesser og prosjekter.

Arkitektenes fagdag - Nye teknologitrender

20:53

Jeg synes ikke det er lenge siden vi skrev om norske Spacemaker for første gang, men når er det klart at selskapet kjøpes opp av Autodesk for 2,2 milliarder kroner. I tillegg kommer selskapets kontanter og et aksjeprogram for ansatte på ca. 185 millioner kroner. Spacemaker bruker kunstig intelligens for å optimalisere eiendomsprosjekter og bidrar til å utvikle mer bærekraftige byer og nabolag over hele verden. På kort tid har selskapet vokst til 115 ansatte fordelt på kontorer i syv land. Nå blir de en del av Autodesk, et av verdens største selskaper innenfor AEC-programvare.

Spacemaker ble startet i 2016 og er basert i Oslo. Selskapet har utviklet en skybasert AI-teknologi som gjør det mulig for arkitekter, byplanleggere og eiendomsutviklere å optimalisere potensialet til en utviklingstomt, spesielt i tidlig fase av planleggingen. Teamet på 115 ansatte består blant annet av matematikere, systemutviklere, arkitekter, og designere.

– Spacemaker er beviset på kraften som ligger i bedre innsikt og automatisering, som igjen gir designere mulighet til å teste urbane designideer på få minutter. Når vi vet at planeten vår vil få 2 milliarder flere beboere innen 2050, må utviklingshastighet og bærekraftig byplanlegging få høy prioritet. Teknologien til Spacemaker legger til rette for et skifte i hvordan vi forestiller oss og bygger byer, til fordel for både mennesker og miljøet, sier Andrew Anagnost, administrerende direktør og president i Autodesk.

Autodesk kjøper norske Spacemaker

17:43

15 november 2020

Bergen har jo sitt å slite med,  noe som kanskje kom tydeligst til uttrykk ved siste kommunevalg der Bompengelisten på et tidspunkt lå an til å bli største parti og endte opp med 16,7% av stemmene. Nå er det åpenbart for enkelt å tolke dette til at hver sjette bergenser har lavere bompenger som sin viktigste politiske sak, men det forteller noe om ståa.

I Oslo kommune ble det annerledes, der fikk MDG 15,3% (MGD fikk 9,9% i Bergen). I Oslo har byrådet støtte i Fylkeskommunen på laget har tatt kraftigere grep for å redusere biltransport. Sykkeltilretteleggingen i Oslo er mye mer helhetlig. Ikke minst etableres tydelige, røde sykkelfelt i betydelig omfang (26 kilometer bare i 2019). Fra 2014 til 2018 har man gått fra 16 til 31 prosent for andelen som anser Oslo som en god by å sykle i.

I Bergen får man det imidlertid ikke til ser faktisk en nedgang i antall syklende, ifølge evalueringen av satsingen det siste tiåret. 

Dermed er det dessverre med en viss skepsis jeg leser den nye sykkelstrategien frem mot 2030. Målene er det ikke noe å si på: Ambisjonen er at andelen sykkelreiser skal øke til ti prosent. Det betyr omtrent en tredobling av dagens sykkelandel.

Byrådet mener det er gjort et grundig arbeid med å evaluere den gjeldende sykkelstrategien. Evalueringen viser blant annet at en til nå ikke har lykkes godt nok med å bygge et sammenhengende sykkelnett. I den nye strategien går en vekk fra skillet mellom hovedruter og bydelsruter. Strategien legger opp til at det heller bygges innenfra og ut, både i sentrum og i bydelssentrene. Her bor og jobber det mest folk, og derfor blir det mange reiser og raskt stor nytte av tiltak.

En hovedgrunn til at mange lar sykkelen stå i dag, er at de ikke opplever det trygt å sykle. Et sammenhengende og sikkert sykkelnett vil forhåpentlig bedre dette. 

"Sykkelstrategi for Bergen 2020-2030" er laget i samarbeid med fylket og Statens vegvesen, som er de andre veieierne innenfor Miljøløftet.

Det går an å ta radikale grep. I Paris ryddes 50 prosent av parkeringsplassene bort, og hele kjørebaner gjøres om til sykkelfelt. Satsingen regnes der som nødvendig, og går på bekostning av bilismen.
Bergen har faktisk noe å lære av Oslo. Skikkelig markerte sykkelfelt er noe annet enn hvite streker. Slik reduseres konflikter med bilister og forgjengere. Her røde sykkelveier forbi holdeplassen ved Ullevål sykehus på ring 2.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien.


Sykkelstrategi for Bergen

20:18
Boris Artzybasheff var en russikfødt illstratør bosatt i USA. Han er kjent for sine surrealistiske tegninger av maskiner.



























Fantastiske maskiner, av Boris Artzybasheff

12:08

12 november 2020

Ved hjelp av hodetelefoner følger elevene Arkitekturmuseets guider, mens de hører lyder fra byen, historier og utsagn om byen fra menneskene som bor i den, samtidig som de vandrer i gatene i Kvadraturen. Elevene får oppgaver som å stå bom stille eller forflytte seg på en spesiell måte. De må ta stilling til påstander som stemmene på øret kommer med. En form for dérive, med andre ord.

Lydvandringen danner en ramme for individuelle opplevelser og refleksjoner, som vil bli kollektivt diskutert gjennom samtalen i etterkant av vandringen. Ved hjelp av filosofisk samtaleteknikk aktiviseres elevene til å ta stilling til spørsmål om Oslos arkitektur og byutvikling. Hvordan former og bygger vi byen vår? Målet er å øke bevisstheten rundt våre omgivelser, arkitektur og byutvikling.

Lydvandringen er produsert i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale 2019. Triennalen søker etter urbane og arkitektoniske løsninger hvor livskvalitet og miljø settes foran økonomisk vekst. Måten Oslo er utformet på påvirker våre liv og opplevelser av byen, og våre handlinger påvirker byen.

Lyden av arkitektur

23:28
Foto: Silja Lena Løken 
Flye 1389 , tegnet av Knut Hjeltnes. er bygget på det høyeste punktet langs Nasjonal turistveg Valdresflye. Fjellkafeen drives av Den Norske Turistforening og vertskapet på Gjendesheim Turisthytte. 

Flye 1389 er bygd på tomta til Valdresflya Vandrerhjem og har sitteplasser til 40. I kafeen ved Nasjonal turistveg Valdresflye får gjestene servert lokal mat fra Valdres og Gudbrandsdalen. Samtidig kan de nyte utsikt mot Besshøe, Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Rasletinden og andre topper.

Ute er det sittebenker for uteservering og rast. For å unngå uønsket slitasje i landskapet har området fått ny inn- og utkjøring og en større gruslagt parkeringsplass med ladestasjon for elbil. Kafeen er også tilgjengelig for rullestol.

Nasjonal turistveg Valdresflye fikk sine første utsiktspunkt Rjupa og Vargebakkane på hver side av fjellet i 2005/2006. Statens vegvesen har også gjort mindre tiltak på utvalgte småstopp, blant annet ved starten av fotturen til Bitihorn. Kunstverket “Rock on Top of Another Rock” av Peter Fischli og David Weiss kom på plass i 2012.

Prosjektet Flye 1389 er sammen med utbygginga ved Gjende, Vøringsfossen og Torghatten de største tiltaka som inngår i satsinga på Nasjonale turistveger fram mot 2023, alle med økonomisk medvirkning fra fylke og kommuner.

Foto: Frid-Jorunn Stabell

Foto: Frid-Jorunn Stabell


Flye 1389

20:57

05 november 2020

Alliansen Powerhouse står bak et energipositivt kontorbygg på Brattøra i Trondheim. Bygget bryter med sentrale planer og retningslinjer, men kommunen godkjente prosjektet selv om høyden er 41 meter. Høyden og byggets arkitektur blir bestemt av et sydvendt skråtak som gir optimale forhold for solcellebasert energiproduksjon.

Bygget er på ca. 13 000 kvadratmeter og rommer ca. 500 arbeidsplasser. Overskuddsenergien i byggets driftsfase skal i løpet byggets levetid dekke inn energien som er gått med til produksjon av byggevarer, transport, oppføring, drift og avhending av bygget. Totalt kommer bygget ut med et overskudd hvert år på 5 kWh pr kvadratmeter. Det gjør det til et plusshus.














Powerhouse, Trondheim

00:52 ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism