Verdens matvaredag og Tradisjonsmat.no

16. oktober var verdens matvaredag, og Norges Bygdekvinnelag markerte dagen med "Aksjon spis norsk bygg!". Med det oppdaget jeg nettstedet Tradisjonsmat.no en ressurs som vireklig fortjner oppmerksomhet og spredning.

Bak dette står Norges Bygdekvinnelag som har samlet inn et tusentalls oppskrifter gjennom medlemmer, lokallag og fylkeslag over en periode på flere år. Formålet er å dokumentere og ikke minst dele kunnskapen om norske mattradisjoner.

Tradisjoner er ikke statiske. De endrer seg over tid slik folk og samfunn også endrer seg. Økonomi, tilgang til råvarer og redskaper, og impulser fra andre folk og kulturer – norske som utenlandske – har opp gjennom historien påvirket matlaging og kostholdet i Norge.

På norsktradisjonsmat.no har de valgt en ganske åpen tilnærming til hva som er tradisjonsmat. En tradisjon blir gjerne definert som en skikk som er overført mellom flere generasjoner. For å ivareta dette har en valgt å sette et tidsmessig skille på 60-talet. Oppskrifta må også kunne spores tilbake til et norsk sted eller person.

Dette heier vi på: sjekk Tradisjonsmat.no og gakk hjem og lag mat.

Verdens matvaredag og Tradisjonsmat.no

20:46

Tall Stories 128: Y-Block

Monocles Noland Giles forteller om sitt møte med Y-blokka i Oslo sentrum:

On a snowy winter's day last year I found myself trudging through Oslo city centre when I saw a building of such a striking nature I was halted in my tracks a curved concrete brutalist structure, some five stories high, wrapped its way around a quiet corner of the city centre with a nod to the 1950s built UNESCO- headquarters in Paris
/../ 

its design is in fact a true homage to the nature of Norway that pebble - concrete so warm in character was in fact a material pioneered by Viksjø he called his natural concrete and it features thousands of small stones gathered from the nation's streams and rivers the materials contrast against the sandblasted elements which were designed to be used as giant canvases for artistic works is so beautiful that when Picasso first saw pictures of the proposal he dashed straight out to his garden to show his gardener just what could be achieved with concrete.

Hør hele podcasten fra Monocle

Tall Stories 128: Y-Block

21:41 Regjeringskvartalet

Virgin Hyperloop One

Virgin Hyperloop One har fått laget en video som forklarer Hyperloop-konseptet på en god måte.

Virgin Hyperloop One

01:03 Hyperloop , Transport

24. oktober – vis din støtte for bevaring av Y-blokka!

Møt opp onsdag 24. oktober 2018 og vis din støtte for bevaring av Y-blokka!

Oppmøte foran Y-blokka kl. 17:00. Felles tog mot Stortinget for markering med appeller og kunstneriske innslag på Eidsvolls plass fra ca. kl. 17.30. No. 4 spiller, Jan Erik Vold leser dikt.

17:00
Oppmøte ved Y-blokka; ved Fiskerne
– Felles tog mot Stortinget

17:30
Markering ved Eidsvolls plass
– appeller og kunstneriske innslag

24. oktober – vis din støtte for bevaring av Y-blokka!

22:22 Arrangementer , Oslo , Regjeringskvartalet

Valle Wood i massivtre

Valle Wood, et 6700 kvadratmeter stort kontorbygg på syv etasjer og blir med det Norges største næringsbygg i massivtre. Bygget er likevel lite sammenlignet med Mjøstårnet i Brumunddal, men det er likevel spesielt med et så stort næringsbygg i tre her i landet. Skjønt det beholder ikke plassen så lenge. Det nye massivtrehuset «Skipet» i Solheimsviken i Bergen får et totalt areal på 14.270 m2. Dette bygget har byggestart høsten 2018, og forventet ferdigstillelse er november 2020.

Arkitekten skriver at fasadene er inspirert av trefibre og årringer, og viser seg gjennom variasjon av tetthet, med åpne og lukkede partier, avhengig av solforhold og utsikt. Målet er å skape en dynamikk og abstraksjon i fasaden, der etasjeskillene utviskes. Over tiden vil treet få en grålig patina som får fasadene til å endre karakter avhengig av tid, vær og sesong.

Valle Wood i massivtre

21:38 Massivtre , Oslo , Tre

Le Corbusier – Litografi

Utstillingen "Le Corbusier – Litografi" åpner 12. oktober 2018 og står til 20. januar 2019 ved Nasjonalmuseet – Arkitektur. Her vises litografier fra Le Corbusiers aller siste leveår. Arbeidene var høydepunktene i en stor minneutstilling om Le Corbusier i Kunstindustrimuseet i 1966, kort tid etter hans død. Nå vises verkene for første gang igjen i en utstilling.

– Siden 1918 har jeg malt regelmessig hver dag. Gjennom maleriene fant jeg formene til min arkitektur, sa Le Corbusier i et intervju i 1962. Han så seg selv først og fremst som plastisk kunstner. Det finnes ikke noe skille mellom maleri, skulptur og arkitektur i det kreative arbeidet – alt er en helhet. Jeg maler bilder som i sin natur er skulpturer, hevdet han.

Til utstillingen i 1966 åpner fikk kurator og arkitekt Robert Esdaile bygget en utstillingspaviljong inne i museet, der reproduksjoner av arkitekturmodeller, skulpturer og malerier ble presentert. Det norske publikummet må få øynene opp for Le Corbusiers varierte produksjon! Esdaile kjøpte også ti originale litografier fra Le Corbusiers aller siste leveår. Disse blir høydepunktene i minneutstillingen.

For første gang siden 1966 vises nå disse grafiske verkene i en utstilling. Med «Le Corbusier – Litografi» utvider Nasjonalmuseet sitt fokus på sammenhengen mellom Le Corbusiers arkitektur og billedkunst. Mens «Le Corbusier ved havet», som vises i Villa Stenersen, presenterer kunstnerskapet i 1930-årene, konsentrerer denne utstillingen seg om 1950- og 1960-årene. I arbeidene fra denne perioden går lignende kurvede former igjen i arkitekturen, skulpturene, maleriene og de grafiske arbeidene.

Kapellet hans i Ronchamp fra 1955 sjokkerte det internasjonale arkitektmiljøet med sine skulpturelle og såkalt irrasjonelle former. Her presenteres det gjennom «øynene» til norske arkitekter, med fotografier fra samlingen og presseomtaler fra samtiden. Litografiene fra minneutstillingen i Oslo vises sammen med dokumentasjonsmateriale fra utstillingen.

Litografiene er innlånt fra Oslo kommunes kunstsamling. I anledning utstillingen er verkene nylig konservert.

Le Corbusier – Litografi

20:35 Arkitekter , Kunst , Utstillinger

Planlegger Norges høyeste bygg

Kjell Inge Røkke har planer om å bygge en 200 meter høy skyskraper på Fornebu. Kostnadsrammen er ca. tre milliarder kroner.

Det er Aker-eide FP Eiendom som lanserer planer for et rundt 60 etasjer høyt bygg. «Det store blå», det som etter planene skal bli et verdensledende havsenter, REV Ocean, på Fornebu. Bygget er tegnet av den svenske arkitekten Gert Wingårdh.

Planen er at skyskraperen skal bli 80 meter høyere enn Oslo Plaza. Tomten og finansieringen er klar.
REV Ocean skriver i en pressemelding at de sammen med Handelshøyskolen BI og andre aktører vil arbeide med byggets konsept og innhold.

Nå gjenstår det å få godkjennelse fra kommunen. Ifølge ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune er det rom i planene for et signalbygg på Fornebu, men her er det allerede en rekke leilighetskomplekser. En byggesak må opp til behandling og ordføreren forventer at debatten vil gå høyt. Skyskraperen vil bli Norges høyeste bygg dersom planene gjennomføres.

Planlegger Norges høyeste bygg

19:38 Høyhus , Prosjekter

Robot gjør snekkerens jobb

Japanske forskere jobber med en robot som skal utføre noen av de hardeste arbeidsoppgavene på byggeplassen. Roboten HRP-5P er i stand til på egen hånd å sette opp gipsvegger hjelp fra en operatør. Det forteller forskerne bak prototypen i en pressemelding.

Robotens etterligner en menneskekropp med mange ledd med høy fleksibilitet og frihetsgrader. Den er 182 centimeter høye roboten veier 101 kilo. Roboten ble vist frem på den store, internasjonal konferanse om robotteknologi, IROS 2018, International Conference on Intelligent Robots and Systems.

I pressemeldingen beskrives det hvordan roboten er i stand til å kartlegge omgivelsene og detekterer ulike objekter ved hjelp av sensorer. Platen i videoen under veier cirka 11 kilo og roboten er i stand til å løfte denne, plassere den riktig og velge riktig festemidler. Forskerne håper at roboten skal kunne bistå til å løse Japans problem med stadig større mangel på arbeidskraft, blant annet grunnet en aldrende befolkning.

Robot gjør snekkerens jobb

21:00 Roboter

Urban mining - gjenbruk av bygningskomponenter

Foto: Max Pixel

– Selv om vi er klodens største konsumenter av råvarer, er det ingen som bygger med brukte materialer, skriver nyhetsleder Knut Bjørheim i TU Bygg. Passer i og for seg fint med saken vi postet for noen dager siden om gjenbruk av Y-blokka, som C-blokk.

Nederlandske Jad Oseyran, leder av IBMs satsing på sirkulærøkonomi, var blant innlederne under G7-toppmøtet i Quebec der han snakket om FNs bærekraftsmål, råvaremangel, befolkningsvekst og andre regnestykker som ikke går opp.

Jad Oseyran ønsker å ta tak i den bransjen hvor det er mest miljø å vinne: byggebransjen. Selv om denne bransjen er storkonsumenter av råvarer og står for 40 prosent av energibruken og klimagassutslippene (2015), er det så å si ingen som bygger med brukte materialer. 

Tanken om en materialbørs er ikke ny, og den er ikke utopisk. Denne uken skrev TU Bygg om Norges første byggeoutlet som nylig åpnet utenfor Oslo. Og firmaer og organisasjoner som Nito, Circular Norway og IBM jobber nå på spreng for å opprette en materialbørs. Ved å kombinere ny teknologi, som tingenes internett og kunstig intelligens, er målet å skape en digital tvilling av alle bygg hvor alle materialer har et nummer, og hvor et sensorisk overvåkningssystem sørger for at man hele tiden har oversikt over mengder og beskaffenhet. Får en til det skapes et marked for urban miners – folk som får sitt levebrød gjennom å demontere og resirkulere bygningskomponenter.

Samtidig krever dette at arkitekter satser mer på gjenbruk og brukte gjenstander som de kan tegne inn i prosjektene. Ingeniører og designere må på sin side sørge for at bygningsdeler kan tas fra hverandre uten at de blir ødelagt. 

Kilde: TU.no

Urban mining - gjenbruk av bygningskomponenter

00:40 Alternative byggeteknikker , Gjenbruk

Gjør Y til C og fiks Regjeringskvartalet

Neppe priser å vinne for denne manipulasjonen, men den illustrerer vel poenget. Det lar seg fint gjøre å fjerne en arm av Y-blokka og åpne for en park, samtidig som den nye endeveggen kan danne plass for et kunstverk som står i relasjon til tragedien den 22. juli. Ikke nødvendigvis Munchs "Skrik", men det er nå mitt forslag. En annen variant vil selvsagt være å krumme fasaden rundt det sentrale trappetårnet.

Nå får vi vite at det totale volumet i regjeringskvartalet blir mindre enn tidligere planlagt. Det ligger fast at alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, skal samles i det nye kvartalet. Men det planlegges nå for 4700 ansatte, betydelig færre enn 5700 som lå i de opprinnelige planene.

Endelig. Kanskje noen har begynt å tenke litt nytt.

Men fremdeles skal Y-blokka erstattes av et drivhus. Den viktigste grunnen som fremmes for å rive Y-blokka er visstnok sikkerhetshensyn. Nå lurer riktignok enkelte av oss fremdeles på hvor vanskelig det egentlig kan være å bygge et armert dekke på toppen av en tunell. Om noen er nysgjerrige kan de jo ta en tur til Bergen eller Trondheim og kikke på ubåtbunkrene fra krigen. Spør om de lar seg sprenge. Men vi får la den ligge.

Riksantikvaren har konkret foreslått at bare den ene armen av Y-blokka rives slik at man får en C-blokk.

– Vi har foreslått et alternativ, og det er å bygge om Y-blokka til det vi kaller en C-blokk. Det vil si at den fløyen som vender opp mot Deichmanske bibliotek rives, og at man får en bygning som ligger langs ring, uttalte avdelingsdirektør Hanna Kosonen Geiran hos Riksantikvaren den gangen.

Bra forslag. Mindre eksponering over tunellen, større park, vi slipper (la oss innrømme det) den irriterende bygningskroppen som kommer mot deg når du går ut fra gamle Deichmanske. Vi bevarer Picassos kunst og vi beholder byrommet mot høyblokka.

Vinn-vinn. Løsningsorientert ville de fleste sagt. Påskjønnelse til forslagsstiller. Alle happy!

• Les også: Urban mining - gjenbruk av bygningskomponenter

Visualisering laget for Riksantikvaren. C-blokka med Picassos "Fiskerne" intakt:

Men neida, ikke for mange gode ideer. Her skal det bygges nytt for alle penga (dine og mine) og dermed starter Statsbygg med tvilsomme sammenligninger av en fremtidig situasjon og nåsituasjonen under dekke av det noen har funnet på å kalle "byreparasjon".

Noen har bestemt seg og beslutningen blir viktigere enn fornuften. Vi forsøker å lære studenter og elever om bærekraft. Det du klarer å reparere og bruke på nytt er veldig mye bedre enn om du kaster å kjøper nytt. Kanskje på tide at noen opptrer forbilledlig, slik at dette ikke bare fremstår som tomme ord og tullprat.

Sjekk vinnerutkastet til nytt regjeringskvartal så ser du at C-blokka fint kan kombineres med den fremtidige parken.

Nå bli dette forslaget noe redusert. 15.000 kvadratmeter spart.

– Vi skal bruke miljøklassifiseringssystemet BREEAM. Da må vi være bevisste på miljøet i alle faser av byggeprosjektet. Det ligger an til at vi legger oss på nivå "Excellent", sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Så bra, kanskje. Men hvordan henger det da sammen at miljøkostnadene ved riving av Y ikke ble tatt med når de ulike alternativene ble utredet. Er dette tatt med nå? Ikke noe som tyder på det.

Og oppriktig talt, det er mye fint å la seg inspirere av, men Potsdamer Platz og La Defense begynner å blir en generasjon for sent ute. Høsten 2018 presenteres fremdeles stusslige bygg som dette:

I januar ba Stortinget regjeringen sørge for at det ble lagt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som skal benyttes i byggingen. Tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet, står det i forslaget.

Hmm...

Gjør Y til C og fiks Regjeringskvartalet

00:27 Regjeringskvartalet

Hva er en god bolig?

Den relativt ferske boken Hva er en god bolig? – Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017, skrevet av Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe, blir presentert under et arrangement i regi av Norsk bolig- og byplanforening i Bergen. Når virker det som om selve arrangementet kun er åpent for medlemmer, men boken fortjener absolutt omtale.

Kravene til en bolig endrer seg i takt med samfunnet. Norge har i dag verdens høyeste boligstandard, men klimautfordringene og nye livsmønstre stiller nye krav til boligens utforming. I byene bygges det dessuten tettere, høyere og med mindre leiligheter. 

Samtidig er det noen kvaliteter de fleste kan enes om. Forfatterne følger boligutviklingen fra de første arbeiderboligene i verkssamfunnene på slutten av 1600-tallet gjennom industrialiseringen på 1800-tallet, den sosialdemokratiske æra med en aktiv Husbank, til den markedsstyrte boligpolitikken på 2000-tallet. 

Etablert faglig kunnskap om god boligplanlegging er under press. Eiendomsutviklere har overtatt mye av den rollen fagpersoner og politikere tidligere spilte. Krav til boligen har utviklet seg med både velstandsvekst og skiftende politisk landskap. I vår tids boligutvikling er kvalitet langt fra likt fordelt. 

Er det likevel mulig å definere hva en god bolig er, basert på fortidens kunnskap og fremtidens behov? 

Aftenpostens "hjemme hos"-reportasje om nyboliger.

I forordet skriver forfatterne:

De fleste bor svært godt i Norge, først og fremst fordi vi har så god råd, men også fordi samfunnet har lagt til rette for god boligplanlegging gjennom rause offentlige bidrag, blant annet gjennom Husbanken, og systematiske studier av hvordan en bolig og et bomiljø bør utformes. På 1980-tallet var vi vitne til et paradigmeskifte, fra en periode med gradvis oppbygging av krav til og kunnskap om god boligplanlegging til nedbygging av retningslinjer og reduksjon av etablerte standarder. Fra å ha vært en paradegren for arkitekter og planleggere er boligbyggingen nå styrt av markedskrefter og eiendomsutviklere. Rekordhøye priser, trendy arkitektur og innredning preger ordskiftet. Det er ikke boligen som bruksgjenstand, men som vare, som diskuteres. Med denne boken ønsker vi å bidra til en diskusjon om boligkvalitet og av hva som er en god bolig. Ved å bidra til økt kunnskap om tidligere boligstandarder er håpet å kunne gi et bedre utgangspunkt når dagens boligstandard vurderes – og når premissene for fremtidens boligstandard legges. 

Beliggenhet har overtatt som et av de viktigste kvalitetskriteriene. Å bo sentralt og «urbant», nær byens kulturtilbud, kafeer og annen service, fortrenger tradisjonelle krav til areal og gode uterom. Skal barnefamilier også kunne bo sentralt i byen? Miljø- og klimautfordringene stiller nye krav til boligbyggingen med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunktene som faglig rettesnor. Men hvor tett skal vi bygge? 

Krav til den gode boligen forandrer seg. Likevel vil vi hevde at det finnes noen universelle kvaliteter knyttet til en god bolig. Behovet for både privatliv og fellesskap er grunnleggende. Ingen kan fornekte gleden av sol både ute og inne i boligen. En rik arkitektur med gode materialer og varierte romopplevelser kan være vanskelig å beskrive, men bør være målet for enhver boligplanlegging.

Denne boken har to hovedmålsettinger: 

1. Utvikle en bedre forståelse for hva som former boligkvalitet, og hva som er en god bolig
2. Beskrive og illustrere boligens utvikling i Norge fra 1650 og frem til 2017. 

Punkt to utgjør empirien og bakgrunnen for den mer teoretiske tilnærmingen. Historien deles inn i kapitler knyttet til den økonomiske og politiske utviklingen, slik disse overordnede premissene formet boligbyggingen: 

1650–1850: Førindustriell tid. Fra årestue til to rom og kjøkken. 

1850–1900: Industrialisering. Leiegården blir den nye boligformen. 

1900–1940: Offentlig gjennombrudd. Kommunene og industrien bygger.
1940–1980: Gjenoppbygging, sosialdemokratiets glansdager og boliger for folk flest. 

1980–2017: Fra boligsak til boligmarked. 

Gaute Brochmanns anmeldelse av boken i Morgenbladet er illustrert med et bilde fra Lambertseter i Oslo, Norges første drabantby. Her i form av et maleri av Arne Stenseng fra 1955. Foto: Oslo Museum

Naturgrunnlag, klima og næringsmuligheter er avgjørende for både bosetting og boligens utforming. Norge er et langstrakt land med et mangfold av utfordringer. Derfor har det også utviklet seg en rekke forskjellige bosettingsmønstre, boligtyper og byggeskikker, fra jærhuset i sør til fiskeværene i nord. Likevel har forskjellene blitt stadig mindre, i tråd med den samfunnsmessige og byggetekniske utviklingen. Det er ikke lenger så stor forskjell mellom en enebolig i Finnmark og Østlandsregionen. Vi har måttet foreta et strengt utvalg, med sikte på å illustrere den historiske utviklingen. 

Boligeksemplene i boken illustrerer tidstypiske prosjekter på godt og ondt, og er ikke nødvendigvis forbilledlige. Boligkvalitet kan ikke ses uavhengig av sosiale skiller og klassene i Norge. I et slikt perspektiv forsøker vi å vise boliger både for «fattig og rik». Vi tar ikke med det som samfunnet i dag definerer som spesialboliger for funksjonshemmede, studenter og andre avgrensede brukergrupper.


Boken er rikt illustrert med en rekke prosjekter, fra den historiske husmannsstua på landet til dagens luksuriøse boliger i storbyenes havnebassenger.

Jens Selmer og Preben Krag, «Bølerskogen borettslag», ca.1954. Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen

Hva er en god bolig?

10:50 Arrangementer , Bøker

Jobbfremtiden med roboter

En rapport fra Verdens økonomiske forum (WEF) føyer seg inn i rekken av spådommer om at arbeidsmarkedet vil endres i raskt tempo som en følge av robotisering. Ifølge rapporten Future of Jobs 2018 vil mer enn halvparten av dagens jobber bli utført av maskiner innen år 2025. I dag ligger tallet på cirka 29 prosent.

WEF mener samtidig at nye algoritmer og maskinteknologi vil produsere rundt 133 millioner nye jobber allerede innen år 2022. 75 millioner av disse vil erstatte eksisterende jobber, noe som betyr at maskinteknologien kan skape en netto vekst på hele 58 millioner jobber i løpet av de neste fem årene.

Vekstområder vil være dataanalytikere- og forskere, programvareutviklere, spesialister innen e-handel og sosiale medier og andre roller som i stor grad er basert på bruk av teknologi. Videre vil yrker som avhenger av menneskelige egenskaper også oppleve økning, ifølge WEF. Dette inkluderer yrker innen kundeservice, salgs- og markedsføring, opplæring, innovasjon og organisatorisk utvikling.

Innen år 2022 tror WEF at 54 prosent av alle ansatte vil måtte gå gjennom betydelig omskolering og kompetanseheving for å tilpasse seg den nye arbeidshverdagen.

Via Roboter i skolen

Jobbfremtiden med roboter

00:59 Fremtidsscenarier

Marked og frihandel tar livet av Jorden

Foto: Kai Stachowiak

I et bakgrunnsdokument til den kommende FN-rapporten «Global Sustainable Development Report 2019» heter det at vi må vurdere drastiske endringer i vårt økonomiske system. Problemet er at verdens regjeringer ikke handler på miljøområdet før det ligger økonomisk til rette for det. Grunnen er at de økonomiske modellene som er politikernes beslutningsgrunnlag mer eller mindre ser bort fra at vi for lenge siden har brukt opp økosystemenes evne til å håndtere det avfallet som vårt energi- og materialforbruk skaper.

Kort sagt: markedskreftene tar livet av planeten vår. 

Den ganske åpenbare, men likevel vanskelige løsningen er at vi må gi slipp på ideen om evig økonomisk vekst. I stedet behøver vi nye, alternative modeller som for eksempel «Doughnut Economics» «Post Growth Economics», «Prosperity without Growth», «Steady State Economy » og «Growth in Transition». De endringene som mange av disse modellene krever er i seg selv skremmende, men absolutt mulige.
 Dessuten peker de mot løsninger på verdens mest fundamentale problemer, i motsetning til dagens modeller som peker i motsatt retning.

Forskerne ser bare to alternativer: Enten gjennomfører vi drastiske endringer på bred front eller så går verden mot en katastrofe.

Kilde: Science Alert via DN.no

Marked og frihandel tar livet av Jorden

21:12 Fremtidsscenarier , Miljøpolitikk

Utslipp ved bilproduksjon

Vi har tidligere regnet en del på samlede utslipp fra biler med eldrift kontra brennstoffmotorer. Faktisk.no har sett på påstanden om at en dieselbil har ikke like store produksjonsutslipp som en elbil, noe som slett ikke stemmer.

Utslipp ved bilproduksjon

01:04 El-biler

Bergens første og største næringsbygg i massivtre

"Skipet" blir navnet på det nye bygget som vil reise seg i sjøkanten i Solheimsviken. Bygget skal føres opp med massivtre som konstruksjonsmateriale, og ikke betong. Dermed blir det Bergens første og største kontorbygg i massivtre. Betong har et kraftig CO2-avtrykk, og sementproduksjon står for 5% av verdens klimagassutslipp. Ved å bytte ut betong med massivtre reduseres CO2 avtrykket med ca 50% for konstruksjonsmateriale. I tillegg gir bruk av massivtre en rekke andre fordeler, bl.a. bedre innemiljø.

Les mer om bærekraftstiltakene som gjøres for bygget.

Bergens første og største næringsbygg i massivtre

20:03 Bergen , Bærekraftig arkitektur , Prosjekter

Bilbransjen må presses til å bygge flere elbiler

Bilindustrien vil beskytte forbrenningsmotoren. Kanskje en risikabel strategi?
Foto: Pictures og money

EU-parlamentets miljøkomité forslo nylig strengere utslippskrav for nye personbiler. Bilprodusentene må dermed kutte utslippet av CO2 med 20 prosent innen 2025, og 45 prosent innen 2030. I tillegg må 20 prosent av bilprodusentenes biler å være null- eller lavutslippsbiler i 2025 og denne andelen skal deretter øke til 40 prosent i 2030.

Europaparlamentet skal stemme over dette i oktober, og elbilforeningen venter heftig lobbyaktivitet fra bilprodusentene. Den Europeiske bilprodusenters interesseorganisasjon (Acea) har allerede gått ut og mener at kravene er urealistiske. Organisasjonen mener dette vil kreve et brått skifte til elektromobilitet. Acea mener rammevilkårene ikke er på plass og at kundene ikke er klare til å gå helelektrisk.

Samtidig har flere produsenter kommet med planer som har mål som ligger nær opp til de nye EU-forslagene. Volvo har mål om en andel på 50% elektriske biler innen 2025. Mercedes sikter mot et sted mellom 15 og 25 prosent i 2025.

Uttalelsene fra Acea får Christina Bu i Norsk elbilforening til å reagere.

– Vi trenger biler. Det er ikke lett, men å skylde på forbrukerne skal vi ha oss frabedt. Det krever omstilling, men i Norge har vi vist at folk blir fort vant til det, sier Christina Bu.

I EU utgjør ladbare biler omkring halvannen prosent av salget. I Norge er elbilene alene oppe i en andel på 26 prosent av nybilsalget.

– Elbilskiftet skjer globalt, og hvis tysk bilindustri klarer å lobbe seg til svakere regulering, gambler de stort med sin egen fremtid. Det er nok å huske på Kodaks skjebne, sier Bu.

Kilde: DN.no

Bilbransjen må presses til å bygge flere elbiler

00:51 El-biler , Miljøpolitikk

Ledig stilling som Riksantikvar

Faksimile: Dagbladet

Kjetil Rolness skriver godt og enda bedre blir det når han skriver om en sak der det går an å være ironisk med skikkelig snert. Rolness skriver om utlysningen av stillingen som riksantikvar. Her heter det blant annet: «Vi søker en person med solide lederegenskaper som kan lede og utvikle Riksantikvaren som en helhetlig moderne virksomhet i forvaltningen.»

Rolness trekker frem mange sider ved søknaden, som alle peker på ganske ullne "lederegenskaper". En oppramsing av selvfølgeligheter. Ikke ett ord om utdanning, relevant erfaring eller engasjement på feltet. Det står litt om kvalifikasjoner i utlysningen på departementets nettside, men ingenting i avisannonsen. Departementet søker en leder som kan lede.

Rolness tar dermed tak i den smått absurde ideen om «ledelse» som et selvstendig fag, løsrevet fra den virksomheten vedkommende skal lede. viktigere enn alle andre. Ifølge Rolness er denne "vitenskapen" så lite eksakt at det nærmer seg kvakksalveri. Dette er næringslivet svar på genidyrkelsen på kunstfeltet.

Ni års erfaring med forrige riksantikvar tilsier ikke at man burde vektlegge ledelsesaspektet sterkere. Heller at man burde advare mot autoritær og tilfeldig toppstyring uten faglig forankring. Jørn Holme skapte frustrasjon og fortvilelse hos de fleste rundt seg. 

Rolness trekker frem Stephan Tschudi-Madsen, riksantikvar mellom 1978 og 1991, som i egenskap av fagmann, formidler og ildsjel greide gjøre mye mer for kulturvernet, selv om hans mandat var snevrere (den gang var det departementet og ikke direktoratet som vedtok fredninger).

Styreleder i Fortidsminneforeningen, Margrethe C. Stang, har satt opp sju punkter om hva slags person hun helst ser som ny riksantikvar. Det første punktet sier litt om direktøren som går: «Noen som kjenner og forstår feltet.»

Men denne elementære forutsetningen nevnes ikke engang i stillingsannonsen. Ved forrige utlysning var det bare én annen søker, etter at Holme sa han ønsket et nytt åremål. Det var en tyrkisk offiser. Det skal bli spennende å se hvem som nå søker, etter at departementet nå har etterlyst en lederskikkelse som ikke trenger å kunne noe. Tør vi håpe på en ungarsk general?spør Rolness.

Kilde: Dagbladet

Ledig stilling som Riksantikvar

19:47 Bevaring

Selvkjørende biler kan erstatte flyreiser

For et par år siden skrev vi at et sannsynlig scenario, dersom vi får reelt selvkjørende biler, er at disse vil transportere oss mens vi sover. Når har Volvo lansert konseptbilen 360c, der de ser for seg akkurat dette. 360c kan konfigureres for ulik bruk, og Volvo tenker foreløpig på fire muligheter; en sovekupé, et mobilt kontor, underholdningsrom og en stue.

Volvo ser for seg en fremtid der du kan reise lange avstander ved å gå rett ut av døra hjemme, slappe av i en selvkjørende bil før du ankommer destinasjonen. Dette kan selvsagt ikke erstatte lange flyreiser, men Volvo ser det for seg at innenriksflyvninger på rundt 30 mil kan være spesielt egnet. Vi tror for vår del at strekningen Trondheim - Oslo, altså rundt 50 mil, vil være ideell for en overnattingstur.

Selvkjørende biler kan erstatte flyreiser

00:24 Autonomi , Samferdsel