Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte

Ingen betviler betydningen av olje og gass i de tiårene vi har bak oss. Så er spørsmålet: hvor lenge kan det fortsette?

– Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea, til Klassekampen.

EU-kommisjonen går inn for å skjerpe unionens mål om kutt i utslippene av klimagasser innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990, fra 40 til 45 prosent. Det vil bety at forbruket av olje og gass i EU skal reduseres kraftig. Planen er dermed dårlig nytt for norsk gasseksport.

EU-kommisjonen har lagd en rekke scenarioer som viser ulike måter å oppnå kraftige klimakutt innen 2050. Alle scenarioene legger opp til en skarp reduksjon av oljeforbruket i EU allerede i 2030, om 12 år. 

Norge lobber for naturgass i EU. Argumentene har vært at naturgass er en viktig bru fra kullkraft til et bærekraftig samfunn. I EU-kommisjonens scenarioer skal naturgass stå for 20 prosent av EUs energikonsum i 2030. Det er omtrent som i dag. Etter 2030 skal naturgassens andel av energiforbruket reduseres «skarpt», heter det i analysen som følger med kommisjonens langtidsstrategi.

I 2050 skal naturgass stå for mellom 9 og 3 prosent av energiforbruket, avhengig av scenario.

– Vi er veldig bundet til Europa, for vi eksporterer gass gjennom rørledninger, der nesten all gassen går. Risikoen nå er at vi satser på prosjekter som ikke gir lønnsomhet. Vi er veldig avhengige av at Europa fortsetter å etterspørre vår gass, sier Saltvedt. Hun tror utviklingen i EU vil påvirke utviklingen av nye norske offshore-prosjekter, og spesielt arbeidsplassene knyttet til olje- og gassindustrien.

Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte

00:03 Energiproduksjon , Fremtidsscenarier

Nissan IM

Smått irriterende dette, at konseptbiler ofte faller langs fra stammen. Når en endelig bilmodell møter produksjon, marked og praktiske hensyn har det meste det med å bli langt mer kjedelig.

Men det er jo lov å håpe at Nissan kan komme til å levere noe som ligner på konseptbilen IM. Da er det utseendet jeg tenker på, og i mindre grad kjedelige fakta som: firehjulstrekk, 360 kilowatt motoreffekt, 800 newtonmeter. og et batteri på 115 kilowattimer.

Nissan IM

22:28 El-biler

«Hywind Tampen»

Slik kan en se for seg at Hywind vil forsyne Snorre-feltet med vindkraft (Illustrasjon: Equinor).

I 2018 begynte Equinor å utrede mulighetene for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Vindparken, som etter planene vil bestå av 11 flytende havvindmøller, vil dekke rundt 35 prosent av kraftbehovet på de to feltene.

Blir «Hywind Tampen» bygget vil det kutte utslippene fra produksjonen på de to feltene med rundt 200.000 tonn CO₂ i året. Men det koster: Investeringsrammen er på 5 milliarder kroner. Samtidig er vi ennå i en tidlig fase av utviklingen av flytende havvind. Når teknologiutviklingen kommer i gang er det forventet at prisene vil synke radikalt. Ikke minst skyldes dette at turbiner til havs er mer effektive enn dem som står nærmere land. Grunnen er at vinden er sterkere og mer stabil ute på havet.

Equinor ser for seg å oppnå en reduksjon i utbyggingskostnad enefor flytende vindkraft på 50 prosent i 2023 sammenlignet med Hywind Skottland. Lykkes de med dette vil dette bety en energikostnad på 400–600 kroner per MWh innen 2030. Skal en lykkes vil dette være avhengig av både videre teknologiutvikling, et mer modent marked på leverandørsiden og ikke minst forutsetter det at en bygger ut prosjekter i betydelig større skala.

«Hywind Tampen»

18:46 Energiproduksjon , Vindkraft

SpaceX Spaceship Hopper

Jeg lar meg stadig fascinere av rakettbyggerne i SpaceX og konseptet med vertikal take off og landing. Testoppskytingen av Falcon Heavy for et drøyt år var imponerende og nå forbereder SpaceX en oppskyting av testversjonen av sitt såkalte Starship.

Dette henger i sammen med ulike former for robotisering. Mye av SpaceX sin suksess er nemlig knyttet til evnen til å utnytte rimelig elektronikk og digitale styringsystemer. Selv om kompleksiteten ved å styre rakettmotorer er selvsagt noe annet enn å styre elektromotorer, men koblingen mellom gyroskoper, integrerte kretser og programvare er ikke fundamentalt annerledes for en rimelige drone og en rakett som skal lande vertikalt.

Denne versjonen, kalt Starship Hopper, er kun beregnet for å trene på det å ta av og lande igjen vertikalt.

Starship er navnet på den øvre delen av SpaceX sitt store rakettkonsept, der målet er å kunne sende mennesker til Mars.

SpaceX Spaceship Hopper

14:56

Den første tillatelsen til å lagre CO2 i Nordsjøen.

Den første tillatelsen for lagring av CO2 på norsk sokkel er på plass, med sikte på å lagre lagre gass under havbunnen ved Trollfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen.

Prosjektet har navnet Northern Lights, og Equinor, Shell og Total vil sammen gjennomføre forprosjektstudier for å vurdere mulighetene for et CO2-lager knyttet til en løsning med fullskala CO2-håndtering.

Northern Lights er del av Statens demonstrasjonsprosjekt «Fullskala CO2-håndteringskjede i Norge». Northern Lights omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i nordlige del av Nordsjøen. Konsekvensutredningen omfatter et landanlegg for mottak, mellomlagring og eksport i Øygarden kommune i Hordaland, en rørledning og kontrollkabel til en injeksjonsbrønn, samt et geologisk reservoar for injeksjon og permanent lagring av CO2.

Den første tillatelsen til å lagre CO2 i Nordsjøen.

18:50

Naturbetong

Denne saken skulle egentlig handle om skulpturen Bird in Space (se nedenfor) av Knut Henrik Henriksen. Ifølge pressemeldingen er Bird in Space ment som en replikk av et fasadeelement, en etasje, i Bergen Rådhus og måler 3,4 meter. Videre at Henriksen har tilegnet seg Viksjøs patenterte metode for ”Naturbetong”, der norsk elvestein legges i støpen for så å sandblåses.

• Les også: Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse

Ser en på bildet av skulpturen kan det imidlertid se ut som om at det ikke er Viksjøs metode for naturbetong som er brukt. Naturbetongen baserer seg på at forskalingen fylles med stein før en tyntflytende sementvelling injiseres.

Viksjøs beskrivelse av arbeidet med Regjeringskvartalet kom som en egen artikkel i Byggekunst:

Viksjø skriver her, om naturbetong:

Den støpemetode som vi har brukt her på bygget, er uteksperimentert av siv.ing. Sverre Jystad og undertegnede i fellesskap. Den tar sikte på å unngå slike tilfeldigheter. 

Metoden er i korte trekk:

Forskalingen fylles først med omhyggelig vasket singel i en bestemt gradering (alle steinmaterialer under 15 mm er på forhånd tatt bort). Etter at singelen' er godt sammenpakket ved stamping eller vibrering, presses inn (injiseres) en sementvelling (sement, vann, finsand og diverse tilsetninger) som etter hvert fyller alle hulrommene mellom Steinene til hele formen er fylt. 

Injiseringen kan foregå på forskjellige måter. Her er sementvellingen presset inn gjennom rør som på forhånd er satt i forskalingen og som gradvis trekkes opp etter som vellingen stiger i formen. Etter en passe tid, og før sementvellingen er avbundet, fjernes forskalingen og sandblåsingen begynner. 

Tidspunktet er meget viktig og avgjørende for et økonomisk gunstig resultat, (8-30 timer etter støpingen, avhengig av luftens temperatur og fuktighetsgrad).

Viksjøs egen skisse som forklarer prinsippet:

Viksjø hadde opprinnelig planlagt at regjeringsbygget skulle kles med naturstein, men etter en studiereise på slutten av 40-tallet ble han inspirert til å eksperimentere med nye måter å behandle overflatene på. Viksjø endte i stedet med å utvikle en ny støpeteknikk, naturbetongen, som han mente ga en særpreget uttrykk, samtidig som det åpnet for spennende muligheter for å integrere utsmykning i arkitekturen.

Og slik foregikk selve støpingen:

Naturbetong

22:01 Alternative byggeteknikker , Arkitekter , Bevaring

Vil kombinere byliv og matproduksjon

Prosjektet Agropolis, tegnet av Dark Arkitekter, har fått to internasjonale arkitekturpriser for sine ideer om å forene moderne byliv og matproduksjon. Prisene er tildelt av The Architecture Master Prize. Dark mottar priser i to kategorier i konkurranse med de beste arkitektur-, interiør- og landskapsdesignere innen designkvalitet og innovasjon.

Ideen bak «Agropolis» er at innbyggerne kan bo sentralt og produsere sin egen mat. Prosjektet, som ble lansert under Arendalsuka, er ment å danne et mønster for bærekraftig urbanisering også andre steder i landet.

Prosjektet planlegges i Mjøndalen utenfor Drammen og skal etter planen bestå 800 boliger. «Agropolis» har fått oppmerksomhet fordi beboerne får tilgang på drivhus og parsellhager der målet er at de skal bidra til egen og andres matproduksjon.

Området skal være bilfritt, men beboerne kan booke seg inn på leie av elbiler og sykler eller bli hentet av en selvkjørende buss. I tillegg vil beboerne nyte godt av en egen skole, barnehage, sykkelverksted, gjesteleiligheter og felles møte- og kontorrom hvis man ønsker å jobbe hjemme en eller flere dager i uka.

– Jeg synes det er mer interessant å selge jorda til et slikt prosjekt enn til eneboliger. Dette er et helt unikt og fremtidsrettet prosjekt, sier bonde Anund Wigen til Teknisk Ukeblad.

Problemet er nemlig at prosjektet skal bygges på det som i dag er nær 200 dekar dyrket mark. Det er dermed lett å tenke at dette er en form for grønnvasking av et prosjekt som i utgangspunktet fremstår som lite bærekraftig.

Men det tenkes uansett nytt. 

– Dette området er ikke bebygget i dag, men det var viktig for meg at dette prosjektet skal flytte matjorda til et annet område. Den kan tas i bruk et annet sted kort tid etter, sier Wigen.

Ifølge direktør Morten Hotvedt i Vestaksen Eiendom vil de legge til rette for at beboerne kan dyrke mye av sin egen mat:

– Vi tror ikke på idealisme, derfor skal dette området ha et felles gjennomgående areal som drives av en ansatt bonde i et aksjeselskap. Alle beboerne må kjøpe en aksje og vi ser for oss en ekstra husleie på ca. 500 kroner i måneden for å lønne denne bonden. Dette skal være tinglyste avtaler. Vil man ikke være med, så må man flytte.

Hotvedt mener Plan- og bygningsloven bør endres slik at utbygger blir pliktig til å flytte matjorda om de skal ta i bruk dyrket mark.

– Siden 1970 har Norge mistet like mye dyrket areal som det er i hele Vestfold fylke. Jeg tror ikke vi klarer å stoppe urbaniseringen, men vi kan klare å lage regler som tar vare på matjorda. I dette tilfellet er planen å gå fra grasproduksjon til kornproduksjon, sier Hotvedt til teknisk Ukeblad.

– Vi har ønsket å skape et urbant bymiljø uten biltrafikk, men med et stort felles høyteknologisk drivhus drevet på solceller, skole, barnehage og et bondens marked. Det skal være mulig for alle å drive litt selvdyrking i tillegg til det man kan kjøpe fra drivhus og fellesarealet, sier arkitekt Ragnhild Pedersen Foss.

En høyspentlinje går gjennom området, og det er ikke tillatt med bygging rett under denne. Planen er derfor at området under linjen skal ligge som en felles dyrkingsstripe. Igjen kommer grønnsvaskingstanken sigende.

Det vi kan ta med oss er uansett poenget om at utbygging på dyrket mark bør forutsette en konkret plan for flytting av matjord og fremtidig drift. En masteroppgave fra NMBU har påvist at flytting av matjord kan fungere bra i praksis. Forskerne legger imidlertid vekt på at jordflytting må foretas på riktig måte. Dette krever planlegging, kunnskap og økonomiske midler.

Vil kombinere byliv og matproduksjon

18:11 Matproduksjon , Prosjekter

Friluftssykehusene

Foto: Ivar Kvaal

Stiftelsen Friluftssykehuset ble etablert i 2015, og jobber for at flest mulig pasienter, pårørende, ansatte og andre brukere av sykehus får muligheten til å skape gode minner med sine nærmeste i en tøff hverdag. Mestringsopplevelser, trygge medmenneskelige erfaringer og naturbaserte sanseinntrykk har en positiv innvirkning på sykdomsmestringen.

Friluftssykehusene er utviklet for å ivareta alle sykdomsgrupper. Hyttene består av moduler som bygges på fabrikk og settes opp på de forskjellige sykehusene. Hver hytte vil oppleves unik av særegenheten som de ulike tomtene og omgivelsene tilbyr.

Bildene i denne saken er fra hytten som Snøhetta har tegnet, og som er satt opp ved Rikshospitalet.

Hyttene er ment å kunne brukes av alle, også de mest alvorlig syke. Det vil derfor være mulig å trille inn både rullestoler og sykehussenger, og vinduene plasseres slik at pasientene vil kunne se ut uansett om de står, sitter eller ligger. Meningen er å gi et tilbud til de som er for syke til å reise hjem, men som trenger et avbrekk fra sykehustilværelsen. Alle hyttene bygges på sykehusenes områder, med kort vei til akutt hjelp hvis pasientene plutselig trenger det. På denne måten får selv de svakeste mulighet til å omgi seg med natur, men likevel være trygge.

Friluftssykehusene

02:19 Helse , Prosjekter

Mikromobilitet

Ulike former for mikrobiler vil vi se mer av, men også mindre kjøretøy – fra elektriske skøyter, via rullebrett og sparkesykler til større transportsykler. Foto: Morio

I 2050 vil anslagsvis 68 prosent av ti milliarder mennesker bo i byer. Det blir trangt, og den elektriske bilen er for stor for å dekke individuelle transportbehov. Bildeling i ulike former i kombinasjon med kollektiv transport er åpenbart en del av løsningen, men gir likevel ikke optimal fleksibilitet for enkeltindivider.

Fremtidens urbane transport kan bare bli bærekraftig gjennom en kombinasjon av oppgradert kollektivtrafikk og ulike former for langt mer energieffektiv, elektrifisert personlig transport. Det vi kan kalle mikromobilitet.

When Micromobility Attacks – Horace Dediu

I løpet av få år har mer enn 500 millioner mennesker tatt i bruk ulike former for mikromobiltet. På sikt kan mikromobilitet komme til å erstatte mange av bilens nåværende bruksområder i urbane områder. Samtidig blir en armada av rullende dingser leverandør av enorme datasett som vil kunne bídra til utformingen av fremtidens byer.

Kilde: DN.no

Mikromobilitet

02:31 Transport

Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse

Kilde: Digitalt museum

På vegne av organisasjonen Twentieth Century Society skriver Catherine Croft et åpent brev der oganisasjonen anmoder den norske regjeringen om å revurdere den foreslåtte rivingen av Y-blokka tegnet av Erling Viksjø:

• An english version of the letter can be found on the O2S webpage.

Vi presenterte denne bygningen som vår «Building of the Month» i mai 2016, og jeg var henrykt over å kunne besøke Oslo og se den i sommer. Vi anser Y-blokka som et hovedverk innen det 20. århundrets arkitektur. Y-blokka har internasjonal betydning, både grunnet bygningens arkitektoniske kvalitet og den eksepsjonelt høye kvaliteten på Picassos kunstverk på fasaden og i lobbyen. Bygningen gir også et svært positivt bidrag til det varierte byrommet rundt.

Vi er i ferd med å planlegge en arkitektonisk studietur til Oslo i august 2020 for våre medlemmer og støttespillere. Vi håper inderlig at Y-blokka fortsatt står, og at man innen da har sikret en positiv fremtid for bygningen. Hvis bygningen bevares, vil den bli et arkitektonisk høydepunkt på reisen, og dessuten et særdeles oppmuntrende eksempel på en opplyst bevaringspraksis, som vi med glede ville feire.

Erling Viksjø var en fremragende arkitekt, med særskilt ekspertise på arbeid med armert betong og banebrytende dekorative betongoverflater. Dette var et viktig forskningsområde i etterkrigstiden. I samarbeid med ingeniøren Sverre Jystad oppfant han et materiale og en prosess kjent som naturbetong, som ble patentert i 1955. Dette materialet muliggjorde at tegninger kunne risses inn i betongoverflater i både eksteriør og interiør, i et monumentalt format, gjennom nøyaktig kontrollert sandblåsing. Verket «Måken» i Y-blokkas lobby ble publisert i Storbritannia da det sto ferdig, som et positivt eksempel på nyskapende design. Viksjø var den første mottakeren av den prestisjefulle prisen Betongtavlen fra Norske arkitekters landsforbund og Norsk Betongforening. Han ble denne æren til del to ganger, først i 1961 for Bakkehaugen kirke og igjen i 1963 for Tromsøbrua. Prisen utdeles til en konstruksjon der betong er brukt på «en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte» – jeg kommer ikke på noe eksempel der dette har lykkes bedre.

Vi forstår at terrorangrepene den 22. juli 2011 var et dyptgripende sjokk, som fremdeles har høy aktualitet, særlig i norsk bevissthet. Vi mener likevel at denne vanskelige arven ikke bør håndteres gjennom riving. Restaurering av Y-blokka er mulig, begge Picassos arbeider er intakte, og sikkerhetsbekymringene knyttet til veien under deler av bygningen kan håndteres gjennom forsiktige inngrep som i sin tur kan muliggjøre fremtidig bruk. Dette ville være en langt mer symboltung respons på de grufulle hendelsene den dagen.

Her i London var vi involvert da sikkerhetshensyn førte til at man vurderte store endringer og mulig riving av USAs ambassade, tegnet av Eero Saarinen. Den ble oppfattet som umulig å beskytte i tråd med de nye sikkerhetsstandardene etter 9/11. Vi valgte likevel å foreslå bygningen vernet i 2007, og etter to år med intens debatt var vi veldig glade for at den ble vedtatt fredet. Resultatet har blitt meget godt. Det er nå et nytt ambassadebygg et annet sted, hvor det er plass til å håndtere sikkerhetsutfordringene etter Pentagons ønsker, og den fredede Saarinen-bygningen åpner om kort tid som et hotell, omprosjektert av den prisvinnende arkitekten David Chipperfield. 

David Chipperfields forslag til ombygging av den tidligere amerikanske ambassaden i London, tegnet av Eero Saarinen.

Slik får den historiske bygningen en gunstig gjenbruk (som tillater tilgjengelighet for allmenheten), og den nye ambassaden har fått en viktig rolle i revitaliseringen av en tidligere lite besøkt del av byen. Jeg noterer meg at Picassos frise på bygningen til den katalanske arkitektforeningen i Barcelona (hans andre offentlig tilgjengelige prosjekt i sandblåst naturbetong) er anerkjent som en turistattraksjon i byen. 50-årsjubileet for bygningen ble nylig feiret.

Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse og representere et uerstattelig tap av en viktig kulturverdi med ekstremt stor historisk betydning. Å omplassere Picassos kunstverk vil være utilstrekkelig for å bøte på dette. Tilknytningen til Y-blokkas arkitektur, samt den bredere sammenhengen med byrommet og Høyblokka med dens utsmykninger, er essensielle for kunstverkenes betydning.

Vi forstår det slik at både Høyblokka og Y-blokka var planlagt fredet i 2011, og anmoder norske myndigheter om å fullføre fredningen nå. Vi anmoder videre om at man prøver å finne en gunstig gjenbruk av Y-blokka, enten det er til regjeringsfunksjoner eller annet. Holdningene til det 20. århundrets arkitektur er i svært hurtig endring, og særlig brutalisme er i ferd med å vinne ry som et internasjonalt stiluttrykk og fenomen. Bekymring knyttet til betongens langsiktige robusthet er på vikende front, og mange nyere prosjekter har vist hvordan bygninger fra denne perioden kan gjøres energieffektive. Det vil være tragisk dersom Y-blokka ikke blir bevart slik at fremtidige generasjoner kan ha glede av den.

Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse

13:00 Bevaring , Debatt , Oslo , Regjeringskvartalet

Harvard House Zero renovert av Snøhetta

Prinisppskisse som viser hvordan luft trekkes ut gjennom kjelleren og opp den glasskledde "pipen"

The Harvard Center for Green Buildings and Cities (CGBC) ved Harvard Graduate School of Design (GSD) har i samarbeid med Snøhetta utviklet HouseZero, en ombygging av et gammelt hus til et levende laboratorium som skal hjelpe oss å forstå bygninger på nye måter. Bygningen er energipositiv, i den forstand at den er ment å produsere mer energi i løpet av sin levetid enn det som ble brukt til å renovere den og gjennom den påfølgende bruken gjennom byggets levetid. Snøhetta var prosjektets ledende arkitekt og Skanska Teknikk Norge hadde hovedansvar for energiberegningene.

Harvard House Zero renovert av Snøhetta

00:06 Alternative byggeteknikker , Nullutslipp

Klima(løsning) på overtid

Foto: UN

Klimamøtet i Katowice i Polen ble over et døgn på overtid enig om felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. Enigheten betyr at verden er et viktig skritt nærmere målet om å begrense jordas oppvarming ned mot 1,5 grader.

Mer enn 190 land har meldt inn mål om å kutte utslipp for at vi sammen kan nå Parisavtalens mål. Med avtalen i Katowice har Parisavtalen fått et regelverk som forteller hvordan disse målene skal forstås, måles, rapporteres og etterleves.

• Les også: Klimarisiko og norsk økonomi

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har ledet sentrale diskusjoner om regler for utslippsreduksjoner under forhandlingene. Han har gjort dette sammen med sin kollega fra Singapore, miljøminister Masagos Zulkifli. Dette bidro til å sikre at alle land, både industri- og utviklingsland, skal bidra under Parisavtalen. Det var ikke klart før sluttforhandlingene startet. Reglene sikrer at landene gjør hva de har lovet og rapporterer om det. Dette er avgjørende for at vi får en gjensidig tillit mellom landene som har sluttet seg til avtalen.

– Det har vært vanskelige diskusjoner. 1,5-graders rapporten fra FNs klimapanel viser hvor alvorlig situasjonen er og at det haster. At verden nå er nødt til raskt å redusere utslippene, har til slutt vært med på å få til enighet om den nye avtalen, sier Elvestuen.

Flere viktige stridsspørsmål ble ryddet av veien de siste timene under forhandlingene i Polen. Noen store utviklingsland har presset på for et strengere sett med regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Nå er det enighet om ett sett regler, men at kravene til de ulike landene kan variere utfra landenes forutsetninger.

– Avtalen er et viktig skritt mot å målet i Parisavtalen om å redusere klimagassutslipp. Men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over tre grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsetninger i 2020. Over 40 land har allerede lovet å øke sine ambisjoner når nye skal sendes inn i 2020. Det inkluderer også Norge som skal legge fram nye mål for 2030 til neste år, sier Elvestuen.

En viktig del av enigheten ligger også i forutsigbare rammer for støtte til utviklingslandenes arbeid med utslippsreduksjoner og til klimatilpasning, som handler om å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Dette er avgjørende for at fattige land kan ta del i Parisavtalen og bygge framtiden på fornybare energikilder som sol og vind, og samtidig sikre sine innbyggere mot havnivåstigning,  orkaner og flommer som rammer de fattigste aller hardest.

• Les også: For lave ambisjoner til at Norge når Paris-målene

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning mener det var viktig å komme til en enighet, men mener det er vanskelig å konkludere med hvorvidt klimaforhandlingene var vellykkede.

– Svaret er ja om du måler det opp mot den svake fremdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboken, og hvor mange uenigheter som gjensto i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene, sier han til Aftenposten.

Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er heller ikke fornøyd med forhandlingsresultatet.

– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord til NTB.

Eiterjord mener at verden nå har satt «stø kurs mot en klimakatastrofe».

Klima(løsning) på overtid

02:19

Klimarisiko og norsk økonomi

Klimarisikoutvalget ble oppnevnt 6. oktober 2017, og fikk i mandat å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet.

Utvalget fikk i oppdrag å

• Vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille klimarisiko på nasjonalt nivå.
• Identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.
• Vurdere eventuell metodikk for at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere klimarisiko på best mulig måte.

Utvalgets rapport NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi.

– Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover. Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier utvalgsleder Martin Skancke.

Klimaendringer rammer hele verden
Ved større klimaendringer øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater. I tillegg til at krig og konflikt kan hemme veksten i verdensøkonomien, kan økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre komme til å prege en verden der klimaendringene kommer ut av kontroll.

Bedre beslutninger om risiko
I tillegg til å vurdere hvordan klimarisiko kan påvirke økonomi og samfunn, har utvalget foreslått et sett overordnede prinsipper for bedre håndtering av klimarisiko i både privat og offentlig sektor.

Utvalget mener staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO2-priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Paris-avtalen. Det kan legge grunnlag for bedre vurdering av klimarisiko både på nasjonalt nivå og i enkeltsektorer i økonomien. Utvalget har i denne sammenheng særlig trukket frem betydningen av gode analyser av klimarisiko i petroleumssektoren.

Utvalgets rapport dekker følgende hovedområder:

• Kartlegging av klimarisiko: Utvalget beskriver klimautfordringen, drøfter hva som menes med klimarisiko og vurderer klimarisikofaktorer for norsk økonomi.
• Rammeverk for løpende overvåking av klimarisiko: Utvalget anbefaler et rapporteringsrammeverk for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskap om klimarisiko for norsk økonomi.
• Prinsipper for klimarisikohåndtering: Utvalget anbefaler et sett overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko for både privat og offentlig sektor.
• Gode beslutningsprosesser som integrerer klimarisiko: Utvalget anbefaler at beslutningsprosesser i både privat og offentlig sektor bedre integrerer en god forståelse av klimarisiko, hvor økt bruk av scenarioanalyser er et sentralt tiltak.
• Egnede insentiver: Utvalget foreslår tiltak for at markedet bedre kan håndtere klimarisiko, herunder at forebygging ses bedre i sammenheng med risikoen for skader.

Befolkningsvekst og økonomisk utvikling basert på fossil energi har gitt økte utslipp av klimagasser. Det påvirker jordens klima og økosystemer. Noen geografiske områder vil trolig oppleve en kombinasjon av reduserte nedbørsmengder og kraftig oppvarming, mens andre vil oppleve mer og sterkere nedbør. Hyppigheten og styrken av ekstreme vær- og klimahendelser vil trolig øke. Klimaet i Norge ser ut til å bli varmere, våtere og villere.

Klimaendringer har gitt opphav til klimapolitiske tiltak for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunn til et endret klima. Siden vi ikke fullt ut kjenner hverken de mulige konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk eller klimarelatert teknologisk utvikling, står vi overfor klimarisiko. Utvalget definerer klimarisiko som mulige negative og positive konsekvenser knyttet til fysiske klimaendringer (fysisk klimarisiko), samt mulige konsekvenser forbundet med overgang til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Størrelsen på risikoen avhenger av hvor storekonsekvensene er, hvor sannsynlig en vurderer det er at de vil inntreffe, og styrken på kunnskapen vurderingene hviler på.

Klimaendringer påvirker ulike deler av verden ulikt, både når det gjelder styrke og fortegn. Rike land på den nordlige halvkule er gjennomgående mindre utsatt for direkte negative virkninger av klimaendringer enn fattigere land i sør, og har samtidig større evne til å bære omstillingskostnader på veien til et lavutslippssamfunn. Norge fremstår som mindre sårbar for fysiske klimaendringer og overgangsutfordringer enn de aller fleste andre land, og vurderes også å være blant de best stilte landene når det gjelder tilpasningsdyktighet. Som en liten åpen økonomi med stor netto finansformue, er vi imidlertid svært avhengige av hva som skjer i verden rundt oss. Det er derfor nødvendig å ha et globalt perspektiv i tillegg til det nasjonale.

Det er vanskelig å analysere økonomiske konsekvenser av klimaendringer. Klimarisikovurderinger bør derfor basere seg på ulike fremtidsscenarioer:

• I et scenario med en vellykket klimapolitikk og moderate klimaendringer, er de økonomiske konsekvensene på verdensbasis relativt små. Overgangen til et lavutslippssamfunn med radikalt redusert bruk av fossilt brensel kan imidlertid by på utfordringer, og ikke bare for produsenter av fossile brensler.
• I et scenario med noe større klimaendringer, øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater. I tillegg til at krig og konflikt kan hemme veksten i verdensøkonomien, kan økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre bli viktig i et stadig tettere sammenvevd verdenssamfunn. Regionale kriser kan få større ringvirkninger og hendelser langt unna kan ramme hardere, raskere og på nye måter. En sen og kraftfull klimapolitikk kan redusere den fysiske risikoen, men gir større kostnader og risiko i omstillingsfasen enn en effektiv og forutsigbar klimapolitikk som settes inn tidlig.
• I scenarioer hvor selvforsterkende mekanismer i klimasystemet utløses og verden opplever dramatiske klimaendringer, er det grunn til å vente enda større og enda mer dramatiske samfunnsmessige konsekvenser i store deler av verden.

Selv om verden skulle klare å redusere utslippene i tråd med det vi i dag tror er tilstrekkelig for å begrense den globale oppvarmingen, er det en vesentlig sannsynlighet for at oppvarmingen blir høyere eller virkningene på økonomi og samfunn kraftigere enn antatt i et slikt scenario. Det vil derfor være betydelig klimarisiko som må håndteres uansett.

Utvalget anbefaler et sett overordnede prinsipper for håndtering av klimarisiko for både privat og offentlig sektor. Prinsippene legger samtidig grunnlag for anbefalinger for å bidra til bedre beslutninger. Gode beslutninger kan sies å bygge på følgende tre elementer:
God analyse: Verdens forståelse av klimarisiko er i støpeskjeen, så mer informasjon, bedre rapportering og økt kunnskapsgrunnlag er nødvendig. En god risikoanalyse ser ulike risikofaktorer i sammenheng og belyser usikkerhet, slik at perspektivet må utvides fra forventningsrette prognoser med partielle sensitiviteter til å anvende scenarioanalyser hvor flere elementer endres samtidig. For Norge er det spesielt aktuelt med stresstesting av finanspolitikken og petroleumssektoren.
Riktige insentiver: En sentral oppgave for politikken er å korrigere markedssvikt og skape riktige insentiver, samtidig som en forutsigbar og effektiv klimapolitikk er et viktig bidrag til å redusere klimarisiko. Dette gir offentlige og private virksomheter et bedre grunnlag for å fastsette sine fremtidsplaner og investeringsbeslutninger, og legger til rette for en eierskapsutøvelse som håndterer klimarisikoens langsiktige natur. Det gir videre finanssektoren et bedre grunnlag for å fylle sin sentrale rolle i å kanalisere lån og egenkapital til bedrifter i overgangen til et lavutslippssamfunn på en god måte, og dermed unngå feilinvesteringer, svak avkastning og finansiell ustabilitet.
Helhetlig prosess: En god beslutningsprosess har et helhetlig perspektiv hvor klimarisikovurderinger utføres mest mulig likt på tvers av ulike områder, klimarisiko ses i sammenheng med andre risikofaktorer, og klimarisikohåndtering integreres i eksisterende risikostyringsrammeverk hvor klimarisikoens særegenheter er hensyntatt.

Les mer:

• NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi
• Pressemelding fra Finansdepartementet
• Plansjer fra presentasjonen

Klimarisiko og norsk økonomi

01:29 Miljøpolitikk

For lave ambisjoner til at Norge når Paris-målene

Norske klimagassutslipp 1990-2017 for ulike kilder/aktiviteter (heltrukne linjer) og kuttambisjoner framsatt i bransjeveikart spilt inn til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft (stiplede linjer). Datakilder: SSB og næringslivets veikart

Å nå klimamålene fra Parisavtalen vil kreve en storskala omstilling av den norske økonomien. Under klimatoppmøtet i 2015 ble togradersmålet vedtatt, dvs et mål om å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. Senere satte norske myndigheter et mål om å minske utslipp av klimagasser: Innen 2030 skal utslippene være 40 prosent lavere enn de var i 1990.

• Les også: Klima(løsning) på overtid

En analyse viser at målsettinger og ambisjonsnivået i næringslivets veikart for det grønne skiftet ikke er tilstrekkelig til at klimamålene nås. Forskerne mener at selv om ambisjonene skulle nås, gir de ikke nok bidrag til at Norge kan nå klimamålet. Totalt sett gir ambisjonene en reduksjon på 30 prosent av norske klimagassutslipp for perioden 1990 til 2030. 

"Vi finner med andre ord at veikartene ikke er tilstrekkelig ambisiøse for å nå målet om 40 % kutt i klimagassutslipp som Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen og den norske klimaloven", skriver forskerne ved Nordlandsforskning.

For å lykkes med det grønne skiftet og balansere tendensen til en toppstyrt klimapolitikk, trengs en ny dynamikk og et nytt endringstempo mellom næringsliv og offentlig forvaltning, og et bredt engasjement fra befolkningen (Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft 2016). Samtidig har folk blitt stadig mindre bekymret for og opptatt av klimaendringene. Det manglende engasjementet hos befolkningen kan forklares ved at omstilling ikke oppleves som meningsfylt (Norgaard 2011).

OMSTILLING ER NØDVENDIG konstaterer Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft:

• Klimaendringene akselerer og Parisavtalen gir verden en marsjordre. Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Men Norge har i dag høyere utslipp enn i 1990. Behovet for omstilling er stort, og tiden er knapp. 
   
• Raske endringer i demografi, teknologi og nasjonale satsinger setter nye rammer. Verdens befolkning vokser raskt, den blir eldre, rikere og flere bor i byer. Presset på klodens ressurser øker. Utvikling av ny teknologi, nye materialer og nye forretningsmodeller gir muligheter. Fallende priser på nullutslippsteknologier gjør at fornybar energi vokser raskt. Flere land har nasjonale satsinger der de forbereder seg på en fremtid hvor lavutslippsløsninger og ressurseffektivitet avgjør konkurransekraften.
   
• Petroleumssektoren vil ikke lenger være den samme vekstmotoren i norsk økonomi. Utvinningen har sannsynligvis passert toppen. En avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt. Vi ser allerede antydning til en fremtid uten olje og gass, hvor fornybar energi og elbiler er, eller blir, konkurransedyktige i pris.
   
• Norge trenger nye grønne arbeidsplasser og verdiskaping som kan erstatte forventet nedgang i petroleumsrelaterte bransjer. Med grønn konkurransekraft mener utvalget høy verdiskaping og full sysselsetting i et samfunn med reduserte klimagassutslipp. Eksisterende og nye arbeidsplasser må omstilles til å konkurrere, og verdiskaping må skje, i et ressurseffektivt lavutslippssamfunn.

Veikartene setter retning for næringens ambisjoner og forventninger til omstillingsprosessene. Det kan imidlertid argumenteres for at de har fokus på den praktiske og til dels den politiske dimensjonen, men utelater den personlige dimensjonen. Ifølge en slik forståelse av endring må samfunnsaktører, bedrifter og befolkning i større grad se seg selv som endringsagenter og skapere av det bærekraftige samfunnet. Dermed må enkeltbedrifter og innbyggere aktiviseres om vi kan lykkes med omstillingen i praksis.

Et steg mot å aktivisere lokale og regionale aktører vil kunne være å styrke bransjeoverskridende løsninger og regionale næringsstrukturer (Steen 2016). Regionale nettverk med fokus på grønn omstilling kan derfor være et nyttig og nødvendig supplement til «top-down» klimapolitikk. Et eksempel på regionale initiativer er Klimapartnere. Disse nettverkene har som ambisjon å skape tettere interaksjon mellom næringsliv, myndigheter og FoU, og jobber aktivt med å bygge ned barrierer og legge grunnlag for insentiver for omstilling.

Kilde: Nytt Norsk Tidsskrift03-04 / 2018

For lave ambisjoner til at Norge når Paris-målene

22:50 Miljøpolitikk

Forbrenningsmotorens siste generasjon

Volkswagen planlegger at siste generasjon forbrenningsmotorer skal lanseres i 2026. Dermed regner selskapet med å selge sin siste bil med stempelmotor rundt 2040. Dette henger selcsagt sammen med at VW nylig la fram en plan der de legger inn 44 milliarder euro på en elbiloffensiv frem mot 2023.

Målet med denne satsingen er å oppfylle utslippskravene i Parisavtalen innen 2050.

– Vi arbeider allerede med den siste plattformen som ikke er CO2-nøytral. Vi skal gradvis kutte bruken av forbrenningsmotorer til et absolutt minimum, sier VWs strategisjef Michael Jost.

VW har i dag  seks elbil-modeller, men Volkswagen-konsernet skal tilby over 50 elektriske modeller innen 2025.

Forbrenningsmotorens siste generasjon

11:23 El-biler , Fremtidsscenarier , Miljøtiltak

Vinnere av stasjonene langs den nye Fornebubanen

Fornebu stasjon. Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab.

Seks prosjekter er plukket ut som vinnere av designkonkurransen til de nye stasjonene på Fornebubanen. Totalt 85 bidrag kom inn etter at konkurransen ble lyst ut i november 2017.

– Vi har tradisjon i Oslo for spennende, funksjonell og nøktern arkitektur på T-banen. Denne tradisjonen er byrådet opptatt av å ta med videre når vi nå gjennomfører den største kollektivutbyggingen i Oslo-regionen siden T-banen ble bygget etter andre verdenskrig, sier byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Byggestart er planlagt i 2020, og ferdigstillelse i 2025. Høsten 2025 skal den åtte kilometer lange Fornebubanen stå ferdig. Med en prislapp på 13,8 milliarder kroner, som er en milliard dyrere enn antatt, strekker banen seg fra Fornebu til Majorstuen.

Dette er vinnerne av de seks T-banestoppene:

• Skøyen stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter
• Vækerø stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter
• Lysaker stasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup
• Fornebuporten stasjon (tidligere Arena): Zaha Hadid Architects og A-lab
• Flytårnet stasjon: Mestres Wåge Arkitekter/Mestres Wåge Arquitects SLP/ImagoAtelier de Arquitectura og José Gigante
• Fornebu stasjon og driftsbase: Zaha Hadid Architects og A-lab

– Målet med konkurransen var å finne gode konsepter for alle de seks stasjonene langs Fornebubanen. Vi er veldig fornøyde med å få på plass arkitekter til å bistå med utforming av stasjonene, sier juryleder Irene Måsøval, direktør for Fornebubanen.

Nå vil Fornebubanen starte prosessen med å inngå kontrakt med vinnerne i designkonkurransen så raskt som mulig.

Fornebu stasjon. Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab.

Vækerø stasjon. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter.

Vækerø stasjon. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter. 

Skøyen stasjon. (Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter.

Flytårnet stasjon. Illustrasjon: Mestres Wåge Arkitekter / Imago Atelier de Arquitectura og José Gigante.

 Lysaker stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup.

Lysaker stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup.

Fornebuporten stasjon. (Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab.

Kilde: NRK.no

Vinnere av stasjonene langs den nye Fornebubanen

20:36 Oslo , Transport

– Må forby giftige kjemikalier i møbler

Foto: Figure8

For halvannen måned siden vedtok California å forby all bruk av flammehemmende produkter i møbler og annet interiør. Forbudet skal gjelde fra og med 2020.

Den norske møbelbransjen mener at vi må følge etter, siden studier viser svært mange av de brannhemmende kjemikaliene er giftige. Dette gjelder spesielt såkalte bromerte flammehemmere, produkter som brukes blant annet i møbler for at det skal ta lengre tid før de antennes. Effekten ved brann sies samtidig å være heller tvilsom.

– Forskning viser at disse stoffene er farlige for oss. Bare ved å sitte i en sofa, eller være i et rom med et møbel innsmurt med flammehemmer, puster vi giften inn. Giften jobber seg opp i næringskjeden i kroppen og er særlig farlig for barn og for ammende mødre, fordi det kommer ut i brystmelken, sier bransjesjef for Designindustrien i Norsk Industri, Egil Sundet.

Kilde: Aftenposten

– Må forby giftige kjemikalier i møbler

22:16 Miljøtiltak

«Framtidens brobyggere»

Spilebroen. Foto fra Bergeruds presentasjon

Petter Bergerud, Universitetet i Bergen, får Forskerforbundets Hjernekraftpris for «Framtidens brobyggere». Bidraget omhandler hvordan treverk kan brukes i ulike konstruksjoner. Dette gjøres ved å bruke lærdom fra vikingetiden og kombinere det med ny kunnskap om cellestruktur og andre naturkrefter.

Prosjektet spenner over flere fagfelt og fagtradisjoner, som naturfag, arkitektur og ingeniørfag. Ved å bruke tremateriale til å bygge ulike gitterkonstruksjoner, viser de hvordan kreftene i naturen virker og utfordres. 

I eksperimentet, som er en del av prosjektet, er det et prinsipp å involvere den oppvoksende generasjon. Tittelen «Framtidens brobyggere» peker på hvordan ungdommene klarer å skape noe unikt sammen. I prosjektet utfordres fysikkens lover, men det skapes også samhold og fellesskap. I tillegg får ungdommene praktisk erfaring med trematerialet, samt verdifull mestringsfølelse.

Bidraget er et innspill i bevisstgjøringen av arbeidet med FNs bærekraftsmål, ved å bruke tre som er en fornybar ressurs. Dette eksperimentelle prosjektet der samhold, fellesskap og formidlingsglede er kjerneelementer, eksporteres nå til resten av verden. Framtidens brobyggere er dermed et eksempel på hvordan verden fungerer, og hvordan en kan klare å bygge noe sammen.

Les bidraget (pdf)

Bergerud avslutter dette skriftet med en visjon:

Europa vår og høst 2019 – Vi bygger broer – ikke murer 

Denne råskapen, dette fokuset på klima og bærekraft, samhold og fellesskap, praktisk erfaring og å ta utfordringer - vil vi nå eksportere. Bergen er en initiativtager. Bergen sitter på 14 års erfaring med denne type eksperimentelle prosjekter. Nå vil vi invitere Europa; 

Et europeisk prosjekt 

Det er 44 stater i Europa. Hver stad skal utfordres. Hver stat stiller med 10 klasser hver i alderstrinn 13 år. Hver klasse lager en modul. Den er satt sammen av trespiler på 6x6mm innenfor en gitt form ca 1,0x1,0x1,5 meter. Hver modul er en byggestein i broen. I Bergen bygde vi en bro på 16 meter med 27 moduler. Europa-broen består av 440 enheter. Som vil gi en bro som spenner 100 meter og er 25 meter høy. 

Kommentar: En, riktignok frafallen, statiker blir mer enn skeptisk her. Det er jo en fysisk årsak til at en elefant ikke har føtter som en hest, eller som en mygg for den saks skyld. Med andre ord: oppskalering er en vanskelig øvelse. Det til side – dette er uansett et flott bilde på samhold.

Skulder ved skulder 

Hovedfokuset til prosjektet er samhold og fellesskap. Hvert europeisk land stiller med arbeider fra det som er fokusgruppen her – framtidens generasjon. Her viser ungdommen at de står sammen om å møte den globale klimautfordringen. Hvert arbeid er en brikke i et stort prosjekt hvor de lener seg til sine gode naboer og bygger sammen. Hver spile i konstruksjonen er tynn og spinkel og hver modul satt sammen av spilene vil alene ikke være noe spesielt. Men satt sammen med sine naboer og resten i flokken vil de kunne bygge det unike. Det som gjør det mulig er at de bygger sammen. Og som prosjekt er dette et bilde på hvordan verden fungerer og hvordan verden skal fungere.

«Framtidens brobyggere»

17:42 Materialteknologi , Prosjekter