06 august 2018

Britiske myndigheter har kommet med en ny plan, The Road to Zero. Planen innebærer blant annet at det etableres et nytt fond på 400 millioner pund som skal investere i ladestasjoner. I tillegg legges det opp til store investeringer og nye lovkrav som skal sette fart på utbyggingen. Videre vil regjeringen via lovgivning sikre at det er ladestasjoner langs motorveiene, og samtidig bør alle nye boliger, hvor det er egnet, ha adgang til en ladestasjon.

Den britiske regjeringens ambisjon er at alle nye biler skal være uten utslipp i 2040.

Our mission is to put the UK at the forefront of the design and manufacturing of zero emission vehicles and for all new cars and vans to be effectively zero emission by 2040. As set out in the NO2 plan, we will end the sale of new conventional petrol and diesel cars and vans by 2040. By then, we expect the majority of new cars and vans sold to be 100% zero emission and all new cars and vans to have significant zero emission capability. By 2050 we want almost every car and van to be zero emission.

Det betyr at salg av konvensjonelle bensin-, diesel- og varebiler vil bli forbudt fra og med 2040. På noe kortere sikt er regjeringens mål at mellom 50 og 70 prosent av nybilsalget i 2030 er kjøretøy som slipper ut mindre enn 75 gram CO2/km).

Forbereder nullutslipp i trafikken

Det danske Folketingets vedtok den 29. juni 2018 en ny energiavtale. Tanken er at dette skal bidra til at 55% av danskenes samlede energiforbruk blir dekket av fornybar energi i 2030. 

Samtidig skal antallet vindturbiner på land reduseres til maksimalt 1850 i 2030. Utviklingen går dermed mot færre, men større turbiner både på land og på havet.

1. juli overtok Danmark formannskapet for Nordsjøsamarbeidet for havvind. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Chr. Lilleholt vil bruke formandskapet til å rydde i regeljunglen på tvers av landegrensene og gjøre havvind enda billigere. Nordsjøen skal være et Silicon Valley for havvind.

Ny dansk energiavtale


Fjordenhus er kunstneren Olafur Eliassons nye ikoniske bygning i vannkanten i Vejle i Danmark. Bygningen er den Eliassons første bygning og vil trolig bli et nytt landemerke. Første etasje er åpen hver dag fra 7 til 24.

Bygningen i Vejle havn er 9.000 kvadratmeter og består av fire overlappende sylindere som strekker seg 28 meter over vannet. Kunst og arkitektur møtes i Fjordenhus og meningen er at bygget skal være konstant dialog med det omkringliggende havet. Avhengig av hvor du befinner deg i bygningen vil det derfor være forskjellige utsyn til fjorden og havnen, innrammet av buede åpninger og vinduer.

– Jeg jobbet med bygget på samme måte som jeg jobber med kunstverkene mine. For meg må et godt kunstverk innby til dialog. Det skulle også dette bygget gjøre, sier Eliasson.

To av rommene i første etasje rom er oversvømmet med vann. Fra Fjordvirvelen som bevger seg beveger fra taket ned til Fjordreflektoren som viser en konstant samspill mellom lys, vann og vind.

Kirk Capital, som er eier av Lego, har sine kontorer i de tre øverste etasjene. På toppen av bygningen er det planter og solceller. Om natten lyser Fjordenhus fra innsiden og minner om et fyr.

Fjordenhus ble åpnet lørdag 9. juni 2018.

Fjordenhus av Olafur Eliasson

25 juli 2018

Alltid kjekt med en tur innom Tate Modern i London, først og fremst for utstillingene, men også for Tate Exchange som i år har "produksjon" som tema:

'Production' is a word with many meanings. It can refer to the making of something, or to a final product, like a theatrical performance. It can be the process of bringing a song or musical work to life. Or honing that work to perfection. 'Production' might conjure images of factory production lines, or the theories of Karl Marx. Production is labour, capital, and the invisible groundwork of modern society. And it can be as simple as making a clay pot with your hands. Production is at once mechanical and biological – think of 'reproduction' – and ultimately human.



Hvordan prototype nærmiljøet

23 juli 2018

Etter hvert som kunstig intelligens (AI) blir mer avansert er flere bekymret. Men ifølge MIT Technology Review foreligger det nå en ny rapport utarbeidet PricewaterhouseCoopers (PwC) som ser på konsekvensene for seg det britiske samfunnet. Funnene tyder på at vi ikke har så mye å frykte.

Hovedkonklusjonen er at AI-teknologien vil skape like mange jobber som den fjerner. PwC mener at  AI-teknologien vil spare selskaper for penger, noe som fører til lavere priser på produkter og tjenester. Dette leder igjen til høyere kjøpekraft blant forbrukere og høyere etterspørsel etter varer og tjenester.

Ifølge PwC bli effektene størst i helsesektoren, en sektor hvor folk vil ha behov for å møte virkeligere mennesker, samtidig som leverandørene av tjenestene vil kunne jobbe mer effektivt som følge av AI-teknologi.

Samtidig peker PwC på at siden AI vil gjøre rutinearbeid billigere vil verdien av jobber som krever menneskelige dømmekraft stige, og dermed også etterspørselen etter menneskelig arbeidskraft.

Disse spådommene er i tråd med en tidligerre rapport fra analyseselskapet Gartner som antok at AI faktisk kan komme til å skape flere jobber enn de som blir overfølødige.

Kilde: Digi.no

Kunstig intelligens vil skape nye jobber

20 juli 2018

Illustrasjon: Buddy Mobility / Posten
Posten og Buddy Mobility har inngått en avtale om å utvikle en robot, som kan bli verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.

Konseptet går ut på at roboten lastes med brevpost og pakker i løpet av natten, og deretter tar runden til inntil 100 husstander for å levere post. Roboten skal kunne bevege seg i en hastighet på seks kilometer i timen, dvs som en fotgjenger i god fart. Ifølge pressemeldingen gjør imidlertid dette at teknologien kan tas  i bruk. Lav fart sammen med en rekke sensorer vil føre til lav risiko for omgivelsene.

Utviklingsansvarlig i Buddy Mobility, Per Ivar Selvaag, sier at det er positivt at Posten bidrar til utvikling av autonome løsninger.

– Potensielt kan dette brøyte vei også for en internasjonal satsing, fordi brev- og pakkeleveranser har mange likhetstrekk rundt i verden, sier Selvaag.

Kilde: TU.no via Skolerobot.eu

Robotisert postombringing

17 juli 2018


Såkalte sykkelbokser skal resusere ulykker. Det var budskapet fra det danske Vejdirektoratet da man satte i gang med et større forsøk.

«Undersøkelsen kan ikke påvise noen effekt av sykkelbokser i undersøkelsens syv ombygde kryss, og ut fra undersøkelsen er vår beste vurdering at en sykkelboks ikke påvirker risikoen for høyresvingsulykker og venstresvingsulykker mellom syklister som kjører rett fram og svingende biler i et signalregulert kryss. En medvirkende forklaring til dette kan være at boksen ikke ser ut til å bli brukt,» skriver forskerne fra Aalborg Universitet.

«Problemet er at de første syklistene som kommer til stoppstreken i krysset ikke har noen grunn til å flytte seg ut i sykkelboksen, siden de når det blir grønt skal mot et punkt i kryssets fjerneste hjørne – både hvis de skal fortsette rett fram eller skal til venstre. Hvis de benytter sykkelboksen, må de flette seg inn i den trafikkstrømmen som kommer i den direkte forlengelsen av sykkelstien/banen. I tillegg kommer det at de sist ankomne, som kanskje kunne se en fordel av å flytte seg ut i sykkelboksen, fordi de dermed har mulighet til å komme foran, ofte ikke har denne muligheten, siden de høyresvingende bilene og de først ankomne syklistene blokkerer,» skriver forskerne.

Usikkerhet om effekt av «sykkelbokser»

14 juli 2018

Foto: Kai Dragland
Ved NTNU har de i to år jobbet med prosjektet Autoferry, en prototyp for en førerløs passasjerferge. Nå er en prototype sjøsatt i Trondheim, den 5 meter lange og 2,8 meter brede ferga døpt «Milliampere».

I første omgang skal fergen fjernstyres, så skal den etter hvert frakte opp til 12 passasjerer ved autonom drift.

Strekningen som trafikkeres, mellom Ravnkloa og Vestre kanalhavn, er snaut 100 meter og overfarten tar ca ett minutt. Fergen skal lades i dokkingstasjonene i den perioden den setter av og tar på nye passasjerer.

Autoferry testes i Trondheim

12 juli 2018

Samferdselsdepartementet la fram en ny handlingsplan for kollektivtransport i dag. Handlingsplanen følger opp og konkretiserer satsingen på kollektivtransport i Nasjonal transportplan 2018–2029. Planen omfatter kollektivtransport med buss, tog, T-bane, trikk, bybane og passasjerbåt, og handler først og fremst om hva staten skal bidra med.

– Bedre kollektivløsninger vil gi folk flest bedre mobilitet og større fleksibilitet i hverdagen. I byene kan bedre kollektivløsninger bidra til å gjøre privatbilen overflødig for mange. Derfor har vi prioritert kollektivtransporten høyt i Nasjonal transportplan, og derved kan en rekke byer øke sin lokale satsing på kollektivtrafikk kraftig. I denne handlingsplanen for kollektivtransport vil framkommelighet, miljø og teknologi få en sentral rolle på veien mot morgendagens løsninger, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Med handlingsplanen ønsker regjeringen å skape bedre mobilitet for innbyggerne samtidig som man bidrar til redusert kø og forurensing. Det innebærer at man i største byområdene har som mål å ta veksten i persontrafikk med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet).

Transportetatene skal legge til rette for utprøving av ny teknologi på feltet. Dette vil bidra til at de transportpolitiske målene om framkommelighet, transportsikkerhet, miljø og klimagassreduksjoner kan nås på en mer effektiv måte.

– Verden er i en rivende teknologisk utvikling på samferdselsfeltet og kan se helt annerledes ut om noen få år. Norge har alle muligheter til å bli en foregangsnasjon på feltet. Det skal vi legge til rette for. Vi ser allerede nå at selvkjørende små busser demonstreres flere steder i landet, det kan gi et langt mer finmasket kollektivtilbud enn i dag. Den nasjonale reiseplanleggeren vil bidra til at man enkelt kan finne de beste mulighetene for å komme seg fra A til B, uansett hvor man er og hvor man skal. Dette er to eksempler som viser at vi ser framover, sier samferdselsministeren.

Les hele handlingsplanen her (pdf)

Ny handlingsplan for kollektivtransport

08 juli 2018


Mye kan sies om Elon Musk, men evnen til å få ting gjort på nye måter er det vanskelig ikke å bli imponert av. Siste skudd på satmmen er The Boring Company som nylig landet en avtale om The Chicago Express Loop som skal frakte folk mellom O’Hare-flyplassen og downtown Chicago. Selskapet lover at dette skal skje tre til fire ganger raskere enn dagens transportløsninger, til billettpriser et sted mellom drosje og dagens kollektivtransport. Investeringen skal tjenes inn på billettsalg.

The Boring Company vil, som navnet sier, bore tuneller som skal trafikkeres ved det de kaller «skates», førerløse kjøretøyer basert på teknologien som allerede brukes i Tesla Model X og skal ta 8–16 passasjerer.

Vognene skal kunne kjøre 30 sekunders mellomrom gjennom tunnelen i hastigheter på opp til 240 kilometer i timen. Vognene skal være mekanisk forbundet med gulvet i tunnelene.

Flytog i ny form – Chicago Express Loop

04 juli 2018


Foto: Steinar Skaar og Lars Grimsby / Statens vegvesen

Ureddplassen

30 juni 2018


Det kinesiske elbilselskapet Byton viset frem sin Byton M-Byte i Oslo, et klart tegn på at det norske markedet fremdeles er viktig for elbilprodusentene. Gründer og toppsjef Carsten Breitfeld har mer enn 20 års fartstid hos BMW, inkludert mer enn 10 år som visepresident. Når tenker han og Byton nytt omkring biltransport.

– Det er noe galt med dagens bilindustri og måten vi bruker bilene på. De koster masse og er i bruk bare 3 til 5 prosent av tiden. De er beheftet med store kostnader og utdaterte forretningsmodeller, sier Breitfeld.

Byton kommer i første omgang med to modeller. En med et batteri på 71 kWh og bakhjulsdrift. Den har en motor på 200 kW. SUV-utgaven får 95 kWh batteri. Med to motorer og firehjulsdrift, en effekt på 350 kW og 710 Nm blir det neppe noen sinke. Byton lover en kjørelengde på 52 mil.

Byton sikter seg mot øvre del av markedet og basismodellen begynner rundt 45.000 euro. Salgsmodellen kan minne litt om den Tesla opererer med.

– Vi skal henvende oss direkte til kundene og heller ha agenter som leverer ut bilene. Forhandlere representerer rundt 25 prosent av prisen og her kan vi spare mye. Samtidig handler det om at vi trenger alle dataene om kunden, slik at vi hele tiden kan forbedre oss og selge oppdaterete produkter og tjenester til dem, sier Breitfeld.

Byton M-byte

26 juni 2018


Denne uken har Obos bedt om et oppstartsmøte med Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Planene de legger frem er et sirkelformet leilighetskompleks i Martin Strandlis vei på Ammerud. Får Obos det som de ønsker kan byggingen starte i 2019–2020. Boligkomplekset skal bestå av 180 leiligheter, der alle skal ha utsikt inn mot det indre gårdsrommet.

– Dette er arkitektur til å bli glad av. Det var det første jeg tenkte da jeg fikk presentert skissene. Noen ganger må du tørre å strekke strikken litt lenger enn den tradisjonelle leveransen når det gjelder boligbygg, sier Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos, til Aftenposten.

Det sirkelformede bygget vil bli Norges første leilighetsbygg som plusshus. Dette oppnås blandt annet ved å dekke store deler av taket med solceller. Dermed skal bygget produserer mer energi enn det bruker. Obos peker på at Oslo er Europeisk miljøhovedstad i 2019 og at byen trenger noen konkrete prosjekter å vise frem.

Det fireetasjers store bygget er tegnet av Code arkitekter. For dem har det vært viktig å skape et indre gårdsrom for å dyrke fellesskapet blant beboerne. Her vil det bli tilrettelagt for parsellhager, plass for feiringer, lek, møter og rekreasjonsarealer for barn og voksne.

– Jeg synes ikke dette er så voldsomt radikalt. Det vil bli en klar forbedring ved å konvertere denne tomten fra lett industri, som i dag, til boligformål. Det har en flott plassering med sol, utsikt, fine grøntarealer og nærhet til skole. Det er heller ingen grunn til at alt som er råflott skal stå i Bjørvika, sier arkitekt Bjarne Ringstad hos Code arkitekter.

– Vi jobber med en god leilighetsmiks, det styrker ofte slike prosjekter. Jeg lar meg fascinere av boligprosjektene til Obos på 70-tallet. Fordelen med den sirkulære formen er at alle vil få sol og utsikt, med balkonger ut mot fellesarealet, sier Ringstad.

Kilde: Aftenposten

Obos planlegger sirkelrundt plusshus

14 juni 2018

Foto: Kenueone
Etter omfattende forhandlinger er det enighet om et nytt direktiv for fornybar energi i EU. Direktivet som skal gjelde i perioden fra 2020 til 2030 og målet er at EU sett under ett skal komme opp i en andel av fornybar energi på 32 prosent i 2030.

Direktivet slår fast at små aktører skal kunne produsere, forbruke, lagre og selge egenprodusert fornybar energi uten urimelige administrative pålegg og avgifter. Reglene kommer til å gjelde for anlegg opp til 25 kW.

Det varsles også betydelige endringer knyttet til transportsektoren i EU, som får et konkret mål for fornybar energi på 14 prosent 2030. I denne sammenhengen er et av de avgjørende punktene at palmeolje skal fases helt ut i 2030. Dette er en god nyhet gitt at det er et anerkjent faktum at klimapåvirkningen fra palmeolje er cirka tre ganger så høy som fra fossil diesel.

Kilde: Tu.no

EU gjør privat energiproduksjon mer tilgjengelig

11 juni 2018


Ifølge planene skal fem printede hus av betong stå ferdig innen utgangen av 2019 i en skog ved byen Eindhoven. Boligene skal leies ut, og spesielt det minste huset - en to-roms-bolig - har allerede vært stor.

Veggene i huset lages ved hjelp av en stor datastyrt arm, som gjør det lett å lage kurvede og buede vegger. Husene kan dermed tilpasses til omgivelsen på helt andre måter enn hva som er parkstisk mulig med tradisjonelle byggemetoder. Byggefirmaet tror imidlertid ikke at dette kommer til å ta over for de tradisjonelle byggemetodene, men heller være et tredje alternativ, som kan ta fem prosent av markedet om fem år.



Selve 3D-printingen skjer på et eget område, og moduler fraktes deretter til den endelige tomten. Det skal likevel være flere grunner til at 3D-skrevne hus kan få et fortrinn sammenlignet med mer tradisjonelle tre- eller mursteinshus:

– Vi mangler både murere og folk som jobber utendørs, og dette kan være en løsning. Etterhvert vil 3D-printing også være billigere enn tradisjonelle metoder, samtidig som det blir stadig dyrere å mure, sier van Gurp.

Kilde: Cobouw.nl

Betongutskrift av hus mer enn en gimmick

Foto: Meera'rah
En av de sentrale temaene på årets Eat Forum er hvordan man kan produsere nok sunn mat til en voksende befolkning uten ytterligere å tære på landarealer og havressurser. I den sammenhengen blir det vesentlig å ta inn over seg ar 80 prosent av verdens jordbruk består av småbrukere, og to tredjedel av fisket foretas av håndverksfiskere. De sliter imidlertid med å overleve og uten å gjøre noe for deres kår er det umulig å nå målene for både klima, bærekraft og ernæring.

– Jeg er redd. Alle verdens bønder er redde i dag. Mangel på lønnsomhet for bøndene som produserer maten vår, driver mange bønder til å forlate jordbruket, både i India og i resten av verden, sier den indiske sitrusbonden, redaktøren og jordbruksaktivisten Ajay Vir Jakhar på Eat Forum i Stockholm.

Prisene på jordbruksprodukter har ikke holdt tritt med prisstigningen ellers i samfunnet, hevder Jakhar. Han sier subsidier er en av grunnene til dette.

Jakhar trekker også frem monokultur og konsolidering i industrien som et av problemområdene for småbrukere, både innen frø og gjødsel så vel som innen videreforedling av maten. Han mener veien fremover er å dyrke mer varierte avlinger, slik at bøndene selv kan dekke 80 prosent av sine egne næringsbehov på egen gård, og å fokusere mer på lokale markeder.

Kilde: DN.no

Bønder over hele verden frykter for fremtiden

09 juni 2018

Foto: Gellinger
Rettspraksis.no er for tiden stengt grunnet søksmål, men skal gjenoppstå.

Prosjektet  har som mål å gjøre dommer tilgjengelig for allmenheten. Problemet er nemlig at den offentlige stiftelsen Lovdata ikke gjør alle tidligere dommer fritt tilgjengelig over tid. Dvs du må som privatperson betale 12.500 kroner årlig for tilgang til rettsavgjørelser. I praksis er resultatet at det kun er profesjonelle aktører som får tilgang til historiske dommer, som er som kan være vesentlige for å vurdere en pågående sak. At denne typen offentlige dokumenter skal være tilgjengelig for alle, i søkbar form på nett, burde være selvsagt. Men slik er det ikke.

Rettsprakis.no er viktig å støtte. De skriver dette om bakgrunnnen på sine nettsider:

Les anken!

Dugnadsprosjektet Rettspraksis.no ble åpnet 17. mai 2018 for å gi vanlige borgere tilgang til rettsavgjørelser, f.eks. høyesterettsdommer. Rettsavgjørelsene er offentlige dokumenter som vi alle har betalt for, og da skal vi også fritt kunne lese dem.

Lovdata er en stiftelse som på vegne av staten publiserer lover og rettsavgjørelser. Tidligere ble lover og rettsavgjørelser publisert på papir, men nå har Lovdata overtatt rollen som formidler av slik digital informasjonen fra det offentlige. For å gi en privatperson tilgang til rettsavgjørelser tar Lovdata 12500 kroner årlig. Lovdata har bygget opp et fond på mer enn 35 millioner kroner fra slike abonnementsinntekter.

Torsdag 31. mai saksøkte Lovdata to av personene som har jobbet med rettspraksis.no. Lovdata mener rettspraksis.no er ulovlig og Oslo Byfogdembede fattet raskt en kjennelse i tråd med Lovdatas påstander.

«Rettspraksis.no ble stengt på under 24 timer, kun basert på Lovdatas påstander. Det er et grunnleggende prinsipp at begge sider i en sak skal høres, og terskelen for å stenge nettsted bør være svært høy i Norge», sier Håkon Wium Lie, en av deltagerne i dugnadsprosjektet. «Vi ble også idømt saksomkostninger på over hundretusen kroner. Uten at vi fikk forklare oss.»

«Vi har ikke gjort noe ulovlig. Vi har laget en aksjon som er nødvendig for å gi borgerne tilgang til rettavgjørelser. Rettavgjørelser er ikke vernet etter åndsverksloven og alle skal ha fri tilgang til disse viktige dokumentene», sier Fredrik Ljone, initiativtaker til rettspraksis.no.

I Lovdatas begjæring som overbeviste dommeren spekulerer Lovdata i at dugnadsgjengen har brukt nettroboter («crawlere») for å melke databasen til Lovdata. Åndsverkslovens paragraf 43 er sentral for Lovdata, den gir databaser et vern som varer i 15 år.

«Lovdata tar feil om hvordan vi har funnet gamle høyesterettsdommer. Dommene ble publisert på CD-ROM av Lovdata på 2000-tallet. Jeg har selv lånt slike dataplater på Nasjonalbiblioteket», sier Håkon Wium Lie.

«Spørsmålet i vår sak går på Statens informasjonsplikt og hvorvidt rettsavgjørelser på samme linje som lover og forskrifter må gjøres tilgjengelig for allmenheten», sier advokat Halvor Manshaus fra Advokatfirmaet Schjødt AS, som bistår rettspraksis.no. «Her er det snakk om materiale som er av betydning for å føre kontroll med domstolene og sette seg inn i gjeldende rett, altså har dette en sterkt prinsipiell side.»

Rettspraksis.no har fått støtte for synet om fri tilgang fra Norsk Redaktørforenings generalsekretær. «Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om», skriver Arne Jensen i en kronikk i Advokatbladet, også publisert hos Medier24.

«Kampen som Rettspraksis.no har startet for å spre rettsavgjørelser til allmennheten, blir desto viktigere når Oslo byfogdembete påla å fjerne alle rettsavgjørelser på nettsiden uten forutgående muntlig forhandling og på grunnlag av Lovdatas feilaktige saksfremstilling. Dette dreier seg om publisering og tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon, og kjennelsen innebærer et inngrep i ytringsfriheten.» sier Medierettsadvokat for Norsk Journalistlag (NJ), advokat Ina Lindahl Nyrud.

Vårt prosesskriv, hvor vi ber om muntlige forhandlinger (ankemuligheten ved midlertidig forføyning), ble sendt til Oslo Byfogdembede i dag, 8. juni 2018.

Støtt rettspraksis.no!


I september ble det kjent at Team Urbis gikk seirende ut av arkitektkonkurransen med sitt forslag «Adapt». Teamet som kom på andreplass, Team G8+, sendte en formell klage til Statsbygg og mente at konkurransen ikke hadde foregått på riktig vis. Statsbygg avviste derimot klagen.

Det var i alt syv team som deltok i konkurransen, bestående av arkitektfirmaer, landskapsarkitekter og konsulentfirmaer. Nå går fem av de tapende teamene sammen om en klage mot Statsbygg. til sammen er det 19 selskaper som inngår i de fem teamene. Team G8+ får dermed støtte fra fire av Norges største arkitektkontor, blant annet Snøhetta og Lund Hagem Arkitekter.

Teamene ønsker at Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal ta stilling til om Statsbygg har brutt Forskrift om offentlige anskaffelser på flere punkter. Ifølge NRK hevder klagerne blant annet at Team Urbis hadde en konkurransefordel, og satt på informasjon om reguleringsplanen som ikke de andre teamene fikk innsyn i. En reguleringsplan er premissene for bebyggelse på tomten. Den inneholder mål for volum og høyde på byggene, grøntarealer, gater og mer.

Det hevdes også at medlemmer av juryen som vurderte forslagene har vært inhabile, da de skal ha jobbet tett med nøkkelpersoner i Team Urbis i utformingen av reguleringsplanen. To av jurymedlemmene i arkitektkonkurransen jobbet sammen med deler av Team Urbis på reguleringsplanen før konkurransen, ifølge møtenotater.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, henviser til svaret Statsbygg ga til den første klagen fra Team G8+. Her skrev Statsbygg at de har gjort all informasjon som er relevant for plan- og designerkonkurransen tilgjengelig for samtlige arkitektlag som deltok i konkurransen. De avviser også inhabilitet.

Kilde: NRK

19 selskaper med samlet klage mot Statsbygg

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism