22 april 2018



360-video av opplevelsen i en selvkjørende bil

16 april 2018

Energi21 anbefaler en sterk vekst i de offentlige bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen 6 strategiske satsingsområder.
Forskningssjef Ingeborg Helland og forskningsleder Øystein Aas i Norsk institutt for naturforskning (NINA) tar i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblad til orde for at energiforskning ikke kun kan handle om å nå klimamål. Forskningen må også bidra til andre nasjonale mål om miljø og bærekraft:

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for perioden 2015–2024 er «Miljøvennlig energi, klima og miljø» løftet fram som en av de store samfunnsutfordringene. Likevel nevnes ikke Regjeringens langtidsplan i Energi21-strategien.

Vi savner også henvisning til Forskningsrådets bærekraftstrategi. Forskningsrådet påpeker behov for mer kunnskap om energisektorens konsekvenser for kritiske arealressurser og naturmangfold, og sier at det er nødvendig med økt vekt på miljøkonsekvenser også innenfor verdiskaping. Stortingsmeldingen om humaniora som nylig kom, er også tydelig på at humaniora er viktig for å løse samfunnsutfordringene innen miljø og klima, inkludert energi.

Siden mandatet til Energi21 er å tenke helhetlig forventer vi at den nye Energi21-strategien bedre synliggjør hvordan disse ulike nasjonale forskningsstrategiene kan styrke hverandre.

Forslaget til den nasjonale strategien Energi21 har i begrenset grad inkludert samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Slik den er skrevet nå har den kun fokus på marked og teknologi. Mennesker omtales i hovedsak som kunder eller forbrukere. Selv om innbyggere også har roller som kunder, må en slik overordnet energistrategi bidra til at det er tilstrekkelig samfunnsaksept for næringsutvikling basert på fellesressurser.

Nær norsk historie har flere eksempler på hvor avgjørende det er for energinæringens handlingsrom og legitimitet at vi tar hensyn til hva innbyggerne finner akseptabelt. Ikke minst ACER-debatten viser dette. Den raske teknologiske utviklingen skaper et særlig behov for at energinæringen forstår og bidrar til samfunnets debatt om ulike politiske og næringsmessige valg. Uten tverrfaglighet vanskeliggjøres en opplyst samfunnsdebatt om næringsutvikling basert på fornybar energi. Derfor håper vi at den endelige versjonen av den nye Energi21-strategien vil ha et bredere perspektiv.

Kilde Tu.no

Miljøvennlig energi handler om mer enn klimamål

09 april 2018

Foto: Kenueone
– I dag hadde verden stoppet opp om vi ikke hadde hatt olje, men det er ikke gitt i fremtiden at utlandet vil kjøpe olje av Norge, sa Thina Salvedt i et foredrag om grønn omstilling under et Tekna-arrangement sist uke. Betegnende nok har Salvedt selv skiftet jobb i Nordea Markets: fra oljeanalytiker til å bli analytiker innen bærekraft og grønn energi.

Saltvedt minnet om at i dag utgjør transport 50 prosent av verdens samlede oljeforbruk, og at det her skjer en rask teknologiutvikling. Den skjer ikke nødvendigvis jevnt og trutt, men kan brått få viktige gjennombrudd. Dette er noe av bakgrunnen for at investorer blir stadig mer opptatt av klimarisiko.

– Forbrukere har også makt. Hva dere som privatpersoner investerer penger i kan bety mye mer enn søppelsortering for miljøet, sa Saltvedt.

Kilde: Tekna Magasinet

Grønn omstilling kan komme raskt

08 april 2018

De globale investeringene i fornybar energi utgjorde 2700 milliarder dollar i perioden fra 2007 til 2017. Dette har økt andelen fornybar energ fra 5,2 prosent til 12,1 prosent på verdensbasis

I 2017 ble det globalt installert 98 GW ny solkraftkapasitet. Det er 28GW mer enn installert kraft basert på fossile energikilder, ifølge en rapport laget for FNs miljøprogram (UN Environment).

I rapporten kommer det også frem at kostnadene ved å produsere solkraft har sunket kraftig. I løpet av 2017 har den sunket 15 prosent til 86 dollar per MWh.

Kostnadsbildet endrer seg kraftig. Elektrisitet fra solen og offshore vindkraft er de teknologin hvor kostnadsreduksjonene er størst.
Kina installerte hele 53 GW ny solkraft i fjor, og investerte med det 86,5 milliarder dollar, ifølge rapporten. Samtidig sank investeringen både i USA og Europa. I Europa var reduksjonen på hele 36 prosent, i hovedsak på grunn av store fall i investeringene i Storbritannia og Tyskland.

Kilde: UN Environment

Fornybar energi blir stadig rimeligere

VW-konsernet satser på elbiler. Samtidig er konsernet blitt den største bilprodusenten på verdensbasis. Bildet viser Skoda Vision E, som skal komme på markedet i 2020.
Kostnadene for å produsere en elbil er fortsatt høyere enn for kjøretøy med tradisjonell forbrenningsmotor. Dette handler imidlertid dels om tradisjonelle aktører som kan kapitalisere på mange tiårs utviklingsarbeid. På motsatt hold tjener elbiler på forventninger om lavere priser på litium-ion-batteriene. som er den viktigste faktoren for kostnadsutviklingen for elbiler.

En analyse fra Bloomberg New Energy Finance anslo i fjor at de to biltypene vil ha omtrent samme produksjonskost i 2024. Ifølge Bloomberg omtrent vil batteriprisen falle 208 dollar/kWh i 2017 til nærmere 70 dollar/kWh i 2030.

Utviklingen av ny batteri-teknologi går raskt og kanadiske forskere har gjennomført forskningsprogrammer hvor såkalte faststoff-batterier er laget uten kobolt. Kobolt er en av de kritiske innsatsfaktorene i dagens batterier.

Kilde: motor.no

– Elbiler billigere enn fossilbiler innen 2025

06 april 2018

Sørgelig at en næring som årlig drar inn milliarder til eierne ikke evner å rydde opp i dette.

Simen Sætre og Kjetil Østli graver i saken i Morgenbladet:

I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. Oppdagelsene bidro til et anstrengt forhold til sjefene ved Nifes, hevder hun.

Nifes skriver dette om tilsetningsstoffet: "Ethoxyquin (EQ) er en syntetisk antioksidant som er påbudt å tilsette i fiskemelet for å hindre eksplosjon av fiskemelet under sjøtransport. Stoffet overføres i noen grad fra fôr til filet. I laks omdannes EQ hovedsakelig til en ethoxyquin dimer (EQDM)."

EU vil ha ethoxyquin ut av markedet, mens næringen og norske forskere gjør et siste forsøk på å vise at stoffet er trygt, noe man etter flere års bestrebelser ikke har maktet.
/../

– Funn tyder på at ethoxyquin og metabolittene kan ødelegge genetisk materiale (DNA), og slik har kreftfremkallende (karsinogent) potensial, sier den nederlandske toksikologen Henk Tennekes, som har jobbet for en rekke aktører i feltet og nå driver konsulentvirksomhet.

De kan være kreftfremkallende. Det finnes ikke et trygt nedre nivå.

– Bruk i fiskefôr bør ikke tillates så lenge det mangler kunnskap om stoffets kreftfremkallende egenskaper.

– Ethoxyquin er ikke akutt giftig. Men ja, det kan være mutagent og toksisk. Du må spise mye oppdrettslaks for å nå de nivåene, men folk som spiser mye laks, kan nå dem. Tenk også på barn og mennesker med mindre kroppsvekt, for dem er grensen lavere. Svaret mitt er at man må finne alternativer, sier professor Edmund Maser ved institutt for toksikologi og farmakologi ved Universitetet i Kiel.

Omfattende sak som kan leses i Morgenbladet.no

Det vi ikke vet om laksen


The Sustainable City i Dubai er et utviklingsprosjekt som strekker seg over 46 hektar med rom for 2700 mennesker. Utbyggingen inkluderer 500 villaer, 89 leiligheter og et blandet område som består av kontorer, butikker, helsestasjoner, barnehage og spisesteder. Fase 2 av prosjektet vil inkludere et hotell, skole og innovasjonssenter.

Sjekk denne filmen, som nok viser smørsiden, men likevel ganske tankevekkende:

The Sustainable City

04 april 2018

Kristin Guldbrandsen Frøysa, energidirektør ved UiB og Finn Gunnar Nielsen, professor ved Geofysisk Institutt, UiB, påpeker at det lenge har vært snakket om en norsk demonstrasjonspark for flytende havvind. I 2016 ba Stortinget regjeringen «senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.», men i St. Prop. 1S (2017 -18) har regjeringen v/ Olje og energidepartementet i kap 16. presentert en «Strategi for flytande vindkraft». Det er her ikke lagt inn noen midler til etablering av et demonstrasjonsprosjekt.

For å komme videre med planene om en norsk demopark for flytende havvind foreslår vi at det opprettes et selskap «Norsk Havvind» (Norvind) som har som formål å realisere 1-2 demoparker for flytende havvind i norske farvann. Selskapet bør ha en stor statlig eierandel, men også være åpent for private og andre offentlige aktører. Organiseringen av et slikt selskap kan for eksempel gjøres etter modell av Teknologisenter Mongstad (TCM), hvor staten via Gassnova har en eierandel på nær 80 prosent. Dette bør gjøres raskt, slik at man kan starte planleggingen av en demopark i løpet av 2018. Vi må unngå at Norge kommer på etterskudd i forhold til det som skjer internasjonalt, som for eksempel i Frankrike.

De konkrete studiene som må utføres i 2018, forprosjektfasen, kan utføres tilsvarende som for eksempel mulighetsstudien for CO2-håndtering i Norge – Smeaheiaprosjektet.
Norsk Havvind kan bestille de nødvendige analyser og rapporter fra norske og utenlandske fagmiljøer. Styret i Norsk Havvind vil måtte spille en aktiv rolle i oppstarten av selskapet, og det er derfor viktig at styret har god teknisk og økonomisk kompetanse på havvind, og spesielt flytende havvind. Flere norske forskningsmiljø bør være representert i styret.

Kilde: Sysla

Vil opprette «Norsk Havvind»

02 april 2018

Kanskje kan vi håpe på at flere velger sykkel fremfor bil i fremtiden, og i stedet låner bil når de har spesielle behov for transport.
Foto: Knut Opeide
Utviklingen i retning av redusert privat bilhold presser seg frem, spesielt i byene der det er blitt knappere med plass og ulike restriksjoner. I Oslo ser en for eksempel en dette i form av færre parkeringsplasser, økt pris på beboerparkering, og i enkelte bydeler blir all gateparkering avgiftsbelagt.

– Mange vil nok eie sin egen bil også i fremtiden, men jeg tror det blir mer variasjon. Det vil bli mer privat leasing, vi vil komme til å se ulike former for bildeling og bilkollektiver, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1til Aftenposten.

Gundersen har studert fenomenet biløkonomi, men vil ikke konkludere med hva som lønner seg, skjønt: – Målt opp mot å kjøpe deg en god bruktbil, stelle den pent og beholde den i ti år, er ikke leasing like gunstig.

En utvikling av autonome kjøretøy vil etter hvert innebære at nye spørsmål må besvares, både i forhold til økonomi, bruk og eierskap. Flere vil trolig leie transport for kortere perioder, samtidig som det vil bli mer fellesbruk.

Kilde: Aftenposten

Stadig færre nordmenn har egen bil

01 april 2018

Kanskje er mer restriktiv arealbegrensning veien å gå. Ser vi oss tilbake så hyttene ganske annerledes ut.
Foto: Øyvind Holmstad
Flere hundre kvadratkilometer med «villmark» går tapt hvert år, og byggingen av fritidsboliger med tilhørende infrastruktur er sammen med skogsdrift og energisektoren hovedgrunnen til tap av urørt natur. Det er dermed en myte at vi har store, sammenhengende urørt naturområder. Bare om lag ti prosent av Norges landareal er såkalt villmarkspreget eller inngrepsfri, dvs. arealer som ligger minst én kilometer fra bygg, veier eller andre tekniske installasjoner.

Pr. i dag er det om lag 460.000 fritidsboliger i Norge. Det er også verdt å nevne at 75.000 av disse ligger i verneområder eller randsonene til disse, om lag 13.000 i såkalte inngrepsfrie(!) områder og nær 60.000 i særlig viktige leveområder for villreinen. I perioden 2014 til i dag ble det bygger ca. 15.000 nye enheter.

Georg Fr. Rieber-Mohn skrev for en tid tilbake om hvordan hytteutbygging raserer villmarken. Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, skriver at denne hyttebyggingen preges av et innsnevret og kortsiktig perspektiv hvor man kun bryr seg om økonomisk verdiskapning lokalt, helt uten tanker for hvordan store naturområder landet over gradvis forandres til nedbygde og mer eller mindre urbaniserte rekreasjonsområder.

Kaltenborn  skriver videre at det er en påfallende mangel på diskusjon om hvordan den økende mengden fritidsboliger forandrer det store bildet i norsk natur. Både lokale, regionale og nasjonale miljømyndigheter sitter musestille på sidelinjen.

Hva går tapt når enhver kommune kan gjøre mer eller mindre som de vil med fellesskapets natur? Norge har – enn så lenge – en natur som trekker folk fra hele verden. Og de kommer for å oppleve en vakker og relativt urørt natur med innslag av kulturhistorie og tradisjoner. Den enorme utbyggingen av fritidsboliger, ofte høyt til fjells, vil over tid forandre dette slik at Norge mister disse kvalitetene og blir mer eller mindre likt de fleste andre nedbygde fjellregioner i Europa.

Ifølge Kaltenborn er det bare én måte å endre denne negative utviklingen. I dagens politiske regime virker det som lokal styring trumfer alle nasjonale hensyn i utmarksforvaltningen. Det er imidlertid ingen tvil om at fremtidens bygging av fritidsboliger må styres mer på regionalt nivå. Både fylkeskommunen og fylkesmannen har lovverk og virkemidler til å innføre regionale bestemmelser – hvis de tør å utfordre det politiske regimet og næringslivet.

Kilde: Bjørn P. Kaltenborn - Aftenposten

Kan hyttebyggingen bli bærekraftig?

31 mars 2018


Daniel Libeskind er mest kjent for tilbygget til det jødiske museet i Berlin, bygget i en stil som kan kjennes igjen i flere av arkitektens bygninger, dog i noe mindre radikal form. Libeskind er også hovedarkitekten bak gjenoppbyggingen av World trade center i New York.

Libeskind er aktuell med sitt første leilighetsbygg i Berlin, kalt «Sapphire», et syv etasjers bygg med 73 leiligheter. Det er imidlertid noe annet som gjør bygget interessant: Fasaden bidrar til å rense byluften. Flisene på fasaden er dekket med et lag titandioksid som i kombinasjon med UV-stråler fra solen bryter ned helsefarlige stoffer fra biltrafikk.

Titandioksid er en naturlig forekommende oksid av titan. Det er et av de beste hvite fargepigmentene som finnes, med en meget høy brytningsindeks som tillater høy refleksjon av rent lys. Det brukes i så å si all solkrem på grunn av dets høye brytningsindeks, som gjør at det absorberer mesteparten av de skadelige UV-strålene, og omdanner dem til energi i form av varme.

I tillegg til å rense luften, vasker bygget også seg selv. Når UV-strålene treffer bygget, brytes skitten ned. Ved neste regnskur vaskes støvet bort.

Teknisk ukeblad har snakket med forskningsleder ved SINTEF, Christian Simon, som jobber med å optimalisere titandioksid til bruk i bygningsmaterialer. Ifølge ham finnes det foreløpig ingen målinger som kan slå fast effektiviteten til titiandioksid som luftrenser.

– I et lukket system vet vi at det fungerer bra, men der har du ikke parametere som regn og vindforhold som vil være med og påvirke effektiviteten, sier Simon. Han forteller at beregninger fra produsenter viser at 1000 m² fasade dekket med titandioksid kan bidra til å fjerne NOx som er produsert av 70 biler pr. dag.

– Det er mye diskusjon om effekten på disse byggene, man har ikke klart å måle hvor effektivt det er. Bilene i dag slipper dessuten ut mindre nox og det jobbes på flere fronter for å bedre byluften. Men det vil ta tid før dieselbiler forsvinner helt, og frem til da kan titandioksid i bygg være et godt tiltak, sier Simon.

Leilighetsbygg skal rense byluften

29 mars 2018

Foto: Joenomias


Kilde: Faktisk.no

Norge sponser elbileiere med rundt seks milliarder i året

Smartbygget ”The Edge” i Amsterdam kaller seg det grønneste og mest intelligente bygget i verden med over 25.000 sensorer som registrerer og lærer. Atea besøkte The Edge og andre signaturbygg i Smart-klassen rundt om før de startet på sitt eget prosjekt på Sola.

Smartbygg-ordet er i utstrakt bruk – det er også ansett for å være det neste ”viktige” i bygge bransjen, og flere såkalte smartbygg er under planlegging. Men til tross for at det ikke finnes noen klar definisjon av hva smartbygg er, kan en med bakgrunn i mål om digitalisering og smarte samfunn sannsynliggjøre at generelle målsetninger for smartbygg er følgende: Miljø og energiforbruk, effektivitet og produktivitet, innemiljø, fornøydhet, sikkerhet, fleksibilitet og tilpasningsevne, økonomi og effektivisering

I bygget på Sola skal sensorer hele tiden ha kontroll på hvor mange og hvem, som oppholder seg hvor. Det er individuell energimåling av hver enkelt ansatt. Mobilapplikasjonen foreslår ledig kontorplass ut fra brukerens preferanser.

Sensorer på lyskilder kommuniserer med yr.no slik at temperaturen og styrken på lyset holder seg på 21 grader uavhengig av solskjerming, om det er temperaturen brukeren foretrekker. Maten i kantinen kan forhåndsbestilles, betalingen skjer automatisk. Tallerkenene har sensorer som måler hva som blir spist.

Litt i meste laget kanskje. Tallerkener med sensorer? Her må det da være vel så greit å måle avfall satt opp mot det som som lastes på. Individuell energimåling høres også ut som noe en gjerne vil betakke seg for. Mye data er kanskje fint, men hold det på et aggregert nivå, ikke knyttet til individer.

Bygger verdens "smarteste" kontorbygg på Sola

27 mars 2018

I alle de 26 kommuner i Sogn og Fjordane skal det bygges identiske dagsturhytter. Fem er kommet opp. Hyttene er tegnet av ROJO arkitekter.

Hyttene har et budsjett på 1 million kroner. Noen er mer påkostet enn andre, for eksempel med sanitæranlegg, solcelle, ovn og aggregat.

Totalbudsjettet er 30 mill. kr. Sparebankstiftinga bidrar med 5,2 mill. En tredjedel er spillemidler.  Prosjektet er også støttet med 800.000 kroner fra Nasjonalbiblioteket. Dette frodi hytten skal  inneholde fjellbibliotek med 20–25 bøker på nynorsk. Resten av kostnadene dekkes i form av dugnad og kommunale midler.

Det var rådgiver for fysisk aktivitet Atle Skrede i Sogn og Fjordane fylkeskommune som hadde ideen til dagsturhyttene.

– Jeg var selv så heldig å vokse opp med hytte. Ikke alle gjør det. Tanken bak er at dette skal være en hytte der alle kan oppleve gleden ved det. Hyttene skal ligge under en times gange fra bilvei, men samtidig så langt unna at det kreves en innsats for å komme dit. Noen hytter, for eksempel den som er bygget i Luster, ligger ved vann som en padlehytte. Der er det også tilkomst for rullestolbrukere og folk med rullator, sier Skrede.

Kommunikasjonssjef Mette Øinæs Habberstad i Den Norske Turistforening (DNT) har inntrykk av at prosjekter med dagsturhytter blir mer og mer vanlig i hele landet, og at det også er noe DNT jobber med.

– Dagsturhyttene som bygges i Sogn og Fjordane er bare litt mer avansert enn en gapahuk. Bruken av gapahuk er stor i mange områder i landet. Når det gjelder å tilrettelegge for nærfriluftsliv, er det flott at en regional utviklingsaktør som fylkeskommunen satser mer på friluftsliv i kommunene. Friluftsliv er den aktiviteten folk flest driver med og ønsker å drive med, sier hun.

Kilde: Aftenposten

Arkitekttegnede dagsturhytter med bibliotek

26 mars 2018

Foto: NASA/Apollo 17 Harrison Schmitt eller Ron Evans
Menneskelig påvirkning på jordens ressurser er så omfattende at den truer det biologiske mangfoldet, og dermed verdensøkonomien, matvaresikkerhet, vannforsyning og menneskenes levebrød, velvære og livskvalitet verden over, ifølge den ferske rapporten fra IPBES ( the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). Nesten 130 land står bak rapporten.

Ekspertene bak rapporten advarer blant annet om at fiskebestandene i Stillehavet utenfor Asia og østre del av Det indiske hav vil være utfisket innen 30 år. Innen utgangen av dette århundret vil halvparten av Afrikas fugler og pattedyr være utryddet. Heller ikke i Europa er det gode nyheter å melde. Europa og Sentral-Asia bruker nå mer fornybare naturressurser enn regionen produserer.

– Artsmangfoldet er ekstremt viktig for menneskeheten. Det biologiske mangfoldet er det som holder planeten i live og er kilden til nåtiden og fremtiden, sier Erik Solheim, direktør i FNs miljøprogram, ifølge EurekAlert.

Ekspertene sier ifølge The Guardian at utviklingen er like farlig som klimaendringene, og at det biologiske mangfoldet på jorden rett og slett vil kollapse om menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå.

– Biologisk mangfold er selve grunnlaget for både maten vår, rent vann og energi. De er rett i hjertet ikke bare av vår overlevelse, men av våre kulturer, identiteter og livsnytelse. De beste tilgjengelige bevis, samlet av verdens ledende eksperter, viser oss nå en entydig konklusjon: Vi må handle for å stoppe, og reversere, den ikke bærekraftige utnyttelsen av naturen - eller risikere ikke bare fremtiden vi ønsker, men til og med de livene vi for øyeblikket lever. Heldigvis, vet vi også hvordan vi skal beskytte og delvis gjenopprette våre vitale naturressurser, sier styreleder sir Robert Watson i IPBES.

Kilde: DN.no

Slår alarm om biologisk mangfold

23 mars 2018

Ved foten av Trolltind i nærheten av Sunndalsøra ligger en hytte som er satt sammen av fire ulike byggeteknikker, og som dermed gjenspeiler flere epoker. Ideen er utviklet sammen med tradisjonshåndverkere i firmaet Lervike, forteller arkitekt Martin Beverfjord.

Arkitektfirmaet Rever & Drage benytter gjerne lokale tradisjonshåndverkere. – De kan skaffe tettvokst materiale, og de kjenner til gode sagbruk. De er også mer fleksible i forhold til løsninger – ingen er låst i en forestilling om hvordan ting skal være, sier Beverfjord til Dagens Næringsliv.




Byggets mest iøynefallende del er en rammekonstruksjon laget av stavline, et robust reisverk som var vanlig på Nordvestlandet. Det kan vri på seg som et båtskrog og tåler sterk vind.



Det meste av treverket stammer fra furutrær skal være funnet innenfor to–tre mils omkrets fra hytta. Mye er tettvokst furu fra nordvendt skog.



Kilde: Rever & Drage og DN.no

Fire byggeskikker i ett bygg

20 mars 2018

Vattenfall har fåtten kontrakt for å utvikle to nederlandske havvindparker, Kust Zuid. Disse vindturbinparkene skal bygges innen 2022 og blir med det de første som bygges uten subsider. Ifølge Vattenfall vil parkene få en kapasitet på 700-750 MW. Det er nok strømi til 1-1,5 millioner boliger.

Nullstøtte betyr at vindparkene vil måtte selge elektrisiteten på markedet i stedet for å være garantert en viss pris. Dette lar seg nå gjøre fordi kostnadene for havvind har blitt kraftig redusert, samtidig som produsentene varsler stadig større turbiner. Helt uten støtte er det imidlertid ikke, da den nederlandske regjeringen tar noe av risikoen ved utbyggingen, for eksempel knyttet til kostnadene ved nettforbindelsen.

I fjor vant de første subsidiefrie havvind-utbyggingene auksjoner i Tyskland. Disse prosjektene vil imidlertid ikke bygges ut før i 2024-5. Det betyr at de nederlandske vindparkene kommer først.

I desember uttalte fornybarsjefen Irene Rummelhoff til offshorewind.biz at hun hadde tro på at Statoil ville lykkes med sitt tilbud. Men denne gangen var det altså Vattenfall som stakk av med prosjektet.

Kilde: Tu.no

Verdens første havturbinpark som bygges uten subsidier

19 mars 2018


Chalkroom er et VR-arbeid av Laurie Anderson og Hsin-Chien Huang, der leseren flyr gjennom en enorm struktur laget av ord, tegninger og historier. Når du går inn er du fri til å streife rundt og fly. Ord seiler gjennom luften. De faller i støv. De former og reformerer.

Chalkroom

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism