Konserthallen i Reykjavik, "Harpa", er tegnet av danske Henning Larsen Arkitekter og de to islandske kontorene Batteríið Architects og Studio Olafur Eliasson. Prisen er EUs pris for samtidsarkitektur og blir delt ut annethvert år. Den regnes som den høyest hengende arkitekturprisen i Europa.
I en pressemelding fra Mies vand der Rohe-stiftelsen heter det at bygningen har forandret og revitalisert havneområdet i Reykjavik og bragt havneområdet og byen nærmere hverandre.
Finalistene blant de 335 foreslåtte bygningene i år var:
Market Hall i Gent i Belgia, av Arkitekter og Marie-José Van Hee Arkitekter.
Superkilen i København, av BIG Bjarke Ingels Group, Topotek1 og Superflex.
Home for Elderly People i Alcácer do Sal i Portugal, av Aires Mateus Arkitekter.
Metropol Parasol i Sevilla i Spania, av J. Mayer H.
Over tusen nordmenn venter visstnok på sin Tesla Model S, og salget går så det suser i Nord-Amerika. Tesla leverte 4750 Model S til kunder i årets første kvartal, og slår med det Nissan Leaf med 1055 biler, ifølge Automotive News.
Tesla henvender seg imidlertid til mer kjøpesterke kunder. Mens Leaf koster fra 25.000 dollar begynner Tesla Model S på 69.900 dollar. Dette gjør elbilen til en dyr fornøyelse i USA, men i Norge blir den relativt rimelig på grunn av avgiftsfritaket.
Det er imidlertid velkjent at skal en virkelig selge mye bilder i Norge, da er det stasjonsvogn som gjelder. Derfor kan vi kanskje vente oss en utgave som den Theophilus Chin har manipulert seg fram til. Teslaen er bygget på en svært fleksibel plattform, så dette burde kunne la seg gjøre uten de alt for store kostnadene.
Statsbyggs sluttrapport, ‘Tre for bygg og bygg i tre’sammenstiller kunnskapsstatus for bruk av tre i bygg. I sluttrapporten framhever Statsbygg at tre, brukt på rett måte, er et godt miljømessig alternativ og bidrar til oppfyllelse av klimamål for offentlig virksomhet. Samtidig er det viktig at tre benyttes på treets premisser, og at det tidlig tas høyde for bruk av tre når bygg planlegges.
Kunnskapen om bruk av tre er generelt mangelfull, og måten byggeprosjekter gjennomføres og organiseres i det offentlige med tidvise avbrudd på grunn av bevilgningsordninger og behov for nye anskaffelser, er vesentlige barrierer for valg av tre. Et viktig tiltaksområde for å senke terskelen for å bruke tre vil være at staten går foran og bidrar til flere prosjekter i tre som fremmer standardløsninger, som enklere kan overføres fra ett bygg til et annet. Det offentlige kan være en "krevende kunde" som kan stimulere til bruk av både nye og etablerte løsninger og systemer, og gjennom det bidra til kunnskapsspredning og markedsutvikling.
Statsbygg anbefaler at bygg- og materialstatistikken i Norge forbedres slik at man får en bedre oversikt over og kunnskap om faktisk bruk av tre i bygg. Det bør også iverksettes tiltak for å styrke datainnhenting- og sammenstilling knyttet til teknisk og miljømessig dokumentasjon: Verktøy for beregning av miljøeffekter i livsløpsperspektiv (LCA), videreutvikling av beregningsverktøy for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og livssykluskostnader (LCC). Tre bør dessuten innlemmes i preaksepterte løsninger knyttet til byggtekniske forskrifter, og det bør iverksettes tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse om tre i den byggfaglige utdanningen, og videreutdanning i næringen.
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) går nå nye veier for å løse boligmangelen. Går alt etter planen står 110 containerlignende hybler klar for innflytting i studentbyen på Kringsjå til studiestart i september. Hyblene har eget kjøkken og bad, og er på 14–15 kvadratmeter. Containerne i tre produseres av brakkespesialistene Moelven, og skal stå klare til studiestart i høst. Hyblene koster 500 000 kroner pr. enhet.
Også i Stavanger prøves boformen nå ut. SiO har vært i kontakt med ulike leverandører, men falt ned på Moelven Byggmoduls tilbud. Bedriften har nylig produsert tilsvarende løsninger for samskipnader i både Vestfold og Oppland.
Arkitekt Ralph Bertram ser ingen grunn til at containerløsninger skal begrense seg til universitetet. Han jobber i det relativt nystartede firmaet Topic, og har allerede tegnet et forslag til en slik løsning i den fremtidige Festningsallmenningen i Bjørvika.
- Svært mange tomter i Oslo står ofte tomme lenge i påvente av regulerings- og byggesaksprosesser og byggesaker. Flyttbare containere kan være en god løsning i mellomtiden, sier Bertram, som spesielt tenker på arbeidsinnvandrere fra Sør- og Øst-Europa. De mangler hverken vilje eller evne til å finne jobb, men sliter tungt med å finne bolig.
- Containerne kan fungere som en vanlig leilighet, og bidra til at man føler seg hjemme i byen frem til man kan skaffe seg et permanent sted å bo. De kan også ha høy arkitektonisk stil og bokvalitet, sier Bertram.
Gaute Brochmann skriver i morgenbladet om fraflyttede kulturbygg i Oslo sentrum. Dette er bare nye, løse tråder i en byvev som for lengst har begynt å rakne.
Da jeg var på skoletur til Oslo som barn, var aksjonsradiusen begrenset til Karl Johan med sidegater. Aker Brygge mot sør, Youngstorget mot nordøst. Dette var byen, det var det ingen som behøvde å fortelle oss. Selv om husene sto like tett på Grønland og Majorstuen.
Slik korresponderte vår intuitive opplevelse med en plan vi ikke ante noe som helst om, men som Oslo er bygget, eller i det minste tenkt bygget, etter. Der aksene fra Slottet til henholdsvis Stortinget, Trefoldighetskirken og Akershus festning utgjør kjernen ikke bare i hovedstaden, men selve nasjonen. Og det er ikke bare 6. klasse ved Brøttum skole i 1992 som har erfart dette. Rosetog, fakkeltog, demonstrasjoner, 17. mai og medaljeseremonier under Ski-VM; denne lille sneien av Oslos historiske sentrum er i praksis vår felles, nasjonale hovedarena.
Årsaken er langt på vei at brorparten av de store kulturinstitusjonene i landet er blitt kilt inn her. Nasjonalteater, -museum og -galleri. Universitet. Hovedbibliotek. Kunstindustrimuseum, Kunst- og håndverkskole og Kunstakademiet. I tillegg til slott og regjeringsbygg, Storting og rådhus. Hvis du strekker på bena, rekker du en tur innom samtlige noder i landets kulturelle og administrative kraftsenter i løpet av et lite kvarter.
Loyds Industri, Eker Design og Posten Norge vunnet Hedersprisen for god design for postbilen Loyds Paxster.
"Lag oss en postbil som bidrar til lavere kostnader, større effektivitet og mindre utslipp", lød utfordringen fra Posten Norge. Loyds Industri, en bedrift i Sarpsborg som tidligere bare hadde erfaring med innreding av biler, grep sjansen.
Resultatet ble Loyds Paxster, Europas mest effektive og miljøvennlige kjøreløsning for postbud. Nyvinningen tar ikke bare alle mulige ergometriske hensyn til postbudets arbeidshverdag, den kan til og med bidra til å forhindre belastningsskader.
3D-spillet Minecraft er blitt en stor hit blant barn og unge. Nå begynner den "ekte" byggebransjen å vise interesse for spillet, heriblant Svensk byggtjänst, FN og arkitektkontoret Equator, skriver Byggvarlden.se.
Svensk Byggtjänst samarbeider også med spillselskapet Mojang og FN-organet UN Habitat om prosjektet "Block by block" i tre hundre byutviklingsprosjekter verden over frem til 2016.
- Alt for ofte tar byplanlegging og arkitektur utgangspunkt i voksnes behov. Hugo, Otto og Filippa har vist hvorfor vi burde konsultere barn og ungdommer når vi utvikler og bygger byer, sa Kim Hultén, prosjektleder hos NCC i en pressemelding i forbindelse med denne konkurransen.
Den svenske ferdighusprodusenten Fiskarhedenvillan innledet et samarbeid med Claesson Koivisto Rune, og fått utviklet et moderne ferdighus som skal kunne skreddersy uten at det skal blir dyrere for forbrukerne. Grunnen er at Fiskarhedenvillans hus bygges på stedet av tilpasset materiell, i stedet for å benytte prefabrikkerte moduler.
Foto: Peter Guthrie / Fiskarhedenvillan
– Vi valgte å kalle denne hustypen Tind, fordi formen henspiller på norske fjelltopper eller tinder. Vi har tatt utgangspunkt i den skandinaviske byggestilen med tradisjonelle saltakkonstruksjoner, men kuttet av toppen på samme måte som slitasjen i forbindelse med istiden har forfinet tuppen på tindene og gjort dem mer avrundede, sier arkitekt Mårten Claesson.
Akershus Energis solfangeranlegg på 13.000 kvadratmeter. Foto: Norsk solenergiforening
Energiinnstrålingen fra solen til jordkloden hvert år er mange tusen ganger større enn den energimengden som menneskene i verden bruker og mange ganger større enn jordens totale energireserver. Solenergi er tilgjengelig over hele jorden og relativt jevnt fordelt mellom landene. I dette perspektivet har solenergi potensiale til å bli den viktigeste fornybare energikilden i framtiden.
Solenergidagen 2013 er fredag 26.april ved Universitetet i Oslo. Temaet for årets arrangement er Oppsving i solenergi – Hvordan posisjonerer bransjen og det offentlige seg for vekst?
Siste spill i SimCity-serien kom ut i mars. Dette er data-spillet for alle med en ordfører eller byplanlegger i mag-en. Du starter med et helt øde område før du kobler deg til den regionale motorveien. Deretter legger du ut veier som vil danne strukturen i byen, så bestemmer du hvor det skal bygges boliger, butikker og fabrikker.
– Jeg har aldri i løpet av hele mitt liv spilt et eneste dataspill, sier professor Terje Wessel da han kommer inn på kontoret til førsteamanuensis Per Gunnar Røe. Han har ikke en gang spilt kabal på pc-en.
Begge fagekspertene kommenterer at bydannelsene i SimCity starter med et helt tomt område. – Du starter helt på scratch her, men europeiske byer, og tross alt en del amerikanske byer, forholder seg til noe som er der fra før av; tradisjoner og bygninger som er vernet. Det er mye som er slik at du ikke bare kan endre på ting, legger Røe til. Wessel og Røe spiller i en time før andre plikter kaller. De får ikke bygd en metropol med deres personlige preg.
Et spill som SimCity krever kanskje en del timers spilling før man får noe ut av det, men kan Terje Wessel fremdeles si at datamaskinen alltid har vært et arbeidsverktøy? Eller sagt på en annen måte: Fikk han og Per Gunnar Røe et faglig utbytte av å bruke spillet som et analyseverktøy i forskningen? – Vi kunne ikke brukt det for en norsk by. Det er så altfor store forskjeller fra premissene for norsk byutvikling, konkluderer Røe.
– Men det er helt klart at det er utrolig tankevekkende å simulere på denne måten, sier Wessel, som mener at konseptet absolutt har noe for seg.
– Så om det hadde kommet et norsk eller europeisk spill, som er litt nærmere våre idealer for byutvikling, så tror jeg det hadde vært veldig bra, og ikke minst pedagogisk, fortsetter han. Røe er enig.
– Absolutt, hvis man kunne puttet inn lover og regler, velferdspolitikk og overføringer fra staten. Dette blir på en måte byplanlegging for FrP-ere, sier Per Gunnar Røe om den uregulerte byplanleggingen uten statlige overføringer i SimCity.
Red Dot Design Award er tildelt selskapene Vestre AS og Eker Design for benken ICON. Benken er i glassfiber, men kan også leveres i karbonfiber. Benken ICON representerer et nytt uttrykk for møbelprodusenten som ønsket å lage et annerledes sittemøbel, med ukonvensjonelle materialer og med et moderne uttrykk.
Benken kan brukes både ute og inne, og krever minimalt vedlikehold og ettersyn. Materialene er glassfiber, syrefast stål og høyglanspolert aluminium; alle slitesterke materialer som tåler vær og vind.
Bård Ekers kompetanse fra raske biler og båter er nok nettopp grunnlaget for at benken også kan leveres på bestilling i karbonfiber.
– Vi har gjennom utvikling av båter og biler god kompetanse på produkter i både glassfiber og karbon, og så her muligheten til å bruke kompetansen på et litt uventet felt, sier Bård Eker.
Det bygges stadig flere passivhus i Norge og behovet for kunnskap er stort. SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Enova gjort det lettere å finne fram til relevant informasjon. Sentrale anvisninger og verktøy for prosjektering og utførelse av passivhus er derfor samlet via en egen temainngang i SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer.
Begrepet og kriterier for passivhus ble opprinnelig lansert av Passivhusinstituttet i Tyskland. I noen land er det imidlertid utviklet egne passivhusstandarder og passivhuskriterier. Passivhus er et konsept som på en robust måte skal sikre et komfortabelt inneklima og samtidig svært lavt energibehov. Det er derfor viktig at konseptet som helhet er ivaretatt, og ikke bare enkeltkriterier. I Norge er boligbygninger utført som passivhus definert i NS 3700, mens tilsvarende utførelse for yrkesbygninger er definert i NS 3701.
Annenhver syklist har opplevd farlige situasjoner med bilister, viser undersøkelsen, som er utført av If Skadeforsikring. Mens antall trafikkdrepte går ned, blir fortsatt nesten like mange syklister og fotgjengere alvorlig skadd i trafikken.
Informasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, tror det må en holdningsendring til både hos syklistene og bilistene, for at det skal bli mindre risikabelt for syklistene å ferdes i trafikken. NAF mener bilistene bør tenke på at én syklist på veien betyr én bil mindre. Det vil også bety mindre kø.
Én av tre syklister oppgir at de opplever kryssing mellom sykkelvei og bilvei som vanskeligst. Syklister sliter spesielt med bestemmelsene om vikeplikt i kryss, og derfor er det her du er mest utsatt på to hjul i trafikken.
– Det er vanskelig å forholde seg til en del av vikepliktsreglene. Vi trenger ett klarere regelverk. Det vil gjøre det lettere for alle, både syklister og bilister, sier Hulda Tronsdal i Syklistenes Landsforening.
Den tradisjonsrike britiske bilprodusenten Morgan har sammen emd Malvern Cycles CIC, bygget en spesialsykkel basert på komponenter fra en rekke kjente produsenter.
Foffa i London har laget ramma, mens bakhjulsnavet er Sturmey Archers duo-matic to-trinns. Videre finner vi holker og sadel fra Brooks, og pedaler fra DMR. Ultremo-dekkene kommer fra Schwalbe.
Sykkelen leveres i tre størrelser, 53, 57 og 61 cm, og prisen er rett under 1000 pund. Ikke ille når en vet at det bare blir laget femti stykker. Dvs halvparten er allerede solgt.
Innlegg
