20 april 2019

Dronning Eufemias gate har fått mye kritikk for tilrettelegging for sykkel. Nå skal Statens vegvesen gjøre en rekke endringer.
Illustrasjon: Statens vegvesen
Lars Skaug skriver i Aftenposten, og påpeker at vi ikke kan leve med sykling som en risikosport i Oslo. Det er ikke holdningskampanjer og flotte taler som skal til, men trygge sykkelveier.

Politiet har rykket ut til 1089 sykkelulykker siden 2009, og at Transportøkonomisk institutt (TØI) anslår at bare 10 prosent av slike ulykker rapporteres. De reelle antallet ulykker er derfor sannsynligvis over 10.000 i det samme tidsrommet. Hvorfor godtar vi slik risiko?
/../
I Nederland har de jobbet iherdig med trafikksikkerhet siden 70-tallet, og landet er nå blant de tre i Europa med færrest trafikkulykker samtidig som de sykler mer enn noen andre. Grunnen er ganske enkel: De har separert syklister fra bilister og gående og gjort det enkelt og trygt å ferdes i trafikken.
/../
Når veier skal lages, har ingeniørene en verktøykasse med løsninger de kan bruke: sykkelfelt, opphøyd eller ikke, egne trafikklys for syklister og så videre. I Nederland har de så mange flere verktøy å jobbe med og de bruker dem flittig fordi innbyggerne krever det og politikerne lytter. Et eksempel er kryss med lave, men effektive barrierer som skiller syklister fra biler. Et annet eksempel er det som på godt norsk kan kalles sambruksområde, det nederlandske «woonerf», en løsning som gir sikkerhet og trivsel i mange nabolag.

Transportøkonomisk institutt har allerede evaluert mange sikre måter å tilrettelegge for myke trafikanter på, men konkluderer med at kommunene må ta tiltaket til å sette dem i verk.

Hva er det så Oslo Byråd venter på? Hvorfor må vi vente på at flere syklister skal skades før tiltak innføres? Tiden for flotte ord og luftige mål er over. Det er på tide med handling. Oslo Byråd må gi tillatelse til å bygge kryss etter nederlandsk design og sambruksområder der det lar seg gjøre. Det vi har sett så langt, ligner mest et lappeteppe av halvgode løsninger. Hvorfor skal vi godta det?

Vi kan ikke leve med sykling som en risikosport


Foto: Pxhere
Norge er landet uten boligpolitikk. Markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.

Etter at Willoch-regjeringen slapp løs boligmarkedet på 1980-tallet har den markedsmessige tilnærmingen til bolig fortsatt med skiftende regjeringer.

Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019, skriver Knut Olav Åmås i et debattinnlegg i Aftenposten.  Innlegget er en oppfølger til Kjetil Rolness beskrivelse av hvordan boligen er blitt en av de største ulikhetsskaperne: «Salige er de rikes barn, for de skal arve boligmassen i de store byene

Boligen skaper nå nye klasseskiller i Norge gjennom arv og de svære prisforskjellene mellom sentrale og mindre sentrale områder. For unge, enslige og alle med mindre kjøpekraft, er det blitt nesten umulig å skaffe seg noe godt og sentralt. Det skaper flere mer homogene boområder.
/../
Norske politikere kan lære av byer og land som har lykkes veldig mye bedre med boligpolitikken enn Oslo og Norge har. Fordi de faktisk har en slik politikk.

Se for eksempel på Østerrikes hovedstad Wien. Bymyndighetene selv er faktisk en av verdens største byggherrer. 500.000 av de to millioner wienerne bor i «Gemeindebau», kommunale boliger. Ytterligere 200.000 bor i «Geförderte Wohnungen», boliger delvis støttet og fordelt av byen.
/../
Zürich i Sveits (et omtrent like rikt land som Norge) har en offensiv sosial boligpolitikk. Siden 2011 har byen krevd at en tredjedel av nye byggeprosjekter skal leies ut til selvkostpriser. I tyske Hamburg stiller byen krav til profilen på nye utbyggingsprosjekter ved tildeling av tomter. 20 prosent av boligmassen skal være subsidiert/sosial – og med høy kvalitet.
/../
En sammenligning slår meg: I Norge er ikke alkohol primært næringspolitikk, men helse- og sosialpolitikk. Med boliger er det helt motsatt: De burde være helse- og sosialpolitikk, men er nesten bare næringspolitikk.

Boligbygging må bli mer av en samfunnsinvestering. En bolig og et hjem er rett og slett for avgjørende i livet vårt til å bli overlatt til bare markedet.

En boligpolitikk ville vært en god idé

Vertikal dyrking, innendørs, gir full kontroll med vekst og effektiv arealbruk.
Foto: U.S. Department of Agriculture
Reidar Almås, professor emeritus og seniorforskar ved Ruralis, skriv om i Nationen:

Fire innovasjonar har revolusjonerte landbruket i det tjuande hundreåret: Forbrenningsmotoren, Haber-Bosch-prosessen som hentar nitrogen frå lufta, innføringa av avlsgenetikk i planteproduksjon og husdyrhald og utviklinga av kjemisk kamp mot skadegjerarar og sjukdom på planter og dyr. No er ein femte innovasjon undervegs, under mange namn: Det grøne skiftet, klimasmart landbruk, berekraftig intensivering, sirkulær bioøkonomi.

Fire teknologiske nyvinningar i landbruket har gitt ein produksjonsauke som har overgått folkeveksten. Innføringa av traktoren reduserte også behovet for menneskeleg arbeidskraft i produksjonen av menneskemat. Berre i vårt land vart 200.000 arbeidskrefter frigjort til andre næringar under traktoriseringa (frå 1949 til 1966).
Korleis møter vi dagens utfordringar til matproduksjonen, med 835 millionar underernærte og ei galopperande klimakrise? Svaret er at vi må igjennom ein femte jordbruksinnovasjon, den er godt i gang og den inneber samtidig ein revolusjon av dei fire føregåande innovasjonane.

Trekk-krafta må gå på biodiesel, plantene må modifiserast til å binde nitrogen, naturen må utnyttast på ein smartare måte for å produsere grønt karbon og bekjempe skadegjerarar, landbruket må utnytte store data til å bli presist og klimanøytralt og levere meir energi enn det forbrukar, berre for å nemne noen av dei viktigaste innovasjonane som må koma.

Inntrykket mitt er at den femte landbruksrevolusjonen er i gang, utan at mange er klare over det, heller ikkje alle bøndene.

Ny innovasjon i landbruket er undervegs

Det russiske selskapet StartRocket ønsker å bruke atmosfæren og nattehimmelen for markedsføring ved hjelp av det de kaller Orbital Display».

Tanken er å sende opp en rekke av små satellitter, plassert 450 km ut i atmosfæren. Satellittene kan operere samlet og reflekterer lys ned mot jordoverflaten. Reklamen vil dermed bare være synlig innenfor bestemte tidsintervaller, når satellittene treffer sollys samtidig som betrakteren står i mørket, ned på jordoverflaten.

Orbital Display

16 april 2019

Foto: Eskil Eriksen/Equinor
Foto: Equinor
Havvindparken Arkona i den tyske delen av Østersjøen har levert den første elektrisiteten til det tyske strømnettet. Arkona er et prosjekt på 385 MW, som drives av E.ON i samarbeid med Equinor. Når vindparken er ferdig kan den levere kraft til om lag 400.000 tyske husholdninger.

Arkona-prosjektet ligger 35 kilometer nordøst for øya Rügen i Tyskland. Investeringen er på 1,2 milliarder euro. Arkona sparer miljøet for om lag 1,2 millioner tonn CO2 i året, sammenlignet med konvensjonelt produsert elektrisitet.

Prosjektet er inne i sitt siste byggetrinn. Transformatorstasjonen til havs og alle de 60 bunnfestene ble installert tidligere enn planlagt. Kablene som forbinder turbinene med transformatorstasjonen til havs, ble også ferdig tidligere enn planlagt. I øyeblikket blir vindturbinene, som består av tårn, maskinhus og rotorblader, montert til havs. Det er så langt installert 44 vindturbiner. Målet er at alle turbinene skal være installert innen utgangen av året, og levere fornybar energi til strømnettet.

Foto: Equinor
Det skal installeres 60 turbiner på seks megawatt av Siemens Gamesa Renewable Energy. Arkona er et samarbeidsselskap mellom det tyske kraftselskapet E.ON og det norske energiselskapet Equinor, som eier 50 prosent hver.

Kilde: Equinor<7b>

Havvindparken Arkona vil levere strøm til 400.000 husstander

15 april 2019

Verre kan det knapt bli, hva bygninger angår. Notre-Dame i Paris har brent i mer enn to timer og ingen endre i sikte – se live video nedenfor:

Notre-Dame brenner - live video

13 april 2019

Illustrasjon: U.S. Army photo illustration – Peggy Frierson
Svenskene ser for seg at halvparten av alle eksisterende jobber automatiseres, spesielt finansnæringen står ovenfor store endringer. Det samme gjelder innen ulike former for varehandel og serviceyrker, Robotene oppstår imidlertid ikke i et vakuum, de er verktøy vi skal bruke. Men hva er det vi vil ha, egentlig? Stadig flere etterlyser at vi bestemmer oss for en retning og lager kjøreregler for vår nye hverdag.

– Ofte får vi inntrykk av at robotene kommer, og så må vi tilpasse oss og forholde oss til dem. Vi prøver å gjette oss til hva de skal levere og hva de kommer til å endre. Men, hvor er diskusjonen om hva vi ønsker å bruke dem til? Hvorfor bygger vi ikke kompetanse i stedet for å spekulere i hva teknologien skal eller ikke skal gjøre? Teknologien vil ha få begrensninger, det vi må bestemme oss for er hvilket samfunn vi ønsker oss, sier Sigrun Aasland, fagsjef i tankesmien Agenda.

– Det urovekkende er at politikere som skal regulere teknologien ikke forstår den, mens teknologene ikke nødvendigvis forstår politikk. Det ligger for eksempel mange etiske vurderinger i algoritmene som teknologien bruker. Vi må akseptere at ikke alle kan være teknologer, men flere må skjønne dynamikken godt nok til å regulere den. Ellers blir politikerne løpende etter teknologien. Facebook er et godt eksempel på at vi plutselig oppdager at teknologien må reguleres, sier Aasland.

Den kanskje største faren ved digitaliseringen, er at mye eller all makt blir samlet på få hender. At gevinsten ikke tilfaller flertallet, men havner hos noen få. Det vil bli stadig mer lønnsomt å sitte på løsningene og eie teknologien. Globalt risikerer vi, som også Morten Goodwin frykter, at noen få aktører løper av gårde med både teknologi, informasjon og makt.

Presidenten i Polyteknisk forening, Silvija Seres, formulerer det slik i Aftenposten:

– Vi begynner å skjønne den grusomme makten selskaper som Facebook, Amazon og Google har fått. Når du begynner å vokse i den farten, og samtidig har nettverk der dette sprer seg, skjer en polarisering. Det er en ekstrem omfordeling av makt, kapital og kunnskap. Egentlig betyr det dette: At vinneren tar alt.

Roger Schjerva, sjeføkonom ved IKT-Norge, kaller skattlegging av roboter en usedvanlig dårlig idé. Han tar til orde for økt skattlegging av styrtrike teknologi-eiere a la Bill Gates, heller enn en robotskatt. Sør-Korea var først ute med å innføre skatt på roboter i fjor, ifølge Korea Times. Her hjemme ønsker Miljøpartiet De Grønne det samme. EU jobber med å utvikle en felles robotlov som skal regulere etiske utfordringer ved blant annet selvkjørende biler, men avviser en robotskatt.

Inntektsskatten blir presset hvis et stort antall jobber forsvinner. Klarer vi å møte digitaliseringen med ny kompetanse og nye jobber i tide, vil ikke dette bli et problem. Flere tar uansett til orde for å tenke nytt rundt omfordeling, for å møte de økende ulikhetene teknologien skaper. Noen få vil tjene mye på det digitale skiftet. Skatt på kapital får du ved gevinst på økonomiske investeringer, for eksempel utbytte fra overskudd i bedriften, aksjeutbytte, realiserte fond eller inntjening på valutahandel.

– Avkastning på kapital øker allerede mer enn avkastning på arbeid, som betyr at stadig mer penger går til noen få. Kanskje burde vi alt nå vri beskatningen mer mot kapital og mindre på arbeid? spør Aasland.

Hva skjer når robotene blir en del av arbeidsstyrken?

Vi skrev om dette spesielle utsiktstårnet (se denne saken for flere bilder) for et par år siden, men prosjektet  er såpass spesielt at også åpningen, den 30. mars, fortjener omtale. Det hele er del av en opplevelsespark i skogene til Gisselfeld Kloster ble åpent av den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen.

Tårnet er tegnet av det danske selskapet Effekt. Det er et timeglassformet, 45 meter høyt utsiktstårn. For å komme til toppen må en følge en 900 meter lang tursti i spiral.

De som står bak prosjektet håper at tårnet, som befinner seg én times kjøring syd for København, skal trekke 100.000 besøkende i året.


Dansk spiraltårn

UH-sektoren må ta sitt klimaaansvar mener Norsk studentorganisasjon (NSO). Organisasjonen tok nylig et klart standpunkt i det vedtatte resolusjonen om generasjonskampen om klima

NSO mener at:
  • Statlig finansiering av petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser må opphøre.
  • Staten må øke finansiering av forskning knyttet til energiomstilling, klima, miljø og fornybar energi.
  • Landets universiteter og høyskoler skal halvere sine klimagassutslipp innen 2025 og være klimanøytrale innen 2030.
  • Norges kutt i klimagassutslipp skal være reelle kutt, og ikke gjøres gjennom kjøp av klimakvoter.
  • Den norske stat må utfase petroleumsvirksomhet, til fordel for mer klimavennlig virksomhet.
  • Den norske stat må forplikte seg til forskning på mer klimavennlig virksomhet

Studenter ber UH-sektoren ta klimaansvar

12 april 2019

Foto: Google maps
Løsningene som illustreres for det nye regjeringskvartalet gir så lite mening at Statsbyggs karakteristikk av dette som «byreparasjon» like gjerne kan erstattes med «vandalisme», skriver Jan G. Digerud, Espen Viksjø, Hege Steen, Caroline Hatlen Støvring og Gro Nesjar Greve i et innlegg i Aftenposten. Her et kort sammendrag.

Regjeringens vektlegging av sikkerhet og effektiv samhandling mellom departementer har implisitt medført fravær av fristilt kunst-, arkitektur- og kulturminnefaglig kompetanse i planleggingen av det nye regjeringskvartalet.

Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis
Y-blokken foreslås revet. Høyblokken behandles lemfeldig i påbygningen av ekstra etasjer og i hulltaking for gangbro over bakken. Finansdepartementet fra 1906 perforeres også for gangbro og glassparti.

Regjeringens tidlige og løsrevne vedtak om å rive Y-blokken har spent ben for både Riksantikvaren og den demokratiske medvirkningen som Plan- og bygningsloven forutsetter i enhver planprosess. Alternativene til rivning er som konsekvens ikke engang vurdert, til tross for tunge protester fra inn- og utland. Det er lite verdighet over dette, og det er ingen grunn til å tro at resultatet vil avspeile annet.

Løsningen er enkel
Alt ligger til rette for en mer meningsbærende utvikling og reell verdiskapning. Løsningen er enkel: Det må prioriteres annerledes og tas flere hensyn samtidig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør ikke opptre som bukken og havresekken, men stille de samme kravene (minst) til den statlige utviklingen som de ville gjort overfor en privat aktør, kommune eller fylkeskommune. Riksantikvaren må igjen komme på banen og få utøve sin rolle som forvalter av.

Viktigere enn å overholde fremdriftsplaner er et resultat som ivaretar våre felles verdier. Tiden er overmoden for en revidert politisk bestilling. Enda er det ikke for sent. Vi anmoder våre folkevalgte både på Stortinget og i Regjeringen: Gi oss et verdig Regjeringskvartal.

Les Statsbygg kaller det «byreparasjon». Vi kaller det «vandalisme». Gi oss et verdig regjeringskvartal!

Gi oss et verdig regjeringskvartal!

08 april 2019

Om verden skal lykkes i å gi energi til alle og samtidig unngå klimaendringer er vi nødt til å satse på distribuert solenergi. En ny rapport skrevet for ZERO, Kirkens Nødhjelp og Solenergiklyngen viser at slike løsninger er raskere, billigere og renere – og foreslår konkret politikk for å få fart på utrullingen. Organisasjonene utfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å se mulighetene innen såkalt “off-grid” sol.

Rapporten utarbeidet av Differ viser at off-grid-løsninger er svært godt egnet til å nå de som i dag ikke har tilgang til strøm i utviklingsland – uten utslipp.
  • Totalkostnaden er langt lavere enn å bygge nett, særlig for delene av befolkningen som vil ha et moderat strømforbruk.
  • Det er langt raskere å installere dem, og man får dermed sosial og økonomisk utvikling tidligere for flere.
  • De gir langt lavere utslipp av klimagasser, siden de kan være 100% fornybare, noe som er krevende å få til med nett, og dagens utslipp fra parafin og diesel kan kuttes raskere.
– Sikker tilgang på energi er helt avgjørende for at mennesker skal komme seg ut av fattigdom. Det gir nye inntektsmuligheter, det vil frigjøre mye arbeidstid og det vil gi betydelige helsegevinster. Det er viktig at denne energien kommer fra fornybare kilder. På denne måten kan solenergi tilfredsstille mange behov samtidig, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Langt mer energieffektive elektriske artikler, billigere sol og batteri og muligheter for nedbetaling over mobiltelefon, gjør at distribuert sol i dag kan tilby helt andre løsninger enn for få år siden. Rapporten tar livet av en rekke myter knyttet til at dette er “hyttestrøm” som ikke gir fullverdige løsninger.

Rapporten viser til at mens donorer og nasjonale myndigheter er villige til å dekke størstedelen av kostnadene for å levere nettstrøm, er støttegraden til distribuerte løsninger lav. Men hver krone i offentlig støtte gir langt større effekt, hvis man legger til rette for næringslivet som i dag satser på offgrid-løsninger. Det store nettutbyggingene som er planlagt vil også øke klimautslippene siden fornybarandelen i de fleste fattige land vil være lav i lang tid.

– Storskala sol, vind og vannkraft er fortsatt viktig for å konkurrere ut fossil energi og la utviklingsland utvikle sin industri og byer, men vi vil utfordre utviklingsministeren til å se at distribuert sol må inkluderes som en vesentlig del av energiplanene i Afrika. Dette må også være en del av regjeringens planlagte satsning på å gi utviklingsland bedre alternativer enn kull, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.

Det er et yrende privat næringsliv innen off-grid energiløsninger, og det er også en rekke norske selskaper som utvikler innovative løsninger.

– Norge har en lang historie med samarbeid med utviklingsland om elektrifisering knyttet til vannkraft og bygging av nett. Men myndighetene må se at energilandskapet forandrer seg, og at Norge også har en unik kompetanse innen solkraft og digitalisering. Når du kombinerer dette med leveranser av verdens reneste silisium, kan vi bygge opp en sterk norsk solindustri, som kan bidra med nye løsninger, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen.

Rapporten gir en rekke forslag til hvordan offentlige midler kan brukes på en smart måte for å sette ytterligere fart i private investeringer i offgrid sol. En garantiordning for å øke kredittverdighet og gi tilgang på billigere kapital, og en ny mekanisme for å håndtere risikoen for manglende betaling, er blant forslagene.

– Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland som Stortinget har bedt om at skal utredes denne våren, må utformes så den kan inkludere behovene ved utrulling av offgrid solenergi, sier Sbertoli.

Les hele rapporten

Off-grid-løsninger er bedre utviklingshjelp

Arbeiderpartiets landsmøte har sagt nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen fører samme politikk, men noen later likevel som de er opprørt. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er blant de som prøver å få det til å virke som han representerer noe annet enn regjeringens syn. I plattformen Regjeringen styrer etter står det «Regjeringen vil: Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.». 

Dagsavisen kommenterer på lederplass at det pussig at Røe Isaksen og Høyre sitter som nestor i en regjering som til tross for flere forsøk ikke klarte å vinne fram med sin overlegne tyngde i forhandlinger med to små sentrumspartier på defensiven. Kanskje har de egentlig skjønt hvor det bærer, de bare later som noe annet.

Det er viktig å stikke fingeren i jorda og erkjenne hvor vi er skriver Erik Sauar, styreleder i miljøstiftelsen Zero, og Marius Holm, daglig leder i Zero.

Norsk oljeindustri har skapt store økonomiske verdier i Norge. Det er sant. Samtidig må vi nå innse at bruken av dette produktet vårt  fremover vil påføre tredjepart kostnader som er mye, mye høyere enn det vi tjener. Vi påfører andre skade for 2- 300 USD og tjener selv under 25.

Det er derfor ikke lenger riktig å si at det er høy verdiskapning i norsk oljeindustri. Den totale samfunnsøkonomiske lønnsomheten er antakelig negativ, og samlet verdiskapning antakelig under 0. Den tilsynelatende høye lønnsomheten i Norge skyldes bare at verken vi eller forbruker betaler de faktiske kostnadene vi påfører tredjepart – og som dessverre er mye høyere enn våre egne inntekter. Vi, produsent og forbruker, gjør bokstavelig talt opp regning uten vert.

Denne innsikten betyr ikke nødvendigvis at vi bør slutte å produsere olje umiddelbart. Men den betyr i hvert fall at denne sektoren ikke bør gis en eneste særfordel, og den betyr også at en relativt rask omstilling bort fra produksjon og bruk av olje vil ha svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Les hele innlegget i VG

Negativ verdiskaping i oljeindustrien

07 april 2019

Illustrasjon: eea.europa.eu
Vi er vant til å tenke at en velfungerende økonomi avhenger av en uavbrutt strøm av naturressurser og materialer. Å ha en slik uavbrutt forsyning innebærer at vi kan ta ut så mye vi vil. Men kan vi egentlig det? Det korte svaret er at vi allerede utvinner for mye, mer enn jordkloden kan produsere eller etterfylle i en gitt periode. Med denne utvinningsgraden og måten vi bruker ressursene på, svekker vi jordens evne til å fø på oss.

Ebba Boye, samfunnsøkonom og leder av Rethinking Economics Norge, og Anders Fagernæs, samfunnsøkonom og fagansvarlig bærekraft i Geelmuyden Kiese skriver i et debattinnlegg i Dagens næringsliv om hvordan økonomifaget forholder seg til fordelingen av knappe ressurser. Økonomer har ikke hatt noen tradisjon for å ta naturens tåleevne med i vurderingen.

I dag dominerer nyklassisk økonomi pensumbøkene verden over, med matematiske likevektsmodeller som skal forklare hvordan nasjonaløkonomien bør styres. Det norske Jerntriangelet – Universitetet i Oslo, Norges Bank og Finansdepartementet – styrer AS Norge med hard nyklassisk hånd. Problemet er bare at modellene det styres etter forutsetter stabil økonomisk vekst. Våre velferdssamfunn er avhengige av økonomisk vekst, men veksten truer naturens tåleevne og vårt livsgrunnlag.

For de fleste nyklassiske økonomer er løsningen på klimakrisen å sette en pris på forurensningen. CO2-avgifter og kvotesystemer gjør det dyrere å forurense. Markedsmekanismene sikrer at de billigste utslippene kuttes først og at vi kun gjennomfører tiltak som likevektsmodellene sier er optimale.

Kvoter og avgifter er imidlertid vanskelig å innføre i praksis, noe som får en voksende gruppe økologiske økonomer tenker radikalt. Utgangspunktet er at jordens tåleevne er begrenset og at økonomien dermed ikke kan vokse evig. Disse økonomene spør hva som skal til for å redde kloden. Eksempler er utslippsforbud, høyere ressursproduktivitet og en overgang til en sirkulær økonomi, der ressursene gjenbrukes og varer selges som tjenester.

Boye og Fagernæs avslutter med et håp om at ungdommen tar med seg opprørsviljen sin til studiestedene og krever at alternative teorier får plass i pensum og undervisningen, samt at økonomer i maktposisjoner utvikler radikale ideer tilpasset vår tids utfordringer.

Les hele kronikken: Hvorfor streiker ikke økonomistudentene for klimaet?

På tide med nytenkende økonomer

Foto: Jan Arne Wold / Woldcam
Vi har akkurat forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann, skriver Johan Hustad, irektør, NTNU Energi, og John Olav Giæver Tande, sjefsforsker i Sintef Energi, i Gemini.

Verdens aller første flytende vindmølle til havs, Hywind, en av dette tiårets største ingeniørbragder. Teknologien er unnfanget, testet og utviklet i Norge. Vi er dermed først ute med en klimavennlig energiproduserende installasjon som kan produsere ren energi der det er dypt vann. Og dypt vann er det mye av i verden!

Havvind er en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem. IEA forventer i sitt Sustainable Development Scenario at vindkraft i 2040 globalt vil være nest størst målt i installert kapasitet og størst målt i levert energi.

Såkalt flytende havvind kan bli en helt ny industri for Norge. Vi må sørge for å både beholde og videreutvikle denne ledende posisjonen. Akkurat nå er havvind dyrere enn landvind. Men når vi får utviklet teknologien, og økt volum – som begge deler er viktig – så vil kostnaden for havvind gå ned.

Hovedfordelen med flytende vindturbiner er at man kan bygge dem på flere steder enn de konvensjonelle bunnfaste vindturbinene. Steder hvor det er dypere vann og mer vind.

—Man er avhengig av gunstige bunnforhold, riktig dybde og gode vindforhold for å bygge såkalt bunnfast vind. Med flytende vind er vi ikke lenger avhengig av å ha det grunt. Da åpner vi opp for nye markeder, og man kan bygge vindkraft i nærheten av områder med høy strømetterspørselsier Halvor Hoen Hersleth, ansvarlig for Hywind-prosjektet.

—Vestkysten av USA, Japan og Hawaii er steder der man trenger mye energi og hvor det blåser jevnt, men hvor det også er veldig dypt i havet. Da er flytende vind helt optimalt.

Norge kan erobre havet med vindmøller

06 april 2019

Ferd eiendom lanserer kalt «Lyst» med utgangspunkt i byggene som huser NRK på Marienlyst. Lyst-begrepet har flere betydninger på norsk og henspiller blant annet til tomtas gode solforhold og verdien av dagslys som viktig parameter for bokvalitet.

Ferd har jobbet sammen med Snøhetta siden høsten 2018 med å utvikle ideer for området. Prosjektnavnet «Lyst» peker tilbake på Marienlyst, men forteller også noe om Ferds ambisjoner for området.


– Ferd vil skape bolyst, skapelyst og opplevelseslyst på Marienlyst. Bolyst fordi vi vil utvikle gode boliger og et bomiljø som folk vil trives i. Opplevelseslyst fordi vi ønsker å lage et samlingspunkt for hele byen. Skapelyst fordi vi vil skape rom for innovasjon, forskning og bærekraftig utvikling med utgangspunkt i kunnskapsmiljøene fra Forskningsparken og Blindern og ned mot Majorstuen, sier Ferd Eiendom-sjef Carl Brynjulfsen.


Sentralt i prosjektet er Kringkastingshuset, som får rollen som en samlingsplass for innovasjon- og gründervirksomhet og en møteplass for både bydelen og byen. Lysthuset blir bydelens møteplass og identitetsmerke. I Lysthuset kompletteres Kringkastingshuset med en ny storstue plassert mellom de fredede bygningsfløyene. Det tradisjonsrike huset blir åpnet for allmenheten og det legges til rette for aktiviteter på dag- og kveldstid med innovasjon- og kunnskapsnæring, hotell, konferansefasiliteter og et rikt kultur- og serveringstilbud.

Den konkave takformen er optimalisert for høsting av solenergi som muliggjør en fremtidig plussenergi-ambisjon for Kringkastingshuset som helhet. Her kan du gå opp på toppen, nyte utsikten og bruke takene til å gå en tur. Inne i Lysthusets allrom har vi ambisjoner om å bygge et av landets heftigste lekestativer som kan gå over flere etasjer.


Kilde: ferd.no

Lysthus på Marienlyst

31 mars 2019

Foto: Pxhere
Forskere fra NIBIO undersøker om natriumformiat, et salt fra natrium og maursyre, gir mindre miljøproblemer enn vanlig veisalt. I dag brukes det over 7000 tonn salt hvert eneste år, bare på vei- og sykkelveinettet i Oslo. Dette har mange negative effekter på miljøet. Derfor ønsker Bymiljøetaten å teste alternative avisningsmidler. .

Det mest brukte avisningsmiddelet på veiene er vanlig bordsalt (NaCl), som er en trussel for naturen når saltlaken renner ut i miljøet. Natriumformiat skal være miljøvennlig fordi stoffet kan brytes ned. Det er også mindre korroderende enn vanlig veisalt, noe trolig bilister og ikke minst syklister nok setter pris på.

Kilde: Forskning.no

Referanser:

Eksperimenterer med mer miljøvennlig veisalt

Volkswagens Thomas Ulbrich, styremedlem e-Mobility, viser frem MEB-plattformen.
Alle foto og illustrasjoner: Volkswagen.
Volkswagen legger fullstendig om produksjonen ved sin fabrikk i Zwickau med tanke på produksjon av biler med rent elektriske drivlinjer. Volkswagen investerer rundt 1,2 milliarder Euro i omleggingen av fabrikken i Zwickau. Det er planlagt at denne fabrikken skal produsere 1500 biler daglig innen utgangen av 2021. Omleggingen av en hel fabrikk i Zwickau fra forbrenningsmotorer til elektriske biler markerer og starten på et globalt produksjonsnettverk basert på det nye modulære elektriske plattformen (MEB).

Fabrikken blir også en pilot i klimanøytral bilproduksjon. Når produksjonen av den nye elbilseren, under felles betegnelsen ID,  kommer i gang, vil alle produksjonsutslipp av CO2 være redusert til et minimum, og de gjenværende utslippene fra fabrikken og hele forsyningskjeden vil bli kompensert for gjennom offisielt sertifiserte klimaprosjekter. Dette skal ifølge VW også inkudere den energikrevende batteriproduksjonen. Alle leverandører av battericeller har inngått avtale om å bruke "grønn" energi fra fornybare kilder i produksjonen.

Alle modellene i Volkswagens elektriske serie skal kalles ID med økende tall for de dyrere modellene. Først kommer ID1, mens neste versjon ut blir en mindre firehjulsdreven SUV. Denne går foreløpig under navnet ID Crozz, og en skisse av kjernen i denne modellen ses til høyre.

Batterisystemet vil produseres i Braunschweig. Kassel-fabrikken får ansvaret for å bygge drivlinjen til MEB-modellene. Salzgitter skal produsere rotorer og statorer. Wolfsburg står for selve utviklingen av ID. og også elbilfabrikken i Dresden vil ta del i produksjonen av ID.


Produksjonskapasitet i Zwickau blir etter planen  330 000 biler per år. I 2025 skal alle Volkswagens fabrikker til sammen kunne produsere mer enn en million biler basert på MEB-plattformen. Om det målet nås kan merket bli verdensledende på elektrisk mobilitet.

Teknisk ukeblad har en omfattende reportasje fra fabrikken i Zwickau. Der peker de på at endringen som nå skjer, skaper frykt i tyske fagforeninger og bransjeorganisasjoner. Årsaken er at en forbrenningsmotor med girkasse og er satt sammen av rundt 2500 komponenter. En elmotor klarer seg med 250, og svært få bevegelige deler. Dette får konsekvenser for industrien, der kjernevirksomheten har vært knyttet til utvikling og produksjon av nettopp motorene. I fjor publiserte Fraunhofer-instituttet en rapport som konkluderte med at av 210.000 arbeidsplasser, knyttet til drivlinjer, vil 50.000 arbeidsplasser forsvinne som følge av elektrifisering.

Volkswagen legger om til elbilproduksjon

30 mars 2019

Fasaden med Picassos verk «Fiskerne». Et "lerret" på hundre tonn. Foto: Statsbygg
Regjeringen har vedtatt at Y-blokka i regjeringskvartalet skal rives. Det betyr ikke at rivingen er akseptert.

Signer den internsjonale underskriftskampanjen mot riving.


Foto: Google maps

Underskriftsaksjon for bevaring av Y-blokka

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism