Hvert år fakles mer gass enn Norges samlede produksjon

- Vi vil måtte leve med fossilt brensel som en dominerende del av verdens energimiks i mange tiår framover, sier Statoils konsernsjef Helge Lund på Høstkonferansen 2013.

Samtidig som Lund snakker varmt om gass som et viktig substitutt for kullkraft, er han også tydelig på at bransjen må få ned faklingen. Dette er et fenomen som vi kjenner fra avbrenningen av gass fra store tårn ved oljeutvinning til sjøs.

Lund slår også et slag for å redusere bransjens lekkasjer av metan-gass.

- Vi jobber for å redusere metanutslippene, der olje- og gassbransjen er ansvarlig for 20 prosent av de globale metanutslippene ved fakling og lekkasjer. Vår bransje trenger helt klart å ta ansvar for disse utslippene så vel som CO2.

Kilde: DN.no / Høstkonferansen

Ber regjeringen skjerpe jordvernet

– Regjeringen bør overveie hele politikken på nytt og foreta en grundig vurdering av behovet for å bevare matjord. Det gjelder både dyrket og dyrkbar jord, sier Kåre Willoch til Nationen.

Han mener at utbyggingsinteresser ofte er mer kortsiktige i tankegangen enn samfunnet som helhet har lov å være, og at vern av dyrkbar jord henger sammen med befolkningsveksten, økt behov for mat og klimaendringane som vil forandre verdens matproduksjon.

Willoch mener det må rikspolitiske retningslinjer til fordi dette ikke kan overlates til kommunene.

Regjeringen og landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har endret på en rekke tidligere anbefalinger og forslag og gitt signaler om at regjeringen vil tillate omdisponering i flere omstridte jordvernsaker.

Kilde: Nationen.no

Miljøgiftene omringer oss

Kirsten E. Rakkestad, Postdoktor, Farmasøytisk institutt, avdeling for farmasøytisk biovitenskap, UiO, skriver om miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, og om hvordan disse kan hope seg opp i levende organismer og er giftige. Dette omfatter også langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader.

En svensk dokumentarfilm, «Underkastelsen» av Stefan Jarl, handler om nettopp disse skumle stoffene. I filmen intervjues 23 av vestens fremste eksperter på området.



Norske myndigheter er i utakt med WHO, skriver ernæringsfysiologer. Filmen har blitt vist flere ganger på NRK, og personlig trodde jeg den ville skape en del debatt. Det gjorde den egentlig ikke. Kanskje folk skrudde av. Tanken på at vi forgifter våre egne barn kan bli for mye å ta inn.

Derfor er en klimaavtale så vanskelig

Ole Mathismoen forklarer noen av årsakene til at det er så vanskelig å komme til enighet om klimaet:

FN-systemet er basert på konsensus. Alle land må være enige om alt. Det hender man «kjører over» et land eller to hvis verden ellers er forent, men i prinsippet må alle være med når nye avtaler inngås. Det betyr at de land som vil minst styrer hvor listen skal legges.

De fleste land i verden tenker mest på seg selv. Få vil gjøre mer enn de mener er rettferdig i forhold til hva naboer, konkurrenter og likesinnede land gjør.

Mange land har en generell allergi mot at andre skal bestemme noe som helst over dem. De kvier seg til og med til å forplikte seg internasjonalt til noe de har vedtatt nasjonalt.

Kilde: Aftenposten

Ekstremvær kan gi nye regler for husbygging

Etter ekstremværet Hilde uttalte statsminister Erna Solberg at det kan være behov for nye regler for husbygging.

I dag er det kommunenes jobb å kartlegge hvilke områder som er rasutsatte, og Solberg ønsker å gi kommunene et erstatningsansvar fra det tidspunkt en byggetillatelse blir gitt, og mener det da kan bli gjort en enda bedre kartlegging enn i dag.

– Dersom man ikke stilles til ansvar for hvor og hvordan man bygger, fordi man er trygg på å få erstatning uansett, kan ordningen bidra til at man velger bort det å foreta dyre risikovurderinger på forhåndNaturskadeloven, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim ved Senter for klimaforskning, Cicero.

Kilde: DN.no

Husveggene er fylt med halmballer

Faksimile: Aftenposten

- Hvem er det egentlig som vil bo i en tett plastpose?

Byggmester Piet Jensen tilhører en gruppe entusiaster som sverger til hus av halm. Han mener det er bedre å bygge med halm, treverk og leire for å få et hus som lever. De ønsker hus som er energieffektive og tette, men som samtidig puster og ventilerer seg selv.

- Kombinasjonen av tre og halm skyldes delvis at vi ønsket å bryte litt opp rent arkitektonisk. Det handler også om at det er lettere å sette inn vinduer i trevegger, forklarer huseierne Andreas Lydersen og Gunn Kjersti Bernås..

Paret satte seg godt inn i halmhusbygging før ideen fikk bli til en klar plan. Valget av arkitektkontor falt på Gaia arkitekter på Tjøme. Huset har en rekke energieffektive løsninger og består i all hovedsak av miljøvennlige naturmaterialer. Mye tid har også gått med til å skaffe og hente rimelige og brukte materialer. Alt i alt anslår Lydersen og Bernås at de har brukt mellom 3,2 og 3,5 millioner kroner på husbyggingen.

Miljøgifter hos dyr og mennesker i Arktis

Urovekkende høye nivåer av miljøgiften klorerte parafiner er funnet i fugl, fisk, fugleegg og pattedyr rundt Svalbard, og også i morsmelk. Nå viser det seg at giftstoffet dessuten øker i de marine næringskjedene i Arktis.

Miljøgifter hos dyr og mennesker har ofte en akutt giftig effekt, men de kan også ha en mer langvarig og kronisk effekt ved for eksempel å være kreftfremkallende, redusere reproduksjonsevnen eller skade arvestoffet.

Verdens energimarked i stor endring

Forandringene, inkludert vekst i fornybar energi, vil forsterke forskjellene i energikostnadene mellom forskjellige regioner i verden. IEA mener også at utslippsmengden av klimagasser vil fortsette å stige og drive temperaturen i verden videre opp.

Oppsvinget for skiferolje og skifergass i USA har allerede rystet oljemarkedet. Sammen med økt etterspørsel fra Kina, India og Midtøsten vil dette trolig omforme oljemarkedet. IEA bemerker at prisen på naturgass i USA er en tredel av prisen EU-land betaler og bare en femdel av prisen i Japan.

Kilde: DN.no

Energi tas med i klimaforhandlingene

I forbindelse med at årets FN-toppmøte om en global klimaavtale starter i Warszawa mandag er for første fornybar energi og energieffektivisering som klimatiltak reelt på forhandlingsbordet.

– Mange vil nok bli overrasket over at energi ikke har vært et tema tidligere, siden to tredjedeler av utslippene kommer fra energisektoren, sier generalsekretær i WWF-Norge, Nina Jensen, til NRK Dagsnytt.

Nytt miljøhandlingsprogram mot 2020

Europaparlamentet ga i slutten av oktober sin støtte til for et nytt miljøhandlingsprogram fra 2020. Forslaget fokuserer på en rekke tiltak på det miljøpolitiske området. Miljørådene Ulla Hegg og Jonas Landstad Fjeldheim ved EU-delegasjonen rapporterer.

Foto: EU

EUs syvende miljøhandlingsprogram «Living well, within the limits of our planet» ble foreslått av Kommisjonen i november 2012 og vedtatt av landene i juni 2013 etter mange runder med diskusjoner. Målet med programmet er å veilede EUs miljøpolitikk frem til 2020 – og konkretisere miljøsidens bidrag til Europa 2020-målene om en smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst.

Produseres ikke nok batterier til å dekke Teslas behov

Tesla Model S har for alvor satt den amerikanske bilprodusenten på kartet, men om Tesla når målene sine skal den samlede bilproduksjonen opp i 500.000 per år.

En halv million biler i året betyr et batteribehov som tilsvarer den samlede litium-ion-produksjon i verden i dag, sier Elon Musk til Automotive News.

Løsningen kan bli å starte en egen fabrikk som kan produsere like mye som alle dagens produsenter av litium-ion-batterier til sammen. 

Kilde: Aftenposten bil 

Elbilstøtte må opprettholdes

Dersom utslippsmålene for bilparken i 2020 skal nås, må dagens elbil-virkemidler videreføres i sju til 15 år. I tillegg må virkemiddelbruken forsterkes, i følge en rapport fra THEMA Consulting Group på oppdrag fra blant annet Energi Norge.

– Dagens støtte til elbiler muliggjør en gradvis omstilling av bilparken, men vi vil ikke nå utslippsmålene våre dersom virkemiddelpakken fjernes i 2017. I tillegg må det gis insentiver også til firmabiler og plug-in hybrider slik at det alltid lønner seg å velge elektrisk, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.

Støtten til ladbare biler er forankret både i Klimaforlikets mål om 15-17 millioner tonn CO2 i nasjonale utslippskutt, EU-målsetningen om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren og konkret i målet om at gjennomsnittlig utslipp fra nybilparken i Norge ikke overstiger 85 gram per kilometer, alt innen 2020.

Rapporten slår fast at virkemiddelbruken må forbedres på tre konkrete områder. Først og fremst må det gis lavere engangs- eller merverdiavgift for plug-in hybrider, samtidig som disse må underlegges 85 prosent firmabilbeskatning for å kompensere for noe høyere innkjøpskostnad. I tillegg må det gis momsfritak for leasing av elbiler.

Kilde: Energi Norge

Bruker meir verstingstoff i byggjebransjen

Byggjebransjen er storforbrukar av kjemiske produkt som isolasjonsmateriale, lim, fugemidlar og måling, og mange av desse inneheld helse- og miljøfarlege stoff. Ein del av produkta inneheld også stoff som står på styresmaktene si prioritetsliste, som er lista over stoff som skal reduserast kraftig eller stansast innan 2020.

Tal frå produktregisteret viser at bruken av produkt med helse- og miljøfarlege eigenskapar gjekk vesentleg ned frå 2005 og til 2011. Nedgangen gjeld også for verstingstoffa, der bruken nesten er halvert i same periode. Fra 2010 til 2012 var auka av bruken av produkt med verstingstoff 25 prosent, utan at det aleine kan forklarast med tilsvarande auke i aktiviteten i byggjebransjen.

Kilde: Miljodirektoratet

Muligheter for byreparasjon i Regjeringskvartalet

Fra byggingen av høyblokka.
Bildet er hentet fra Riksantikvarens rapport.

Hege Maria Eriksson, fagsjef i arkitektur i Norsk Form, viser blant annet til Riksantikvarens rapport hvor de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene i regjeringsbygningene endelig blitt grundig behandlet. Hun bruker dette som utgangspunkt for en diskusjon om hvordan en kan få til god byutvikling i det aktuelle området, samtidig som både Høyblokka og Y-blokka bevares.

Regjeringskvartalet er omgitt av St. Olavskvartalene, Fredensborg, Hammersborg, Møllergata-strøket og Hausmannskvartalene. Det er liten tvil om at dette har vært bakevjer i Oslo sentrum. /../ Men er det regjeringskvartalets feil? Er det Ring 1 som skjærer gjennom byen og skaper trafikkbarrierer og gapende tunnelåpninger? Eller har rett og slett bare forfall, manglende attraktivitet og fravær av sosiale funksjoner preget området litt for lenge?
/../
Konseptvalgsutredningen anbefaler et lokaliseringskonsept som innebærer færrest mulig stengte gater og store endringer av problemkvartalene ved Hammersborgtunnelen. Oslo må i tillegg framelske en aktiv bykultur med handel og fellesrom rundt Regjeringskvartalet og sørover, og ikke minst funksjonsblanding og gode byboligmiljøer nord, øst og vest for kvartalet.

Nybyggingen i regjeringskvartalet er en unik mulighet for byreparasjon, men da må prosjektet løse de virkelige problemene – ikke ødelegge verdiene i Høyblokka og Y-blokka.

Kilde: Aftenposten

Designmøbelkopier florerer på nettet

I Norge må man vente til en designer er død og 70 år etter det igjen før det er lov å produsere og selge kopier av designprodukter. Likevel er det en stor økning av designkopier som selges i Norge. I Storbritannia er det imidlertid ikke nødvendig å vente lenger enn 25 år etter at produktet ble designet, før det kan lages kopier.

Mer en 40.000 i prisforskjell mellom "original" og kopi. kvaliteten er neppe den samme, men sikkert god nok til å lure naboen :)

Møbeldesigner Jahn Aamodt forteller at det er spesielt møbeldesign som rammes av kopier.

- I møbelbransjen er det en sterk konkurranse med mange aktører, og det dreier seg ofte om store penger. Tradisjonelt er bransjen inspirert av mer toneangivende land. Derfor blir grensene små, og noen ganger blir disse grensene trådt over. Det gjelder spesielt møblene på hjemmefronten, sier Aamodt.