Havisen i Arktis de siste 25 år

Store deler av Polhavet er dekket med drivis. Isens utbredelse er omtrent dobbelt så stor tidlig på våren som utpå sensommeren.

Eldre havis, helårsis, er is som overleverer sommersesongen. Den kan bli ni år eller mer, og opptil fire meter tykk. Til sammenligning blir isen som vokser over en enkelt vinter høyst to meter tykk, skriver Nasa.

En trend i Arktis de siste årene har vært nedgangen i nettopp den eldre, tykke havisen.

– Fortsetter utviklingen vil vi kunne se et Arktis fritt for sjøis i september om bare rundt 15 år. Det er, for å si det mildt, ikke lenge til, sier CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset til NRK.

Havisen i Arktis de siste 25 år

01:18 Visualisering

Klimabølgen under valget ble ganske svak

Foto: Konstanchin

Aslak Bonde presenterer en litt deprimerende kommentar i Morgenbladet, under tittelen "Seiersintervjuene dekker ofte over realitetene. En av dem er at klimabølgen ble ganske svak".

Noe henger åpenbart sammen med store forskjeller i ulike deler av landet, men fra et miljøperspektiv er det ganske deprimerende at et parti som vel må sies å jobbe for økt biltrafikk ender opp med nærmere 17% av stemmene i landets nest største by. Det sier sitt om hvor mye lokale forhold teller ved kommunevalget, noe som selvsagt er rett og rimelig, men samtidig hvor lite miljøsaken slår inn lokalt.

Miljøpartiet De Grønne feiret på valgdagen slik at det virket som om vi har hatt tidenes klimavalg. Partiet gjorde det veldig bra, men 6,7 prosent er ikke mer enn 2,4 prosentpoeng høyere enn sist lokalvalg. Dersom man betrakter Venstre som et klimaparti, og trekker fra de 1,7 prosentpoengene partiet tapte, er fremgangen for de to klimapartiene til sammen ganske liten. Så kan det selvfølgelig innvendes at SVs fremgang skyldes klimabevisst ungdom.

Det er sikkert riktig, men samtidig må man ta med i fremstillingen at Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har fått 2,5 prosent oppslutning i landet totalt sett. Tatt i betraktning at de ikke deltok i mer enn noen titalls kommuner, er det et formidabelt resultat og det mer enn oppveier Frps tilbakegang i valget. I Rogaland førte bompengediskusjonen til at de fleste store partier gikk bort fra rushtidsavgift halvannen uke før valget. Det er lite som tyder på at de er blitt straffet for det, selv om klimaforkjemperne fremstiller akkurat rushtidsavgift som et hovedvirkemiddel for å få til reduserte klimautslipp.

Den mest nærliggende konklusjonen er at det som av mange fremstilles som et klimavalg, slett ikke ble det.

Skjønt, nettopp i Bergen tar FMB til orde for å belønne samkjøring. Det kan funke det, men neppe dersom en samtidig gjør det rimelig å kjøre alene. Å gjøre det dyrere å passere bomringen er jo nettopp et tiltak som faktisk fungerer, og som reelt bidrar til å redusere trafikken.

Bomringen er nok vanskelig å elske, men at den er et ganske treffsikkert virkemiddel er det liten tvil om. Da fotutsatt at en faktisk tenker at det å redusere biltrafikken er en god ide.

Klimabølgen under valget ble ganske svak

16:06 Politikk , Transport

Volkswagen ID.3

Volkswagen lanserer omsider ID 3 under bilutstillingen i Frankfurt, og markerer med det starten på en av VAG-konsernets største satsinger noensinne.

Volkswagen skal i første omgang produsere 30.000 eksemplarer av den såkalte ID.3 1ST, som allerede utsolgt.  Denne vil koste godt over tre hundre tusen kroner, men rimeligere utgaver er på trappene og da venter en at prisen kan krype under 250.000,–.

Volkswagens produksjonsmål var i utgangspunktet 1350 ID-modeller om dagen. Innen utgangen av 2021 skal kapasiteten være 1500 elbiler om dagen. Godt på den andre siden av tre hundre tusen biler i året.

Volkswagen ID.3

23:13 El-biler , Transport

Elbilen vil nesten halvere forbruket av olje

Illustrasjon: mohamed_hassan

Oljeforbruk vil falle med 44 prosent på verdensbasis innen 2050 på grunn av elbil-revolusjonen, ifølge anslag som presentres i en energianalyse frem mot 2050, utført av det norske sertifiserings- og konsulentselskapet DNV GL. Rapporten offentliggjøres neste uke.

Elbiler vil utgjøre halvparten av det globale personbilsalget allerede i 2032. Fem år senere vil den samme utviklingen ha skjedd innenfor tyngre kjøretøy. Det vil imidlertid ikke være nok til å hindre global oppvarming.

– Vi har en verden som ikke er på vei til Paris-målene, men mot 2,5 grader global oppvarming. Jeg vil si det er en katastrofe, sier forskningsleder Sverre Alvik i DNV GL.

For Norge kan den kommende omstillingen få store konsekvenser. En reduksjon i oljeforbruket på 44 prosent i 2050 er på nivå med det Equinor anslår i det mest optimistiske av selskapets scenarier frem mot 2050.

Når det gjelder elbilveksten, er det ikke subsidier som vil drive den på lang sikt, ifølge DNV GL. Etter hvert som elbilproduksjonen kommer opp i skala, vil batterier bli stadig billigere og bedre.

– Det teknologiske fortrinnet elbilene har vil bli vanskelig å konkurrere med. En elbil har 90 prosent effektivitet i motoren i stedet for 25 prosent, som i en bil med forbrenningsmotor, sier Alvik.

Solenergi vil bli så omfattende at strømprisene kan bli svært lave på dagtid, noe som vil støtte veksten i bruk av elbiler.

– Sol blir den største kilden til elektrisitet fra 2035. Solenergi er allerede den billigste måten å produsere elektrisitet på i store deler av verden, sier Alvik.

Kilde: DN.no

Elbilen vil nesten halvere forbruket av olje

23:57 El-biler , Fremtidsscenarier , Rapporter

Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse

Det foreligger lite forskning og bakgrunnsinformasjon som støtter opp om det grønne fortrinnet til den eksisterende bygningsmassen. Særlig gjelder det verneverdige og fredete bygninger, som i mange sammenhenger har fått en ufortjent merkelapp som miljøverstinger.

Riksantikvaren utlyste Forsknings og Utviklingsmidler i februar 2017, med et tydelig fokus på å møte klima- og miljøutfordringer. SINTEF Byggforsk og NIKU søkte i fellesskap om støtte til et prosjekt kalt MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk.

Rapporten Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse dokumenterer funn og konklusjoner fra MIL-ORG-prosjektet.

Som allerede eksisterende strukturer representerer kulturminner og verneverdige bygninger en stor og bærekraftig ressurs. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som skal til for å utnytte disse ressursene på en god måte. Forskere hos SINTEF Byggforsk og NIKU ønsket å vurdere hvordan man kan øke bevissthet og kunnskap om ressursene som ligger i den verneverdige og eksisterende bygningsmassen.

Innen nybyggeri er det tatt i bruk mange forskjellige metoder for å oppnå så bærekraftige bygninger og byggeprosesser som mulig. Spørsmålet forskerne stilte seg, var om EPD (Miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler) kan egne seg til bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger.

– På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innen byggenæringen, mener vi det er helt klart at EPD-tankegang vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av gamle, verneverdige bygninger, sier seniorforsker Cecilie Flyen i SINTEF.

Det finnes i dag svært få miljødeklarasjoner for materialer som egner seg til bruk i eldre, verneverdige bygninger. Det mangler blant annet EPD-er for malinger, mørtler og alternative isolasjonsmaterialer, og produkter som er sammensatt av flere materialer, som for eksempel vinduer.

EUs standardiseringsarbeid innen energieffektivisering av verneverdige bygninger kan komme til å få stor påvirkning på fremtidig lovgivning. I denne sammenheng kan også EPD-er få stor betydning som hjelpemiddel.

Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse

09:17 Alternative byggeteknikker , Ombygging , Verneverdig

Arkitekter med klimakampanje

Den britiske kampanjen «UK Architects Declare Climate & Biodiversity Emergency» har fått en norsk avlegger da seks aktivt praktiserende arkitektkontor gikk sammen om www.architectsdeclare.no:

Klimaforandringer og tap av biologisk mangfold er den største utfordringen i vår tid – en dobbelt krise. Våre byggede omgivelser og byggeindustrien spiller en stor rolle, ettersom de står for nesten 40% av verdens CO2-utslipp. I tillegg har alle aspekter ved byggsektoren en stor påvirkning på vårt naturlige miljø.

Hvis vi skal kunne møte samfunnets behov uten å bryte jordens økologiske grenser, vil det kreve et paradigmeskifte for alle involverte i byggebransjen. Sammen med våre oppdragsgivere må vi utvikle og utforme bygningene, byene og infrastrukturen som uadskillelige deler av et større, selvbærende og kontinuerlig fornyende system.

Kunnskapen og teknologien som trengs for å starte denne transformasjonen er allerede på plass – det som mangler er den kollektive viljen. Vi anerkjenner dette og forplikter oss herved til å styrke våre arbeidsmetoder for å skape en arkitektur og urbanisme som har en mer positiv effekt på verden omkring oss.

We will seek to:

• Raise awareness of the climate and biodiversity emergencies and the urgent need for action amongst our clients and supply chains.
• Advocate for faster change in our industry towards regenerative design practices and a higher Governmental funding priority to support this.
• Establish climate and biodiversity mitigation principles as the key measure of our industry’s success: demonstrated through awards, prizes and listings.
• Share knowledge and research to that end on an open source basis.
• Evaluate all new projects against the aspiration to contribute positively to mitigating climate breakdown, and encourage our clients to adopt this approach.
• Upgrade existing buildings for extended use as a more carbon efficient alternative to demolition and new build whenever there is a viable choice.
• Include life cycle costing, whole life carbon modelling and post occupancy evaluation as part of our basic scope of work, to reduce both embodied and operational resource use.
• Adopt more regenerative design principles in our studios, with the aim of designing architecture and urbanism that goes beyond the standard of net zero carbon in use.
• Collaborate with engineers, contractors and clients to further reduce construction waste.
• Accelerate the shift to low embodied carbon materials in all our work.
• Minimise wasteful use of resources in architecture and urban planning, both in quantum and in detail.

Arkitekter med klimakampanje

00:08 Arkitekturpolitikk , Bærekraft

70 prosent av bilsalget nå er lavutslippsbiler

Siden 1960-tallet har de fleste norske byer basert seg på bilen som det primære transportmidlet.
Foto: Trondheim kommunes arkiv

Det stemmer ikke at 70 prosent av bilsalget nå er såkalte nullutslippsbiler.

I juni lå salget av el- og hydrogenbiler på litt under 50 prosent.

Venstre-leder Trine Skei Grande mente å si lavutslippsbiler. Hadde hun gjort det, ville påstanden vært riktig.

70 prosent av bilsalget nå er lavutslippsbiler

18:59

Fem ting du bør vite om eiendomsskatt

Fem ting du bør vite om eiendomsskatt

19:06

Enova-støtte til Hywind Tampen

Slik kan en se for seg at Hywind vil fortone, selv om dimensjoner og avstander ikke er realistiske
(Illustrasjon: Equinor).

Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 milliarder kroner til Hywind Tampen som blir verdens største flytende havvindpark. Støttebeløpet til Equinors prosjekt som skal bidra til å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med fornybar kraft, er det største fra Enova noensinne.

Havvindparken som Equinor og de andre lisensoperatørene på feltene Gullfaks og Snorre ønsker å etablere vil bestå av i alt 11 flytende vindturbiner hver på 8 MW. Turbinene skal årlig produsere 384 GWh med fornybar kraft, som skal erstatte omtrent en tredel av gassen plattformene bruker i dag. Prosjektet vil dermed redusere CO2-utslippene med ca. 200 000 tonn hvert år plattformene er i drift. Enova understreker imidlertid at disse utslippskuttene ikke er den primære årsaken til at de støtter dette prosjektet.

• Les også: Foreslår tre områder for havvind

– For oss handler dette tilsagnet om å bringe flytende havvind et steg nærmere kommersialisering, og alle de positive ringvirkningene det kan ha både for den globale klimautfordringen og norsk næringsliv i lang tid framover. Det er nettopp slike initiativ Enova må støtte for å fylle rollen vår som en drivkraft for omstillingen, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Selve turbinene er nærmest å regne som hyllevare fra en av de store utenlandske turbinprodusentene, men vil bli utstyrt med en styringsenhet som Equinor har utviklet. Understellet er derimot et spesialdesignet betongunderstell – store sylindre forankret med kjettinger til havbunnen.

Betongunderstellene, som vil kunne gi en renessanse for norsk betongbygging av marine konstruksjoner, løsninger som hadde sin forrige storhetstid med Condeep-plattformene på 80- og 90-tallet.

• Les også: Hvordan skape grønne jobber i Norge

Flytende havvind har et klart fortrinn sammenlignet med bunnfast ved at teknologien kan benyttes i dype farvann. Likevel finnes det i dag bare én flytende havvindpark i verden, nemlig Equinors egen Hywind Scotland som består av fem vindturbiner på 6 MW hver. Mens bunnfast havvind har gjennomgått en rask utvikling og er i ferd med å bli konkurransedyktig, er det fremdeles et godt stykke igjen dit for flytende havvind.

– Får vi ned kostnadene for flytende havvind kan teknologien tas i bruk av mange land, og dermed redusere de globale klimagassutslippene. Staten er en viktig støttespiller når næringslivet skal utvikle ny klimateknologi. Derfor har regjeringen siden 2013 økt bevilgningene til Enova betydelig. Det har gitt dem økonomiske muskler til å kunne støtte prosjekter av denne størrelsen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

• Les også: Syv spørsmål og svar om vindmøller

Selv om Enova nå gir et tilsagn på 2 329 800 000 kroner til prosjektet, gjenstår det fortsatt noen portpasseringer før prosjektet blir realisert. Equinor og partnerne må ta en endelig investeringsbeslutning og EFTAs overvåkningsorgan ESA må godkjenne tilsagnet. Siden prosjektet er knyttet til oljeproduksjon, er prosjektet også avhengig av at en såkalt PUD (plan for utvikling og drift) blir godkjent av Olje- og energidepartementet. Går alt etter planen skal vindparken være i drift i løpet av 2022.

– Støtten partnerskapet får på Hywind Tampen-prosjekter demonstrerer norske myndigheters vilje til å utvikle flytende havvind og fornybar energiforsyning. Med denne støtten har vi tatt et viktig steg videre for å kunne realisere prosjektet. Nå blir det opp til partnerskapet å modne prosjektet videre til en endelig investeringsbeslutning i løpet av høsten, sier Pål Eitrheim, konserndirektør i for nye energiløsninger i Equinor.

• Enova-rapporten Etablering av vindkraft i Norge

Enova-støtte til Hywind Tampen

21:44 Vindkraft

Den usynlige vannkrisen – Nitrogen

En kombinasjon av bakterier, nitrogen i gjødsel og andre kjemikalier, salt og mikroplast suger oksygen ut av vann og gjør ferskvann til gift for mennesker og økosystemer. Dette ifølge Verdensbankens rapport: Quality Unknown: The Invisible Water Crisis.

Verdensbanken peker på nitrogen, som brukes i stor skala i gjødsel, som den store synderen. 

Bruk av nitrogen som gjødsel har økt med mer enn 700 prosent siden 1960. Det meste av veksten har skjedd i Asia. Problemet er at i mange tilfeller havner mer enn halvparten av dette nitrogenet i elver, innsjøer og i havet.

Dersom små barn eksponeres for nitrater kan det føre til veksthemning og hjerneskader, ettersom kroppen ikke får i seg nok oksygen.

Rapporten påpeker at det blir en avveining mellom å bruke nitrogen-gjødsel som øker jordbruksproduksjon med flere prosent, og begrense bruken for å sikre en frisk befolkning.

Den usynlige vannkrisen – Nitrogen

10:22 Forurensning , Miljø

Oslo sikter mot å bli verdens første karbonnegative storby

Innen 2030 skal det være slutt på all privat kjøring med biler med brennstoffmotorer i Oslo. Byrådets klimastrategi fram mot 2030 er å gjøre hovedstaden «karbonnegativ» i løpet av elleve år.

I Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategien heter det blant annet:

Gjennom Parisavtalen har nær sagt alle verdens land satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad.

Oslo tar Parisavtalen og klimautfordringen på alvor. Klimamålene er en historisk utfordring og en mulighet til å oppgradere byen og rigge den for grønn vekst. Faggrunnlaget gir ikke en ferdig oppskrift, men foreslår en rekke satsingsområder som gir retning for videre arbeid. Hvert område tar tak i en stor utfordring og peker på hva Oslo allerede gjør og hva byen bør gjøre videre, og hvordan Oslo kan bidra globalt.

Alle bedrifter må forberede seg på å bli utslippsfrie i løpet av det kommende tiåret, noe som vil kreve store omstillinger for bedrifter innen transport, bygg- og anlegg.

– Kommunen skal bistå i denne omleggingen, og samtidig bruke egen innkjøpsmakt til å skape markeder for klimavennlige løsninger. Slik stimuleres det grønne skiftet og det skapes nye mulighet hvor norsk næringsliv får et internasjonalt forsprang, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Målet er å redusere klimagassutslippene i 2030 med 95 prosent relativt til 2009-nivå. For å få CO2-regnestykket til å bli negativt, vil byrådet sørge for at byens natur forvaltes på en måte som gjør at opptaket av klimagass i skog og vegetasjon blir høyere. Det er også avgjørende å fp på plass et anlegg for fullskala karbonfangst.

At alle personbiler som kjører på hovedstadens veier skal være utslippsfrie innen 2030, og at kollektivtrafikken skal være utslippsfri innen 2028. Samtidig skal biltrafikken reduseres med en tredjedel i 2030 sammenlignet med 2015.

For å begrense global oppvarming til 1,5 grader må verdens utslipp av klimagasser halveres innen 2030. Samfunnsomstilling er nødvendig, og teknologiske løsninger alene vil ikke være tilstrekkelig. I 2050 må menneskeskapte klimagassutslipp være netto null, det vil si at det fjernes like mye klimagasser fra atmosfæren som det slippes ut. Vi kan fjerne klimagasser fra atmosfæren gjennom å plante skog på nye arealer, eller gjennom å fange CO2 og lagre den under bakken. Jo lenger vi venter med utslippskutt, desto større mengder CO2 må fjernes fra atmosfæren. Rapportene fra FNs klimapanel viser verdien av at verden lykkes med å stanse menneskeskapte klimaendringer – og konsekvensene dersom vi ikke lykkes.

Satsingsområdene kan samles i noen hovedtemaer:

• Utslippsfri personmobilitet, der et effektivt kollektivtilbud og prioritet til de som går eller sykler gjør det mer attraktivt å bruke byrommene og bevege seg rundt uten bil 
• Klimavennlig vare- og nyttetransport 
• Høy ressursutnyttelse, med mer ombruk og gjenvinning, mindre avfall og svinn og karbonfangst av utslipp 
• Klimavennlig arealbruk, som legger til rette for gående og syklende, tar vare på naturens evne til å fange og lagre karbon, og verner mot konsekvenser av ekstremvær som styrtregn og tørke 
• Effektiv og fleksibel energibruk, som fremmer overgangen til utslippsfri mobilitet og oppvarming 
• Bærekraftige innkjøp, med redusert klimaavtrykk fra bygg, infrastruktur og andre varer og tjenester med store indirekte utslipp av klimagasser 
• Klimaledelse, der målet om en utslippsfri og klimarobust by ligger til grunn for alle viktige beslutninger i kommunen. Kommunikasjon og samarbeid med befolkning og næringsliv samt samarbeid med staten, andre byer og regionen er viktige elementer for å nå målet. 

Oslo sikter mot å bli verdens første karbonnegative storby

23:35 Miljøpolitikk , Oslo

Spesialrapport om klimaendringer og landarealer

I april 2016 i Nairobi bestemte FNs klimapanel at de skulle utarbeide en spesialrapport om landarealenes betydning for klima. Rapporten omhandler tema som utslipp, opptak, karbonlagre og klimatiltak i naturlige og forvaltede økosystemer, økosystemtjenester, matsikkerhet, forørkning og landforringelse, inkludert påvirkning på økosystemer. I tillegg omtaler rapporten ulike handlingsalternativer (med tilhørende risiko og synergier) som økt bruk av bioenergi og BioCCS, økt bruk av naturbaserte løsninger for opptak av klimagasser (f.eks. karbonlagring i skog og jord), konkurranse om landarealer til ulike formål og bærekraftig utvikling.

• Se presentasjonene fra lansering av rapporten

Hovedfunn
Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsområder de siste tiårene er uten sidestykke i vår historie. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold

Oppvarming av landoverflaten har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen. Klimaendringene forsterker eksisterende belastninger som forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker matsikkerheten og medfører risiko for menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Alle scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever bruk av løsninger som på forskjellige måter utnytter landareal. Landarealer kan være et viktig bidrag til utslippsreduksjon, men samtidig kan tiltak som bruk av areal til bioenergivekster og påskoging legge press på landarealene hvis det anvendes i for stort omfang. Dette kan føre til
ytterligere forringelse av landområder, forørkning, og negative konsekvenser for matsikkerhet og bærekraftig utvikling.

Det er mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader med begrenset bruk av landarealer til bioenergi og CO²-opptak. Dette fordrer raske og inngående endringer i bruk av energi- og landsystemer, byplanlegging og infrastruktur, og store atferds- og livsstilsendringer.

• Faktaark: Hovedfunn fra rapporten
• Faktaark: Figur 1

Spesialrapport om klimaendringer og landarealer

22:01 Miljø , Rapporter

Ikke all olje og gass skal opp av bakken

Foto: GAD

Maria Moræus Hanssen er viseadministrerende direktør i det tyske oljeselskapet Wintershall Dea. Før det har hun gått gradene i bransjen, i Aker, Statoil, Norsk Hydro og hatt styreverv i Yara.

Hun er en av svært få toppledere i oljebransjen som er tydelig i forhold til at ikke all olje og gass må hentes opp fra bakken.

– Vi som industri kan ikke ture frem. Bransjen vår består stort sett av realister som har lett for å tro at fakta trumfer alt. Vi har ikke vært like gode på følelser. Men nå er folk veldig bekymret, og det skal vi ta på alvor.

– Mest av alt vil det påvirke hva vi kan gjøre av nye prosjekter. Jeg er ikke opptatt av at vi skal kjempe mot folkets vilje for enhver pris.

Da Maria Moræus Hanssen i mars sto på scenen på Colosseum kino i Oslo under oljebransjens årskonferanse, trakk hun linjene fra tysk gass til norsk oljeboring. Hun tror bransjen vil tape på å trumfe igjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Lite popularitet å hente på å bygge ut, utenfor områder som dette.
Foto: Ximonic (Simo Räsänen)

– Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå.

Moræus Hanssen tror ikke oljebransjen vil bli populær blant de unge, men ønsker at den skal bli respektert. Denne våren har skoleelevene over hele verden demonstrert og krevd oljestans. Det gjør inntrykk på oljesjefen.

– Bransjen må raskt klare å gjøre oss selv til en del av løsningen og ikke en del av problemet. Vi har pådratt oss et ungdomsopprør. Hvis vi ikke klarer å rekruttere unge inn til denne bransjen, har vi et kjempeproblem.

Kilde: Sysla.no

Ikke all olje og gass skal opp av bakken

10:19 Energiproduksjon , Miljøpolitikk

Nybyggsyke Oslo må kureres

Andreas Slettholm skriver om bruken av Sukkerbiten i Oslo, og tar med det oppet svært viktig tema: hvordan gjenbruker vi eksisterende bygg på en fornuftig måte – i stedet for hele tiden å bygge nytt.

Sukkerbiten er så lekkert plassert at den må brukes hele året. Det sikres best gjennom publikumsrettede tilbud som kan trekke folk dit. Servering, tak over hodet og gjerne kultur.

Men det er ikke dermed sagt at Fotografihuset er riktig formål. Sukkerbiten fungerte svært godt i den midlertidige anleggsperioden, med restaurant i containerne, musikkfestival og flytebrygger.
/../
Men debatten om Fotografihuset handler ikke bare om Sukkerbiten. Også et annet prinsipp står på spill: Hvorfor klarer ikke kulturinstitusjoner i Oslo å gjenbruke verneverdige, fraflyttede praktbygninger?

Som kjent er det ingen mangel på slike i Oslo. Fotografihuset har også egentlig ønsket seg til et slikt.

Deichmanske på Hammersborg, Munch-museet på Tøyen, Samtidskunstmuseet, Nasjonalgalleriet, Vippetangen, renseanlegget under Akershus festning, tollboden på Oslo S, lokomotivverkstedet i Middelalderparken, alle disse er forkastet i jakten. Og flere til.
/../

... problemet er at om premisset kun er hva som er minst krevende for det konkrete enkeltprosjektet, blir svaret nesten alltid det samme: nytt fremfor gjenbruk.

Når det offentlige nå en gang har ønsket seg Fotografihuset, bør også et mer helhetlig perspektiv tillegges større vekt. Eller i klartekst: Eksisterende bygningsmasse må brukes til fornuftige ting.

Slettholms innlegg gjelder i høyeste grad mer en Fotografihuset og Sukkerbiten. 

Kilde: Aftenposten

Nybyggsyke Oslo må kureres

01:42 Byplanlegging , Oslo

Et bærekraftig avgiftssystem for bil

Foto: JohnM

Opplysningsrådet for veitrafikken skriver i Teknisk ukeblad om et bærekraftig avgiftssystem for bil.

Jeg bet meg merke i følgende knyttet til avgifter og rettferdighet:

Mye av bompengedebatten og andre avgiftsdebatter handler om sosiale skjevheter. Det er egentlig ganske merkelig all den tid dette ikke er en del av andre avgiftsdebatter som eksempel i diskusjoner om merverdien. Inntektsfordelingsspørsmål bør ikke håndteres i et bilavgiftssystem. Det bør ikke gis skattefradrag for bompengekostnader, eller andre bruksrelaterte avgifter. Dette fordi inntektsdifferensierte avgifter/skattefradrag vil være motstridende med formålet til et nytt bilavgiftsregime ved at insentivene for veibruk endrer seg. Flere enn det som er optimalt vil bruke veien, og noen slipper unna avgiftene. Derfor bør utjevning foregå for eksempel gjennom skatteseddelen.

Bruksrelaterte avgifter skal ikke kunne justeres av provenyhensyn, dersom de skal gjenspeile kostnadene ved bilkjøring. Disse må derfor fastsettes av en egnet faginstans, og skal ikke være gjenstand for politiske prioriteringer. De bruksrelaterte avgiftene skal ikke brukes som et rent fiskalt verktøy der inntektene ikke er øremerket. Tillit til systemet er svært viktig. Av denne og andre grunner, er det svært viktig at fastsetting av avgiftene bare justeres etter beregninger fra faginstanser ved endringer de marginale kostnadene ved bilbruk.

FAKTA om bompenger

• Bompenger og bruken av midlene reguleres av Lov om vegar, § 27.
• I 2017 krevde 63 bompengeprosjekter inn penger for 654 millioner bompasseringer – en økning på 16 millioner fra året før.
• Fra 1991-2017 økningen i innkreving av bompenger steget fra 1,1 milliarder kroner i 1991, til 10,2 milliarder kroner i 2017.
• I Norge ble det krevd inn bompenger ved 228 bomstasjoner i 2018 – 53 flere enn i 2013.

Kilde: TU.no og OFV.no

Et bærekraftig avgiftssystem for bil

18:35 Transport

Grønn økonomisk vekst er ikke mulig

Grønn vekst, der kritiske miljøbelastninger reduseres til bærekraftige nivåer, samtidig som økonomien fortsetter å vokse, er ikke gjennomførbart. Verdensøkonomien er rett og slett ikke i stand til å vokse uten at miljøbelsatningene også vokser. Det er konklusjonen i en internasjonal studie som er utarbeidet for European Environmental Bureau.

De rike landene i verden må derfor innstille seg på mindre produksjon og lavere forbruk.

Studien baserer seg på over 600 vitenskapelige studier, der de fleste ser på sammenhenger mellom økonomisk vekst og miljøbelastning.

Politiske strategier må dermed sikte pmot en direkte nedgang i økonomisk produksjon innen mange sektorer. Dette må skje parallelt med en reell nedgang i forbruket, ifølge forskerne bak nye studien.

Kilde: Information.dk via DN.no

Grønn økonomisk vekst er ikke mulig

23:18 Politikk

Fargesetting av historiske interiør

Et eksempel fra boken, til ettertanke. Mange er glade i få og svake farger når de maler sitt eget hjem. Boken er dermed til inspirasjon for de som ønsker å bruke farger mer aktivt.

Marte Valderaune skriver at målgruppen for boken  "Fargesetting av historiske interiør" (som er en masteroppgave) først og fremst er henne selv; "en arkitekt som er opptatt av bygningsvern og opptatt av farger, stemning og fargesetting i gamle bygninger. Eller for den som rett og slett havner i en situasjon der man skal planlegge, veilede eller på andre måter jobbe med fargesetting av historiske bygninger, og som ikke helt vet hvordan man skal gripe fatt i temaet."

Valderaune skriver at fargesetting er et lite tema i en stor arkitektutdannelse. Farger er en elementær del av den romlige opplevelsen, og bør absolutt være et tema for arkitekter som aktivt jobber med å formgi omgivelsene våre. Hvordan kan vi bevisst bruke farge for å bidra til å ivareta de romlige kvaliteter som er til stede i historiske bygninger? Oppgaven og boken tar sikte på å være et verktøy og en praktisk veileder for fargesetting av historiske interiør med arkitekten og andre som arbeider med historiske bygninger som målgruppe.

Boken er skrevet for å inspirere, veilede og motivere til bruk av farger i historiske interiør, gjennom en grunnleggende innføring i temaet historiske farger, og diskusjonstemaet er i hovedsak et alternativ for fargesetting av historiske interiør som er en mellomting mellom å forkaste historien totalt, og det å tilbakeføre bygningen antikvarisk.

Moter og trender endrer seg stadig fra svært fargesterke til helt nøytrale. Dette er også en del av historien, og denne boken handler like mye om å tillate endring som det å formidle historie. Innholdet består av en introduksjon til temaet farge, fargesetting og maling, et forslag til en metode for arbeid med fargesetting av historiske bygninger, samt et verktøy for fargesetting av historiske interiør med utgangspunkt i bygningens opprinnelse. 

Bruk av begrepet historisk
Jeg har i denne boken valgt å bruke begrepet historisk når jeg snakker om farger og interiør. Dette begrepet omfatter i denne sammenheng maling og malerarbeid utført før Etter dette endret maletradisjonen og malerhandverket seg drastisk. Når jeg benytter ordet historisk innbefatter det at jeg snakker om verdier som er verdt å ta vare på og som forteller om historie og identitet på samme måte som andre kulturhistoriske tema. Jeg utelukker i stor grad ord som verneverdig, kulturminne eller bygningsvern når jeg snakker om fargesetting i denne boken. Dette fordi interiør, farge og fargesetting sjelden inkluderes i et juridisk eller praktisk bygningsvern.

Boken kan kjøpes her, eller du kan lese boken som PDF

Fargesetting av historiske interiør

22:06 Byggeskikk , Bygningsarv , Bøker , Materialer

Elbilbatteri varer i 22 år

Det ville vært gøy – om Nissan satte strøm på noe ala Concept 2020 Vision Gran Turismo. Skal visstnok være fullt mulig.

Et elbilbatteri har en gjennomsnittlig levetid på 22 år, mens en europeisk bil i snitt lever 10 år. Dette ifølge ferske fra Nissan som har tatt utgangspunkt i flere hundre tusen solgte biler av Leaf-modell, fra første generasjon i 2011 og fremover, ifølge Automotive News Europe.

Nissan var den første bilprodusenten som startet opp med masseproduksjon av elbiler. Nå satser selskapet på at de globalt skal selge én million hel- eller delektriske biler årlig, innen 2022. Innen da skal Nissan også utvikle åtte nye elbiler.

– Vi må gjenbruke de batteriene, uttalte øverste sjef i Renault-Nissan Energy, Francisco Carranza

Nissan ser nå etter andre områder hvor de kan hente inntekter på fra elektriske biler. Som del av denne satsingen har Nissan investert i Europas største energilagersystem på Johan Cruijff Arena i Amsterdam. Dette anlegget er bygget ved hjelp av 148 elbil-batterier.

Elbilbatteri varer i 22 år

13:51 El-biler