14 juni 2018

Foto: Kenueone
Etter omfattende forhandlinger er det enighet om et nytt direktiv for fornybar energi i EU. Direktivet som skal gjelde i perioden fra 2020 til 2030 og målet er at EU sett under ett skal komme opp i en andel av fornybar energi på 32 prosent i 2030.

Direktivet slår fast at små aktører skal kunne produsere, forbruke, lagre og selge egenprodusert fornybar energi uten urimelige administrative pålegg og avgifter. Reglene kommer til å gjelde for anlegg opp til 25 kW.

Det varsles også betydelige endringer knyttet til transportsektoren i EU, som får et konkret mål for fornybar energi på 14 prosent 2030. I denne sammenhengen er et av de avgjørende punktene at palmeolje skal fases helt ut i 2030. Dette er en god nyhet gitt at det er et anerkjent faktum at klimapåvirkningen fra palmeolje er cirka tre ganger så høy som fra fossil diesel.

Kilde: Tu.no

EU gjør privat energiproduksjon mer tilgjengelig

11 juni 2018


Ifølge planene skal fem printede hus av betong stå ferdig innen utgangen av 2019 i en skog ved byen Eindhoven. Boligene skal leies ut, og spesielt det minste huset - en to-roms-bolig - har allerede vært stor.

Veggene i huset lages ved hjelp av en stor datastyrt arm, som gjør det lett å lage kurvede og buede vegger. Husene kan dermed tilpasses til omgivelsen på helt andre måter enn hva som er parkstisk mulig med tradisjonelle byggemetoder. Byggefirmaet tror imidlertid ikke at dette kommer til å ta over for de tradisjonelle byggemetodene, men heller være et tredje alternativ, som kan ta fem prosent av markedet om fem år.



Selve 3D-printingen skjer på et eget område, og moduler fraktes deretter til den endelige tomten. Det skal likevel være flere grunner til at 3D-skrevne hus kan få et fortrinn sammenlignet med mer tradisjonelle tre- eller mursteinshus:

– Vi mangler både murere og folk som jobber utendørs, og dette kan være en løsning. Etterhvert vil 3D-printing også være billigere enn tradisjonelle metoder, samtidig som det blir stadig dyrere å mure, sier van Gurp.

Kilde: Cobouw.nl

Betongutskrift av hus mer enn en gimmick

Foto: Meera'rah
En av de sentrale temaene på årets Eat Forum er hvordan man kan produsere nok sunn mat til en voksende befolkning uten ytterligere å tære på landarealer og havressurser. I den sammenhengen blir det vesentlig å ta inn over seg ar 80 prosent av verdens jordbruk består av småbrukere, og to tredjedel av fisket foretas av håndverksfiskere. De sliter imidlertid med å overleve og uten å gjøre noe for deres kår er det umulig å nå målene for både klima, bærekraft og ernæring.

– Jeg er redd. Alle verdens bønder er redde i dag. Mangel på lønnsomhet for bøndene som produserer maten vår, driver mange bønder til å forlate jordbruket, både i India og i resten av verden, sier den indiske sitrusbonden, redaktøren og jordbruksaktivisten Ajay Vir Jakhar på Eat Forum i Stockholm.

Prisene på jordbruksprodukter har ikke holdt tritt med prisstigningen ellers i samfunnet, hevder Jakhar. Han sier subsidier er en av grunnene til dette.

Jakhar trekker også frem monokultur og konsolidering i industrien som et av problemområdene for småbrukere, både innen frø og gjødsel så vel som innen videreforedling av maten. Han mener veien fremover er å dyrke mer varierte avlinger, slik at bøndene selv kan dekke 80 prosent av sine egne næringsbehov på egen gård, og å fokusere mer på lokale markeder.

Kilde: DN.no

Bønder over hele verden frykter for fremtiden

09 juni 2018

Foto: Gellinger
Rettspraksis.no er for tiden stengt grunnet søksmål, men skal gjenoppstå.

Prosjektet  har som mål å gjøre dommer tilgjengelig for allmenheten. Problemet er nemlig at den offentlige stiftelsen Lovdata ikke gjør alle tidligere dommer fritt tilgjengelig over tid. Dvs du må som privatperson betale 12.500 kroner årlig for tilgang til rettsavgjørelser. I praksis er resultatet at det kun er profesjonelle aktører som får tilgang til historiske dommer, som er som kan være vesentlige for å vurdere en pågående sak. At denne typen offentlige dokumenter skal være tilgjengelig for alle, i søkbar form på nett, burde være selvsagt. Men slik er det ikke.

Rettsprakis.no er viktig å støtte. De skriver dette om bakgrunnnen på sine nettsider:

Les anken!

Dugnadsprosjektet Rettspraksis.no ble åpnet 17. mai 2018 for å gi vanlige borgere tilgang til rettsavgjørelser, f.eks. høyesterettsdommer. Rettsavgjørelsene er offentlige dokumenter som vi alle har betalt for, og da skal vi også fritt kunne lese dem.

Lovdata er en stiftelse som på vegne av staten publiserer lover og rettsavgjørelser. Tidligere ble lover og rettsavgjørelser publisert på papir, men nå har Lovdata overtatt rollen som formidler av slik digital informasjonen fra det offentlige. For å gi en privatperson tilgang til rettsavgjørelser tar Lovdata 12500 kroner årlig. Lovdata har bygget opp et fond på mer enn 35 millioner kroner fra slike abonnementsinntekter.

Torsdag 31. mai saksøkte Lovdata to av personene som har jobbet med rettspraksis.no. Lovdata mener rettspraksis.no er ulovlig og Oslo Byfogdembede fattet raskt en kjennelse i tråd med Lovdatas påstander.

«Rettspraksis.no ble stengt på under 24 timer, kun basert på Lovdatas påstander. Det er et grunnleggende prinsipp at begge sider i en sak skal høres, og terskelen for å stenge nettsted bør være svært høy i Norge», sier Håkon Wium Lie, en av deltagerne i dugnadsprosjektet. «Vi ble også idømt saksomkostninger på over hundretusen kroner. Uten at vi fikk forklare oss.»

«Vi har ikke gjort noe ulovlig. Vi har laget en aksjon som er nødvendig for å gi borgerne tilgang til rettavgjørelser. Rettavgjørelser er ikke vernet etter åndsverksloven og alle skal ha fri tilgang til disse viktige dokumentene», sier Fredrik Ljone, initiativtaker til rettspraksis.no.

I Lovdatas begjæring som overbeviste dommeren spekulerer Lovdata i at dugnadsgjengen har brukt nettroboter («crawlere») for å melke databasen til Lovdata. Åndsverkslovens paragraf 43 er sentral for Lovdata, den gir databaser et vern som varer i 15 år.

«Lovdata tar feil om hvordan vi har funnet gamle høyesterettsdommer. Dommene ble publisert på CD-ROM av Lovdata på 2000-tallet. Jeg har selv lånt slike dataplater på Nasjonalbiblioteket», sier Håkon Wium Lie.

«Spørsmålet i vår sak går på Statens informasjonsplikt og hvorvidt rettsavgjørelser på samme linje som lover og forskrifter må gjøres tilgjengelig for allmenheten», sier advokat Halvor Manshaus fra Advokatfirmaet Schjødt AS, som bistår rettspraksis.no. «Her er det snakk om materiale som er av betydning for å føre kontroll med domstolene og sette seg inn i gjeldende rett, altså har dette en sterkt prinsipiell side.»

Rettspraksis.no har fått støtte for synet om fri tilgang fra Norsk Redaktørforenings generalsekretær. «Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om», skriver Arne Jensen i en kronikk i Advokatbladet, også publisert hos Medier24.

«Kampen som Rettspraksis.no har startet for å spre rettsavgjørelser til allmennheten, blir desto viktigere når Oslo byfogdembete påla å fjerne alle rettsavgjørelser på nettsiden uten forutgående muntlig forhandling og på grunnlag av Lovdatas feilaktige saksfremstilling. Dette dreier seg om publisering og tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon, og kjennelsen innebærer et inngrep i ytringsfriheten.» sier Medierettsadvokat for Norsk Journalistlag (NJ), advokat Ina Lindahl Nyrud.

Vårt prosesskriv, hvor vi ber om muntlige forhandlinger (ankemuligheten ved midlertidig forføyning), ble sendt til Oslo Byfogdembede i dag, 8. juni 2018.

Støtt rettspraksis.no!


I september ble det kjent at Team Urbis gikk seirende ut av arkitektkonkurransen med sitt forslag «Adapt». Teamet som kom på andreplass, Team G8+, sendte en formell klage til Statsbygg og mente at konkurransen ikke hadde foregått på riktig vis. Statsbygg avviste derimot klagen.

Det var i alt syv team som deltok i konkurransen, bestående av arkitektfirmaer, landskapsarkitekter og konsulentfirmaer. Nå går fem av de tapende teamene sammen om en klage mot Statsbygg. til sammen er det 19 selskaper som inngår i de fem teamene. Team G8+ får dermed støtte fra fire av Norges største arkitektkontor, blant annet Snøhetta og Lund Hagem Arkitekter.

Teamene ønsker at Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal ta stilling til om Statsbygg har brutt Forskrift om offentlige anskaffelser på flere punkter. Ifølge NRK hevder klagerne blant annet at Team Urbis hadde en konkurransefordel, og satt på informasjon om reguleringsplanen som ikke de andre teamene fikk innsyn i. En reguleringsplan er premissene for bebyggelse på tomten. Den inneholder mål for volum og høyde på byggene, grøntarealer, gater og mer.

Det hevdes også at medlemmer av juryen som vurderte forslagene har vært inhabile, da de skal ha jobbet tett med nøkkelpersoner i Team Urbis i utformingen av reguleringsplanen. To av jurymedlemmene i arkitektkonkurransen jobbet sammen med deler av Team Urbis på reguleringsplanen før konkurransen, ifølge møtenotater.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, henviser til svaret Statsbygg ga til den første klagen fra Team G8+. Her skrev Statsbygg at de har gjort all informasjon som er relevant for plan- og designerkonkurransen tilgjengelig for samtlige arkitektlag som deltok i konkurransen. De avviser også inhabilitet.

Kilde: NRK

19 selskaper med samlet klage mot Statsbygg

06 juni 2018

Gjennom de såkalte byvekstavtalene med fire storbyregioner skal regjeringen sørge for at all vekst i persontransport i Norge fremover skal skje ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange.

I potten ligger 66 milliarder kroner. De skal tildeles kommunene og fylkeskommunene som kommer opp med de beste løsningene for å nå målet om nullvekst i biltrafikken.

Noen av nabokommunene til storbyene er også invitert til forhandlingene. I Oslo skal Bærum, Skedsmo og Oppegård være med å kjempe om milliardene. Onsdag møtte Fjell, Askøy, Lindås og Os regjeringen til første forhandlingsmøte i Bergen.

De fleste likte svært dårlig det de fikk høre om regjeringens planer.

– Nullvekst er utrolig krevende. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal gjøre det, og hvordan vi skal utvikle en kommune uten å ta i bruk bygdene, sier Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) til NRK.

Den største bekymringen til Lindås-ordføreren er at staten gjennom fylkesmannen fremover vil si nei til alle nye utbyggingsprosjekter som ikke ligger tett på kollektivknutepunkter.

Dermed vil ikke den nye kommunen kunne drive samfunnsutvikling som de ønsker, og store deler av kommunen vil bli liggende brakk, frykter hun.

Statssekretær Werp hevder det ikke er noen motsetning mellom å utvikle og ta hele kommunene i bruk og samtidig stoppe veksten i biltrafikken.

– Dette prosjektet dreier seg om å få en samfunnsutvikling som er mindre bilbasert og mer fremtidsrettet. Vi lytter til hva kommunene har å si, samtidig som vi har klare forventninger til at vi skal bidra, alle sammen. Fra statens side: gjennom store pengesummer, fra kommunenes side: på ulike måter, sier Werp.

Kilde: NRK Hordaland

Opprør mot regjeringens krav om nullvekst i biltrafikken

Distribusjon av vann i Karachi. Foto: کرا
Filmen "Mordet på Perween" hadde europapremiere i forrige uke. Denne dokumentarfilmen om attentatet på den pakistanske arkitekten Perween Rahman handler om hennes arbeid i verdens største slumoppgraderingsprosjekt Orangi Pilot Project i Karachi.

Det myrdes i verdens slumområder. Kvinnelige ledere som står opp for menneskerettigheter og kritiserer maktovergrep, korrupsjon og rasisme er i økende grad utsatt. I mars ble byrådspolitikeren Marielle Franco i Rio de Janeiro skutt på vei fra et møte. Hun hadde kritisert politiets og hærens behandling av svarte og fattige i byens mange marginaliserte bosettinger.


Også i Asia er kvinnelige ledere blitt fritt vilt for mafia og allierte politikere og byråkrater. Særlig kjent er attentatet på arkitekten, byplanleggeren og aktivisten Perween Rahman i Karachi i 2013. Hun ledet forskningsdelen av Orangi Pilot Program (OPP) – det største og mest vellykkede slumoppgraderings-prosjekt verden kjenner. Det har fokus på vann- og sanitær, helse, utdanning og småindustri. Mens FN i oppstarten av prosjektet ønsket å basere arbeidet i Orangi på kostbar vestlig teknologi og ekspertise, viste tradisjonelle løsninger basert på folkelig organisering, deltakelse og finansiering seg mer effektive.

Milliarder i fri flyt Etter utdanning som arkitekt og bolig- og byplanlegger ble Perween Rahman i 1983 ansatt som direktør i OPP med særlig ansvar for bolig og sanitær arbeid.. Fem år senere ble hun utnevnt til direktør for dets Forsknings- og opplæringsinstitutt. Hun hadde i flere år kartlagt eiendomsforhold i over 2000 av de gamle landsbyene (goths) i Karachi for å sikre folk eierrett. Det førte til at verdien på tomtene økte og at det ikke lenger ble mulig å flytte folk med tvang. Gjennom dette arbeidet sikret hun seg oversikt over et stort antall ulovlige vannhydranter og private anneksjoner av statlig land i Karachi. Tusenvis av fattige innbyggere fikk ikke vannet de hadde krav på. Rapporten hennes fra 2008 «Water Supply in Karachi» inneholder kart som viser hvor ulovlige hydranter og fyllstasjoner lå. Hun avdekket enorm korrupsjon med milliarder av rupees i flyt.

Attentatet 13 mars 2013 ble hun drept av to menn som fra en motorsykkel åpnet ild mot bilen hennes. Med det var en enestående innsats for land- og andre grunnleggende rettigheter for Pakistans fattige slutt. En konsekvent og tydelig kritiker av land- og vannmafiaen i Karachi, samt byens politikere og byråkrater som beskyttet den, var borte. Rahman framsto som en nytenkende sosial aktivist langt utenfor Pakistans grenser. OPP ble et globalt modellprosjekt som følge av hennes innsats. I 2002 ble hun utnevnt til æresmedlem av «Det internasjonale vannakademiet» i Oslo.

Etterforskningen Politiets etterforskning skjedde uvanlig raskt. Hovedmistenkte Ahmed Khan ble arrestert samme kveld. Dagen etter drepte politiet Taliban lederen Qari Bilal og hevdet han var morderen. Saken kunne derved lukkes umiddelbart. Angrepene på OPP stanset imidlertid ikke. En ansatt i Mikrokreditt - prosjektet ble myrdet, bombeangrep på tilsatte gjennomført og trusler framsatt bl.a. mot Parweens søster Aquila og ansatte i OPP. Landrettighetsarbeidet fikk alvorlige tilbakeslag i flere av Karachis bydeler.

I 2017 – fire år senere - instruerte Pakistans Høyesterett politiet i Karachi om å foreta nye undersøkelser av mordet etter en granskning . Den slo fast at politiet hadde manipulert etterforskningen. Nye, uredde etterforskere la i mars i år fram bevis som entydig peker mot mektige landinvestorer og politikere i byen. Spørsmålet nå er om det vil bli tatt rettslige grep mot de som er identifisert som ansvarlige.

«Det er ingen landmafia i Karachi. Mafiaen er by-myndighetene» | Global

Drept i kampen for rettferdig tilgang til vann


Sivilarkitekt/antikvar Siri Hoem skriver om det politiske spillet rundt Y-blokka:

Ifølge Jeløya-erklæringen skal regjeringen vurdere en «trinnvis og nedskalert utbygging» i regjeringskvartalet. Det pågår nå en dragkamp blant politikerne om hva dette innebærer. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre har vært klar: mindre volumer, gjenbruk av flere bygninger og bevaring av Y-blokka. Andre klamrer seg fast til beslutningen om samlokalisering og riving av Y, i et voksende hav av protester. Stadig flere innser hvor vanvittige planene er – for byen og samfunnet. Men ballen ruller. Rivesøknaden for Y-blokka sendes til plan- og bygningsetaten før sommeren. Når budsjettsaken kommer opp i Stortinget i 2019, er det for sent. Noen må trekke i nødbremsen!

Stadig flere politikere er kritiske, også i partiene som sto bak regjeringens premisser for nytt regjeringskvartal. På seminaret ble velbegrunnet kritikk rettet mot planene – regjeringen må snu!

Meningene har nyanseforskjeller, men hovedpoengene er:

  • Samlokalisering av regjeringsfunksjonene i ett potensielt terrormål gir ikke et godt svar på de framtidige sikkerhetsutfordringene.
  • Tomta er for liten for regjeringsapparatets arealbehov. Vinnerprosjektet «Adapt» av Team Urbis har ca. 90 000 m² nybygg over bakkeplan. Store volumer og perimetersikring vil gi uheldige konsekvenser for byform og byliv.
  • Gjenbruk av bygninger er god klimapolitikk. De eksisterende bygningene R5 (48 215 m²), R6 (21 400 m²) og Utenriksdepartementet (39 000 m²) bør fortsatt være regjeringsbygg.
  • Y-blokka (21 905 m²) var planlagt fredet og må bevares.
  • Så mye fraflytting/riving og nybygging er unødvendig ressursbruk og ødsling av offentlige penger.
  • De foreslåtte volumene er allerede for knappe. Landets viktigste byråkrater tilbys her nomadisk stress på en arbeidsplass med 25 % underdekning (sic!). Se NRKs Brennpunkt «Kontoret» fra 25. april i år.
  • Prosessen har alvorlige mangler i et demokratiperspektiv, blant annet er relevante alternativer ikke utredet, og medvirkningen fra allmennheten og lokaldemokratiet er minimal. Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR poengterte at en konseptvalgutredning ikke er egnet til å bestemme byplangrep, slik det er gjort her.
Omkampen har pågått siden Solberg-regjeringens pressekonferanse i mai 2014, der samlokalisering og riving av Y ble knesatt. Oslo kommune ønsker ikke regjeringens forslag velkommen, det gjør heller ikke Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og mange andre høringsparter. Men fornuft, kunnskap og velbegrunnede protester fra folket og byråkratiet blir ikke hørt. Omkampen må derfor tas høyere i maktapparatet: i regjeringen og Stortinget. Saken er for viktig til å forties i partilojalitet. Kort oppsummert: Samlokalisering er høyrisiko, tomta er for liten, bygg mindre og – la Y stå!

Noen må trekke i nødbremsen!

05 juni 2018

Burde vi sett det komme for flere år siden. Denne videoen fra 2012 (se nedenfor) vitner ikke akkurat om et bygg som skaper levende byrom.
Nasjonalmuseets nybygg blir nesten ubegripelig dårlig, skriver Gaute Brochmann i morgenbladet.no. Bygget blir en lukket borg midt i Oslo og arkitekten er så skuffet over Statsbyggs håndtering at han vurderer å boikotte åpningen.

Da romprogrammet, altså hvordan huset ser ut inni, ble lansert tidligere i vår, lignet det mest av alt en labyrintisk struktur fra varemessen på Lillestrøm, skriver Brochmann. «Er en uklanderlig fasade og pene manérer nok til å rettferdiggjøre et Nasjonalmuseum som blir en festning midt i byen?»spurte samme mann allerede i februar 2013.

Da prosjektet ble vedtatt, for ti år siden, ble det ikke mye til diskusjon. Litt fordi det er enklere å forstå konsekvensene når vi faktisk ser bygget i byen, ikke som en tegning på en skjerm. Men også fordi jeg tror vi faktisk har lært en del om arkitektur og byutvikling i løpet av det siste tiåret. 

I 2008 kunne alle som arbeidet med sikkerhet, gned seg i hendene: Et hus med metertykke vegger uten vinduer og bare én dør, kunne det bli bedre? Og ingen hadde noe å utsette på den argumentasjonen. men konsekvensen blir kanskje at norgeshistoriens viktigste kulturbygg ender som en fadese allerede før det er ferdigstilt.

– Nasjonalmuseets nybygg blir nesten ubegripelig dårlig


Den tyske arkitekten bak det nye nasjonalmuseet, Klaus Schuwerk, er ikke særlig begesitret for hvordan byggeprosjektet har utviklet seg

– De tenker kun på penger og ikke kvalitet. Det kommer ikke til å bli fint og det er ikke dette det norske folket ble lovet, sier Schuwerk til NRK.

Hovedproblemet, ifølge en tyske arkitekten Klaus Schuwerk, er glassfasaden til det som opprinnelige ble solgt inn som "Alabasthallen", et utstillingslokale på 2700 kvadratmeter som skal lyse opp byen på kveldstid. Fasaden skulle bygges i alabast, men allerede i 2014 ble det klart at dette materialet viste seg å være for skjørt for de store dimensjonene

Arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk anbefaler at man bruker et nytt materiale av resirkulert glass. Men tester har vist at også det ikke vil holde og kan sprekke opp. Statsbygg forstår at arkitekten er skuffet. Prosjektdirektør i Statsbygg mener de jobber så godt de kan med gode løsninger – også løsninger fra arkitekten bak Nasjonalmuseet.

– Vi tror dette blir like fint og det samme uttrykket vil bli skapt selv om man ikke nødvendigvis bruker resirkulert glass, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Steinar Støre, til NRK.

Klaus Schuwerk vurderer å droppe åpningsseremonien til museet dersom Statsbygg velger å gå for en annen løsning.



Kilde: NRK

Nasjonalmuseet-arkitekten misfornøyd med Statsbygg

03 juni 2018


Professor Ramzi Hassan ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) benytter bilder tatt av kameradroner for å gjenskape ruinene til BIM (bygningsinformasjonsmodeller) som viser byggenes opprinnelige tilstand. På den måten vil fremtidige generasjoner alltid kunne se hvordan byggverkene var da de var nye.

Dette er en ny metode for å dokumentere kulturarv. Teknologien gjør prosessen mer effektiv, blant annet spares mye tid på at ikke landmålere må reise ut for å innhente nøyaktige målinger i terrenget. I tillegg er det billigere enn å bruke laserteknologi, for alt som trengs er en liten drone.

Dokumenterer kulturminner med VR

Årets Energiforskningskonferanse i regi av Norges forskningsråd favner over mange områder, men av de mer fremtidsrettede var tematikken knyttet til offshore vindkraft. Så langt har ikke offshore vind tatt av, rett og slett fordi det finnes rimeligere alternativer.

Dette endrer seg midlertid raskt.

Under konferansen la Laura Cozzi fra Det internasjonale energibyrået (IEA) frem en ny rapport om havbasert energi.

Energiforskningskonferansen 2018

28 mai 2018

Foto: Cavernia
Nye beregninger fra WWF Verdens naturfond viser at gassfeltet Aasta Hansteen med stor sannsynlighet blir et tapsprosjekt for staten, mens oljeselskapene tjener gode penger.

– Mens selskapene risikerer lavere avkastning, risikerer staten milliardtap når ulønnsomme felt bygges ut på norsk sokkel. Det fører til at oljeselskapene kan tjene på statens bekostning. Aasta Hansteen er et felt hvor sannsynligheten for at nettopp dette vil skje er stor. Dette er stikk i strid med det som ligger til grunn for petroleumspolitikken, nemlig at petroleumsressursene skal komme fellesskapet til gode, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Gassfeltet Aasta Hansteen ligger 300 km vest for Bodø og er det nordligste gassfeltet i gassled-nettverket til Europa. Plan for utbygging og drift av feltet ble godkjent i april 2013. Etter planen skal produksjonen starte mot slutten av inneværende år. Aasta Hansteen-plattformen er verdens største i sitt slag og investeringene i feltet beløper seg til drøye 37 milliarder kroner.
WWFs beregninger viser at dersom gassprisen fremover blir lik oppnådd pris i 2016, 1,62 kr per standard kubikkmeter, vil staten tape 8,4 milliarder kroner, mens selskapene sitter igjen med 880 millioner kroner, etter skatt. Forventningene til gassprisen i Europa fire år frem i tid, ligger i begynnelsen av mai litt høyere enn dette, rundt 1,74 kr per standard kubikkmeter. Dersom dette blir oppnådd pris for feltet taper staten 4,4 milliarder kroner, mens selskapene sitter igjen med 2 milliarder etter skatt i følge beregningene.


Det er innretningen på oljeskatten som gjør at oljeselskapene kan tjene på statens bekostning. Prisen på gass som må til for at staten skal tjene på feltet ligger ifølge WWFs beregninger på 1,88 kroner per standard kubikkmeter gass, mens selskapene bare behøver en gasspris på 1,52 kroner per kubikkmeter. Beregningene viser at i prisrommet mellom 1,52 og 1,88 kroner vil selskapene tjene på statens bekostning. Oppnådde produktpriser for 2016 og 2017 var henholdsvis 1,62 og 1,72 kroner per standard kubikkmeter, ifølge Petoro.

Kan bli Norges dyreste ønskebrønn

24 mai 2018

Innerst i Fjærlandsfjorden ligger Mundal hotell. Hotellet ble bygget i 1891 da utenlandske turister strømmet til Norge. Byggmester Anders Korsvold sto bak både Kviknes Hotell i Balestrand og Mundal Hotell i Fjærland. Begge hotellene ble populære mål for utenlandske turister, ikke minst på grunn av utseendet. I 1891 bygde Korsvold òg om hovedbygningen på gjestgiverstedet Skjerjehamn.

I dag ligger Mundal hotell der som et spøkelseshus.




Kilde: DN.no

Historisk hotell "med potensiale"

21 mai 2018

(Foto: Sagnlandet Lejre)
Arkeologer og kjemikere fra Nationalmuseet i Danmark har undersøkt hvilke farger vikingene benyttet. De skriver mer om prosjektet på det danske Nationalmuseets hjemmeside.

Jeg stusser litt over dette utsagnet, men i alle fall:

– Tidligere hadde ikke forskerne teknologien som er nødvendig for å undersøke fargepigmentene, så man har antatt at fargene så mer eller mindre slik ut som da de ble funnet, sier Line Bregnhøi, som er konservator ved Nationalmuseet.

Grunnlaget for rapporten er ganske sparsomt, siden det ikke finnes mange funn fra vikingtiden. Dessuten er malingrester nesten aldri bevart. Videre er det ikke sikkert at forskerne har funnet nøyaktig riktig farge. gitt materialene brukt for fargesetting kan en imidlertid tenke seg til hvilket spekter vikingen har hatt å operere med.

Slik kan den nye kongehallen bli seende ut. (Foto: Sagnlandet Lejre)
Den såkalte «kongehallen» blir rekonstruert i forsknings- og formidlingssenteret Sagnlandet Lejre, og skal males med samme type maling som vikingenes overklasse brukte.

Selv om kunnskap om vikingenes fargebruk er sparsom, er det noen punkter arkeologene føler seg mer trygge på enn andre, for eksempel:
  • Farger har blitt brukt i maksimal fargestyrke.
  • Vikingene brukte fargepigmenter fra flere kilder, for eksempel oker og trekull, som de blandet sammen med et bindemiddel.
  • Bindemiddelet bestod for det meste av melkeprodukter, egg og linolje, som er oljen fra linfrø.
Se flere detaljer om fargene og fargekodene i rapporten.

Tar en seg en tur til langhuset som er satt opp ved Stiklestad i Trøndelag finner en at det norske miljøet allerede har konkludert i samme baner som danskene,

Her er det brukt sterke farger på dekoren, gitt av de pigmentene som er nevnt nedenfor.

Ved Stiklestad er ikke vegger og tak malt hvite, men det en lekmanns betraktning tilsier at det virker ganske logisk at vikingene ønsket å benytte pigmenter som reflekterte lyset. Store flater som var hvitkalket og dekor i sterke kontrastfarger virker dermed rimelig.

Blyhvitt
Har antagelig blitt kjøpt på markeder i Europa og var neppe blant de dyreste pigmentene, ettersom bruken er kjent fra mange steder.

Gul
Denne kraftige gule fargen, også kalt auripigment, finnes i flere varianter alt etter hvor ren den er. Det gule mineralet forekommer blant annet i Tyskland, Østerrike, Tyrkia og Georgia. Den har vært tilgjengelig på flere markeder i Europa i vikingtiden, men var trolig ganske dyr.

Oker
Jordfargen oker ble produsert i mange land. Oker finnes i mange gule varianter alt etter funnsted og kan derfor opptre i mange nyanser. Okerfargen har kanskje vært et av de billigste pigmentene.

Orasjerød
Den oransjerøde fargen, blymønje, inneholder fargepigment fra det blyhvite fargepigmentet. Den har antagelig blitt kjøpt i Europa og har kanskje ikke hørt til de dyreste fargene, ettersom den var mye brukt i den senere middelalderen.

Klar rød
Sinober har en klar, rød farge og består av finkrystallisk mineral. Mineralet forekommer flere steder i Sentral- og Sør-Europa, spesielt i Spania, og må være importert. Det har sannsynligvis vært kostbart.

Jernoksid-rød
Jernoksidrød finnes i mange varianter fra gulrød til mer blårød og får fargepigmentet fra leirholdig jord. Det finnes flere steder i Europa og har vært ganske billig.

Brent umbra
Brent umbra er en brunlig jordfarge og kan brukes rått eller brent alt etter hvilken nyanse man ønsker. Denne jordfargen kommer, som de andre jordfargene, primært fra Sentral- og Sør-Europa og har sannsynligvis vært billig.

Kobbergrønn
Den grønne fargen kommer fra kobbermineralet malakitt, og da arkeologer fant den, var den malt på en brun bunn, som ga den samme fargen som vist på fargepaletten. Produksjon av kobbergrønn kan ha foregått i Europa og har sannsynligvis vært et relativt dyrt pigment, siden vikingene har måttet importere det.

Blå
Den blå fargen, vivianitt, er et mineralsk jern og kan fremstå som en blåsvart farge. Vivianitt finnes som mineral mange steder i Europa, men om det har vært dyrt er ikke kjent.

Vivianitt + blyhvitt
Denne fargen er en kombinasjon av vivianitt og hvit, noe som har gjort den blågrå. Arkeologene kan ikke se nøyaktig hvordan fargen har vært og den kan derfor avvike en del fra bildet ovenfor.

Trekullsvart + blyhvitt
Fargene består av knust trekull, som utgjør en dyp, svart farge, men fargen har ofte blitt blandet med blyhvit, og derfor finnes det mange nyanser av pigmentet. Trekullsvart har vært svært lett å produsere og var nok det billigste pigmentet av dem alle.

Les mer om Vikingtidens Fargepalett, Sagnlandet Lejre, Nationalmuseet (2018)

Kilde: Videnskab.dk via Forskning.no

Slik fargesatte vikingene langhusene

12 mai 2018

Fremtiden for statsforvaltningen?
Fra video av Statsbygg visjon for Regjeringskvartalet.
Margrethe C. Stang skriver om aktivitetsbaserte arbeidsplasser i Universitetsavisa. Bakgrunnen er NRK Brennpunkt-dokumentaren om kontorlandskapenes inntog i akademia. Programmet ga et nådeløst innblikk i hvor dårlig aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan fungere, og hvor tilfeldig statens arealnorm på 23 kvadratmeter brutto pr. ansatt fremstår.

Uttrykket «jobbe smartere» kobles ofte med frasen «fremtidens arbeidsplasser». Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen, fulgte opp Brennpunkt-programmet med en kronikk på NRK Ytring med overskriften «Fremtidens kontorløsninger lages nå». Her forsvarer han statens arealnorm på 23 kvadratmeter, og forsikrer oss om at erfaringene med denne i Statsbygg er «svært positive». På lignende vis som «jobbe smartere»-frasen, kan vektleggingen av fremtidens arbeidsplasser fungere som en ganske effektiv hersketeknikk. Vi som protesterer blir gammeldagse, tilbakeskuende og usmarte.
/../
Om man skal tro både NRK-dokumentaren og beretninger fra kolleger som har opplevd fleksi-løsninger, underdekning og kontorlandskap ved universiteter i utlandet, er konsekvensen av disse arbeidsplassløsningene at mange velger å arbeide mest mulig hjemme. Det er rimelig å anta at dette også vil bli resultatet her. Da får vi mindre interaksjon mellom student og lærer, mindre interaksjon de ansatte imellom, færre tilfeldige møter, mindre liv på campus. Vi får det stikk motsatte av hva vårt nye campus skulle være.

Jeg tror aktivitetsbaserte arbeidsplasser kombinert med statens arealnorm kan fungere bra i enkelte bedrifter, dårlig i mange, men det vil være helt ødeleggende for selve kjernevirksomheten på universitetet – forskning og undervisning. Jeg er takknemlig for at rektor åpenbart ser dette, og at han argumenterer så klart og tydelig for at vi skal få dispensasjon fra normen. For hvis vi fjerner bøkene fra arbeidsplassene og bygger murer mellom studenter og ansatte, slutter vi å være et universitet.

Lovbestemte krav til kontorarbeidsplasser
Når det gjelder utforming av arbeidsplassene så sier Arbeidsplassforskriften at arbeidsplassene «skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstaker» (§2.1). I kommentar til forskriften skriver Arbeidstilsynet at «Hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på minst 6 m2". Dette gjelder både enkeltkontor, felleskontor og kontorlandskap. Arealer for atkomst og for fellesfunksjoner kommer i tillegg».

Jobb "smartere"?

11 mai 2018

Enn så lenge er utenpåliggende solcellepaneler det vanlige. Med økende fokus på nybygg vil imidlertid markedet for integrerte løsninger, f eks i form av takstein med solceller, bli et mer attraktivt alternativ.
Foto: pxhere.com
Om amerikanske sentrale myndigheter er litt trege i sessen på miljøfronten, så er det annerledes ut i California. Den amerikanske delstaten varsler at alle nye bolighus vil få påbud om solceller på taket fra 2020. Her går California nok en gang foran i miljøsammenheng.

Forholdene er gunstige for solkraft i California. De har mye av sorten, og all varmen er det som krever mest energi, dvs til nedkjøling. Lokal solkraft bidrar dermed til å senke behovet for overføring via strømnettet på de tidspunktene strømforbruket er på sitt høyeste.

California dekker allerede opp mot 16 prosent av kraftforbruket med solenergi, og ambisjonene er høye: Minst 50 prosent av energiforbruket i delstaten skal komme fra fornybare energikilder innen 2030.


TU.no har snakket med Bjørn Thorud i Multiconsult som tror påbudet vil føre til lavere priser i solbransjen.

– Vi ser at det er en tett kobling mellom volumvekst og prisnedgang, så dette vil gi mer arbeid, økt effektivitet og lavere priser, forteller Thorud, som mener utviklingen er spesielt interessant for de som utvikler solcelletakstein.


– Ofte har byggenæringen vært veldig kostnadsfokusert og ikke gjort investeringer som øker boligprisen, men som gjør boligen billigere å bo i, forteller han til Teknisk Ukeblad.

Kilde: The New York Times

Solceller på alle nye boliger i California

07 mai 2018

Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen.

Resultatet viser at nordmenn som har planer om å bygge for eksempel en ny garasje, eller et tilbygg, kan ha den tøffeste jobben foran PC-en. Løsningen for å søke om byggetillatelse er nemlig ikke for amatører, forteller Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

– En byggeprosess er krevende nok, men vår test viser at det er en stor utfordring før du i det hele tatt kan finne frem hammeren. Den viser nemlig at det er altfor komplisert bare å søke om byggetillatelse på nett.

Vie viser til at sidene er fulle av uforståelige faguttrykk. For eksempel forstod ingen av testbrukerne ord som planstatus og plantype. Halvparten skjønte ikke hva gnr. og bnr. betyr. Én uttalte at «dette er litt gresk for meg, jeg vet ikke forskjellen mellom søknad uten ansvarsrett, ett-trinns søknad og rammetillatelse». I tillegg er det ikke enkelt å forstå lovverket det blir vist til. En av testbrukerne kommenterte slik: «Informasjonen underveis er tørr og lite forbrukervennlig, vanskelig å skjønne ord og uttrykk. Mye henvisninger til lover og regler og så kommer du til kilometer med informasjon og da gir man opp.»

Knowit skriver i rapporten at sidene har svært dårlig lesbarhet, og at det faktisk er på kanten av lovverket. Testpanelet opplevde videre prosessen tungvinn og utfordrende, og halvparten av dem trodde ikke de ville greie å gjennomføre. De hadde én positiv ting å si om løsningen, og det var at den i det hele tatt var på nettet. En av tilbakemeldingene var: «Dette er til å få utslett av, jeg skjønner ingenting».

Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.

Kilde: Forbrukerrådet

For komplisert å søke om byggetillatelse

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism