13 september 2022

Erling Viksjøs svar på det omfattende konkurranseprogrammet for nytt rådhus i Bergen var "Gård i gård", et prosjekt med en sammensatt bygningskomposisjon organisert omkring to gårdsrom. Utkastet var tydelig funksjonsdelt med publikumsfunksjoner og representative avdelinger i de lavere bygningsfløyene og kontorarealer i høyblokken. 

Som et av fem utkast ble Gård i gård premiert og valgt ut til omkonkurranse. Arkitektene måtte da levere to ulike forslag for å belyse mulig bevaring av Manufakturhuset (1646). Viksjøs forslag uten Manufakturhuset ble kåret til vinner av omkonkurransen i 1953. Vinnerbidraget var en noe omarbeidet variant av det opprinnelige konkurranseutkastet, men hovedgrepene fra 1951 var bevart.

Viksjøs perspektiv fra 1951 viser oppbyggingen av rådhusanlegget omkring to skjermede gårdsrom og forholdet til de bevaringsverdige bygningene i nærområdet. Byggehøyden i de lavere bygningsfløyene er tilpasset den historiske bebyggelsen og skaper avstand mellom den høye kontorblokken og den omkringliggende bebyggelsen. Et iøynefallende trekk ved perspektivet er Viksjøs manglende detaljering av fasadene i rådhusanlegget. Virkningen er todelt; for det første understrekes selve bygningskomposisjonen, dernest nedtones volumet i det nye anlegget sammenlignet med de eldre, mer detaljrike bygningene.

Viksjø døde i 1971, to uker før byggearbeidene ble igangsatt. Første byggetrinn av rådhusanlegget, Høyblokken, ble ferdigstilt i 1974. De øvrige delene av anlegget ble aldri realisert.


Bergen rådhus i 2022, etter restaurering og ombygging. Foto: Olamal  




Mer enn noen annen arkitekt i tiden etter andre verdenskrig bidro Erling Viksjø til å utforme monumentale bygg i Norge. Han vant mange av tidens mest prestisjefylte arkitektkonkurranser, og han sto blant annet for Regjeringskvartalet i Oslo. I dag er Viksjøs navn uløselig knyttet til moderne høyhus i stor skala, med materialet naturbetong og med stilbegreper som brutalisme. Han utviklet imidlertid flere nye materialer og søkte en “mykere” modernistisk arkitektur.

Bergen rådhus sto ferdig i 1974, en høyblokk på 14 etasjer og kjeller, samt en kantinefløy på to etasjer. Rådhuset har ikke gjennomgått store fornyelser siden det stod ferdig. Derfor har det vært nødvendig med en omfattende opprustning av bygget. Skadene er spesielt knyttet til betongsøylene i fasadene, som alle er bærende. Manglene omfatter for lav betongfasthet, manglende innlagt armering og betydelig skadenivå som følge av armeringskorrosjon. Søylene har derfor lavere bæreevne enn forutsatt, og en del søyler i nedre etasjer må forsterkes.

Det var gjennom flere år registrert skader i betongfasaden, med korrosjon i armeringen og nedfall av betongbiter. Innvendig har det vært vedlikeholdsetterslep på både tekniske anlegg og overflater, samt mangelfullt inneklima. 

Etat for utbygging har samtidig gjennomført utvendig rehabilitering av betongfasadene og innvendig oppgradering og ombygging i tråd med kommunens vedtak om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Problemer med konstruksjonen er løst på en tilfredsstillende måte i rehabiliteringsprosjektet. Etter gjennomført arbeid regner en at bygget vil få en forlenget levetid på 50 år. Utseendet av overflaten på søylene er endret. Uttrykket blir glattere enn slik det var opprinnelig. 


Mye godt kan sies om de utvendige arbeidene, men LED-belysningen på balkongen i 14 etasje er rett og slett alt for sterke. Selv på et par hundre meter unna er dette skjemmende.


Bilder fra det nye interiøret. Tatt under Bergen Open House, 2022.
















 

Bergen rådhus etter restaurering

11 september 2022

Foto: Gullik Kollandsrud viser Villa Konow i 9159 med det som trolig var de originale fargene
Øvrige foto: Jon Hoem / Arkitekturnytt.no, 2022

Villa Konow er et av prosjektene i Open House -Bergen 2022. Bygget er svært godt tatt vare på og viser en arkitektur som både var inspirert av internasjonale strømninger så vel som en dyp forankring i vestlandsk byggeskikk. Plassering og materialbruk gir bygningen preg av å vokse ut av det skrånende fjellet, mens den sluttede formen og fasadene gir bygningen et monumentalt uttrykk.

Hele huset, både innvendig og utvendig så vel som hagen - ble fredet av Riksantikvaren i 1993. Huset var i familens eie frem til 1985 hvor da arkitekt Helge Hjertholm bodde her frem til 2010. Da tok familien Jæger over Villa Konow og har gjort  nøysomme fargevalg og nødvendige oppgraderinger for å tilpasse seg et familieliv i en historisk fredet villa.

Bygningen er på to etasjer og oppført med bruddstein fra tomten. Det relativt flate valmtaket er tekket med skifer. Bygningen preges av en rektangulær gråsteinsblokk med asymmetriske fasader som er kontrastert med mindre symmetriske, bordkledde partier malt i blått og rødt. Det glatte fjellet kontrasteres og knyttes til bygningens rustikke mur med en kraftig, skråstilt støttepillar. Huset er bygget slik at kjelleretasjen er bygget inn i terrenget og at den øvre etasjen har direkte forbindelse til tomten med en terrasse mot sørvest. Terrassen fremhever sammenhengen mellom huset og terrenget og er bygget som en sydlandsk pergola med pillarer i gråstein. 

Inngangspartiet i kjelleren ligger mot nordvest. I kjelleren ligger det rom for fyr, koks, vaskerom, tørkerom, magasin, samt garderobe, pikeværelse, matbod, kjøkken og spisestue. Spisestuen er som rom orientert mot Nordåsvannet i sørøst med et stort rutemønstret blyglassvindu med blå karmer. 

I første etasje ligger foreldrenes og datterens soverom, bad, wc, stue med peiskrok og utgang til terrasse. Soverommene er markert i fasaden med liggende rødmalt panel. Stuen har en klar orientering mot sørvest med et stort vindu med blå rammer. Både vinduet og oppdelingen i de ti rutene med blyglass er tegnet i det gylne snitt. Utsikten mot Nordåsvannet er begrenset til et lite vindu. Mot nordvest forbindes stuen med en nisje med peiskrok, et motiv man ofte finne i Arts and Crafts-interiører.

Konow-Lund presenterte huset i Byggekunst i 1936 ; han skriver blant annet :

" Innvendig er anvendt murpanel som er trukket og tapetsert untatt stuen, hvis vegger er synlig, glatt, sløid furupanel. Spisestuen har pussede, røde vegger. Bygningen oppvarmes ved centralvarmeanlegg og det sanitære anlegg er meget komplett og solid utført. Utenfor stuen er opført en perloga, som efterhvert overdekkes med villvin og slyngroser. Det ser riktig pent ut op i all steinen. "

Les også omtalen i forbindelse med Arkitekturvandring i Bergen

Villa Konow – Open House Bergen

02 september 2022

Foto: Dag Sandven

Håndverk+ skal være en møteplass der håndverkere, designere og andre samarbeidspartnere kan finne hverandre, utvikle ideer og skape samarbeid på tvers av fag og bakgrunn. Håndverk+ har som mål å skape kunnskap om og interesse for vår rike håndverksarv slik at gamle teknikker og metoder blir med videre inn i fremtiden. Det vil bety nye næringsveier og flere arbeidsplasser.

– Interessen for høy kvalitet og godt håndverk er stadig økende. Å kunne vise frem det ypperste av norsk håndverk gir oss en mulighet til å være med helt i begynnelsen av verdikjeden til disse produktene. Stedsutvikling er vel så viktig for DOGA, da vi jobber nasjonalt. Ved å styrke de små bedriftene og de lokale håndverkerne øker potensialet for vekst, og med det muligheten til å gå fra å være en småprodusent til en hjørnesteinsbedrift, sier Anne Bull, leder av Fremtidens produksjon på DOGA

Ustillingen Håndverk + kan ses følgende dager:Torsdag 8. okt., kl. 17.00. NB: Kun Inviterte.
Fredag 9. okt., kl. 11.00-18.00
Lørdag 10. okt., kl. 11.00-17.00
Søndag 11. okt., kl. 11-00-16.00

– Vi har dyktige håndverkere, designere og produsenter i veldig mange ulike deler av landet. I tillegg til å utvikle nye arbeidsplasser kan hjørnesteinsbedrifter skape gode steder å være, øke turismen og bygge stolthet i lokalmiljøer -slik som arkitektur og matopplevelser gjør. Det meste av verdiskapning her til lands skjer jo utenfor Oslo, så selv om det er veldig spennende å få Vågå hit i forbindelse med årets utstilling, vil vi også veldig gjerne til Vågå, sier Anne Bull.

Les mer om Håndverk +

Håndverk+

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism