Betongens renessanse

Mange argumenterer for å rive Høyblokken i Regjeringskvartalet fordi de synes den er stygg. Om ti år vil de samme menneskene lovprise den, skriver Erling Dokk Holm.

Erling Viksjø tegnet tre andre høyblokker i Oslo som har gjennomgått fine rehabiliteringer. En av disse er STK Alcatels kontorblokk på Økern. Denne bygningen er blitt spesielt fin, omsorgsfull rehabilitering på detaljnivå sikrer at svært mange av de opprinnelige kvalitetene er behold.

Hotell 33 på Økern i Oslo viser fint hvordan Erling Viksjøs bygninger kan pusses opp.

I 1972 jobbet det, ifølge Wikipedia, 4000 mennesker her - STK var en av Oslos aller største arbeidsplasser. Administrasjonsbygget med adresse Østre Aker vei 33 ble oppført i 1968. Det er et svært flott bygg, som signaliserer at de som fikk bygget det hadde mye penger. Så gikk det nedover,  men historien endte likevel godt for dette bygget.

STKs kontorbygning ble i 2007 ombygget til hotell. Det er et veldig lekkert hotell, og en skikkelig demonstrasjon av hvor stort potensial Høyblokken har for å tre frem som noe av det vakreste og mest tidsmessige av det som den nære etterkrigstid har gitt oss.

Naturbetongen, en spesiell blanding av småstein, sand og sement, ble utviklet av Erling Viksjø og setter et særpreg på nesten alt han tegnet. Dette materialet  begynner å få en renessanse. Leser man interiørmagasinene og designpressen, er det påtagelig hvilken oppmerksomhet den rå betongen og dens mange ulike uttrykk får i dag.

Kranselag for Høgskolen i Bergen

Statsbygg arrangerte i dag  kranselag for Høgskolen i Bergen. Arealet på prosjektet er 51.000 kvadratmeter, og kostnadsrammen er på 2,43 milliarder NOK (prisindeks pr juli 2011).

Ved årsskiftet var mer enn 95% av entreprisene kontrahert, og råbyggene er ca. 50 % ferdigstilt. Pr. i dag er det 230 personer som arbeider på byggeplassen.

• Les mer om prosjektet.
• Følg høgskolens bildeblogg om prosjektet.

Regjeringskvartalets framtid

Regjeringskvartalets framtid er en blogg der administrasjonsminister Rigmor Aasrud inviterer til en åpen innspillsrunde om hvordan fremtidens Regjeringskvartal bør utformes. Her tar vi til orde for at regjeringsbygningene må bestå.

Regjeringsbygget, med Y-blokka til venstre.Foto: J. P. Fagerback/ Wikipedia

Regjeringen har besluttet at departementene i hovedsak skal være samlet i dagens regjeringskvartal. Hvordan man skal gå videre vil først bli avgjort etter at regjeringen har gjennomført en bred, åpen prosess der ulike parter skal få komme med innspill fram til 1. april 2012.

Les mer om bygningene i regjeringskvartalet.

Det skal nå gjennomføres en konseptvalgsutredning, som skal inneholde minst tre alternativer. Et alternativ vil være å bygge opp regjeringskvartalet slik det var før 22. juli. Det er også mulig å rive alle bygningene, men det er også flere mellomalternativer. 

I tillegg vil regjeringen at det legges frem alternativer som også rommer muligheten for å flytte Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet til regjeringskvartalet. Derfor vil det bli utarbeidet flere alternativer i den videre prosessen.

Lanserer nasjonal trepris

Barentshus Kirkenes Visjon – mulighetsstudie,
Arkitekt: LPO Arktiekter AS 

For å motivere utbyggere, arkitekter og byggherrer til å bruke mer tre får Innovasjon Norge og Trebasert Innovasjonsprogram i oppdrag å opprette en pris for "fremragende og nyskapende bruk av tre". Prisen skal deles ut årlig og er ment å honorere prosjekter og miljøer som bidrar til å øke oppmerksomheten om bruk av tre som et moderne, miljøvennlig byggemateriale.

Prisen er ett av flere tiltakspunkter knyttet til økt bruk av tre i den nylig framlagte landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9 Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords) ble presentert av Lars Peder Brekk i et innlegg i forbindelse med tre- og arkitekturseminaret på Grüne Woche i Berlin.

 – Jeg håper en slik pris kan være motiverende for alle aktører i verdikjeden og at tiltaket kan bidra til at vi blir enda flinkere til å se nye muligheter for å bruke tre i varige bygningskonstruksjoner, sier Brekk.

Kriterier for prisen og prisens størrelse vil bli offentliggjort av Innovasjon Norge i løpet av vinteren 2012.

• Les mer om Trebasert Innovasjonsprogram

- Alle kan ikke holde i blyanten

Børre Skodvin er intervjuet i Morgenbladet.

- Vi skal bli flinkere i arkitekturdebatten. Vi må klare å få folk med på å snakke om det egentlige innholdet i arkitektur, utover utseendet. Hvis man prøver å finne en venn og vurderer folk bare ut fra hvordan de ser ut, ja så er det jo sjelden en god venn man finner.

– Hva er forskjellen på synsing om arkitektur og et faglig fundert synspunkt?

– Et faglig fundert synspunkt har rot i fagkunnskap. Det er lettere for folk å akseptere at en ingeniør og en lege har fagkunnskap, fordi det disse driver med er så vanskelig at de fleste ikke kan utfordre de synspunktene.

– Men selv kunne jeg ikke ha tegnet et hus som var byggbart om jeg hadde en pistol mot tinningen. Altså anerkjenner jeg at ditt arbeid er like vanskelig som ingeniørens arbeid. Hvorfor tillater jeg meg da å mene en masse om arkitektur?

– En årsak er at fagterminologien er del av vårt dagligspråk. Det er i en del sammenhenger synd, for da kan terminologien vi bruker bli forstått, i enkleste forstand, uten at man forstår den dypere kunnskap som ligger bak arkitektens bruk av ordet. Arkitektur er selvsagt også et fag, et fem og et halvt års studium, men det er først etter å ha praktisert samvittighetsfullt i mange år at vi blir flinke. Da er det noe vi kan, rett og slett.

Kilde: Morgenbladet.no

Kullfyrt Kina tar snart igjen USAs CO2-utslipp

Kyoto-protokollen har en bestemmelse som sier at utviklingsland ikke er bundet til utslippsmålene i avtalen. Begrunnelsen i avtalen er at de, i motsetning til de industrialiserte landene, ikke er skyld i karbonforurensingen i atmosfæren, som er årsaken til klimakrisen.

Foto: eutrophication&hypoxia

Utviklingsland fortsetter å bruke dette argumentet i Durban, og viser til de historiske utslippene. Det internasjonale energibyrået, IEA, mener at dette er iferd med å bli direkte feil.

IEA har laget en oversikt over samlede utslipp fra 1900-2009 - altså 109 år, og deretter en prognose for utslipp fra 2010 til 2035:



Prognosen viser at frem til 2009 er USA den desidert største utslippsnasjonen. Fra 2010 til 2035 vokser imidlertid utslippene til Kina så raskt at 100 års amerikansk utslipp er tatt igjen.

Kilde: DN.no

Philips med bikube for urbant miljø

´Philips har laget et konsept som bør glede de som er glade i honning og/eller synes bier er spennende. De har nemlig laget en bikube som enkelt kan festes til en vegg. Selve kuben blir en del av interiøret.

Når du har lyst på honning trekker du ganske enkelt i strengen bunnen av kuben, så sendes røyk inn i kuben og roer biene. Så er det bare å løfte glasset i kapselen, slik at honningen kan skrapes av.

Om konseptet faktisk fungerer vites ikke, men kanskje kan det være med på å hjelpe truede bier til å overleve, samtidig som du blir selvforsynt med honning.

Philips - Urban beehive

Med solfangere som hovedvarmekilde

Obos har solgt 17 eneboliger med passivhusstandard på Mortensrud i Oslo, og vil stille disse passivhusene til disposisjon for forskerne. Rekkehusene i Stenbråtlia er spesielle fordi de er utstyrt med saltak der hele takflaten mot syd er dekket med solfangere. Dette skal være hovedkilde for energi til oppvarming og tappevann, og skal dekke 60 prosent av behovet.



De 17 eneboligene er en del av forskningsprosjektet ”Solar Energy in Living Environments”. Prosjektet, som går over to år, skal sjekke om teori og praksis stemmer overens: Hva er spart av energi? I tillegg er boligene med i innovasjonsprosjektet ”Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov”, som er ledet av Sintef.

Det er viktig å få erfaringer gjennom målinger av energiforbruk, innetemperatur, beboernes vaner og hvordan de opplever passivhus.  En har mistanke om at folk endrer vanene når de flytter inn i passivhus, for eksempel ved å sette komforttemperaturen litt høyere og dusje litt lenger.

Kilde: Byggaktuelt

Fire nye rapporter om høyhastighets jernbane

Foto: Renfe

Det britiske firmaet Atkins har nå regnet seg fram til hvor togene kan stoppe underveis og hvor lang tid togturen vil ta og hvor ofte togene kan gå. Utregningene viser at høyhastighetstog i Norge også vil kunne bli et tilbud til distriktene. Nå har også de fire konsulentfirmene som har vurdert hvor linjene kan legges og hvor det kan bygges stoppesteder, levert sine rapporter.

Linjealternativer
I opplegget til Atkins benyttes det for kjøretidene to opplegg, ett basis- og ett ekspresstog. Basisopplegget er tog som stopper ved store og mellomstore stasjoner og går en gang i timen. Ekspresstoget stopper bare på de største stasjonene og har fire avganger i hver retning morgen og ettermiddag. I tillegg jobber Atkins med å vurdere et opplegg der tog kan stoppe også på mindre stasjoner underveis. Da vurderes både markedsgrunnlag og hvor mye kjøretiden vil øke med.

De fire konsultenfirmaene som har vurdert linjealternativer og stoppmønstre har gjort dette med tre ulike alternativer for øye.

• Reisetider, stoppmønster og stoppesteder
• Sammendrag av rapporten til Norconsult: Oslo – Gøteborg og Stockholm
• Sammendrag av rapporten til Sweco: Oslo – Bergen/Stavanger
• Sammendrag av rapporten til Multiconsult: Oslo – Kristiansand/Stavanger
• Sammendrag av rapporten til Rambøll: Oslo – Trondheim

Rapport om skog og klima

Ifølge WWFs Living Forest Report om skog og klima som ble lansert i Durban søndag, risikerer verden å miste hele 55,5 millioner hektar skog innen 2020, selv om det gjøres tiltak for å redusere avskogingen. Implementeres ikke strakstiltak nå for å redusere avskogingene vil 124,7 millioner hektar skog være borte innen 2030, i følge rapporten. Disse skogene er ikke bare avgjørende for mennesker, dyr og planters liv, trivsel og velvære, men også for det globale klimaet. Når skog ødelegges slippes også CO2 ut i atmosfæren. Dersom man reduserer avskoging til nær null innen 2020 vil også utslipp av klimagasser fra avskoging reduseres til et nullnivå, men venter man til 2030 med disse utslippsreduserende tiltakene må verden ofre ytterligere 69 millioner hektar skog og 24Gt CO2 slippes ut i atmosfæren. Opptil 20 % av globale utslipp av klimagasser kommer fra avskoging og skogforringelse – mer enn de totale utslipp fra transportsektoren!

Siden det haster med å stanse skogtapet i verden, oppfordrer WWF myndigheter til å gi den nødvendige finansielle støtten til REDD+. Industrialiserte land spiller en kritisk rolle i å tilby forutsigbar og langsiktig finansiering for REDD+. Rapporten viser at 30-50 milliarder US Dollars frem mot 2020 er nødvendig for å nå nær null utslipp fra avskoging og skogforringelse. Selv om dette kan virke som store summer, vil det være mikroskopisk satt i sammenheng med hvilke dramatiske kostnader avskoging og klimaendringene vil koste verdenssamfunnet dersom vi ikke handler nå. Offentlig finansiering av REDD+ har vært den foretrukne finansieringskilden hittil, men for å nå målene må også andre alternative kilder som privat sektor finansiering, skogobligasjoner og inntekter fra skattlegging vurderes.

Brenselcellebilen er her!

I disse dager ruller de første «ekte» hydrogenbilene ut på norske veier. IFE er blant de heldige som har fått tak i ett av de sjeldne eksemplarene. Bilen er en Mercedes-Benz B-klasse F-Cell, med rekkevidde på 380 km. Ti modeller av denne er kommet til Norge for en testperiode på tre år.

Brenselcellebiler er rene nullutslippsbiler og slipper verken ut CO2 eller lokalt forurensende avgasser som NOx og partikler. Eksosen er rent vann. Forrige generasjon hydrogenbiler, blant annet Toyota Prius og Mazda RX-8, er utstyrt med forbrenningsmotor og slipper ut NOx.

IFE har forsket på hydrogen som energibærer og hydrogenlagring i over 50 år, og har spisskompetanse på denne teknologien. Instituttet er fortsatt blant de ledende forskningsmiljøene på området, og sentral i mange ulike prosjekter innen hydrogenteknologi.

Bilen vil inngå i en bilpark som de ansatte ved IFE kan disponere. I tillegg til Mercedes F-Cell, har IFE en Think City Hydrogen, en Toyota Prius Hybrid og en Renault elbil, samt fire bensindrevne biler. Administrerende direktør Eva S. Dugstad har allerede tatt brenselcellebilen i bruk, og var svært fornøyd med kjørekomforten.

I tillegg til Mercedes har det kommet flere hydrogendrevne biler som skal testes i Oslo-regionen, to Hyundai ix35 FCEV og fem Think bybiler som er batteridrevne elbiler med en liten brenselcelle for å øke rekkevidden. Totalt er det 17 biler av den nye generasjonen hydrogenbiler som blir testet i Norge.

Kilde: IFE

Geoengineering – hvordan fikse på jordas klima

Geoengineering handler om å med viten og vilje endre på jordas klima. Det kan være mange grunner til å ville det, men alle springer ut fra at samfunnet vårt helst vil ha det samme været som vi «alltid» har hatt. 

Dersom klimagasser gjør det flere grader varmere her så vil vi slite med endret matvareproduksjon, tørke noen steder og for mye regn andre steder, høyere havnivå, og så videre. Alternativt, tenk om en supervulkan skulle få utbrudd. Da vil sulfat i stratosfæren fungere som globale solbriller i flere år fremover, og gjøre det kaldt og ekkelt her. I begge tilfellene hadde det vært fint å ha litt teknologi som kan brukes til å få ting tilbake til normalen – ikke sant?

Det er forskeres jobb å tenke «hva om» på denne måten, og prøve å se for seg løsninger. Fagfeltet geoengineering er hverken veldig stort eller veldig gammelt, men det vokser i dag raskt som svar på klimaendringene som IPCC (se beskrivelse her) og andre (diskusjon her) advarer om.

Englands ærverdige Royal Society ga i 2009 ut en grundig rapport som tar for seg de mest aktuelle teknologiene og hva status egentlig er. Tittelen på rapporten er veldig passende: Geoengineering the climate: Science, governance and uncertainty.

Kilde: Kollokvium

TreStykker

TreStykker 2011

Knivmakeren

Made by Hand

2011 Solar Decathlon

The 2011 Solar Decathlon launches in Washington DC