17 mai 2017

Hver gang det skal føres opp større bygg i tre, kommer spørsmålene om brannsikkerhet. Ofte fremmes dette fra aktører med interesse for å fremme andre materialer. Nå har imidlertid Sweco, i samarbeid med Norsk Limtreforening, testet brannforløpet i større limtrekonstruksjoner. Testene ble utført på 45 x 45 centimeter tykke limtresøyler, som ble satt fyr på i en spesialovn.

Limtresøylene ble instrumentert med temperaturfølere og undersøkt gjennom en standard ISO-brann i 90 minutter og etterfølgende avkjølingsperiode.

– Branntester viser at limtrekonstruksjoner kan dimensjoneres til å opprettholde bæreevnen gjennom et fullstendig brannforløp, sier Even Andersen i Sweco, som har utarbeidet rapporten.

Da testbrannen var helt slutt og forkullingen stoppet opp viste det seg at rundt syv centimeter av hver side var forkullet. Innenfor dette var trevirket intakt.

– Vi har vurdert resultatene fra testen opp mot et fullstendig brannforløp og slår fast at funksjonskrav til hovedbæresystem i brannklasse 3 og 4 kan tilfredsstilles. Bærekonstruksjonen står gjennom hele brannforløpet uten at du er avhengig av at det aktivt slukkes av sprinkleranlegg eller slukkeanlegg, sier Andersen.

– Man plasserer søyler og bjelker i en struktur med avstand mellom bærepunktene. På denne måten vil ikke en søyle som brenner, eller har brent mye, klare å underholde brannen på en nabosøyle. Dermed brenner brannen ut av seg selv, forklarer Rune Abrahamsen i Norsk Limtreforening.

– Med den kunnskapen jeg sitter på mener jeg at det er like trygt med limtre som stål og betong, sier han.


Med bakgrunn i testresultatene konkluderer Sweco med følgende:
  • Det er mulig å dimensjonere et hovedbæresystem i limtre for å motstå et fullstendig brannforløp uten at brannen blir slokket av et automatisk slokkeanlegg. 
  • Med grove limtrekonstruksjoner som ikke bidrar signifikant til forlengelse av brannforløpet viser testen at forkullingen i all hovedsak stopper opp når det ikke lenger tilføres varme. 
  • Enkelte punkter på søylene, særlig i limfuger der det var plassert termoelementer, har noe røyk- og varmeutvikling når testen avsluttes. Punkter der det ble observert glødende forbrenning var limfuger mellom bjelker (limt med PRF). 
  • Det ble ikke observert ulming i limfuger mellom lameller (limt med MUF). 
  • Dette viser at kan være nødvendig med noe slokkeinnsats, men slokkeinnsatsen er ikke tidskritisk, da forkullingshastigheten reduseres betydelig når temperaturen i branncellen synker og forkullingen i all hovedsak stanser. 
  • Det må tas særlig hensyn ved detaljprosjektering for å unngå unødvendige sprekker og hulrom som kan tilrettelegge for ulmende forbrenning. Det ble ikke observert en signifikant forskjell mellom temperaturen i dybler som var tettet med spuns og ikke. 
  • Det må utvises varsomhet ved dimensjonering av trekonstruksjoner som er plassert i brannceller som har lange brannforløp, uavhengig av maksimaltemperatur. Brannenergien som tilføres som følge av brennbart bæresystem må inkluderes i beregningene. 
  • Da det ikke er testet med last må det dokumenteres at resttverrsnittet har tilstrekkelig bæreevne til at bæresystemet opprettholder sin bæreevne i et fullstendig brannforløp. 

Kilde: Tu.no

Limtre tåler fullt brannforløp og er godt egnet til høye bygg

15 mai 2017

NTNU har siden november 2016 hatt gående en idé- og plankonkurranse for utviklingen av NTNUs campus i Trondheim.

Konkurransen har hatt som mål å finne frem til:

  • Et konsept for en overordnet struktur for campus og lokalisering av arealene NTNU har behov for innenfor det definerte utbyggingsområdet.
  • En leverandør til den videre utviklingen og utarbeidingen av en fysisk plan for samlet campus i Trondheim.

15. mai ble vinneren kåret
"Veien videre" av arkitektkontoret KOHT Arkitekter vant campusprosjektets idékonkurranse om utforming av ny campus. Juryen har konkludert med at dette prosjektet har det beste hovedkonseptet.

Juryen mener at prosjektet Veien videre viser et tydelig og gjennomtenkt grep for NTNUs fremtidige campusutvikling. Det er også det konseptet de mener best ivaretar potensialet for å tilføre urbane kvaliteter til bydelen, med en foreslått kontinuerlig utvidelse av Klæbuveien og tydelige innganger til campus i sør og nord.

Vinneren er ikke nødvendigvis kåret fordi den har færrest konfliktpunkter, men fordi juryen mener dette forslaget gir størst gevinster for NTNU og byen og at disse veier opp for de punktene hvor det er utfordringer.



Fra juryens vurdering:

Juryen mener at forslaget underbygger intensjonen om en samlende campus, og skaper muligheter for et nettverk av møtepunkter mellom nye bygninger, parken og Klæbuveien.

Samtidig gir forslaget rom for samling av fagmiljøene og er konsentrert slik at det også vil bli god tilgjengelighet og korte avstander mellom fagmiljøene.

Ved å aktivisere Klæbuveien til en bygate med utadrettede bygninger på gateplan, bidrar forslaget til aktiv interaksjon mellom universitet og byen. Gaten kan bli en eksperimentell arena som bidrar til inspirasjon og skaperglede.

I nord viser forslaget tydelig at du kommer til universitetet, som samtidig tydelig er en del av byen. Forslaget gir innspill til hvordan et mer sammenhengende og helt byrom kan oppnås ved Elgeseter bro.

Forslaget viser en klar inngangsport til campus fra sør, gjennom det utviklede området ved Handelshøyskolen.

Utbyggingen av kjemiblokkene langs Sem Sælands vei bygger på den samme ideen om en aktivisering av gateplan som bygningsrekka langs Klæbuveien.

Juryens råd til videre bearbeiding:

Foreslått bebyggelse i Elgeseter park må utformes slik at landskapsverdier (som store trær) ivaretas, støyforholdene forbedres og brukbarheten i parken økes, i et sambruk med Studentersamfundet.

Prosjektet er utfordrende ved at deler av parkarealet langs Klæbuveien tas, delvis i områder som er fredet av Riksantikvaren. Juryen ser at dette kan være kontroversielt og utfordrende, men tror likevel at ny bebyggelse kan lokaliseres og utformes med stor arkitektonisk respekt for det eksisterende historiske parkdraget, og uten at hovedbygningens visuelle dominans forstyrres.

Juryen anbefaler at teamet starter opp en separat utredning vedrørende forslagene om bygg i den fredede delen av parken. Byggene må vise en skånsomhet, noe som må gjenspeiles i størrelse, høyde og plassering av eventuelle bygg langs Klæbuveien i nord.

Bebyggelsen langs Schøyens gate bør revurderes, da konflikten med boligene her kan bli for stor. Forslag til bebyggelse her bør vurderes erstattet med noe mer bebyggelse i Hesthagen og på brinken av Gløshaugplatået.

Aktiviteter og landskapsmessige bearbeidelser i vestskråningen bør videreutvikles for å få et tettere nettverk av forbindelser mellom Gløshaugen og nye universitetsbygg i Klæbuveien.

Om vinnerteamet

KOHT Arkitekter er et relativt nyoppstartet arkitektkontor.

– Vi er fire unge arkitekter, med stor lidenskap for faget. Vi har hevdet oss i flere konkurranser, med internasjonal deltakelse, i løpet av det siste året, sier Christopher Wilkins, partner i KOHT.

Med på laget har de med seg MIGRANT AS med Øystein Grønning på byplan.

– Sammen med Migrant har vi kompetanse på mobilitet, medvirkning og transport i form av Aga Skorupka (LEVA Urban Design) og Lars Ole Ødegaard (Rambøll), sier Wilkins.

På landskap samarbeider teamet med SLA landskapsarkitekter.

Mentor for kontoret er arkitektkontoret Jarmund & Vigsnæs.

Kilde: NTNU

Vinner av NTNUs campusprosjekts arkitektkonkurranse

14 mai 2017

Feilpostet egentlig dette, men det er såpass interresant at jeg lar den ligger her også.

Bill Drummond & Jimmy Cauty var kjent som The K Foundation, The KLF, The Justified Ancients of Mu Mu. De laget noen av 90-tallets feteste housemusikk. Karrieren som superstjerner varte ikke så lenge. De gikk nok lei, og endte med å dra til den skotske øyen Jura (mest kjent for whiskeyen) og brenne opp en million pund.

KLFs mest kjente låter:


Et interessant intervju med Bill Drummond og Jimmy Cauty, om pengebrenningen. Det stiller noen store spørsmål, uten enkle svar:


Og til slutt en slump innsikt fra Bill Drummon, som blant annet snakker om The 17:

Et Eurovision-alternativ

13 mai 2017

Slik ser Volkswagen-gruppen for seg fremtidens mobilitet. Foto: Volkswagen Group
Myndigheten jobber allerede med å legge til rette for autonome kjøretøyer på veiene, og teknologien vil garantert være moden om noen år. Dermed kan en begynne å spekulere i hva konsekvensene kan bli. Nå handler bil for mange om mye mer enn ren transport, men snakker en kun om transportbehovet er det mye som tyder på at det å eie sin egen bil er i ferd med å gå ut på dato. Det er i alle fall konklusjonen i en ny rapport fra tenketanken RethinkX, som tar for seg hvordan autonome biler vil påvirke den amerikanske transportnæringen. Rapporten spår at antallet biler i USA kommer til å falle fra 247 til 44 millioner, ettersom førerløse biler vil kjøre lenger og transportere flere.

Den nye rapporten ser på konsekvensene av ny teknologi, nye forretningsmodeller, og ikke minst hva som skiller "transport som tjeneste" fra privat eierskap av transportmidler. Dette kan føre til at bilindustrien blir stilt overfor en utvikling som kan sammenlignes med den musikkindustrien har vært gjennom. Før solgte man fysiske album (jmf biler), mens det i dag er antall avspillinger. (jmf turer med et transportmiddel) som gjelder. Analogien er nok ikke helt fullstendig, men kan antyde en kommende dreining fra antall solgte biler, til antall solgte personkilometer.

Dersom denne logikken slår til får elbiler nytte av sitt fremste fortrinn, økonomisk sett, nemlig langt rimeligere drift. Det antydes at fremtidens elbiler vil kunne ha en kjørelengde på totalt 800.000 kilometer, mens en en fossilbil i snitt vil ha en total kjørelengde på 225.000 kilometer. Elon Musk sa for noen år siden sa at Tesla jobber med mål om å lage drivverk som varer i 1,6 millioner kilometer.

– Prisen på batterier er ikke så viktig lenger. 800.000 kilometer er viktig. Elbiler er 70 til 90 prosent billigere i drift, og det kommer til å drive utviklingen, men den store «enableren» kommer til å være autonomi, sier Tony Seba, en av de sm har skrevet rapporten, til TU.no.

Sammen med systemer som ikke krever sjåfør vil dette kunne gjøre det mye rimeligere å leie transport, fremfor å eie en egen bil. Med smarte systemer for deling kan en bil få ti ganger høyere utnyttelse enn en privatbil. Uber, Lyft, Ford, Daimler og andre kan da tilby transport til kilometerpris, og denne kilometerprisen vil være en tidel av det det koster deg om du kjører din egen bil.

Men så spørs det om logikken holder. Er det slik at folk ikke vil være interessert i å betale mange ganger mer enn de må, og at de dermed vil slutte å kjøpe nye biler. Var det riktig skulle vi alle kjørt rundt i enkle, rimelige biler. Så enkelt er det åpenbart ikke. Mange er faktisk villige til å betale uforholdsmessig mye for å eie sin egen bil.

Samtidig tyder mye på at utviklingen vil gjøre privat bilhold langt mindre attraktivt, neo som vil påvirke mange næringer, også ut over det som handler om selve bilholdet. Selvkjørende biler kan rett og slett komme til å forandre samfunnet.

– Forbrukere på bygda kommer til å sitte igjen med individuelt eierskap, som kommer til å være 10 til 20 ganger høyere enn for urbane forbrukere. Om du tenker på det, så vil det ikke være rettferdig, sier Seba.

– Vi tror det som til slutt kommer til å skje, er at samfunnet vil bestemme seg for å subsidiere transporttjenester i landlige områder på lik linje som offentlig transport. Det har vi allerede gjort med for eksempel elektrisitet og telefoni. Det koster langt mer å tilby elektrisitet og telekommunikasjon utenfor byene, men som samfunn har vi blitt enige om å tilby alle dette som infrastruktur, sier Seba videre.

En gjennomsnittlig husholdning spare betydelige beløp på å kvitte seg med bensinbilen til fordel for autonome transporttjenester. Rapporten anslår de at amerikanske husholdninger totalt vil ha en billion dollar mer å rutte med i 2030, noe som fører til at forbrukerne har mer penger å bruke på andre ting. Dermed behøver ikke overgangen til elektriske kjøretøyer være bare godt nytt for miljøet. Fossil energi kan dermed havne som rimelig flybensin, og markedet kan samtidig komme til å vokse betydelig som en følge av høyere kjøpekraft. Skjønt sammenhengene blir kompliserte, siden svært mange vil miste jobbene som en følge av automatisering. Uansett er samfunnsendringer en konsekvens.

Rapporten hevder videre at transporttjenester viser vei mot gratis transport. Etterhvert som tjenestene blir billigere, kan det bli aktuelt for myndigheter å betale for transporten, eller at bedrifter sponser transporten. For eksempel kan det lokale kjøpesenteret ta regningen når du reiser til og fra, eller en «Starbucks på hjul» kan inkludere transport når du kjøper en kopp kaffe.

Kilde: Tu.no

Autonome kjøretøy kan utrydde privatbilismen

11 mai 2017

Omgivelser som responderer på ulike former for berøring får fort betydning for hvordan vi utformer bygninger. Nå har en gruppe forskere ved Carnegie Mellon School of Computer Science i Pittsburgh, Pennsylvania, kommet fram til en metode som kan gjøre mange nesten alle flater berøringsfølsomme.

Metoden består av å spraye på et strømførende belegg og deretter koble til en rekke elektroder rundt dette området. Så  setter en på en svak spenning via to av elektrodene og måler samtidig spenningen mellom alle de andre, tilstøtende elektrodeparene. Berøring fører til en lokal reduksjon i spenningen. som kan måles og posisjonsbestemmes.

Løsningen, som kalles Electrick, skal være egnet for hobbybruk, samtidig som den er kompatibel med flere vanlige produksjonsmetoder.

En vitenskapelig artikkel om forskningsarbeidet er tilgjengelig her.

Nesten alle ting kan gjøres berørings­følsomme

10 mai 2017

Forskere på TØI har evaluert seks områder i Norge som i mer eller mindre grad er utformet etter Shared space-prinsipper: St. Olavs plass i Oslo, Bekkestua sentrum i Bærum, Strømsø torg i Drammen, Markens gate i Kristiansand, Nordre gate i Trondheim og Torggata i Oslo.

«Shared space» betyr at torg og gater deles mellom ulike trafikantgrupper og at gaterommet uformes uten eller med begrenset bruk av skilt, oppmerking og fysisk separering. I stedet for klare regler og regulereringer er idéen at trafikantene skal samhandle eller forhandle for å finne konkrete løsninger når det gjelder hvem som skal vike og hvem som skal få passere først.

Evalueringen viser at Torggata og Nordre gate i liten grad fungerer som Shared space. Nordre gate fungerer som en ren gågate. Torggata har mange konflikter mellom fotgjengere og syklister. De andre områdene har få konflikter. Hovedårsaken til de mange konfliktene i Torggata er antakelig at fotgjengerne oppfatter dette som en gågate, mens syklistene mener at dette er en sykkelgate.

Trafikantene er likevel generelt godt fornøyd med utformingen både i Torggata og på de andre stedene. De er aller mest fornøyd på Strømsø torg og på Bekkestua.

Resultatene bekrefter at Shared space-løsninger kan fungere godt når man oppnår lav fart, balanse mellom trafikantgrupper og jevn fordeling i hvem som viker for hvem.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Hele rapporten: Evaluering av «Shared space»-områder i Norge. TØI rapport 1511/2016. Forfattere: Torkel Bjørnskau Hanne Beate Sundfør Michael W. J. Sørensen

Kilde: Transportøkonomisk institutt

Konflikter mellom gående og syklende

02 mai 2017


Tesla- og SpaceX-sjef Elon Musk har lansert The Boring Company, som navnet sier skal selskapet bore tunneler. I et intervju med Wired forklarer Musk at planen var å bygge en tunnelboremaskin som skal kunne grave raskere enn noen annen løsning på markedet. Målet er å bygge ut nye veinett under bakken i store byer.

Konseptet baserer seg på at biler plasseres i sleder som så sendes i 200 kilometer i timen i tunnel. Musk ser for seg et nettverk av tunnelen i ulik dybde, der tunnelenes inn- og utgang kan integreres sømløst i byene.

The Boring Company har begynt å grave ved SpaceX-hovedkvarteret i Los Angeles. Ifølge Wired skal en 9,1 meter bred, 15 meter lang og 4,5 meter dyp tunnel være gravd ut allerede.

Teslas Elon Musk vil bygge tunneler

23 april 2017

En gruppe studenter ved det tekniske universitetet i Delft i Nederland brukte tre måneder på å designe og produsere den fullt fungerende Arc Bicycle. Sykkelen er konstruert med en 3D-printet ramme i rustfritt stål. Målet med prosjektet var å demonstrere potensialet for hva som kan lages ved hjelp av 3D-printet metall.

Studentene jobbet med det Amsterdam-baserte firmaet MX3D for å printe rammen gjennom en form for sveiseprosess.  Dette er den samme teknikken som firmaet tidligere har demonstrert for å lage en bro i Amsterdam.

3D-printet sykkel i rustfritt stål

22 april 2017

Det amerikanske flyselskapet Zunum Aero satser på at de i 2020 skal ha detførste strøm- og hybridflyet for passasjerer på korte ruter. Flyene skal kunne transportere opptil 50 passasjerer i et el- eller hybridfly over strekninger på litt over 1000 kilometer allerede i begynnelsen av 2020-tallet – og 1500 kilometer fra 2030.

Zunum Aero har siden 2014 jobbet sammen med Federal Aviation Administration (FAA) for å få godkjent sertifikater og standarder for elektrisk drevne fly. De regner med å ha dette på plass neste år, slik at det første flyet deres kan være på markedet omkring 2020.

Planen er å benytte lokale flyplassene med lite trafikk. På denne måten mener selskapet at de kan spare kundene sine for 40 prosent av reisetiden, og at utslippene vil være 80 prosent lavere enn ved konvensjonell flytransport. Hybrid fremdrift er dermed en løsning som kan føre til en radikal endring av bransjen, og som gjør det mulig å tilby regionale flyruter for mellomstore fly.

Kilde: Tu.no

El hybridpassasjerfly lover 80 prosent lavere utslipp

17 april 2017

Foto: Gnangarra
I dag tillater ikke lovverket førerløse biler på veiene, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen planlegger å fremme forslag for å endre denne loven. Han tror departementet får lagt frem et forslag allerede i vår. Videre står det i Nasjonal transportplan at det skal bevilges 100 millioner kroner til fylkeskommunale prosjekter, knyttet til utvikling av smartere byer, .

– Hvis vi ser langsiktig på det tror jeg at når vi kikker oss tilbake om 10–12 år så vil vi ikke bry oss så mye om den ekstra veien som ble lagt, men om hvordan teknologien har effektivisert trafikken, sier Solvik-Olsen til Aftenposten.

– Jeg har ingen tro på at vi vil ha førerløs transport i stort omfang før tidligst i 2030. Det er mange praktiske hindringer som må ryddes av veien først, sier professor Tor Medalen ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU.

Det overordnede målet med en teknologisk basert infrastruktur er ifølge Solvik-Olsen mindre biltrafikk i byene, og dermed bedre miljø.

– Hvis folk må gå mer enn 800 meter til et kollektivknutepunkt velger de automatisk bilen. Hvis vi kan få kollektivtransport som henter deg der du er, vil vi kunne unngå at folk bruker bilen.

Samferdselsministeren ser for seg at vi vil trenge bussjåfører og lokførere, men at det kan suppleres med saktegående, autonome kjøretøy som gjør kollektivløsninger mer attraktive.

Kilde: Aftenposten

Vil legge til rette for førerløs kollektivtransport

15 april 2017

Ifølge prognosene skal Oslo vokse kraftig de neste årene, men veksten må avveies mot andre hensyn, skriver Andreas Slettholm. Han skriver at det ikke er tvingende nødvendig å nedprioritere kvalitet selv om byen trenger flere boliger.

Slettholm referer tidligere rektor ved Arkitekthøgskolen, Karl Otto Ellefsen, som snakker om det han kaller «hypen om Oslos ekstreme vekst». Fakta er så mangt: Veksten i innbyggertallet var i fjor den laveste siden 2005, og i siste kvartal i fjor sto befolkningsutviklingen i Oslo nesten helt stille. Nabokommuner har fått fart på utbyggingsplanene, og norsk økonomi er ikke like glohet som før, hvilket påvirker innvandringstallene.

Ellefsen mener at kommunen i denne situasjonen gambler ved å sette i gang storstilt transformasjon på altfor mange steder samtidig. Kommer økonomiske nedgangstider eller boligprisfall, risikerer byen å stå igjen med halvutviklede områder uten gode urbane kvaliteter.

Det er flere grunner til å være bekymret. Den foreslåtte forskriften, TEK17, åpner for en tydelig senkning av kvalitetskravene. Krav til dagslys og utsyn fra soverom reduseres, og det mer generelle kravet om at byggene må være tilpasset omgivelsene fjernes. Regjeringen har også gitt Oslo en generell dispensasjon til å bygge langs trafikkerte veier og andre områder som i utgangspunktet er så støybelastede at ingen bør bo der.

Kanskje trenger ikke Oslo noen nyskapt arkitekturpolitikk. Kanskje holder det lenge å stå fast på prinsipper om god tilpasning til omgivelsene, litt dagslys og utsyn og skjerming fra støy også når fremtidens Oslo-borgere skal gis husly.

Kilde: Aftenposten

Fremskriving av vekst må ikke få diktere byutviklingen

Original illustrasjon: geralt
En en ny rapport fra MIT konkluderer med at flere roboter ikke fører til bedre jobber og høyere lønn for industriarbeiderne. Funnene i rapporten tyder på at introduksjonen av roboter ikke vil øke antallet jobber i andre sektorer, og på den måten kompensere for de jobbene som forsvinner.

Rapporten bygger på data fra industrien selv, og viser at for hver robot som er installert per 1000 industriarbeidere, forsvinner det seks jobber.  Det er heller ikke særlig oppløftende at gjennomsnittslønnen faktisk blir lavere, for de arbeiderne som blir igjen. Dette kan være en delforklaring på at roboter har større effekt på menn enn kvinner. Forskerne peker på at en sannsynlig forklaring er at kvinner er mer villige til å ta alternative jobber med lavere lønn og status enn hva tilfellet er for menn.

Forskerne understreker at det naturligvis blir dannet et antall nye jobber i forbindelse med introduksjonen av roboter i industrien, men at det i noen lokalområder vil være store effekter, og da spesielt for ufaglærte arbeidere som ikke kan omskoles.

– Den amerikanske middelklassen ble bygd opp på rutinearbeid. Mange av de jobbene har allerede blitt automatiserte, og nå kommer kunstig intelligens til å overta resten, sier MIT-forsker Andrew McAfee til Wired.

Bildet er imidlertid sammensatt. I vår del av verden, med høye lønninger, kan roboter være den eneste muligheten dersom en vil beholde industri. Et eksempel er Adidas  som i fjor åpnet en ny fabrikk i Tyskland. Her er det nettopp roboter og 3D-teknologi som har gjort det mulig å flytte deler av skoproduksjonen tilbake fra Asia, og for første gang på mer enn 20 år kunne bedriften produserte et produkt i hjemlandet.

Kilde: Tu.no

Robotene kommer og erstatter tradisjonelle arbeidsplasser

13 april 2017

Tesla og Panasonic har utviklet solcellepaneler kan integreres i taket. 
US. Information Administration forteller dette på forteller at den 11. mars ble en merkedag i California. Da han for første gang kom over 50 prosent av strømforbruket fra solenergi noen timer på dagen. Det førte til at strømprisene gikk i minus. For mars totalt, utgjorde solenergi 40 prosent av forbruket i California. På denne tiden av året er det relativt mye sol, samtidig er ikke strømforbruket like stort som midt på vinteren eller på sommeren.

For bare femten år siden kom det knapt noe energi fra solceller i staten, men de siste åra er det bygget mange solcellepaneler på takene til private hjem i California. Tesla-eide Solar City har rundt 30 prosent av det amerikanske markedet.

Når det kan oppstå negativ pris, er det fordi det for noen produsenter kan være kostbart å stoppe opp produksjonen når det ikke er noe behov.

Solenergi også relevant i Norge
Ifølge Statkraft kan strømprisene i Norge dobles fram mot 2030. En rapport fra Accenture og WWF spår samtidig at prisen på solcellepaneler vil reduseres 30-40  prosent innen den tid. Mens det i California er det opp mot 1600 KWh strålingsenergi per kvadratmeter per år, er tallet for Norge
fra rundt 670 i Tromsø til 1040 i Kristiansand. En vanlig husholdning bruker omtrent 20 000 kWh i året.

Hittil har prisene på investeringen vært såpass høye i Norge at få har installert paneler. Nedbetalingstiden er imidlertid allerede kommet ned mot halvparten av levetiden, noe som betyr at folk i Østfold, Vestfold, Oslo-området og Sørlandet allerede vil kunne tjene penger på solcellepaneler.

Kilde: Dagbladet

Solenegeri ga negative strømpriser i California

Gjennom bystrategien ønsker Riksantikvaren å bidra til god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i alle byer, til det beste for samfunnet, kommunen, innbyggere, besøkende og næringsdrivende.

Dagens byer bærer med seg sporene etter historien, både i form av gatenett og eiendomsstruktur, bygninger og bygningsmiljøer. Det er disse kulturminnene og kulturmiljøene som karakteriserer byen og gir den særpreg og egenart.

En langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene forutsetter at de gamle bygningene brukes og pleies, og at de historiske bygningsmiljøene fortsatt oppleves som attraktive bomiljøer med tilstrekkelige service- og forretningsfunksjoner.

Riksantikvarens anbefalinger for forvaltning av byer
Riksantikvarens bystrategi inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer skal forvaltes.

Noen av de viktigste anbefalingene i strategien er:

  1. Mer tilpasning, mindre kontrast
    Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområdene bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk.
  2. Verdiene bestemmer virkemidlene
    Begrunnelsen for vern må være tydelig, og skal være premiss for hvilken bevaringsløsning som velges. Dersom opplevelsesverdiene til bygningsmiljøet er viktigst, kan bevaring av fasadene være løsningen. Vi mener at et bredt spekter av virkemidler er aktuelle, alt fra fredning og regulering til hensynssone, - til radikal transformasjon og fasadebevaring.
  3. Kvalitet skal vektlegges
    I de viktigste historiske bymiljøene skal nybygg, rehabilitering og endringer på eksisterende bygninger, være av høy kvalitet. Nye bygninger som er funksjonelle, av høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner.
  4. Byreparasjon
    I bymiljøer hvor det tidligere er gjort uheldige grep, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være tilbakeføring eller oppføringer av nye bygninger som ivaretar miljøets egenart.
  5. Høyhus og fortetting
    Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.


Last ned Riksantikvarens bystrategi her.

Kilde: Riksantikvaren

Riksantikvarens bystrategi

05 april 2017

Foto: fotshot
God tilrettelegging for syklister handler om mer enn sykkelveier i byen. En sykkelvennlig arbeidsplass kan gi folk mer tid i hverdagen, mener Steven Fleming, professor i arkitektur og en av sykkelentusiastene i det nederlandske selskapet Cycle Space. Fredag 7. april kommer Fleming til Oslo for å fortelle hva han mener skal til for å få flere til å sykle til jobb. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Fleming er invitert til Oslo i forbindelse med lanseringen av sertifiseringsordningen Sykkelvennlig arbeidsplass, som Syklistenes Landsforening ruller ut i disse dager. I samarbeid med FutureBuilt har 8 arbeidsplasser i Oslo, Bærum, Asker og Drammen vært pilotprosjekter. Målet med sertifiseringsordningen er å legge best mulig til rette for at ansatte skal velge sykkelen til jobb. God tilrettelegging fremmer motivasjonen for de som sykler i jobbsammenheng og kan på sikt øke andelen som sykler til, fra eller i forbindelse med arbeid.

I foredraget sitt tar Fleming oss med på en reise inn i en syklists fantasier, hvor man kan rulle fra stua hjemme til skrivebordet på jobben helt uten hindringer. I sin nye bok Velotopia beskriver Fleming en by som blir planlagt fra sykkelsetet, og hvor sykkelen er det desidert raskeste fremkomstmiddelet. Fleming vil vise oss hvordan den velotopianske drømmen kan bli virkelighet i Oslo, og hvordan en sykkelvennlig arbeidsplass kan bidra til at innbyggerne får tilbake den tapte tiden – tiden de i dag bruker på å sitte i kø.

Arkitektur og byutvikling i sykkelens tid
Etter at Fleming ga ut den internasjonalt anerkjente boken Cycle Space: Architecture and Urban Design in the Age of the Bicycle, har han samarbeidet med myndigheter, universiteter, utviklere og organer innen arkitektur og eiendom i arbeidet med å løfte sykkelplanlegging langt utover tradisjonelle grenser.

Fakta om Sykkelvennlig arbeidsplass


  • Arbeidsplassene kan oppnå gull-, sølv- eller bronsenivå, alt etter hvor godt tilretteleggingen er for at ansatte skal kunne velge sykkel som transportmiddel.
  • Tjenesten blir lansert i Oslo rådhus på Verdens helsedag, 7. april. Syklistenes Landsforening står bak ordningen. I en pilotfase er åtte kommunale arbeidsplasser blitt sertifisert i samarbeid med FutureBuilt-kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen.
  • De fire kommunene samarbeider om FutureBike, en politisk viljeserklæring om sykkeltiltak. Sykkelvennlige kommunale virksomheter er ett av fire punkter
  • Sykkelvennlig arbeidsplass er en ny ordning hvor arbeidsplasser har mulighet til å bli sertifisert som sykkelvennlige.

Kilde: FutureBuilt

Sykkelvennlig arbeidsplass

18 mars 2017

Arne E. Holms dekorasjon på Rikstrygdeverkets tidligere kontorbygg på Skillebekk i Oslo.
Foto:  GAD
Riksantikvaren har fredet det tidligere administrasjonsbygget for Rikstrygdeverket på Skillebekk i Oslo.

Det modernistiske administrasjonsbygget ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt F.S. Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958-60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2-3 etasjer og et parkanlegg. Det arkitektoniske grepet er typisk for tiden.

Staten satset stort på å bygge ut velferdsordningene i etterkrigstiden. Rikstrygdeverkets bygninger vitner om statens høye ambisjonsnivå for de anleggene som skulle huse sentrale etater.

Overflater og detaljer i interiørene i administrasjonsbygningen var gjennomtenkte og hadde høy kvalitet. For eksempel ble ulike kontorinteriører utprøvd i «prøvekontor», før en endelig løsning ble valgt. I dag er kontorene gjort om til åpne landskap, men to cellekontorer i tredje etasje, med opprinnelig inventar, er bevart.

På denne tiden kom også kvinner i større grad ut i arbeidslivet, og Rikstrygdeverket ble tilrettelagt med egen barnehage for barn av kvinnelige funksjonærer. Deler av anlegget er også i dag i bruk som barnehage, mens de øvrige lokalene er i bruk som kontorer.

Rikstrygdeverket har flere kunstneriske utsmykninger: Arne E. Holms metallarbeider på lavblokkens fasade, Ørnulf Ranheimsæters dekorasjon i sandblåst glass i dørene inn til møterom i 3. etasje, Gunnar S. Gundersens veggmaleri i den tidligere røykekantinen i 2. etasje og Skule Waksviks relieff i kantinen i 10. etasje. I tillegg inneholder bygningen fortsatt mange opprinnelige detaljer.

Hageanlegget mellom lav- og høyblokken ble tegnet av plansjef E. Strøm i Oslo Parkvesen i 1960, med to av tidens ledende landskapsarkitekter, Morten R. Grindaker og Egil Gabrielsen, som tekniske konsulenter.

Anlegget har adresse Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17, Oslo. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør, deler av interiøret, og parkanlegget.

Kilde: Riksantikvaren

Rikstrygdeverket er fredet

16 mars 2017

Det svenske elbilselskapet Uniti har fått med seg industrigiganten Siemens om å bygge en helautomatisk bilfabrikk i Skåne, skriver Dagens Industri Digital. Uniti ble utviklet av studenter ved Universitetet i Lund.

De første bilene, som er beregnet for bykjøring, skal etter planen leveres i 2019, og det vil ifølge avisen bli første gang det produseres biler i Skåne siden Saab la ned sin fabrikk i Malmö i 1991. Målet er å produsere 50.000 elbiler det første året.

Elbilen vil ha en rekkevidde på mellom 15 og 30 mil og veie rundt 400 kilo. Prisen er anslått til cirka 200.000 svenske kroner.

Unik elbilproduksjon på gang i Sverige

13 mars 2017


Engadget skriver om det amerikanske selskap et Apis Cor som har utviklet en ny 3D-skriverløsning som ksn skrive et komplett hus på bare 24 timer. Selve printerarmen plasseres i sentrum av bygningen under arbeidet, og blir matet av en automatisert enhet som blandet og leverte betongen helt på egen hånd.

Etter at 3D-skrivingen var ferdig ble skriveren løftet ut av bygningen, før arbeidere tok seg av takleggingen, rør, den elektriske installasjonen og maling. Heller ikke dette arbeidet tok imidlertid spesielt lang tid takket være diverse smarte, modulære løsninger. Produsenten har dessuten utviklet en egen isolasjonsløsning som i fremtiden skal kunne installeres parallelt med 3D-skrivingen, som vil kutte ned byggetiden ytterligere.

Det som er mest verdt å merke seg er nok prisen på prosjektet. Ifølge Apis Cor skal det 3D-skrevne huset ha kostet 10 134 dollar, cirka 85 000 kroner, og denne prisen inkluderer alle materialer og installasjoner som kreves for det komplette huset. Produsenten sier kostnadsbesparelsen kan være opptil 70 prosent sammenlignet med konvensjonelle byggeteknikker.

3D-printer hus på én dag

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism