21 januar 2017

Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel.

– I Norge har vi vært vant til å breie oss ut og bruke plass, både fordi vi har store arealer tilgjengelige og fordi energikostnadene våre er lave. Trenden tidligere har vært at folk legger til areal for å sikre at de ikke bygger for lite, nå er det i ferd med å snu. Vi blir mer bevisste på arealbruken. Kloden vår tåler heller ikke at vi fortsetter i samme stil. Mange ønsker seg lavere bokostnader, mindre lån og mer fritid. Tid er jo den nye luksusvaren, mener Sveindal.

Skal du bo på lite areal er volum viktig, mener sivilarkitekten. Hemsen på 17 kvadratmeter kan brukes til soverom, tv-stue, treningsrom eller hjemmekontor.

– Alle slags folk kan bo i microhus. Fra aleneforsørgeren som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, til siviløkonomen som vil bruke tiden på reiser. Lista er lang, det kan være miljøaktivisten som tar ansvar, pensjonister som ønsker det lettstelt, pendlere som er lei av å bo på hotell eller hjemmearbeideren som ønsker å skille mellom arbeid og fritid, sier Sveindal.

Å fylle byenes brakkområder med mobile småhus blir allerede gjort i enkelte byer i utlandet, Sveindal mener det bør gjøres i Norge også.

Kilde: Aftenposten

Bygger mikrohus på under 20 kvm

20 januar 2017

Nå ser planleggingen ut til å ha foregått en stund, men Daily Mail Online at verdens første flytende by nå kan bli realisert utenfor Tahiti etter at myndighetene i Fransk Polynesia har underskrevet en avtale med Seasteading Institute. De har brukt fem år med å utvikle designet for det første permanente samfunnet som skal flyte i sjøen.

Noe av bakgrunnen for avtalen er at de 121 øyene som utgjør Fransk Polynesia vil bli hardt rammet av økt havnivå på grunn av klimaendringene. Instituttets planer er ifølge avisen å ha mellom 250 og 300 innbyggere i 2020 og flere titalls millioner innen 2050.

Verdens første flytende by

18 januar 2017

Her skal det meste samles, om noen får det som de vil.
Foto: Lars Strømmen, NTNU
NTNU har mange undervisningssteder, sist utvidet med Gjøvik og Ålesund. Vi snakker med andre ord om rimelig stor geografisk spredning.

Likevel snakker en virkelig alvor i forhold til å slå sammen studiestedene i Trondheim. Ikke at jeg er samfunnsøkonom, men hvordan det regnestykket ser ut er jeg nysgjerrig på.

Samlokaliseringssyken

08 januar 2017

– En lav andel av nordmenns inntekter går til bolig, sier boliganalytiker Mari O. Mamre i Ny Analyse.

En rapport som omfatter Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland, og viser blant annet at 63 prosent av norske boliger er selveierenheter. I Danmark og Sverige ligger andelen på henholdsvis 50 prosent og 39 prosent.

I snitt går 17,6 prosent av de norske husholdningenes disponible inntekt til boligutgifter. Til sammenligning bruker danskene 24,5 prosent av inntekten på bolig, ifølge en rapport fra Oxford Research.

– Det er veldig mange som har muligheten til å eie sin bolig i Norge. Med det eierskapet følger det stor frihet. Man har muligheter til å leie ut, og selge videre i et fritt marked, som de andre landene ikke har, sier Mamre.

Kilde: DN.no

Nordmenn bruker relativt lite på bolig

04 januar 2017

Faraday Future presenterte nylig modellen FF91, en svær elbil med batteriet på hele 130 kWh, noe som skal gi en rekkevidde på 700 kilometer. 1050 hestekrefter skal gjøre den til verdens raskeste elbil: null til 60 miles skal gå unna på 2,39 sekunder. Kanskje like greit å runde av til 2,5 sekunder.

Faraday Future er i gang med å bygge en fabrikk i Nevada, men har litt problemer med fremdriften.

Nordmannen Per Ivar Selvaag er involvert i designet på bilen.

– Vi har skapt den digitale brukeropplevelsen i bilen. Det betyr å skape ny mening i interiøret i en digital kontekst. I praksis betyr det at man har forholdt seg til en haug med skjermer, og det man skal, må, kan og bør gjøre med disse, sa Selvaag til DN i forbindelse forrige konseptbil fra Faraday Future.

Hva FF91 vil koste sies det foreløpig ikke noe om, men amerikanske medier hevder prisen vil ligge mellom 150.000 og 200.000 dollar.

Selskapet planlegger å sette modellen i produksjon i 2018.

Faraday Future

03 januar 2017

Støping i metall, gjørtling, er ikke for amatører og definitivt ikke uten en viss risiko.

Paul Braddock viser hvordan dette kan gjøres ved hjelp av 3D-printer, silikonform, harpiks og jernpulver:




Kaldstøping i "metall"

01 januar 2017


Mye flott i Nasjonsalmuseets samlinger. Denne forteller sitt om utviklingen av hva vi tenker om hytter

Datering: Antagelig 1934
Materiale og teknikk: Myk blyant på transparenpapir
Teknikk: Blyant
Mål: 30,3 x 46,6 cm
Emne: Arkitektonisk tegning
Foto: Nasjonalmuseet

Eirik Eikrann, Hytte for fangstbestyrer Andreassen – Nasjonalmuseet – Samlingen

Hytte for fangstbestyrer Andreassen

29 desember 2016


I en litt merkelig artikkel på Tu.no svarer forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) på spørsmål om førerløse biler. Det mest sentrale spørsmålet, "Hvilke fordeler har selvkjørende biler?" bevares som følger

– Den viktigste er at de ikke vil begå mange feil menneskelige førere gjør og ikke velge atferd som medfører høy ulykkesrisiko, som grove fartsovertredelser og promillekjøring. I en undersøkelse TØI gjorde for Statens vegvesen i 2015 om hvor mye man kan redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken gjorde vi en enkel beregning der vi gikk ut fra at førerløse biler ville overholde alle trafikkregler. I tidligere undersøkelser har vi beregnet hvor mye brudd på trafikkreglene bidrar med til antall drepte og skadde i trafikken.

– Vi kom til at om førerløse biler overholder 15 konkrete trafikkregler der vi vet noe om hvilken risiko brudd på dem medfører, vil de bli innblandet i ca. 50 % færre dødsulykker og 30 % færre personskadeulykker enn biler med fører.

En samfunnsmessig besparelse av dimensjoner, bør kunne blir bedre anvendt tid når vi kan få biler som kjører jevnt og behagelig samtidig som vi kan benytte tiden til noe annet.


Elvik har ellers en del utsagn som virker litt pussige, men det kan jo hende det er journalisten som har kuttet og omformulert litt i overkant mye.

Hvilke fordeler har selvkjørende biler?

16 desember 2016

Lucid Motors har akkurat vist sin første bilmodell, Air, med 1000 hestekrefter, 640 kilometer rekkevidde og en utpreget luksusfølelse. Null til 60 mph går unna på 2,5 sekunder, noe som er det samme som Tesla raskeste Model S. Om det går som selskapet hevder, og bilen kommer i produksjon i slutten av 2018.

Selskapet skryter av innvendig plass som en langversjon av Mercedes S-klasse i en bil som kun er litt større enn en E-klasse. Lucid Motors sier prisen for en velutstyrt modell skal koste over 100.000 dollar. Det er også på linje med Tesla Model S, som i den raskeste utgaven koster 135.000 dollar i USA. Senere modeller skal koste fra 65.000 dollar, ifølge en pressemelding fra Lucid Motors.

Lucid Air

Foto: Viktor Kern
To store skandinaviske studier viser at sykling har betydelige positive effekter på helsen. Sykling til og fra jobben, med minst en kilometer hver vei, reduserer risikoen for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Alt dette kan føre til hjerte- og kar-sykdommer. Bare en time på sykkelen i uka har en effekt.

– Sykling er helsefremmende uansett om det er trening eller transport. Dette er viktig informasjon for de mange som ikke har tid til å trene. Det er lettere å ta sykkelen til jobben enn å finne tid til treningssenteret, sier førsteamanuensis Anders Grøntved. Han er forskningsleder ved Institut for Biomekanik ved Syddansk Universitet og med på begge studiene.

– Det er veldig bra for samfunnet hvis flere tar i bruk sykkelen i stedet for passive transportformer. Det bør myndighetene arbeide mer med, mener Grøntved.

– Det er viktig at helsemyndighetene oppfordrer folk til å bruke aktiv transport, men det er også nødvendig å bedre infrastrukturen – også utenfor de store byene, sier Kristian Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed – Idrett ved Aarhus Universitet.

Derfor vil resultatene særlig være nyttige i mange land. Ifølge Anders Grøntved er det et gigantisk potensial for å utvikle sykkelkulturene:

– Det er mange steder – for eksempel i Asia – hvor de tidligere hadde en sykkelkultur, som har blitt skjøvet ut til fordel for mopeder og biler. Disse resultatene kan bidra til å sette sykling på dagsordenen igjen, mener Grøntved.

I denene studien fulgte forskerne 23 732 svensker, med en gjennomsnittsalder på 43,5 år gjennom 10 år. Da studien ble avsluttet, var det en betydelig forskjell mellom syklistene og de som brukte passiv transport.

Syklistene hadde:
  • 39 prosent lavere risiko for overvekt,
  • 11 prosent lavere risiko for høyt blodtrykk
  • 20 prosent lavere risiko for høyt kolesterol
  • 18 prosent lavere risiko for forstadier til diabetes
  • Jo mer sykling, jo større effekt
Ut fra dataene er det umulig å påvise om det er selve syklingen som fører til bedre helse. For de som sykler kan på andre måter være forskjellige fra de som kjører bil .

Forskerne har forsøkt å utelukke andre livsstilsfaktorer som utdanning, røyking, alkohol- og matinntak.

Selv om studiene bygger på data fra middelaldrende personer, er det ifølge Grøntved ingenting som tyder på at effekten skulle være annerledes for andre aldersgrupper.
Kilde: forskning.no

Du blir mye sunnere blir av å sykle

14 desember 2016

Boliger med bedre isolasjon gir lavere varmetap, noe som reduserer behovet for oppvarming. I superisolerte boliger som passivhus eller nullutslippsbygg (ZEB) er oppvarmingsbehovet redusert så mye at man ikke trenger å plassere et varmeelement i hvert rom. Men hva skjer med komforten når vi forenkler oppvarmingen i en superisolert bolig, slik at vi bare har én radiator per etasje?

En studie har forskere i NTNU og Sintef Byggforsk undersøkt småhus og leiligheter, bygget i henhold til den norske passivhusstandarden, og med redusert antall radiatorer.

– Med bare én radiator per etasje kunne man forvente at brukerne opplever at rom uten radiator blir for kalde, men vi kom til motsatt konklusjon. Den generelle komforten i oppholdsrom er god. Snarere er det en utfordring for de som ønsker kalde soverom, at soverommet oppleves for varmt, forteller førsteamanuensis Laurent Georges ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.

– Flere i vår studie klaget over for varme soverom. Nordmenn flest ønsker gjerne kaldt soverom (under 16°C). Dette kan de ikke få uten å åpne vinduene, selv om de holder innvendige dører lukket hele dagen, forteller forsker Maria Justo-Alonso ved Sintef Byggforsk.

– Uheldigvis har denne måten å regulere soveromstemperatur på store konsekvenser for behovet for romoppvarming til hele boligen.

Hele forskningsartikkelen kan du lese her.

Kilde: Tu.no

Temperaturproblemer i superisolerte boliger

Leif Gjerland skriver i Aftenposten om forslaget om å øke antall toroms-leiligheter i Oslo sentrum, og spør om dette er et ekko fra 1800-tallets Kristiania?

Mange trekk og utfordringer fra Kristiania ligner på de vi ser i dagens Oslo. Også 1800-tallets Kristiania måtte håndtere opp til 10.000 nye innbyggere per år. Byen ble den gang Europas hurtigst voksende hovedstad, akkurat som Oslo er nå.

Datiden fabrikkarbeiderne måtte leie seg inn i murgårder, bygget av gårdeiere med sans for økte leieinntekter. Flere småleiligheter gjorde at det kunne bygges flere leiligheter som selvsagt ga størreinntekter.  En av dem som tjente gode penger på dette, var rittmester Thorvald Meyer. Han kjøpte seg opp på Grünerløkka og kunne selge tomter med opptil 40 ganger fortjeneste.

Som Aftenposten skrev nylig, åpner byrådsleder Raymond Johansen nå for å lempe på restriksjonene i bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka. Det kan bety at Oslo igjen får flere mindre leiligheter.

Oslo før: Trange leiligheter var svaret på 1800-tallets boligmangel - Aftenposten

Trange leiligheter – igjen et dårlig svar på boligmangel

11 desember 2016



Sogndal rundt 1900 - Digital  fotografering

Sogndal rundt 1900

En stor elbilpark vil kreve utbygging av kraftnettet, er overskriften på - Tu.no. En veldig merkelig artikkel, selv uten å gå inn regnestykker knyttet til hvor energikrevende det er å produsere hydrogen. For noen måneder siden slo nemlig NVE fast at strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er riktignok at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt. Differensiert elpris fikser den biffen.

I rapporten «Hva betyr elbiler for strømnettet», peker NVE på at det kan oppstå lokale utfordringer. Dette vil typisk være på steder med svakt nett, eller i områder der mange lader elbilene sine samtidig. Slike utfordringer kan blant annet oppstå i hytteområder.

Det antas at for å få 1,5 millioner elbiler, eller rundt halvparten av person- og varebilene, i 2030, må det aller meste av nybilsalg fra 2025 være nullutslippsbiler. Disse bilene vil til sammen bruke rundt fire TWh strøm, noe som tilsvarer kun tre prosent av det norske strømforbruket.

Det norske strømnettet er langstrakt, og enkelte steder kan det forekomme problemer med spenningskvalitet og kapasitet. Vi forventer at nettselskapene er i forkant av utviklingen, men vi ser at strømkunder med kraftige såkalte enfaseladere må være forberedt på å tilpasse seg kapasiteten i lokalnettet, sier Anne Vera Skrivarhaug i NVE.

Elektrifisering nødvending
Uten elektrifisering av transportsektoren, vil Norge ha vansker med å nå de foreslåtte utslippsmålene i ikke-kvotepliktig sektor

Etter mange år med sterk vekst, nådde fossil energibruk til transport en topp i 2012. I 2015 ble 96 prosent av samlet innenlands energibruk til transport, fiske, maskiner og redskaper i Norge dekket av fossile energivarer. Lavere aktivitet innen sjøtransport og fiske, overgang fra bensin- til dieselbiler og mer energieffektive motorer, har imidlertid gjort at utslipp av klimagasser fra transport har flatet ut, og var på samme nivå i 2015 som i 2006. Elektrifisering av veitransport kan være en effektiv måte for å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.

Forventet befolkningsvekst og økonomisk vekst vil gi økt transportbehov. Dersom transportsektoren ikke omstiller seg til utslippsfrie teknologier, har NVE i rapporten «Energibruk til transport» anslått at energibruk til transport, maskiner og redskaper kan øke med 25 prosent til over 80 TWh i 2050. I 2015 var tilsvarende tall 69 TWh.

Overgang til elektrisitet i transportsektoren vil gi lavere energibruk og lavere klimagassutslipp. Dette kommer av at elektriske motorer er over tre ganger så effektive som dagens forbrenningsmotorer. Økt andel av befolkningen som kjører kollektivt, går eller sykler, vil også dempe vekst i energibruk til transport.

Dette kan du gjøre for å få mest mulig problemfri elbillading:

Elbiler og kapasitet i strømnettet

04 desember 2016


The Guardian skriver at bystyret i Helsinki har gitt sitt endelige nei:, etter mye diskusjon, og etter en av verdens største arkitektkonkurranse. Dermed er det klart at Helsinki ikke vil få en filial av The Solomon R. Guggenheim Foundation.

Striden har blant annet handler om plassering. Guggenheim stiftelsen krevde ay museet skulle ligge på en av Helsinkis mest attraktive tomter, og motstanderne ville ikke gi denne tomten til et «McDonald’s of art», ifølge The Guardian.

Kostnadene ville også bli betydelige. Byggekostnadene var estimert til 150 millioner euro, der 80 millioner måtte dekkes av Helsinki kommune. Mange var også strekt negative til at Guggenheim-stiftelsen krevde 18,4 millioner euro over 20 år for å låne merkenavnet til museet.

Noen tar til orde for at finnene med dette har sagt nei takk til Bilbao-effekt i Helsinki. Samtidig har undertegnende gjentatte ganger blitt frotalt at mange av innbyggerne i Bilbao har svært lite til overs for Guggenheim museet. Dette overrasket meg første gangen jeg hørte det, men jeg skjønte raskt at dette var fordi jeg kun så bygningen som en utenforstående. Det er et flott skulpturelt bygg, men ikke nødvendigvis et godt museumsbygg, og det tilfører lite til lokal kultur.

Den åpne arkitektkonkurransen, som ble arrangert i fjor, mottok 1715 forslag. Dett er det høyeste tallet noensinne i en internasjonal arkitektkonkurranse.


Helsinki sier nei til Guggenheim

27 november 2016

Advent er høysesong for bruk av levende lys, noe som i verste fall gi alvorlige helseproblemer. I en ny rapport fra NTNU legges det fram hva levende lys gjør med inneklimaet. Selv med høy forurensning utendørs, ble effekten av brennende lys det som har størst negativ effekt på inneluften.

Inneklimaekspert, Kolbjørn Mohn Jenssen forklarer at levende lys skiller ut sotpartikler og støv som legger seg inne i huset, noe som kan gi misfarging i tak og på vegger, sotdannelse på vinduer og dårlig inneklima. Soten kan også sette seg i luftveiene og i hjertet ved hyppig bruk av stearinlys.

– Målingen viser i stor grad at levende lys bidrar til like stor forurensning som trafikken utendørs, forklarer professor i institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Guangyu Cao.

– Man skal redusere bilbruk og bilkjøring, men hva gjør vel det når det faktisk er dårligere klima inne? Det er ikke særlig gunstig, avslutter Jenssen.

Kilde: NRK

Levende lys forurenser mer enn bilkjøring

25 november 2016

For noen år siden diskuterte vi behovet for igjen å satse på boligbygging i kommunal regi. Oslo kommune skal nå vurdere å være med på å bygge utleieboliger. Leif Gjerland skriver i Aftenposten at dette ble svært vellykket da Kristiania kommune satte i gang med boligbygging for 100 år siden.

Gjennom hele 1800-tallets store utbygging hadde private utbyggere tjent godt på å bygge utleieboliger for byens mange nye fabrikkarbeidere. Dette hadde ført til arbeiderstrøk med mengder av småleiligheter innenfor mørke og trange bakgårder, og byens dårligste oppvekstsvilkår i slumstrøk som var blitt til under en bortimot fraværende kommunal styring.

Mellomkrigstiden ble tiden for en stolt kommunal boligbygging, men på 1930-tallet ble kommunal boligbygging lagt på is. I stedet overtok det nystiftede OBOS som kommunens byggende organ.

I årene fremover får vi kanskje igjen se kommunal boligbygging, kanskje like vakker og suksessfylt som  i mellomkrigstiden.

Kilde: Aftenposten

Er kommunal boligbygging igjen løsningen?

23 november 2016


Teslas nylige oppkjøp av Solarcity baner veien for selskapets satsing på solcellene. Tanken er at disse ikke skal integreres i selve taket, på samme måte som takstein. Tross dette skal løsningen ha 98 prosent av effektiviteten til vanlige solcellepanel. Ifølge Electrek hevder Tesla-sjef Musk hevder de nye soltakene vil koste mindre enn vanlige tak, og det før soltaket begynner å produsere strøm.  Grunnen til at dette går opp er selvsagt lave produksjonskostnader, men også at regnestykket inkluderer arbeidskostnader.

– Det er ganske lovende at et soltak faktisk koster mindre enn et normalt tak, selv før du regner med verdien av elektrisiteten. Spørsmålet blir da: Vil du ha et tak som ser bedre ut enn et normalt tak, varer dobbelt så lenge, koster mindre og i tillegg produserer elektrisitet? Hvorfor vil du ha noe annet enn det? sier Musk, ifølge Electrek.

Tesla løsning for soltaket veier mellom en tredjedel og en åttendedel av nåværende betongløsninger og keramiske løsninger. Dette gir ifølge Musk store muligheter for å kutte kostnader, ettersom logistikk-kostnadene utgjør en stor del av de totale kostnadene. 

Tesla starter leveransen av soltakene sommeren 2017. Takene vil ifølge Forbes bestå av herdet glass laget av Tesla selv, en ny type film levert av 3M, samt solcelleteknologi levert av Panasonic i samarbeid med Tesla og Solarcity.

Kilde: Tu.no

Teslas solceller blir rimeligere enn vanlige tak

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism