Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

Opplevd reisetid er viktig for om vi kjører bil eller reiser kollektivt. Fra 2019 til 2024 er kollektivtransportens konkurransekraft mot bilen svekket i flere byer. Det viser en fersk TØI-rapport der en beregner reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport. 

Rapporten er en oppfølging av en TØI-rapport fra 2019, der den opplevde reisetiden med bil og kollektivtransport ble sammenlignet på utvalgte reisestrekninger i 13 byområder. I den ferske rapporten beregnes nye reisetidsforhold i 2024 og undersøker hvordan dette har endret seg.

Beregningene viser at kollektivtilbudet flere steder har blitt dårligere, noe som påvirker folks valg av transportmiddel.

Lite konkurransedyktig utenfor de store byene
Kollektivtransport har fra 2019 til 2024 jevnt over blitt mindre konkurransedyktig i norske byområder. I den grad kollektivtransport kan konkurrere med bilen er det på reiser til sentrale reisemål fra steder med veletablert kollektivinfrastruktur, som stasjonsbyer. Samtidig er kollektivtilbudet ikke konkurransedyktig for reiser til mer usentrale mål, og fra resten av regionen.

Bomtakster, antall bytter og reisekomfort
Bompengeordninger har også noe effekt på hvordan vi velger å reise. Fra enkelte steder med godt kollektivtilbud kan bomtakster ha effekt på reisemåte til bysentrum ved at vi velger kollektivtransport. I resten av byområdene er sjansen større for at bompengene fører til at bilister velger nærmere reisemål, heller enn å bytte til kollektivtransport.

Hvor raskt man kommer fram med et transportmiddel sammenlignet med andre transportmidler er utslagsgivende for hvordan man velger å reise. Kollektivreisende reiser gjerne litt lengre for å slippe å bytte, eller slippe trengsel. Reduksjon i bytter og økning i antall avganger er tiltak som kan ha en betydning for å velge kollektivt, mens kortere gangavstander til kollektivstopp og forbedret framkommelighet ikke er spesielt utslagsgivende. Bilbrukere legger større vekt på tiden de tilbringer i kø, mens kollektivreisende er mest opptatt av antall bytter og komfort.

Den opplevde reisetiden – eller den generaliserte reisetiden – tar hensyn til flere faktorer som påvirker reisen, inkludert kø, antall bytter, og reisekomfort.

Arbeid på Ring 3 og elbilforbud i kollektivfeltet ga lengre kjøretid for biler
I forbindelse med veiarbeid på Ring 3 i Oslo og det nylig innførte elbilforbudet i kollektivfelt, er det også beregnet nye reisetider for bil i Oslo-regionen. Resultatene viser at disse endringene har hatt en merkbar effekt på bilreisetidene, som er blitt lengre. Dette kan påvirke konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport.

Rapport: Generalisert reisetid i 2024: Hvordan oppleves konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport i norske byer fem år senere? TØI-rapport 2038/2023

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra av NAF (Norges Automobil-Forbund)

Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

00:18 Transport

Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024

Vøringsfossen, Hardangervidda. Foto Frid-Jorunn Stabell. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk

Gjennom 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Nyskapende arkitektur langs vegene i form av rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg, sammen med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrer i både inn- og utland. Tilretteleggingen for turistvegferie fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen, i tråd med satsingens hensikt.

I løpet av 2024 fullfører Statens vegvesen fem nye arkitekturtiltak samt reåpner en gammel rasteplass etter nødvendig oppgradering. Av disse regnes Torghatten, Gjende og Vøringsfossen som fyrtårn i det norske reiselivsproduktet gjennom sine høye naturkvaliteter, interessante historier og store betydning for reiselivsnæringen:

Vøringsfossen, Nasjonal turistveg Hardangervidda

Vøringsfossen er kanskje den mest kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjon Vøringsfossen med to foregående utbyggingsetapper kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsplassanlegg, offentlig toalett, utsiktspunkter og landskapsarbeider på Fossatromma.

Turistene vil med det kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiver på trygge utsiktsplattformer og stier også på Fossatromma, og vandringen fra Fossli over trappebrua til tromma vil være komplett. Det nye anlegget vil bli supplert med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten 2024. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS. Planlagt åpnet i september.

Torghatten, Nasjonal turistveg Helgelandskysten

Det spektakulære hullet i Torghatten fremstår som en mektig katedral. Hullet er 41 meter høyt, 166 meter langt og 18 meter bredt. Statens vegvesen videreutvikler Torghattenområdet i samarbeid med Brønnøysund kommune og med bidrag fra Nordland fylkeskommune. Her kommer blant annet et nytt arkitekttegnet servicebygg i tre og glass med toaletter, informasjon og utstillinger, og med takbjelker som filtrerer dagslyset og gir et variert skyggespill.

Bygget danner et naturlig startpunkt for vandring opp til og gjennom hullet på tilrettelagte sherpastier og trapper. Derfra fører en natursti og en universelt tilrettelagt sti langs Sørfjæra tilbake til parkeringsplassen. Nødvendig fjellsikring og omlegging av sti for å unngå rasutsatte områder er utført, og en ny parkeringsplass med god kapasitet er etablert. Arkitekt: Atelier Oslo. Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS. Planlagt åpning i juni.

Torghatten. Illustrasjon og Arkitekt; Atelier Oslo. Landskapsarkitekt Østengen & Bergo AS.

Gjende, Nasjonal turistveg Valdresflye

Gjendeosen er en travel møteplass ved innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark. Her fullfører Statens vegvesen et komplett turistveganlegg ved Gjende med et nytt servicebygg på 350 kvadratmeter i tre og glass med kiosk, café og toalettanlegg. Omkringliggende uteareal opparbeides enkelt og estetisk og landskapsrom med sår har under årene blitt nennsomt reetablert.

Med det nye bygget avslutter Statens vegvesen sitt flerårige arbeid med å løfte Reinsvangen/Gjende til et fullverdig nasjonalt turistanlegg, som blant annet innebærer ny brygge i betong, et servicebygg med sittebenk under tak for ventende på Gjendebåtene samt tekniske rom for drifting av båtene. På Reinsvangen er eksisterende parkering kraftig utvidet. Det er oppført et nytt servicebygg med toaletter med tilhørende teknisk rom, sittebenk for reisende med shuttlebusser og sykkelparkering under tak for utleiesykler. Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS. Planlagt åpning i juni.

Gjende, Valdresflye. Illustrasjon og Arkitekt; Knut Hjeltnes.

Liasanden, Nasjonal turistveg Sognefjellet

Liasanden har vært stengt et par år for restaurering av toalett, nye utearealer med sittegrupper og bedre fasiliteter for syklister gjennom to le-skur. Rasteplassen har vært populær siden den ble åpnet i 1997 og derfor kraftig nedslitt av mye trafikk og camping med skader på røtter og undervegetasjon. Som et miljøverntiltak stenger Statens vegvesen skogen for bilkjøring og viser til felles parkering i øst, fra hvor de reisende lett kan spasere inn i rekreasjonsområdet.

Den oppgraderte rasteplassen får nye benker i tre og to skur med tak som gir ly for vær og vind; et tilbakevendende ønske fra syklister. De opprinnelige arkitekttegnede toalettene fra 1997 blir stående oppgraderte som et tidsminne. Nyetablert vegetasjon vil fortsatt være sårbar for tråkk, så noe avsperring kan være aktuelt ut sesongen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitekter AS. Planlagt åpnet i juni.

Liasanden, Sognefjellet. Foto Werner Harstad. Arkitekt Jensen & Skodvin.

Hamningberg, Nasjonal turistveg Varanger

Langs Varangerfjorden har Statens vegvesen utviklet en serie fugleskjul på steder der arktisk fugl samles og oppholder seg. Lengst nord og øst ligger Hamningberg, der en stor økning av besøkende fuglekikkere og andre interesserte har skapt et behov for bedre rastefasiliteter. Statens vegvesen etablerer to toaletter og en ny opparbeidet parkeringsplass. Toalettbyggene er i laft, med hatter som fanger lys og speiler omgivelsene. Den store parkeringsflaten er delt i mindre soner, med skjermete bålplasser for blant annet bobilturistene. Arkitekt: KAP – Kontor for Arkitektur og Plan AS. Planlagt åpnet i september.

Hamningberg, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; KAP.

Hauklandstranda, Nasjonal turistveg Lofoten

Hauklandstranda har lenge vært brukt som rekreasjonsområde og badeplass i Vestvågøy. I det store landskapsrommet er det et lite gresskledd høydedrag like sørvest for parkeringsplassen ved Uttakleivveien. Fra høyden her er det et flott skue over stranda, havflaten og fjellene i sørvest. Det nye servicehuset kroner derfor høyden og strekker seg mot både parkeringsområdet og utsikten. I den rektangulære bygningsformen ligger terrasse, kafe og kjøkkenfunksjoner mot vest og garderober for utleie av våtdrakter mot øst. Helt i enden, mot parkeringen, er toalettanlegget.

Ytterveggen i kaferommet har en øvre del der lyset blir sluppet inn i spalter, mens nedre del er en åpen glassløsning. Dette for å gi kaferommet en spesiell karakter av både intimitet og utsyn. Bygningen har en ytre trekledning av ubehandlet malmfuru som vil være matt og med tiden gråne. Eksisterende parkeringsplass er utvidet mot sør og følger stort sett eksisterende terreng ved å skråne svakt mot nord og flate ut mot sør. Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter AS. Planlagt ferdig i desember.

Hauklandstranda, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; Arne Henriksen Arkitekter AS

Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024

23:26 Transport , Veianlegg

─ Det er for komplisert å reise kollektivt

 Foto: Knut Opeide

Ti år etter at Stortinget vedtok en satsing på sømløse kollektivreiser, er det fortsatt for komplisert å planlegge og kjøpe kollektivreiser gjennom den nasjonale reiseappen Entur. Det er ikke tilfredsstillende, mener Riksrevisjonen.

Det skal være lett å reise kollektivt. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig. Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.

Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2016 til 2023.

• Les undersøkelsen

I reiseappen til Entur skal du enkelt kunne planlegge kollektivreisen din og kjøpe billett for hele landet på ett og samme sted, men appen er lite brukt. Få kjenner til appen og den mangler både billetter og informasjon om priser.

Kun tre prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.

At det mangler både billetter og informasjon i Entur-appen, gjelder for store deler av landet. I store deler av Vestland, Møre og Romsdal og store områder i Nord-Norge, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe billetter til lokal kollektivtransport i appen.

─ Intensjonen med en felles nasjonal reiseapp er god, men rammebetingelsene er ikke der. Entur mangler myndighet og virkemidler, og er prisgitt andres godvilje og samarbeidsvilje. Det er hovedgrunnen til at vi ikke har sømløse kollektivreiser i hele landet, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Foto: Knut Opeide

Bidrar likevel med viktig informasjon
Når det gjelder innhenting av reiseinformasjon, ser Riksrevisjonen at Entur gjør en viktig jobb. De samler inn store mengder informasjon og gjør reisedata tilgjengelig, både for kollektivselskapene og offentligheten. Viktige aktører som Google Maps, kollektivselskaper som Ruter og togoperatører som Vy, bruker data fra Entur sine systemer. Dette er et viktig bidrag til sømløse kollektivreiser.

Foto: Knut Opeide

Foto: Knut Opeide

─ Det er for komplisert å reise kollektivt

23:51 Transport

Behov for bedre samarbeid i trafikken

Foto: jp26jp

Konflikter og frustrasjon mellom syklister, bilister og fotgjengere. Det er virkeligheten på norske veier, viser en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg Forsikring. Det er høyt konfliktnivå mellom syklister og bilister. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Trygg Trafikk og Tryg Forsikring.

– Vi har over flere år sett at spenningsforholdet er for høyt mellom syklister, bilister og fotgjengere. Mange syklister irriterer seg over bilistene og omvendt. Dårlig samspill i trafikken innbyr til konflikt og kan i verste fall bidra til farlige situasjoner for de syklende, sier kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk, Ann-Helen Hansen.

Opplever syklister som uforutsigbare
Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.

– Mange opplever syklister som uforutsigbare trafikanter. For bilister handler det om frykten for å kjøre på dem, for fotgjengere om frykten for å bli syklet ned. Alle skal kunne føle seg trygge i trafikken. Derfor er det viktig at det satses på å bygge dedikerte arealer for syklende, slik at vi får skilt de ulike trafikantgruppene fra hverandre ved hjelp av blant annet gode sykkelveier, sier Hansen.

Trenger godt samarbeid i trafikken
Det er riktignok ikke bare syklistene som får pepper. 37 prosent mener også at bilistene ikke tar nok hensyn til syklistene i trafikken.

– Bilførere har et særskilt ansvar overfor de sårbare trafikantene, som syklende og gående, det kan ikke understrekes nok viktigheten av å vise hensyn til disse. Det blir stadig flere syklister på norske veier, og det er en ønsket utvikling at flere velger sykkelen som transportmiddel. For at det skal fungere, er vi avhengig av en smidig samhandling mellom alle trafikkgrupper. Gjensidig hensyn og kommunikasjon i trafikken er nøkkelen, fortsetter Ann-Helen Hansen.

Halvparten frykter å bli påkjørt
På spørsmål til syklister hva de frykter mest svarer halvparten at de er redde for å bli påkjørt. Ulykkestall fra i fjor bekrefter at det er mange syklister som blir påkjørt.

– Det var i fjor over 700 forsikringssaker hvor personbiler og syklist var innblandet, viser tall fra Finans Norge. 7 av 10 saker dreide seg om påkjørsel av syklist, og de verste månedene var september foran august og juni. De farligste tidspunktene for syklister er naturlig nok i rushtiden tidlig ettermiddag samt på morgenen, viser tallene. Fra et forebyggelsesperspektiv anbefaler vi alltid syklister å bruke hjelm med MIPS-teknologi, og sørge for lys og reflekser slik at man er godt synlig i trafikken uansett tidspunkt på døgnet og når på året, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Behov for bedre samarbeid i trafikken

14:10 Sykling , Transport

Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa

En gjennomgang av 112 reiseruter i Europa viser at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyrt som fly. I Norge er prisen på togreiser i snitt 35 prosent dyrere. Greenpeace krever nå kutt i flysubsidier, rimelige klimabilleter på kollektivtrafikk og stans i sosial dumping hos lavprisselskapene.

Mens Europa står overfor hetebølger, ekstremvær og skogbranner viser en ny rapport fra Greenpeace at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyre som klimafiendtlige flyreiser i Europa, hvor enkelte togruter koster opptil 30 ganger mer enn tilsvarende flyrute. I Norge er de analyserte togrutene 35 prosent dyrere enn fly. Vi har tidligere også vist at Norges togrutenett kommer dårlig ut.

Les mer om det i denne rapporten.

I juli ble det faktisk satt ny rekord i antall flyvninger på en dag, og reduksjonen i antall flyvninger under pandemien er nå visket bort. I løpet av det siste tiåret har luftfarten vært den raskest voksende kilden til klimagassutslipp i Europa (+29 prosent mellom 2009 og 2019 i EU), og den generelle klimapåvirkningen av flyreiser kan være over 80 ganger verre enn å ta tog [1]. Dette viser at det haster med politiske grep, for å styrke togets konkurranse mot fly.

• Rapportens hovedfunnI flertallet av reisene som er analysert, er flyreiser billigere enn togreiser. Gjennomsnittlig er togturer dobbelt så dyre som flyreiser. I Norge viser analysene at toget er gjennomsnittlig 35 prosent dyrere enn fly.
• Av de 112 analyserte rutene er det bare 23 av dem som (nesten) alltid er billigere med tog enn med fly, og bare halvparten av dem er gode togturer. Sju av disse rutene er i Norge, og der er to av togrutene alltid billigere enn fly. Det gjelder Oslo-Trondheim, og Narvik til Stockholm, hvor det for sistnevnte ikke er noe flyalternativ.
• Med en togbillett som koster opptil 30 ganger prisen på en flyreise for en tur samme dag, er Barcelona – London ruten med den høyeste prisforskjellen som ble funnet i denne analysen.
• Lavprisselskaper opererer 79 prosent av de analyserte rutene. De er nesten alltid billigere enn tog. En forklaring for dette er et urettferdig avgiftssystem som favoriserer flyreiser fremfor tog: mens flyselskaper verken betaler avgift på kerosen (flybensin) eller moms på internasjonale flyreiser og samtidig nyter godt av subsidier betalt med skattebetalernes penger, må jernbaneselskaper betale energiskatter, moms og høye avgifter på bruk av jernbaneskinner i de fleste land. I tillegg driver lavprisselskapene med dårlige ansattforhold, inkludert lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser.
• Togreiser blir dyrere jo flere forskjellige togselskaper som er involvert i reisen, og jo flere separate billetter som må kjøpes for forskjellige deler av reisen. Prisen kan også variere fra en operatør til en annen

Etterlyser politiske grep for å flytte passasjerer fra fly til tog
De store prisforskjellene på fly og tog kan tvinge en rekke passasjerer til å velge klimafiendtlige fly i stedet for tog. For å endre dette trengs det flere politiske grep, både fra EUs institusjoner og nasjonale myndigheter.

 
Rimelige klimabilletter
Greenpeace foreslår at nasjonale myndigheter innfører såkalte klimabilletter. Dette er rimelige og enkle langtidsbilletter som er gyldige for all kollektivtransport i et land eller en definert region, inkludert tog og grensekryssende transport. Klimabilletter kan for eksempel finansieres med stans i subsidiering av miljøskadelig virksomhet og høyere CO2-avgifter. Les mer om Greenpeace sin visjon for klimabilletter her.

 
Full stans i subsidiering av fly, kombinert med avgiftsreduksjoner for tog
Et annet tiltak som må på plass for å redusere klimafiendtlig flytrafikk er å kutte ut subsidier av flyplasser og flyselskaper. Fritaket for avgifter på kerosene (flybensin) og moms på internasjonale flyvninger må opphøre. For 2022 viser estimater at luftfarten unngikk svimlende 383 milliarder kroner i fritak for avgifter og skatter i EU27 og Storbritannia. I tillegg har man andre ordninger, som taxfree-ordningen.

Kombinert med å kutte alle subsidier av fly, må det kuttes i avgifter på tog. Momsen bør reduseres eller kuttes, det bør innføres bedre familie/grupperabatter og lavere priser på honnørbiletter.

Stans i lavprisselskapenes sosiale dumping og skatteunndragelse
Hvordan kan lavprisselskapene tjene penger, når billettene er så billige? Svaret på det er, i tillegg til at de som nevnt har en rekke unntak for skatter og avgifter, at lavprisselskapene driver med sosial dumping. Elendige arbeidsbetingelser, dårlig lønn, fagforeningsknusing er en fellesnevner for hvordan ansatte utnyttes av lavprisselskapene. Dette må politikerne sette foten ned for, ved å tette de eksisterende smutthullene i lovgivning som gjør dette mulig.

I tillegg ser man at flere flyselskaper registrerer seg i land som Malta og Irland, så de kan redusere skatten på overskudd.

Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa

13:52 Klimatiltak , Transport

Ikke alltid best å bytte til elbil

Dette er et spørsmål som vi har regnet på tidligere, men teknologienen utvikles og ting må stadig vurderes på nytt. En studie (Bilars optimala livslängd - PDF) fra IVL Svenska Miljöinstitutet konkluderer imidlertid som i vårt tidligere regnestykke med at det ikke nødvendigvis er positivt om fossilbiler vrakes og erstattes av biler med lavt utslipp.

En rask utskiftning vil gi relativt stor reduksjon i samlet klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv dersom en bensinbil byttes ut med en elbil. Men studien kommer til at det ikke er noen betydelig forskjell i utslippet av klimagasser om en dieselbil erstattes med en elbil. Det forutsetter riktig nok at det vil komme stadig strengere krav til innblanding av mer bærekraftig drivstoff øker.

Forfatterne kommer frem til at det ikke er ønskelig med en raskere utskiftning av bilparken. Det vil være dyrt, samtidig som det er uklart om tidligere utskiftning av bilparken alene vil ha betydelig påvirkning på samlede klimagassutslipp.

– Det er vanskelig å avveie nytte og kostnader for ulike miljøeffekter, materialbruk og ulykkesrisiko. Samtidig må du prøve å balansere ulike samfunnsinteresser. Det studien først og fremst viser, er hvor viktig det er å kontrollere bilkjøp fra et politisk perspektiv. Når biler først er satt på markedet, blir de værende i flere tiår og er vanskelige å fase ut tidlig, sier Mats-Ola Larsson, mobilitetsekspert ved IVL Svenska Miljöinstitutet, i en pressemelding.

En rask overgang til elektrisk drift er nødvendig, men det må må foregå samtidig som behovet for verdifulle materialer øker i flere sektorer.

Kilde: TU.no

Ikke alltid best å bytte til elbil

23:37 Transport

Robotaxi Sandy Munro style

Satt og hørte på diskusjonen i videoen nedenfor. På et tidspunkt viser de et slags designforslag for en rimelig robottaxi. Sandy Munros respons er heller lunken, men han kommer opp med et konkret forslag: Ta utgangspunkt i en London-taxi, disse er bygget med fleksibilitet og brukervennlighet for øye. Kapp den i to og sett to deler sammen for optimal innvendig plass. 

Som sagt så gjort, og her kommer en ganske nær en grovkornet versjon av et forslag fra Volkswagens Future Center Europe, for fem år siden.

• Les også: Vil selvkjørende biler endre samfunnet? 

Robotaxi Sandy Munro style

23:19 Transport

Bybanen i Bergen, retning Åsane

På tampen av fjoråret vedtok bystyret i Bergen med knapt flertall at Bybanen til Åsane skulle gå langsmed Bryggen. Videoen nedenfor, laget for Miljøløftet, tar oss med 12,7 kilometer fra Åsane til Bergen sentrum, via 13 nye stoppesteder. Prislappen er estimert til 17,8 milliarder kroner, noe som inkluderer vei – 1,6 mrd. sykkelveier – 2,3 mrd. kroner, E39 med forlenget Fløyfjelltunnel – 3,4 mrd. kroner og kjøp av eiendommer – 3,3 mrd. kroner.

Blir reguleringsplanen vedtatt våren 2023 kan bygging starte året etter. Planforslaget skal først behandles i byrådet før det legges ut på offentlig høring. Høringsperioden blir trolig i november eller desember.

Et usikkerhetsmoment er at lovnadene om at staten skal dekke mye av kostnadene er lagt på is.

Bybanen i Bergen, retning Åsane

21:39 Bergen , Transport

Behov for en grønnere veipolitikk

Viktig rapport fra Naturvernforbundet: Behov for en grønnere veipolitikk. Med et håp om at denne blir lest av politikere og beslutningstakere.

Motorveiutbygging er en stadig større miljøtrussel, i takt med økte bevilgninger og tilrettelegging for høyere hastigheter. Solberg-regjeringen bestemte at motorveiene skal bygges for høyere fart, som krever slakere svinger og dermed gir økte inngrep i natur og matjord, og har i tillegg gjort det mulig å bygge 4-felts motorveier for 110 km/t også for veier med lave trafikkmengder. Flere steder i landet er store prosjekter nylig ferdigstilt eller under utbygging, og det gjør at folk får øynene opp for hvilke store inngrep vi får og hva som står på spill.

Dagens motorveibygging fører til:

• nedbygging og oppsplitting av matjord og natur- og friluftsområder
• økte klimagassutslipp som følge av nedbygging av arealer og fra byggeprosessen
• mer luftforurensing, støy, mikroplastutslipp og økt forbruk av strøm, bensin og diesel som følge av økt trafikk og høyere fart

Omfanget av motorveiutbygging har økt betydelig. I 1990 hadde Norge 73 km med 4-felts motorvei, og i mars 2022 er tallet oppe i om lag 575 kilometer.

Motstanden mot motorveiutbygging skyldes ikke bare at naturverdier eller matjord trues, eller at det vil bli flere biler som fyller byene våre, men også at utbyggingene er svært kostbare. Dermed blir det mindre penger igjen til andre formål, for eksempel til å utbedre og vedlikeholde veinettet vi har. Store utbygginger øker også bompengene. 

Flere medieoppslag i 2021 satte søkelyset på miljøkonsekvensene av motorveiene. Nye Veier fulgte opp og kunngjorde at selskapet vil vurdere mer gjenbruk av dagens vei for å skåne natur og oppnå bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Rimeligere løsninger tvinger seg fram, og vi ser at politikere både lokalt og nasjonalt tar til orde for dette. Jonas Gahr Støre har blant annet pekt på at kostnadspress i økonomien og behov for penger til andre tiltak kan gjøre det nødvendig å skyve på eller kutte samferdselsprosjekter. Tross alt dette er dessverre fortsatt få konkrete eksempler på endring. 

Rapporten fra Naturvernforbundet tar for seg veiplanene for 23 konkrete strekninger på til sammen om lag 850 kilometer, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord, med en total prislapp på 285–290 milliarder kroner. Vi beskriver status i planene og miljøutfordringene ved dem. Og vi peker på alternativer i form av moderate utbedringer som skåner natur og matjord og gir vesentlig lavere kostnader – og samtidig bedre vei for folk flest, med fokus på trafikksikkerhet framfor reisetidsbesparelser. 

Våre anslag viser at utbyggingskostnadene kan reduseres med 210– 225 milliarder kroner, og enda mer dersom kostnadene ved veibygging fortsetter å øke. Nedskalert utbygging vil spare om lag 20 000–25 000 dekar areal og i tillegg føre til betydelige lavere klimagassutslipp enn ved å følge de foreliggende planene.

Behov for en grønnere veipolitikk

00:37 Transport , Veianlegg

Luftskip har fremdeles potensiale

Foto: Philbobagshot 

Det er mer enn hundre år siden den første Atlanterhavs-krysning med et luftslip. Reisen ble foretatt fra 2. til 6. juli 1919. I 1926 fløy det italienskbygde luftskipet Norge over Nordpolen med blant andre Roald Amundsen og Umberto Nobile om bord. I 1929 fløy det tyske LZ 127 Graf Zeppelin rundt Jorden.

Det står med andre ord ikke på kapasiteten til luftskip, og før flytrafikk overtok dette markedet var passasjertrafikk med luftskip ganske vanlig.

Det er flere forhold som taler for at luftskip er en god løsning for transport. Ikke minst når det gjelder varetransport. Vi har tidligere skrevet om potensialet, men ting tar tid. kanskje må det en miljø- og energikrise til før dette, bokstavelig talt, tar av ....

Luftskip har fremdeles potensiale

21:39 Transport

Trenger 6 000–10 000 flere hurtiglader

Statens vegvesen og Miljødirektoratet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet laget et kunnskapsgrunnlag om ladeinfrastruktur til elektriske kjøretøy: Kunnskapsgrunnlag om hurtigladeinfrastruktur for veitransport (rapporten fra Miljødirektoratet og Statens vegvesen)

Dagens elbilpark er på rundt 475 000 lette elkjøretøy (person- og varebiler), 55 elektriske langdistansbusser, rundt 500 elektriske bybusser og cirka 100 ellastebiler. Salgsmålene i Nasjonal transportplan tilsier at vi i 2030 vil ha nærmere 2 millioner lette elkjøretøy, 2 000 elektriske langdistansebusser, 9 000 elbybusser og 23 000 ellastebiler på veiene i 2030. 

I kunnskapsgrunnlaget anslås et behov for 10 000–14 000 hurtigladere til person- og varebiler i 2030, altså rundt 7 000 flere hurtigladere enn vi har i dag.

En slik vekst forutsetter at ladeinfrastrukturen holder tritt med salget av elkjøretøy – og ikke blir en barriere mot introduksjon av disse kjøretøyene. I tidlig fase er ladeinfrastruktur avgjørende for å få veksten i gang. 

Per i dag er det etablert rundt 4000 hurtigladere og vi anslår behovet for hurtigladere til å være i størrelsesorden 9 000 hurtigladere i 2025 og 10-14 000 hurtigladere til lette kjøretøy i 2030. Det vil også være behov for 1 500-2 000 hurtigladere til tunge kjøretøy i 2030.

Mangel på kapasitet i nett, høye anleggsbidrag, effekttariffer, manglende areal, lang saksbehandlingstid og manglende samordning mellom aktører er noen av de viktigste barrierene for utbyggingen av hurtiglading. Spesielt bygging av hurtigladestasjoner for lastebiler kan kreve oppgraderinger av nettkapasitet i området, noe som ofte tar lang tid (3-10 år). Det er derfor viktig å starte planleggingen av disse ladestasjonene nå.

Fakta: Bedre ladestasjoner for brukerne

• Hurtigladesystemet i Norge er i dag ikke spesielt brukervennlig. Det er ulike apper og brikker og uoversiktlige prismodeller, stasjoner som ikke fungerer og køer på enkelte steder og tidspunkt.
• Elbileierne ønsker seg bedre skilting, tak, servicetilbud og køordninger.
• Statens vegvesen og Miljødirektoratet peker på bransjedialog, deling av data og bransjestandard for ladestasjoner, både for lette og for tunge kjøretøy, som mulige bidrag til forbedringer.
• Det er behov for ladestasjonene som tilfredsstiller krav til universell utforming og er tilpasset ulike bilmodeller og bil med henger.
• Behov for 1 500–2 500 hurtigladere til lastebiler og busser i 2030

Mindre ellastebiler har vært på veiene i noen år og større ellastebiler er på vei inn i markedet. Til høsten kan det rulle 44 tonns-lastebiler med en batteripakke på 540 kWt (en rekkevidde på inntil 380 kilometer) på norske veier.

For å dekke hurtigladebehovet for lastebiler og langdistansebusser anslår Statens vegvesen og Miljødirektoratet at det bør bygges 1 500–2 500 hurtigladere med høy effekt til 2030.

Trenger 6 000–10 000 flere hurtiglader

01:58 Elektrifisering , Transport

Store mengder mikroplast langs veiene

Foto: Elisabeth Rødland/NIVA

En ny studie viser at snø i veikanten inneholder betydelige mengder mikroplast fra vei. I Oslo pekes Ring 3 på som mikroplast-verstingen blant veiene. Oppfordringen er klar på at snø i veikanten bør behandles før utslipp til miljøet.

Snø i veikanten fra elleve ulike steder i Oslo (Ring 2 og Ring 3) og utenfor Oslo (E6/E18) ble samlet inn og undersøkt for mikroplast. Forskerne har målt både bildekkpartikler og såkalte polymer-modifisert bitumen (PMB)-partikler, som kommer fra asfaltslitasje. Begge deler inneholder syntetisk gummi.

– Vi registrerte store variasjoner i mengde partikler fra både bildekk og PMB. Imidlertid var det overraskende å se at mengdene i snø var opp mot 80 ganger høyere enn det som tidligere er rapportert for vann langs veien, sier Elisabeth Rødland. Hun er forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og PhD-stipendiat ved NMBU, og førsteforfatter av den ferske publikasjonen.

Rødland forteller at minst mikroplast ble funnet ved Tøyen på Ring 2. Her fant forskerne 80 mg/L bildekkpartikler og 15 mg/L PMB-partikler i smeltet snø (én meter fra veien).

Mest mikroplast ble funnet langs veien ved Lysaker på Ring 3. Her fant forskerne 14 500 mg/L bildekkpartikler og 9600 mg/L PMB-partikler i smeltet snø (null meter fra veien).

Snøen ble undersøkt i avstand fra 0-3 meter fra veien, med en tydelig trend som viser at verdiene synker med økende avstand fra vei.

For å undersøke hvorfor det var så store variasjoner i bildekk- og PMB-partikler på prøvestedene, så forskerne på sammenhengen mellom ulike trafikkforhold.

I motsetning til tidligere studier hvor trafikkmengde er pekt på som hovedårsaken til økte konsentrasjoner, viser dette studiet at fartsgrensen har størst betydning.

– Vi ser tydelig at fartsgrensen har den største betydningen for mengde mikroplast fra vei i snøen. Det slippes altså ut mer mikroplast fra vei jo høyere fartsgrensen blir, sier Rødland.

I tillegg har trafikkmengde og veitype størst påvirkning. For de ulike veitypene inngår også variasjoner i kjøremønster. Hyppig bremsing og akselerasjon i bykjøring, samt ulik håndtering av snø langs veiene, kan ha stor påvirkning.

– Denne studien viser tydelig at vei-nær snø inneholder betydelige mengder mikroplast fra vei. Snø i veikanten bør derfor behandles før utslipp til miljøet, sier Rødland.

– I tillegg bør det unngås at vei-nær snø dumpes direkte i vassdrag eller blir liggende nær sårbare vassdrag under smelting, avslutter NIVA-forskeren.

Store mengder mikroplast langs veiene

22:06 Miljøovervåkning , Transport

Bybane og Bryggen i Bergen

Her gikk trikken på 1920-tallet. Trøbbel med flom hadde de den gangen også.

Men slik skal det ikke bli igjen ifølge bystyret i Bergen.

Noen, inkludert undertegnede, sliter litt med å se problemet

Medmindre en parkerer trikken og lar den bli stående ...

Bybane og Bryggen i Bergen

01:08 Bergen , Byplanlegging , Transport

Frankrike vil forby korte flyreiser

Foto: Corey Seeman

Frankrike har som mål å redusere klimautslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990. Som et virkemiddel for å nå målet vedtok den franske nasjonalforsamlingen å forby korte flyreiser innenlands dersom reisen kan gjennomføres på under 2,5 timer med tog. 

Flybransjen stritter selvsagt imot og viser til estimater som sier at det vil gå tre-fire år før flytrafikken globalt vil være tilbake på samme nivå som før koronapandemien. Fra miljøhold tas det derimot til orde for at tiltaket ikke går langt nok. Det argumenteres for forbud mot flyreiser dersom reisen kan gjennomføres på mindre enn fire timer med tog.

Uansett er vedtaket et tydelig signal om hvor det bærer: det må restriksjoner til inne flytrafikk. Vår hjemlige debatt om taxfree-ordningen synliggjør også dette. 

Frankrike vil forby korte flyreiser

23:22 Transport

Volvo blir helelektrisk

I dag lanserte Volvo sedanen C40 med kun elektrisk drift. Her er mye av det samme som i XC40, som har vært på markedet en stund, men i en mer snerten forpakning. De kommende årene er planen at selskapet skal rulle ut flere elektriske modeller. Allerede i 2025 er målet at 50 prosent av det globale salget skal bestå av helelektriske biler, mens resten er hybrider. Innen 2030 skal alle biler være helelektriske.

– Det er ingen langsiktig fremtid for biler med forbrenningsmotor. Vi skal bli en helelektrisk bilprodusent og overgangen skal skje innen 2030. Dette lar oss møte forventningene til kundene og bidrar i kampen mot klimaendringene, sier Henrik Green, teknologidirektør i Volvo Cars.

Det betyr at Volvo i 2030 utelukkende skal selge helelektriske biler. Fram til det vil Volvo gradvis fase ut alle biler med forbrenningsmotor, inkludert hybridbiler, fra sitt globale sortiment.

Volvo blir helelektrisk

22:23 El-biler , Elektrifisering , Transport

Bastø Electric – verdens største elektriske ferge

Bastø Electric i fast rute mellom Moss og Horten fra klokken 08:00 mandag 1.mars. Bastø Fosens nye elektriske bilferge, Bastø Electric, settes inn i ordinær rutetrafikk mellom Moss og Horten mandag 1. mars. I løpet av 2022 vil utslippene på Norges travleste fergesamband reduseres med 75 prosent – tilsvarende om lag 10.000 nye bensinbiler.

Bastø Electric er den første av til sammen tre batterielektriske ferger som skal betjene Norges mest trafikkerte fergestrekning. Fergene mellom Moss og Horten frakter hvert år 3,8 millioner passasjerer og 1,8 millioner kjøretøy, og fergen er den største i verden i sitt slag med helelektrisk drift.

– Det er viktig for oss å ta vårt samfunnsansvar på alvor og vi vil gjerne bidra med det vi kan for det grønne skiftet. Oppstarten av Bastø Electric er en milepæl, ikke bare for oss, men for utviklingen av utslippsfri fergeteknologi både i Norge og internasjonalt, sier administrerende direktør i Bastø Fosen, Øyvind Lund.

Foto: The Norwegian Ship Design Company
 

Norsk batteri- og ladeteknologi
Fergen er bygget i Tyrkia, og både batteri- og ladesystemer for hurtiglading er levert fra Siemens Energys batterifabrikk i Trondheim. Batteriene ombord har en kapasitet på 4.300 kWh, eller om lag like mye som batteriene til 107 Nissan Leaf-biler. Ladesystemet som pøser ut opp til 9.000kW gjør likevel at fergen lades lynraskt ved hvert anløp til kai.

– Elektrifisering av skipstrafikk er noe av de mest effektive tiltakene vi som samfunn kan gjøre for å bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Norge er verdensledende i utviklingen av denne type teknologi og i løpet av året vil vi ha hele 70 elektriske ferger i Norge, sier administrerende direktør i Siemens Energy, Bjørn Einar Brath.

Sparer inn CO2-utslipp etter kort tid
Siemens Energy har gjort en såkalt livsløpsanalyse på tilsvarende elektriske ferger som viser at det ligger store besparelser i utslipp av CO2 ved å gå over til batteridrift. 

– Studien viser at CO2regnskapet går i pluss sammenlignet med en tilsvarende dieselferge allerede etter sju måneders drift, inkludert utslipp forbundet med produksjon av både båt og batterier, sier Brath.

Kilde: Bastø Fosen

Bastø Electric – verdens største elektriske ferge

23:15 Sjøfart , Transport

Klare svakheter bak forslag om å avvikle elbilfordeler

Med stadig flere elbiler på norske veier kan bompengeinntektene i bomringene bli redusert med 23 prosent fram mot 2030. Hovedårsaken til fallende bompengeinntekter er fritak og rabatter i bomringene for elbiler, og at andelen elbiler stadig øker. Dersom bompengeinntektene skal opprettholdes på dagens nivå, samtidig som elbilfordelene opprettholdes, må takstene for bensin- og dieseldrevne kjøretøy nær dobles fram til 2030, heter det i rapporten På veg mot et bedre bomsystem. Utfordringer og muligheter i det grønne skiftet.

I rapporten skriver utvalget at alle typer kjøretøy bør prises etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Overgang til nullutslippskjøretøy kan stimuleres gjennom tiltak rettet mot kjøp og eie, men samtidig at utvalget ikke vurdert slike virkemidler. 

Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, skriver i et debattinnlegg i DN.no at rapporten dermed ikke sier noe om hva nivået på avgiftene må være for å oppnå klimamålene, eller om bomavgifter vil være en mer effektiv måte å nå klimamålene på. Berg mener dermed at det heller ikke er grunnlag for å trekke en konklusjon om å avvikle elbilfordelene i bomringen. 

berg skriver videre at også elbiler skal betale mer, men at prisforskjellen mellom elektriske og fossile biler må øke. Dette ble også bekreftet av rapport Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk som Norconsult presenterte i fjor. Takstene for fossile biler må øke kraftig frem mot 2030, slik at det til slutt ikke vil kjøre fossile biler i Oslo.

Mindre trafikk og overgang til elbiler er en suksesshistorie i Oslo og andre storbyer. Klimagassutslippene og luftforurensningen har gått ned og gatene tas tilbake av folk og byliv. To av tre Osloborgere mener at klimamålene gjør byen til en bedre by å bo i.

Klare svakheter bak forslag om å avvikle elbilfordeler

21:00 El-biler , Forurensning , Transport

Rotorseil for fremtidens sjøtransport

Sea-Cargo installerer to rotorseil og batteripakke på det 20 år gamle ro-ro skipet SC Connector og kan dermed redusere utslippene med inntil 25 %. Under gode vindforhold vil skipet kunne seile uten bruk av hovedmotor.

– Ved å sette rotorseil på SC Connector tar vi i bruk tilgjengelig fornybar energi. Vindkreftene benyttes direkte til fremdrift, uten omformingstapene som er forbundet med andre energibærere, sier Johan Christian Hvide, CTO i Seatrans i en pressemelding. 

Med en total høyde på 56 meter blir SC Connector Norges største seilskip og kan under gode vindforhold holde rutefart med seil alene. Skipet har også batteripakke om bord som betyr at man unngår bruk av hjelpemotorer og vil være 100% utslippsfritt under seil og ved landligge.

Høye seil har hittil vært umulig for skip som seiler under broer, men dette problemet har Sea-Cargo løst ved å utvikle ny teknologi som gjør at seilene kan vippes ned. Denne tiltefunksjonen er designet med tanke på ekstreme forhold i Nordsjøen, og gjør at skipet kan komme under broer, luftspenn og inn til havn. Skipet blir også tilpasset et fremtidig smart grid og klargjort for ladestrøm når skipet ligger til kai.

Norges Rederiforbunds har vedtatt en klimastrategi. Denne innebærer at medlemmene skal kutte sine klimautslipp med 50% per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008. Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi og fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral. Strategien innebærer også et internasjonalt forbud mot drivstoff-typer som ikke er karbonnøytrale, fra 2050.

Rotorseil for fremtidens sjøtransport

20:49 Sjøfart , Transport

Fremtidens seilskip

Oceanbird er et stort, vinddrevet fartøy under utvikling av svenske Wallenius Marine. Skipets design har som mål å redusere utslippene med opptil 90 prosent og er utviklet i samarbeid med Kungliga Tekniska Högskuen (KTH) og det svenske maritime teknologiselskapet SSPA. 

Skipet vil være utstyrt med fem uttrekkbare, teleskopiske vingeseil som kan rotere 360 ​​grader. Mastene måler 80 meter og gir en total høyde over vannlinjen på mellom 45 og 105 meter. Seilene er formet som en flyvinge og vil være laget av stål og komposittmaterialer. En hjelpemotor vil bli brukt til å navigere i havner og gi nødkraft.

Designet er ment for forskjellige skipstyper, men den første versjonenen er planlagt å være et 200 meter langt RoRo-skip (roll-on/roll-off) med en kapasitet på opptil 7000 biler. Slike skip vil bli brukt på transatlantiske ruter og forventes å utføre reisen i løpet av 12 dager, noe som dermed er 50% lenger enn dagens gjennomsnitt på åtte.

Forsøk i åpent hav med en 7 meter lang prototype ble gjennomført sommeren 2020 og er planlagt å fortsette i løpet av høsten. Kommersielle bestillinger forventes å starte i 2021, med oppstart i slutten av 2024.

Fremtidens seilskip

18:15 Nyvinninger , Transport , Vindkraft

Bybane over Bryggen i Bergen

I Bergen blir man ikke enige om hvorvidt Bybanen skal gå forbi Bryggen. 

En ny rapport konkluderer med at de positive konsekvensene for verdensarven redusert trafikk, opprustning av området, bedre tilgjengelighet for fotgjengere og syklister, mindre støy og mulighet for å beskytte Bryggen for flom.

De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet til det visuelle inntrykket, med kjøreledningsmaster, heving av kaiområdet og en bybanevogn som er lengre enn dagens busser. I anbefalingene pekes det blant annet på at det bør arbeides for å få trafikken ytterligere ned, ha færrest mulige busser, finne løsninger for turisttrafikken og samlet mobilitet i området når man arbeider videre med dagløsningen. En konkretisering ønskes rundt klima- og grunnvannshåndtering for verdensarven i det videre arbeidet. Det oppfordres også til tettere samarbeid mellom prosjektet og arbeidet med forvaltningsplan for Bryggen.

Slik visualiserer konsulentene Bryggen med bybane. Foto: Michael Kloos planning and heritage consultancy (fotomontasje fra rapporten)

Slik så det ut i sommer. Prøvestenging av trafikken og korona-situasjonen gjorde at det var færre kjøretøy og båter enn normalt. Foto: Michael Kloos planning and heritage consultancy (fra rapporten)

pdf

For å sette det litt i perspektiv. Verdens største katedral ligger i Sevilla: Catedral de Santa María de la Sede er en flott kirke i gotisk stil.  Og like forbi går Sevillas bybane:

Foto: Elliott Brown

Ikke bare katedralen i Sevilla verdens største, det er også den tredje største kirken. Det er få steder har større betydning i Europeisk historie. Like ved bodde Ferdinand og Isabelle mens de ventet på at maurerne skulle skulle nedkjempes i Granada. Da det var gjort, i 1492, "feiret" de med å sende Colombus ut på ferden vestover. Christofer Columbus ligger i en sarkofag, båret av fire store statuer, inne i nettopp denne kirken:

I lys av dette virker ikke bybane over Bryggen så problematisk.

Bybane over Bryggen i Bergen

12:17 Transport