Viser innlegg med etiketten Bergen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bergen. Vis alle innlegg

29 september 2024

Naturvernforbundet i Hordaland over tid har avdekket det de beskriver som organisert miljøkriminalitet i forbindelse med ulovlig bygging av skogsveier og dumping av forurensede masser i og rundt Bergen. Synnøve Spangelo fra Naturvernforbundet har avdekket omfattende brudd på regelverket, der utbyggere har brukt store mengder forurensede materialer som knust asfalt, betong og rivningsavfall som fyllmasse til veibygging, i stedet for å levere dette til godkjente mottak. Ifølge Naturvernforbundet har omtrent alle de seks milene med skogsveier de har kartlagt, inneholdt ulovligheter.

Etter at flere av disse tilfellene ble meldt til politiet, ble saken i utgangspunktet henlagt av Vest politidistrikt. Riksadvokaten krevde imidlertid en ny etterforskning, noe som førte til at flere privatpersoner og selskaper nå er siktet.

I en politisk høring i Bergen, ble det også rettet sterk kritikk mot kommunen for å ha sviktet i sin kontroll med skogsveibyggingen. Kommunen har innrømmet at det har vært betydelige mangler i tilsynet, og at flere varsler om ulovlig veibygging ikke ble registrert i kommunens saksbehandlingssystem. Dette har ført til at ulovlige veier i noen tilfeller har blitt ettergodkjent, til tross for at de var under politietterforskning.

Naturvernforbundet peker på at enkelte entreprenører har spart betydelige summer ved å unngå de kostnadene som normalt følger med riktig avfallshåndtering. Ved å dumpe rivingsavfall langs skogsveier i stedet for å levere det til godkjente deponier, har de fått en økonomisk fordel, noe som ifølge Naturvernforbundet har ført til urettferdig konkurranse. De anslår at verdien av den svarte økonomien i denne sammenhengen kan være på rundt en halv milliard kroner.

Til tross for at det har blitt innført strengere regler og skjerpet tilsyn, mener Naturvernforbundet at det fortsatt er store utfordringer knyttet til massehåndteringen, som de beskriver som "ute av kontroll."

Skogsbilveier skjuler massedumping

06 januar 2024

De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen om utformingen av Griegkvartalet med nytt musikkteater har levert sine løsningsforslag, og konkurransejuryen er godt i gang med sitt arbeid.

Juryen vil senere i januar offentliggjøre hvilke tre blant de fem grupperingene som går videre til finalen. I finalefasen vil det bli gjennomført forhandlinger med de tre aktuelle grupperingene. Den endelige vinneren av plan- og designkonkurransen vil bli gjort kjent i mars.

Bergen trenger sårt et musikkteater der publikum kan oppleve musikaler og opera, ballett og dans på en fullverdig måte. Musikkteatret vil tilby et mangfoldig utvalg av arrangement og uttrykksformer, først og fremst forestillinger og konserter, men også konferanser og utstillinger. Publikums etterspørsel er stor, samtidig som kapasiteten i Grieghallen er sprengt og arrangement må avvises.

Med en ny bearbeiding av området på Edvard Griegs plass mot inngangen til det nye musikkteatret, skal et åpent, inviterende og levende byrom skapes som del av den nye møteplassen Griegkvartalet.

Arenaklyngen Griegkvartalet med det nye musikkteatret vil komplementere andre nybyggprosjekter i Bergen, som en ny byarena, nytt scenekunsthus i Sentralbadet og ny arena på USF Verftet.

Byggeprosjektet har en foreløpig brutto arealramme på om lag 18.000 kvm og et foreløpig kostnadsanslag på 2,1 mrd eksklusive tomtekostnader.

De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen:
  • Henning Larsen Architects
  • Mad Vest
  • Nordic Office of Architecture
  • Snøhetta Oslo
  • Zaha Hadid Architects
Alternativ 1 ”Nina”





Alternativ 2 “Legato”





Alternativ 3 “Med en vandlilje”





Alternativ 4 ”Efterklang”




Alternativ 5 ”Kontrapunkt”





Jurymedlemmene:
  • Anne-Grete Strøm-Erichsen, juryleder, tidligere politiker og IT-rådgiver
  • Roar Bjordal, tidl. prosjektdirektør i Statsbygg
  • Bernt Bauge, direktør, Musikkselskapet Harmonien
  • Odd Halstensen, produksjonssjef, Bergen Nasjonale Opera
  • Knut Longva, arkitekt, Longva Arkitekter, NAL oppnevnt
  • Brede Eriksen, regionleder Vest Arkitektur og bygg, Asplan VIAK, RIF oppnevnt
  • Nuno Almeida, landskapsarkitekt, Bjørbekk og Lindheim Landskapsarkitekter, NLA oppnevnt
  • Erik Østby, prosjektleder/ITB-rådgiver, RIF oppnevnt

Forslag til nytt musikkteater i Bergen

22 april 2023

Bryggen i Bergen Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Riksantikvaren har vurdert Bergen kommune sitt reviderte planforslag og vurderer at det ikkje er grunnlag for å be Vestland fylkeskommune om å reise motsegn mot reguleringsplanen.

– Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Difor er det naudsynt å vere varsam når ein skal planlegge for eit så stort tiltak som Bybanen. Det vil alltid vere usikkerheit til stades ved så store anleggsarbeid, men det er gjort godt arbeid for å minimere risikoane, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter at Riksantikvaren bad fylkeskommunen om å reise motsegn i desember 2022, sendte Bergen kommune ut eit revidert planforslag rett før påska i 2023. Riksantikvaren sin vurdering er at reguleringsplanen for Bybanen, Bergen sentrum – Åsane no kan godkjennast. Føresetnaden er at det vert gjennomført arkeologisk gransking og avbøtande tiltak, for å sikre kjeldeverdi og langsiktig bevaring av kulturlag i planområdet og tilgrensande område.

– For eit så omfattande tiltak som etablering av Bybanen gjennom Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen, er det viktig å minimere negative verknader og usikkerheita så mykje som mogleg, seier Geiran. – Dei arkeologiske grunnboringsundersøkingane har redusert usikkerheita. Med det reviderte planforslaget kjem det også andre avbøtande tiltak for å betre situasjonen, seier Geiran.

Bryggen i Bergen er ein av i alt åtte norske stader på verdsarvlista. Dei eineståande kulturhistoriske verdiane på Bryggen er viktig for både bergensarane, Noreg og det internasjonale storsamfunnet. UNESCO har følgt arbeidet med reguleringsplanen tett. Kommunen har fått utarbeidd ein KUVA-rapport (Konsekvensutgreiing for verdsarv), som vurderer reguleringsplanen sin verknad på verdsarvverdiane på Bryggen og representantar frå UNESCO og ICOMOS har vore på ei rådgjevande synfaring.

– Bybanen er det største klimatiltaket Bergen kommune gjennomfører for å styre mot eit lågutslepp-samfunn. Samtidig vil vi forvalte verdsarven etter beste praksis. Bergen kommune har arbeida grundig og raskt for å møte våre krav i det reviderte planforslaget, seier Geiran.

I tråd med anbefalingane frå UNESCOs rådgjevande synfaring og KUVA-rapporten, legg det reviderte planforslaget opp til etablering av eit overvakingsprogram i samarbeid med kulturmiljøstyresmaktene, for å følgje med på dei arkeologiske kulturlaga og stabiliteten til bygningane på Bryggen. Det skal også utførast arkeologiske undersøkingar og utgraving der det skal gravast som følgje av etablering av banetraseen og omlegging av røyr og leidningar.

Ekstra grunnundersøkingar
I månadsskiftet februar/mars gjennomførte NIKU, etter anbefaling frå Riksantikvaren, ekstra arkeologiske grunnundersøkingar for å få meir kunnskap om alderen, tilstanden og djupna til dei arkeologiske kulturlaga langs banetraséen. Resultatet frå undersøkingane supplerer kunnskapen vi har om kulturlaga. NIKU tilrår at løyve for inngrep i automatisk freda kulturminne i samband bygginga, blir gjeve med vilkår om arkeologisk gransking og miljøovervaking som sikrar kjeldeverdien til kulturminna.
Kulturmiljøverdiane på Bryggen og i mellomalderbyen

Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Bryggen i Bergen er skriven inn på UNESCO si verdsarvliste. Kultur- og naturområda på lista reknast som umisselege for menneskeheita. Verdssamfunnet har difor teke eit felles ansvar for å ta vare på desse for framtidige generasjonar. På lista finn ein blant anna Taj Mahal, pyramidane i Giza, Great Barrier Reef, Akropolis, som står side om side med dei åtte norske stadene som er skrivne inn på lista.

Verdsarvområdet med bygningane på Bryggen og Hanseatisk museum er eit minne om ein av dei største handelsbyane og -hamnene i Nord-Europa. Bygningane sin langstrakte struktur, med gavl mot sjøen, har vore i bruk sidan byen vart anlagt på 1000-tallet og saman med dei arkeologiske kulturlaga inngår dei i eit heilskapleg kulturmiljø. Dei arkeologiske kulturlaga i mellomalderbyen består av aktivitetsspor knytt til busetnad, handverk, handel, sjøfart, sakralt og urbant liv. Over kulturlaga frå mellomalder er det kulturlag og kulturminne frå Bergens etterreformatoriske historie opp til dagens Bergen. Her er bygningsstrukturar frå mellomalderen, gatenett, ståande mellomalderkyrkjer, bevarte ruiner og eit stort omfang av arkeologiske kulturlag. Området for traséen for Bybanen består av kulturlag med svært ulik samansetnad, i både tjukn og i alder.

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

16 februar 2023

Kapasiteten i Grieghallen er sprengt. Dette medfører at byens befolkning går glipp av gode kulturelle opplevelser, blant annet musikaler og andre turnerende konserter. Vårt forslag om å utnytte Edvard Griegs plass og det underjordiske P-anlegget til en musikkteater- og konsertsal er blitt tatt vel imot og gitt prioritert plass i kulturarena-planen. Utvikling av Griegkvartalet inkludert Nygård skole til en samlende og kraftfull arenaklynge vil på en fantastisk fin måte komplettere Bergen og Vestlands kulturelle infrastruktur.

Med dette optimistiske bakteppe ble Rambøll for et år siden engasjert som utreder av et skisseprosjekt, finansiert av private gaver fra Per Grieg sr, Trond Mohn og Espen Galtung Døsvig samt offentlige tilskudd fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette skisseprosjektet er nå ferdigstilt. Prosjektrapporten dokumenterer fysisk og visuelt grunnlaget for realisering av visjonen om Griegkvartalet. 

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

11 oktober 2022

Arkitektur- og byformingsstrategien i digital versjon, med eksempelsamling og konkrete råd til utbyggere, arkitekter og planleggere.

Arkitektur-og byformingsstrategien er Bergen kommunes viktigste arkitekturpolitiske dokument. Den er premissgiver for planlegging og arkitektoniske utforming, av alle nye tiltak i Bergen. Denne digitale versjonen er en videreutvikling av strategien som ble vedtatt i 2019, og er i tillegg supplert med en eksempelsamling og konkrete råd.


Utvidet eksempelsamling og konkrete råd for god arkitektur
Dialog med byutviklingsaktører har avdekket et stort behov for eksempler på god arkitektur. Eksempelsamlingen viser prosjekter med gode arkitektoniske kvaliteter som bygger opp under arkitekturstrategiens mål om en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by.

Prosjektene oppfyller flere av arkitekturstrategiens åtte prinsipper for utforming av bygg og byrom. Eksemplene kan sorteres etter strategiens prinsipper og prosjekttyper, og eksempelsamlingen vil løpende bli utvidet med flere prosjekter.

I den digitale versjonen finnes det også konkrete råd rettet mot utbyggere, arkitekter, og planlegger og saksbehandlere. Rådene skal gjøre det enklere for byutvklingsaktørene å ta strategien i bruk og utvikle prosjekter i tråd med føringene i Arkitektur- og byformingsstrategien.

Byarkitekten ønsker innspill
Digitaliseringen av arkitekturstrategien gjøres for å kunne svare til dagens forventninger om et tilgjengelig, brukbart og dynamisk verktøy. Nettsiden skal bidra til økt forståelse av strategiens innhold, og økt bruk av strategien for alle byutvklingsaktører i de respektive aktørenes arbeidsprosesser.

Temasiden forvaltes av Byarkitekten, og vil løpende bli utvidet med flere eksempler og råd for å sikre relevans og aktualitet. Send gjerne forslag til prosjekter til eksempelsamlingen, behov for råd ift. aktuelle temaer eller problemstillinger, eller innspill til forbedring av den digitale nettsiden.

Arkitektur- og byformingsstrategi for Bergen

Høsten 2017 åpnet Byarkitekten dørene. Fem år senere er det grunn til å gratulere, skriver Bergensavisen. Feiringen gikk av stabelen den 6. oktober.

En fersk masteroppgave, Arkitektenes og arkitekturens rolle ibyutviklingen – en studie av Byarkitekten i Bergen, skrevet av Petter Hiis Bergh, belyser hvordan fagetaten Byarkitekten i Bergen forstår og håndterer spesifikke problemstillinger knyttet til forholdet mellom arkitekter, arkitektur og byutvikling. 

Ettersom Byarkitekten er et nytt tiltak som representerer en slags forstyrrelse i et eksisterende plansystem, har oppgaven også ønsket å undersøke hvordan Byarkitekten har påvirket prosesser og praksiser i byutviklingen i Bergen. 

Oppgavens tolkning av Byarkitektens forståelse av rollen til arkitekter og arkitektur er spesielt påvirket av litteratur om modernisme og postmodernisme i arkitektur, estetisering av arkitektur og såkalt sosial arkitektur. 

Hiis Bergh har samlet data fra kommunale dokumenter og gjennom tjue intervjuer med representanter fra Byarkitekten og andre aktørgrupper i byutviklingen i Bergen, og funnet at Byarkitekten hevder en stor plass for arkitekter, med et virkeområde som spenner fra enkeltbyggs estetikk til arkitekters rolle i å løse sentrale samfunnsutfordringer og til og med utmeisle strategisk bypolitikk. 

Byarkitekten er mer orientert mot byplanlegging og urbanisme enn enkeltbygg, og mener at arkitekter kan finne helhetlige løsninger på alle de andre sektorinteressene i byutvikling. Byarkitekten reflekterer i en viss grad trekk ved postmodernistiske arkitekters apolitiskhet gjennom priviligering av såkalte ‘bymiljøer med egenart’ og stedstilpasning med henblikk på form og materialitet. 

Byarkitekten har påvirket byutviklingspraksis i Bergen ved å ha gjort at saksbehandling anført av plan- og bygningsetaten har gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene. Informanter har også uttrykt at Byarkitekten har fått autoritet ved at både PBE og private utbyggere i betydelig grad etterlever fagetatens innspill. 

Funnene i oppgaven kan være nyttige i politiske diskusjoner om 3 hvorvidt og hvordan byarkitekter skal opprettes i andre byer i Norge, samt informere videre forskning på byutviklingens organisering og arkitekters rolle.

Byarkitekten i Bergen fem år

05 oktober 2022

På tampen av fjoråret vedtok bystyret i Bergen med knapt flertall at Bybanen til Åsane skulle gå langsmed Bryggen. Videoen nedenfor, laget for Miljøløftet, tar oss med 12,7 kilometer fra Åsane til Bergen sentrum, via 13 nye stoppesteder. Prislappen er estimert til 17,8 milliarder kroner, noe som inkluderer vei – 1,6 mrd. sykkelveier – 2,3 mrd. kroner, E39 med forlenget Fløyfjelltunnel – 3,4 mrd. kroner og kjøp av eiendommer – 3,3 mrd. kroner.

Blir reguleringsplanen vedtatt våren 2023 kan bygging starte året etter. Planforslaget skal først behandles i byrådet før det legges ut på offentlig høring. Høringsperioden blir trolig i november eller desember.

Et usikkerhetsmoment er at lovnadene om at staten skal dekke mye av kostnadene er lagt på is.

Bybanen i Bergen, retning Åsane

13 september 2022

Erling Viksjøs svar på det omfattende konkurranseprogrammet for nytt rådhus i Bergen var "Gård i gård", et prosjekt med en sammensatt bygningskomposisjon organisert omkring to gårdsrom. Utkastet var tydelig funksjonsdelt med publikumsfunksjoner og representative avdelinger i de lavere bygningsfløyene og kontorarealer i høyblokken. 

Som et av fem utkast ble Gård i gård premiert og valgt ut til omkonkurranse. Arkitektene måtte da levere to ulike forslag for å belyse mulig bevaring av Manufakturhuset (1646). Viksjøs forslag uten Manufakturhuset ble kåret til vinner av omkonkurransen i 1953. Vinnerbidraget var en noe omarbeidet variant av det opprinnelige konkurranseutkastet, men hovedgrepene fra 1951 var bevart.

Viksjøs perspektiv fra 1951 viser oppbyggingen av rådhusanlegget omkring to skjermede gårdsrom og forholdet til de bevaringsverdige bygningene i nærområdet. Byggehøyden i de lavere bygningsfløyene er tilpasset den historiske bebyggelsen og skaper avstand mellom den høye kontorblokken og den omkringliggende bebyggelsen. Et iøynefallende trekk ved perspektivet er Viksjøs manglende detaljering av fasadene i rådhusanlegget. Virkningen er todelt; for det første understrekes selve bygningskomposisjonen, dernest nedtones volumet i det nye anlegget sammenlignet med de eldre, mer detaljrike bygningene.

Viksjø døde i 1971, to uker før byggearbeidene ble igangsatt. Første byggetrinn av rådhusanlegget, Høyblokken, ble ferdigstilt i 1974. De øvrige delene av anlegget ble aldri realisert.


Bergen rådhus i 2022, etter restaurering og ombygging. Foto: Olamal  




Mer enn noen annen arkitekt i tiden etter andre verdenskrig bidro Erling Viksjø til å utforme monumentale bygg i Norge. Han vant mange av tidens mest prestisjefylte arkitektkonkurranser, og han sto blant annet for Regjeringskvartalet i Oslo. I dag er Viksjøs navn uløselig knyttet til moderne høyhus i stor skala, med materialet naturbetong og med stilbegreper som brutalisme. Han utviklet imidlertid flere nye materialer og søkte en “mykere” modernistisk arkitektur.

Bergen rådhus sto ferdig i 1974, en høyblokk på 14 etasjer og kjeller, samt en kantinefløy på to etasjer. Rådhuset har ikke gjennomgått store fornyelser siden det stod ferdig. Derfor har det vært nødvendig med en omfattende opprustning av bygget. Skadene er spesielt knyttet til betongsøylene i fasadene, som alle er bærende. Manglene omfatter for lav betongfasthet, manglende innlagt armering og betydelig skadenivå som følge av armeringskorrosjon. Søylene har derfor lavere bæreevne enn forutsatt, og en del søyler i nedre etasjer må forsterkes.

Det var gjennom flere år registrert skader i betongfasaden, med korrosjon i armeringen og nedfall av betongbiter. Innvendig har det vært vedlikeholdsetterslep på både tekniske anlegg og overflater, samt mangelfullt inneklima. 

Etat for utbygging har samtidig gjennomført utvendig rehabilitering av betongfasadene og innvendig oppgradering og ombygging i tråd med kommunens vedtak om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Problemer med konstruksjonen er løst på en tilfredsstillende måte i rehabiliteringsprosjektet. Etter gjennomført arbeid regner en at bygget vil få en forlenget levetid på 50 år. Utseendet av overflaten på søylene er endret. Uttrykket blir glattere enn slik det var opprinnelig. 


Mye godt kan sies om de utvendige arbeidene, men LED-belysningen på balkongen i 14 etasje er rett og slett alt for sterke. Selv på et par hundre meter unna er dette skjemmende.


Bilder fra det nye interiøret. Tatt under Bergen Open House, 2022.
















 

Bergen rådhus etter restaurering

11 september 2022

Foto: Gullik Kollandsrud viser Villa Konow i 9159 med det som trolig var de originale fargene
Øvrige foto: Jon Hoem / Arkitekturnytt.no, 2022

Villa Konow er et av prosjektene i Open House -Bergen 2022. Bygget er svært godt tatt vare på og viser en arkitektur som både var inspirert av internasjonale strømninger så vel som en dyp forankring i vestlandsk byggeskikk. Plassering og materialbruk gir bygningen preg av å vokse ut av det skrånende fjellet, mens den sluttede formen og fasadene gir bygningen et monumentalt uttrykk.

Hele huset, både innvendig og utvendig så vel som hagen - ble fredet av Riksantikvaren i 1993. Huset var i familens eie frem til 1985 hvor da arkitekt Helge Hjertholm bodde her frem til 2010. Da tok familien Jæger over Villa Konow og har gjort  nøysomme fargevalg og nødvendige oppgraderinger for å tilpasse seg et familieliv i en historisk fredet villa.

Bygningen er på to etasjer og oppført med bruddstein fra tomten. Det relativt flate valmtaket er tekket med skifer. Bygningen preges av en rektangulær gråsteinsblokk med asymmetriske fasader som er kontrastert med mindre symmetriske, bordkledde partier malt i blått og rødt. Det glatte fjellet kontrasteres og knyttes til bygningens rustikke mur med en kraftig, skråstilt støttepillar. Huset er bygget slik at kjelleretasjen er bygget inn i terrenget og at den øvre etasjen har direkte forbindelse til tomten med en terrasse mot sørvest. Terrassen fremhever sammenhengen mellom huset og terrenget og er bygget som en sydlandsk pergola med pillarer i gråstein. 

Inngangspartiet i kjelleren ligger mot nordvest. I kjelleren ligger det rom for fyr, koks, vaskerom, tørkerom, magasin, samt garderobe, pikeværelse, matbod, kjøkken og spisestue. Spisestuen er som rom orientert mot Nordåsvannet i sørøst med et stort rutemønstret blyglassvindu med blå karmer. 

I første etasje ligger foreldrenes og datterens soverom, bad, wc, stue med peiskrok og utgang til terrasse. Soverommene er markert i fasaden med liggende rødmalt panel. Stuen har en klar orientering mot sørvest med et stort vindu med blå rammer. Både vinduet og oppdelingen i de ti rutene med blyglass er tegnet i det gylne snitt. Utsikten mot Nordåsvannet er begrenset til et lite vindu. Mot nordvest forbindes stuen med en nisje med peiskrok, et motiv man ofte finne i Arts and Crafts-interiører.

Konow-Lund presenterte huset i Byggekunst i 1936 ; han skriver blant annet :

" Innvendig er anvendt murpanel som er trukket og tapetsert untatt stuen, hvis vegger er synlig, glatt, sløid furupanel. Spisestuen har pussede, røde vegger. Bygningen oppvarmes ved centralvarmeanlegg og det sanitære anlegg er meget komplett og solid utført. Utenfor stuen er opført en perloga, som efterhvert overdekkes med villvin og slyngroser. Det ser riktig pent ut op i all steinen. "

Les også omtalen i forbindelse med Arkitekturvandring i Bergen

Villa Konow – Open House Bergen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism