Arkitektur- og byformingsstrategi for Bergen

Arkitektur- og byformingsstrategien i digital versjon, med eksempelsamling og konkrete råd til utbyggere, arkitekter og planleggere.

Arkitektur-og byformingsstrategien er Bergen kommunes viktigste arkitekturpolitiske dokument. Den er premissgiver for planlegging og arkitektoniske utforming, av alle nye tiltak i Bergen. Denne digitale versjonen er en videreutvikling av strategien som ble vedtatt i 2019, og er i tillegg supplert med en eksempelsamling og konkrete råd.

• Les også: Byarkitekten i Bergen fem år

Utvidet eksempelsamling og konkrete råd for god arkitektur
Dialog med byutviklingsaktører har avdekket et stort behov for eksempler på god arkitektur. Eksempelsamlingen viser prosjekter med gode arkitektoniske kvaliteter som bygger opp under arkitekturstrategiens mål om en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by.

Prosjektene oppfyller flere av arkitekturstrategiens åtte prinsipper for utforming av bygg og byrom. Eksemplene kan sorteres etter strategiens prinsipper og prosjekttyper, og eksempelsamlingen vil løpende bli utvidet med flere prosjekter.

I den digitale versjonen finnes det også konkrete råd rettet mot utbyggere, arkitekter, og planlegger og saksbehandlere. Rådene skal gjøre det enklere for byutvklingsaktørene å ta strategien i bruk og utvikle prosjekter i tråd med føringene i Arkitektur- og byformingsstrategien.

Byarkitekten ønsker innspill
Digitaliseringen av arkitekturstrategien gjøres for å kunne svare til dagens forventninger om et tilgjengelig, brukbart og dynamisk verktøy. Nettsiden skal bidra til økt forståelse av strategiens innhold, og økt bruk av strategien for alle byutvklingsaktører i de respektive aktørenes arbeidsprosesser.

Temasiden forvaltes av Byarkitekten, og vil løpende bli utvidet med flere eksempler og råd for å sikre relevans og aktualitet. Send gjerne forslag til prosjekter til eksempelsamlingen, behov for råd ift. aktuelle temaer eller problemstillinger, eller innspill til forbedring av den digitale nettsiden.

Arkitektur- og byformingsstrategi for Bergen

23:15 Arkitekturpolitikk , Bergen

Byarkitekten i Bergen fem år

Høsten 2017 åpnet Byarkitekten dørene. Fem år senere er det grunn til å gratulere, skriver Bergensavisen. Feiringen gikk av stabelen den 6. oktober.

En fersk masteroppgave, Arkitektenes og arkitekturens rolle ibyutviklingen – en studie av Byarkitekten i Bergen, skrevet av Petter Hiis Bergh, belyser hvordan fagetaten Byarkitekten i Bergen forstår og håndterer spesifikke problemstillinger knyttet til forholdet mellom arkitekter, arkitektur og byutvikling. 

Ettersom Byarkitekten er et nytt tiltak som representerer en slags forstyrrelse i et eksisterende plansystem, har oppgaven også ønsket å undersøke hvordan Byarkitekten har påvirket prosesser og praksiser i byutviklingen i Bergen. 

Oppgavens tolkning av Byarkitektens forståelse av rollen til arkitekter og arkitektur er spesielt påvirket av litteratur om modernisme og postmodernisme i arkitektur, estetisering av arkitektur og såkalt sosial arkitektur. 

Hiis Bergh har samlet data fra kommunale dokumenter og gjennom tjue intervjuer med representanter fra Byarkitekten og andre aktørgrupper i byutviklingen i Bergen, og funnet at Byarkitekten hevder en stor plass for arkitekter, med et virkeområde som spenner fra enkeltbyggs estetikk til arkitekters rolle i å løse sentrale samfunnsutfordringer og til og med utmeisle strategisk bypolitikk. 

Byarkitekten er mer orientert mot byplanlegging og urbanisme enn enkeltbygg, og mener at arkitekter kan finne helhetlige løsninger på alle de andre sektorinteressene i byutvikling. Byarkitekten reflekterer i en viss grad trekk ved postmodernistiske arkitekters apolitiskhet gjennom priviligering av såkalte ‘bymiljøer med egenart’ og stedstilpasning med henblikk på form og materialitet. 

Byarkitekten har påvirket byutviklingspraksis i Bergen ved å ha gjort at saksbehandling anført av plan- og bygningsetaten har gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene. Informanter har også uttrykt at Byarkitekten har fått autoritet ved at både PBE og private utbyggere i betydelig grad etterlever fagetatens innspill. 

Funnene i oppgaven kan være nyttige i politiske diskusjoner om 3 hvorvidt og hvordan byarkitekter skal opprettes i andre byer i Norge, samt informere videre forskning på byutviklingens organisering og arkitekters rolle.

Byarkitekten i Bergen fem år

23:02 Arkitekturpolitikk , Bergen

Bauhaus for det 21- århundre

Alle bilder fra urban-beta.de

Erling Dokk Holm skriver om EU-kommisjonens nye Bauhaus-initiativ, et prosjekt som tydelig signaliserer at Europa kan kombinere det grønne skiftet med en sosial og kulturell nivåheving. Prosjektet har åpenbar referanse til den tyske Bauhaus-skolen som i perioden 1919–1933 reformulerte forholdet mellom kunst, design go arkitektur og hvordan dette sto i forhold til samfunnet.

• Les også:Bauhaus 100 år

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte «New European Bauhaus»-initiativet  tidligere  i år. Prosjekt som tar sikte på å kombinere en rekke ulike mål:

1. Senke klimagassutslipp gjennom å rehabilitere eksisterende bygningsmasse.
   Boligsektoren sto for 26 prosent av EUs energiforbruk i 2018. Inkludert kommersielle bygninger blir andelen av EUs energiforbruk rundt 40 prosent. Hele 36 prosent av unionens CO2-utslipp kommer fra denne sektoren. 
    
2. Utvikle ny bygningsteknologi for å kutte utslipp.
    Minst 75 prosent av bygningsmassen kan lett få redusert energiforbruk. 
   Massivtre-teknologi innebærer at CO2-utslippet ved nybygg kan reduseres til et sted mellom 50 og 25 prosent av hva det er i et konvensjonelt betongbygg.
    
3. Skape rimeligere boliger til flere.
   
   
4. Skape interessant arkitektur som bidrar til å eksemplifisere hvordan rehabilitering og nybygging i grønn regi kan ha både estetisk appell og økonomisk verdi.
   
   
5. Prosjektet skal utvikle seg gjennom involvering i designprosessen der mange fagfolk of innbyggere skal delta.

Som eksempel på hva det nye Bauhaus-initiativet vil kunne innebære viser Erling Dokk Holm til de franske arkitektene Lacaton & Vassals rehabiliteringsprosjekter. Europas mange ulike land har alle dette til felles; etterkrigstidens bebyggelse trenger å opprustes, både miljømessig estetisk, arkitektonisk og sosialt.

• Les også: Bauhaus og Norge

Det tyske prosjektet Urban Beta representerer bygger ut boliger med mindre arealer til den enkelte beboers private sone, ogmen desto større fellessoner. På den måten skapes et grunnlag for å oppfylle både sosiale og miljømessige mål.

Kilde: Energi & klima

Bauhaus for det 21- århundre

20:14 Arkitekturpolitikk , Boligbygging , Lavenergiboliger

Planning for the future

Britiske Ministry of Housing, Communities & Local Government har satte ned en egen kommisjon,  Building Better, Building Beautiful Commission, som nylig kom med rapporten Living with Beauty  strategidokumentet Planning for the Future. Dette skal bidra til at det bygges vakrere og bedre bygg, samt at lokale myndigheter skal få mulighet til å utarbeide egne veiledere for design som tar hensyn til lokale forhold.

Kommisjonen som har utarbeidet dokumentet drøfter blant annet hva som har ført til et forfall i byggeskikken. Et vesentlig negativt bidrag er bilen. Dette fordi biler krever plass, til veier og til parkering, men ikke minst hvordan bilen påvirker forholdet mellom bosteder, butikker og arbeidsplasser. I stedet for å tilpasse bilen til byen så tilpasset vi byen til bilen, skriver kommisjonen. Kanskje blir det autonome, elektriske kjøretøy som kan reversere denne trenden.

Flere av de problemstillingene som tas opp er sammenfallende med Byggkvalitetutvalgets rapport, der det pekes på at plassering av offentlig rettslig ansvar i et bygge- eller anleggsprosjekt er avgjørende for at prosjektet gjennomføres i tråd med regelverket og gitte tillatelser. 

• Les også: Folk flest trives ikke med moderne arkitektur (?)

Dagens system for ansvar i byggesaker plasserer ansvar hos den som er nærmest til å forhindre at feil skjer. Svakhetene med dette systemet er imidlertid mange. For det første utnytter kommunene bare i begrenset grad muligheten til å forfølge de ulike aktørene, men forholder seg som regel til den som står som ansvarlig søker eller tiltakshaveren selv. For det andre vil det i praksis være deler av prosjektet der ingen oppfatter at de har ansvar, selv om alle deler av prosjektet i prinsippet skal være ansvarsbelagt. Mest alvorlig er det at systemet medfører at tiltakshaver ofte havner i en tilbaketrukken rolle – særlig i en tidlig fase av prosjektet – noe som gjør det vanskelig for kommunen å ansvarliggjøre tiltakshaveren i tilstrekkelig grad.

– Vi tror byggenæringen er tjent med et regelverk som legger ansvar på aktørene for å levere god prosjektering. Vi savner gode og klare krav til byggenes funksjon, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, til Teknisk ukeblad.

Planning for the future

00:28 Arkitekturpolitikk , Byggesak , Byggeskikk

Arkitekter med klimakampanje

Den britiske kampanjen «UK Architects Declare Climate & Biodiversity Emergency» har fått en norsk avlegger da seks aktivt praktiserende arkitektkontor gikk sammen om www.architectsdeclare.no:

Klimaforandringer og tap av biologisk mangfold er den største utfordringen i vår tid – en dobbelt krise. Våre byggede omgivelser og byggeindustrien spiller en stor rolle, ettersom de står for nesten 40% av verdens CO2-utslipp. I tillegg har alle aspekter ved byggsektoren en stor påvirkning på vårt naturlige miljø.

Hvis vi skal kunne møte samfunnets behov uten å bryte jordens økologiske grenser, vil det kreve et paradigmeskifte for alle involverte i byggebransjen. Sammen med våre oppdragsgivere må vi utvikle og utforme bygningene, byene og infrastrukturen som uadskillelige deler av et større, selvbærende og kontinuerlig fornyende system.

Kunnskapen og teknologien som trengs for å starte denne transformasjonen er allerede på plass – det som mangler er den kollektive viljen. Vi anerkjenner dette og forplikter oss herved til å styrke våre arbeidsmetoder for å skape en arkitektur og urbanisme som har en mer positiv effekt på verden omkring oss.

We will seek to:

• Raise awareness of the climate and biodiversity emergencies and the urgent need for action amongst our clients and supply chains.
• Advocate for faster change in our industry towards regenerative design practices and a higher Governmental funding priority to support this.
• Establish climate and biodiversity mitigation principles as the key measure of our industry’s success: demonstrated through awards, prizes and listings.
• Share knowledge and research to that end on an open source basis.
• Evaluate all new projects against the aspiration to contribute positively to mitigating climate breakdown, and encourage our clients to adopt this approach.
• Upgrade existing buildings for extended use as a more carbon efficient alternative to demolition and new build whenever there is a viable choice.
• Include life cycle costing, whole life carbon modelling and post occupancy evaluation as part of our basic scope of work, to reduce both embodied and operational resource use.
• Adopt more regenerative design principles in our studios, with the aim of designing architecture and urbanism that goes beyond the standard of net zero carbon in use.
• Collaborate with engineers, contractors and clients to further reduce construction waste.
• Accelerate the shift to low embodied carbon materials in all our work.
• Minimise wasteful use of resources in architecture and urban planning, both in quantum and in detail.

Arkitekter med klimakampanje

00:08 Arkitekturpolitikk , Bærekraft

Arkitektur og demokrati, åpenhet og debatt

Fra venstre i panelet: Even Smith Wergeland (arkitekturforsker), Siri Hoem (arkitekt og aksjonist), Ola Elvestuen (stortingsrepresentant og nestleder i Venstre), Ellen de Vibe (direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune), Harald Nikolaisen (adm. dir. i Statsbygg) og Tore Slaatta (professor ved Inst. for medier og kommunikasjon, UiO og generalsekretær i NFF).
Foto: Morten Brakestad/Stortinget

Onsdag 27. april inviterte Stortinget til seminar og paneldebatt i lagtingssalen, der temaet var åpenhet og debatt om offentlige byggeoppgaver. Seminaret var arrangert av Stortinget og Nasjonalmuseet i samarbeid, med stortingsbygningens 150-årsjubileum som bakteppe.

• Se videoopptak av seminaret 27. april.

– Når Stortinget i samarbeid med Nasjonalmuseet – Arkitektur inviterer til seminar om arkitektur og demokrati, er det ikke fordi stortingsbygningen igjen står på spill, men fordi dette er evig aktuelle temaer, sa stortingspresident Olemic Thommessen.

Arkitekturforsker Even Smith Wergeland, førstelektor ved NMBU, postdoktor ved Institutt for estetiske fag ved Høyskolen i Oslo og Akershus og aktiv i Oslo Pilot-prosjektet, var første innleder. Smith Wergeland tok for seg de uforståelige prosessene i byggesaker som demokratisk dilemma.

Under innlegget luftet han to påstander:

1. Prosessene er så kompliserte at de færreste skjønner fremdriften.
2. De færreste har kompetanse til å forstå det materialet som legges ut til offentlig ettersyn.

– Hvem skjønner det og hvem forstår virkningene av de ulike leddene i en byggeprosess? spurte Smith Wergeland.

Siri Hoem, arkitekt og aktivist i Fortidsminneforeningen, overtok talerstolen etter Smith Wergeland. Hoem ønsket å rette fokus på roller og ytringsfrihet i byråkratiet, med særlig henblikk på regjeringskvartalet og det hun kalte et demokratiunderskudd i debatten.

Hoem henviste til etiske retningslinjer for statsansatte, der det fremheves som viktig at statsansatte, med sin sakkunnskap, har adgang til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i samfunnsdebatten.

 – Er denne ytringsfriheten også en ytringsplikt? spurte Hoem, og svarte at det sjelden fungerer slik i praksis. Lojaliteten blant statsansatte, og mer politisk styring i forkant av faglige innstillinger, begrenser muligheten til å ytre seg.

Et velfungerende samfunn forutsetter at fagekspertisen sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning, at politikere ikke legger føringer og at utredninger og råd kommer før konklusjonen. Avgjørelsen om riving av Y-blokka er tatt uten at alternativer til bevaring er grundig nok utredet, der faglige råd er satt til side og der politiske føringer har ligget til grunn, hevdet Hoem.

Tredje innleder var etatsdirektør Ellen de Vibe i Oslo kommunes plan- og bygningsetat. – Graden av offentlighet i byggeprosjekter varierer, sa de Vibe, og viste til flere store prosjekter i kommunen som har vekket varierende engasjement.

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, kjente igjen alle de store byggeprosjektene de Vibe presenterte fra sine år som leder av byutviklingskomiteen. Elvestuens erfaring var at man som folkevalgt har relativt mye makt i offentlige byggeprosesser, men han forsto at det kan føles vanskelig for folk å følge med. Likevel – det er aldri for sent å vise engasjement for en sak, fremhevet Elvestuen.

– En sak er ikke avgjort før den politiske beslutning skal tas, enten det er i bystyret, kommunestyret eller i Stortinget. Temaer som ikke ryddes unna i prosessen vil alltid komme opp under den politiske behandlingen, sa Elvestuen. Men det er en fordel å rydde unna de store spørsmålene før saken kommer dit, og Elvestuen understreket viktigheten av plan- og bygningsmyndigheters ansvar for å informere.

Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen, overtok talerstolen etter Elvestuen.

– Det oppleves et sterkt engasjement både lokalt og i byene for offentlige byggeprosjekter, sa Nikolaisen.

Åpenhet etterspørres, men samtidig er det lagt en del føringer på prosessene gjennom lovverk og retningslinjer, som er bestemt av politikerne. Prosessene tar lang tid, og det er vanskelige avveininger som skal tas underveis.

– Det er viktig å understreke at det ikke er mulig å finne et felles mål, sa Nikolaisen – det vil alltid være noen som taper.

Siste innleder var medieprofessor Tore Slaatta, professor, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, tidligere forsker ved UiO og leder av forskningsprosjektet Kunst! Makt!

– Både folk og presse lar seg raskt engasjere og mobilisere i byutviklingssaker, hevdet Slaatta. Han viste til at byer som Oslo er i en rivende utvikling med fortetting og stadig nye bolig- og miljøbehov. Tilgangen på fagartikler og litteratur er god, og man har også digitale møtepunkter for meningsutveksling, slik som sosiale medier.

– Byutvikling er et av de viktigste demokratiske saksfeltene for fremtiden, og det er viktig å forholde seg til planverktøy og enkelte etater når man skal følge prosessene, sa Slaatta.

Etter de seks hovedinnleggene ble det lagt til rette for en paneldebatt. Innlederne ble utfordret fra moderator og fra tilhørere i salen på spørsmål om hva politiske føringer har å si for sakene. Et konkret eksempel som ble løftet frem var sikkerhetsaspektet ved avgjørelsen om å rive Y-blokka. På hvilken måte har sikkerhetshensyn blitt et viktig premiss for arbeidet med byggeprosjekter? Mangeårig journalist og skribent, Gudleiv Forr, viste til at sikkerhetsaspektet også har ført til at en del av diskusjonene foregår et annet sted enn i det offentlige rom.

Det ble også stilt spørsmål fra salen ved utsagnet om at «det aldri er for sent før den politiske beslutningen er tatt». Lars Roede, museumsmann og arkitekt med lang erfaring fra arbeid ved ulike bevaringsvirksomheter, fremhevet at det ofte oppleves at det lages en mur av faktaresistens i saker, og at politiske føringer allerede ligger til grunn. I den videre diskusjonen ble også rolleforståelse i statsforvaltningen ytterligere belyst og problematisert. Det er en hårfin balanse mellom ytringsfrihet og lojalitet som ofte er vanskelig å forstå, fremhevet Mari Hvattum, professor ved Arkitekthøyskolen.

Kilde: stortinget.no

Arkitektur og demokrati, åpenhet og debatt

23:44 Arkitekturpolitikk , Debatt , Y-blokka

Trenger bedre hverdagsarkitektur

- Vi trenger hverdagsarkitektur over hele Norge, skriver Norsk Forms direktør Andreas Vaa Bermann.

For tre år siden lanserte regjeringen en nasjonal arkitekturpolitikk: «arkitektur.nå». Målet er å løfte arkitekturen og heve kvaliteten på våre fysiske omgivelser i Norge. I europeisk sammenheng oppfattes den norske arkitekturpolitikken som ambisiøs og seriøs. Særlig trekkes det positivt frem at det står 13 departementer bak dokumentet og at en tverrdepartemental arbeidsgruppe skal følge opp med tiltak og videreføring. Dessverre blir ikke oppfølgingsarbeidet prioritert like høy i dag som da dokumentet ble laget og lansert med glede og stolthet i 2009.

Foto: Simen Schikulski

For at arkitekturpolitikken skal ha en reell effekt, må vi se det i bedre hverdagsarkitektur over hele landet. Norge kan ikke si seg tilfreds med gode og vakre, statlige og kommunale byggeprosjekter som tinghus, operahus, museer og andre signalbygg. Vi trenger også gode veier, gode omsorgsboliger, sykehjem og gode skoler, som alle oftest er kommunale ansvarsoppgaver.

Les hele kronikken hos Norsk Form

Trenger bedre hverdagsarkitektur

01:27 Arkitekturpolitikk

Høyblokka trenger deg nå!

Erling Viksjø og Regjeringsbygningen

For nær to år siden skrev vi "La regjeringsbygget stå". Saken har ennå ikke fått en endelig løsning, og mange er bekymret for utfallet. Regjerings-bygningen er et av de beste eksemplene på monumental modernisme innen norsk kunsthistorie der den kunstneriske utsmykningen er integrert i selve arkitekturen.

Signer underskriftskampanjen: Bevaring av høyblokken i regjeringskvartalet

I et debattinnlegg, først publisert i Klassekampen, tar sivilarkitekt og antikvar Siri Hoem til orde for å slutte rekkene om bevaring av bygget:


Å komme til hovedstaden skal være en fest med historisk sus. Her skal man oppleve bygninger og kultur som er nasjonen verdig. Men dere tar fra oss rom etter rom. Opplevelsen av romantikkens malerier på 1800-tallets murvegger i Nasjonalgalleriet skal erstattes av langdryge vandringer i et nytt gigantmuseum.

Dere vil frata oss lukten av boksamlingene mellom søylene i Deichmanske bibliotek. Ekkoet i Hovedpostkontorets store hall er snart en glemt historie. Stadig mister vi rom med historisk sjel og fortellinger om en hovedstad som tok form.

Kan ikke løsningen være både bevaring og fornyelse? Dette handler om mer enn funksjoner og kunstsamlinger; bygningene som historisk ramme er minst halve opplevelsen. Kulturminnene er uerstattelige, de er kilder til glede og historiekunnskap. De kan moderniseres, men er med oss gjennom stille og storm. Ikke frata oss dette!

Høyblokka trenger deg nå!

16:31 Arkitekturpolitikk , Debatt , Offentlige bygg , Oslo , Regjeringskvartalet

Foreslår egen boligstatsråd

Et Ap-utvalg som denne uken legger frem sin rapport, konkluderer etter det Aftenposten erfarer med at flere kontroversielle tiltak må til for å øke byggingen av nye boliger. Viktige stikkord i forslaget til ny boligpolitikk for Ap er:

• Sterkere statlig styring og kraftigere press overfor kommunene, alt i regi av en egen boligminister.
• Snevrere adgang til å klage på boligutbygging for fylkesmenn og statlige etater.
• Forenkling av regelverk og krav om raskere saksbehandling i byggesaker.

Utvalgsleder Håkon Haugli (Ap) bekrefter at utvalget vil foreslå en egen ministerpost for bolig – en statsråd med makt til å tvinge kommunene til å få fortgang på reguleringsarbeidet som mange steder er en flaskehals.

– Vi trenger en egen statsråd for bolig. Skal vi få opp boligbyggingen er det nødvendig å samle ansvaret ett sted, hos en statsråd som kan være en sterk pådriver og rydde av veien hindringer, sier Haugli.

Kilde: Aftenposten

Foreslår egen boligstatsråd

20:47 Arkitekturpolitikk

Lanserer nasjonal trepris

Barentshus Kirkenes Visjon – mulighetsstudie,
Arkitekt: LPO Arktiekter AS 

For å motivere utbyggere, arkitekter og byggherrer til å bruke mer tre får Innovasjon Norge og Trebasert Innovasjonsprogram i oppdrag å opprette en pris for "fremragende og nyskapende bruk av tre". Prisen skal deles ut årlig og er ment å honorere prosjekter og miljøer som bidrar til å øke oppmerksomheten om bruk av tre som et moderne, miljøvennlig byggemateriale.

Prisen er ett av flere tiltakspunkter knyttet til økt bruk av tre i den nylig framlagte landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9 Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords) ble presentert av Lars Peder Brekk i et innlegg i forbindelse med tre- og arkitekturseminaret på Grüne Woche i Berlin.

 – Jeg håper en slik pris kan være motiverende for alle aktører i verdikjeden og at tiltaket kan bidra til at vi blir enda flinkere til å se nye muligheter for å bruke tre i varige bygningskonstruksjoner, sier Brekk.

Kriterier for prisen og prisens størrelse vil bli offentliggjort av Innovasjon Norge i løpet av vinteren 2012.

• Les mer om Trebasert Innovasjonsprogram

Lanserer nasjonal trepris

22:19 Arkitekturpolitikk , Tre

Satsar vidare på miljøvennlege bygg

Frå nyårsskiftet blei ”Byggemiljø”-programmet avslutta som planlagt. Samarbeidsprogrammet ”Byggemiljø” var eit seksårig gjensidig forpliktande samarbeid mellom statlege styresmakter og byggje- anlegg- og eigedomsnæringa (BAE-næringa) som ble starta i 2005. Formålet har vore å styrke innsikt og praksis kring miljøvennlege byggjeløysingar hos både næringa og styresmaktene.

Frå 1. januar 2011 tok BE over ansvaret for nettsida www.byggemiljo.no.

Planen er at informasjon frå ”Byggemiljø” sitt arbeid etter kvart skal inngå i BE sine nettsider.

Satsar vidare på miljøvennlege bygg

00:28 Arkitekturpolitikk , Miljøtiltak

Europakommisjonen har innført arkitekturguide

Europakommisjonen har innført en egen arkitekturguide med arkitektoniske retningslinjer for egne bygninger. Et tiltak som ønskes velkommen av The Architects Council of Europe (ACE), som har jobbet for dette i mange år.

Arkitekturguiden, som ble vedtatt 23. september, har til hensikt å forbedre kvaliteten på Europakommisjonens bygninger. Kommisjonen eier en høy andel av bygningene i Brussels ”europeiske kvarter”, samt i Luxemburg. Bygningene ble tidligere leid, men Europakommisjonen besluttet for noen år siden å kjøpe kontorbygningene og ta aktivt del i administrasjonen av dem. Nå har de altså tatt skrittet fullt ut ved å realisere en egen guide med retningslinjer for kommisjonens arkitektur-policy.


Foto: JLogan / Wikipedia

Forpliktet til å arrangere konkurranser
Blant guidens ti retningslinjer for god praksis, står det blant annet at ”for å sikre god arkitektonisk kvalitet er kommisjonen forpliktet til å arrangere arkitektkonkurranser eller lignende konkurranser for alle nybygg og for omfattende renovering av eksisterende bygninger”.

ACE har lenge hevdet at arkitektkonkurranser er det mest effektive middelet for å sikre god bygningskvalitet, og mener at alle offentlige myndigheter og instanser bør organisere konkurranser for egne bygninger. Når Europakommisjonen nå har vist vilje til å gå foran som et godt eksempel, håper ACE at andre offentlige myndigheter på europeisk og nasjonalt nivå følger etter. Europakommisjonens arkitekturguide viser forøvrig til ACE, som nylig har konkludert med at arkitektur representerer et betydelig bidrag til bærekraftig utvikling. ACE håper at Europakommisjonens initiativ til å innføre en arkitekturguide kan bidra til at all fremtidig EU-politikk som påvirker bygde omgivelser vil reflektere behovet for arkitektonisk kvalitet.

Norge bør lære av Brussel
Administrerende direktør Harald Eriksen i Arkitektbedriftene synes Norge bør følge Brussel.

- Vi vet at Europakommisjonen i Brussel er like mye underlagt regler for offentlige innkjøp som vi i Norge er, og det er derfor all grunn til å reflektere over sider ved offentlig innkjøp av arkitektur i Norge. Når til og med Statsbygg utlyser såkalte ”bestanbudskonkurranser” hvor priselementet veier hele 70 prosent, er det ikke rart at norske kommuner og etater følger etter, sier Eriksen.

- Vi opplever i økende grad at det offentlige demonstrerer sin svake innkjøpskompetanse. Konkurranser hvor de eneste elementer det konkurreres om er kapasitet (dvs antall arkitekter i bedriften), gjennomføringsevne (hva nå det måtte være) og pris, er nå mer regelen enn unntaket. Det er ikke bare totalprisen det konkurreres om, men også om timeprisen. Med andre ord: Driver du en bedrift med hjemmekontor og billige uerfarne arkitekter - helst rett fra skolen, da har du gode sjanser til å vinne konkurransen. Nei, se heller til Brussel og lær. I tråd med Kulturdepartementets handlingsplan burde enhver offentlig aktør som bygger og forvalter våre bygde omgivelser ha en arkitekturguide for sine bygg, sier Eriksen.

Europakommisjonen har innført arkitekturguide

01:38 Arkitekturpolitikk

Kunnskapsutvikling og arkitekturpolitikk

Endringstakten i norske byer, bygder og kulturlandskap er høyere enn noensinne, med stadige utbygginger og utvidelser av tettsteder og byområder og med arkitektene i en sentral rolle.

En rapport fra Forskningsrådet: Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Kunnskapsstatus og forskningsbehov ble lagt frem, under konferansen "Ny norsk arkitekturpolitikk". Konferansen arrangeres av Kultur- og kirkedepartementet og Forskningsrådet, og inngår i arbeidet med en arkitekturpolitisk handlingsplan som departementet vil ferdigstille sommeren 2009.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU tok vinteren 2007/2008 i fellesskap kontakt med Norges forskningsråd. De to institusjonene pekte på de store forskningsutfordringer knyttet til arkitekturfeltet, ikke minst i lys av miljøhensyn og klimakrise. De fremmet forslag om å sette i gang et nytt forskningsprogram om arkitektur og kvalitet i omgivelser.

Mer forskning trengs også rundt det offentliges sentrale rolle i byggeprosesser og beslutninger. Hvordan fellesskapets interesser ivaretas og hvordan lover og regler forvaltes er sentrale spørsmål for forskerne.

Klimagevinst
Klimaendringene vil påvirke hvordan vi organiserer vår arealbruk, produserer bygninger og anlegg og utformer byer. Forskningsutfordringen krever en kompetanse og breddetilnærming som finnes innenfor arkitekturfaget i et tverrfaglig samarbeid med andre fagomåder.

Klima- og miljømessig er det en potensielt stor gevinst å hente gjennom økt forskning på byplanlegging, arealbruk, nye energikilder, bedre byggematerialer og en rekke andre relaterte problemstillinger.

Videre forskning
Oppsummeringen av kunnskapsstatus kan danne grunnlag for utarbeiding av en handlings-
plan. Arbeidet med handlingsplanen må skje i samarbeid med de departementer som finansierer FoU knyttet til de prioriterte satsingsområdene, og i dialog med Forskningsrådet. Arbeidet vil også skje i samarbeid med offentlige planmyndigheter,
BAE-næringen, Arkitektbedriftene og NAL, private og offentlige byggherrer, eiendomsutviklere og -forvaltere.

Les hele rapporten: Arkitektur og kvalitet i omgivelser (PDF).

Kunnskapsutvikling og arkitekturpolitikk

08:25 Arkitekturpolitikk

Savner arkitekturpolitikk for byen

Tore Haugen, professor og dekanus ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, spør hvorfor Trondheim kommune ikke har en arkitekturpolitikk. Det samme spørsmålet kan stilles i de fleste norske byer.

Til tross for at byenes fysiske utforming vekker stort engasjement i brede grupper, synes det som om dette området blir en salderingspost.

Haugen skriver blant annet:

Etter initiativ frå Norske Arkitektars Landsforbund sett Regjeringa no arkitekturpolitikk på dagsorden med ein nasjonal handlingsplan for arkitekturpolitikk, som er venta ferdigstilt til sommaren. Planen er eit samarbeidsprosjekt mellom 13 departementar. Det seier sitt om kva for eit mangfald arkitekturfeltet byr på.



Klimakrisa har gjort oss merksame på viktigheita av å redusere miljøutslepp og energiforbruk knytt til bygningar og anlegg, som er fastlands-Noreg si største næring. Og nettopp organisering av arealbruk, produksjon av bygningar og anlegg og utforming av byar og bygningar heng nøye saman med og påverkar klimautviklinga.

Difor er behovet for forskning og utvikling av ny kunnskap og kompetanse stort. Nye byggeforskrifter krev til dømes nye måtar å prosjektere og bygge på, nye tekniske løysingar, nye materialar.
/../
Eit døme frå mitt eige fakultet er det nye forskningssenteret ZEB (The Research Centre on Zero Emisson Buildings), som saman med offentlege og private partnarar i løpet av dei neste åtte åra skal satse om lag 300 millionar kroner med eit mål om å skape neste generasjon bygningar, med eit nøytralt klimagassutslepp.
/../
I ein god arkitekturpolitikk må ein vektleggje energi- og ressurseffektive løysingar med bruk av fornybar energi, og mindre bruk av helse- og miljøfarlege stoff i byggeverksemda. Ein må tenkje bærekraft gjennom heile livsløpet for bygningar og anlegg, det gjeld gjennom planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehald.

Sentralt er det også at vår eldre arkitektur og kulturarven skal haldast ved like og utviklast. I område med verneverdige bygningar og anlegg må ein ta særskilt omsyn til kulturhistoriske verdiar, samstundes som at det må være høve til transformasjon og ny bruk av eksisterande bygningar og område.

Arkitekturpolitikk må altså ta føre seg dei kulturelle, historiske, sosiale, miljømessige og økonomiske kvalitetane arkitekturen har for byen, og at ein brukar arkitektur, fysisk planlegging og eigedomsutvikling som drivkraft for ei kvalitativ og bærekraftig utvikling av byen og omgjevnader.

Les kronikken i sin helthet hos adressa.no.

Savner arkitekturpolitikk for byen

20:50 Arkitekturpolitikk , Byplanlegging