Viser innlegg med etiketten Bærekraft. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bærekraft. Vis alle innlegg

17 oktober 2022

Foto: Fairphone
Konseptet "Urban mining", eller urban gruvedrift, er prosessen der materialer fra kasserte produkter, bygninger eller avfall gjenvinnes og blir råmaterialer for nye produkter.

Det grønne skiftet krever omstilling mot mindre klimautslipp samt reduksjon av den samlede belastningen av natur og miljø. Begreper som sirkulærøkonomi og «urban mining» er sentrale i tiden og viser til et behov for omstilling i samfunnets håndtering av avfall. Prosjektet UrbanMine forsker på betingelsene for urban mining i Norge. Forskningsprosjektet ønsker å studere holdninger til og håndtering av mineralavfall som ressurs. 


Urban mining er det miljøvennlige alternativet til tradisjonell gruvedrift, som ofte gir store avfallsmengder og CO2-utslipp. Urban mining handler om å se og utnytte ressursene i avfallet vårt. For eksempel inneholder ett tonn mobiltelefoner cirka 300 gram gull, tre kilo sølv og 100 gram kobber, samt sjeldne metaller som platinum, ruthenium, indium og vismut.

Europa bruker 20% av verdens metall- og mineralressurser, men produserer per i dag bare 5% selv. De største forekomstene av de sjeldne jordartsmetallene befinner seg i Kina. Fotavtrykkene ved utvinningene er enorme. Det brukes aggressive kjemikalier som forgifter vassdrag og grunnvann. Enorme steinmasser knuses, malm løses opp i syre og etterlater seg sår i landskapet. En del mineraler som er ufarlige når de ligger gjemt under jordoverflaten kan oksidere og bli et problem når de graves frem. (Kilde: Renas

Avfall som ressurs
Avfall kan både være en ressurs – som råvare, og et miljøproblem – som søppel/forurensing. Som ressurs og råvare til gjenvinning kan tette befolkningsområder avlaste rurale områders råvareuttak og dermed store naturinngrep.

Et viktig fokusområde i er å kartlegge både institusjonelle barrierer og muligheter, og dermed presentere et kart over hvor avfallshåndtering som ressurs fungerer godt, og mindre godt.  For å kunne gjenvinne råmaterialer fra urbane gruver, kreves effektive resirkuleringsordninger. Dette innebærer også kunnskap om kompleksiteten i samspillet mellom de ulike materialene i avfallsstrømmene.

Norge er svake på "Urban mining"

02 april 2021

I boken Made in China tar journalisten Amelia Pang utgangspunkt i en historie fra 2012. Da åpnet en kvinne i Oregon en pakke med Halloween-dekorasjoner. De billige skumgravsteinene hadde kostet knappe 5 dollar på Kmart. Da hun åpnet esken, falt det ut noe hun ikke forventet: et SOS-brev, håndskrevet på dårlig engelsk, skrevet av fangen som hadde laget og pakket varene.

Herfra skriver Amelia Pang om kinesiske arbeidsleirene som produserer en lang rekke hverdagsprodukter som forbrukere i Vesten kjøper. Gjennom boken følger Pang livet til Sun Yi, den kinesiske ingeniøren som skrev notatet etter å ha blitt tatt som politisk fange, holdt innesperret i en arbeidsleir. Hans "forbrytelse" var å drive med en Pang meditasjonspraksis og kjempe for retten til å gjøre det. I arbeidsleiren jobbet han 15 timer om dagen sammen med småkriminelle, borgerrettighetsaktivister og alle andre den kinesiske regjeringen bestemte seg for å "utdanne".

I jakten på denne historien gjennomførte Pang omfattende intervjuer med Sun Yi og menneskene som kjente ham. Hun identifiserte og intervjuet også andre som opplevde lignende overgrep. Hun reiste til Kina for å følge forsyningskjedene og spore transporten fra arbeidsleirer til lagre. Historien hun avdekker er en oppfordring til oss som forbrukere til å stille flere spørsmål og kreve flere svar fra selskapene vi kjøper fra.

Made in China

08 januar 2021

Vibeke Stærkebye Nørstebø, Kirsten Wiebe og Susie Jahren, alle i Sintef, skriver i et debattinnlegg at reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping. Det tilsvarer en netto jobbtilvekst på 12.000 årsverk.

Nylig signaliserte EU at sirkulærøkonomien blir en av Europas viktigste kurer mot global oppvarming og råvareknapphet. En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Slik vil den sikre at vi alle får egennytte av å kaste mindre.

Selv om vi redusere ny produksjon vil den øke sysselsettingen kloden sett under ett, ifølge analyser vi i Sintef har gjort. Sirkulære tiltak i verdensøkonomien kan øke sysselsettingen globalt med over 2,5 prosent før 2030. Forklaringen er at folks behov skal dekkes like godt som nå – men mer enn før via reparasjon, leasing, bruktsalg og gjenvinning: mer arbeidsintensive prosesser enn dem de erstatter. Samtidig er det slik at å reparere en vare – som jakken din – gir mer sysselsetting i Norge enn hva direktekjøp av nye importerte varer gjør.


Ved hjelp av makroøkonomisk kryssløpsanalyse har Sintef sett på ulike scenarioer innenfor hver av sektorene og produktene, fra 2020 til 2030.

Sirkulærøkonomiske strategier for forbruksvarer deler seg mellom hva forbrukere kan gjøre, og hva produsenter eller handelsnæring kan gjøre. 

Forbrukere kan i hovedsak unngå kjøp (og forbruk), redusere bruken, reparere og gjenbruke varer, eller tenke nytt om hvordan man bruker, kjøper eller skaffer tilgang til produkter. 

Produsenter kan bruke produktdesign for å gjøre produktene sine mer holdbare, eller mulige å reparere eller pusse opp/reprodusere. 

Handelsnæringen kan endre forretningsmodellen sin ved å tilby reparasjon, innsamlingsløsninger, utleie, reproduksjon og videresalg, samt stille krav til produsenter av varer og tjenester. 


For de tre siste sektorene og produktene i listen over har rapporten fokus på produsentperspektivet. Her går de sirkulærøkonomiske strategiene ut på avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.

Rapporten ser på totalt 13 ulike case, og gir tall for verdiskaping og sysselsetting for både et middels og et ambisiøst nivå på de sirkulærøkonomiske tiltakene. Tallene vises fordelt på sju ulike aggregerte næringsgrupperinger. I tillegg er tall for verdiskaping vist per fylke. Tall for sysselsetting vises også fordelt på tre utdanningsnivå, samt utviklingen i sysselsetting over perioden 2020-2030.

Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for verdiskaping og sysselsetting fra de analyserte sirkulærøkonomiske tiltakene. Disse effektene fordeler seg utover hele landet og utover ulike kompetansenivå. Men selv om det er en stor grad av positiv effekt av en sirkulærøkonomisk omstilling, eksisterer det både flere systemiske barrierer, og avgifts- og reguleringssystemer som er mer tilrettelagt for lineær produksjon og forbruk. Overgangen til en sirkulær økonomi er derfor svært avhengig av en innovativ politikkutforming og implementering.

Viktige faktorer for å klare å realisere potensialet i de sirkulærøkonomiske strategiene er blant annet:
  • Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter
  • Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden
  • Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i nye innovasjoner som legger til rette for sirkulærøkonomien
  • Skattereform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer (skatter/avgifter) bruk av nye materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft
  • Vektlegging av forbrukeropplæring og endring av forbrukeres holdninger til avfallsreduksjon
  • Stimulering av markedene for sekundærmaterialer og -produkter
  • Digitalisering for forbedret logistikk, sporing, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling av data, og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter



Kilde: DN.no og Sintef

Verdiskaping og sysselsetting ved sirkulærøkonomi

26 desember 2020

Illustrasjon: geralt
Boken «Verden av byer», med undertittel Handling for FNs bærekraftmål, er skrevet på bakgrunn av at det kun er ni år igjen før FNs bærekraftmål skal være oppnådd. Habitat Norge har i den forbindelse laget en debattbok med en rekke innspill til en kommende nasjonal handlingsplan. 

Boken retter seg særlig mot de som jobber med arkitektur, byplanlegging og eiendomsutvikling, og ikke minst mot de som styrer det hele politisk. Temaene er særlig knyttet til Bærekraftsmål 11 – om byers utvikling. Boken inneholder mange konkrete eksempler på hvordan byer kan ivareta de økonomiske, økologiske og sosiale hensynene som bærekraftig utvikling forutsetter.
Boken er delt inn i fire hoveddeler; om planlegging i klimautfordringenes og usikkerhetens tid, mobilisering og samskapning, behovet for trygg bolig og retten til byen. I tillegg inneholder den en innledning om trendene i global urbanisering og en avslutning som reflekterer over noen av temaene i den pågående byutviklingsdebatten. Hver artikkel konkluderer med konkrete innspill til Regjeringens Handlingsplan.

Utgangspunktet er at våre byer og distrikter er integrert i den globale økonomien og påvirkes av den, om enn på ulike måter og i forskjellig grad. Dermed henger bærekraftig utvikling i Norge uløselig sammen med eksisterende globale rammer og trender. Norske kommuner og fylker må i større grad løfte blikket over landegrensene, særlig i en verden hvor staters handlefrihet hemmes av økende proteksjonisme. 
Boken inneholder 25 konkrete forslag til handling, dels knyttet til stat og frivillige organisasjoner her hjemme, dels knyttet til norsk bistandspolitikk og utenrikspolitikk mer generelt, fordelt på i alt 12 artikler skrevet av urbanister i kretsen rundt Habitat Norge. 

Noen av hovedkonklusjonene fra boka er at Norge og verden trenger en byorientert utviklingspolitikk, at Oljefondet må slutte å investere i boligspekulasjon og at plan- og bygningsloven må endres for å sikre ombruk av eksisterende bygg dersom riving og nybygging ikke gir mindre klimautslipp.

Overordnet ber bokens forfattere om at regjeringen følger opp visjonen i Felles ansvar for felles fremtid Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, der det pekes på: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø…». 

Redaktører er Ellen S.de Vibe og Erik Berg. 

«Verden av byer – Handling for FNs bærekraftmål»

23 oktober 2020

Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Norske arkitekters landsforbund har ambisjoner om å etablere et bærekrafthus for bygg og eiendom i Oslo. Organisasjonene ønsker tettere samhandling – med hverandre og med bygg- og eiendomssektoren – for å skyte fart i den bærekraftige utviklingen. Nå har partene inngått en intensjonsavtale. - Vi vil lage et samlingspunkt for bærekraftig arkitektur, by- og områdeutvikling og drift, sier daglig leder Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse.

– NAL skal være i front når arkitektur og samfunn endres i retning av bedre miljøvalg, holdbarhet og bærekraft, og et strategisk samarbeid med de to fremste aktørene i feltet, er derfor både viktig og naturlig, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

Målet er at det nye bærekrafthuset skal bli et møtested for alle som er opptatt av bærekraftige bygg, områdeutvikling og arkitektur. I tillegg til å ha organisasjonenes egne kontorplasser her, ønsker de å skape noe som er større enn seg selv.

De tre organisasjonene begynner nå jakten på egnede lokaler. Frem mot jul vil de jobbe videre med konseptet og kravspesifikasjon, og starter aktiv dialog med eiendomsaktører så fort som mulig.

– FutureBuilt og Norske arkitekters landsforbund holder i dag til i Arkitektenes hus i Josefines gate, et bygg med mye historie.- Det er ikke utelukket at Josefines gate kan bli alternativ, men da med nødvendige endringer, som tilfredsstiller plassbehov og bærekraftige løsninger. Om det blir aktuelt, vil vi vurdere det på linje med andre alternativer, sier Gisle Løkken.

Grønn byggallianse er en ideell organisasjon og medlemsforening for virksomheter og organisasjoner innen bygg, eiendom og anlegg. Vi jobber for at bærekraft skal bli en selvfølge i bygg- og eiendomssektoren. Grønn byggallianse har 300 medlemmer fra hele sektoren og er landsdekkende.

FutureBuilt er Osloregionens utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

Norske arkitekters landsforbund er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge. Vi arbeider for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser, og samarbeider med en rekke offentlige og private institusjoner for å bedre rammebetingelsene for arkitektur.

Vil etablere et eget bærekrafthus

29 august 2020

Circularity Gap Report Norway er klar, og viser at den norske økonomien er 2.4 % sirkulær. 

EU og Norge skal legge om fra lineær til sirkulær økonomi. I dag er verdensøkonomien kun 8,6 prosent sirkulær. Circularity Gap Report Norway er den første kartleggingen av Norges materialavtrykk, og den gir et måltall på sirkularitet i norsk økonomi.

Sirkulærøkonomi er nøkkelen til utviklingen av et bærekraftig samfunn, og et viktig satsningsområde for den norske Regjeringen. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.»

Rapporten inneholder anbefalinger for hvordan Norge kan bli mer sirkulært. Arbeidet er et næringsdrevet initiativ ledet av Circle Economy og Circular Norway i samarbeid med Skift, Virke, Avfall Norge, NITO, Forbrukerrådet, Biogass Oslofjord, Naturvernforbundet, RENAS, Schibsted, Finn, NHO og Ny Analyse. Sintef og NTNU har bidratt med kunnskap og vitenskapelig rådgiving.

I rapporten kan du å lese om hvordan vi kom frem til dette tallet, og hvilket løsninger som finnes i den norske økonomien.

Norsk økonomi er 2.4 % sirkulær

18 juni 2020


Rotorbladene av vindmøller begraves ofte i deponier

13 november 2019

Ingen dypere kobling til saken, annet enn det faktum at også industri endres med tiden.
Bilde: Joseph Pennell
En oppsummering av Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, 12. november 2019 med tema "Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn" Hva vet vi og hva bør vi gjøre?

Kan forskning redde verden?

31 august 2019

Den britiske kampanjen «UK Architects Declare Climate & Biodiversity Emergency» har fått en norsk avlegger da seks aktivt praktiserende arkitektkontor gikk sammen om www.architectsdeclare.no:

Klimaforandringer og tap av biologisk mangfold er den største utfordringen i vår tid – en dobbelt krise. Våre byggede omgivelser og byggeindustrien spiller en stor rolle, ettersom de står for nesten 40% av verdens CO2-utslipp. I tillegg har alle aspekter ved byggsektoren en stor påvirkning på vårt naturlige miljø.

Hvis vi skal kunne møte samfunnets behov uten å bryte jordens økologiske grenser, vil det kreve et paradigmeskifte for alle involverte i byggebransjen. Sammen med våre oppdragsgivere må vi utvikle og utforme bygningene, byene og infrastrukturen som uadskillelige deler av et større, selvbærende og kontinuerlig fornyende system.


Kunnskapen og teknologien som trengs for å starte denne transformasjonen er allerede på plass – det som mangler er den kollektive viljen. Vi anerkjenner dette og forplikter oss herved til å styrke våre arbeidsmetoder for å skape en arkitektur og urbanisme som har en mer positiv effekt på verden omkring oss.


We will seek to:
  • Raise awareness of the climate and biodiversity emergencies and the urgent need for action amongst our clients and supply chains.
  • Advocate for faster change in our industry towards regenerative design practices and a higher Governmental funding priority to support this.
  • Establish climate and biodiversity mitigation principles as the key measure of our industry’s success: demonstrated through awards, prizes and listings.
  • Share knowledge and research to that end on an open source basis.
  • Evaluate all new projects against the aspiration to contribute positively to mitigating climate breakdown, and encourage our clients to adopt this approach.
  • Upgrade existing buildings for extended use as a more carbon efficient alternative to demolition and new build whenever there is a viable choice.
  • Include life cycle costing, whole life carbon modelling and post occupancy evaluation as part of our basic scope of work, to reduce both embodied and operational resource use.
  • Adopt more regenerative design principles in our studios, with the aim of designing architecture and urbanism that goes beyond the standard of net zero carbon in use.
  • Collaborate with engineers, contractors and clients to further reduce construction waste.
  • Accelerate the shift to low embodied carbon materials in all our work.
  • Minimise wasteful use of resources in architecture and urban planning, both in quantum and in detail.

Arkitekter med klimakampanje

03 juli 2019

Foto: U.S. Navy photo – Javier Chagoya/Released
Norske forbrukarar har eit sterkt forbrukarvern, men eit mangfaldig tilbod av varer og tenester frå heile verda utfordrar dette. Rettane og interessene til forbrukarane blir også satt på prøve som følgje av digitalisering, nye marknadsføringsmetoder og meir komplekse marknader.

Når regjeringa i dag legg fram ei melding om forbrukarpolitikken, er det for å styrkje forbrukarane si stilling på område med særlege utfordringar.

Ny forbrukarkvardag
Det er 20 år sidan forrige stortingsmelding om forbrukarpolitikk, og mykje har skjedd sidan den gong.

– Da hadde vi verken smarttelefon eller sosiale medium. No er dette viktige produkt og tenester som vi brukar kvar eineste dag. Samfunnet og forbruksmønsteret vårt har endra seg også på mange andre område. Som forbrukarminister er eg oppteken av å ta vare på forbrukarane sine interesser og rettar også i vår nye forbrukarkvardag, seier Ropstad.

Digital strategi
Forbrukarministeren varslar mellom anna arbeid med ein forbrukarpolitisk strategi for den digitale kvardagen, og regjeringa vil styrkje kunnskapen om personvernreglane. Statsråden er også oppteken av den digitale kvardagen til barn og unge.

– Vi skal kartlegge den digitale forbrukarkompetansen i befolkninga, med særleg vekt på barn og unge, og vi legg auka vekt på tilsyn med digital marknadsføring retta mot barn og unge, seier Ropstad.

Berekraft og økonomikunnskap
Regjeringa skal også være ein pådrivar for frivillig samarbeid og frivillige ordningar som medverkar til eit meir berekraftig forbruk. Eit samarbeidsforum for berekraftig forbruk skal bli etablert, og regjeringa vil arbeide for å styrkje dei internasjonale miljømerkeordningane.

I meldinga foreslår regjeringa også tiltak for å dempe den veksande forbruksgjelda. Ein strategi for å styrkje økonomiforståinga i befolkninga skal bli utarbeidd.

I tillegg skal gjeldsordningslova reviderast. Lova er eit av dei viktigaste verkemidla styresmaktene har for å hjelpe folk ut av alvorlege gjeldsproblem, men ho må forenklast og bli meir tydeleg for å fungere betre.

Følgjande tema er særleg omtalt i meldinga:
  • Den digitale kvardagen
  • Gjeld- og kreditt
  • Bustadmarknaden
  • Berekraftig forbruk
  • Daglegvaremarknaden
  • Forbrukarutfordringar med arbeidslivskriminalitet
  • Forbrukarapparatet
  • Medverknad til ein felles europeisk forbrukarpolitikk
Les stortingsmeldinga om forbrukarpolitikken

Norsk forbruk i eit berekraftperspektiv

06 november 2018

Illustrasjon: Zhiying.lim
Arve Ulriksen skriver et innlegg i Teknisk ukeblad om sirkulær økonomi er helt avgjørende for at vi skal kunne produsere produkter og varer med minst mulig fotavtrykk både med tanke på utslipp og for miljø i henhold til vedtatte internasjonale forpliktelser.

I Norge har sirkulær økonomi som konsept enda ikke fått skikkelig fotfeste, men det finnes spredte miljø som har tatt ulike initiativ. Disse miljøene opererer i stor grad uavhengige av hverandre grunnet en manglende overordnet nasjonal strategi. Det er på tide at regjeringen våkner og skjønner verdien og viktigheten av nasjonale føringer.

I EU har man kommet lengre og her har man etablert en sektorovergripende plan for sirkulær økonomi. Våre nordiske naboland har nyttiggjort seg EU sitt arbeid og er i ferd med å styrke sitt industri- og næringsperspektiv ved hjelp av sirkulærøkonomisk tankesett – Dette bør vi ta lærdom av.

Satsingen på bærekraft og sirkulær økonomi her til lands er fragmentert, og behovet for en koordinerende og utviklende kraft er stor. Regjeringen bør sette i gang en 21-prosess innenfor Sirkulær økonomi – Sirkulær21, som vil kunne samle initiativer og spisse innsatsen, slik andre 21-prosesser har greid.

Kjernen i en sirkulær økonomi er derfor å utnytte planetens ressurser på best mulig måte for å sørge for bærekraft og verdiskaping også på lang sikt. Dette krever at vi bruker fornybare energikilder og råvarer og har effektive systemer som sørge for at det som i dag blir til avfall blir råmaterialer i framtida.

Den sirkulære økonomien må designes slik at:
  • Vi produserer varer med lang levetid og høy kvalitet for å maksimere nytten
  • Vi designer varer slik at de er lette å gjenbruke eller resirkulere dem
  • Vi utnytter alle restråstoff – altså materialer eller råvarer som blir til overs etter produksjon
  • Vi gjør det mulig å reparere og vedlikeholde produkter på en enkel måte
  • Vi må tenke nytt når det gjelder forretningsmodeller: Kanskje kan vi leie av vaskemaskin med vedlikeholdsavtale, i stedet for å kjøpe en.
  • Myndighetene må bidra med systemer og tilrettelegge for at det blir attraktivt å «tenke sirkulært» for industri, næringsliv og oss som forbrukere.
Til sammen vil dette gi sikrere materialtilgang, nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og bidra til å redusere klimautslippene. Dette er altså framtidens måte å drive industri og næringsliv på.

Kilde: Sintef

Sirkulær økonomi

06 juni 2018

Distribusjon av vann i Karachi. Foto: کرا
Filmen "Mordet på Perween" hadde europapremiere i forrige uke. Denne dokumentarfilmen om attentatet på den pakistanske arkitekten Perween Rahman handler om hennes arbeid i verdens største slumoppgraderingsprosjekt Orangi Pilot Project i Karachi.

Det myrdes i verdens slumområder. Kvinnelige ledere som står opp for menneskerettigheter og kritiserer maktovergrep, korrupsjon og rasisme er i økende grad utsatt. I mars ble byrådspolitikeren Marielle Franco i Rio de Janeiro skutt på vei fra et møte. Hun hadde kritisert politiets og hærens behandling av svarte og fattige i byens mange marginaliserte bosettinger.


Også i Asia er kvinnelige ledere blitt fritt vilt for mafia og allierte politikere og byråkrater. Særlig kjent er attentatet på arkitekten, byplanleggeren og aktivisten Perween Rahman i Karachi i 2013. Hun ledet forskningsdelen av Orangi Pilot Program (OPP) – det største og mest vellykkede slumoppgraderings-prosjekt verden kjenner. Det har fokus på vann- og sanitær, helse, utdanning og småindustri. Mens FN i oppstarten av prosjektet ønsket å basere arbeidet i Orangi på kostbar vestlig teknologi og ekspertise, viste tradisjonelle løsninger basert på folkelig organisering, deltakelse og finansiering seg mer effektive.

Milliarder i fri flyt Etter utdanning som arkitekt og bolig- og byplanlegger ble Perween Rahman i 1983 ansatt som direktør i OPP med særlig ansvar for bolig og sanitær arbeid.. Fem år senere ble hun utnevnt til direktør for dets Forsknings- og opplæringsinstitutt. Hun hadde i flere år kartlagt eiendomsforhold i over 2000 av de gamle landsbyene (goths) i Karachi for å sikre folk eierrett. Det førte til at verdien på tomtene økte og at det ikke lenger ble mulig å flytte folk med tvang. Gjennom dette arbeidet sikret hun seg oversikt over et stort antall ulovlige vannhydranter og private anneksjoner av statlig land i Karachi. Tusenvis av fattige innbyggere fikk ikke vannet de hadde krav på. Rapporten hennes fra 2008 «Water Supply in Karachi» inneholder kart som viser hvor ulovlige hydranter og fyllstasjoner lå. Hun avdekket enorm korrupsjon med milliarder av rupees i flyt.

Attentatet 13 mars 2013 ble hun drept av to menn som fra en motorsykkel åpnet ild mot bilen hennes. Med det var en enestående innsats for land- og andre grunnleggende rettigheter for Pakistans fattige slutt. En konsekvent og tydelig kritiker av land- og vannmafiaen i Karachi, samt byens politikere og byråkrater som beskyttet den, var borte. Rahman framsto som en nytenkende sosial aktivist langt utenfor Pakistans grenser. OPP ble et globalt modellprosjekt som følge av hennes innsats. I 2002 ble hun utnevnt til æresmedlem av «Det internasjonale vannakademiet» i Oslo.

Etterforskningen Politiets etterforskning skjedde uvanlig raskt. Hovedmistenkte Ahmed Khan ble arrestert samme kveld. Dagen etter drepte politiet Taliban lederen Qari Bilal og hevdet han var morderen. Saken kunne derved lukkes umiddelbart. Angrepene på OPP stanset imidlertid ikke. En ansatt i Mikrokreditt - prosjektet ble myrdet, bombeangrep på tilsatte gjennomført og trusler framsatt bl.a. mot Parweens søster Aquila og ansatte i OPP. Landrettighetsarbeidet fikk alvorlige tilbakeslag i flere av Karachis bydeler.

I 2017 – fire år senere - instruerte Pakistans Høyesterett politiet i Karachi om å foreta nye undersøkelser av mordet etter en granskning . Den slo fast at politiet hadde manipulert etterforskningen. Nye, uredde etterforskere la i mars i år fram bevis som entydig peker mot mektige landinvestorer og politikere i byen. Spørsmålet nå er om det vil bli tatt rettslige grep mot de som er identifisert som ansvarlige.

«Det er ingen landmafia i Karachi. Mafiaen er by-myndighetene» | Global

Drept i kampen for rettferdig tilgang til vann

06 april 2018


The Sustainable City i Dubai er et utviklingsprosjekt som strekker seg over 46 hektar med rom for 2700 mennesker. Utbyggingen inkluderer 500 villaer, 89 leiligheter og et blandet område som består av kontorer, butikker, helsestasjoner, barnehage og spisesteder. Fase 2 av prosjektet vil inkludere et hotell, skole og innovasjonssenter.

Sjekk denne filmen, som nok viser smørsiden, men likevel ganske tankevekkende:

The Sustainable City

05 februar 2018

Sitter og hører NRK P2s Ekko som tar opp spørsmålet om forbukersamfunn-ikonet IKEA i lys av bærekraft. Bakgrunnen er at IKEAs grunnlegger gikk bort for i forrige uke. Konklusjonen er nok at vi ikke lever bærekraftig, men at det er vanskelig å peke på IKEA som en av de som har skylden for det. Kanskje tvert imot. Bedriften er på mange måter et forbilde for hvordan en kan tenke omkring bærekraft. Selvfølgelig med tanke på at dette også tjener den kommersielle virksomheten.

IKEA leverer en egen bærekraftrapport og en egen People & Planet Positive-strategien går etter planen og at vi fortsetter å gjøre langsiktige investeringer i bærekraft. IKEA hevdet at de i fjor brukte totalt 3 milliarder euro øremerket dette formålet. Ifølge Ekko har bedriften rundt hundre ansatte, mange eksperter på feltet, som jobber med firmaets skogsatsing. Ikke så rart kanskje, siden IKEA visstnok bruker 1% av trevirket som tas ut på verdensbasis.

IKEA mener selv de ligger godt an til å nå målet om å produsere like mye fornybar energi som vi forbruker innen 2020. I løpet av året har nye vindparker i Polen og USA blitt satt i drift, og IKEA produserte fornybar energi tilsvarende 71 prosent av sitt eget strømforbruk. IKEA Norden nådde dette målet i mai 2015.

IKEA har nå satt av over 3 milliarder euro til bærekrafttiltak. Som annonsert i dag inkluderer dette 1 milliard euro til langsiktige forsyninger av råmaterialer gjennom investeringer i skogbruk og i selskaper som driver aktivt med gjenvinning, fornybar energi og utvikling av biologisk råstoff. Det inkluderer også 1,5 milliarder euro som IKEA har investert i vind- og solkraft siden 2009 og 600 millioner euro til andre investeringer i fornybar energi.

IKEA og bærekraft

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism