Hydrogen er en kraftig klimagass

Foto: Bill Ingalls

Ved forbrenning av hydrogen er ikke resultatet annet enn vanndamp og oksygen. Men dersom hydrogen lekker ut i atmosfæren i forbindelse med produksjon, transport og bruk, da får gassen en oppvarmende effekt.

Hydrogen skaper kjemiske reaksjoner i atmosfæren som påvirker andre drivhusgasser som metan, ozon og stratosfærisk vanndamp. Estimatene inkluderer opptak i jordsmonn, dannelse av hydrogen i atmosfæren, levetiden til hydrogen og metan og interaksjonen mellom hydrogen og metan i atmosfæren. På denne måten bidrar hydrogen indirekte til global oppvarming uten selv å ha en direkte oppvarmende effekt. 

Studien ble ledet av Maria Sand, senior forsker ved CICERO med bidrag fra CICERO-kollegaer og samarbeidspartnere fra Storbritannia, Frankrike og USA. Studiet finansieres av Norges Forskningsråd og fem industripartnere innen hydrogen.

– Det finnes ikke mye forskning på klimaeffekten av hydrogen, men et par studier basert på enkeltmodeller bekrefter våre beregninger som viser at den oppvarmende effekten av hydrogen er 11,6 ganger sterkere enn CO2 i et hundreårsperspektiv, sier Sand.

Studien er den hittil mest omfattende analysen av klimaeffektene av hydrogen, takket være avansert og innovativ bruk av eksisterende klimamodeller.

– En oppvarmende effekt 11,6 ganger sterkere enn co₂ er betydelig og studien viser tydelig hvor viktig det er å redusere hydrogenlekkasjer. Vi mangler storskala teknologi til å overvåke og oppdage disse lekkasjene, men her skjer det mye teknologiutvikling etter hvert som industrien modnes, sier Sand.

Den totale klimaeffekten av en fremtidig hydrogenøkonomi vil avhenge av særlig to ting: I hvor stor grad hydrogen erstatter fossil energi, og hvor store lekkasjene av hydrogen blir.

– Selv om hydrogen er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Derfor vil forskergruppen vår fortsette å utvikle kunnskapen om hvordan hydrogen påvirker klimaet, sier Sand.

Last ned den vitenskapelige artikkelen her: https://www.nature.com/articles/s43247-023-00857-8.

Hydrogen er en kraftig klimagass

00:06 Forskning

Eldre er klimaverstingene

Disse karene har ikke noe direkte med denne saken å gjøre.
Illustrasjonsfoto: Karen Beate Nøsterud

Eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning. Studien ved NTNU har kartlagt klimagassutslipp fordelt etter befolkningens alder i årene 2005, 2010 og 2015. Undersøkelsen omfatter 27 EU-land, Norge, Storbritannia, USA, Australia og Japan.

At de eldre er ansvarlig for en økende andel av klimautslippene, skjer i alle de 32 landene som ble undersøkt. Seniorene i Japan skiller seg ut ekstra uheldig ut, de står for over halvparten av klimautslippene.

– Politikerne må være klare over at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene. De eldres forbruksvaner er mer rigide. For eksempel ville det vært en fordel om flere flyttet til mindre boliger etter at barna har flyttet ut. Forhåpentligvis kan det bli mer bygging av eldrevennlige bofellesskap, transportsystemer og infrastruktur, sier postdoktor Heran Zheng ved NTNU.

I sammenligning med de andre aldersgruppene er utslippene som de eldre står for mer lokale. Yngre aldersgrupper har et større forbruk av importerte varer, klær elektronikk møbler og lignende, varer som fører til utslipp i andre land.

Selv om fordelingen av utslipp mellom aldersgruppene har endret seg, har alle gruppene redusert sine utslipp fra 2005 til 2015. Og de unge fører an. Personer under 30 år har kuttet sitt årlige utslippet med 3,7 tonn i løpet av denne perioden. 30-44 åringene reduserte med 2,7 tonn og gruppen 45-59-år klarte å krympe utslippene med 2,2 tonn. Folk over 60 år har hatt minst reduksjon, bare 1,5 tonn.

Referanse: Heran Zheng, Edgar Hertwich m.fl: Ageing society in developed countries challenges carbon mitigation Nature Climate Change

Kilde: Gemini.no

Eldre er klimaverstingene

23:39 Forskning , Miljø

Bo hele livet – Nye bofellesskap og nabolag

Sintef-rapporten Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung viser en rekke eksempler fra inn og utland som representerer nytenking på feltet boformer for eldre. Fortsatt er det behov for flere forsøk, og erfaringene må i større grad etterprøves og spres! 

Rapporten gir anbefalinger om utforming av nye boligkonsepter og tilpassing av eksisterende boligmasse, og påpeker hvor viktig det er med områdeplanlegging som legger vekt på prinsippene om sosial bærekraft og blandede bomiljøer. SINTEF har gjennomgått dagens regelverk og stimuleringsordninger. 

Basert på erfaringer med ordningene foreslår rapporten nye modeller og virkemidler på området. Det gjelder blant annet markedsføring og støtte til selvinitierte seniorbofellesskaper, ordninger for etablering av botilbud for eldre uten realiserbar boligkapital, insitamenter for utbedring av blokkbebyggelse uten heis. Videre foreslås det et program for utvikling av sosialt bærekraftige områder, der møter mellom generasjoner og flerbruk av felles arealer ute og inne i nærområder er viktige virkemidler. 

Ett av suksesskriteriene for å få til aldersvennlige løsninger ser ut til å være at kommunen arbeider for en sentrumsstrategi gjennom flere år. Det krever god forankring i administrativ og politisk ledelse. Et annet trekk som går igjen flere steder, er at arbeidet med områdeplanlegging og sentrumsutvikling eksplisitt har hatt eldre som en av målgruppene.

På samme måte som vi i dag utvikler bærekraftige områder med tanke på energi, trenger vi de samme insitamentene for å få til sosialt bærekraftige områder. Dette omfatter en mer bevisst inkludering av ulike mennesker, og sam- og flerbruk av fellesfunksjoner. Aldersblanding og møter mellom generasjoner er et mål, og kommer ikke av seg selv, understreker SINTEF-forskeren Karin Høyland, ifølge Gemini.

Bo hele livet – Nye bofellesskap og nabolag

16:27 Bolighus , Byplanlegging , Forskning

Kan forskning redde verden?

Ingen dypere kobling til saken, annet enn det faktum at også industri endres med tiden.
Bilde: Joseph Pennell

En oppsummering av Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, 12. november 2019 med tema "Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn" Hva vet vi og hva bør vi gjøre?

• Politikk og forskningssektoren
• Forskning og grønt skifte
• Er oljeforskning bærekraftig?

Kan forskning redde verden?

17:00 Bærekraft , Forskning

Tidsskrift for boligforskning

Tidsskrift for boligforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som publiserer forskningsbaserte artikler om alle sider ved boligfeltet i Norge med vekt på boligmarked, boligpolitikk, boligsosiale forhold, bomiljø og nabolag. Hovedvekten ligger på fagfellevurderte artikler, men tidsskriftet vil også inneholde kommentarer, debatter, bokanmeldelser og formidlingsartikler. Viktige temaer er boligpriser og boligbygging, leiemarkedets virkemåte og utfordringer, boligkvalitet og bomiljø, førstegangsetablering, boligpolitikk rettet mot utsatte grupper og nabolag, boligpolitikkens rolle i velferds- og fordelingspolitikken og by- og stedsutviklingen. Vår ambisjon er å publisere artikler med en framstillingsform som gjør dem tilgjengelige for et bredt publikum, for forskere, forvaltning, politiske myndigheter og næringsliv. Vi har som mål å formidle den fremste forskningen på fagfeltet. Tidsskriftet vil utgi artikler hovedsakelig på norsk, men vurderer også artikler på engelsk, svensk og dansk. Tidsskrift for boligforskning har som mål å være en publiseringsarena for boligforskningen i hele Norge og etter hvert også Norden.

Hvorfor trenger vi et eget akademisk tidsskrift for boligfeltet?
Et svar kan være å finne i forskningsinnsatsen på boligfeltet de siste 20–25 årene. Den økte forskningsinnsatsen kan tolkes som et uttrykk for samfunnsmessige og politiske endringer, også kalt den «boligsosiale vendingen» i den norske boligpolitikken. Norsk boligpolitikk har gått fra å være produksjonsorientert, med hovedfokus på sikre en tilfredsstillende boligdekning og standard for folk flest, til sikring av tilfredsstillende og verdige boforhold til dem som faller utenfor. Bolig utgjør et viktig velferdsgode som det er viktig å rette et kritisk søkelys på gjennom grundig empirisk forskning.

Med den boligsosiale vendingen i boligpolitikken legges det til opp til en ambisiøs velferdspolitisk ferd, men også en mer praksisorientert og kunnskapsintensiv politikk. Det passer derfor godt at et sentralt tyngdepunkt i norsk boligforskning nå er lokalisert på OsloMet – Storbyuniversitetet, hvor fokus er på praksisnære studier og forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet. Vi vil imidlertid understreke at det eksisterer solide og relevante forskningsmiljøer på boligfeltet også utenfor Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet, og at tidsskriftets mål er å favne og formidle sterke vitenskapelige bidrag på boligfeltet fra alle forskere og forskningsmiljøer.

Med den økte forskningsinnsatsen og publiseringstakten på boligfeltet de siste årene mener vi det er et behov for en egen publiseringsarena på norsk. Dette gjelder både for forskere og brukere av forskning. For brukere av forskning innebærer fragmenterte publiseringskanaler at det blir mer utfordrende å holde seg oppdatert på feltet. Når norsk boligforskning publiseres på engelsk i internasjonale tidsskrifter, kan det utgjøre en barriere for praktikerne å ta denne kunnskapen i bruk. I tillegg mener vi at det i Norge er behov for bedre oversikt og tilgjengelighet til den forskningsbaserte kunnskapen for praksisfeltet, samt en styrking av forskningens relevans for politikkutforming. Dessuten finnes det en del særegne aspekter ved det norske boligfeltet som har stor nasjonal interesse og mindre internasjonal interesse.

Tidsskrift for boligforskning

Tidsskrift for boligforskning

21:24 Forskning

Miljøvennlig energi handler om mer enn klimamål

Energi21 anbefaler en sterk vekst i de offentlige bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen 6 strategiske satsingsområder.

Forskningssjef Ingeborg Helland og forskningsleder Øystein Aas i Norsk institutt for naturforskning (NINA) tar i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblad til orde for at energiforskning ikke kun kan handle om å nå klimamål. Forskningen må også bidra til andre nasjonale mål om miljø og bærekraft:

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for perioden 2015–2024 er «Miljøvennlig energi, klima og miljø» løftet fram som en av de store samfunnsutfordringene. Likevel nevnes ikke Regjeringens langtidsplan i Energi21-strategien.

Vi savner også henvisning til Forskningsrådets bærekraftstrategi. Forskningsrådet påpeker behov for mer kunnskap om energisektorens konsekvenser for kritiske arealressurser og naturmangfold, og sier at det er nødvendig med økt vekt på miljøkonsekvenser også innenfor verdiskaping. Stortingsmeldingen om humaniora som nylig kom, er også tydelig på at humaniora er viktig for å løse samfunnsutfordringene innen miljø og klima, inkludert energi.

Siden mandatet til Energi21 er å tenke helhetlig forventer vi at den nye Energi21-strategien bedre synliggjør hvordan disse ulike nasjonale forskningsstrategiene kan styrke hverandre.

Forslaget til den nasjonale strategien Energi21 har i begrenset grad inkludert samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Slik den er skrevet nå har den kun fokus på marked og teknologi. Mennesker omtales i hovedsak som kunder eller forbrukere. Selv om innbyggere også har roller som kunder, må en slik overordnet energistrategi bidra til at det er tilstrekkelig samfunnsaksept for næringsutvikling basert på fellesressurser.

Nær norsk historie har flere eksempler på hvor avgjørende det er for energinæringens handlingsrom og legitimitet at vi tar hensyn til hva innbyggerne finner akseptabelt. Ikke minst ACER-debatten viser dette. Den raske teknologiske utviklingen skaper et særlig behov for at energinæringen forstår og bidrar til samfunnets debatt om ulike politiske og næringsmessige valg. Uten tverrfaglighet vanskeliggjøres en opplyst samfunnsdebatt om næringsutvikling basert på fornybar energi. Derfor håper vi at den endelige versjonen av den nye Energi21-strategien vil ha et bredere perspektiv.

Kilde Tu.no

Miljøvennlig energi handler om mer enn klimamål

21:49 Forskning , Miljøpolitikk

Å tenke med hendene

Foto: Mariano

Ny forskning viser at tankevirksomhet får god støtte dersom vi også har mulighet til å løse problemer fysisk. Dvs, dersom kroppen får konkrete verktøy å arbeide med så går også de mer abstrakte tankeprosessene, ifølge Videnskap.dk. Der vises det til en studie ved Syddansk Universitet (SU) og Kingston University i London. Studien viser at hjernen har behov for støtte fra kroppen og fysiske erfaringer med omgivelsene.

En av forskerne bak studien, Sune Vork Steffensen, sier at det ikke er i hjernen alene, men i koblingen mellom hjerne, kropp og omgivelser det for alvor skjer noe kognitivt.

De nye forskningsresultatene er publisert i artikkelen Cognitive events in a problem-solving task: a qualitative method for investigating interactivity in the 17 Animals problem.

Å tenke med hendene

18:02 Forskning

Biller og bakterier spiser plast

I fjor ble det klart at melbillelarver, som vanligvis betraktes som skadedyr, kan spise isopor. I år fulgte oppdagelsen av bakterier som bryter ned plastflasker. Kanskje kan disse oppdagelsene hjelpe oss med et enormt søppelproblem, skriver Anne Sverdrup-Thygeson (@annesver) i en kronikk i Aftenposten.

Mindre enn 10 prosent av plasten blir resirkulert. Resten av plastavfallet havner på fyllingen, i grøftekanten eller i havet. En rapport fra Ellen MacArthur Foundation som arbeider for økt resirkulering, anslår at hvis dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plastikk enn fisk i havet. Det er fordi plast nedbrytes svært sakte i naturen.

Derfor var det en liten sensasjon da forskere i fjor fant ut at melbillelarver kan spise og bryte ned isopor. Og enda en sensasjon da andre forskere tidligere i år lette seg frem til en bakterie som bryter ned PET, den plasttypen som er i plastflasker.

Strengt tatt er det ikke billene selv som gjør jobben med å bryte ned isopor-plasten. De er avhengige av noen hyggelige bakterier de har i tarmen. Når forskerne ga larvene antibiotika som tok knekken på tarmfloraen, sluttet også billenes plastnedbrytning. Så antagelig er nedbrytningen av plast avhengig av den kombinerte innsatsen til både bille og bakterie, men dette må det mer forskning til for å finne ut av.

Bakterien bryter ned plast relativt raskt, og er enkel å dyrke. Dessuten fant man nå frem til selve mekanismen, nemlig to enzymer. Enzymer er små, biologiske katalysatorer som får ting til å skje i levende organismer. Det viste seg også at disse enzymene kunne bryte ned plastflaskene uten hjelp av bakterier.

• Yang et al. 2015. Biodegradation and Mineralization of Polystyrene by Plastic-Eating Mealworms: Part 1 and Part 2. Environ Sci Technol.
• Yoshida et al. 2016. A bacterium that degrades and assimilates poly(ethylene terephthalate). Science

Kilde: Aftenposten

Biller og bakterier spiser plast

00:09 Forskning , Forurensning , Miljøteknologi

Gates gigantinvesterer i ren energi

Foto: Olearys

Verdens rikeste mann, Microsoft-grunnlegger Bill Gates, uttalte tidligere i år at han ville bruke én milliard dollar på forskning og utvikling av renere teknologi.

Nå ryktes det at Gates kommer til å annonsere etableringen av et fond for investeringer i ren energi under åpningen av klimamøtet i Paris mandag. En rekke mangemilliardærer og filantroper skal ha forpliktet seg til å bidra, ifølge The New York Times.

Lanseringen ventes å skje i forbindelse med det to ukers lange klimatoppmøtet i Paris, som begynner mandag. Håpet er at klimamøtet kan innlede et fundamentalt skifte i retning av en mye sterkere satsing på fornybare energikilder som vind og solenergi.

Kilde: DN.no

Gates gigantinvesterer i ren energi

15:07 Forskning

Målrett forskning, også i privat sektor

Originalillustrasjon: Libby Levi CC-BY-SA

Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, skriver i en kronikk at land som Storbritannia og Tyskland forlater næringsnøytraliteten, er det på høy tid at Norge gjør det samme. Den blå-blå regjeringen er heldigvis på glid, men tempoet må skrus opp.

Han skriver blant annet:

Norge er et lite land, og vi kan ikke være best på alt. Selv store land innser det. Næringsnøytraliteten er død og begravd. Tyskland har utviklet strategien Industrie 4.0 og Storbritannia har definert åtte områder der de kan bli verdensledende. Selv i kapitalismens høyborg USA, har de utviklet en reshoring-strategi for å hente hjem industriarbeidsplasser som ble flagget ut for tiår siden.
/../
En slik strategi vil innebære å satse på de områdene hvor vi har best forutsetninger for å lykkes. Vår historie har vist oss hvorfor det er en smart strategi. Fortellingen om det norske oljeeventyret er en god illustrasjon. Takket være at Norge hadde sterk kompetanse innenfor maritim industri, prosessindustri og gruvedrift klarte vi gjennom en målrettet omstilling å utvikle en verdensledende oljeteknologiindustri. I fjor eksporterte vi oljeteknologi til alle verdens hjørner for 200 milliarder kroner. Oljeeventyret er altså menneskeskapt og et resultat av en villet politikk.

Tilsvarende er det liten tvil om at det næringslivet vi skal leve av om 20 til 30 år, kommer til å vokse ut av den industrien og forskningen vi er sterkest på i dag. Oljeindustrien, maritim sektor og marine næringer er de fremste eksemplene. Gjennom en målrettet satsing på samarbeid mellom disse bransjene og teknologioverføring til andre bransjer kan vi skape nye industrieventyr.

De blå-blå er på glid, og vi ser initiativ som går i riktig retning. Et eksempel er Norwegian Pumps & Pipes – et prosjekt for kompetanseoverføring mellom olje- og helsesektoren, som fikk fem millioner ved året statsbudsjett. Forskere tilknyttet prosjektet mener det er betydelig likheter mellom å studere strømning av vann, olje og gass i et reservoar, og det å studere spredning av kreftceller i kroppen.

Slike prosjekter er viktige, fordi vi vet at kunnskapsutviklingen går stadig raskere. Før andre verdenskrig brukte vi tiår på å doble verdens kunnskap. Nå bruker vi år. Økende digitalisering vil etter hvert doble kunnskapen i løpet av måneder. Utfordringen vi står overfor er altså ikke å skaffe ny kunnskap, men å gå fra kunnskap til kommersialisering.

Her er det store hull i virkemiddelapparatet som må tettes, men da er ikke næringsnøytralitet veien å gå. Tvert i mot, vi må satse mest der vi har de beste forutsetningene for å lykkes, nemlig der vi allerede er best.
Kilde: Akademikerne

Målrett forskning, også i privat sektor

10:40 Forskning

Visio.M: En fremtidig BMW i2?

Visio.M er resultatet av et prosjekt ved det tekniske universitetet i München (TUM), gjennomført i samarbeid med blant andfre BMW og Mercedes-Benz.

Resultatet har blitt en bybil, med plass til to og litt bagasje. Visio.M er 355 centimeter lang, 155 centimeter bred og 131 centimeter høy. Bilen har svært lav vekt - kun 450 kilo, noe som er halvparten av det en vanlig minibil veier i dag. God aerodynamikk og hjul med ekstremt lav rullemotstand, gjør at bilen klarer seg med en  elektromotor med en effekt på bare 15 kilowatt - eller litt over 20 hestekrefter.

Batteripakken har en kapasitet på 13,5 kilowatt-timer og veier bare 85 kilo. Dette holder likevel til en rekkevidde på 160 kilometer.

Bilen er nemlig forsynt med radarer og kamerasensorer som overvåker trafikksituasjonen og kan klargjøre bilen for et eventuelt sammenstøt, ikke bare ved å forberede kollisjonsputer, men også ved fysisk å flytte fører og passasjer innover i kupéen.

- Med Visio.M har vi bevist at det er mulig å bygge et svært lett og samtidig sikker bil, med en totalkostnad som vi forventer vil være lavere enn den knyttet til en tilsvarende bil med tradisjonell forbrenningsmotor, sier prosjektlederen, professor Markus Lienkamp. 

• Les mer om prosjektet, og bilen, her på TUMs hjemmesider.

Kilde: Dinside

Visio.M: En fremtidig BMW i2?

23:44 El-biler , Forskning

Ocean Forest

Lerøy Seafood Group og Miljøstiftelsen Bellona har gått sammen om å danne selskapet Ocean Forest. Målet med Ocean Forest er å etablere nye former for biomasseproduksjon knyttet til havbruk. Ocean Forest ønsker å starte forskning og utvikling, innovasjon og implementering av nye former for biomasse som en integrert løsning for havbruk basert på en bærekraftig multikultur som er bedriftsøkonomisk lønnsom.

Ocean Forest har en visjon om bærekraftig produksjon av biomasse og energi langs norskekysten i stor skala. Tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, kan dyrkes i stort omfang sammen med laks. Det kan også blåskjell, bunndyr og mikroalger. Storstilt dyrking av alger og skjell vil bidra til å redusere klimaendringene gjennom sitt opptak og lagring av CO2. Ocean Forest ønsker å bygge anlegg som fjerner mer CO2 enn det genererer og dermed utvikle fremtidens løsninger gjennom synergier mellom biologi og teknologi.

Ocean Forest

00:08 Forskning

Luftforurensning er verdens største helseproblem

Smog i Shanghai. Foto: BriYYZ

Ifølge WHO kunne hvert åttende dødsfall i 2012 knyttes til luftforurensning. Medisinsk forskning har påvist klarere sammenhenger mellom forurensning og sykdommer. Forurensning fører blant annet til hjertesykdom, slag, lungesykdom og lungekreft. Dette betyr at mer en syv millioner dødsfall kan knyttes til luftforurensning.

Verst er det i land som Kina, India, Indonesia, Sør-Korea og Filippinene. I Asia er 5,9 millioner direkte knyttet til luftforurensning.

Utendørs luftforurensning, forårsaket av alt fra dieseleksos til kullkraftverk koster årlig 3,7 millioner mennesker livet, ifølge WHO. Organisasjonen etterlyser sterkere tiltak både fra bilprodusentener og fra myndigheter, som kan gjøre mer for å regulere og redusere biltrafikken.

Enda verre er luftforurensning innendørs, først og fremst forårsaket av dårlig brensel brukt til oppvarming og matlaging. 2,9 milliarder mennesker i fattige land er i dag avhengige av å bruke åpen ild til matlaging og oppvarming, noe som ifølge WHO gjør husene til rene forbrenningskamre. Enkle tiltak kan redusere risikoen, blant annet bedre ventilasjon og mer rentbrennende ovner.

Kilde: Aftenposten

Luftforurensning er verdens største helseproblem

22:45 Forskning , Forurensning , Helse

Restriksjoner på bruk av dieselbiler

I flere av landets største byer, og da særlig i Oslo, Bergen og Trondheim, overskrides grenseverdiene for NO2. TØI har på oppdrag fra Statens vegvesen vurdert lavutslippssoner som et virkemiddel for å redusere utslippene fra biltrafikken.

Slike soner er i utstrakt bruk i Europa, men da særlig for å begrense partikkelutslippene. Hvis ikke bilene tilfredsstiller utslippskravene, får de ikke kjøre inn i sonen. Alternativt må de betale et gebyr.

Forurensingsforskriften for NO2 trådte i kraft i 2010, og tiltak for å komme under grenseverdiene skal være gjennomført innen tre år. Fristen kan utsettes ytterligere etter søknad, det vil si frem til 2015. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Insentiver for å redusere salget av dieselbiler i byene til fordel for bensinbiler og hybridbiler, er et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten. Et annet tiltak er å skifte ut dieselbusser med gassbusser.

Signaler om at det i framtiden kan bli innført lavutslippssoner i byene, eller andre restriksjoner på bruk av dieselbiler, kan bidra til at folk i økende grad kjøper bensinbiler eller hybridbiler med lave utslipp av NO2.

• Lavutslippssoner. Tiltak for å redusere NO2-utslippene. TØI rapport 1216/2012

Kilde: Transportøkonomisk institutt

Restriksjoner på bruk av dieselbiler

20:28 Forskning , Miljøpolitikk , Transport

Mycorrhizal networks are connecting trees

Very interesting research shows how trees are interconnected:



Dr. Suzanne Simard is a professor with the UBC Faculty of Forestry, where she lectures on and researches the role of mycorrhizae and mycorrhizal networks in tree species migrations with climate change disturbance.

Dr. Simard writes:

Mycorrhizal fungi form obligate symbioses with trees, where the tree supplies the fungus with carbohydrate energy in return for water and nutrients the fungal mycelia gather from the soil; mycorrhizal networks form when mycelia connect the roots of two or more plants of the same or different species. Graduate student Kevin Beiler has uncovered the extent and architecture of this network through the use of new molecular tools that can distinguish the DNA of one fungal individual from another, or of one tree's roots from another. He has found that all trees in dry interior Douglas-fir (Pseudotsuga menziesii var. glauca) forests are interconnected, with the largest, oldest trees serving as hubs, much like the hub of a spoked wheel, where younger trees establish within the mycorrhizal network of the old trees. Through careful experimentation, recent graduate Francois Teste determined that survival of these establishing trees was greatly enhanced when they were linked into the network of the old trees.Through the use of stable isotope tracers, he and Amanda Schoonmaker, a recent undergraduate student in Forestry, found that increased survival was associated with belowground transfer of carbon, nitrogen and water from the old trees. This research provides strong evidence that maintaining forest resilience is dependent on conserving mycorrhizal links, and that removal of hub trees could unravel the network and compromise regenerative capacity of the forests.

In wetter, mixed-species interior Douglas-fir forests, graduate student Brendan Twieg also used molecular tools to discover that Douglas-fir and paper birch (Betula papyrifera) trees can be linked together by species-rich mycorrhizal networks. We found that the mycorrhizal network serves as a belowground pathway for transfer of carbon from the nutrient-rich deciduous trees to nearby regenerating Douglas-fir seedlings. Moreover, we found that carbon transfer was enhanced when Douglas-fir seedlings were shaded in mid-summer, providing a subsidy that may be important in Douglas-fir survival and growth, thus helping maintain a mixed forest community during early succession. This is not a one-way subsidy, however; graduate Leanne Philip discovered that Douglas-fir supported their birch neighbours in the spring and fall by sending back some of this carbon when the birch was leafless. This back-and-forth flux of resources according to need may be one process that maintains forest diversity and stability

botanicalgarden.ubc.ca

Mycorrhizal networks are connecting trees

22:52 Forskning

Havets opptak av karbondioksyd

CarboOcean, et stort internasjonalt EU-prosjekt, ledet fra Universitetet i Bergen, har sett på havets rolle i CO2-regnskapet. Siden 2005 har forskerne gjort målinger, analysert konsekvenser og laget scenarioer for framtiden.

I forbindelse med klimaforhandlingene i København viser NRK2 mandag kveld en dokumentar som gir innblikk i havets rolle i karbonregnskapet.

Se et utdrag fra programmet her:

På samme måte som i både medisin og meteorologi, må forskerne først stille en diagnose før de kan komme med en prognose. Nøyaktige målinger som viser havets evne til å ta opp CO2 er derfor viktige for å kunne si noe om fremtiden.

Havet har av mange tidligere blitt sett på som løsningen på CO2-problemet. Mangel på data om hvor mye havet kan ta opp og hvordan sirkulasjonen innvirker på opptaket, har gjort at mange har hatt en noe naiv tro på havet som redning.

Målingene fra Nord-Atlanteren, som er det havområdet som tar opp mest CO2 per kvadratmeter overflate, viser at opptaket er mer ustabilt enn forventet. Havet tar nå opp 50 prosent mindre CO2 enn det gjorde på midten av nittitallet. Og når havet tar opp mindre av utslippene, eskalerer klimaendringene.

forskning.no

Havets opptak av karbondioksyd

19:53 Forskning

Godt fungerende bevaringsområder

Som et forarbeid til kulturminneåret i 2009 tok Riksantikvaren i 2007 initiativ til å få laget en undersøkelse om godt fungerende bevaringsområder. Godt fungerende bevaringsområder er i denne sammenheng en betegnelse for kulturmiljøer som i stor grad har klart å bevare sin karakter inn i en tid preget av vekst, endring og modernisering, samtidig som de oppfattes som gode rammer rundt innbyggernes liv.

Til grunn for undersøkelsen lå en hypotese om at faktorer utenfor - og i tillegg til - selve bevaringsplanen kan ha spilt en vesentlig rolle. Studien har langt på vei bekreftet dette. Godt fungerende kulturmiljøer synes å hvile på to sett av faktorer. For det første på gode virkemidler i form av planer, bestemmelser, faglig kompetanse og gode forvaltningsrutiner. For det andre er de avhengige av aktive lokalsamfunn, dvs. ikke bare av en kompetent lokal forvaltning, men også av et sivilt engasjement.

Gjenstand for undersøkelsen er 14 ulike bevaringsområder i 12 forskjellige kommuner. Alle er regulert til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven, og alle er i utgangspunktet valgt ut av Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunene som "godt fungerende". I alle de 14 områdene ble plan, planprosess og forvaltning av områdene kartlagt i form av telefonintervjuer med sentrale nøkkelpersoner. Deretter ble det gjennomført feltstudier i 7 av områdene. Feltstudiene omfattet befaring av områdene, samt intervjuer med et stort antall lokale nøkkelpersoner og representanter for sivilsamfunnet, både enkeltvis og i grupper.

Flertallet av bevaringsområdene hører hjemme i kategorien "den nordiske trebyen". Denne typen bygningsmiljøer ble viet stor oppmerksomhet fra slutten av 1960-tallet og utover på 1970-tallet. Lovhjemmelen til å verne slike miljøer kom med Bygningsloven av 1965. Et par andre miljøtyper er også med i undersøkelsen. Enkelte av områdene har i tillegg til de bevaringsverdige miljøene, enkeltstående kulturminner som er fredet etter Lov om kulturminner.

En generell konklusjon er at når faglig kompetanse støttes opp av aktiv handling fra det lokale samfunn, så får man godt fungerende kulturmiljøer. Dette virker også motsatt vei: Kulturmiljøer virker samlende. De bidrar til å skape en felles identitet. Mange forteller at de er stolte over områdene og gjerne viser dem fram. Vernet er på sett og vis et kvalitetsstempel som fører til at den frivillige innsatsen oppleves som mer meningsfylt for den enkelte deltaker. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen kan det hevdes at godt fungerende kulturmiljøer også er gode lokalsamfunn. Dette har vi sett tydelig på mange av stedene. Brede planprosesser har bidratt til å skape et eierforhold til de kulturhistoriske kvalitetene på stedet og betydningen av å ta vare på disse. De beste lokale forvaltningene har vist evne til innovasjon i utvikling av virkemidler og styringsredskaper. De har også aktivt bygd nettverk og allianser, ikke bare internt, men også mot nasjonale institusjoner som har kunnet tilføre prosjektene faglig autoritet og økonomisk drahjelp.

• NIKU Rapport 34. 124 sider.

www.niku.no

Godt fungerende bevaringsområder

23:49 Forskning , Rapporter

Stiller spørsmål ved klimaforskernes troverdighet

Foto: NASA

For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.

Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.

En kan alltid spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende, men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.

- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.

Les også: Solforskeren med tvisyn på klimadebatten

Rasmus Benestad, ved Meteorologisk Instiutt, påpeker at også klimaforskerne er ofrene i denne saken:

- Det er begått lovbrudd mot klimaforskere her. Dette er ganske komisk, ganske absurd, men også ganske alvorlig. Det viser hvilket press klimaforskere er utsatt for, sier Benestad til Dagbladet.

Benestad mener at de faglige temaene er godt forklart allerede, men erkjenner samtidig at klimaforskningen kan bli bedre på åpenhet.

Les også: Sola, kosmisk stråling og global oppvarming

Stiller spørsmål ved klimaforskernes troverdighet

22:48 Debatt , Forskning , Klima

Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger

En ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening, viser at Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger. For at dette potensialet skal bli utløst påpeker rapporten at de økonomiske insentivene må økes kraftig.

Hovedkonklusjonen i rapporten er:

• Vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger.
• I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety om lag 10.000 arbeidsplasser i byggenæringen. Forventet nedgang i sysselsatte i byggenæringen i 2020 er 13.000.
• Energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.

Billig klimavirkemiddel
Staten vil kunne utløse potensialet på 12 TWh innen 2020 ved gå inn med 1,6 milliarder årlig fra 2010, økende gradvis til 2,6 milliarder årlig i 2017.

- Denne rapporten viser at det er stort potensial for energieffektivisering i bygg. 12 TWh tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger. Energieffektivisering er et billig klimavirkemiddel, men dette store potensialet blir ikke utløst dersom det ikke skjer en kraftig økning i de økonomiske insentivene, sier Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk.

Forventer kraftig satsing fra regjeringen
Regjeringen er nå i innspurten i forhandlingene om en ny regjeringserklæring. Byggenæringens Landsforening har forventninger om kraftig satsing på dette i erklæringen.

- Byggenæringens Landsforening ber regjeringen komme med en offensiv på dette i den nye regjeringserklæringen. Det må settes et mål om at det skal spares 12 TWh i bygg innen 2020, kombinert med kraftig økonomiske insentiver, sier Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening.

Vil ha spleiselag
Rapporten påpeker at for å få utløst energieffektiviseringspotensial i bygg er det avgjørende med kompetanseheving i byggnæringen.

- Vi får ikke til energieffektivisering uten en kraftig satsing på kompetanse i byggenæringen. Det må gjøres endringer både i utdanningssystemet og en prioritering av etterutdanning i byggenæringen. Dette må være et spleiselag mellom staten og byggenæringen, sier Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet.

• Prosjektrapport 40 (7 Mb)
• Prosjektrapport 40 - sammendrag

SINTEF Byggforsk

Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger

18:51 Forskning , Rapporter

Fremtidens takløsninger

Foto: Bjørn Giesenbauer

En ny rapport fra SINTEF Byggforsk presenterer målinger på lette kompakte takkonstruksjoner med mye byggfukt, hvor uttørkingen og muggvekstutviklingen er fulgt opp over en toårsperiode.

- Byggfukt i isolasjonslaget i kompakte uluftede tak vil generelt tørke ut meget sakte, sammenlignet med uttørkingshastigheten i et luftet tak. Det er imidlertid tidligere blitt observert at mange kompakte tak som er blitt fuktet opp, tørker raskere enn hva man teoretisk forventer, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Stig Geving.

Rapporten fra SINTEF Byggforsk presenterer måleresultater fra et forsøkshus hvor lette, kompakte takkonstruksjoner ble fuktet opp for å simulere oppfukting i byggefasen.

Målingene viste klart høyere uttørking for takkonstruksjoner som hadde en viss grad av ventilasjon av uteluft gjennom isolasjonssjiktet, det vil si hvor det var laget små lufteåpninger ved raft. Lufteåpningene ved raft (i form av hull) tilsvarte en kontinuerlig luftspalte på 1 mm.

– Prosjektet har vist at det er mulig å bygge kompakte tak som faktisk har gode uttørkingsmuligheter. Kanskje kan dette være fremtidens robuste takløsning? sier Stig Geving.

Kompakte tak har gode uttørkingsmuligheter - SINTEF

Fremtidens takløsninger

18:09 Forskning , Rapporter