Jobbsykling er svært bra for helsa

En ny studie om jobbsykling viser at det lite som skal til før sykling gjør godt for helsa. Selv en ukentlig tur til og fra jobb reduserer risikoen for såkalte hjerte- og kar-sykdommer betydelig. Det gjelder selv om du tar turen på el-sykkel.

For å få flere ut på to hjul, trengs bedre sykkelveier. Men for å få til det må både lokale og nasjonale tiltak evalueres mye flittigere enn i dag. Uten dette vet man ikke hva som fungerer best.

For samfunnet vil investeringene lønne seg, og riktig tilrettelegging vil lønne seg mest. For å få til dét har forsker Solveig Nordengen ved Norges idrettshøgskole og Høgskulen på Vestlandet bygget et helt nytt telleverktøy. Studien til Solveig Nordengen viser at sykling – selv bare én gang i uka – reduserer risikoen for slike lidelser med 22 prosent eller en drøy femdel.

– 22 prosent er en betydelig reduksjon. Derfor er tilrettelegging for mer jobbsykling et glimrende folkehelsetiltak, sier hun.

En slik satsing på sykling som aktiv transport er viktig også fordi man vil favne mange. Studien viser nemlig at verken omfanget eller intensiteten på jobbsyklingen har så mye å si som man kanskje skulle tro.

– Muligheten med el-sykkel gjør barrieren for jobbsykling mye lavere og da får man jo en helsegevinst man ellers ville gått glipp av.

Dette stemmer godt med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om at «hvert skritt teller».

De mest aktive jobbsyklistene finner man i tettbygde strøk og blant folk som har under fem kilometer til jobb, i områder som ikke er altfor kuperte. Også faktorer som tilrettelegging på arbeidsplassen spiller trolig inn, men de er ikke med i denne undersøkelsen.

– De som planlegger tilrettelegging med nye eller bedre sykkelveier, bør tenke på disse forholdene. I tettbygde områder bor det flere, og en større andel av dem vil lettere ty til sykkel. Dermed får samfunnet mest igjen for investeringene i slike områder, sier Solveig Nordengen.

Foto: Knut Opeide

Hun mener myndighetene bør satse mye mer her, gjerne også på spesielt utsatte grupper, fra minoritetsgrupper som generelt sykler mindre – til eldre eller for eksempel overvektige, som vil ha mye å tjene på å komme i bedre form.

Referanser:

• Solveig Nordengen: Bicycling in the right direction? Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole, 2021. Sammendrag.
  
  
• Lars Bo Andersen mfl.: Trends in cycling and cycle related injuries and a calculation of prevented morbidity and mortality. Journal of Transport & Health, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.jth.2018.02.009

Jobbsykling er svært bra for helsa

20:05 El-sykler , Helse , Sykling

Friluftssykehusene

Foto: Ivar Kvaal

Stiftelsen Friluftssykehuset ble etablert i 2015, og jobber for at flest mulig pasienter, pårørende, ansatte og andre brukere av sykehus får muligheten til å skape gode minner med sine nærmeste i en tøff hverdag. Mestringsopplevelser, trygge medmenneskelige erfaringer og naturbaserte sanseinntrykk har en positiv innvirkning på sykdomsmestringen.

Friluftssykehusene er utviklet for å ivareta alle sykdomsgrupper. Hyttene består av moduler som bygges på fabrikk og settes opp på de forskjellige sykehusene. Hver hytte vil oppleves unik av særegenheten som de ulike tomtene og omgivelsene tilbyr.

Bildene i denne saken er fra hytten som Snøhetta har tegnet, og som er satt opp ved Rikshospitalet.

Hyttene er ment å kunne brukes av alle, også de mest alvorlig syke. Det vil derfor være mulig å trille inn både rullestoler og sykehussenger, og vinduene plasseres slik at pasientene vil kunne se ut uansett om de står, sitter eller ligger. Meningen er å gi et tilbud til de som er for syke til å reise hjem, men som trenger et avbrekk fra sykehustilværelsen. Alle hyttene bygges på sykehusenes områder, med kort vei til akutt hjelp hvis pasientene plutselig trenger det. På denne måten får selv de svakeste mulighet til å omgi seg med natur, men likevel være trygge.

Friluftssykehusene

02:19 Helse , Prosjekter

Sensorisk forhold til omgivelsene

Høyteknologiske dingser du kan ha på kroppen er i vinden, først og fremst i form av trenings- og smartklokker som blant annet kan registrere og analysere helserelaterte opplysninger. «Scarab» tar dette noen hakk videre, ved å bygge inn avanserte sensorer i en liten sak som du kan feste på kroppen. Den registrerer og analyserer massevis av «usynlig» informasjon fra omgivelsene.

Om Scarab blir en suksess skal være usagt, men det mest interessant er hvordan dette peker fremover mot distribuerte systemer av sensorer, som ikke er kontrollerte av myndigheter eller bedrifter. Dataene fra sensorene sendes til en applikasjon på mobiltelefonen via Bluetooth, som deretter sender informasjonen videre til nettskyen hvor dataene analyseres og kan ses i en sammenhang med andre registrerte data. Dersom det finnes avvik fra det som er normalt og harmløst vil brukeren motta en advarsel via mobilapplikasjonen, samtidig som det kan danne grunnlag for statistikk og kontroll med eksponering over tid.

Sensorisk forhold til omgivelsene

20:58 Helse , Miljøovervåkning

Økt CO2 gir lavere næringsverdi i mat

Durra er et planteslag som tåler økning i karbondioksid.

Foto: Larry Rana

Mais, ris, hvete, soyabønner og durra er alle blant verdens 10 viktigste avlinger. Når plantene blir utsatt for økt CO2-konsentrasjon fører dette til tap av næringsverdi i alle avlingstypene med unntak av durra. Dette kommer fram i studien som ble publisert i starten av mai i .

Økt CO2 gir lavere næringsverdi i mat

22:52 Helse , Miljøovervåkning , Tesla

Luftforurensning er verdens største helseproblem

Smog i Shanghai. Foto: BriYYZ

Ifølge WHO kunne hvert åttende dødsfall i 2012 knyttes til luftforurensning. Medisinsk forskning har påvist klarere sammenhenger mellom forurensning og sykdommer. Forurensning fører blant annet til hjertesykdom, slag, lungesykdom og lungekreft. Dette betyr at mer en syv millioner dødsfall kan knyttes til luftforurensning.

Verst er det i land som Kina, India, Indonesia, Sør-Korea og Filippinene. I Asia er 5,9 millioner direkte knyttet til luftforurensning.

Utendørs luftforurensning, forårsaket av alt fra dieseleksos til kullkraftverk koster årlig 3,7 millioner mennesker livet, ifølge WHO. Organisasjonen etterlyser sterkere tiltak både fra bilprodusentener og fra myndigheter, som kan gjøre mer for å regulere og redusere biltrafikken.

Enda verre er luftforurensning innendørs, først og fremst forårsaket av dårlig brensel brukt til oppvarming og matlaging. 2,9 milliarder mennesker i fattige land er i dag avhengige av å bruke åpen ild til matlaging og oppvarming, noe som ifølge WHO gjør husene til rene forbrenningskamre. Enkle tiltak kan redusere risikoen, blant annet bedre ventilasjon og mer rentbrennende ovner.

Kilde: Aftenposten

Luftforurensning er verdens største helseproblem

22:45 Forskning , Forurensning , Helse