Nye turistvegprosjekter 2022

I løpet av året fullfører Statens vegvesen 11 nye arkitekturtiltak. Med det vil antallet gjennomførte turistvegprosjekter være oppe i 172.

Brunstranda, Nasjonale turistveg Lofoten. Illustrasjon: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Gjennom målrettet arbeid i snart 30 år har Statens vegvesen sørget for at Nasjonale turistveger er blitt en attraksjon med internasjonal appell. Her får de vegfarende service samtidig med opplevelsen av nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst i flott natur.

Tilretteleggingen for turistvegferie i bil fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen i tråd med satsingens hensikt.

Her er årets nye prosjekter:

Trælvikosen, Helgelandskysten
Rasteplass med stegasteiner i fjæra

Trælvikosen med sine 55 utlagte stegasteiner tar besøkeren over sandbunnen i en presis linje fra stranda ut mot en liten holme og utsikten mot Torghatten. Hoppesteinene markerer en tidevannslinje; fullt synlige ved lavvann og helt borte ved høyvann. Den nye plassen inneholder dessuten en gruset parkeringsplass, bord med benker og en sti mellom parkeringsplassen og hoppesteinene.
Arkitekt: Snøhetta

Trælvikosen. Foto: Lars Grimsby, Statens vegvesen

Tyrvefjøra, Hardanger
Toalett på rasteplass ved fjorden

I ei lita bukt utenfor Ålvik langs Hardangerfjorden får rasteplassen Tyrvefjøra et servicebygg ingen har sett maken til. Det særpregete byggverket består av to separate toaletter under et stort tak som synes å sveve i landskapet. Til toalettenes yttervegger benyttes trær med sine stammer og røtter. Ved å bygge toalettet som en del av landskapet, ønsker arkitektene å understreke hva man kaller de intime og nesten hemmelige kvalitetene på plassen.
Arkitekt: Helen & Hard

Tyrvefjøra. Illustrasjon: Helen & Hard

Espenes, Hardanger
Rasteplass med utsiktspaviljong og toalett

I det mektige fjordlandskapet bygger Statens vegvesen et moderne turistveganlegg med god utsikt nordover Sørfjorden. Anleggets særpreg er en 64 meter lang og 4 meter bred takkonstruksjon i stål med 12 takmoduler i ulik høyde, holdt oppe av massive stålsøyler. Under taket blir det sitteplasser og et servicebygg med tre toaletter og et handicaptoalett.
Arkitekt: Code arkitektur

Espenes. Illustrasjon: Code Arkitektur

Flesefossen, Ryfylke
Rasteplass med toalett

Langs riksveg 13 mellom Nesflaten og Røldal, der Flesefossen kommer ned fjellsiden blir det etablert en plattform i betong som skal bære en langsgående konstruksjon i stål og tre og by på gode rastemuligheter og flott utsikt til fossen. Det nye toalettet innlemmes i konstruksjonen. I prosjektet inngår også sittegrupper i terrenget og parkering for åtte personbiler og to busser.
Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter

Flesefossen. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Hamningberg, Varanger
Fuglekikkerskjul og havutsikt

Det nye fuglekikkerskjulet i Hamningberg ligger langs de store fugletrekkene som følger norskekysten og som gjør Hamningberg og nordre Varanger til et populært stoppested for trekkfugler og fuglekikkere. Skjulet gir ly og byr på flott utsikt mot havet. Den ytre fasaden er flammebehandlet mot vær og vind, mens innsiden kles med trevirke av drivved fra Varanger. Skjulet i Hamningberg er et nytt bidrag med å styrke Varanger som reisemål med fuglekikking, unik natur og spennende kultur som virkemidler, og som ifølge analyser bidrar til «svært sterk» verdiskaping i regionen.
Arkitekt: Biotope

Hamningberg fuglekikkerskjul. Illustrasjon: Biotope

Sundshopen, Helgelandskysten
Rasteplass med toalett og vorr

I det frodige landbrukslandskapet i Sømna langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten bygger Statens vegvesen et nytt stemningsfullt turistvegpunkt ved Sundshopen i form av en rasteplass med vorr. Vorren, eller steinpiren strekker seg 65 meter fra stranden utover i fjæra. Vorren blir utført i tradisjonshåndverk med laftede steinkasser og med steinheller som dekke. Et nytt moderne servicebygg, stor parkering og sti ned til rasteplassen ved stranden gjør Sundshopen komplett.
Arkitekt: Rever & Drage

Sundshopen. Illustrasjon: Rever & Drage

Sluppen, Aurlandsfjellet
Parkering, rast og sti til foss

En parkeringslomme langs den smale og svingete fylkesveg 243 opparbeides til rasteplass med fire langsgående parkeringsplasser og to sittegrupper. Fra rasteplassen som avgrenses av en natursteinsbrystning, blir en gruset sti med steintrinn lagt i terrenget ned til Erdalselvi, med et par sitteplasser langs stien og en benk i skogen. Herfra kan man gå på eksisterende stier inn til Sluppefossen.
Arkitekt: Østengen og Bergo AS

Sluppen. Illustrasjon: Østengen og Bergo AS

Madland hamn, Jæren
Rasteplass med toalett og stormhytte

På en liten fylling over havna blir det bygget en langstrakt parkeringsplass med 180 graders utsyn over Nordsjøen. Servicebygget får to toaletter og kles med spesialdesignet fasadestein som lyser i mørket som en lanterne. Nede i havna blir det bygget en stormhytte som tar opp formspråket fra de eksisterende naustene en finner der i dag.
Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter

Madland hamn. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Måbø bru, Hardangervidda
Rasteplass og fotopunkt

Måbø bru er en steinhvelvsbro fra 1910 over elva Bjoreio i Måbødalen. Den ble tatt ut av bruk da nye traseen for riksvei 7 stod klar i 1986, og er et vernet kulturminne. I bruområdet erstattes de gamle rastemøblene med nye benker på en rund inngjerdet sitteplass. Herfra bygges det en sti fram til et trygt utsiktspunkt med fossen og broen som et spennende fotomotiv
Arkitekt: 3RW

 

Måbø bru. Illustrasjon: 3RW

Brunstranda, Lofoten
Rasteplass med toalett og utsikt

Det nye servicebygget skal bestå av toaletter, teknisk rom og en varmestue som gir ly og utsikt mot storhavet. I tilknytning til servicebygget blir det sykkelparkering, molok for avfallshåndtering og møbleringssone på nedsiden av bygget.
Arkitekt: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Brunstranda. Illustrasjon: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Vøringsfossen, Hardangervidda
Utsiktsplattformer, sti og toalett

Sommeren 2022 vil turistene kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen på trygge utsiktsplattformer og stier på Fossetromma, og vandringen fra Fossli over Trappebrua til tromma vil være komplett. Dette anlegget vil suppleres med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten/vinteren.
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS

Vøringsfossen. Illustrasjon: Carl-Viggo Hølmebakk AS

Nye turistvegprosjekter 2022

08:38 Prosjekter

Moholt 50I50

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) ønsket de å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger da skulle bygge nye studentboliger i Trondheims. Resultatet ble Moholt 50|50, der alle byggene er passivhus laget i massivtre, henter energi fra eget nærvarmeanlegg og fremmer sosial bærekraft gjennom arkitekturen. I alt inneholder studentbyen 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek og ble oppført i tidsrommet 2014–2019.

Prosjektet har blitt tildelt DOGAs hedersmerke i 2021.

Moholt bibliotek. Foto: MDH Arkitekter

Moholt 50|50 brukte Veidekkes modell for «Involverende planlegging i prosjektering» (IPP), noe som medvirket til det gode, tverrfaglige samarbeidet mellom byggherre, arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører i byggeprosessen. Blant annet arrangerte Sit kurs i bygging med massivtre for interesserte entreprenører, og det ble satt av god tid til å utvikle arkitektoniske løsninger og detaljer.

Massivtre, eller KL-tre som det også kalles, er kort forklart skiver eller plater av tre som er krysslimt, noe som gjør materialet stabilt nok til å kunne brukes som bæremateriale i bygg. Ved ferdigstilling var Moholt 50I50 det største massivtreprosjektet i Europa og bidro til å gjøre Norge ledende innenfor denne byggemåten. Moholt 50|50 satte også en ny standard for nye studentboligprosjekter, der omkring 80 prosent nå bygges i massivtre.

Studenthybel i Moholt Tårn. Foto: Studensamskipnaden i Trondheim

Juryens uttalelse

Moholt 50|50 er et innovativt og solid prosjekt som imponerer både som helhet og i detaljene. Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn. Dermed løser de også et annet problem, nemlig at studentmøbler veldig ofte ender opp som avfall idet studenten flytter ut. I tillegg fører mindre flytting av møbler til redusert slitasje på bygget.

Arkitekturen i prosjektet tar utgangspunkt i massivtreets iboende forutsetninger, styrker, svakheter og kvaliteter. Dette preger prosjektet både utvendig og innvendig og gir det en helt egen karakter.

Fremfor alt har Moholt 50|50 satt en ny standard når det gjelder bygging i massivtre i Norge. Prosjektet har vist at massivtre fungerer og er et konkurransedyktig, ja til og med foretrukket, alternativ til stål og betong. Kunnskapen og erfaringene fra prosjektet er kommet hele bransjen til gode og Moholt 50|50 vil bli stående igjen som et av prosjektene som har satt Norge i førersetet når det gjelder bygging i massivtre. Moholt 50|50 er kort og godt et svært viktig og imponerende prosjekt.

Kilde: Doga

Moholt 50I50

23:15 Priser , Prosjekter

Ibsenbiblioteket "Trekrone" av Kengo Kuma

Japanske Kengo Kuma har tegnet flere av OL-anleggene i Tokyo, samt Skiens kommende signalbygg Ibsenbiblioteket, "Trekrone". Bygget er tegnet av Kengo Kuma (J/F) og Mad arkitekter (N).

Prosjektet «Trekrone» består av et lett tak som svever under trekronene i parken og med glassvegger på begge sider. Prosjektet har plassert seg som en bue mot parken og favner rundt de eksisterende park-trærne under trekronene. Bevegelsene i huset, både de arkitektoniske og fysiske er organisk og langstrakte og bibliotekets brukere beveger seg på slake ramper mellom de åpne etasjene, hvor også biblioteksfunksjoner er plassert.  Bygget buer seg rundt de eksisterende trærne og legger seg inntil Ibsenhuset for å skape en sammenheng mellom nytt og gammelt.

Med «Trekrone» i Kulturkvartalet vil Skien få et nøkternt ikonbygg, som vil bli en attraksjon og som vil bidra til å utvikle Skien som reisemål. Samtidig ivaretar bygget bibliotekets funksjoner, også som inkluderende møteplass. Med lokalisering ved Ibsenhuset vil byen få et revitalisert og sterkere kulturelt tyngdepunkt.

Alle illustrasjoner og video: Kengo Kuma, Mad arkitekter og MIR.

Ibsenbiblioteket "Trekrone" av Kengo Kuma

10:46 Arkitekter , Offentlige bygg , Prosjekter

Powerhouse, Trondheim

Alliansen Powerhouse står bak et energipositivt kontorbygg på Brattøra i Trondheim. Bygget bryter med sentrale planer og retningslinjer, men kommunen godkjente prosjektet selv om høyden er 41 meter. Høyden og byggets arkitektur blir bestemt av et sydvendt skråtak som gir optimale forhold for solcellebasert energiproduksjon.

Bygget er på ca. 13 000 kvadratmeter og rommer ca. 500 arbeidsplasser. Overskuddsenergien i byggets driftsfase skal i løpet byggets levetid dekke inn energien som er gått med til produksjon av byggevarer, transport, oppføring, drift og avhending av bygget. Totalt kommer bygget ut med et overskudd hvert år på 5 kWh pr kvadratmeter. Det gjør det til et plusshus.

Powerhouse, Trondheim

00:52 Energiproduksjon , Prosjekter

Zero Village Bergen

Illustrasjoner: Snøhetta

Zero Village Bergen tar mål av seg å bli Norges største nullutslippsområde for boliger. Zero Village Bergen skal ligge 16 km sør for Bergen sentrum, ved Ådland i Blomsterdalen.

Nullutslippsboligområder innebærer blant annet å bygge energieffektive bygg med lavest mulig klimagassutslipp fra materialer, med livsløpsanalyse av bygninger som en viktig forskningsmetode.

Miljøvennlige transportløsninger både innad og ut fra området, i tillegg til nullutslippsboliger, er helt avgjørende for visjonen om null utslipp i området. Dette skal sikres gjennom et utvidet kollektivtilbud, gang- og sykkelstier som forbinder området til de største arbeidsplassene i Bergen, samt innovative løsninger innenfor mobilitet.

Zero Village Bergen er et ambisiøst prosjekt. Med sine 92 000 m2 og opp til 1000 boliger blir det Norges største nullutslippsområde når det står ferdig. Prosjekteringen starter i august 2020, med salg av første byggetrinn fra april 2022/23.

Så spørs det da, hvor populært det blir å bo nær innflygingen til Flesland. Det betyr neppe så mye. Viktigere blir det nok å få på plass et godt kollektivtilbud, dersom dette reelt sett skal bli et prosjekt med lave, totale utslipp.



Zerovillage.no

Zero Village Bergen

00:45 Nullutslipp , Prosjekter

Soria Moria

Badstuen Soria Moria fikk nylig DOGA -merket for «fremragende bruk av design og/eller arkitektur». Juryen sa følgende om prosjektet:

«Dette er et nydelig prosjekt som treffer på det meste. Det er sjelden at et bygg forsterker opplevelsen av landskapet slik som Soria Moria lykkes med. Vi i juryen får en nesten fysisk opplevelse bare av å se bilder av anlegget slik det ligger i vannkanten. Dette er rett og slett et flott prosjekt – fra oppdragsgiverens vilje til å satse på design til det tverrfaglige teamets innsiktsfulle tolkning av landskapet og den lokale byggeskikken. Vi får enkelt og greit bare lyst til å reise dit!»

Soria Moria-badstuen på Dalen er en badstue med moderne utforming i tre og ikledd gullspon som reflekterer sollyset. Installasjonen er en del av «Vannvegens fortellinger» og plassert i enden av Telemarkskanalen. Vannvegens fortellinger er et stort kunstprosjekt hvor Telemarkskanalen regionalpark i samarbeid med kanalkommunene ønsker å bruke kunst og arkitektur til å skape ny oppmerksomhet om de kvalitetene som vi har på og langs Telemarkskanalen. Det langsiktige målet er å etablere et kunstverk i hver av de seks kanalkommunene. Den første installasjonen i prosjektet som er ferdigstilt er Soria Moria på Dalen.

Nå skal Soria Moria stilles ut i den prestisjefylte arkitekturbiennalen i Venezia. Biennalen er blant verdens viktigste utstillinger innen arkitektur og i løpet av de seks månedene utstillingen varer kommer det over 500.000 besøkende. Fotograf Dag Jenssen som har tatt bildene av Soria Moria er invitert til dette arrangementet for å stille ut arkitekturfoto på Time Place Existence-utstillingen i Palazzo Mora. Jenssen er en av rundt tretti fotografer fra hele verden som får anledning til å stille ut bilder. Utstillingen åpner i mai 2020 og varer i seks måneder. 

Dag Jenssen har vært med før (2018), og stilte da ut fire prosjekter fra tre fylker, hvorav to var fra Telemark. Men denne gangen satser han på et eneste prosjekt; Soria Moria-badstuen på Dalen.

Soria Moria er tegnet av Feste landskap/arkitektur:

Soria Moria

20:50 Priser , Prosjekter

The Whale ved Andenes

Et nytt opplevelsessenter – The Whale –  skal skal etter planene bygges ved Andenes. Senteret vil bli på rundt 4500 kvadratmeter, og skal koste rundt 300 millioner kroner.

Utkastet fra danske Dorte Mandrup er kåret som vinner av arkitektkonkurransen, foran firma som Snøhetta, Bjarke Ingels Group og Reiulf Ramstad. Dorte Mandrup er meriterte på dette feltet. Arkitektkontoret har intet mindre enn fem av kulturbygg som er bygget i tilknytning til områder på Unescos verdensarvliste.

Prosjektet “Taket” er et lavmælt bygg som er nærmest fullstendig integrert i terrenget. Formen er elegant, abstrakt og ertydig; den kan gi assosiasjoner til en hvalrygg som bryter havflaten, en bølge, en bro eller en del av terrenget som er snittet og løftet opp.

Utkastet er det eneste av de fire der arealene ligger kun på én etasje. Dette gir betydelige fordeler, men fører uunngåelig til at fotavtrykket blir stort slik at en betydelig del av tomten beslaglegges. Den glidende overgang mellom terreng og tak gjør likevel at bygningen ikke vil oppleves som spesielt stor.

Takkonstruksjonen er i plasstøpt betong, der tomtens topogra er med på å de nere struktur og form, ved at takets spenn tar utgangspunkt i tomtens tre høyeste punkter. Betong atens bueform gir mulighet for et søylefritt skall, der den innvendige organisering og veggplassering er svært eksibel. Dersom det skulle vise seg nødvendig eller fornuftig å understøtte skallet, vil det være helt uproblematisk å plassere en søyle eller to der spennet er størst, f.eks. nær inngangssonen.

Takets form og profil og slake overgang fra terrenget, gjør at det vil være velegnet som gangareal og utsiktssted. Takets over ate foreslås dekket med grovt bearbeidet naturstein fra lokale steinbrudd, for ytterligere å forsterke følelsen av at taket er en naturlig del av terrenget. Det muliggjør også en interessant tverrforbindelse ut til Ravnholmen, som alternativ til det ellers noe anstrengte stiforløpet som er vist sør for bygget. Juryen ser store kvaliteter i taklandskapet, men vil peke på at sikkerhetsmessige forhold må studeres nærmere, selv om tegningene viser at det er forutsatt et smekkert rekkverk i god avstand fra takets kanter.

Bygget har en både effektiv og dynamisk planorganisering. En sammenhengende bølgende vegg, adskiller publikums- arealene fra de øvrige arealer, og danner utstillingsrom som større eller mindre, organisk formede “lommer”. Disse er innbyrdes adskilt, men står i åpen forbindelse med det sentrale, store utstillingsrommet.

Et annet prosjekt, dette på Grønland, men som viser et lignende prosjekt og tankegang:

Ilulissat Icefjord Centre from Dorte Mandrup Arkitekter on Vimeo.

The Whale ved Andenes

01:08 Museer , Prosjekter

Paradoksalt bygg planlegges på Svalbard

 Et selskap ved navn Arctic Memory ønsker av alle ting å bygge et nytt signalbygg på Svalbard. Rett nok har politikerne ønske om å utvikle turismen på Svalbard, men det er jo utelukkende for å ha noe å drive med – av strategiske årsaker. Å legge til rette for økt turisme så langt nord er ellers himmelropende paradoksalt.

Noe av bakgrunnen skal være at det internasjonale frølageret ikke er mulig å besøke for turister – fint. I tillegg jobbes det med et dokumentarkiv basert på teknologi fra norske Piql, uten at det kommer tydelig frem hvorfor dette bør ligge på Svalbard. Annet enn at folk sikkert synes det er kjekt å reise dit for å deponere informasjon – igjen: bedre å holde seg hjemme.

Uansett, Snøhetta har blitt hyret inn for utviklet konseptet «The Arc», "et nytt opplevelsessenter og signalbygg". Kostnadene for hele prosjektet er beregnet til 200 millioner kroner. Det skal ikke være noen fysiske museumsobjekter utstilt. Innvendig skal bygget være kaldt som i et kjøleskap, med mye betong og digitale flater. Midt inne i tårnet er det tegnet inn et varmt seremonirom, med plass til opptil 100 mennesker.

Om noen skulle putte penger på Arctic Memory vil publikum kunne oppleve senteret allerede mot slutten av 2022. Visst ser det bra ut, men ...

Paradoksalt bygg planlegges på Svalbard

22:52 Prosjekter