Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e

Solebergiklyngen har publisert en rapport der Multiconsult har beregnet det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge. Det viser seg å være betydelig.

Dagens anstrengte kraftsituasjon med tørke i Sør-Norge (og Europa) har vist sårbarheten med et vannkraftbasert kraftsystem. Lite regn blir imidlertid ofte fult av mye sol og solkraft vil kunne bidra positivt i samspill med andre fornybare energikilder som vann- og vindkraft. Fram mot 2030 vil den nordiske energisituasjonen bli strammere og i Norge er energibehovet og tilgjengelig produksjonskapasitet ujevnt fordelt over landet. Solkraften kan bidra med energi i en «vårknipe» med lite vann i magasinene, og i perioder med lite vindkraft, fordi vindkraft og solkraft sjeldent har maksimal produksjon samtidig. 

Mengden solinnstråling som treffer Norge årlig er enorm og er langt større enn det totale energiforbruket og norsk eksport av olje og gass. Men i Norge bygges solkraft først og fremst på bygninger og derfor er det mer interessant å knytte en potensialstudie for solkraft i Norge opp mot bygningssektoren. Slike studier har vært gjennomført tidligere, men ikke med samme detaljeringsgrad som dette. 

Situasjonen i Norge i dag er slik at det er lav tetthet av solkraftanlegg og dermed relativt få utfordringer med kapasitet i kraftnettet. Med økende andel solkraft i energiforsyningen vil imidlertid utfordringene tilta. Noen av nett-utfordringene knyttet til høy grad av solkraftproduksjon kan imidlertid løses ved aktiv bruk og styring av vekselrettere. 

I 2021 utgjorde årlig solkraftproduksjon en promille av Norges totale kraftproduksjon. Potensialet for solkraft er derimot stort. Resultater fra kartleggingen av det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak og fasader i Norge anslår et potensial på ca. 87,1 GWp som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 65,6 TWh/år. Det er høyest teknisk potensialet på Østlandet (NO1). Til sammenligning utgjør utbygd vannkraft og vindkraft henholdsvis 138,3 TWh/år og 15,8 TWh/år. Det er grunn til å tro at det i tillegg er betydelig potensial for å utnytte «grått land» eller «beslaglagt mark» (arealer som allerede er berørt av menneskelig aktivitet) til solkraftproduksjon. Resultater fra kartleggingen viser at det tekniske potensialet for solkraft på jordbruksareal som kan være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier ligger på 144,1 GWp, som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 133,3 TWh/år. Til sammen vil da teknisk potensial for solkraft på bygg og solkraft på beslaglagt mark utgjøre ca. 231,2 GWp og 199,0 TWh/år. 

Teknisk potensial for solkraft på bygg i Norge er beregnet basert på tilgjengelig tak- og veggareal for solceller på bygg hvor det er gjort generelle betraktninger for hvor stor andel av tak og fasade som kan benyttes til solkraft. Det er videre gjort generiske beregninger av produksjonspotensial for de ulike prisområdene i Norge i henhold til lokale klimaforhold. Underlaget for beregningene er basert på kartdata hvor det er innhentet arealtall for samtlige bygninger i Norge og således utgjør grunnlaget den mest nøyaktige kartleggingen som er gjort i Norge hittil. Tidligere studier som har basert seg på databaser over «oppvarmet» areal, men denne kartleggingen inkluderer også bygg uten oppvarming som for eksempel garasjer. 

EU har de to siste årene kommet med massive ambisjoner for utvikling av det Europeiske kraftsystemet mot 2050. Med lanseringen av «The European Green Deal» i slutten av 2019 som inkluderer dokumenter som EUs industristrategi, «Renovation wave,» «Circular Economy Action Plan», «Farm to Fork» og en lang rekke flere, samt regelverkspakken "Fit for 55" som kom i juli 2021, satte EU opp tempoet i fornybaromstillingen i Europa, og 2022 skulle vise seg å øke det enda mer. For Solkraftbransjen i Norge er det viktig at videre vekst bidrar med ny kraftproduksjon på en bærekraftig måte og at veksten skjer med god kvalitet. Samtidig er det i dagens anstrengte kraftsituasjon nødvendig å skaffe mye kraft på kort tid slik at kraftbalansen bedres og strømprisene holdes nede. Solenergiklyngen har, basert på innspill fra sine egne medlemmer, konkludert med at manglende kunnskap og arbeidskraft i hele verdikjeden utgjør to av de viktigste hindrene mot videre vekst av norsk solkraftbransje. Det er ikke bare utfordringer hos leverandør og installatør, men i hele verdikjeden. En annen viktig flaskehals for raskere utbygging er hindringer i regelverket. Utviklingen av solkraft i Norge kunne hatt en annen hastighet dersom det ble stilt krav i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. Bærekraftig vekst med god kvalitet kan sikres gjennom: 

• Klimakrav og krav til solceller i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. 
• Delingsløsninger for solkraft som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk 
• Det etableres en ordning for deling av strøm også i næringslivet (tilsv. Borettslag) slik at det kan etableres mikronett med lokal energiproduksjon og energilagring som muliggjør lokale energiløsninger 
• Øke/fjerne grensen på 500 kWp for deling av solkraft i høringsnotatet fra RME og Skatteetaten. 
• Grensen for plusskunde endres fra 100 kW til en individuell tilpassing hvor effektstørrelsen på hovedsikringen til bygget gjøres gjeldende. 
• Økt og bedret utdanningstilbud for å øke kunnskapen om solkraft i hele verdikjeden. Hele verdikjeden trenger også økt tilgang på arbeidskraft. Solkraft må inn i læreplanen for yrkesfaglig utdanning i bygg- og elektrofag. Tilbudet for ingeniører må også utvides. 
• Klare veiledere og prosesser for utviklere av storskala solkraft knyttet til blant annet konsesjonsprosessen og nettilknytning. Forenklede vilkår eller unntak for konsesjonsplikt for alle solcelleanlegg tilknyttet bygg. 
• Det er også et ønske om at støtten fra Enova opprettholdes.

Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

00:08 Energiproduksjon , Solenergi

Solceller som farget fasademateriale

Sofienberg skole, i bydelen Grünerløkka i Oslo, består av to bygninger som er bundet sammen med et mellombygg. Et betongbygg i fire etasjer skal få ny fasade som gjør at bygget bruker svært lite energi og når kravene til passivhusnivå på klimaskallet. Ola Roald AS er arkitekt. 

 – De eksisterende fasadene er gamle og utette, og elever og ansatte vil få et mye bedre arbeidsmiljø når de nye fasadene er på plass. Samtidig er det et spennende og interessant prosjekt som vi vil dra erfaring fra i kommende rehabiliteringsprosjekter, sier prosjektleder Anders Løkke i Undervisningsbygg i Oslo kommune. 

De nye fasademodulene vil ha integrerte solceller på den sørvendte fasaden, og det vil også være solcelleanlegg på taket. Totalt skal solcelleanlegget produsere rundt 40 MWh årlig. 

– Det mest utfordrende i prosjektet er at vi har kort tid til å demontere og remontere fasadene, samtidig som vi har ambisiøse bærekraftmål på ombruk, solceller og energiforbruk. Men det er selvfølgelig utfordringer vi sammen skal håndtere på en god måte, sier Petter Skattum som leder prosjekteringsgruppen hos rådgiverne Multiconsult.

Solceller som farget fasademateriale

13:17 Solenergi

Off-grid-løsninger er bedre utviklingshjelp

Foto: U.S Army, Cameron Boyd

Om verden skal lykkes i å gi energi til alle og samtidig unngå klimaendringer er vi nødt til å satse på distribuert solenergi. En ny rapport skrevet for ZERO, Kirkens Nødhjelp og Solenergiklyngen viser at slike løsninger er raskere, billigere og renere – og foreslår konkret politikk for å få fart på utrullingen. Organisasjonene utfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å se mulighetene innen såkalt “off-grid” sol.

Rapporten utarbeidet av Differ viser at off-grid-løsninger er svært godt egnet til å nå de som i dag ikke har tilgang til strøm i utviklingsland – uten utslipp.

• Totalkostnaden er langt lavere enn å bygge nett, særlig for delene av befolkningen som vil ha et moderat strømforbruk.
• Det er langt raskere å installere dem, og man får dermed sosial og økonomisk utvikling tidligere for flere.
• De gir langt lavere utslipp av klimagasser, siden de kan være 100% fornybare, noe som er krevende å få til med nett, og dagens utslipp fra parafin og diesel kan kuttes raskere.

– Sikker tilgang på energi er helt avgjørende for at mennesker skal komme seg ut av fattigdom. Det gir nye inntektsmuligheter, det vil frigjøre mye arbeidstid og det vil gi betydelige helsegevinster. Det er viktig at denne energien kommer fra fornybare kilder. På denne måten kan solenergi tilfredsstille mange behov samtidig, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Langt mer energieffektive elektriske artikler, billigere sol og batteri og muligheter for nedbetaling over mobiltelefon, gjør at distribuert sol i dag kan tilby helt andre løsninger enn for få år siden. Rapporten tar livet av en rekke myter knyttet til at dette er “hyttestrøm” som ikke gir fullverdige løsninger.

Rapporten viser til at mens donorer og nasjonale myndigheter er villige til å dekke størstedelen av kostnadene for å levere nettstrøm, er støttegraden til distribuerte løsninger lav. Men hver krone i offentlig støtte gir langt større effekt, hvis man legger til rette for næringslivet som i dag satser på offgrid-løsninger. Det store nettutbyggingene som er planlagt vil også øke klimautslippene siden fornybarandelen i de fleste fattige land vil være lav i lang tid.

– Storskala sol, vind og vannkraft er fortsatt viktig for å konkurrere ut fossil energi og la utviklingsland utvikle sin industri og byer, men vi vil utfordre utviklingsministeren til å se at distribuert sol må inkluderes som en vesentlig del av energiplanene i Afrika. Dette må også være en del av regjeringens planlagte satsning på å gi utviklingsland bedre alternativer enn kull, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.

Det er et yrende privat næringsliv innen off-grid energiløsninger, og det er også en rekke norske selskaper som utvikler innovative løsninger.

– Norge har en lang historie med samarbeid med utviklingsland om elektrifisering knyttet til vannkraft og bygging av nett. Men myndighetene må se at energilandskapet forandrer seg, og at Norge også har en unik kompetanse innen solkraft og digitalisering. Når du kombinerer dette med leveranser av verdens reneste silisium, kan vi bygge opp en sterk norsk solindustri, som kan bidra med nye løsninger, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen.

Rapporten gir en rekke forslag til hvordan offentlige midler kan brukes på en smart måte for å sette ytterligere fart i private investeringer i offgrid sol. En garantiordning for å øke kredittverdighet og gi tilgang på billigere kapital, og en ny mekanisme for å håndtere risikoen for manglende betaling, er blant forslagene.

– Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland som Stortinget har bedt om at skal utredes denne våren, må utformes så den kan inkludere behovene ved utrulling av offgrid solenergi, sier Sbertoli.

Les hele rapporten

Off-grid-løsninger er bedre utviklingshjelp

21:56 Nullutslipp , Rapporter , Solenergi

Equinor ASA kjøper seg opp i Scatec Solar

Los Prados solar plant. Foto: Scatec Solar

Equinor ASA har kjøpt aksjer i Scatec Solar ASA, tilsvarende 9,7 prosent av aksjene, til en samlet kjøpspris på om lag 700 millioner kroner.

Scatec Solar er en integrert uavhengig solenergiprodusent som produserer elektrisitet fra sine anlegg med en installert kapasitet på 357 MW, og har ytterligere 1.057 MW under bygging. Selskapet har prosjekter på om lag 4,3 GW under utvikling i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten. Scatec Solar har hovedkontor i Oslo.

– Investeringen i Scatec Solar styrker vår posisjon i en raskt voksende fornybarsektor. Vi supplerer porteføljen med lønnsom solenergi, i tråd med vår strategi for å utvikle oss som et bredt energiselskap, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor.

Den globale solenergibransjen har vokst om lag 40% per år det siste tiåret, og forventes å fortsette den raske veksten. Solenergi har også gjort de hurtigste kostnadsforbedringene innen fornybarsektoren, og forventes å være betydelig energikilde fremover.

– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring. De er et konkurransedyktig og respektert solenergiselskap. Vi støtter selskapets ledelse, styre og strategi. Kjøpet av denne eierandelen på rundt 10% er gjort med et langsiktig perspektiv, sier Eitrheim.

I 2017 gikk Equinor, i samarbeid med Scatec Solar, inn i sitt første utviklingsprosjekt for solenergi med Apodi-prosjektet i Brasil. Dette ble etterfulgt av et annet felles prosjekt i juni 2018 med Guanizul 2A i Argentina. Equinor har også utviklet en betydelig havvindportefølje, og er operatør for Sheringham Shoal (317 MW), Dudgeon (402 MW) og Hywind Scotland (30 MW). I tillegg er Equinor partner i vindparken Arkona (E.on-operert, 378 MW), og har flere andre mulige vindprosjekter for utvikling.

Equinor ASA kjøper seg opp i Scatec Solar

09:59 Energiproduksjon , Solenergi

Solceller på alle nye boliger i California

Enn så lenge er utenpåliggende solcellepaneler det vanlige. Med økende fokus på nybygg vil imidlertid markedet for integrerte løsninger, f eks i form av takstein med solceller, bli et mer attraktivt alternativ.
Foto: pxhere.com

Om amerikanske sentrale myndigheter er litt trege i sessen på miljøfronten, så er det annerledes ut i California. Den amerikanske delstaten varsler at alle nye bolighus vil få påbud om solceller på taket fra 2020. Her går California nok en gang foran i miljøsammenheng.

Forholdene er gunstige for solkraft i California. De har mye av sorten, og all varmen er det som krever mest energi, dvs til nedkjøling. Lokal solkraft bidrar dermed til å senke behovet for overføring via strømnettet på de tidspunktene strømforbruket er på sitt høyeste.

California dekker allerede opp mot 16 prosent av kraftforbruket med solenergi, og ambisjonene er høye: Minst 50 prosent av energiforbruket i delstaten skal komme fra fornybare energikilder innen 2030.

• Les også: Teslas solceller blir rimeligere enn vanlige tak

TU.no har snakket med Bjørn Thorud i Multiconsult som tror påbudet vil føre til lavere priser i solbransjen.

– Vi ser at det er en tett kobling mellom volumvekst og prisnedgang, så dette vil gi mer arbeid, økt effektivitet og lavere priser, forteller Thorud, som mener utviklingen er spesielt interessant for de som utvikler solcelletakstein.

• Les også: San Fransisco: Alle nye hus skal ha soleenergi-anlegg

– Ofte har byggenæringen vært veldig kostnadsfokusert og ikke gjort investeringer som øker boligprisen, men som gjør boligen billigere å bo i, forteller han til Teknisk Ukeblad.

Kilde: The New York Times

Solceller på alle nye boliger i California

20:07 Solenergi

Leverer ferdighus med solcelletak

Foto: ennogie.com

Den danske ferdighus-produsenten Eurodan-huse tilbyr nå solcelletak i samarbeid med bedriften Ennogie. Solcelletaket består av tyskproduserte paneler, og Ennogie har satt opp 6000 kvadratmeter med lignende tak i Danmark. Solcellepaneler erstatter takstein og dermed blir det større deler av takoverflaten som produserer strøm, sammenlignet med de fleste konvensjonelle løsningene. Ifølge Ennogie kan taket dekke 70-80 prosent av strømforbruket til huset, forutsatt at det er koblet til en løsning lagrer overskuddsstrømmen med en batterier.

Med en kvadratmeterpris på omkring 1500 kroner, ligger den ekstra investeringen vanligvis på omkring 150.000 kroner. Ifølge Ennogies beregninger må taket produsere strøm i 10 til 12 år før de danske kundene har nedbetalt annlegget.

Kilde: Tu.no

Leverer ferdighus med solcelletak

21:05 Solenergi

Solenergiens frigjørende kraft

"Solskinnshistorier" er fortellinger fra den afrikanske landsbygda om solenergiens frigjørende kraft, fortalt av videojournalist Jill Johannessen. Hun har reist rundt i Øst-Afrika for å vise hvordan solenergi ikke bare bringer ren energi, men utløser en rekke utviklingsfordeler blant den fattige delen av befolkningen.

– Jeg håper at seerne sitter igjen med et levende inntrykk av hvordan solenergi forandrer livet til folk på den afrikanske landsbygden og at den stimulerer til mer entreprenørskap og får flere investorer til å satse på solenergi og off-grid løsninger i utviklingsland, sier Jill Johannessen.

Solenergiens frigjørende kraft

20:42 Energiproduksjon , Solenergi

Verdens raskest voksende grønne energi utelatt i «grønt veikart».

EnergiNorge lanserte nylig sitt veikart for grønn vekst,». Innledningsvis er det verd å nevne at Energi Norge er en næringspolitisk organisasjon, tilsluttet NHO. Energi. som organiserer energibedrifter som produserer, transporterer og selger kraft. Det er med andre ord vel etablerte aktører som setter elektrifiseringen av samfunnet på dagsordenen. Det er samtidig sannsynligvis noe av forklaringen på en real pussighet: Energi Norge ser i sin fremtidsvisjon ser nemlig helt bort fra solenergi.

Bjørn Thorud, Ragnhild Bjelland-Hanley og Trine Kopstad Berentsen kommenterer dette i en artikkel i Energi og klima:

Solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, drevet av kostnadsfallet for solceller. Kostnadene faller så raskt at solenergi allerede er billigere enn alle andre energiformer i deler av verden (se Fossilbransjens siste kamp). Internasjonalt er solkraft med sin årlige vekst på 25–30 prosent kanskje en av de største driverne i overgangen fra fossil til fornybar energi og samtidig den største endringsagenten for kraftbransjen. Solkraft har selvsagt mindre betydning i Norge, men er i ferd med å vinne fotfeste – tross svært lave kraftpriser, moderat solinnstråling (dog men mer enn de fleste tror) og lav offentlig støtte.

Ved siste telling sysselsatte norske solenergiselskaper nesten 800 personer (2013), og siden den gang har næringen vokst. Gründerandelen er høy. Fra 2015 til 2016 vokste det årlige solcellemarkedet i Norge med nesten 370 prosent. Det totale markedsvolumet i Norge er imidlertid fortsatt veldig lite.

I sin visjon for et helelektrisk Norge unnlater EnergiNorge helt å nevne fordelen distribuert solkraftproduksjon gir for nettet. De unnlater også å fortelle at sol- og vannkraft passer som hånd i hanske og at forskning fra NTNU viser at økt utbredelse av solkraft i Norge vil kunne hjelpe vannkraftverkene igjennom vårknipa samtidig som flomtapet reduseres.

EnergiNorge unnlater dessuten å fortelle at solkraft brukt i fasader på bygg har en god kraftproduksjon på vinteren ettersom solvinkelen nesten er perfekt og fordi virkningsgraden på solcellene øker når det blir kaldt..

Kilde: Energi og Klima

Verdens raskest voksende grønne energi utelatt i «grønt veikart».

23:45 Energiproduksjon , Solenergi

Solenegeri ga negative strømpriser i California

Tesla og Panasonic har utviklet solcellepaneler kan integreres i taket. 

US. Information Administration forteller dette på forteller at den 11. mars ble en merkedag i California. Da han for første gang kom over 50 prosent av strømforbruket fra solenergi noen timer på dagen. Det førte til at strømprisene gikk i minus. For mars totalt, utgjorde solenergi 40 prosent av forbruket i California. På denne tiden av året er det relativt mye sol, samtidig er ikke strømforbruket like stort som midt på vinteren eller på sommeren.

For bare femten år siden kom det knapt noe energi fra solceller i staten, men de siste åra er det bygget mange solcellepaneler på takene til private hjem i California. Tesla-eide Solar City har rundt 30 prosent av det amerikanske markedet.

Når det kan oppstå negativ pris, er det fordi det for noen produsenter kan være kostbart å stoppe opp produksjonen når det ikke er noe behov.

Solenergi også relevant i Norge
Ifølge Statkraft kan strømprisene i Norge dobles fram mot 2030. En rapport fra Accenture og WWF spår samtidig at prisen på solcellepaneler vil reduseres 30-40  prosent innen den tid. Mens det i California er det opp mot 1600 KWh strålingsenergi per kvadratmeter per år, er tallet for Norge
fra rundt 670 i Tromsø til 1040 i Kristiansand. En vanlig husholdning bruker omtrent 20 000 kWh i året.

Hittil har prisene på investeringen vært såpass høye i Norge at få har installert paneler. Nedbetalingstiden er imidlertid allerede kommet ned mot halvparten av levetiden, noe som betyr at folk i Østfold, Vestfold, Oslo-området og Sørlandet allerede vil kunne tjene penger på solcellepaneler.

Kilde: Dagbladet

Solenegeri ga negative strømpriser i California

11:24 Solenergi

Teslas solceller blir rimeligere enn vanlige tak

Teslas nylige oppkjøp av Solarcity baner veien for selskapets satsing på solcellene. Tanken er at disse ikke skal integreres i selve taket, på samme måte som takstein. Tross dette skal løsningen ha 98 prosent av effektiviteten til vanlige solcellepanel. Ifølge Electrek hevder Tesla-sjef Musk hevder de nye soltakene vil koste mindre enn vanlige tak, og det før soltaket begynner å produsere strøm.  Grunnen til at dette går opp er selvsagt lave produksjonskostnader, men også at regnestykket inkluderer arbeidskostnader.

– Det er ganske lovende at et soltak faktisk koster mindre enn et normalt tak, selv før du regner med verdien av elektrisiteten. Spørsmålet blir da: Vil du ha et tak som ser bedre ut enn et normalt tak, varer dobbelt så lenge, koster mindre og i tillegg produserer elektrisitet? Hvorfor vil du ha noe annet enn det? sier Musk, ifølge Electrek.

Tesla løsning for soltaket veier mellom en tredjedel og en åttendedel av nåværende betongløsninger og keramiske løsninger. Dette gir ifølge Musk store muligheter for å kutte kostnader, ettersom logistikk-kostnadene utgjør en stor del av de totale kostnadene. 

Tesla starter leveransen av soltakene sommeren 2017. Takene vil ifølge Forbes bestå av herdet glass laget av Tesla selv, en ny type film levert av 3M, samt solcelleteknologi levert av Panasonic i samarbeid med Tesla og Solarcity.

Kilde: Tu.no

Teslas solceller blir rimeligere enn vanlige tak

00:10 Solenergi

Solkraftverk setter ny lavpris-verdensrekord

Foto: Diego Delso

Chile inngikk nylig en av verdens rimeligste kraftkontrakter for fornybar energi noensinne - uten subsidier, ifølge Bloomberg new energy finance. Det spanske solenergi-utviklingsselskapet Solarpack Corp. Technologica inngikk en kraftavtale med chilenske myndigheter til en kraftpris på 29,1 dollar per megawattime. Sol-kontrakten var nesten halvparten så kostbar som en kontrakt som ble inngått for kullkraft i samme auksjon.

Kraften skal leveres fra den kommende solparken Granja Solar (120 MW), som skal bygges i Tarapaca i Atacama-regionen i Chile, som er det stedet i verden med den høyeste solinnstrålingen i verden. Dette har selvsagt stor betydning for prisen, kombinert med at kostnadene knyttet til landarealene i ørkenområder er nær null.

Chile har firedoblet solkraftutbyggingen siden 2013 til totalt 1000 megawatt koblet til nettet i 2016. Ifølge Thinkprogress er ytterligere 2000 megawatt under bygging.

Toppsjef for den chilenske fornybarorganisasjonen Acera, Carlos Finat, mener den lave prisen sender et viktig signal:

– Auksjonen er et sterkt varsel om at energibransjen fortsetter overgangen til fornybar energi og at selskaper raskt må tilpasse seg transformasjonsprosessen, sa Finat ifølge Bloomberg.

Selskapet Solarpack, som skal bygge ut rekordparken, har allerede fire solparker i Chile, inkludert Calama Solar (1,1 MWp) i Atacama-ørkenen. Dette skal ha vært den første industrielle solparken i Sør-Amerika som ble bygget uten subsidier, ifølge selskapet.

Kilde: Tu.no

Solkraftverk setter ny lavpris-verdensrekord

23:53 Solenergi

Driver anleggsmaskinene med solceller

En fjerdedel av transportutslippene i Oslo kommer fra anleggsdrift. Hovedstaden vår er Europas raskest voksende by og byggeaktiviteten vil øke. Omsorgsbygg skal blant annet bygge flere sykehjem, barnehager og brannstasjoner.

Omsorgsbygg og Bellona skal nå samarbeide for å kutte utslipp fra byggeaktivitet. Omsorgsbygg er allerede i gang, og har for eksempel fjernet oljefyring i alle sine bygg og testet ut elektriske gravemaskiner.

Foto: Omsorgsbygg

I november i fjor installerte Omsorgsbygg 392 kvadratmeter med solceller, som skal levere mellom 45.000 og 50.000 kWt i året. Når har byggeplassen på Tåsen blitt landets første som kan drive anleggsmaskiner på strøm fra egne solceller.

Jan Gunnar Halstvedt, prosjektleder fra Wacker Neuson, forteller at de elektriske anleggsmaskinene har samme brukområde som de dieseldrevne. Fordelene er samtidig at de elektriske maskinen lager mye mindre støy,  samtidig som de er utslippsfrie.

Byggeplassen på Tåsen er nominert til en internasjonal klimakonkurranse av Oslo kommune. Omsorgsbygg jobber med å få mest mulig elektrisk drevet utstyr til sine byggeplasser.

– Dette er et langsiktig arbeid der vi gjennom dialog med markedet ser på hva vi kan stille krav til allerede i dag. Fossilfritt får vi til allerede, men det er fortsatt noe støy, lokale utslipp og bruk av biodrivstoff på byggeplassene våre. I løpet av noen år ser jeg for meg at mange av byggeplassene våre vil minne om dette, og ha elektriske anleggsmaskiner drevet av egne solceller på byggeplassen, sier Flemming Idsøe, prosjektleder for rehabiliteringen av trygdeboligene fra Omsorgsbygg..

Kilde: Tu.no og Bellona.no

Driver anleggsmaskinene med solceller

22:21 Solenergi

Solenergi langt rimeligere enn diesel i Antarktis

Foto: Islarsh

De færreste ville trodd at solenergi hadde noen sjanse i Antarktis. der solen er helt borte tre måneder i året.v 20 containere ,ed diesel har hvert år vært det som må til for å drive aggregatene som produserer strøm på den lille norske forskningsstasjonen Troll. Det gir både dyr og forurensende strøm: 15 kroner per kilowattime.

Solpaneler i testanlegget. Foto: Mats-Ola Finn, Norsk Polarinstitutt

Solcellepaneler i kombinasjon med batterier viser seg å kunne dekke mer enn 50 prosent av strømforbruket ved Trollstasjonen, ifølge Multiconsults beregninger. Det vil spare 12 millioner kroner i dieselkostnader hvert år. En investering på 76 millioner kroner vil dermed være nedbetalt på under syv år.

For å gjøre forskningsstasjonen helt klimanøytral er løsningen å bytte ut den siste dieselen med hydrogen, mener Bjørn Thorud. Han håper hydrogen-løsning vil bli utredet for sesonglagring av solenergi når man har klart å demonstrere at anlegget fungerer tilfredsstillende under sommerdrift.

Han mener prosjektet er et godt bilde på hvordan solenergi konkurrerer ut olje og kull på stadig flere områder, selv med dagens oljepriser.

– Når sol kan konkurrere ut diesel i Antarktis, kan den gjøre det mange andre steder.

Kilde: DN.no

Solenergi langt rimeligere enn diesel i Antarktis

01:32 Solenergi

Danskene avvikler gunstig støtteordning til solceller

Foto: André Karwath

Det danske Folketinget i Danmark har vedtatt å stanse en gubstig subsidieordning for solceller. Den såkaldte 60/40-støtteordninen ga en garantert pris på elektrisitet fra solcelleanleggene på 60 øre/kWh de første 10 årene og deretter 40 øre/kWh de neste 10 år. Der var ikke et øvre tak på hvor mye samlet kapasitet det kunne søkes støtte til. Ordningen har eksistert siden 1999, men en søknadsboom skapte begrunnet frykt for enorme subsidieutbetalinger.

Hele 4.500 MW i nye søknader har kommet inn siden nyttår. Flere selskaper har funnet ut at det ikke er begrensninger på hvor solparkene skal ligge. Dermed kan mange små parker plasseres ved siden av hverandre og gi storskalafordeler. Utbetalingene finansieres over vanlige forbrukeres strømregning, skriver nyhetsbyrået Montel.

Energiminister Lars Christian Lilleholt gikk ut og advarte mot at ordningen kunne utløse 11 milliarder kroner i ekstrakostnader for strømkundene, har Folketinget hastebehandlet saken.

Energi-, Forsynings- og Klimaministeriet

Danskene avvikler gunstig støtteordning til solceller

22:05 Solenergi

San Fransisco: Alle nye hus skal ha soleenergi-anlegg

Fra 2017 skal alle nye hus i San Fransisco skal enten ha solceller (foran) og/eller solfangere (bakerst) montert på taket.

Mer enn 430.000 tak i California har allerede montert solenergi-anlegg på taket.  Nå blir San Fransisco den første amerikanske storbyen som påbyr solkraft-anlegg på taket av alle nye bygninger.

Kravet om at alle nybygg lavere enn ti etasjer må montere og ta i bruk solenergi-anlegg trer i kraft 1. januar 2017. Dette kan være solcellepanel eller solfangere, ifølge Business Insider.


Solbransjen sysselsetter mer enn 75.000 arbeidere i USAs mest folkerike stat.

Kilde: Tu.no

San Fransisco: Alle nye hus skal ha soleenergi-anlegg

16:36 Solenergi

Bør alle nye hus bygges med takvinkel mot sør?

Radikalt selvfølgelig, men en kan jo se for seg at orientering mot solen blir en parameter når et hus skal bygges.

Basert på takvinkelen og retningen så har solkart.no fargelagt alle tak i Norge basert på hvor mye solenergi den aktuelle flaten kan fange opp av sola på årsbasis. På fargeleggingen har vi ikke tatt hensyn til lokale skyggeforhold.

Solkart.no

Bør alle nye hus bygges med takvinkel mot sør?

22:19 Solenergi

Stort potensial for solenergi i Norge

Det er ikke mangel på sol som er årsak til at det er så lite utbygd solenergi i Norge, viser en ny rapport fra Accenture og WWF.

– Det er en bekvem myte for politikerne at det ikke er nok sol i Norge til å bygge solenergi. Sannheten er at vi flere steder i landet har like store muligheter som land som nå ligger i verdenstoppen i utbygging av solenergi, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

I dag ble rapporten "Solkraft i Norge - fremtidige muligheter for verdiskaping" lagt fram for en fullsatt sal hos Multiconsult. Accenture og WWF har laget rapporten som ser på de store mulighetene som ligger i et norsk solmarked. Den viser blant annet at produksjonspotensialet for solkraft i Kristiansand og Oslo kan sammenliknes med henholdsvis München og Berlin.

Lite marked i Norge
I Tyskland har en massiv satsning på solenergi ført til at landet i løpet av få år har installert millioner solcelleanlegg, og også Danmark og Sverige har satt fart i utbyggingen av solenergi. Men her i Norge er markedet fortsatt svært lite, det er hovedsakelig hytteeiere som installerer solcellepaneler. Det til tross for at ressursgrunnlaget for solkraft på Sør- og Østlandet altså er sammenliknbart med det i Sentral-Europa. Lavere lufttemperaturer øker systemeffektiviteten til solcellene, og veier opp for mindre mengder solinnstråling.

Derfor er det lite norsk solenergi
Rapporten slår fast at det er tre hovedårsaker til at Norge ligger langt bak sine naboland i utbygging av solenergi: Lave strømpriser, høye teknologikostnader og lite subsidiering.

– Det er 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland. Det var et overraskende funn for oss. I tillegg vet vi at strømprisene i Norge er om lag halvparten av det EUs innbyggere betaler for sin strøm. Det forklarer hvorfor det ikke satses mer på solenergi her i Norge, sier Pål Ødegaard, leder for Accenture Strategy i Norge.

Nå kommer sola!
Men både Accenture og WWF har tro på at solenergi kommer for fullt – også i Norge.

– Våre beregninger viser at uten økte subsidier, så kan solcellepaneler i 2030 være like utbredt som varmepumper er i dag. Men utviklingen kan gå mye raskere. Dette handler om politisk vilje, understreker Jensen i WWF.

Rapporten beregner at tilbakebetalingstiden for solcellesystemer installert på boligtak i Oslo vil være redusert til ti år innen 2030, uten subsidiering. Det betyr altså at investeringen som boligeieren gjør betaler seg tilbake etter ti år, selv uten økonomisk støtte, noe som er sammenliknbart med dagens tilbakebetalingstid for investeringer i varmepumper.

Forventer tredobling
I 2015 sto investeringer i solkraft for rundt halvparten av alle investeringer i fornybar energi. Dette utgjorde 161 milliarder dollar, tilsvarende omtrent 20 prosent av verdien til det norske oljefondet. Solkraft dekker nå rundt 7 prosent av den årlige etterspørselen etter elektrisitet i Tyskland (og mer enn halvparten av all etterspørsel i enkelte timer i året). Innen 2020 forventes den globale installerte kapasiteten fra solkraft å tredoble segsammenlignet med dagens nivå, og utgjøre omtrent 700 GW.

LAST NED

• Solkraft i Norge - fremtidige muligheter for verdiskaping PDF 2.22 MB
• Danny Zaitsev, Accenture: Presentasjon av solrapporten. PDF 1.79 MB
• Presentasjon ved Torbjørn Johannson: ASKO - på vei til å bli en betydelig solkraftprodusent PDF 977 KB
• Presentasjon ved Terese Troy Prebensen, Fredrikstad energi: Forretningsmodell med kunden i fokus. PDF 915 KB

Kilde: WWF Norway

Stort potensial for solenergi i Norge

21:52 Solenergi

En solskinnshistorie - Aftenposten

Foto: Scatec Solar

På fem år har myndighetene i Sør-Afrika fått i stand en satsing på fornybar energi som mangler sidestykke i denne delen av verden. Fra en fornybar-andel på null har programmet til nå mobilisert 12 milliarder dollar i private investeringer. Rundt halvparten har gått til bygging av store solparker. Effektive budrunder har bidratt til å redusere prisen på solkraft så kraftig at denne strømmen nå er 15-20 øre billigere enn kullkraft - og det uten bruk av subsidier.

– Kull er billigst i dag, og den siste konkurrenten til solkraft. Men vi går mot en situasjon der solstrøm blir billigste energikilde midt på dagen omtrent over alt, sier Erik Sauar, tidligere grûnder og teknologidirektør i REC, nå direktør i Brigtherlite. Han mener prisfallet primært skyldes at solkraftselskapene får tilgang til billigere kapital.

– Prisen på solkraft i Sør-Afrika har falt rundt 80 prosent, og er nå blant de laveste i verden, sier professor Anton Eberhard ved Universitetet i Cape Town. Han jobber med et prosjekt for å finne ut hvordan andre land i Afrika kan ta lærdom av suksessen i Sør-Afrika.

Da solcelleparken Kalkbult i Northern Cape-provinsen i Sør-Afrika åpnet i august 2014, var det Afrikas største solkraftverk med en kapasitet på 75 megawatt. Anlegget produserer strøm til 35.000 husstander, på et område like stort som 130 fotballbaner. Den enorme solparken etterlater seg likevel lette fotavtrykk i naturen. Sletta det står på, leier selskapet av en lokal bonde. Bonden kan fortsatt la merinosauene gresse innenfor gjerdet. Sauene trives i skyggen av solpanelene, der gresset vokser frodig og sjakalene ikke kommer inn. Det fjerner samtidig behovet for å klippe gresset.

Det er imidlertid en begrensning for hvor mye av strømmiksen som kan komme fra sol og vind, som kun produserer når solen skinner og vinden blåser. Sør-Afrikanske myndigheter vil derfor også fortsette å bygge ut kullkraftverk, og snuser på gass- og kjernekraft. Tross satsingen kommer solkraft fortsatt kun til å utgjøre under 10 prosent av energimiksen i 2030, ifølge myndighetenes beregninger. Det raske prisfallet på batterier vil også på sikt bidra til å gjøre solkraft mer attraktivt. De siste fem årene er prisen på batterier redusert med 70 prosent, drevet av utviklingen av el-biler.

Kilde: Aftenposten

En solskinnshistorie - Aftenposten

23:04 Solenergi

Nordens første boligfelt med nullhus

Nordens første nullhus-boligfelt på Skarpnes var opprinnelig planlagt med solfangere på veggene som skulle virke sammen med energibrønner. Under utviklingen av prosjektet har de imidlertid bestemt seg for å kutte ut solfangerne og benytte solceller i stedet. Disse har er en virkningsgrad på 19,5 prosent. Det huset som har den mest ugunstige beliggenheten og skal generere rundt 6600 kWh i året. De andre husene vil kunne gi 200–300 kWh mer. Solcellene til boligfeltet koster 3000 kroner per m², eller 130.000 kroner per hus.

Skanskas passivhusekspert Tor Helge Dokka mener det er for tidlig å spå solfangerens død. Men det har vært en klar tendens de siste årene til at prisen på solceller går ned mens prisen på solfangere står stille.

Dokkas foreløpige konklusjon er at en varmepumpeløsning basert på energibrønn, og som driftes med solstrøm fra et litt større solcelleanlegg, er mer lønnsom enn et kombinert solfanger- og varmepumpesystem med et litt mindre solcellesystem.

– I tillegg blir det også et enklere og mer driftssikkert varmesystem. Samtidig er det flere miljøer som jobber med løsninger der solvarme er en viktig bit som kan snu denne trenden vi ser nå. Vi trenger denne konkurransen i fremtidens bygg, sier Dokka.

Kilde: TU.no og Skanska

Nordens første boligfelt med nullhus

22:53 Nullutslipp , Solenergi

India vil dekke fremtidig energibehov med solenergi

Foto: Vinaykumar8687

300 millioner mennesker i India under fattigdomsgrensen. Utslippene per person er mindre enn en tidel av hva de er i Norge. Mange spør seg derfor hvordan India kan løse fattigdomsproblemet uten å øke utslippene sine dramatisk. Svaret er, ifølge landets statsminister, Nerandra Modi: solenergi.

India har i dag 4 GW solenergi, men vil øke til 12 GW allerede neste år. Innen 2030 skal 40 prosent av energien i landet komme fra fornybart. I klimaforhandlingene har de lovet å bygge ut 100 GW solkraft innen 2022.

En allianse bestående av 120 land og flere organisasjoner og selskaper, har satt seg som mål å bygge ut 1.000 Gigawatt (GW) med solenergi innen 2030. Til sammenligning er det bygd ut 38 GW med solenergi i Tyskland til nå.

I hovedsak er det afrikanske og latinamerikanske land som har knyttet seg til sol-alliansen, men også stormakter som USA, Frankrike og Kina er med. Selskaper som er involvert i alliansen, inkluderer franske Areva og Engie, Enel, HSBC France og Tata Steel.

Kilde: dagsavisen.no

India vil dekke fremtidig energibehov med solenergi

00:11 Solenergi