Handlingsplan for en sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi innebærer at ressurser må brukes og gjenbrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp. Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi skal vise retningen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi hvor sløsingen med samfunnets ressurser reduseres samtidig som vi styrker vår konkurransekraft.

I handlingsplanen legger regjeringen fram tiltak for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig, på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Handlingsplanen viser bredden av regjeringens politikk på feltet.

Den ferske rapporten fra FNs ressurspanel «Global Resource Outlook 2024» viser at overdreven ressursutnyttelse er den viktigste årsaken til verdens miljøkriser. Hvis ressursene ikke brukes mer effektivt og bærekraftig, kan forbruket øke med 60 prosent innen 2060.

Kilde: Basert på Ellen Macarthur Foundation, ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy-diagram

Omstilling kommer med kostnader, men gir også nye muligheter. I en økonomi som i økende grad tar innover seg klima- og miljøbelastningen av forbruk og produksjon, må virksomhetene omstille seg for å sikre konkurransekraft.

Regjeringen setter nå ned en ekspertgruppe for utredning av virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk.

Det skal i år også fremmes en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven vil sette nye krav til bærekraft for noen prioriterte verdikjeder, fra kjøretøy til batterier, og fra plast til tekstiler. På disse områdene stilles det krav til bærekraft i hele produktets livsløp.

Handlingsplanen tar også til orde for å utrede et nytt samfunnsoppdrag på sirkulær økonomi. Målrettede samfunnsoppdrag ser på tvers av samfunnet, er innovative og prioriterer medvirkning fra alle relevante aktører, for å løse store samfunnsutfordringer. Aktører som forvaltningen, næringslivet, forbrukere, kommuner og interesseorganisasjoner må jobbe i samspill for å løse utfordringene med bruk og kast.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi

20:54 Miljøtiltak , Sirkulærøkonomi

Verdiskaping og sysselsetting ved sirkulærøkonomi

Vibeke Stærkebye Nørstebø, Kirsten Wiebe og Susie Jahren, alle i Sintef, skriver i et debattinnlegg at reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping. Det tilsvarer en netto jobbtilvekst på 12.000 årsverk.

Nylig signaliserte EU at sirkulærøkonomien blir en av Europas viktigste kurer mot global oppvarming og råvareknapphet. En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Slik vil den sikre at vi alle får egennytte av å kaste mindre.

Selv om vi redusere ny produksjon vil den øke sysselsettingen kloden sett under ett, ifølge analyser vi i Sintef har gjort. Sirkulære tiltak i verdensøkonomien kan øke sysselsettingen globalt med over 2,5 prosent før 2030. Forklaringen er at folks behov skal dekkes like godt som nå – men mer enn før via reparasjon, leasing, bruktsalg og gjenvinning: mer arbeidsintensive prosesser enn dem de erstatter. Samtidig er det slik at å reparere en vare – som jakken din – gir mer sysselsetting i Norge enn hva direktekjøp av nye importerte varer gjør.

• Les også: Mer arbeid og velferd med sirkulær økonomi

Ved hjelp av makroøkonomisk kryssløpsanalyse har Sintef sett på ulike scenarioer innenfor hver av sektorene og produktene, fra 2020 til 2030.

Sirkulærøkonomiske strategier for forbruksvarer deler seg mellom hva forbrukere kan gjøre, og hva produsenter eller handelsnæring kan gjøre. 

Forbrukere kan i hovedsak unngå kjøp (og forbruk), redusere bruken, reparere og gjenbruke varer, eller tenke nytt om hvordan man bruker, kjøper eller skaffer tilgang til produkter. 

Produsenter kan bruke produktdesign for å gjøre produktene sine mer holdbare, eller mulige å reparere eller pusse opp/reprodusere. 

Handelsnæringen kan endre forretningsmodellen sin ved å tilby reparasjon, innsamlingsløsninger, utleie, reproduksjon og videresalg, samt stille krav til produsenter av varer og tjenester. 

• Les også: IKEA kjøper tilbake gamle møbler

For de tre siste sektorene og produktene i listen over har rapporten fokus på produsentperspektivet. Her går de sirkulærøkonomiske strategiene ut på avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.

Rapporten ser på totalt 13 ulike case, og gir tall for verdiskaping og sysselsetting for både et middels og et ambisiøst nivå på de sirkulærøkonomiske tiltakene. Tallene vises fordelt på sju ulike aggregerte næringsgrupperinger. I tillegg er tall for verdiskaping vist per fylke. Tall for sysselsetting vises også fordelt på tre utdanningsnivå, samt utviklingen i sysselsetting over perioden 2020-2030.

Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for verdiskaping og sysselsetting fra de analyserte sirkulærøkonomiske tiltakene. Disse effektene fordeler seg utover hele landet og utover ulike kompetansenivå. Men selv om det er en stor grad av positiv effekt av en sirkulærøkonomisk omstilling, eksisterer det både flere systemiske barrierer, og avgifts- og reguleringssystemer som er mer tilrettelagt for lineær produksjon og forbruk. Overgangen til en sirkulær økonomi er derfor svært avhengig av en innovativ politikkutforming og implementering.

Viktige faktorer for å klare å realisere potensialet i de sirkulærøkonomiske strategiene er blant annet:

• Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter
• Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden
• Langsiktige offentlige og private FoU-investeringer i nye innovasjoner som legger til rette for sirkulærøkonomien
• Skattereform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer (skatter/avgifter) bruk av nye materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft
• Vektlegging av forbrukeropplæring og endring av forbrukeres holdninger til avfallsreduksjon
• Stimulering av markedene for sekundærmaterialer og -produkter
• Digitalisering for forbedret logistikk, sporing, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling av data, og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter

Les rapporten Studie av potensialet forverdiskaping og sysselsetting avsirkulærøkonomiske tiltak

Kilde: DN.no og Sintef

Verdiskaping og sysselsetting ved sirkulærøkonomi

01:08 Bærekraft , Sirkulærøkonomi