Smarte vegger

Det nye regjeringskvartalet vil få industrialiserte innervegger i tre, som har integrert teknikk, kan flyttes på og som kan brukes om igjen andre steder når behov endres. Veggene skal ha integrert teknikk, være til å flytte på og skal kunne brukes om igjen andre steder når behov endres. 

Det er snakk om industrialiserte innervegger i tre, en type lettvegg som for eksempel kan erstatte gipsvegger. Målet er å bygge rimeligere, raskere og mer bærekraftig ved bruk av industrialiserte byggesystemer, lokalt trevirke og med søkelys på gjenbruk i produksjon, montasje og drift.

En konkurranse om å bli innovasjonspartner for smarte vegger ble utlyst i fjor, og etter forhandlinger med tre tilbudsgivere har Statsbygg bestemt seg for å gå videre med Inventas fra Trondheim, Vyrk fra Rogne og Spilka Industri fra Ålesund. Dette konsortiet blir dermed innovasjonspartner for utvikling av smarte vegger sammen med Statsbygg.

Smarte vegger

20:25 Alternative byggeteknikker , Regjeringskvartalet

Gjenskaper unik støpeteknikk i Høyblokka

For første gang på over 60 år blir det støpt med naturbetong i regjeringskvartalet i Oslo. På taket på Høyblokka har Statsbygg tatt i bruk samme metode som Erling Viksjø i sin tid utviklet. Etter midten på 1970-tallet har metoden knapt vært brukt – frem til nå.

• Les også: Erling Viksjø – en kunstner i form og betong

I dialog med Riksantikvaren har Statsbygg, entreprenøren Skanska og arkitektene i Team Urbis gjenskapt metoden, for å sette blokka tilbake til sitt opprinnelige utseende fra 1958.

Gjenskaper unik støpeteknikk i Høyblokka

20:13 Alternative byggeteknikker , Regjeringskvartalet

Rapport om åpne kontorløsninger og sykefravær

I forbindelse med utarbeidingen av nytt regjeringskvartal har Statsbygg bestilt en rapport om Aktivitetsbaserte arbeidsplasser og sykefravær

Konklusjonen er at en finner "evidens for økt risiko for sykefravær og uførepensjonering i noen kontorkonsepter, men samtidig er det begrenset til svært begrenset evidenskvalitet, og på noen områder ikke grunnlag for å konkludere. Rapporten kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering. For å få sikrere kunnskap, trengs det mer forskning av høy kvalitet."

Oppsummeringen kan leses som om man ikke har funnet ut noe særlig. Jeg kan vedde på at det er slik rapporten vil blir brukt også. Dvs man kommer til å bygge et gigantisk laboratorium. Men på side 10 i rapporten kommer det i alle fall frem at: "Når vi tar studienes kvalitet med i betraktningen, og gir studiene med høyere kvalitet større tyngde, kan vi konkludere med at det er høyere risiko for sykefravær i sekkekategorien «åpne løsninger» sammenlignet med cellekontor. Det er også mulig at denne risikoen kan være høyere for kvinner enn for menn."

Denne konklusjonen pakkes imidlertid inn fordi rapporten mener evidensen er lav. Det er med andre ord liten tro på at dette er et resultat som en kan regne som gyldig på generell basis. Her kommer imidlertid en Catch 22: Rapporten skriver nemlig om evidenskvalitet på side 7, hvor vi kan lese "For å gradere evidens som høy kvalitet krever GRADE undersøkelser med eksperimentelt design med randomisering (ingen seleksjonsskjevhet), dobbelt blinding og gyldige objektive målinger av utfall (ingen informasjonsskjevhet). Dette kvalitetsnivået er sannsynligvis ikke mulig å nå innen arbeidslivsforskning."

Lest med litt kritisk blikk kan det se ut til at rapporten har funnet ganske tydelige indikasjoner på at åpne løsninger fører til høyere sykefravær, men at det ikke vil være mulig å komme med en konklusjon basert på forskning med høy evidens. 

Les hele rapporten Aktivitetsbaserte arbeidsplasser og sykefravær

Så er det bare å håpe at de som planlegger evner og får mulighet til å planlegge for endring, slik at en om noen år kan tilpasse bygningene i tråd med den kunnskapen vi får håpe en tilegner seg. Gjenbruksarkitektur er jo i vinden, noe som blir enda bedre om en planlegger for fremtidige tilpasninger.

Rapport om åpne kontorløsninger og sykefravær

17:30 Aktivitetsbaserte arbeidsplasser , Kontorlandskap , Regjeringskvartalet

Høyblokka i regjeringskvartalet får tilbake sin opprinnelige høyde

Før jul ga Stortinget klarsignal til nytt regjeringskvartal med en oppstartsbevilgning på 1,3 milliarder kroner og en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner for byggetrinn 1.

H-blokken skal få tilbake sin opprinnelige høyde fra 1958. Den blir dermed 15 etasjer og 48 meter høy. Det innebærer at de to påbygde etasjene fra slutten av 80-tallet rives. Det er bra, for det opprinnelige forslaget, med ytterligere etasjer på toppen, så på ingen måte bra ut.

Høyblokka tilbake i 2008. 50 år etter at den sto ferdig.
Foto: Mahlum

Det er planlagt at det nye regjeringskvartalet skal bygges over tre byggetrinn. Fem nybygg skal reises og tre bygg skal rehabiliteres. Totalt blir det 125.000 kvadratmeter nybygg over og under bakken, og 37.000 kvadratmeter rehabilitert bygningsmasse.

Høyblokka i regjeringskvartalet får tilbake sin opprinnelige høyde

01:25 Regjeringskvartalet

Sorti for Y-blokka

Sorti for Y-blokka

21:48 Regjeringskvartalet

Kan Y-blokka bevares uten å svekke sikkerheten?

Nedenfor et opptak av direktesending på TU.no. Professor Terje Kanstad fra Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU møter Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund til debatt om det som etter hvert er blitt landets mest omtalte og omdiskuterte bygg.

• Les også: Y-blokka en av Europas syv viktigste truede bygninger

Staten hevder at sikkerhetsargumentene fremdels gjelder, men tåkelegger med det  som egentlig ligger til grunn, og som vi ikke får vite noe om.

Professor Kanstad sitt innlegg begynner knappe 13 minutter ut i videoen. Kanstad nevner rørbroene som vi var inne på i innlegget for noen dager siden, som et eksempel på hva vi kan få til med betong. Konstruksjonsfolk har derfor trøbbel med å forstå hvordan det kan være vanskelig å bygge et betonglokk som motstår eksplosjon. Det påpekes at statsråden i Debatten og tidligere spillere på terrorfrykt, og gjør det til en følelsesmessig diskusjon. Dermed snakker en ikke om hva som kan være gode tekniske løsninger. Statsbygg er av forståelig grunner lite lyste på å fremstå som "nyttige idioter" i denne sammenhengen. På samme måte som Kanstad har de trolig egentlig problemer med å forstå hva som er det tekniske problemet.

Tunnellen som ligger der i dag ble bygget etter Y-blokka. En må sikre understøttelse mens en ny kulvert bygges, men i prinsippet er dette den samme prosessen som det som er bygget tidligere. Det er mye kompetanse på denne type bygging i Norge, og en overdekning kan dimensjoneres for hvilken som helst eksplosjon. Understøttelsen vil måtte forlenges, men dette burde også være en kurant sak. Kanstad viser i denne sammenhengen til Amsterdam, en by som står på særdeles dårlig grunn, og som er gjennomhullet av tunneller.

Det kjipe, etter å ha hørt på dette, er at riving er et politisk valg hvor en rett og slett føler at folk blir hold for narr. Det synes å ligge noe bak, men som vi ikke får vite noe om. Det gjør det hele særdeles lite tillitvekkende. Å bygge nettopp et regjeringskvartal på slike premisser gir en veldig dårlig følelse –  "Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet", sa daværende statsminister Jens Stoltenberg, etter 22. juli.

Kan Y-blokka bevares uten å svekke sikkerheten?

01:07 Debatt , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Debatten på NRK – om Y-blokka

Bilde: AFK

Gatekunstneren AFK har gitt sitt bidrag i debatten og kampen for Y-blokka. Verket viser et bilde av Pablo Picasso, hvis kunst er en av grunnene til at så mange ønsker å bevare bygget. Bildet viser Picasso som holder oppe høyre hånd, som en markering av motstand mot at Y-blokka rives.

Av alle ting presterer Statsbygg å fjenre bildet. Malt på en vegg av treplanker.

• Les også: Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

I kveld kommer saken opp på Debatten i NRK. Der brude den nok vært for lenge siden, men uansett en grunn til å se på TV i kveld.

Oppdatering: sikkerhetsargumentet ble spilt igjen. Alle er stort sett enige: bygget burde få stå, men sikkrehetsvurderingene, som knapt noen har sett, trumfer tilsynelatende alle andre argumenter. Det er umulig å argumentere mot vurderinger som er hemmelige.

Problemt bunner jo i at en liten del av Y-blokka ligger over Hammersborgtunnelen. Den 16. februar 2012, altså før planprosessen med nytt regjeringskvartal startet, uttalte Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad at det skal være mulig å sikre bygningene over tunnellen. Hvor tykt armert betongdekke som trengs, det vet jeg ikke. Ikke at det er samme problem, men jobben skal gjøres i samme land som vurderer å rørbro over Bjørnafjorden, 50 meter under vann.

• Les også: Et halvt århundre med Picasso på veggen

Debatten på NRK – om Y-blokka

19:14 Debatt , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Støtt Y-blokka i det virtuelle «1.mai toget»

Alle som ønsker å vise sin solidaritet kan stille seg under en parole i denne virtuelle 1. mai markeringen. Hensikten med dette virtuelle «1.mai toget», eller støtteerklæringene om du vil, er å kunne vise sin støtte til saken og evt. dele denne i sosiale medier. Med et godt engasjement kan man også vise hvor stor oppslutning de forskjellige parolene har, og det derigjennom vil bli nyttig informasjon for mange.

Foto: Støtteaksjon for å bevare Y-blokka

Her kan du stille deg bak parolene for bevaring av Y-blokka.

Ellen de Vibe, tidligere sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo, var blant aksjonistene som nylig ble innbrakt av politiet etter å ha deltatt i en støtteaksjon for å bevare Y-blokka.

– A-blokka, som er foreslått i stedet for Y, er ikke storslått arkitektur og den er så høy at parken, som selges inn som den store gaven for byen, blir liggende i skyggen mye av tiden. Så da jeg ble invitert med på aksjonen, så var det konsistent med arbeidet i etaten og min faglige vurdering over mange år, sier de Vibe til Arkitektnytt.

Støtt Y-blokka i det virtuelle «1.mai toget»

00:20 Byplanlegging , Debatt , Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Helt feil at Y-blokka skal rives

Foto: Mahlum

Selv om Y-blokka synes tapt, er det håp om at saken vil utløse refleksjoner som både politikere og fagmiljøer vil lære av, skriver Gisle Løkken, president, Norske arkitekters landsforbund, i et debattinnlegg i Morgenbladet.

Ifølge Løkken nøyer de fleste journalister seg med overfladisk retorikk, og gjentar statens eget narrativ om hvorfor Y-blokka må rives, og tilsvarende hvor åpent og grønt det nye kvartalet vil bli.

For oss som kjenner sakskomplekset godt, er dette uforståelig, all den tid saken åpenbart har både juridiske og prosessuelle sider som fortjener grundig og saklig debatt. For den som måtte gidde å skrape litt under overflaten, vil det komme frem alvorlige planfaglige problemstillinger som angår hele samfunnet. Dette er ikke «teknikaliteter», som Gaute Brochmann kaller det i en kommentar i Morgenbladet 8. april, men fundamentet for hvorfor og hvordan vi planlegger samfunnet – hvilke lover og idealer som skal gjelde, og tilliten vi kan ha til at politiske vedtak bygger på åpne prosesser og solid kunnskap.

Vi har vent oss til at det i alvorlige samfunnsspørsmål opportunt dras et skille mellom «idealister» og «realister», slik også Brochmann gjør, men dette er dessverre så forsimplende at det kun er egnet til å tåkelegge sakens innhold. De tyngste fagmiljøene i landet, med Riksantikvaren og Plan- og bygningsetaten i spissen, har gjentagende påpekt sakens alvorlige feil og mangler, noe som selvsagt ikke kan reduseres til et spørsmål om følelser.

Når det også påstås at engasjementet har kommet for sent, er det heller ikke riktig. For den som setter seg inn i saken, har det vært tydelig engasjement fra starten, men det tok tid før man for alvor forsto at staten faktisk hadde til hensikt å rive Y-blokka, på tross av at den knapt ble skadet 22. juli. Vi har heller ikke tradisjon for aksjonsdemokrati i dette landet, kanskje fordi vi stoler på staten, og forutsetter at politikerne tar riktige og kloke avgjørelser. Staten fremstiller sin prosessmal som et ideal for saksutredninger av denne typen. Problemet ar et malen er statisk og lineær, og at tunge beslutninger låses allerede før planarbeid og konsekvensanalyser er igangsatt. I en tid der samfunnet snus på hodet i løpet av uker, bør alle forstå at planlegging må være mer responsiv for å være relevant.

Les hele innlegget i Morgenbladet

Helt feil at Y-blokka skal rives

22:53 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Ønsker ikke å rive Y-blokka likevel

Da reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet ble lagt fram i forrige bystyreperiode, godtok flertallet i Oslo-politikerne riving av Y-blokka. Den gangen sto Høyre og Arbeiderpartiet bak vedtaket, men en etter siste valg har de to rivningsvillige partiene ikke lenger flertall i bystyret. Nå ønsker det nye flertallet å bevare bygget.

Anledningen for omkampen er at staten har bedt Oslo kommune uttale seg om enkelte endringer av den gamle planen for regjeringskvartalet.

– Svaret er at vi ikke støtter riving av Y-blokka, sier Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke. Han forventer at regjeringen lytter til Oslos ønske.

• Les også: Prosessen mot Y-blokka

Ønsket om å skåne bygget kommer imidlertid sent. Statsbygg har allerede satt opp rivingsgjerde, og fra Kommunaldepartementet får NRK opplyst at planen er at Picasso-kunstverkene skal tas ned før sommeren og at rivingen vil starte etter dette.

Kommunalministeren er svært avvisende til å bevare bygget:

– Det er ikke aktuelt for oss å ta noen omkamp om Y-blokken. Det vi i utgangspunktet har spurt Oslo kommune om nå, er enkeltelementer i den reguleringsplanen som de tidligere har gitt støtte til. Deriblant den såkalte perimeter-sikringen på Youngstorget, sier Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Den nevnte sikkerhetsbarriere som skal hindre biler å komme for nærme det nye regjeringskvartalet og som etter planen vil dele Youngstorget i to. Dette er også et tiltak som mange av Oslos politikere er skeptiske til.

– Vi trenger et godt byliv. Vi kan ikke ha en sikring som gjør at Youngstorget ikke kan brukes som i dag. De som bor i Oslo og som kommer hit skal ha glede av de lokale møteplassene som vi har, sier gruppeleder for Frp Camilla Wilhelmsen.

Kilde: NRK – Foto: Google Maps

Ønsker ikke å rive Y-blokka likevel

23:51 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Prosessen mot Y-blokka

Foto: Google maps

Kun et politisk under kan redde Y-blokka. Likevel gjenstår viktige spørsmål, skriver Siri Hoem i et debattinnlegg i Dagsavisen.

Kjennelsen i Oslo tingrett 6. april åpner for å rive Y-blokka. Dommeren svarer grundig på stevningen fra NAL og Fortidsminneforeningen. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Er planarbeidet for nytt regjeringskvartal usedvanlig grundig, slik staten hevder, eller er det i strid med plan- og bygningslovens krav til prosess? Saken avdekker demokratiske mangler.

Er dette ønsket praksis?
Regjeringen la premisser for nytt regjeringskvartal før reguleringsprosessen startet, som samlokalisering og riving. 25. mai 2014 bestemte regjeringen at Y-blokka skulle rives. Dette var ikke et vedtak som kunne påklages, men en uangripelig politisk beslutning, som ble premiss for påfølgende planprosess og arkitektkonkurranse.

Vi så det komme og skrev i Dagsavisen 28. mai 2014: «Regjeringen har valgt å heve seg over plan- og bygningslovens krav til utredning og medvirkning. Når planprogrammet kommer på høring, er allerede vesentlige valg tatt og viktige alternativer utelukket. Er dette uttrykk for mer demokrati og mer åpenhet?»

• Les også: Statsbygg nekter fotodokumentasjon av Y-blokk

Tingretten erkjenner dilemmaet: «Hvor langt staten kan gå når det gjelder å på forhånd bestemme premisser som legger føringer for det videre planarbeidet er et interessant spørsmål.

Plan- og bygningslovens system er at utredning skjer i selve planprosessen. Kunnskapen som utredningen gir, danner grunnlag for beslutningen som fattes. (...) Hvis viktige avgjørelser i realiteten tas før planprosessen starter, undergraves potensielt hele prosessen.»

Retten finner likevel at reguleringsplanen er gyldig, fordi en eventuell saksbehandlingsfeil neppe har «virket bestemmende på vedtakets innhold».

/../

Hvordan kan tapet av Y-blokka hvile på en reguleringsplan som ikke innebærer reell vurdering av rivespørsmålet?

Denne juridiske floken måtte Plan- og bygningsetaten og Fylkesmannen som klageinstans forholde seg til. I 2019 stadfestet begge riving med henvisning til reguleringsplanen. De ønsket ikke å gi tillatelsen, men manglet hjemmel til å nekte.

Staten viser til at planen er forankret i Oslo bystyre og Stortinget.

• Les også: Y-blokka en av Europas syv viktigste truede bygninger

Men bystyrets og Stortingets behandling kom i 2016 og 2019, årevis etter rivebeslutningen. Grunnlaget de ble forelagt er også diskutabelt – mulighetsrommet for Y-blokka var begrenset av en hemmelig sikkerhetsutredning og forutgående premisser, valget framsto som låst.

Regjeringsadvokaten hevder saken ikke er «tvilsom» fordi alle klagemuligheter er brukt og Sivilombudsmannen hørt. Men det var aldri reell mulighet til å klage på riving av Y-blokka.

Sivilombudsmannen avviste saken uten realitetsbehandling; hans arbeidsområde omfatter ikke forhold Stortinget har tatt standpunkt til. Y-blokka var fanget i sirkelargumentasjon. Den ene instansen viste til den andre. Elefanten var en politisk beslutning fra 2014 som unndro seg enhver kontrollmekanisme.

Regjeringsadvokatens poeng er et luftslott.

• Les også: Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

Kunne Y-blokka reddes? Ville utfallet blitt annerledes hvis Y-blokka var innlemmet i reguleringsprosessen? Tingretten «kan ikke se at det er anført at faktiske forhold er endret etter regjeringens beslutning, og at vurdering av rivingsspørsmålet av den grunn kunne blitt påvirket».

Vi tror en åpen prosess kunne endret mye.

Det tar tid å spre kunnskap, og modernismens kulturminner trenger modning. Løsninger med Y-blokka ville blitt illustrert. I 2017 var internasjonale og folkelige protester betydelig styrket. Støtteaksjonen ble fra 2015 en arena der folk kunne ytre seg. Alt dette kunne påvirket politikerne. Større avstand til 22. juli ville gitt nye perspektiver på hva som er framtidsrettet.

Hvis KVU skal rettferdiggjøre en shortcut i planprosesser, bør det være klare begrensninger. Tap av nasjonal kulturarv og strid med fagetatenes råd, er opplagte varsellamper. Fortidsminneforeningen tipset Riksrevisjonen i 2019. Vi håper revisjonen vil undersøke om bruken av KVU [konseptvalgutredningen] er forenlig med statlige intensjoner for kulturarv og plan- og bygningslovens formål.

Jeg drømmer om politikere som angrer før det er for sent.

Kilde: Dagsavisen

Prosessen mot Y-blokka

15:40 Debatt , Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Y-blokka en av Europas syv viktigste truede bygninger

Fortidsminneforeningen skriver at Europa Nostra nylig sendte ut et siste argument for å redde Y-blokka, og setter bygningen på listen over 7Most Endangered i 2020. Dette mens saken går for retten (se streaming, nedenfor).

Generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen har denne kommentaren:

– Oppføringen på 7ME er nok en bekreftelse på at Y-blokka er et internasjonalt viktig kulturminne. ICOMOS, UNESCO og Europa Nostra har alle uttrykt dette tydelig tidligere, oppføringen nå er klar beskjed til den norske regjeringen: La Y stå – den er viktig for hele Europa! 

• Les også: Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

De 7 mest truede stedene i 2020 ble valgt av Europa Nostras styre blant de 14 stedene som var kortlistet av et ekspertpanel. Utvalget ble gjort på bakgrunn av stedenes eksepsjonelle historiske betydning og kulturelle verdi, samt den umiddelbare faren de står overfor.

Y-blokka en av Europas syv viktigste truede bygninger

13:08 Regjeringskvartalet , Verneverdig , Y-blokka

Statsbygg nekter fotodokumentasjon av Y-blokka

Foto: Statsbygg/Trond Isaksen

Etter at Statsbygg fikk klarsignal fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å starte rivingen av Y-blokka ønsker flere ulike aktører å komme inn i bygget for å dokumentere det. Nasjonalmuseet er blant aktørene som har bedt om å få komme inn i bygget.

– Vi hadde et ønske om å fotodokumentere Y-blokken i forbindelse med en utstilling vi planlegger til høsten, om arkitekten Viksjø og hans samarbeid med kunstnere. Vi ønsket nye fargefoto av deler av bygget som viser hvordan det er i dag. Det fikk vi nei til, sier Eirik Kydland, kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, til Aftenposten.

I en artikkel på Subjekt.no skriver Kai Reaver, stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og ​rådgiver ved fagavdelingen hos Norske arkitekters landsforbund, at en digital kopi av bygget vil sikre at fremtidige generasjoner kan oppleve Erling Viksjøs hovedverk.

– Hvis Y-blokken nå blir revet, vil dette bygget være borte for alltid. Derfor må bygget 3D-skannes. Y-blokken har så mye dybde i seg, og dette kan ikke fanges med foto. Forskning viser at når vi mennesker kan bevege oss rundt i en 3D-simulering, så er dette svært likt det ekte, sier Reaver til Aftenposten.

• Les også: Y-blokka og det norske samfunnet

– Frem til 2016 gjennomførte vi med jevne mellomrom omvisninger, blant annet hadde vi åpen dag én gang i året. Men dette krever mye ressurser i form av vakthold, sikkerhet og helsepersonell. Derfor har vi sagt nei. Og det vil heller ikke bli noen som slipper inn nå, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg. Hun understreker at Statsbygg har dokumentert Y-blokken med foto.

– Vi har allerede dokumentert Y-blokken ved hjelp av kulturminnevurderinger fra Norsk institutt for kulturminneforskning, fotografier av hele bygningen og vi har 3D- skannet deler av bygget – spesielt rundt kunstverkene, sier Aschim.

Kilde: Aftenposten

Statsbygg nekter fotodokumentasjon av Y-blokka

23:05 Dokumentasjon , Offentlige bygg , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

I forrige uke mottok Riksantikvaren en begjæring fra advokatfirmaet DLA Piper om å midlertidig frede Y-blokka. Men det er regjeringen og ikke Riksantikvaren som bestemmer Y-blokkas videre skjebne.

– Riving av Y-blokka vil innebære det største kulturminnetapet i Norge etter 1945. Men det er opp til regjeringen om Y-blokka skal fredes. Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet og regjeringen, og vi kan ikke frede Y-blokka mot regjeringens beslutning, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren mottok 3. mars en begjæring fra advokatfirmaet DLA Piper om å gå til midlertidig fredning av Y-blokka. Midlertidig fredning er et virkemiddel som særlig brukes i saker hvor kulturminneverdier er truet, og hvor man trenger mer tid til å utrede verneverdier og vurdere om et kulturminne skal permanent fredes.

Svaret fra Riksantikvaren er nå klart. Hovedkonklusjonen er at for Y-blokka er midlertidig fredning ikke aktuelt: Til tross for bygningens høye verneverdi kan ikke Riksantikvaren fatte vedtak om midlertidig fredning. Verneverdiene er allerede grundig utredet av Riksantikvaren og videreformidlet til regjeringen. Men regjeringen har fattet en beslutning om at Y-blokka ikke skal bevares.

Riksantikvaren kan ikke fatte vedtak om midlertidig fredning, ettersom regjeringens beslutning om å rive innebærer at en permanent fredning av bygningen ikke er aktuelt.

− Vi har sagt tydelig fra om at Y-blokka bør bevares og brukes videre i et nytt regjeringskvartal. Y-blokka er et kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi. Til tross for klare råd og anbefalinger fra Riksantikvaren om bevaring av Y-blokka, har regjeringen konkludert med at den skal rives, sier Geiran.

Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Riksantikvaren var enige om å frede Y-blokka før terrorangrepet i 2011. FAD ba etter terrorangrepet om at fredningssaken for regjeringskvartalet skulle stilles i bero. Det følger av Norges statsforfatning og konstitusjonell sedvanerett at overordnete statlige organer har instruksjonsmyndighet over underordnete organer.

Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

21:56 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Utstilling om byggingen av Regjeringskvartalet

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, har diskusjonene om bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet rast. Nå er det vedtatt at Y-blokka skal rives. Med dette som bakteppe utvikler Norsk Teknisk Museum fotoutstillingen, Regjeringskvartalet, med museets materiale fra området.

Utstillingen åpnes av Oslos ordfører, Marianne Borgen, 25. februar 2020, kl. 17.

Historiske foto
Utstillingen tar utgangspunkt i fotografiene etter Teigens fotoatelier, sannsynligvis det viktigste arkitekturfotofirmaet i Norge etter krigen. Erling Viksjøs arkitektkontor tegnet både H- og Y-blokka. Truls Teigen, som var hovedfotograf i Teigens fotoatelier fra femtitallet, tok bildene av byggene. Samtlige bilder som Teknisk museum har fra dette arbeidet skal vises i utstillingen.

Utstilling om byggingen av Regjeringskvartalet

23:31 Regjeringskvartalet , Utstillinger , Y-blokka

Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka

Fra oppføringen i 1969. Foto: Teigens Fotoatelier

Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening stevner staten i saken om riving av Y-blokka.

Advokat Berit Reiss-Andersen har nettopp fått oppdraget. Hun sier til NRK at målet med søksmålet er å få kjent rivningsvedtaket ugyldig. Det som må kjennes ugyldig er den statlige reguleringsplanen og vedtaket.

President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet, men forteller at parallelt med at det tas ut søksmål så blir det sendt en anmodning til fylkesmannen om fortsatt oppsettende virkning på rivings-vedtaket.

På grunn av omfattende protester har rivingen blitt utsatt flere ganger, men i sommer ga Oslo kommune klarsignal til å rive. En klage ble sendt til sivilombudsmannen, men ble i januar avvist.

Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka

19:41 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Sivilombudsmannen vurderer ikke saken om Y-blokka

Foto: Google maps

Sivilombudsmannen har i dag bestemt seg for ikke å behandle klagen fra Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka angående rammetillatelsen om riving av Y-blokka.

• Les også: Et historisk feilgrep kan fortsatt avverges

– Nå må vi snakke sammen med partnere og bli enige om hva vi skal gjøre. Sivilombudsmannen går så langt som å anbefale sivilt søksmål, men det er en stor avgjørelse å ta, sier Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen til NRK.

– Vi har merket oss at Sivilombudsmannen sier at saken er bedre egnet i domstolene enn hos Sivilombudsmannen, sier advokat for de fire organisasjonene, Helge Skogseth Berg.

Avgjørelsene knyttet til denne saken er politikernes alene, noe som kommer tydelig frem i Sivilombudsmannen svar til de fire organisasjonene:

«Bestemmelsen sier at ombudsmannens arbeidsområde ikke omfatter «forhold som Stortinget har tatt standpunkt til». Selv om klagen favner videre, synes Stortinget å ha vurdert og tatt stilling til deler av sakskomplekset».

• Les også: Klimabløff om Y-blokka. La stå!

Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som har det politiske ansvaret for arbeidet med nytt regjeringskvartal. Planene, inkludert riving av Y-blokka, er vedtatt i Stortinget.

– Stortinget har fattet vedtak som innebærer at Y-blokken må vike til fordel for et nytt, åpent og tilgjengelig regjeringskvartal. Det er min jobb å følge opp vedtaket og bidra til fremdrift i et viktig prosjekt for byen og landet. Vi avventer imidlertid Fylkesmannens behandling av klagen på igangsettingstillatelsen, før vi kan starte arbeidet, skriver kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en epost til NRK.

Sivilombudsmannen vurderer ikke saken om Y-blokka

21:40 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Ingen klok bruk av makt

Ellen de Vibe, tidligere byplansjef i Oslo, skriver om "Ulykksalig bruk av makt" i Morgenbladet. Maktbruken kommer fra regjeringen og utøves i forhold til Y-blokka, en bygning med stor nasjonal og internasjonal verneverdi. 

Plan- og bygningsetaten i Oslo ga rivetillatelse for den nordre fløyen av Y, slik at de mest verdifulle delene av Viksjøs/Picassos/Nesjars byplangrep, bygning og kunst kunne bevares. I juli i 2019 ble det imidlertid gitt rivetillatelse for hele Y.

Den faktiske rivebeslutningen synes tatt lenge før planprosessen startet. Fylkesmannens klagebehandling la til grunn at den statlige reguleringsplanen var gyldig og rivingen i samsvar med denne. Samtidig kom Fylkesmannen med en høyst uvanlig anmodning om å vurdere rivespørsmålet på nytt.

Vibe skriver: Oslo bystyres uttalelse til reguleringsforslaget brukes i ulike dokumenter for å vise kommunens aksept av rivingen. Bystyrebehandlingen hadde egentlig et meget delt bystyre hvor et stort mindretall faktisk ønsket bevaring av Y-blokka, men hvor styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet avtalte hva vedtaket skulle være. Dette kommer ikke frem i noen av saksfremstillingene.

Et annet eksempel er de krav til klimagassberegninger som reguleringsplanen krever, og som Plan- og bygningsetaten senere ba om. De er ikke omtalt dekkende eller faglig forsvarlig av regjeringen, gitt at de sier RKV skal ha en høy klimaambisjon.

Europa Nostra har på nytt nylig ført Y på sin liste over de 14 mest truede kulturminner.

Vibe skriver videre: Flere forhold i KMDs beslutning av 19. desember omgår sakens kjerne. Det er for eksempel lite troverdig at Y-blokka ikke teknisk kan bevares. Dette gjelder særlig den delen som ligger utenfor tunnelen, gitt at tunnelen skal senkes fem meter, ikke heves. /../ KMD og Statsbygg reviderer nå RKVs romprogram og muligheten for å frigjøre Y til andre formål er derfor absolutt til stede. Dette fremgår også indirekte av stortingsmeldingen. Dersom en annen funksjon enn regjeringsfunksjoner legges til Y, faller også argumentet om sikkerhet. Dette omtales ikke, hverken i stortingsmeldingen eller av KMD, 19. desember.

Politikk er å ville, er et kjent utsagn. Andre har sagt vi trenger nye løsninger. Begge er riktige. Vi trenger kloke politikere, særlig fra Høyre og Ap, som har mot til å tenke langsiktig om hva RKV skal være i fremtiden. De to partiene kan stå skulder ved skulder og si: «Vi hører ikke på noen fordi vi ønsker et vedtak som er robust over tid!» Dette gir ikke en klok bruk av makt.

Les hele debattinnlegget i Morgenbladet

Ingen klok bruk av makt

01:34 Debatt , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Et historisk feilgrep kan fortsatt avverges

Foto: Trond Bjørnerud

Siri Hoem viser i et debattinnlegg i Dagsavisen til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hevder at det ikke er mulig å bevare Y-blokka med det valgte konseptet. Dette holder ikke! Regjeringen la avgjørende premisser for tidlig og er fanget i feil konsept.

Departementet svarte 19. desember på begjæring om omgjøring fra Lynx Advokater. De hevder at riving er «nødvendig for å ivareta hensynet til sikkerhet. (…) Det er ikke mulig å senke Ring 1 uten å rive Y-blokken.

• Les også: Et halvt århundre med Picasso på veggen

Uten senking av Ring 1 og riving av Y-blokken, er det ikke mulig å gjennomføre det valgte konseptet, dvs. konsept øst. Dette vil igjen kreve at arbeidet med å planlegge regjeringskvartalet må starte på nytt.»

Det er vanskelig å overprøve påstandene uten innsyn i sikkerhetsutredningen, eller i de ingeniørfaglige vurderingene som er gjort (eller ikke gjort) for å sikre Y-blokka kombinert med senking av Ring 1. Men prosessen har åpenbare mangler og ubesvarte spørsmål, som Fortidsminneforeningen har påpekt systematisk i en årrekke.
/../

Foto: Google Maps

Klart det finnes muligheter for å innpasse Y-blokka i et modifisert konsept. Regjeringens absolutte påstand om at bevaring er umulig framstår som manglende vilje.

Regjeringen vedtok samlokalisering og riving før planprosess med konsekvensutredning ble gjennomført, og før arkitektkonkurransen.

• Les også: Regjeringen vedtar riving i regjeringskvartalet

Poenget med en prosess etter plan- og bygningsloven er å avdekke problemer og muligheter før beslutninger tas, og å sikre fagbyråkratenes deltakelse og folkets demokratiske medvirkning. I regjeringskvartalet ble avgjørende premisser lagt på forhånd – etter vårt syn en saksbehandlingsfeil.

Senere illustrasjoner viste hvor problematisk det valgte konseptet er. Gigantvolumene på 100 meter fra parallelloppdraget er riktignok nedskalert, men problemene er fortsatt ikke løst. Dermed sitter regjeringen – og Y – i klisteret.

«Vi skal selvsagt bevare kunsten», sier ministrene. Monica Mæland synes dette blir for lite vektlagt. Hun bruker ordet «integrert» om planene for Picassos kunst i den nye A-blokkas glassvegg. Dette vitner om en totalt manglende forståelse for kunstens kvaliteter og verdi.

Høyblokka og den skulpturelle lavblokka er i fredningsklasse, selv uten Picasso.

• Les også: Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

Bygningene utgjør en arkitektonisk helhet. Høyblokka er eksperimentbygget der teknikken med naturbetong ble testet ut. Y-blokka fra 1969 er fullendt.

Her er bruken av naturbetong foredlet, med større steiner og avanserte, krumme former. Konkylietrappa er en ingeniørfaglig bragd og et kunstverk i seg selv.
/../
Rives Y-blokka i januar? Klage blir sendt til Sivilombudsmannen, men Y vinnes ikke uten en politisk snuoperasjon. Alle underliggende fagetater i kommune og stat protesterer mot riving. Plan- og bygningsetaten og Fylkesmannen stadfestet riving mot sin vilje, bundet av statlig reguleringsplan.

Begge etater ber regjeringen om å revurdere. KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, er også i knipe. De avklarer sin rolle på nettsiden, men poengterer: «Å flytte Fiskerne og Måken fra sin opprinnelige kontekst, vil representere et kulturelt tap som vil svekke to av de mest sentrale verkene i den integrerte utsmykningstradisjonen.»

• Les også: Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse

En unison bønn om bevaring fra underliggende etater – og fra en stadig større protestbevegelse – er sterkt og krever lydhørhet.
/../
Selv bruden kan snu ved alteret, men det krever mot. Vi forventer at regjeringen viser mot og bevarer Y-blokka. Den tilhører folket.

Les innlegget "Fanget i feil konsept" i sin helhet

Et historisk feilgrep kan fortsatt avverges

18:32 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Arkitektur og formidling av verdier i Regjeringskvartalet

«Åpent kvartal». Illustrasjon: AHO / Daniel Larsen

Erik Fenstad Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, skriver om Y-blokka og hvordan verdier formidles gjennom arkitektur, i en kronikk i Morgenbladet. Nedenfor et utdrag fra innlegget.

Oppføringen av et nytt regjeringskvartal er et høyst symbolladet foretagende. Det gjenspeiler hvordan vi som samfunn definerer forholdet mellom statsmakt og befolkning, hvordan vi balanserer behov for sikkerhet og overvåkning med hensyn til tilgjengelighet og personvern, og hvordan vi tilrettelegger for en bærekraftig og inkluderende by. Arkitektur og byplanlegging er i denne sammenhengen våre viktigste virkemidler for å uttrykke samfunnsverdier, og det er derfor avgjørende hvordan vi gir form til bygninger og byrom.
/../
Etter 22. juli 2011 fikk regjeringskvartalet et nytt symbolsk meningsinnhold. Et relativt anonymt bygningskompleks fikk en utvidet betydning som åsted for terrorangrepet og etter hvert som minnested for ofrene. Etter den traumatiske hendelsen tok regjeringen den svært viktige beslutningen om å la regjeringskvartalet fortsatt ligge midt i byen, som et synlig og integrert symbol for vår politiske maktstruktur – plassert blant mediehus, rettsbygninger, kirker, bibliotek, partikontorer og fagforeninger – en arkitektonisk manifestasjon av demokratiets skjøre maktbalanse. Regjeringens påfølgende beslutning om å samle alle departementene på samme sted var derimot ikke like veloverveid. For det er grunn til å hevde at ideen om et samlet regjeringsapparat strider mot vår demokratiske selvforståelse og risikere å svekke kontrakten mellom maktapparatet og befolkningen. Et desentralisert regjeringsapparat, integrert i forskjellige nabolag og på ulik historisk grunn, gjenspeiler i langt større grad vår styringsform.
/../
Beslutningen om å plassere 22. juli-senteret permanent i sitt nåværende lokale i Høyblokka er viktig. Besøkende får anledning til å bevege seg rundt i de rommene som ble mest ødelagt, se fysiske spor etter terrorhandlingen og påminnes hvilken politisk risiko vi stadig løper. Disse rommene forteller oss hvor viktig fysiske spor, rom og bygninger er for vår hukommelse og identitet. Politisk stabilitet er forankret i et solid lovverk, men også i robuste bygg og velformede plassrom. Det er vanskelig å tenke seg Stortinget uten Stortingsbygningen eller kongemakten uten Slottet. Som vi opplevde 22. juli 2011, lar bygninger seg ikke så lett rokke. Erling Viksjøs to berømte betongbygninger står som minnesmerker over et slitesterkt demokrati. De er symbolbygg i ordets rette forstand.

For vi skal ikke først og fremst bevare disse to byggene på grunn av deres arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter, men fordi de markerer en helt særegen periode i norsk politisk historie. De er symboler for oppbyggingen av den norske velferdsstaten og de vitner om hvordan den relativt unge norske staten formulerte forholdet mellom statsapparat og befolkning. De er essensielle ingredienser når man nå skal gi ny form til statsforvaltningen.
/../
I en periode hvor forslag til nytt regjeringskvartal er under revisjon og omprosjektering, har muligheten også åpnet seg for å presisere det verdigrunnlaget vi skal bygge videre på. I stortingsproposisjonen Prop. 1 S (2019 – 2020) åpnes det for en nedskalering av prosjektet og frigjøring av byggegrunn. Dette gir regjeringen en gyllen mulighet til å synliggjøre hva folkestyre betyr i en norsk sammenheng og innkassere en viktig symbolpolitisk seier.

Ved å beholde Utenriksdepartementet på 7. juni-plassen, kan vi opprettholde ideen om et desentralisert maktapparat og bevare viktige historiske kulturminner på symbolladet grunn. Ved å omgjøre regjeringspark til regjeringsplass, kan vi gi byen et demokratisk møtested for dialog mellom maktapparat og befolkning. Og ved å bevare Y-blokka opprettholder vi kontinuiteten i norsk politisk historie. På den måten sparer vi samtidig miljøet for nesten 20 000 tonn betongavfall og etablerer gjenbruk og bevaring som grunnpilarer i vårt fremtidige bærekraftige samfunn. Dette er meningsfull symbolpolitikk.

Les innlegget i sin helhet i Morgenbladet.

Arkitektur og formidling av verdier i Regjeringskvartalet

17:35 Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka