16 november 2018



Kravene om å redusere karbonutslippene er i ferd med å sette fremtiden for fossile energigiganter i fare. I dag kommer over 80% av verdens energibehov er gitt av kull, olje og gass. Selv om teknologier for å utnytte fossile brensler har endret seg i løpet av flere tiår, så har kjerneproduktene aldri blitt skikkelig utfordret.

Disrupsjon i energibransjen

15 november 2018


Los Prados solar plant. Foto: Scatec Solar

Equinor ASA har kjøpt aksjer i Scatec Solar ASA, tilsvarende 9,7 prosent av aksjene, til en samlet kjøpspris på om lag 700 millioner kroner.

Scatec Solar er en integrert uavhengig solenergiprodusent som produserer elektrisitet fra sine anlegg med en installert kapasitet på 357 MW, og har ytterligere 1.057 MW under bygging. Selskapet har prosjekter på om lag 4,3 GW under utvikling i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten. Scatec Solar har hovedkontor i Oslo.

– Investeringen i Scatec Solar styrker vår posisjon i en raskt voksende fornybarsektor. Vi supplerer porteføljen med lønnsom solenergi, i tråd med vår strategi for å utvikle oss som et bredt energiselskap, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor.

Den globale solenergibransjen har vokst om lag 40% per år det siste tiåret, og forventes å fortsette den raske veksten. Solenergi har også gjort de hurtigste kostnadsforbedringene innen fornybarsektoren, og forventes å være betydelig energikilde fremover.

– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring. De er et konkurransedyktig og respektert solenergiselskap. Vi støtter selskapets ledelse, styre og strategi. Kjøpet av denne eierandelen på rundt 10% er gjort med et langsiktig perspektiv, sier Eitrheim.

I 2017 gikk Equinor, i samarbeid med Scatec Solar, inn i sitt første utviklingsprosjekt for solenergi med Apodi-prosjektet i Brasil. Dette ble etterfulgt av et annet felles prosjekt i juni 2018 med Guanizul 2A i Argentina. Equinor har også utviklet en betydelig havvindportefølje, og er operatør for Sheringham Shoal (317 MW), Dudgeon (402 MW) og Hywind Scotland (30 MW). I tillegg er Equinor partner i vindparken Arkona (E.on-operert, 378 MW), og har flere andre mulige vindprosjekter for utvikling.

Equinor ASA kjøper seg opp i Scatec Solar

14 november 2018

Foto: NVE/Inger Helene W. Riddervold
Dagens Næringsliv skriver at Turistforeningen, backet av 315.000 medlemmer, og Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner kjemper for å få myndighetene til å redusere tempoet og omfanget av vindkraftutbyggingen i Norge.

Bakgrunnen er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i ferd med å utarbeide en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVE ser på 43 ulike områder med et samlet areal på 190.000 kvadratkilometer. Det betyr at halve Norges landareal skal utredes.

– Vi er ute etter å finne et tydelig skille mellom områder som er egnet og mindre egnet for vindkraftutbygginger, sier prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE.

– Vi er bekymret for omfanget. Det er altfor store arealer som ses på som aktuelle. Vi er bekymret for at kriteriene ikke er strenge nok. Deler av områdene en nå ser på, er urørte naturområder langs kysten og på fjellet. Det vil skape store konflikter med natur- og friluftsinteressene, sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet til Dagens Næringsliv.

Spesielt vinterstid er turbinene en potensiell fare for friluftslivet. Iskast fra vindturbiner kan medføre skader på folk som befinner seg i nærheten. For å bidra til å unngå slike skader, har NVE laget en veileder for håndtering av risiko for skade ved iskast i norske vindkraftverk.

I alle norske vindkraftverk kan det i perioder dannes is på vindturbinene. Denne isen kan falle ned eller kastes fra vindturbinen. Iskast kan medføre skader på folk, dyr, biler, bygninger og veier m.m. som befinner seg i nærheten. Sannsynligheten for at en person skal bli truffet av iskast er veldig liten, men om det skjer kan skadeomfanget bli alvorlig. Det er derfor viktig at vindkraftkonsesjonærer har fokus på faren for iskast og iverksetter nødvendige tiltak for å håndtere risikoen for skade.

– Ikke er det mange arbeidsplasser. Ikke trenger vi strømmen. Ikke er det norske leveranser, sier styreleder Per Hanasand i Den Norske Turistforening til DN.

Utreder vindkraft i halve Norge

Foto: SatyaPrem
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har endret saksforskriften til plan- og bygningsloven slik at det for fremtiden vil være tilstrekkelig med teknisk fagskole for å prosjektere hovedmengden av det som bygges, det vil si det som omfattes av tiltaksklasse 1 og 2. Dette betyr i praksis at det ikke vil være nødvendig å være utdannet arkitekt eller ingeniør for å utforme eller dimensjonere sykehjem, skoler, barnehager, boligblokker eller boligområder.

Bransjeorganisasjonene for arkitekter og rådgivere sammen med flere av fakultetene ved NTNU og Arkitekthøgskolene i Oslo og Bergen reagerte på forslaget og avga høringer som tydelig peker på det faglige og sikkerhetsmessige som ligger til grunn å utdanne og anvende høyt utdannede spesialister for prosjekteringsfagene i byggenæringen.

– Jeg er mildt sagt sjokkert over at kommunal- og moderniseringsministeren har vedtatt disse forslagene, og ikke minst at fagavdelingene i departementet har sluppet dette igjennom, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge.

– Selv om det i dag ikke er arkitektfaglige elementer i fagskolens utdanning, og den derfor for øyeblikket ikke gir utdanning som kan gi ansvarsrett, er de nye kravene til faglig innhold satt så lavt at det er helt uforsvarlig både ut fra hensynet til sikkerhet, til funksjonene byggene har som bolig, helsebygg, sykehus, undervisningsbygg osv. og deres betydning som strategiske virkemidler i samfunnsutviklingen, sier Skavang.

Høringsuttalelsene pekte blant annet på oppdraget Stortinget har gitt høgskolene og universitetene, som skal gi utdanning og forskningsbasert utvikling på områder som skal ivareta samfunnets behov for bygningsmessige kvaliteter og gode steder og byer.

– Det er vanskelig å se endringene som noe annet enn et bidrag til å trekke ned prosjekteringsfagene og således norsk byggenærings behov for høyere utdanning og konkurransedyktig utvikling. sier Skavang.

Frykter for sikkerheten i nybygg

12 november 2018

Foto: Emelysjosasen
Statnett har regnet på hva en fullelektrifisering av energiforbruket i Norge vil kreve. Det totale strømforbruket i Norge er i dag på rundt 130 terrawattimer (TWh). Statnetts beregninger viser at elektrifisering av energiforbruket til hele fastlands-Norge vil tilsvare 30-50 TWh økning i strømforbruket. Samtidig forventer Statnett at det bygges i overkant av 30 TWh vindkraft i Norge innen 2040. Det betyr at fullelektrifiseringen er innen rekkevidde.

– Vi har lenge sagt at fremtiden er elektrisk. Tallene viser at det kan skje langt raskere enn vi tidligere har antatt. Kostnadene for ny fornybar kraft er på full fart nedover, og mye vindkraft vil nå være lønnsomt uten subsidier. Da er veien mot et fullelektrisk, fornybart samfunn klar, understreker konsernsjef Auke Lont i Statnett.

Elektrisitet er en av de mest effektive energibærerne vi kjenner til i dag. Elektrifiseringen av energiforbruket i Norge vil derfor kunne innebære en betydelig reduksjon av det primære energibehovet, tilsvarende rundt 50TWh. Det vil si at 50TWh elektrisk kraft vil kunne erstatte rundt 100TWh fossil energi. Dette vil også innebære store kutt i utslippene av klimagasser, og i praksis gjøre energiforbruket i Norge nærmest karbonnøytralt.

– For at vi skal nå målene om en elektrisk fremtid, er det viktig at vi sørger for en balansert og rasjonell utvikling av kraftsystemet. Vi må sørge for at de riktige fornybarprosjektene blir bygget ut, samtidig som nytt stort forbruk plasseres der det er rasjonelt. Det vil sørge for en utvikling som gir best utnyttelse av ressursene, samtidig som kostnadene for brukerne av nettet holdes på et minimum, sier Lont.

Statnett er i en fase med store investeringer for å legge til rette for utviklingen av en elektrisk fremtid, og bygger kraftlinjer og transformatorstasjoner over hele landet. Samtidig har selskapet startet byggingen av to nye forbindelser med henholdsvis Storbritannia og Tyskland.

– Vi er godt i gang med forberedelsene. De nye beregningene viser at vi også skal klare å legge til rette for ambisiøse mål for fremtiden. Dette vil kreve god koordinering og godt samarbeid. Da blir fremtiden virkelig elektrisk, avslutter konsernsjefen i Statnett.

Et helelektrisk Norge er innen rekkevidde

06 november 2018

Illustrasjon: Zhiying.lim
Arve Ulriksen skriver et innlegg i Teknisk ukeblad om sirkulær økonomi er helt avgjørende for at vi skal kunne produsere produkter og varer med minst mulig fotavtrykk både med tanke på utslipp og for miljø i henhold til vedtatte internasjonale forpliktelser.

I Norge har sirkulær økonomi som konsept enda ikke fått skikkelig fotfeste, men det finnes spredte miljø som har tatt ulike initiativ. Disse miljøene opererer i stor grad uavhengige av hverandre grunnet en manglende overordnet nasjonal strategi. Det er på tide at regjeringen våkner og skjønner verdien og viktigheten av nasjonale føringer.

I EU har man kommet lengre og her har man etablert en sektorovergripende plan for sirkulær økonomi. Våre nordiske naboland har nyttiggjort seg EU sitt arbeid og er i ferd med å styrke sitt industri- og næringsperspektiv ved hjelp av sirkulærøkonomisk tankesett – Dette bør vi ta lærdom av.

Satsingen på bærekraft og sirkulær økonomi her til lands er fragmentert, og behovet for en koordinerende og utviklende kraft er stor. Regjeringen bør sette i gang en 21-prosess innenfor Sirkulær økonomi – Sirkulær21, som vil kunne samle initiativer og spisse innsatsen, slik andre 21-prosesser har greid.

Kjernen i en sirkulær økonomi er derfor å utnytte planetens ressurser på best mulig måte for å sørge for bærekraft og verdiskaping også på lang sikt. Dette krever at vi bruker fornybare energikilder og råvarer og har effektive systemer som sørge for at det som i dag blir til avfall blir råmaterialer i framtida.

Den sirkulære økonomien må designes slik at:
  • Vi produserer varer med lang levetid og høy kvalitet for å maksimere nytten
  • Vi designer varer slik at de er lette å gjenbruke eller resirkulere dem
  • Vi utnytter alle restråstoff – altså materialer eller råvarer som blir til overs etter produksjon
  • Vi gjør det mulig å reparere og vedlikeholde produkter på en enkel måte
  • Vi må tenke nytt når det gjelder forretningsmodeller: Kanskje kan vi leie av vaskemaskin med vedlikeholdsavtale, i stedet for å kjøpe en.
  • Myndighetene må bidra med systemer og tilrettelegge for at det blir attraktivt å «tenke sirkulært» for industri, næringsliv og oss som forbrukere.
Til sammen vil dette gi sikrere materialtilgang, nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og bidra til å redusere klimautslippene. Dette er altså framtidens måte å drive industri og næringsliv på.

Kilde: Sintef

Sirkulær økonomi


Etter kun ni års drift måtte Svalbard globale frøhvelv gjennom en rekke utbedringer i forbindelse med vanninntrenging i ytre del. Bakgrunnen er at permafrosten ikke etablerte seg som planlagt.

Tiltak som er gjennomført
  • Fjerne varmekilder i adkomsttunnelen. Dette vil sikre mot vanninntrenging som følge av eventuelle klimaendringer.
  • Det vil bli laget dreneringsgrøfter i fjellsiden for å hindre at smeltevann fra Platåfjellet samler seg rundt adkomsttunnelen og for å sikre mot vann som følge av eventuelle klimaendringer.
  • Bygging av vanntett vegg i tunnelen skal sikre hvelvet ytterligere.
  • Statsbygg gjennomfører et FoU-prosjekt som vil følge utviklingen i permafrosten på Svalbard.
Ny adkomsttunell
Dagens adkomst byttes ut med en kraftig og vanntett betongkonstruksjon, og massene som ligger over tunnellen byttes ut.

Målet med utbedringen er at anlegget skal motstå et våtere og varmere klima langt inn i fremtiden. For å unngå at tekniske installasjoner bidrar til å varme opp anlegget vil alle tekniske anlegg flyttes ut i et eget servicebygg. Her vil det også etableres enkle kontorfasiliteter for de som administrerer mottak og registrering av frø.

Endelig ferdigstillelse av anlegget er estimert til mai 2019.

Kilde: Statsbygg


Utbedringer av Svalbard globale frøhvelv

03 november 2018

Foto: Per Eide Studio

Ulstein Arena er årets vinner av Statens pris for byggkvalitet i konkurranse med Moholt 50|50 i Trondheim og Youngskvartalet i Oslo. Anlegget er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter.

– Anlegget er resultat av planmessig arbeid med sentrumsutvikling i Ulsteinvik. Dette har blitt en attraktiv møteplass for byen. Her mener jeg at juryen har kommet fram til et forbildebildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Ulstein Arena består av idrettshall, klatrehall, svømmehall og bibliotek. Anlegget er brukt til å utvikle tettstedet Ulsteinvik. Idrettsanlegget og biblioteket skaper mye liv, med aktivitet store deler av døgnet, gjennom hele året. De mange funksjonene i bygget sikrer et stort spekter av brukergrupper i alle aldre.

Åpne vindusflater gjør at aktiviteter og interiør blir synlig utenfra. Dette gir liv til uterommene, og trygghet for barn og unge når det er mørkt ute.

Et forbildebygg
I juryens begrunnelse heter det blant annet at Ulstein Arena bidrar til god byggkvalitet og stedsutvikling, og til å løfte nærområdet:

"Ulstein Arena er et forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Med gode byggeprosesser har byggherre, prosjekterende og utførende sammen skapt et godt, bærekraftig og stedstilpasset anlegg. Samlokalisering av flere offentlige funksjoner er arealeffektivt og gir samtidig nye møteplasser for lokalsamfunnet, både inne og ute. Den fremragende fortettingen gir god stedsutvikling og løfter hele nærområdet. Ulsteinvik har fått et anlegg som innbyggerne kan være stolte av og ha eierskap til."

Ulstein Arena er et forbilde og en inspirasjon for andre mindre byer og tettsteder i Norge.


Foto: Per Eide Studio


Fremragende byggkvalitet
Sentrum i Ulsteinvik har tidligere vært preget av økonomisk rasjonelle elementbygg. Ulstein Arena har introdusert en byggkvalitet og byggeskikk som ikke tidligere er benyttet i sentrum. Bygget er tilpasset det lokale klimaet, det er benyttet lokale håndverkere og det meste er bygget på stedet, med lite bruke av prefabrikkerte elementer. Ved å benytt lokale entreprenører og håndverkere har den lokale byggebransjen fått et kompetanseløft og blitt inspirert til å transformere byen videre.

Det er lagt vekt på både akustiske og visuelle kvaliteter i både idrettshallen og badeanlegget. Innvendig bruk av tre gir varme og bidrar til god lyddemping. Store vinduer gir både innsyn og utsikt til byen og fjellene, og knytter anlegget til omgivelsene på en nær måte. Uterommene er tilrettelagt for allsidig bruk med fleksible arealer og robuste materialer.

Ulstein Arena har en egen fjernevarmesentral med sjøvann som energikilde. Sentralen varmer opp tappevann som distribueres til badeanlegget, og som også gir varme til byggets ventilasjon- og varmeanlegg. Sentralen produserer energi til Ulstein Arena, til barne- og ungdomsskolene, den lokale kirken og 44 nye leiligheter.


Foto: Fredrik Myhre

Bygget har et klimatilpasset design med fokus på robuste og holdbare løsninger. Overvannshåndteringen er basert på 30 prosent økning i nedbørsmengde, og det er lagt vekt på ekstra god drenering og gode fallforhold fra bygget.

Idrettskulturhuset er bevisst lagt i sentrum med lett tilgang til offentlig kommunikasjon, der alle viktige funksjoner er innenfor gåavstand. Bygget er nært knyttet til de største skolene og oppfordrer til gangbruk mellom skolene og arenaen.

Det har vært et viktig premiss at anlegget skulle være tilgjengelig for et mangfold av befolkningen, uavhengig av kultur og fysiske forutsetninger. Anlegget skulle ha likeverdig adkomst fra flere sider. Hele anlegget er tilgjengelig for rullestolbrukere, med universell utforming integrert i arkitekturen, med blant annet ramper som går som et landskap langs og gjennom hele anlegget. Bygget har fleksible rom som kan tilpasses ulike arrangementer.


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Per Eide Studio


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre

Hedrende omtale

Moholt 50|50, Studentsamskipnaden i Trondheim sin revitalisering av Moholt studentby 


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Youngskvartalet, et bymiljøprosjekt i Oslo sentrum, mottok hedrende omtale fra fagjuryen.



Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre


Foto: Fredrik Myhre

Statens pris for byggkvalitet 2018

01 november 2018

E6 gjennom Gudbrandsdalen og hovedgatene i Tvedestrand får Vakre vegers pris 2018. I tillegg får Holmestrand stasjon i Vestfold hedrende omtale.

Det er i år 30 år siden Vakre Vegers pris ble delt ut første gang. Da gikk prisen til den nye Strynefjellsvegen. I 2018 er det E6 parsellen Frya - Sjoa i Gudbrandsdalen som får prisen og knytter båndene til hedringen av Strynefjellsvegen i 1988.

E6 gjennom Gudbrandsdalen får Vakre vegers pris
I Gudbrandsdalen er den 33 km lange parsellen av E6 lagt i en ny vegtrase utenom bygdesentre og tettsteder. Det er lagt stor vekt på en godt tilpasset veglinje gjennom det rike dallandskapet. Vegen er bygget som en tofelts veg med midtdeler, en trafikksikker løsning som gir en tverrprofil som lar seg fleksibelt legge inn i et krevende dallandskap. Linjevalget framstår som et helstøpt forbilde for den krevende oppgaven det er å bygge et stort veganlegg i en visuelt eksponert dalside, heter det i juryens uttalelse.

Hovedgatene i Tvedestrand får Vakre vegers pris
Tvedestrand kommune har rehabilitert Hovedgata og Holgata i sentrum. Her ble det lagt en uvanlig ambisiøs målsetting for rehabilitering av gamle natursteinsdekker. Med brukt gatestein og et hellefelt sentralt i gateløpene har byen fått en gjennomført standard på gategulvene som gir den helheten i kvalitet og utførelse den gamle seilskutebyen fortjener. Tvedestrand kommune har gjennomført en gaterehabilitering, som kan stå som et forbilde for tilsvarende arbeider i alle byer med tradisjonelle gater med steindekker.

Hedrende omtale til Holmestrand stasjon
Holmestrand stasjon er bygget som en fjellhall helt inn mot bykjernen. Dette har vist seg som et svært vellykket byutviklingsgrep, der jernbanestasjonen danner et nytt omdreiningspunkt i Holmestrand og gir grunnlag for en positiv sentrumsutvikling, uttaler juryen.


Vakre vegers pris 2018

30 oktober 2018

Hanna Geiran (49 år) er i statsråd beskikket til ny Riksantikvar - direktør for Direktoratet for kulturminneforvaltning.

– Med Hanna Geiran får Riksantikvaren en direktør med solid lederfaring, sterk fagkompetanse og lang erfaring fra arbeidet med kulturminner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Han viser til at forvaltningen av kulturminner står foran viktig omstilling med blant annet overføring av myndighet og oppgaver til fylkeskommunene. Geiran får også en viktig rolle i å videreutvikle Riksantikvarens rolle som fagdirektorat.

Hanna Geiran er utdannet sivilarkitekt og har vært ansatt i firmaer med ulike byggeoppgaver, blant annet antikvarisk rehabilitering. Hun har vært ansatt hos Riksantikvaren siden 2005, og ble seksjonssjef i 2012. I 2014 ble hun avdelingsdirektør for kulturminneavdelingen.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben som leder for Riksantikvaren. Mine kollegaer er kunnskapsrike og engasjerte, og sammen med regionalforvaltningen vil vi ta vare på og utvikle kulturminnene som en samfunnsressurs. Jeg ønsker at kulturminner kan ta enda større plass i samfunnsdebatten, og at de kulturelle og økonomiske verdiene synliggjøres. Kulturminnevern er en folkebevegelse som får flere og flere tilhengere. Mange gjør en stor innsats for å ta vare på våre felles verdier. Jeg ønsker å samarbeide med næringsliv og organisasjoner slik at kulturminnene kan oppleves og brukes av så mange som mulig, sier Hanna Geiran.

Riksantikvaren får nå, etter over 100 år, sin første kvinnelige riksantikvar.

– Riksantivaren gjør en utrolig viktig jobb for å ivareta Norges kulturminner. Jeg ønsker Geiran lykke til i jobben, sier Elvestuen.

Hanna Geiran ny riksantikvar

28 oktober 2018

Ryktene har jo gått, om rapporter som er puttet i skuffen fordi konklusjonene ikke stemte med et ønske om å bygge nytt Nasjonalgalleri på Vestbanen. Samtidig er det vel flere en undertegnede som har stått på Tullinløkka, klødd seg litt i hodet, og lurt på hvorfor i alle dager det ikke er mulig å plassere et museumsbygg her. Det som i så tilfelle ville blitt et bygg med samspill mellom gammelt og nytt, både knyttet til bygg og byggets innhold.

– Nasjonalgalleriet hadde vært brukbart for kunst i hundre år, men etter at Vestbanen ble et alternativ, var det plutselig ikke egnet lenger. Det var en bløff, sier professor emeritus i kunstteknologi Erling S. Skaug.

I den nye boka «Spillet om Nasjonalgalleriet. En politisk skandale» retter han krass kritikk mot det han hevder var et skittent spill for å få reist et nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomta i Oslo. Spesielt hard medfart får tidligere kulturminister Trond Giske (Ap).

Yngve Kvistad kommenterte dette slik i VG for noen år siden:

Som eneste opplyste land i verden hadde Norge indirekte vedtatt å legge ned sitt historiske nasjonalgalleri. Det skulle ikke innlemmes i noe nytt nasjonalmuseum, slik våre nordiske naboer med største selvfølgelighet har gjort. Eller utvides på annet vis, som i Paris, Madrid, London, Berlin, Roma./../
For å legitimere tøm-og-røm-strategien ble det i 2008 kokt i hop en fantasirapport om byggets uegnethet som kunstgalleri. Påstander om at denne bygningen – som altså er tegnet, prosjektert og reist som visningssted for billedkunst – ikke holdt mål, ble servert fra Stortingets talerstol.


I mai 2008 meddelte daværende kulturminister Giske at Nasjonalgalleriet skulle avvikles. Begrunnelsen var at bygget ikke møtte de klimatiske kravene til et moderne museum, og samlingene skulle flyttes til et nytt museumsbygg på Vestbanen.

I en Brennpunkt-dokumentar fra 2012 under tittelen ”Spill for galleriet” ble det påvist at Statsbyggs tilstandsrapport for Nasjonalgalleriet innehold uriktig informasjon om luftfuktighet etc. En avklaring om dette har resultert i at Nasjonalgalleriet ble ”friskmeldt” som utstillingsarena.
Nettopp spørsmålet om luftfuktighet ble avgjørende. Det ble konkludert med at kunstverkene i museets samling krever en høyere luftfuktighet enn det bygningsmassen til Nasjonalgalleriet kan tåle.

– Ingenting tyder på at Statsbygg har belegg for påstanden, det er bare skjønnsmessige vurderinger, hevder Erling S. Skaug

Tidligere kulturminister Trond Giske har ikke lest boka, men skriver følgende i en kommentar til Klassekampen:

«At Statsbygg laget et ‘bestillingsverk’ om Nasjonalgalleriets uegnethet er helt feil. Departementet tok tvert imot ekstra runder med Statsbygg for å se om det var en bedre løsning å oppgradere og fortsatt bruke Nasjonalgalleriet. Det var mitt førsteønske», skriver Giske og fortsetter:

«Verken den rødgrønne regjeringen eller jeg hadde noe eget mål om å bruke mange milliarder på et nytt Nasjonalmuseum i Oslo, hvis ikke utredningene hadde tilsagt at det var nødvendig».

Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, avviser på sin side at de har erklært bygget for uegnet som visningssted for kunst.

– Vi har ikke myndighet til å erklære noe sånt. Vi fikk i sin tid i oppdrag å se på hva det vil koste å sette i stand Nasjonalgalleriet i forhold til å bygge et nytt museum på Vestbanen. Med de kvalitetskravene som kreves for et moderne kunstmuseum, viste det seg at man kunne få mer for pengene ved å bygge nytt på Vestbanen, sier Aschim til Klassekampen.

Kostnadene for det nye museet på Vestbanetomta er beregnet til om lag 5,4 milliarder kroner. De færreste tror vel det vil holde.





Spillet om Nasjonalgalleriet

26 oktober 2018

DN.no har en reportasje om bruk av VR i planleggingen av nye bygg. Dette gir en helt annen innsikt, bokstavelig talt, i hvordan byggene vil arte seg under ulike forhold, sammenlignet med hva en kan oppnå med modeller og andre mer tradisjonelle metoder.



Verd å nevne er at man også kan bruke AR (Augmented Reality) til lignende formål. Veidekke tar i bruk Microsoft Hololens for å framstiller et tredimensjonalt bygg som endrer seg over tid.

Dette kan en også kan gjøre med studenter ved hjelp av ganske enkle midler. Fordelen med noen av disse løsningene, som riktignok ikke håndterer skygger på samme måte (men det kommer garantert) er at brukeren selv enkelt kan plassere og vende på en modell, for på den måten å teste ut ulike scenarier på bestemte steder.

VR og AR endrer planlegging av bygde omgivelser

25 oktober 2018

I en fersk rapport fra Sintef identifiseres drivere, barrierer, muligheter og utfordringer knyttet til dagens anskaffelsespraksis når ambisjonen er fossil- og utslippsfrie byggeplasser. Ulike tiltak for reduksjon av utslipp diskuteres med utgangspunkt i prosesser, optimering, energibruk og livssyklusanalyser.

Basert på funn og begrenseninger identifisert i studien, gir rapporten et forslag til kravsetting for utslippsfrie byggeplasser.

Kravene til utslippsfrie byggeplasser sorteres i aktuelle tema som prosesser, optimering, energibruk og LCA, mål og ansvarlig aktør for måloppnåelse gjennom alle faser i byggeprosessen.

Tidligere undersøkelser har vist at utslipp fra byggefasen i størrelsesorden ligner på miljøbelastningen fra byggets bruksfase i et livssyklusperspektiv. Færre studier har undersøkt utslipp som genereres under selve byggefasen.

Det er i dag heller ingen felles forståelse av begrepene fossilfri og utslippsfri byggeplass, og hvilke aktiviteter som inngår i dette. Mangel på systemgrenser og data, i tillegg til usikre utslippsfaktorer og metodevalg, knytter stor usikkerhet til direkte og indirekte utslipp i byggefasen.

Omfattende elektrifisering må tas opp tidlig
I forprosjektet har man også sett på lav- og nullutslippsteknologi for oppvarming og tørking av bygget. Her vurderes fjernvarme og andre vannbårne varmesystemer, samt bruk av solceller til oppvarming og til byggstrøm.

Tilgjengeligheten til ulike vannbårne varmesystemer, logistikk og infrastruktur for nye energibærere, er noe som bør tas opp i en tidlig fase av prosjektet. Det samme gjelder større grad av elektrifisering på byggeplassen (med anleggsmaskiner, oppvarmingssystemer og ladestasjoner) som stiller krav til kapasiteten til strømforsyningen.

Funn i forprosjektet viser at mangel på kunnskap, tilgang på fossilfrie eller utslippsfrie løsninger, kostnader og teknologi er barrierer mot å få til fossilfrie eller utslippsfrie aktiviteter. Resultatene indikerer bl.a. at det kreves økt bestillerkompetanse blant byggherrer om hva de kan stille av forventninger og krav til entreprenører og leverandører. Studien viser også at det er behov for økt kompetanse hos bestiller og leverandør om fossilfrie og utslippsfrie alternativer.

Forskerteamet har hatt stort fokus på å omsette forskningsresultatene til praktiske og brukervennlige løsninger for nøkkelpersoner som skal sørge for utslippsreduksjon i pågående byggeprosjekter. Det pågår nå en prosess for å etablere et større hovedprosjekt med store, kjente partnere i konsortiet, hvor veilederen og praktiske skjemaer skal tas i bruk og prøves ut på flere utvalgte prosjekter og forbedringer skal gjøres underveis.

Last ned rapporten: Utslippsfrie byggeplasser - Veileder for innovative anskaffelsesprosesser

Utslippsfrie byggeplasser

Gisle Løkken og Joakim Skajaa tar til orde for at plan- og bygningsetaten kan stoppe rivning av Y-blokka, og lister opp tre paradokser i et debattinnlegg i Dagsavisen.

Paradoks #1
Terror som premissgiver for utviklingen av Oslo?

Byplanlegging har historisk foregått etter skiftende idealer og med ulik drivkraft – fra organisering av forsvarsverk til mål om sunnere leveforhold. Felles for nesten all byutvikling er derfor omfattende, styrt planlegging etter overordnede ideer – funksjonelle og/eller ideelle. Det kanskje største paradokset i hele saken om Y-blokka, er derfor at en terrorhandling uvilkårlig legges til grunn for transformasjon av byen og sanering av et nasjonalt, historisk og politisk ikon.
Paradoks #2
Sektormyndigheters formelle rolle i plan- og byggesaker

I alle plan- og byggesaker har kommunen plikt til å samordne og vektlegge merknader og innsigelser fra alle sektormyndigheter som har interesser i saken, men for Y-blokka er kulturvernmyndighetenes sterke faglige innvendinger åpenbart tilsidesatt. /../ PBL gir kommunen ansvar for at lover følges – også vernemyndighetenes klare selvstendige ansvar gjennom kulturminneloven til å ivareta felles kulturarv og lokale-, nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Paradoks #3
Byens kompleksitet og transformasjon som byutvikling

Arkitekter har kunnskap om å transformere tilsynelatende umulige utgangspunkt. I prosessen rundt Y-blokka er målet definert uten en slik kreativ tilnærming. De fleste arkitekter vil gripe stedets komplekse utgangspunkt begjærlig. Det har da også kommet noen forslag som bryter med bestillingen og bruker de eksisterende bygninger som viktige elementer i omdanningen. 
/../
En fortelling om motstand og klokskap, heller enn ettergivenhet, vil på alle måter være lettere å formidle for fremtidige generasjoner. NAL og OAF er uenige i at rivning av Y-blokka er den naturlige konklusjonen staten Norge trekker ut av en terrorhandling, som så brutalt har forsøkt å skade vårt demokrati og humanistiske fundament. Vi oppfordrer derfor PBE om å vurdere alle sider av denne saken på nytt, og la Y-blokka stå som et fremtidig symbol og sentralt element i et nytt og storslagent regjeringskvartal.

Plan- og bygningsetaten kan stoppe rivning av Y-blokka


Forskere ved SINTEF har beregnet klimafotavtrykket fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker fra 1970-, 1980- og 1990-tallet.

– Mange av boligblokkene fra 80- og 90-tallet får behov for oppgradering de nærmeste årene. Vi står derfor overfor en stor mulighet til å velge de løsningene som vi vet gir lavere CO2-utslipp over tid. Hvis vi ikke utnytter muligheten nå, vil det være 20-40 år til neste gang det blir aktuelt, sier seniorforsker Christofer Skaar i SINTEF.

Framgangsmåte for prosessen:
  • Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning.
  • Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak.
  • Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre.
  • Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et langt tidsperspektiv.
  • Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig.
  • Følg opp klimafotavtrykk fra idé til sluttregnskap.
  • Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det eventuelt mangler.
Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet:
  • Velg en metode for beregning av klimafotavtrykket som samsvarer med ambisjonen for oppgradering.
  • Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet.
  • Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declaration).
  • Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotavtrykket.
  • Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotavtrykk i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare.
I en annen studie, ledet av seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien, har SINTEF i samarbeid med TOBB, Trønderblikk og Vintervoll sett på potensialet for oppgradering av et borettslag fra 1970-tallet i Trondheim. Hvilke tiltak må til for å oppnå nesten nullenerginivå på bygningene, og vil en slik oppgradering lønne seg i et klimaperspektiv? 

SINTEF har beregnet energibruk og klimafotavtrykk etter enkel oppgradering og en oppgradering i retning mot nullenergi (ambisiøse tiltak i retning mot nesten nullenerginivå, nZEB). Den enkle oppgraderingen reduserer varmetapet med ca. en tredjedel, mens nZEB-ambisjonen reduserer varmetapet med ca. to tredjedeler.

Beregningene viser at i et 60-årsperspektiv har nZEB-oppgraderingen langt mindre klimafotavtrykk enn den enkle oppgraderingen, fordi energibesparelsen i boligblokkens levetid gir en større klimagevinst enn klimafotavtrykket som følger av oppgraderingen.

Resultatene viser også at det er behov for videreutvikling av kostnadseffektive tekniske løsninger for rehabilitering, og at det er et stort behov for nye beslutningsverktøy for at borettslag skal kunne ta gode beslutninger om energioppgradering i tråd med det grønne skiftet.

Prosjektene og resultatene er presentert i to rapporter. 

Klimafotspor fra byggematerialer ved oppgradering av boligblokker

Foto: Maxpixel
Shenzhen, like nord for Hongkong, har i fire tiår vært et forsøkslaboratorium for den kinesiske økonomien. Når kinesiske myndigheter ser klimautfordringene som en forretningsmulighet er det nettopp i Shenzhen elektriske biler og busser testes ut i stor skala.

I løpet av 2018 vil 16.000 busser og nesten 13.000 drosjer i Shenzhen være elektriske. Dette bli dermed den første storbyen i verden hvor over 99 prosent av offentlige transporttjenester vil benytte elektrisitet. Lokalmyndighetene og den kinesiske staten har stilt med subsidier på inntil halvparten av innkjøpspris av nye busser.

Kina ønsker å fjerne dieseldrevne busser fra storbyene. Og det gir resultater: «Over to tredjedeler av alle elektriske busser i verden er å finne på kinesiske veier», skriver konsulentselskapet McKinsey i en ny rapport.

Elektriske biler er en sentral komponent i «Made in China 2025»-strategien hvor kinesiske selskaper skal være verdensledende og kunne konkurrere med industriland som USA, Japan og Tyskland. Elbilprodusenten Tesla undertegnet nylig en avtale om å bygge sin første fabrikk i Kina med en årlig produksjonskapasitet på 500.000 biler. Kinesernes massive satsing på elbiler gjør det sannsynlig at den planlagte fabrikken også kan finansieres med kinesiske midler.

Kilde: DN.no

Elektriske kjøretøy overtar i Shenzhen

19 oktober 2018

Foto: Pxhere
16. oktober var verdens matvaredag, og Norges Bygdekvinnelag markerte dagen med "Aksjon spis norsk bygg!". Med det oppdaget jeg nettstedet Tradisjonsmat.no en ressurs som vireklig fortjner oppmerksomhet og spredning.

Bak dette står Norges Bygdekvinnelag som har samlet inn et tusentalls oppskrifter gjennom medlemmer, lokallag og fylkeslag over en periode på flere år. Formålet er å dokumentere og ikke minst dele kunnskapen om norske mattradisjoner.

Tradisjoner er ikke statiske. De endrer seg over tid slik folk og samfunn også endrer seg. Økonomi, tilgang til råvarer og redskaper, og impulser fra andre folk og kulturer – norske som utenlandske – har opp gjennom historien påvirket matlaging og kostholdet i Norge.

På norsktradisjonsmat.no har de valgt en ganske åpen tilnærming til hva som er tradisjonsmat. En tradisjon blir gjerne definert som en skikk som er overført mellom flere generasjoner. For å ivareta dette har en valgt å sette et tidsmessig skille på 60-talet. Oppskrifta må også kunne spores tilbake til et norsk sted eller person.

Dette heier vi på: sjekk Tradisjonsmat.no og gakk hjem og lag mat.

Verdens matvaredag og Tradisjonsmat.no

16 oktober 2018

Monocles Noland Giles forteller om sitt møte med Y-blokka i Oslo sentrum:

On a snowy winter's day last year I found myself trudging through Oslo city centre when I saw a building of such a striking nature I was halted in my tracks a curved concrete brutalist structure, some five stories high, wrapped its way around a quiet corner of the city centre with a nod to the 1950s built UNESCO- headquarters in Paris
/../ 
its design is in fact a true homage to the nature of Norway that pebble - concrete so warm in character was in fact a material pioneered by Viksjø he called his natural concrete and it features thousands of small stones gathered from the nation's streams and rivers the materials contrast against the sandblasted elements which were designed to be used as giant canvases for artistic works is so beautiful that when Picasso first saw pictures of the proposal he dashed straight out to his garden to show his gardener just what could be achieved with concrete.

Tall Stories 128: Y-Block

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism