23 januar 2020

Ytterst interessante spådommer som vi kan håpe vår nyslåtte energiminister tar en titt på. Tony Seba ser for seg el-biler med en prislapp på under hundre tusen kroner og en rekkevidde.

Det er den minst oppsiktsvekkende spådommen. Langt mer interessant er de konsekvensene dette vil få for hvordan vi tenker omkring transport og planlegging.

Spådommene er interessante fordi de ser flere utviklingstrekk i sammenheng. Og, selv om spådommer selvsagt ikke er mer enn nettopp spådommer: Seba sannsynliggjør sine spådommer ved å se tilbake på hva han spådde for fem år siden, og hvordan det har slått til.

Det han sier om oljemarkedet og fremtidig prisnivå støtter argumentet om at vi bør pumpe olje fra eksisterende funn, men stoppe med å lete etter nye felt.

Clean disruption

Foto: Eidesvik Offshore
Equinor har inngått en avtale med Eidesvik Offshore om å bygge om forsyningsfartøyet Viking Energy slik at det kan gå lange distanser på ren ammoniakk. Viking Energy skal inngå i et forskningsprosjekt som skal utvikle, installere og teste seiling over lange distanser ved hjelp av brenselsceller som benytter utslippsfri ammoniakk som drivstoff. Teknologien skal testes på fartøyet fra 2024.

Prosjektet har en ambisjon om at 60 til 70 prosent av energibruken om bord skal komme fra ammoniakk i en testperiode på ett år. Det nye energisystemet skal gjøre det mulig for skipet å seile uten utslipp, opptil 3000 timer årlig. Viking Energy vil imidlertid fortsatt ha mulighet til å benytte LNG som drivstoff, og kraftbehovet blir supplert med batteri.

«Viking Energy» skal få ettermontert en 2 MW brenselcelle drevet av ammoniakk. En betydelig del av prosjektet vil bestå av å oppskalere en 100 kilowatts brenselcelle til 2 megawatt. Dette er første gang at en ammoniakkdrevet brenselcelle blir installert på et fartøy. Målet er også å verifisere at en stor brenselcelle kan levere all elektrisk kraft som trengs til skipssystemene om bord. Selve brenselcellen blir først testet på land i et parallelt prosjekt.

– Hvis vi løser dette, kan skipsindustrien for første gang ta i bruk et drivstoff som ikke gir utslipp når det forbrennes. Det er mye jobb som gjenstår, men Equinor vil bidra både med teknologiutvikling og på kundesiden. Aldri før har vi vært så nærme å ta i bruk et utslippsfritt drivstoff på et stort skip uten rekkeviddeangst, sier Henriette Undrum, leder for «Fremtidige verdikjeder» i Equinor.

Viking Energy var det første fartøyet Equinor tok inn i porteføljen med LNG-drift i 2003, og første fartøy med hybrid batteridrift i 2016. I dag er hybrid batteridrift og landstrøm en del av kravene som settes til alle forsyningsfartøy som får langtidskontrakt med Equinor.

I løpet av 2020 vil alle 19 forsyningsfartøyer på langtidskontrakter ha batteri og landstrøm. Drift av fartøy med ammoniakk vil være et nytt steg i arbeidet med å redusere klimaavtrykket.

Kilde: Equinor

Utslippsfritt offshorefartøy: Bruker ammoniakk

21 januar 2020

Foto: Daniel78
Norconsult har levert en rapport – Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk – om hvordan ulike innretninger for trafikantbetaling kan slå ut, på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune. Kommunens problemstilling har vært å finne hvilke innretninger av trafikantbetalingssystemet som kan føre til nullutslipp fra veitrafikken i 2030.

Regionen Oslo/Akershus har samlet et nullvekstmål for personbiltrafikken i 2030, samtidig som Oslo har et eget mål om at biltrafikken i byen skal reduseres med en tredel sammenlignet med nivået i 2015.

Økte bompenger for fossildrevne kjøretøy vil gi økonomisk motiv for flere til å skifte fra fossildrevne biler til elbiler, men hvor raskt elbilene fases inn, avhenger i tillegg av en lang rekke ukjente faktorer. Disse er blant annet prisutviklingen for elbiler, statens avgiftspolitikk, kvaliteten på elbilene (rekkevidde), utbyggingen av ladeinfrastrukturen og øvrig transporttilbud. Hvor høye bompenger som skal til for å få full overgang til elbil til 2030, vil derfor avhenge av hvordan alle disse faktorene utvikler seg.

Norconsult har anslått hvor store økninger i elbilandelen som kan forventes ved ulike økninger i bompengene for fossildrevne kjøretøy. Effektene på elbilenes andel av bilparken kommer gradvis, slik at det er viktig å innføre satsendringer tidlig dersom det ønskes en stor økning i elbilandelen i 2030. Samtidig vil store økninger i bompengene på kort tid være kontroversielt og kunne gi ulemper for mange. Med en økning i bomtakstene for fossildrevne kjøretøy på 20 kroner fra 2021, anslår vi at andelen elbiler i personbilparken i 2030 øker fra 63 prosent i referansebanen til 75 prosent. Norconsult anslår videre at en gradvis økning i bomtaksten for fossildrevne kjøretøy opp til en økning på 100 kroner utover dagens nivå, gir en elbilandel på 85 prosent i 2030.

Mye dyrere bomring må til for å få alle til å skifte til elbil

20 januar 2020

Foto: Libreshot
Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) er lite som tyder på at det foregår en omfattende grønn omstilling i olje- og gassindustrien. I en fersk rapport kommer IEA til at oljeselskapene investerer mindre enn 1 prosent av de totale kapitalutgiftene, utenfor selskapenes kjernevirksomheter, i ren energi.

I følge IEA vil et fullstendig skifte til ren elektrisitetsproduksjon heller ikke tilfredsstille verdens energibehov. IEA mener derfor det også er viktig å øke investeringene i lavkarbonhydrogen, biogass og avansert biodrivstoff da disse energibærerne har mange av de fossile brennstoffenes egenskaper, men uten netto karbonutslipp. Investeringer i disse drivstofftypene må raskt øke til rundt 15 prosent for å få til en rask overgang i energisektoren.

I Norge ser situasjonen litt annerledes ut. I notatet «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm» skriver Statnett at dersom vi erstatter det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet får vi et totalt forbruk på 173 TWh i Norge. Vi kan dermed dekke store deler av vårt energibehov med strøm som energibærer.

Men, i tillegg til de 30-50 TWh som gir omfattende elektrifisering, er det deler av industrien og tung- eller langdistansetransport der direkte elektrifisering vil være krevende å gjennomføre. Skal norsk energibruk ha nullutslipp må dette løses i tillegg.

– Her er det mange mulige alternativer med nullutslippsløsninger som hydrogen, CCS og bioenergi. Dersom hydrogen produsert fra elektrolyse vinner frem vil dette medføre størst økning i kraftforbruket. Med vårt regnestykke gir dette ytterligere 40 TWh kraftforbruk, sier Vegard Holmefjord.
Statnetts konsernsjef Auke Lont er også medlem av Energy Transition Commision, en internasjonal organisasjon som jobber for overgangen til klimavennlige og grønne energiløsninger verden over. Les deres rapport Mission Possible.

Få tegn til grønn omstilling i olje- og gassindustrien

17 januar 2020

Foto: Jan Arne Wold / Woldcam
Olje- og energiminister Sylvi Listhaug gjestet NRKs Politisk kvarter sammen med NHO-sjef Ole Erik Almlid 8. januar. Diskusjonen dreide seg om vindmøller og under debatten sa Almlid følgende:

– Det er ikke flertall i Norge mot vindmøller.

Det er riktig, og det gjelder både for vindmøller på land og til havs. En måling fra Cicero inneholder tall både for 2018 og 2019. Denne undersøkelsen viser at motstanden mot vindkraft har økt i løpet av det siste året. En måling fra Norsk medborgerpanel viser også at folk er mer positive til vindkraft til havs enn på land.

Det er ikke flertall mot vindmøller i Norge

09 januar 2020

Ellen de Vibe, tidligere byplansjef i Oslo, skriver om "Ulykksalig bruk av makt" i Morgenbladet. Maktbruken kommer fra regjeringen og utøves i forhold til Y-blokka, en bygning med stor nasjonal og internasjonal verneverdi. 

Plan- og bygningsetaten i Oslo ga rivetillatelse for den nordre fløyen av Y, slik at de mest verdifulle delene av Viksjøs/Picassos/Nesjars byplangrep, bygning og kunst kunne bevares. I juli i 2019 ble det imidlertid gitt rivetillatelse for hele Y.

Den faktiske rivebeslutningen synes tatt lenge før planprosessen startet. Fylkesmannens klagebehandling la til grunn at den statlige reguleringsplanen var gyldig og rivingen i samsvar med denne. Samtidig kom Fylkesmannen med en høyst uvanlig anmodning om å vurdere rivespørsmålet på nytt.

Vibe skriver: Oslo bystyres uttalelse til reguleringsforslaget brukes i ulike dokumenter for å vise kommunens aksept av rivingen. Bystyrebehandlingen hadde egentlig et meget delt bystyre hvor et stort mindretall faktisk ønsket bevaring av Y-blokka, men hvor styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet avtalte hva vedtaket skulle være. Dette kommer ikke frem i noen av saksfremstillingene.

Et annet eksempel er de krav til klimagassberegninger som reguleringsplanen krever, og som Plan- og bygningsetaten senere ba om. De er ikke omtalt dekkende eller faglig forsvarlig av regjeringen, gitt at de sier RKV skal ha en høy klimaambisjon.


Europa Nostra har på nytt nylig ført Y på sin liste over de 14 mest truede kulturminner.

Vibe skriver videre: Flere forhold i KMDs beslutning av 19. desember omgår sakens kjerne. Det er for eksempel lite troverdig at Y-blokka ikke teknisk kan bevares. Dette gjelder særlig den delen som ligger utenfor tunnelen, gitt at tunnelen skal senkes fem meter, ikke heves. /../ KMD og Statsbygg reviderer nå RKVs romprogram og muligheten for å frigjøre Y til andre formål er derfor absolutt til stede. Dette fremgår også indirekte av stortingsmeldingen. Dersom en annen funksjon enn regjeringsfunksjoner legges til Y, faller også argumentet om sikkerhet. Dette omtales ikke, hverken i stortingsmeldingen eller av KMD, 19. desember.

Politikk er å ville, er et kjent utsagn. Andre har sagt vi trenger nye løsninger. Begge er riktige. Vi trenger kloke politikere, særlig fra Høyre og Ap, som har mot til å tenke langsiktig om hva RKV skal være i fremtiden. De to partiene kan stå skulder ved skulder og si: «Vi hører ikke på noen fordi vi ønsker et vedtak som er robust over tid!» Dette gir ikke en klok bruk av makt.

Ingen klok bruk av makt

08 januar 2020

Her på Tellevik ender eller begynner Jubileumsstien 2020.
Foto: Heine Furubotten
Jubileumsstien 2020 er en 50 kilometer lang turtrasé som strekker seg «Bergen på langs» mellom Krokeide i sør og Tellevik kai i nord. Turen er inndelt i åtte etapper, som hver og en utgjør fine og varierte turer i flere bydeler. Etappene vil bli beskrevet og gradert, og kartdata vil bli tilgjengelig på nett.

Jubileumsstien er ett av tiltakene som er planlagt i forbindelse med markeringen av Bergen sitt 950-års jubileum i 2020.

– I 2020 utfordrer vi deg til å gå Bergen på langs og la deg inspirere av det mangfoldige natur- og kulturlandskapet byen har å tilby, oppfordrer etatsdirektør i Bymiljøetaten, Lise Reinertsen.

Målet er at den fullstendige turløypen skal være klar i løpet av våren.

– Det jobbes fortsatt med den endelige traseen, men turen går innom mange av byens flotte tur- og friluftsområder, som for eksempel Smøråsen, Furedalen og Vidden. Traseen vil bli godt merket og den vil sno seg gjennom både nabolag og variert natur- og kulturlandskap. Målet er å gi innbyggerne en mulighet til å oppdage nye turmuligheter langs eksisterende turtraseer i Bergen. Med det håper vi å tilby flere gode turopplevelser for byens befolkning, fordi fysisk aktivitet i friluft er viktig for folkehelsen, forklarer Reinertsen.

Byfjellsforvalter i Bymiljøetaten, Jan Robert Brandsdal, forteller at turtraseen i hovedsak følger eksisterende stier på fjell i utmark, men at også andre stier, turveier og gang- sykkelveier tas i bruk.

– Traseen skal kunne nås fra alle sentrale deler av byfjellene i Bergen. Dette gir gode muligheter for å gå en del av en etappe eller å koble seg mot en annen sti og få til en rundtur. Etappene vil være mer eller mindre krevende ut ifra forhold som blant annet terreng, stigning og områdets tilgjengelighet – turen treffer derfor flere målgrupper, forklarer Brandsdal.

Det vil ta tid å merke over 50 kilometer med sti, og dette er derfor et arbeid som vil pågå utover vinteren og våren. 

Jubileumsstien 2020 – Bergen på langs

07 januar 2020

Elbiler er på mange måter vel så mye datamaskin som bil. Dermed er det ikke så merkelig at en av verdens desidert største produsenter av elektronikk og datautstyr, Sony, kommer med en egen prototype.

Ganske lekker sak, og noe som slår meg er at denne nærmest ser ut som om den er designet ved hjelp av maskinlæring, dvs en optimalisert versjon av Tesla S, Porsche Taycan (Mission E), en dash Byton, og kanskje også Lucid Air.

Prototypen er bygget av østerrikske Magna Steyr. Denne fabrikken bygger også Jaguar I-Pace, en av bilene Sonys konsept ikke minner så mye om. Ifølge Engadget skal Vision-S ha toppfart på rundt 240 km/t, og bruke 4,8 sekunder fra 0–100 km/t.&

Så blir det spennende å se om denne kommer  i produksjon. Det er lov å håpe.

Sony med elbil – Vision-S

06 januar 2020

Foto: Kjetil Ree
Lille julaften ble det kjent at Oslo ikke vil ta imot regjeringens bompengeavtale. Avtalen innebærer at Oslo kan få milliarder til kollektivtransport, men da krever Regjeringen at kommunen samtidig redusere bompengene. Dette vil riktignok skje på statens regning, byrådsleder Raymond Johansen sier det uaktuelt å redusere bompengene. Hovedgrunnen er Oslos nullvekstmål i biltrafikken. All trafikkvekst skal i tas på kollektiv, sykkel og gange.

– Pakka regjeringen har lagt fram gjør det ikke mulig å nå nullvekstmålet. Samtidig sier regjeringen at det er umulig å forhandle om enkeltelementer i avtalen. Jeg kan ikke si ja til en avtale det ikke går an å forhandle på og i alle fall ikke en avtale som undergraver nullvekstmålet, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen.
Oslo har mål om å bli verdens første nullutslippsby innen 2030.

– Vi frykter at en reduksjon av bompengene vil føre til økt biltrafikk. Vi trenger å prate med regjeringen om det, men ved å si at det ikke er mulig å forhandle om elementer i avtaler sier de i realiteten at de ikke vil snakke med oss, sier Johansen.

– All forskning vi har viser jo at blir det lettere og billigere å kjøre bil, da vil flere velge det. Men hvorfor skal staten plutselig styre dette? Vi har lagd avtaler om bompengepriser og kollektivprosjekter siden 80-tallet, noe staten og Stortinget har akseptert. Nå vil de plutselig selv gå inn og styre dette, og jeg må sitte igjen og blir avkrevd forklaring på hvorfor jeg sier nei til 2,5 milliard. Jeg sier ja til å nå klimamålene og jeg sier ja til pengene, men vi må selv få bestemme hvordan vi skal bruke dem, sier Johansen.

Kilde: Dagsavisen

Oslo vil ikke instrueres til bompengekutt

NRK melder at Equinor kutte egne klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. I dag har Equinor et utslipp på rundt 13 millioner tonn, noe som utgjør rundt en fjerdedel av de totale årlige utslippene av klimagasser i Norge.

– Equinor støtter Parisavtalen og et mål om netto null utslipp for samfunnet. Vi er allerede industriledende når det gjelder å produsere med lave CO2-utslipp, og vi lanserer nå nye ambisjoner om omfattende tiltak som vil gi betydelige, absolutte utslippskutt i Norge, helt ned mot nær null utslipp i 2050. Dette er i tråd med samfunnets klimamål og vår strategi om høy verdiskaping med lave karbonutslipp, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor.
En reduksjon på 40 prosent vil bety et utslippskutt på rundt 5 millioner tonn innen 2030. Elektrifisering, effektivisering og digitalisering skal stå for hoveddelen av kuttet, noe som vil koste Equinor og partnerne rundt 50 milliarder kroner.

Equinor har, etter det NRK erfarer, mål om ytterligere reduksjon av utslipp på 70 prosent i år 2040, samt at utslippene kommer nær null i 2050.

Så kan en spekulere i hvor mye av dette som kommer til å tas som produksjonskutt.

Equinor lover store kutt i egne klimagassutslipp

05 januar 2020

Spennende introduksjon til den kommende Fisker Ocean. Slett ikke dårlig utseendemessig – Henrik Fisker er da også kjent for flott design.  Videre en del kjekke funksjoner, som bakruten som kan senkes. Karaoke-funksjonen derimot ...

Prisen begynner på $37. 499, som kanskje betyr at vi kan håpe på at den kommer under fire hundre tusen her hjemme, når den kommer på markedet i 2022. Prisen gjør at de i USA kommer akkurat under tredve tusen dollar, med statlig støtte til kjøperne.

Lansering av Fisker Ocean

03 januar 2020

Siri Hoem viser i et debattinnlegg i Dagsavisen til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hevder at det ikke er mulig å bevare Y-blokka med det valgte konseptet. Dette holder ikke! Regjeringen la avgjørende premisser for tidlig og er fanget i feil konsept.

Departementet svarte 19. desember på begjæring om omgjøring fra Lynx Advokater. De hevder at riving er «nødvendig for å ivareta hensynet til sikkerhet. (…) Det er ikke mulig å senke Ring 1 uten å rive Y-blokken.


Uten senking av Ring 1 og riving av Y-blokken, er det ikke mulig å gjennomføre det valgte konseptet, dvs. konsept øst. Dette vil igjen kreve at arbeidet med å planlegge regjeringskvartalet må starte på nytt.»

Det er vanskelig å overprøve påstandene uten innsyn i sikkerhetsutredningen, eller i de ingeniørfaglige vurderingene som er gjort (eller ikke gjort) for å sikre Y-blokka kombinert med senking av Ring 1. Men prosessen har åpenbare mangler og ubesvarte spørsmål, som Fortidsminneforeningen har påpekt systematisk i en årrekke.
/../
Foto: Google Maps

Klart det finnes muligheter for å innpasse Y-blokka i et modifisert konsept. Regjeringens absolutte påstand om at bevaring er umulig framstår som manglende vilje.

Regjeringen vedtok samlokalisering og riving før planprosess med konsekvensutredning ble gjennomført, og før arkitektkonkurransen.


Poenget med en prosess etter plan- og bygningsloven er å avdekke problemer og muligheter før beslutninger tas, og å sikre fagbyråkratenes deltakelse og folkets demokratiske medvirkning. I regjeringskvartalet ble avgjørende premisser lagt på forhånd – etter vårt syn en saksbehandlingsfeil.

Senere illustrasjoner viste hvor problematisk det valgte konseptet er. Gigantvolumene på 100 meter fra parallelloppdraget er riktignok nedskalert, men problemene er fortsatt ikke løst. Dermed sitter regjeringen – og Y – i klisteret.

«Vi skal selvsagt bevare kunsten», sier ministrene. Monica Mæland synes dette blir for lite vektlagt. Hun bruker ordet «integrert» om planene for Picassos kunst i den nye A-blokkas glassvegg. Dette vitner om en totalt manglende forståelse for kunstens kvaliteter og verdi.

Høyblokka og den skulpturelle lavblokka er i fredningsklasse, selv uten Picasso.


Bygningene utgjør en arkitektonisk helhet. Høyblokka er eksperimentbygget der teknikken med naturbetong ble testet ut. Y-blokka fra 1969 er fullendt.

Her er bruken av naturbetong foredlet, med større steiner og avanserte, krumme former. Konkylietrappa er en ingeniørfaglig bragd og et kunstverk i seg selv.
/../
Rives Y-blokka i januar? Klage blir sendt til Sivilombudsmannen, men Y vinnes ikke uten en politisk snuoperasjon. Alle underliggende fagetater i kommune og stat protesterer mot riving. Plan- og bygningsetaten og Fylkesmannen stadfestet riving mot sin vilje, bundet av statlig reguleringsplan.

Begge etater ber regjeringen om å revurdere. KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, er også i knipe. De avklarer sin rolle på nettsiden, men poengterer: «Å flytte Fiskerne og Måken fra sin opprinnelige kontekst, vil representere et kulturelt tap som vil svekke to av de mest sentrale verkene i den integrerte utsmykningstradisjonen.»


En unison bønn om bevaring fra underliggende etater – og fra en stadig større protestbevegelse – er sterkt og krever lydhørhet.
/../
Selv bruden kan snu ved alteret, men det krever mot. Vi forventer at regjeringen viser mot og bevarer Y-blokka. Den tilhører folket.

Les innlegget "Fanget i feil konsept" i sin helhet

Et historisk feilgrep kan fortsatt avverges

Thomas Cook, bylivskoordinator og rådgiver, hos Byarkitekten i Bergen kommune, skriver i et debattinnlegg i Bergens Tidende om en undersøkelse gjort i 2018 der Byarkitekten og Plan- og bygningsetaten kartla tomme næringslokaler i det innerste av bykjernen i Bergen. De fant nesten 40 tomme lokaler. Høsten 2019 tok de en ny runde i det samme området, og fant at antallet tomme lokaler på gateplan har økt til over 50.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga nylig ut en rapport som viste omsetningsutviklingen i detaljvarehandelen i norske bykjerner fra 2008 til 2018. Kjøpesentrenes vekst er påtakelig. De siste ti årene har omsetningen av utsalgsvarer i Bergen sentrum sunket med 20 prosent. Samtidig har omsetningen innen tjenesteyting – her er det særlig snakk om servering – økt med 29 prosent.

Rapporten «By uten bil – utopi, vidunderlig eller urettferdig», utført av rådgivningsselskapet COWI, nyanserer myten om at «sentrumsdød» skyldes bilens (manglende) fremkommelighet i byen.

Utviklingen i Bergen representerer en større tendens, som også er nasjonal og internasjonal. Cook nevner Papirøen i København som eksempel på hvordan en kan skape ny aktivitet når eksisterende virksomhet legges ned. Her inngikk man  midlertidige leiekontrakter med mataktører, og i årene Copenhagen Street Food holdt til i gamle lagerhaller på Papirøen ble matmarkedet en attraksjon for turister og københavnere, med opp mot 1,5 millioner besøkende årlig. 

Bergen kommunes arkitektur- og byformingsstrategi, Arkitektur+, har et eget kapittel viet byliv, der det står at «ny arkitektur skal stimulere til et vitalt byliv på gateplan». I tillegg gjelder det å se hvordan vi skaper dette i eksisterende bygårder. Det er på tide å se nærmere på rammebetingelsene som gir (eller hindrer) byliv.

Byen er ikke i ferd med å dø, slik noen dommedagsprofeter frykter. Men den endrer karakter. Og mangfoldet i gatene er under sterkt press. Når det gjelder innholdet i dagens by er det fortsatt ett grep man som enkeltindivid kan gjøre, som langt på vei er det mest effektive: støtt sjappen på hjørnet.
Bruk byen din! oppfordrer Cook.

Bruk byen din!

01 januar 2020

Widar Halén, Nasjonalmuseet, skriver om Bauhaus og Norge. Anledningen er at det i 2019 var hundre år siden Bauhaus ble grunnlagt av arkitekten Walter Gropius i Weimar.

Bauhausskolen ville bringe alle kunstformer sammen og forene estetikk og funksjon. Disse ideene revolusjonerte også norsk kunst, arkitektur og design. Ideen om kunst for alle og en forening av alle kunstformer, skulle få stor betydning gjennom de 100 årene som er gått siden skolen åpnet sine dører.

Bauhaus og Norge

«Åpent kvartal». Illustrasjon: AHO / Daniel Larsen
Erik Fenstad Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, skriver om Y-blokka og hvordan verdier formidles gjennom arkitektur, i en kronikk i Morgenbladet. Nedenfor et utdrag fra innlegget.

Oppføringen av et nytt regjeringskvartal er et høyst symbolladet foretagende. Det gjenspeiler hvordan vi som samfunn definerer forholdet mellom statsmakt og befolkning, hvordan vi balanserer behov for sikkerhet og overvåkning med hensyn til tilgjengelighet og personvern, og hvordan vi tilrettelegger for en bærekraftig og inkluderende by. Arkitektur og byplanlegging er i denne sammenhengen våre viktigste virkemidler for å uttrykke samfunnsverdier, og det er derfor avgjørende hvordan vi gir form til bygninger og byrom.
/../
Etter 22. juli 2011 fikk regjeringskvartalet et nytt symbolsk meningsinnhold. Et relativt anonymt bygningskompleks fikk en utvidet betydning som åsted for terrorangrepet og etter hvert som minnested for ofrene. Etter den traumatiske hendelsen tok regjeringen den svært viktige beslutningen om å la regjeringskvartalet fortsatt ligge midt i byen, som et synlig og integrert symbol for vår politiske maktstruktur – plassert blant mediehus, rettsbygninger, kirker, bibliotek, partikontorer og fagforeninger – en arkitektonisk manifestasjon av demokratiets skjøre maktbalanse. Regjeringens påfølgende beslutning om å samle alle departementene på samme sted var derimot ikke like veloverveid. For det er grunn til å hevde at ideen om et samlet regjeringsapparat strider mot vår demokratiske selvforståelse og risikere å svekke kontrakten mellom maktapparatet og befolkningen. Et desentralisert regjeringsapparat, integrert i forskjellige nabolag og på ulik historisk grunn, gjenspeiler i langt større grad vår styringsform.
/../
Beslutningen om å plassere 22. juli-senteret permanent i sitt nåværende lokale i Høyblokka er viktig. Besøkende får anledning til å bevege seg rundt i de rommene som ble mest ødelagt, se fysiske spor etter terrorhandlingen og påminnes hvilken politisk risiko vi stadig løper. Disse rommene forteller oss hvor viktig fysiske spor, rom og bygninger er for vår hukommelse og identitet. Politisk stabilitet er forankret i et solid lovverk, men også i robuste bygg og velformede plassrom. Det er vanskelig å tenke seg Stortinget uten Stortingsbygningen eller kongemakten uten Slottet. Som vi opplevde 22. juli 2011, lar bygninger seg ikke så lett rokke. Erling Viksjøs to berømte betongbygninger står som minnesmerker over et slitesterkt demokrati. De er symbolbygg i ordets rette forstand.

For vi skal ikke først og fremst bevare disse to byggene på grunn av deres arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter, men fordi de markerer en helt særegen periode i norsk politisk historie. De er symboler for oppbyggingen av den norske velferdsstaten og de vitner om hvordan den relativt unge norske staten formulerte forholdet mellom statsapparat og befolkning. De er essensielle ingredienser når man nå skal gi ny form til statsforvaltningen.
/../
I en periode hvor forslag til nytt regjeringskvartal er under revisjon og omprosjektering, har muligheten også åpnet seg for å presisere det verdigrunnlaget vi skal bygge videre på. I stortingsproposisjonen Prop. 1 S (2019 – 2020) åpnes det for en nedskalering av prosjektet og frigjøring av byggegrunn. Dette gir regjeringen en gyllen mulighet til å synliggjøre hva folkestyre betyr i en norsk sammenheng og innkassere en viktig symbolpolitisk seier.

Ved å beholde Utenriksdepartementet på 7. juni-plassen, kan vi opprettholde ideen om et desentralisert maktapparat og bevare viktige historiske kulturminner på symbolladet grunn. Ved å omgjøre regjeringspark til regjeringsplass, kan vi gi byen et demokratisk møtested for dialog mellom maktapparat og befolkning. Og ved å bevare Y-blokka opprettholder vi kontinuiteten i norsk politisk historie. På den måten sparer vi samtidig miljøet for nesten 20 000 tonn betongavfall og etablerer gjenbruk og bevaring som grunnpilarer i vårt fremtidige bærekraftige samfunn. Dette er meningsfull symbolpolitikk.

Les innlegget i sin helhet i Morgenbladet.





Arkitektur og formidling av verdier i Regjeringskvartalet

31 desember 2019

Bauhaus anses å ha en uovertruffen betydning for utviklingen av modernismen. Dette synet omfatter også undervisningen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Realiteten var mer sammensatt. Reformarbeidet ved skolen i mellom- og etterkrigstiden ble ledet av rektor Jacob Prytz.

I mellomkrigstiden var Deutscher Werkbund og Le Corbusier de viktigste forbildene. Den underliggende problematikken så vel for Bauhaus som for SHKS, var hvordan estetisk kvalitet kunne opprettholdes i en industrialisert produksjon.

Like før skolen stengte høsten 1932 besøkte den unge maleren Finn Nielssen Bauhaus. Han rapporterte til avisene Fædrelandsvennen, Gudbrandsdalen og Dagbladet i november 1932 om stengingen: «Glass, stål og betong det er Bauhaus», skrev han. Nielsen beklaget sterkt at han ankom akkurat idet skolen skulle stenge, og fordømte nazistens stenging av skolen.



Bauhaus-innflytelse på undervisningen ved SHKS

30 desember 2019

Volkswagen ser for seg en ny måte for hvordan vi skal hurtiglade el-biler i fremtiden. VW har vist frem en prototype for en selvkjørende ladeenhet, som styrer seg selv ved hjelp av flere kameraer, laserscannere og ultrasoniske sensorer. Roboten bringer med seg et allerede oppladet energilager og kobler dette automatisk til bilen.

Robot hurtiglader el-biler

Foto: Frank Schulenburg
Golden Gate Bridge er en hengebro over Golden Gate, munningen av San Francisco-bukten. Broen forbinder San Francisco med Marin County, og er 2,7 km lang.

Byggingen av Golden Gate Bridge – historisk film

28 desember 2019

Norsk institutt for bioøkonomi har gitt ut rapporten Exploring the opportunities for building a rooftop greenhouse. Case study from Bergen, Norway.

I dette prosjektet har tre forskere samarbeidet med en prosjektgruppe bestående av arkitekter, eiendomsselskap, gartnere, kokker og representanter for myndigheter, samt Bybonden i Bergen. Foreløpige resultater har blitt presentert og diskutert gjennom prosjektperioden. Det er utviklet en case studie basert på bygningen «Bontelabo» i Bergen sentrum, hvor det er gjort analyse av kostnader og markedsmuligheter. I tillegg har arkitekter fra TAG laget en tegning av et veksthus på tak på dette bygget.

Prosjektet viser at det å bygge et veksthus på tak innebærer ekstra investeringskostnader sammenlignet med et veksthus på bakken. Men økt fokus på de sosiale og miljømessige fordelene med veksthus på tak kan både kan gi økte muligheter for investeringsstøtte fra for eksempel myndigheter, og økt betalingsvilje hos forbrukere for varer produsert i veksthuset. Dette kan gi bedre grunnlag for lønnsomhet. Med økt fokus på klimaendringer og ekstremvær kan vi forvente økt verdsetting av de fordelene veksthus på tak har både for miljø og for muligheter for byers muligheter til å produsere egen mat.

I forbindelse med rapporten og prosjektet Veksthus på tak i Bergen skriver forsker Anna Birgitte Milford, NIBIO Bergen, i et debattinnlegg at i løpet av de siste 40 årene har 84 prosent av gårdsbrukene i Bergen forsvunnet. Grønnsaksarealet er på usle fire dekar, og ingen dyrker poteter lenger i kommunen. Med tanke på klimaendringene er det uheldig at vi blir stadig mindre selvforsynte med mat.

Videre skriver Milford  om presset på å bygge boliger, næringsbygg og infrastruktur. Bare siden 2005 er 2103 dekar matjord i Bergen blitt omdisponert til andre formål. Og fremtiden ser ikke lysere ut: I 2017 ble det vedtatt at 1000 dekar av den beste matjorden i kommunen skal bygges ut på Liland.

Noen vil med rette hevde at klimaet i Bergen ikke er det letteste å dyrke i. Sant nok har vi heller ikke landets beste jordkvalitet. Men hvis byens grunnleggere fikk det til for snart 1000 år siden, hvorfor skulle ikke vi, med vår kunnskap og teknologi, klare det? I dag kan vi dessuten dyrke i veksthus, der regn og jordkvalitet ikke setter noen begrensninger. Hvis vi ikke vil bruke arealer på bakken, kan vi bygge veksthusene på tak, slik man gjør stadig flere steder i verden.

Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.

I stadig flere byer i verden bygges det veksthus på tak. En del av disse veksthusene er kommersielle og selger det de produserer gjennom supermarkeder, restauranter, egne butikker eller abonnementsordninger. Noen veksthus på tak er også bygget på universiteter og skoler og brukes i undervisning. De fleste av disse veksthusene bruker hydroponiske systemer for vanning og gjødsling av planter.

Lufa Farms, verdens første kommersiellt drevne takdrivhus, i Montreal.
Men et veksthus på tak kan by på bygningsmessige utfordringer. Hvis veksthuset skal bygges på en eksisterende bygning som ikke er dimensjonert for en ekstra etasje, krever det at bygningen styrkes, noe som kan være kostbart. Andre forhold som vil øke kostnadene i forhold til et veksthus på bakken, er bygging av adkomst og integrering med øvrig bygning for utveksling av varme og luft. Det kan også være vanskelig å få tillatelse til å bygge et veksthus på tak i et bysentrum av estetiske hensyn og av hensyn til beboere i området og fordi reguleringsplaner angir et maksimum antall etasjer på bygningene i et område, som det kan være krevende å få unntak fra. I tillegg kan det også være nødvendig å betale leie for bruk av arealene veksthuset er bygget på.

For å kompensere for høyere kostnader kan et veksthus på tak generere inntekter gjennom større betalingsvilje hos forbrukere på grunn av ekstra ferske produkter, eller fordi veksthuset fremstår som et lokalt, miljøvennlig konsept som genererer arbeidsplasser i nærmiljøet. Andre aktiviteter som omvisning og undervisning kan bidra til å gjøre veksthuset til mer enn en kommersiell produsent. Direktesalg til forbruker gjennom egen butikk, abonnementsordning eller egen restaurant kan også øke inntektene fordi en større andel av utsalgsprisen tilfaller produsenten.

Drivhus på tak kan gi mer lokalt dyrket mat

Teslas Cybertruck har inspirert en rekke ulike designforslag. Vi hadde til og med vårt eget forslag til en Cybervan. Nå har et amerikans arkitektfirma foreslått et Cyber-hus eller ‘Cyberhaus’ som de har kalt det.

Det Orlando-baserte firmaet Dihedral Architecture ser for seg et hus bygget i rustfritt stål, med skarpe kanter som ligner på Tesla-pickupens kantede former.

Cyberhaus

27 desember 2019

Kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan fungere der flere jobber med samme oppgaver. Prisen synes blant annet å være økt sykefravær.
Foto: Anne Lise Norheim/ Halliburton
Kontorlandskap og delte kontorer tas i bruk for å spare plass, penger og øke effektiviteten. Nissen på lasset er betydelig større kostnader i form av sykemeldinger. Dette viser en fersk undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Når kontorlandskap kan bety 12 prosent høyere sykefravær og delt kontor 18 prosent høyere sykefravær, er det åpenbart at en del regnestykker kanskje bør gjøres om igjen, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, til NRK.

Arbeidsmiljøinstituttet har undersøkt 6000 kontoransatte, som har oppgitt om de deler kontor, sitter i landskap eller har eget kontor. Forskerne har fått samtykke til sjekke det legemeldte sykefraværet deres hos NAV. Dette skiller seg fra tidligere studier, som har basert seg på hva arbeidstakerne selv har oppgitt av sykefravær. Knardahl mener tallene fra NAV gir en mye mer pålitelig studie og at utslagene er så tydelige at de ikke kan skyldes tilfeldigheter.
– Det er mer smitte når man sitter sammen. Dessuten kan forstyrrelser gjøre det mer krevende og demotiverende å arbeide. Noen mennesker er ganske følsomme for støy. Og så vet vi at mange mennesker ønsker å være private. De synes det er negativt å bli sett på og føler de sitter på utstilling, sier Knardahl.
Statsbygg anbefaler ofte kontorlandskap. Normen gitt av regjeringen er 13 kvadratmeter på hver kontorplass. 23 kvadratmeter inkludert ganger, garderobe og toaletter.

– Vi må se på hva slags kontorløsning som er optimal for den enkelte bedrift, men vi skal ikke lage kontorløsninger som gjør folk syke, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

Universitetsavisa skriver at ifølge en guide som benyttes av Statsbygg, kan aktivitetsbaserte arealer føre til økt produktivitet og bedre helse blant ansatte.

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, mener imidlertid det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget tilsier at forskere bør få beholde kontoret sitt. Hun får støtte fra overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. Bakke mener den nye veilederen for innføring av aktivitetsbasert areal fusker med kunnskapsgrunnlaget. Statsbygg svarer imidlertid at kritikken gir inntrykk av at han ikke har satt seg inn i materialet.

I 2017 publiserte Bakke, sammen med kollega Knut Inge Fostervold, en metastudie av all tidligere forskning på hva som skjer når cellekontorene må vike plass for de åpnere landskap. Da var konklusjonen at slike løsninger fører med seg helseskader og produktivitetstap.
Kilde: NRK

Sykefraværet øker betydelig i kontorlandskap

26 desember 2019

Femten tonn kull, per fastboende, for å holde det varmt og lyst i Longyearbyen. Det ser ikke pent ut ...
Foto: Bernt Rostad
Powering Past Coal Alliance er et initiativ dratt i gang av Storbritannia og Canada. 32 land har hittil forpliktet seg til å fase ut kull - inkludert land som Belgia, Danmark, Finland, Sverige - og til og med Tyskland. Norge er imidlertid ikke med, noe som skyldes utvinning av kull til energiproduksjon på Svalbard.

Lars Haltbrekken (SV) stilte spørsmål i stortinget.no til klima- og miljøministeren om denne saken. Haltbrekken  mener Norge burde være med i alliansen som har til hensikt å fase ut kull. Han viser til at Tyskland, som har en stor del av energiforsyningen sin fra kull, er medlem og har lovet å fase kullkraften ut. Om Tyskland kan stå som medlem, burde det være uproblematisk for Norge å gjøre det samme.

Det kan umulig være gøy å være minister for miljø når Ola Elvestuen må sende fra seg svar som dette: "En rask utfasing av kullkraft er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge støtter arbeidet med utfasing av kullkraft". Men så: "Vår vurdering er at kullalliansen først og fremst er en allianse av land som har kullkraft som en vesentlig del av sin kraftforsyning, og som ønsker å gjøre noe med dette raskt. Norge har bortimot 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Regjeringen ser det som mer naturlig at vi retter vår innsats mot andre initiativer for å få ned globale klimagassutslipp."

Alle er enige om at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Likevel opprettholder vi kulldrift på  Svalbard, mest for å holde liv i en overdimensjonert bosetning og økende turisttrafikk. Joda, Norge er på Svalbard av politiske årsaker, men det betyr ikke at det behøver å bo rundt to tusen mennesker i Longyearbyen. Og det betyr i enda mindre grad at vi behøver å fly inn bøttevis av turister.
Om ikke annet burde det legges en plan for hvordan vi kan legge ned det meste av virksomheten på Svalbard, som ikke er knyttet til forskning på polare forhold, forvaltning og beredskap, og dermed redusere energibruk og reisevirksomhet til et minimum. Powering Past Coal Alliance kunne vært en bra begynnelse.

For to år siden ble riktignok nesten all norsk kulldrift på Svalbard avviklet. men realiteten er likevel at vi gjennom statseide Store Norske Spitsbergen Grubekompani ser mot kullproduksjon ved Gruve 7 på Svalbard frem til 2040.
Energiforsyningen i Longyearbyen på Svalbard skjer fra et kullfyrt kraftverk med total ytelse 28 MW og årsproduksjon på litt over 100 GWh. Denne effekten er fordelt ca 50/50 som kraft og fjernvarme. Det går med nærmere 30 000 tonn kull i året, altså rundt 15 tonn per fastboende.

– Det betyr tilsynelatende at kulleventyret er over. Det er først og fremst trist for de ansatte og deres familier, men også for samfunnet som helhet, sa lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen (Ap) i 2017, til E24.

Det er klart det ikke er noe kjekt å miste jobben. Enda mindre å måtte flytte fra et sted en bor og trives. Men det er jo nettopp derfor det må lgees en skikkelig, langsiktig plan. Å brenne av kull på Svalbard er vel det mest miljøfiendtlige en kan klare å finne på. Det ser virkelig ikke pent ut.

Norge blir ikke med i allianse mot kullkraft

For fjerde år på rad presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario (PDF). Scenarioet tar utgangspunkt i kjente teknologier og forutsetter en optimistisk-realistisk videreføring av dagens trender innen fornybar og grønn teknologi. I tillegg forutsetter scenarioet at man søker å tilrettelegge for energiomstillingen, samt en tilstrekkelig mobilisering av privat kapital. Dette betyr at marked, teknologi og politikk i hovedtrekk drar i samme retning. Nytt av året er at vi analyserer horisonten helt frem mot 2050

Energisystemene endres raskt 
Den største endringen fra i fjor er at vi i år nok en gang justerer kostnadsestimatene våre for solkraft nedover. Dette øker intensiteten i trendene vi skisserte i fjor. I de fleste land i verden lønner det seg allerede i dag å installere fornybar kapasitet hvis ny kraft trengs. I Lavutslippsscenarioet ser vi at i land med gode sol- eller vindressurser vil ny fornybarkapasitet også lønne seg framfor eksisterende kull- eller gasskraft i nær framtid.


Det enorme kostnadsfallet på fornybar kraft gjør at det blir stadig mer attraktivt å avkarbonisere industri-, transport- og byggsektorene gjennom elektrifisering. De områdene som ikke kan elektrifiseres direkte, kan utnytte den fornybare kraften ved å bruke hydrogen som energibærer. Sammen med en raskere omstilling av kraftsektoren, ser vi de største endringene fra i fjor innen transportsegmentet, der særlig langdistansetransport i større grad går over til elektrisitet og hydrogen.


Vi ender opp med et globalt energisystem som ser fundamentalt annerledes ut enn det vi kjenner i dag, der sektorene er tettere integrert gjennom elektrisitet og hydrogen. Bedre samspill mellom sektorene reduserer også behovet for fossile brensler. Vi får en lavere etterspørsel etter kull og olje, og en gassetterspørsel som flater ut globalt. Dette fører til at de energirelaterte klimagassutslippene synker.

Vi må gjøre mer av alt 
I år som i fjor ender vi opp med globale energirelaterte utslipp i Lavutslippsscenarioet som er i tråd med en 2-gradersbane. Energirelaterte utslipp står for omtrent tre fjerdedeler av de globale klimagassutslippene. Det siste året har 1,5-gradersmålet blitt mer aktualisert, derfor har vi i år også analysert hva som skal til for at energirelaterte utslipp følger en 1,5-gradersbane. Dette har vi gjort gjennom et dypdykk i den europeiske energisituasjonen.


Siste del av rapporten viser at det er fullt mulig å følge en 1,5-gradersbane med dagens teknologi. Kostnadene knyttet til dette vil trolig være langt lavere enn kostnadene knyttet til konsekvensene av å ikke oppnå en 1,5-gradersbane. Den største forskjellen mellom Lavutslippsscenarioet og en 1,5-graders energiverden er hastighet. Vi ser de samme løsningene i begge analysene, men en 1,5-gradersbane krever langt raskere handling der flere teknologiske løsninger må utvikles i parallell.

Politisk vilje er avgjørende 
For å få en tilstrekkelig hastighet på omstillingen og dermed begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader kreves det betydelig politisk vilje. De siste årene har det vært en forsterkning av klimapolitikken i mange land i verden.


Klima- og energipolitikken utformes imidlertid ikke i et vakuum. Parisavtalen bygger på at land samarbeider og har tillit til at andre land oppfyller sine forpliktelser. Teknologioverføring, handel og gjensidig tillit gjør det lettere å nå de globale klimamålene. Konflikt og mistillit gjør det vanskeligere å nå klimamål. De siste årene har vi sett tendenser i retning av mindre samarbeid og mer konflikt, noe som kan gjøre det vanskeligere å lykkes med en rask og dyp avkarbonisering av verdensøkonomien.

Statkrafts Lavutslippsscenario

18 desember 2019

Plan- og bygningsetaten i Oslo har nå gitt igangsettingstillatelse for riving av Y-blokka i regjeringskvartalet. Etaten har tidligere gitt rammetillatelse for midlertidig oppbevaring av Picasso-kunstverkene «Fiskerne» og «Måken». Ved en eventuell riving av Y-blokka er meningen at kunstverkene skal skjæres ut og oppbevares inntil de monteres i det nye regjeringskvartalet. Dette kan ta opp til ti år.

Samtidig som Plan- og bygningsetaten tillater riving og fjerning av kunsten, så ønsker ikke etaten at bygningen skal rives. På et tidspunkt ble det til og med spekulert i om de kunne forhindre det hele.

– Det er ikke en hemmelighet at Plan- og bygningsetaten hadde ønsket å bevare Y-blokka, men regelverket er klart: Vi måtte gi rivetillatelse siden riving er fastlagt i statens reguleringsplan, og nå er også igangsettingstillatelsen til riving gitt, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, ifølge Dagsavisen.

Samtidig behandler Kommunal- og moderniseringsdepartementet en omgjøringsbegjæring i saken fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Fylkesmannen mottok klager på rivingsvedtaket fra Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund og Oslo arkitektforening. Fylkesmannen kom imidlertid fram til fram til at det ikke var hjemmel til å ta klagene til følge, men ba samtidig regjeringen foreta en ny vurdering.

– Vi anmoder sterkt om at Statsbygg venter med å rive til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ferdig med sin saksbehandling, sier Siri Gauthun Kielland.

Rivningssøknaden fra Statsbygg omfatter riving av Y-blokka, utvendig trapp og lokk over Hospitsgata. Totalt er arealet som skal rives 21.750 kvadratmeter.

– Hvis Y-blokka blir bevart fører det til at vi ikke kan senke Hammersborgtunnelen, da kan vi ikke bygge noe regjeringskvartal på Hammersborg, sa sjefsingeniør Tore Kildal i Statsbygg til Teknisk Ukeblad.

Det kan det nok være flere meninger om. Det er vel ingen som i tilfelle ser for seg at sentrale funksjoner skal legges oppå tunnellen. Folk jobbet jo i en årrekke, etter 2011, i nettopp Y-blokka, så da kan en jo lure.

Eksplosjonen i 2011 kom fra en bilbombe på 950 kilo. I Gjørv-kommisjonens rapport står det: "Det har vært spekulert på om høyblokka ville rast dersom bomben ikke var blitt plassert rett over det underjordiske tunnelsystemet. Dette er avkreftet av Forsvarsbygg Futura." (side 412, se rapporten nedenfor). Armert betong er solide saker.

Så kan vi spekulere i om verden hadde sett annerledes ut dersom Viksjø hadde bygget en C-blokk i stedet. Plassen foran høyblokka ville vært den samme. Kanskje med et enda større Picasso-bilde. Og den eldre bebyggelsen, inkludert biblioteket, ville fått mer pusterom:

For ordens skyld: Bildet er manipulert.
Studenter ved studentene ved arkitekt— og designhøyskolen i Oslo (AHO) skisserte et forslag til nytt regjeringskvartal der hovedgrepet nettopp var å gjenbruke og la Y-blokken stå. Her ser en et forslag til to ekstra etasjer i mer moderne stil. noe som selvsagt også kan gjennomføres som en C. En lett bygningskropp på toppen av den eksisterende  betongkonstruksjonen vil trolig medføre få utfordringer knyttet til bæring:


— Jeg kan skjønne at Statsbygg ikke ønsker å kommentere akkurat dette forslaget, de betrakter nok dette som unnagjort. Vi har imidlertid sett at Y-blokken kan bli transformert til i noe nytt. Vi ønsker ikke å bevarer den slik den er, men bringer den inn i fremtiden for på å skape en kontinuitet mellom nytt og gammelt. Samtidig er dette et forsøkt på å få ned høyden på bygningsmassen i området, sa Erik Langdalen, professor ved arkitekt- og designhøyskolen, til Aftenposten.


Rivingstillatelse for Y-blokka

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism