09 juli 2024

Nidarosdomens kjente fasade, Vestfronten, skal få nye dører. Dagens dører i portalene på domkirkens vestfront er fra Olavsjubileet i 1930. De ble laget som en midlertidig løsning. Konstruksjonen er enkel og skulle bare dekke behovet for en kortere periode inntil skipet var ferdig. De midlertidige dørene har blitt stående i nesten 100 år.

NDR inviterte i fjor til en kunstnerisk konkurranse og hele 95 kunstnere meldte sin interesse. En fagjury valgte ut 11 kunstnere og kunstnergrupper til å utvikle ideskisser til utforming av de nye dørene. Disse kunstnerne har nå levert inn sine forslag, som stilles ut på plassen foran Nidarosdomens vestfront i sommer. I august vil den oppnevnte juryen velge ut tre av forslagene til videreutvikling. De utvalgte kunstnere skal da samarbeide tett med håndverkerne i Bygghytta ved Nidarosdomen. Vinnerforslaget vil utpekes i januar 2025.

– Vestfrontfasaden, som ble ansett som gjenreist for rundt femti år siden, ble aldri helt ferdig. Dørene er midlertidige. Vestfronten var et stort kunstprosjekt i forrige århundre. Dette prosjektet er derfor med stor sannsynlighet det siste store kunstneriske innslaget på domkirkens fasader. De nye dørene skal stå i flere hundre år. Vi ønsker å dele med byens gjester og byens innbyggere, de forskjellige tolkningene av en slik oppgave, sier prosjektleder Marie Louise Anker, direktør for kulturminneforvaltning ved NDR.

Nidarosdomen i 1930






Ida Højgaard, kunstnerisk rådgiver for prosjektet og leder for juryen, er begeistret over forslagene som har kommet inn;

– De inviterte kunstnerne har gjennomført et grundig og omhyggelig arbeid som virkelig understreker det brede mulighetsrommet disse nye dørene innebærer og hvor givende, og interessant Nidarosdomen er som kontekst for et nytt kunstprosjekt. Samtidig viser forslagene en særlig sensibilitet for domkirkens arkitektur og historie. Det er en stor og spennende jobb som venter juryen i august, hvor vi skal utpeke tre forslag til videreutvikling, sier Højgaard.

De nye dørene skal lages i NDRs verksteder, også kalt Bygghytta. Dette skjer nesten 100 år etter at de tre portalene på Nidarosdomens vestfront fikk nye dører som en midlertidig løsning i 1930 i forbindelse med ferdigstillelsen av vestskipet.

Fra fredag 28. juni kan publikum besøke utstillingen, lære mer om prosjektet og gjøre seg opp egne meninger om hvilke dører som skal pryde nasjonalhelligdommen. 

Utstillingen vil bli stående til midten av august.

Nye dører til Nidarosdomens vestfront

07 juli 2024

Illustrasjon: Halden Kjernekraft

Håvard Kristiansen, daglig leder i Halden Kjernekraft, skriver i et debattinnlegg om en rapport som Halden Kjernekraft nylig har publisert. Rapporten beskriver hvor mange ansatte det vil være på et kjernekraftverk og hvilken kompetanse de trenger. I tillegg beskriver den hvordan personell fra olje- og gassbransjen kan omskoleres til å jobbe på kjernekraftverket, og hvordan driften bør organiseres. Rapporten har blitt utarbeidet av det svenske selskapet KSU, som utdanner personell for kjernekraftverkene i Sverige.

De lærde strides om hvor mye ny kraft som trengs i Norge. Men la oss si at norske kjernekraftverk om noen tiår produserer 70 TWh i året, altså halvparten av det vannkraften produserer. Hvis det gjøres ved hjelp av 28 reaktorer, bygd i par plassert på 14 steder og med 283 ansatte på hvert reaktorpar, så trengs det til sammen 3 962 ansatte, pluss sikkerhetsvakter og innleid personell.

Til sammenligning sysselsetter utvinning av olje- og gass om lag 25 000 mennesker. Dersom bare en liten andel av disse tar steget over til kjernekraft, vil det altså være mulig å skaffe nok folk, og kjernekraft kan på den måten bidra til å omstille den norske økonomien til en mindre oljeavhengig fremtid.

Slik kan kjernekraft bidra til å omstille ikke bare energiforsyningen, men også de menneskelige ressursene her i landet fra olje og gass til det både EUs vitenskapspanel og FN har vist at er den mest bærekraftige energikilden som finnes. Men det vil ta tid og kreve systematisk og tålmodig arbeid.

Tidsplanen i rapporten viser at Norges første kjernekraftverk kan komme i drift i 2034. Hvis vi begynner nå.

Kjernekraft i Norge om 10 år?

26 april 2024

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300. 

– Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlige konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På relativt kort sikt er problemene størst i andre deler av verden. I Norge har vi hittil i liten grad opplevd konsekvensene av havnivåstigning, siden landheving veier opp for stigende havnivå. Isolert sett vil en nedsmelting av isen på Grønland medføre lavere havnivå langs norskekysten. Grunnen til dette er de betydelige gravitasjonskreftene som iskappen medfører.

Jmf side 53 i rapporten:

Both the Greenland and Antarctic ice sheets have potential instabilities that can lead to high-end sea-level rise. That said, owing to GRD effects, the regional pattern of sea-level change from ice sheet mass loss will vary considerably. As Norway is in the “near field” of Greenland, it will experience a sea-level rise somewhere between -40% and 10% of the global average sea-level rise owing to ice mass loss there (Simpson et al., 2017). On the other hand, ice mass losses in Antarctica will produce an above average sea-level rise along the Norwegian coast (~110%). Antarctica is therefore of most concern when considering potential high-end sea-level rise for Norway.

I Nederland og deler av England vil stigende havnivå få langt større konsekvenser, fordi landmassene her synker. Enda skumlere er det i de tett befolkede områder ved utløpet av store elever i Bangladesh og Kina, og ikke minst på lave øyer på den sørlige halvkule.

Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader mot år 2100, vil havet i Norge stige med gjennomsnittlig 0,13 meter sammenlignet med perioden 1995-2014. Avhengig av hvor du er i landet, vil tallet være høyere eller lavere. Store deler av Sør- og Vest-Norge og noen deler av Nord-Norge vil sannsynligvis oppleve havnivåstigning, mens havnivået langs resten av kysten vil kunne holde seg stabilt dersom gjennomsnittlig global oppvarming begrenses til 2 grader.

Dersom nivået av klimagassutslipp fortsetter som i dag og gjennomsnittstemperaturen på jorda overskrider 2 grader, er det derimot ventet at havet vil stige langs mesteparten av Norges kyst i løpet av dette århundret. Med dagens vedtatte politikk for utslippsreduksjoner på verdensbasis, går vi mot en global oppvarming på nærmere 3 grader, noe som er ventet å gi noen desimeter (under én meter) havnivåstigning fram mot år 2100. For eksempel vil Oslo få noe i mellom -10 og 40 cm, Stavanger 20 til 70 cm, og Tromsø 0 til 50 cm.

Hvis global oppvarming går over 2 grader, kan ikke raskt istap fra Antarktis utelukkes. Det kan i tilfelle føre til at Norge får en betydelig høyere havnivåstigning.

Sterk global oppvarming med en temperaturøkning på rundt 4 grader globalt, kombinert med raskt istap i Antarktis, vil føre til at områder langs norskekysten, særlig Stavanger og Bergen, kan oppleve nær 2 meter havnivåstigning fram mot år 2100. Kort tid etter år 2100 kan massivt istap fra Antarktis føre til at det gjennomsnittlige havnivået i Norge raskt vil stige til mellom 4,5 og 5 meter innen år 2150.

Jeg finner ikke helt ut av sannsynligheten for det siste scenariet. I 2019 publiserte Havforskningsinstituttet en artikkel der vi kan lese at "Isen på Grønland vil ta tusenvis av år å smelte med dagens tempo. Antarktis vil ta enda lengre tid, hvis den i det hele tatt skulle smelte".

Pessimisten
Verdenshavene kan stige med så mye som 75 meter om Grønlandsisen og isen på Antarktis smelter. 

Verdenshavenes areal er 361.132.000 km2. 

Is finner vi mest av på Grønland og i Antarktis. Arealet av disse landområdene er 2.166.086 og14.000.000 kvadratkilometer. Ikke alt dekket av is, så la oss si 16.000.000 km2 til sammen. I Antarktis er isbreens gjennomsnittlige tykkelse 2 km. La oss si at det samme er tilfelle på Grønland. Dermed har vi 32 millioner kubikkilometer med is.

Volumet av vann er ca 6/7 av is. Det betyr at all is og snø vil utgjør drøyt 27 millioner kubikkilometer med vann. Dersom alt smelter, inkludert mindre isbreer og snø rundt omkring i verden,  snakker vi om i størrelsesorden 75 meter i økt havnivå (27/361=0,075km), og det i gjennomsnitt over eksisterende havflate.

Issmeltingen akn imidlertid ta mer enn 1000 år for Grønlands vedkommende, og åpnebart lengre tid på Antarktis. Noen mener derfor at en kommende istid snarere blir problemet.

Optimisten
Neste istid utsatt. De siste store istidene i jordens historie har vart i 100.000 år etterfulgt av mellomistider på mellom 10.000 og 15.000 år. Siste istid tok slutt for 11.700 år, noe som betyr at en ny istid er på vei. Nylig har tyske forskere fra institutt for klimaforskning i Potsdam publisert en artikkel i Nature, der de konkluderte med at menneskeskapte CO-utslipp vil være med på utsette neste istid med omtrent femti tusen år. De har kommet frem til at neste istid høyst sannsynlig ikke vil inntreffe før om over 100.000 år.

Rapport om havnivåstigning i Norge

25 februar 2024

Permakulturinstruktør Andrew Millison reiser med FNs matprogram til den nordlige grensen av Senegal for å se et innovativt landgjenopprettingsprosjekt, Great Green Wall of Africa, som tar vare på regnvann, øker matsikkerheten og rehabiliterer økosystemet.

Great Green Wall of Africa

15 februar 2024

Foto: John Yngvar Larsson. Lisens: CC BY NC SA 3.0
 
En rekke forskere fra ulike institutter og institusjoner har fått gjennomslag hos Regjeringen for gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.  Basert på et innspill fra direktoratene, skal Regjeringen ta stilling til tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog. Anbefalingene fra direktoratene inneholder mange gode forslag, men legger i liten grad vekt på det enkelttiltaket som et temmelig samstemt kunnskapsmiljø anser som det aller viktigste: ivaretakelse av de siste naturskogene. Gjenværende naturskoger (forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd, jf. Storaunet og Rolstad 2020) er svært viktige i et landskapsøkologisk perspektiv, og må etter vårt syn kartfestes og få naturverdiene dokumentert. Dette for å kunne sikre naturverdiene i skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet i skoglandskapet.

Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.

Erfaringene viser at mange verdifulle naturskoger ikke er fanget opp av eksisterende forvaltningssystemer. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er imidlertid bare et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert. For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer. Som en følge av dette er kunnskapsgrunnlaget for skogbruket utsatt for alvorlig kritikk fra både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner, hvilket er tydelig belyst gjennom en rekke oppslag i media. Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene. Det haster derfor å få gjennomført en registreringsprosess, slik at kunnskapsnivået blir tilfredsstillende.

Formålet med kartleggingen skal være å kartfeste og beskrive naturskogsbestand, med særlig fokus på skogene med størst betydning for biologisk mangfold (bl.a. lavereliggende granskog i Sørøst-Norge på høy og middels bonitet). Et langsiktig mål er å sikre at all naturskog blir undersøkt. Feltbefaring av kartlegger med relevant skogøkologisk kompetanse og erfaring er nødvendig for å fange opp naturverdiene. For at kartleggingen skal kunne ligge til grunn for en felles virkelighetsoppfatning blant aktører med ulikt ståsted i debatten om forvaltning av norsk skog, bør arbeidet gjennomføres av sektornøytrale kartleggere uten bindinger til miljøvernorganisasjoner eller skognæringen.

Stortinget har allerede vedtatte mål for å bevare naturverdier i skog, men vi i fagmiljøene ser at en snarlig komplettering av dokumentasjon og kartgrunnlag er nødvendig for å kunne følge opp målene i praksis. Dersom det skal foretas avvirkning i resterende naturskog, bør driftsformer som ivaretar strukturer og elementer som er viktige for biologisk mangfold og økologiske prosesser tilstrebes.
Resultatet av kartleggingen må gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom Naturbase eller tilsvarende åpne, digitale karttjenester.

Naturskog i Norge

De norske skogene inneholder anslagsvis 22 000 ulike plante- og dyrearter. Dette er omlag 2/3 av alle våre arter. Påvirkning av en art eller en enkelt faktor kan få betydning for resten av økosystemet. Kunnskap om hvordan skogøkosystemet er sammensatt og virker, er av fundamental betydning for vår langsiktige utnyttelse av skogressursene. I dag vet vi at vi påvirker artssammensetningen i skogene våre ved måten vi skjøtter skogene på. Dersom vi skal greie å sikre det biologiske mangfoldet, må en derfor sikre et tilstrekkelig nettverk av naturskoger.

Et opprinnelig skogsamfunn framkommet naturlig med foryngelse fra de stedegne trærne defineres som en naturskog. En naturskog kan ha hatt en kontinuitet (vært på stedet) over flere tregenerasjoner, eller den er en førstegenerasjon under naturlig frammarsj.

Naturskogen er i dag mer eller mindre påvirka av menneskelig virksomhet (f.eks. forsiktig plukkhogst). For å kalles naturskog må arealene ikke være utsatt for systematisk skogkultur, bestandspleie, grøfting eller gjødsling. Kort sagt kan naturskogen beskrives som et økosystem som er påvirka av menneskelige inngrep, men av en slik art at det ikke har virket forstyrrende på systemets utvikling. Direktoratet for naturforvaltning har anslått at kun 10-20 % av skogarealet (maks 10 % av det produktive arealet) i dag kan defineres som naturskog.

 En naturskog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet defineres som urskog. Dette betyr at både selve skogen og skogsmarka er urørt av menneskelige inngrep. Direktoratet har anslått at under l % av skogarealet i dag kan defineres som urskog.

Kartlegging av naturskog

12 februar 2024

Vøringsfossen, Hardangervidda. Foto Frid-Jorunn Stabell. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk

Gjennom 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Nyskapende arkitektur langs vegene i form av rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg, sammen med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrer i både inn- og utland. Tilretteleggingen for turistvegferie fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen, i tråd med satsingens hensikt.

I løpet av 2024 fullfører Statens vegvesen fem nye arkitekturtiltak samt reåpner en gammel rasteplass etter nødvendig oppgradering. Av disse regnes Torghatten, Gjende og Vøringsfossen som fyrtårn i det norske reiselivsproduktet gjennom sine høye naturkvaliteter, interessante historier og store betydning for reiselivsnæringen:

Vøringsfossen, Nasjonal turistveg Hardangervidda

Vøringsfossen er kanskje den mest kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjon Vøringsfossen med to foregående utbyggingsetapper kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsplassanlegg, offentlig toalett, utsiktspunkter og landskapsarbeider på Fossatromma.

Turistene vil med det kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiver på trygge utsiktsplattformer og stier også på Fossatromma, og vandringen fra Fossli over trappebrua til tromma vil være komplett. Det nye anlegget vil bli supplert med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten 2024. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS. Planlagt åpnet i september.

Torghatten, Nasjonal turistveg Helgelandskysten

Det spektakulære hullet i Torghatten fremstår som en mektig katedral. Hullet er 41 meter høyt, 166 meter langt og 18 meter bredt. Statens vegvesen videreutvikler Torghattenområdet i samarbeid med Brønnøysund kommune og med bidrag fra Nordland fylkeskommune. Her kommer blant annet et nytt arkitekttegnet servicebygg i tre og glass med toaletter, informasjon og utstillinger, og med takbjelker som filtrerer dagslyset og gir et variert skyggespill.

Bygget danner et naturlig startpunkt for vandring opp til og gjennom hullet på tilrettelagte sherpastier og trapper. Derfra fører en natursti og en universelt tilrettelagt sti langs Sørfjæra tilbake til parkeringsplassen. Nødvendig fjellsikring og omlegging av sti for å unngå rasutsatte områder er utført, og en ny parkeringsplass med god kapasitet er etablert. Arkitekt: Atelier Oslo. Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS. Planlagt åpning i juni.

Torghatten. Illustrasjon og Arkitekt; Atelier Oslo. Landskapsarkitekt Østengen & Bergo AS.



Gjende, Nasjonal turistveg Valdresflye

Gjendeosen er en travel møteplass ved innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark. Her fullfører Statens vegvesen et komplett turistveganlegg ved Gjende med et nytt servicebygg på 350 kvadratmeter i tre og glass med kiosk, café og toalettanlegg. Omkringliggende uteareal opparbeides enkelt og estetisk og landskapsrom med sår har under årene blitt nennsomt reetablert.

Med det nye bygget avslutter Statens vegvesen sitt flerårige arbeid med å løfte Reinsvangen/Gjende til et fullverdig nasjonalt turistanlegg, som blant annet innebærer ny brygge i betong, et servicebygg med sittebenk under tak for ventende på Gjendebåtene samt tekniske rom for drifting av båtene. På Reinsvangen er eksisterende parkering kraftig utvidet. Det er oppført et nytt servicebygg med toaletter med tilhørende teknisk rom, sittebenk for reisende med shuttlebusser og sykkelparkering under tak for utleiesykler. Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS. Planlagt åpning i juni.

Gjende, Valdresflye. Illustrasjon og Arkitekt; Knut Hjeltnes.



Liasanden, Nasjonal turistveg Sognefjellet

Liasanden har vært stengt et par år for restaurering av toalett, nye utearealer med sittegrupper og bedre fasiliteter for syklister gjennom to le-skur. Rasteplassen har vært populær siden den ble åpnet i 1997 og derfor kraftig nedslitt av mye trafikk og camping med skader på røtter og undervegetasjon. Som et miljøverntiltak stenger Statens vegvesen skogen for bilkjøring og viser til felles parkering i øst, fra hvor de reisende lett kan spasere inn i rekreasjonsområdet.

Den oppgraderte rasteplassen får nye benker i tre og to skur med tak som gir ly for vær og vind; et tilbakevendende ønske fra syklister. De opprinnelige arkitekttegnede toalettene fra 1997 blir stående oppgraderte som et tidsminne. Nyetablert vegetasjon vil fortsatt være sårbar for tråkk, så noe avsperring kan være aktuelt ut sesongen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitekter AS. Planlagt åpnet i juni.

Liasanden, Sognefjellet. Foto Werner Harstad. Arkitekt Jensen & Skodvin.


Hamningberg, Nasjonal turistveg Varanger

Langs Varangerfjorden har Statens vegvesen utviklet en serie fugleskjul på steder der arktisk fugl samles og oppholder seg. Lengst nord og øst ligger Hamningberg, der en stor økning av besøkende fuglekikkere og andre interesserte har skapt et behov for bedre rastefasiliteter. Statens vegvesen etablerer to toaletter og en ny opparbeidet parkeringsplass. Toalettbyggene er i laft, med hatter som fanger lys og speiler omgivelsene. Den store parkeringsflaten er delt i mindre soner, med skjermete bålplasser for blant annet bobilturistene. Arkitekt: KAP – Kontor for Arkitektur og Plan AS. Planlagt åpnet i september.

Hamningberg, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; KAP.


Hauklandstranda, Nasjonal turistveg Lofoten

Hauklandstranda har lenge vært brukt som rekreasjonsområde og badeplass i Vestvågøy. I det store landskapsrommet er det et lite gresskledd høydedrag like sørvest for parkeringsplassen ved Uttakleivveien. Fra høyden her er det et flott skue over stranda, havflaten og fjellene i sørvest. Det nye servicehuset kroner derfor høyden og strekker seg mot både parkeringsområdet og utsikten. I den rektangulære bygningsformen ligger terrasse, kafe og kjøkkenfunksjoner mot vest og garderober for utleie av våtdrakter mot øst. Helt i enden, mot parkeringen, er toalettanlegget.

Ytterveggen i kaferommet har en øvre del der lyset blir sluppet inn i spalter, mens nedre del er en åpen glassløsning. Dette for å gi kaferommet en spesiell karakter av både intimitet og utsyn. Bygningen har en ytre trekledning av ubehandlet malmfuru som vil være matt og med tiden gråne. Eksisterende parkeringsplass er utvidet mot sør og følger stort sett eksisterende terreng ved å skråne svakt mot nord og flate ut mot sør. Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter AS. Planlagt ferdig i desember.

Hauklandstranda, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; Arne Henriksen Arkitekter AS


Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024

Et uavhengig utvalg har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. Naturrisikoutvalget gir også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte.
Naturrisikoutvalget ble satt ned av regjeringen i juni 2022. Utvalget har definert naturrisiko som faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Utvalget er et innsiktsutvalg som har arbeidet for å bidra til en bedre forståelse av naturrisiko, og gi anbefalinger til alle samfunnsaktører om hvordan de best kan analysere og håndtere naturrisiko for sin virksomhet. 

For bedre håndtering av naturrisiko anbefaler naturrisikoutvalget en femtrinnsmodell som alle aktører kan benytte som et utgangspunkt til å vurdere naturrisiko for sin virksomhet. Hver enkelt aktør må gjøre egne vurderinger. I første omgang handler arbeidet med naturrisiko om å definere avhengigheten og påvirkningen man har på natur.

Villmarkspreget: Naturområder som ligger fem km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep


Utvalget peker også på viktigheten av forutsigbar politikk, fordi dette vil kunne redusere naturrisikoen for samfunnet. Verdien av mer informasjon og kunnskap er stor, og utvalget peker på at både offentlig og privat sektor må innarbeide naturrisiko i egne analyser og beslutninger.

Utvalget har bestått av medlemmer med stor faglig bredde. De har satt seg grundig inn i naturrisiko som konsept, og mener måten å tenke på vil være nyttig i beslutningsgrunnlag og beslutninger for både privat og offentlig sektor. Utvalgets rapport legges snart ut på en høringsrunde.

Naturrisiko er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Dette er et relativt nytt begrep og har blitt utviklet for å kunne analysere og håndtere antatte virkninger av naturtap i finansielle og økonomiske sammenhenger. Bakgrunnen for å utvikle begrepet var at tradisjonell risikoanalyse innenfor økonomi og finans ikke fanger opp de spesielle særtrekkene ved naturrelatert risiko godt nok. Naturrisikobegrepet bygger på grunnprinsippene som allerede har blitt utviklet for å analysere klimarisiko, som beskrevet av Klimarisikoutvalget i NOU 2018: 17. 




Naturrisikobegrepet består av to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. 

Fysisk naturrisiko er risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet som følge av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv. Mange virksomheter er avhengige av naturens mange bidrag til mennesker, inkludert naturressurser og arealer til lands og til havs som innsatsfaktor i eller til støtte for sin virksomhet. Tap og forringelse av natur og redusert tilgang på bidragene fra naturen vil kunne påvirke virksomheten og samfunnet negativt. 

Naturrelatert overgangsrisiko er risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammebetingelser som er utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser. Aktører med forretningsmodeller og produksjonsmetoder som påvirker natur, og ikke tar høyde for slike endringer er utsatt for risiko for tap. Aktører som har mer bærekraftige forretningsmodeller kan oppleve nye muligheter. 

En særskilt underkategori av naturrisiko er søksmålsrisiko. 

Søksmålsrisiko omfatter faren for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og tap forårsaket av egen negativ påvirkning på natur, men kan også omfatte andre former for juridisk risiko for eksempel i form av bøter og administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet. På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et helt system, ikke bare svikt i enkelte deler. Dette kan gjelde både realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer.

Offentlig utredning om risikoen ved naturtap

08 februar 2024

Denne roboten vakte min interesse i dag, ikke minst fordi jeg til tider har holdt på med roboter som tegner. På et helt annet presisjonsnivå og med et helt annet formål, men like fullt svært vellykkete prosjekter – Auditolocomotiver.

Denne roboten, HP SitePrint, ble demonstrert av Skanska Survey. Den kommuniserer med en totalstasjon som sørger for at den posisjonerer seg med millimeterpresisjon. Samtidig tegner den ut plantegninger i 1:1.

Min første skikkelige jobb var i Selmer Furholmen, som senere ble en del av nettopp Skanska. Mye av det jeg holdt på med var å rive og/eller flikke på ting som var bygget feil. Mye av dette ville aldri skjedd dersom plasseringer av vegger, utsparinger, gjennomføringer, døråpninger mm som av ulike grunner var bygget på feil sted. Ofte mindre feil, men som uansett måtte rettes fordi følgefeilene ble omfattende. Mye av dette blir trolig historie med teknologi som dette.

Min spådom er at neste fase blir inspeksjonsroboter, so hver eneste dag går gjennom byggeplassen, skanner den og sammenholder en 3D-modell med BIM-modellen det bygges på grunnlag av.

SitePrint tegner plantegninger på betongen

20 januar 2024

Den endelige rapporten etter brukollapsen på Tretten er klar: Trygge bruer - Januar 2024 

På side 21 kommer det rene ord for pengene (mine uthevinger):


Rammebetingelsene om sterk nær- og fjernvirkning hadde innvirkning på de arkitektoniske valgene, deriblant at fagverket på nye Tretten bru skulle utformes med en linseprofil. Utformingen av bruen ble betegnet av en tidligere ansatt fagperson i Statens vegvesen som utradisjonell: 

“Det at bruen var formet som en bue - om man ser den sideveis så den ut som en fisk eller lignende - det bestred imot alle tradisjonelle regler for fagverk om hvordan de fungerer.” 

I samtale med PwC uttalte også fagpersonen at han var såpass uenig med formen på bruen at han trakk seg fra prosjektet. Videre uttalte han også at de arkitektoniske valgene kan ha hatt innvirkning på at Tretten bru kollapset: 

“[...] Da man hadde kommet et godt stykke uti prosjektet, så var jeg så negativ til den formen bruen hadde og hvordan den var utformet, så jeg trakk meg ut. Jeg var ikke en ansvarlig del av det prosjektet, så jeg var jo med for å bare gi råd, men jeg føler at rådet ikke kan være å droppe hele konstruksjonen til arkitekten. [...] Det som forårsaket bruddet, kan jeg ikke påstå å ha forutsett eller kunne hindre. Fagverket var sånn at alle diagonalene i fagverket gikk i samme retning, med et tradisjonelt fagverk så er det symmetrisk om midten, så går disse diagonalene i hver sin retning ut. Det har sin grunn, i trefagverk der er strekkstaver et problem, på grunn av knutepunktene, tre tar jo strekk fint, men ikke akkurat i knutepunktene der hvor man skal overføre det. Derfor ville man normalt i et trefagverk foretrekke trykkdiagonaler, og så heller ta strekk med stålstag osv. Hadde man laget det mer tradisjonelt og snudd diagonalene, så hadde man fått trykkdiagonal i enden av spennet der hvor bruddet skjedde. Da hadde ikke bruddet skjedd heller. Arkitekten likte åpenbart det at de gikk i samme retning over hele spennet. Da ba man egentlig om problemer, for da fikk man veldig stort strekk i den staven. Det skulle man kunne dimensjonere for, men man kom helt opp i grensen for det som knutepunktet kunne tåle, særlig når da utmatting kommer i tillegg så gikk det som det gikk.”

Rapporten bringer inn mange momenter omkring bruken av tre og ulike standarder, men hovedproblemet synes å være at en rett og slett har latt estetikk blir viktigere enn statikk. Kanskje burde vi i større grad la de fysiske premissene styre utformingen – la form følge funksjon.

Slik kan det gå når estetikk blir viktigere enn statikk

17 januar 2024

 Foto: Knut Opeide
Ti år etter at Stortinget vedtok en satsing på sømløse kollektivreiser, er det fortsatt for komplisert å planlegge og kjøpe kollektivreiser gjennom den nasjonale reiseappen Entur. Det er ikke tilfredsstillende, mener Riksrevisjonen.

Det skal være lett å reise kollektivt. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig. Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.

Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2016 til 2023.

I reiseappen til Entur skal du enkelt kunne planlegge kollektivreisen din og kjøpe billett for hele landet på ett og samme sted, men appen er lite brukt. Få kjenner til appen og den mangler både billetter og informasjon om priser.



Kun tre prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.

At det mangler både billetter og informasjon i Entur-appen, gjelder for store deler av landet. I store deler av Vestland, Møre og Romsdal og store områder i Nord-Norge, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe billetter til lokal kollektivtransport i appen.

─ Intensjonen med en felles nasjonal reiseapp er god, men rammebetingelsene er ikke der. Entur mangler myndighet og virkemidler, og er prisgitt andres godvilje og samarbeidsvilje. Det er hovedgrunnen til at vi ikke har sømløse kollektivreiser i hele landet, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Foto: Knut Opeide


Bidrar likevel med viktig informasjon
Når det gjelder innhenting av reiseinformasjon, ser Riksrevisjonen at Entur gjør en viktig jobb. De samler inn store mengder informasjon og gjør reisedata tilgjengelig, både for kollektivselskapene og offentligheten. Viktige aktører som Google Maps, kollektivselskaper som Ruter og togoperatører som Vy, bruker data fra Entur sine systemer. Dette er et viktig bidrag til sømløse kollektivreiser.

Foto: Knut Opeide

Foto: Knut Opeide



─ Det er for komplisert å reise kollektivt

06 januar 2024

De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen om utformingen av Griegkvartalet med nytt musikkteater har levert sine løsningsforslag, og konkurransejuryen er godt i gang med sitt arbeid.

Juryen vil senere i januar offentliggjøre hvilke tre blant de fem grupperingene som går videre til finalen. I finalefasen vil det bli gjennomført forhandlinger med de tre aktuelle grupperingene. Den endelige vinneren av plan- og designkonkurransen vil bli gjort kjent i mars.

Bergen trenger sårt et musikkteater der publikum kan oppleve musikaler og opera, ballett og dans på en fullverdig måte. Musikkteatret vil tilby et mangfoldig utvalg av arrangement og uttrykksformer, først og fremst forestillinger og konserter, men også konferanser og utstillinger. Publikums etterspørsel er stor, samtidig som kapasiteten i Grieghallen er sprengt og arrangement må avvises.

Med en ny bearbeiding av området på Edvard Griegs plass mot inngangen til det nye musikkteatret, skal et åpent, inviterende og levende byrom skapes som del av den nye møteplassen Griegkvartalet.

Arenaklyngen Griegkvartalet med det nye musikkteatret vil komplementere andre nybyggprosjekter i Bergen, som en ny byarena, nytt scenekunsthus i Sentralbadet og ny arena på USF Verftet.

Byggeprosjektet har en foreløpig brutto arealramme på om lag 18.000 kvm og et foreløpig kostnadsanslag på 2,1 mrd eksklusive tomtekostnader.

De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen:
  • Henning Larsen Architects
  • Mad Vest
  • Nordic Office of Architecture
  • Snøhetta Oslo
  • Zaha Hadid Architects
Alternativ 1 ”Nina”





Alternativ 2 “Legato”





Alternativ 3 “Med en vandlilje”





Alternativ 4 ”Efterklang”




Alternativ 5 ”Kontrapunkt”





Jurymedlemmene:
  • Anne-Grete Strøm-Erichsen, juryleder, tidligere politiker og IT-rådgiver
  • Roar Bjordal, tidl. prosjektdirektør i Statsbygg
  • Bernt Bauge, direktør, Musikkselskapet Harmonien
  • Odd Halstensen, produksjonssjef, Bergen Nasjonale Opera
  • Knut Longva, arkitekt, Longva Arkitekter, NAL oppnevnt
  • Brede Eriksen, regionleder Vest Arkitektur og bygg, Asplan VIAK, RIF oppnevnt
  • Nuno Almeida, landskapsarkitekt, Bjørbekk og Lindheim Landskapsarkitekter, NLA oppnevnt
  • Erik Østby, prosjektleder/ITB-rådgiver, RIF oppnevnt

Forslag til nytt musikkteater i Bergen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism