24 april 2025

Selv etter 50 år har mange arter ikke hentet seg inn etter flatehogst. Skogene blir mer homogene og man mister elementer som er viktige for artsmangfold, spesielt for utrydningstruede arter, viser ny studie. Den nye litteraturstudien gir oversikt over hvordan flatehogst påvirker arter som lever på og i jord og trær, og, gjennom det, økosystemene i boreal barskog - den mest vanlige skogen i Norge. Et økosystem er alle de levende organismer som finnes på ett sted, og miljøet de lever i.

— Flatehogst ble vanlig etter andre verdenskrig. Den skogen som ble hogd på 40- og 50-tallet er nå «voksen» og ofte nær ved å bli flatehogd igjen. Men studien viser at det er mange arter som selv etter 50 – 80 år ikke har klart å hente seg inn, sier Lisa Fagerli Lunde, postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Studien viser at flatehogst har påvirket nordlige skogøkosystemer betydelig, og har forvandlet dem til homogene landskap med isolerte flekker av gammel skog. Dette har ført til kortsiktige og langsiktige endringer både i antall arter, og i sammensetning av arter.

Funnene tyder på at nåværende rotasjonstider for hogst på opptil 80 år er utilstrekkelige for at skogen får hentet seg inn, og kan skyve økosystemene mot et vippepunkt hvor vi får betydelig tap av naturmangfold.

— Skogene er ofte mer homogene etter flatehogst: De har mindre død ved og mister viktige elementer fra naturskog – spesielt gamle trær. Tap av gammel skog og død ved påvirker spesielt mange utrydningstruede arter negativt, forteller Lisa Fagerli Lunde, postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Studien finner også negative langtidseffekter på andre arter - inkludert på sopprotsopp, altså sopp som lever i tett samliv med skogstrær og sørger for at trærne får næringen de trenger.
Vi må ta bedre vare på naturskogen

— Sammenhengene vi ser i studien tilsier at tidsintervaller for hogst bør økes. Måten man gjør hogsten på burde også endres – det er viktig at man ikke fjerner viktige levesteder som død ved, at man legger til rette for varierte typer av død ved (som storvokste døde trær), at man beholder flere gamle trær og at man bevarer naturskogsområder, sier Lunde.

Gjenværende naturskoger, forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd og er uten nyere inngrep (jf. Storaunet og Rolstad 2020), er svært viktig også i et landskapsøkologisk perspektiv.

— Vi vet at vi fortsatt hogger naturskog i Norge, derfor er de nye naturskogkartene veldig viktige. Det er viktig at vi ikke hogger ned mer av den mest verdifulle naturskogen enn vi allerede har gjort, avslutter Lunde.

Kilde: NMBU

Flatehogst påvirker naturmangfoldet mer negativt enn anta

00:11

26 mars 2025

Både dagens strømstøtteordning og forslaget fra regjeringen om «Norgespris» har to viktige svakheter: De oppmuntrer ikke til strømsparing og egenproduksjon av energi, og de gir mest støtte til dem som har høyest inntekt og formue. 

I et notatet Strømstøtte som fordeling av grunnrente - Et forslag til en mer klimavennlig og rettferdig strømstøtteordning presenterer Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl et forslag som unngår begge disse svakhetene. 

Ett utgangspunkt for forslaget er at alle har samme rett på overskuddet fra norske naturressurser. Alle voksne i et prisområde skal få like stort støttebeløp uavhengig av egen strømbruk. Støtten avhenger av strømprisen slik at en gjennomsnittlig strømbruker ikke skal ha større nettoutgift til strøm enn for eksempel 50 øre per kWh. De som bruker mindre enn gjennomsnittet, vil få lavere nettoutgift, og vil tjene på høye strømpriser. 

Notatet drøfter også ti andre strømstøtteordninger som har vært foreslått, ved siden av dagens ordning og Norgespris. Ordninger som gir støtte i form av subsidiert pris, vil oppmuntre til høyere strømbruk, og det gis mest støtte til dem som bruker mest strøm. 

Siden noen strømbrukere med lav inntekt bruker mye strøm, er det viktig å øke støtten til ENØK-tiltak for disse. For utleieboliger er det trolig nødvendig med særskilte tiltak for å redusere strømbehovet.

Et forslag til en mer klimavennlig og rettferdig strømstøtteordning

23:57

23 mars 2025


Nationaltheatret er kjent som et av de vakreste klassiske teatrene i Europa. og representerer en sentral del av vår nasjonsbygging. De siste 30 årene har bygningen hatt betydelige problemer med vedlikeholdsetterslep, slitasje og plassmangel.

En gruppe med utspring rundt LPO-arkitekter fremmer et forslag tilbygget bør utføres som en speiling av eksisterende nordfasade mot Teaterplassen og Universitetet, og kan romme ny scene, prøvesal, logistikkområde, garderober, kontorer og formidlingssenter. Videre ser de for seg at tilbygget skal gis en arkitektur som er overensstemmende med den opprinnelige utformingen fra Henrik Bulls hånd.

– Vår ambisjon er å opprettholde Nationaltheatret som landets fremste teaterscene, og at Nationaltheatrets virksomhet skal fortsette i den gamle bygningen i samsvar med sin lange tradisjon, sier forslagsstillerne, som mener det kan la seg realisere innen seks år. I dag presenterte de et forslag til utvidelse og rehabilitering av det ikoniske bygget.

Forslaget for Nationaltheatret innebærer å bygge på teateret med inntil 2500 kvm vestover, uten å forstyrre gjennombruddsaksen til Pipervika langs Olav V’s gate. Et utvidet og rehabilitert teater kan stå ferdig i 2030. Illustrasjon: LPO arkitekter.

– Løsningen innebærer at både Malersalen og Amfiscenen består som scenerom i teateret. Den eksisterende delen av teateret kan i all hovedsak beholde eksisterende utforming og funksjon. Nationaltheatrets hovedinngang forblir der den er, med Bjørnson og Ibsen side om side foran, forklarer Ellen Horn, tidligere skuespiller, tidligere teatersjef og kulturminister.

Ettersom teateret er fredet, finnes det ikke noe annet svar enn å bygge med de samme virkemidlene som Henrik Bull en gang skapte, mente Lars Haukeland fra LPO under pressekonferansen.

Erik Collett, sivilarkitekt MNAL og er aktiv i Aksjon Redd Nasjonalgalleriet peker også på at prosjektet ikke bare vil løse Nationaltheatret på en komplett måte, men at er det en byreparasjon for Oslo's historiske sentrum.

Eilif Holte, som er prosjektleder for forslagsstillerne, har vurdert at prosjektet kan ved rask beslutning realiseres løpet av 2030, og med en kostnad som er under halvparten i forhold til løsningen som involverer Tullinløkka.

Kilde: LPO Arkitekter

Nytt forslag for Nationaltheatret

02:33
Luyeyuan Stone Sculpture Art Museum. Foto: Bi Kejian

Liu Jiakun, en arkitekt fra Chengdu i Kina, ble utnevnt til vinner av Pritzker-prisen 2025, en av de høyeste utmerkelsene innen arkitektur.  Han er den 54. mottakeren av prisen og den andre kinesiske arkitekten som mottar den (etter Wang Shu i 2012). 

Liu Jiakun er grunnleggeren av Jiakun Architects, etablert i 1999, og er kjent for å skape arkitektur som feirer vanlige menneskers liv ved å harmonisere kultur, historie og sosiale dimensjoner. Han mener at arkitektur skal avsløre lokale kvaliteter, forme menneskelig atferd og skape atmosfærer av ro, poesi og fellesskap. Hans arbeid balanserer motsetninger som utopi og hverdagsliv, historie og modernitet, og kollektivisme og individualitet.
 
Juryen, ledet av Alejandro Aravena, roser Liu for å integrere bygninger, infrastruktur, landskap og offentlige rom på en måte som møter utfordringene ved urbanisering. Eksempler på hans prosjekter inkluderer Suzhou Museum of Imperial Kiln Brick og West Village i Chengdu, hvor han bruker lokale materialer og tradisjoner i moderne tolkninger. 

Pritzkerpisen 2025

02:18

11 mars 2025

Foto: Team Circa House

Statsbygg har kåret vinneren av studentkonkurransen der nye design- og produksjonsmetoder skal testes ut under norske forhold. Nå er målet å sette opp «The Circa House» ved NTNU i Trondheim i løpet av året.

– Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch.

For en drøy måned siden inviterte hun sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung til en unik idékonkurranse ved NTNU i Trondheim. Studentene fikk fritt designe et bygg som skal kunne brukes til studentformål.

13 forslag kom inn. En fagjury plukket ut tre finalister før en finaljury kåret vinneren: The Circa House, som er designet av Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

– Vinnerforslaget skilte seg ut med et spennende design, som fremhever 3D-printeres unike produksjonsegenskaper, og et konsept som tilrettelegger for studentaktiviteter i flere former, sier Mørch.

Store gevinster i designfasen
Forsknings- og utviklingsarbeid i Norge viser at nye design- og produksjonsmåter kan gi store reduksjoner i både materialbruk og CO2-utslipp, og også gjøre byggeprosjekter mer effektive.

– De aller største gevinstene kan vi hente ved å optimalisere design med bruk av ny teknologi i prosjekteringsfasen designfasen. Når dette designet sømløst kan flyte inn i ny produksjonsteknologi i byggefase, eliminerer vi flere manuelle steg, men samtidig utfordrer det vaner, standarder og kontraktstrukturer. Dette må vi forstå mer om, og nå gleder vi oss til den videre læringen i dette prosjektet. Det vil gi oss bedre forståelse av hva som kreves for virkelig å skalere potensialet av ny teknologi gjennom flere deler av verdikjeden, sier Mørch.

Lyser ut anbudskonkurranse i vår
Samtidig som konkurransen har pågått, har Statsbygg gjennomført markedsdialog.

– Her har vi fått bedre oversikt over selskapene, som har vært tidlig på ballen når det kommer til 3D-print i betong. Det er gledelig å se at det finnes flere leverandører enn vi trodde, både nasjonale og internasjonale. Blant annet har 3DConstruction i Larvik laget et «testhus», for å se hvordan deres eget utstyr og materialmiks fungerer, sier Terje Aasmoe Gulowsen, som leder prosjektet i egenskap av også å være prosjektleder for Statsbyggs utviklingskonsept ByggBOKS.

Statsbygg vil nå lyse ut anbudskonkurransen i løpet av våren. Den ferdige bygningen skal etter planen stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i Trondheim i løpet av året.

– Når bygget er ferdig, vil vi opprette et konsortium for forskning på det slik at alle involverte får innsikt i hvordan materialene presterer over tid.

Kilde: Statsbygg

"The Circa House" blir Norges første 3D-printede bygg

00:37 ,

17 februar 2025

Prosjektet «Morgendagens skoler – et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring» har ved hjelp av casestudier utviklet empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan brukeropplevelsene samsvarer med opplæringas mål og forutsetninger. Sluttrapporten presenterer resultater fra prosjektet innenfor fire temaer: arealbruk og planløsning, pedagogikk, lys og lyd.

Utvalget av eksempelskoler i «Morgendagens skoler» gjenspeiler hva de fire partner-kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo anser som forbilder for egen skoleplanlegging. Skolene som er valgt ut, har alle elementer som de enkelte kommunene vil hente erfaring fra i framtidige prosjekter. Samtidig er kommunene ærlige på at ikke alt fungerer som tenkt, og de er interesserte i å finne løsninger som kan gi bedre skoler for morgendagen.

Sammenheng mellom fysisk miljø og læring
Studier viser at skolens fysiske miljø påvirker læring, undervisning, resultater og trivsel for lærere og elever, og bygningens kvaliteter påvirker pedagogikken i undervisningen. Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø, men forskningen har vært fragmentert og lite tverrfaglig. Det er derfor et stort behov for forskning som først og fremst undersøker sammenhenger mellom fysisk utforming og pedagogikk.

Nyere utdanningsreformer og læreplaner vektlegger i større grad enn tidligere varierte pedagogiske metoder og arbeidsformer for elevene. En rekke varianter av åpne løsninger, baseløsninger, hjemmeområder og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser har blitt utprøvd, men det er sprikende tilbakemeldinger om hvordan de ulike planløsningene har ført til oppnåelse av pedagogiske mål.

Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker. Innenfor arbeidspakken «pedagogikk og skolebygg», se kapittel 4, har vi gjennomført tre studier for å bygge forskningsbasert kunnskap om bruken og opplevelsen av skolebygget, og hvordan man kan skape et godt og inkluderende fysisk læringsmiljø for alle. Vi har utført en systematisk kartlegging av nyere forskning på feltet. Videre har vi gjort to empiriske undersøkelser i de deltakende kommunene og de utvalgte case-skolene, med mål om å fange opp elever og læreres erfaringer med det fysiske skolemiljøet.

Overgangen til nye, fleksible og innovative læringsarealer og forventninger om ny pedagogisk praksis kan oppleves som krevende for både lærere og elever. Elever og lærere trenger tid til å tilvenne og omstille seg i fleksible og innovative skolebygg. For å lykkes med endringene er det avgjørende å involvere brukerne.

Et endret syn på barn og unge, læring, kropp samt rollene som elev og lærer, fordrer en annen måte å undervise på og andre rom å undervise i, som inviterer til mer samhandling og mer aktivitet. Vi har blitt mer oppmerksomme på betydningen av å se på sammenhengen mellom endringene i samfunns- og arbeidsliv og hvilke kompetanser skolen bør utruste elevene med. Nye læreplaner er alltid et resultat av samfunnsutviklingen og nye behov, og læreplanene gir føringer for både undervisningsformer og læringsarealer.

«Morgendagens skoler» viser hvor viktig samspillet mellom arkitektur og pedagogikk er for å lage gode skoleanlegg. Utforming av skoleanlegg er komplekse prosesser med mange faktorer som avhenger av hverandre. Godt fundamenterte og gjennomarbeidete tidligfaser bærer frukter når skolebyggene er ferdig realiserte og tatt i bruk. I denne tidligfasen vil vi understreke betydningen av et gjennomarbeidet rom- og funksjonsprogram.

Dimensjonering og konkretiseringer av det enkelte skoleprosjekt må defineres i lag med brukere. Gode medvirkningsprosesser der brukernes medvirkning har et definert handlingsrom, danner et godt utgangspunkt for funksjonelle skoleanlegg i både pedagogisk og arealmessig forstand.

Skolebyggene skal legge til rette for fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Vi vet at skolevirksomheten til stadighet er i endring med hensyn til lovgivning, kunnskap om påvirkningsfaktorer og driftsform. Morgendagens skoler må derfor planlegges slik at blant annet utforming av skolens arealer imøtekommer framtidige behov, endringer og variasjoner i elevtall. Elastisiteten er viktig for at gruppestørrelsen skal kunne variere i samsvar med læringsøkt og læringsmål, samtidig som man ivaretar kravet om tilpasset opplæring.

Arkitektur er et kraftfullt verktøy for å oppnå viktige samfunnsmål. Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet og bidrar til god kvalitet i våre bygde omgivelser. Arkitektur er et virkemiddel som kan påvirke, endre og muliggjøre ny praksis.

Lysstudien i arbeidspakke 3, se kapittel 6, understreker viktigheten av et gjennomtenkt dagslysdesign, som ikke bare er i henhold til bygningskravene, men som ser dagslysdesign som et område der flere faktorer spiller inn. Dagslysdesign i skolebygninger bør ta hensyn til de ulike aktivitetene som foregår i læringsarealene og møte skoleelevers behov for visuell informasjon. Slik kan dagslysdesign bidra til helse, trivsel og læring.

Lydmiljøstudien i arbeidspakke 3, se kapittel 7, undersøker hvordan lydmiljøet påvirker elevenes læring og trivsel. Studien har undersøkt akustiske egenskaper i skolebygg, først og fremst i romløsninger som vi forventer at vil være mest aktuelle i årene framover, det vil si undervisningsrom (klasserom) med størrelse 60–80 m2, men også større romløsninger. En type støy som har hatt begrenset fokus i litteraturen, er aktivitetsstøy fra elevene selv. Slik støy varierer selvsagt med elevgruppe, arbeidsform og pedagogiske metoder, men handler også om at man i økende grad tilrettelegger for forskjellige aktiviteter innenfor det samme undervisningsarealet.

Verdigrunnlaget i opplæringsloven og skolens praksis skal bygge på verdier som samler Norge som samfunn. Pedagogikk må gis en egenverdi og få større plass i de flerfaglige planleggings-prosessene rundt morgendagens skoler.

Morgendagens skoler skal imøtekomme behovene for pedagogisk funksjonalitet og læringsmiljø, men skolene skal også være gode forbilder med hensyn til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.

Dersom de som skal planlegge nye skoleanlegg tar hensyn til de funnene og anbefalingene som dette forskningsprosjektet har resultert i, så tror vi at morgendagens skoler vil levere gode løsninger innenfor både arkitektur, pedagogikk og læring som kan gi viktige bidrag til framtiden.

Morgendagens skoler

00:36 ,

23 januar 2025

Aktiviteten i nyboligmarkedet i 2024 er fremdeles på et svært lavt nivå, sier administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim. Igangsettingen er på samme nivå som i 2023, mens det er en forsiktig bedring på salg. 

Vi må tilbake til 1946 for å finne lavere byggeaktivitet, ifølge Prognosesentret.

Igangsetting av nye boliger er nå halvparten av det beregnede boligbehovet. De neste fire årene vil det totalt ferdigstilles om lag 40 000 færre boliger enn behovet. Boligbyggingen må prioriteres politisk. Det må settes måltall for boligbygging, lokal, regionalt og på nasjonalt nivå. Det er viktig at myndigheter på alle nivåer i plan- og byggesaker forenkler og effektiviserer saksbehandlingen, fatter vedtak raskere og ikke stiller fordyrende krav som øker byggekostnadene for nye boligprosjekter, sier Hiim. Regjering og Storting må sikre boligfinansieringen slik at Husbanken får forsterkede virkemidler for boligkjøpere og utbyggere, og har tilstrekkelige rammer i hele 2025.

I alle deler av landet er salg og igangsetting av nye boliger lavere enn det beregnede boligbehovet. Salg av eneboliger er særlig svakt i Østlandsområdet. Det er samtidig noe bedring i leilighetssalget i pressområdene.

I 2024 var det flest igangsettinger i Akershus (2 960 boenheter), Trøndelag (1 659 boenheter) og Rogaland
(1 642 boenheter). I Oslo ble det bare igangsatt 925 boenheter, som er en nedgang på 42 prosent fra 2023. Det beregnede boligbehovet i Oslo er 3 810 boenheter.

Hyttemarkedet har vært fallende siden 2021. I 2024 gikk salget litt opp, og stabiliserte seg på ca. 2 000 enheter. Igangsettingen falt med 38 prosent til 1 849 enheter. Hytteprodusentene nedbemanner, og dette får ringvirkninger i distriktene.

Salg nye boliger
  • Salget av nye boliger i desember 2024 er 8 prosent under desember 2023.
  • Solgte nye boliger fjerde kvartal 2024 er 3 752 boenheter, det er 5 prosent over fjerde kvartal 2023. Salget pr boligtype viser at eneboliger er 1 prosent under, småhus er 1 prosent under og leiligheter er 12 prosent over fjerde kvartal 2023. Det er solgt 970 eneboliger, 878 småhus og 1 905 leiligheter i fjerde kvartal.
  • Solgte nye boliger i andre halvår 2024 er 6 876 boenheter, det er 10 prosent over andre halvår 2023. Salget pr. boligtyper viser at eneboliger er 9 prosent under, småhus er 1 prosent under og leiligheter er 28 prosent over andre halvår 2023. Det er solgt 1 708 eneboliger, 1 424 småhus og 3 745 leiligheter i andre halvår 2024.
  • Totalt antall solgte nye boliger i 2024 er 14 644 boenheter, som er 11 prosent over 2023, og 50 prosent under beregnet boligbehov Antall solgte nye eneboliger er 3 397 boenheter, som er 9 prosent under 2023. Antall solgte småhus er 3 114 boenheter, som er 4 prosent over 2023. Antall solgte leiligheter er 8 133 boenheter, som er 26 prosent over forrige tolvmånedersperiode.

Igangsetting nye boliger
  • Igangsetting av nye boliger i desember 2024 er 7 prosent over desember 2023.
  • Igangsatte nye boliger fjerde kvartal er 5 163 boenheter, det er 3 prosent under fjerde kvartal 2023. Salget pr boligtype viser at eneboliger er 4 prosent under, småhus er 29 prosent under og leiligheter er 11 prosent over fjerde kvartal 2023. Det er igangsatt 1 140 eneboliger, 1 1018 småhus og 3 004 leiligheter i fjerde kvartal.
  • Igangsatte nye boliger andre halvår 2024 er 7 847 boenheter, det er på samme nivå som 2023. Igangsettingen pr. boligtype viser at eneboliger er 20 prosent under, småhus er 21 prosent under og leiligheter er 24 prosent over andre halvår i 2023. Det er igangsatt 1 770 eneboliger, 1 581 småhus og 4 496 leiligheter i andre halvår.
  • Totalt antall igangsatte nye boliger i 2024 er 13 874 boenheter, som er 1 prosent under 2023, og 53 prosent under beregnet boligbehov1. Antall igangsatte eneboliger er 3 108 boenheter, som er 26 prosent under 2023. Antall igangsatte småhus er 2 974 boenheter, som er 7 prosent under 2023. Antall igangsatte leiligheter er 7 793 boenheter, som er 18 prosent over 2023.

Fritidsboliger
  • Solgte nye fritidsboliger andre halvår 2024 er 1 072 enheter, som er 17 prosent over andre halvår 2023.
  • Antall solgte nye fritidsboliger i 2024 er 2 022 enheter, som er 12 prosent over forrige tolvmånedersperiode.
  • Igangsatte nye fritidsboliger andre halvår 2024 er 1 069 enheter, det er 30 prosent under tilsvarende periode året før.
  • Antall igangsatte nye fritidsboliger i 2024 er 1 849 enheter, som er 38 prosent under 2023.

Laveste boligbygging siden 1946

19:58

22 desember 2024


Foto: Sandor Somkuti 

Neste år må alle land rapportere sine oppdaterte klimamål til FN. Siden 2020 har det vært et krav at alle nasjoner skal melde inn sine mål hvert femte år, og hvert nytt mål skal være mer ambisiøst enn det forrige. Vil vi med det til å nå 1,5-gradersmålet?

Er verdens klimaløfter nok til å nå 1,5-gra­ders­målet?

22:08 ,
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Handverksstrategien skal stimulere til rekruttering innan handverksfag som er relevante for å ivareta freda og verneverdige bygningar, anlegg og fartøy. Riksantikvaren tildeler tilskot til ulike kulturminne i Noreg. Når no den nylanserte tilskotsordninga for kulturhistoriske viktige kyrkjebygg kjem, vil etterspørselen etter kvalifiserte handverkarar auke.

– Vi må auke kompetansen og kapasiteten innan handverksfaga slik at fleire kan og vil arbeide med kulturminne og kulturmiljø, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Til saman vil dette være over 1 milliard i tilskot til kulturminne, kulturmiljø og landskap i heile Noreg. Pengane som skal gå til restaurerings- og istandsettingsprosjekt, vil også være retta mot kompetanseheving.

– Dette gjer vi for å ivareta kulturmiljø, gje handverkarar betre tilgang til oppdrag og bidra til nødvendig kunnskapsutvikling. Marknaden for tradisjonelle handverkstenester skal bli meir føreseieleg, både for kunde og leverandør. Med nye tilskotsmidlar kjem etterspurnaden etter kompetanse på tradisjonelle handverk til å auke, og vi oppmodar små og store handverksbedrifter til å satse, seier Geiran.

Godt handverk er framtida

21:45

20 desember 2024

Samme problem som i 2011. Foto: Sosialistisk ungdom
Eiendom Norges prognose for boligmarkedet er en oppgang på 10 prosent i nominelle boligpriser gjennom 2025. En prisvekst på 10 prosent i 2025 innebærer at boligprisene henter inn igjen noe av realprisfallet de siste årene.

– De viktigste driverne bak oppgangen er et historisk lavt antall fullførte nye boliger i 2025, rentenedsettelser og god lønnsvekst. De nylig varslede lettelsene i utlånsforskriften vil også gi en viss stimulans, men vår vurdering er at den effekten blir størst i de mellomstore byene og distriktene, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Fallende byggeaktivitet tyder på ferdigstilte nye boliger vil falle markant gjennom 2025 og også inn i de påfølgende årene. Det svake nyboligsalget er en ledende indikator for boliginvesteringene i norsk økonomi, og i Konjunkturtendenser fra desember oppjusterer SSB fallet i år og prognostiser dessuten et fall på toppen av dette på minus 9 prosent.

– Norges Bank var på rentemøte i desember krystallklare på at renten settes ned i mars. Hvis det går som sentralbanken prognostiserer så ble det tre kutt i styringsrenten gjennom 2025. Dette vil virke positivt inn på boligprisene og boligbyggingen, men vi tror imidlertid at det skal mer til for å stimulere boligbyggingen skikkelig. Antagelig må vi se mer aktive politiske grep, som lettelser i kredittreguleringer, myndiginitiert reduksjon i byggekostnadene eller mer målrettete tiltak for at det skal skje, sier Lauridsen.

Eiendom Norges prognose for 12-måneders veksten i 2025 for de store byene:
  • Oslo: Oppgang på 12 prosent
  • Bergen: Oppgang på 11 prosent
  • Stavanger: Oppgang på 10,5 prosent
  • Kristiansand: Oppgang på 10 prosent
  • Trondheim: Oppgang på 6 prosent
  • Tromsø: Oppgang på 8 prosent

Prognose for boligmarkedet 2025

22:05 ,

17 desember 2024

En rapport fra IEA (International Energy Agency) "The Future of Geothermal Energy", om fremtiden for geotermisk energi, konkluderer med at geotermisk energi har et stort potensial for å bidra til en bærekraftig energifremtid. Dette krever teknologisk innovasjon, politisk støtte og samarbeid med sektorer som olje og gass for å overvinne kostnads- og utviklingsutfordringer.

Hovedpunkter:
  • Teknologiske gjennombrudd
    Ny teknologi som horisontal boring og hydraulisk frakturering, utviklet gjennom olje- og gassindustrien, åpner for stor utvikling innen geotermisk energi. Med disse fremskrittene kan geotermisk energi bli en sentral del av fremtidens energisystemer, både for elektrisitet og varme.

  • Geotermisk potensial
    Geotermisk energi dekker i dag mindre enn 1% av global energietterspørsel, men med forbedringer kan den dekke opptil 15% av den globale økningen i etterspørsel etter elektrisitet frem til 2050. Dette tilsvarer 800 GW kapasitet og nesten 6 000 terawatt-timer per år.

  • Fleksibilitet og sikkerhet
    Geotermisk energi er en stabil, ren og sikker energikilde som kan produsere elektrisitet, varme og lagring kontinuerlig. Dens kapasitetsutnyttelsesrate var over 75% i 2023, mye høyere enn for vind- og solenergi.

  • Globalt potensial
    Med ny boringsteknologi kan geotermisk energi utnyttes i nær sagt alle land, spesielt ved å nå dypere ressurser. Rapporten antyder at ved å bruke ressurser under 8 km dybde, kan kapasiteten nå nesten 600 TW.

  • Investeringer
    Investeringer i geotermisk energi vokser, med potensial for opptil 1 trillion USD investert frem til 2035 og 2,5 trillioner USD frem til 2050. Dette kan også tiltrekke seg interessenter utenfor energisektoren, som teknologiselskaper med behov for stabile kraftkilder for datasentre.

  • Kostnadsreduksjon
    Med støtte fra politikk og innovasjon kan kostnadene for neste generasjons geotermisk energi falle med 80% innen 2035, noe som kan gjøre den konkurransedyktig med andre lavutslippsteknologier.

Fremtiden for geotermisk energi

22:24

28 november 2024

Fra rapporten From fragile to fertile (PDF). Foto: WFP / Evelyn Fey

Jeg har skrevet om dette tidligere i år, men dette er en såpass oppmuntrende historie at den fortjener å oppdateres. Jeg er usikker på hvor raskt prosjektet går fremover, men Verdens matvareprogram (WPF) synes å være på riktig spor her (se video i bunn av saken). Organisasjonen gir nødhjelp i krisesituasjoner, men jobber også langsiktig for å bygge opp matvaresikkerhet. 

Bakgrunnen er hvordan klimaendringer, miljøforringelse, vannmangel, sykdom, rask befolkningsvekst og uplanlagt urbanisering er en trussel mot matvareproduksjon i mange deler av verden. Når vi vet at barn som er underernærte i sine første 1000 dager kan få varige kognitive og fysiske skader, sier det sitt om betydningen av å opprettholde sikker forsyning av mat. 

Verdens matvareprogram har gjennom mange tiår arbeidet med å fremme motstandsdyktighet for matsikkerhet og ernæring. Dette skjer blant annet gjennom støtte til utvikling av nasjonal kapasitet for håndtering av katastrofer, men også ved å utvikle sikkerhetsnett gjennom fellesskapsbaserte prosjekter som skaper eller rehabiliterer ressurser som skoger, vannreservoarer og irrigasjonssystemer.

Fra ørken til fruktbart land

21:28 ,

27 november 2024

Historien om våre klær handler dessverre om slaveri, sprøytegiftbruk, titusener av årlige dødsfall, søppelfjell, helseskadelige tilsetningsstoffer og massiv spredning av mikroplast. Det lages, kjøpes og kastes altfor mange klær, av syntetiske fibre som skader naturen, andre livsformer og oss selv.

Boken Drepende kledelig – sannheten om klærne dine gir den informasjonen vi trenger for å ta gode valg. Boken gir deg spennende, verdifull og rikt kildebelagt kunnskap på et viktig livsområde.

Nordmenn kaster dessverre minst like mye klær som andre folkeslag. Vi kaster dessuten en stor mengde helt ubrukte plagg hvert år. Det meste av klærne inneholder polyester og andre plaststoffer. Norske kleskjeder importerte nesten 75 000 tonn klær i 2022. Det tilsvarer rundt 300 millioner plagg, eller 55 plagg til hver innbygger.

De aller fleste av våre brukte og kasserte klær sendes ut av landet. I 2022 eksporterte Norge 124 millioner plagg, tilsvarende 31 000 tonn. Dette er klær vi har donert til gjenbruk eller usolgte klær fra kjedene. De fleste av oss håper at klærne kommer til nytte i Norge eller i utlandet. Rapporter har imidlertid avdekket at opptil 40 prosent sendes videre fra Europa til land som Ghana og Kenya, hvor de for en stor del havner i søppeldynger, forbrenningsovner eller i havet. I Kenya ender 300 millioner syntetiske plagg som avfall hvert år.

Prosjektet Wasted Textiles i den hensikt å finne ut hvorfor og hvilke typer av tekstiler som innleveres/kastes. Det som overrasket forskerne mest, var at de fant mange splitter nye plagg med merkelapp fra butikken. Overraskende var det også at to tredjedeler inneholdt syntetiske fibre. Bare ett av tre plagg inneholdt naturfibre som bomull, ull og silke. 

Historien om våre klær handler samtidig om mange lyspunkter. Om organisasjoner, enkeltmennesker og unge personer som ønsker å gjøre en forskjell. Om nye og gamle fibre som gir håp om en langt mer bærekraftig og mindre skadelig klesindustri. En historie som du kan påvirke gjennom dine valg.

I denne samtalen snakker forfatter Niels Christian Geelmuyden om boken Drepende kledelig – sannheten om klærne dine. Podcasten handler om slaveri, søppelberg og sprøytemiddelstoffer som dreper titusenvis av fattige mennesker årlig, men også om alle lysglimtene som finnes ved at bruktklærsektoren er i enorm vekst, at store kleskjeder omstiller seg og resirkulerer flere tekstiler og at innkjøpsstopp har blitt en trend.



Les mer om Drepende kledelig her.

Klær er også plastsøppel

09:36 ,

27 oktober 2024

Penselkrabbe. Foto: Rudolf Svensen.
Fremmede arter er arter som ikke forekommer naturlig i norsk natur, og som er kommet til landet via skipstrafikk og annen menneskelig aktivitet. Fremmede skadelige arter utgjør en av de fem største truslene i verden mot naturmangfold. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Husa og hennes forskerkolleger i høst funnet flere fremmede marine arter som har klart å etablere seg i Oslofjorden. Funnene er del av en større kartlegging av fremmede marine arter, i norske havner som har ekstra høy risiko for å få inn slike arter på grunn av stor skipstrafikk.

Fortrenger lokale arter og sprer sykdommer
Den internasjonale Naturavtalen, som Norge sluttet seg til i desember 2022, har som et av målene å redusere introduksjon av fremmede arter. Overvåkingen som Havforskningsinstituttet gjør for Miljødirektoratet er del av regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Kjente og skadelige fremmede marine arter i Norge er havnespy og stillehavsøsters.

– Fremmede arter kan endre opprinnelig natur ved å konkurrere ut naturlig hjemmehørende arter, og spre sykdommer som det ikke er motstandsdyktighet mot, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Etter rapporter fra publikum om funn av asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden satte Havforskningsinstituttet i august i år ut 90 teiner. Dette ga labert resultat, så forskerne ble i tvil om disse krabbene faktisk hadde etablert seg i Oslofjorden. Vivian Husa i Havforskningsinstituttet fikk seg en overraskelse da hun analyserte rødalger og annet materiale som forskerne hadde skrapet av fra brygger i Indre Oslofjord.

– Da jeg satt på laben for å undersøke nærmere det materialet vi hadde skrapet av fra brygger i Indre Oslofjord, så krøp det ut masse små firkantede krabber som så ut som små flått, sier Husa.

De små krabbene viste seg å være asiatiske penselkrabber. Penselkrabben er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en høy risiko, fordi den blir tallrik og sprer seg raskt.

Regler for skipstrafikk viktig
Mange fremmede arter har kommet til Norge via ballastvann eller festet på skipsskrog. Viktige tiltak er derfor å innføre strengere regler for vasking av skipsskrog, og mer kontroll med hvor skipene har vært før. For ballastvann har det kommet internasjonale regler som har hatt god effekt, mens det gjenstår en del arbeid for å begrense spredning gjennom arter som fester seg på skipsskrog.

Sjøfartsdirektoratet jobber nå med en ny forskrift for Norge, som skal senke risikoen for å spre fremmede arter med skip.

Flere nye fremmede arter fester grepet i Oslofjorden

13:56

16 oktober 2024

I den nyeste utgaven av World Energy Outlook (PDF)fremhever IEA hvordan flere tiår med manglende innsats for å redusere CO₂-utslipp nå påvirker energisikkerheten. IEA argumenterer for at definisjonen av energisikkerhet må utvides. Energisikkerhet og klimahandling er uløselig knyttet sammen, påpeker IEA.

Ifølge IEA-leder Fatih Birol er vi på vei inn i elektrisitetens tidsalder. Likevel går utslippskuttene ikke raskt nok, og rapporten tegner et dystert bilde av fremtiden. Økende temperaturer og mer ustabile nedbørsmønstre vil ramme energisikkerheten, særlig i regioner som Midtøsten. Hetebølger blir hyppigere og kraftigere, noe som øker behovet for kjøling, samtidig som varmen reduserer effektiviteten i kraftnett og kraftverk. Hetebølger fører til økt etterspørsel etter kjøling, noe som driver opp forbruket av air condition. Med flere svært varme dager ser man en økning i behovet for elektrisitet til kjøling, og dette legger press på energisystemet. IEA understreker også behovet for større investeringer i kraftnett og energilagring for å håndtere både ekstremvær og potensielle cyberangrep.

Effektene av klimaendringer på energisikkerheten kommer i tillegg til faktorer som krig og geopolitisk ustabilitet. IEA rapporterer at hyppigere og kraftigere klimahendelser som flom, sykloner, tørke og hetebølger utgjør alvorlige trusler mot energiinfrastrukturen og forsyningssikkerheten globalt. Et eksempel er det økte strømforbruket under hetebølger, samtidig som vannkraftproduksjonen blir mer ustabil, noe som har store økonomiske konsekvenser.

I sin rapport skisserer IEA et framtidsscenario basert på STEPS (Stated Policies Scenario), hvor verden er på vei mot en global oppvarming på 2,4 grader innen århundreskiftet, noe som vil medføre alvorlige klimaendringer. Selv om IEA ser en utslippstopp i nær fremtid, er det ikke nok for å møte målene i Parisavtalen. Skal vi begrense oppvarmingen til under to grader, må endringene gå raskere enn STEPS tilsier. APS-scenarioet (Announced Pledges Scenario) peker mot en oppvarming på 1,7 grader, mens Net Zero-scenarioet forutsetter enda raskere reduksjoner i utslippene.

IEA understreker at hovedtiltakene er velkjente: Elektrisitetsproduksjonen må bli fornybar og utslippsfri, og elektrisitet må tas i bruk i andre sektorer, som transport. Det er allerede tegn på at dette skjer, blant annet gjennom elbilenes raske fremmarsj i Kina, som reduserer oljeetterspørselen betraktelig.

Presentasjon av rapporten:

Klimaendringer svekker energisikkerheten

21:19 , ,

29 september 2024

Naturvernforbundet i Hordaland over tid har avdekket det de beskriver som organisert miljøkriminalitet i forbindelse med ulovlig bygging av skogsveier og dumping av forurensede masser i og rundt Bergen. Synnøve Spangelo fra Naturvernforbundet har avdekket omfattende brudd på regelverket, der utbyggere har brukt store mengder forurensede materialer som knust asfalt, betong og rivningsavfall som fyllmasse til veibygging, i stedet for å levere dette til godkjente mottak. Ifølge Naturvernforbundet har omtrent alle de seks milene med skogsveier de har kartlagt, inneholdt ulovligheter.

Etter at flere av disse tilfellene ble meldt til politiet, ble saken i utgangspunktet henlagt av Vest politidistrikt. Riksadvokaten krevde imidlertid en ny etterforskning, noe som førte til at flere privatpersoner og selskaper nå er siktet.

I en politisk høring i Bergen, ble det også rettet sterk kritikk mot kommunen for å ha sviktet i sin kontroll med skogsveibyggingen. Kommunen har innrømmet at det har vært betydelige mangler i tilsynet, og at flere varsler om ulovlig veibygging ikke ble registrert i kommunens saksbehandlingssystem. Dette har ført til at ulovlige veier i noen tilfeller har blitt ettergodkjent, til tross for at de var under politietterforskning.

Naturvernforbundet peker på at enkelte entreprenører har spart betydelige summer ved å unngå de kostnadene som normalt følger med riktig avfallshåndtering. Ved å dumpe rivingsavfall langs skogsveier i stedet for å levere det til godkjente deponier, har de fått en økonomisk fordel, noe som ifølge Naturvernforbundet har ført til urettferdig konkurranse. De anslår at verdien av den svarte økonomien i denne sammenhengen kan være på rundt en halv milliard kroner.

Til tross for at det har blitt innført strengere regler og skjerpet tilsyn, mener Naturvernforbundet at det fortsatt er store utfordringer knyttet til massehåndteringen, som de beskriver som "ute av kontroll."

Skogsbilveier skjuler massedumping

17:50

23 september 2024

Fåd, Vollsveien 13 H i Bærum. Foto: Einar Aslaksen
Vinner av Murverksprisen 2024 er Fåd, Vollsveien 13 H i Bærum. Bygget eies av Mustad Eiendom. Arkitekt på prosjektet har vært KIMA arkitektur med Hent som entreprenør. Murer på prosjektet har vært Kirkestuen AS og AK-gruppen as.

Bygget har en lang og spennende industrihistorie. Den eldste delen av bygget ble oppført på slutten av 1800-tallet som Granfos papirfabrikks hollenderi. Byggene har gjennomgått en totalrenovering og huser nå leietakere som Norrøna, Head, Hestra, Devold og et klatresenter.

I sin begrunnelse skriver juryen:

«Årets murverkspris-vinner er en transformasjon av et sammensatt industrianlegg bygget gjennom tre perioder, de tidligste med røtter tilbake til den tidlige industrisatsingen langs Lysakerelva, de seneste fra nyere tid. De gamle industrilokalene er unike kulturminner, og deler av bygningsmassen er regulert til bevaring. Juryen understreker at alle lag av historien er håndtert med respekt, og er med på en kompleks historiefortelling. Alle bygningene har fått teglfasader av ulike typer, oppbygging og utførelse.

Ved prosjektstart i 2019 var det behov for en grundig istandsetting, der rehabilitering og tilbakeføring av de gamle fasadene var en viktig del av prosjektet. I tillegg til istandsetting av eldre bygningsmas­se, er det en kompleks og spennende innpassing av nybygg og påbygg i den eksisterende bebyggelsen.

Det er funnet løsninger som har ivaretatt miljøambisjonen gjennom bevaring og ombruk. Gjenbruk og bruk av donorstein i kombinasjon har vist nye løsninger der miljøambisjonen kunne ha strandet. Resultatet er et mangefasettert transformasjonsprosjekt som viser hvordan tegl på ulikt vis kan gjenbrukes i et langt perspektiv når målsetting, kunnskap og kreativitet spiller på lag.»

Foto: Einar Aslaksen


Hedrende omtaler
I tillegg til hovedprisen gir juryen i år to hedrende omtaler. Den ene går til boligprosjektet Bystranda Blå i Kristiansand med Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb/MER arkitektur som arkitekt. Årets andre hedrende omtale går til boligprosjektet Ankeret i Sandnes der SpaceGroup har vært arkitekt.

Bystranda Blå i Kristiansand. Foto: Håkon Rossebø


Juryen sier følgende om Bystranda Blå:
«Boligkomplekset Bystranda Blå rommer 250 enheter fordelt på fire hus. Anlegget fungerer svært godt i situasjonen og har et godt opparbeidet utomhusareal som supplerer kvalitetsnivået på byggene.

Anlegget er nedskalert på en tiltalende måte rundt godt bearbeidede og varierte uterom. Utnyttelsen er høy. Fasaden har forskutte teglvolumer og flater oppdelt av balkonger og loggiaer. Over femte etasje er det lagt på etasjer med trekledning.

Inngangspartiet er gjennomgående og fint utformet med oversikt og intimitet på samme tid. Teglen er ført helt ned i bakken, der detaljeringen er løst på gode og varige måter. Organiseringen av fellesarealet og forholdet mellom private, halvprivate og offentlige soner er godt løst. Leilighetene har gode planer innenfor kjente løsninger.

Prosjektet knytter seg til en lang og god tradisjon som denne arkitektpraksisen har arbeidet med gjennom mange år. Juryen verdsetter den pragmatiske holdningen der man har fått til veldig gode kvaliteter fordelt på alle viktige elementer. Bystranda er et solid prosjekt på alle måter. Vi vil framheve anlegget med en hedrende omtale».
Ankeret i Sandnes. Foto: SpaceGroup



Juryen sier følgende om Ankeret
«Ankeret er plassert i den nye bydelen Havneparken i Sandnes, rommer 71 boliger kledd i tegl og er plassert på en base av transparente næringsarealer. Tomtesituasjonen byr på sjøutsikt mot nord.

Anlegget har et ambisiøst oppslag, med en avansert og kompleks geometrisk oppbygging for å fange sol og sjøutsikt for alle. Resultatet er et rikt prosjekt der ingen leiligheter er like. De kubiske formene i «bolig-pyramiden» skaper et godt artikulert forhold mellom leilighetene og deres private uterom og den ekspressive formen.

Estetisk fungerer de 45 graders dreide volumene med balkonger, vindusåpninger og forskutte skiver svært godt for leilighetene.

Boligprosjektet er godt gjennomført bygningsmessig. Muren underbygger formene. Her finner vi imponerende innvendige løsninger i leilighetene som man sjelden ser i norsk boligsammenheng. Juryen vil framheve prosjektet med en hedrende omtale for ambisjonsnivået; det utradisjonelle og ekspressive uttrykket gir fine leiligheter, et godt samspill mellom privat arealet inne og ute, samt et spennende ytre volum».

Murverksprisen deles ut under Norsk Mur- og Flisdag i Oslo 17. oktober.


Tidligere vinnere av Murverksprisen

2023: Ingen nominerte bygg kvalifiserte til murverksprisens strenge krav.
2022: Urban Villas ved CODE arkitektur.
2021: Wesselkvartalet ved Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter.
2020: Pilestredet 77/79 ved Reiulf Ramstad Arkitekter.
2016: Furulundsveien 1 ved R21 arkitekter.
2015: Enebolig Bøe-Møller ved sivilarkitekt MNAL Knut Hjeltnes.
2014: Villa Gjensyn ved arkitekt Kjell Dybedal.
2013: DNBs hovedkontor ved arkitektkontoret MVRDV med Dark Arkitekter AS.
2012: Enebolig Grimnes ved professor, sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen.
2011: Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning – Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter.
2007: Sivilarkitekt Einar Dahle – For sitt forfatterskap og tjue års innsats for murbransjen.
2004: Lunde & Løvseth Arkitekter AS – For Høgskolen i Agder.
2004: Knut Hjeltnes – For Villa Kleven/Styrmoe i Skogveien 122 i Stabekk.
2000: Sivilarkitekt Harald Hille – For sitt forfatterskap.
2000: Sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen – For sitt forfatterskap.
2000: Sivilarkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto – For sine forfatterskap.
2000: Sivilingeniør Finn E. Madsø – For utvikling av det moderne bærende murverk.
1999: Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS – For nybygget ved Erkebispegården i Trondheim.
1997: Sivilarkitekt Sverre Fehn – For sitt forfatterskap.
1996: Arne Åmland og Terje Høgenhaug i samarbeid med Hovde Prosjektering – For Åmot kirke i Modum.
1993: LPO arkitekter AS – For Oslo Spektrum.
1993: Lund Hagem Arkitekter AS – For Villa Bendvold i Oslo.
1988: Kari Nissen Brodtkorb – For sitt forfatterskap.
1985: Murmester Rolf Holm AS – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
1982: Murernes Union – For godt håndverk i anledning deres 100-årsjubileum.
1980: Professor og bygningsingeniør Sven D. Svendsen ved NTH – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
1979: Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter AS – For sitt forfatterskap.




Murverksprisen 2024

11:36 ,

02 september 2024

Etter 30 år med utviklingsarbeid avslutter nå Statens vegvesen den tredje etappen av reiselivsikonet Vøringsfossen langs Nasjonal turistvei Hardangervidda.

Vøringsfossen er kanskje den meste kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjonen Vøringsfossen med to tidligere bebyggingetapper, kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsanlegg med elbil-lading, offentlig toalett, utsiktspunkt og landskapsarbeider på Fossatromma.

Besøkende vil mens dette kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiv, og det nedre platået på Fossatromma blir nå tilgjengelig fra det øvre området ved Fossli via den spektakulære trappebrua over elven Bjoreio og den gamle kløvveien. I 2009 vant arkitekt Carl Viggo Hølmebakk en designkonkurranse for Vøringsfossen. I 2015 ble første fase i bebyggingen begynte på Fossli med stier, toalett, parkering og gjentatte utsiktspunkt mot fossen og dalen.

Andre etappe med den internasjonalt omtalte trappebrua over fossen mellom Fossli og Fossatromma ble åpnet i 2020. Den tredje etappen med tilretteleggingen av Fossatromma får nå altså en offisiell åpning i september 2024.

Hele anlegget består dermed av over en kilometer sikret stell, gjentatte spektakulære utsiktspunkt, store og små broer, to servicehus, samt romslige parkeringsplasser, hvor den ene tilbyr lading for elbiler.

Vøringsfossen med nytt anlegg Fossatromma

23:09

01 september 2024

Norske 1X, med Bernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

1X Neo - Humanoid robot

21:40 ,

17 august 2024

Opplevd reisetid er viktig for om vi kjører bil eller reiser kollektivt. Fra 2019 til 2024 er kollektivtransportens konkurransekraft mot bilen svekket i flere byer. Det viser en fersk TØI-rapport der en beregner reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport. 

Rapporten er en oppfølging av en TØI-rapport fra 2019, der den opplevde reisetiden med bil og kollektivtransport ble sammenlignet på utvalgte reisestrekninger i 13 byområder. I den ferske rapporten beregnes nye reisetidsforhold i 2024 og undersøker hvordan dette har endret seg.

Beregningene viser at kollektivtilbudet flere steder har blitt dårligere, noe som påvirker folks valg av transportmiddel.

Lite konkurransedyktig utenfor de store byene
Kollektivtransport har fra 2019 til 2024 jevnt over blitt mindre konkurransedyktig i norske byområder. I den grad kollektivtransport kan konkurrere med bilen er det på reiser til sentrale reisemål fra steder med veletablert kollektivinfrastruktur, som stasjonsbyer. Samtidig er kollektivtilbudet ikke konkurransedyktig for reiser til mer usentrale mål, og fra resten av regionen.

Bomtakster, antall bytter og reisekomfort
Bompengeordninger har også noe effekt på hvordan vi velger å reise. Fra enkelte steder med godt kollektivtilbud kan bomtakster ha effekt på reisemåte til bysentrum ved at vi velger kollektivtransport. I resten av byområdene er sjansen større for at bompengene fører til at bilister velger nærmere reisemål, heller enn å bytte til kollektivtransport.

Hvor raskt man kommer fram med et transportmiddel sammenlignet med andre transportmidler er utslagsgivende for hvordan man velger å reise. Kollektivreisende reiser gjerne litt lengre for å slippe å bytte, eller slippe trengsel. Reduksjon i bytter og økning i antall avganger er tiltak som kan ha en betydning for å velge kollektivt, mens kortere gangavstander til kollektivstopp og forbedret framkommelighet ikke er spesielt utslagsgivende. Bilbrukere legger større vekt på tiden de tilbringer i kø, mens kollektivreisende er mest opptatt av antall bytter og komfort.

Den opplevde reisetiden – eller den generaliserte reisetiden – tar hensyn til flere faktorer som påvirker reisen, inkludert kø, antall bytter, og reisekomfort.

Arbeid på Ring 3 og elbilforbud i kollektivfeltet ga lengre kjøretid for biler
I forbindelse med veiarbeid på Ring 3 i Oslo og det nylig innførte elbilforbudet i kollektivfelt, er det også beregnet nye reisetider for bil i Oslo-regionen. Resultatene viser at disse endringene har hatt en merkbar effekt på bilreisetidene, som er blitt lengre. Dette kan påvirke konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport.

Rapport: Generalisert reisetid i 2024: Hvordan oppleves konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport i norske byer fem år senere? TØI-rapport 2038/2023

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra av NAF (Norges Automobil-Forbund)

Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

00:18

13 juli 2024

Strinda i 1950. 


Strinda i 1951. 
Nylig kom boken Leire og keramikk, en bok det er lett å anbefale for alle som er interessert i leire som materiale. Boken er imidlertid rettet mot undervisning, spesielt undervisning i kunst og håndverk. Industriell bruk av leire får dermed lite plass, men har likevel satt i gang et lite tilbakeblikk til min egen barndom og ungdom.

Jeg tenkte selvsagt ikke over dette som barn, men i ettertid er det tydelig. Da mine foreldre byde hus i Trondheim, rundt 1970, var et gjennomgående trekk, hjemme hos oss og hos naboene, murte piper i rød teglstein. Steinene kunne kommet fra Strindens Teglverk eller Trondheim Aktieteglverk – jeg har et slags forhold til begge. Faktum var im idlertid at teglproduksjonen i Trøndelag allerede var på hell.

Et annet tydelig frempek, som jeg heller ikke så som barn, at de aller fleste av de nevnte husene ble tekket med betongtakstein. Disse steinene ligger til orientering ennå, etter mer enn 50 vintre. Betong var med andre ord i ferd med å utkonkurrere tegl på 1970-tallet.

Etter hvert var det energibruken som satte en endelig stopper for teglproduksjon i Norge. Som det siste norske teglverket ble Bratsberg teglverk lagt ned i 2014. Da var de trønderske teglverkene for lengst nedlagt.

Teglverket på Bakklandet i middelalder og nutid : Trondhjems Aktieteglverk 1890-1950 


Min første skikkelige jobb var i entepenørfirmaet Selmer Furuholmen. Det neste av den tiden jobbet jeg på et stort boligprosjekt, bygget på tomten til det nedlagte teglverket på Bakklandet.

På Bakklandet står kun bygningen som huset ringovnen igjen, som et fjernt minne om mange hundre års produksjon. Energikostnader og endringer i byggeskikken ble slutten for norsk tegl. Paradoksalt nok eksporterer vi gass som kan brukes til å fyre teglovner i Danmark og Tyskland.

Et kortvarig forsøk på å ta opp igjen tradisjonen var studentprosjektet Trøndetegl.

Tørking av tegl, ved Strindens teglverk:


Stabling for brenning i rundovn, ved Strindens teglverk: 

Materialer og energi – Tegl

14:43 ,

09 juli 2024

Nidarosdomens kjente fasade, Vestfronten, skal få nye dører. Dagens dører i portalene på domkirkens vestfront er fra Olavsjubileet i 1930. De ble laget som en midlertidig løsning. Konstruksjonen er enkel og skulle bare dekke behovet for en kortere periode inntil skipet var ferdig. De midlertidige dørene har blitt stående i nesten 100 år.

NDR inviterte i fjor til en kunstnerisk konkurranse og hele 95 kunstnere meldte sin interesse. En fagjury valgte ut 11 kunstnere og kunstnergrupper til å utvikle ideskisser til utforming av de nye dørene. Disse kunstnerne har nå levert inn sine forslag, som stilles ut på plassen foran Nidarosdomens vestfront i sommer. I august vil den oppnevnte juryen velge ut tre av forslagene til videreutvikling. De utvalgte kunstnere skal da samarbeide tett med håndverkerne i Bygghytta ved Nidarosdomen. Vinnerforslaget vil utpekes i januar 2025.

– Vestfrontfasaden, som ble ansett som gjenreist for rundt femti år siden, ble aldri helt ferdig. Dørene er midlertidige. Vestfronten var et stort kunstprosjekt i forrige århundre. Dette prosjektet er derfor med stor sannsynlighet det siste store kunstneriske innslaget på domkirkens fasader. De nye dørene skal stå i flere hundre år. Vi ønsker å dele med byens gjester og byens innbyggere, de forskjellige tolkningene av en slik oppgave, sier prosjektleder Marie Louise Anker, direktør for kulturminneforvaltning ved NDR.

Nidarosdomen i 1930






Ida Højgaard, kunstnerisk rådgiver for prosjektet og leder for juryen, er begeistret over forslagene som har kommet inn;

– De inviterte kunstnerne har gjennomført et grundig og omhyggelig arbeid som virkelig understreker det brede mulighetsrommet disse nye dørene innebærer og hvor givende, og interessant Nidarosdomen er som kontekst for et nytt kunstprosjekt. Samtidig viser forslagene en særlig sensibilitet for domkirkens arkitektur og historie. Det er en stor og spennende jobb som venter juryen i august, hvor vi skal utpeke tre forslag til videreutvikling, sier Højgaard.

De nye dørene skal lages i NDRs verksteder, også kalt Bygghytta. Dette skjer nesten 100 år etter at de tre portalene på Nidarosdomens vestfront fikk nye dører som en midlertidig løsning i 1930 i forbindelse med ferdigstillelsen av vestskipet.

Fra fredag 28. juni kan publikum besøke utstillingen, lære mer om prosjektet og gjøre seg opp egne meninger om hvilke dører som skal pryde nasjonalhelligdommen. 

Utstillingen vil bli stående til midten av august.

Nye dører til Nidarosdomens vestfront

21:15 ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism