27 februar 2021

Fra 2016 og frem til rivningen startet og kunsten ble skåret løs fra bygningskroppen har Katja Høst fotografert Y-blokka og regjeringskvartalet. Hun vil fortelle om dette arbeidet. Prosjektet er produsert i samarbeid med osloBIENNALEN og nylig utgitt i bokform på Orfeus Publishing. Ole Giskemo Slyngstadli, leder i Oslobiennalen, vil snakke om integrert kunst i offentlig rom i Oslo, og ulike grader av institusjonalisering. Deretter vil Svein Bjørkås, direktør i KORO, gi oss innblikk i hvordan kunst i offentlige bygg forvaltes, og hvilke vernepolitiske utfordringer som kan dukke opp. 

Plakaten er del av et prosjekt der Katja Høst har fotografert Y-blokka i regjeringskvartalet over en fireårs periode. Prosjektet er produsert i samarbeid med osloBIENNALEN og består også av en postkortserie (2019) og boken Y-blokka (20.20). Plakaten presenteres på Nasjonalmuseet – Arkitektur som en fotnote til utstillingen Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne. Fotnoten gir et kritisk pek mot historieløsheten og det svake kulturminnevernet i Norge som har tillatt rivningen av Y-blokka, et modernistisk ikon med en særegen historie og et unikt eksempel på kunst integrert i arkitektur i offentlig rom.

Et av verkene som diskuteres er Knut Steens Aurora, et verk som sto like utenfor Høyblokka i tredve år, frem til 2011. Det bærer fysiske spor etter terrorhandlingene den 22. juli, men uten å ha mistet sine opprinnelige kvaliteter. Undertegnede tenker at om noe verk virkelig fortjener å komme tilbake til sin opprinnelige plass så er det dette.

Aurora ble etter flere år plassert på Akerhus, men er ny flyttet for å bli reparert. Selv om verket eventuelt må støttes, for å kunne plasseres trygt i det offentlige, "so be it". Det er viktig at det igjen finner sin plass, om enn med krykker.

Arrangementet er en del av formidlingsprogrammet til utstillingen «Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne» i Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Fiskerne er per i dag plassert inne i en kasse, men verket venter på en ny plass i det nye regjeringskvartalet. Svein Bjørkås, direktør i KORO, peker på at popularitetsanliggende er en skummel vei å gå. Bjørkås mener også det tok lang tid før diskusjonen om Y-blokka nådde offentligheten. Mon det, men diskusjonen begynte jo straks reguleringsplanen forelå. Mange år forut for rivingen.

Hvordan ta vare på den felles eide kunsten?

25 februar 2021

Sintef-rapporten "Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede" peker på at miljøpåvirkningen fra eksisterende bygninger er kun rundt halvparten av den fra nybygg.

Klimagassutslipp som reduseres eller unngås helt ved rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger, er hovedsakelig knyttet til produksjon av byggematerialer og -elementer, transport, bygging, utskiftning av materialer og elementer samt avhending, såkalte bundne utslipp. Utslippene fra energibruk i driftsfasen er ofte lavere for nyere bygninger, mens de bundne utslippene relativt sett er større når man bygger nytt sammenliknet med oppgradering.

Fra de norske casestudiene ser vi at klimagassutslipp knyttet til materialbruk i oppgraderte eksisterende bygninger kun utgjør rundt en tredjedel av tilsvarende utslipp ved nybygging.
Vil ta tiår før nye bygg lønner seg miljømessig

De høye utslippene knyttet til oppføringen av en ny bygning i dag vil bidra til å øke utslippene, og gapet mellom de faktiske utslippene og klimaambisjonene fram mot 2030 og 2050 vil øke. For nye bygninger vil det nemlig ta tiår før fordelen av lavere årlige utslipp knyttet til energibruk i drift utligner belastningene fra de høye utslippene knyttet til oppføringen.

Forskning viser at rehabilitering er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050, siden det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet fra byggeprosessen. Dermed kan man konkludere med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlang sikt.
Rehabilitering bør prioriteres framfor rivning og oppføring av nye bygninger

Siden det meste av verdens bygningsmasse i 2050 eksisterer allerede, vil rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid. Samtidig vet vi at den eksisterende bygningsmassen har i varierende grad potensial for energieffektivisering, i tråd med alder, materialbruk, konstruksjoner, verneverdi, vernenivå mm. Krav til energibruk og energieffektiviseringstiltak bør tilpasses den spesifikke bygningen og situasjonen.

Funn i studien viser at størrelsen i klimagassreduksjoner fra rehabilitering og gjenbruk av den eksisterende bygningsmassen varierer mye fra case til case, og avhenger av rehabiliteringstiltak som vurderes og en rekke metodiske valg. Kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg, gjennomføring av energieffektiviseringstiltak og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under rehabilitering av eksisterende bygninger, ifølge rapporten.

Rapporten viser viktigheten at man ved energieffektivisering av eksisterende bygg gjør de riktige tiltakene. Tiltakene må ikke være så omfattende at de bundne utslippene ved bygningstiltakene øker mer enn innsparingen på løpende utslipp (eksempelvis utslipp tilknyttet oppvarming).
Økt kunnskap om de gode oppgraderingstiltakene trengs

I dag er oppgraderingstakten lav, med rundt 1-1,4 prosent i Norge. EU-kommisjonen påpeker at 75 prosent av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv, og at oppgradering av bygninger kan gi energibesparelser tilsvarende 5-6 prosent og senke klimagassutslippene i EU med samme prosentandel. Å nå 1,5-gradersmålet krever økte ambisjoner og raskere implementering av flere tiltak de neste tiårene.
Dette viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon.

Den gjennomgåtte litteraturen peker på flere utfordringer ved inngrep for å oppnå energieffektivisering i verneverdige bygninger. Det er tydeliggjort at balansegangen mellom ulike behov, spesielt mellom ivaretakelse av verneverdier og tekniske inngrep er utfordrende, og at verneverdige bygninger er spesielt sårbare for moderne tekniske løsninger.

Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy
Livssyklusanalyser ser på klimagassutslipp over hele bygningens livsløp – fra det første spadestikket, til bygningen eventuelt rives og avhendes. Slik analyser vil dermed gi et mer helhetlig bilde av hvordan riving og nybygging påvirker både miljøet og samfunnet sammenlignet med rehabilitering og gjenbruk. Et fullstendig klimaregnskap over bygningens levetid vil gjøre det lettere å avgjøre hvilke bygninger som kan og bør oppgraderes, hva som bør gjøres og hvordan det påvirker bygningens totale utslipp.

Selv om livssyklusanalyser og klimaregnskap for bygninger ikke er noe nytt, er det ikke gjort veldig mange slike studier, verken i Norge eller i verden for øvrig. I tillegg er det vanskelig å sammenligne studier som er gjort, og under varierende forhold. Det finnes internasjonale standarder, men det mangler harmoniserte metodevalg og bakgrunnsdata og metodevalg for livssyklusanalyser, og dette påvirker hvilke faktorer som tas med i beregningen. Skal for eksempel utslipp i forbindelse med riving av en bygning inn i klimaregnskapet til den nye bygningen som skal oppføres på tomten? Eller hører utslippene til den gamle bygningen som blir revet? Hvilken betydning har det for regnskapet om bygningen er varmet opp med kullkraft eller ren fornybar energi? Skal beregningen baseres på en nasjonal energimiks, en felles europeisk eller en internasjonal standard? Hva betyr det lokale klimaet for beregningene? Hvordan beregnes utslipp fra materialbruk?

Til tross for disse variasjonene fant forskerne fra SINTEF et utvalg internasjonale studier som er tilstrekkelig konsistente til at de kan si noe om hvor forskningsfronten står i dag. For å få mer kunnskap om bærekraften til eksisterende bygninger, bør livssyklusanalyser gjennomføres mye oftere, mener SINTEF. De kan si noe om hvor omfattende rehabiliteringstiltakene bør være for å oppnå den riktige balansen mellom hensynet til kultur og historie og hensynet til energibruk og klimagassutslipp. Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy for å finne de gode oppgraderingstiltakene.




Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede

Foredragsholder er Jon F. Olsen, som har fulgt grafittibevegelsens utvikling og selv har laget graffiti siden 90-tallet. Han er også samfunnsviter med bachelor- og mastergrad i Religion og samfunn (UiO, 2015).

Graffitibevegelsen – før og nå

Arkitekten Erling Viksjøs bygninger fra 1950- og 60-tallet utfordrer manges forestillinger om hva som er stygg og pen arkitektur. Han var nyskapende og hadde et unikt samarbeid med flere kunstnere. Kunsten ble en del av selve arkitekturen. 

Viksjø var svært opptatt av betong, og sammen med kunstnerne eksperimenterte han med betongmaterialet og skapte nye teknikker som skapte liv i den ellers nøytrale overflaten. 


I videoene nedenfor eksperimenter kunstner Morten Kildevæld Larsen med betongens prosesser og ASMR (Autonom Sensorisk MeridianRespons).

Concrete Sounds

23 februar 2021

Video nedenfor. Bildet er fra noen hundre meters høyde, like før siste fase av landingen. Bildene er visstnok tatt ved hjelp av konsumentkameraer, av samme type som du kan feste på skykkelen eller skihjelmen.

Perseverance landing på Mars

17 februar 2021

Mye spennende i dagene som kommer når Perseverance er på vei mot Mars i nærmere 80 tusen kilometer i timen. Den lander på Mars 21.45 norsk tid, torsdag 18. februar. I alt tre sonder ble sendt til Mars i juli i fjor. I tillegg til Nasas Perseverance kommer al-Amal fra de De forente arabiske emiraters sonde al-Amal, og kinesiske Tianwen-1. Al-Amal skal samle inn data om atmosfæren, og denne sonden er allerede i bane rundt Mars. Kinas sonde er også i bane, og denne er mye større, og har med et landingsfartøy og en rover.
Grunnen til at alle de tre sondene ble skutt opp i juli i fjor, noe er at Mars da befant seg ca 55 millioner kilometer fra Jorda. På det meste er Mars 400 millioner kilometer unna.

Roveren som skal undersøke Mars bringer blant annet med seg en norsk georadar som har fått navnet Rimfax. Radaroperasjonene skal styres fra et kontrollrom på Kjeller utenfor Oslo. De skal undersøke geologiske lag flere meter ned i bakken, ikke minst med tanke på forekomster av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv. Roveren skal også samle inn fysiske prøver, som vil bli hentet av en senere ekspedisjon og sendt tilbake til Jorden for analyser. Dette vil trolig skje i 2031.

Landingsstedet i Jezero-krateret er valgt fordi man antar at dette stedet en gang har vært fylt av vann. Det gjør at det kan finnes spor etter tidligere livsformer her.

Perseverance har også med seg verdens første romhelikopter, Ingenuity, på størrelse med en drone. Ingenuity vil kunne fly 90 sekunder om dagen. Helikopteret er 1,8 kilo tungt og har to rotorer på 1,2 meter. De må imidlertid rotere med mye høyere hastighet enn på jorda på grunn av den tynne atmosfæren.

Nordmannen Håvard Fjær Grip kommer til å styre helikopteret, men tidsforsinkelse gjør det umulig å styre helikopteret i sanntid. I praksis skjer styringen med kommandoer i kode og ved hjelp av autonome funksjoner.

Tre romsoner til Mars, to rovere på bakken

15 februar 2021

Alle bilder fra urban-beta.de
Erling Dokk Holm skriver om EU-kommisjonens nye Bauhaus-initiativ, et prosjekt som tydelig signaliserer at Europa kan kombinere det grønne skiftet med en sosial og kulturell nivåheving. Prosjektet har åpenbar referanse til den tyske Bauhaus-skolen som i perioden 1919–1933 reformulerte forholdet mellom kunst, design go arkitektur og hvordan dette sto i forhold til samfunnet.


EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte «New European Bauhaus»-initiativet  tidligere  i år. Prosjekt som tar sikte på å kombinere en rekke ulike mål:
  1. Senke klimagassutslipp gjennom å rehabilitere eksisterende bygningsmasse.
    Boligsektoren sto for 26 prosent av EUs energiforbruk i 2018. Inkludert kommersielle bygninger blir andelen av EUs energiforbruk rundt 40 prosent. Hele 36 prosent av unionens CO2-utslipp kommer fra denne sektoren. 
     
  2. Utvikle ny bygningsteknologi for å kutte utslipp.
     Minst 75 prosent av bygningsmassen kan lett få redusert energiforbruk
    Massivtre-teknologi innebærer at CO2-utslippet ved nybygg kan reduseres til et sted mellom 50 og 25 prosent av hva det er i et konvensjonelt betongbygg.
     
  3. Skape rimeligere boliger til flere.

  4. Skape interessant arkitektur som bidrar til å eksemplifisere hvordan rehabilitering og nybygging i grønn regi kan ha både estetisk appell og økonomisk verdi.

  5. Prosjektet skal utvikle seg gjennom involvering i designprosessen der mange fagfolk of innbyggere skal delta.
Som eksempel på hva det nye Bauhaus-initiativet vil kunne innebære viser Erling Dokk Holm til de franske arkitektene Lacaton & Vassals rehabiliteringsprosjekter. Europas mange ulike land har alle dette til felles; etterkrigstidens bebyggelse trenger å opprustes, både miljømessig estetisk, arkitektonisk og sosialt.


Det tyske prosjektet Urban Beta representerer bygger ut boliger med mindre arealer til den enkelte beboers private sone, ogmen desto større fellessoner. På den måten skapes et grunnlag for å oppfylle både sosiale og miljømessige mål.






Bauhaus for det 21- århundre

12 februar 2021

Blandingen av bakterier og sand i formen mates med finmalt kalkstein som løses opp delvis av en annen type bakterie, samt en løsning som inneholder urinstoff. Når de to bakteriene samarbeider dannes det kalsiumkarbonatkrystaller som holder sandpartiklene sammen. Etter tørking kan man ta små murstein ut av formen.

Foto: Håvard Egge / Gemini
Hvert år bygges det ti kubikkilometer, noe som tilsvarer et Mount Everest, i betong. Det gir enorme klimagassutslipp. Ved konvensjonell sementproduksjon varmes kalkstein opp til en temperatur på 1450 grader. Prosessen heter kalsinering, og fører med seg enorme klimagassutslipp i form av CO2. En ny, miljøvennlig sement kan bidra til å redusere utslippene.

– Byggebransjen slipper ut enorme mengder CO2. Produksjon av sement, som er bindemiddelet i betong, står alene for mer enn fem prosent av det globale klimagassutslippet, forteller SINTEF-forsker Simone Balzer Le, som er del av et tverrfaglig forskningsteam som utvikler en biologisk sement som kalles BioZEmentBZE. Dette er en sement som kan lages uten oppvarming.

Prosessen skjer ved å bruke malte kalksteinpartikler og sand som på den konvensjonelle måten. Men i stedet for å varme kalkstein opp tilsettes spesielle bakterier, som forskerne har funnet i nærheten av et kalksteinsbrudd i Verdal.

– Bakteriene produserer organiske syrer, blant annet melkesyre og eddiksyre. Disse bidrar med å senke pH-verdien og delvis løse opp kalksteinen. Dette frigir kalsiumioner og karbonat. I trinn to blander vi sand og en annen type bakterie i en form og mater dette med blandingen med delvis oppløst kalkstein og urinstoff. Bakteriene produserer et enzym som spalter urea slik at pH-verdien øker igjen. Under slike betingelser danner kalsium og karbonat krystaller av kalsiumkarbonat. Det er disse krystallene som er bindemiddelet i bakteriebasert betong, forklarer Balzer Le.

Etter tørking blir materialet i formen fast. Metoden er i utgangspunkt en videreføring av en kjent bio-geokjemisk prosess som kalles MICP. I et samspill mellom bakteriellt stoffskifte og mineraler i naturen blir det felt ut kalsiumkarbonat. MICP brukes blant annet av amerikanske bioMASON for å produsere murstein eller å stabilisere grunn.

Forskerne har sett på ulike måter teknologien kan tas i bruk. Den enkleste vil antakelig være å lage murstein, som trolig bare vil ha rundt ti prosent høyere kostnader enn normalt.

– Å lage murstein er en måte for oss å utvikle prosessen, men vi ser på andre bruksområder av materialet for kommersialisering som gjør kostnadene lavere. Det mest realistiske er nok å lage industrielt produserte elementer i en fabrikk som fraktes til en byggeplass, sier Balzer Le.

Det er for tidlig å si hvor god kvalitet den biologiske sementen kommer til å ha.

– Den vil ikke bli like sterk som den konvensjonelle, men det finnes bruksområder hvor materialstyrken antakelig vil være mer enn god nok, sier Balzer Le, og legger til at det finnes mange muligheter for å gjøre materialet i BioZEmentBZE sterkere: Man kan bruke ulike typer armering, for eksempel fra cellulosefibre fra trær eller aluminium, som vil gjøre den brukbar ved mange tilfeller.

Kilde: Gemini

Bakteriebasert betong kan gi stor klimagevinst

Perspektivmeldingen har noen avsnitt om robotisering, dog uten å ta skikkelig tak i hva et mer robotisert arbeidsliv faktisk vil kreve i forhold til arbeidsplasser og skattlegging.

Fremover må vi regne med at befolkningsutviklingen vil fortsette å trekke den underliggende veksten i økonomien og i skattene ned. I løpet av 2020-tallet anslås den årlige veksten i både sysselsetting og arbeidsstyrke å gå ned fra rundt 1 til ½ pst. Det er da lagt til grunn at pensjonsreformen og antatt flere friske leveår isolert sett har positiv innvirkning på yrkesdeltakelsen. Med en videreføring av dagens skatte- og avgiftspolitikk anslås den årlige underliggende veksten i statens skatteinntekter å gradvis avta fra rundt 13 mrd. kroner i 2019 til rundt 10 mrd. kroner i gjennomsnitt i perioden frem til 2030.

I dette bildet finner jeg foreløpig kun Miljøpartiet De grønne som aktivt har tatt til orde for å skattlegge roboter. Tor W. Andreassen, innovasjonsprofessor ved NHH, har tidligere tatt til orde for at det er klare utfordringer knyttet til arbeidsledigheten roboter skaper.

– Det nye og interessante, som jeg tror Bill Gates og Rasmus Hansson glemmer, er at vi i økende grad vil merke at roboter overtar i nedstrømssiden av bedriftene. Tidligere har det vært oppstrømssiden – arbeiderne på samlebåndet – som har vært truet. Nå ser vi tendenser til at algoritmer og kunstig intelligens fører til at bedriftenes kontakt med kundene endres. Resultatet er en nedbemanning av kundebehandlere, ordremottakere, og salgspersoner i de administrative delene av virksomheten, samt en kunnskapsmessig oppskalering av dem som blir igjen i bedriftene, sa Andreassen til k7bulletin tilbake i 2017.

Mekanisering og ulike teknologiske fremskritt har historisk gitt effektivisering av ulike arbeidsoppgaver og produksjonsmetoder, og dermed frigjort arbeidskraft til andre oppgaver, gjennom flere hundre år. Det har endret arbeidslivet betydelig. For eksempel arbeidet 38 pst. av de sysselsatte i jordbruket på begynnelsen av 1900-tallet, mens denne næringen i dag sysselsetter under 2 pst. Næringen produserer likevel mer mat enn den gang som følge av en sterk produktivitetsøkning. Ser vi bakover i historien, er det tydelig at mekanisering og teknologiske endringer har gitt økt spesialisering, men ikke samlet sett færre jobber. 

Økonomisk teori gir imidlertid  ikke et klart svar på hva nettoeffekten av fremtidig teknologisk utvikling på sysselsetting vil bli. Ifølge Acemoglu og Restrepo (Automation and New Tasks: How Technology Displaces and Reinstates Labor) finnes det to former for teknologisk utvikling med ulik effekt på arbeidsmarkedet. Den første formen for teknologi setter mennesker i stand til å utføre ulike oppgaver raskere og/eller bedre. Eksempler på dette er ulike typer programvare og verktøy (enabling technology). Den andre formen teknologi erstatter mennesker i utførelsen av oppgaver (replacing technology), for eksempel industriroboter. 

Den første typen teknologi øker produktiviteten til arbeidstakerne som bruker teknologien. Den økte produktiviteten bedrer inntektsmulighetene og gir rom for kostnads- og prisreduksjoner. Dermed stiger etterspørselen rettet mot både den bransjen som har innført teknologien, og mot andre bransjer. Denne typen teknologi har utelukkende positive effekter på sysselsettingen. 

Teknologi som erstatter menneskelig arbeidskraft, virker i første runde negativt inn på sysselsettingen. På den annen side øker også denne teknologien produktiviteten, noe som kan bidra til økt samlet etterspørsel og økt sysselsetting. I tillegg vil ny teknologi generelt endre produksjonsprosesser og -metoder og gi opphav til nye produkter og tjenester, slik at det skapes nye jobber. 

Totaleffekten på sysselsettingen avhenger dermed av hvilken effekt som er sterkest – erstatningseffekten eller virkningene via produktivitetsforbedring, etterspørselsvekst og fremveksten av nye jobber. Acemoglu og Restrepo finner at erstatningseffekten av ny teknologi har tiltatt i betydning i USA i løpet av de siste tre tiårene, og dermed gått sammen med svak vekst i sysselsettingen. OECD finner derimot at digitalisering og automatisering så langt har gått sammen med høyere sysselsetting i OECD-landene, heller enn lavere (OECD Employment Outlook). 

Forskere har gitt svært ulike anslag på sysselsettingsvirkningene av digitalisering og automatisering. For eksempel anslo Frey og Osborne i 2013 (med senere oppdatering i 2017) i en mye sitert studie at nesten halvparten av jobbene i det amerikanske arbeidsmarkedet kunne erstattes av digitalisering eller automatisering i løpet av 10 til 20 år (The future of employment: How susceptible are jobs to computerisation?). Med samme metode ble det anslått at om lag en tredjedel av jobbene i Norge kunne erstattes (Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegianemployment). Disse studiene har blitt kritisert for å overdrive antallet jobber som kan erstattes, ved at de tar utgangspunkt i at hele yrkesgrupper vil forsvinne som følge av automatisering. Arntz m.fl. argumenter for at en slik tilnærming overser at selv yrker med høy risiko for automatisering inneholder oppgaver som vanskelig kan automatiseres (Revisiting the risk of automation). Nedelkoska og Quintini anslår for eksempel at fremover har kun om lag 14 pst. av eksisterende jobber i OECD-land høy risiko for å forsvinne som følge av ny teknologi, og at om lag en tredjedel av eksisterende jobber vil endres med nye arbeidsoppgaver og arbeidsformer (Automation, skills use and training). Ifølge Nedelkoska og Quintini er andelen av jobber som kan forsvinne som følge av automatisering lavest i Norge ved at kun 6 pst. av jobbene har høy risiko for å bli erstattet av teknologi. Anslagene for hvor stor andel av jobbene som kan forsvinne sier likevel ingenting om hvor mange jobber som vil bli skapt fremover. De kan derfor ikke brukes til å anslå den samlede sysselsettingseffekten av ny teknologi.

Sysselsettingsvirkningene av ny teknologi

Arkitektene Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe er ute med en bok der de spør om vi har råd til å øke boligstandarden i et allerede hardt presset marked. I boken «Hva koster en god bolig?» beskriver og illustrerer viktige bo- og boligkvaliteter som grunnlag for en analyse av hva disse kvalitetene koster. I samarbeid med AS Bygganalyse dokumenterer forfatterne hva det koster å bygge en bolig og hva det vil koste å heve standarden opp til tidligere Husbankstandard slik denne ble definert fram til 1980.

Boligens kvalitet, standard og pris var og er avgjørende for hvor godt liv vi kan leve. Boligen skal gi rom for opphold, sosialt liv, matlaging, søvn, arbeid med mer. Den skal også gi trygghet og velvære, der sol, planløsning og bomiljø er viktige faktorer. 

Hva koster en god bolig?

07 februar 2021

I vel to år har flere hundre akademikere samarbeidet om The Dasgupta Review, ledet av indisk-britiske Partha Dasgupta, som er professoren emeritus i økonomi. Rapporten viser at mens det globale bruttonasjonalprodukt per innbygger har doblet seg siden 1992, har samtidig verdens bestand av naturressurser blitt redusert med 40 prosent. Enkelte arter er i ferd med å bli utryddet tusen ganger raskere enn det historiske gjennomsnittet. 

Ekspertene kommer derfor med en instendig appell om at vi må endre måten vi utnytter naturen på.  Tap av naturmangfold kan få katastrofale konsekvenser. Ekspertgruppen peker på at vi må finne nye måter å definere økonomisk tilfredshet på, der naturen tas inn i regnestykket. En bærekraftig framtid vil også innebære en total avkarbonisering av vårt globale energisystem, ifølge rapporten. 

Det er på høy tid at en slik erkjennelse kommer fra økonomifaget. kanskje betyr det at en begynner å snakke skikkelig om hvordan en omlegging mot nullvekst og betydelige omprioriteringer faktisk skal gjennomføres. En omprioritering vil kreve og koste mye. Det vil også bety at vi som bor i rike og industrialiserte land må endre forbruket vårt.

Økonomisk vekst tar knekken på naturen

Illustrasjon: Matryx
President Joe Biden utsteder en presidentordresom setter en stopper for leting etter ny olje og gass i en.
USAs nye klimapolitikk retter seg dermed mot landets egen oljeindustri. I tillegg har Biden satt flere ambisiøse klimamål:
  • Kutte all CO2 (1,72 billioner tonn årlig) fra strømproduksjon innen 2035. Det tilsvare redusert forbrenning av naturgass tilsvarende 8% av verdens naturgassproduksjon.
  • Stans i nye olje- og naturgassleiekontrakter på føderal grunn og offshore farvann i den grad det er mulig.
  • Stans i subsidier av olje-, kull- og gasselskaper.
  • USA vil verne om 30 prosent av sine land- og havområder og fordoble strømproduksjon fra offshore vindkraft innen 2030.


President Biden erklærte også at klimakrisen skal være hovedfokus for USAs utenrikspolitikk og i sikkerhetspolitikk framover. Biden anser klimaendringene som en nasjonal sikkerhetsrisiko for USA.

Tidligere utenriksminister John Kerry er Bidens internasjonale klimautsending. Til New York Times har Kerry uttalt et ønske om mer ambisiøse utslippsmål i forbindelse med det kommende klimatoppmøtet 22. april.

Kilde: Bellona

USA stopper ny leting etter olje og gass

05 februar 2021

Ikke spesielt aktuelt å ta turen til København i disse tider, men denne lysfestivalen virker vel verd å få med seg.

København gjennomfører i større skala, men dette er i og for seg samme konsept som i Bergen for noen uker siden.



Fra fjorårets festival:

Signaturverket "Green Beam":


Og mye annet:

Åpning av Copenhagen Light Festival

04 februar 2021

Romakustikk har hatt mye å si for utviklingen av musikk, men her skal det handleom arkitekten og komponisten Iannis Xenakis. I dag er det tyve år siden han døde.

Møtet mellom musikk og arkitektur finner vi i form av Philips paviljongen ved verdensutstillingen i 1958 i Brüssel. Philips ønsket at paviljongen skulle huse et multimediespill som en form for feiring av den teknologiske fremgangen etter krigen. 

Bygget ble designet av arkitektkontoret til Le Corbusier, og i oktober 1956 ble Le Corbusiers skisser for paviljongen betrodd Iannis Xenakis. Hans oppgave var å oversette skissene ved hjelp av matematikk. På samme tid jobbet Xenakis med sin musikalske komposisjon "Metastasis", som var sterkt påvirket av Le Corbusiers proporsjonale skala, Le Modulor, basert på Fibonacci-rekken og sammenhengen med det gyldne snitt.

Musikk og arkitektur – Iannis Xenakis

28 januar 2021

Foto fra befaring, Oppsal sykehjem. Foto: Randi Lunke 
Tilskjæring og monteringsarbeid. Foto: Anne S Nordby 
Fasadeplater under montering. Foto: Randi Lunke
Entra sitt kontorbygg i Kristian Augusts gate 13 (KA13) har fått mye oppmerksomhet for å ta ombruk på alvor. Bygget, som består av både en eksisterende del og et nytt tilbygg, er det første i Norge som oppfyller kriteriene som FutureBuilt har satt for sirkulære bygg (PDF). 

Nå deler Entra og mange av de involverte sine erfaringer i form av en fyldig rapport. Prosjektet Kristian Augusts gate 13 har, i tillegg til internt ombruk, hentet inn bygningsdeler fra mer enn 25 donorbygg og overskuddsartikler fra leverandører i et omfang som vi aldri før har sett maken til. 

Overskudd etter riving: En stabel med konstruksjonsvirke ble til vakre bord. 
Foto: Drivved
Det er en rekke overraskelser i rapporten, ikke minst hvor store klimagassbesparelser ombruk kan bidra til. Flere av de mye brukte materialgruppene har en CO2-besparelse på godt over 90 prosent, sammenlignet med nye bygningsdeler. Klarere kan det ikke sies: ombruk og sirkulære bygg er et viktig verktøy i møte med det grønne skiftet.

I rapporten får vi lese om erfaringene som er gjort med alle tenkelige bygningsdeler i prosjektet, fra ombruk av stålbjelker og hulldekkeelementer, til rekkverk og belysning. Det er redegjort for den praktiske gjennomføringen, valg av kontraktsform, dokumentasjon, testing og bearbeiding av bygningsdeler, montering, kostnader og miljøeffekter, avhending av overskuddsmaterialer og selvfølgelig en strategi for framtidig demontering. De ulike aktørene i prosessen og representanter fra de ulike byggfagene, slipper også til med sine erfaringer. Både gode og mindre gode erfaringer er tatt med i rapporten.

Last ned: Kristian Augusts gate 13 erfaringsrapport

Erfaringsrapport fra sirkulærprosjektet KA13

Solnedgang for oljeindustrien.
Svein Tveitdal, tidligere direktør ved FNs miljøprogram, skriver i et debattinnlegg om vedtaket i det danske Folketinget i desember 2020 om å slutte å utstede nye lisenser for leting etter olje og gass, og all produksjon må stoppe i 2050. 

Å avslutte utvinning av olje og gass er eneste måten Danmark kan oppfylle egne og EUs klimaplaner på, sier Klimarådet som består av uavhengige eksperter som gir råd til den danske regjeringen.

– Med dette setter EUs største oljeprodusent en stopper for fossiltiden, og trekker en rett linje mellom våre aktiviteter i Nordsjøen og målet om klimanøytralitet i 2050. Vi håper beslutningen vil inspirere andre til å ta lignende skritt, sa Danmarks Klima- og energiforsyningsminister Dan Jørgensen etter kunngjøringen av vedtaket.

Den Europeiske Investeringsbanken EIB stopper all fossil finansiering og sier «gass er over». Flere og flere internasjonale finansinstitusjoner slutter å finansiere selskaper som satser på fortsatt fossil energiproduksjon selv om denne kombineres med fornybar.

Inkludert i det danske vedtaket er et løfte til arbeidstakere ansatt i oljeindustrien til omstilling og utvikling av nye jobbmuligheter, inklusive støtte til alternativ økonomisk utvikling og jobbskaping i Esbjerg-området, der landets oljevirksomhet til havs er konsentrert. Slikt løfte må selvsagt også gjøres i Norge hvor omstillingen er mer krevende, men hvor vi også har større økonomiske muskler.

Danmark er et av landene som har tatt endringen i global klimapolitikk på alvor, og samtidig sett mulighetene dette representerer. Landet har vedtatt å kutte klimagassutslippene med 70 prosent innen 2030, og har med dette et av verdens mest ambisiøse klimamål. Det tidligere nasjonale danske oljeselskapet DONG satser nå 100 prosent fornybart. DONG var mye mindre enn Equinor (Statoil) som oljeselskap, men har skiftet navn til Ørsted, og er nå like mye verdt som Equinor på børsen. Allerede i 2009 erklærte Ørsted at de i 2040 skulle produsere 85 prosent av energien fra fornybare kilder, et mål de nådde i 2019. I 2023 skal bedriften slutte med fossil energi. Equinor har fortsatt ikke satt en sluttdato for sin fossile aktivitet.

Tveitdal  tar til orde for at Norge bør følge Danmarks eksempel. Om vi fortsetter å tilrettelegge for norsk olje- og gassvirksomhet etter 2050, vil vi kaste gode penger etter dårlige, og sakke akterut i utviklingen av en bærekraftig økonomi og arbeidsmarked for våre neste generasjoner.

Kilde: TU.no

Danmark setter sluttdato for olje og gass

27 januar 2021

Flytende vindturbiner utenfor Portugal. Lignende tripod-understell kan føres helt ned til havbunnen.
Foto: Principle Power
Statkraft har signert en samarbeidsavtale med Aker Offshore Wind og Aker Horizons for å utforske prosjektmuligheter for havvind i Norge.  Selskapene vil utforske mulighetene for å utvikle, drifte og levere kraft fra kommersielle fullskala havvindparker i Norge.

Norske myndigheter annonserte i fjor at de ville åpne for søknader om utvikling av havvind på to områder i Nordsjøen, nærmere bestemt Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samarbeidspartnerne vil utforske muligheten for bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II (SN2), hvor selskapene vil etablere en felles prosjektgruppe, 50/50 delt mellom Aker Offshore Wind og Statkraft for felles utarbeidelse og innlevering av melding, samt videre utvikling av prosjektet.


Statkrafts ambisjon er å bli et verdensledende selskap innen fornybar energi og har som ledd i dette satset betydelig på utbygging av sol- og vindkraft. Basert på denne erfaringen ser selskapet nå en mulighet til å utforske muligheter for havvind i Norge sammen med Aker Offshore Wind og Aker Horizons. Muligheten er drevet av fallende investeringskostnader, samt lokaliseringen av “SN2” -prosjektet som gjør det mulig å eksportere kraften som produseres til Europa og behovet for elektrifiseringen av norske olje- og gassinstallasjoner.

– Gjennom samarbeidet med Aker Horizons og Aker Offshore Wind vil vi utforske en mulighet for verdiskaping i Norge. Vi har bred erfaring fra utvikling og drift av vindkraft på land og har tidligere vært engasjert i havvind i Storbritannia. Sterk vekst, fallende teknologikostnader og flere typer aktører indikerer at havvind vil ta en større rolle i Europa. Vi ser derfor samarbeidet med Aker som en mulighet for betydelig verdiskaping og bidrag til å fremskynde Europas grønne omstilling, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

– Statkraft har over 100 års erfaring innen vannkraft. Samarbeidet mellom Europas største leverandør av fornybar energi og Aker med 180 år som industriutvikler og betydelig erfaring fra norsk sokkel, har potensial til å redefinere Norges posisjon som energinasjon.  Med utgangspunkt i en verdensledende offshore- og leverandørindustri har vi byggesteinene og kompetansen som skal til for å gå i front i den grønne energiomstillingen. Vi ser frem til å samarbeide med Statkraft for ytterligere å utvikle norsk havvindnæring, redusere utslipp og skape nye arbeidsplasser, sier Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker ASA og styreleder i Aker Horizons.

Statkraft inn i havvind

26 januar 2021


Enova lanserer en egen satsing på utslippsfrie bygge- og anleggsplasser for å bidra til å kutte klimagassutslipp i byggebransjen. Samtidig varsler Enova at tilbudene til byggsektoren som har hatt tradisjonell energieffektivisering som mål avvikles.

– Vi endrer byggsatsingen vår for å utløse markedsendringer som er nødvendig for å kutte klimagassutslipp i sektoren og omstille oss til et lavutslippssamfunn. Selv om bruken av fyringsolje er ute av norske bygg og boliger, har byggsektoren sine klimautfordringer som vi vil bidra til å redusere. Disse direkte klimagassutslippene er i hovedsak knyttet til byggeprosessen og ikke energibruken i driftsfasen. Skal vi kutte disse utslippene i byggeprosessen, er vi avhengig av å få fram nye løsninger som markedet tar i bruk, sier markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Derfor lanserer Enova nå en egen satsing på utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Hensikten med satsingen er å få fram systemløsninger, forretningsmodeller og aktører som vil bidra til å forenkle bruken av fornybare varmeløsninger og elektrifiseringen av bygge- og anleggsplasser på en kostnadseffektiv måte.


– Vi har nylig lagt frem klimaplanen for de neste ti årene. Fremover blir det viktig med støtteordninger som denne. Særlig trenger vi å få ned utslippene fra bygg og anlegg. Nå kommer ny teknologi som gjør det mulig å få ned utslippene. Regjeringen har spisset Enova som klimavirkemiddel nettopp for å realisere slike prosjekter. Vi skal nå klimamålene samtidig som vi skaper vekst og utvikling, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Enova varsler også at de vil se nærmere på hvordan de kan bidra til å kutte indirekte klimagassutslipp fra sektoren, blant annet gjennom å stimulere til mer klimavennlig materialbruk.

Dreiningen mot klima innebærer også at Enovas støttetilbud som har vært rettet mot energieffektivisering og energisparing i bygg avvikles. Prioriteringen er en naturlig følge av den nye styringsavtalen Enova fikk fra regjeringen like før jul som spisser Enova som klimavirkemiddel.

– Målrettede tiltak for å redusere klimagassutslippene og forsterket teknologisatsing er viktig for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Skal vi nå denne ambisjonen må utslippene ned mot null samtidig som vi skal skape nye verdier. Skal vi lykkes med det må vi prioritere å støtte de virkelig innovative prosjektene som kan bringe de nødvendige klimateknologiene ut i markedet og ut i verden. Det gjelder også i byggsektoren, sier Leistad.

Enova har siden 2013 støttet mer enn 2500 energioppgraderinger av eksisterende bygg med til sammen over 3 milliarder kroner. De er likevel ikke redd for at avviklingen av støttetilbudet skal bremse energieffektiviseringen. Leistad viser til at det nå er en rekke gode tiltak som er lønnsomme også uten støtte, og at det er strenge krav til energibruk i de gjeldende byggeforskriftene.

– Vi ser også at både offensive byggherrer og leietakerne har blitt mer opptatt av energi og klima. De siste årene har også finansmarkedet kommet på banen, blant annet ved å tilby gunstige betingelser til de som bygger energi- og klimavennlig gjennom grønne lån. Sammen med alle aktørene i markedet som har gått foran har vi vært med å bidra til at myndigheter, leietakere og finansmarkedet i dag kan stille og få oppfylt slike krav. Energieffektivisering er fremdeles viktig, men nå overlater vi den videre utviklingen til markedet, sier Leistad.

Siste frist for å søke de to berørte støtteprogrammene “Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg” og “Helhetlig kartlegging av bygg” er satt til 15.mars

Enova vil fortsette å gi gode råd om energieffektivisering, blant annet gjennom nysatsingen Enova Kunnskap, som er et nettsted som har samlet nyttig informasjon og gir veiledninger til bedrifter som ønsker å komme i gang med energiledelse.

Støtte til teknologiutvikling
Enova understreker at de fremdeles vil støtte prosjekter og teknologi som bidrar til at bygg kan støtte opp under et fleksibelt og effektivt energisystem, noe omstillingen til lavutslippssamfunnet vil være avhengig av. Støtten til ny teknologi i bygg har tidligere blitt gitt gjennom spesifikke byggprogram, men vil fra nå av tilbys gjennom Enovas generelle teknologiprogram.

– Vi vil gjerne ha flere søknader som omhandler innovativ teknologi som bidrar til et bedre samspill mellom bygg og energisystemet, eller kan redusere direkte og indirekte klimagassutslipp fra sektoren. Der er det absolutt et potensial, sier Leistad.

Hva ser Enova etter?

Noen eksempler på hvilke løsninger vi ser etter:
  • Infrastruktur og systemløsninger for energiforsyning på bygge- og anleggsplasser.
  • Mobile løsninger for lading og effekt, eksempelvis containere med batteri og ladere.
  • Nye forretningsmodeller og tjenester som bidrar til ønsket omstilling i bygge- og anleggsbransjen.
  • Innovative løsninger for utslippsfri byggvarme.
  • Digitale løsninger som støtter opp om overgangen til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
  • Innovative logistikksystemer som muliggjør overgangen til nullutslippsløsninger.
Vi diskuterer gjerne prosjektidéer med dere i tidlig fase og bidrar med veiledning underveis i søknadsprosessen.

Søknadsfrist er 9. april 2021 kl. 12.00.

Støtte til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

24 januar 2021

For fjerde år på rad deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut Statens pris for byggkvalitet, som skal løfte fram nye forbildebygg. Tema for årets pris er bærekraft. 
 


— Vi må alle strekke oss for å bidra til at verden når bærekraftsmålene innen 2030. Byggsektoren er spesielt viktig for å bidra til miljømessig bærekraft og lavere utslipp. Derfor ønsker vi å løfte fram de gode eksemplene på bærekraftige byggverk gjennom Statens pris for byggkvalitet, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H). 

Når det gjelder bygg er noe av det mest bærekraftige en kan gjøre å ikke bygge nytt, men bygge om det som allerede står der. Kanskje ikke det som lønner seg best i kroner og øre, gitt at en må bytte ut bygningsdeler mens den eksisterende strukturen står der. Mer arbeidsintensivt, men bedre for miljøet.

  • Les og se: How Buildings Learn, med den viktige undertittelen "What happens after they're built"

Ikke så lenge etter at Hanna Geiran ble riksantikvar skrev hun en kronikk om gjenbruk av bygninger.

Geiran skrev blant annet: Det er logisk at klimagassutslippene er mindre ved bevaring enn ved riving og nybygging, fordi klimabelastningen allerede er tatt når et hus er bygget. Ny bruk og rehabilitering av gamle bygninger bidrar altså til å redusere klimagassutslippene og gir mindre avfall. Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, skriver i Aftenposten 3. februar at to tredjedeler av i alt 1,9 millioner tonn avfall som produseres hvert år, kommer fra riving og nybygg. Med slike tall er det klart at gjenbruksdimensjonen ikke lenger kan utelates fra miljøvennlig arkitektur og byggevirksomhet. Vi er helt enige med Nikolaisen i at klimaregnskapet må veie tungt når nye prosjekter godkjennes. En mulighet kan være at det stilles krav til vurdering av klimakonsekvenser hver gang det kommer inn en rivesøknad for en bygning. Rivesøknaden for Y-blokka i regjeringskvartalet inneholder ikke beregninger av klimaeffekten ved riving og nybygging, likevel fremstilles regjeringskvartalet som et grønt prosjekt.

Et paradoks er at er for eksempel at mens Y-blokken skal rives konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt. Noe av problemet er selvsagt at en ikke har bygget med tanke på at bygget skal endres. Kanskje er det derfor denne typen prosjekter vi skal snakke frem, de byggene som er konstruert for å kunne endres.

I rapporten Prosjektering for ombruk og gjenvinning står det litt om Prosjektering for endringsdyktighetEndringsdyktige bygg defineres som bygg som kan tilpasse seg annen bruk enn den som lå til grunn da bygget ble planlagt og oppført. Endringsdyktighet er ofte en naturlig forutsetning i tradisjonell byggeskikk. Laftekonstruksjonen f. eks. er forberedt for utskiftning av enkeltelementer, ombygginger og flytting av hele hus. Dessverre har vi ennå ikke klart å overføre endringsdyktighet som prinsipp til moderne byggeindustri. 

Men det var årets pris for byggkvalitet: Kandidatene til prisen vurderes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold. 
 


— Juryen ønsker mange og gode forslag på bærekraftige byggverk fra hele landet. Prosjektene kan være bærekraftige på ulike måter - økonomisk, sosialt og ikke minst klima- og miljømessig. Dersom vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene innen 2030 så må byggesektoren gjennom store endringer. For eksempel vil en grønn sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre og reduserer klimagassutslipp, være bidrag til å nå målene, sier juryleder Erling Lae. 


Juryen er på jakt etter byggverk som er ferdigstilt i 2017 eller senere. Prosjektene må i tillegg til bærekraft ha fremragende byggkvaliteter og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser. 
 



Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 15. mars 2021. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen. Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen 1. september.

Bærekraftige forbilder med byggkvalitet

21 januar 2021

Foto: pxfuel.com
I DN 16. januar skriver geologiprofessor Knut Bjørlykke blant annet at hvis større land i Europa skulle gå over til elbiler, «ville vi raskt slippe opp for metaller på en global skala». Det er en absurd, gal påstand, skriver Erik Sauar, administrerende direktør i Cenate, i samme avis.


Prisen på solstrøm og batterier har falt raskt gjennom mange år, og denne kombinasjonen vil ta en stadig større rolle i verdens energisystem fremover. Spådommen er at dette vil føre til at elbiler blir det rimeligste alternativet, også i innkjøp, innen 2025. De siste to årene har det stadig dukket opp påstander om at det ikke er nok metaller i verden til at elektrifisering ved hjelp av batterier kan la seg realisere.


Sauar mener at det ikke vil bli manko på metaller, dette fordi det finnes alternative materialer som kan brukes i batterier. I anoden brukes primært grunnstoffet karbon – og etter hvert mer silisium. Begge er blant verdens mest vanlige grunnstoff. I katoden kan man velge mellom ulike kombinasjoner av nikkel, kobolt, mangan, jern og fosfat i tillegg til oksygen. I elmotorene kan man også bruke ulike sjeldne jordartsmetaller, men det er ingen av disse man absolutt må bruke. Litium er det eneste man virkelig er avhengig av i dagens batterier, men dette grunnstoffet er det nok av.


Stadig flere livsløpsanalyser viser at er store gevinster ved overgangen fra fossile råstoff til elbiler. Etter hvert som strømmen blir renere, vil gevinsten bare øke. Det er samtidig god grunn til å stille krav til forsvarlig gruvedrift og høy grad av resirkulering av batterimaterialene når den tid kommer.

Mer enn nok materialer til elbilbatterier

Med stadig flere elbiler på norske veier kan bompengeinntektene i bomringene bli redusert med 23 prosent fram mot 2030. Hovedårsaken til fallende bompengeinntekter er fritak og rabatter i bomringene for elbiler, og at andelen elbiler stadig øker. Dersom bompengeinntektene skal opprettholdes på dagens nivå, samtidig som elbilfordelene opprettholdes, må takstene for bensin- og dieseldrevne kjøretøy nær dobles fram til 2030, heter det i rapporten På veg mot et bedre bomsystem. Utfordringer og muligheter i det grønne skiftet.

I rapporten skriver utvalget at alle typer kjøretøy bør prises etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Overgang til nullutslippskjøretøy kan stimuleres gjennom tiltak rettet mot kjøp og eie, men samtidig at utvalget ikke vurdert slike virkemidler. 

Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, skriver i et debattinnlegg i DN.no at rapporten dermed ikke sier noe om hva nivået på avgiftene må være for å oppnå klimamålene, eller om bomavgifter vil være en mer effektiv måte å nå klimamålene på. Berg mener dermed at det heller ikke er grunnlag for å trekke en konklusjon om å avvikle elbilfordelene i bomringen. 

berg skriver videre at også elbiler skal betale mer, men at prisforskjellen mellom elektriske og fossile biler må øke. Dette ble også bekreftet av rapport Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk som Norconsult presenterte i fjor. Takstene for fossile biler må øke kraftig frem mot 2030, slik at det til slutt ikke vil kjøre fossile biler i Oslo.

Mindre trafikk og overgang til elbiler er en suksesshistorie i Oslo og andre storbyer. Klimagassutslippene og luftforurensningen har gått ned og gatene tas tilbake av folk og byliv. To av tre Osloborgere mener at klimamålene gjør byen til en bedre by å bo i.

Klare svakheter bak forslag om å avvikle elbilfordeler

20 januar 2021

Sivilombudsmannen har undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner håndterer søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen. Nå er rapporten klar. I en fellesrapport oppsummerer Sivilombudsmannen de sentrale funnene som er avdekket i undersøkelsene, og gir konkrete anbefalinger til alle kommuner.

Sivilombudsmannen har undersøkt alle vedtak om dispensasjoner for bygging i strandsonen i tre kommuner: Mandal (nå Lindesnes), Kragerø og Askøy, fra perioden 2016 til 2019. Undersøkelsene viste klare mangler ved de tre kommunenes dispensasjonspraksis.

Hovedfunn fra undersøkelsene
  • Kommunene har gitt mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet. 85 % av søknadene er innvilget.
  • Det er feil eller mangler ved flertallet av vedtakene der dispensasjon er innvilget.
  • Vurderingene av vesentlighetsvilkåret og av fordeler og ulemper er ofte mangelfulle.
  • Ingen av vedtakene inneholder en særskilt «kan»-vurdering slik plan- og bygningsloven krever.
  • Kommunene har i varierende grad sendt dispensasjonssøknader til andre myndigheter for uttalelse.
  • Kommunene undersøker sjelden om dispensasjonen er i tråd med statlige og regionale rammer og mål.
− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Selv om dispensasjonsbestemmelsen er en unntaksregel som skal brukes med forsiktighet, gis det mange dispensasjoner for bygging i strandsonen. Av alle vedtakene som ble undersøkt av Sivilombudsmannen, var 85 % innvilgete søknader. Det vil si at det ble gitt til sammen om lag 750 dispensasjoner til utbygging i de tre kommunene. Flertallet av vedtakene var mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt.

− Ønsker kommunene å tillate bygging i strandsonen, skal det som hovedregel skje på grunnlag av vedtatte arealplaner, ikke som enkeltvise dispensasjoner. Hensikten er å unngå en uheldig utvikling hvor strandsonen bygges ned bit for bit og uten helhetlig plan, sier Hanne Harlem.

Formålet med rapporten er å gi lokalpolitikere, ansatte i kommuner, statsforvaltere, interesseorganisasjoner og andre interesserte en økt forståelse av de rettslige kravene som gjelder ved behandling av søknader om dispensasjon for bygging i strandsonen.

Rapport om dispensasjoner i strandsonen

Ideen om åpne kontorlandskap har fått seg et skudd for baugen i en tid med fokus på å redusere smittespredning, og det blir spennende å se om det kommer reell nytenking omkring kontorarbeidsplasser. 

Den direkte foranledningen for dagens åpne kontorlandskap og ideer som "free seating" har direkte sammenheng med den bærbare datamaskinen, men ser vi tilbake i arkitekturhistorien finner vi kanskje det viktigste forbildet i administrasjonsbygningen for Larkin Soap Company. Den ble designet i 1903 av Frank Lloyd Wright og bygget i 1904-1906 for i Buffalo, New York . 

Fasader og overflater er i tegl, men bygget er bygget rundt en stålrammekonstruksjon. Bygget ble kjent for mange innovasjoner, inkludert klimaanlegg, innebygde møbler og hengende toaletter, mm. 

Bygningen ble revet i 1950.

 





De tre neste bildene er fra videoene du ser nederst i saken. Dette er forsøk på å gjenskape hvordan bygningen så ut i 1906.



Åpne kontorlandskap – versjon 1.0

17 januar 2021

Fjorårets biennale i Venezia ble utsatt på grunn av covid-19. Arkitekturbiennalen åpner dermed først 22. mai i år og varer frem til 21. november. På grunn av den utsatte arkitekturbiennalen blir kunstbiennalen, planlagt i 2021, utsatt til 2022.

Temaet for den utsatte arkitekturbiennalen er «How will we live together?», og hovedkurator er den libanesiske arkitekten Hashim A. Sarkis:

Helen & Hard bygger bofelleskap for Veneziabiennalen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism