24 november 2022

I desember kommer de siste utgavene av Arkitektur N og Arkitektnytt ut. Etter nyttår lanseres tidsskriftet Arkitektur, som er en sammenslåing av tidsskriftredaksjonene med ett felles nettsted og ett papirmagasin.

– Dette er kulminasjonen av et langsiktig arbeid med restrukturering av NALs tidsskrifter, hvor papirblader og nettsider går inn, for så å gjenoppstå som Arkitektur i 2023, sier Gaute Brochmann, som er redaktør for den nye satsingen.

Restruktureringen henger sammen med et behov for færre kommunikasjonsplattformer, og om å tilpasse seg en moderne medievirkelighet og å bli enda bedre på å kommunisere arkitektur.

– Dagens medievaner fantes ikke da disse bladene ble laget. Nyheter leses i dag på nett, og det er vanskelig å være aktuell med et nyhetsblad som kommer elleve ganger i året. Samtidig har folk litt dårligere tid til å lese papirblader. Ved å samle ressursene og å lage to gode produkter – ett bra papirblad og én ny nettside med mer stoff som oppdateres oftere, vil vi ha en bedre tjeneste for NALs medlemmer og for landets arkitekturinteresserte. Samtidig vil eldre saker fra de to bladenes arkiver bli tilgjengelige på de nye nettsidene, sier Brochmann.

Siste utgave av Arkitektnytt er ute 16. desember, men vi vil fortsette på nett til omleggingen av tidskriftene trer i kraft.

"Nytt tidsskrift: Arkitektur

16 november 2022

Satt og hørte på diskusjonen i videoen nedenfor. På et tidspunkt viser de et slags designforslag for en rimelig robottaxi. Sandy Munros respons er heller lunken, men han kommer opp med et konkret forslag: Ta utgangspunkt i en London-taxi, disse er bygget med fleksibilitet og brukervennlighet for øye. Kapp den i to og sett to deler sammen for optimal innvendig plass. 

Som sagt så gjort, og her kommer en ganske nær en grovkornet versjon av et forslag fra Volkswagens Future Center Europe, for fem år siden.

Robotaxi Sandy Munro style

14 november 2022


Alle må bidra for å tilpasse seg klimaendringene – også byggsektoren
Siri Sorteberg, leder Klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

‍Arkitektur som verktøy for klimatilpasning
Rune Skeie, landskapsarkitekt, byplanlegger og byøkolog hos Asplan Viak.

‍Klimatilpasning i ny versjon av BREEAM-NOR
Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse

‍Et blågrønt hjerte i København
Louise Fiil Hansen, Design Director, Urban Designer og Partner i SLA Norge.

‍Blågrønn faktor er bra for alle byer og for kloden - overvannshåndtering i byggesaker
Pedro Emilio Ardila er arkitekt med PhD i byplanlegging.

Fuktsikkert klimaskall med lang levetid - prinsipper for design av konstruksjoner og detaljer
Fred Solvik, JM Norge.

‍Smarte konstruksjoner for urbane grønne tak og fasader
Fabian Graber er leder for ingeniørfag hos Jakob Rope Systems i Sveits.

‍Arkitektur i møte med klimaendringer på Svalbard – Geodetisk jordobservatorium i Ny Ålesund
Ingvild Sæbu Vatn er partner og arkitekt i LPO arkitekter i Longyearbyen.

Gateopprusting Thorvald Meyers gate
v/ Alena Bakkan, prosjekteringsleder i Bymiljøetaten i Oslo kommune og Eirik Olav Mo Wroldsen, gruppeleder for Vann-Byprosjekter i Norconsult.

ZEB Laboratoriet, Trondheim
v/ Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community.

Byggkvalitetsdagen 2022

Overforbruket vårt er hoveddriveren bak den pågående natur- og klimakrisen, og truer vårt eget eksistensgrunnlag. Vi lever på jordas kreditt og forsyner oss som om vi hadde 1,75 planeter å ta av.

Ifølge rapporten «Reducing Norway's footprint - Bringing our production and consumption within planetary boundaries» (PDF), utarbeidet av WWF, har vi allerede sprengt seks av ni av planetens tålegrenser.

Forbruk av materialer i byggeindustrien i Norge gir et fotavtrykk som er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. En årsak er transport, og Norge importerer store mengder sand og stein som har et stort natur- og klimafotavtrykk.

Norge bruker også svært mye fosfor og nitrogen til gjødsel. Det gir store naturødeleggelser lokalt. Oslofjorden er for eksempel i krise blant annet på grunn av avrenning. Videre importerer Norge mye soya til kjøttproduksjon. Det utgjør til sammen hele 36 prosent av Norges biomasseforbruk.

WWF tar til orde for at det vedtas målsetninger og indikatorer for å styre naturens tålegrenser og at disse snarest inkluderes i statsbudsjettets «grønne bok».

WWF har konkludert med at dersom vi skal reversere naturtapet og stanse klimaendringene, må vi halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk. Dette er et av de viktigste kravene regjeringen og andre land må ta med inn i forhandlingene om en ny naturavtale i FN.

Og de rike landene som forbruker mest, må også bidra mest. Om alle var som Norge, ville vi trengt 3,6 planeter for å dekke behovet.

Derfor må vi her hjemme redusere fotavtrykket med to tredjedeler innen 2030, dersom vi skal komme oss innenfor tålegrensene og bevare økosystemene vi er helt avhengige av.

Slik kan Norges økologiske fotavtrykk reduseres

22 oktober 2022

Foto: geralt
I eierskapsmeldingen – Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap— Statens direkte eierskap i selskaper  –  redegjør regjeringen for retningen i det statlige eierskapet. Meldingen omhandler hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap, samt hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene. I eierskapsmeldingen er eierpolitikken videreutviklet og tilpasset muligheter og utfordringer for dette tiåret.

Gjennom den nye eierskapsmelding ønsker Regjeringen blant annet å bidra til raskere grønn omstilling. Statens direkte eierskap utgjør i dag 70 selskaper. Gjennom det direkte statlige eierskapet i selskaper eier vi i fellesskap verdier for 1 179 milliarder kroner (pr. 31.12.21). Av dette utgjorde 844 milliarder kroner verdien av statens aksjer notert på Oslo Børs, noe som tilsvarer i overkant av en femtedel av verdiene på Oslo Børs.

– Det er tre år siden forrige eierskapsmelding ble lagt fram. Det er på høy tid å tilpasse eierskapspolitikken til et samfunn og en verden i endring. Denne regjeringen er opptatt av å være en aktiv eier for å sikre fellesskapets interesser. Derfor stiller vi tydeligere forventninger til selskapene enn noen gang tidligere og hensynet til bærekraft, klima og natur er forsterket. Vi skal aktivt utnytte det handlingsrommet vi har som eiere av noen av Norges viktigste selskaper, sier næringsminister Jan Christian Vestre.



Regjeringen har flere og tydeligere forventninger til de selskapene staten er eier i. Dette gjelder blant annet på klima, natur, risikostyring, åpenhet og rapportering, lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst lederlønn.

– Næringslivet vårt skal og må omstille seg mot lavutslippssamfunnet. Dette kan vi få til i fellesskap gjennom en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk. Vi vil at statlig eierskap, i likhet med privat eierskap, skal utnytte mulighetene i det grønne skiftet, og nå er dette også reflektert veldig tydelig i statens eierpolitikk, sier Vestre.

Klima, naturmangfold og økosystemer
Regjeringen har styrket forventningene til klima betraktelig. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen, som innebærer at verdens utslipp av CO2 skal ned til netto null i 2050, og rapporterer om måloppnåelse. Staten forventer også at målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.

Regjeringen introduserer i tillegg nye forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer. Tilsvarende som for klima forventer staten at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon av negativ påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og rapporterer om måloppnåelse.

Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier. For selskaper som primært opererer i konkurranse med andre, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For sektorpolitiske selskaper, det vil si selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er målet bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Selskapene er delt inn i to kategorier. I kategori 1 inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. I kategori 2 inngår selskapene der statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Sammenslåing av tidligere kategori 1 og 2 til dagens kategori 1 påvirker ikke statens eierutøvelse i disse selskapene.

Hva er nytt i eierskapsmeldingen?
  • Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier.
  • Nye og videreutviklede begrunnelser for statlig eierskap.
  • Kategoriseringen av selskapene er forenklet og endret fra tre til to kategorier.
  • Staten skal være en mer aktiv eier. Staten som eier vil aktivt benytte handlingsrommet innenfor selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling, på linje med det gode og ansvarlige private eiere gjør.
  • Flere og mer tydelige forventninger til selskapene. Regjeringen har blant annet:tydeliggjort og styrket forventningene til selskapenes arbeid med klima og nye forventninger til selskapenes arbeid med natur.
  • ny forventning om at selskapet inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift.
  • tydeliggjort forventningene til selskapenes arbeid med menneskerettigheter og styrket forventningene om anstendige arbeidsforhold.
  • ny forventning om at selskapene benytter fag- og yrkesopplæring og læreplasser der det er relevant for selskapet.
  • ny forventning til selskapene om at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn for selskapets øvrige ansatte.
  • ny forventning om at selskapene i kategori 2 ikke har egne bonusordninger for ledende ansatte. For selskapene i kategori 1 er forventningen om maksimalt tillatt bonusramme redusert fra 50 til 25 prosent.
  • styrket forventning om at selskapene er ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering.

Varsler grønnere og mer aktivt statlig eierskap

19 oktober 2022

Foto: M. C. Herzog/Visualis images.
ZEB-laboratoriet er vinner av Statens pris for byggkvalitet 2022. Bygget er et forbilde på nyskapende, tekniske løsninger som kan møte framtidige klimaendringer og bidra til et nullutslippssamfunn. Byggverket er et kunnskapssenter for bærekraftig bygging, der det kontinuerlig utvikles teknologi for energi og bygg. Prosjektet er et resultat av et fremragende, tverrfaglig og innovativt samspill mellom FoU-miljøer og ledende aktører i bransjen.

Laboratoriet er et nullutslippsbygg på fire etasjer med totalt 2 000 kvadratmeter med bygningsdesign og -konstruksjon som er utformet for å nå bærekraftmålene. Klimatilpasning er en viktig del av de innovative og bærekraftige løsningene. Byggverket er det første i Norge hvor nye materialer og løsninger blir utviklet og testet, samtidig som det er i full drift som kontor- og undervisningslokale. Forskningsformålet for byggherrene NTNU og SINTEF krever at bygningsfasader og -komponenter, samt de tekniske systemene kan modifiseres og erstattes, og at arealutformingen er fleksibel.

Årets tema - klimatilpasning
ZEB-laboratoriet er et pilotprosjekt under Klima 2050. Formålet med Klima 2050 er å redusere samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer. Smart overvannshåndtering, utformingen av bygget og en fuktsikker byggeprosess har vært nøkkelgrep i utviklingen av ZEB-laboratoriet.

Utgangspunktet for overvannshåndteringen er å fordrøye vannet på egen tomt, før det blir sluppet kontrollert inn på ledningsnettet. Det er etablert ulike fordrøyningsløsninger, og måleutstyr følger opp avrenningen. Takvannet ledes i egen rørledning til fordrøyningsmagasinet. Det er også lagt opp til å kunne utnytte overvann som en ressurs til vanning av grøntarealer eller sykkelvask.

I oppføringen av nullutslippsbygget er det brukt spesielle løsninger som er både fuktsikre og sparer miljøet. For eksempel erstatter effektive regntette og luftede BIPV-solceller (Building Integrated Photovoltaics) tradisjonell taktekking og utgjør også en stor del av fasadekledningen. Bygget er orientert med et skråtak mot sør og uten takutstikk. En innvendig takrenne er spesialdesignet for å ta høyde for framtidige klimaendringer, optimalisere solcellearealet og bidra til at det arkitektoniske uttrykket ivaretas. I prosjektet er det utviklet en ny kompakttak-konstruksjon med bæring i tre og smart dampsperre. Dette gir en lavere byggehøyde, redusert materialbruk, effektiv byggeprosess og økonomisk gevinst.

Byggets bæresystem av limtresøyler og -bjelker, med dekker og avstivende skiver i massivtre, krever fuktsikring i de forskjellige prosjektfasene. Gjennom god fremdriftsplanlegging, kort byggetid, lokale beskyttelsestiltak og ved å fjerne mest mulig vann etter regn, ble fuktsikring av tre ivaretatt.

Byggets form og plassering av inngangspartiene er blant annet et resultat av en vindanalyse.
Fremragende byggkvalitet

Bygget er inspirert av formen på silisiumkrystaller, et av de viktigste bestanddelene i solceller. Fasaden kombinerer framtidsrettet teknologi med tradisjon. Integrerte solcellepaneler og brent trekledning i samme mørke farge gir byggets særpreg. Materialer med synlig treverk både i fasaden og interiøret, mye dagslys, god romhøyde og spesielt god akustikk danner en motvekt til den avanserte teknologien i bygget. ZEB-laboratoriet prøver ut ulike moderne arbeidsplassløsninger som fremmer arealeffektivitet, fleksibilitet og sambruk.

ZEB-laboratoriet produserer nok fornybar energi til å kompensere for klimagassutslippet fra bygging, drift og produksjon av byggematerialene. Å ta i bruk egenprodusert elektrisitet fra de integrerte solcellepanelene allerede i byggefasen, var et sentralt grep for å klare ambisjonen.

Gode og innovative byggeprosesser
Byggherren ønsket å prøve ut innovative materialer og løsninger for å nå målet om nullutslipp. Utprøvingen skulle fortsette også etter at brukerne hadde flyttet inn, som et slags levende forskningsbygg. Det ble valgt samspill til totalentreprise med nye og mer fleksible kontraktuelle virkemidler for å løse dette vanskelige oppdraget. Disse satte verdi for byggherrene i fokus. Samtidig ble behovene til individene i prosjektet, utover økonomisk belønning, stimulert gjennom kulturelle virkemidler. Her skapte byggherrene personlig engasjement og la til rette for faglig utvikling og kursing i nullutslippsbygg.

ICE-metodikken (Integrated Concurrent Engineering) ble lagt til grunn som samhandlingsmetode. Metoden har blitt brukt på en ny måte. Intensjonen med metoden her ligger i at aktørene møtes mer enn ukentlig til statusoppdateringer. Aktørene samles fysisk i Big Room og løser problemer iterativt i fellesskap. Det som videre skiller bruken, er involvering av forskningskompetanse i hele prosjektprosessen. Fra dag én ble verktøyet VDC (Virtual Design and Construction) anvendt i prosjektutviklingen.

Bygningens innovative energiforsyningsløsning med bygningsintegrert PV/T-solfanger (Photovoltaic/Thermal hybridsolpanel) er kombinert med varmepumpe og et egenutviklet unikt PCM-varmelager (Phase Change Materials) i biovoks. Varmelagret bruker cirka fem ganger mindre lagerstørrelse enn tilsvarende lager i vann.

Forbildebygg
ZEB-laboratoriet er et forbilde på hvordan bygg kan møte et klima i endring og samtidig følge målet til nullutslipp av CO2. Forskningsbygget viser vei og formidler ny kunnskap til byggsektoren og forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet med sine erfaringer og forskningsdata vil kunne gi beslutningsgrunnlag for framtidens byggverk og tilhørende regelverk.

Særlig samspillsmodellen har bidratt til at man har klart å utvikle flere innovative løsninger for energi og bygg i dette prosjektet. Løsninger som er dokumenterte og direkte overførbare til en stor, viktig bransje.

ZEB-laboratoriet er vinner av Statens pris for byggkvalitet 2022

17 oktober 2022

Foto: Fairphone
Konseptet "Urban mining", eller urban gruvedrift, er prosessen der materialer fra kasserte produkter, bygninger eller avfall gjenvinnes og blir råmaterialer for nye produkter.

Det grønne skiftet krever omstilling mot mindre klimautslipp samt reduksjon av den samlede belastningen av natur og miljø. Begreper som sirkulærøkonomi og «urban mining» er sentrale i tiden og viser til et behov for omstilling i samfunnets håndtering av avfall. Prosjektet UrbanMine forsker på betingelsene for urban mining i Norge. Forskningsprosjektet ønsker å studere holdninger til og håndtering av mineralavfall som ressurs. 


Urban mining er det miljøvennlige alternativet til tradisjonell gruvedrift, som ofte gir store avfallsmengder og CO2-utslipp. Urban mining handler om å se og utnytte ressursene i avfallet vårt. For eksempel inneholder ett tonn mobiltelefoner cirka 300 gram gull, tre kilo sølv og 100 gram kobber, samt sjeldne metaller som platinum, ruthenium, indium og vismut.

Europa bruker 20% av verdens metall- og mineralressurser, men produserer per i dag bare 5% selv. De største forekomstene av de sjeldne jordartsmetallene befinner seg i Kina. Fotavtrykkene ved utvinningene er enorme. Det brukes aggressive kjemikalier som forgifter vassdrag og grunnvann. Enorme steinmasser knuses, malm løses opp i syre og etterlater seg sår i landskapet. En del mineraler som er ufarlige når de ligger gjemt under jordoverflaten kan oksidere og bli et problem når de graves frem. (Kilde: Renas

Avfall som ressurs
Avfall kan både være en ressurs – som råvare, og et miljøproblem – som søppel/forurensing. Som ressurs og råvare til gjenvinning kan tette befolkningsområder avlaste rurale områders råvareuttak og dermed store naturinngrep.

Et viktig fokusområde i er å kartlegge både institusjonelle barrierer og muligheter, og dermed presentere et kart over hvor avfallshåndtering som ressurs fungerer godt, og mindre godt.  For å kunne gjenvinne råmaterialer fra urbane gruver, kreves effektive resirkuleringsordninger. Dette innebærer også kunnskap om kompleksiteten i samspillet mellom de ulike materialene i avfallsstrømmene.

Norge er svake på "Urban mining"

14 oktober 2022

Illustrasjon: Nuno arkitektur AS; Brick Visual Solutions ZRT
Mange midlertidige barnehager som ble satt opp for noen år siden kan tjene som eksempel på hvor skjemmende midlertidige bygg kan være. Mange står dessverre fremdeles. Økern bad, godt synlig ved siden av Løren skole, er i en helt annen kategori. Endelig et midlertidig bygg som fremstår med kvaliteter tross relativt lave kostnader.

Badet er satt opp for å opprettholde noe av kapasiteten i Oslo i en periode hvor kommunen bygger det nye Tøyenbadet. Økern bad skal først og fremst være et alternativ for skoler og idrettsforeninger som har mistet tilbudet sitt på Tøyen, ifølge sier byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen (Ap), til Dagsavisen.


Det midlertidige badeanlegget er også pilotprosjekt på sirkulært bygg. Et hovedmål under planleggingen av har derfor vært at det skal kunne flyttes og brukes flere ganger i inntil 15 år. Det er utarbeidet en detaljert plan for demontering og flytting. Det har også vært krav til at byggematerialene skal være fri for miljøgifter, alle betongkonstruksjoner er utført i lavkarbonklasse A med 100 prosent gjenvunnet armeringsstål.




Illustrasjon: Nuno arkitektur AS

Badet har to hovedkonstruksjoner: et servicebygget satt sammen av kontainermoduker i to etasjer. Her ligger inngangsparti med resepsjon og garderober. Selve svømmehallen består av buede limtredragere, og med tak og vegger i en spesiallaget, helsveiset PVC-duk. Stålbassenget er på 12,5 x 25 meter, med varierende dybde opp til 1,6 meter. Det er over ti meter høyt under taket og mengder av lys slipper inn gjennom store vindusflater mot sør. 

– Økern bad er et sjeldent eksempel på midlertidighet kombinert med god design. Limtre har sin styrke i buer, og har gitt en særpreget form til det store, åpne hallrommet. Den blågrønne duken som er montert over hallrommet gir assosiasjoner til svømmebasseng. Sammen med de store vindusflatene og det sørvendte amfiet, gir dette merverdi til bygget som fremstår med sterk identitet,
sier avdelingsdirektør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, Merete Hoff til Dagsavisen.



Flott midlertidig bad på Økern

11 oktober 2022

Arkitektur- og byformingsstrategien i digital versjon, med eksempelsamling og konkrete råd til utbyggere, arkitekter og planleggere.

Arkitektur-og byformingsstrategien er Bergen kommunes viktigste arkitekturpolitiske dokument. Den er premissgiver for planlegging og arkitektoniske utforming, av alle nye tiltak i Bergen. Denne digitale versjonen er en videreutvikling av strategien som ble vedtatt i 2019, og er i tillegg supplert med en eksempelsamling og konkrete råd.


Utvidet eksempelsamling og konkrete råd for god arkitektur
Dialog med byutviklingsaktører har avdekket et stort behov for eksempler på god arkitektur. Eksempelsamlingen viser prosjekter med gode arkitektoniske kvaliteter som bygger opp under arkitekturstrategiens mål om en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by.

Prosjektene oppfyller flere av arkitekturstrategiens åtte prinsipper for utforming av bygg og byrom. Eksemplene kan sorteres etter strategiens prinsipper og prosjekttyper, og eksempelsamlingen vil løpende bli utvidet med flere prosjekter.

I den digitale versjonen finnes det også konkrete råd rettet mot utbyggere, arkitekter, og planlegger og saksbehandlere. Rådene skal gjøre det enklere for byutvklingsaktørene å ta strategien i bruk og utvikle prosjekter i tråd med føringene i Arkitektur- og byformingsstrategien.

Byarkitekten ønsker innspill
Digitaliseringen av arkitekturstrategien gjøres for å kunne svare til dagens forventninger om et tilgjengelig, brukbart og dynamisk verktøy. Nettsiden skal bidra til økt forståelse av strategiens innhold, og økt bruk av strategien for alle byutvklingsaktører i de respektive aktørenes arbeidsprosesser.

Temasiden forvaltes av Byarkitekten, og vil løpende bli utvidet med flere eksempler og råd for å sikre relevans og aktualitet. Send gjerne forslag til prosjekter til eksempelsamlingen, behov for råd ift. aktuelle temaer eller problemstillinger, eller innspill til forbedring av den digitale nettsiden.

Arkitektur- og byformingsstrategi for Bergen

Høsten 2017 åpnet Byarkitekten dørene. Fem år senere er det grunn til å gratulere, skriver Bergensavisen. Feiringen gikk av stabelen den 6. oktober.

En fersk masteroppgave, Arkitektenes og arkitekturens rolle ibyutviklingen – en studie av Byarkitekten i Bergen, skrevet av Petter Hiis Bergh, belyser hvordan fagetaten Byarkitekten i Bergen forstår og håndterer spesifikke problemstillinger knyttet til forholdet mellom arkitekter, arkitektur og byutvikling. 

Ettersom Byarkitekten er et nytt tiltak som representerer en slags forstyrrelse i et eksisterende plansystem, har oppgaven også ønsket å undersøke hvordan Byarkitekten har påvirket prosesser og praksiser i byutviklingen i Bergen. 

Oppgavens tolkning av Byarkitektens forståelse av rollen til arkitekter og arkitektur er spesielt påvirket av litteratur om modernisme og postmodernisme i arkitektur, estetisering av arkitektur og såkalt sosial arkitektur. 

Hiis Bergh har samlet data fra kommunale dokumenter og gjennom tjue intervjuer med representanter fra Byarkitekten og andre aktørgrupper i byutviklingen i Bergen, og funnet at Byarkitekten hevder en stor plass for arkitekter, med et virkeområde som spenner fra enkeltbyggs estetikk til arkitekters rolle i å løse sentrale samfunnsutfordringer og til og med utmeisle strategisk bypolitikk. 

Byarkitekten er mer orientert mot byplanlegging og urbanisme enn enkeltbygg, og mener at arkitekter kan finne helhetlige løsninger på alle de andre sektorinteressene i byutvikling. Byarkitekten reflekterer i en viss grad trekk ved postmodernistiske arkitekters apolitiskhet gjennom priviligering av såkalte ‘bymiljøer med egenart’ og stedstilpasning med henblikk på form og materialitet. 

Byarkitekten har påvirket byutviklingspraksis i Bergen ved å ha gjort at saksbehandling anført av plan- og bygningsetaten har gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene. Informanter har også uttrykt at Byarkitekten har fått autoritet ved at både PBE og private utbyggere i betydelig grad etterlever fagetatens innspill. 

Funnene i oppgaven kan være nyttige i politiske diskusjoner om 3 hvorvidt og hvordan byarkitekter skal opprettes i andre byer i Norge, samt informere videre forskning på byutviklingens organisering og arkitekters rolle.

Byarkitekten i Bergen fem år

06 oktober 2022


Regjeringen legger fram klimastatus og plan sammen med statsbudsjettet for 2023. Planen dekker rapportering etter klimaloven og oppsummerer regjeringens klimapolitikk. 

Planen dekker rapportering etter klimaloven, redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet og presenterer et styringssystem for hvordan vi når klimamålet for 2030.

Formålet med å legge fram en klimastatus og -plan med statsbudsjettet er å koble utslippsbudsjett inn sammen med statsbudsjettet. Slik skal vi styre mer effektivt mot klimamålene i 2030.

Metoden for å beregne utslippseffekter av statsbudsjettet skal forbedres. Med dette er regjeringen i gang med å telle utslipp slik vi teller kroner og øre. Regjeringen skal fylle på med ny politikk årlig og forbedre klimaplanen hvert år.

Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet i 2050 har regjeringa satt et omstillingsmål for hele økonomien.

Viktige klimatall* i klimastatus og -plan 2023
  1. Klimapolitikken har ikke vært sterk nok fram til nå. Norge får utslippsgjeld** for årene 2021 og 2022 anslått til hhv. 0,5 og 0,4 millioner tonn CO2.
  2. Vi ligger an til å gå i balanse for 2023 med et estimert utslippskutt på om lag 0,7 millioner tonn i 2023 utover dagens politikk.
  3. Sum utslippskutt er 20,3 millioner tonn over perioden 2021-2030. Det betyr at:Vi ligger an til å oppfylle avtalen med EU om 40 pst. kutt i ikke-kvotepliktig sektor.
  4. Vi tar høyde for at avtalen med EU trolig forsterkes og er nær en utslippsreduksjon på 50 pst fram til 2030.

* Det er stor usikkerhet rundt framtidig utslippsutvikling og effekt av klimapolitikken. En del klimapolitikk er heller ikke tallfestet.

** Under dagens avtale med EU har Norge et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor. Utslippbudsjettet setter en grense for høye utslippene kan være år for år, og over perioden.

Regjeringens klimastatus- og plan

05 oktober 2022

På tampen av fjoråret vedtok bystyret i Bergen med knapt flertall at Bybanen til Åsane skulle gå langsmed Bryggen. Videoen nedenfor, laget for Miljøløftet, tar oss med 12,7 kilometer fra Åsane til Bergen sentrum, via 13 nye stoppesteder. Prislappen er estimert til 17,8 milliarder kroner, noe som inkluderer vei – 1,6 mrd. sykkelveier – 2,3 mrd. kroner, E39 med forlenget Fløyfjelltunnel – 3,4 mrd. kroner og kjøp av eiendommer – 3,3 mrd. kroner.

Blir reguleringsplanen vedtatt våren 2023 kan bygging starte året etter. Planforslaget skal først behandles i byrådet før det legges ut på offentlig høring. Høringsperioden blir trolig i november eller desember.

Et usikkerhetsmoment er at lovnadene om at staten skal dekke mye av kostnadene er lagt på is.

Bybanen i Bergen, retning Åsane

13 september 2022

Erling Viksjøs svar på det omfattende konkurranseprogrammet for nytt rådhus i Bergen var "Gård i gård", et prosjekt med en sammensatt bygningskomposisjon organisert omkring to gårdsrom. Utkastet var tydelig funksjonsdelt med publikumsfunksjoner og representative avdelinger i de lavere bygningsfløyene og kontorarealer i høyblokken. 

Som et av fem utkast ble Gård i gård premiert og valgt ut til omkonkurranse. Arkitektene måtte da levere to ulike forslag for å belyse mulig bevaring av Manufakturhuset (1646). Viksjøs forslag uten Manufakturhuset ble kåret til vinner av omkonkurransen i 1953. Vinnerbidraget var en noe omarbeidet variant av det opprinnelige konkurranseutkastet, men hovedgrepene fra 1951 var bevart.

Viksjøs perspektiv fra 1951 viser oppbyggingen av rådhusanlegget omkring to skjermede gårdsrom og forholdet til de bevaringsverdige bygningene i nærområdet. Byggehøyden i de lavere bygningsfløyene er tilpasset den historiske bebyggelsen og skaper avstand mellom den høye kontorblokken og den omkringliggende bebyggelsen. Et iøynefallende trekk ved perspektivet er Viksjøs manglende detaljering av fasadene i rådhusanlegget. Virkningen er todelt; for det første understrekes selve bygningskomposisjonen, dernest nedtones volumet i det nye anlegget sammenlignet med de eldre, mer detaljrike bygningene.

Viksjø døde i 1971, to uker før byggearbeidene ble igangsatt. Første byggetrinn av rådhusanlegget, Høyblokken, ble ferdigstilt i 1974. De øvrige delene av anlegget ble aldri realisert.


Bergen rådhus i 2022, etter restaurering og ombygging. Foto: Olamal  




Mer enn noen annen arkitekt i tiden etter andre verdenskrig bidro Erling Viksjø til å utforme monumentale bygg i Norge. Han vant mange av tidens mest prestisjefylte arkitektkonkurranser, og han sto blant annet for Regjeringskvartalet i Oslo. I dag er Viksjøs navn uløselig knyttet til moderne høyhus i stor skala, med materialet naturbetong og med stilbegreper som brutalisme. Han utviklet imidlertid flere nye materialer og søkte en “mykere” modernistisk arkitektur.

Bergen rådhus sto ferdig i 1974, en høyblokk på 14 etasjer og kjeller, samt en kantinefløy på to etasjer. Rådhuset har ikke gjennomgått store fornyelser siden det stod ferdig. Derfor har det vært nødvendig med en omfattende opprustning av bygget. Skadene er spesielt knyttet til betongsøylene i fasadene, som alle er bærende. Manglene omfatter for lav betongfasthet, manglende innlagt armering og betydelig skadenivå som følge av armeringskorrosjon. Søylene har derfor lavere bæreevne enn forutsatt, og en del søyler i nedre etasjer må forsterkes.

Det var gjennom flere år registrert skader i betongfasaden, med korrosjon i armeringen og nedfall av betongbiter. Innvendig har det vært vedlikeholdsetterslep på både tekniske anlegg og overflater, samt mangelfullt inneklima. 

Etat for utbygging har samtidig gjennomført utvendig rehabilitering av betongfasadene og innvendig oppgradering og ombygging i tråd med kommunens vedtak om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Problemer med konstruksjonen er løst på en tilfredsstillende måte i rehabiliteringsprosjektet. Etter gjennomført arbeid regner en at bygget vil få en forlenget levetid på 50 år. Utseendet av overflaten på søylene er endret. Uttrykket blir glattere enn slik det var opprinnelig. 


Mye godt kan sies om de utvendige arbeidene, men LED-belysningen på balkongen i 14 etasje er rett og slett alt for sterke. Selv på et par hundre meter unna er dette skjemmende.


Bilder fra det nye interiøret. Tatt under Bergen Open House, 2022.
















 

Bergen rådhus etter restaurering

11 september 2022

Foto: Gullik Kollandsrud viser Villa Konow i 9159 med det som trolig var de originale fargene
Øvrige foto: Jon Hoem / Arkitekturnytt.no, 2022

Villa Konow er et av prosjektene i Open House -Bergen 2022. Bygget er svært godt tatt vare på og viser en arkitektur som både var inspirert av internasjonale strømninger så vel som en dyp forankring i vestlandsk byggeskikk. Plassering og materialbruk gir bygningen preg av å vokse ut av det skrånende fjellet, mens den sluttede formen og fasadene gir bygningen et monumentalt uttrykk.

Hele huset, både innvendig og utvendig så vel som hagen - ble fredet av Riksantikvaren i 1993. Huset var i familens eie frem til 1985 hvor da arkitekt Helge Hjertholm bodde her frem til 2010. Da tok familien Jæger over Villa Konow og har gjort  nøysomme fargevalg og nødvendige oppgraderinger for å tilpasse seg et familieliv i en historisk fredet villa.

Bygningen er på to etasjer og oppført med bruddstein fra tomten. Det relativt flate valmtaket er tekket med skifer. Bygningen preges av en rektangulær gråsteinsblokk med asymmetriske fasader som er kontrastert med mindre symmetriske, bordkledde partier malt i blått og rødt. Det glatte fjellet kontrasteres og knyttes til bygningens rustikke mur med en kraftig, skråstilt støttepillar. Huset er bygget slik at kjelleretasjen er bygget inn i terrenget og at den øvre etasjen har direkte forbindelse til tomten med en terrasse mot sørvest. Terrassen fremhever sammenhengen mellom huset og terrenget og er bygget som en sydlandsk pergola med pillarer i gråstein. 

Inngangspartiet i kjelleren ligger mot nordvest. I kjelleren ligger det rom for fyr, koks, vaskerom, tørkerom, magasin, samt garderobe, pikeværelse, matbod, kjøkken og spisestue. Spisestuen er som rom orientert mot Nordåsvannet i sørøst med et stort rutemønstret blyglassvindu med blå karmer. 

I første etasje ligger foreldrenes og datterens soverom, bad, wc, stue med peiskrok og utgang til terrasse. Soverommene er markert i fasaden med liggende rødmalt panel. Stuen har en klar orientering mot sørvest med et stort vindu med blå rammer. Både vinduet og oppdelingen i de ti rutene med blyglass er tegnet i det gylne snitt. Utsikten mot Nordåsvannet er begrenset til et lite vindu. Mot nordvest forbindes stuen med en nisje med peiskrok, et motiv man ofte finne i Arts and Crafts-interiører.

Konow-Lund presenterte huset i Byggekunst i 1936 ; han skriver blant annet :

" Innvendig er anvendt murpanel som er trukket og tapetsert untatt stuen, hvis vegger er synlig, glatt, sløid furupanel. Spisestuen har pussede, røde vegger. Bygningen oppvarmes ved centralvarmeanlegg og det sanitære anlegg er meget komplett og solid utført. Utenfor stuen er opført en perloga, som efterhvert overdekkes med villvin og slyngroser. Det ser riktig pent ut op i all steinen. "

Les også omtalen i forbindelse med Arkitekturvandring i Bergen

Villa Konow – Open House Bergen

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism