22 mars 2019


Nye tall fra SSB viser at kjøringen med elbiler og hybrider økte markert i 2018 og utgjorde noe over 14 prosent av den samlede kjøringen med norske personbiler.

Den sterke veksten i antall norskregistrerte elbiler og hybridbiler fortsatte i 2018. Kjørelengdene som ble tilbakelagt med disse biltypene, økte dermed også tilsvarende, viser nye tall fra statistikken 

Kjøringen med norske elbiler økte med 45 prosent fra 2017 til 2018, og utgjorde alene nær 7 prosent av den samlede kjøringen med personbiler i alt. Dette tilsvarer omtrent andelen av personbilbestanden som er registrert som elektrisk drevne.

Kjøringen med bensinhybrider økte samtidig med rundt 50 prosent, og utgjorde noe over 7 prosent av kjøringen med personbiler i alt i 2018. Denne kjøringen var omtrent helt likt fordelt mellom ladbare og ikke-ladbare bensinhybrider.

Den samlede kjøringen med tradisjonelle bensin- og dieseldrevne personbiler falt med henholdsvis 6,8 og 1,5 prosent fra 2017 til 2018. Dieseldrevne biler stod dermed for 56 prosent av kjøringen med personbiler i 2018, mens bensindrevne personbiler stod for nærmere 30 prosent.

De gjennomsnittlige kjørelengdene for bensin- og dieseldrevne biler falt begge med rundt 2 prosent fra 2017 til 2018, og var dermed nede i henholdsvis 9 000 og 14 500 kilometer per bil i året. For elbiler og bensinhybrider økte derimot de gjennomsnittlige kjørelengdene per bil til 12 200 og rundt 14 000 kilometer i 2018.

Det er flere faktorer som påvirker den gjennomsnittlige kjørelengden for ulike biltyper. Nedgangen for bensin- og dieselbiler skyldes i hovedsak at alderen på denne delen av bilparken blir gradvis høyere. Samtidig er gjennomsnittstallene for elbiler og hybrider påvirket av den sterke veksten i nybilsalget, som medfører at en stor andel av disse bilene ikke har vært i bruk hele året.

Norske kjøretøyer tilbakela totalt 46 milliarder kilometer på norske og utenlandske veier i 2018. Det er en økning på 1,6 prosent i den samlede kjøringen med norske personbiler, godsbiler og busser fra året før.

Personbilene stod for 78 prosent av kjøringen i 2018, som er omtrent uendret fra året før. Varebiler og andre små godsbiler stod samtidig for 16 prosent av den samlede kjøringen. Mer spesialiserte «arbeidshester» som lastebilerog busser stod for henholdsvis 4,4 prosent og 1,3 prosent av kilometerne som ble tilbakelagt av norske kjøretøyer i 2018.

Kilde: SSB

Elbiler og hybrider utgjorde over 14 prosent av den samlede kjøringen i 2018

Foto: Hordaland fylkeskommune
Arbeidet med å bygge den lengste sykkeltunnelen i Europa er i gang. Sprengingsarbeidet har starta i Fyllingsdalen. Den 2900 meter lange sykkeltunnelen skal gå parallelt med den nye bybanetunnelen. Gjennomslag er venta i november 2020.

Sykkeltunnelen vil korte reiseavstanden frå Fyllingsdalen til Bergen sentrum med om lag 5,5 kilometer. Reisetida blir korta ned med om lag 20 minutt. I tillegg vil sykkeltunnelen fungere som rømmingstunnel for Bybanen. I dag må sykkelturen frå Fyllingsdalen gå via Melkeplassen eller via Bønes til Bergen sentrum.


Det skal byggast sju haldeplassar, mens to haldeplassar blir felles med traséen Bergen sentrum til flyplassen. Desse to blir haldeplassane i Kaigaten og ved Nonneseter. I Fyllingsdalen blir endehaldeplassen ved Oasen. Der blir det byggestart i mai. Den skal vere ferdig i juni 2021. Ved Oasen kjem det ny kollektivterminal med byggestart i februar 2021. Den skal stå ferdig sommaren 2022.


Kilde: Hordaland fylkeskommune

2900 meter sykkeltunnell

21 mars 2019

Natur og Ungdom arrangerte de første skolestreikene i oktober i fjor, og siden den gang arrangert en rekke streiker rundt om i landet. I Bergen demonstrerte over 4000 skoleelever forrige fredag. De arrangerer ny skolestreik nå på fredag, ved Sjøfartsmonomentet. Natur og Ungdom har nå tatt initiativ til nasjonal streikedag 22. mars, for å samle de gode kreftene. Organisasjonen forventer at over 10 000 skoleelever kommer til å delta.

Flere andre organisasjoner har gitt sin støtte til streiken: Fagforbundet, Skolenes Landsforbund, SOS-Barnebyer, Naturvernforbundet, Framtiden i Våre Hender, WWF Norge, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Besteforeldrenes Klimaaksjon, Regnskogfondet, og Nationaltheatret. I tillegg har Utdanningsforbundet uttalt seg positivt til streiken.

Kilde: Natur og ungdom

Nasjonal skolestreik for klima

16 mars 2019

Teslas «Model Y» ble nylig lansert og bruker mange av de samme delene som «Model 3». Teslas Model 3 ble verdens mest solgte elektriske bil i 2018, og ligger vel særdeles godt an til å beholde denne posisjonen med god margin i 2019. I Norge blir vel dette den aller mest solgte bilmodellen.

Model Ys startpris er allerede fastsatt til 442.000 kroner for standardmodellen «long range» (bakhjulsdrift) med rekkevidde på 540 kilometer. Dermed skulle distansen mellom storbyene i sør-Norge være innen rekkevidde. Firehjulstrekk koster 465.000 kroner og har en rekkevidde på 505 kilometer. Vil du ha toppmodellen «performance» kommer denne på 538.000 kroner, med en rekkevidde på 480 kilometer.

De dyreste modellene kommer først, og standardmodellen settes først i produksjon i 2022.
Live-sendingen fra lanseringen presenterte alle utgavene av Tesla-biler som er lansert til nå. Tesla-leder Elon Musk la vekt på at det har vært en lang reise for å lykkes med elektriske biler.

Tesla Model Y lansert

12 mars 2019

Det området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie mer enn 200 år. G-blokken, hvor Finansdepartementet i dag holder til, sto klar til bruk i 1906. G-blokken var det første byggetrinnet i regjeringskvartalet.

Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, hovedsakelig langs Akersgata og Grubbegata. Området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie mer enn 200 år. Området mellom Akersgata, Grubbegata, Hospitalgata og Apotekergata, der Høyblokken, Y-blokken og G-blokken nå står, ble tidligere kalt Empirekvartalet.

G-blokken, hvor Finansdepartementet i dag holder til, sto klar til bruk i 1906. G-blokken var det første byggetrinnet i regjeringskvartalet, og var opprinnelig én fløy i et større byggekompleks. På grunn av dårlig økonomi i mellomkrigstiden måtte planene om å fullføre prosjektet skrinlegges.

Den neste regjeringsbygningen som ble oppført, var Høyblokken som stod ferdig i 1958. I forbindelse med byggingen av Høyblokken og Y-blokken ble bygningene fra 1800-tallet i Empirekvartalet revet. Y-blokken sto ferdig i 1969, mens S-blokken, Møllergata 17 og R4 ble fullført mellom 1978 og 1988. Møllergata 19 ble tatt i bruk av departementene i 1981. De to siste byggetrinnene i regjeringskvartalet på vestsiden av Akersgata ble tatt i bruk i 1996 (R5) og i 2012 (R6).

Kunsten i regjeringskvartalet
Det er ulike virksomheter som har ansvaret for kunsten i regjeringskvartalet – departementene, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og statens fagorgan for kunst i offentlige rom KORO, avhengig av når og hvem som anskaffet kunsten.

Etter 22. juli 2011 ble det gjort et betydelig arbeid av særlig KORO og DSS for å finne og ta vare på kunsten i de skadde bygningene. Til sammen ca. 1000 kunstverk ble sikret, renset og lagret av KORO. Det vil bli laget en kunstplan for nytt regjeringskvartal. Planen vil også omfatte eventuell tilbakeføring av kunst til kvartalet. Utarbeidelsen av planene for både ny og eksisterende kunst vil foregå i et samarbeid mellom ansvarlige departementer, DSS, Statsbygg og KORO.
Den integrerte kunsten i Høyblokken og Y-blokken
Høyblokken og Y-blokken er tegnet av Erling Viksjø. I bygningenes fasader er det brukt naturbetong, en da nyvunnet teknikk som Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad. Y-blokken og særlig Høyblokken er preget av integrert kunst – sandblåst inn i naturbetongen.

Høyblokken var et av 1950- og 60-årenes viktigste offentlige utsmykningsoppdrag, og en stor del av oppgaven ble gitt til fire yngre kunstnere som hadde gjort seg bemerket med abstrakte uttrykksformer, et kontroversielt fenomen i samtiden: Tore Haaland (f. 1918), Carl Nesjar (f. 1920), Inger Sitter (f. 1929) og Odd Tandberg (f. 1924). I tillegg ble det oppført veggarbeider basert på tegninger av Pablo Picasso og Kai Fjell. Arkitekten Erling Viksjø var selv interessert i samtidskunst og samarbeidet ved flere anledninger med billedkunstnere. Han sto selv for flere ornamenter og tegn i bygget.

Kunsten som er integrert i Y-blokken og Høyblokken er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som i siste instans har ansvaret for.
Kunsten i Y-blokken
I Y-blokken er det to integrerte kunstverk, begge basert på skisser av Pablo Picasso og sandblåst av Carl Nesjar. Det er verkene ”Fiskerne” på ytterveggen mot Akersgata, og ”Måken” i vestibylen.

I det nye regjeringskvartalet skal Y-blokken rives. Området der Y-blokken står nå blir delvis erstattet med et parkområde, og delvis med et nytt bygg. Verkene ”Fiskerne” og ”Måken” vil bli tatt vare på, og skal komme til sin rett i det nye regjeringskvartalet. Statsbygg vil etter dialog med KORO (Kunst i offentlige rom) komme med forslag til hvor kunsten skal plasseres.

Departementet vil avklare videre bruk av den integrerte kunsten i Y-blokken med rettighetshaverne. Under alle omstendigheter vil spørsmål knyttet til den kunstneriske utsmykkingen i de skadde regjeringsbygningene bli håndtert etter norsk lovgivning (Lov om opphavsrett til åndsverk).

Endelig beslutning om plassering av de to kunstverkene ”Fiskerne” og ”Måken” vil bli tatt i forprosjektet, dvs. senest i 2019.
Kunsten i Høyblokken
Den integrerte kunsten fins i vestibylen og i trappeløpene, og på fasaden mot sør og nord. Bilder av noe av kunsten kan du se i Nasjonalmuseets brosjyre "Picasso-Oslo" (2 Mb, pdf) og på Nasjonalmuseets nettsider.

Pablo Picasso (1881-1973)
8. etasje sørvegg – Stranden
8. etasje nordvegg – Fiskerne
11. etasje sørvegg – Satyr og Faun

Kai Fjell (1907-1989)
Vestibylen

Tore Haaland (1918-2006)
12. etasje nord- og sørvegg
14. etasje nordvegg

Carl Nesjar (f.1920)
Vestibylen, sammen med Inger Sitter. Skjult etter om­bygging
2. etasje nordvegg (sammen med Inger Sitter)
4. etasje nord- og sørvegg
10. etasje nord- og sørvegg
13. etasje nord- og sørvegg

Inger Sitter (f.1929)
Vestibylen, sammen med Nesjar. Skjult etter ombygging
2. etasje nordvegg (sammen med Carl Nesjar)
3. etasje nord- og sørvegg
6. etasje nord- og sørvegg
7. etasje nord- og sørvegg

Odd Tandberg (f.1924)
5. etasje nord- og sørvegg
9. etasje nord- og sørvegg

Erling Viksjø (1910-1971)
14. etasje sørvegg
Alle utsmykninger på søyler og mindre veggflater
Piktogrammene på fasaden

Kilde: Nasjonalmuseet og Riksantikvaren 2013
Regjeringskvartalet består av følgende bygg:
G-blokken – byggeår 1906. Akersgata 40. Arkitekt Henrik Bull.
H-blokken – byggeår 1958. Akersgata 42. Arkitekt Erling Viksjø.
Y-blokken – byggeår 1969. Akersgata 44. Arkitekt Erling Viksjø.
S-blokken – byggeår 1978. Einar Gerhardsens plass 3. Viksjø arkitektkontor (revet i 2015).
Møllergata 17 – byggeår 1988. Einar Gerhardsens plass 1. Viksjø arkitektkontor.
Møllergata 19 – byggeår 1866, ble en del av regjeringskvartalet i 1981.
Grubbegata 1 – byggeår 1939, tatt i bruk av departementene i 1999.
R4 – byggeår 1988. Einar Gerhardsens plass 1. Viksjø arkitektkontor.
R5 – byggeår 1996. Akersgata 57-63, Teatergata 2-4. Arkitekt Torstein Ramberg AS.
R6 – byggeår 2012. Teatergata 9, Keysersgate 6-8. BA Arkitekter AS.

Regjeringskvartalet representerer en betydelig symbolverdi knyttet til fremveksten og utviklingen av statsmakten i det moderne Norge. Bygningene viser ulike epokers samfunnsmessige og arkitektoniske idealer, og skiftende planer og rammebetingelser.

Departementsbygningene ble vernevurdert i 2010 og behandlet som del av landsverneplanprosessen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets eiendommer. Statsbygg har gjort en sammenstilling og oppsummering av verneforslagene i et eget dokument. Dokumentet inneholder detaljert informasjon om bygningene i regjeringskvartalet:
Særtrykk av verneforslaga i samband med landsverneplanen for departementskontora (juni 2012) (pdf)

Det videre arbeidet med verneplan for departementsbygningene ble stillet i bero etter terrorangrepet 22. juli 2011. I 2014 besluttet regjeringen Solberg at Statsministerens kontor og alle departementene (unntatt Forsvarsdepartementet) skal samles i regjeringskvartalet, og at R4, S-blokka og Y-blokka rives for å gi plass til nye bygninger.

Les mer:

Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

09 mars 2019

Serviceyrker vokser, men er neppe den nye oljen.
Foto: Tiia Monto
Denne gongen har ikkje Noreg ein ny naturressurs å utnytte, som fossefalla og oljen. Mennesket siglar opp som vår viktigaste ressurs, skriv BT-kommentator Hans K. Mjelva.

Produksjonen av olje og gass frå norsk sokkel byrjar å falle rundt 2025, og oppdraga til leverandørindustrien vil falle markant allereie frå 2021. Altså om to år.

Vi snakkar her om ei næring som står for halvparten av norske eksportinntekter, og rundt 170.000 arbeidsplassar. Kanskje over 300.000, om ein reknar med butikkane, drosjene og alle andre som tener pengar på næringa.

Korkje inntektene eller arbeidsplassane vil forsvinne over natta. Noreg vil truleg eksportere olje og gass i fleire tiår framover. Men inntektene og spesielt talet på arbeidsplassar vil falle.

Det er her vi er: Vi er eit land med høge lønningar. Spesielt folk med kort utdanning tener godt samanlikna med andre land. Kvar av oss må difor produsere store verdiar.

Og når vi ikkje lenger har ei råvare som oljen å subsidiere oss, må vi skape verdiane sjølve. Då må anten produksjonen vere svært effektiv (altså automatisert), eller så må prisen på produktet vere høg.

Ein smart skatte- og avgiftspolitikk (her er det politiske nyansar, sjølvsagt), rik tilgang på (statleg) kapital, eit stabilt politisk regime, effektive institusjonar, offentleg og privat forsking og utvikling, og utdanning.

Framfor alt utdanning. Frå barnehage til universitet, inkludert etterutdanning av folka som må omstille seg vekk frå oljenæringa.

Kilde: BT.no

Du er den nye oljen

Ved forrige stortingsvalg ble jeg nysgjerrig under partilederdebatter, da denne på ulike vis kom inn på hva vi skal holde på med og leve av i fremtiden. Når det gjelder energiproduksjon skjer det mye som presser prisene på energi ned. Det utfordrer Norge på mange fronter, men skaper også muligheter,

Sol- og vindkraft blir stadig billigere, noe som på et tidspunkt vil gjøre fossile energiformer ulønnsomme. MDG hadde et svært godt poeng i valgkampen, og poenget står seg: vi tar en svært høy, økonomisk risiko ved å satse på at leting etter olje og gass i dag skal gi gevinst om noen tiår.

Det som virkelig overbeviste meg var den svenske dokumentaren Fossilbransjens siste kamp.

Nå kommer Regjeringen etter og vil ta såkalte oppstrømsselskaper (en samlebetegnelse på de aktivitetene som omfatter leting etter og utvinning av petroleum) ut av Statens pensjonsfond utland (SPU) for å redusere samlet oljeprisrisiko for norsk økonomi.

– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier finansminister Siv Jensen.

Et varig oljeprisfall vil ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser. Et salg av energiaksjene i SPU vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen noe, men effekten vil trolig være begrenset. Samtidig har vi stor evne til å bære risiko og oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid, fordi en stor andel av olje- og gassressursene er hentet opp fra sokkelen og vekslet om til en bredt diversifisert finansformue i utlandet.

Energisektoren favner bredt, også integrerte selskaper med virksomhet i hele verdikjeden og rendyrkede fornybarselskaper.

– Alt tyder på at nesten hele veksten innen børsnotert infrastruktur for fornybar energi de neste ti årene vil drives frem av selskaper som ikke har fornybar energi som sin hovedvirksomhet. Det er en vekst fondet bør ha mulighet til å ta del i, sier finansministeren.

Klimarisiko er en viktig finansiell risikofaktor for SPU, og vil på sikt kunne ha betydning for flere av selskapene fondet er investert i. Finansdepartementet vil derfor be Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko, med sikte på å styrke arbeidet overfor de enkeltselskapene med størst bidrag til klimarisikoen i fondet.

Bakgrunnen for beslutningen er råd og vurderinger fra Norges Bank og en ekspertgruppe, samt den offentlige høringen av disse. Finansdepartementets vurderinger er utdypet i stortingsmeldingen Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland, som ble lagt frem i dag.

Bakgrunn
Finansdepartementet mottok i november 2017 et råd fra Norges Bank om at sårbarheten i statens formue for et varig fall i prisene på olje og gass vil kunne reduseres dersom sektoren tas ut av SPUs referanseindeks for aksjer.

Med bakgrunn i Norges Banks råd oppnevnte Finansdepartementet en ekspertgruppe ledet av professor og rektor ved Norges Handelshøyskole Øystein Thøgersen. Etter en samlet vurdering mener gruppen at SPU bør være investert i energiaksjer.

Saken har vært på offentlig høring. Mange høringsinstanser deler ekspertgruppens vurdering av at betydningen av Norges Banks forslag for oljeprisrisikoen i norsk økonomi fremstår som begrenset, men er likevel delt i synet på om energisektoren bør tas ut av SPU. Flere høringssvar vektlegger at å ta hele eller deler av energisektoren ut av SPU er et steg i riktig retning, mens andre peker på at forslaget kan sette fondets finansielle formål i spill og rammer selskaper som har vesentlig og økende virksomhet innen fornybar energi.

Oljefondet ut av oljeleting

08 mars 2019

Foto: JAN ARNE WOLD / EQUINOR
Den britiske regjeringen har inngått avtaler som sikrer investeringer på mer enn 800 millioner Pund i offshore vind det kommende tiåret. Målet er at 30 prosent av energiforsyningen i Storbritannia skal komme fra havvind innen 2030.

De britiske øyer er godt egnet for bunnfaste installasjoner, med store og relativt grunne havområder. Utenfor kysten av Hull bygges nå verdens største offshore vindpark, Hornsea 1, med en planlagt effekt på 1,2 GW.


Planene er å øke kapasiteten til 30 GW innen 2030, noe som er nærmere en firedobling av dagens 8 GW. Offshore vind vil dermed kunne dekke en tredjedel av behovet for elektrisitet. 6,2 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Storbritannia kom i fjor fra havvind.

Ifølge WindEurope vil vi ha godt over tre hundre GW vindkraft i Europa i 2030, hvorav opp mot hundre GW kan komme fra havvind.



Storbritannia vil dekke 30% av strømbehovet med offshore vind

07 mars 2019

– I discovered that superlative architecture survives the onslaught of blurred photography, skriver den japanske fotografen Hiroshi Sugimoto.

Jeg gjør noen forsøk:




>

Sugimoto-testen



Personlig har jeg aldri hatt særlig sans for Lambda, men paradoksalt nok liker jeg den fasaden som kommer opp nå bedre enn de tidligere skissene. Vi har da sannelig nok av glassbygg og i den sammenhengen blir bølget aluminium nærmest befriende.

Da juryen enstemmig gikk inn for å vedta byggingen av det nye Munchmuseet i Oslo i 2009, beskrev de Lambda-bygget som et «lystårn». Nå, som bygget er blitt oppført, er det ikke alle som er like enige i den beskrivelsen.

– Når jeg kommer fra Kvadraturen, ser Munchmuseet ut som en truende svart skygge, en koksgrå kloss, som luter seg over Operaen. Jeg vi si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut - men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika, sier arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet, til Dagbladet.

- Nå er jo hele Bjørvika gjennomgående grå. Det er et paradoks at til og med arbeidsbrakkene matcher med Lambda, arkitekt Didrik Hvoslef-Eide. Han var blant dem som var imot bygging av et nytt Munch-museum i Bjørvika.

– Det som er sikkert, er at glass og perforerte aluminiumspaneler vil framstå helt annerledes når lyset skrus på og museet tas i bruk enn under bygging. Fasaden vil også reflektere vann, lys og himmel på ulike måter i løpet av døgnet og årstidene, sier Eli Grimsby, direktør i Kultur- og idrettsbygg, Oslo kommune til Dagbladet.

Aluminiumspanelene skal dessuten ifølge Grimsby også imøtekomme de høye klimakravene til bygget, samt at overflatene er tilpasset sånn at de ikke skal lage for sterke refleksjoner av sollyset.

– Aluminiumsplatene ble valgt i en veldig tidlig fase i utviklingen av prosjektet, og gir Lambda en mystisk og konstant skiftende tilstedeværelse i Bjørvika. Platene gjør at bygget reflekterer de utsøkte lysforholdene i Oslo, som er i konstant endring gjennom dagen og årstider.

– Når bygget er ferdigstilt vil kunstig lys fra innsida skape enda et viktig aspekt ved fasaden. Når det er mørkt vil de offentlige delene av bygget lyses opp, og framstå gjennomsiktig,
 skriver sjefsarkitektene Juan Herreros og Jens Richter i en samlet uttalelse til Dagbladet.

Munch-museet – mystisk, eller bare lite pent?

06 mars 2019

Foto: distel2610
Gode utsikter for havvind og irreversible kostnader for landvind gir grunn til å velge en skrittvis utbygging av landvind i Norge, skriver professor Gunnar Eskeland ved Institutt for foretaksøkonomi på NHH og Kristin Linnerud, professor ved Høgskulen på Vestlandet.

Det kan være mer lønnsomt med en mer trinnvis utbygging av vindkraft. Vindturbinene er blitt store, og naturinngrepene på land mer konfliktfylte og vanskeligere å reversere. Effekten på kraftmarkedet av rask utbygging, samspillet med Europa, vår kraftkrevende industri, energiøkonomisering – det er mye som klarner i årene fremover.

Et viktig motargument er at det ligger irreversibilitet i atmosfæren også: Klimagassutslipp er vanskelig å kalle tilbake. Derfor haster det med å få på plass gode karbonfrie løsninger.

Likevel: På kort sikt er klimaeffekten av landvind usikker, mens naturinngrepene er sikre og delvis irreversible. Ved å dempe utbyggingstakten pådrar vi oss mindre varige landskapsendringer, og får mer læring, oppdagelse, næringsutvikling og demonstrasjon for verden.

Siden tidligere runder med store naturinngrep har vi fått en miljøparagraf i Grunnloven: «Enhver har rett til et miljø … der produksjonsevne og mangfold bevares … allsidig betraktning … også for etterslekten». Endringen tyder på at politikerne har sett at de trenger å forpliktes til å balansere i åpent landskap, ikke bare i lukkede rom. Dette er en fin selverkjennelse.

Kilde: NHH.no

Best å holde på opsjoner på vind?

Er strømmen historisk dyr akkurat nå?

02 mars 2019

Norsk kontinentalsokkel dekker 235 000 kvadratkilometer. Tar du mindre enn 3% av dette har du det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands, ifølge professor Finn Nielsen.

Nielsen, som i dag er faglig leder ved Bergen Offshore Wind Centre, var en del av teamet som lagde en modell av Hywind, som ble satt ut utenfor Karmøy i 2009. Dette konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland., der Equinor er hovedeier.

– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil være et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren til Sysla.

Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa. Han viser til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år.

– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, påpeker Nielsen.

I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Det kan du lese mer om her.

Kilde: Sysla

Enormt potensiale i havvind

01 mars 2019


Arkitekt Klaus Schuwerk er arkitekt for det nye Nasjonalmuseet. Han har vært i klinsj med Statsbygg og skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at han "er veldig bekymret hvis foajeen blir ødelagt av flere store infoskjermer (fem meter brede!), jeg er bekymret for at det fortsatt ikke er noe konsept for kunst i foajeen, og jeg er bekymret for at gigantiske logoer og navneskilt blir festet på en billig og uproporsjonal måte til fasaden. Og jeg er bekymret for at det viktigste rommet i utstillingen blir omgjort til en kantine og suvenirbutikk. Jeg er veldig bekymret!"



Schuwerk skriver videre at arkitektkontoret noen måneder siden fikk et brev fra Statsbygg hvor det sto at de ikke lenger var ansvarlige for viktige deler av publikumsområdene fordi museet ikke var fornøyd med dem lenger. Fra nå av skulle andre interiørarkitekter jobbe med endringer i disse områdene. Schuwerk hevder han ikke har fått en forklaring på hvorfor museet ikke var fornøyd.

Schuwerk  mener dette er i strid med norsk og internasjonal opphavsrett: "du kan bare ikke ta bort deler av et prosjekt og be en annen arkitekt om å fortsette med det. I tillegg klaget vi på at det er i strid med de etiske reglene til arkitektorganisasjonene å «stjele» et prosjekt fra en annen arkitekt. Først da gjorde interiørarkitektene retrett og avsto fra å overta kontrakten. Likevel ble det ikke mye bedre. De samme interiørarkitekter fortsetter å tegne for museet, og museet forventer at vi bare skal kopiere skissene utviklet av dem."

Stadig turbulens om Nasjonalmuseet

28 februar 2019

Svensk-kinesiske Volvo legger elbilsatsingen sin til det egne bilmerket Polestar. Den første rene elbilmodellen heter Polestar 2 og er pekt ut som konkurrent til Tesla Model 3. Selskapets sjef, Thomas Ingenlath, sa dette selv under lanseringen av den første bilen i Shanghai.

Bilen er en liten fastback bygget på Volvos CMA-plattform. Dette er samme plattform som XC40 bygges på. Nettopp XC40 skal også komme som elbil, og blir den første serieproduserte Volvo-elbilen.


Polestar skal bygges i Kina, i et eget produksjonsanlegg som skal stå ferdig neste sommer. Dette anlegget er tegnet av norske Snøhetta.


Polestar 2 ble lansert utelukkende over internett, via en livesending på Youtube fra Göteborg.

Batteri: 78 kWh
Rekkevidde: Mål 500 km WLTP
Motor: 300 kw, 660 Nm
0-100 km/t: Under 5 sekunder

Det er firehjulstrekk, med en motor foran og en bak, på 150 kilowatt hver.

Bilen vil koste 390.000 til 590.000 kroner (40.000 til 60.000 euro) når den kommer i salg i Tyskland. Da regnes det inn 19 prosent tysk moms.

Polestar-sjef Thomas Ingenlath sier at de har en realistisk produksjonskapasitet på 50.000 til 100.000 biler i året. Bilen vil leveres omtrent samtidig i alle markedene den først kommer til.

Bilen skal vises i Polestar-butikker i hele verden, og foruten den første i Oslo, skal det komme en rekke flere butikker i flere norske byer. Her skal det være mulig å teste bilen, tegne kontrakt, og å tegne abonnement på leie av bil.

Polestar 2 – Volvos første elbil

Diskusjonen om såkalte akvititetsbaserte arbeidsplasser, åpent kontorlandskap, har pågått lenge ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Når 300 av 900 ansatte ved HVL etter planen skal flytte inn i nybygget Kronstad 2 (K2) om rundt to år, er Statsbyggs snitt på 23 kvadratmeter per ansatt lagt til grunn. Det vil kreve at flere arbeidsplasser blir i åpent kontorlandskap.

Nå har saken nådd nye høyder og de ansattes representanter er ekstra bekymret. Like før jul sendte de tillitsvalgte et brev til styrelederen ved HVL, med hele styret, rektor, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet på kopi.

— Er det full strid om åpent landskap ved HVL nå?

— Ja, sånn kan du si det. Når noen nå ytrer ønske om hvordan K2 skal være, så er svarene gjennomgående preget av at det er for seint å påvirke,
sier en av de tillitsvalgte, Forskerforbundets Gjert Anders Askevold. Han bekrefter misnøyen blant ansatte og tillitsvalgte til Khrono.

Høsten 2017 publiserte overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet sammen med kollega Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO, et spesialnummer av Helserådet der de presenterte resultater fra 26 norske og internasjonale studier, om åpent landskap.

Bakke uttalte til På Høyden høsten 2017:

— Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets norm fra rundskriv publisert 17. desember 2015 slår fast at når staten skal bygge nytt, skal det beregnes 23 kvadratmeter per tilsatt. Det skal også inkludere fellesarealer.

Departementet har  imidlertid IKKE lagt noen føringer med tanke på hvordan de ansattes arbeidsplasser skal utformes, jmf en artikkel i Dag og Tid nr. 24, 15.-21. juni. (krever abonnement)

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey skriver følgende til avisen:

"Arealnorma er fleksibel og skal møte ulike funksjonar. Derfor står det ingen ting i rundskrivet eller instruksen om kva arbeidsformer som skal nyttast, eller korleis kontora skal utformast."

Les Opprør fra nord til sør mot modeller for åpent landskap

Opprør mot åpent kontorlandskap

24 februar 2019

Alle foto: Tor Even Mathisen
Den Norske Turistforening (DNT) har nylig fullført den første av en serie dagsturhytter. Målet er å tilrettelegge for at flere kan få oppleve gleden av å gå i fjellet.

Den norske fjellheimen byr på noen av Europas vakreste utsiktspunkter, men flere er krevende å nå for mindre erfarne fjellvandrere. Ved å tilby besøkende et sted å søke ly og samle krefter, skal den nye dagshytta i Hammerfest gjøre det mulig for flere å oppleve denne fantastiske plassen.

Planleggingen av prosjektet begynte i 2015. For arkitektene hos norske SPINN Arkitekter og engelske Format Engineers var det helt essensielt å sikre en glidende overgang til den storslåtte naturen rundt hytta.

Ideen bak turhyttekonseptet ”Varden” var å skape en unik turhytte for Hammerfest og Omegn Turlag som er inspirert av den flotte naturen i Hammerfest. Turhyttene på Storefjell og Tyven passer inn i terrenget som en stor stein med en avrundet og værbitt utvendig form. Interiøret er lunt og du kan varme deg ved peisen og nyte utsikten beskyttet fra vær og vind.

Turistforeningens nye dagsturhytter

UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt i 1972. Konvensjonens fremste mål er å identifisere kultur- og naturarv av universell betydning.
Norge ratifiserte verdensarvkonvensjonen 12. mai 1977. Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke ble  skrevet inn på verdensarvlisten allerede i 1979.

I år er det Rjukan-Notodden industriarv, Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen som får mest når Riksantikvaren deler ut penger til Norske verdensarv-steder fra statsbudsjettet. Til sammen deles det i denne runden ut 54 millioner kroner.

– Verdensarvstedene forteller viktige og spennende historier. Disse stedene er valgt ut fordi stedene har betydning for menneskers historie, også ut over Norges grenser. Så min oppfordring til reiseglade er å legge turen innom et av de norske verdensarvstedene, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Industriarven i Rjukan og Notodden ble tildelt verdensarvstatus i 2015. Tildelingen på 17,2 millioner kroner i 2019 vil blant annet bli brukt til å følge opp og avslutte igangsatte prosjekter.
Bergstaden Røros får over 10 millioner kroner i 2019 som skal brukes til videreføring av de langsiktige ordningene knyttet til bygningsarv og arealskjøtsel i og rundt bergstaden, samt videreføring av noen nye formål.

16 millioner kroner går til Bryggen i Bergen som fortsetter arbeidene med igangsetting.

Verdensarven i Vestnorsk fjordlandskap, som omfatter Geirangerfjorden i Møre og Romsdal og Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane, får 1,9 millioner kroner. Verdensarvstedet Urnes mottar 750.000 kroner, mens bergkunsten i Alta i Finnmark får 4 millioner kroner.

I Finnmark står også de fire norske målepunktene på Struves meridianbue. Arbeidet med skjøtsel og formidling der mottar 1,4 millioner kroner. Vegaøyan får 2 millioner kroner i årets tildeling.

Norge har i dag åtte inskripsjoner på UNESCOs liste over verdens kulturarv (World Heritage List):

Riksantikvaren deler ut millioner til verdensarv

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism