Prosjektet «
Morgendagens skoler – et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring» har ved hjelp av casestudier utviklet empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan brukeropplevelsene samsvarer med opplæringas mål og forutsetninger. Sluttrapporten presenterer resultater fra prosjektet innenfor fire temaer: arealbruk og planløsning, pedagogikk, lys og lyd.
Utvalget av eksempelskoler i «Morgendagens skoler» gjenspeiler hva de fire partner-kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo anser som forbilder for egen skoleplanlegging. Skolene som er valgt ut, har alle elementer som de enkelte kommunene vil hente erfaring fra i framtidige prosjekter. Samtidig er kommunene ærlige på at ikke alt fungerer som tenkt, og de er interesserte i å finne løsninger som kan gi bedre skoler for morgendagen.
Sammenheng mellom fysisk miljø og læringStudier viser at skolens fysiske miljø påvirker læring, undervisning, resultater og trivsel for lærere og elever, og bygningens kvaliteter påvirker pedagogikken i undervisningen. Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø, men forskningen har vært fragmentert og lite tverrfaglig. Det er derfor et stort behov for forskning som først og fremst undersøker sammenhenger mellom fysisk utforming og pedagogikk.
Nyere utdanningsreformer og læreplaner vektlegger i større grad enn tidligere varierte pedagogiske metoder og arbeidsformer for elevene. En rekke varianter av åpne løsninger, baseløsninger, hjemmeområder og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser har blitt utprøvd, men det er sprikende tilbakemeldinger om hvordan de ulike planløsningene har ført til oppnåelse av pedagogiske mål.
Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker. Innenfor arbeidspakken «pedagogikk og skolebygg», se kapittel 4, har vi gjennomført tre studier for å bygge forskningsbasert kunnskap om bruken og opplevelsen av skolebygget, og hvordan man kan skape et godt og inkluderende fysisk læringsmiljø for alle. Vi har utført en systematisk kartlegging av nyere forskning på feltet. Videre har vi gjort to empiriske undersøkelser i de deltakende kommunene og de utvalgte case-skolene, med mål om å fange opp elever og læreres erfaringer med det fysiske skolemiljøet.
Overgangen til nye, fleksible og innovative læringsarealer og forventninger om ny pedagogisk praksis kan oppleves som krevende for både lærere og elever. Elever og lærere trenger tid til å tilvenne og omstille seg i fleksible og innovative skolebygg. For å lykkes med endringene er det avgjørende å involvere brukerne.
Et endret syn på barn og unge, læring, kropp samt rollene som elev og lærer, fordrer en annen måte å undervise på og andre rom å undervise i, som inviterer til mer samhandling og mer aktivitet. Vi har blitt mer oppmerksomme på betydningen av å se på sammenhengen mellom endringene i samfunns- og arbeidsliv og hvilke kompetanser skolen bør utruste elevene med. Nye læreplaner er alltid et resultat av samfunnsutviklingen og nye behov, og læreplanene gir føringer for både undervisningsformer og læringsarealer.
«Morgendagens skoler» viser hvor viktig samspillet mellom arkitektur og pedagogikk er for å lage gode skoleanlegg. Utforming av skoleanlegg er komplekse prosesser med mange faktorer som avhenger av hverandre. Godt fundamenterte og gjennomarbeidete tidligfaser bærer frukter når skolebyggene er ferdig realiserte og tatt i bruk. I denne tidligfasen vil vi understreke betydningen av et gjennomarbeidet rom- og funksjonsprogram.
Dimensjonering og konkretiseringer av det enkelte skoleprosjekt må defineres i lag med brukere. Gode medvirkningsprosesser der brukernes medvirkning har et definert handlingsrom, danner et godt utgangspunkt for funksjonelle skoleanlegg i både pedagogisk og arealmessig forstand.
Skolebyggene skal legge til rette for fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Vi vet at skolevirksomheten til stadighet er i endring med hensyn til lovgivning, kunnskap om påvirkningsfaktorer og driftsform. Morgendagens skoler må derfor planlegges slik at blant annet utforming av skolens arealer imøtekommer framtidige behov, endringer og variasjoner i elevtall. Elastisiteten er viktig for at gruppestørrelsen skal kunne variere i samsvar med læringsøkt og læringsmål, samtidig som man ivaretar kravet om tilpasset opplæring.
Arkitektur er et kraftfullt verktøy for å oppnå viktige samfunnsmål. Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet og bidrar til god kvalitet i våre bygde omgivelser. Arkitektur er et virkemiddel som kan påvirke, endre og muliggjøre ny praksis.
Lysstudien i arbeidspakke 3, se kapittel 6, understreker viktigheten av et gjennomtenkt dagslysdesign, som ikke bare er i henhold til bygningskravene, men som ser dagslysdesign som et område der flere faktorer spiller inn. Dagslysdesign i skolebygninger bør ta hensyn til de ulike aktivitetene som foregår i læringsarealene og møte skoleelevers behov for visuell informasjon. Slik kan dagslysdesign bidra til helse, trivsel og læring.
Lydmiljøstudien i arbeidspakke 3, se kapittel 7, undersøker hvordan lydmiljøet påvirker elevenes læring og trivsel. Studien har undersøkt akustiske egenskaper i skolebygg, først og fremst i romløsninger som vi forventer at vil være mest aktuelle i årene framover, det vil si undervisningsrom (klasserom) med størrelse 60–80 m2, men også større romløsninger. En type støy som har hatt begrenset fokus i litteraturen, er aktivitetsstøy fra elevene selv. Slik støy varierer selvsagt med elevgruppe, arbeidsform og pedagogiske metoder, men handler også om at man i økende grad tilrettelegger for forskjellige aktiviteter innenfor det samme undervisningsarealet.
Verdigrunnlaget i opplæringsloven og skolens praksis skal bygge på verdier som samler Norge som samfunn. Pedagogikk må gis en egenverdi og få større plass i de flerfaglige planleggings-prosessene rundt morgendagens skoler.
Morgendagens skoler skal imøtekomme behovene for pedagogisk funksjonalitet og læringsmiljø, men skolene skal også være gode forbilder med hensyn til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
Dersom de som skal planlegge nye skoleanlegg tar hensyn til de funnene og anbefalingene som dette forskningsprosjektet har resultert i, så tror vi at morgendagens skoler vil levere gode løsninger innenfor både arkitektur, pedagogikk og læring som kan gi viktige bidrag til framtiden.
Innlegg
