21 juli 2022

Foto: Harald Christian Eiken / Statens vegvesen
Statens vegvesen snora til ein ny særeigen installasjon i turistvegfamilien. Det nye servicebygget er inspirert av omgjevnadene.

Med servicebygget sin særeigne og spesielle arkitektur har Helen & Hard arkitektar gitt rasteplassen i Indre Ålvik ny identitet. I tillegg til naturen på staden har arkitektane utforska geologien med sine sediment, sprekkar og foldar.

– Vi ønskte å understreke dei intime og nesten hemmelege kvalitetane til plassen ved å byggje toaletta som ein del av landskapet, fortel arkitekt Karen Jansen på Helen & Hard.

Resultatet er eit bygg beståande av tilverka furustammar og betong. Trestammane er henta frå området langs Hardangerfjorden. Dei to bygningskroppane under den felles takkonstruksjonen har eit standard toalett og eit HC-toalett, i tillegg til teknisk rom. Taket er ein betongkonstruksjon med tilslag av grus og rullesteinar.

Peder Nernæs på Horda Tre AS gjekk i gang med gravemaskin og godt mot etter å ha fått oppdraget:

– Vi måtte ut i skogen og velte tre med maskin for å få opp den rette rota med riktig vinkel, fortel han. Etter reinsing, kløyving, vasking, tørking og impregnering sette ein saman modular av 4 – 5 stammar med festejern som vart heiste på plass og impregnerte på nytt med treolje.

Foto: Harald Christian Eiken og Frid-Jorunn Stabell / Statens vegvesen:















Tyrvefjøra rasteplass

SINTEF har  utarbeidet en veileder som gir råd om hvordan man vurderer byggematerialer for ombruk.

Byggenæringen genererer mye avfall, og både rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer. I dag bruker vi stort sett nye byggematerialer, som i høy grad er lagd av helt ubrukte råvarer.

– Ombruk av byggevarer kan gi miljøgevinster som er helt nødvendige for en bærekraftig ressursforvaltning, sier seniorforsker Thale Sofie Plesser i SINTEF.

Uansett om byggevaren er ny eller brukt, vi må vite hvilke egenskaper den har. For nye byggevarer har vi et veletablert system for produktdokumentasjon. Men når en byggevare er i bruk, vil den utsettes for slitasje og egenskapene kan endre seg.

Den nye veilederen Ombruk av byggematerialer. Veileder for dokumentasjon av ytelser prøver å besvare spørsmålet om egnethet for fire sentrale byggevaretyper: innvendige glassvegger, vinduer og dører, ventilasjon og sanitærutstyr.

For hver byggevare gir veilederen en beskrivelse av kartlegging før ombruk, problemer man kan forvente å støte på, mulighet for utbedring av skader og dokumentasjon av egenskaper ved ombruk.

– Utgangspunktet for veilederen er at metodene eller prinsippene som brukes for vurdering av nye byggevarer også kan brukes for vurdering av brukte byggevarer. Men ettersom vi kan forvente at brukte byggevarer i større eller mindre grad er utsatt for slitasje, er vurdering av slitasje et viktig punkt i veilederen, sier Plesser.

Dersom byggevarens originaldokumentasjon fortsatt finnes, er denne et godt utgangspunkt for vurderingen av byggevaren. Veilederen beskriver betingelser for at originaldokumentasjonen fortsatt kan benyttes.

Veilederen er primært skrevet for profesjonelle rådgivere, tiltakshavere og utførende som ønsker å benytte brukte byggevarer i prosjekter sine.

Veilederen er en leveranse i forskningsprosjektet REBUS. Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap for mer effektiv ombruk av bygningsmaterialer sammen med sentrale aktører i byggenæringen.

Last ned veilederen her.

Veileder for ombruk av byggematerialer

20 juli 2022

Stiftelsen Lillehammer museum planlegger i samarbeid med Lillehammer kommune å bygge ny kunsthall under bakken på Stortorget, i tett tilknytning til dagens kunstmuseum. Fire arkitektkontorer kom sine forslag til hvordan Kunsthall Innlandet kan utformes under Stortorget i Lillehammer. Nå stilles forslagene ut i Lillehammer Kunstmuseum.

Juryens begrunnelse for forslaget "Bergtatt"
Juryen fremhever følgende punkter med ”Bergtatt” som avgjørende for at forslaget ble utpekt som vinnerprosjekt (hele rapporten ligger vedlagt lenger ned):

Prosjektet har tolket situasjonen og svart ut konkurranseoppgaven best med tanke på Stortorget, forbindelsen mellom eksisterende og nytt, samt den nye kunsthallen. Prosjektet er inviterende og bygger videre på de historiske elementene med banken, de bevaringsverdige trærne og Torggutua. Prosjektet, både ute og inne, står godt mot det eksisterende museumsbygget til Snøhetta.

Juryen mener at «Bergtatt» er prosjektet som har forstått situasjonen best.

Forbindelsen fra eksisterende foaje ned til ny kunsthall besvares best av de fire forslagene, både logistisk, praktisk og arkitektonisk. Dette inkluderer blant annet måten prosjektet inkluderer flerbrukssal for formidling og prosjektrom i en arkitektonisk tiltalende helhet.

Prosjektet legger opp til utvidet sambruk, og gir museet fleksible arealer som kan benyttes av ulike brukergrupper.

Stortorgets gulv, vegetasjon, helning, samt materialitet er godt løst og har et godt samspill med foreslåtte krystallformede overlys. Krystallene kommuniserer godt med kunsthallens forrom og gir interessante kvaliteter og egenkarakter.

Kunsthall Innlandet er et viktig prosjekt i forbindelse med 200-årsfeiringen av Lillehammer by i 2027, som også markerer 100-årsjubileet for Lillehammer Kunstmuseum.












Fire utvalgte arkitektkontor deltok
Fire arkitektkontor  har levert forslag. Disse ble valgt ut av til sammen 31 arkitektkontorer som hadde meldt sin interesse for å delta i konkurransen. De har siden midten av februar jobbet med hver sine planer for utforming av Kunsthall Innlandet.

De fire utvalgte arkitektkontorene som har levert forslag er:
  • Dorte Mandrup A/S og Marianne Levinsen Landskap ApS (Danmark)
  • Lundgaard & Tranberg Arkitekter, SLA (LARK), RAM Arkitektur (Lillehammer), Aaen Engineering (Danmark)
  • MDH Arkitekter SA, JKMM Arkkitehdit OY, MASU Planning ApS (Norge/Finland)
  • Snøhetta (Norge)
Forslagene har fått navnene 2609, Bergtatt, Isløsing og Understrøm. Det er ikke oppgitt hvilke arkitektkontorer som står bak de ulike forslagene, fordi utkastene skal vurderes anonymt.













Kunsthall Innlandet

17 juli 2022

Foto: BuildingPoint
Robothunden Spot kan både se og høre. Den kan ta bilder med et 360 graders kamera, gjøre analoge sensormålinger og ta detaljerte bilder med PTZ-kamera (Pan, Tilt, Zoom). I tillegg kan den bruke infrarødt kamera for å avdekke varmgang og akustisk kamera for å lete etter ulyder.

Marius Fidje Hope er ansvarlig for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) forteller at det er risikabelt å jobbe om man skal gjøre målinger langs E18 i Bærum.

– Vi kommer nok aldri til å stille krav om at man må bruke denne typen roboter i anbudene våre, men vi kan nok stille funksjonskrav som gjør at de egner seg godt i en del prosjekter. Særlig i prosjekter som enten krever arbeid i utfordrende terreng eller er tett på annen trafikk, sier Hope til TU.no.

Robot overvåker anleggsarbeidet

08 juli 2022

Foto: Norsk Friluftsliv
I september skal Nordisk Natt i Naturen markeres for første gang. - Bli med på feiringen av en flott fellesnordisk tradisjon, oppfordrer Norsk Friluftsliv.

Markeringen er et samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Sammen inviterer de alle i Norden til å komme seg ut og oppleve en natt i naturen.

– Vanen med å tilbringe mye tid ute året rundt er noe som forbinder oss med de andre nordiske landene. Det er en flott fellesnordisk tradisjon, som fortjener en feiring, sier Linn Elise Jakhelln, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Friluftsliv.

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 18 store friluftslivsorganisasjonene i Norge. De står bak Nordisk Natt i Naturen, i samarbeid med organisasjonene Friluftsfrämjandet i Sverige, Friluftsraadet i Danmark og Suomen Latu i Finland.

Vil utfordre folk i Norge
Samtidig som markeringen skal styrke samarbeid og samhold i Norden, innebærer den også et vennskapelig element av konkurranse.

– Målet her i Norge er jo selvsagt å bli det landet som får flest folk med ut i naturen. Vi håper folk er klare for å ta utfordringen, sier Jakhelln.

Natt i naturen er ingen ny oppfinnelse her i Norge. Den nasjonale sove-ute-natten har blitt markert første helg i september hvert år siden 2015, som en del av Friluftslivets uke.

– I år har natten fått en ny vri, men for mange i Norge er markeringen allerede blitt en tradisjon, forteller kommunikasjonsrådgiveren i Norsk Friluftsliv.

Sover ute lørdag 3. september
Nordisk Natt i Naturen er en felles feiring, men i Norge og Sverige vil markeringen finne sted lørdag 3. september, og i Finland og Danmark lørdag 27. august.

Det er altså bare å holde av den første lørdagen i september allerede nå.

Nordisk natt i naturen

Asfaltlegging, Trøndelagskontrakten. Foto: Kristian Ulstad.
Norge er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesen ligger an til å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030. Samtidig økes levetiden.

Statens vegvesen har som mål å halvere klimautslippet på ti år, men etter to år er de allerede halvveis til målet. Trolig reduseres CO2-utslippet fra asfalt med 70 prosent innen 2030.

Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesen, forteller at vi i år har fire pilotkontrakter hvor en kombinasjon av asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris avgjorde hvilken entreprenør som vant anbudet.

Mindre miljøfiendtlig asfalt

07 juli 2022

Planlegging og bygging av vei er komplekse oppgaver, og metodene som benyttes endrer seg etter hvert som teknologiske nyvinninger blir tilgjengelige. Håndtegnede planer på folie ble på 1980- og 90-tallet erstattet med data-assistert konstruksjon (DAK), der tegningene ble digitale. På 2000-tallet ble skannerteknologien tatt i bruk til kartlegging av terreng og innmåling av bygg og konstruksjoner. Omtrent samtidig startet man å prosjektere digital 3D-geometri istedenfor 2D-tegninger. Nøyaktige geometrimodeller av eksisterende terreng og planlagt terreng muliggjorde styring av anleggsmaskiner.

Informasjonsmodellering er et nytt teknologisk sprang. Objekter modelleres i konseptuelle, digitale modeller, og sammenhenger og avhengigheter mellom objektene defineres. De konseptuelle modellene kan inneholde all informasjon om objekter som tidligere har vanlig å skrive i dokumenter, f. eks krav til dimensjonering, beregninger eller utførelse. Tilsvarende kan krav til et system av objekter, f. eks et VA-nettverk eller veinettverk spesifiseres. 

Et eksempel er nyåpnede Randselva bru på E16 Eggemoen-Åsbygda. 634 meter bru med 900 meter firefeltsvei. Hovedentreprenør er PNC Norge.

Modellbasert prosjektering

18 juni 2022

Bilde: GE




Kilde: Faktisk.no

Fakta om mikroplast og vindturbiner

16 juni 2022

Sirkulær Ressurssentral vil trolig bli Europas største lager og handleplass for materialer som skal brukes om igjen. Prosjektet har nå fått rammetillatelse av Plan- og bygningsetaten i Oslo til å oppføre sentralen på Økern.

Et 4500 kvm stort telt skal i første omgang utgjøre sentralen. Dette teltet gjenbrukes etter at det har stått ved regjeringskvartalet, 

– Dette blir byggenæringens svar på Fretex. Etableringen av Sirkulær Ressurssentral er et viktig skritt på veien til å gjøre byggebransjen avfallsfri og helsirkulær. Godkjenningen fra Plan- og bygningsetaten gjør at vi nå kan forvente oppstart innen utgangen av 2022. Dette blir en storskala pilot fram til utgangen av 2025, som skal bidra til å gjøre brukte byggevarer like attraktive som nye, og gi umiddelbare kutt av Co2 utslipp fra byggebransjen, sier Håkon Iversen, daglig leder i Sirkulær Ressurssentral.

Resirqel, som har spesialisert seg på ombruk av byggevarer, står bak ideen til sentralen. De fikk med seg Statsbygg, Oslo kommune og foreningen Pådriv, som bidrar til bærekraftig byutvikling.

Pådriv har vært en motor i prosessen med å få på plass samarbeidspartnere, finansiering og tomteplass. Resirqel skal bygge opp og drive mellomlager- og videreformidlingsløsninger for brukte byggematerialer i ressurssentralen.

– Ambisjonen vår er et effektivt, trygt og kundevennlig tilbud. Vi skal understøtte en ombruksbransje i rask vekst, og ombrukssentralen vil sannsynligvis være den største av sitt slag i Europa. Vi skal etablere attraktive mellomlagrings- og videreformidlingstjenester for ombruksmaterialer. Dette er utfordring vi brenner for å løse, og som vi allerede har samlet mange dyktige, gode krefter rundt, sier Martin S. Eid, gründer og ombruksrådgiver i Resirqel.

Du kan finne mer informasjon om Sirkulær Ressurssentral på Pådriv sine nettsider.

Sirkulær Ressurssentral skal forenkle og øke ombruk av materialer fra byggenæringen slik at bransjen anser ombruk som et førstevalg, og på den måten bidra til å redusere bransjens klimafotavtrykk:
  • Etablere og drive en bærekraftig fysisk sentral for logistikk, mellomlagring, kjøp, salg og dokumentasjon av brukte materialer fra byggenæringen.
  • Jobbe for bransjenormer for ombruk av materialer fra byggenæringen, bl.a. gjennom minstekrav på dokumentasjon for mottak av materialer.
  • Være foretrukket samarbeidspartner for byggeprosjekter som ønsker å realisere ombruk av materialer.

Sirkulær Ressurssentral

13 juni 2022

Forskere ved Göteborgs universitet som har bygd en kirke som del av et forskningsprosjekt.    

220 stokker måtte til, alle hugget til ferdig tømmer. Nedenfor kan du se hvordan en trestamme gjøres om til ferdig veggtømmer.


Kilder:

Øksing av tømmerstokk

Statens pensjonsfond utland eier mange eiendommer utenfor landets grenser. Utlendinger eier også betydelige eiendommer i Norge. 
Foto: Wallula
I forskningsartikkelen "Hidden in plain sight: Offshore ownership of Norwegian real estate" bereknar Andreas Økland og Annette Alstadsæter ved Skatteforsk kor mykje av norske bolig- og næringseigedomar som er eigde frå utlandet

Nyleg viste Dubai Uncovered lekkasjen omfanget av skjulte eigedomsformuer i Dubai, også for nordmenn. Det er likevel ikkje nødvendig å reise så langt. DNs avsløring av «den hemmelege kryptofabrikken» på Ringerrike viser kor krevande det er å nøste opp i komplekse eigarstrukturar og finne ut kven som er faktiske eigarar, kvar pengestraumane går, og om skatt blir betalt.

Norske eigedomar for 173 milliardar kronar var eigde frå utlandet i 2017, noko som utgjorde to prosent av totalen. Ein fjerdedel av dette var eigd frå skatteparadis. Dei største utanlandske verdiane er eigde frå Sverige, og deretter kjem Luxembourg, Storbritannia, Finland, Nederland og Sveits.

Majoriteten av norske eigedomar er eigde direkte av personar. Men av dei 1337 milliardar kronene som er eigde via unoterte selskap, så er over ti prosent eigde frå utlandet.

Det viser seg at ein tredel av utanlandseigde eigedomar i unoterte selskap, tilsvarande verdiar for 42 milliardar kroner, er eigde frå skatteparadis, der Luxembourg er det dominerande landet og har halvparten av desse verdiane. Den auken vi ser i eigarskap frå skatteparadis som andel av utanlandsk eigarskap gjennom selskap mellom 2011 og 2017 er også driven av Luxembourg.

Kilde: Skatteforsk

Stadig mer eiendom eid fra utlandet

08 juni 2022

I en ny rapport, «Bolig, geografi og ulikhet», utarbeidet for Kommunekonsult as, viser vi hvordan utviklingen i boligpriser skaper en sterk voksende skillelinje mellom by og land.

De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd. Prisene i byene vokser raskt, mens prisene i periferiene stagnerer eller vokser sakte. De rike og høyt utdannede samles i byene, mens arbeiderklassen presses ut av byene. Flere studier beskriver dette som en økende «segregering» der rurale områder sakker akterut, og viser også en sammenheng mellom lave boligpriser og stemmegivning på høyrepopulistiske partier. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere, med økende politisk spenning mellom by og bygd. Men heller enn å peke på økt geografisk ulikhet, knyttes velgerendringene i Norge til begrepet «sentralisering», med særlig vekt på nedbygging av offentlig sektor i distriktene.

Sammenlignet med mange andre vestlige land, har forskning på geografisk ulikhet i Norge i store trekk vært begrenset til storbyer generelt og Oslo spesielt (Aasjord, 2020). I takt med det vi ser i en rekke vestlige land, har også forskjellene i boligpriser mellom sentrum og periferi økt i Norge. Finsveen og Kvarum (2019) viste at forskjellene mellom «Tapere og vinnere iboligmarkedet i Nord-Norge» var svært høye, med en sterkt voksende ulikhet i boligformue mellom sentrum og periferi i landsdelen. Dette var den første geografiske studien om temaet i Norge. Det er verdt å påpeke at studien ikke var et initiativ fra akademia, men fra Sparebank1 Nord-Norge. Også Tranøy et al. (2019) påpekte de økende formuesforskjellene mellom by og land som var knyttet til bolig. Aasjord (2020) viser at utviklingen ikke bare genererer høy ulikhet i boligformue, men også at de økte forskjellene i boligpriser begrenser «handlingsrom og mobilitet, og hvilke jobber og valg som er tilgjengelige» (s. 119). I tillegg er dette en ulikhet som vil gå i arv. På tross av at den voksende geografiske ulikheten i boligformue har vart over lengre tid i Norge, har dette i store trekk vært et «ikke-tema» i politikk, medier og akademia. Først nylig er det kommet flere norske studier om geografiske forskjeller i boligformue; disse kommer vi tilbake til. 

Den rådende fortellingen om Norge og Norden er rike land med sterke velferdsstater som er blant de mest egalitære i verden. Pilarene er små forskjeller, høy tillit i befolkningen, et konfliktdempende og koordinert trepartssystem i lønnsforhandlingene og en sterk stat som sikrer innbyggerne velferd gjennom utdanning, sykepenger, helsehjelp, pensjon, tilgang til bolig, og sikkerhet og beredskap i by og bygd. Det er disse pilarene som knyttes til «den nordiske modellen», der de nordiske landene i flere tiår er rangert i det øverste sjiktet på internasjonale statistikker for både sosiale indikatorer og høy tillit i befolkningen. Den nordiske modellen har fortsatt bred politisk oppslutning, og som uttales og fremmes uavhengig av regjeringer: Et eksempel på dette er Solberg-regjeringens distriktsmelding (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019): «Målet for regjeringens regional- og distriktspolitikk er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet» (ibid., s. 21). Samtidig reises det også stadig spørsmål om den nordiske modellen, både i Norge og i Norden: Palme (2019, s. 23) påkaller behov for å reformere den nordiske modellen, «not only social policies, but also regional policies», og advarer også mot ulike «enemies to the Nordic model that […] support a Nordic model on the rhetoric level». I dette notatet peker vi både på boligpolitikkens diskurs og den økende formuesulikheten som er utviklet mellom sentrum og periferi i Sør-Norge.

Bolig, geografi og ulikhet

01 juni 2022

Ullern bydel. Foto: Wilhelm Joys Andersen. – CC BY SA 2.0
Oslo kommune skal revidere gjeldende reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by, også kalt «småhusplanen». Oslo kommune ønsker å ta vare på historiske og grønne kvaliteter i disse områdene. Samtidig viser grøntregnskapet for Oslo i perioden 2013-2017 at det har blitt mindre vegetasjon særlig i ytre by, mye som et resultat av fortetting i småhusområder.

Et midlertidig forbud mot bygging ble varslet 6. april i år. Kun søknader som ble sendt inn før denne datoen, vil bli behandlet etter dagens plan.

Småhusplanen styrer hvordan det kan bygges og fortettes på eiendommer som er omfattet av planen. Den legger også begrensninger for hvor mye det er lov å bygge på eiendommene.

Småhusplanen omfatter rundt 28 000 eiendommer i bydelene Alna, Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Nordstrand, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern, Vestre Aker og Østensjø. Planavgrensningen i revidert plan vil i hovedsak være den samme som for eksisterende plan. Det vil si at det ikke vil bli vesentlige endringer når det gjelder hvilke eiendommer som blir omfattet av den reviderte småhusplanen.

Den reviderte planen skal bidra til å skjerme småhusområdene for ytterligere fortetting, og sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det bygges innenfor småhusplanen. Videre skal småhusområdenes karakter og kvaliteter bevares, det skal legges til rette for mer klimavennlige utbygginger, og vi skal forsøke å forenkle planen for å kunne gjøre kommende byggesaker enklere og billigere å gjennomføre.

Planer og dokumenter 

Midlertidig byggeforbud i småhusområder i Oslo

FNs klimapanel (IPCC) hevder at det bli vanskelig å begrense global oppvarming til under 2,5 grader dersom utslippene ikke raskt faller etter 2025. For å møte denne utfordringen har Finland vedtatt at landet skal være klimanøytralt innen 2035, og bli "CO2-negativt" innen 2014. Ifølge den finske klimaministeren skal disse utslippsmålene nås uten bruk av klimakvoter.

To tredjedeler av Finlands areal er dekket av skog, o skogindustrien er viktig for landets økonomi. Samtidig viser det seg at fiske skoger slipper ut mer CO2 enn det som lagres. Utslipp fra avskoging utligner gevinster fra utslippsreduksjoner i andre sektorer. En betydelig utfordring blir dermed å redusere utslippene fra skogbruk.

Til sammenligning er Norges mål å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030. 

Finland vedtar verdens mest ambisiøse klimamål

26 mai 2022

Foto: Snorre 
Sandnes får Attraktiv by-prisen 2022 for eit fenomenalt arbeid med å utvikle sentrum gjennom mange år; gode lokaliseringar i sentrum, ei tydeleg satsing på barn og unge, og eit byrom som kanskje er det mest vellykka offentlege byromet juryen i Attraktiv by har sett.

Å utvikle gode og attraktive sentrum i byar der byspreiinga har vore stor er eit viktig verkemiddel for å snu utviklinga i ei berekraftig retning. Årets finalistar har ei sterk forståing for at riktig lokalisering av funksjonar i kombinasjon med ein heilskapleg arealbruk og gode møteplassar skapar bymessige kvalitetar. Finalistane utmerkar seg på kvar sitt vis ved å arbeide aktivt med sosial berekraft, medverking og involvering av dei som bur der. Dei har på kvar sin måte skapt attraktive og verknadsfulle møteplassar – noko som bidreg til byliv og inkludering.

Juryen valde i april ut Harstad, Bryne og Sandnes som finalistar til Attraktiv by-prisen 2022. Vinnaren av dei tre blei Sandnes.

– Sandnes har imponert juryen gjennom langsiktig og kunnskapsbasert utvikling av sentrum, som no visar gode resultat. Nye funksjonar samlokalisert i sentrum, kultursatsingar, nye bydelar i nedlagte hamneareal og Ruten - eit av Noregs beste nye byrom, viser at Sandnes lykkast med sitt byutviklingsarbeid, seier Alexandria Algard, juryleiar for Attraktiv by-prisen.

Juryen skriv i sin grunngjeving at industri- og stasjonsbyen Sandnes rulla inn i oljealderen med stor befolkningsvekst gjennom mange år. Utviklinga av kommunens buområde var i stor grad bilbasert og førte til byspreiing, medan utviklinga av sentrum stagnerte. Gjennom dei seinare åra har Sandnes gjort fleire grep som har bidrege til å snu utviklinga og skape eit attraktivt sentrum som er identitetsskapande og drivande for byens utvikling.

Vurderinga til juryen kan du lesa her(PDF)

Juryens begrunnelse for at Sandnes er vinner av Attraktiv by 2022 .

Sandnes Industri- og stasjonsbyen 
Sandnes rullet inn i oljealderen med stor befolkningsvekst gjennom mange år. Utviklingen av kommunens boligområder var i stor grad bilbasert og førte til byspredning, mens utviklingen av sentrum stagnerte. Gjennom de senere år har imidlertid Sandnes gjort flere grep som har bidratt til å snu utviklingen og skape et attraktivt sentrum som er identitetsskapende og drivende for byens utvikling. Fortetting og nybygg, nye byrom og oppgraderte gater, flere kulturinstitusjoner i sentrum og god bevaring av historiske bygg, ny videregående skole og åpning av deler av Storåna er viktige tiltak. Sistnevnte er del av en langsiktig etablering av grønnstrukturer som re-etablerer bynatur. Havnefronten er åpnet og gjort tilgjengelig. 

Sandnes har lang tradisjon for å benytte seg av arkitektkonkurranser i sin byplanlegging, og kan vise til tydelige resultater av sine store ambisjoner i planleggingen av sentrum. Sandnes kulturhus og bibliotek, Vågen videregående skole med kulturskolen og museet Vitenfabrikken er alle resultat av arkitektkonkurranser og er viktige kulturtilskudd i sentrum. Byens rådhus ble til etter konkurranse, og har blitt et forbilde av en samlingsplass, en virkelig “storstue” som er åpen, tilgjengelig og innbydende for innbyggerne med blant annet gratis kaffe og trådløst nett. Rådhusplassen og byrommene rundt har bidratt til at Vågen har blitt en attraktiv og integrert del av bybildet. 

Som rådhuset er det store, offentlige byrommet “Ruten” – midt i sentrum – et tydelig tegn på en kommune som ønsker å gjøre en forskjell: Dette er kanskje det mest vellykkede offentlige byrom juryen har sett, også dette et resultat av arkitektkonkurranse. I Ruten har Sandnes skapt et demokratisk og inkluderende samlingspunkt som på en omtenksom og sømløs måte favner hele spekteret av byens brukere og behov. Her er alle velkomne, og stedet blir brukt intenst gjennom dagen av alle aldersgrupper, med et eget lite område med et overbygg spesielt tilrettelagt for folk som ellers blir glemt eller “jaget”; rusmisbrukerne. Nye Ruten er et lærestykke i sosial bærekraft i praksis. 

Juryen mener Sandnes er et forbilde for andre kommuner i involveringen av barn og unge i kommunens utvikling. Det var nemlig barn som i 2008 kom med det radikale forslaget at parkeringsplassen Ruten kunne bli park. Juryen opplever at Sandnes ungdommens kommunestyre har reell innflytelse. Barnas Byfestival er en viktig, årlig hendelse i Sandnes, som sammen med en lang rekke tiltak viser at kommunen ser verdien av barn og unges medvirkning i byutviklingen. 

Juryen fikk inntrykk av at kommuneadministrasjon og politisk ledelse er synlige, tydelige og tilgjengelige, at samarbeidsevnene er gode, og linjene korte. Byen og politikken har maktet å kommunisere godt. Dette har vært viktig for involvering og engasjement og bidratt til å skape identitet, stedsfølelse og ny stolthet for byen. 

Sandnes er er rik på nyere tids kulturminner. Juryen ser at historiebevisstheten har vært et viktig bidrag til at utviklingen av sentrum har vært basert på et langsiktig og kunnskapsbasert grunnlag, klokt formidlet av en engasjert byantikvar. I denne sammenhengen har innovativ bruk av digitale kartløsninger vært et viktig verktøy gjennom å gjøre kulturminne- og historiekunnskap lett tilgjengelig for både offentlige og private aktører. 

Sandnes representerer utvikling på godt og vondt, og juryen er opptatt av å se verdien av at man har vist sterk vilje til å finne nye løsninger som bidrar til positiv og bærekraftig utvikling. Sandnes viser at langsiktige, gode planer og målrettet satsing på byrom og møtesteder i sentrum kan bidra til å endre måten innbyggere bruker byen. Nye mobilitetsløsninger og god sentrumsutvikling bør legge godt til rette for at arealpolitikken strammes ytterligere inn, med bedre utnytting av sentrumsnære områder som ikke er dyrkbare. 

Sandnes er Norges mest attraktive by

Trosterudstien 1 . Foto: Andreas Wiig/Inviso
– Dette er et prisbelønnet bygg med kjent verneverdi. Huset er tegnet av en av våre mest kjente kvinnelige arkitekter Wenche Selmer, i samarbeid med hennes ektemann Jens Selmer, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

Forslaget om fredning omfatter hele huset, både utendørs og innendørs, samt garasje/ carport og tilhørende hageanlegg. Bygget har i årevis stått på Oslos gule liste, og Byantikvaren har erklært at «Bolig og hage er inkludert i Oslos fredningsstrategi. Huset er godt bevart, med mye av det originale preget. Det er nå lagt ut til salg, og i forbindelse med dette ble Riksantikvaren kontaktet av fagmiljøer og Byantikvaren for å vurdere fredning.

– Grunnen til at vi varsler fredning midt i en salgsprosess, er at det er en viss risiko for at kulturminneverdier kan gå tapt uten et formelt vern. Vi mener det er riktig å gi potensielle kjøpere en forutsigbar prosess ved å varsle før et salg er gjennomført, sier Geiran

Wenche Selmer og modernismen i Norge 
I tiden etter andre verdenskrig underviste Knut Knutsen og Arne Korsmo ved ‘Statens kurs for kriserammede arkitekter’. Mens Korsmo jobbet med en internasjonalt orientert modernisme, var Knut Knutsen i flere prosjekter orientert mot en mer regionalt inspirert funksjonalisme. Wenche Selmer var også blant initiativtakerne til ‘Kurs for krigsramte arkitektstuderende’ i 1945, som student. I løpet av kurset hadde Knut Knutsen vært til stor inspirasjon for Selmer, det ble han også videre i arbeidet hennes. Wenche Selmers syn på arkitektur var påvirket av Knutsen: Enkelhet i materialbruk, synlig konstruksjon og forsiktig ressursbruk. Etterkrigstidens måtehold, både i material- og arealbruk, skulle senere prege både Selmers syn på arkitektur og hennes egne arbeider. 

Wenche Selmer jobbet mye med trehus, hun jobbet ofte ut fra norsk trehustradisjon, men med variasjoner. I hennes møte med modernismen ser vi hvordan hun mestrer en kombinasjon av det enkle norske trehuset og det modernistiske uttrykket. Denne kombinasjonen gjentok- og mestret hun til det fulle mange ganger i sin karriere, eksempelvis i Trosterudstien. 

Fra 1976 var Wenche Selmer ansatt ved AHO, som førsteamanuensis fra 1978 til 1989. Ved AHO ble hun en viktig fagperson, men ble også et forbilde for unge, kvinnelige arkitekter. 

Beskrivelse av bygningen 
Trosterudstien 1 består av en avlang bygningskropp i én etasje med stående trepanel og et svakt skrånende, platekledd tak med to «vipper», eller sidestykker med endret takvinkel, i hver ende. Boligen har store vindusflater og åpne, lyse rom, bundet sammen i en gjennomarbeidet planløsning. Det er store åpninger med minimal nivåforskjell ut mot hage og terrasse. Sammen med kontinuiteten i materialbruk, keramiske fliser inne og på terrassen, skapes en sterk sammenheng mellom boligens inne- og uterom. 
 
Riksantikvaren vurderer at eiendommen har svært høy kulturminneverdi, arkitektonisk verdi og arkitekturhistorisk verdi. Trosterudstien 1 er et svært godt og velbevart eksempel på en enebolig i modernistisk stil fra etterkrigstiden. Boligen er også et viktig verk i Wenche Selmers arkitektskap, og har høy kulturhistorisk verdi som kunstnerbolig - arkitektparet Selmers egen bolig. 

Eiendommen vant Sundts premie for god arkitektur 1963. Ekteparet Wenche og Jens Selmer vant også Treprisen i 1969. 

Planløsningen er fleksibel; skyvedører gjør at man kan ha hele boligens fellesarealer åpne i lengderetning eller dele opp i seksjoner. Interiøret er preget av en gjennomgående og enkel materialpalett; tre i tak og vegger og keramiske fliser på gulv. Konstruksjonen er synlig i himling, og gulvet er lagt trinnløst gjennom boligens fellesarealer. 

I eksteriøret har bygningen et paviljongpreg med store, åpne glassflater og et enkelt, minimalistisk formspråk. Fasadene er kledd med tradisjonelt trepanel, men har variasjoner i form av ulikt utformete vindusåpninger og veksling mellom innhuk og utfylte deler i bygningen under takflaten. Boligen ser ut til å være godt bevart, både i fasader, interiør, planløsning og overflater.






Varsler fredning av Wenche Selmers hjem

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism