Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru

Morgenen 15. august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen og på E6, etter å ha vært i drift i ca. 10 år. SHK har sammen med en ekstern faggruppe gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen. Fordi det er viktig for samfunnet og for videre drift av eksisterende trebruer å få klarhet i de tekniske årsaksfaktorene til kollapsen, har SHK valgt å fremlegge resultatene fra dette omfattende arbeidet i delrapport 1.

• Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune 15. august 2022
• Vedlegg B - Faggruppens rapport

Hendelsesforløp og redningsarbeid
Det var ingen lokale forvarsel om at Tretten bru var i ferd med å kollapse før et vogntog og en personbil kjørte ut på brua kl. 0733 om morgenen. Det var først da vogntoget som kjørte østover var omtrent midtveis at brua begynte å bevege seg, noe som ble observert av føreren av personbilen som lå bak vogntoget. Føreren av personbilen evakuerte selv ut av kjøretøyet, mens føreren av lastebilen ble evakuert ved hjelp av helikopter. Ingen av de involverte trafikantene ble alvorlig skadet i hendelsen. At det kun var to kjøretøy på brua da den kollapset og ingen biler under brua på E6, var vesentlig for at skadeomfanget ikke ble større. Redningsarbeidet og bergingen ble også utført på en tilfredsstillende måte.

Delrapport 1 om kollapsen av Tretten bru

22:54

Behov for bedre samarbeid i trafikken

Foto: jp26jp

Konflikter og frustrasjon mellom syklister, bilister og fotgjengere. Det er virkeligheten på norske veier, viser en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg Forsikring. Det er høyt konfliktnivå mellom syklister og bilister. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Trygg Trafikk og Tryg Forsikring.

– Vi har over flere år sett at spenningsforholdet er for høyt mellom syklister, bilister og fotgjengere. Mange syklister irriterer seg over bilistene og omvendt. Dårlig samspill i trafikken innbyr til konflikt og kan i verste fall bidra til farlige situasjoner for de syklende, sier kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk, Ann-Helen Hansen.

Opplever syklister som uforutsigbare
Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.

– Mange opplever syklister som uforutsigbare trafikanter. For bilister handler det om frykten for å kjøre på dem, for fotgjengere om frykten for å bli syklet ned. Alle skal kunne føle seg trygge i trafikken. Derfor er det viktig at det satses på å bygge dedikerte arealer for syklende, slik at vi får skilt de ulike trafikantgruppene fra hverandre ved hjelp av blant annet gode sykkelveier, sier Hansen.

Trenger godt samarbeid i trafikken
Det er riktignok ikke bare syklistene som får pepper. 37 prosent mener også at bilistene ikke tar nok hensyn til syklistene i trafikken.

– Bilførere har et særskilt ansvar overfor de sårbare trafikantene, som syklende og gående, det kan ikke understrekes nok viktigheten av å vise hensyn til disse. Det blir stadig flere syklister på norske veier, og det er en ønsket utvikling at flere velger sykkelen som transportmiddel. For at det skal fungere, er vi avhengig av en smidig samhandling mellom alle trafikkgrupper. Gjensidig hensyn og kommunikasjon i trafikken er nøkkelen, fortsetter Ann-Helen Hansen.

Halvparten frykter å bli påkjørt
På spørsmål til syklister hva de frykter mest svarer halvparten at de er redde for å bli påkjørt. Ulykkestall fra i fjor bekrefter at det er mange syklister som blir påkjørt.

– Det var i fjor over 700 forsikringssaker hvor personbiler og syklist var innblandet, viser tall fra Finans Norge. 7 av 10 saker dreide seg om påkjørsel av syklist, og de verste månedene var september foran august og juni. De farligste tidspunktene for syklister er naturlig nok i rushtiden tidlig ettermiddag samt på morgenen, viser tallene. Fra et forebyggelsesperspektiv anbefaler vi alltid syklister å bruke hjelm med MIPS-teknologi, og sørge for lys og reflekser slik at man er godt synlig i trafikken uansett tidspunkt på døgnet og når på året, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Behov for bedre samarbeid i trafikken

14:10 Sykling , Transport

Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa

En gjennomgang av 112 reiseruter i Europa viser at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyrt som fly. I Norge er prisen på togreiser i snitt 35 prosent dyrere. Greenpeace krever nå kutt i flysubsidier, rimelige klimabilleter på kollektivtrafikk og stans i sosial dumping hos lavprisselskapene.

Mens Europa står overfor hetebølger, ekstremvær og skogbranner viser en ny rapport fra Greenpeace at tog i gjennomsnitt er dobbelt så dyre som klimafiendtlige flyreiser i Europa, hvor enkelte togruter koster opptil 30 ganger mer enn tilsvarende flyrute. I Norge er de analyserte togrutene 35 prosent dyrere enn fly. Vi har tidligere også vist at Norges togrutenett kommer dårlig ut.

Les mer om det i denne rapporten.

I juli ble det faktisk satt ny rekord i antall flyvninger på en dag, og reduksjonen i antall flyvninger under pandemien er nå visket bort. I løpet av det siste tiåret har luftfarten vært den raskest voksende kilden til klimagassutslipp i Europa (+29 prosent mellom 2009 og 2019 i EU), og den generelle klimapåvirkningen av flyreiser kan være over 80 ganger verre enn å ta tog [1]. Dette viser at det haster med politiske grep, for å styrke togets konkurranse mot fly.

• Rapportens hovedfunnI flertallet av reisene som er analysert, er flyreiser billigere enn togreiser. Gjennomsnittlig er togturer dobbelt så dyre som flyreiser. I Norge viser analysene at toget er gjennomsnittlig 35 prosent dyrere enn fly.
• Av de 112 analyserte rutene er det bare 23 av dem som (nesten) alltid er billigere med tog enn med fly, og bare halvparten av dem er gode togturer. Sju av disse rutene er i Norge, og der er to av togrutene alltid billigere enn fly. Det gjelder Oslo-Trondheim, og Narvik til Stockholm, hvor det for sistnevnte ikke er noe flyalternativ.
• Med en togbillett som koster opptil 30 ganger prisen på en flyreise for en tur samme dag, er Barcelona – London ruten med den høyeste prisforskjellen som ble funnet i denne analysen.
• Lavprisselskaper opererer 79 prosent av de analyserte rutene. De er nesten alltid billigere enn tog. En forklaring for dette er et urettferdig avgiftssystem som favoriserer flyreiser fremfor tog: mens flyselskaper verken betaler avgift på kerosen (flybensin) eller moms på internasjonale flyreiser og samtidig nyter godt av subsidier betalt med skattebetalernes penger, må jernbaneselskaper betale energiskatter, moms og høye avgifter på bruk av jernbaneskinner i de fleste land. I tillegg driver lavprisselskapene med dårlige ansattforhold, inkludert lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser.
• Togreiser blir dyrere jo flere forskjellige togselskaper som er involvert i reisen, og jo flere separate billetter som må kjøpes for forskjellige deler av reisen. Prisen kan også variere fra en operatør til en annen

Etterlyser politiske grep for å flytte passasjerer fra fly til tog
De store prisforskjellene på fly og tog kan tvinge en rekke passasjerer til å velge klimafiendtlige fly i stedet for tog. For å endre dette trengs det flere politiske grep, både fra EUs institusjoner og nasjonale myndigheter.

 
Rimelige klimabilletter
Greenpeace foreslår at nasjonale myndigheter innfører såkalte klimabilletter. Dette er rimelige og enkle langtidsbilletter som er gyldige for all kollektivtransport i et land eller en definert region, inkludert tog og grensekryssende transport. Klimabilletter kan for eksempel finansieres med stans i subsidiering av miljøskadelig virksomhet og høyere CO2-avgifter. Les mer om Greenpeace sin visjon for klimabilletter her.

 
Full stans i subsidiering av fly, kombinert med avgiftsreduksjoner for tog
Et annet tiltak som må på plass for å redusere klimafiendtlig flytrafikk er å kutte ut subsidier av flyplasser og flyselskaper. Fritaket for avgifter på kerosene (flybensin) og moms på internasjonale flyvninger må opphøre. For 2022 viser estimater at luftfarten unngikk svimlende 383 milliarder kroner i fritak for avgifter og skatter i EU27 og Storbritannia. I tillegg har man andre ordninger, som taxfree-ordningen.

Kombinert med å kutte alle subsidier av fly, må det kuttes i avgifter på tog. Momsen bør reduseres eller kuttes, det bør innføres bedre familie/grupperabatter og lavere priser på honnørbiletter.

Stans i lavprisselskapenes sosiale dumping og skatteunndragelse
Hvordan kan lavprisselskapene tjene penger, når billettene er så billige? Svaret på det er, i tillegg til at de som nevnt har en rekke unntak for skatter og avgifter, at lavprisselskapene driver med sosial dumping. Elendige arbeidsbetingelser, dårlig lønn, fagforeningsknusing er en fellesnevner for hvordan ansatte utnyttes av lavprisselskapene. Dette må politikerne sette foten ned for, ved å tette de eksisterende smutthullene i lovgivning som gjør dette mulig.

I tillegg ser man at flere flyselskaper registrerer seg i land som Malta og Irland, så de kan redusere skatten på overskudd.

Tog dobbelt så dyre som forurensende flyreiser i Europa

13:52 Klimatiltak , Transport

Hydrogen er en kraftig klimagass

Foto: Bill Ingalls

Ved forbrenning av hydrogen er ikke resultatet annet enn vanndamp og oksygen. Men dersom hydrogen lekker ut i atmosfæren i forbindelse med produksjon, transport og bruk, da får gassen en oppvarmende effekt.

Hydrogen skaper kjemiske reaksjoner i atmosfæren som påvirker andre drivhusgasser som metan, ozon og stratosfærisk vanndamp. Estimatene inkluderer opptak i jordsmonn, dannelse av hydrogen i atmosfæren, levetiden til hydrogen og metan og interaksjonen mellom hydrogen og metan i atmosfæren. På denne måten bidrar hydrogen indirekte til global oppvarming uten selv å ha en direkte oppvarmende effekt. 

Studien ble ledet av Maria Sand, senior forsker ved CICERO med bidrag fra CICERO-kollegaer og samarbeidspartnere fra Storbritannia, Frankrike og USA. Studiet finansieres av Norges Forskningsråd og fem industripartnere innen hydrogen.

– Det finnes ikke mye forskning på klimaeffekten av hydrogen, men et par studier basert på enkeltmodeller bekrefter våre beregninger som viser at den oppvarmende effekten av hydrogen er 11,6 ganger sterkere enn CO2 i et hundreårsperspektiv, sier Sand.

Studien er den hittil mest omfattende analysen av klimaeffektene av hydrogen, takket være avansert og innovativ bruk av eksisterende klimamodeller.

– En oppvarmende effekt 11,6 ganger sterkere enn co₂ er betydelig og studien viser tydelig hvor viktig det er å redusere hydrogenlekkasjer. Vi mangler storskala teknologi til å overvåke og oppdage disse lekkasjene, men her skjer det mye teknologiutvikling etter hvert som industrien modnes, sier Sand.

Den totale klimaeffekten av en fremtidig hydrogenøkonomi vil avhenge av særlig to ting: I hvor stor grad hydrogen erstatter fossil energi, og hvor store lekkasjene av hydrogen blir.

– Selv om hydrogen er en nøkkelteknologi i det grønne skiftet, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Derfor vil forskergruppen vår fortsette å utvikle kunnskapen om hvordan hydrogen påvirker klimaet, sier Sand.

Last ned den vitenskapelige artikkelen her: https://www.nature.com/articles/s43247-023-00857-8.

Hydrogen er en kraftig klimagass

00:06 Forskning

Redningspakke for naturen

Sju norske miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. 

• For naturen - sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030

– Dette er et omfattende og grundig samarbeidsprosjekt og det mest gjennomførte produktet som en samlet norsk miljøbevegelse har levert fra seg noen gang. Vi mener at denne redningspakken målegges til grunn for regjeringens arbeid med implementeringen av naturavtalen i Norge – et arbeid som bør markere startskuddet for en ny norsk naturpolitikk, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Det er miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond som står bak anbefalingene som er samlet i veilederen “For naturen”. Den inneholder over 300 forslag tilendringer som må skje i norsk politikk og forvaltning for at Norge skal klare å nå de 23 målene i naturavtalen innen 2030.

Målene om 30 prosent vern og 30 prosent naturrestaurering står sentralt i naturavtalen. Miljøbevegelsen mener at Norge bør være sitt ansvar bevisst og verne samt restaurere minst 30 prosent av sin natur, selv om målene er globale.

– Det er åpenbart at et naturrikt land som Norge, med ansvar for både europeisk villmark, Arktis og store havområder, må sørge for representativt vern av minst 30 prosent av hav og land, og restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.Det er også viktig at det blir forbudt å omgjøre vernet når det først er vedtatt. Om ikke Norge kan gå foran, hvem kan da? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

 
Etterlyser klarere rammer for kommunalt selvstyre
Det er i dag for stor avstand mellom nasjonale miljømål og praktisk, kommunal arealforvaltning, noe som også ble understreket av OECDs gjennomgang av Norges miljøresultater. Derfor har miljøorganisasjonene konkrete anbefalinger til hvordan rammene for det lokale selvstyre kan styrkes.

• Blant miljøbevegelsens forslag adresseres også: behovet for mye bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp og med reelle konsekvenser
• behovet for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, både knyttet til avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll
• behovet for mye mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondets viktige rolle som standardsetter overfor store selskaper i verden
• behovet for endring av en rekke lover slik at de er i tråd med naturavtalen og legger til rette for arealnøytralitet og mer natur framfor bit-for-bit nedbygging
• behovet for en helhetlig plan for sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon

– Det må umiddelbar og dyptinngripende handling til for å stanse naturkrisen. Naturavtalen sier at naturen skal innarbeides i alle samfunnssektorer. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Naturen kan ikke reddes uten at endringene vi gjør er baserte på rettferdighet og solidaritet. Dette må regjeringen levere - og det haster, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

• For naturen - sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030

Kilde: Pressemelding

Redningspakke for naturen

15:11 Miljøpolitikk

Klimatiltak i Norge mot 2030

Forskerne er krystallklare. For å begrense skadene fra global oppvarming må de globale klimagassutslippene nå toppen før 2025, og så reduseres raskt slik at utslippene av CO2 når netto null rundt midten av århundret. For å få til dette kreves det umiddelbare og store utslippskutt i alle sektorer, og at utviklingen av viktige teknologier og systemer akselereres. Hovedutfordringen er at mye må gjøres raskt og samtidig. FNs klimapanel er tydelige på at dette tiåret er avgjørende. 

Klimakrisen krever storstilt mobilisering. Koronapandemien viste oss at hurtig endring er mulig, og EU har med sin grønne giv vist oss at det er mulig å akselerere politikkutvikling for rask omstilling. Bred og målrettet mobilisering krever ledelse, vilje og prioritering på alle nivåer og hos alle aktører i samfunnet. Klima må integreres i relevante beslutningsprosesser i alle sektorer. Adferd må dreies i mer klimavennlig retning. Svært mye må gjøres i parallell. 

Vi har fått i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og virkemidler. Denne rapporten er den første i rekken. Tiltakene er oppsummert i tiltaksark som inneholder beskrivelser av viktige barrierer og mulige virkemidler. Sektorkapitlene oppsummerer muligheter og utfordringer i de ulike sektorene. Rapporten har hovedfokus på hva som er mulig å få til fram mot 2030. Nødvendige samfunnsendringer og veivalg videre mot 2050 er bare i begrenset grad belyst i denne rapporten. 

Vi har utredet klimatiltak i alle sektorer, men har ikke gått like langt overalt. For eksempel har vi inkludert en del tiltak som vil bidra til et mer bærekraftig transportsystem på sikt. Her er potensialet sannsynligvis større enn det vi har lagt til grunn. Industritiltakene som er inkludert i analysen er basert på annonserte muligheter og prosjekter som er i utredningsfasen. Her kan det likevel stilles spørsmål om alle prosjektene vil kunne gjennomføres innen 2030. I lys av at det er behov for storstilt mobilisering, mener vi at dette kan være mulig.

Gå til publikasjonen (pdf)

Klimatiltak i Norge mot 2030

23:59 Klimatiltak

Økt CO₂ har ført til en grønnere planet

Økt CO₂ har ført til en grønnere planet

20:58 Klima

Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker

Slik så man for seg et enormt anlegg i Ballangen. Saken illustrerer et annet problem, men også det knyttet til en ganske uheldig tilnærming til datasentre.

FOTO: KOLOS NORWAY / HDR

Dagsavisen skrev nylig at kryptofabrikkene i Nord-Norge medfører et strømforbruk som tilsvarer nesten hele strømårsforbruket for regionen Lofoten. Flere ordførere i Nord-Norge ber nå om sterkere statlig regulering av kryptindustrien.

Ordfører i Hadsel, Lena Arntzen, sier til Dagsavisen at kommunene ikke kan gjøre noe, siden det er Statnett som gir konsesjon til nettilknytning.

– Vi skulle heller ha brukt krafta som går til kryptoutvinning til å gi energi til den allerede etablerte industrien i kommunene. Det er industrier som ønsker å utvikle seg, og nye som ønsker å skape verdier, sier hun, og viser til hjørnesteinsbedriften Nordlaks.

Nordlaks sysselsetter over 800 mennesker, men har fått avslag på søknad om konsesjon grunnet kraftmangel i regionen.

Ordfører Arntzen viser til at man innen få år vil miste kraftoverskuddet i Nord-Norge.

Regjeringens plan for bedre utnyttelse av nettet kan føre til et en prioritere modne industriprosjekter foran i køen for å tilknytte seg strømnettet.

– Det er myndighetene som til syvende og sist kan legge vilkår for dette. Det har kommet en handlingsplan for raskere nettutbygging, og bedre utnyttelse av nettet. Der hadde jeg håpet at jeg kunne finne noe som gjorde at Statnett fikk andre kriterier, og at utvinning av krypto kunne komme litt senere i køen. Men jeg synes ikke at jeg ser den handlingsplanen åpner for det, sier Arntzen.

Ingen planer for spillvarme

Et tilleggsproblem er den åpenbare sløsingen med energi, som mange datasentre representerer. Kaldt klima brukes som argument, fordi det gjør kjøling enklere. Det er å snu problemstillingen på hodet. Ingen datasentre bør etableres uten at en har en plan for å bruke spillvarmen til noe fornuftig.

Kilde: Dagsavisen

Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker

22:55 Energisparing

Forbruket vårt kveler naturen

For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom norske husholdningers forbruk og utryddingen av arter på verdensbasis. Koblingen mellom nordmenns forbruk, naturtap, og nedgangen i artsmangfoldet er tydeligere og mer oppsiktsvekkende enn vi har vært klar over. 

• Merk: rapporten har blitt kraftig kritisert og også kommet i oppdatert versjon

Det viser en fersk rapport skrevet av Sintef i samarbeid med Naturvernforbundet. Vi vet en del om klimaavtrykket fra det norske forbruket, men har fram til nå hatt lite informasjon om naturavtrykket fra norske husholdninger. Funnene i rapporten er helt klare: Norske husholdninger har større naturavtrykk enn land vi liker å sammenligne oss med, og bidrar dermed til å akselerere utryddingen av truede arter på verdensbasis.

- Vi ser helt klart at jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet. Artstapet vi forårsaket med forbruket vårt, tredoblet seg fra 1995 til 2015. Med andre ord utrydder vi potensielt nesten tre ganger så mange arter med måten vi lever på i dag, som vi gjorde med levesettet vi hadde for omtrent 30 år siden, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.

• Her kan du laste ned rapporten: Hvordan norsk forbruk utrydder arter (Naturvernforbundet 2023)

Skyhøyt forbruk
Nordmenn er i europatoppen når det kommer til forbruk. I gjennomsnitt bruker hver nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.

Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal - nesten fem ganger Ullevaal stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten.

- Når man ser på disse volumene, er det ikke så vanskelig å se for seg at naturmangfoldet blir svekket. Alt krever ressurser, dyr trenger naturen på samme måte som oss. Og jo mer vi forbruker, jo mer areal trenger vi for å dyrke og produsere disse tingene. Forbruksveksten går rett og slett på bekostning av dyra våre, sier Bonnevie Hansen.

Prisen betales av andre
I tillegg viser rapporten at det norske forbrukets effekt på biologisk mangfold i størst grad skjer der råmaterialer utvinnes og produksjon foregår. Bare ¼ av råvarene og arealet vi beslaglegger er i Norge.

- Forbruket vårt forsterker forskjeller. Ikke alle har råd til å være med på kjøpefesten, og globalt ser vi at det er landene med høyest verdiskapning som har de laveste miljøeffektene hos seg selv – fordi vi legger dem på andre. Fattige land må håndtere en uforholdsmessig stor del av miljøbelastninga, men sitter igjen med lite av den økonomiske gevinsten.

Vi kan endre mye ved å endre vaner

• Om du bruker tingene dine dobbelt så lenge, halverer du omtrent naturavtrykket.
  Ta vare på det du allerede har.
• Jo flere som vet om effekten av vårt forbruk, jo flere trekker pusten før de drar kortet.
  Del denne artikkelen, eller post kampanjen i sosiale medier!
• Naturvernforbundet har utviklet en side full av tips og triks til hverdags-tiltak,
  les og lær her.
• En sirkulær økonomi vil ta ned trykket på nykjøp, som igjen vil spare dyrebare ressurser.
  Her er en liste over arrangementer du kan delta på og bidra til

Her kan du lese om FIVHs klimaregnskap.

Her kan du lese WWFs rapport om naturens tilstand.

LES MER: Den norske overforbruksdagen

Forbruket vårt kveler naturen

15:07 mil

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

En bredt sammensatt direktoratsgruppe ledet av NVE, har identifisert 20 områder for havvind, som det anbefales å utrede videre. Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor interessekonfliktene er relativt lave. I den videre prosessen skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger for å snevre inn arealene ytterligere.

– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave. Dette er områder langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. Disse havområdene bør nå utredes nærmere for å finne de arealene som er best egnet for havvind, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Bredt samarbeid
Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en anbefaling til hvilke havområder som kan være aktuelle for vindkraft.

Trenger mer kunnskap
Områdene som skal utredes videre, er de arealene direktoratsgruppa anser som mest egnet for havvind, basert på kjent kunnskap. Det betyr at områdene er teknisk egnet, og har relativt lave interessekonflikter. Samtidig vil også disse områdene kunne ha interessekonflikter, knyttet til for eksempel havbruk, fiskeri, miljøinteresser, petroleum og skipsfart. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvert enkelt område. Hele direktoratsgruppa mener at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser.

– Vi sitter ikke med fasiten i dag for hvor mye havvind det skal bygges og hvor. Vi vil trenge nærmere utredninger om miljø- og næringsinteresser, men også av økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen kan det tenkes at noen områder blir mindre eller utgår helt, sier Lund.

Alle de identifiserte områdene skal gjennom en strategisk konsekvensutredning, før en eventuell åpning og utlysning. I tillegg til kartene med de 20 områdene og faglige beskrivelser, har direktoratsgruppa laget et forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring. Dette setter rammene for videre utredninger, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge til rette for å velge de områdene som er mest egnet for utbygging av havvind. Disse prosessene følges opp av OED.

Har ikke vurdert økonomi og behov for nettutbygging
En omfattende utbygging av havvind vil ha store virkninger på det norske kraftsystemet. Økonomiske vurderinger av å bygge ut havvind har ikke vært en del av oppdraget. Direktoratsgruppa har heller ikke konkret vurdert behovet for nye nettinvesteringer.

– Vi har i dette arbeidet ikke vurdert økonomien i å bygge ut mye havvind. I dag er ikke vindkraft til havs lønnsomt i Norge. Dersom det skal bygges ut mye havvind, vil det også bli behov for omfattende investeringer i nytt nett, både til havs og på land, sier Lund.

Hvilke områder kan tildeles i 2025?
OED utlyste de første havvindområdene utenfor Norge i mars i år. En del av oppdraget til direktoratsgruppa har vært å lage en tidsplan for en mulig ny tildeling av havvindområder i 2025, og vurdere om det er mulig å øke kapasiteten i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Ut fra studiene som allerede er gjennomført, mener direktoratsgruppa at det er mulig å gjennomføre en tildeling i 2025, og at dette i så fall må være utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. For disse områdene er det både identifisert mulighet for kapasitetsutvidelse og nye arealer.

I forkant av en tildeling for utvidelsene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2025 må det gjennomføres en egen prosess for disse to områdene, hvor den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen slås sammen. Direktoratsgruppa mener dette er mulig fordi områdene overlapper med arealer som allerede er åpnet for havvind og hvor det er innhentet mye kunnskap.

Vi har lite kunnskap om de øvrige 18 identifiserte områdene. Disse må gjennom en ordinær prosess med strategisk konsekvensutredning. Forskjellen fra områdene som utredes for 2025 er mer omfattende datainnsamling og tyngre involvering av involverte parter ettersom grunnlaget er mer begrenset, og siden prioritering mellom ulike arealer er en viktigere oppgave her. Tiden det vil ta å gjennomføre en tilstrekkelig solid vurdering med nødvendig involvering, gjør at direktoratsgruppa mener at det ikke er gjennomførbart med en tildeling innen 2025 for disse 18 områdene.

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

19:19 Energiproduksjon , Vindkraft

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

Bryggen i Bergen Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Riksantikvaren har vurdert Bergen kommune sitt reviderte planforslag og vurderer at det ikkje er grunnlag for å be Vestland fylkeskommune om å reise motsegn mot reguleringsplanen.

– Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Difor er det naudsynt å vere varsam når ein skal planlegge for eit så stort tiltak som Bybanen. Det vil alltid vere usikkerheit til stades ved så store anleggsarbeid, men det er gjort godt arbeid for å minimere risikoane, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter at Riksantikvaren bad fylkeskommunen om å reise motsegn i desember 2022, sendte Bergen kommune ut eit revidert planforslag rett før påska i 2023. Riksantikvaren sin vurdering er at reguleringsplanen for Bybanen, Bergen sentrum – Åsane no kan godkjennast. Føresetnaden er at det vert gjennomført arkeologisk gransking og avbøtande tiltak, for å sikre kjeldeverdi og langsiktig bevaring av kulturlag i planområdet og tilgrensande område.

– For eit så omfattande tiltak som etablering av Bybanen gjennom Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen, er det viktig å minimere negative verknader og usikkerheita så mykje som mogleg, seier Geiran. – Dei arkeologiske grunnboringsundersøkingane har redusert usikkerheita. Med det reviderte planforslaget kjem det også andre avbøtande tiltak for å betre situasjonen, seier Geiran.

Bryggen i Bergen er ein av i alt åtte norske stader på verdsarvlista. Dei eineståande kulturhistoriske verdiane på Bryggen er viktig for både bergensarane, Noreg og det internasjonale storsamfunnet. UNESCO har følgt arbeidet med reguleringsplanen tett. Kommunen har fått utarbeidd ein KUVA-rapport (Konsekvensutgreiing for verdsarv), som vurderer reguleringsplanen sin verknad på verdsarvverdiane på Bryggen og representantar frå UNESCO og ICOMOS har vore på ei rådgjevande synfaring.

– Bybanen er det største klimatiltaket Bergen kommune gjennomfører for å styre mot eit lågutslepp-samfunn. Samtidig vil vi forvalte verdsarven etter beste praksis. Bergen kommune har arbeida grundig og raskt for å møte våre krav i det reviderte planforslaget, seier Geiran.

I tråd med anbefalingane frå UNESCOs rådgjevande synfaring og KUVA-rapporten, legg det reviderte planforslaget opp til etablering av eit overvakingsprogram i samarbeid med kulturmiljøstyresmaktene, for å følgje med på dei arkeologiske kulturlaga og stabiliteten til bygningane på Bryggen. Det skal også utførast arkeologiske undersøkingar og utgraving der det skal gravast som følgje av etablering av banetraseen og omlegging av røyr og leidningar.

Ekstra grunnundersøkingar
I månadsskiftet februar/mars gjennomførte NIKU, etter anbefaling frå Riksantikvaren, ekstra arkeologiske grunnundersøkingar for å få meir kunnskap om alderen, tilstanden og djupna til dei arkeologiske kulturlaga langs banetraséen. Resultatet frå undersøkingane supplerer kunnskapen vi har om kulturlaga. NIKU tilrår at løyve for inngrep i automatisk freda kulturminne i samband bygginga, blir gjeve med vilkår om arkeologisk gransking og miljøovervaking som sikrar kjeldeverdien til kulturminna.
Kulturmiljøverdiane på Bryggen og i mellomalderbyen

Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Bryggen i Bergen er skriven inn på UNESCO si verdsarvliste. Kultur- og naturområda på lista reknast som umisselege for menneskeheita. Verdssamfunnet har difor teke eit felles ansvar for å ta vare på desse for framtidige generasjonar. På lista finn ein blant anna Taj Mahal, pyramidane i Giza, Great Barrier Reef, Akropolis, som står side om side med dei åtte norske stadene som er skrivne inn på lista.

Verdsarvområdet med bygningane på Bryggen og Hanseatisk museum er eit minne om ein av dei største handelsbyane og -hamnene i Nord-Europa. Bygningane sin langstrakte struktur, med gavl mot sjøen, har vore i bruk sidan byen vart anlagt på 1000-tallet og saman med dei arkeologiske kulturlaga inngår dei i eit heilskapleg kulturmiljø. Dei arkeologiske kulturlaga i mellomalderbyen består av aktivitetsspor knytt til busetnad, handverk, handel, sjøfart, sakralt og urbant liv. Over kulturlaga frå mellomalder er det kulturlag og kulturminne frå Bergens etterreformatoriske historie opp til dagens Bergen. Her er bygningsstrukturar frå mellomalderen, gatenett, ståande mellomalderkyrkjer, bevarte ruiner og eit stort omfang av arkeologiske kulturlag. Området for traséen for Bybanen består av kulturlag med svært ulik samansetnad, i både tjukn og i alder.

Kilde: Riksantikvaren

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

20:30 Bergen

Valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover

Foto: Ganges River Delta (Archive: NASA, Space Shuttle, 11/19/05)

FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.

20. mars lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har utgitt siden 2018. Synteserapporten er siste del av sjette syklus. I sommer vil Klimapanelet oppløses for så å reetableres med nytt lederskap og gjøre seg klar for neste syklus.

Det er tre gap mellom hvor vi er og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.

1. Klimamålene til verdens land er ennå ikke ambisiøse nok. Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader. I tillegg til for svake mål, ligger de fleste land dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Klimaomstillingen går for sakte.
2. Det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
3. Det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.

Vi har det vi trenger for å handle

Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.

Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de "tapte mulighetene" tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag - med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.

Dersom CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.

Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.

– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO2 ut av atmosfæren igjen. Det er også urettferdig mot framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt
Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.

2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.

Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.

– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier Hambro.

"Menneskeheten er på tynn is, og denne isen smelter fort", sa FNs generalsekretær António Guterres da FNs klimapanel la fram sin nyeste klimarapport mandag ettermiddag. Rapporten, som er skrevet av verdens fremste eksperter på klima, understreker på nytt at det haster med å bremse utviklingen. Klimapanelet slår fast at jorden allerede er 1,15 grader varmere. Og det er ikke levnet noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt.

Bellona-stifter Frederic Hauge sier at løsningene på klimakrisen finnes, men ikke i den skalaen som trengs.

– Vi må oppskalere de løsningene som allerede finnes. Det må bygges enormt mye fornybar energi og det må satses enormt på karbonfangst og -lagring. Det er en dimensjon over dette som gjør at vi må se på det som en form for krig mot klimaendringene, sier Hauge.

Bellona mener at Norge kan spille en helt sentral rolle i å industrialisere klimaløsningene, og samtidig skape helt nye globale markeder.

– Men det krever at vi bruker betydelige ressurser på å ta i bruk teknologi som hele verden kan nyte godt av. Vi har forutsetninger for å lykkes med det. Noe bør finaniseres ved at oljeselskapene blir pålagt å bruke den profitten de nå tar inn på en storstilt satsing på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Hvis ikke oljeselskapene selv tar initativet til å gjøre dette må myndighetene øke skattenivået kraftig for fossilindustrien for å omfordele pengene til en satsing på de riktige miljø- og klimaløsningene. Tiden for å vise oljeselskapene tillit til at de selv skal ta initiativ til dette begynner å renne ut, sier Hauge.


– FN-rapporten viser at det narrativet og den diskusjonen vi har i Norge rundt klima er preget av naivitet, småskala-tenking og vi tar ikke inn over oss de store industrielle konsekvensene dette har hvis vi skal klare å løse det, sier Hauge.

Kilde: Pressemelding (Miljødirektoratet) og pressemelding (Bellona)

Valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover

23:37 Klimatiltak

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

Faktisk.no har sett på EUS forslag til bygningsenergidirektivet som er en del av EUs klimapakke Fit for 55. Dette ble foreslått i Europakommisjonen i 2021. EU-landene har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030, og at byggesektoren skal være klimanøytral innen 2050.

Innstillingen som ble vedtatt av Europaparlamentet 14. mars sier at eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 - på en skala fra A til G. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.

Alle nybygg skal ha nullutslipp fra 2028, mens bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter får frist til 2026. Alle nybygg skal utstyres med solceller innen 2028, der det er teknisk og økonomisk mulig. Boligbygg under større renovering får frist til 2032.

Saken er gjennomgått på bakgrunn av et tidligere oppslag i Finansavisen.

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

21:52 Bolighus , Lavenergiboliger

Ikke alltid best å bytte til elbil

Dette er et spørsmål som vi har regnet på tidligere, men teknologienen utvikles og ting må stadig vurderes på nytt. En studie (Bilars optimala livslängd - PDF) fra IVL Svenska Miljöinstitutet konkluderer imidlertid som i vårt tidligere regnestykke med at det ikke nødvendigvis er positivt om fossilbiler vrakes og erstattes av biler med lavt utslipp.

En rask utskiftning vil gi relativt stor reduksjon i samlet klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv dersom en bensinbil byttes ut med en elbil. Men studien kommer til at det ikke er noen betydelig forskjell i utslippet av klimagasser om en dieselbil erstattes med en elbil. Det forutsetter riktig nok at det vil komme stadig strengere krav til innblanding av mer bærekraftig drivstoff øker.

Forfatterne kommer frem til at det ikke er ønskelig med en raskere utskiftning av bilparken. Det vil være dyrt, samtidig som det er uklart om tidligere utskiftning av bilparken alene vil ha betydelig påvirkning på samlede klimagassutslipp.

– Det er vanskelig å avveie nytte og kostnader for ulike miljøeffekter, materialbruk og ulykkesrisiko. Samtidig må du prøve å balansere ulike samfunnsinteresser. Det studien først og fremst viser, er hvor viktig det er å kontrollere bilkjøp fra et politisk perspektiv. Når biler først er satt på markedet, blir de værende i flere tiår og er vanskelige å fase ut tidlig, sier Mats-Ola Larsson, mobilitetsekspert ved IVL Svenska Miljöinstitutet, i en pressemelding.

En rask overgang til elektrisk drift er nødvendig, men det må må foregå samtidig som behovet for verdifulle materialer øker i flere sektorer.

Kilde: TU.no

Ikke alltid best å bytte til elbil

23:37 Transport

Enklere å bygge mikrohus

Foto: Albert13377 

Fra 1. juli 2023 gjelder nye regler for frittliggende boliger på inntil 30 kvadratmeter.

Målet med de nye reglene er å legge til rette for alternative boformer, slik at det blir enklere og mer kostnadseffektivt å bygge mikrohus. Det endres ikke på kravene til sikkerhet og du må fortsatt søke hos kommunen for å sette opp en slik bolig.

– Ulike boformer er et pluss. Mange som ønsker å bo smått og enkelt har ventet på en endring i regelverket. De nye reglene åpner også for mer egeninnsats i husbyggingen, fordi vi ikke lenger krever bruk av ansvarlig foretak eller uavhengig kontroll ved oppføring, sier direktør i Direktoratet for byggkvalitet Per-Arne Horne.

De nye reglene:

• Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17)
• Forskrift om endring i forskrift om byggesak (SAK10)

 
Kommunene bestemmer
Det gjøres endringer i både byggteknisk forskrift (TEK17) og saksbehandlingsforskriften (SAK10). Reglene i plan- og bygningsloven forblir uendret, og mikrohuset kan bare plasseres på eiendommer som er regulert til bebyggelse.

- Mikrohus får færre byggtekniske krav enn en vanlig enebolig, men kommunale arealplaner kan sette begrensninger både for plassering av huset, hvordan og hvor mye du kan bygge på de enkelte tomtene, understreker Per-Arne Horne.

 
De nye reglene gjelder for frittliggende boligbygninger på inntil 30 kvadratmeter bruksareal, med én boenhet i én etasje uten kjeller. Bygningen kan ikke på noe punkt overstige en høyde på 4,5 meter over bakken.

Bygningen må brukes til boligformål og må inneholde alle hovedfunksjoner. Det vil si stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett.

En bolig på inntil 30 kvadratmeter må fortsatt bygges etter kravene i plan- og bygningsloven til for eksempel plassering av huset, og løsninger for vann og avløp, renovasjon, atkomst og parkering.

Man må søke kommunen om å plassere et mikrohus, på lik linje med andre boligbygninger.

Midlertidige plassering av mikrohus er normalt unntatt fra kravet om søknad dersom plasseringen kun varer inntil 2 måneder, men også her kan det finnes begrensinger i lokalt vedtatte planer.

Kilde: DiBK

Enklere å bygge mikrohus

19:58 Boligbygging , Bolighus

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

Kapasiteten i Grieghallen er sprengt. Dette medfører at byens befolkning går glipp av gode kulturelle opplevelser, blant annet musikaler og andre turnerende konserter. Vårt forslag om å utnytte Edvard Griegs plass og det underjordiske P-anlegget til en musikkteater- og konsertsal er blitt tatt vel imot og gitt prioritert plass i kulturarena-planen. Utvikling av Griegkvartalet inkludert Nygård skole til en samlende og kraftfull arenaklynge vil på en fantastisk fin måte komplettere Bergen og Vestlands kulturelle infrastruktur.

Med dette optimistiske bakteppe ble Rambøll for et år siden engasjert som utreder av et skisseprosjekt, finansiert av private gaver fra Per Grieg sr, Trond Mohn og Espen Galtung Døsvig samt offentlige tilskudd fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette skisseprosjektet er nå ferdigstilt. Prosjektrapporten dokumenterer fysisk og visuelt grunnlaget for realisering av visjonen om Griegkvartalet. 

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

08:52 Bergen , Offentlige bygg

Oscar Tuazon – Water School

Bergen Kunsthall presenterer en stor utstilling med nye verk av den amerikanske kunstneren Oscar Tuazon. Tuazon (f. 1975) er hovedsakelig kjent for sine skulpturelle arbeider, men hans praksis strekker seg mot arkitektur og aktivisme. I sitt arbeid bruker han ofte arkitekturens teknikker og materialer, og produserer kvasifunksjonelle objekter, deler eller representasjoner av rom, eller konstruksjoner som er åpne for bruk og appropriasjoner. Et eksempel er hans velkjente peisskulpturer, ofte vist på offentlige steder, som åpner opp for en felles møteplass. Flere prosjekter er inspirert av alternativ og utopisk arkitektur fra 1960- og 1970-tallet, gjør-det-selv-kultur og tidlige miljøeffektive, bærekraftige modeller for livskvalitet. Tuazon utforsker slike arkitektoniske tilnærminger for å teste deres potensiale for vår tid med hensyn til underliggende teknologiske prinsipper, alternative bruk av rom og hvordan det hintes til nye modeller for subjektivitet.

Utstillingen i Bergen Kunsthall presenterer nye verk og en stor installasjon knyttet til Tuazons pågående prosjekt «Water School». Med dette prosjektet, som startet i 2016, utforsker Tuazon og samarbeidspartnere dynamikken og maktspillene som regulerer tilgang til land, vann og infrastruktur. Den første versjonen var en paviljongstruktur, opprinnelig presentert som et skulpturelt forslag. I 2018 grunnla Tuazon Los Angeles Water School (LAWS) som et utdanningssenter med fokus på vann som bindevev mellom mennesker og deres omgivelser. Siden den gang har skolen åpnet andre steder gjennom utstillinger og sosialt arbeid. Den fysiske strukturen til «Water School» er basert på et design for et «Zome House» (1969–1972) tegnet av arkitektene og ingeniørene Holly og Steve Baer, et tidlig eksempel på radikal design basert på bruken av solenergi. Som kunstneren selv forklarer prosjektet, er «[…] Water School beveger seg, følger vannets sirkulasjon på tvers av enorme geografier, og knytter fjell til hav og underjordiske ferskvannslommer til himmelen over seg. Water School er en mobil arkitektur, som tilegner seg kunnskap fra fluiditeten i sitt eget medium og den samarbeidende prosessen som ligger i dets konstruksjon.»

For utstillingen i Bergen Kunsthall presenterer Oscar Tuazon en nedskalert versjon av de første «Water School»-paviljongene. Strukturen vil okkupere alle fire gallerisalene i Kunsthallen og skape en serie av rom der forståelsen av innsiden og utsiden viskes ut. Andre arbeider vil være rettet mot det funksjonelle, gi tilgang til lesemateriell og dokumentasjon av tidligere versjoner av «Water School». Ytterligere arbeider utforsker den kunstneriske forestillingen om vann. En sammensetning av pulvertrykte vinduer gjenspeiler arkitekturen bak «Water Schools» fysiske struktur, med sitt bildemateriale, som tegninger eller malerier. I sentrum av utstillingen vil en ny fontene-skulptur føre vannet, dets materialitet og lydene vi forbinder med det direkte inn i utstillingen. Utstillingen inkluderer også en serie verk av Lawrence R. ‘Ulaaq’ Ahvakana, en innfødt Alaska-kunstner og en tidligere mentor for Tuazon.

Bergen kunsthall

Oscar Tuazon – Water School

01:20 Utstillinger

Oppdrettsanlegg kan forsyne 600.000 husstander med strøm

Fiskeslam kan benyttes i produksjon av metangass, gjødsel og fôr.
Foto: Benjamin A. Ward (for Ragn-Sells)

Slam som i dag vaskes ut i sjøen fra norske oppdrettsanlegg kan forsyne inntil 600.000 husstander med strøm, og dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket hvert år. Det viser en fersk rapport som konsulentselskapet PwC har produsert på oppdrag fra blant andre miljøselskapet Ragn-Sells og Vestland Fylkeskommune.

Gjennom ny teknologi for oppsamling og behandling av slam fra oppdrettsanlegg kan det produseres så mye som 300 millioner kubikkmeter biogass (metan) hvert år. Det tilsvarer 3TWh energi, det tilsvarer strøm til 600.000 husstander for et år. Utvidelsen av norsk oppdrettsnæring som PwC prognosiserer, har potensiale for å tilføre mer enn tre ganger så mye biogass innen 2050.

Samtidig kan næringsfosforet, som det er mye av i fiskeavføring, utvinnes og benyttes i mineralgjødsel og fôr, i stedet for å benytte fossilt fosfor. PwCs rapport viser at så mye som 16000 tonn fosfor fra avlingene går tapt i havet hvert år, og at 11.000 tonn kan utvinnes fra slammet som vil samles opp med den nye metoden. Det er betydelig mer enn tidligere kjente tall.

Frem til nå har slammet, som er en blanding av fiskeavføring og fôrrester, blitt vasket ut i sjøen. Med den nye teknologien i Havbruk-prosjektet som Ragn-Sells er en del av, blir to tredjedeler av dette slammet samlet i ei hette under notposene.

Etter avvanning og produksjon av biogass, vil fosforet kunne utvinnes fra asken. Dette gjennom Ragn-Sells sitt innovasjonsselskap, EasyMining sin ash2phos prosess. Det første innsamlingssystemet av denne typen blir installert våren 2023 på et oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.

– Fosforet som havner i fjordene rundt oppdrettsanlegg i Norge hvert år, vil være nok til å forsyne hele det svenske landbruket med fosforgjødsel. Vi ser frem til å forsyne flere oppdrettsanlegg med våre systemer og få slutt på sløsing med verdifulle stoffer, sier Vidar Svenning Olsen, administrerende direktør i Ragn-Sells Norge.

Europa er nesten helt avhengig av å importere fosfor som landbruket trenger, spesielt fra Russland og Marokko. Etter Russlands invasjon av Ukraina har prisene på fosforgjødsel steget kraftig, noe som har ført til at mange land begynner å undersøke muligheten for egen produksjon.

Slik fungerer det sirkulære fullskalasystemet. Illustrasjon: ARAL

Å samle opp slammet og gjøre det om til ny energi og mineraler vil også kunne gjøre det mulig å øke fiskeproduksjonen i de eksisterende oppdrettsanleggene. For å beskytte lokalmiljøet i fjordene er alle virksomheter underlagt et tak som forteller hvor mye fisk som kan være i anleggene samtidig. Når to tredjedeler av slammet fjernes, betyr det at mer fisk kan dyrkes med mindre belastning på lokalmiljøet. PwCs regneeksempel viser at et ordinært oppdrettsanlegg som installerer slamoppsamling kan potensielt øke produksjonen med nesten 600 tonn laks i året, tilsvarende over 20 millioner kroner i overskudd.

Fakta om rapporten:

• Totalt kan det samles opp 334000 tonn slam fra norske oppdrettsanlegg, tatt i betraktning at metoden kan fange opp rundt 70 prosent av slammet. Innen 2030 er mengden beregnet til 459000 tonn og innen 2050 1018000 tonn.
  
  
• Biogassen som kan utvinnes fra det oppsamlede slammet anslås å inneholde mellom 112 og 309 millioner kubikkmeter metan. I 2050 anslås tallet å ha vokst til 350–950 millioner kubikkmeter.
  
  
• 11000 tonn fosfor til fôr eller mineralgjødsel kan utvinnes fra slammet som samles opp. Innen 2030 kan det utvinnes 15100 tonn, og innen 2050 så mye som 33500 tonn.

Avfall fra åpne, oppdrettsanlegg består hovedsakelig av fiskeavføring og spillfôr. Dette havner i sjøen og kan legge seg som et teppe over havmiljøet. Foto: Benjamin A. Ward (for Ragn-Sells)

Oppdrettsanlegg kan forsyne 600.000 husstander med strøm

20:46 Energiproduksjon , Miljøtiltak

Kartlegging viser mange byggfeil på boliger

På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet har Menon Economics kartlagt omfanget og årsakene til byggfeil i Norge. Arbeidet har pågått gjennom 2021 og 2022, og nå er rapporten Omfang av byggfeil i Norge, klar.

Det har stor samfunnsmessig betydning hvilken kvalitet som er på boliger og bygninger. Byggfeil og andre mangler fører til ekstrakostnader og ulemper både for byggenæringen og for de som skal bruke bygningene. Dette er sløsing med penger, tid og materialer.

Kartleggingen tar for seg bygninger som er bygget de siste ti årene. De fleste bygningene som er undersøkt er oppført etter de gjeldende byggtekniske forskriftene i denne perioden, TEK10 eller TEK17. I utredningsarbeidet er det brukt en rekke datakilder for å skaffe omfattende informasjon, likevel gjelder kartleggingen først og fremst boliger. Årsaken er at digitale tilstandsrapporter, som blir utarbeidet ved boligsalg, har vist seg å være den beste kilden for å si noe om tilstanden i bygningsmassen.

Kartleggingen gir en god kjennskap til status for byggfeil og andre mangler ved norske boligbygninger. De innsamlede dataene viser at om lag 60 prosent av byggfeilene er knyttet til vann, enten i våtrom eller andre områder, slik som avløpsrør, varmtvannstank, vannbåren varme, nedløp og lignende.

DiBK definerer byggfeil som brudd på byggteknisk forskrift. Forskriften regulerer hvilke krav som gjelder til norske boliger og bygg.

Sentrale funn i kartleggingen

• De viktigste funnene viser:Det er minst én byggfeil i over halvparten av alle boligenheter som er oppført fra 2010 til 2020.
• Sannsynligheten for at byggfeil blir oppdaget avhenger av om byggfeilen utløser en skade eller om den blir oppdaget ved kontroll.
• 60 prosent av byggfeilene i boliger knytter seg til vannrelaterte forhold.
• I 20 prosent av byggfeilene som er så store at de utløser en forsikringssak, så er det feil i materialene eller det er valgt feil materialer under byggingen.
• Byggfeil i norske boliger utgjør om lag 0,5 milliarder kroner per år.
• Byggfeil som utløser forsikringssaker utgjør omtrent 150 millioner kroner per år.

Rapporten peker på et stort potensial i å etablere en offentlig standard for kategorisering av byggfeil. En slik standard, som alle relevante aktører bør oppfordres til å ta i bruk ville gjort arbeidet med å kartlegge byggfeil betydelig enklere. For å gi en presis definisjon på byggfeil bør standarden som et minimum omfatte følgende fire dimensjoner med entydige underkategorier:

1. Årsak til byggfeil 
2. Den faktiske byggfeilen 
3. Bygningsdel som er berørt / skadet 
4. Konsekvens av byggfeilen (herav kostnadsanslag for å opprette feil og eventuelle følgeskader) 

Det bør også oppfordres til å legge inn variabler som året bygningen ble ferdigstilt, bygningskategori, postnummer/kommune bygningen er lokalisert i og når byggefeilen ble oppdaget. Det står også helt sentralt at man i metadata for dataene tar stilling til og dokumenterer omfanget av bygninger som er dekket av datakilden, slik at dataene kan anvendes til å anslå andelen av bygninger i utvalget som har byggfeil og/eller mangler.

Kartlegging viser mange byggfeil på boliger

22:09 Boligbygging

Cissi Klein VGS i Trondheim

På nyåret starter byggingen av nye Cissi Klein videregående skole på Falkenberg i Trondheim. Trøndelag fylkeskommune har satt unike og visjonære mål til bærekraft og fleksibilitet, noe som har medført mange nye innovative løsninger for skolen som blir et nullutslippsbygg (ZEB-0 ÷ EQ). Skolen blir bygget med 100 år gammel teglstein fra en nedlagt og revet margarinfabrikk.

Den nye skolen bygges for 700 elever og skal tilby utdanningsprogram som realfag, musikk, dans og drama, helse- og omsorg, teknologi- og industrifag samt studiespesialisering. Bygget får en fullskala flerbrukshall, et stort auditorium, sykkelkjeller og uteareal på både bakke og tak. Kapasiteten kan med få justeringer økes til 900 elever, og byggets planløsning og funksjon skal enkelt kunne endres takket være en fleksibel ombrukbar bygningskropp.

CO2-reduksjon er et vesentlig premiss for prosjektet. Målet er at utslippene skal utgjøre maks 45 % av et referansebygg. For å nå dette skal det blant annet benyttes lavkarbon ekstrem betong, også i plattendekkene. Dette er helt nytt og utviklet i samarbeid med Veidekkes datterselskap Grande Entreprenør i Verdal. Et annet tiltak for å redusere utslippene er ombruk av materialer, og til fasaden er det hentet 100 år gammel teglsten fra margarinfabrikken på Buran.

– Vi har høye klimaambisjoner for våre byggeprosjekter. Gjennom samspillet med Veidekke som har tilsvarende ambisjoner, har vi i fellesskap utviklet et bygg designet for fremtidig ombruk, med betydelig bruk av eksisterende byggematerialer og ikke minst et energieffektivt bygg som produserer like mye energi som det forbruker. At Cissi Klein videregående skole er lokalisert på et av Trondheims mest sentrale kollektivknutepunkt bidrar ytterligere til å nå det klimanøytrale samfunnet vi sikter mot, sier bygge- og eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag Fylkeskommune.

Cissi Klein (1929–1943) var ei norsk jødisk jente som hvert år minnes i hjembyen Trondheim som et av ofrene for holocaust. Mer om skolen og Cissi Klein her.

Cissi Klein VGS i Trondheim

02:01 Offentlige bygg

Klimadebatt mm med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin

Lex Fridman i samtale med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin. Særdeles mye fornuftig som sies her. Ikke minst sies det mye interessant om det faktum at vi i dag bygger på steder som alltid har vært værutsatte, noe som er lite smart i utgangspunktet.

Videre: hvordan bruker vi penger på best mulig måte for at mennesker skal få det bedre. Det er mye som kan få mye gjort for en relativt rimelig pris. Eksempler er tuberkulose (1,5 millioner dør årlig på verdensbasis), malaria kommer i samme kategori, Det som tjener oss best på klimaområdet er å intensivere innsatsen i forhold til hvordan vi skaffer oss energi. 4. generasjons atomkraftverk nevnes som et eksempel. Lomborg viser til at 1 krone insistert på innovasjon, på global basis gir 11 kroner i klimagevinst – åpenbart ikk helt lett å regne på. Et annet eksempel er ideen om å gro alger på havet for å samle CO2 og lage brennstoff av det.

Et sentralt poeng er sammenhengen mellom hvor mye penger vi bruker på forskning og hvor interessert vi egentlig er i å løse problemet.

Det snakkes også om langsiktighet og tanken på å kvitte seg ensidig kost-nytte tenkning. ET eksempel knyttet til arkitektur er  hvordan vi tenker omkring avskriving av bygninger. Her er vi vel nede i å bygge med tanke på en levetid på 50-60 år.

Bottom line: slutte med dommedagspraten. De som er unge i dag vil bli eldre enn sine foreldre og trolig leve minst like gode liv. Derfra kan en tenke på hvordan en gir positive bidrag. Så: Bekjempe CO2-utslipp er viktig på lang sikt, noe som krever innovasjon. På kort sikt må vi forberede oss på klimaendringer, og rette innsatsen mot å gjøre fattige deler av verden bedre i stand til å møte dette. 

Klimadebatt mm med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin

20:50 Klimatiltak

Nullutslippstransport innen 2050 vil kreve mye kraft

Kraftbehov (TWh) til transportsektoren i Norge i 2030 og 2050, inkludert produksjon av alternative drivstoff, gitt vekst- og teknologifordelinger som vist i rapporten. Til venstre: scenario med fortsatt transportvekst. Til høyre: scenario med nullvekst i transport. Begge scenariene har null utslipp av CO2 i 2050.|Figur: Miljødirektoratet

For å kutte fossile utslipp fra all transport i framtiden, kan behovet for kraft øke med 60 TWh i 2050, viser rapporten Kraftbehov til transport: Nullutslippsscenarier for 2050 fra Mljødirektoratet.

Hvis transportveksten fortsetter som i dag, vil vi trenge 32 TWh mer kraft til elektrifisering og ytterligere 28 TWh til produksjon av alternative drivstoff i 2050. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk i 2021 på 140 TWh.

Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport som estimerer behovet for kraft til hele transportsektoren (vei, bane, skips- og luftfart, og ikke-veigående maskiner) dersom den skal ha null utslipp av CO2 i 2050.

Da vil det være behov for kraft til den delen av transportsektoren som går på elektrisitet, men også kraft til produksjon av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff og avansert biodrivstoff.

Kraftbehovet er analysert for to ulike scenarioer: Et scenario med dagens transportomfang og et som har tatt utgangspunkt i Nasjonal transportplan sine framskrivinger av transportvekst.

Behovet for kraft til elektrifisering og til produksjon av alternative drivstoff  er estimert i to scenarier:

1. Vekstscenariet:
   Fortsatt transportvekst, hvor transportmengden fortsetter å øke i takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst.
   
   
2. Nullvekstscenariet:
   Null transportvekst, hvor den samlede transportmengden holdes konstant på 2019-nivå.

Begge scenariene forutsetter at transportsektoren skal nå null utslipp av CO2 i 2050.

I framskrivningene som ligger til grunn for gjeldende Nasjonal transportplan, vil innenlands persontransport vokse med 33 prosent og godstransport på vei med 80 prosent innen 2050. Veksten er forventet å være størst for veitransport. I tillegg forventes en stor økning i utenriks flytrafikk.

Direkte bruk av elektrisitet er den mest effektive bruken av energi til transport. For transport som ikke kan elektrifiseres, er det nødvendig med alternative drivstoff for å redusere utslippene. Ulempen ved alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og syntetisk drivstoff er at de både er kraftkrevende å produsere, og har stort energitap i bruk.

Det er lagt til grunn at halvparten av drivstoffet er laget med hydrogen fra elektrolyse (grønt hydrogen), og halvparten fra hydrogen med karbonfangst- og lagring (blått hydrogen). Dersom man forutsetter kun bruk av grønt hydrogen, øker kraftbehovet med rundt 13 TWh.

I vekstscenariet er det lagt til grunn at det brukes 750 millioner liter avansert biodrivstoff i 2050 i fly og skip. I nullvekstscenariet er bruken redusert til 550 millioner liter. I dag bruker vi 400 millioner liter.

Fly, skip og store maskiner som ikke kan bruke elektrisitet direkte med batteri eller ledning, vil trenge alternative drivstoff som er energikrevende å produsere.

Inkluderer vi strøm til produksjon av disse, kan det totale kraftbehovet bli opp mot 60 TWh i 2050 i vekstscenariet. Dette tilsvarer nært halvparten av dagens strømforbruk i Norge.

Det totale kraftbehovet i nullvekstscenariet er estimert til 44 TWh i 2050.

En mer energieffektiv transportsektor vil kreve mindre ressurser og arealer, både med tanke på produksjon av elektrisitet og drivstoff, men også fordi det vil bli færre kjøretøy og mindre behov for ny infrastruktur.


Elektrisitet og alternative drivstoff i transport i 2050 i analysen. Prosent av transportarbeid.

Nullutslippstransport innen 2050 vil kreve mye kraft

00:41 Energiproduksjon , Energisparing , Fremtidsscenarier

"Nytt tidsskrift: Arkitektur

I desember kommer de siste utgavene av Arkitektur N og Arkitektnytt ut. Etter nyttår lanseres tidsskriftet Arkitektur, som er en sammenslåing av tidsskriftredaksjonene med ett felles nettsted og ett papirmagasin.

– Dette er kulminasjonen av et langsiktig arbeid med restrukturering av NALs tidsskrifter, hvor papirblader og nettsider går inn, for så å gjenoppstå som Arkitektur i 2023, sier Gaute Brochmann, som er redaktør for den nye satsingen.

Restruktureringen henger sammen med et behov for færre kommunikasjonsplattformer, og om å tilpasse seg en moderne medievirkelighet og å bli enda bedre på å kommunisere arkitektur.

– Dagens medievaner fantes ikke da disse bladene ble laget. Nyheter leses i dag på nett, og det er vanskelig å være aktuell med et nyhetsblad som kommer elleve ganger i året. Samtidig har folk litt dårligere tid til å lese papirblader. Ved å samle ressursene og å lage to gode produkter – ett bra papirblad og én ny nettside med mer stoff som oppdateres oftere, vil vi ha en bedre tjeneste for NALs medlemmer og for landets arkitekturinteresserte. Samtidig vil eldre saker fra de to bladenes arkiver bli tilgjengelige på de nye nettsidene, sier Brochmann.

Siste utgave av Arkitektnytt er ute 16. desember, men vi vil fortsette på nett til omleggingen av tidskriftene trer i kraft.

Kilde: Arkitektnytt

"Nytt tidsskrift: Arkitektur

00:17

Robotaxi Sandy Munro style

Satt og hørte på diskusjonen i videoen nedenfor. På et tidspunkt viser de et slags designforslag for en rimelig robottaxi. Sandy Munros respons er heller lunken, men han kommer opp med et konkret forslag: Ta utgangspunkt i en London-taxi, disse er bygget med fleksibilitet og brukervennlighet for øye. Kapp den i to og sett to deler sammen for optimal innvendig plass. 

Som sagt så gjort, og her kommer en ganske nær en grovkornet versjon av et forslag fra Volkswagens Future Center Europe, for fem år siden.

• Les også: Vil selvkjørende biler endre samfunnet? 

Robotaxi Sandy Munro style

23:19 Transport