25 februar 2024

Permakulturinstruktør Andrew Millison reiser med FNs matprogram til den nordlige grensen av Senegal for å se et innovativt landgjenopprettingsprosjekt, Great Green Wall of Africa, som tar vare på regnvann, øker matsikkerheten og rehabiliterer økosystemet.

Great Green Wall of Africa

15 februar 2024

Foto: John Yngvar Larsson. Lisens: CC BY NC SA 3.0
 
En rekke forskere fra ulike institutter og institusjoner har fått gjennomslag hos Regjeringen for gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.  Basert på et innspill fra direktoratene, skal Regjeringen ta stilling til tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog. Anbefalingene fra direktoratene inneholder mange gode forslag, men legger i liten grad vekt på det enkelttiltaket som et temmelig samstemt kunnskapsmiljø anser som det aller viktigste: ivaretakelse av de siste naturskogene. Gjenværende naturskoger (forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd, jf. Storaunet og Rolstad 2020) er svært viktige i et landskapsøkologisk perspektiv, og må etter vårt syn kartfestes og få naturverdiene dokumentert. Dette for å kunne sikre naturverdiene i skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet i skoglandskapet.

Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.

Erfaringene viser at mange verdifulle naturskoger ikke er fanget opp av eksisterende forvaltningssystemer. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er imidlertid bare et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert. For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer. Som en følge av dette er kunnskapsgrunnlaget for skogbruket utsatt for alvorlig kritikk fra både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner, hvilket er tydelig belyst gjennom en rekke oppslag i media. Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene. Det haster derfor å få gjennomført en registreringsprosess, slik at kunnskapsnivået blir tilfredsstillende.

Formålet med kartleggingen skal være å kartfeste og beskrive naturskogsbestand, med særlig fokus på skogene med størst betydning for biologisk mangfold (bl.a. lavereliggende granskog i Sørøst-Norge på høy og middels bonitet). Et langsiktig mål er å sikre at all naturskog blir undersøkt. Feltbefaring av kartlegger med relevant skogøkologisk kompetanse og erfaring er nødvendig for å fange opp naturverdiene. For at kartleggingen skal kunne ligge til grunn for en felles virkelighetsoppfatning blant aktører med ulikt ståsted i debatten om forvaltning av norsk skog, bør arbeidet gjennomføres av sektornøytrale kartleggere uten bindinger til miljøvernorganisasjoner eller skognæringen.

Stortinget har allerede vedtatte mål for å bevare naturverdier i skog, men vi i fagmiljøene ser at en snarlig komplettering av dokumentasjon og kartgrunnlag er nødvendig for å kunne følge opp målene i praksis. Dersom det skal foretas avvirkning i resterende naturskog, bør driftsformer som ivaretar strukturer og elementer som er viktige for biologisk mangfold og økologiske prosesser tilstrebes.
Resultatet av kartleggingen må gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom Naturbase eller tilsvarende åpne, digitale karttjenester.

Naturskog i Norge

De norske skogene inneholder anslagsvis 22 000 ulike plante- og dyrearter. Dette er omlag 2/3 av alle våre arter. Påvirkning av en art eller en enkelt faktor kan få betydning for resten av økosystemet. Kunnskap om hvordan skogøkosystemet er sammensatt og virker, er av fundamental betydning for vår langsiktige utnyttelse av skogressursene. I dag vet vi at vi påvirker artssammensetningen i skogene våre ved måten vi skjøtter skogene på. Dersom vi skal greie å sikre det biologiske mangfoldet, må en derfor sikre et tilstrekkelig nettverk av naturskoger.

Et opprinnelig skogsamfunn framkommet naturlig med foryngelse fra de stedegne trærne defineres som en naturskog. En naturskog kan ha hatt en kontinuitet (vært på stedet) over flere tregenerasjoner, eller den er en førstegenerasjon under naturlig frammarsj.

Naturskogen er i dag mer eller mindre påvirka av menneskelig virksomhet (f.eks. forsiktig plukkhogst). For å kalles naturskog må arealene ikke være utsatt for systematisk skogkultur, bestandspleie, grøfting eller gjødsling. Kort sagt kan naturskogen beskrives som et økosystem som er påvirka av menneskelige inngrep, men av en slik art at det ikke har virket forstyrrende på systemets utvikling. Direktoratet for naturforvaltning har anslått at kun 10-20 % av skogarealet (maks 10 % av det produktive arealet) i dag kan defineres som naturskog.

 En naturskog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet defineres som urskog. Dette betyr at både selve skogen og skogsmarka er urørt av menneskelige inngrep. Direktoratet har anslått at under l % av skogarealet i dag kan defineres som urskog.

Kartlegging av naturskog

12 februar 2024

Vøringsfossen, Hardangervidda. Foto Frid-Jorunn Stabell. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk

Gjennom 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Nyskapende arkitektur langs vegene i form av rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg, sammen med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrer i både inn- og utland. Tilretteleggingen for turistvegferie fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen, i tråd med satsingens hensikt.

I løpet av 2024 fullfører Statens vegvesen fem nye arkitekturtiltak samt reåpner en gammel rasteplass etter nødvendig oppgradering. Av disse regnes Torghatten, Gjende og Vøringsfossen som fyrtårn i det norske reiselivsproduktet gjennom sine høye naturkvaliteter, interessante historier og store betydning for reiselivsnæringen:

Vøringsfossen, Nasjonal turistveg Hardangervidda

Vøringsfossen er kanskje den mest kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjon Vøringsfossen med to foregående utbyggingsetapper kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsplassanlegg, offentlig toalett, utsiktspunkter og landskapsarbeider på Fossatromma.

Turistene vil med det kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiver på trygge utsiktsplattformer og stier også på Fossatromma, og vandringen fra Fossli over trappebrua til tromma vil være komplett. Det nye anlegget vil bli supplert med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten 2024. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS. Planlagt åpnet i september.

Torghatten, Nasjonal turistveg Helgelandskysten

Det spektakulære hullet i Torghatten fremstår som en mektig katedral. Hullet er 41 meter høyt, 166 meter langt og 18 meter bredt. Statens vegvesen videreutvikler Torghattenområdet i samarbeid med Brønnøysund kommune og med bidrag fra Nordland fylkeskommune. Her kommer blant annet et nytt arkitekttegnet servicebygg i tre og glass med toaletter, informasjon og utstillinger, og med takbjelker som filtrerer dagslyset og gir et variert skyggespill.

Bygget danner et naturlig startpunkt for vandring opp til og gjennom hullet på tilrettelagte sherpastier og trapper. Derfra fører en natursti og en universelt tilrettelagt sti langs Sørfjæra tilbake til parkeringsplassen. Nødvendig fjellsikring og omlegging av sti for å unngå rasutsatte områder er utført, og en ny parkeringsplass med god kapasitet er etablert. Arkitekt: Atelier Oslo. Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS. Planlagt åpning i juni.

Torghatten. Illustrasjon og Arkitekt; Atelier Oslo. Landskapsarkitekt Østengen & Bergo AS.



Gjende, Nasjonal turistveg Valdresflye

Gjendeosen er en travel møteplass ved innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark. Her fullfører Statens vegvesen et komplett turistveganlegg ved Gjende med et nytt servicebygg på 350 kvadratmeter i tre og glass med kiosk, café og toalettanlegg. Omkringliggende uteareal opparbeides enkelt og estetisk og landskapsrom med sår har under årene blitt nennsomt reetablert.

Med det nye bygget avslutter Statens vegvesen sitt flerårige arbeid med å løfte Reinsvangen/Gjende til et fullverdig nasjonalt turistanlegg, som blant annet innebærer ny brygge i betong, et servicebygg med sittebenk under tak for ventende på Gjendebåtene samt tekniske rom for drifting av båtene. På Reinsvangen er eksisterende parkering kraftig utvidet. Det er oppført et nytt servicebygg med toaletter med tilhørende teknisk rom, sittebenk for reisende med shuttlebusser og sykkelparkering under tak for utleiesykler. Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS. Planlagt åpning i juni.

Gjende, Valdresflye. Illustrasjon og Arkitekt; Knut Hjeltnes.



Liasanden, Nasjonal turistveg Sognefjellet

Liasanden har vært stengt et par år for restaurering av toalett, nye utearealer med sittegrupper og bedre fasiliteter for syklister gjennom to le-skur. Rasteplassen har vært populær siden den ble åpnet i 1997 og derfor kraftig nedslitt av mye trafikk og camping med skader på røtter og undervegetasjon. Som et miljøverntiltak stenger Statens vegvesen skogen for bilkjøring og viser til felles parkering i øst, fra hvor de reisende lett kan spasere inn i rekreasjonsområdet.

Den oppgraderte rasteplassen får nye benker i tre og to skur med tak som gir ly for vær og vind; et tilbakevendende ønske fra syklister. De opprinnelige arkitekttegnede toalettene fra 1997 blir stående oppgraderte som et tidsminne. Nyetablert vegetasjon vil fortsatt være sårbar for tråkk, så noe avsperring kan være aktuelt ut sesongen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitekter AS. Planlagt åpnet i juni.

Liasanden, Sognefjellet. Foto Werner Harstad. Arkitekt Jensen & Skodvin.


Hamningberg, Nasjonal turistveg Varanger

Langs Varangerfjorden har Statens vegvesen utviklet en serie fugleskjul på steder der arktisk fugl samles og oppholder seg. Lengst nord og øst ligger Hamningberg, der en stor økning av besøkende fuglekikkere og andre interesserte har skapt et behov for bedre rastefasiliteter. Statens vegvesen etablerer to toaletter og en ny opparbeidet parkeringsplass. Toalettbyggene er i laft, med hatter som fanger lys og speiler omgivelsene. Den store parkeringsflaten er delt i mindre soner, med skjermete bålplasser for blant annet bobilturistene. Arkitekt: KAP – Kontor for Arkitektur og Plan AS. Planlagt åpnet i september.

Hamningberg, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; KAP.


Hauklandstranda, Nasjonal turistveg Lofoten

Hauklandstranda har lenge vært brukt som rekreasjonsområde og badeplass i Vestvågøy. I det store landskapsrommet er det et lite gresskledd høydedrag like sørvest for parkeringsplassen ved Uttakleivveien. Fra høyden her er det et flott skue over stranda, havflaten og fjellene i sørvest. Det nye servicehuset kroner derfor høyden og strekker seg mot både parkeringsområdet og utsikten. I den rektangulære bygningsformen ligger terrasse, kafe og kjøkkenfunksjoner mot vest og garderober for utleie av våtdrakter mot øst. Helt i enden, mot parkeringen, er toalettanlegget.

Ytterveggen i kaferommet har en øvre del der lyset blir sluppet inn i spalter, mens nedre del er en åpen glassløsning. Dette for å gi kaferommet en spesiell karakter av både intimitet og utsyn. Bygningen har en ytre trekledning av ubehandlet malmfuru som vil være matt og med tiden gråne. Eksisterende parkeringsplass er utvidet mot sør og følger stort sett eksisterende terreng ved å skråne svakt mot nord og flate ut mot sør. Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter AS. Planlagt ferdig i desember.

Hauklandstranda, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; Arne Henriksen Arkitekter AS


Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024

Et uavhengig utvalg har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. Naturrisikoutvalget gir også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte.
Naturrisikoutvalget ble satt ned av regjeringen i juni 2022. Utvalget har definert naturrisiko som faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Utvalget er et innsiktsutvalg som har arbeidet for å bidra til en bedre forståelse av naturrisiko, og gi anbefalinger til alle samfunnsaktører om hvordan de best kan analysere og håndtere naturrisiko for sin virksomhet. 

For bedre håndtering av naturrisiko anbefaler naturrisikoutvalget en femtrinnsmodell som alle aktører kan benytte som et utgangspunkt til å vurdere naturrisiko for sin virksomhet. Hver enkelt aktør må gjøre egne vurderinger. I første omgang handler arbeidet med naturrisiko om å definere avhengigheten og påvirkningen man har på natur.

Villmarkspreget: Naturområder som ligger fem km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep


Utvalget peker også på viktigheten av forutsigbar politikk, fordi dette vil kunne redusere naturrisikoen for samfunnet. Verdien av mer informasjon og kunnskap er stor, og utvalget peker på at både offentlig og privat sektor må innarbeide naturrisiko i egne analyser og beslutninger.

Utvalget har bestått av medlemmer med stor faglig bredde. De har satt seg grundig inn i naturrisiko som konsept, og mener måten å tenke på vil være nyttig i beslutningsgrunnlag og beslutninger for både privat og offentlig sektor. Utvalgets rapport legges snart ut på en høringsrunde.

Naturrisiko er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Dette er et relativt nytt begrep og har blitt utviklet for å kunne analysere og håndtere antatte virkninger av naturtap i finansielle og økonomiske sammenhenger. Bakgrunnen for å utvikle begrepet var at tradisjonell risikoanalyse innenfor økonomi og finans ikke fanger opp de spesielle særtrekkene ved naturrelatert risiko godt nok. Naturrisikobegrepet bygger på grunnprinsippene som allerede har blitt utviklet for å analysere klimarisiko, som beskrevet av Klimarisikoutvalget i NOU 2018: 17. 




Naturrisikobegrepet består av to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. 

Fysisk naturrisiko er risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet som følge av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv. Mange virksomheter er avhengige av naturens mange bidrag til mennesker, inkludert naturressurser og arealer til lands og til havs som innsatsfaktor i eller til støtte for sin virksomhet. Tap og forringelse av natur og redusert tilgang på bidragene fra naturen vil kunne påvirke virksomheten og samfunnet negativt. 

Naturrelatert overgangsrisiko er risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammebetingelser som er utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser. Aktører med forretningsmodeller og produksjonsmetoder som påvirker natur, og ikke tar høyde for slike endringer er utsatt for risiko for tap. Aktører som har mer bærekraftige forretningsmodeller kan oppleve nye muligheter. 

En særskilt underkategori av naturrisiko er søksmålsrisiko. 

Søksmålsrisiko omfatter faren for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og tap forårsaket av egen negativ påvirkning på natur, men kan også omfatte andre former for juridisk risiko for eksempel i form av bøter og administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet. På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et helt system, ikke bare svikt i enkelte deler. Dette kan gjelde både realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer.

Offentlig utredning om risikoen ved naturtap

08 februar 2024

Denne roboten vakte min interesse i dag, ikke minst fordi jeg til tider har holdt på med roboter som tegner. På et helt annet presisjonsnivå og med et helt annet formål, men like fullt svært vellykkete prosjekter – Auditolocomotiver.

Denne roboten, HP SitePrint, ble demonstrert av Skanska Survey. Den kommuniserer med en totalstasjon som sørger for at den posisjonerer seg med millimeterpresisjon. Samtidig tegner den ut plantegninger i 1:1.

Min første skikkelige jobb var i Selmer Furholmen, som senere ble en del av nettopp Skanska. Mye av det jeg holdt på med var å rive og/eller flikke på ting som var bygget feil. Mye av dette ville aldri skjedd dersom plasseringer av vegger, utsparinger, gjennomføringer, døråpninger mm som av ulike grunner var bygget på feil sted. Ofte mindre feil, men som uansett måtte rettes fordi følgefeilene ble omfattende. Mye av dette blir trolig historie med teknologi som dette.

Min spådom er at neste fase blir inspeksjonsroboter, so hver eneste dag går gjennom byggeplassen, skanner den og sammenholder en 3D-modell med BIM-modellen det bygges på grunnlag av.

SitePrint tegner plantegninger på betongen

20 januar 2024

Den endelige rapporten etter brukollapsen på Tretten er klar: Trygge bruer - Januar 2024 

På side 21 kommer det rene ord for pengene (mine uthevinger):


Rammebetingelsene om sterk nær- og fjernvirkning hadde innvirkning på de arkitektoniske valgene, deriblant at fagverket på nye Tretten bru skulle utformes med en linseprofil. Utformingen av bruen ble betegnet av en tidligere ansatt fagperson i Statens vegvesen som utradisjonell: 

“Det at bruen var formet som en bue - om man ser den sideveis så den ut som en fisk eller lignende - det bestred imot alle tradisjonelle regler for fagverk om hvordan de fungerer.” 

I samtale med PwC uttalte også fagpersonen at han var såpass uenig med formen på bruen at han trakk seg fra prosjektet. Videre uttalte han også at de arkitektoniske valgene kan ha hatt innvirkning på at Tretten bru kollapset: 

“[...] Da man hadde kommet et godt stykke uti prosjektet, så var jeg så negativ til den formen bruen hadde og hvordan den var utformet, så jeg trakk meg ut. Jeg var ikke en ansvarlig del av det prosjektet, så jeg var jo med for å bare gi råd, men jeg føler at rådet ikke kan være å droppe hele konstruksjonen til arkitekten. [...] Det som forårsaket bruddet, kan jeg ikke påstå å ha forutsett eller kunne hindre. Fagverket var sånn at alle diagonalene i fagverket gikk i samme retning, med et tradisjonelt fagverk så er det symmetrisk om midten, så går disse diagonalene i hver sin retning ut. Det har sin grunn, i trefagverk der er strekkstaver et problem, på grunn av knutepunktene, tre tar jo strekk fint, men ikke akkurat i knutepunktene der hvor man skal overføre det. Derfor ville man normalt i et trefagverk foretrekke trykkdiagonaler, og så heller ta strekk med stålstag osv. Hadde man laget det mer tradisjonelt og snudd diagonalene, så hadde man fått trykkdiagonal i enden av spennet der hvor bruddet skjedde. Da hadde ikke bruddet skjedd heller. Arkitekten likte åpenbart det at de gikk i samme retning over hele spennet. Da ba man egentlig om problemer, for da fikk man veldig stort strekk i den staven. Det skulle man kunne dimensjonere for, men man kom helt opp i grensen for det som knutepunktet kunne tåle, særlig når da utmatting kommer i tillegg så gikk det som det gikk.”

Rapporten bringer inn mange momenter omkring bruken av tre og ulike standarder, men hovedproblemet synes å være at en rett og slett har latt estetikk blir viktigere enn statikk. Kanskje burde vi i større grad la de fysiske premissene styre utformingen – la form følge funksjon.

Slik kan det gå når estetikk blir viktigere enn statikk

17 januar 2024

 Foto: Knut Opeide
Ti år etter at Stortinget vedtok en satsing på sømløse kollektivreiser, er det fortsatt for komplisert å planlegge og kjøpe kollektivreiser gjennom den nasjonale reiseappen Entur. Det er ikke tilfredsstillende, mener Riksrevisjonen.

Det skal være lett å reise kollektivt. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig. Riksrevisjonen har undersøkt satsingen på sømløse kollektivreiser og hvordan selskapet Entur bidrar til dette gjennom sin nasjonale reiseapp.

Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2016 til 2023.

I reiseappen til Entur skal du enkelt kunne planlegge kollektivreisen din og kjøpe billett for hele landet på ett og samme sted, men appen er lite brukt. Få kjenner til appen og den mangler både billetter og informasjon om priser.



Kun tre prosent av de som kjøper togbillett bruker Entur-appen, viser en undersøkelse gjennomført av Jernbanedirektoratet. Tallene er også svært lave for bussbilletter i fylkene, og ingen bruker appen til å kjøpe billett til ekspressbussene.

At det mangler både billetter og informasjon i Entur-appen, gjelder for store deler av landet. I store deler av Vestland, Møre og Romsdal og store områder i Nord-Norge, er det fortsatt ikke mulig å kjøpe billetter til lokal kollektivtransport i appen.

─ Intensjonen med en felles nasjonal reiseapp er god, men rammebetingelsene er ikke der. Entur mangler myndighet og virkemidler, og er prisgitt andres godvilje og samarbeidsvilje. Det er hovedgrunnen til at vi ikke har sømløse kollektivreiser i hele landet, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Foto: Knut Opeide


Bidrar likevel med viktig informasjon
Når det gjelder innhenting av reiseinformasjon, ser Riksrevisjonen at Entur gjør en viktig jobb. De samler inn store mengder informasjon og gjør reisedata tilgjengelig, både for kollektivselskapene og offentligheten. Viktige aktører som Google Maps, kollektivselskaper som Ruter og togoperatører som Vy, bruker data fra Entur sine systemer. Dette er et viktig bidrag til sømløse kollektivreiser.

Foto: Knut Opeide

Foto: Knut Opeide



─ Det er for komplisert å reise kollektivt

06 januar 2024

De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen om utformingen av Griegkvartalet med nytt musikkteater har levert sine løsningsforslag, og konkurransejuryen er godt i gang med sitt arbeid.

Juryen vil senere i januar offentliggjøre hvilke tre blant de fem grupperingene som går videre til finalen. I finalefasen vil det bli gjennomført forhandlinger med de tre aktuelle grupperingene. Den endelige vinneren av plan- og designkonkurransen vil bli gjort kjent i mars.

Bergen trenger sårt et musikkteater der publikum kan oppleve musikaler og opera, ballett og dans på en fullverdig måte. Musikkteatret vil tilby et mangfoldig utvalg av arrangement og uttrykksformer, først og fremst forestillinger og konserter, men også konferanser og utstillinger. Publikums etterspørsel er stor, samtidig som kapasiteten i Grieghallen er sprengt og arrangement må avvises.

Med en ny bearbeiding av området på Edvard Griegs plass mot inngangen til det nye musikkteatret, skal et åpent, inviterende og levende byrom skapes som del av den nye møteplassen Griegkvartalet.

Arenaklyngen Griegkvartalet med det nye musikkteatret vil komplementere andre nybyggprosjekter i Bergen, som en ny byarena, nytt scenekunsthus i Sentralbadet og ny arena på USF Verftet.

Byggeprosjektet har en foreløpig brutto arealramme på om lag 18.000 kvm og et foreløpig kostnadsanslag på 2,1 mrd eksklusive tomtekostnader.

De fem utvalgte arkitektgrupperingene i plan- og designkonkurransen:
  • Henning Larsen Architects
  • Mad Vest
  • Nordic Office of Architecture
  • Snøhetta Oslo
  • Zaha Hadid Architects
Alternativ 1 ”Nina”





Alternativ 2 “Legato”





Alternativ 3 “Med en vandlilje”





Alternativ 4 ”Efterklang”




Alternativ 5 ”Kontrapunkt”





Jurymedlemmene:
  • Anne-Grete Strøm-Erichsen, juryleder, tidligere politiker og IT-rådgiver
  • Roar Bjordal, tidl. prosjektdirektør i Statsbygg
  • Bernt Bauge, direktør, Musikkselskapet Harmonien
  • Odd Halstensen, produksjonssjef, Bergen Nasjonale Opera
  • Knut Longva, arkitekt, Longva Arkitekter, NAL oppnevnt
  • Brede Eriksen, regionleder Vest Arkitektur og bygg, Asplan VIAK, RIF oppnevnt
  • Nuno Almeida, landskapsarkitekt, Bjørbekk og Lindheim Landskapsarkitekter, NLA oppnevnt
  • Erik Østby, prosjektleder/ITB-rådgiver, RIF oppnevnt

Forslag til nytt musikkteater i Bergen

13 desember 2023

Beveggrunnene for og imot kjernekraft er komplekse, men det synes åpenbart er dette er noe som må være en del av løsningen på verdensbasis. Muligens ikke i Norge, men det spørsmålet er helst klart ikke ferdig diskutert.

Energikommisjonen la i februar i år fram sin rapport «Mer av alt – raskere». Her ble det understreket at det var behov for et taktskifte i utbyggingen av ny kraft i Norge. Samtidig pekes det på flere grunner til at utbyggingen av fornybar energi har stoppet opp og energieffektiviseringen ikke har blitt realisert. Hensynet til naturen har gjort storstilt utbygging av vannkraft uaktuelt. Folkelig motstand har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land. Konsesjonsbehandling av både produksjon og nett tar lang tid, det er uavklarte rammebetingelser for solkraft, vindkraft på land og vindkraft til havs, og det er ulike barrierer for hver enkelt av oss til å spare energi.

Flertallet i energikommisjonen mente at kjernekraft ikke var en løsning for Norge nå, men at man løpende burde følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet. 

Skepsisen til kjernekraft støttes av Rystad Energys rapporten Kjernekraft i Norge, for NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Rapporten har sett på konkurransedyktigheten og nytten av Små Modulære Reaktorer (SMR) i det norske kraftsystemet.

Rystads rapport viser til at kjernekraft er dyrt, at ny kjernekraftteknologi (små modulære reaktorer (SMR)) tar tid å utvikle og at den antagelig heller ikke vil bli billigere enn konvensjonell kjernekraft. Deres konklusjon er at først når SMR er testet og bevist, kan vi si om det egner seg for Norge.

Samtidig argumenterer flere aktører for at kjernekraft kan være en løsning for Norge på et tidligere tidspunkt, blant annet gjennom såkalte små modulære reaktorer (SMR). Utbyggingstid avhenger åpenbart av hvilke aktører en velger å inngå samarbeid med. Rystads rapport viser til en gjennomsnittlig byggetid på 7,5 år – dersom en forholder seg til f eks japanske og sør-koreanske leverandører:


I boken Bærekraft og digitalisering finner vi Kapittel 19: Kjernekraft i Norge? skrevet av Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland. De tar utgangspunkt i at debatten om kjernekraft har blusset opp, og spør om kjernekraft kan være en del av Norges energifremtid? Tar kjernekraft hensyn til neste generasjon? Eller bør vi heller klare oss uten?

Her kan vi blant annet lese:

Med neste generasjons kjernekraftverk på trappene, som i likhet med generasjon 3+ er passivt sikre, kan kjernekraften befeste sin posisjon som en sikker og utslippsfri energikilde. Ifølge EUs vitenskapspanel er moderne kjernekraft den tryggeste tilgjengelige energikilden. Den har den laveste ressurs- og arealbruken og de laveste CO2-utslippene. Når det gjelder utfordringen med radioaktivt avfall, konkluderer vitenskapspanelet med at det er mulig å håndtere det på en trygg måte. Kjernekraft er like bærekraftig som alternativene, noe som er grunnlaget for dens kvalifikasjon i EUs grønne taksonomi. Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) har kjernekraft den laveste negative påvirkningen på økosystemer (klima, natur og miljø), ressursbruk (mineraler og metaller) og menneskers helse (inklusiv kreft).

Dette følges av følgende oversikt. 

Det er verd å merke seg at etter at det japanske atomkraftverket Fukushima er det ikke rapportert noen døde. Opprydningsarbeidet er imidlertid ekstremt krevende og dyrt, men dette dreier seg altså om et stort kraftverket ble bygget i 1966, og som først ga tapt etter et jordskjelv, og påfølgende tsunami, som flyttet Japans største øy 2,4 meter.

Nøland og Hjelmeland avslutter sin tekst slik:

Mye av dagens motstand mot kjernekraft har sin bakgrunn i frykt for kjernekraftulykker og faren for radioaktiv stråling. Dette er ikke noe som skal bagatelliseres. Men som for alle energiløsninger må vi vurdere risiko, fordeler og alternativer for å ta gode beslutninger. Kjernekraft er på ingen måte en perfekt løsning, men fordelene kan overgå ulemper og risiko, og også negative konsekvenser med alternativene.

Vi har over 70 års erfaring med kjernekraftteknologien, og en rekke rapporter påpeker at den ikke er mer skadelig enn alternativene. Studier har vist at de som er mest skeptiske til kjernekraft, ofte er de som har minst kunnskap om temaet.

Vi håper derfor at denne teksten kan bidra til å øke forståelsen for og kunnskapen om kjernekraft, samt skissere en mulig norsk energifremtid som inkluderer kjernekraft.

Etterspillet, der NTNUs rektor kritiserer egne forskere og snakker med Norsk industri på bakrommet, er i seg selv dypt bekymringsfullt, men en annen sak.

Til saken: Forut for de to "Kjernekraft i Norge"-rapportene kom Kjernekraft som klimaløsning tidligere i år, utgitt av Norsk klimastiftelse.  

I sistnevnte rapport kan vi lese at "rundt 3000 kullkraftverk med kapasiteter typisk rundt 200–400 MW hver skal avvikles innen 2040. Alle i land som allerede har kjernekraft". Om ikke Norge tar inn over oss atomkraft får vi i det minste håpe at andre gjør det.

Kjernekraft i Norge?

13 november 2023

Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Riksantikvaren vil med strategien få det tradisjonelle håndverket på agendaen, slik at eiere og forvaltere skal få god og stabil tilgang på kompetente håndverkere for å istandsette sine fredet og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy.

– I dag er det vanskelig å få tak i nok håndverkere til å ta vare på fredet og verneverdige bygg, anlegger og fartøy i Norge, sier Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Forslag til temaer for strategiarbeidet
Med denne høringen ønsker vi nå innspill til håndverkstrategiens rammeverk. Rammeverket skildrer hvordan strategiprosessen skal pågå og ikke minst; den foreslår hvilke temaer strategien skal ta for seg. 

Riksantikvaren vil gjerne ha innspill på hvilke temaer som er viktig å ta for seg i strategiarbeidet for å stimulere til styrkelse av kompetanse og kapasitet innenfor tradisjonelle håndverk.

Samarbeid mellom sektorer
Håndverkutvikling er et tema som går på tvers av gjentatte sektorer. Både næring, utdannelse, kultur og miljø, har interesser, ønsker og behov for utvikling av håndverksfagene. I styringen av dette strategiarbeidet deltar både Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kulturdirektoratet, sammen med Byggenæringens landsforening og Norsk Håndverkinstitutt. Riksantikvaren imøteser et godt samarbeid med disse partene.

Tradisjonelle håndverksfag og kulturarv er heldigvis et tema som engasjerer! Riksantikvaren er opptatte av at fredet og verneverdige bygninger blir godt tatt i vare og at håndverkeren er en viktig ressurs i dette arbeidet. Kompetansen på tradisjonelle håndverk, metoder og materialer er også viktig i et grønt skifte med fokus på ombruk og framhald av bruk av gamle bygninger. Her kan gjentatte viktige behov bli løst på en gang.

Rammeverk på høring
Det er foreslått tre ulike temaer for strategien:
  1. Styrkelse av håndverkkompetanse og -kapasitet
  2. Bedre forutsigbarhet for håndverkere
  3. Kunnskapsutvikling
Riksantikvaren ønsker tilbakemeldinger på om disse temaene er de viktigste å ta fatt i, eller om det er andre temaer som er like viktige. Høringsfrist er satt til 5. januar 2024.

Arbeid med handverksstrategi

12 november 2023

På 1960- og 1970-tallet skapte Magdalena Abakanowicz store, ekspressive skulpturer i tekstil, kjent som abakaner. Jeg fikk ikke sett disse under utstillingen ved Tate Modern i vår. Desto kjekkere å få muligheten ved Henie Onstad . Her står en stor utstilling frem til slutten av februar neste år. Utstillingen er i høyeste grad verd å få med seg.

Utstillingen (sakser litt fra omtalen her) tar for seg de viktige tiårene i Abakanowiczs kunstneriske virksomhet, fra 1956 til 1981. I denne perioden beveget tekstilverkene hennes seg fra veggen og ut i tredimensjonalt rom. Abakanowicz var selv opptatt av å bli omtalt som skulptør. Hun ble en ledestjerne for de mange tekstilkunstnerne som på denne tiden kjempet for at tekstil skulle vurderes på lik linje med maleri og skulptur. Denne kampen foregikk også i Norge.


Abakaner mm på Høvikodden

10 november 2023

Enova skal være et effektivt virkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser og lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, men

– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Klimagassutslippene fra veitransportmarkedet er vesentlige og har stor betydning for at Norge skal oppfylle klimaforpliktelsene. Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.

Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere støtteordningene.

Enova mente i 2017 at elektriske varebiler var kjøretøygruppen med de største mulighetene for markedsendring. De så selv at søknadsprosessen og rapporteringen de krevde fra tilskuddsmottakere ble oppfattet som omfattende. Likevel gikk det nesten tre år fra støtteordningen ble opprettet, til de endret vilkårene.

– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen,
sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Departementets aktivitetskrav til Enova kan føre til gale prioriteringer
Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå. Det tilsier at Enova skal ha stor faglig frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.

Departementets bakgrunn for å stille slike krav er å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse.

Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.

– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no

Enova kan få mer ut av pengene

28 oktober 2023

Byggsektoren er den desidert største utslipperen av klimagasser, og står for minst 37 prosent av de globale utslippene. Likevel har den bare fått en brøkdel av klimafokusert utviklingsmidler, sammenlignet med andre sektorer. Fram til nå har det meste av fremgangen i sektoren vært gjort for å redusere "driftskarbon" i en bygning - utslippene fra oppvarming, kjøling og belysning, som anslås å reduseres fra 75 prosent til 50 prosent av sektoren i de neste tiårene. Imidlertid har løsninger for å redusere karbonutslippene fra design, produksjon og bruk av byggematerialer som sement, stål og aluminium ligget langt etter. Årsakene til dette er sammensatte og mange aktører er involvert. Derfor må insentivene for dekarbonisering samtidig gjøre det mulig for beslutningstakere, fra produsenter til forbrukere på tvers av de globale materialforsyningskjedene, i både uformelle og formelle byggesektorer. 

Rapporten Building Materials And The Climate fremhever det presserende behovet for å utvikle nye modeller for samarbeid om dekarbonisering av byggematerialer, hvis verden skal nå sine mål om netto nullutslipp fra bygningsmiljøsektoren innen midten av århundret.

Rapporten fokuserer på tre presserende veier som må tilrettelegges ved å støtte interessenter over hele livssyklusen til bygningsmiljøsektoren for å avkarbonisere:

1. UNNGÅ
utvinning og produksjon av råvarer ved å galvanisere en sirkulær økonomi, som krever bygging med mindre materialer gjennom bedre datadrevet design, samtidig som bygninger og resirkulerte materialer gjenbrukes der det er mulig.

2. SKIFTE
til regenerativ materialpraksis der det er mulig ved å bruke etisk produserte lavkarbon jord- og biobaserte byggematerialer (som bærekraftig hentet murstein, tømmer, bambus, landbruks- og skogavfall) når det er mulig.

3. FORBEDRE
metoder for å radikalt dekarbonisere konvensjonelle materialer som betong, stål og aluminium, og kun bruke disse ikke-fornybare, karbonintensive, ekstraktive materialene når det er absolutt nødvendig.

Redusering av innebygd karbon i byggematerialer til netto null er oppnåelig innen 2060, hvis vi fremmer utvikling og bruk av beste tilgjengelige teknologier for dekarbonisering av konvensjonelle materialer, kombinert med et stort press for å fremme økt bruk av regenerative, sirkulære biomaterialer fra skog- og jordbruksbekker . En av de viktigste mulighetene for synergistisk potensial for å dekarbonisere sektoren ligger i evnen til å koble produksjon av byggematerialer med håndtering av karbonkretsløp i skog og jordbruksland. Dette vil gi sammensatte fordeler, fra å redusere risikoen for skogbranner, til å øke produktiviteten til skog- og jordbruksmarkspor gjennom foryngelse og ansvarlig gjenplanting. Økte investeringer er nødvendig for å omdirigere globale biomasserester til kostnadskonkurransedyktige byggeprodukter som sementholdige bindemidler, murstein, paneler og strukturelle komponenter. Sammensatte fordeler inkluderer kapasiteten til å lagre karbon i byggematerialer og produkter, og dermed redusere klimaendringer fra råtnende stoffer, skogbranner og brenning av avfallsavfall. Videre kan store karbonbindingsfordeler komme fra nye samarbeidstilnærminger mellom byggherrer og skogforvaltere for å øke det biologiske mangfoldet i skoger gjennom valg av funksjonelle attributter for byggematerialer i henhold til art.

Retningslinjer for å støtte materialprodusenter og brukere gjennom hele bygningens livssyklus spenner fra arealbruksstyring til karbonsertifiseringer. Effektene av materialvalg på økosystemene må imidlertid innarbeides bedre i vurderinger. Globalt samarbeid er avgjørende for å sikre en rettferdig overgang til etisk avkarbonisering. Interessenter i byggeprosessen må ha tilgang til pålitelige data om materialers opprinnelse for å sikre at karbonavgifter og andre forskrifter ikke er grønnvaskende materialprodukter som er laget med urettferdig arbeidskraft, eller er skadelig for lokalt biologisk mangfold og livskvaliteten og forventet levealder. regionale befolkninger.

På tvers av ulike regioner og klimaer vil metodene variere for å implementere de tre hoveddekarboniseringsprinsippene som er omtalt i denne rapporten: «Unngå» utslipp gjennom sirkularitet, «Skifting» til bærekraftige materialer og «Forbedring» av produksjonen av utvinningsmaterialer. Mønstre i globale materialflytscenarier peker mot to viktige forskjeller: I utviklede land vil fokus være på renovering av eksisterende og aldrende bygningsmassen, mens i utviklingsland er behovet for nybygg tydelig i møte med rask urbanisering.

Klimavennlige bygningsmaterialer og konstruksjoner

27 oktober 2023

Klimautvalget 2050 la i dag frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». I 2050 skal så å si alle utslipp av klimagasser være fjernet for godt. Derfor må vi tenke lengre, bredere og mer systematisk. 

Veivalg for klimapolitikken mot 2050

23 oktober 2023

Ulik beregning av CO2-opptak i skog

20 oktober 2023

Voss aktivitetspark vinner Landskapsarkitekturprisen 2023, som deles ut av Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Av totalt fem finalister, får også «Gata Grønland – midlertidig bygate» juryens «Hedrende omtale».

Følgende fem prosjekter var med til finalen.

1. Lynghaugparken
Ansvarlig landskapsarkitekt: Norconsult Arkitektur og Landskap, Bergen og Curve Studio
Oppdragsgiver/byggherre: Bergen kommune, Bymiljøetaten
- Fornyelsen av Lynghaugparken for å skape mer aktivitet i parken, og samtidig bidra til økt biologisk mangfold og naturopplevelser. Godt gjennomført og godt formgitt prosjekt med bekkeåpning, naturlekeplass, skatepark, forskningsbrygge og nye oppholdsplasser.

Lynghaugparken i Bergen er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023.
Foto Are Aasvang, for Norconsult Arkitektur og Landskap, Bergen og Curve Studio

2. Rudolf Nilsens plass
Ansvarlig landskapsarkitekt: Studio Oslo Landskapsarkitekter og bar bakke landskapsarkitekter as
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Bymiljøetaten.
- Oppgradering av et lite brukt byrom til en attraktiv bypark for nærområdet. Omfattende og godt gjennomført brukermedvirkning.

Rudolf Nilsens plass er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023. Studio Oslo Landskapsarkitekter

3. Gata Grønland – Midlertidig bygate
Ansvarlig landskapsarkitekt: SLA Norge og Fragment
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Plan og bygningsetaten v/Bykuben/Oslotrær
- Stenging av sterkt trafikkert gate for midlertidig gjennomføring av prosjekt for økt byliv. Transformering av en sterkt trafikkert gate til et byrom for mennesker er en stor endring, og det er en glede å se hvor høyt det blir verdsatt av brukerne.

Gata Grønland - midlertidig bygate er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023 Sigrid Bjøbekmo SLA

4. Voldsløkka skole
Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo
Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Undervisningsbygg
- Formsterk skolegård med spennende og nyskapende løsninger for overvannshåndtering. Prosjektet er presentert før ferdigstillelse.

Voldsløkka skole er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023, for uteanlegget. Illustrasjon: Spinn arkitekter

5. Voss aktivitetspark
Ansvarlig landskapsarkitekt: Østengen & Bergo
Oppdragsgiver/byggherre: Voss kommune
- Aktivitetspark på Prestegårdsjordet. Voss har fått en ny og vakker aktivitetsflate, en sentral møtearena i vakre omgivelser, for brukergrupper i alle aldre, alle aktivitetsnivåer og for alle funksjonsnivåer.
Aktivitetsparken Voss er med til finalen i Landskapsarkitekturprisen 2023 Østengen & Bergo AS

Om prisen
Landskapsarkitekturprisen ble stiftet av NLA, Norske landskapsarkitekters forening og utdelt første gang i 2015. Prisen er en hederspris for landskapsarkitektur, som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, både som plan og prosjekt. Prisen skal synliggjøre og fremme faget og deles ut årlig. Juryen kan også tildele ærespris og hedrende omtale. Prisen består av en plakett og gis til prosjekterende landskapsarkitekt og byggherre/oppdragsgiver. Prisen deles ut på Landskapsarkitekturdagen.

Juryen har bestått av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA
Astrid D. Skalleberg, juryleder, Maxwell Gitenstein, Tine Eileen Gunnes, Marte Maardalem, Jan Løvdal, Mari Hagen, Bendik Vindegg Torp, Erik Myhr Munkebye.




Landskapsarkitekturprisen 2023

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism