29 november 2021

Temaet er såpass spennende at jeg forsøker meg på å basere dette på en tysk pressemelding

God utvendig isolasjon reduserer oppvarmingskostnader og dermed også CO2-utslipp. Samtidig ønsker en bærekraftige isolasjonsmaterialer, dvs. materiale som er produsert på en miljøvennlig måte og av fornybare råvarer, ha god varmeisolasjon og brannegenskaper og være lett å resirkulere ved slutten av levetiden. En arbeidsgruppe ved Universitetet i Göttingen har lenge forsket på produksjonsprosesser for produkter laget av mais som er både bærekraftige og effektive. 

Med en andel på rundt 90 prosent dominerer konvensjonelle isolasjonsmaterialer laget av plast eller mineralull å dominere markedet. Spesielt petroleumsbasert plast brukes til utvendig isolasjon. Kan disse plastene for utvendig isolasjon også erstattes av bærekraftige materialer? Ved Universitetet i Göttingen har man lykkes med å utvikle en ny prosess der isolasjonspaneler kan lages med fra popcorngranulat, med gode varmeisolasjonsegenskaper og god brannbeskyttelse. Den store fordelen med dette granulatet er at det er et biobasert, miljøvennlig og bærekraftig alternativ til de petroleumsbaserte produktene som tidligere ble brukt i byggebransjen.

Byggisolasjon av popcorn

28 november 2021

Everyday Robots, eid av Alphabet (moderselskapet til Google), jobber med  å utvikle science fiction-aktive teknologier. Men nylig har Everyday Robots blitt en mer selvstendig enhet, ledet av amerikansk-norske Hans Peter Brøndmo.

Hverdagsroboter

25 november 2021

Her gikk trikken på 1920-tallet. Trøbbel med flom hadde de den gangen også.



Men slik skal det ikke bli igjen ifølge bystyret i Bergen.


Noen, inkludert undertegnede, sliter litt med å se problemet





Medmindre en parkerer trikken og lar den bli stående ...


Bybane og Bryggen i Bergen

Aker Solutions AS skal sammen med Iberdrola, Olav Olsen og andre selskaper fra Norge, Spania og Danmark teste ut ny løsning for flytende plattformer for vindkraft. Prosjektet som har fått navnet Flagship (FLoAtinG offSHore wInd oPtimization) er delvis finansiert av EU (Horison 2020). Støtten fra Enova til Aker Solutions AS skal gå til utvikling av selve flyteren og til å lage et konsept for masseproduksjon av betongkonstruksjonene i understellet.

Partnerne i Flagship-prosjektet har som mål å få bygget en pilotversjon som kan installeres og testes utenfor Karmøy.

– Det er nettopp slike prosjekter vi trenger for å lære mer om hvordan konstruksjon av flytende havvind kan gjøres billigere og mer effektivt. Dersom vi lykkes med å få ned kostnadene på flytende havvind, kan dette utvikles til å bli en svært viktig industrisatsing for Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Vindkraft til havs er i voldsom vekst. Mens bunnfaste installasjoner så å si er konkurransedyktige i markedet, er markedet for flytende vindkraft mer umodent.

– Det er i dag en stor kostnadsforskjell for flytende i forhold til bunnfast havvind. Her vil utvikling, forenkling og standardisering bidra til lavere kostnader. Dette vedtaket er derfor i tråd med Enovas oppgave som er å støtte utvikling av teknologi for morgendagens grønne Norge, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

80 prosent av verdens havdyp egner seg ikke for bunnfaste installasjoner. Potensialet for flytende havvind er derfor stort. Flagship-prosjektet egner seg for dybder fra 60 meter.

Piloten vil bli satt opp i i et testområde utenfor Karmøy og vil få kabeltilknytning til land. En turbin som leverer over 10 MW skal monteres på flyterkonseptet O-O-Star fra Olav Olsen.  Flyteren kan produseres og forflyttes i veldig grunne farvann.  Ved produksjon og forflytning fylles pontongene med luft som gjør at den ikke stikker lengre ned i vannet enn 6-8 meter. Betongkonstruksjon gjør at understellet kan produseres på mange steder i verden med lokale råvarer. Det gir teknologien større spredningspotensial.  

Vil bygge verdens største havturbin

10 november 2021

Sifo-rapporten Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.

Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Her presenterer foirfatterne tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. Analysen har inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere.

Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover. Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskap om reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer (1.327Mb)

Leve av å reparere?

28 oktober 2021

L-1 lampen ble utformet av Luxos grunnlegger, den norske industrimannen Jac Jacobsen. I 1936 hadde han fått to kranlignende, fjærbalanserte lamper i en forsendelse symaskiner fra England. Som den teknisk interesserte mannen han var, fikk han en forkjærlighet for de funksjonelle lampene. 

Jacobsen sikret seg retten til å selge disse lampene i Norge, men selv om det i utgangspunktet virket som en genial teknisk oppfinnelse, kom Jac Jacobsen snart frem til at selve konstruksjonen var nokså primitiv, og det lyktes ham å forbedre den. Produksjonen ble satt i gang i 1937 og lampen ble kalt Luxo – på latin: «Jeg lyser».

Jacobsens barnebarn, Ellen Lorenzen, kommer nå med en bok om lampen som allerede i 1940-årene sto for en stor del av salget innen arbeidsbelysning i Europa. Etter annen verdenskrig skulle verden gjenreises og bygges opp igjen – fra tegnebrettet. Industrien eksploderte, etterfulgt av kontorlandskapene, der Luxolampen fant sin selvfølgelige plass.

Lampen fikk snart ry på seg som en skikkelig produktivitetsfremmer i skolen, på kontoret, i fabrikkene og innen helsevesenet, og ble et designikon blant arkitekter og designere verden over. L-1 har beholdt sin posisjon som en klassiker på grunn av sin enestående og avanserte armfunksjon kombinert med god lysytelse og et karakteristisk design. 

I 2009 ble lampebedriften kjøpt opp av Glamox. I 2012 feiret Glamox 75-års jubileumet for Luxo L-1. Lampen er fortsatt svært populær, og vi har til dags dato solgt over 25 millioner på verdensbasis.

Luxo L-1 - designikonet får egen bok

22 oktober 2021

Interessant video om verdien av å designe produkter på måter som optimaliserer produksjonen.

Det er en video forut for denne også.

Designfilosofi

20 oktober 2021

Litt slemt kanskje, men arkitekturen blir ikke akkurat betegnet som pen. Og det kom seg jo straks brakkene ble fjernet. Innmaten er nok mer spennende.

Fredag 22 oktober åpner nye MUNCH – et levende kunstmuseum bygget for store opplevelser.

Nye MUNCH er tegnet av Estudio Herreros, og er et vertikalt museum – 58 meter høyt, med 13 etasjer og elleve utstillingssaler. Den gjennomskinnelige, perforerte aluminiumsfasaden gjør bygget godt synlig og gjenkjennelig fra alle kanter. Den statiske delen av bygningen er en tett betongkonstruksjon som oppfyller strenge krav til sikkerhet, klima- og dagslyskontroll. Den dynamiske delen har en transparent og åpen fasade med utsyn over byen, der publikum kan bevege seg mellom utstillingsarealene. Museet er prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Les mer om bygget og arkitekturen.

Munchmuseet åpner

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

17 oktober 2021

Norsk Lyspris ble etablert av Lyskultur i 2001, og har befestet seg i bransjen som en høythengende hedersutmerkelse som mange kjemper om. Juryens vurdering av søknadene har resultert i hele 21 nominerte prosjekter og produkter. Vinnerne kåres 17. novemver via en live stream fra Doga. 

De nominerte til Norsk Lyspris 2021 er, i tilfeldig rekkefølge:

Nominerte Norsk Lyspris 2021

11 oktober 2021

I  august 2019 ble den siste av de 80 turbinene i Storheia vindpark montert.
Vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter, konkluderer Høyesterett. Vindturbinanlegget i Roan har 71 turbiner, og var landets største inntil vindkraftverket i Storheia ble ferdigstilt. Høyesterett har enstemmig kommet til at urfolks rettigheter er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.

Reineier mener at de har blitt fratatt historiske vinterbeiteområder, og har vist til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I dommen (kan leses nedenfor) legger Høyesterett vekt på at reindrift er en form for kulturutøvelse som er vernet.

For Høyesterett var spørsmålet særlig om utbyggingen krenker reineiernes rettigheter etter SP artikkel 27. Bestemmelsen slår fast at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen. Det er på det rene at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse. Fordi lagmannsretten hadde et bedre grunnlag for sine vurderinger enn Høyesterett, bygget Høyesterett på lagmannsrettens vurdering av konsekvensene av utbyggingen for reindriften. Høyesterett tok dermed utgangspunkt i lagmannsrettens konklusjon om at vinterbeiteområdene ved Storheia og Roan i praksis er tapt for reindriften, og at utbyggingen derfor vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen hvis ikke kompenserende tiltak settes inn.

Under henvisning særlig til uttalelser fra FNs menneskerettskomité la Høyesterett til grunn at det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse. Inngrepet kan i seg selv ha så store konsekvenser at det foreligger brudd på bestemmelsen, men det må også ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse. I utgangspunktet er det ikke rom for en forholdsmessighetsvurdering hvor minoritetens interesser veies mot andre samfunnshensyn. Det må likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter. Høyesterett slo fast at retten til miljø er en rettighet som i et konkret tilfelle kan komme inn med en slik tyngde at det må foretas en interesseavveining.

Kommunikasjonssjef i Fosen Vind, Torbjørn Steen, er ifølge NRK overrasket over avgjørelsen:


– Vi har siden 2013 forholdt til at vi fikk en endelig konsesjon fra norske myndigheter. En konsesjon som ble gitt etter en lang og grundig konsesesjonsprosess hvor alle berørte parter ble hørt og hvor nettopp forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt i behandlingen.





Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig

03 oktober 2021

Foto: pxhere
Inger Andresen, professor ved NTNU, Tor Helge Dokka, sjefrådgiver i Skanska Teknikk, og Arnkell Jonas Petersen, professor II ved Arkitektur- og design- Høgskolen i Oslo, skriver at det har det skjedd enorme endringer i hvordan vi bygger de siste tiårene. Mange har derfor ventet spent på hvordan den nye byggtekniske forskriften (TEK21) skulle sette en ny bransjestandard. Den nye forskriften, som ble sendt på høring før sommeren, inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Den nærmest ignorerer teknologiske fremskritt fra bransjen, og den henger langt etter EU.

Det stilles kun krav til at utbyggere må beregne klimagassutslipp fra byggeprosjekter, men forskriften følger ikke opp med faktiske utslippskrav. Dermed gjør forskriften lite for å få utbyggere til å velge lavutslippsmaterialer eller -byggemetoder.

I underlagsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ligger som vedlegg til høringsforslaget, fremgår det at man kan redusere klimagassutslippene med 20 prosent uten økte kostnader for utbygger. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten fra å redusere klimagassutslipp.


Den andre svakheten er at forskriften ikke inneholder noen tiltak for å redusere energibruken i norske bygg, men fortsetter med status quo.

Allerede i 2010 kunngjorde EU at alle nye bygg skulle være såkalte nesten nullenergibygg innen 2021. Det vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor den lille energien som trengs i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Det ble formalisert gjennom det andre bygningsenergidirektivet (EPBD2).

Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter årlig – avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Likevel er det ingen endringer i energikravene i den nye forskriften.

I tillegg beregner forskriften energibruk ut ifra det som kalles netto energibehov. Dette er en teoretisk størrelse som ikke kan måles direkte og som ofte avviker fra levert energi, altså den energien du kjøper. Forskjellen er at netto energi ikke tar hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både faktisk strømbruk og miljøbelastning, tatt med i beregningen.

Ifølge Statnett trenger vi 30 til 90 terawattimer (TWh) til elektrifisering av transport og industri i årene fremover. Norske bygg bruker samlet omtrent 80 TWh i et normalår. Med de rette virkemidlene, blant annet gjennom byggeforskrifter, kan energibruken halveres frem mot 2050, ifølge det såkalte Arnstad-utvalget (NOU 2012:9). Gjennom ambisiøs energieffektivisering i byggsektoren kunne vi dermed frigjort mye av energien vi trenger til elektrifiseringen av Norge.

Det siste tiåret har en rekke norske initiativer bidratt til å stake ut veien mot mer bærekraftige bygg. Det nasjonale forskningssenteret for nullutslippsbygninger (ZEB) la for ti år siden grunnlaget for vår forståelse for og beregning av klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv.

Byggebransjen har med andre ord brøytet løypen mot fremtidens lavutslippsbygg. Men hvis bransjen som helhet skal lykkes med å redusere klimabelastningen, må løsningene inn i forskrifter.

Direktoratet bør gå tilbake til tegnebrettet og komme tilbake med en ny forskrift som tar bransjen, og klimakrisen, på alvor.

Byggebransjen er klar for fremtidens lavutslippsbygg

28 september 2021

Foto: pxhere
Produksjon av byggematerialer medfører store klimagassutslipp. Utslippene fra norsk byggenæring, inkludert utslippene fra importerte byggevarer, utgjør om lag 13 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning er utslippene fra norske personbiler på 4,4 millioner tonn CO₂.

Dette er noe av bakgrunnen for at Dagsnytt 18 fredag 17. september inviterte statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunaldepartementet og ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland til en diskusjon om klimagasskrav i TEK. Nakken argumenterte blant annet med at byggenæringen ikke er klar for klimagassgrav, og at de små bedrifter vil bli utradert dersom det stilles slike krav. 

Dette er utgangspunkt for et debattinnlegg i TU, skrevet av Guro Hauge fra Miljøstiftelsen Zero. Hauge mener byggenæringen består av omstillingsdyktige bedrifter som er gode til å finne løsninger når enten markedet eller forskriften stiller krav til dem. Hun viser til at det i 2007 ble det stilt nye energikrav i byggteknisk forskrift, noe som medførte store endringer for hele byggenæringen fra prosjekterende til utførende aktører. Den norske byggnæringen leverte og er i dag verdensmestere i å bygge nye energieffektive bygg.

Nå er diskusjonen om regjeringen skal innføre klimagassregnskap og et klimagasskrav til nye bygg, et minstekrav om hvor stort klimafotavtrykket kan være per m². Forslagene som diskuteres innebærer at byggenæringen i første omgang kan bruke standard byggematerialer, men hvis du vil bygge nye bygg med ekstraordinære store utslipp, vil forskriften sette en stopper for det. Det er dette kravet Nakken mener er for mye å forlange av byggenæringen. Hauge skriver at det er uforståelig for både henne og mange aktører i næringen.

Det finnes mange mindre aktører som vil tjene på at vi stiller klimagasskrav til byggematerialene. I dag leverer mange små norske byggevareleverandører bedre på klima enn importerte varer. De konkurrerer med store globale selskaper. Strengere klimakrav vil styrke deres konkurranseevne. 

I løpet av de neste ti årene må vi se en stor omlegging i hele samfunnet dersom vi skal klare å mer enn halvere klimagassutslippene. Klimaet vårt har ikke råd til at sinkene i næringen skal få mange år på å omstille seg. Da er det for sent. Forslaget om å stille klimagasskrav til nye bygg i kommende forskrift er ikke en stor omveltning.

Utslippskrav til byggenæringen

14 september 2021

Et utvalg foto tatt av Olav Nilssen i Trondheim kommune som viser eksempler fra ulike bekkeåpningsprosjekter i kommunen.
En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir dermed bedre sikring mot oversvømmelse. I tillegg gir bekkene nye kvaliteter til byrommene. Grønne lunger og vann får flere til å bruke uteområdene og sånn sett er åpning av bekker også et folkehelsetiltak. Men åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med en rekke andre hensyn i tettbebygde områder. 

SINTEF og Trondheim kommune har samlet sine erfaringer i en praktisk veileder til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.

Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.

Veilederen oppsummerer tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy.

Kilde: Gemini


Åpne bekker reduserer risiko for oversvømmelse

13 september 2021

Foto: Edaen
Eric Nævdal, seniorforsker ved Frischsenteret, skriver i et debattinnlegg at samfunnsøkonomien i kraftproduksjon er slik at redusert elavgift ikke vil komme strømkundene til gode i form av redusert strømregning.

Norsk kraftproduksjon er, bokstavelig talt, bestemt av vær og vind. Det har noen viktige implikasjoner. Én av dem er at inntektene fra skatten i sin helhet tas fra kraftprodusentenes overskudd. Det følger at om elavgiften reduseres med ti øre per kilowattime (kwh), så øker kraftprodusentene prisen med ti øre per kwh. Sluttsummen blir den samme.

Oppdatering: Merk at Nævdal får motbør fra Helge Håland som mener at "Den eneste måten kraftprodusentene kan tjene på lavere elavgift, er når lavere avgift gir høyere etterspørsel, og dermed høyere pris på kraftbørsen".

Nævdals hovedpoeng står seg likevel: Med ett, enkelt grep kan man likevel øke statens inntekter, hjelpe konsumentene og samtidig forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten: Innfør elavgift på eksport av kraft. 

Konsumentene blir da hjulpet fordi avgift på eksport øker tilbudet av strøm i Norge og dermed reduserer prisen konsumentene må betale. Kraftselskapene får samtidig redusert sine overskudd.

Elavgift på eksportstrøm

05 september 2021

Teksten nedenfor er delvis hentet fra MDGs veikart for å avslutte oljealderen på kontrollert vis. 

Her pekes det innledningsvis på Perspektivmelding 2021 der det anslås at 50.000 arbeidsplasser i oljerelaterte næringer kan forsvinne innen 2030 ved en oljepris på 50 dollar per fat. Hvis oljeprisen faller til 30 dollar, vil 90.000 jobber forsvinne. I IEAs rapport “Net Zero by 2050” sier at hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet, vil oljeprisen falle ned mot dette nivået. 

MDGs poeng er at norske myndigheter har et tungt ansvar for å unngå en slik markedsstyrt krasjlanding. En kan nok diskutere elementer i denne planen og om den er  god, men det virker fornuftig å legge en form for plan. Så skal det sies at Regjeringens omlegging av petroleumsskatten er et grep som søker å påvirke markedet i ønsket retning. Det blir ikke like lav risiko ved å lete etter olje. Så kan en nok diskutere om det er en brems, eller om en bare slipper litt opp på gassen. Faren er fremdeles at oljen tiltrekker seg så mye kapital og ikke minst kompetanse at den står i veien for en storsatsing på havvind.

Folk som i dag har jobber knyttet til olja skal ikke stå alene i denne omstillingen. I det nevnte veikartet presenterer MDG forslag til tiltak for å sikre omstillingen til en grønn, fremtidsrettet og fornybar økonomi. Partiet tar til orde for at omstillingen vil kreve en aktiv næringspolitikk og forutsigbarhet fra staten, og tett samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Det aller viktigste virkemidlet er å sette en sluttdato for olja og sørge for en rask opptrapping av satsingen på fornybar energi, grønn skipsfart, fastlandsindustri og bioøkonomi. MDGs mål er at omstillingen gir minst like mange nye, trygge arbeidsplasser som det olja sysselsetter i dag, samtidig som vi lever opp til våre forpliktelser under Parisavtalen og innretter norsk industri og næringsliv for en framtid som etterspør miljøvennlig teknologi, produkter og tjenester. 

Sammen med partene i arbeidslivet ønsker vi å bli enige om virkemidler for at oljearbeidere ikke skal miste jobben sin i en overgang fra oljeindustri til en fornybar økonomi. Dette skal skje ved at partene, relevante fagmiljøer og regjeringen setter seg ned sammen i en oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen. Det er naturlig at oljebransjen og leverandørindustrien har stor medvirkning.

Planlegge en slutt for olje

31 august 2021

Regjeringen foreslår at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (kontantstrømskatt). Forslaget innebærer at leterefusjonsordningen avvikles og over tid skal omleggingen gi økte skatteinntekter og et bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Litt teknisk formulert dette, men avviklingen av leterefusjonsordningen er et særdeles viktig skritt og vil i praksis bety redusert leteaktivitet på sokkelen, ikke minst i områder som er perifere (les: i nord).

Forslaget innebærer at selskapsskatten kommer til fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft. Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, og det foreslås derfor noen justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.

Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Forslaget innebærer også at leterefusjonsordningen avvikles fordi særskatteverdien av underskudd nå uansett vil bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Og det trengs ikke lenger særregler for underskudd i selskapsskatten. Eventuelle underskudd i selskapsskatten må nå fremføres uten rente som for andre næringer. For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt. Det skyldes at de må vente på å få utnytte siste rest av letefradraget i selskapsskatten (6,2 pst.) til de kommer i skatteposisjon.

Omleggingen til kontantstrømskatt anslås over tid å øke statens inntekter med om lag 7 mrd. kroner for investeringer som foretas i 2022. Som følge av den umiddelbare utgiftsføringen av investeringskostnader vil imidlertid skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten reduseres de første årene.

Endringene vil ikke gjelde de midlertidige reglene som ble innført i møte med koronakrisen. Disse vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

Det har i lang tid vært uenighet om verdsettingen av fremtidige investeringsfradrag. Med umiddelbar utgiftsføring av hele investeringskostnaden vil verdien av investeringsfradraget ikke lenger være diskutabel. Særskatten vil bli nøytral, det vil si at en investering som er lønnsom før særskatt vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.

Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.
  • Hovedelementene i forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet:
  • Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
  • Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
  • Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
  • Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
  • I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Foreslår omlegging av petroleumsskatten

20 august 2021



I det debattinnlegg i Dagens næringsliv tar Per-Christian Endsjø, Jørgen K. Andersen og Odd Ivar Biller, til orde for at norsk havvind må organiseres slik at den gir maksimal verdiskaping for Norge. De tre foreslår en modell med statlig styring der:
  • Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
  • Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
  • Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.
Regjeringen foreslår, etter britisk modell, å tildele arealer for havvind ved auksjon mot betaling av arealavgift. Da vil kraftprodusentene stå fritt til å selge kraften der de får best betalt, og kraften vil kunne føres ut av landet til markeder med underskudd på fornybar kraft.

I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.

Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.

I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.

Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.

En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.

Havvind og norsk verdiskaping

10 august 2021

Hyppigere og mer alvorlige skogbranner er en konsekvens av klimaendringer.
FNs klimapanel (IPCC) har kommet med første del av sin nye hovedrapport.Selv om man klarer å kutte utslippene drastisk, er det betydelig risiko for at klimamålet ryker.  Det betyr at den globale oppvarmingen trolig blir høyere enn 1,5 grader. 

IPCC mener det er gjort store vitenskapelige framskritt siden forrige rapport i 2013. Den nåværende rapporten gir dermed et mye klarere bilde av klimaet i fortid, nåtid og framtid. IPCC konkluderer nå med at det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfære, hav og landområder.

Hovedkonklusjoner i rapporten:
  • Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslipp av klimagasser vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.
  • Temperaturen har steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av den neste 20 årene
  • Hvis utslippene fortsetter å øke, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.
  • Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover.
FNs generalsekretær, António Guterres, beskriver IPCC-rapporten som et kraftig varsku for menneskeheten. Guterres mener verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel. I tillegg tar han til orde for at subsidier som i dag går til fossil energi, må flyttes over mot fornybar energi.

Forskerne bak rapporten har analysert fem ulike scenarioer: to der utslippene fortsetter å øke i lang tid framover, et mellomscenario og to der utslippene kuttes raskt. En temperaturøkning på minst 1,5 grader innen 2040 er IPCCs beste estimat i alle scenarioer som er analysert i rapporten.

Det mest ambisiøse scenarioet legger til grunn at utslippene av CO2 når null rundt år 2050, for så å bli negative i siste halvdel av århundret. Selv i en slik situasjon er klimapanelets beste estimat at oppvarmingen vil stige til 1,6 grader rundt midten av århundret. Etter det vil negative utslipp bidra til at temperaturøkningen faller ned igjen til 1,4 grader nærmere år 2100.

I rapporten fortelles det videre om klimaendringer som savner sidestykke på hundrevis eller tusenvis av år:
  • Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er på sitt høyeste på minst 2 millioner år.
  • Hvert eneste av de siste fire tiårene har i tur og orden vært det varmeste tiåret siden 1850.
  • Det globale havnivået har ifølge IPCC steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018. Havnivåstigningen er dermed raskere enn i noe annet århundre de siste 3000 årene.
  • Samtidig har isbreene trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2000 år.
IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible. Det gjelder blant annet havnivået, som ventes å fortsette å stige i århundrer eller årtusener framover. Selv i en situasjon der 1,5-gradersmålet nås, ventes havnivået å stige med om lag 2 til 3 meter i løpet av 2000 år.

Ny rapport fra FNs klimapanel

09 juli 2021

Rekonstruksjon av Skolmen bru er en del av et stort lokalsamfunnsprosjekt i Nordre Land kommune. Rekonstruksjonen skal gjennomføres etter tradisjonelle byggemåter og skal være en undervisningsarena for håndverkere.

Prosjektet har en sterk og bred lokal forankring. Lokale ressurspersoner har mobilisert den gamle skolekretsen til felles arbeid gjennom å aktivere kulturhistorien, og har også hatt bistand fra Dokkadeltaet våtmarkssenter.

Brua vil igjen binde sammen de to grendene Brudalen og Skolmen. Bruprosjektet er isolert sett et rekonstruksjonsprosjekt etter tradisjonelle byggemåter, men bruforbindelsen vil gjenåpne «glemte» områder og forbindelser i denne delen av Nordre Land.

Prosjektet er lokalt initiert og har funnet en svært god balanse mellom lokalsamfunnsutvikling, kulturmiljøverdier og naturverdier. Fylkesmannen har vært godt involvert i prosjektet gjennom prosessen med etablering av naturreservat, og det er gjort en grenseoppgang mellom bruk, tilrettelegging, kulturhistoriske verdier og naturverdier.

Rekonstruksjon av fagverksbru i tre

30 juni 2021

Foto: jinterwas
Havvind kan gi over 50.000 nye jobber og mer enn doble norsk kraftproduksjon, ifølge en ny rapport gjennomført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Vårgrønn og Agder Energi.

Norge kan bygge mer kraftproduksjon de neste 30 årene på havet, enn vi har gjort de foregående 150 på fastlandet. En stor norsk havvind industri kan gi 50.000 nye jobber, 80 mrd i årlig verdiskaping, 100 mrd i årlig eksportverdi fra kraftsalg og kraft til ny fastlandsindustri.


Med det riktige rammeverket, er det realistisk med 50 GW havvind på norsk sokkel, sier Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen. 50 GW tilsvarer en årlig kraftproduksjon på 200 TWh, altså større enn den samlede norske kraftproduksjonen i rekordåret 2020, da det ble produsert 154,2 TWh fra vannkraftanlegg og vindkraftanlegg på land.




– Norge vil dermed ha mer enn nok kraft til fremtidens fastlandsindustri, som gjør at vi også kan tjene penger på eksport. En utbygging på 50 GW kan gi en eksportverdi av kraftsalg på 100 milliarder kroner i 2050 – like mye som eksportinntektene fra sjømatnæringen gir oss nå, sier Syvertsen.

I tillegg til å dekke fastlandsindustriens kraftbehov og inntekter fra krafteksporten, kommer verdiskapingen og arbeidsplassene knyttet direkte til havvindindustrien. Den sørlige delen av
Nordsjøen kan med de rette kravene fra norske myndigheter, skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri – og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden.


Britene har satt som mål å øke den britiske andelen i leveranser til sitt hjemmemarked for havvind til 60 prosent innen 2030. Med en norsk andel i prosjektene, om lag på nivå med den britiske ambisjonen, kan den samlede sysselsettingseffekten av havvindindustrien bli på hele 55.000 årsverk i 2050. Det gir grunnlag for en årlig verdiskaping på 80 milliarder kroner fra norsk leverandørindustri, nasjonalt og internasjonalt.

Omkring 40 prosent av den anslåtte sysselsettingen og verdiskapingen er knyttet til havvindprosjektene i Norge, mens resten knytter seg til norske aktørers leveranser til havvindprosjekter i utlandet. 

– Mens vannkraften og petroleumen lå i Norge, blåser det friskt på alle verdens hav. Denne gangen er vi i skarp konkurranse. Landene rundt oss er ferdige med å utrede, og bygger nå ut havvind i stor skala i nordsjøbassenget. Jo raskere vi kommer i gang, jo bedre posisjonert blir vi til å skape en internasjonal leverandørindustri, sier Olav Hetland, CEO i Vårgrønn.

Estimatene forutsetter ikke statlige subsidier, men at det åpnes opp flere felt for havvind. En rapport fra 2019, levert av Menon Economics, anslo at flytende havvind kan skape opp til 128.000 årsverk, men dette var et anslag som forutsatte 36 milliarder kroner i statlig støtte.

Analysen fra Thema Consulting Group ser på både bunnfast og flytende havvind, men forutsetter hovedsakelig utbygging av bunnfaste turbiner.

Havvind kan gi over 50.000 nye arbeidsplasser innen 2050

11 juni 2021

Regjeringen har vedtatt en forskrift som skal gjøre bolighandelen tryggere. Forskriften skal, sammen med de tidligere vedtatte endringene i avhendingslova, bidra til å gjøre bolighandelen tryggere. Både lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Endringene i avhendingslova innebærer blant annet at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er» i forbrukerkjøp. Noe av risikoen for skjulte feil og mangler flyttes dermed fra kjøper til selger. Samtidig skal kjøper anses å kjenne til opplysningene som tydelig fremkommer av en tilstandsrapport.

Flere skjulte skader skal avdekkes
Forskriften krever at bygningssakkyndige undersøker de rommene og delene av boligen som er utsatt for fukt, slik som våtrom, tak, vinduer, yttervegger, grunnmur og rom under terreng. Hvis det er mer enn fem år siden boligen hadde el-tilsyn, krever forskriften også at den bygningssakkyndige foretar en enkel visuell undersøkelse av det elektriske anlegget. Den bygningssakkyndige får også plikt til å påpeke åpenbare lovlighetsmangler, for eksempel ulovlige bruksendringer eller mangel på rømningsvei.

– Det er ikke noe i veien for at selgeren og den bygningssakkyndige avtaler at også andre rom og bygningsdeler enn de som er listet opp i forskriften skal undersøkes, eller at bygningsdeler skal undersøkes grundigere enn det som er angitt i forskriften. Målet er å avdekke skjulte skader så tidlig som mulig, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Digitale tilstandsrapporter
Forskriften gir Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) hjemmel til å kreve at rapportene utarbeides elektronisk. Digitale rapporter vil bidra til at rapportene blir mer ensartet, og lettere å forholde seg til. Det vil også bidra til at informasjonen kan følge boligen over tid, som et slags servicehefte, tilsvarende det man har for biler.

Avventer kvalifikasjonskrav
Regjeringen går ikke videre med forslaget om å forskriftsfeste kvalifikasjonskrav til de som skal lage tilstandsrapportene. Det finnes per i dag ikke dokumentasjon som viser at mangelfulle tilstandsrapporter skyldes at de som lager dem ikke har nødvendige kvalifikasjoner. Det er etablert sertifiseringsordninger i regi av private aktører, men hvis det skulle vise seg at kvaliteten på tilstandsrapportene ikke blir bedre, vil regjeringen vurdere tiltak, herunder kvalifikasjonskrav.

Vil gjøre bolighandel tryggere

28 mai 2021

I år har det kommet inn 388 nominasjoner til Attraktiv by-prisen. Nå har juryen valgt ut tre finalister. Henningsvær, Skien/Porsgrunn-samarbeidet og bydelen Saupstad/Kolstad i Trondheim kommune er årets finalister i konkurransen om å bli Norges mest attraktive sted i 2021.

– Et gjennomgående tema blant årets finalister er samarbeid. Samarbeid er en forutsetning for god og bærekraftig byutvikling, både mellom innbyggere og ulike aktører, men også på tvers av tradisjonelle sektorer, sier Alexandria Algard, leder for Attraktivby-juryen.

Juryens omtale av finalistene

Saupstad / Kolstad bydel, Trondheim
Bydelen Saupstad / Kolstad i Trondheim ble bygget ut på 60- og 70-tallet etter en helhetlig plan som var banebrytende i sin tid, med fokus på boligkvalitet og rause uteområder. I 2013 viste fellesarealer tydelige tegn på forfall og næringsgrunnlaget i lokalsenteret var sviktende, ikke ulikt utviklingen i andre drabantbyer.

Dette var bakgrunnen for at Trondheim kommune tok initiativ til et syv-årig områdeløft hvor delprosjekter er utviklet og gjennomført i samarbeid med innbyggerne, lokale aktører og institusjoner. Resultatene viser seg gjennom bedre forbindelser, videreutvikling av “glemte” byrom, snarveier, ny videregående skole og sportsfasiliteter, oppusset bydelskafe og oppgradering av torget som er bydelens viktigste byrom for 5000 innbyggere. Tiltak som at byutvikling ble eget valgfag på skolen viser hvordan prosjektet har operert tverrsektorielt for å nå ulike brukergrupper, og særlig barn og unge.

Juryen mener at områdeløftet på Saupstad / Kolstad viser at offentlig styringsvilje og tverrfaglig, helhetlig og langsiktig arbeid gir effekt. Juryen oppfatter at byreparasjon gjennom små og store prosjekter, hvor brukerinvolvering, samarbeid og dialog skaper engasjement og medeierskap, er en metodikk som flere byer og tettsteder kan lære av.

Skien / Porsgrunn
Fylkeshovedstaden Skien har gjennom de siste årene arbeidet aktivt for bærekraftig byutvikling og for å øke byens attraktivitet. I fjor var juryen på befaring i Porsgrunn og ble imponert over omstillingen fra industriby til moderne kunnskapsby. Juryen er av den oppfatning at samarbeid mellom de to nabobyene, som er del av et sammenhengende byområde, har resultert i sterke byutviklingsprosjekt andre steder i Norge kan lære av.

Etter at papirproduksjonen i Skien ble lagt ned i 2006 ble samarbeidsprosjektet Skien 2020 lansert for å få mer liv i sentrum. Skien 2020 omfatter over 30 prosjekter, blant annet nytt kollektivknutepunkt på Landmannstorget, bo- og dagsenter med innovative synergieffekter, nye boligprosjekter, opprusting av murgårder, samt lokalisering av ny videregående skole og fylkeshus i sentrum. Porsgrunn har satset tydelig på kultur som generator for byutvikling og på opprustning av byrom og gateløp i sentrum. Dette kommer særlig til uttrykk i den nye Rådhusparken, elvepromenaden og i Kulturkvartalet.

Juryen oppfatter at samarbeid over kommunegrensen, særlig gjennom bypakke Grenland, har styrket begge byenes forutsetninger for videre utvikling. Norge har flere byområder som strekker seg over kommunegrenser med delte bo- og arbeidsmarked, hvor gamle skillelinjer er til hinder for byutviklingen. Det er juryens oppfatning at Skien / Porsgrunn viser hvordan samordnet innsats på tvers av fysiske og administrative grenser kan øke muligheten for at begge byene lykkes i sitt arbeid for styrket attraktivitet.

Henningsvær
I det tradisjonsrike fiskeværet Henningsvær i Lofoten med 480 innbyggere, utvikles fiskeri og turisme hånd i hånd, med en kontinuerlig forhandling om å ivareta stedets egenart og autentisitet. For mange distriktskommuner er det avgjørende at tettstedene ikke tømmes for innhold, men i stedet finner løsninger som gir rom for næringsutvikling, trivsel og skaperkraft.

Vågan kommune har siden 2006 gjennomført stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med innbyggerne og statlige myndigheter. Søkelyset på stedets kvaliteter og attraksjonsverdi har ført til en utvikling i spenningsfeltet mellom det gamle og det nye, hvor stedets egenart og historie blomstrer i møtet med nytt kunst- og kulturliv. Dette har ført til at Henningsvær kan markere seg som en attraktiv destinasjon med ramsalte fiskemiljø, særegen natur og kulturopplevelser.

Juryen anser kommunens pågående arbeid med besøksforvaltning, boplikt og fredning av kulturmiljø i samarbeid med Riksantikvaren som viktige momenter i stedsutviklingen. Juryen ser potensiale for at andre distriktskommuner kan lære av Henningsvær og deres arbeid med å ivareta tradisjonsrike næringer og kulturmiljø i møtet med nye satsinger, og samtidig sikre stedets attraktivitet og næringsgrunnlag både for besøkende og fastboende.

Attraktiv by-prisen 2021

21 mai 2021

Foto: Chiara Masiero Sgrinzatto , Luca Nicolò Vascon / Nasjonalmuseet
Hva er du villig til å dele med andre? Dette spørsmålet er utgangspunkt for utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» med arkitektkontoret Helen & Hard. Utstillingen er kuratert av Nasjonalmuseet, som i 2021 har ansvar for Den nordiske paviljongen under arkitekturbiennalen i Venezia.

Årets biennale har hovedtemaet «How will we live together?», og handler om hvordan arkitekter kan skape nye fellesskap.

I Venezia kan man bevege seg rundt i et utsnitt av bofellesskapet som inkluderer fellesområder og halvprivate delesoner. Her ser man spor etter beboernes hverdagsliv gjennom en scenografi skapt av filmregissøren Pål Jackman og scenografen Nina Bjerch-Andresen.

Les om beboerne og deres betraktninger rundt det å leve i et bofellesskap

Foto: Chiara Masiero Sgrinzatto , Luca Nicolò Vascon / Nasjonalmuseet
Utstillingen i Venezia er laget med et innovativt byggesystem som består av elementer i heltre som er forbundet med dybler (treplugger). Med disse kan man bygge vegger, etasjeskiller og møbler. De kan også fylles med ulike materialer, for eksempel isolasjon i veggene.

Fordelen med dette systemet sammenlignet med limte massivtreplater er at det ikke brukes lim, noe som gjør det mer miljøvennlig. Dessuten gir det større mulighet for å bruke produsere lokalt med lokalt treverk. I tillegg er systemet fleksibelt: Ettersom elementene er små og håndterbare kan man bygge selv – og bygge om senere.


Norge har en høy andel alenehusholdninger. En mer sosial boform kan være med på å motvirke ensomhet og bidra til økt trygghet. Samtidig er det å dele areal og utstyr bedre for miljøet. Selv om det er få bofellesskap i Norge, er det forholdsvis mange som er interessert i sosiale boformer.

Les mer om boligformer og holdninger til bofellesskap i Norge

Les mer om Arkitekturbiennalen i Venezia (offisiell side)

«Det vi deler. En modell for bofellesskap»

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism