CO2-lagring blir aldri virkelighet

I et leserinnlegg i TU skriver Halfdan Carstens, redaktør i Geo, at CO2-fangst og -lagring (CCS) aldri kommer til å skje i stor skala. Denne teknologien vil derfor ikke komme til å påvirke klodens CO2-balanse i nevneverdig grad. Påstanden står i sterk kontrast til det bildet Marika Andersen i Bellona tegner i TU 1/2015.

Andersen viser til Boundary Dam-prosjektet (et kullkraftverk med CO2-rensing) i Canada som fanger 90 prosent av utslippene. Det hun imidlertid tier om er at CO2-gassen som fanges, pumpes ned i et oljereservoar for å øke utvinningen i feltet.

Den årlige økningen i CO2-utslipp på global basis er bortimot én milliard tonn. Samtidig vet vi at lagringsprosjektene på Sleipner-feltet i Nordsjøen og det omtalte Boundary Dam i Canada kun kvitter seg med én million tonn CO2 per år. Det betyr at det er nødvendig å bygge omtrent 1000 anlegg av disse typene – i året – bare for å holde tritt med den globale økningen i utslipp.

I Bellonas rapport fra november i år («Scaling the CO2 storage industry: A study and a tool») opereres det med at det skal fanges 660 millioner tonn CO2 i 2040. Dette er bare drøyt halvparten av den årlige økningen vi opplever i dag.

Kilde: tu.no/meninger/leserinnlegg