Konsekvenser av automatisering i fremtiden

Sjakkspillende robot ved Høgskolen i Bergen.

Den første industrielle revolusjon tok i bruk vann og damp for å mekanisere produksjonen. Den andre revolusjonen tok i bruk elektrisk kraft og åpnet ytterligere for masseproduksjon. Tredje fase tok i bruk elektronikk og informasjonsteknologi og gjorde det mulig å automatisere produksjonen. Nå er vi inne i en fjerde industriell revolusjon, den digitale revolusjonen som har foregått siden midten av forrige århundre. Denne fasen er preget av en blanding av teknologier som visker ut grensene mellom det fysiske, digitale og biologiske.

Bransjer kommer til å slukne som døende stjerner og folk vil få panikk når robotene kommer inn i arbeidsliv, skrev Dagens Næringsliv tidligere i år. De viser til spådommer fremsatt av en robotekspert fra Stanford, Vivek Wadhwa. Skrekkscenariet er at datamaskinbasert automatisering kan gjøre at mange samfunn alt om 15-20 år kan gå inn i en tid uten jobber for mennesker. Aldri har mennesker blitt erstattet av maskiner så raskt som nå,ifølge Stanford-forskeren.

Rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway analyserer hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som kommer. Bruk av roboter og andre former for automatisering får først og størst konsekvenser for lavtlønns- og lavkompetanseyrker. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor er i denne sammenhengen noe mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Men digitalisering og datamaskinell automatisering vil komme til å påvirke praktisk talt alle yrker, og vi vil komme til å se forholdsvis store endringer i den framtidige yrkesstrukturen.

På kort sikt vil det trolig resultere i tilpasningsproblemer, fordi jobber blir automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye behov – eller gamle behov på en ny måte. Massearbeidsløshet er imidlertid ikke sannsynlig, på litt lengre sikt. Her hjelper det å se på historien, der over to hundre år med økt arbeidsdeling og mekanisering alltid har først til at den arbeidskraften som blir frigjort blir overført til andre økonomiske aktiviteter. Den digitale transformasjonen av samfunnet skaper i seg selv nye behov og en god måte å være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne gjennom relevant utdanning og opplæring.

Når er det ikke generelle roboter som i første omgang vil drive utviklingen, men Hondas Asimo gir et inntrykk av hvor langt en har kommet. For spesialiserte enkeltoppgaver er det derimot få grenser for hva som kan gjøres med roboter:



TU.no skriver om den industrielle strategien i Osterøy kommune, der de legger vekt på å utnytte robotteknologien for å sikre den doble bunnlinjen – overskudd og arbeidsplasser. Denne tilnærmingen blir brukt som case for studenter ved Høgskolen i Bergens mastergrader for innovasjon og ledelse.

Kan det tenkes at dommedagsprofetiene er overdrevne? Det finnes en alternativ teori, fremmet i artikkelen "The robots are coming": «Customized robots working alongside people will create new jobs, improving the quality of existing jobs and give people existing jobs, and give people more time to focus on what they find interesting, important, and exiting».

Nå er riktignok dette en reklamefilm, men det gir likevel noen perspektiver på hvor gode roboter kan bli:



Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, men menneskekompetanse vil bli en sentral del i den viktige omstillingen som nå foregår i industrien. Kreativ bruk av roboter, tilpasningsarbeid, ordinær drift, og utnytting av automatiserte løsninger, krever innovative hjerner og fagarbeiderferdigheter i tillegg til innovative maskiner.