10 januar 2016

Bård Breivik (1948 - 2016)

Med Bård Breiviks er død, og med det er et unikt kunstnerskap slutt. Breivik ble en global kunstner, og det er få paralleller til det hn etterlater seg.

Se intervjuet NRK gjorde med Breivik like før jul, 2015.

KUBE, utstilt i Bergen. Foto: Anne Worner
Første gang han ble vist i offentligheten var Vestlandsutstillingen i 1969. Tittelen, «Oscar» tydet på at debutanten hadde store mål, og i ettertid er det lett å se verket som et tydelig signal fra 20-åringen. Allerede året etter vakte Breivik oppsikt da Norsk kulturråd gikk til innkjøp av hans suverent bearbeidete «13 bokser» i metall.

BT.no hadde et lengre intervju – "Kunsten å ta farvel" – med Breivik på slutten av fjoråret. Intervjuet er gjemt bak betalingsmuren, men Aftenposten har en versjon.

Breivik ble spurt om hva han i ettertid er mest fornøyd med:

– De svarte skrinene i "History I, II og III" fra 1972. Jeg er lei for at de ikke er samlet. Hele serien min med varianter over en padleåre, stilt ut som helhet på 36 stykker i Malmö 1980, skulle jeg gjerne også sett samlet. Det var stor interesse for det, men ingen informerte meg. Dette var mitt store gjennombrudd i Sverige. Derfor er det en stor glede at "Partitur for en lengre samtale" er samlet i Bergen.


En av mine personlige favoritter, "Transfiguration", laget av plater fra tanker fra det gamle gassverket i Bergen.
Foto: Bosc d'Anjou
Bård Breivik har vært interessert i å eksperimentere med skulptur som idé og grunnleggende form. Et tidlig arbeid av Breivik, som preges av en denne tilnærming er serien History I-III fra 1972–74. Den består av tre skrin som inneholder små objekter, både naturlige og menneske­skapte. 

History I inneholder tolv flintsteiner, tolv smidde jernstykker og tolv små barrer i høypolert stål. I History II finner vi tjue leirkuler på et rutenett som ser ut som et brettspill, mens det siste skrinet, History III, rommer en samling gåtefulle gjenstander som har blitt beskrevet som et alfabet over skulpturelle urformer – steiner, bein, blikkformer og geometriske figurer. Breivik var påvirket av nomadiske stammekulturer. Som mange av tidens kunstnere delte han Merz’ motkulturelle tanker og var opptatt av å skape alternativer til Vestens materialisme og rasjonalisme.

Breivik ble hovedlærer i skulptur ved det nyetablerte Vestlandets Kunstakademi. Materialbevissthet var et viktig tema i undervisningen. Kombinasjonen av nye ideer og kunnskaper ble formidlet med en entusiasme, som oppildnet og bygget opp under troen på egne ressurser hos studentene. Ryktene spredde seg om Breiviks undervisning, og han ble rekrutert til et professorat i skulptur ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Gulatinget. Foto: Nina Aldin Thune
Hans kreative pendling hadde to hovedmål de siste tiåra. I Kina fikk - og får -han posthumt realisert sine siste monumentale prosjekter, med avansert digital og teknologisk assistanse.

Utsmykkingen til Institutt for Informatikk i Oslo fra 2011 og fjorårets bidrag til nybygget for Lillehammer Kunstmuseum vil bli regnet som hovedverker. Det samme «Tusenårsstedet Gulatinget» fra 2005. 

Helt til det siste var Bård Breivik oppsatt på at Klosterenga skulle bli sluttsteinen i livsverket. Så må skje.

Klosterenga skulpturpark. Foto: Helge Høifødt
Kilde: Dagbladet.no

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism