04 april 2016

Er kald fusjon oljens arvtager?

Solen er en naturlig fusjonskilde.
Forskerne som har drevet med fusjon av hydrogen i flere tiår hevder at det vil være mulig å lage en energikilde som er så enormt kraftig og så billig at vi vil kunne skaffe nok energi til å drive en by som Hamar i et år med fusjonsenergien fra et glass vann – uten skadelig stråling eller utslipp.


Eller er det bare ønsketenking? Aftenposten skrev sist sommer om forskningen på dette feltet, som ikke blir akseptert i vitenskapens gode selskap. Men nå har den amerikanske fysikerforeningen, som til nå har vært avvisende, begynt å publisere arbeider fra forskere som tror effekten er reell.

Svein Olafsson er professor i faste stoffers kjernefysikk, og har siden 2014 gjort forsøk som også bekrefter kald fusjon. Alle disse resultatene er foreløpige. Mer forskning er nødvendig.

– For meg er LENR-effekten en eksperimentell realitet. Jeg har studert en del av de 500 – 1000 artiklene som er publisert på feltet siden 1989. For mange av dem har vist det samme til at LENR kan være ikke-eksisterende. Vi kan allerede nå si at vi har oppdaget så enorm energi at denne kilden innen 5–10 år vil forandre all energiforsyning. Men det vil ta tid før verden forstår det.

Forside fra Time Magazine, 1989. Var det kald fusjon, eller bare en illusjon?
En grunn til at han føler seg overbevist er forskningen til Leif Holmlid. Han er professor emeritus i kjemi ved universitetet i Göteborg og har gjennom en lang karrière både vært med på å vurdere mulige prisvinnere for nobelkomiteen, og har publisert over 200 vitenskapelige artikler. I motsetning til LENR-forskere flest, blir arbeidet til både Olafsson og Holmlid publisert i de prestisjetunge tidsskriftene til American Physical Society, som med sine 50.000 medlemmer er verdens største fysikerorganisasjon. Det blir ikke mer "mainstream" enn det.

– Til nå har kald fusjon-forskning famlet i blinde, fordi vi ikke har hatt noen troverdig teori om hva som foregår. Men med Holmlids arbeid har vi fått en sti som vi kan begynne å gå. Jeg vil ikke bli overrasket om Holmlid ender med å få Nobelprisen for det han nå har funnet ut, påpeker Olafsson.

Det er flere ting som gjør at skepsisen til kald fusjon er helt naturlig blant fysikere flest. Fundamentale fysiske lover tilsier nemlig to ting: Det ene er at en eventuell fusjonsprosess må avgi radioaktiv stråling, og det andre er at den såkalte Coloumb-barrièren må overstiges for å sette i gang fusjon. Coloumb-barrièren er en kjernekraft som skyver atomkjerner fra hverandre. Tradisjonell teori tilsier at man må opp i energinivåer på millioner av grader for å starte en prosess som får kjernene til å kollidere, smelte sammen og frigi store mengder energi gjennom fusjon.

Kald fusjon-forskere har årevis hevdet at de kan sette i gang en fusjonsprosess med litt utstyr på et skrivebord. Dette har det etablerte vitenskapelige miljø nektet å godta helt siden 1989. Det fysikerne den gang ikke visste noe om, er det ekstreme stoffet ultratett deuterium, som Holmlid senere har oppdaget. Dette stoffet er riktignok ikke eksperimentelt fullt ut verifisert. Ifølge Holmlid har det like fullt en lokal tetthet som gjør at det veier ufattelige 130 tonn pr. liter. Om du hadde en melkekartong med ultratett deuterium i kjøleskapet, ville kartongen slått seg hull gjennom huset ditt øyeblikkelig. Stoffet er faktisk 1000 ganger tettere enn solens kjerne. Mengdene som benyttes i eksperimentene er heldigvis bare ultratynne flak og er derfor ikke farlig tunge. Dette materialet inneholder hemmeligheten som gjør kald fusjon er mulig, ifølge Holmlid.

– Man skal være veldig forsiktig med raske konklusjoner siden mulige feilkilder er mange. Det er overraskende lite LENR forskning i Norge, et fagområde som flere aktører rundt i verden forsker på. Veldig mye av forskningen vi driver med her til lands har litt for mye preg av «koseforskning». Kanskje petroleumskrisen vil få Norge til å våkne? Vi kan i hvert fall ikke fortsette slik vi har gjort. På 50 år har vi mennesker forurenset like mye som gjennom hele menneskehetens historie. Fremtidens utfordringer innen energi må løses ved at vi undersøker flere alternativer, også de kontroversielle, sier Dag Zeiner-Gundersen.

Aftenposten har skrevet flere saker om ulike aspekter av kald fusjon:
Kilde: Aftenposten

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism