Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016. I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet. Mye av denne økningen kan i tiden fremover komme i form av flytende konstruksjoner, langt til havs.
Flytende havvind gjør at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Flytende havvind er dyrere enn bunnfast, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg. I forhold til flytende havvind har nemlig Norge vært først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
Finn Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Samtidig synker prisene, også for flytende turbiner, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Kilde: Sysla
Paul Rudolph: the artful architect who inspired Foster and Rogers
-
The US architect designed brutalist buildings vast and small across Asia
and America – including his own 27-floor Manhattan apartment. A new
exhibition h...
Legg inn en kommentar