Som et av fem utkast ble Gård i gård premiert og valgt ut til omkonkurranse. Arkitektene måtte da levere to ulike forslag for å belyse mulig bevaring av Manufakturhuset (1646). Viksjøs forslag uten Manufakturhuset ble kåret til vinner av omkonkurransen i 1953. Vinnerbidraget var en noe omarbeidet variant av det opprinnelige konkurranseutkastet, men hovedgrepene fra 1951 var bevart.
Viksjøs perspektiv fra 1951 viser oppbyggingen av rådhusanlegget omkring to skjermede gårdsrom og forholdet til de bevaringsverdige bygningene i nærområdet. Byggehøyden i de lavere bygningsfløyene er tilpasset den historiske bebyggelsen og skaper avstand mellom den høye kontorblokken og den omkringliggende bebyggelsen. Et iøynefallende trekk ved perspektivet er Viksjøs manglende detaljering av fasadene i rådhusanlegget. Virkningen er todelt; for det første understrekes selve bygningskomposisjonen, dernest nedtones volumet i det nye anlegget sammenlignet med de eldre, mer detaljrike bygningene.
Viksjø døde i 1971, to uker før byggearbeidene ble igangsatt. Første byggetrinn av rådhusanlegget, Høyblokken, ble ferdigstilt i 1974. De øvrige delene av anlegget ble aldri realisert.
Viksjøs perspektiv fra 1951 viser oppbyggingen av rådhusanlegget omkring to skjermede gårdsrom og forholdet til de bevaringsverdige bygningene i nærområdet. Byggehøyden i de lavere bygningsfløyene er tilpasset den historiske bebyggelsen og skaper avstand mellom den høye kontorblokken og den omkringliggende bebyggelsen. Et iøynefallende trekk ved perspektivet er Viksjøs manglende detaljering av fasadene i rådhusanlegget. Virkningen er todelt; for det første understrekes selve bygningskomposisjonen, dernest nedtones volumet i det nye anlegget sammenlignet med de eldre, mer detaljrike bygningene.
Viksjø døde i 1971, to uker før byggearbeidene ble igangsatt. Første byggetrinn av rådhusanlegget, Høyblokken, ble ferdigstilt i 1974. De øvrige delene av anlegget ble aldri realisert.
 |
Bergen rådhus i 2022, etter restaurering og ombygging. Foto: Olamal |
Mer enn noen annen arkitekt i tiden etter andre verdenskrig bidro Erling Viksjø til å utforme monumentale bygg i Norge. Han vant mange av tidens mest prestisjefylte arkitektkonkurranser, og han sto blant annet for Regjeringskvartalet i Oslo. I dag er Viksjøs navn uløselig knyttet til moderne høyhus i stor skala, med materialet naturbetong og med stilbegreper som brutalisme. Han utviklet imidlertid flere nye materialer og søkte en “mykere” modernistisk arkitektur.
Bergen rådhus sto ferdig i 1974, en høyblokk på 14 etasjer og kjeller, samt en kantinefløy på to etasjer. Rådhuset har ikke gjennomgått store fornyelser siden det stod ferdig. Derfor har det vært nødvendig med en omfattende opprustning av bygget. Skadene er spesielt knyttet til betongsøylene i fasadene, som alle er bærende. Manglene omfatter for lav betongfasthet, manglende innlagt armering og betydelig skadenivå som følge av armeringskorrosjon. Søylene har derfor lavere bæreevne enn forutsatt, og en del søyler i nedre etasjer må forsterkes.
Det var gjennom flere år registrert skader i betongfasaden, med korrosjon i armeringen og nedfall av betongbiter. Innvendig har det vært vedlikeholdsetterslep på både tekniske anlegg og overflater, samt mangelfullt inneklima.
Etat for utbygging har samtidig gjennomført utvendig rehabilitering av betongfasadene og innvendig oppgradering og ombygging i tråd med kommunens vedtak om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Problemer med konstruksjonen er løst på en tilfredsstillende måte i rehabiliteringsprosjektet. Etter gjennomført arbeid regner en at bygget vil få en forlenget levetid på 50 år. Utseendet av overflaten på søylene er endret. Uttrykket blir glattere enn slik det var opprinnelig.
 |
Mye godt kan sies om de utvendige arbeidene, men LED-belysningen på balkongen i 14 etasje er rett og slett alt for sterke. Selv på et par hundre meter unna er dette skjemmende. |
Bilder fra det nye interiøret. Tatt under Bergen Open House, 2022.
Innlegg
Legg inn en kommentar