 |
| Foto: Murhurpa |
Vellykket arkitektur er ikke lett å få til, derav formuleringen «oppfylle så mange som mulig» av kriteriene. De nominerte prosjektene representerer ulike typer utfordringer, situasjoner og forutsetninger, og det er vanskelig å svare godt på alle kriteriene i ett prosjekt. Juryens tilnærming har vært å vurdere prosjektene ut fra sine ulike forutsetninger. Vi har utpekt de prosjektene som vi mener har fått til mest innenfor sine rammer.
Boligbygging er krevende, og mange hensyn skal løses innenfor stramme rammer som ofte begrenser innovasjon i praksis. Juryen har i årets prosjekter identifisert to hovedtilnærminger til kriteriet som går på å skape fellesløsninger for beboere og nabolaget: offentlige fellesløsninger (som byen, gatene og uterommene), og private fellesløsninger (som gjesterom, felleskjøkken, stuer, verksteder og treningsrom).
I større byer der befolkningsgrunnlaget er tilstrekkelig til at private deleløsninger ikke svekker det lokale tilbudet og dermed reduserer aktivitet i byrom og gater, oppleves den privatiserte tilnærmingen som et positivt tilskudd til prosjektet. Offentlige fellesløsninger har derimot den fordelen at de er skalerbare og kan fungere i både store og små bymiljøer, som et tilbud til flere. Når prosjekter gir noe tilbake til nabolaget – i form av tilgjengelige uterom, møteplasser og aktivitet – skapes det også trygghet, tilhørighet og livskvalitet for både beboerne og byen. Begge tilnærminger bidrar til å skape gode nabolag.
37 prosjekter fra 22 kommuner over hele landet ble nominert og lagt frem for juryen. De nominerte prosjektene viser en stor bredde av løsninger og geografisk spredning. Etter gjennomgangen av alle de nominerte byggene, valgte juryen å besøke fem prosjekter, som vi mener representerer bredden i årets tema. Alle disse prosjektene er viktige bidrag til fornyelse av boligbyggingen i Norge, med varierte målgrupper og stor overføringsverdi. På alle de fem stedene har vi lagt vekt på å få snakke med både arkitektene, utbygger og/eller kommunen, og beboere, for å få innsikt i både utfordringene, løsningene, prosess og resultat.
Alle de fem prosjektene har kvaliteter som det er verdt å trekke fram, og juryen mener at læringsutbyttet ved årets pris er høyt og bør formidles videre til byggenæringen, kommunene og fremtidens boligkunder. Alle aktørene vi har snakket med har hatt konkrete forslag til insentiver og tiltak som offentlige myndigheter kunne benyttet for å dreie boligutviklingen i Norge i ønsket retning.
I større byer der befolkningsgrunnlaget er tilstrekkelig til at private deleløsninger ikke svekker det lokale tilbudet og dermed reduserer aktivitet i byrom og gater, oppleves den privatiserte tilnærmingen som et positivt tilskudd til prosjektet. Offentlige fellesløsninger har derimot den fordelen at de er skalerbare og kan fungere i både store og små bymiljøer, som et tilbud til flere. Når prosjekter gir noe tilbake til nabolaget – i form av tilgjengelige uterom, møteplasser og aktivitet – skapes det også trygghet, tilhørighet og livskvalitet for både beboerne og byen. Begge tilnærminger bidrar til å skape gode nabolag.
37 prosjekter fra 22 kommuner over hele landet ble nominert og lagt frem for juryen. De nominerte prosjektene viser en stor bredde av løsninger og geografisk spredning. Etter gjennomgangen av alle de nominerte byggene, valgte juryen å besøke fem prosjekter, som vi mener representerer bredden i årets tema. Alle disse prosjektene er viktige bidrag til fornyelse av boligbyggingen i Norge, med varierte målgrupper og stor overføringsverdi. På alle de fem stedene har vi lagt vekt på å få snakke med både arkitektene, utbygger og/eller kommunen, og beboere, for å få innsikt i både utfordringene, løsningene, prosess og resultat.
Alle de fem prosjektene har kvaliteter som det er verdt å trekke fram, og juryen mener at læringsutbyttet ved årets pris er høyt og bør formidles videre til byggenæringen, kommunene og fremtidens boligkunder. Alle aktørene vi har snakket med har hatt konkrete forslag til insentiver og tiltak som offentlige myndigheter kunne benyttet for å dreie boligutviklingen i Norge i ønsket retning.
I år ønsker departementet forslag til prosjekter som gjennom fortetting og transformasjon:Wesselkvartalet er et usedvanlig velutviklet arkitektonisk svar på en vanlig utfordring i mange små stasjonsbyer i Norge, der sentralisering og økende servicebehov har gitt et ønske om fortetting og mer bymessig bebyggelse. Asker kommune har arbeidet med denne problematikken i flere tiår, og tomten var en viktig brikke i utviklingen av Asker sentrum. Wesselkvartalet er et eksempel på hva man kan få til når kommunale planleggere og lokale eiendomsutviklere får mulighet og har vilje til å utvikle gode planer sammen.
Prosjektet er utviklet med fokus på stedet. Utgangspunktet er en eksisterende bygning, Apotekergården fra 1923, som sammen med Fusdalgården fra 1928 danner fasaden mot Asker stasjon. Bak ligger en liten park, Apotekerhagen, før det nye Wesselkvartalet reiser seg og danner en ny bysituasjon. Nybyggets utforming tilpasser seg trehusbebyggelsen og rammer inn Apotekergården på en nennsom måte. Smugene gjennom kvartalet er utformet slik at de avslører forløpet gradvis, noe som skaper romlig spenning, vekker nysgjerrighet og inviterer til videre utforskning innover i sentrum. De organiske formene bidrar til en romopplevelse med mange visuelle overraskelser. Til tross for et særegent formspråk, henger nybygget godt sammen med omkringliggende bygninger og åslandskapet i bakgrunnen. Avrundede hjørner er etter hvert blitt et motiv i Asker sentrum, og her bidrar løsningen med kvaliteter som slepelys inn i kvartalet og gode dagslysforhold i både kontorer og leiligheter. Byggets høyder varierer fra tre til syv etasjer og tilpasses nabobebyggelsen, og skaper et inkluderende uttrykk som omfavner både trehus og teglblokker. Resultatet er et helhetlig bymessig grep som bygger videre på stedets identitet og særpreg.
Prosjektet er planlagt med et 100-årsperspektiv og vektlegger holdbare materialer og kvalitet. Fasaden er enkelt, men nøye detaljert med lys gulbrun tegl som bevisst kontrasterer den røde teglarkitekturen, som ellers preger mye av sentrumsarkitekturen i Asker. Teglfasaden og de runde formene er basert på enkle, praktiske grunnprinsipper. Fargepaletten er avstemt, med innslag av gyllen eik i første etasje. Den dempede sandfargen gir et harmonisk møte med de gamle hvite trehusene. Samlet fremstår prosjektet som svært gjennomarbeidet, og viser verdien av å la arkitekturen lede prosjektutviklingen.
Leilighetene er bygget for det lokale markedet, som i Asker er større private eierleiligheter. Interessen for fellesfunksjoner for beboerne har vist seg lav, og det har vært lettere å selge 3-roms enn 2-roms leiligheter, og prosjektet ble omprosjektert underveis. Likevel er Wesselkvartalet ikke et unormalt påkostet prosjekt. Leilighetene har normal standard for norske nybygg, med gjennomsnittlige byggekostnader pr. kvm. Prisnivå ved første gangs salg har vært høyt, og en kjøpesterk kundegruppe har gitt god fortjeneste, men til forskjell fra prosjekter med fokus på kortsiktig avkastning, har salgsoverskuddet fra prosjektet gitt mulighet til en langsiktig lokal merinvestering, bl.a. i den lille parken, som er i kommunalt eie. Under kvartalet er det bygget et bærekraftig jordvarmeanlegg basert på dype energibrønner og grunnvannssirkulasjon, som på sikt kan forsyne store deler av Asker sentrum med gatevarme. Dette ble lagt inn tidlig i prosjektet: kommunen hadde behov, og utbygger hadde interesse. Energien selges til markedspris, og vil gi fortjeneste over tid – et eksempel på «tålmodige penger», og langsiktig strategisk ledelse fra kommunens side. Anlegget er med hensikt overdimensjonert, og vil kunne forsyne flere prosjekter i tillegg til å dekke byggets eget varme- og kjølebehov.
I en tid der byplanlegging i stor grad er privatisert og helhetlige planer kanskje mangler, er det særlig verdifullt med prosjekter som åpner seg mot byen og inviterer inn. Wesselkvartalet utmerker seg og fremstår som det klart tydeligste og mest vellykkede eksempelet blant årets nominerte på dette området. Statens arkitekturpris er nettopp en arkitekturpris, og i dette prosjektet er det arkitekturen som er den tydeligste driveren: det er form, materialbruk og konstruktive løsninger som svarer på oppdragsgiverens og byens behov. Arkitekturen gjør det mulig å tilpasse prosjektet underveis, samtidig som den visuelle helheten bevares. De estetiske og sanselige kvalitetene henger tett sammen med de praktiske og bymessige løsningene. Den bygde formen er ikke bare et resultat av hva som er mest praktisk for entreprenøren å få til eller gir raskest avkastning – her har både utvikler og kommune hatt et langsiktig blikk med fokus på varige kvaliteter for bygg og sted. Prosjektet har åpenbart hatt fordel av å være bygget på en privateid tomt, av en lokal utvikler, i en kommune med en kjøpesterk kundegruppe. Men det er ikke vanskelig å se for seg at kommunale tomter gir mange av de samme fordelene, med mulighet for kommunen til å stille mye større krav til egen og andres langsiktighet i utviklingen. Dette gjør Wesselkvartalet til mer enn et pent prosjekt i en heldig situasjon. Wesselkvartalet er et eksempel ikke bare på hva det er mulig å få til i boligbyggingen i Norge, det er et eksempel på hva vi bør kunne forvente av de som vil bygge boliger til oss, uavhengig av vår kjøpekraft.
Prosjektet har ambisjoner og bidrar til nærmiljøet ut over tomtegrensene, også i den visjonære energiløsningen. Dette eksepsjonelle lokale samarbeidet bør inspirere andre kommuner, arkitekter og ambisiøse utbyggere til å finne frem til hvordan de kan utløse det unike langsiktige potensialet på sine steder.
De øvrige fire finalistene 2025
Norrøna Apartments, BodøArkitekt: Norconsult/ PKA Arkitekter
I sentrum av Bodø har det lokale eiendomsselskapet Corponor sammen med Norconsult og PKA Arkitekter transformert gamle Norrøna Hotell, et gjenreisningsbygg fra 1946, til 1-3 roms selveierleiligheter. Ombruksprosjektet har hatt stramme rammer og er et av de første prosjektene av sitt slag midt i Bodø sentrum. Prosjektet berører aktuelle problemstillinger som eiendomsgrenser og etterisolering, fasadevern, dagslyskrav og et begrenset boligmarked/ kjøpergruppe. Dette er typiske problemstillinger som ofte gjør riving enklere enn ombruk, både i større byer og på mindre steder.
Byggets fasade har kommunal vernestatus og kulturmiljøet det ligger i har nasjonal interesse. Transformasjonen er gjort i tett dialog med kommunens planavdeling og antikvar, etter en grundig analyse av byggets tilstand, samt det arkitektoniske og funksjonelle mulighetsrommet. – Du må kjenne ditt bygg, som utbyggeren oppsummerte det. Alle ønsket å ta vare på så mye som mulig av byggets originale karakter og detaljer, og samtidig oppnå god standard for dagens beboere. Transformasjonen av Norrøna Hotell er med på å ivareta og videreføre gjenreisningsarkitekturens verdi både som historie og som identitetsmerke for byen.
Hotellbyggets arkitektur viste seg å gi et godt grunnlag for nye byleiligheter, i hovedsak ved å slå sammen to og to av hotellets opprinnelig 98 rom. Mange av de nye leilighetene er små, men 34 leiligheter er tilgjengelige i tråd med byggteknisk forskrift. Hotellets midtkorridorplan er beholdt, og dette gir leilighetene ganske brede fasader mot gaten. Det er lagt mye arbeid i å gjenskape opprinnelige detaljer i gjenreisningsarkitekturens formspråk, som rekkverkene på balkonger og i vindussmyg. Skifertaket er beholdt og gjenbrukt. Utvendig etterisolering er gjort med minimale arkitektoniske konsekvenser, og det er også gjort tekniske innovasjoner, for eksempel skjulte lufteventiler innfelt i dører og vinduer. Den opprinnelige hotellobbyen er beholdt som inngangshall for leilighetene, men bortsett fra denne og takhagen i bakgården er det ikke jobbet aktivt med brukermedvirkning eller fellesfunksjoner. I stedet er Bodø sentrum tenkt som beboernes fellesareal. En av Bodøs historiske puber, som er en viktig møteplass for mange, er lokalisert i bygningen og ble holdt åpen gjennom hele ombyggingen.
Ombyggingen er en del av utbyggingen av et sentrumskvartal som inkluderer ett av Bodøs fire nye punkthus. Det er tankevekkende at Norrønaprosjektet ifølge utbygger ikke er økonomisk bærekraftig i seg selv. Ombruk og transformasjon av bygninger er et viktig element i en klima- og miljøvennlig arkitekturpolitikk og en ønsket del av byutviklingen i Norge, og det er åpenbart nødvendig å se på de mange foreliggende forslagene til insentiver som kan bidra til dette.
Prosjektet viser oppfinnsomme løsninger innenfor stramme rammer, og har gitt viktig læring for deltakerne lokalt, med stor overføringsverdi til lignende prosjekter andre steder i landet.
- fremstår som helhetlig utformet med gode visuelle kvaliteter samt gode romlige og sanselige opplevelser
- er identitetsskapende og bygger videre på stedets unike kvaliteter og gir et godt samspill mellom bebyggelse og landskap
- bidrar til en aktiv bruk av gater og byrom med sosiale og fysiske møteplasser.
Prosjektet er utviklet med fokus på stedet. Utgangspunktet er en eksisterende bygning, Apotekergården fra 1923, som sammen med Fusdalgården fra 1928 danner fasaden mot Asker stasjon. Bak ligger en liten park, Apotekerhagen, før det nye Wesselkvartalet reiser seg og danner en ny bysituasjon. Nybyggets utforming tilpasser seg trehusbebyggelsen og rammer inn Apotekergården på en nennsom måte. Smugene gjennom kvartalet er utformet slik at de avslører forløpet gradvis, noe som skaper romlig spenning, vekker nysgjerrighet og inviterer til videre utforskning innover i sentrum. De organiske formene bidrar til en romopplevelse med mange visuelle overraskelser. Til tross for et særegent formspråk, henger nybygget godt sammen med omkringliggende bygninger og åslandskapet i bakgrunnen. Avrundede hjørner er etter hvert blitt et motiv i Asker sentrum, og her bidrar løsningen med kvaliteter som slepelys inn i kvartalet og gode dagslysforhold i både kontorer og leiligheter. Byggets høyder varierer fra tre til syv etasjer og tilpasses nabobebyggelsen, og skaper et inkluderende uttrykk som omfavner både trehus og teglblokker. Resultatet er et helhetlig bymessig grep som bygger videre på stedets identitet og særpreg.
Prosjektet er planlagt med et 100-årsperspektiv og vektlegger holdbare materialer og kvalitet. Fasaden er enkelt, men nøye detaljert med lys gulbrun tegl som bevisst kontrasterer den røde teglarkitekturen, som ellers preger mye av sentrumsarkitekturen i Asker. Teglfasaden og de runde formene er basert på enkle, praktiske grunnprinsipper. Fargepaletten er avstemt, med innslag av gyllen eik i første etasje. Den dempede sandfargen gir et harmonisk møte med de gamle hvite trehusene. Samlet fremstår prosjektet som svært gjennomarbeidet, og viser verdien av å la arkitekturen lede prosjektutviklingen.
Leilighetene er bygget for det lokale markedet, som i Asker er større private eierleiligheter. Interessen for fellesfunksjoner for beboerne har vist seg lav, og det har vært lettere å selge 3-roms enn 2-roms leiligheter, og prosjektet ble omprosjektert underveis. Likevel er Wesselkvartalet ikke et unormalt påkostet prosjekt. Leilighetene har normal standard for norske nybygg, med gjennomsnittlige byggekostnader pr. kvm. Prisnivå ved første gangs salg har vært høyt, og en kjøpesterk kundegruppe har gitt god fortjeneste, men til forskjell fra prosjekter med fokus på kortsiktig avkastning, har salgsoverskuddet fra prosjektet gitt mulighet til en langsiktig lokal merinvestering, bl.a. i den lille parken, som er i kommunalt eie. Under kvartalet er det bygget et bærekraftig jordvarmeanlegg basert på dype energibrønner og grunnvannssirkulasjon, som på sikt kan forsyne store deler av Asker sentrum med gatevarme. Dette ble lagt inn tidlig i prosjektet: kommunen hadde behov, og utbygger hadde interesse. Energien selges til markedspris, og vil gi fortjeneste over tid – et eksempel på «tålmodige penger», og langsiktig strategisk ledelse fra kommunens side. Anlegget er med hensikt overdimensjonert, og vil kunne forsyne flere prosjekter i tillegg til å dekke byggets eget varme- og kjølebehov.
I en tid der byplanlegging i stor grad er privatisert og helhetlige planer kanskje mangler, er det særlig verdifullt med prosjekter som åpner seg mot byen og inviterer inn. Wesselkvartalet utmerker seg og fremstår som det klart tydeligste og mest vellykkede eksempelet blant årets nominerte på dette området. Statens arkitekturpris er nettopp en arkitekturpris, og i dette prosjektet er det arkitekturen som er den tydeligste driveren: det er form, materialbruk og konstruktive løsninger som svarer på oppdragsgiverens og byens behov. Arkitekturen gjør det mulig å tilpasse prosjektet underveis, samtidig som den visuelle helheten bevares. De estetiske og sanselige kvalitetene henger tett sammen med de praktiske og bymessige løsningene. Den bygde formen er ikke bare et resultat av hva som er mest praktisk for entreprenøren å få til eller gir raskest avkastning – her har både utvikler og kommune hatt et langsiktig blikk med fokus på varige kvaliteter for bygg og sted. Prosjektet har åpenbart hatt fordel av å være bygget på en privateid tomt, av en lokal utvikler, i en kommune med en kjøpesterk kundegruppe. Men det er ikke vanskelig å se for seg at kommunale tomter gir mange av de samme fordelene, med mulighet for kommunen til å stille mye større krav til egen og andres langsiktighet i utviklingen. Dette gjør Wesselkvartalet til mer enn et pent prosjekt i en heldig situasjon. Wesselkvartalet er et eksempel ikke bare på hva det er mulig å få til i boligbyggingen i Norge, det er et eksempel på hva vi bør kunne forvente av de som vil bygge boliger til oss, uavhengig av vår kjøpekraft.
Prosjektet har ambisjoner og bidrar til nærmiljøet ut over tomtegrensene, også i den visjonære energiløsningen. Dette eksepsjonelle lokale samarbeidet bør inspirere andre kommuner, arkitekter og ambisiøse utbyggere til å finne frem til hvordan de kan utløse det unike langsiktige potensialet på sine steder.
De øvrige fire finalistene 2025
Norrøna Apartments, BodøArkitekt: Norconsult/ PKA Arkitekter
I sentrum av Bodø har det lokale eiendomsselskapet Corponor sammen med Norconsult og PKA Arkitekter transformert gamle Norrøna Hotell, et gjenreisningsbygg fra 1946, til 1-3 roms selveierleiligheter. Ombruksprosjektet har hatt stramme rammer og er et av de første prosjektene av sitt slag midt i Bodø sentrum. Prosjektet berører aktuelle problemstillinger som eiendomsgrenser og etterisolering, fasadevern, dagslyskrav og et begrenset boligmarked/ kjøpergruppe. Dette er typiske problemstillinger som ofte gjør riving enklere enn ombruk, både i større byer og på mindre steder.
Byggets fasade har kommunal vernestatus og kulturmiljøet det ligger i har nasjonal interesse. Transformasjonen er gjort i tett dialog med kommunens planavdeling og antikvar, etter en grundig analyse av byggets tilstand, samt det arkitektoniske og funksjonelle mulighetsrommet. – Du må kjenne ditt bygg, som utbyggeren oppsummerte det. Alle ønsket å ta vare på så mye som mulig av byggets originale karakter og detaljer, og samtidig oppnå god standard for dagens beboere. Transformasjonen av Norrøna Hotell er med på å ivareta og videreføre gjenreisningsarkitekturens verdi både som historie og som identitetsmerke for byen.
Hotellbyggets arkitektur viste seg å gi et godt grunnlag for nye byleiligheter, i hovedsak ved å slå sammen to og to av hotellets opprinnelig 98 rom. Mange av de nye leilighetene er små, men 34 leiligheter er tilgjengelige i tråd med byggteknisk forskrift. Hotellets midtkorridorplan er beholdt, og dette gir leilighetene ganske brede fasader mot gaten. Det er lagt mye arbeid i å gjenskape opprinnelige detaljer i gjenreisningsarkitekturens formspråk, som rekkverkene på balkonger og i vindussmyg. Skifertaket er beholdt og gjenbrukt. Utvendig etterisolering er gjort med minimale arkitektoniske konsekvenser, og det er også gjort tekniske innovasjoner, for eksempel skjulte lufteventiler innfelt i dører og vinduer. Den opprinnelige hotellobbyen er beholdt som inngangshall for leilighetene, men bortsett fra denne og takhagen i bakgården er det ikke jobbet aktivt med brukermedvirkning eller fellesfunksjoner. I stedet er Bodø sentrum tenkt som beboernes fellesareal. En av Bodøs historiske puber, som er en viktig møteplass for mange, er lokalisert i bygningen og ble holdt åpen gjennom hele ombyggingen.
Ombyggingen er en del av utbyggingen av et sentrumskvartal som inkluderer ett av Bodøs fire nye punkthus. Det er tankevekkende at Norrønaprosjektet ifølge utbygger ikke er økonomisk bærekraftig i seg selv. Ombruk og transformasjon av bygninger er et viktig element i en klima- og miljøvennlig arkitekturpolitikk og en ønsket del av byutviklingen i Norge, og det er åpenbart nødvendig å se på de mange foreliggende forslagene til insentiver som kan bidra til dette.
Prosjektet viser oppfinnsomme løsninger innenfor stramme rammer, og har gitt viktig læring for deltakerne lokalt, med stor overføringsverdi til lignende prosjekter andre steder i landet.
Liaparken, Nyborg, Bergen
Arkitekt: MAD arkitekter
Liaparken gir et interessant svar på en kjent utfordring i norsk boligbygging: utbygging i skrånende og kupert terreng. Den sammensatte typologien ble utviklet av arkitektene som et alternativ til et mer konvensjonelt prosjekt, og kombinerer terrasseblokker i de nederste etasjene med svalgangshus over, og utspringende punkthus som bryter opp bebyggelsen og skaper variasjon. Med denne løsningen kan man redusere høye skjæringer, og man skaper i stedet et oppdelt og levende bygningsvolum. Bevisst farge- og materialbruk gir prosjektet identitet og bidrar til å gjøre det visuelt interessant. Bygningsmassen er kompleks, og selv om det medfører enkelte uforløste hjørner og tekniske utfordringer, fremstår prosjektet som godt gjennomarbeidet. Typologien legger til rette for et nettverk av ganglinjer, trapper og uterom som har potensial til å utvikles til levende møteplasser over tid. Her kan beboerne grad bidra til å forme sine egne omgivelser.
Prosjektet er introvert i den forstand at det i liten grad tilfører aktivitet til det omkringliggende området, men det har et særpreg som gir identitet til nabolaget og har skapt lokal begeistring. Åsane bydel består av en blanding av småhusbebyggelse, rekkehus, blokkbebyggelse, terrasseblokker og større næringsarealer, og prosjektets innovative typologi svarer godt på denne varierte konteksten.
Bebyggelsen trapper seg oppover langs fjellsiden og fremstår overraskende respektfull i møte med landskapet, gitt prosjektets størrelse og arealomfang. De utstikkende punkthusene er utformet med saltak som en fortolkning av den tradisjonelle trehusformen. Samtidig oppleves sokkeletasjen mot Liavegen som massiv og ubearbeidet, et åpenbart brudd med konseptet. En konsekvens av typologien er også at leilighetene i de nederste terrassedelene har atkomst fra lange uprogrammerte korridorer uten dagslys.
I nivåene over skaper typologien til gjengjeld et rikt og variert system av uterom og gangforbindelser. Det kan vanskeliggjøre orienteringen for de som skal bevege seg rundt i prosjektet (her kunne farger og skilting hjulpet til), men det stimulerer også til lek og sosialt samvær internt i borettslaget. Prosjektet inkluderer fellesfunksjoner som gjesteleiligheter, treningsrom, fellesstue, hobbyrom og verksted, som bidrar til fellesskap blant beboerne. Et viktig sosialt grep er også at de mange og varierte utendørs fellesarealene ofte bare er tenkt delt mellom to naboer: det er eneboligens kvaliteter som har vært forbilde. Der fellesarealer i mange typiske boligprosjekter ofte blir veldig store og dermed ikke innbyr til uformelle møter, preges Liaparken av mange mindre rom og steder, der beboerne kan ta eierskap ut fra sine behov.
Prosjektets arkitektoniske grep, med varierte formkombinasjoner og overlappende offentlige og private soner, gir et inspirerende svar på en vanlig utfordring i norsk boligbygging: hvordan oppnå gode bo- og nabolagskvaliteter i større utbygginger, særlig i skrånende eller kupert terreng.
Arkitekt: MAD arkitekter
Liaparken gir et interessant svar på en kjent utfordring i norsk boligbygging: utbygging i skrånende og kupert terreng. Den sammensatte typologien ble utviklet av arkitektene som et alternativ til et mer konvensjonelt prosjekt, og kombinerer terrasseblokker i de nederste etasjene med svalgangshus over, og utspringende punkthus som bryter opp bebyggelsen og skaper variasjon. Med denne løsningen kan man redusere høye skjæringer, og man skaper i stedet et oppdelt og levende bygningsvolum. Bevisst farge- og materialbruk gir prosjektet identitet og bidrar til å gjøre det visuelt interessant. Bygningsmassen er kompleks, og selv om det medfører enkelte uforløste hjørner og tekniske utfordringer, fremstår prosjektet som godt gjennomarbeidet. Typologien legger til rette for et nettverk av ganglinjer, trapper og uterom som har potensial til å utvikles til levende møteplasser over tid. Her kan beboerne grad bidra til å forme sine egne omgivelser.
Prosjektet er introvert i den forstand at det i liten grad tilfører aktivitet til det omkringliggende området, men det har et særpreg som gir identitet til nabolaget og har skapt lokal begeistring. Åsane bydel består av en blanding av småhusbebyggelse, rekkehus, blokkbebyggelse, terrasseblokker og større næringsarealer, og prosjektets innovative typologi svarer godt på denne varierte konteksten.
Bebyggelsen trapper seg oppover langs fjellsiden og fremstår overraskende respektfull i møte med landskapet, gitt prosjektets størrelse og arealomfang. De utstikkende punkthusene er utformet med saltak som en fortolkning av den tradisjonelle trehusformen. Samtidig oppleves sokkeletasjen mot Liavegen som massiv og ubearbeidet, et åpenbart brudd med konseptet. En konsekvens av typologien er også at leilighetene i de nederste terrassedelene har atkomst fra lange uprogrammerte korridorer uten dagslys.
I nivåene over skaper typologien til gjengjeld et rikt og variert system av uterom og gangforbindelser. Det kan vanskeliggjøre orienteringen for de som skal bevege seg rundt i prosjektet (her kunne farger og skilting hjulpet til), men det stimulerer også til lek og sosialt samvær internt i borettslaget. Prosjektet inkluderer fellesfunksjoner som gjesteleiligheter, treningsrom, fellesstue, hobbyrom og verksted, som bidrar til fellesskap blant beboerne. Et viktig sosialt grep er også at de mange og varierte utendørs fellesarealene ofte bare er tenkt delt mellom to naboer: det er eneboligens kvaliteter som har vært forbilde. Der fellesarealer i mange typiske boligprosjekter ofte blir veldig store og dermed ikke innbyr til uformelle møter, preges Liaparken av mange mindre rom og steder, der beboerne kan ta eierskap ut fra sine behov.
Prosjektets arkitektoniske grep, med varierte formkombinasjoner og overlappende offentlige og private soner, gir et inspirerende svar på en vanlig utfordring i norsk boligbygging: hvordan oppnå gode bo- og nabolagskvaliteter i større utbygginger, særlig i skrånende eller kupert terreng.
Fyrstikkbakken, Bryn, Oslo
Arkitekt: Link Arkitektur
Fyrstikkbakken er det første rent kommersielle boligprosjektet i Oslo som er gjennomført som FutureBuilt-prosjekt. Det består av 163 leiligheter i fire punkthus, bygget i massivtreelementer med base i lavkarbonbetong. En innovasjon i prosjektet er konseptet «delemeter»: kvadratmeter du deler med andre. I tillegg til fellesfunksjoner som gjesteleiligheter, verksted, felleslokaler, badstue og varierte takterrasser, inkluderer prosjektet venneleiligheter, deleleiligheter og såkalte tvilling- eller «skilsmisseleiligheter». Disse kvalitetene kom som et resultat av medvirkningsprosesser tidlig i prosjekteringen. Målgruppen har vært «unge miljøbevisste mennesker i alle aldre», og innledende medvirkningsprosesser med de første kjøperne har resultert i flere ulike funksjoner, særlig på takterrassene. 40% av kjøperne benyttet seg av muligheten for egne variasjoner i planløsningen for sin leilighet. Løsningene er fleksible og kan endres over tid.
Tomten i Fyrstikkbakken var åpenbart vanskelig: en sterkt skrånende og støybelastet branntomt, med jernbanen på den ene siden og T-banen på den andre. Dette er kostnadsdrivende, og stiller krav til kompakte løsninger og høy utnyttelse. Punkthusene står på en utsprengt hylle og strekker seg opp til 10 etasjer med sol og utsikt, men det har medført en dyp skjæring i bakkant, der en grå steinvegg gjør at en del av rommene i de nederste etasjene ikke er godkjent for varig opphold. Selv om blokkenes avrundede former er med på å bedre dagslyset inn i mellomrommene, er det tydelig at fortetting i denne målestokken har sin pris. I overkant av tomten er det beholdt et grøntområde som inkluderer leke- og aktivitetsarealer, og betongdekket som krager ut foran punkthusene skjermer for støy fra jernbanen og gir rom for større fellesarealer.
Fyrstikkbakken har hatt tilsvarende byggetid som et ordinært prosjekt, men med høyere ambisjoner. Utbygger og arkitekt poengterer at dette krever spesielt én viktig innsatsfaktor: tillit. Det tette samarbeidet mellom utbygger, arkitekt og landskapsarkitekt har preget alle deler av prosjektet, og ambisjonene som ligger i å være FutureBuilt-prosjekt har gitt alle deltakerne klare mål å strekke seg etter.
Trosvik Torv 8, Fredrikstad
Arkitekt: Line Solgaard Arkitekter
På hjørnet ved Trosvik Torv på Holmen i Fredrikstad er en eldre «falleferdig rønne» erstattet av et lite nybygg i to etasjer, med plass til seks leiligheter som har inngang fra en liten indre gård. Den lokale utbyggeren spesialiserer seg bl.a. på mindre enheter, med kompakte løsninger med tanke på førstegangskjøpere. Prosjektet er utviklet innenfor den vedtatte kommuneplanen, uten detaljregulering.
Nybygget tilpasser seg den omkringliggende bebyggelsen og kan ved første øyekast oppfattes som et av de opprinnelige trehusene i gaten. Detaljering, materialbruk og formspråk er tydelig inspirert av den eksisterende trehusbebyggelsen, men med subtile nyanser og moderne tolkninger som likevel gir bygget et samtidsuttrykk. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan små inngrep kan være avgjørende for en helhetlig byutvikling, i et område med særpreg og regulerte hensynssoner, samtidig som områdets helhetlige karakter ivaretas. Det er et vellykket møte mellom det gamle og det nye, og representerer en av få nominasjoner hvor et nybygg så direkte henter inspirasjon fra, og tilpasser seg, stedets karakter og bygningsmiljø.
Prosjektet er nøkternt og gjennomtenkt utformet, og fremstår som et tydelig innlegg i dagens pågående diskusjon om form, skala og utnyttelse. Bygget har en beskjeden størrelse, tydelig rytme, et kjent formspråk, og velbalansert detaljering og komposisjon. Som hjørnebygg avslutter det kvartalet på en elegant måte, samtidig som det rammer inn en semiprivat bakgård. Takkonstruksjonen er utformet som et mansardtak med store takarker som gir lys og luft til leilighetene i andre etasje. Leilighetene har god takhøyde og fremstår som romslige til tross for sin beskjedne størrelse.
Gjennom tett samarbeid med kommunen og byantikvaren har prosjektet gitt området et etterlengtet løft. Selv om prosjektet ikke inkluderer næringsfunksjoner eller offentlige uterom, bidrar det til å styrke identitet, stabilitet og trygghet i nærmiljøet. Med høy utnyttelsesgrad og gjennomtenkte løsninger viser Trosvik Torv 8 hvordan også små, urbane tomter kan utvikles med kvalitet og funksjonalitet. I denne sammenhengen fremstår det som et viktig forbilde for nyskapende boligfortetting innenfor etablerte og kulturhistoriske rammer, og har stor overføringsverdi til lignende prosjekter i tettbygde strøk over hele landet.
Arkitekt: Link Arkitektur
Fyrstikkbakken er det første rent kommersielle boligprosjektet i Oslo som er gjennomført som FutureBuilt-prosjekt. Det består av 163 leiligheter i fire punkthus, bygget i massivtreelementer med base i lavkarbonbetong. En innovasjon i prosjektet er konseptet «delemeter»: kvadratmeter du deler med andre. I tillegg til fellesfunksjoner som gjesteleiligheter, verksted, felleslokaler, badstue og varierte takterrasser, inkluderer prosjektet venneleiligheter, deleleiligheter og såkalte tvilling- eller «skilsmisseleiligheter». Disse kvalitetene kom som et resultat av medvirkningsprosesser tidlig i prosjekteringen. Målgruppen har vært «unge miljøbevisste mennesker i alle aldre», og innledende medvirkningsprosesser med de første kjøperne har resultert i flere ulike funksjoner, særlig på takterrassene. 40% av kjøperne benyttet seg av muligheten for egne variasjoner i planløsningen for sin leilighet. Løsningene er fleksible og kan endres over tid.
Tomten i Fyrstikkbakken var åpenbart vanskelig: en sterkt skrånende og støybelastet branntomt, med jernbanen på den ene siden og T-banen på den andre. Dette er kostnadsdrivende, og stiller krav til kompakte løsninger og høy utnyttelse. Punkthusene står på en utsprengt hylle og strekker seg opp til 10 etasjer med sol og utsikt, men det har medført en dyp skjæring i bakkant, der en grå steinvegg gjør at en del av rommene i de nederste etasjene ikke er godkjent for varig opphold. Selv om blokkenes avrundede former er med på å bedre dagslyset inn i mellomrommene, er det tydelig at fortetting i denne målestokken har sin pris. I overkant av tomten er det beholdt et grøntområde som inkluderer leke- og aktivitetsarealer, og betongdekket som krager ut foran punkthusene skjermer for støy fra jernbanen og gir rom for større fellesarealer.
Fyrstikkbakken har hatt tilsvarende byggetid som et ordinært prosjekt, men med høyere ambisjoner. Utbygger og arkitekt poengterer at dette krever spesielt én viktig innsatsfaktor: tillit. Det tette samarbeidet mellom utbygger, arkitekt og landskapsarkitekt har preget alle deler av prosjektet, og ambisjonene som ligger i å være FutureBuilt-prosjekt har gitt alle deltakerne klare mål å strekke seg etter.
Trosvik Torv 8, Fredrikstad
Arkitekt: Line Solgaard Arkitekter
På hjørnet ved Trosvik Torv på Holmen i Fredrikstad er en eldre «falleferdig rønne» erstattet av et lite nybygg i to etasjer, med plass til seks leiligheter som har inngang fra en liten indre gård. Den lokale utbyggeren spesialiserer seg bl.a. på mindre enheter, med kompakte løsninger med tanke på førstegangskjøpere. Prosjektet er utviklet innenfor den vedtatte kommuneplanen, uten detaljregulering.
Nybygget tilpasser seg den omkringliggende bebyggelsen og kan ved første øyekast oppfattes som et av de opprinnelige trehusene i gaten. Detaljering, materialbruk og formspråk er tydelig inspirert av den eksisterende trehusbebyggelsen, men med subtile nyanser og moderne tolkninger som likevel gir bygget et samtidsuttrykk. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan små inngrep kan være avgjørende for en helhetlig byutvikling, i et område med særpreg og regulerte hensynssoner, samtidig som områdets helhetlige karakter ivaretas. Det er et vellykket møte mellom det gamle og det nye, og representerer en av få nominasjoner hvor et nybygg så direkte henter inspirasjon fra, og tilpasser seg, stedets karakter og bygningsmiljø.
Prosjektet er nøkternt og gjennomtenkt utformet, og fremstår som et tydelig innlegg i dagens pågående diskusjon om form, skala og utnyttelse. Bygget har en beskjeden størrelse, tydelig rytme, et kjent formspråk, og velbalansert detaljering og komposisjon. Som hjørnebygg avslutter det kvartalet på en elegant måte, samtidig som det rammer inn en semiprivat bakgård. Takkonstruksjonen er utformet som et mansardtak med store takarker som gir lys og luft til leilighetene i andre etasje. Leilighetene har god takhøyde og fremstår som romslige til tross for sin beskjedne størrelse.
Gjennom tett samarbeid med kommunen og byantikvaren har prosjektet gitt området et etterlengtet løft. Selv om prosjektet ikke inkluderer næringsfunksjoner eller offentlige uterom, bidrar det til å styrke identitet, stabilitet og trygghet i nærmiljøet. Med høy utnyttelsesgrad og gjennomtenkte løsninger viser Trosvik Torv 8 hvordan også små, urbane tomter kan utvikles med kvalitet og funksjonalitet. I denne sammenhengen fremstår det som et viktig forbilde for nyskapende boligfortetting innenfor etablerte og kulturhistoriske rammer, og har stor overføringsverdi til lignende prosjekter i tettbygde strøk over hele landet.
Innlegg
Legg inn en kommentar