Isolasjonsmaterialet Ultimat ser ut til å være et miljøvennlig alternativ på lere måter. Det er bare tredjeparten så energikrevende å produsere som isolasjon av mineralull. Bruken medfører dessuten ingen helsemessig risiko, samtidig som isolasjonsevnen er helt på høyde med andre isolasjonsmaterialer.
I produksjonen av Ultimat utnyttes tekstilavfall fra tekoindustrien og privat husholdning. I dag ligger store mengder tekstilavfall rundt på søppelfyllinger der det råtner og utvikler metangass.
I løpet av ett år dreier det seg sannsynligvis om ca. 20 000 tonn tekstilavfall, som produserer metangass med drivhuseffekt tilsvarende 280 000 tonn CO2 per år. Dette er like mye som utslippet fra 100 000 personbiler.
Ved å bruke tekstilavfall i produksjonen reduseres disse miljøbelastningene betydelig. I og med at isolasjonsmatten også kan gjenvinnes og brukes på nytt, er den et ekstra godt bidrag i arbeidet for et bedre miljø.
Ultimat produseres av opprevne tekstilfibrer og formes til isolasjonsmatter i ulike tykkelser. Som bindemiddel i Ultimat benyttes polyesterfibrer som varmes opp og smeltes. Smeltet polyester er bestandig og løses ikke opp over tid eller endres av ytre påvirkninger.
Ved produksjon av Ultimat isolasjon i tykkelse 15 cm er energiforbruket kun 4 kWh per kvadratmeter matte. Til sammenligning krever produksjon av en isolasjonsmatte av mineralullfiber i samme tykkelse 14 kWh. Strømforbruket er med andre ord bare en tredel.
Structuring Nature: The Architectural Pursuit of Ecological Complexity
-
Infrastructural landscape projects are growing in ambition, challenging
architects to rethink foundational design approaches.
The post Structuring Natur...
Legg inn en kommentar