Tunellboremaskiner forklart

Flott illustrasjon av hvordan de enorme tunellboremaskinene (TBM) fungerer:

Videoen ovenfor viser montering av betongelementer underveis: 

Resultatet kan bli som dette. Foto: Draceane

Statens vegvesen har leget en utredning som tar for seg bruken av slike maskiner, og presenterer ulike TBM-konsepter.

Det er i dag (2014) omkring 250 km fullprofilboret tunnel i Norge. Mesteparten av dette er vannkrafttunneler som ble boret på 80-tallet. Fra 2013 ses en liten renessanse for bruk av tunnelboremaskiner (TBM) i Norge. Røssåga vannkraftprosjekt bores delvis med TBM og Follobanen er prosjektert boret med TBM. Ulriken jernbanetunnel ble beskrevet som TBM eller boring og sprenging i anbudet, hvor en kombinasjon av kostnad og kvalitet førte at TBM ble valgt av byggherre som drivemetode. Når disse prosjektene er ferdig boret vil Norge ha økt sin totale mengde fullprofil boret tunnel i fra 250km til ca. 300 km.

Utvikling av fullprofilboringsteknologi startet tidlig på 1800-tallet. Det har siden da vært en signifikant utvikling av TBM-teknologi grunnet materialteknologi, maskinteknikk samt data-,automatisering- og navigasjonssystemer.

Dimensjonene kan bli store. Foto: Erikt9

I Norge har TBM stort sett blitt brukt i forbindelse med vannkraft. Den førstefullprofiltunnelen ble boret i 1972-1974 i Trondheim, mellom Sluppen og Høvringen. Kloakk-tunnelen hadde en diameter på 2,3 meter og ble boret med en Demag Rock Borer i grønnstein og grønnskifer. Deler av tunnelen gikk også i granitt, men dette ble drevet konvensjonelt med boring og sprengning.