Skader etter ekstremvær er ofte svært kostbare å utbedre. Med utsikter til et røffere klima vil omfanget, hyppigheten og variasjonen i skader øke.
For å kartlegge hvordan klimatilpasning av bygninger og infrastruktur blir ivaretatt, har forskere fra SINTEF Byggforsk sett nærmere på arbeidet i tre kommuner (Oslo, Fredrikstad og Trondheim) og i tillegg undersøkt fem bygninger i disse kommunene.
Utbyggerne gjør kommunens jobb
Kartleggingen viste at endringer i lovverket alene ikke har vært nok til å endre praksisen i kommunene, der ansvaret for klimatilpasning ligger. Allerede i 2010 ble alle kommuner i Norge pålagt å utføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som planleggingsgrunnlag for byggesaker. ROS-analysene skal kartlegge kommunens totale risikofaktorer, deriblant økte klimapåkjenninger, men fremdeles henger mange kommuner etter med dette arbeidet.
Arkitekt og seniorforsker i SINTEF Byggforsk, Cecilie Flyen understreker at selv om kommunene ikke selv har utført ROS-analysene, vil de likevel kunne bli ansvarliggjort hvis det oppstår skader som følge av klimapåkjenninger.
En av de største klimatruslene mot bygninger og infrastruktur er urban flom. Flere tette flater i byene gjør at flom oppstår raskere ved ekstremnedbør. Problemene vil bli større hvis kapasiteten i overvannssystemene ikke økes, samtidig som vannmengdene som ledes til overvannsnettet, reduseres.
- Ved å legge opp til flere utette flater, f.eks. grus eller gress, kan man forsinke flommen. Andre tiltak som kan settes i verk, er lokal fordrøyning og frakobling av taknedløp på overvannssystemet. Disse tiltakene vil redusere skadeomfanget både på overvannsnett og tilliggende infrastruktur, samt på bygningsmassen som utsettes for flom, forteller Flyen.
 |
| Foto: Olgierd Rudak |
En analyse av fem boligbygninger i Oslo, Fredrikstad og Trondheim synliggjør gapet mellom bygningenes tilstand og nødvendig robusthetsnivå for å takle dagens og framtidas klima. Alle bygningene er utsatt for fuktskader etter overvannspress mot grunnen. For å gjøre bygningene rustet for mer ekstremnedbør er det avgjørende blant annet å drenere grunnen rundt og å lede vannet vekk fra bygningen.
- Hovedproblemet vi har observert i kommunene som er med i analysen, er manglende samarbeid mellom vann- og avløpssektoren, plansektoren og byggesektoren. Kompetansen om klimatilpasning finnes, men ikke på riktig sted, sier Flyen.
Nettverket Framtidens byer har samlet 13 byer som driver med kompetanse- og erfaringsutveksling. Videreføring og spredning av resultater fra Framtidens byer og tilsvarende prosjekter vil være nyttig også for kommuner som ikke har deltatt.
- Rapporten Bygninger og infrastruktur – sårbarhet og tilpasningsevne til klimaendringer
- Kommunene svikter hus i hardt klima
Innlegg
Legg inn en kommentar