18 oktober 2015

Neste generasjon bysykler

I et "debattinnlegg" i Bergens tidende skriver Axel E. Bentsen om bruken av bysykler. Innlegget bærer litt preg av tekstreklame, men er likevel leseverdig.

I 1965 ble ti sykler i Amsterdam malt hvite og satt ut i byen slik at hvem som helst kunne bruke dem. De såkalte Witte Fietsen ble raskt stjålet og møtte sitt endelikt i kanalen. 50 år og mange dyrekjøpte lærdommer senere, finnes det globalt én million bysykler fordelt på rundt tusen anlegg i over femti land. I den moderne byen har bysykler blitt en selvskreven del av kollektivtilbudet. Det som startet som en idé fra aktivister på 60-tallet, har de siste årene blitt et av de mest effektive midlene innen byutvikling.
/../
Bysykkelordninger blir mer interessante for byen når de deler data og plattform i nye partnerskap. I fremtiden kan en festspillbillett gi fri bruk av bysykler i festivalperioden. SATS Elixia kan samarbeide med lokalbedriftshelsetjeneste og la selskaper konkurrere om hvem som klokker inn flest kalorier på bysykkel. Ved å sammenstille data kan man vurdere hvorvidt Bybanen skal la bysykler være gratis om bord på gitte tidspunkt.
/../
Like viktig er den delen av systemene som ikke er direkte kunderettet. Anonymiserte atferdsdata er grunnlag for stadig videreutvikling av bysykkeltjenesten, men også som innspill til tilrettelagte sykkelruter og andre trafikale tiltak. Byutviklere i dag har svært dårlige data basert på sporadisk, manuell telling. En digital bysykkelplattform gir oppdaterte data på hvor og hvordan folk faktisk sykler gjennom døgnet og året.
/../
Skal man få god flyt må riktignok sykkelandelen opp fra de tre prosentene Bergen har i dag. De færreste norske byer får gratis drahjelp i målet om å bli sykkelbyer. Det er bakker, sludd og motvind i alle retninger. Likevel har andre storbyer i Norge en 2-3 ganger høyere andel enn Bergen. I noen bydeler i Oslo foregår 15 prosent av persontransport på sykkel. Bergens nye bysykkelløsning må være betydelig større enn sist forsøk, men først og fremst må den måles på hvor mye og hvordan syklene blir brukt. Det er da man kan koble det mot effektene man ønsker for byen.


Kilde: Bergens Tidende

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism