03 april 2020

Epidemiologi og moderne byer


For noen år siden holdt jeg på med et prosjekt som av alle ting tok meg i retning noe såpass obskurt som (ute)dassens historie. Jeg endte til og med opp med en liten forelesning om temaet, der jeg inkluderte en link til den svært interessant BBC-dokumentar: The Toilet: An Unspoken History – anbefales.

Men, dette er kun en liten omvei for å komme til Soho i London, og en nyvinning som har stor betydning i disse tider. For et par år siden tok jeg en liten "pilgrimsvandring" til puben bærer navnet John Snow, navngitt etter en lege som har mye av æren for det som i dag er epidemiologi.

Historien begynner i 1831 da det første tilfellet av kolera ble påvist i Storbritannia. Titusenvis av mennesker døde i flere epidemier. Spesielt ille var det i bydelen Soho, der innbyggerne var fattige og bodde tett. I tillegg levde dyr og mennesker om hverandre.

Problemet var at helsemyndighetene ikke ante hvordan de skulle takle koleraepidemiene. man visste rett og slett ikke hvorfor sykdommen oppsto og hvordan den spredte seg.

Det er en direkte sammenheng mellom dette kartet, laget av John Snow, og de sporingsappene som tas i bruk for å finne ut spredningen av Covid-19 i dag. Selv om virus spres på andre måter er prinsippet for kartlegging det samme.
John Snow (1813 – 58) er helten i vår fortelling på grunn av kartleggingen han gjorde av koleratilfellene i Soho, under en epidemi i 1854. Han registrerte sammenhengen mellom vannforsyning og de som døde av kolera, og visualiserte dette på et kart. Ser du nøyere på kartet representerer de sorte prikkene, som noen steder danner søyler, anntallet døde. Ut fra dette ble Snow overbevist om at kolera skyldtes et smittestoff i vannet, og han kunne vise at smittekilden etter all sannsynlighet var cisternen i Broad Street – nå Broadwick Street, der puben ligger i dag. Vannet fra denne pumpen viste seg å være kilden til flere hundre dødsfall.

Les også "Nysgjerrighet i koleraens tid" i Tidsskriftet for den norske legeforening.

En annen interessant ting ved John Snow sin kartlegging er at dette er (kanskje) det første eksempelet på en virkelig vellykket bruk av det som senere er kjent som "The Nearest Neighbor"-algoritmen, brukt til et utall former for digital mønstergjenkjenning (nettsøk, anbefalingssystemer,, maskinlæring, osv).



Noen år senere, i 1858, oppsto det som blir kalt The Great Stink, som sammen med Snows erkjennelse om at forurenset vann sprer smitte fikk fart i utbyggingen av det enorme avløpssystemet i London. Et system som formet byen slik vi kjenner den i dag.



The Silent Highwayman (1858).
Når korona-viruset ikke lenger er en stor trussel kan vi igjen ta en tur til London. Kolera er riktig nok forårsaket av bakterier, men prinsippene for smittespredning er likevel sammenlignbare. Vurder derfor en tur innom John Snow og nyt en pint eller to.



Så kan vi i tillegg tenke på Louis Pasteur, som lærte oss hvordan vi reduserer bakterier, og Alexander_Fleming som oppdaget Penicillin, som tar livet av mange typer bakterier. Samtidig huske at antibiotika må brukes med fornuft, for å unngå resistens.

Så gjenstår dessverre virusene. For de trenger vi fremdeles vaksiner og et fungerende immunsystem.

Apropos smitteoppsporing. Mange har jo påslått Google sine lokasjonstjenester. Det gjør Google i stand til å lage et aggregert bilde av hvordan folk beveger seg i en by som London. Her situasjonen per 29. mars 2020. Vi ser hvordan myndighetenes tiltak har begrenset folks bevegelser i byen:

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism