 |
| Foto: Øyvind Holmstad |
— Flatehogst ble vanlig etter andre verdenskrig. Den skogen som ble hogd på 40- og 50-tallet er nå «voksen» og ofte nær ved å bli flatehogd igjen. Men studien viser at det er mange arter som selv etter 50 – 80 år ikke har klart å hente seg inn, sier Lisa Fagerli Lunde, postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Studien viser at flatehogst har påvirket nordlige skogøkosystemer betydelig, og har forvandlet dem til homogene landskap med isolerte flekker av gammel skog. Dette har ført til kortsiktige og langsiktige endringer både i antall arter, og i sammensetning av arter.
Funnene tyder på at nåværende rotasjonstider for hogst på opptil 80 år er utilstrekkelige for at skogen får hentet seg inn, og kan skyve økosystemene mot et vippepunkt hvor vi får betydelig tap av naturmangfold.
— Skogene er ofte mer homogene etter flatehogst: De har mindre død ved og mister viktige elementer fra naturskog – spesielt gamle trær. Tap av gammel skog og død ved påvirker spesielt mange utrydningstruede arter negativt, forteller Lisa Fagerli Lunde, postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Studien finner også negative langtidseffekter på andre arter - inkludert på sopprotsopp, altså sopp som lever i tett samliv med skogstrær og sørger for at trærne får næringen de trenger.
Vi må ta bedre vare på naturskogen
— Sammenhengene vi ser i studien tilsier at tidsintervaller for hogst bør økes. Måten man gjør hogsten på burde også endres – det er viktig at man ikke fjerner viktige levesteder som død ved, at man legger til rette for varierte typer av død ved (som storvokste døde trær), at man beholder flere gamle trær og at man bevarer naturskogsområder, sier Lunde.
Gjenværende naturskoger, forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd og er uten nyere inngrep (jf. Storaunet og Rolstad 2020), er svært viktig også i et landskapsøkologisk perspektiv.
— Vi vet at vi fortsatt hogger naturskog i Norge, derfor er de nye naturskogkartene veldig viktige. Det er viktig at vi ikke hogger ned mer av den mest verdifulle naturskogen enn vi allerede har gjort, avslutter Lunde.
Kilde: NMBU
Studien viser at flatehogst har påvirket nordlige skogøkosystemer betydelig, og har forvandlet dem til homogene landskap med isolerte flekker av gammel skog. Dette har ført til kortsiktige og langsiktige endringer både i antall arter, og i sammensetning av arter.
Funnene tyder på at nåværende rotasjonstider for hogst på opptil 80 år er utilstrekkelige for at skogen får hentet seg inn, og kan skyve økosystemene mot et vippepunkt hvor vi får betydelig tap av naturmangfold.
— Skogene er ofte mer homogene etter flatehogst: De har mindre død ved og mister viktige elementer fra naturskog – spesielt gamle trær. Tap av gammel skog og død ved påvirker spesielt mange utrydningstruede arter negativt, forteller Lisa Fagerli Lunde, postdoktor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Studien finner også negative langtidseffekter på andre arter - inkludert på sopprotsopp, altså sopp som lever i tett samliv med skogstrær og sørger for at trærne får næringen de trenger.
Vi må ta bedre vare på naturskogen
— Sammenhengene vi ser i studien tilsier at tidsintervaller for hogst bør økes. Måten man gjør hogsten på burde også endres – det er viktig at man ikke fjerner viktige levesteder som død ved, at man legger til rette for varierte typer av død ved (som storvokste døde trær), at man beholder flere gamle trær og at man bevarer naturskogsområder, sier Lunde.
Gjenværende naturskoger, forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd og er uten nyere inngrep (jf. Storaunet og Rolstad 2020), er svært viktig også i et landskapsøkologisk perspektiv.
— Vi vet at vi fortsatt hogger naturskog i Norge, derfor er de nye naturskogkartene veldig viktige. Det er viktig at vi ikke hogger ned mer av den mest verdifulle naturskogen enn vi allerede har gjort, avslutter Lunde.
- Les hele litteraturstudien: “Towards repeated clear-cutting of boreal forests – a tipping point for biodiversity?”
Kilde: NMBU
Innlegg
Legg inn en kommentar