Jakter på den perfekte eika
 |
| Fredrik Tydéns dører er tenkt konstruert etter prinsipper fra gamle middelalderdører og skal være i eik, malt rød med linolje, og ha smijernsbeslag. Illustrasjon: Fredrik Tydén |
Norges nasjonalhelligdom Nidarosdomen skal få nye dører. Dørene designes av den danske kunstneren Fredrik Tydén og skal bygges i verkstedene til
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). De tre store portalene på katedralens vestfront skal utstyres med dører i sommereik fra Danmark, malt røde på utsiden og dekorert med beslag og ornamentikk i smijern.
Eik er spesielt rikt på tanniner, også kjent som garvesyre. Tanniner fungerer som et naturlig forsvar mot sopp, bakterier og planteetere. De bidrar også til å styrke treets struktur og gjøre det mer motstandsdyktig mot nedbrytning. Denne syra angriper imidlertid også smijernet som skal monteres på dørene. Tanniner kan også misfarge treoverflaten.
– Det er viktig når det skal lages dører som skal ha levetid på flere hundre år, sier forskningsleder Lars Gullbrekken. Han jobber med
byggematerialer i SINTEF, som har fått i oppdrag av NDR å analysere syrenivået i eika, for å sikre at kun de aller beste delene blir brukt og at man kan finne riktig behandling av døroverflaten.
For å finne tannin-nivået ekstraheres først tanninene fra eikeveden med alkohol, for å få dem over i en løsning som kan analyseres. Deretter tilsettes et fargestoff som reagerer med tanninene, slik at man kan se mengden.
I tillegg har SINTEF testet strekk- og trykkfastheten til jernet som skal brukes i de smidde hengslene.
Hvordan så de opprinnelige dørene ut?
Dagens enkle, gråmalte grandører ble laget som en midlertidig løsning i forbindelse med 900-årsmarkeringen for Olav den helliges død i 1930. Det som var ment å vare i en kort periode, har altså blitt stående i et helt århundre.
Domkirken har vært utsatt for flere store branner (blant annet i 1328, 1531, 1708 og 1719), som ødela mye av det opprinnelige interiøret og inventaret. Vestfronten ble betydelig ombygd og senere gjenreist på 1800- og 1900-tallet, og de middelalderske dørene var allerede borte da restaureringen startet.
Likevel kan vi si noe om hvordan dørene mest sannsynlig så ut, basert på europeisk katedraltradisjon og spor i murverket.
De var antakelig laget av kraftige eikeplanker, slik som i andre gotiske katedraler i Nord-Europa. De kan ha hatt smijernsbeslag, både funksjonelle og dekorative. Dette er i tråd med norsk middelaldertradisjon og med spor av hengsler og innfestinger i steinrammene.
Vestfronten hadde tre portaler som i dag, og hver av disse ville hatt tunge, tofløyede tredører. De var trolig mørke i fargen, enten tjærebehandlet eller naturlig aldrende eik.
Middelalderens kirkedører var ofte rikt utsmykket med kristne symboler, men det finnes ingen beskrivelser av utsmykningen på Nidarosdomens opprinnelige dører.
Middelalder møter moderne poesi
Nå blir dørene igjen rikt dekorert, med respekt for kulturhistorien. Ved kåringen av vinneren av den kunstneriske konkurransen i fjor, sa juryleder og kunstfaglig rådgiver Ida Højgaard Thjømøe følgende:
– Fredrik Tydéns vinnerforslag utmerker seg ved å forene gotikkens rike formspråk med et samtidig, poetisk uttrykk. Forslaget viser en gjennomtenkt kombinasjon av ornamentikk, symbolikk og håndverksmessig kvalitet.
De nye dørene er planlagt ferdigstilt i til Nasjonaljubileet i 2030, som markerer at det er tusen år siden slaget på Stiklestad. Her døde vikingkongen Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige. 1030 ble en milepæl for riksdannelsen og kristningen av landet, og fremveksten av Norge slik vi kjenner det.
Om du besøker Nidarosdomen i 2030 og går inn fra vestsiden, vit at du har gått gjennom Norges kanskje grundigst testede dører. Takket være moderne teknologi og laboratorier, vil generasjoner etter deg kunne gjøre det samme.
Innlegg
Legg inn en kommentar