Drømmen om den enkle hytta

Foto: Andreas Harvik, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Wenche Selmer dyrket idealet om et rikt liv med enkle midler. En utstilling ved Nasjonalmuseet viser arkitektens virke i full størrelse.

Til tross for internasjonal erfaring, blant annet i arbeid for flere arkitekter i Paris, er det med sine norske hytter og trehus at Wenche Selmer (1920-1998) har satt spor i arkitekturhistorien.

For Selmer var hytta mer enn en byggeoppgave. Den ble et ideal for arkitekturen generelt og en metafor for det enkle, gode livet. «Hva kan du unnvære?» er et spørsmål arkitekten gjerne stilte sine klienter.

 
– Med et nøkternt formspråk og et klart blikk for stedet, menneskene og materialene bygde hun bro mellom tradisjon og modernitet og flere generasjoner av norsk arkitektur, forteller direktør Ingrid Røynesdal.

Hytte på Fjelldalsøy ved Lillesand (1960), tegnet av Wenche og Jens Selmer.

Foto: Max Creasy

Wenche Selmer arbeidet også jevnlig sammen med sin mann, Jens Selmer (1911–1995), kjent som en av landets viktigste boligarkitekter.

Gjennom tegninger, fotografier og fortellinger, trer det i utstillingen fram en praksis hvor natur, nøysomhet, trehustradisjon og moderne arkitektur møtes.

En annen type hytte
I Norge har nye hyttefelt lenge blitt bygget ut i høyt tempo. Samtidig har kravene til komfort og infrastruktur økt kraftig. Innlagt vann og strøm, moderne kjøkken, internett, flatskjerm og adkomst med bilen er blitt en selvfølge for mange.

Til dette står Wenche Selmers hytter som en motvekt. Sentralt i arbeidet hennes står tilpasningen til naturen på stedet og menneskene som skal bruke hytta. Det er verken garasje eller brede salonger, men alltid en lun solvegg, hvor man kan rense selvplukkede bær og sopp fra skogen rundt hytta.

– Typisk for Selmer er hvordan hun, gjennom nitidig arbeid på stedet, oppnår en rik og innlevd arkitektur. Tegningene og arkitekturen kan fremstå enkle, men er det ikke når man opplever dem på nært hold, sier Joakim Skajaa, kurator ved Nasjonalmuseet.

Arkitektens idealer om et enkelt og rikt liv er like aktuelt i vår tid, hvor mange både ønsker å redusere sitt eget forbruk og å leve mer avkoplet, forteller kuratorene. 

Arkitektenes lærer
Etter andre verdenskrig var det sterkt behov for arkitekter til gjenoppbygningen av Norge. Wenche Selmer var en av initiativtakerne til et "krisekurs" for krigsrammede arkitektstudenter, som ble en forløper til Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Gjennom sine mange år som underviser ved skolen, ble Selmer en viktig inspirasjon for flere av vår tids fremste norske arkitekter.

I Selmers hytter finner du verken avanserte kjøkken eller jacuzzi på plattingen. Derimot er hyttene svært gjennomtenkte i sitt forhold til omgivelsene og naturen. Wenche og Jens Selmer, Sommerhus for Per Rom, 1953.

Foto: Jens Selmer

Utstillingen bygger i stor grad på tegninger og foto fra Selmers arkiv, hvor mye ikke har vært vist før. Det inkluderer blant annet Selmers håndskrevne forelesningsmanus fra arkitekthøyskolen.

Hyttefilosofi
Utstillingen blir ledsaget av et rikt formidlingsprogram. I tillegg til arkitekturverksteder for barn og voksne, blir det flere vandringer, blant annet til kunstnerboligene ved Edvard Munchs atelier på Ekely, et av Wenche og Jens Selmers første samarbeidsprosjekter.

Det blir også foredrag av biologiprofessor Dag O. Hessen om hyttelivet til filosofene Peter Wessel Zappfe og Arne Næss. Tema: Hva kan den enkle hytta lære oss om bærekraft og livskvalitet i dag?


Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?

Dato 7. mai–4. oktober 2026

Visningssted: Nasjonalmuseet, Lyshallen
Utstillingskuratorer: Martin Braathen og Joakim Skajaa
Kurator formidling: Gustav Elgin
Prosjektleder: Cathrine Furuholmen
Utstillingsarkitekter: Manthey Kula

Bøker, artikler og bokkapitler:

• Abrahamsen, Helge og Hans Grinde. Bonytts hyttebok. Oslo: Bonytt, u.å.
• Askim, Niels Marius. «Wenche og Jens Selmers sommerhus». I: Hytte: 19 arkitekttegnede hytter, 212-224. Oslo: Gyldendal, 2003.
• Berre, Nina og Mari Lending, red. Project Trosterudstien 1, Architects: Wenche & Jens Selmer. Oslo: Pax, 2024.
• Braathen, Martin, Gustav Elgin og Joakim Skajaa. 2026. «Leder [tema: Hytteliv].»  Kunst og kultur, nr. 1 (2026): 1-6. 
• Braathen, Martin og Joakim Skajaa, red. Hva kan du unnvære?: Wenche Selmers hytter. Oslo: Nasjonalmuseet, 2026.
• Enger, Bjørn. «Ekely: et fredet hovedverk i norsk småhusarkitektur». I: Arkitektur i Norge: Årbok 1998, 76-85. Oslo: Norsk arkitekurmuseum, 1998.
• Enger, Kr. Hytta mi. Oslo: Mittet, 1946.
• Momberg, Cordia. Wenche Selmer: Tradition und Moderne : die Synthese von Tradition und Moderne in Wenche Selmers Architektur. Achen:  Momberg. Rheinisch-Westfälischen Technischen Hochschule, 2017.
• Rognlien, Dag, red. «Treprisen 1969: Wenche og Jens Selmer». I: Treprisen 1961-1978: Ten Norwegian prizewinning architects, 91-105. Oslo: Norske Arkitekters Landsforbund, 1979.
• Selmer, Wenche, med flere. Arkitekthøgskolen i Oslo 1945-1995: Intervjuer i anledning skolens 50-års jubileum. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo, 1995.
• Selmer, Wenche. «Tradition and distinctiveness. I: Nordic architects write: A documentary anthology», redigert av Michael Asgaard Andersen, 268-271. Abingdon: Routledge, 2008.
• Seip, Elisabeth. “Profil 6: Wenche Selmer”. Byggekunst, nr. 8 (1980): 370-373.
• Sveen, Willy, red. Bonytt hyttebok. 2. oppl. Oslo: Bonytt, 1968.
• Tostrup, Elisabeth. «To hus: Kontraster på felles grunn». Byggekunst, nr. 3 (2002): 48-57.
• Tostrup, Elisabeth. «Norwegian wood: Wenche Selmer style». Nordisk arkitekturforskning, nr. 4 (2000): 69-80.
• Tostrup, Elisabeth. Arkitekt Wenche Selmer (1920-1998): Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros forlag, 2002.
• Tostrup, Elisabeth. «På en egen holme: Egen hytte på Beltesholmen, 1957». Arkitektur N, nr. 7 (2007): 52-53.
• Trømborg, Jenny H. 2026. «Notater fra en øy: Wenche Selmers stedstilpassede sommerhus.» Kunst og kultur, nr. 1 (2026): 22-35.
• Tvedten, Arne Sigmund og Bengt Espen Knutsen. Knut Knutsen: 1903-1969: En vandrer i norsk arkitektur. Oslo: Gyldendal, 1982. 
• Diverse artikler om Wenche Selmer fra Byggekunst og Arkitektur N.