Forspiller muligheten for lønnsom etterisolering

Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av eksisterende bygningsmasse. Bærekraftig kvalitet i boliger og bygde omgivelser reduserer miljøbelastningene og bedrer livskvaliteten også for kommende generasjoner.

Etter rundt 25 år er ofte flate tak med foliebelegg eller asfaltbelegg modne for utskifting. I mange tilfeller skjer slik utskifting uten at taket etterisoleres.

– En av årsakene kan være at byggets eier har liten økonomisk gevinst av etterisoleringen, dersom strømregningen betales av en leietaker. Uansett bør etterisolering seriøst vurderes i sammenheng med omlegging av takbelegg, sier seniorforsker Peter Blom ved SINTEF Byggforsk.

Det er flere grunner til å etterisolere, utover den rene besparelsen i oppvarmingskostnader:

• Man fjerner ujevnheter og oppnår bedre fall på taket med skråskårne isolasjonsplater
• Økt komfort sommer og vinter – mindre overoppvarming sommerstid
• Oppgradering av takets branntekniske egenskaper
• Eksisterende tekking kan fungere som dampsperre i det utbedrede taket
• Økt konkurransefortrinn ved salg
• Tilpasning til framtidige energikrav

Etterisolering av tak opp til det nivået som kreves i henhold til TEK, innebærer at takets U-verdi må være høyst 0,15 over rom med innetemperatur over 20 °C. Dette kan for eksempel oppnås med en total isolasjonstykkelse på 250 mm.

Det kan også hende at etterisoleringen medfører en økning av gesimshøyden som kommunen ikke aksepterer. Dersom eksisterende gesimshøyde er over eller lik 30 cm, vil ikke etterisolering med 150 mm øke gesimshøyden.

– Bør etablere nye krav
Det har generelt vært lite fokus på energirehabilitering av eksisterende bygg fra myndighetenes side. Bygningsmassen står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge, og SINTEF Byggforsk ønsker nå å rette oppmerksomheten mot mulighetene som finnes på dette området.

– Man bør blant annet vurdere å etablere krav til etterisolering ved taktekking av eksisterende bygg i en eventuell framtidig rehabiliterings-TEK, samt etablere ordninger for å løse eventuelle konflikter mellom byggehøyde og reguleringsplan i slike tilfeller, sier Blom.

Informasjon om hvordan du kan velge mer energiambisiøse løsninger finner du i boka Etterisolering og på upgradebuildings.no.

Kilde: SINTEF