Arkitektonisk perle åpnet for publikum

Foto: Mahlum

Telegrafbygget i Kongensgate 21 regnes som 1920-tallets signaturbygg i hovedstaden. Telegrafbygget var det første virkelige store byggeprosjektet i Televerkets historie, og sin tids absolutt største og mest påkostede byggeprosjekt. Da Telenor inviterte til omvisning, var interessen stor, noe som førte til at det ble det satt opp en ekstra omvisning rett etter den første.

Bygget ble endelig ferdig i 1923, i en periode med eksplosiv utbygging av teleteknologi. Det var på denne tiden noen få privatpersoner fikk tilgang på telefon i hjemmet. En utvikling som kom samtidig med automatisering av telefonsentraler, og den første automatiserte sentralen så dagens lys i 1920. Det var imidlertid først på 1980-tallet at telefonen ble allemannseie, så eksklusiviteten på denne tiden var stor.

Telegrafbygget er ett av arkitekt Arnstein Arnebergs hovedverk, ved siden av rådhuset i Oslo. Arneberg var en av sin tids mest innflytelsesrike arkitekter og er kanskje den som har bygget flest signalbygg i Norge.

Bygget i 1932

Les mer om bygget på Telepensjonistenes nettsider. Sorthvitt bilder er hentet fra disse nettsidene.

Dag Blakkisrud, leder for Telenors kulturarv, fortalte de fremmøtte om den særegne arkitekturen og sjeldent materialvalg, og om byggets betydning da det åpnet i 1923. Telegrafbygningen kan beskrives som en type «nasjonalbarokk», da det skiller seg ut fra alle andre typer byggverk fra denne tiden på grunn av et svært eksklusivt materialvalg. Blant annet ble marmorbruddet i Gjellebekk ved Drammen gjenåpnet for første gang etter nesten 200 år i dvale. Det ble sist brukt for å bygge marmorkirken i København. Det skulle leveres marmor av aller høyeste kvalitet til det nye Telegrafbygget. På omvisningen ble dørene åpnet til kontoret få har vært på før, nemlig Generaldirektørens imponerende kontor.

Publikumsskranke.

Bygget har alltid vært forbundet med en grad av mystikk da det har vært stengt for publikum på grunn byggets avanserte og samfunnskritiske teknologi, som på mange måter var selve hjernen i telekommunikasjons-tilbudet i Norge.

- Det mange imidlertid kjente igjen var publikumsekspedisjonen der man gikk for å sende telegram eller ringe utenlandssamtaler helt frem til vår tid. Publikumsekspedisjonen er også et av de arkitektonisk og kunstneriske mest spennende rommene i bygget, på grunn av Alf Rolfsens store frise og arkitekt Holters tilbygg med overlys fra 1960-tallet, sier Blakkisrud.

Bilde fra 1952

Kongens gate 21 var i sin tid Norges største arbeidsplass med over tusen ansatte, og særlig mange kvinner fikk sin første arbeidsopplevelse i det nye Telegrafbygget. For å lette kvinnens «byrde» ved å ta del i arbeidslivet ble det blant annet installert en benk hvor kvinnen kunne hvile de dager i måneden hvor hun hadde menstruasjon.

- På 1920-tallet var dette Norges tredje største bygg, og det kostet 13 millioner, en uhyrlig sum for 90 år siden. Bygget er til vanlig stengt for publikum, så dette ble en unik mulighet til å vise fram denne kulturskatten i sin originale stand, sier Blakkisrud.

Kilde: Telenor Norge