Norsk kvotepliktig sektor er en del av det europeiske kvotesystemet der årlige innstramminger gjør at det samlede utslippet for alle virksomhetene i Europa som er inkludert i kvotesystemet, vil være 43 prosent lavere i 2030 enn det var i 2005.
Rapporten har kartlagt mulige klimatiltak i alle sektorer fram mot 2030 og har, som i forrige rapport, satt sammen tre ulike «pakker» med klimatiltak. Vi har delt analysen vår inn i tiltak i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
Pakke 1 er de klimatiltakene som er minst kostbare og mindre krevende å gjennomføre, pakke 2 er dyrere og mer krevende, og pakke 3 omfatter de dyreste og mest krevende tiltakene.
Beregninger viser at man med tiltakene i tiltakspakke 3 vil kunne redusere de samlede norske klimagassutslippene i Norge ned til 36 millioner tonn i 2030, eller 31 prosent i forhold til 1990. Tallene inkluderer imidlertid ikke kraft fra land til norsk sokkel.
Oljedirektoratet (OD) viser til at det vil være nødvendig med ytterligere vurderinger for å kunne fastsette et potensial for utslippsreduksjon i 2030 ved bruk av kraft fra land. I samråd med OD er det derfor ikke kvantifisert et slikt potensial i denne tiltaksanalysen.
Ikke-kvotepliktig sektor
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, bygg, noen industriutslipp og noe energiforsyning.
Klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor var 27,7 millioner tonn i 2013, og sto for 52 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Av disse klimagassutslippene kom 17,1 millioner tonn fra transportsektoren.
Det største potensialet for å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, er overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet, hydrogen og hybriddrift i transport.
Potensialet for reduksjon av klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med de tre tiltakspakkene:
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, bygg, noen industriutslipp og noe energiforsyning.
Klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor var 27,7 millioner tonn i 2013, og sto for 52 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Av disse klimagassutslippene kom 17,1 millioner tonn fra transportsektoren.
Det største potensialet for å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, er overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet, hydrogen og hybriddrift i transport.
Potensialet for reduksjon av klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med de tre tiltakspakkene:
 |
| Pakke 1 omfatter tiltak med kostnader under 500 kr/tonn og som er forholdsvis enkle å gjennomføre,. Pakke 2 inkluderer også tiltak som er dyrere og mer krevende. Pakke 3 inkluderer også tiltak med kostnader over 1500 kr/tonn og som er mer krevende å gjennomføre. Uten nye klimatiltak anslås utslippsnivået i 2030 å bli to prosent lavere enn i 2005.
Kilde: Miljødirektoratet
|
– Våre beregninger viser at potensialet for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor er stort selv uten de aller dyreste og mest krevende tiltakene, og at mest kan hentes i transportsektoren, sier Ellen Hambro.
Tiltakene i pakke 1 vil kunne redusere de ikke-kvotepliktig klimagassutslippene med 24 prosent sammenliknet med 2005, ned til 21,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
Pakke 2 kan redusere utslippene med 37 prosent sammenliknet med 2005, ned til 17,5 millioner tonn.
Tar vi med de dyreste og mer krevende tiltakene i pakke 3, kan ikke-kvotepliktige klimagassutslipp reduseres med 44 prosent sammenlignet med 2005, ned til 15,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
Andre gevinster å hente
Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser har andre positive effekter i tillegg, for eksempel på helse og miljø.
Reduksjon i antall kjørte personbilkilometer og overgang fra bensin- og dieselbiler til el-, hydrogen og hybridbiler, gir samtidig reduserte utslipp av NOx og svevestøv.
Beregningene våre viser at samfunnet kan spare i størrelsesorden 280–735 millioner kroner i helsegevinst årlig avhengig av hvor omfattende tiltak som blir satt i verk.
Redusert transportvekst i byene gir også mindre støy, mindre kø og trengsel, økt trivsel og reduserer behovet for utbygging av transportkapasitet.
– Det finnes flere gode eksempler på slike vinn-vinn-tiltak som gir klima-, helse- og miljøgevinster i en smekk. For eksempel har vi utredet at redusert kjøttforbruk, både vil gi klimagevinst og ha helsefordeler, sier Ellen Hambro. .
Oppslagsverk
Rapporten inneholder nærmere beskrivelse av alle de 84 tiltakene som er utredet.
Tiltaksbeskrivelsene er ment som et oppslagsverk og gir en kortfattet beskrivelse av det enkelte tiltaket, potensial for utslippsreduksjon i 2030, og dessuten vurdering av mulig innfasing, tiltakskostnad og gjennomførbarhet.
Rapporten har også illustrasjoner av hvordan utslippsbanene kan se ut fram mot 2020 og mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Les rapporten (PDF)
Tiltakene i pakke 1 vil kunne redusere de ikke-kvotepliktig klimagassutslippene med 24 prosent sammenliknet med 2005, ned til 21,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
Pakke 2 kan redusere utslippene med 37 prosent sammenliknet med 2005, ned til 17,5 millioner tonn.
Tar vi med de dyreste og mer krevende tiltakene i pakke 3, kan ikke-kvotepliktige klimagassutslipp reduseres med 44 prosent sammenlignet med 2005, ned til 15,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
Andre gevinster å hente
Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser har andre positive effekter i tillegg, for eksempel på helse og miljø.
Reduksjon i antall kjørte personbilkilometer og overgang fra bensin- og dieselbiler til el-, hydrogen og hybridbiler, gir samtidig reduserte utslipp av NOx og svevestøv.
Beregningene våre viser at samfunnet kan spare i størrelsesorden 280–735 millioner kroner i helsegevinst årlig avhengig av hvor omfattende tiltak som blir satt i verk.
Redusert transportvekst i byene gir også mindre støy, mindre kø og trengsel, økt trivsel og reduserer behovet for utbygging av transportkapasitet.
– Det finnes flere gode eksempler på slike vinn-vinn-tiltak som gir klima-, helse- og miljøgevinster i en smekk. For eksempel har vi utredet at redusert kjøttforbruk, både vil gi klimagevinst og ha helsefordeler, sier Ellen Hambro. .
Oppslagsverk
Rapporten inneholder nærmere beskrivelse av alle de 84 tiltakene som er utredet.
Tiltaksbeskrivelsene er ment som et oppslagsverk og gir en kortfattet beskrivelse av det enkelte tiltaket, potensial for utslippsreduksjon i 2030, og dessuten vurdering av mulig innfasing, tiltakskostnad og gjennomførbarhet.
Rapporten har også illustrasjoner av hvordan utslippsbanene kan se ut fram mot 2020 og mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Les rapporten (PDF)
Innlegg
Legg inn en kommentar