Motorbåten, en miljøversting

Foto: sandid

Nå snakker vi ikke nødvendigvis om snekker, som tøffer rundt i noen få knop. Der er både distanse og forbruk rimelig lavt. Jo større fart, desto verre ser miljøregnskapet ut. Aller verst blir det i og for seg for hurtigbåtene. Disse kan dessverre skilte med de aller høyeste utslippene per personkilometer. Hurtigbåtene for kollektivtransport overgås trolig av enkelte fritidsbåter, da disse er store og frakter få personer.

En moderne planende (hurtiggående) båt mellom 24 og 28 fot – som det selges mye av – med for eksempel 250 eller 300 hestekrefter – som heller ikke lenger er uvanlig – bruker fort 10 til 15 ganger mer drivstoff på samme milen (ca. fem nautiske mil). Det skal faktisk godt gjøres å komme under et par liter pr. sjømil i marsjfart med en slik båt med (moderne) bensinmotor. Diesel vil ligge litt under, og i så måte være «snillere», skriver Jan Moberg i TU.no.

Det er vel ren fysikk dette: F=m*a – når mye vann skal flyttes (høy masse) og farten er stor (dvs akselerasjonen for vannet som skal skuffes vekk blir høy) ender en opp med å måtte bruke mye krefter. To tiltak er mulige: 1. redusere farten – noe jeg gjerne ser flere gjør på sjøen, eller 2. redusere massen. Sistnevnte kan selvsagt gjøres med et mindre skrog, men det er mye mer moro å se på løsninger som flytter skroget ut av vannet.

– Aller mest effektivt er det å kjøre saktere i mindre båter. Å forflytte seg i vann er som kjent svært lite effektivt, og det hjelper veldig å ligge godt under 10 knop gjennom turen, og ikke minst kjøpe mindre båter, sier Simon Alexander Saxegård, forsker ved Østfoldforskning, til TU.no. Forskerne har sett på miljøeffekten av ulike ferieformer:

For båtfolk som liker fart kan løsningen være å løfte skroget i høy hastighet, og drive det hele fremover med elektriske motorer:



Eller rett og slett med muskelkraft. Dette ser like moro ut som kajakken, skjønt med mindre rom for pauser: