Munchmuseet åpner

Litt slemt kanskje, men arkitekturen blir ikke akkurat betegnet som pen. Og det kom seg jo straks brakkene ble fjernet. Innmaten er nok mer spennende.

Fredag 22 oktober åpner nye MUNCH – et levende kunstmuseum bygget for store opplevelser.

Nye MUNCH er tegnet av Estudio Herreros, og er et vertikalt museum – 58 meter høyt, med 13 etasjer og elleve utstillingssaler. Den gjennomskinnelige, perforerte aluminiumsfasaden gjør bygget godt synlig og gjenkjennelig fra alle kanter. Den statiske delen av bygningen er en tett betongkonstruksjon som oppfyller strenge krav til sikkerhet, klima- og dagslyskontroll. Den dynamiske delen har en transparent og åpen fasade med utsyn over byen, der publikum kan bevege seg mellom utstillingsarealene. Museet er prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Les mer om bygget og arkitekturen.

Munchmuseet åpner

19:24 Arkitekturkritikk , Museer

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

18:21 Energiproduksjon

Nominerte Norsk Lyspris 2021

Norsk Lyspris ble etablert av Lyskultur i 2001, og har befestet seg i bransjen som en høythengende hedersutmerkelse som mange kjemper om. Juryens vurdering av søknadene har resultert i hele 21 nominerte prosjekter og produkter. Vinnerne kåres 17. novemver via en live stream fra Doga. 

De nominerte til Norsk Lyspris 2021 er, i tilfeldig rekkefølge:

Nominerte Norsk Lyspris 2021

20:35 Belysning , Lys , Priser

Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig

I  august 2019 ble den siste av de 80 turbinene i Storheia vindpark montert.

Vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter, konkluderer Høyesterett. Vindturbinanlegget i Roan har 71 turbiner, og var landets største inntil vindkraftverket i Storheia ble ferdigstilt. Høyesterett har enstemmig kommet til at urfolks rettigheter er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.

Reineier mener at de har blitt fratatt historiske vinterbeiteområder, og har vist til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I dommen (kan leses nedenfor) legger Høyesterett vekt på at reindrift er en form for kulturutøvelse som er vernet.

For Høyesterett var spørsmålet særlig om utbyggingen krenker reineiernes rettigheter etter SP artikkel 27. Bestemmelsen slår fast at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen. Det er på det rene at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse. Fordi lagmannsretten hadde et bedre grunnlag for sine vurderinger enn Høyesterett, bygget Høyesterett på lagmannsrettens vurdering av konsekvensene av utbyggingen for reindriften. Høyesterett tok dermed utgangspunkt i lagmannsrettens konklusjon om at vinterbeiteområdene ved Storheia og Roan i praksis er tapt for reindriften, og at utbyggingen derfor vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen hvis ikke kompenserende tiltak settes inn.

Under henvisning særlig til uttalelser fra FNs menneskerettskomité la Høyesterett til grunn at det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse. Inngrepet kan i seg selv ha så store konsekvenser at det foreligger brudd på bestemmelsen, men det må også ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse. I utgangspunktet er det ikke rom for en forholdsmessighetsvurdering hvor minoritetens interesser veies mot andre samfunnshensyn. Det må likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter. Høyesterett slo fast at retten til miljø er en rettighet som i et konkret tilfelle kan komme inn med en slik tyngde at det må foretas en interesseavveining.

Kommunikasjonssjef i Fosen Vind, Torbjørn Steen, er ifølge NRK overrasket over avgjørelsen:

– Vi har siden 2013 forholdt til at vi fikk en endelig konsesjon fra norske myndigheter. En konsesjon som ble gitt etter en lang og grundig konsesesjonsprosess hvor alle berørte parter ble hørt og hvor nettopp forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt i behandlingen.

Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig

23:58 Jus , Vindkraft

Byggebransjen er klar for fremtidens lavutslippsbygg

Foto: pxhere

Inger Andresen, professor ved NTNU, Tor Helge Dokka, sjefrådgiver i Skanska Teknikk, og Arnkell Jonas Petersen, professor II ved Arkitektur- og design- Høgskolen i Oslo, skriver at det har det skjedd enorme endringer i hvordan vi bygger de siste tiårene. Mange har derfor ventet spent på hvordan den nye byggtekniske forskriften (TEK21) skulle sette en ny bransjestandard. Den nye forskriften, som ble sendt på høring før sommeren, inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Den nærmest ignorerer teknologiske fremskritt fra bransjen, og den henger langt etter EU.

Det stilles kun krav til at utbyggere må beregne klimagassutslipp fra byggeprosjekter, men forskriften følger ikke opp med faktiske utslippskrav. Dermed gjør forskriften lite for å få utbyggere til å velge lavutslippsmaterialer eller -byggemetoder.

I underlagsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ligger som vedlegg til høringsforslaget, fremgår det at man kan redusere klimagassutslippene med 20 prosent uten økte kostnader for utbygger. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten fra å redusere klimagassutslipp.

• Les også: Utslippskrav til byggenæringen

Den andre svakheten er at forskriften ikke inneholder noen tiltak for å redusere energibruken i norske bygg, men fortsetter med status quo.

Allerede i 2010 kunngjorde EU at alle nye bygg skulle være såkalte nesten nullenergibygg innen 2021. Det vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor den lille energien som trengs i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Det ble formalisert gjennom det andre bygningsenergidirektivet (EPBD2).

Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter årlig – avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Likevel er det ingen endringer i energikravene i den nye forskriften.

I tillegg beregner forskriften energibruk ut ifra det som kalles netto energibehov. Dette er en teoretisk størrelse som ikke kan måles direkte og som ofte avviker fra levert energi, altså den energien du kjøper. Forskjellen er at netto energi ikke tar hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både faktisk strømbruk og miljøbelastning, tatt med i beregningen.

Ifølge Statnett trenger vi 30 til 90 terawattimer (TWh) til elektrifisering av transport og industri i årene fremover. Norske bygg bruker samlet omtrent 80 TWh i et normalår. Med de rette virkemidlene, blant annet gjennom byggeforskrifter, kan energibruken halveres frem mot 2050, ifølge det såkalte Arnstad-utvalget (NOU 2012:9). Gjennom ambisiøs energieffektivisering i byggsektoren kunne vi dermed frigjort mye av energien vi trenger til elektrifiseringen av Norge.

Det siste tiåret har en rekke norske initiativer bidratt til å stake ut veien mot mer bærekraftige bygg. Det nasjonale forskningssenteret for nullutslippsbygninger (ZEB) la for ti år siden grunnlaget for vår forståelse for og beregning av klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv.

Byggebransjen har med andre ord brøytet løypen mot fremtidens lavutslippsbygg. Men hvis bransjen som helhet skal lykkes med å redusere klimabelastningen, må løsningene inn i forskrifter.

Direktoratet bør gå tilbake til tegnebrettet og komme tilbake med en ny forskrift som tar bransjen, og klimakrisen, på alvor.

Les hele innlegget på DN.no

Byggebransjen er klar for fremtidens lavutslippsbygg

11:07 Bærekraftig arkitektur , Miljøpolitikk

Utslippskrav til byggenæringen

Foto: pxhere

Produksjon av byggematerialer medfører store klimagassutslipp. Utslippene fra norsk byggenæring, inkludert utslippene fra importerte byggevarer, utgjør om lag 13 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning er utslippene fra norske personbiler på 4,4 millioner tonn CO₂.

Dette er noe av bakgrunnen for at Dagsnytt 18 fredag 17. september inviterte statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunaldepartementet og ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland til en diskusjon om klimagasskrav i TEK. Nakken argumenterte blant annet med at byggenæringen ikke er klar for klimagassgrav, og at de små bedrifter vil bli utradert dersom det stilles slike krav. 

Dette er utgangspunkt for et debattinnlegg i TU, skrevet av Guro Hauge fra Miljøstiftelsen Zero. Hauge mener byggenæringen består av omstillingsdyktige bedrifter som er gode til å finne løsninger når enten markedet eller forskriften stiller krav til dem. Hun viser til at det i 2007 ble det stilt nye energikrav i byggteknisk forskrift, noe som medførte store endringer for hele byggenæringen fra prosjekterende til utførende aktører. Den norske byggnæringen leverte og er i dag verdensmestere i å bygge nye energieffektive bygg.

Nå er diskusjonen om regjeringen skal innføre klimagassregnskap og et klimagasskrav til nye bygg, et minstekrav om hvor stort klimafotavtrykket kan være per m². Forslagene som diskuteres innebærer at byggenæringen i første omgang kan bruke standard byggematerialer, men hvis du vil bygge nye bygg med ekstraordinære store utslipp, vil forskriften sette en stopper for det. Det er dette kravet Nakken mener er for mye å forlange av byggenæringen. Hauge skriver at det er uforståelig for både henne og mange aktører i næringen.

Det finnes mange mindre aktører som vil tjene på at vi stiller klimagasskrav til byggematerialene. I dag leverer mange små norske byggevareleverandører bedre på klima enn importerte varer. De konkurrerer med store globale selskaper. Strengere klimakrav vil styrke deres konkurranseevne. 

I løpet av de neste ti årene må vi se en stor omlegging i hele samfunnet dersom vi skal klare å mer enn halvere klimagassutslippene. Klimaet vårt har ikke råd til at sinkene i næringen skal få mange år på å omstille seg. Da er det for sent. Forslaget om å stille klimagasskrav til nye bygg i kommende forskrift er ikke en stor omveltning.

Les hele innlegget.

Utslippskrav til byggenæringen

23:10 Miljøtiltak

Åpne bekker reduserer risiko for oversvømmelse

Et utvalg foto tatt av Olav Nilssen i Trondheim kommune som viser eksempler fra ulike bekkeåpningsprosjekter i kommunen.

En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir dermed bedre sikring mot oversvømmelse. I tillegg gir bekkene nye kvaliteter til byrommene. Grønne lunger og vann får flere til å bruke uteområdene og sånn sett er åpning av bekker også et folkehelsetiltak. Men åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med en rekke andre hensyn i tettbebygde områder. 

SINTEF og Trondheim kommune har samlet sine erfaringer i en praktisk veileder til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.

Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.

Veilederen oppsummerer tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy.

Kilde: Gemini

Åpne bekker reduserer risiko for oversvømmelse

22:28 Byplanlegging , Miljøtiltak

Elavgift på eksportstrøm

Foto: Edaen

Eric Nævdal, seniorforsker ved Frischsenteret, skriver i et debattinnlegg at samfunnsøkonomien i kraftproduksjon er slik at redusert elavgift ikke vil komme strømkundene til gode i form av redusert strømregning.

Norsk kraftproduksjon er, bokstavelig talt, bestemt av vær og vind. Det har noen viktige implikasjoner. Én av dem er at inntektene fra skatten i sin helhet tas fra kraftprodusentenes overskudd. Det følger at om elavgiften reduseres med ti øre per kilowattime (kwh), så øker kraftprodusentene prisen med ti øre per kwh. Sluttsummen blir den samme.

Oppdatering: Merk at Nævdal får motbør fra Helge Håland som mener at "Den eneste måten kraftprodusentene kan tjene på lavere elavgift, er når lavere avgift gir høyere etterspørsel, og dermed høyere pris på kraftbørsen".

Nævdals hovedpoeng står seg likevel: Med ett, enkelt grep kan man likevel øke statens inntekter, hjelpe konsumentene og samtidig forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten: Innfør elavgift på eksport av kraft. 

Konsumentene blir da hjulpet fordi avgift på eksport øker tilbudet av strøm i Norge og dermed reduserer prisen konsumentene må betale. Kraftselskapene får samtidig redusert sine overskudd.

Elavgift på eksportstrøm

22:56 Energiproduksjon , Politikk

Planlegge en slutt for olje

Teksten nedenfor er delvis hentet fra MDGs veikart for å avslutte oljealderen på kontrollert vis. 

Her pekes det innledningsvis på Perspektivmelding 2021 der det anslås at 50.000 arbeidsplasser i oljerelaterte næringer kan forsvinne innen 2030 ved en oljepris på 50 dollar per fat. Hvis oljeprisen faller til 30 dollar, vil 90.000 jobber forsvinne. I IEAs rapport “Net Zero by 2050” sier at hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet, vil oljeprisen falle ned mot dette nivået. 

MDGs poeng er at norske myndigheter har et tungt ansvar for å unngå en slik markedsstyrt krasjlanding. En kan nok diskutere elementer i denne planen og om den er  god, men det virker fornuftig å legge en form for plan. Så skal det sies at Regjeringens omlegging av petroleumsskatten er et grep som søker å påvirke markedet i ønsket retning. Det blir ikke like lav risiko ved å lete etter olje. Så kan en nok diskutere om det er en brems, eller om en bare slipper litt opp på gassen. Faren er fremdeles at oljen tiltrekker seg så mye kapital og ikke minst kompetanse at den står i veien for en storsatsing på havvind.

Folk som i dag har jobber knyttet til olja skal ikke stå alene i denne omstillingen. I det nevnte veikartet presenterer MDG forslag til tiltak for å sikre omstillingen til en grønn, fremtidsrettet og fornybar økonomi. Partiet tar til orde for at omstillingen vil kreve en aktiv næringspolitikk og forutsigbarhet fra staten, og tett samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Det aller viktigste virkemidlet er å sette en sluttdato for olja og sørge for en rask opptrapping av satsingen på fornybar energi, grønn skipsfart, fastlandsindustri og bioøkonomi. MDGs mål er at omstillingen gir minst like mange nye, trygge arbeidsplasser som det olja sysselsetter i dag, samtidig som vi lever opp til våre forpliktelser under Parisavtalen og innretter norsk industri og næringsliv for en framtid som etterspør miljøvennlig teknologi, produkter og tjenester. 

Sammen med partene i arbeidslivet ønsker vi å bli enige om virkemidler for at oljearbeidere ikke skal miste jobben sin i en overgang fra oljeindustri til en fornybar økonomi. Dette skal skje ved at partene, relevante fagmiljøer og regjeringen setter seg ned sammen i en oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen. Det er naturlig at oljebransjen og leverandørindustrien har stor medvirkning.

Planlegge en slutt for olje

12:33 Miljøpolitikk

Foreslår omlegging av petroleumsskatten

Foto: Pete Markham

Regjeringen foreslår at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (kontantstrømskatt). Forslaget innebærer at leterefusjonsordningen avvikles og over tid skal omleggingen gi økte skatteinntekter og et bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Litt teknisk formulert dette, men avviklingen av leterefusjonsordningen er et særdeles viktig skritt og vil i praksis bety redusert leteaktivitet på sokkelen, ikke minst i områder som er perifere (les: i nord).

Forslaget innebærer at selskapsskatten kommer til fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft. Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, og det foreslås derfor noen justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.

Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Forslaget innebærer også at leterefusjonsordningen avvikles fordi særskatteverdien av underskudd nå uansett vil bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Og det trengs ikke lenger særregler for underskudd i selskapsskatten. Eventuelle underskudd i selskapsskatten må nå fremføres uten rente som for andre næringer. For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt. Det skyldes at de må vente på å få utnytte siste rest av letefradraget i selskapsskatten (6,2 pst.) til de kommer i skatteposisjon.

Omleggingen til kontantstrømskatt anslås over tid å øke statens inntekter med om lag 7 mrd. kroner for investeringer som foretas i 2022. Som følge av den umiddelbare utgiftsføringen av investeringskostnader vil imidlertid skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten reduseres de første årene.

Endringene vil ikke gjelde de midlertidige reglene som ble innført i møte med koronakrisen. Disse vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

Det har i lang tid vært uenighet om verdsettingen av fremtidige investeringsfradrag. Med umiddelbar utgiftsføring av hele investeringskostnaden vil verdien av investeringsfradraget ikke lenger være diskutabel. Særskatten vil bli nøytral, det vil si at en investering som er lønnsom før særskatt vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.

Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.

• Hovedelementene i forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet:
• Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
• Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
• Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
• Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
• I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Foreslår omlegging av petroleumsskatten

22:21 Miljøpolitikk

Havvind og norsk verdiskaping

Foto: Erik Daugaard

I det debattinnlegg i Dagens næringsliv tar Per-Christian Endsjø, Jørgen K. Andersen og Odd Ivar Biller, til orde for at norsk havvind må organiseres slik at den gir maksimal verdiskaping for Norge. De tre foreslår en modell med statlig styring der:

• Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
• Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
• Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.

Regjeringen foreslår, etter britisk modell, å tildele arealer for havvind ved auksjon mot betaling av arealavgift. Da vil kraftprodusentene stå fritt til å selge kraften der de får best betalt, og kraften vil kunne føres ut av landet til markeder med underskudd på fornybar kraft.

I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.

Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.

I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.

Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.

En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.

Les hele innlegget.

Havvind og norsk verdiskaping

22:00 Energiproduksjon , Politikk , Vindkraft

Ny rapport fra FNs klimapanel

Hyppigere og mer alvorlige skogbranner er en konsekvens av klimaendringer.

Foto: Freemont-Winema National Forest

FNs klimapanel (IPCC) har kommet med første del av sin nye hovedrapport.Selv om man klarer å kutte utslippene drastisk, er det betydelig risiko for at klimamålet ryker.  Det betyr at den globale oppvarmingen trolig blir høyere enn 1,5 grader. 

IPCC mener det er gjort store vitenskapelige framskritt siden forrige rapport i 2013. Den nåværende rapporten gir dermed et mye klarere bilde av klimaet i fortid, nåtid og framtid. IPCC konkluderer nå med at det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfære, hav og landområder.

Hovedkonklusjoner i rapporten:

• Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslipp av klimagasser vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.
• Temperaturen har steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av den neste 20 årene
• Hvis utslippene fortsetter å øke, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.
• Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover.

FNs generalsekretær, António Guterres, beskriver IPCC-rapporten som et kraftig varsku for menneskeheten. Guterres mener verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel. I tillegg tar han til orde for at subsidier som i dag går til fossil energi, må flyttes over mot fornybar energi.

Forskerne bak rapporten har analysert fem ulike scenarioer: to der utslippene fortsetter å øke i lang tid framover, et mellomscenario og to der utslippene kuttes raskt. En temperaturøkning på minst 1,5 grader innen 2040 er IPCCs beste estimat i alle scenarioer som er analysert i rapporten.

Det mest ambisiøse scenarioet legger til grunn at utslippene av CO2 når null rundt år 2050, for så å bli negative i siste halvdel av århundret. Selv i en slik situasjon er klimapanelets beste estimat at oppvarmingen vil stige til 1,6 grader rundt midten av århundret. Etter det vil negative utslipp bidra til at temperaturøkningen faller ned igjen til 1,4 grader nærmere år 2100.

I rapporten fortelles det videre om klimaendringer som savner sidestykke på hundrevis eller tusenvis av år:

• Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er på sitt høyeste på minst 2 millioner år.
• Hvert eneste av de siste fire tiårene har i tur og orden vært det varmeste tiåret siden 1850.
• Det globale havnivået har ifølge IPCC steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018. Havnivåstigningen er dermed raskere enn i noe annet århundre de siste 3000 årene.
• Samtidig har isbreene trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2000 år.

IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible. Det gjelder blant annet havnivået, som ventes å fortsette å stige i århundrer eller årtusener framover. Selv i en situasjon der 1,5-gradersmålet nås, ventes havnivået å stige med om lag 2 til 3 meter i løpet av 2000 år.

Delrapport 1 i sjette hovedrapport fra FNs klimapanel

Ny rapport fra FNs klimapanel

00:47 Klima , Rapporter

Rekonstruksjon av fagverksbru i tre

Rekonstruksjon av Skolmen bru er en del av et stort lokalsamfunnsprosjekt i Nordre Land kommune. Rekonstruksjonen skal gjennomføres etter tradisjonelle byggemåter og skal være en undervisningsarena for håndverkere.

Prosjektet har en sterk og bred lokal forankring. Lokale ressurspersoner har mobilisert den gamle skolekretsen til felles arbeid gjennom å aktivere kulturhistorien, og har også hatt bistand fra Dokkadeltaet våtmarkssenter.

Brua vil igjen binde sammen de to grendene Brudalen og Skolmen. Bruprosjektet er isolert sett et rekonstruksjonsprosjekt etter tradisjonelle byggemåter, men bruforbindelsen vil gjenåpne «glemte» områder og forbindelser i denne delen av Nordre Land.

Prosjektet er lokalt initiert og har funnet en svært god balanse mellom lokalsamfunnsutvikling, kulturmiljøverdier og naturverdier. Fylkesmannen har vært godt involvert i prosjektet gjennom prosessen med etablering av naturreservat, og det er gjort en grenseoppgang mellom bruk, tilrettelegging, kulturhistoriske verdier og naturverdier.

Rekonstruksjon av fagverksbru i tre

21:02 Broer

Havvind kan gi over 50.000 nye arbeidsplasser innen 2050

Foto: jinterwas

Havvind kan gi over 50.000 nye jobber og mer enn doble norsk kraftproduksjon, ifølge en ny rapport gjennomført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Vårgrønn og Agder Energi.

Norge kan bygge mer kraftproduksjon de neste 30 årene på havet, enn vi har gjort de foregående 150 på fastlandet. En stor norsk havvind industri kan gi 50.000 nye jobber, 80 mrd i årlig verdiskaping, 100 mrd i årlig eksportverdi fra kraftsalg og kraft til ny fastlandsindustri.

• Les også: Havvind - Et nytt industrieventyr?

Med det riktige rammeverket, er det realistisk med 50 GW havvind på norsk sokkel, sier Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen. 50 GW tilsvarer en årlig kraftproduksjon på 200 TWh, altså større enn den samlede norske kraftproduksjonen i rekordåret 2020, da det ble produsert 154,2 TWh fra vannkraftanlegg og vindkraftanlegg på land.

– Norge vil dermed ha mer enn nok kraft til fremtidens fastlandsindustri, som gjør at vi også kan tjene penger på eksport. En utbygging på 50 GW kan gi en eksportverdi av kraftsalg på 100 milliarder kroner i 2050 – like mye som eksportinntektene fra sjømatnæringen gir oss nå, sier Syvertsen.

I tillegg til å dekke fastlandsindustriens kraftbehov og inntekter fra krafteksporten, kommer verdiskapingen og arbeidsplassene knyttet direkte til havvindindustrien. Den sørlige delen av
Nordsjøen kan med de rette kravene fra norske myndigheter, skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri – og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden.

• Les også: Norge kan erobre havet med vindmøller

Britene har satt som mål å øke den britiske andelen i leveranser til sitt hjemmemarked for havvind til 60 prosent innen 2030. Med en norsk andel i prosjektene, om lag på nivå med den britiske ambisjonen, kan den samlede sysselsettingseffekten av havvindindustrien bli på hele 55.000 årsverk i 2050. Det gir grunnlag for en årlig verdiskaping på 80 milliarder kroner fra norsk leverandørindustri, nasjonalt og internasjonalt.

Omkring 40 prosent av den anslåtte sysselsettingen og verdiskapingen er knyttet til havvindprosjektene i Norge, mens resten knytter seg til norske aktørers leveranser til havvindprosjekter i utlandet. 

– Mens vannkraften og petroleumen lå i Norge, blåser det friskt på alle verdens hav. Denne gangen er vi i skarp konkurranse. Landene rundt oss er ferdige med å utrede, og bygger nå ut havvind i stor skala i nordsjøbassenget. Jo raskere vi kommer i gang, jo bedre posisjonert blir vi til å skape en internasjonal leverandørindustri, sier Olav Hetland, CEO i Vårgrønn.

Estimatene forutsetter ikke statlige subsidier, men at det åpnes opp flere felt for havvind. En rapport fra 2019, levert av Menon Economics, anslo at flytende havvind kan skape opp til 128.000 årsverk, men dette var et anslag som forutsatte 36 milliarder kroner i statlig støtte.

Analysen fra Thema Consulting Group ser på både bunnfast og flytende havvind, men forutsetter hovedsakelig utbygging av bunnfaste turbiner.

Les rapporten: Visjon 50 GW i 2050: Ambisjonen om en stor norsk havvindindustri (PDF)

Havvind kan gi over 50.000 nye arbeidsplasser innen 2050

10:35 Vindkraft

Vil gjøre bolighandel tryggere

Foto: pxhere.com

Regjeringen har vedtatt en forskrift som skal gjøre bolighandelen tryggere. Forskriften skal, sammen med de tidligere vedtatte endringene i avhendingslova, bidra til å gjøre bolighandelen tryggere. Både lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Endringene i avhendingslova innebærer blant annet at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er» i forbrukerkjøp. Noe av risikoen for skjulte feil og mangler flyttes dermed fra kjøper til selger. Samtidig skal kjøper anses å kjenne til opplysningene som tydelig fremkommer av en tilstandsrapport.

Flere skjulte skader skal avdekkes
Forskriften krever at bygningssakkyndige undersøker de rommene og delene av boligen som er utsatt for fukt, slik som våtrom, tak, vinduer, yttervegger, grunnmur og rom under terreng. Hvis det er mer enn fem år siden boligen hadde el-tilsyn, krever forskriften også at den bygningssakkyndige foretar en enkel visuell undersøkelse av det elektriske anlegget. Den bygningssakkyndige får også plikt til å påpeke åpenbare lovlighetsmangler, for eksempel ulovlige bruksendringer eller mangel på rømningsvei.

– Det er ikke noe i veien for at selgeren og den bygningssakkyndige avtaler at også andre rom og bygningsdeler enn de som er listet opp i forskriften skal undersøkes, eller at bygningsdeler skal undersøkes grundigere enn det som er angitt i forskriften. Målet er å avdekke skjulte skader så tidlig som mulig, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Digitale tilstandsrapporter
Forskriften gir Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) hjemmel til å kreve at rapportene utarbeides elektronisk. Digitale rapporter vil bidra til at rapportene blir mer ensartet, og lettere å forholde seg til. Det vil også bidra til at informasjonen kan følge boligen over tid, som et slags servicehefte, tilsvarende det man har for biler.

Avventer kvalifikasjonskrav
Regjeringen går ikke videre med forslaget om å forskriftsfeste kvalifikasjonskrav til de som skal lage tilstandsrapportene. Det finnes per i dag ikke dokumentasjon som viser at mangelfulle tilstandsrapporter skyldes at de som lager dem ikke har nødvendige kvalifikasjoner. Det er etablert sertifiseringsordninger i regi av private aktører, men hvis det skulle vise seg at kvaliteten på tilstandsrapportene ikke blir bedre, vil regjeringen vurdere tiltak, herunder kvalifikasjonskrav.

• Se forskriften her

Vil gjøre bolighandel tryggere

22:56 Boligmarkedet

Attraktiv by-prisen 2021

I år har det kommet inn 388 nominasjoner til Attraktiv by-prisen. Nå har juryen valgt ut tre finalister. Henningsvær, Skien/Porsgrunn-samarbeidet og bydelen Saupstad/Kolstad i Trondheim kommune er årets finalister i konkurransen om å bli Norges mest attraktive sted i 2021.

– Et gjennomgående tema blant årets finalister er samarbeid. Samarbeid er en forutsetning for god og bærekraftig byutvikling, både mellom innbyggere og ulike aktører, men også på tvers av tradisjonelle sektorer, sier Alexandria Algard, leder for Attraktivby-juryen.

Juryens omtale av finalistene

Saupstad / Kolstad bydel, Trondheim
Bydelen Saupstad / Kolstad i Trondheim ble bygget ut på 60- og 70-tallet etter en helhetlig plan som var banebrytende i sin tid, med fokus på boligkvalitet og rause uteområder. I 2013 viste fellesarealer tydelige tegn på forfall og næringsgrunnlaget i lokalsenteret var sviktende, ikke ulikt utviklingen i andre drabantbyer.

Dette var bakgrunnen for at Trondheim kommune tok initiativ til et syv-årig områdeløft hvor delprosjekter er utviklet og gjennomført i samarbeid med innbyggerne, lokale aktører og institusjoner. Resultatene viser seg gjennom bedre forbindelser, videreutvikling av “glemte” byrom, snarveier, ny videregående skole og sportsfasiliteter, oppusset bydelskafe og oppgradering av torget som er bydelens viktigste byrom for 5000 innbyggere. Tiltak som at byutvikling ble eget valgfag på skolen viser hvordan prosjektet har operert tverrsektorielt for å nå ulike brukergrupper, og særlig barn og unge.

Juryen mener at områdeløftet på Saupstad / Kolstad viser at offentlig styringsvilje og tverrfaglig, helhetlig og langsiktig arbeid gir effekt. Juryen oppfatter at byreparasjon gjennom små og store prosjekter, hvor brukerinvolvering, samarbeid og dialog skaper engasjement og medeierskap, er en metodikk som flere byer og tettsteder kan lære av.

Skien / Porsgrunn
Fylkeshovedstaden Skien har gjennom de siste årene arbeidet aktivt for bærekraftig byutvikling og for å øke byens attraktivitet. I fjor var juryen på befaring i Porsgrunn og ble imponert over omstillingen fra industriby til moderne kunnskapsby. Juryen er av den oppfatning at samarbeid mellom de to nabobyene, som er del av et sammenhengende byområde, har resultert i sterke byutviklingsprosjekt andre steder i Norge kan lære av.

Etter at papirproduksjonen i Skien ble lagt ned i 2006 ble samarbeidsprosjektet Skien 2020 lansert for å få mer liv i sentrum. Skien 2020 omfatter over 30 prosjekter, blant annet nytt kollektivknutepunkt på Landmannstorget, bo- og dagsenter med innovative synergieffekter, nye boligprosjekter, opprusting av murgårder, samt lokalisering av ny videregående skole og fylkeshus i sentrum. Porsgrunn har satset tydelig på kultur som generator for byutvikling og på opprustning av byrom og gateløp i sentrum. Dette kommer særlig til uttrykk i den nye Rådhusparken, elvepromenaden og i Kulturkvartalet.

Juryen oppfatter at samarbeid over kommunegrensen, særlig gjennom bypakke Grenland, har styrket begge byenes forutsetninger for videre utvikling. Norge har flere byområder som strekker seg over kommunegrenser med delte bo- og arbeidsmarked, hvor gamle skillelinjer er til hinder for byutviklingen. Det er juryens oppfatning at Skien / Porsgrunn viser hvordan samordnet innsats på tvers av fysiske og administrative grenser kan øke muligheten for at begge byene lykkes i sitt arbeid for styrket attraktivitet.

Henningsvær
I det tradisjonsrike fiskeværet Henningsvær i Lofoten med 480 innbyggere, utvikles fiskeri og turisme hånd i hånd, med en kontinuerlig forhandling om å ivareta stedets egenart og autentisitet. For mange distriktskommuner er det avgjørende at tettstedene ikke tømmes for innhold, men i stedet finner løsninger som gir rom for næringsutvikling, trivsel og skaperkraft.

Vågan kommune har siden 2006 gjennomført stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med innbyggerne og statlige myndigheter. Søkelyset på stedets kvaliteter og attraksjonsverdi har ført til en utvikling i spenningsfeltet mellom det gamle og det nye, hvor stedets egenart og historie blomstrer i møtet med nytt kunst- og kulturliv. Dette har ført til at Henningsvær kan markere seg som en attraktiv destinasjon med ramsalte fiskemiljø, særegen natur og kulturopplevelser.

Juryen anser kommunens pågående arbeid med besøksforvaltning, boplikt og fredning av kulturmiljø i samarbeid med Riksantikvaren som viktige momenter i stedsutviklingen. Juryen ser potensiale for at andre distriktskommuner kan lære av Henningsvær og deres arbeid med å ivareta tradisjonsrike næringer og kulturmiljø i møtet med nye satsinger, og samtidig sikre stedets attraktivitet og næringsgrunnlag både for besøkende og fastboende.

Attraktiv by-prisen 2021

21:22 Byplanlegging

«Det vi deler. En modell for bofellesskap»

Foto: Chiara Masiero Sgrinzatto , Luca Nicolò Vascon / Nasjonalmuseet

Hva er du villig til å dele med andre? Dette spørsmålet er utgangspunkt for utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» med arkitektkontoret Helen & Hard. Utstillingen er kuratert av Nasjonalmuseet, som i 2021 har ansvar for Den nordiske paviljongen under arkitekturbiennalen i Venezia.

Årets biennale har hovedtemaet «How will we live together?», og handler om hvordan arkitekter kan skape nye fellesskap.

I Venezia kan man bevege seg rundt i et utsnitt av bofellesskapet som inkluderer fellesområder og halvprivate delesoner. Her ser man spor etter beboernes hverdagsliv gjennom en scenografi skapt av filmregissøren Pål Jackman og scenografen Nina Bjerch-Andresen.

Les om beboerne og deres betraktninger rundt det å leve i et bofellesskap

Foto: Chiara Masiero Sgrinzatto , Luca Nicolò Vascon / Nasjonalmuseet

Utstillingen i Venezia er laget med et innovativt byggesystem som består av elementer i heltre som er forbundet med dybler (treplugger). Med disse kan man bygge vegger, etasjeskiller og møbler. De kan også fylles med ulike materialer, for eksempel isolasjon i veggene.

Fordelen med dette systemet sammenlignet med limte massivtreplater er at det ikke brukes lim, noe som gjør det mer miljøvennlig. Dessuten gir det større mulighet for å bruke produsere lokalt med lokalt treverk. I tillegg er systemet fleksibelt: Ettersom elementene er små og håndterbare kan man bygge selv – og bygge om senere.


Norge har en høy andel alenehusholdninger. En mer sosial boform kan være med på å motvirke ensomhet og bidra til økt trygghet. Samtidig er det å dele areal og utstyr bedre for miljøet. Selv om det er få bofellesskap i Norge, er det forholdsvis mange som er interessert i sosiale boformer.

Les mer om boligformer og holdninger til bofellesskap i Norge

Les mer om Arkitekturbiennalen i Venezia (offisiell side)

«Det vi deler. En modell for bofellesskap»

01:54 Utstillinger

IEA: Ingen nye olje- og gassfelt etter 2021

Foto: Tom Haga/OLF.

Investeringene i leting etter olje og gass ble diskutert litt i forkant av forrige stortingsvalg, men i år er nok saken mer moden. Til og med det internasjonale energibyrået (IEA) slår nå fast at dersom verden skal nå målet om netto nullutslipp innen 2050, kommer det til å få dramatiske følger for etterspørselen etter olje og gass. 

IEA ser for seg at etterspørselen etter fossilt brennstoff kan falle kraftig. I en fersk rapport har IEA analysert hva som skal til i praksis for å Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader i snitt. For å nå målet, må utslippene falle raskt allerede mot 2030 og nå «netto null» i 2050. IEA har sett på hva dette vil bety for energiforsyning, industri, transport og klimateknologier som karbonfangst og -lagring. Samtidig må produksjonen av fornybar energi økes dramatisk. I tillegg konkluderer IEA med at salg av biler med forbrenningsmotor må stanses i 2035.

• Les også: Ikke all olje og gass skal opp av bakken

Utenom prosjekter som er igangsatt i 2021, blir ingen nye olje- og gassfelt godkjent for bygging i vårt veikart, og det trengs ingen ytterligere kullgruver eller gruveutvidelser, skriver IEA i rapporten.

Enn så lenge er det SV og MDG som tar tydelig til orde for at vi bør avstå fra leting etter mer olje. NRK har forsøkt å få en kommentar til rapporten fra olje- og energiminister Tina Bru (H). NRK skriver at Bru ikke har ønsket å stille til intervju om saken. Men vi får anta at dette ikke er en sak det lar seg gjøre å legge lokk på.

• Les også: Hvilket bidrag gir oljen, idag og i fremtiden?

Blir det et kraftig fall i etterspørselen etter olje og gass, vil også prisene falle kraftig. Dermed risikerer Norge å investere store summer i oljefelt som vil vise seg å bli ulønnsomme.

IEA: Ingen nye olje- og gassfelt etter 2021

01:40 Energiproduksjon , Politikk

Feil kan velte klimaregnskapet

Foto: Equinor

I april varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no kan nå fortelle at tall fra ett oljeselskap kan kullkaste Norges klimaregnskap.

Feil kan velte klimaregnskapet

15:28 Energiproduksjon , Miljøpolitikk

Endelig produksjonsavgift for vindkraft

Ifølge NRK kommer Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett med et forslag om at alle vindkraftanlegg skal betale en produksjonsavgift for hver kilowatt de produserer.

– Vi foreslår en moderat avgift som skal sørge for at noe av verdiskapningen blir igjen lokalt, sier olje- og energiminister Tina Bru til NRK.

Vannkraftanleggene betaler en naturressursavgift på 1,3 øre per produsert kilowatt-time. Dersom vindkraftprodusentene må betale tilsvarende, kan vindkraftkommunene se  frem til 220 millioner kroner i økte inntekter.

Endelig produksjonsavgift for vindkraft

00:04 Energiproduksjon , Vindkraft

Bergens tidende med arkitekturkritikk

BT: anmeldelse av kontorbygget Skipet og Moxy hotell i Solheimsviken.

Bergens Tidende har ikke hatt arkitekturkritikk på fast plass de siste femten årene, men introdusere nå dette med fast spalteplass. Den siste tidens "arkitekturopprør" har sikkert satt fart i denne beslutningen, men uansett et stort pluss til avisen og velkommen til Anders Rubing som kritiker. 

Arkitekturpodden · Episode # 1: En samtale om arkitekturkritikk

Rubing har lenge forsket på avveininger mellom sikkerhet og retten til demokratisk uttrykk i det offentlige rom og hvordan sikkerhetsarkitektur forandrer byer. Han var medredaktør og prosjektleder for den prisbelønte boken The City Between Freedom and Security, Contested Public Spaces in the 21st Century. Rubing er i dag stipendiat ved Universitetet i Bergen. 

– Arkitektur er viktig, den er synlig og berører i sterk grad bergensernes by- og bomiljø. Vi har lenge ønsket å skrive om arkitektur, ettersom byen er i rivende utvikling, særlig langs bybanetraseen, der ny arkitektur oppstår på løpende bånd, sier kulturredaktør Frode Bjerkestrand til Arkiteknytt.

Rubing var han en av kuratorene bak prosjektet og utstillingen «Jævla kritiker!» ved ROM for kunst og arkitektur i Oslo i 2020.

Bergens tidende med arkitekturkritikk

01:33 Arkitekturkritikk

Starship 15 landet helskinnet, 60 år etter Alan Shepard

SpaceX landet Starship 15 den 5. mai, på dagen 60 år etter at Alan Shepard ble første amerikaner i verdensrommet. 

Vi får feire med et bilde av Shepard og kapselen som tok ham tilbake til jordoverflaten.

Verdens første romfarer var kosmonauten Jurij Gagarin. Den 12. april 1961 ble han skutt opp i et Vostok 3KA romfartøy. Gagarin var i rommet i 1 time og 48 minutter. Sovjetunionens suksess bidro til at USA fikk det skikkelig travelt i romkappløpet, og allerede 5. mai 1961 gjorde Mercury 3 med Alan Shepard ombord en vellykket romferd.

I motsetning til «Vostok 1» gjorde ikke Shepards romkapsel «Freedom 7» noe kretsløp rundt jorden, men steg til en høyde av 187 km og falt ned igjen. Hele ferden varte ca. 16 minutter. Shepard var senere kommandør på «Apollo 14»-ferden, og ble det femte mennesket som gikk på månen.

Starship 15 landet helskinnet, 60 år etter Alan Shepard

22:30 Romfart

Vertikalakslede vindturbiner er mer effektive

Illustrasjon: hbrookes.ac.uk

Vertikalaksede turbiner fremstår på mange måter som en mye bedre løsning en dagens turbiner der gir og generator plasseres høyt oppe . Med en vertikal akse kan alle tunge deler plasseres på, eller under bakken / vannoverflaten. Ved flytende turbiner vil dette være et bidrag til å stabilisere konstruksjonen.

For mer enn ti år siden skrev vi om et kinesisk initiativ der en enorm turbin skulle utstyres med vertikal akse. Så vidt jeg kan se ble denne aldri noe av, men maglev-løsningen virket lovende. På nettet finnes det mange DIY-prosjekter som dette, men større, kommersielle design synes å glimre med sitt fravær.

I mangel av nok kunnskaper om fluidmekanikk har jeg slått meg til ro med forklaringer som at en turbin med horisontal akse og roterende alltid vil kunne ha alle bladene i optimal retning oi forhold til vinden. En turbin med vertikal akse vil derimot alltid rotere både med og mot vinden, selv om bladenes utforming gjør at turbinen fanger mer energi medstrøms enn motstrøms.

• Les også: Nytt "vindmølle"-konsept skal gi billigere strøm

Dermed er det spennende å se resultater som tyder på art vertikalakslede turbiuner kan være mer effektive enn de tradisjonelle turbinene forutsatt at de plasseres i optimal avstand til hverandre. Forskere fra Oxford Brookes University skal for første gang ha testet en fullskalamodell at vertikalakslede turbiner og kommet til at disse er mer effektive. Vertikalakslede turbiner som står i par kan øke effekten med opptil 15 prosent.

Vertikalakslede vindturbiner er mer effektive

22:32 Vindkraft

Boligparadokset

Jon Mjølhus, førstelektor ved USN Handels- høyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, skriver i et innlegg i DN.no om hvordan anledning til å bygge tettere og høyere kan medføre at det lønne seg for tomteeiere å la tomtene ligge ubrukt enda lenger enn i dag.

Mjølhus' poeng er at det med dagens lave rentenivå koster lite å la tomter ligge ubebygget. Tomter som ikke er utbygd representerer en mulig, fremtidig gevinst. De bygges bare ut når det er lønnsomt. Ellers venter man. Dette er kjent fra den amerikanske økonomen Harold Hotellings teori om utvinning av begrensede ressurser. Slike ressurser vil få økende knapphet etterhvert som reservene tømmes, og de vil derfor ha en pris som er høyere enn langsiktige grensekostnader. En begrenset ressurs vil ikke utnyttes dersom forventet prisoppgang er høyere enn realrenten.

En høyere kostnad ved å sitte på en ubenyttete tomter kan endre dette. En slik kostnad kan for eksempel være høy eiendomsskatt på ubebygd, regulert areal.

Slik regner tomteeiere og utbyggere ifølge Mjølhus:

• Tenk deg en bolig som kan selges for 80.000 kroner per kvadratmeter (kvadratmeter) boareal.
• La oss anta at bygge- og prosjektkostnadene er på 48.000 kroner per kvadratmeter. En utbygger beregner seg også en fortjenestemargin på prosjektutviklingen, la oss si 12.000 kroner per kvadratmeter.
• Med boligpris på 80.000 kroner per kvadratmeter kan utbyggeren dermed betale inntil 20.000 kroner per byggbar kvadratmeter.
• Stiger boligprisen til 100.000 kroner per kvadratmeter, kan en utbygger betale opp mot 40.000 kroner per kvadratmeter.
• For en tomteeier som har betalt 20.000 kroner per m² byggbart areal, vil en altså økning i boligprisen på 25 prosent til 100.000 kroner, gjøre at tomten får en verdiøkning på 100 prosent.

Boligparadokset

22:59 Boligbygging