16 juni 2022
– Dette blir byggenæringens svar på Fretex. Etableringen av Sirkulær Ressurssentral er et viktig skritt på veien til å gjøre byggebransjen avfallsfri og helsirkulær. Godkjenningen fra Plan- og bygningsetaten gjør at vi nå kan forvente oppstart innen utgangen av 2022. Dette blir en storskala pilot fram til utgangen av 2025, som skal bidra til å gjøre brukte byggevarer like attraktive som nye, og gi umiddelbare kutt av Co2 utslipp fra byggebransjen, sier Håkon Iversen, daglig leder i Sirkulær Ressurssentral.
Resirqel, som har spesialisert seg på ombruk av byggevarer, står bak ideen til sentralen. De fikk med seg Statsbygg, Oslo kommune og foreningen Pådriv, som bidrar til bærekraftig byutvikling.
Pådriv har vært en motor i prosessen med å få på plass samarbeidspartnere, finansiering og tomteplass. Resirqel skal bygge opp og drive mellomlager- og videreformidlingsløsninger for brukte byggematerialer i ressurssentralen.
– Ambisjonen vår er et effektivt, trygt og kundevennlig tilbud. Vi skal understøtte en ombruksbransje i rask vekst, og ombrukssentralen vil sannsynligvis være den største av sitt slag i Europa. Vi skal etablere attraktive mellomlagrings- og videreformidlingstjenester for ombruksmaterialer. Dette er utfordring vi brenner for å løse, og som vi allerede har samlet mange dyktige, gode krefter rundt, sier Martin S. Eid, gründer og ombruksrådgiver i Resirqel.
Du kan finne mer informasjon om Sirkulær Ressurssentral på Pådriv sine nettsider.
Sirkulær Ressurssentral skal forenkle og øke ombruk av materialer fra byggenæringen slik at bransjen anser ombruk som et førstevalg, og på den måten bidra til å redusere bransjens klimafotavtrykk:
- Etablere og drive en bærekraftig fysisk sentral for logistikk, mellomlagring, kjøp, salg og dokumentasjon av brukte materialer fra byggenæringen.
- Jobbe for bransjenormer for ombruk av materialer fra byggenæringen, bl.a. gjennom minstekrav på dokumentasjon for mottak av materialer.
- Være foretrukket samarbeidspartner for byggeprosjekter som ønsker å realisere ombruk av materialer.
Sirkulær Ressurssentral
13 juni 2022
220 stokker måtte til, alle hugget til ferdig tømmer. Nedenfor kan du se hvordan en trestamme gjøres om til ferdig veggtømmer.
Kilder:
- Forskningsprosjektet er presentert i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage i 2017.
- Prosjektet er også omtalt i en pressemelding.
- forskning.no skrev om bevaring av stavkirkene og tradisjonene rundt dem i 2021.
Øksing av tømmerstokk
![]() |
Statens pensjonsfond utland eier mange eiendommer utenfor landets grenser. Utlendinger eier også betydelige eiendommer i Norge. Foto: Wallula |
Nyleg viste Dubai Uncovered lekkasjen omfanget av skjulte eigedomsformuer i Dubai, også for nordmenn. Det er likevel ikkje nødvendig å reise så langt. DNs avsløring av «den hemmelege kryptofabrikken» på Ringerrike viser kor krevande det er å nøste opp i komplekse eigarstrukturar og finne ut kven som er faktiske eigarar, kvar pengestraumane går, og om skatt blir betalt.
Norske eigedomar for 173 milliardar kronar var eigde frå utlandet i 2017, noko som utgjorde to prosent av totalen. Ein fjerdedel av dette var eigd frå skatteparadis. Dei største utanlandske verdiane er eigde frå Sverige, og deretter kjem Luxembourg, Storbritannia, Finland, Nederland og Sveits.
Majoriteten av norske eigedomar er eigde direkte av personar. Men av dei 1337 milliardar kronene som er eigde via unoterte selskap, så er over ti prosent eigde frå utlandet.
Det viser seg at ein tredel av utanlandseigde eigedomar i unoterte selskap, tilsvarande verdiar for 42 milliardar kroner, er eigde frå skatteparadis, der Luxembourg er det dominerande landet og har halvparten av desse verdiane. Den auken vi ser i eigarskap frå skatteparadis som andel av utanlandsk eigarskap gjennom selskap mellom 2011 og 2017 er også driven av Luxembourg.
Kilde: Skatteforsk
Stadig mer eiendom eid fra utlandet
08 juni 2022
![]() |
Foto: Vidar Nordli-Mathisen |
Bolig, geografi og ulikhet
01 juni 2022
![]() |
Ullern bydel. Foto: Wilhelm Joys Andersen. – CC BY SA 2.0 |
Småhusplanen omfatter rundt 28 000 eiendommer i bydelene Alna, Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Nordstrand, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern, Vestre Aker og Østensjø. Planavgrensningen i revidert plan vil i hovedsak være den samme som for eksisterende plan. Det vil si at det ikke vil bli vesentlige endringer når det gjelder hvilke eiendommer som blir omfattet av den reviderte småhusplanen.
Planer og dokumenter
- Forslag til revidert småhusplan
- Pressemelding fra 5.4.2022 om høring av småhusplanen
- Varsel om midlertidig forbud mot tiltak i småhusplanområdet
- Grøntregnskap – en måling av grønnstruktur i Oslos byggesone
- Gjeldende reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (S-4220)
- Kommuneplanens samfunnsdel
- Kommuneplanens arealdel
- Byrådets bestilling på revisjon av reguleringsplanen
- Pressemelding 1. juni 2022: Vi vedtar et midlertidig forbud mot tiltak
- Vedtak om midlertidig forbud mot tiltak - Småhusplanen
Midlertidig byggeforbud i småhusområder i Oslo
![]() |
Foto: LuidmilaKot |
Til sammenligning er Norges mål å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030.
Finland vedtar verdens mest ambisiøse klimamål
26 mai 2022
![]() |
Foto: Snorre |
Å utvikle gode og attraktive sentrum i byar der byspreiinga har vore stor er eit viktig verkemiddel for å snu utviklinga i ei berekraftig retning. Årets finalistar har ei sterk forståing for at riktig lokalisering av funksjonar i kombinasjon med ein heilskapleg arealbruk og gode møteplassar skapar bymessige kvalitetar. Finalistane utmerkar seg på kvar sitt vis ved å arbeide aktivt med sosial berekraft, medverking og involvering av dei som bur der. Dei har på kvar sin måte skapt attraktive og verknadsfulle møteplassar – noko som bidreg til byliv og inkludering.
Juryen valde i april ut Harstad, Bryne og Sandnes som finalistar til Attraktiv by-prisen 2022. Vinnaren av dei tre blei Sandnes.
– Sandnes har imponert juryen gjennom langsiktig og kunnskapsbasert utvikling av sentrum, som no visar gode resultat. Nye funksjonar samlokalisert i sentrum, kultursatsingar, nye bydelar i nedlagte hamneareal og Ruten - eit av Noregs beste nye byrom, viser at Sandnes lykkast med sitt byutviklingsarbeid, seier Alexandria Algard, juryleiar for Attraktiv by-prisen.
Juryen skriv i sin grunngjeving at industri- og stasjonsbyen Sandnes rulla inn i oljealderen med stor befolkningsvekst gjennom mange år. Utviklinga av kommunens buområde var i stor grad bilbasert og førte til byspreiing, medan utviklinga av sentrum stagnerte. Gjennom dei seinare åra har Sandnes gjort fleire grep som har bidrege til å snu utviklinga og skape eit attraktivt sentrum som er identitetsskapande og drivande for byens utvikling.
Vurderinga til juryen kan du lesa her(PDF)
Sandnes er Norges mest attraktive by
![]() |
Trosterudstien 1 . Foto: Andreas Wiig/Inviso |
Forslaget om fredning omfatter hele huset, både utendørs og innendørs, samt garasje/ carport og tilhørende hageanlegg. Bygget har i årevis stått på Oslos gule liste, og Byantikvaren har erklært at «Bolig og hage er inkludert i Oslos fredningsstrategi. Huset er godt bevart, med mye av det originale preget. Det er nå lagt ut til salg, og i forbindelse med dette ble Riksantikvaren kontaktet av fagmiljøer og Byantikvaren for å vurdere fredning.
Wenche Selmer og modernismen i Norge
Varsler fredning av Wenche Selmers hjem
Kap forslår mindre utbygginger i hagene, uten å dele opp tomten. Tenk deg at du deler hagen din med et annet hus, og slik bidrar til å løse flere samfunnsutfordringer. Det vil bidra til miljømålene om en tettere by og samtidig åpne boligmarkedet for flere. I tillegg er det svar på utfordringer knyttet til eldrebølge og stram kommuneøkonomi. HAGEHUS introduserer delekultur i en boform hvor det er lite deling, men hvor potensialet er stort.
Hagen er en ideell arena for deling; ofte underbrukt med et overskudd av kvaliteter. Deler man hage kan man også dele mange andre ting. En opplagt ting er bil (dersom man må ha). I tillegg kan man dele aktiviteter, tjenester og ting. Og når man begynner å dele bygges en delekultur som kan spre seg fra hage til hage og ut i nabolaget.
HAGEHUS er også en anledning for å få frem boliger tilpasset eldre og boliger rimelige for unge. Med HAGEHUS som kårbolig til eneboligen kan de eldre flytte ut og barna overta eneboligen. Slik kan de være tett på hverandre - men i egne hus - og lettere ta ansvar for omsorg for hverandre. De eldre kan først stå for barnebarnpass, senere er det barna som står for eldrepass.
HAGEHUS er rimeligere enn leiligheter, og for mange også mer attraktive. Småhus har en lavere byggekostnad og ingen utgifter til tomt. Ved å bygge HAGEHUS kutter man utviklerleddet og fordeler en evt. økonomisk gevinst jevnt ut i de mange tusen hagene. I tillegg er det både økonomisk og miljømessig positivt for kommunen at arealet og infrastrukturen utnyttes bedre. Dessuten gir HAGEHUS gode muligheter for gjenbruk av materialer og egeninnsats og dugnad i realisering.
Prosjektet er første del av en studie som har fått støtte av Kommunal- og distriktsdepartementet og Rogland fylkeskommune, i samarbeid med AtSite Landskap og Sivilarkitekt Rolf Skjelstad. Ta kontakt om du vil vite mer: hl@kap.no
Hagehus med deling av uteområder
![]() |
Foto: Lars Mæhlum. Lisens: CC BY SA 3.0 |
– Vi er Norges største fastlandsnæring. Med store fysiske prosjekter, sier Hilde Vatne, administrerende direktør for JM Norge..
Vatne har tro på at bransjen kan kutte betydelige utslipp. Samtidig peker hun på at Høyres forslag kan være for optimistisk.
– Jeg mener det er helt nødvendig å begynne å fase inn krav. Ellers får vi ikke et velfungerende marked hvor det er lett å få tak i ombruksmaterialer, og det er det vi trenger, sier Tybring-Gjedde.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mener politikere bør være forsiktige med å konkurrere om «de raskeste tidsfristene og de tøffeste målene».
– Vi er allerede i gang, sammen med bransjen, på å stille tøffere krav knyttet til klimagassregnskap på større bygg. Vi har nettopp presentert nye regler som skal gjøre det enklere å få til ombruk av byggematerialer, sier Gjelsvik.
Gjelsvik vil ikke bekrefte om regjeringen vil fase inn krav om bruk av ombruksmaterialer i nye bygg.
Stortinget ber regjeringen innføre krav om klimagassregnskap i næringsbygg og boligbygg, og fase inn krav til reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg og boligblokker fra 2024.
Stortinget ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunnet og fornybare materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden av, og områder for, innfasing, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.
Stortinget ber regjeringen støtte etablering av digitale materialbanker for ombrukte byggematerialer.
Stortinget ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.
Forslagsstillere: Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Nikolai Astrup (H)
Vil stille klimakrav til alle nybygg
![]() |
Foto fra utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» på Venezia-biennalen. (foto: Chiara Masiero Sgrinzatto og Luca Nicolò Vasco/Nasjonalmuseet) |
– Dette er den største arkitekturutstillingen KODE viser på lang tid og den går rett inn i flere av utfordringene vi som samfunn vil stå i fremover, som klimaendringer og eldrebølge. Arkitekturen spiller en viktig rolle i å møte disse, sier direktør Petter Snare.
Her møter du fremtidsvisjoner fra norske arkitektkontor, arkitektstudenter og eiendomsutviklere gjennom en rekke modeller og en stor boliginstallasjon. NABO skal også være en møteplass som undersøker hvordan beboere og fagfolk bedre kan samarbeide om å skape god arkitektur. Ung og gammel, innbygger og utbygger, privat og byråkrat, kunstner og kremmer – alle er vi en nabo.
Felles løsninger på fremtidens utfordringer?
Vi blir stadig flere eldre og ensomhet er et økende problem. Dette fordrer et nytt blikk, blant annet på hvordan vi som samfunn organiserer helsetilbudene våre og hvordan vi bor.
Det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet og barnefamilier sliter med å finne egnet bolig i sentrumsområder. Klimaperspektivet farger også stadig mer av samfunnsutviklingen. Kan nye kollektive boformer bidra til å svare på noen av disse utfordringene?
Tre inn i et bofellesskap
En sentral del av utstillingen er en videreutvikling av installasjonen «Det vi deler. En modell for bofellesskap», vist i den nordiske paviljongen under Arkitekturbiennalen i Venezia 2021. Modellen tar utgangspunkt i erfaringer fra bokollektivet Vindmøllebakken i Stavanger av arkitektkontoret Helen & Hard. Her inviterte arkitektene en gruppe mennesker til å være med å utvikle et bofelleskap med en rekke delefunksjoner.
Installasjonen gir deg et innblikk i hverdagslivet i et bofelleskap, og er kuratert i samarbeid med Martin Braathen og Nasjonalmuseet. Les mer om «Det vi deler» her
Museet som møteplass for arkitekter, innbyggere og lokale boligaktører
De siste årene har Byarkitekten i Bergen utforsket alternative boformer for fremtiden gjennom BOPILOT, et forskningsbasert innovasjonsprosjekt i samarbeid med SINTEF, NTNU, NAL, Husbanken, Trondheim kommune og Bergen kommune. BOPILOT avsluttes med en stor konferanse på KODE 5. mai, og en del av utstillingen vil bygge videre på de mangfoldige erfaringene fra prosjektet. Les mer om BOPILOT her
I en egen avdeling av utstillingen, kalt Møteplassen, kan ulike aktører treffes for å snakke sammen om boliger og nabolag på tvers av roller og generasjoner. I denne delen av utstillingen kan du se nyskapende boligprosjekter som er på tegnebordet akkurat nå. Møteplassen vil koble folk med alternative boligbehov, boligutviklere, næringslivet og byplanleggere for å sammen finne fremtidens løsninger. Hva kan vi dele? Hva er grunnen til at noen sosiale boformer fungerer og andre ikke?
NABOKVELD
Knyttet til utstillingen, lanserers NABOKVELD med et fullspekket, faglig og folkelig, diskursivt program om boliger, nabolag og alternative boligløsninger.
En rekke opphetede debatter rundt både boforhold og estetikk har gått i sosiale media og debattsidene de seneste årene. NABOKVELD skal være en arena hvor mennesker kan møtes ansikt til ansikt for å diskutere hvordan fremtidens samfunn kan ta form.
I tillegg til det faglige programmet vil utstillingen fylles med ulike kulturelle kvelds- og helgearrangementer gjennom hele perioden. Programmet publiseres fortløpende gjennom utstillingsperioden.
Mer om utstillingen
«NABO: Hvordan skal vi bo sammen?» vises fra 6. mai – 11. september 2022 i to etasjer på Stenersen, KODE 2.
Alle arrangementer på NABOKVELD og Møteplassen vil ha gratis inngang.
NABO: Hvordan skal vi bo sammen? er et samarbeid mellom KODE, Byarkitekten i Bergen, Nasjonalmuseet og arkitektkontoret Helen & Hard. Utstillingen er kuratert av Sindre Nordås Viulsrød (KODE) og Tina Larsen (Byarkitekten i Bergen).
NABO: Hvordan skal vi bo sammen?
11 mai 2022
Fire måneder etter at regjeringen overtok, ble rammene for tildeling av de første store områdene for havvind lansert – Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samtidig ble det startet et arbeid for å kartlegge mulige nye områder langs kysten som kan klargjøres for havvind.
– I dag lanserer vi en storstilt satsing på havvind. Ambisjonen vår er at vi innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Vil tildele områder for 30 GW havvind før 2040
02 mai 2022
Motorveiutbygging er en stadig større miljøtrussel, i takt med økte bevilgninger og tilrettelegging for høyere hastigheter. Solberg-regjeringen bestemte at motorveiene skal bygges for høyere fart, som krever slakere svinger og dermed gir økte inngrep i natur og matjord, og har i tillegg gjort det mulig å bygge 4-felts motorveier for 110 km/t også for veier med lave trafikkmengder. Flere steder i landet er store prosjekter nylig ferdigstilt eller under utbygging, og det gjør at folk får øynene opp for hvilke store inngrep vi får og hva som står på spill.
Dagens motorveibygging fører til:
- nedbygging og oppsplitting av matjord og natur- og friluftsområder
- økte klimagassutslipp som følge av nedbygging av arealer og fra byggeprosessen
- mer luftforurensing, støy, mikroplastutslipp og økt forbruk av strøm, bensin og diesel som følge av økt trafikk og høyere fart
Motstanden mot motorveiutbygging skyldes ikke bare at naturverdier eller matjord trues, eller at det vil bli flere biler som fyller byene våre, men også at utbyggingene er svært kostbare. Dermed blir det mindre penger igjen til andre formål, for eksempel til å utbedre og vedlikeholde veinettet vi har. Store utbygginger øker også bompengene.
Behov for en grønnere veipolitikk
22 april 2022
Markeringene av Jordens dag startet i 1970. FN organisasjonen Unesco vedtok i 1969 en slik markering etter forslag fremmet av fredsaktivisten John McConnell under en konferanse i San Francisco i 1969. I den opprinnelige proklamasjonen ble det lagt vekt på at synet av jordkloden fra verdensrommet tydeliggjorde for alle hvor sårbare mennesker er for ødeleggelse av økologiske systemer på jorden.
Opprinnelig var Jordens dag tenkt markert ved vårjevndøgn, og de første markeringene ble holdt ved vårjevndøgn 21. mars 1970. Dagen blir nå markert 22. april, og FN vedtok formelt i 2009 at det er denne datoen dagen skal markeres. Denne tradisjonen startet med at den amerikanske politikeren Gaylord Nelson tok initiativet til en miljødemonstrasjon i USA 22. april 1970.
Jordens dag
09 april 2022
Videoen raser gjennom fabrikken, men viser samtidig mange detaljer. Jeg anbefaler å sette ned hastigheten til 25%:
Flying Through Tesla Gigafactory Berlin
29 mars 2022
Campusutviklingsprosjektet ved NTNU har utarbeidet planforutsetningene for KAMD [kunst, arkitektur, musikk og design], et anlegg for universitetets «kreative disipliner» som de selv må se, eller burde se, overgår alle rimelige grenser for hva tomteområdet bak Samfundet kan tåle. Nå skal det opp for bygningsrådet.
Adressavisen hadde et stort oppslag der arkitektstudenter, lærere, eksterne arkitekter og andre fagfolk satte søkelyset på planene. Studentenes konklusjoner var klare: Det de betegner som «brutale mastodonter» viser med all tydelighet at byggeprogrammet er for stort, selv med innovative rokeringer.
I innlegget pekes det på at enhver byggesak har tre prosjektdimensjoner:
- et samfunnsmål (for KAMD er det den langsiktige effekten av å utdanne de sterkeste fagfolkene innenfor de «kreative disipliner» som igjen vil kunne bidra positivt til samfunnsutviklingen)
- et effektmål (for KAMD innebærer det å gi gode arbeidsvilkår for de som gjennom årene skal ha sitt virke i bygningen og derved understøtte samfunnsmålet, og
- et resultatmål (selve byggeprosjektet, dets omfang, kostnad og tid, dvs. Statsbyggs ansvarsområde).
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Mitt bidrag nå er å stoppe kostnadsgaloppen vi har sett spesielt i de større og mer komplekse byggeprosjektene i min sektor, samt vurdere de grunnleggende behovene tøffere. Alle kan ikke få alt samtidig, spesielt ikke i en virkelighet der det er mangel på alle innsatsfaktorer. Da er det den sterkeste som vinner frem - i Norge er det staten - men til en skyhøy pris på alle vis.
Skjær i sjøen for campussamling i Trondheim
27 mars 2022
Et overordnet mål er å gi flere barn og unge et kvalitativt suverent møte med visuell kunst, uavhengig av geografi, økonomi og sosial bakgrunn. Formålet til DKS LAB er å bygge kunstnerisk og institusjonell kompetanse i det frie kunstfeltet, og å utvikle nye formidlingsformer for visuell kunst i Den kulturelle skolesekken. Nettverkets formål er å samle kompetanse og styrke interessen for visuell kunst for barn og unge generelt.
Krav til søknad:
- Navn, adresse, telefonnummer og epost.
- Kort, ca. 350 ord, beskrivelse av idé til formidlingsopplegg og hvorfor du søker til DKS-LAB.
- Tenkt målgruppe (4. – 7. trinn, 8. – 10. trinn, videregående).
- Vedlegg: CV og portfolio alt. lenke til hjemmeside.
- Kryss av om du vil delta I Oslo eller Trondheim. (Se datoer nedenfor)
Send søknad via digitalt skjema senest 20. april
Vil tettere på arkitektur i skolen
15 mars 2022
Gando Primary School. Foto: Erik-Jan Ouwerkerk |
Gando Primary School (2001, Gando, Burkina Faso) etablerte grunnlaget for Kérés ideologi – å bygge en kilde med og for et fellesskap for å oppfylle et essensielt behov og forebygge sosiale ulikheter. Svaret hans krevde en dobbel løsning – en fysisk og moderne design for et anlegg som kunne bekjempe ekstrem varme og dårlige lysforhold med begrensede ressurser, og en sosial besluttsomhet for å overvinne uvisshet fra samfunnet. Han samlet inn penger internasjonalt, samtidig som han skapte muligheter for lokale innbyggere, fra unnfangelse til yrkesopplæring i håndverk. Lokal leire ble forsterket med sement for å danne murstein med bioklimatisk termisk masse, og beholdt kjøligere luft inne samtidig som varme kunne slippe ut gjennom et mursteinstak og bredt, overhengende, forhøyet tak, noe som resulterte i ventilasjon uten mekanisk inngrep fra klimaanlegg. Suksessen til dette prosjektet økte skolens elevmasse fra 120 til 700 elever, og katalyserte Teachers' Housing (2004, Gando, Burkina Faso), en utvidelse (2008, Gando, Burkina Faso) og Library (2019, Gando, Burkina Faso) .
Burkina Institute of Technology
Burkina Institute of Technology, foto med tillatelse av Francis Kéré
Centre for Health and Social Welfare
Startup Lions Campus
Pritzkerprisen til Francis Kéré
11 mars 2022
Disse karene har ikke noe direkte med denne saken å gjøre. Illustrasjonsfoto: Karen Beate Nøsterud |
At de eldre er ansvarlig for en økende andel av klimautslippene, skjer i alle de 32 landene som ble undersøkt. Seniorene i Japan skiller seg ut ekstra uheldig ut, de står for over halvparten av klimautslippene.
– Politikerne må være klare over at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene. De eldres forbruksvaner er mer rigide. For eksempel ville det vært en fordel om flere flyttet til mindre boliger etter at barna har flyttet ut. Forhåpentligvis kan det bli mer bygging av eldrevennlige bofellesskap, transportsystemer og infrastruktur, sier postdoktor Heran Zheng ved NTNU.
I sammenligning med de andre aldersgruppene er utslippene som de eldre står for mer lokale. Yngre aldersgrupper har et større forbruk av importerte varer, klær elektronikk møbler og lignende, varer som fører til utslipp i andre land.
Selv om fordelingen av utslipp mellom aldersgruppene har endret seg, har alle gruppene redusert sine utslipp fra 2005 til 2015. Og de unge fører an. Personer under 30 år har kuttet sitt årlige utslippet med 3,7 tonn i løpet av denne perioden. 30-44 åringene reduserte med 2,7 tonn og gruppen 45-59-år klarte å krympe utslippene med 2,2 tonn. Folk over 60 år har hatt minst reduksjon, bare 1,5 tonn.
Referanse: Heran Zheng, Edgar Hertwich m.fl: Ageing society in developed countries challenges carbon mitigation Nature Climate Change
Eldre er klimaverstingene
10 mars 2022
Endurance ble bygget i Sandefjord, ved Framnæs mekaniske værksted, i 1912. Det 44 meter lange fartøyet var i utgangspunktet spesialbygd for å tåle farvann med mye is.
Mot slutten av 1914 var verden truet av krig og Shackletons ekspedisjon måtte unngå den tyske marinen på vei til Antarktis. Shackletons mål var å krysse Antarktis fra Weddellhavet via Sydpolen til Rosshavet.
Endurance møtte vanskeligheter, og ble sittende fast i pakkisen tidlig i 1915. Mannskapet hadde ikke noe annet valg enn å forlate skipet og sette opp en provisorisk leir på isen.
Skipet endte på 3000 meters dyp. På så store dyp er vannet svært kalt, saltholdig og dermed antiseptisk. I løpet av mer enn hundre år har skipsvrak holdt seg forbløffende godt, nærmest er frosset i tid.
Utholdende skip
08 mars 2022
Foto: Philbobagshot |
Det er flere forhold som taler for at luftskip er en god løsning for transport. Ikke minst når det gjelder varetransport. Vi har tidligere skrevet om potensialet, men ting tar tid. kanskje må det en miljø- og energikrise til før dette, bokstavelig talt, tar av ....
Luftskip har fremdeles potensiale
Gjennom målrettet arbeid i snart 30 år har Statens vegvesen sørget for at Nasjonale turistveger er blitt en attraksjon med internasjonal appell. Her får de vegfarende service samtidig med opplevelsen av nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst i flott natur.
Tilretteleggingen for turistvegferie i bil fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen i tråd med satsingens hensikt.
Her er årets nye prosjekter:
Trælvikosen, Helgelandskysten
Rasteplass med stegasteiner i fjæra
Trælvikosen med sine 55 utlagte stegasteiner tar besøkeren over sandbunnen i en presis linje fra stranda ut mot en liten holme og utsikten mot Torghatten. Hoppesteinene markerer en tidevannslinje; fullt synlige ved lavvann og helt borte ved høyvann. Den nye plassen inneholder dessuten en gruset parkeringsplass, bord med benker og en sti mellom parkeringsplassen og hoppesteinene.
Arkitekt: Snøhetta

Toalett på rasteplass ved fjorden
I ei lita bukt utenfor Ålvik langs Hardangerfjorden får rasteplassen Tyrvefjøra et servicebygg ingen har sett maken til. Det særpregete byggverket består av to separate toaletter under et stort tak som synes å sveve i landskapet. Til toalettenes yttervegger benyttes trær med sine stammer og røtter. Ved å bygge toalettet som en del av landskapet, ønsker arkitektene å understreke hva man kaller de intime og nesten hemmelige kvalitetene på plassen.
Arkitekt: Helen & Hard

Rasteplass med utsiktspaviljong og toalett
I det mektige fjordlandskapet bygger Statens vegvesen et moderne turistveganlegg med god utsikt nordover Sørfjorden. Anleggets særpreg er en 64 meter lang og 4 meter bred takkonstruksjon i stål med 12 takmoduler i ulik høyde, holdt oppe av massive stålsøyler. Under taket blir det sitteplasser og et servicebygg med tre toaletter og et handicaptoalett.
Arkitekt: Code arkitektur

Rasteplass med toalett
Langs riksveg 13 mellom Nesflaten og Røldal, der Flesefossen kommer ned fjellsiden blir det etablert en plattform i betong som skal bære en langsgående konstruksjon i stål og tre og by på gode rastemuligheter og flott utsikt til fossen. Det nye toalettet innlemmes i konstruksjonen. I prosjektet inngår også sittegrupper i terrenget og parkering for åtte personbiler og to busser.
Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter

Fuglekikkerskjul og havutsikt
Det nye fuglekikkerskjulet i Hamningberg ligger langs de store fugletrekkene som følger norskekysten og som gjør Hamningberg og nordre Varanger til et populært stoppested for trekkfugler og fuglekikkere. Skjulet gir ly og byr på flott utsikt mot havet. Den ytre fasaden er flammebehandlet mot vær og vind, mens innsiden kles med trevirke av drivved fra Varanger. Skjulet i Hamningberg er et nytt bidrag med å styrke Varanger som reisemål med fuglekikking, unik natur og spennende kultur som virkemidler, og som ifølge analyser bidrar til «svært sterk» verdiskaping i regionen.
Arkitekt: Biotope

Rasteplass med toalett og vorr
I det frodige landbrukslandskapet i Sømna langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten bygger Statens vegvesen et nytt stemningsfullt turistvegpunkt ved Sundshopen i form av en rasteplass med vorr. Vorren, eller steinpiren strekker seg 65 meter fra stranden utover i fjæra. Vorren blir utført i tradisjonshåndverk med laftede steinkasser og med steinheller som dekke. Et nytt moderne servicebygg, stor parkering og sti ned til rasteplassen ved stranden gjør Sundshopen komplett.
Arkitekt: Rever & Drage

Parkering, rast og sti til foss
En parkeringslomme langs den smale og svingete fylkesveg 243 opparbeides til rasteplass med fire langsgående parkeringsplasser og to sittegrupper. Fra rasteplassen som avgrenses av en natursteinsbrystning, blir en gruset sti med steintrinn lagt i terrenget ned til Erdalselvi, med et par sitteplasser langs stien og en benk i skogen. Herfra kan man gå på eksisterende stier inn til Sluppefossen.
Arkitekt: Østengen og Bergo AS

Rasteplass med toalett og stormhytte
På en liten fylling over havna blir det bygget en langstrakt parkeringsplass med 180 graders utsyn over Nordsjøen. Servicebygget får to toaletter og kles med spesialdesignet fasadestein som lyser i mørket som en lanterne. Nede i havna blir det bygget en stormhytte som tar opp formspråket fra de eksisterende naustene en finner der i dag.
Arkitekt: Haugen/Zohar Arkitekter

Rasteplass og fotopunkt
Måbø bru er en steinhvelvsbro fra 1910 over elva Bjoreio i Måbødalen. Den ble tatt ut av bruk da nye traseen for riksvei 7 stod klar i 1986, og er et vernet kulturminne. I bruområdet erstattes de gamle rastemøblene med nye benker på en rund inngjerdet sitteplass. Herfra bygges det en sti fram til et trygt utsiktspunkt med fossen og broen som et spennende fotomotiv
Arkitekt: 3RW

Rasteplass med toalett og utsikt
Det nye servicebygget skal bestå av toaletter, teknisk rom og en varmestue som gir ly og utsikt mot storhavet. I tilknytning til servicebygget blir det sykkelparkering, molok for avfallshåndtering og møbleringssone på nedsiden av bygget.
Arkitekt: Studio Vatn & Jørgen Tandberg Arkitektur

Utsiktsplattformer, sti og toalett
Sommeren 2022 vil turistene kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen på trygge utsiktsplattformer og stier på Fossetromma, og vandringen fra Fossli over Trappebrua til tromma vil være komplett. Dette anlegget vil suppleres med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten/vinteren.
Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS
