Klimatiltak i Norge mot 2030

Forskerne er krystallklare. For å begrense skadene fra global oppvarming må de globale klimagassutslippene nå toppen før 2025, og så reduseres raskt slik at utslippene av CO2 når netto null rundt midten av århundret. For å få til dette kreves det umiddelbare og store utslippskutt i alle sektorer, og at utviklingen av viktige teknologier og systemer akselereres. Hovedutfordringen er at mye må gjøres raskt og samtidig. FNs klimapanel er tydelige på at dette tiåret er avgjørende. 

Klimakrisen krever storstilt mobilisering. Koronapandemien viste oss at hurtig endring er mulig, og EU har med sin grønne giv vist oss at det er mulig å akselerere politikkutvikling for rask omstilling. Bred og målrettet mobilisering krever ledelse, vilje og prioritering på alle nivåer og hos alle aktører i samfunnet. Klima må integreres i relevante beslutningsprosesser i alle sektorer. Adferd må dreies i mer klimavennlig retning. Svært mye må gjøres i parallell. 

Vi har fått i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og virkemidler. Denne rapporten er den første i rekken. Tiltakene er oppsummert i tiltaksark som inneholder beskrivelser av viktige barrierer og mulige virkemidler. Sektorkapitlene oppsummerer muligheter og utfordringer i de ulike sektorene. Rapporten har hovedfokus på hva som er mulig å få til fram mot 2030. Nødvendige samfunnsendringer og veivalg videre mot 2050 er bare i begrenset grad belyst i denne rapporten. 

Vi har utredet klimatiltak i alle sektorer, men har ikke gått like langt overalt. For eksempel har vi inkludert en del tiltak som vil bidra til et mer bærekraftig transportsystem på sikt. Her er potensialet sannsynligvis større enn det vi har lagt til grunn. Industritiltakene som er inkludert i analysen er basert på annonserte muligheter og prosjekter som er i utredningsfasen. Her kan det likevel stilles spørsmål om alle prosjektene vil kunne gjennomføres innen 2030. I lys av at det er behov for storstilt mobilisering, mener vi at dette kan være mulig.

Gå til publikasjonen (pdf)

Klimatiltak i Norge mot 2030

23:59 Klimatiltak

Økt CO₂ har ført til en grønnere planet

Økt CO₂ har ført til en grønnere planet

20:58 Klima

Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker

Slik så man for seg et enormt anlegg i Ballangen. Saken illustrerer et annet problem, men også det knyttet til en ganske uheldig tilnærming til datasentre.

FOTO: KOLOS NORWAY / HDR

Dagsavisen skrev nylig at kryptofabrikkene i Nord-Norge medfører et strømforbruk som tilsvarer nesten hele strømårsforbruket for regionen Lofoten. Flere ordførere i Nord-Norge ber nå om sterkere statlig regulering av kryptindustrien.

Ordfører i Hadsel, Lena Arntzen, sier til Dagsavisen at kommunene ikke kan gjøre noe, siden det er Statnett som gir konsesjon til nettilknytning.

– Vi skulle heller ha brukt krafta som går til kryptoutvinning til å gi energi til den allerede etablerte industrien i kommunene. Det er industrier som ønsker å utvikle seg, og nye som ønsker å skape verdier, sier hun, og viser til hjørnesteinsbedriften Nordlaks.

Nordlaks sysselsetter over 800 mennesker, men har fått avslag på søknad om konsesjon grunnet kraftmangel i regionen.

Ordfører Arntzen viser til at man innen få år vil miste kraftoverskuddet i Nord-Norge.

Regjeringens plan for bedre utnyttelse av nettet kan føre til et en prioritere modne industriprosjekter foran i køen for å tilknytte seg strømnettet.

– Det er myndighetene som til syvende og sist kan legge vilkår for dette. Det har kommet en handlingsplan for raskere nettutbygging, og bedre utnyttelse av nettet. Der hadde jeg håpet at jeg kunne finne noe som gjorde at Statnett fikk andre kriterier, og at utvinning av krypto kunne komme litt senere i køen. Men jeg synes ikke at jeg ser den handlingsplanen åpner for det, sier Arntzen.

Ingen planer for spillvarme

Et tilleggsproblem er den åpenbare sløsingen med energi, som mange datasentre representerer. Kaldt klima brukes som argument, fordi det gjør kjøling enklere. Det er å snu problemstillingen på hodet. Ingen datasentre bør etableres uten at en har en plan for å bruke spillvarmen til noe fornuftig.

Kilde: Dagsavisen

Etterlyser nasjonalt forbud mot kryptofabrikker

22:55 Energisparing

Forbruket vårt kveler naturen

For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom norske husholdningers forbruk og utryddingen av arter på verdensbasis. Koblingen mellom nordmenns forbruk, naturtap, og nedgangen i artsmangfoldet er tydeligere og mer oppsiktsvekkende enn vi har vært klar over. 

Det viser en fersk rapport skrevet av Sintef i samarbeid med Naturvernforbundet. Vi vet en del om klimaavtrykket fra det norske forbruket, men har fram til nå hatt lite informasjon om naturavtrykket fra norske husholdninger. Funnene i rapporten er helt klare: Norske husholdninger har større naturavtrykk enn land vi liker å sammenligne oss med, og bidrar dermed til å akselerere utryddingen av truede arter på verdensbasis.

- Vi ser helt klart at jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet. Artstapet vi forårsaket med forbruket vårt, tredoblet seg fra 1995 til 2015. Med andre ord utrydder vi potensielt nesten tre ganger så mange arter med måten vi lever på i dag, som vi gjorde med levesettet vi hadde for omtrent 30 år siden, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.

• Her kan du laste ned rapporten: Hvordan norsk forbruk utrydder arter (Naturvernforbundet 2023)

Skyhøyt forbruk
Nordmenn er i europatoppen når det kommer til forbruk. I gjennomsnitt bruker hver nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.

Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal - nesten fem ganger Ullevaal stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten.

- Når man ser på disse volumene, er det ikke så vanskelig å se for seg at naturmangfoldet blir svekket. Alt krever ressurser, dyr trenger naturen på samme måte som oss. Og jo mer vi forbruker, jo mer areal trenger vi for å dyrke og produsere disse tingene. Forbruksveksten går rett og slett på bekostning av dyra våre, sier Bonnevie Hansen.

Prisen betales av andre
I tillegg viser rapporten at det norske forbrukets effekt på biologisk mangfold i størst grad skjer der råmaterialer utvinnes og produksjon foregår. Bare ¼ av råvarene og arealet vi beslaglegger er i Norge.

- Forbruket vårt forsterker forskjeller. Ikke alle har råd til å være med på kjøpefesten, og globalt ser vi at det er landene med høyest verdiskapning som har de laveste miljøeffektene hos seg selv – fordi vi legger dem på andre. Fattige land må håndtere en uforholdsmessig stor del av miljøbelastninga, men sitter igjen med lite av den økonomiske gevinsten.

Vi kan endre mye ved å endre vaner

• Om du bruker tingene dine dobbelt så lenge, halverer du omtrent naturavtrykket.
  Ta vare på det du allerede har.
• Jo flere som vet om effekten av vårt forbruk, jo flere trekker pusten før de drar kortet.
  Del denne artikkelen, eller post kampanjen i sosiale medier!
• Naturvernforbundet har utviklet en side full av tips og triks til hverdags-tiltak,
  les og lær her.
• En sirkulær økonomi vil ta ned trykket på nykjøp, som igjen vil spare dyrebare ressurser.
  Her er en liste over arrangementer du kan delta på og bidra til

Her kan du lese om FIVHs klimaregnskap.

Her kan du lese WWFs rapport om naturens tilstand.

LES MER: Den norske overforbruksdagen

Forbruket vårt kveler naturen

15:07

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

En bredt sammensatt direktoratsgruppe ledet av NVE, har identifisert 20 områder for havvind, som det anbefales å utrede videre. Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor interessekonfliktene er relativt lave. I den videre prosessen skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger for å snevre inn arealene ytterligere.

– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave. Dette er områder langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. Disse havområdene bør nå utredes nærmere for å finne de arealene som er best egnet for havvind, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Bredt samarbeid
Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en anbefaling til hvilke havområder som kan være aktuelle for vindkraft.

Trenger mer kunnskap
Områdene som skal utredes videre, er de arealene direktoratsgruppa anser som mest egnet for havvind, basert på kjent kunnskap. Det betyr at områdene er teknisk egnet, og har relativt lave interessekonflikter. Samtidig vil også disse områdene kunne ha interessekonflikter, knyttet til for eksempel havbruk, fiskeri, miljøinteresser, petroleum og skipsfart. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvert enkelt område. Hele direktoratsgruppa mener at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser.

– Vi sitter ikke med fasiten i dag for hvor mye havvind det skal bygges og hvor. Vi vil trenge nærmere utredninger om miljø- og næringsinteresser, men også av økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen kan det tenkes at noen områder blir mindre eller utgår helt, sier Lund.

Alle de identifiserte områdene skal gjennom en strategisk konsekvensutredning, før en eventuell åpning og utlysning. I tillegg til kartene med de 20 områdene og faglige beskrivelser, har direktoratsgruppa laget et forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring. Dette setter rammene for videre utredninger, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge til rette for å velge de områdene som er mest egnet for utbygging av havvind. Disse prosessene følges opp av OED.

Har ikke vurdert økonomi og behov for nettutbygging
En omfattende utbygging av havvind vil ha store virkninger på det norske kraftsystemet. Økonomiske vurderinger av å bygge ut havvind har ikke vært en del av oppdraget. Direktoratsgruppa har heller ikke konkret vurdert behovet for nye nettinvesteringer.

– Vi har i dette arbeidet ikke vurdert økonomien i å bygge ut mye havvind. I dag er ikke vindkraft til havs lønnsomt i Norge. Dersom det skal bygges ut mye havvind, vil det også bli behov for omfattende investeringer i nytt nett, både til havs og på land, sier Lund.

Hvilke områder kan tildeles i 2025?
OED utlyste de første havvindområdene utenfor Norge i mars i år. En del av oppdraget til direktoratsgruppa har vært å lage en tidsplan for en mulig ny tildeling av havvindområder i 2025, og vurdere om det er mulig å øke kapasiteten i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Ut fra studiene som allerede er gjennomført, mener direktoratsgruppa at det er mulig å gjennomføre en tildeling i 2025, og at dette i så fall må være utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. For disse områdene er det både identifisert mulighet for kapasitetsutvidelse og nye arealer.

I forkant av en tildeling for utvidelsene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2025 må det gjennomføres en egen prosess for disse to områdene, hvor den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen slås sammen. Direktoratsgruppa mener dette er mulig fordi områdene overlapper med arealer som allerede er åpnet for havvind og hvor det er innhentet mye kunnskap.

Vi har lite kunnskap om de øvrige 18 identifiserte områdene. Disse må gjennom en ordinær prosess med strategisk konsekvensutredning. Forskjellen fra områdene som utredes for 2025 er mer omfattende datainnsamling og tyngre involvering av involverte parter ettersom grunnlaget er mer begrenset, og siden prioritering mellom ulike arealer er en viktigere oppgave her. Tiden det vil ta å gjennomføre en tilstrekkelig solid vurdering med nødvendig involvering, gjør at direktoratsgruppa mener at det ikke er gjennomførbart med en tildeling innen 2025 for disse 18 områdene.

Foreslår å utrede 20 områder for havvind

19:19 Energiproduksjon , Vindkraft

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

Bryggen i Bergen Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Riksantikvaren har vurdert Bergen kommune sitt reviderte planforslag og vurderer at det ikkje er grunnlag for å be Vestland fylkeskommune om å reise motsegn mot reguleringsplanen.

– Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Difor er det naudsynt å vere varsam når ein skal planlegge for eit så stort tiltak som Bybanen. Det vil alltid vere usikkerheit til stades ved så store anleggsarbeid, men det er gjort godt arbeid for å minimere risikoane, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter at Riksantikvaren bad fylkeskommunen om å reise motsegn i desember 2022, sendte Bergen kommune ut eit revidert planforslag rett før påska i 2023. Riksantikvaren sin vurdering er at reguleringsplanen for Bybanen, Bergen sentrum – Åsane no kan godkjennast. Føresetnaden er at det vert gjennomført arkeologisk gransking og avbøtande tiltak, for å sikre kjeldeverdi og langsiktig bevaring av kulturlag i planområdet og tilgrensande område.

– For eit så omfattande tiltak som etablering av Bybanen gjennom Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen, er det viktig å minimere negative verknader og usikkerheita så mykje som mogleg, seier Geiran. – Dei arkeologiske grunnboringsundersøkingane har redusert usikkerheita. Med det reviderte planforslaget kjem det også andre avbøtande tiltak for å betre situasjonen, seier Geiran.

Bryggen i Bergen er ein av i alt åtte norske stader på verdsarvlista. Dei eineståande kulturhistoriske verdiane på Bryggen er viktig for både bergensarane, Noreg og det internasjonale storsamfunnet. UNESCO har følgt arbeidet med reguleringsplanen tett. Kommunen har fått utarbeidd ein KUVA-rapport (Konsekvensutgreiing for verdsarv), som vurderer reguleringsplanen sin verknad på verdsarvverdiane på Bryggen og representantar frå UNESCO og ICOMOS har vore på ei rådgjevande synfaring.

– Bybanen er det største klimatiltaket Bergen kommune gjennomfører for å styre mot eit lågutslepp-samfunn. Samtidig vil vi forvalte verdsarven etter beste praksis. Bergen kommune har arbeida grundig og raskt for å møte våre krav i det reviderte planforslaget, seier Geiran.

I tråd med anbefalingane frå UNESCOs rådgjevande synfaring og KUVA-rapporten, legg det reviderte planforslaget opp til etablering av eit overvakingsprogram i samarbeid med kulturmiljøstyresmaktene, for å følgje med på dei arkeologiske kulturlaga og stabiliteten til bygningane på Bryggen. Det skal også utførast arkeologiske undersøkingar og utgraving der det skal gravast som følgje av etablering av banetraseen og omlegging av røyr og leidningar.

Ekstra grunnundersøkingar
I månadsskiftet februar/mars gjennomførte NIKU, etter anbefaling frå Riksantikvaren, ekstra arkeologiske grunnundersøkingar for å få meir kunnskap om alderen, tilstanden og djupna til dei arkeologiske kulturlaga langs banetraséen. Resultatet frå undersøkingane supplerer kunnskapen vi har om kulturlaga. NIKU tilrår at løyve for inngrep i automatisk freda kulturminne i samband bygginga, blir gjeve med vilkår om arkeologisk gransking og miljøovervaking som sikrar kjeldeverdien til kulturminna.
Kulturmiljøverdiane på Bryggen og i mellomalderbyen

Mellomalderbyen Bergen og verdsarvstaden Bryggen er kulturmiljø med stor nasjonal og internasjonal verdi. Bryggen i Bergen er skriven inn på UNESCO si verdsarvliste. Kultur- og naturområda på lista reknast som umisselege for menneskeheita. Verdssamfunnet har difor teke eit felles ansvar for å ta vare på desse for framtidige generasjonar. På lista finn ein blant anna Taj Mahal, pyramidane i Giza, Great Barrier Reef, Akropolis, som står side om side med dei åtte norske stadene som er skrivne inn på lista.

Verdsarvområdet med bygningane på Bryggen og Hanseatisk museum er eit minne om ein av dei største handelsbyane og -hamnene i Nord-Europa. Bygningane sin langstrakte struktur, med gavl mot sjøen, har vore i bruk sidan byen vart anlagt på 1000-tallet og saman med dei arkeologiske kulturlaga inngår dei i eit heilskapleg kulturmiljø. Dei arkeologiske kulturlaga i mellomalderbyen består av aktivitetsspor knytt til busetnad, handverk, handel, sjøfart, sakralt og urbant liv. Over kulturlaga frå mellomalder er det kulturlag og kulturminne frå Bergens etterreformatoriske historie opp til dagens Bergen. Her er bygningsstrukturar frå mellomalderen, gatenett, ståande mellomalderkyrkjer, bevarte ruiner og eit stort omfang av arkeologiske kulturlag. Området for traséen for Bybanen består av kulturlag med svært ulik samansetnad, i både tjukn og i alder.

Kilde: Riksantikvaren

Riksantikvaren godtek bybane gjennom mellomalderbyen og over Bryggen

20:30 Bergen

Valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover

Foto: Ganges River Delta (Archive: NASA, Space Shuttle, 11/19/05)

FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.

20. mars lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har utgitt siden 2018. Synteserapporten er siste del av sjette syklus. I sommer vil Klimapanelet oppløses for så å reetableres med nytt lederskap og gjøre seg klar for neste syklus.

Det er tre gap mellom hvor vi er og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.

1. Klimamålene til verdens land er ennå ikke ambisiøse nok. Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader. I tillegg til for svake mål, ligger de fleste land dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Klimaomstillingen går for sakte.
2. Det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
3. Det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.

Vi har det vi trenger for å handle

Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.

Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de "tapte mulighetene" tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag - med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.

Dersom CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.

Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.

– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO2 ut av atmosfæren igjen. Det er også urettferdig mot framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt
Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.

2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.

Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.

– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier Hambro.

"Menneskeheten er på tynn is, og denne isen smelter fort", sa FNs generalsekretær António Guterres da FNs klimapanel la fram sin nyeste klimarapport mandag ettermiddag. Rapporten, som er skrevet av verdens fremste eksperter på klima, understreker på nytt at det haster med å bremse utviklingen. Klimapanelet slår fast at jorden allerede er 1,15 grader varmere. Og det er ikke levnet noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt.

Bellona-stifter Frederic Hauge sier at løsningene på klimakrisen finnes, men ikke i den skalaen som trengs.

– Vi må oppskalere de løsningene som allerede finnes. Det må bygges enormt mye fornybar energi og det må satses enormt på karbonfangst og -lagring. Det er en dimensjon over dette som gjør at vi må se på det som en form for krig mot klimaendringene, sier Hauge.

Bellona mener at Norge kan spille en helt sentral rolle i å industrialisere klimaløsningene, og samtidig skape helt nye globale markeder.

– Men det krever at vi bruker betydelige ressurser på å ta i bruk teknologi som hele verden kan nyte godt av. Vi har forutsetninger for å lykkes med det. Noe bør finaniseres ved at oljeselskapene blir pålagt å bruke den profitten de nå tar inn på en storstilt satsing på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Hvis ikke oljeselskapene selv tar initativet til å gjøre dette må myndighetene øke skattenivået kraftig for fossilindustrien for å omfordele pengene til en satsing på de riktige miljø- og klimaløsningene. Tiden for å vise oljeselskapene tillit til at de selv skal ta initiativ til dette begynner å renne ut, sier Hauge.


– FN-rapporten viser at det narrativet og den diskusjonen vi har i Norge rundt klima er preget av naivitet, småskala-tenking og vi tar ikke inn over oss de store industrielle konsekvensene dette har hvis vi skal klare å løse det, sier Hauge.

Kilde: Pressemelding (Miljødirektoratet) og pressemelding (Bellona)

Valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover

23:37 Klimatiltak

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

Faktisk.no har sett på EUS forslag til bygningsenergidirektivet som er en del av EUs klimapakke Fit for 55. Dette ble foreslått i Europakommisjonen i 2021. EU-landene har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030, og at byggesektoren skal være klimanøytral innen 2050.

Innstillingen som ble vedtatt av Europaparlamentet 14. mars sier at eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 - på en skala fra A til G. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.

Alle nybygg skal ha nullutslipp fra 2028, mens bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter får frist til 2026. Alle nybygg skal utstyres med solceller innen 2028, der det er teknisk og økonomisk mulig. Boligbygg under større renovering får frist til 2032.

Saken er gjennomgått på bakgrunn av et tidligere oppslag i Finansavisen.

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

21:52 Bolighus , Lavenergiboliger

Ikke alltid best å bytte til elbil

Dette er et spørsmål som vi har regnet på tidligere, men teknologienen utvikles og ting må stadig vurderes på nytt. En studie (Bilars optimala livslängd - PDF) fra IVL Svenska Miljöinstitutet konkluderer imidlertid som i vårt tidligere regnestykke med at det ikke nødvendigvis er positivt om fossilbiler vrakes og erstattes av biler med lavt utslipp.

En rask utskiftning vil gi relativt stor reduksjon i samlet klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv dersom en bensinbil byttes ut med en elbil. Men studien kommer til at det ikke er noen betydelig forskjell i utslippet av klimagasser om en dieselbil erstattes med en elbil. Det forutsetter riktig nok at det vil komme stadig strengere krav til innblanding av mer bærekraftig drivstoff øker.

Forfatterne kommer frem til at det ikke er ønskelig med en raskere utskiftning av bilparken. Det vil være dyrt, samtidig som det er uklart om tidligere utskiftning av bilparken alene vil ha betydelig påvirkning på samlede klimagassutslipp.

– Det er vanskelig å avveie nytte og kostnader for ulike miljøeffekter, materialbruk og ulykkesrisiko. Samtidig må du prøve å balansere ulike samfunnsinteresser. Det studien først og fremst viser, er hvor viktig det er å kontrollere bilkjøp fra et politisk perspektiv. Når biler først er satt på markedet, blir de værende i flere tiår og er vanskelige å fase ut tidlig, sier Mats-Ola Larsson, mobilitetsekspert ved IVL Svenska Miljöinstitutet, i en pressemelding.

En rask overgang til elektrisk drift er nødvendig, men det må må foregå samtidig som behovet for verdifulle materialer øker i flere sektorer.

Kilde: TU.no

Ikke alltid best å bytte til elbil

23:37 Transport

Enklere å bygge mikrohus

Foto: Albert13377 

Fra 1. juli 2023 gjelder nye regler for frittliggende boliger på inntil 30 kvadratmeter.

Målet med de nye reglene er å legge til rette for alternative boformer, slik at det blir enklere og mer kostnadseffektivt å bygge mikrohus. Det endres ikke på kravene til sikkerhet og du må fortsatt søke hos kommunen for å sette opp en slik bolig.

– Ulike boformer er et pluss. Mange som ønsker å bo smått og enkelt har ventet på en endring i regelverket. De nye reglene åpner også for mer egeninnsats i husbyggingen, fordi vi ikke lenger krever bruk av ansvarlig foretak eller uavhengig kontroll ved oppføring, sier direktør i Direktoratet for byggkvalitet Per-Arne Horne.

De nye reglene:

• Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17)
• Forskrift om endring i forskrift om byggesak (SAK10)

 
Kommunene bestemmer
Det gjøres endringer i både byggteknisk forskrift (TEK17) og saksbehandlingsforskriften (SAK10). Reglene i plan- og bygningsloven forblir uendret, og mikrohuset kan bare plasseres på eiendommer som er regulert til bebyggelse.

- Mikrohus får færre byggtekniske krav enn en vanlig enebolig, men kommunale arealplaner kan sette begrensninger både for plassering av huset, hvordan og hvor mye du kan bygge på de enkelte tomtene, understreker Per-Arne Horne.

 
De nye reglene gjelder for frittliggende boligbygninger på inntil 30 kvadratmeter bruksareal, med én boenhet i én etasje uten kjeller. Bygningen kan ikke på noe punkt overstige en høyde på 4,5 meter over bakken.

Bygningen må brukes til boligformål og må inneholde alle hovedfunksjoner. Det vil si stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett.

En bolig på inntil 30 kvadratmeter må fortsatt bygges etter kravene i plan- og bygningsloven til for eksempel plassering av huset, og løsninger for vann og avløp, renovasjon, atkomst og parkering.

Man må søke kommunen om å plassere et mikrohus, på lik linje med andre boligbygninger.

Midlertidige plassering av mikrohus er normalt unntatt fra kravet om søknad dersom plasseringen kun varer inntil 2 måneder, men også her kan det finnes begrensinger i lokalt vedtatte planer.

Kilde: DiBK

Enklere å bygge mikrohus

19:58 Boligbygging , Bolighus

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

Kapasiteten i Grieghallen er sprengt. Dette medfører at byens befolkning går glipp av gode kulturelle opplevelser, blant annet musikaler og andre turnerende konserter. Vårt forslag om å utnytte Edvard Griegs plass og det underjordiske P-anlegget til en musikkteater- og konsertsal er blitt tatt vel imot og gitt prioritert plass i kulturarena-planen. Utvikling av Griegkvartalet inkludert Nygård skole til en samlende og kraftfull arenaklynge vil på en fantastisk fin måte komplettere Bergen og Vestlands kulturelle infrastruktur.

Med dette optimistiske bakteppe ble Rambøll for et år siden engasjert som utreder av et skisseprosjekt, finansiert av private gaver fra Per Grieg sr, Trond Mohn og Espen Galtung Døsvig samt offentlige tilskudd fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette skisseprosjektet er nå ferdigstilt. Prosjektrapporten dokumenterer fysisk og visuelt grunnlaget for realisering av visjonen om Griegkvartalet. 

Griegkvartalet: plan- og designkonkurranse

08:52 Bergen , Offentlige bygg

Oscar Tuazon – Water School

Bergen Kunsthall presenterer en stor utstilling med nye verk av den amerikanske kunstneren Oscar Tuazon. Tuazon (f. 1975) er hovedsakelig kjent for sine skulpturelle arbeider, men hans praksis strekker seg mot arkitektur og aktivisme. I sitt arbeid bruker han ofte arkitekturens teknikker og materialer, og produserer kvasifunksjonelle objekter, deler eller representasjoner av rom, eller konstruksjoner som er åpne for bruk og appropriasjoner. Et eksempel er hans velkjente peisskulpturer, ofte vist på offentlige steder, som åpner opp for en felles møteplass. Flere prosjekter er inspirert av alternativ og utopisk arkitektur fra 1960- og 1970-tallet, gjør-det-selv-kultur og tidlige miljøeffektive, bærekraftige modeller for livskvalitet. Tuazon utforsker slike arkitektoniske tilnærminger for å teste deres potensiale for vår tid med hensyn til underliggende teknologiske prinsipper, alternative bruk av rom og hvordan det hintes til nye modeller for subjektivitet.

Utstillingen i Bergen Kunsthall presenterer nye verk og en stor installasjon knyttet til Tuazons pågående prosjekt «Water School». Med dette prosjektet, som startet i 2016, utforsker Tuazon og samarbeidspartnere dynamikken og maktspillene som regulerer tilgang til land, vann og infrastruktur. Den første versjonen var en paviljongstruktur, opprinnelig presentert som et skulpturelt forslag. I 2018 grunnla Tuazon Los Angeles Water School (LAWS) som et utdanningssenter med fokus på vann som bindevev mellom mennesker og deres omgivelser. Siden den gang har skolen åpnet andre steder gjennom utstillinger og sosialt arbeid. Den fysiske strukturen til «Water School» er basert på et design for et «Zome House» (1969–1972) tegnet av arkitektene og ingeniørene Holly og Steve Baer, et tidlig eksempel på radikal design basert på bruken av solenergi. Som kunstneren selv forklarer prosjektet, er «[…] Water School beveger seg, følger vannets sirkulasjon på tvers av enorme geografier, og knytter fjell til hav og underjordiske ferskvannslommer til himmelen over seg. Water School er en mobil arkitektur, som tilegner seg kunnskap fra fluiditeten i sitt eget medium og den samarbeidende prosessen som ligger i dets konstruksjon.»

For utstillingen i Bergen Kunsthall presenterer Oscar Tuazon en nedskalert versjon av de første «Water School»-paviljongene. Strukturen vil okkupere alle fire gallerisalene i Kunsthallen og skape en serie av rom der forståelsen av innsiden og utsiden viskes ut. Andre arbeider vil være rettet mot det funksjonelle, gi tilgang til lesemateriell og dokumentasjon av tidligere versjoner av «Water School». Ytterligere arbeider utforsker den kunstneriske forestillingen om vann. En sammensetning av pulvertrykte vinduer gjenspeiler arkitekturen bak «Water Schools» fysiske struktur, med sitt bildemateriale, som tegninger eller malerier. I sentrum av utstillingen vil en ny fontene-skulptur føre vannet, dets materialitet og lydene vi forbinder med det direkte inn i utstillingen. Utstillingen inkluderer også en serie verk av Lawrence R. ‘Ulaaq’ Ahvakana, en innfødt Alaska-kunstner og en tidligere mentor for Tuazon.

Bergen kunsthall

Oscar Tuazon – Water School

01:20 Utstillinger

Oppdrettsanlegg kan forsyne 600.000 husstander med strøm

Fiskeslam kan benyttes i produksjon av metangass, gjødsel og fôr.
Foto: Benjamin A. Ward (for Ragn-Sells)

Slam som i dag vaskes ut i sjøen fra norske oppdrettsanlegg kan forsyne inntil 600.000 husstander med strøm, og dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket hvert år. Det viser en fersk rapport som konsulentselskapet PwC har produsert på oppdrag fra blant andre miljøselskapet Ragn-Sells og Vestland Fylkeskommune.

Gjennom ny teknologi for oppsamling og behandling av slam fra oppdrettsanlegg kan det produseres så mye som 300 millioner kubikkmeter biogass (metan) hvert år. Det tilsvarer 3TWh energi, det tilsvarer strøm til 600.000 husstander for et år. Utvidelsen av norsk oppdrettsnæring som PwC prognosiserer, har potensiale for å tilføre mer enn tre ganger så mye biogass innen 2050.

Samtidig kan næringsfosforet, som det er mye av i fiskeavføring, utvinnes og benyttes i mineralgjødsel og fôr, i stedet for å benytte fossilt fosfor. PwCs rapport viser at så mye som 16000 tonn fosfor fra avlingene går tapt i havet hvert år, og at 11.000 tonn kan utvinnes fra slammet som vil samles opp med den nye metoden. Det er betydelig mer enn tidligere kjente tall.

Frem til nå har slammet, som er en blanding av fiskeavføring og fôrrester, blitt vasket ut i sjøen. Med den nye teknologien i Havbruk-prosjektet som Ragn-Sells er en del av, blir to tredjedeler av dette slammet samlet i ei hette under notposene.

Etter avvanning og produksjon av biogass, vil fosforet kunne utvinnes fra asken. Dette gjennom Ragn-Sells sitt innovasjonsselskap, EasyMining sin ash2phos prosess. Det første innsamlingssystemet av denne typen blir installert våren 2023 på et oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.

– Fosforet som havner i fjordene rundt oppdrettsanlegg i Norge hvert år, vil være nok til å forsyne hele det svenske landbruket med fosforgjødsel. Vi ser frem til å forsyne flere oppdrettsanlegg med våre systemer og få slutt på sløsing med verdifulle stoffer, sier Vidar Svenning Olsen, administrerende direktør i Ragn-Sells Norge.

Europa er nesten helt avhengig av å importere fosfor som landbruket trenger, spesielt fra Russland og Marokko. Etter Russlands invasjon av Ukraina har prisene på fosforgjødsel steget kraftig, noe som har ført til at mange land begynner å undersøke muligheten for egen produksjon.

Slik fungerer det sirkulære fullskalasystemet. Illustrasjon: ARAL

Å samle opp slammet og gjøre det om til ny energi og mineraler vil også kunne gjøre det mulig å øke fiskeproduksjonen i de eksisterende oppdrettsanleggene. For å beskytte lokalmiljøet i fjordene er alle virksomheter underlagt et tak som forteller hvor mye fisk som kan være i anleggene samtidig. Når to tredjedeler av slammet fjernes, betyr det at mer fisk kan dyrkes med mindre belastning på lokalmiljøet. PwCs regneeksempel viser at et ordinært oppdrettsanlegg som installerer slamoppsamling kan potensielt øke produksjonen med nesten 600 tonn laks i året, tilsvarende over 20 millioner kroner i overskudd.

Fakta om rapporten:

• Totalt kan det samles opp 334000 tonn slam fra norske oppdrettsanlegg, tatt i betraktning at metoden kan fange opp rundt 70 prosent av slammet. Innen 2030 er mengden beregnet til 459000 tonn og innen 2050 1018000 tonn.
  
  
• Biogassen som kan utvinnes fra det oppsamlede slammet anslås å inneholde mellom 112 og 309 millioner kubikkmeter metan. I 2050 anslås tallet å ha vokst til 350–950 millioner kubikkmeter.
  
  
• 11000 tonn fosfor til fôr eller mineralgjødsel kan utvinnes fra slammet som samles opp. Innen 2030 kan det utvinnes 15100 tonn, og innen 2050 så mye som 33500 tonn.

Avfall fra åpne, oppdrettsanlegg består hovedsakelig av fiskeavføring og spillfôr. Dette havner i sjøen og kan legge seg som et teppe over havmiljøet. Foto: Benjamin A. Ward (for Ragn-Sells)

Oppdrettsanlegg kan forsyne 600.000 husstander med strøm

20:46 Energiproduksjon , Miljøtiltak

Kartlegging viser mange byggfeil på boliger

På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet har Menon Economics kartlagt omfanget og årsakene til byggfeil i Norge. Arbeidet har pågått gjennom 2021 og 2022, og nå er rapporten Omfang av byggfeil i Norge, klar.

Det har stor samfunnsmessig betydning hvilken kvalitet som er på boliger og bygninger. Byggfeil og andre mangler fører til ekstrakostnader og ulemper både for byggenæringen og for de som skal bruke bygningene. Dette er sløsing med penger, tid og materialer.

Kartleggingen tar for seg bygninger som er bygget de siste ti årene. De fleste bygningene som er undersøkt er oppført etter de gjeldende byggtekniske forskriftene i denne perioden, TEK10 eller TEK17. I utredningsarbeidet er det brukt en rekke datakilder for å skaffe omfattende informasjon, likevel gjelder kartleggingen først og fremst boliger. Årsaken er at digitale tilstandsrapporter, som blir utarbeidet ved boligsalg, har vist seg å være den beste kilden for å si noe om tilstanden i bygningsmassen.

Kartleggingen gir en god kjennskap til status for byggfeil og andre mangler ved norske boligbygninger. De innsamlede dataene viser at om lag 60 prosent av byggfeilene er knyttet til vann, enten i våtrom eller andre områder, slik som avløpsrør, varmtvannstank, vannbåren varme, nedløp og lignende.

DiBK definerer byggfeil som brudd på byggteknisk forskrift. Forskriften regulerer hvilke krav som gjelder til norske boliger og bygg.

Sentrale funn i kartleggingen

• De viktigste funnene viser:Det er minst én byggfeil i over halvparten av alle boligenheter som er oppført fra 2010 til 2020.
• Sannsynligheten for at byggfeil blir oppdaget avhenger av om byggfeilen utløser en skade eller om den blir oppdaget ved kontroll.
• 60 prosent av byggfeilene i boliger knytter seg til vannrelaterte forhold.
• I 20 prosent av byggfeilene som er så store at de utløser en forsikringssak, så er det feil i materialene eller det er valgt feil materialer under byggingen.
• Byggfeil i norske boliger utgjør om lag 0,5 milliarder kroner per år.
• Byggfeil som utløser forsikringssaker utgjør omtrent 150 millioner kroner per år.

Rapporten peker på et stort potensial i å etablere en offentlig standard for kategorisering av byggfeil. En slik standard, som alle relevante aktører bør oppfordres til å ta i bruk ville gjort arbeidet med å kartlegge byggfeil betydelig enklere. For å gi en presis definisjon på byggfeil bør standarden som et minimum omfatte følgende fire dimensjoner med entydige underkategorier:

1. Årsak til byggfeil 
2. Den faktiske byggfeilen 
3. Bygningsdel som er berørt / skadet 
4. Konsekvens av byggfeilen (herav kostnadsanslag for å opprette feil og eventuelle følgeskader) 

Det bør også oppfordres til å legge inn variabler som året bygningen ble ferdigstilt, bygningskategori, postnummer/kommune bygningen er lokalisert i og når byggefeilen ble oppdaget. Det står også helt sentralt at man i metadata for dataene tar stilling til og dokumenterer omfanget av bygninger som er dekket av datakilden, slik at dataene kan anvendes til å anslå andelen av bygninger i utvalget som har byggfeil og/eller mangler.

Kartlegging viser mange byggfeil på boliger

22:09 Boligbygging

Cissi Klein VGS i Trondheim

På nyåret starter byggingen av nye Cissi Klein videregående skole på Falkenberg i Trondheim. Trøndelag fylkeskommune har satt unike og visjonære mål til bærekraft og fleksibilitet, noe som har medført mange nye innovative løsninger for skolen som blir et nullutslippsbygg (ZEB-0 ÷ EQ). Skolen blir bygget med 100 år gammel teglstein fra en nedlagt og revet margarinfabrikk.

Den nye skolen bygges for 700 elever og skal tilby utdanningsprogram som realfag, musikk, dans og drama, helse- og omsorg, teknologi- og industrifag samt studiespesialisering. Bygget får en fullskala flerbrukshall, et stort auditorium, sykkelkjeller og uteareal på både bakke og tak. Kapasiteten kan med få justeringer økes til 900 elever, og byggets planløsning og funksjon skal enkelt kunne endres takket være en fleksibel ombrukbar bygningskropp.

CO2-reduksjon er et vesentlig premiss for prosjektet. Målet er at utslippene skal utgjøre maks 45 % av et referansebygg. For å nå dette skal det blant annet benyttes lavkarbon ekstrem betong, også i plattendekkene. Dette er helt nytt og utviklet i samarbeid med Veidekkes datterselskap Grande Entreprenør i Verdal. Et annet tiltak for å redusere utslippene er ombruk av materialer, og til fasaden er det hentet 100 år gammel teglsten fra margarinfabrikken på Buran.

– Vi har høye klimaambisjoner for våre byggeprosjekter. Gjennom samspillet med Veidekke som har tilsvarende ambisjoner, har vi i fellesskap utviklet et bygg designet for fremtidig ombruk, med betydelig bruk av eksisterende byggematerialer og ikke minst et energieffektivt bygg som produserer like mye energi som det forbruker. At Cissi Klein videregående skole er lokalisert på et av Trondheims mest sentrale kollektivknutepunkt bidrar ytterligere til å nå det klimanøytrale samfunnet vi sikter mot, sier bygge- og eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag Fylkeskommune.

Cissi Klein (1929–1943) var ei norsk jødisk jente som hvert år minnes i hjembyen Trondheim som et av ofrene for holocaust. Mer om skolen og Cissi Klein her.

Cissi Klein VGS i Trondheim

02:01 Offentlige bygg

Klimadebatt mm med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin

Lex Fridman i samtale med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin. Særdeles mye fornuftig som sies her. Ikke minst sies det mye interessant om det faktum at vi i dag bygger på steder som alltid har vært værutsatte, noe som er lite smart i utgangspunktet.

Videre: hvordan bruker vi penger på best mulig måte for at mennesker skal få det bedre. Det er mye som kan få mye gjort for en relativt rimelig pris. Eksempler er tuberkulose (1,5 millioner dør årlig på verdensbasis), malaria kommer i samme kategori, Det som tjener oss best på klimaområdet er å intensivere innsatsen i forhold til hvordan vi skaffer oss energi. 4. generasjons atomkraftverk nevnes som et eksempel. Lomborg viser til at 1 krone insistert på innovasjon, på global basis gir 11 kroner i klimagevinst – åpenbart ikk helt lett å regne på. Et annet eksempel er ideen om å gro alger på havet for å samle CO2 og lage brennstoff av det.

Et sentralt poeng er sammenhengen mellom hvor mye penger vi bruker på forskning og hvor interessert vi egentlig er i å løse problemet.

Det snakkes også om langsiktighet og tanken på å kvitte seg ensidig kost-nytte tenkning. ET eksempel knyttet til arkitektur er  hvordan vi tenker omkring avskriving av bygninger. Her er vi vel nede i å bygge med tanke på en levetid på 50-60 år.

Bottom line: slutte med dommedagspraten. De som er unge i dag vil bli eldre enn sine foreldre og trolig leve minst like gode liv. Derfra kan en tenke på hvordan en gir positive bidrag. Så: Bekjempe CO2-utslipp er viktig på lang sikt, noe som krever innovasjon. På kort sikt må vi forberede oss på klimaendringer, og rette innsatsen mot å gjøre fattige deler av verden bedre i stand til å møte dette. 

Klimadebatt mm med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin

20:50 Klimatiltak

Nullutslippstransport innen 2050 vil kreve mye kraft

Kraftbehov (TWh) til transportsektoren i Norge i 2030 og 2050, inkludert produksjon av alternative drivstoff, gitt vekst- og teknologifordelinger som vist i rapporten. Til venstre: scenario med fortsatt transportvekst. Til høyre: scenario med nullvekst i transport. Begge scenariene har null utslipp av CO2 i 2050.|Figur: Miljødirektoratet

For å kutte fossile utslipp fra all transport i framtiden, kan behovet for kraft øke med 60 TWh i 2050, viser rapporten Kraftbehov til transport: Nullutslippsscenarier for 2050 fra Mljødirektoratet.

Hvis transportveksten fortsetter som i dag, vil vi trenge 32 TWh mer kraft til elektrifisering og ytterligere 28 TWh til produksjon av alternative drivstoff i 2050. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk i 2021 på 140 TWh.

Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport som estimerer behovet for kraft til hele transportsektoren (vei, bane, skips- og luftfart, og ikke-veigående maskiner) dersom den skal ha null utslipp av CO2 i 2050.

Da vil det være behov for kraft til den delen av transportsektoren som går på elektrisitet, men også kraft til produksjon av alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff og avansert biodrivstoff.

Kraftbehovet er analysert for to ulike scenarioer: Et scenario med dagens transportomfang og et som har tatt utgangspunkt i Nasjonal transportplan sine framskrivinger av transportvekst.

Behovet for kraft til elektrifisering og til produksjon av alternative drivstoff  er estimert i to scenarier:

1. Vekstscenariet:
   Fortsatt transportvekst, hvor transportmengden fortsetter å øke i takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst.
   
   
2. Nullvekstscenariet:
   Null transportvekst, hvor den samlede transportmengden holdes konstant på 2019-nivå.

Begge scenariene forutsetter at transportsektoren skal nå null utslipp av CO2 i 2050.

I framskrivningene som ligger til grunn for gjeldende Nasjonal transportplan, vil innenlands persontransport vokse med 33 prosent og godstransport på vei med 80 prosent innen 2050. Veksten er forventet å være størst for veitransport. I tillegg forventes en stor økning i utenriks flytrafikk.

Direkte bruk av elektrisitet er den mest effektive bruken av energi til transport. For transport som ikke kan elektrifiseres, er det nødvendig med alternative drivstoff for å redusere utslippene. Ulempen ved alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og syntetisk drivstoff er at de både er kraftkrevende å produsere, og har stort energitap i bruk.

Det er lagt til grunn at halvparten av drivstoffet er laget med hydrogen fra elektrolyse (grønt hydrogen), og halvparten fra hydrogen med karbonfangst- og lagring (blått hydrogen). Dersom man forutsetter kun bruk av grønt hydrogen, øker kraftbehovet med rundt 13 TWh.

I vekstscenariet er det lagt til grunn at det brukes 750 millioner liter avansert biodrivstoff i 2050 i fly og skip. I nullvekstscenariet er bruken redusert til 550 millioner liter. I dag bruker vi 400 millioner liter.

Fly, skip og store maskiner som ikke kan bruke elektrisitet direkte med batteri eller ledning, vil trenge alternative drivstoff som er energikrevende å produsere.

Inkluderer vi strøm til produksjon av disse, kan det totale kraftbehovet bli opp mot 60 TWh i 2050 i vekstscenariet. Dette tilsvarer nært halvparten av dagens strømforbruk i Norge.

Det totale kraftbehovet i nullvekstscenariet er estimert til 44 TWh i 2050.

En mer energieffektiv transportsektor vil kreve mindre ressurser og arealer, både med tanke på produksjon av elektrisitet og drivstoff, men også fordi det vil bli færre kjøretøy og mindre behov for ny infrastruktur.


Elektrisitet og alternative drivstoff i transport i 2050 i analysen. Prosent av transportarbeid.

Nullutslippstransport innen 2050 vil kreve mye kraft

00:41 Energiproduksjon , Energisparing , Fremtidsscenarier

"Nytt tidsskrift: Arkitektur

I desember kommer de siste utgavene av Arkitektur N og Arkitektnytt ut. Etter nyttår lanseres tidsskriftet Arkitektur, som er en sammenslåing av tidsskriftredaksjonene med ett felles nettsted og ett papirmagasin.

– Dette er kulminasjonen av et langsiktig arbeid med restrukturering av NALs tidsskrifter, hvor papirblader og nettsider går inn, for så å gjenoppstå som Arkitektur i 2023, sier Gaute Brochmann, som er redaktør for den nye satsingen.

Restruktureringen henger sammen med et behov for færre kommunikasjonsplattformer, og om å tilpasse seg en moderne medievirkelighet og å bli enda bedre på å kommunisere arkitektur.

– Dagens medievaner fantes ikke da disse bladene ble laget. Nyheter leses i dag på nett, og det er vanskelig å være aktuell med et nyhetsblad som kommer elleve ganger i året. Samtidig har folk litt dårligere tid til å lese papirblader. Ved å samle ressursene og å lage to gode produkter – ett bra papirblad og én ny nettside med mer stoff som oppdateres oftere, vil vi ha en bedre tjeneste for NALs medlemmer og for landets arkitekturinteresserte. Samtidig vil eldre saker fra de to bladenes arkiver bli tilgjengelige på de nye nettsidene, sier Brochmann.

Siste utgave av Arkitektnytt er ute 16. desember, men vi vil fortsette på nett til omleggingen av tidskriftene trer i kraft.

Kilde: Arkitektnytt

"Nytt tidsskrift: Arkitektur

00:17

Robotaxi Sandy Munro style

Satt og hørte på diskusjonen i videoen nedenfor. På et tidspunkt viser de et slags designforslag for en rimelig robottaxi. Sandy Munros respons er heller lunken, men han kommer opp med et konkret forslag: Ta utgangspunkt i en London-taxi, disse er bygget med fleksibilitet og brukervennlighet for øye. Kapp den i to og sett to deler sammen for optimal innvendig plass. 

Som sagt så gjort, og her kommer en ganske nær en grovkornet versjon av et forslag fra Volkswagens Future Center Europe, for fem år siden.

• Les også: Vil selvkjørende biler endre samfunnet? 

Robotaxi Sandy Munro style

23:19 Transport

Byggkvalitetsdagen 2022

Alle må bidra for å tilpasse seg klimaendringene – også byggsektoren
Siri Sorteberg, leder Klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

• Last ned foredrag

‍
‍Arkitektur som verktøy for klimatilpasning
Rune Skeie, landskapsarkitekt, byplanlegger og byøkolog hos Asplan Viak.

• Last ned foredrag‍

‍Klimatilpasning i ny versjon av BREEAM-NOR
Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse

• Last ned foredrag

‍
‍Et blågrønt hjerte i København
Louise Fiil Hansen, Design Director, Urban Designer og Partner i SLA Norge.

• Last ned foredrag

‍
‍Blågrønn faktor er bra for alle byer og for kloden - overvannshåndtering i byggesaker
Pedro Emilio Ardila er arkitekt med PhD i byplanlegging.

• Last ned foredrag

‍
Fuktsikkert klimaskall med lang levetid - prinsipper for design av konstruksjoner og detaljer
Fred Solvik, JM Norge.

• Last ned foredrag

‍Smarte konstruksjoner for urbane grønne tak og fasader
Fabian Graber er leder for ingeniørfag hos Jakob Rope Systems i Sveits.

• Last ned foredrag

‍
‍Arkitektur i møte med klimaendringer på Svalbard – Geodetisk jordobservatorium i Ny Ålesund
Ingvild Sæbu Vatn er partner og arkitekt i LPO arkitekter i Longyearbyen.

• Last ned foredrag

Gateopprusting Thorvald Meyers gate
v/ Alena Bakkan, prosjekteringsleder i Bymiljøetaten i Oslo kommune og Eirik Olav Mo Wroldsen, gruppeleder for Vann-Byprosjekter i Norconsult.

• Last ned foredrag

ZEB Laboratoriet, Trondheim
v/ Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community.

• Last ned foredrag

Byggkvalitetsdagen 2022

22:04 Byggeskikk

Slik kan Norges økologiske fotavtrykk reduseres

Overforbruket vårt er hoveddriveren bak den pågående natur- og klimakrisen, og truer vårt eget eksistensgrunnlag. Vi lever på jordas kreditt og forsyner oss som om vi hadde 1,75 planeter å ta av.

Ifølge rapporten «Reducing Norway's footprint - Bringing our production and consumption within planetary boundaries» (PDF), utarbeidet av WWF, har vi allerede sprengt seks av ni av planetens tålegrenser.

Forbruk av materialer i byggeindustrien i Norge gir et fotavtrykk som er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. En årsak er transport, og Norge importerer store mengder sand og stein som har et stort natur- og klimafotavtrykk.

Norge bruker også svært mye fosfor og nitrogen til gjødsel. Det gir store naturødeleggelser lokalt. Oslofjorden er for eksempel i krise blant annet på grunn av avrenning. Videre importerer Norge mye soya til kjøttproduksjon. Det utgjør til sammen hele 36 prosent av Norges biomasseforbruk.

WWF tar til orde for at det vedtas målsetninger og indikatorer for å styre naturens tålegrenser og at disse snarest inkluderes i statsbudsjettets «grønne bok».

WWF har konkludert med at dersom vi skal reversere naturtapet og stanse klimaendringene, må vi halvere fotavtrykket fra produksjon og forbruk. Dette er et av de viktigste kravene regjeringen og andre land må ta med inn i forhandlingene om en ny naturavtale i FN.

Og de rike landene som forbruker mest, må også bidra mest. Om alle var som Norge, ville vi trengt 3,6 planeter for å dekke behovet.

Derfor må vi her hjemme redusere fotavtrykket med to tredjedeler innen 2030, dersom vi skal komme oss innenfor tålegrensene og bevare økosystemene vi er helt avhengige av.

Slik kan Norges økologiske fotavtrykk reduseres

11:41 Miljøtiltak

Varsler grønnere og mer aktivt statlig eierskap

Foto: geralt

I eierskapsmeldingen – Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap— Statens direkte eierskap i selskaper  –  redegjør regjeringen for retningen i det statlige eierskapet. Meldingen omhandler hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap, samt hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene. I eierskapsmeldingen er eierpolitikken videreutviklet og tilpasset muligheter og utfordringer for dette tiåret.

Gjennom den nye eierskapsmelding ønsker Regjeringen blant annet å bidra til raskere grønn omstilling. Statens direkte eierskap utgjør i dag 70 selskaper. Gjennom det direkte statlige eierskapet i selskaper eier vi i fellesskap verdier for 1 179 milliarder kroner (pr. 31.12.21). Av dette utgjorde 844 milliarder kroner verdien av statens aksjer notert på Oslo Børs, noe som tilsvarer i overkant av en femtedel av verdiene på Oslo Børs.

– Det er tre år siden forrige eierskapsmelding ble lagt fram. Det er på høy tid å tilpasse eierskapspolitikken til et samfunn og en verden i endring. Denne regjeringen er opptatt av å være en aktiv eier for å sikre fellesskapets interesser. Derfor stiller vi tydeligere forventninger til selskapene enn noen gang tidligere og hensynet til bærekraft, klima og natur er forsterket. Vi skal aktivt utnytte det handlingsrommet vi har som eiere av noen av Norges viktigste selskaper, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Regjeringen har flere og tydeligere forventninger til de selskapene staten er eier i. Dette gjelder blant annet på klima, natur, risikostyring, åpenhet og rapportering, lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst lederlønn.

– Næringslivet vårt skal og må omstille seg mot lavutslippssamfunnet. Dette kan vi få til i fellesskap gjennom en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk. Vi vil at statlig eierskap, i likhet med privat eierskap, skal utnytte mulighetene i det grønne skiftet, og nå er dette også reflektert veldig tydelig i statens eierpolitikk, sier Vestre.

Klima, naturmangfold og økosystemer
Regjeringen har styrket forventningene til klima betraktelig. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen, som innebærer at verdens utslipp av CO2 skal ned til netto null i 2050, og rapporterer om måloppnåelse. Staten forventer også at målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.

Regjeringen introduserer i tillegg nye forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer. Tilsvarende som for klima forventer staten at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon av negativ påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og rapporterer om måloppnåelse.

Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier. For selskaper som primært opererer i konkurranse med andre, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For sektorpolitiske selskaper, det vil si selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er målet bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Selskapene er delt inn i to kategorier. I kategori 1 inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. I kategori 2 inngår selskapene der statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Sammenslåing av tidligere kategori 1 og 2 til dagens kategori 1 påvirker ikke statens eierutøvelse i disse selskapene.

Hva er nytt i eierskapsmeldingen?

• Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier.
• Nye og videreutviklede begrunnelser for statlig eierskap.
• Kategoriseringen av selskapene er forenklet og endret fra tre til to kategorier.
• Staten skal være en mer aktiv eier. Staten som eier vil aktivt benytte handlingsrommet innenfor selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling, på linje med det gode og ansvarlige private eiere gjør.
• Flere og mer tydelige forventninger til selskapene. Regjeringen har blant annet:tydeliggjort og styrket forventningene til selskapenes arbeid med klima og nye forventninger til selskapenes arbeid med natur.
• ny forventning om at selskapet inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift.
• tydeliggjort forventningene til selskapenes arbeid med menneskerettigheter og styrket forventningene om anstendige arbeidsforhold.
• ny forventning om at selskapene benytter fag- og yrkesopplæring og læreplasser der det er relevant for selskapet.
• ny forventning til selskapene om at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn for selskapets øvrige ansatte.
• ny forventning om at selskapene i kategori 2 ikke har egne bonusordninger for ledende ansatte. For selskapene i kategori 1 er forventningen om maksimalt tillatt bonusramme redusert fra 50 til 25 prosent.
• styrket forventning om at selskapene er ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering.

Varsler grønnere og mer aktivt statlig eierskap

14:09 Miljøpolitikk

ZEB-laboratoriet er vinner av Statens pris for byggkvalitet 2022

Foto: M. C. Herzog/Visualis images.

ZEB-laboratoriet er vinner av Statens pris for byggkvalitet 2022. Bygget er et forbilde på nyskapende, tekniske løsninger som kan møte framtidige klimaendringer og bidra til et nullutslippssamfunn. Byggverket er et kunnskapssenter for bærekraftig bygging, der det kontinuerlig utvikles teknologi for energi og bygg. Prosjektet er et resultat av et fremragende, tverrfaglig og innovativt samspill mellom FoU-miljøer og ledende aktører i bransjen.

Laboratoriet er et nullutslippsbygg på fire etasjer med totalt 2 000 kvadratmeter med bygningsdesign og -konstruksjon som er utformet for å nå bærekraftmålene. Klimatilpasning er en viktig del av de innovative og bærekraftige løsningene. Byggverket er det første i Norge hvor nye materialer og løsninger blir utviklet og testet, samtidig som det er i full drift som kontor- og undervisningslokale. Forskningsformålet for byggherrene NTNU og SINTEF krever at bygningsfasader og -komponenter, samt de tekniske systemene kan modifiseres og erstattes, og at arealutformingen er fleksibel.

Årets tema - klimatilpasning
ZEB-laboratoriet er et pilotprosjekt under Klima 2050. Formålet med Klima 2050 er å redusere samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer. Smart overvannshåndtering, utformingen av bygget og en fuktsikker byggeprosess har vært nøkkelgrep i utviklingen av ZEB-laboratoriet.

Utgangspunktet for overvannshåndteringen er å fordrøye vannet på egen tomt, før det blir sluppet kontrollert inn på ledningsnettet. Det er etablert ulike fordrøyningsløsninger, og måleutstyr følger opp avrenningen. Takvannet ledes i egen rørledning til fordrøyningsmagasinet. Det er også lagt opp til å kunne utnytte overvann som en ressurs til vanning av grøntarealer eller sykkelvask.

I oppføringen av nullutslippsbygget er det brukt spesielle løsninger som er både fuktsikre og sparer miljøet. For eksempel erstatter effektive regntette og luftede BIPV-solceller (Building Integrated Photovoltaics) tradisjonell taktekking og utgjør også en stor del av fasadekledningen. Bygget er orientert med et skråtak mot sør og uten takutstikk. En innvendig takrenne er spesialdesignet for å ta høyde for framtidige klimaendringer, optimalisere solcellearealet og bidra til at det arkitektoniske uttrykket ivaretas. I prosjektet er det utviklet en ny kompakttak-konstruksjon med bæring i tre og smart dampsperre. Dette gir en lavere byggehøyde, redusert materialbruk, effektiv byggeprosess og økonomisk gevinst.

Byggets bæresystem av limtresøyler og -bjelker, med dekker og avstivende skiver i massivtre, krever fuktsikring i de forskjellige prosjektfasene. Gjennom god fremdriftsplanlegging, kort byggetid, lokale beskyttelsestiltak og ved å fjerne mest mulig vann etter regn, ble fuktsikring av tre ivaretatt.

Byggets form og plassering av inngangspartiene er blant annet et resultat av en vindanalyse.
Fremragende byggkvalitet

Bygget er inspirert av formen på silisiumkrystaller, et av de viktigste bestanddelene i solceller. Fasaden kombinerer framtidsrettet teknologi med tradisjon. Integrerte solcellepaneler og brent trekledning i samme mørke farge gir byggets særpreg. Materialer med synlig treverk både i fasaden og interiøret, mye dagslys, god romhøyde og spesielt god akustikk danner en motvekt til den avanserte teknologien i bygget. ZEB-laboratoriet prøver ut ulike moderne arbeidsplassløsninger som fremmer arealeffektivitet, fleksibilitet og sambruk.

ZEB-laboratoriet produserer nok fornybar energi til å kompensere for klimagassutslippet fra bygging, drift og produksjon av byggematerialene. Å ta i bruk egenprodusert elektrisitet fra de integrerte solcellepanelene allerede i byggefasen, var et sentralt grep for å klare ambisjonen.

Gode og innovative byggeprosesser
Byggherren ønsket å prøve ut innovative materialer og løsninger for å nå målet om nullutslipp. Utprøvingen skulle fortsette også etter at brukerne hadde flyttet inn, som et slags levende forskningsbygg. Det ble valgt samspill til totalentreprise med nye og mer fleksible kontraktuelle virkemidler for å løse dette vanskelige oppdraget. Disse satte verdi for byggherrene i fokus. Samtidig ble behovene til individene i prosjektet, utover økonomisk belønning, stimulert gjennom kulturelle virkemidler. Her skapte byggherrene personlig engasjement og la til rette for faglig utvikling og kursing i nullutslippsbygg.

ICE-metodikken (Integrated Concurrent Engineering) ble lagt til grunn som samhandlingsmetode. Metoden har blitt brukt på en ny måte. Intensjonen med metoden her ligger i at aktørene møtes mer enn ukentlig til statusoppdateringer. Aktørene samles fysisk i Big Room og løser problemer iterativt i fellesskap. Det som videre skiller bruken, er involvering av forskningskompetanse i hele prosjektprosessen. Fra dag én ble verktøyet VDC (Virtual Design and Construction) anvendt i prosjektutviklingen.

Bygningens innovative energiforsyningsløsning med bygningsintegrert PV/T-solfanger (Photovoltaic/Thermal hybridsolpanel) er kombinert med varmepumpe og et egenutviklet unikt PCM-varmelager (Phase Change Materials) i biovoks. Varmelagret bruker cirka fem ganger mindre lagerstørrelse enn tilsvarende lager i vann.

Forbildebygg
ZEB-laboratoriet er et forbilde på hvordan bygg kan møte et klima i endring og samtidig følge målet til nullutslipp av CO2. Forskningsbygget viser vei og formidler ny kunnskap til byggsektoren og forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet med sine erfaringer og forskningsdata vil kunne gi beslutningsgrunnlag for framtidens byggverk og tilhørende regelverk.

Særlig samspillsmodellen har bidratt til at man har klart å utvikle flere innovative løsninger for energi og bygg i dette prosjektet. Løsninger som er dokumenterte og direkte overførbare til en stor, viktig bransje.

ZEB-laboratoriet er vinner av Statens pris for byggkvalitet 2022

00:31 Priser

Norge er svake på "Urban mining"

Foto: Fairphone

Konseptet "Urban mining", eller urban gruvedrift, er prosessen der materialer fra kasserte produkter, bygninger eller avfall gjenvinnes og blir råmaterialer for nye produkter.

Det grønne skiftet krever omstilling mot mindre klimautslipp samt reduksjon av den samlede belastningen av natur og miljø. Begreper som sirkulærøkonomi og «urban mining» er sentrale i tiden og viser til et behov for omstilling i samfunnets håndtering av avfall. Prosjektet UrbanMine forsker på betingelsene for urban mining i Norge. Forskningsprosjektet ønsker å studere holdninger til og håndtering av mineralavfall som ressurs. 

• Les også: Urban mining - gjenbruk av bygningskomponenter 

Urban mining er det miljøvennlige alternativet til tradisjonell gruvedrift, som ofte gir store avfallsmengder og CO2-utslipp. Urban mining handler om å se og utnytte ressursene i avfallet vårt. For eksempel inneholder ett tonn mobiltelefoner cirka 300 gram gull, tre kilo sølv og 100 gram kobber, samt sjeldne metaller som platinum, ruthenium, indium og vismut.

Europa bruker 20% av verdens metall- og mineralressurser, men produserer per i dag bare 5% selv. De største forekomstene av de sjeldne jordartsmetallene befinner seg i Kina. Fotavtrykkene ved utvinningene er enorme. Det brukes aggressive kjemikalier som forgifter vassdrag og grunnvann. Enorme steinmasser knuses, malm løses opp i syre og etterlater seg sår i landskapet. En del mineraler som er ufarlige når de ligger gjemt under jordoverflaten kan oksidere og bli et problem når de graves frem. (Kilde: Renas) 

Avfall som ressurs
Avfall kan både være en ressurs – som råvare, og et miljøproblem – som søppel/forurensing. Som ressurs og råvare til gjenvinning kan tette befolkningsområder avlaste rurale områders råvareuttak og dermed store naturinngrep.

Et viktig fokusområde i er å kartlegge både institusjonelle barrierer og muligheter, og dermed presentere et kart over hvor avfallshåndtering som ressurs fungerer godt, og mindre godt.  For å kunne gjenvinne råmaterialer fra urbane gruver, kreves effektive resirkuleringsordninger. Dette innebærer også kunnskap om kompleksiteten i samspillet mellom de ulike materialene i avfallsstrømmene.

Norge er svake på "Urban mining"

12:53 Bærekraft , Miljøtiltak