17 januar 2022

Foto: rj_078
I vinter har strømprisene i Europa vært uvanlig høye. Det skyldes i hovedsak mangel på gass og kull, høy CO2-pris og lite vind. Negativt bidrar også rekordlav vannstand i vannmagasinene på Vestlandet.

Strømprisene har ført til en debatt om kraftkablene til utlandet. Ikke lar det seg gjøre å begrense eksporten gjennom kraftkablene heller. Det er nemlig i strid med EØS-avtalen.

Dermed er spørsmålet mange stiller seg: hvordan havnet vi her?




Historien om strømkablene til utlandet

08 januar 2022

Bygg og anlegg står for omtrent en fjerdedel av alt avfall i Norge, og bare en tredjedel av byggeavfallet gjenvinnes. Ombruk av bygningsdeler og materialer har til nå vist seg å være en tung prosess og i tillegg svært kostbart.

– Det skyldes blant annet manglende insentiver og tilrettelegging, manglende markedsplass for brukte bygningsdeler og et utydelig regelverk, sier forskningsleder Ann Kristin Kvellheim i SINTEF. Hun leder deler av FoU-arbeidet i prosjektet SirkBygg. Sirkbygg har som mål at det skal bli enklere og billigere å bygge for fremtidig demontering og gjenbruk.

Pilotprosjekter skal SirkBygg vil utvikle løsninger som gjør nybygg til gode donorbygg. Det betyr at det skal være enkelt, trygt og lønnsomt å demontere og ombruke bygningsdelene i stedet for å rive. I tillegg skal klimagassutslipp, ressursbruk og avfall reduseres med nitti prosent sammenlignet med riving og bruk av nye materialer i nybygg. 

Forskningen vil konsentrere seg om store byggesystemer i stål, betong og tre, og målet er å finne demonterbare løsninger som innebærer minimal ressursbruk. Forskerne vil undersøke alternativer til sveising, plasstøping og liming, og dermed utfordre noen av de etablerte måtene å bygge på.

Å bygge med tanke på demontering og ombruk gir blant annet et større behov for testing og lagring av brukte bygningsdeler.

Her finner du rapporten: Ombruk av byggematerialer – marked, drivere og barrierer

Ombruk av byggematerialer

20 desember 2021

Oppstartsselskapet Mycela produserer 100% biologisk nedbrytbart mycelium-materiale. Mycela bruker mycelium-teknologi som går ut på å bruke mycelium (rotsystemet til sopp) og lokalt avfall for å skape fremtidens materialer som er positive for både mennesker og miljøet. 

Idéen bak Mycela kom fra etter en forelesning Renée Isabel Jung hadde i forurensningsbiologi. Sopp kan brukes til å spise plast, produsere medisiner, lage bærekraftige materialer, emballasje og skinnalternativer. Dette ga inspirasjon å utforske sopp som materiale.

– Myceliummaterialet er et konkurransedyktig og miljøvennlig alternativ til dagens tradisjonelle materialer med høyt miljøavtrykk. Designere og produsenter har en viktig oppgave med å stadig utfordre produksjonsprosess og bruk av tradisjonelle materialer, forteller Jung til Arkitektnytt.

Mycela jobber med arkitekter, interiør- og byggevareprodusenter for å utvikle nye, bærekraftige produkter. Dette innebærer blant annet å teste ut ulike typer avfall kombinert med forskjellige sopparter for å finne hvilke egenskaper materialene vil oppnå. Samtidig som materialbanken utvides, sendes prøver til uavhengig testing slik at studioet får kartlagt materialets egenskaper og mulige anvendelsesområder.

Gjennom å bruke en levende organisme som sopp, ønsker de å transformere ulike typer organisk avfall som f.eks trevirke, tekstil, papp o.l til et konkurransedyktig, kostnadseffektivt, sirkulært og 100% bærekraftig alternativ til tradisjonelle materialer med høyt miljøavtrykk. Den gjør dette ved å konsumere næring gjennom en naturlig prosess som krever minimalt med ressurser.

Gjennom varmebehandling avsluttes prosessen ved å dehydrere myceliumet, som også reduserer vekten til materialet. Resultatet er et sterkt, fleksibelt og lettvektig biomateriale med et sett attraktive egenskape som utfordrer status-quo. Biomateriale er: karbonnegativt, giftfritt, sterkt, fleksibelt, holdbart, brannsikkert, vannavstøtende og 100% biologisk nedbrytbart. I tillegg vil produksjonskostnadene holdes lave.

Visjonen er å kunne tilby et alternativt materiale til ulike produsenter innen forpakning, møbler/ interiør og byggeindustrien som ønsker å bevege seg mot en mer sirkulær produksjonsmodell. Mulighetene Mycelium-teknologi besitter har allerede fått stor oppmerksomhet utenlands blant store motehus som Hermés, Stella Mccartney og Adidas, som alle har tatt i bruk mycelium teknologi i deres produkter. Det er nå på tide at Norden også får øynene opp for dette fantastiske materialet.

Sopp som bærekraftig materiale

17 desember 2021

Hydrogen anses som en potensielt viktig del av løsningen for 2050. Enova skal bidra til den nødvendige teknologiutviklingen, for å ta Norge til lavutslippssamfunnet i 2050 og utviklingen av null- og lavutslippsteknologi i industrielle prosesser prioriteres høyt.

Aktørene bak prosjektene som får støtte fra Enova er Yara Norge AS (inntil 283 millioner kroner), Tizir Titanium & Iron AS (inntil 261 millioner kroner) og Horisont Energi AS (inntil 482 millioner kroner).

Sammen med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Gassnova har Enova med disse tilsagnene støttet prosjekter innen hydrogen med totalt 1,6 milliarder kroner i 2021. Det vil utløse over to milliarder i investeringer fra næringslivet.

– Veien mot nullutslippsframtida krever store klima- og industripolitiske grep. Regjeringen vil at Norge skal lykkes med å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. For å få til dette må grønn omstilling gjøres til vår fremste vekststrategi. Da er vi avhengige av aktører som satser på løsninger som bidrar til å kutte utslipp og skape jobber, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Disse prosjektene får støtte fra Enova:

Yara Norge A
S: Yara skal gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt for produksjon av ammoniakk og kunstgjødsel basert på fornybar kraft og hydrogen produsert ved vannelektrolyse, i stedet for fra naturgass som i dag. Prosjektet vil gjennomføres ved Yaras anlegg på Herøya utenfor Porsgrunn.

Yara har produksjon av ammoniakk 14 steder i verden. Muligheten for enten delvis eller fullkonvertering, samt nye fabrikker undersøkes videre. Prosjektet vil legge et betydelig grunnlag for muligheten til senere prosjekter, både i Norge og internasjonalt.

Les mer om prosjektet her.


TiZir Titanium and Iron AS
: Tizir skal gjennomføre et utviklings- og demonstrasjonsprosjekt som skal lede fram til bruk av hydrogen i stedet for kull til forreduksjon av ilmenitt ved smelteverket i Tyssedal. Gjennom prosjektet vil det utvikles ny teknologi som gjør at Tizir i fremtiden kan bygge et fullskala-anlegg hvor de erstatter 85 prosent av kullforbruket med hydrogen. 

Gjennom IPCEI-samarbeidet har europeiske stålprodusenter vist stor interesse for prosjektet. Disse vil kunne bygge på erfaringene fra en teknologiverifikasjon ved implementering av hydrogen som reduksjonsmiddel i stålproduksjon. I tillegg vil deler av teknologien kunne tas i bruk på Eramets egne manganverk.

Les mer om prosjektet her.


Horisont Energi
: Gjennom prosjektet Barents Blue skal Horisont Energi etablere ammoniakkproduksjon fra naturgass med karbonfangst. Prosjektet skal utvikle verdens første og største ammoniakkfabrikk tilnærmet uten utslipp av klimagasser med en daglig produksjon på 600 tonn hydrogen som blir til 3000 tonn ammoniakk. Årlig vil dette gi over 1 million tonn ammoniakk og omtrent 2 millioner tonn CO2 skal transporteres til et fremtidige karbonlager Polaris for permanent deponering. Fabrikken skal etableres på Markoppneset i Hammerfest med gassforsyning fra Melkøya anlegge.

Les mer om prosjektet her.

Enova støtter tre industriprosjekter med over 1 milliard

13 desember 2021

Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER

Ennis House av Frank Lloyd Wright
Foto: Scott Beale / Laughing Squid
Frank Lloyd Wright oppholdt seg i Sør-California på slutten av 1910-tallet og begynnelsen av 1920-tallet, del på leting etter en autentiske arkitektur som passet til områdets kultur og landskap. Forfatter/regissør Chris Hawthorne, arkitekturkritiker for Los Angeles Times, utforsker husene Lloyd Wright bygget i Los Angeles. 

Dokumentaren dykker også inn i kritikerens provoserende teori om at disse hjemmene også var et middel for kunstnerisk katarsis for Wright, som var i ferd med å komme seg etter en voldelig tragisk episode i livet hans.

Ennis-huset, bygget i 1924, er kanskje det mest kjente av fire hus som Wright tegnet i Los Angeles på 1920-tallet, en periode hvor han eksperimenterte med geometrisk mønster og nye metoder for betongkonstruksjon. Disse nyvinningene demonstreres av betongblokker, som er dekorert med innskårne mønstre av overlappende firkanter. Wright brukte slike blokker i byggingen av alle de fire Los Angeles-husene. Elementer som nå har blitt handelsvare.

That Far Corner - Frank Lloyd Wright i Los Angeles

29 november 2021

Temaet er såpass spennende at jeg forsøker meg på å basere dette på en tysk pressemelding

God utvendig isolasjon reduserer oppvarmingskostnader og dermed også CO2-utslipp. Samtidig ønsker en bærekraftige isolasjonsmaterialer, dvs. materiale som er produsert på en miljøvennlig måte og av fornybare råvarer, ha god varmeisolasjon og brannegenskaper og være lett å resirkulere ved slutten av levetiden. En arbeidsgruppe ved Universitetet i Göttingen har lenge forsket på produksjonsprosesser for produkter laget av mais som er både bærekraftige og effektive. 

Med en andel på rundt 90 prosent dominerer konvensjonelle isolasjonsmaterialer laget av plast eller mineralull å dominere markedet. Spesielt petroleumsbasert plast brukes til utvendig isolasjon. Kan disse plastene for utvendig isolasjon også erstattes av bærekraftige materialer? Ved Universitetet i Göttingen har man lykkes med å utvikle en ny prosess der isolasjonspaneler kan lages med fra popcorngranulat, med gode varmeisolasjonsegenskaper og god brannbeskyttelse. Den store fordelen med dette granulatet er at det er et biobasert, miljøvennlig og bærekraftig alternativ til de petroleumsbaserte produktene som tidligere ble brukt i byggebransjen.

Byggisolasjon av popcorn

28 november 2021

Everyday Robots, eid av Alphabet (moderselskapet til Google), jobber med  å utvikle science fiction-aktive teknologier. Men nylig har Everyday Robots blitt en mer selvstendig enhet, ledet av amerikansk-norske Hans Peter Brøndmo.

Hverdagsroboter

25 november 2021

Her gikk trikken på 1920-tallet. Trøbbel med flom hadde de den gangen også.



Men slik skal det ikke bli igjen ifølge bystyret i Bergen.


Noen, inkludert undertegnede, sliter litt med å se problemet





Medmindre en parkerer trikken og lar den bli stående ...


Bybane og Bryggen i Bergen

Aker Solutions AS skal sammen med Iberdrola, Olav Olsen og andre selskaper fra Norge, Spania og Danmark teste ut ny løsning for flytende plattformer for vindkraft. Prosjektet som har fått navnet Flagship (FLoAtinG offSHore wInd oPtimization) er delvis finansiert av EU (Horison 2020). Støtten fra Enova til Aker Solutions AS skal gå til utvikling av selve flyteren og til å lage et konsept for masseproduksjon av betongkonstruksjonene i understellet.

Partnerne i Flagship-prosjektet har som mål å få bygget en pilotversjon som kan installeres og testes utenfor Karmøy.

– Det er nettopp slike prosjekter vi trenger for å lære mer om hvordan konstruksjon av flytende havvind kan gjøres billigere og mer effektivt. Dersom vi lykkes med å få ned kostnadene på flytende havvind, kan dette utvikles til å bli en svært viktig industrisatsing for Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Vindkraft til havs er i voldsom vekst. Mens bunnfaste installasjoner så å si er konkurransedyktige i markedet, er markedet for flytende vindkraft mer umodent.

– Det er i dag en stor kostnadsforskjell for flytende i forhold til bunnfast havvind. Her vil utvikling, forenkling og standardisering bidra til lavere kostnader. Dette vedtaket er derfor i tråd med Enovas oppgave som er å støtte utvikling av teknologi for morgendagens grønne Norge, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

80 prosent av verdens havdyp egner seg ikke for bunnfaste installasjoner. Potensialet for flytende havvind er derfor stort. Flagship-prosjektet egner seg for dybder fra 60 meter.

Piloten vil bli satt opp i i et testområde utenfor Karmøy og vil få kabeltilknytning til land. En turbin som leverer over 10 MW skal monteres på flyterkonseptet O-O-Star fra Olav Olsen.  Flyteren kan produseres og forflyttes i veldig grunne farvann.  Ved produksjon og forflytning fylles pontongene med luft som gjør at den ikke stikker lengre ned i vannet enn 6-8 meter. Betongkonstruksjon gjør at understellet kan produseres på mange steder i verden med lokale råvarer. Det gir teknologien større spredningspotensial.  

Vil bygge verdens største havturbin

10 november 2021

Sifo-rapporten Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer undersøker reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer og aktørenes synspunkter på barrierer og muligheter for utvikling av tjenestene. Det er viktig å få en bredere forståelse for hvilke muligheter og barrierer de opplever i sitt arbeid med reparasjon, fordi dette kan være en viktig del av sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. De aller fleste reparasjoner foregår privat, og forbrukernes holdninger er også viktige for bransjen. Derfor har vi trukket forbrukernes oppfatninger inn i analysen basert på en spørreundersøkelse. Rapporten diskuterer dermed ikke bare hva som kan styrke en bransje, men også hva som kan bidra til at flere produkter blir reparert og dermed brukes lenger.

Den første delen av rapporten er en litteraturgjennomgang. Her presenterer foirfatterne tidligere studier av bransjen i Norge, samt svenske erfaringer med redusert merverdiavgift. Videre følger en analyse av 15 kvalitative intervjuer med aktører i reparasjonsbransjen, 10 innen klær og 5 innen hvitevarer. Analysen har inkludert datamateriale fra spørreundersøkelsen med forbrukere.

Reparasjonsbransjen er svært sammensatt og består delvis av store bedrifter hvor reparasjon er en forsvinnende liten del av deres virksomhet, og av små enmanns bedrifter hvor reparasjon kan være, men ikke alltid er en viktig del av virksomheten. Likevel er det flere likhetstrekk for hva som er barrierer og muligheter for bransjen. Blant barrierer finner vi at den gjennomgående lave prisen på produkter og lav kvalitet bidrar til liten lønnsomhet for reparasjoner, og det er svært liten betalingsvilje blant forbrukere for reparasjonstjenester. Videre er tilgangen på kompetent personale en stor utfordring, som forventes å bli større i årene fremover. Mulighetene ligger i potensielle samarbeid mellom tilretteleggere og tilbydere for reparasjoner, og spre kunnskap om reklamasjon og rettigheter ved kjøp av varer. Både bransjen og forbrukerne er enige om at bedre kvalitet på produkter er et utgangspunkt for økt produktlevetid, og dette vil også øke antall lønnsomme reparasjoner. I tillegg ser vi også et behov for at mindre bedrifter som tilbyr tilpassede produkter og ulike tjenester som forlenger produktlevetiden, får økonomiske tilskudd slik at de blir mer rustet til å bidra i overgangen til et mer miljøvennlig forbruk.

Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer (1.327Mb)

Leve av å reparere?

28 oktober 2021

L-1 lampen ble utformet av Luxos grunnlegger, den norske industrimannen Jac Jacobsen. I 1936 hadde han fått to kranlignende, fjærbalanserte lamper i en forsendelse symaskiner fra England. Som den teknisk interesserte mannen han var, fikk han en forkjærlighet for de funksjonelle lampene. 

Jacobsen sikret seg retten til å selge disse lampene i Norge, men selv om det i utgangspunktet virket som en genial teknisk oppfinnelse, kom Jac Jacobsen snart frem til at selve konstruksjonen var nokså primitiv, og det lyktes ham å forbedre den. Produksjonen ble satt i gang i 1937 og lampen ble kalt Luxo – på latin: «Jeg lyser».

Jacobsens barnebarn, Ellen Lorenzen, kommer nå med en bok om lampen som allerede i 1940-årene sto for en stor del av salget innen arbeidsbelysning i Europa. Etter annen verdenskrig skulle verden gjenreises og bygges opp igjen – fra tegnebrettet. Industrien eksploderte, etterfulgt av kontorlandskapene, der Luxolampen fant sin selvfølgelige plass.

Lampen fikk snart ry på seg som en skikkelig produktivitetsfremmer i skolen, på kontoret, i fabrikkene og innen helsevesenet, og ble et designikon blant arkitekter og designere verden over. L-1 har beholdt sin posisjon som en klassiker på grunn av sin enestående og avanserte armfunksjon kombinert med god lysytelse og et karakteristisk design. 

I 2009 ble lampebedriften kjøpt opp av Glamox. I 2012 feiret Glamox 75-års jubileumet for Luxo L-1. Lampen er fortsatt svært populær, og vi har til dags dato solgt over 25 millioner på verdensbasis.

Luxo L-1 - designikonet får egen bok

22 oktober 2021

Interessant video om verdien av å designe produkter på måter som optimaliserer produksjonen.

Det er en video forut for denne også.

Designfilosofi

20 oktober 2021

Litt slemt kanskje, men arkitekturen blir ikke akkurat betegnet som pen. Og det kom seg jo straks brakkene ble fjernet. Innmaten er nok mer spennende.

Fredag 22 oktober åpner nye MUNCH – et levende kunstmuseum bygget for store opplevelser.

Nye MUNCH er tegnet av Estudio Herreros, og er et vertikalt museum – 58 meter høyt, med 13 etasjer og elleve utstillingssaler. Den gjennomskinnelige, perforerte aluminiumsfasaden gjør bygget godt synlig og gjenkjennelig fra alle kanter. Den statiske delen av bygningen er en tett betongkonstruksjon som oppfyller strenge krav til sikkerhet, klima- og dagslyskontroll. Den dynamiske delen har en transparent og åpen fasade med utsyn over byen, der publikum kan bevege seg mellom utstillingsarealene. Museet er prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Les mer om bygget og arkitekturen.

Munchmuseet åpner

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

17 oktober 2021

Norsk Lyspris ble etablert av Lyskultur i 2001, og har befestet seg i bransjen som en høythengende hedersutmerkelse som mange kjemper om. Juryens vurdering av søknadene har resultert i hele 21 nominerte prosjekter og produkter. Vinnerne kåres 17. novemver via en live stream fra Doga. 

De nominerte til Norsk Lyspris 2021 er, i tilfeldig rekkefølge:

Nominerte Norsk Lyspris 2021

11 oktober 2021

I  august 2019 ble den siste av de 80 turbinene i Storheia vindpark montert.
Vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter, konkluderer Høyesterett. Vindturbinanlegget i Roan har 71 turbiner, og var landets største inntil vindkraftverket i Storheia ble ferdigstilt. Høyesterett har enstemmig kommet til at urfolks rettigheter er krenket, og at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse derfor er ugyldige.

Reineier mener at de har blitt fratatt historiske vinterbeiteområder, og har vist til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I dommen (kan leses nedenfor) legger Høyesterett vekt på at reindrift er en form for kulturutøvelse som er vernet.

For Høyesterett var spørsmålet særlig om utbyggingen krenker reineiernes rettigheter etter SP artikkel 27. Bestemmelsen slår fast at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen. Det er på det rene at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse. Fordi lagmannsretten hadde et bedre grunnlag for sine vurderinger enn Høyesterett, bygget Høyesterett på lagmannsrettens vurdering av konsekvensene av utbyggingen for reindriften. Høyesterett tok dermed utgangspunkt i lagmannsrettens konklusjon om at vinterbeiteområdene ved Storheia og Roan i praksis er tapt for reindriften, og at utbyggingen derfor vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen hvis ikke kompenserende tiltak settes inn.

Under henvisning særlig til uttalelser fra FNs menneskerettskomité la Høyesterett til grunn at det vil foreligge en krenkelse av rettighetene etter SP artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse. Inngrepet kan i seg selv ha så store konsekvenser at det foreligger brudd på bestemmelsen, men det må også ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte. Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse. I utgangspunktet er det ikke rom for en forholdsmessighetsvurdering hvor minoritetens interesser veies mot andre samfunnshensyn. Det må likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter. Høyesterett slo fast at retten til miljø er en rettighet som i et konkret tilfelle kan komme inn med en slik tyngde at det må foretas en interesseavveining.

Kommunikasjonssjef i Fosen Vind, Torbjørn Steen, er ifølge NRK overrasket over avgjørelsen:


– Vi har siden 2013 forholdt til at vi fikk en endelig konsesjon fra norske myndigheter. En konsesjon som ble gitt etter en lang og grundig konsesesjonsprosess hvor alle berørte parter ble hørt og hvor nettopp forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt i behandlingen.





Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig

03 oktober 2021

Foto: pxhere
Inger Andresen, professor ved NTNU, Tor Helge Dokka, sjefrådgiver i Skanska Teknikk, og Arnkell Jonas Petersen, professor II ved Arkitektur- og design- Høgskolen i Oslo, skriver at det har det skjedd enorme endringer i hvordan vi bygger de siste tiårene. Mange har derfor ventet spent på hvordan den nye byggtekniske forskriften (TEK21) skulle sette en ny bransjestandard. Den nye forskriften, som ble sendt på høring før sommeren, inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Den nærmest ignorerer teknologiske fremskritt fra bransjen, og den henger langt etter EU.

Det stilles kun krav til at utbyggere må beregne klimagassutslipp fra byggeprosjekter, men forskriften følger ikke opp med faktiske utslippskrav. Dermed gjør forskriften lite for å få utbyggere til å velge lavutslippsmaterialer eller -byggemetoder.

I underlagsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ligger som vedlegg til høringsforslaget, fremgår det at man kan redusere klimagassutslippene med 20 prosent uten økte kostnader for utbygger. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten fra å redusere klimagassutslipp.


Den andre svakheten er at forskriften ikke inneholder noen tiltak for å redusere energibruken i norske bygg, men fortsetter med status quo.

Allerede i 2010 kunngjorde EU at alle nye bygg skulle være såkalte nesten nullenergibygg innen 2021. Det vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor den lille energien som trengs i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Det ble formalisert gjennom det andre bygningsenergidirektivet (EPBD2).

Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter årlig – avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Likevel er det ingen endringer i energikravene i den nye forskriften.

I tillegg beregner forskriften energibruk ut ifra det som kalles netto energibehov. Dette er en teoretisk størrelse som ikke kan måles direkte og som ofte avviker fra levert energi, altså den energien du kjøper. Forskjellen er at netto energi ikke tar hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både faktisk strømbruk og miljøbelastning, tatt med i beregningen.

Ifølge Statnett trenger vi 30 til 90 terawattimer (TWh) til elektrifisering av transport og industri i årene fremover. Norske bygg bruker samlet omtrent 80 TWh i et normalår. Med de rette virkemidlene, blant annet gjennom byggeforskrifter, kan energibruken halveres frem mot 2050, ifølge det såkalte Arnstad-utvalget (NOU 2012:9). Gjennom ambisiøs energieffektivisering i byggsektoren kunne vi dermed frigjort mye av energien vi trenger til elektrifiseringen av Norge.

Det siste tiåret har en rekke norske initiativer bidratt til å stake ut veien mot mer bærekraftige bygg. Det nasjonale forskningssenteret for nullutslippsbygninger (ZEB) la for ti år siden grunnlaget for vår forståelse for og beregning av klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv.

Byggebransjen har med andre ord brøytet løypen mot fremtidens lavutslippsbygg. Men hvis bransjen som helhet skal lykkes med å redusere klimabelastningen, må løsningene inn i forskrifter.

Direktoratet bør gå tilbake til tegnebrettet og komme tilbake med en ny forskrift som tar bransjen, og klimakrisen, på alvor.

Byggebransjen er klar for fremtidens lavutslippsbygg

28 september 2021

Foto: pxhere
Produksjon av byggematerialer medfører store klimagassutslipp. Utslippene fra norsk byggenæring, inkludert utslippene fra importerte byggevarer, utgjør om lag 13 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning er utslippene fra norske personbiler på 4,4 millioner tonn CO₂.

Dette er noe av bakgrunnen for at Dagsnytt 18 fredag 17. september inviterte statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunaldepartementet og ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland til en diskusjon om klimagasskrav i TEK. Nakken argumenterte blant annet med at byggenæringen ikke er klar for klimagassgrav, og at de små bedrifter vil bli utradert dersom det stilles slike krav. 

Dette er utgangspunkt for et debattinnlegg i TU, skrevet av Guro Hauge fra Miljøstiftelsen Zero. Hauge mener byggenæringen består av omstillingsdyktige bedrifter som er gode til å finne løsninger når enten markedet eller forskriften stiller krav til dem. Hun viser til at det i 2007 ble det stilt nye energikrav i byggteknisk forskrift, noe som medførte store endringer for hele byggenæringen fra prosjekterende til utførende aktører. Den norske byggnæringen leverte og er i dag verdensmestere i å bygge nye energieffektive bygg.

Nå er diskusjonen om regjeringen skal innføre klimagassregnskap og et klimagasskrav til nye bygg, et minstekrav om hvor stort klimafotavtrykket kan være per m². Forslagene som diskuteres innebærer at byggenæringen i første omgang kan bruke standard byggematerialer, men hvis du vil bygge nye bygg med ekstraordinære store utslipp, vil forskriften sette en stopper for det. Det er dette kravet Nakken mener er for mye å forlange av byggenæringen. Hauge skriver at det er uforståelig for både henne og mange aktører i næringen.

Det finnes mange mindre aktører som vil tjene på at vi stiller klimagasskrav til byggematerialene. I dag leverer mange små norske byggevareleverandører bedre på klima enn importerte varer. De konkurrerer med store globale selskaper. Strengere klimakrav vil styrke deres konkurranseevne. 

I løpet av de neste ti årene må vi se en stor omlegging i hele samfunnet dersom vi skal klare å mer enn halvere klimagassutslippene. Klimaet vårt har ikke råd til at sinkene i næringen skal få mange år på å omstille seg. Da er det for sent. Forslaget om å stille klimagasskrav til nye bygg i kommende forskrift er ikke en stor omveltning.

Utslippskrav til byggenæringen

14 september 2021

Et utvalg foto tatt av Olav Nilssen i Trondheim kommune som viser eksempler fra ulike bekkeåpningsprosjekter i kommunen.
En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir dermed bedre sikring mot oversvømmelse. I tillegg gir bekkene nye kvaliteter til byrommene. Grønne lunger og vann får flere til å bruke uteområdene og sånn sett er åpning av bekker også et folkehelsetiltak. Men åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med en rekke andre hensyn i tettbebygde områder. 

SINTEF og Trondheim kommune har samlet sine erfaringer i en praktisk veileder til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.

Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.

Veilederen oppsummerer tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy.

Kilde: Gemini


Åpne bekker reduserer risiko for oversvømmelse

13 september 2021

Foto: Edaen
Eric Nævdal, seniorforsker ved Frischsenteret, skriver i et debattinnlegg at samfunnsøkonomien i kraftproduksjon er slik at redusert elavgift ikke vil komme strømkundene til gode i form av redusert strømregning.

Norsk kraftproduksjon er, bokstavelig talt, bestemt av vær og vind. Det har noen viktige implikasjoner. Én av dem er at inntektene fra skatten i sin helhet tas fra kraftprodusentenes overskudd. Det følger at om elavgiften reduseres med ti øre per kilowattime (kwh), så øker kraftprodusentene prisen med ti øre per kwh. Sluttsummen blir den samme.

Oppdatering: Merk at Nævdal får motbør fra Helge Håland som mener at "Den eneste måten kraftprodusentene kan tjene på lavere elavgift, er når lavere avgift gir høyere etterspørsel, og dermed høyere pris på kraftbørsen".

Nævdals hovedpoeng står seg likevel: Med ett, enkelt grep kan man likevel øke statens inntekter, hjelpe konsumentene og samtidig forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten: Innfør elavgift på eksport av kraft. 

Konsumentene blir da hjulpet fordi avgift på eksport øker tilbudet av strøm i Norge og dermed reduserer prisen konsumentene må betale. Kraftselskapene får samtidig redusert sine overskudd.

Elavgift på eksportstrøm

05 september 2021

Teksten nedenfor er delvis hentet fra MDGs veikart for å avslutte oljealderen på kontrollert vis. 

Her pekes det innledningsvis på Perspektivmelding 2021 der det anslås at 50.000 arbeidsplasser i oljerelaterte næringer kan forsvinne innen 2030 ved en oljepris på 50 dollar per fat. Hvis oljeprisen faller til 30 dollar, vil 90.000 jobber forsvinne. I IEAs rapport “Net Zero by 2050” sier at hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet, vil oljeprisen falle ned mot dette nivået. 

MDGs poeng er at norske myndigheter har et tungt ansvar for å unngå en slik markedsstyrt krasjlanding. En kan nok diskutere elementer i denne planen og om den er  god, men det virker fornuftig å legge en form for plan. Så skal det sies at Regjeringens omlegging av petroleumsskatten er et grep som søker å påvirke markedet i ønsket retning. Det blir ikke like lav risiko ved å lete etter olje. Så kan en nok diskutere om det er en brems, eller om en bare slipper litt opp på gassen. Faren er fremdeles at oljen tiltrekker seg så mye kapital og ikke minst kompetanse at den står i veien for en storsatsing på havvind.

Folk som i dag har jobber knyttet til olja skal ikke stå alene i denne omstillingen. I det nevnte veikartet presenterer MDG forslag til tiltak for å sikre omstillingen til en grønn, fremtidsrettet og fornybar økonomi. Partiet tar til orde for at omstillingen vil kreve en aktiv næringspolitikk og forutsigbarhet fra staten, og tett samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Det aller viktigste virkemidlet er å sette en sluttdato for olja og sørge for en rask opptrapping av satsingen på fornybar energi, grønn skipsfart, fastlandsindustri og bioøkonomi. MDGs mål er at omstillingen gir minst like mange nye, trygge arbeidsplasser som det olja sysselsetter i dag, samtidig som vi lever opp til våre forpliktelser under Parisavtalen og innretter norsk industri og næringsliv for en framtid som etterspør miljøvennlig teknologi, produkter og tjenester. 

Sammen med partene i arbeidslivet ønsker vi å bli enige om virkemidler for at oljearbeidere ikke skal miste jobben sin i en overgang fra oljeindustri til en fornybar økonomi. Dette skal skje ved at partene, relevante fagmiljøer og regjeringen setter seg ned sammen i en oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen. Det er naturlig at oljebransjen og leverandørindustrien har stor medvirkning.

Planlegge en slutt for olje

31 august 2021

Regjeringen foreslår at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (kontantstrømskatt). Forslaget innebærer at leterefusjonsordningen avvikles og over tid skal omleggingen gi økte skatteinntekter og et bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Litt teknisk formulert dette, men avviklingen av leterefusjonsordningen er et særdeles viktig skritt og vil i praksis bety redusert leteaktivitet på sokkelen, ikke minst i områder som er perifere (les: i nord).

Forslaget innebærer at selskapsskatten kommer til fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft. Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, og det foreslås derfor noen justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.

Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Forslaget innebærer også at leterefusjonsordningen avvikles fordi særskatteverdien av underskudd nå uansett vil bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Og det trengs ikke lenger særregler for underskudd i selskapsskatten. Eventuelle underskudd i selskapsskatten må nå fremføres uten rente som for andre næringer. For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt. Det skyldes at de må vente på å få utnytte siste rest av letefradraget i selskapsskatten (6,2 pst.) til de kommer i skatteposisjon.

Omleggingen til kontantstrømskatt anslås over tid å øke statens inntekter med om lag 7 mrd. kroner for investeringer som foretas i 2022. Som følge av den umiddelbare utgiftsføringen av investeringskostnader vil imidlertid skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten reduseres de første årene.

Endringene vil ikke gjelde de midlertidige reglene som ble innført i møte med koronakrisen. Disse vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

Det har i lang tid vært uenighet om verdsettingen av fremtidige investeringsfradrag. Med umiddelbar utgiftsføring av hele investeringskostnaden vil verdien av investeringsfradraget ikke lenger være diskutabel. Særskatten vil bli nøytral, det vil si at en investering som er lønnsom før særskatt vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.

Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.
  • Hovedelementene i forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet:
  • Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
  • Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
  • Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
  • Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
  • I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Foreslår omlegging av petroleumsskatten

20 august 2021



I det debattinnlegg i Dagens næringsliv tar Per-Christian Endsjø, Jørgen K. Andersen og Odd Ivar Biller, til orde for at norsk havvind må organiseres slik at den gir maksimal verdiskaping for Norge. De tre foreslår en modell med statlig styring der:
  • Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
  • Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
  • Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.
Regjeringen foreslår, etter britisk modell, å tildele arealer for havvind ved auksjon mot betaling av arealavgift. Da vil kraftprodusentene stå fritt til å selge kraften der de får best betalt, og kraften vil kunne føres ut av landet til markeder med underskudd på fornybar kraft.

I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.

Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.

I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.

Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.

En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.

Havvind og norsk verdiskaping

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism