Offentlig utredning om risikoen ved naturtap

Et uavhengig utvalg har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. Naturrisikoutvalget gir også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte.

• Naturrisikoutvalget sin rapport

Naturrisikoutvalget ble satt ned av regjeringen i juni 2022. Utvalget har definert naturrisiko som faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Utvalget er et innsiktsutvalg som har arbeidet for å bidra til en bedre forståelse av naturrisiko, og gi anbefalinger til alle samfunnsaktører om hvordan de best kan analysere og håndtere naturrisiko for sin virksomhet. 

For bedre håndtering av naturrisiko anbefaler naturrisikoutvalget en femtrinnsmodell som alle aktører kan benytte som et utgangspunkt til å vurdere naturrisiko for sin virksomhet. Hver enkelt aktør må gjøre egne vurderinger. I første omgang handler arbeidet med naturrisiko om å definere avhengigheten og påvirkningen man har på natur.

Villmarkspreget: Naturområder som ligger fem km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep

Utvalget peker også på viktigheten av forutsigbar politikk, fordi dette vil kunne redusere naturrisikoen for samfunnet. Verdien av mer informasjon og kunnskap er stor, og utvalget peker på at både offentlig og privat sektor må innarbeide naturrisiko i egne analyser og beslutninger.

Utvalget har bestått av medlemmer med stor faglig bredde. De har satt seg grundig inn i naturrisiko som konsept, og mener måten å tenke på vil være nyttig i beslutningsgrunnlag og beslutninger for både privat og offentlig sektor. Utvalgets rapport legges snart ut på en høringsrunde.

Naturrisiko er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Dette er et relativt nytt begrep og har blitt utviklet for å kunne analysere og håndtere antatte virkninger av naturtap i finansielle og økonomiske sammenhenger. Bakgrunnen for å utvikle begrepet var at tradisjonell risikoanalyse innenfor økonomi og finans ikke fanger opp de spesielle særtrekkene ved naturrelatert risiko godt nok. Naturrisikobegrepet bygger på grunnprinsippene som allerede har blitt utviklet for å analysere klimarisiko, som beskrevet av Klimarisikoutvalget i NOU 2018: 17. 

Naturrisikobegrepet består av to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. 

Fysisk naturrisiko er risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet som følge av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv. Mange virksomheter er avhengige av naturens mange bidrag til mennesker, inkludert naturressurser og arealer til lands og til havs som innsatsfaktor i eller til støtte for sin virksomhet. Tap og forringelse av natur og redusert tilgang på bidragene fra naturen vil kunne påvirke virksomheten og samfunnet negativt. 

Naturrelatert overgangsrisiko er risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammebetingelser som er utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser. Aktører med forretningsmodeller og produksjonsmetoder som påvirker natur, og ikke tar høyde for slike endringer er utsatt for risiko for tap. Aktører som har mer bærekraftige forretningsmodeller kan oppleve nye muligheter. 

En særskilt underkategori av naturrisiko er søksmålsrisiko. 

Søksmålsrisiko omfatter faren for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og tap forårsaket av egen negativ påvirkning på natur, men kan også omfatte andre former for juridisk risiko for eksempel i form av bøter og administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet. På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et helt system, ikke bare svikt i enkelte deler. Dette kan gjelde både realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer.

Offentlig utredning om risikoen ved naturtap

22:58 Miljø , Naturforvaltning , Rapporter

Fakta om mikroplast og vindturbiner

Bilde: GE

Kilde: Faktisk.no

Fakta om mikroplast og vindturbiner

15:39 Miljø , Vindkraft

Jordens dag

Jordens dag markeres den 22. april hvert år får å rette oppmerksomheten mot alle miljøproblemer. Organisasjonen Earthday.org organiserer markeringer av Jordens dag i mer enn 190 land.

Markeringene av Jordens dag startet i 1970. FN organisasjonen Unesco vedtok i 1969 en slik markering etter forslag fremmet av fredsaktivisten John McConnell under en konferanse i San Francisco i 1969. I den opprinnelige proklamasjonen ble det lagt vekt på at synet av jordkloden fra verdensrommet tydeliggjorde for alle hvor sårbare mennesker er for ødeleggelse av økologiske systemer på jorden.

Opprinnelig var Jordens dag tenkt markert ved vårjevndøgn, og de første markeringene ble holdt ved vårjevndøgn 21. mars 1970. Dagen blir nå markert 22. april, og FN vedtok formelt i 2009 at det er denne datoen dagen skal markeres. Denne tradisjonen startet med at den amerikanske politikeren Gaylord Nelson tok initiativet til en miljødemonstrasjon i USA 22. april 1970.

Jordens dag

23:38 Miljø

Eldre er klimaverstingene

Disse karene har ikke noe direkte med denne saken å gjøre.
Illustrasjonsfoto: Karen Beate Nøsterud

Eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning. Studien ved NTNU har kartlagt klimagassutslipp fordelt etter befolkningens alder i årene 2005, 2010 og 2015. Undersøkelsen omfatter 27 EU-land, Norge, Storbritannia, USA, Australia og Japan.

At de eldre er ansvarlig for en økende andel av klimautslippene, skjer i alle de 32 landene som ble undersøkt. Seniorene i Japan skiller seg ut ekstra uheldig ut, de står for over halvparten av klimautslippene.

– Politikerne må være klare over at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene. De eldres forbruksvaner er mer rigide. For eksempel ville det vært en fordel om flere flyttet til mindre boliger etter at barna har flyttet ut. Forhåpentligvis kan det bli mer bygging av eldrevennlige bofellesskap, transportsystemer og infrastruktur, sier postdoktor Heran Zheng ved NTNU.

I sammenligning med de andre aldersgruppene er utslippene som de eldre står for mer lokale. Yngre aldersgrupper har et større forbruk av importerte varer, klær elektronikk møbler og lignende, varer som fører til utslipp i andre land.

Selv om fordelingen av utslipp mellom aldersgruppene har endret seg, har alle gruppene redusert sine utslipp fra 2005 til 2015. Og de unge fører an. Personer under 30 år har kuttet sitt årlige utslippet med 3,7 tonn i løpet av denne perioden. 30-44 åringene reduserte med 2,7 tonn og gruppen 45-59-år klarte å krympe utslippene med 2,2 tonn. Folk over 60 år har hatt minst reduksjon, bare 1,5 tonn.

Referanse: Heran Zheng, Edgar Hertwich m.fl: Ageing society in developed countries challenges carbon mitigation Nature Climate Change

Kilde: Gemini.no

Eldre er klimaverstingene

23:39 Forskning , Miljø

Den usynlige vannkrisen – Nitrogen

En kombinasjon av bakterier, nitrogen i gjødsel og andre kjemikalier, salt og mikroplast suger oksygen ut av vann og gjør ferskvann til gift for mennesker og økosystemer. Dette ifølge Verdensbankens rapport: Quality Unknown: The Invisible Water Crisis.

Verdensbanken peker på nitrogen, som brukes i stor skala i gjødsel, som den store synderen. 

Bruk av nitrogen som gjødsel har økt med mer enn 700 prosent siden 1960. Det meste av veksten har skjedd i Asia. Problemet er at i mange tilfeller havner mer enn halvparten av dette nitrogenet i elver, innsjøer og i havet.

Dersom små barn eksponeres for nitrater kan det føre til veksthemning og hjerneskader, ettersom kroppen ikke får i seg nok oksygen.

Rapporten påpeker at det blir en avveining mellom å bruke nitrogen-gjødsel som øker jordbruksproduksjon med flere prosent, og begrense bruken for å sikre en frisk befolkning.

Den usynlige vannkrisen – Nitrogen

10:22 Forurensning , Miljø

Spesialrapport om klimaendringer og landarealer

I april 2016 i Nairobi bestemte FNs klimapanel at de skulle utarbeide en spesialrapport om landarealenes betydning for klima. Rapporten omhandler tema som utslipp, opptak, karbonlagre og klimatiltak i naturlige og forvaltede økosystemer, økosystemtjenester, matsikkerhet, forørkning og landforringelse, inkludert påvirkning på økosystemer. I tillegg omtaler rapporten ulike handlingsalternativer (med tilhørende risiko og synergier) som økt bruk av bioenergi og BioCCS, økt bruk av naturbaserte løsninger for opptak av klimagasser (f.eks. karbonlagring i skog og jord), konkurranse om landarealer til ulike formål og bærekraftig utvikling.

• Se presentasjonene fra lansering av rapporten

Hovedfunn
Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsområder de siste tiårene er uten sidestykke i vår historie. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold

Oppvarming av landoverflaten har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen. Klimaendringene forsterker eksisterende belastninger som forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker matsikkerheten og medfører risiko for menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Alle scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever bruk av løsninger som på forskjellige måter utnytter landareal. Landarealer kan være et viktig bidrag til utslippsreduksjon, men samtidig kan tiltak som bruk av areal til bioenergivekster og påskoging legge press på landarealene hvis det anvendes i for stort omfang. Dette kan føre til
ytterligere forringelse av landområder, forørkning, og negative konsekvenser for matsikkerhet og bærekraftig utvikling.

Det er mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader med begrenset bruk av landarealer til bioenergi og CO²-opptak. Dette fordrer raske og inngående endringer i bruk av energi- og landsystemer, byplanlegging og infrastruktur, og store atferds- og livsstilsendringer.

• Faktaark: Hovedfunn fra rapporten
• Faktaark: Figur 1

Spesialrapport om klimaendringer og landarealer

22:01 Miljø , Rapporter

Norske klimagassutslipp øker

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ble det sluppet ut klimagasser tilsvarende 52,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2018. Det er 0,4 prosent – eller 0,2 millioner tonn – mer enn i 2017.

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 76 prosent siden 1990. Mesteparten av økningen skjedde fram mot årtusenskiftet. Siden har utslippene stabilisert seg på vel 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er primært CO2 fra energiproduksjon og vil, selv om det er gjennomført betydelige tekniske tiltak, i stor grad avhenge av utvinningstempo og feltenes beskaffenhet.

Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med 39 prosent siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010 og skyldes i første rekke tekniske og driftsmessige tiltak i industrien som reduserte andre klimagasser enn CO2. I 2007 ble industrien forbigått av olje- og gassutvinning som største utslippskilde.

Norges klimagassregnskap

• Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. 
• I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. 
• Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje).
• Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall for de viktigste utslippskildene i mai, og endelige detaljerte utslippstall i november eller desember året etter. 

Utslippene fra veitrafikk har økt med 26 prosent siden 1990. Økningen skyldes i første rekke økt godstransport, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy. Utslippene fra personbiler har, på grunn av lavere drivstofforbruk og økt andel dieselbiler, vært relativt stabile til tross for store økninger i kjørelengde. Etter 2015 begynte utslippene å gå nedover på grunn av økt innblanding av biodrivstoff og økt andel elbiler, men lavere andel biodrivstoff gjorde at denne trenden snudde i 2018.

De totale utslippene fra annen transport økte betydelig fram mot årtusenskiftet og har siden vært relativt stabile på omkring 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene varierer betydelig fra år til år, men trenden de siste årene er reduserte utslipp fra sjøfart og fiske og økning for motorredskaper. Fra 2017 til 2018 økte utslippene fra både sjøfart og fiske, luftfart og anleggsmaskiner.

Jordbruk står for 8,4 prosent av utslippene – og er i hovedsak metan og lystgass fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden 1990.

Avfall sto for omtrent 4 prosent av utslippene (2017). Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning, samt mindre utslipp fra avløp, kompostering og annet.

De direkte utslippene fra oppvarming av bygg er relativt lave i Norge (1,5 prosent av totalen) og nedadgående. Utslippene kommer i hovedsak fra fyring med olje, parafin og gass.

De resterende utslipp fra andre kilder er på 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller omtrent 5 prosent av de totale utslippene (2017). Den største enkelkilden her er produkter som inneholder fluorgasser (1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Utslippene fra denne kilden har vært sterkt økende fordi flourgassen HFKer har blitt faset inn som erstatning for ozon-nedbrytende kuldemedier. En annen kilde som har hatt en viss betydning er gasskraftverk, men nå er utslippene relativt lave på grunn av nedleggelse og begrenset drift.

Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene.

På samme måte – bare motsatt – eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men eventuelle utslipp fra bruk skjer i andre land.

De nasjonale utslippstallene inkluderer også bare utslipp fra transport knyttet til norsk territorium – for eksempel er internasjonale flyreiser utelatt.

CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i 2018. Disse utslippene stammer stort sett fra forbrenning av oljeprodukter, gass og andre fossile energibærere og henger derfor nært sammen med utviklingen innen kraftkrevende industri og transportsektoren.

Fra 1990 til 2018 økte utslippene av CO2 med omtrent 24 prosent. Dette skyldes først og fremst økt aktivitet og energibruk innen olje- og gassutvinning på 1990-tallet. Siden årtusenskiftet har utslippene vært relativt stabile.

Metan står for omtrent 10 prosent av utslippene. Utslippene stammer i hovedsak fra jordbruk, avfallsdeponier og olje- og gassutvinning. De totale utslippene av metan har hatt en svakt nedadgående trend siden 1990.

Omtrent 5 prosent av totalutslippene er lystgass. Mesteparten av utslippene kommer fra bruk av husdyr- og mineralgjødsel i jordbruket. Industri for produksjon av mineralgjødsel var tidligere en stor kilde til utslipp.

For gruppen f-gasser (fluorholdige klimagasser) har man siden 1990 hatt en sterk nedgang i utslipp av PFKer og SF6 fra industri, mens utslipp av HFKer fra kuldeanlegg har økt sterkt.

Kilde: Miljøstatus

Norske klimagassutslipp øker

09:45 Forurensning , Miljø

Det vi ikke vet om laksen

Foto: Thomas Bjørkan

Sørgelig at en næring som årlig drar inn milliarder til eierne ikke evner å rydde opp i dette.

Simen Sætre og Kjetil Østli graver i saken i Morgenbladet:

I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. Oppdagelsene bidro til et anstrengt forhold til sjefene ved Nifes, hevder hun.

Nifes skriver dette om tilsetningsstoffet: "Ethoxyquin (EQ) er en syntetisk antioksidant som er påbudt å tilsette i fiskemelet for å hindre eksplosjon av fiskemelet under sjøtransport. Stoffet overføres i noen grad fra fôr til filet. I laks omdannes EQ hovedsakelig til en ethoxyquin dimer (EQDM)."

EU vil ha ethoxyquin ut av markedet, mens næringen og norske forskere gjør et siste forsøk på å vise at stoffet er trygt, noe man etter flere års bestrebelser ikke har maktet.
/../

– Funn tyder på at ethoxyquin og metabolittene kan ødelegge genetisk materiale (DNA), og slik har kreftfremkallende (karsinogent) potensial, sier den nederlandske toksikologen Henk Tennekes, som har jobbet for en rekke aktører i feltet og nå driver konsulentvirksomhet.

De kan være kreftfremkallende. Det finnes ikke et trygt nedre nivå.

– Bruk i fiskefôr bør ikke tillates så lenge det mangler kunnskap om stoffets kreftfremkallende egenskaper.

– Ethoxyquin er ikke akutt giftig. Men ja, det kan være mutagent og toksisk. Du må spise mye oppdrettslaks for å nå de nivåene, men folk som spiser mye laks, kan nå dem. Tenk også på barn og mennesker med mindre kroppsvekt, for dem er grensen lavere. Svaret mitt er at man må finne alternativer, sier professor Edmund Maser ved institutt for toksikologi og farmakologi ved Universitetet i Kiel.

Omfattende sak som kan leses i Morgenbladet.no

Det vi ikke vet om laksen

10:31 Matproduksjon , Miljø

Enorme mengder rømt oppdrettslaks på Vestlandet

Tre av fire gytefisk i Etneelva i Hordland i 2010 var rømt oppdrettslaks. Dette viser hva som kan skje i mange elver dersom oppdrettsnæringen får vokse uten at rømningsproblemet blir løst, skrev Direktoratet for naturforvaltning (DN). Det er snart fem år siden!

Minst 120.000 fisk er på rømmen frå oppdrettsanlegg på Vestlandet, etter at stormen «Nina» drog med seg fleire anlegg. Fiskedirektoratet gjekk fyrst ut og advarte mot å eta regnbogeaure, då den hadde vorte handsama med eit lusemedikament i desember.

Utanfor Osterøy fekk 63.000 regnbogeaure sjansen til å stikka av etter «Nina». Torsdag skreiv BT om fiskarar som har drege opp 10.000 av dei.

Enorme mengder rømt oppdrettslaks på Vestlandet

11:50 Miljø

Rimelig amerikansk kull øker CO2-utslipp i Europa

Europa har vedtatt ambisiøse mål for kutt i utslippene av CO2, og enkeltland satser stort på fornybare energikilder som trenger en stabil og regulerbar strømkilde som backup. Denne posisjonen har norsk gass ønsket seg. Men kombinert med atomkraftfrykt, billige utslippskvoter og finanskrise har det i stedet ført til en dobling av kullforbruket flere steder i Europa.

Norsk gass blir et for dyrt alternativ til billig amerikansk kull som er utkonkurrert av renere skifergass. Ironisk nok ender ambisiøse Europa opp med kullet fra USA.

- USA oppfyller nesten de forpliktelser som ville tilfalt dem dersom de hadde signert Kyoto-avtalen. Ikke fordi de ville det, men fordi de fant skifergass, oppsummerte utenriksminister Espen Barth Eide før helgen på First Securities Nordic Energy Summit.

Kilde: DN.no

Rimelig amerikansk kull øker CO2-utslipp i Europa

22:08 Miljø

Trafikkstøy kan forkorte liv

  Foto: Geir Halvorsen

Trafikkstøy stjeler mange friske år av menneskers liv. WHO har for første gang tallfestet omfanget av helseskader fra trafikkrelatert støy i Vest-Europa. Minst en million år med god helse går tapt årlig, i EU og andre vesteuropeiske land, som følge av trafikkstøy. Bare luftforurensning er en større årsak til helseplager fra omgivelsene enn trafikkrelatert støy. Det viser undersøkelsen fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

− Dette er en historisk rapport. Det er første gang WHO tallfester helseskader fra trafikkstøy. WHO legger til grunn at trafikkstøy også gir somatiske plager, som hjerte- og karsykdommer, sier forsker Gunn Marit Aasvang, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).

Trafikkstøy kan forkorte liv

23:57 Miljø

Miljøgifter i biler

Økningen av farlig avfall i biler er enorm. Dagens regelverk for avfallshåndtering tar ikke hensyn til miljøgiftene i bil.

Bellona og Bilpatologene kar delt to biler på langs. En 2007-modell og en 1988-modell har blitt demontert ned til minste detalj i løpet av et par uker.

Biler er mer og mer satt sammen som eksempelvis datamaskiner.

- Når du kaster PC, vaskemaskin eller mobiltelefon er miljøkravene strenge, men du kan kvitte deg med bilvrak uten å ofre miljøet en tanke. Det henger jo ikke på greip, sier Olaf Brastad, fagrådgiver og styreleder i Bellona.

To biler, en VW Passat 1988-modell og en VW Touran 2007-modell, har blitt delt på langs før de ble nøye demontert og analysert. Undersøkelsene viser at en ny bil inneholder 1,5 km ledninger, 30 kretskort, eller tilsvarende fem bærbare pc-er, mot ett kretskort i den 19 år eldre bilen. Biler inneholder blant annet store mengder av miljøgiften bromerte flammehemmere i tilknytning til elektronikk. Disse giftene kan blant annet påvirke våre arveegenskaper.

I 2007-modellen fant Bilpatologene dessuten 150 kilo plast, en fordobling på 19 år. Denne blir i dag ikke gjenvunnet. Bilpatologene er svært bekymret over at produsentansvarsordningen ikke iverksetter ordninger som kan øke andelen materialgjenvinning.

Bellonas prosjekt Bilpatologene krever at farlig avfall fra bil må behandles på samme måte som annet farlig avfall. Nå ber de miljøvernminister Erik Solheim og SFT-direktør Ellen Hambro om et møte for å løse et stadig økende problem.

Gjennomsnittsalderen på biler til opphugging er 18 år. Mengden farlig avfall øker i nyere biler. I A-magasinet (21.11.08) viser SFTs avdelingsdirektør Sigurd Tremoen til at økende mengde elektronisk avfall er problem de vil se på etter hvert.

Resultatene fra undersøkelsen av materialsammensetningen i bil ble presentert i en rapport. Rapporten sammenligner ulike bilmerkers innhold av miljøgifter som brommerte flammehemmere. Undersøkelsen er gjort av det uavhengige miljørådgivingsselskapet Mepex.

Selve demonteringen har vært en spektakulær opplevelse, fanget av Knut Brys kamera. 8. januar åpner en utstilling på DogA i Oslo. Den viser Knut Brys fotografier fra demonteringen og undersøkelsen av bilvrak. De delte bilvrakene, samt alle bildelene blir også å finne på denne utstillingen.

Bellona

Doga

Miljøgifter i biler

13:02 Miljø , Utstillinger

Living Planet Report 2008

WWFs rapport - Living Planet Report 2008 - viser at menneskehetens økologiske fotavtrykk nå er 30 prosent større enn hva som er bærekraftig. For bare to år siden var tilsvarende tall 25 prosent, i 2004 var det 21 prosent.

- Hvis alle hadde hatt samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trengt tre og en halv jordklode, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF.

Gjennomsnittsnordmannen har nå verdens åttende største økologiske fotavtrykk, slått kun av land som De forende arabiske emirater, USA, Kuwait, Canada og Danmark. I forrige rapport (2006) var Norge på 10. plass.

WWFs Living Planet Report utgis annethvert år og beskriver den økologiske belastningen for gjennomsnittsborgeren i verdens land ved å beregne det såkalte økologiske fotavtrykk. Det omfatter utslipp av klimagasser, forbruk av dyrket jord, ferskvann, skog, ressurser fra havet og utslipp av forurensing og avfall. Fotavtrykket sammenlignes så med Jordens samlede biokapasitet- altså naturens egen evne til å produsere ressurser slik som vann, mat, brensel og mulighet til å absorbere avfall og klimagasser.

Jordas biokapasitet beregnes i rapporten til å være på 2,1 globale hektar per verdensborger. Den gjennomsnittlige borgerens forbruk er på 2,7 hektar - altså 30 prosent over kapasiteten. Klimagassutslipp utgjør nå over halvparten av menneskehetens globale fotavtrykk.

I rapporten for 2008 er nordmannens økologiske fotavtrykk på hele syv globale hektar, en kraftig økning fra 5,8 i 2006. Det er nesten 3,5 ganger det økologisk forsvarlige, hvilket betyr at om alle verdens innbyggere forbrukte av Jordens biokapasitet i samme grad, ville det vært nødvendig med tre og en halv jordkloder. Den gjennomsnittelige amerikaner har et fotavtrykk på hele 9.4 globale hektar.

- Oppdrettsnæringen har et svært stort forbruk av villfisk til fiskefôr, og dette er en av årsakene til at Norge har det største økologiske fotavtrykket på fiskeriressurser i verden, sier Hansson.

Et enkelt regnestykke viser at dersom nordmenn hadde spist den fisken som brukes til fiskefôr direkte, i stedet for å bruke den til å produsere og eksportere oppdrettslaks, så ville hver nordmann spist en kilo fisk om dagen!

WWFs rapport inneholder også en oppdatert indeks som måler utviklingen i bestander av 1700 virveldyr. Denne viser nå en nedgang på nesten 30 prosent siden 1970. FNs mål er å redusere nedgangen i biologisk mangfold innen 2010, men Norge og EU har en sterkere målsetting om å stanse tapet innen 2010.

- Rapporten konkluderer med at det er lite sannsynlig at FN når målet sitt om å redusere tapet av biologisk mangfold, sier Hansson. Norge ligger svært dårlig an i forhold til sitt mål, men den nye naturmangfoldloven som Regjeringen skal legge frem for Stortinget før jul, kan bli et langt skritt i riiktig retning dersom den blir streng nok, avslutter Hansson.

Last ned rapporten Living Planet Report 2008 [pdf, 4.35 MB]

Living Planet Report 2008

21:02 Miljø

Støykart på nett

Foto: swanksalot

Statens vegvesen har beregnet støynivået langs riksveger med gjennomsnittlig trafikk pr. døgn på over 16400 kjøretøy, etter pålegg fra EU. EU har til nå ikke blitt enig om et felles støykrav som alle land skal innfri. Derfor er det foreløpig opp til det enkelte land hva som prioriteres av tiltak.

- Beregningene viser at 130 000 mennesker som bor langs de registrerte vegene har mye støy utenfor boligen sin, det vil si støynivå på over 55 desibel. I tillegg er det over 20 000 barn i skoler og barnehager som har mye støy når de er utendørs, sier støyekspert Ingunn Milford i Statens vegvesen. Når det gjelder nattestøy er det 90 000 privatpersoner som har støy over kartleggingsgrensen utendørs.

- Vi lager nå regionvise handlingsplaner for hva som skal gjøres. Disse skal oversendes SFT, som rapporterer videre til EU. I handlingsplanene har vi oversikt over tiltak som kan redusere støyplagene. Støyskjerming, fasadeisolering og støysvake vegdekker er det som reduserer støyen utendørs mest. Vi tester blant annet støysvak asfalt på flere strekninger rundt om i landet, opplyser Milford.

Det er første gang det er en så omfattende beregning av støy langs vegnettet. Om fire år skal støyen kartlegges på nytt, og da skal alle veger med over 8000 i årsdøgntrafikk være med.

Se støykart over ditt nabolag

Støykart på nett

18:55 Miljø

Faktaark om klima

CICERO har laget ti korte faktaark om klima som tar for seg klimasystemet, klimakonsekvenser og klimapolitikk.

Faktaarkene kan lastes ned i utskriftsvennlig pdf-format enten samlet eller enkeltvis:

• Faktaark 1: Hva er klima og hvordan har det endret seg?
• Faktaark 2: Hva er drivhuseffekten?
• Faktaark 3: Samfunnsutvikling og framtidens klima
• Faktaark 4: FNs klimapanel og klimaskeptikerne
• Faktaark 5: Konsekvenser for vann og temperatur
• Faktaark 6: Konsekvenser for mennesker og natur
• Faktaark 7: Konsekvenser av klimaendringer i Norge
• Faktaark 8: Hva kan vi gjøre med klimaendringene?
• Faktaark 9: Utslippskutt - hvem, når og hvor mye?
• Faktaark 10: Internasjonale klimaavtaler

• Last ned alle faktaarkene samlet (4Mb)

Faktaarkene er laget av CICERO Senter for klimaforskning for Regnmakerne.

Faktaark om klima

22:49 Klima , Miljø

Fornybar energi langt viktigere enn CO2-fangst

Worldwatch Institute la i dag fram sin 25. rapport om verdens miljøtilstand. I motsetning til tidligere rapporter, som i stor grad har tatt for seg miljøutfordringene, tar årets rapport for seg mulighetene.

Chris Flavin, presidenten i Worldwatch Institute, mener at CO2-håndtering vil få stor betydning i arbeidet med å redusere verdens klimagassutslipp. Det eneste som vil ha tilstrekkelig effekt er en fullstendig endring av hele energisystemet, særlig knyttet til overgang til fornybare energikilder.

Flavin tror teknologien for CO2-håndtering vil bli utkonkurrert av utviklingen innenfor fornybare energier.

- Forskjellen mellom markedet for CO2-håndtering og markedet for fornybare energier, er at sistnevnte har en vekst på 30 prosent i året, mens det første ikke har vekst i det hele tatt. Det er realitetene, sier Flavin.

Flavin sier at endringene i klima og miljø vil skape sin egen forretningsverden

- USA installerte mer vindkapasitet i fjor enn Tyskland har gjort noensinne. Amerikanske presidentkandidater kappes om å besøke flest vindselskaper og solenergiselskaper, mens Kina nær fordoblet sin produksjon av vindkraft i fjor. Dette skjer innenfor en ramme av en verden i endring, og er tilrettelagt av myndighetenes lovendringer i de konkrete landene. Samarbeid mellom myndigheter og bedrifter, er veien videre, sier Flavin.

Det fulle omfang og de fulle konsekvenser er tunge å fordøye, sier styreleder Øystein Dahle i Worldwatch Institute. Men vi har det travelt, siden det er over 20 år siden den globale økologiske kapasiteten var brukt opp i all hovedsak på grunn av den utvikling som vår kulturkrets, Europa, USA og Japan -, har vært ansvarlig for. Det er antagelig unødvendig å nevne at vår kulturkrets er en minoritet i det globale samfunn og ikke utgjør mer enn 13-14% av den totale befolkning.

Årets rapport gir et usedvanlig omfattende bilde av utviklingsperspektivene og mulighetene, og kan karakteriseres som en optimistisk gjennomgåelse av det dramatiske perspektivet.

Teknisk Ukeblad
World Watch Institute

Fornybar energi langt viktigere enn CO2-fangst

23:32 Miljø , Rapporter

Fredsprisen til miljøkampen

Foto: Wikipedia

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2007 skal delast, i to like store delar, mellom Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr. for deira innsats for å skape og spreie større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar og for å leggje grunnlag for dei tiltaka som krevst for å motverke desse endringane.

Varsla om endringar i det framtidige klimaet på jorda må takast med største alvor, og føre-var prinsippet må stå sentralt. Omfattande klimaendringar kan kome til å endre og truge livsvilkåra for mykje av menneskeslekta. Dei vil kunne medverke til store folkeflyttingar og auka konkurranse om ressursane på jorda. Endringane vil leggje særleg store bører på dei mest sårbare av statane i verda. Faren for valdelege konfliktar og krigar i og mellom statar vil kunne auke.

Med vitskapelege rapportar har IPCC gjennom to tiår skapt ein jamt breiare fagleg konsensus om samanhengen mellom menneskelege aktivitetar og global oppvarming. Tusenvis av vitskapsfolk og myndigheitspersonar frå over 100 land har verka saman til større avklaring av omfanget av oppvarminga. Medan global oppvarming på 1980-talet kunne stå som ein interessant hypotese, kom det på 90-tallet sterkare prov for eit slikt syn. I dei aller siste åra har samanhengane blitt klårare og konsekvensane meir synlege.

Gjennom lang tid har Al Gore vore ein av dei leiande miljøpolitikarane i verda. Tidleg blei han klar over dei klimautfordringane som verda møter. Gjennom eit sterkt engasjement med politisk arbeid, foredrag, filmar og bøker har han styrkt kampen mot klimaendringane. Han er truleg den einskildpersonen som har verka mest til å skape auka global forståing for tiltak som er naudsynte.

Ved å gje Nobels fredspris for 2007 til IPCC og Al Gore ynskjer Den Norske Nobelkomite å medverke til eit sterkare fokus på dei prosessar og vedtak som synest naudsynte for å sikre det framtidige klimaet på jorda og med det redusere trugsmålet mot tryggleiken til menneska. Det krevst handling no, før klimaendringane kjem ut av menneskeleg kontroll.

Det Norske Nobelinstitutt

Gore har vært mye i fokus etter hans film fra 2006, En ubehagelig sannhet (An Inconvenient Truth), og litt senere en bok med samme navn. Mesteparten av filmen viser Gore som holder et foredrag om global oppvarming. Hovedbudskapet i foredraget, og i filmen, er at de utslippene av klimagasser som menneskene står for har ført til en betydelig oppvarming de siste 50 år. Uten at utslippene reduseres kraftig, vil menneskeheten antagelig bli rammet av store naturkatastrofer. Filmen vant to Oscar-statuetter, for henholdsvis beste dokumentar og beste filmmusikk i 2007. Filmen er den tredje mest innbringende dokumentaren gjennom tidene. Inntektene fra filmen går uavkortet til klimatiltak.

Gore fikk en del ubehagelig oppmerksomhet om sin bolig, da det viste seg at han har et stort hus i Nashville, Tennessee. Dette huset skal visstnok bruke 10 ganger så mye strøm som en gjennomsnittsbolig. Flere kritikere mente dette viste at Gore var en kynisk dobbeltmoralist, som bare var ute etter å selge bøker. Gore forsvarte seg med at han og kona har hvert sitt hjemmekontor som også krever strøm, at strømmen han kjøper er dyrere fordi han har reservert seg mot strøm som ikke er klimanøytral. Han forsvarer seg også med å kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene som følger av å produsere strøm til boligen.

Wikipedia

Fredsprisen til miljøkampen

02:50 Miljø , Miljøpolitikk , Priser

Statens Byggeskikkpris 2007

Statens Byggeskikkpris 2007 går til pilestredet park. Juryen har særlig latt seg imponere av den offensive miljøsatsingen i prosjektet, som har tilført Oslo en ny og grønn oase. Prisen deles mellom Statsbygg og Oslo kommune.

- Dette er et godt boligområde som for ettertiden lenge vil stå som et referanseprosjekt for gjennomføring av viktige energi og miljømål innenfor bolig-og byggebransjen, uttaler juryleder Bente Florelius.

Fra juryens begrunnelse:

"I programmet for området har det offentlig ved Staten og Oslo kommune allerede i 1998-99 strukket seg langt for å implementere fremtidsrettede miljømål. I dette store arbeidet er det i mange faggrupper aktører som har opparbeidet ny kunnskap som vil gi store ringvirkninger. Gjennom vakker utforming av uteanlegg og bygninger med ny funksjonalitet knyttet til byøkologiske mål, har området også en pedagogisk effekt for alle som bor eller ferdes i området"

Av de 60 prosjektene som ble innsendt i år dro juryen på befaring til 14 boliganlegg Juryen har lett etter prosjekter som på en bredest mulig måte kunne gi svar og forbilder på de store samfunnsutfordringene knyttet til boligsektoren idag:<

• God arkitektur og boligkvaliteter generelt - lys - funksjonalitet
• Energi og miljøutfordringer
• Universell utforming - tilgjengelighet for alle
• Kostnader - Boliger for unge og førstegangsetablerende.

Det er tankevekkende at i de prosjektene som på ulike tema var forbilledlige innenfor viktige samfunnsutfordringer, var det offentlige eller ideelle organisasjoner som var bestiller eller programansvarlig. Byggeskikksprisen i år viser derfor at det offentlige har en viktig rolle, men også mange virkemidler til å drive frem gode prosjekter og kvaliteter som markedet ikke nødvendigvis etterspør. Dette bør danne grunnlag for en viktig debatt.

Statsbygg om Pilestredet Park:

Pilestredet Park er området i Oslo hvor Rikshospitalet lå fra 1883 til det flyttet til Gaustad i mai 2000. Statsbygg overtok området på 70.000 m² i oktober 2000. I Pilestredet Park tar nå en helt ny bydel form: en bilfri, grønn oase, åpen for alle, med ca. 1380 boliger, kontorer, næringsvirksomhet og undervisning, kun en kort spasertur unna det yrende livet i byens sentrum.

Les Pilebladet - informasjonsavis for Pilestredet Park.

Statsbygg og Oslo kommune har lagt føringer for utviklingen av området basert på byøkologiske prinsipper. Det er et mål at prosjektet skal knytte sammen de beste løsningene på miljøområdet til en helhet, slik at Pilestredet Park kan fremstå som et ledende eksempel på bærekraftig byutvikling.

Statsbygg har utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram (MOP) i 1999. Alle aktører, private og offentlige, er forpliktet til å følge opp programmet. MOP skal sikre at det legges miljøbevisste og langsiktige mål til grunn for planlegging, utvikling og drift av Pilestredet Park.

Statsbygg har ansvaret for gjennomføring av salg samt opparbeidelse av uteområdene. I tillegg har Statsbygg ansvar for opprydding av forurensninger og etablering av teknisk infrastruktur i Pilestredet Park.

• Historikk
• Miljøoppfølging
• Miljøriktig riving
• Gjenbruk
• Økodrift. Kildesortering
• Teknisk infrastruktur
• Utomhusprosjektet
• Parker og plasser
• Aktører
  

Les foredragene fra konferansen:
"Miljøoppfølging i urbane strøk. Utbygging av Pilestredet Park" 24.11.2005.

Last ned
Veileder for beboere i Pilestredet Park (1.627 kB)

Statens Byggeskikkpris 2007

00:36 Miljø , Priser , Prosjekter

EFIKS 2007

Bioenergi, biodrivstoff, vindkraft og solceller (solfangere nevnes ikke!) skal bidra til å få ned CO2-utslippene i Norge og globalt.

Er det mulig å få det til i tide?
Hvordan kan det gjøres?
Hvilke tekniske løsninger er best?



Næringslivsledere, forskere og studenter samles i Trondheim 9.-11. oktober for å ta temperaturen på fremtidens energiløsninger og vurdere når de kan iverksettes.

EFIKS er et annerledes arrangement enn tradisjonelle konferanser. Her møtes studenter og næringslivet til foredrag, samtaler og mer spektakulære innslag i knappe to døgn.

En panel debatt tar utgangspunkt i tre foresightrapporter:

• Foresight 2007 Biodrivstoff og bioenergi
• Foresight 2007 Solceller
• Foresight 2007 Offshore vindenergi

Rapportene lanserer under EFIKS 2007.

Panelet består av:

• Petter H. Heyerdahl, professor ved Universitetet for miljø- og Biovitenskap
• Helle Brit Mostad, sjefingeniør i StatoilHydro
• Robert Nilsen, professor ved NTNU
• Trond Norby, professor ved Universitetet i Oslo
• Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør i Statkraft
• Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd
• Pluss studenter

Energidebatten: Tre aktuelle forskningstema

1. CO2-håndtering ved Nils Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF Energiforskning.
2. Kraftforsyning til installasjoner på havbunnen ved Erling Ilstad, professor ved NTNU.
3. "Role of Electricity" ved Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes landsforening.

Bak EFIKS 2007 står Norges forskningsråd, Energibedriftenes landsforening, Enova, Norsk Industri, NTNU, SINTEF, NVE, Energikontakten og studentgruppa EMIL. Sponsorer er Hydro, Powel, Siemens og Trondheim Energi.

EFIKS ble første gang arrangert i 2005 med stor suksess. Over 300 deltagere og nesten 30 utstillere var på plass i Elektrobygget på NTNU i Trondheim. I år blir det minst like mange

EFIKS 2007

EFIKS 2007

19:08 Konferanser , Miljø

Misfornøyd med miljøsatsing

- Det er gjort endel på folkeopplysning og noe på CO2-håndtering. Ser man på hva som er gjort på vindkraft til havs og bilavgifter, er det små skritt. Det er så peanuts at det er til å gråte av, sier leder I Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, til Aftenposten.

I dag er det nøyaktig ett år siden Lavutslippsutvalget ga regjeringen 15 utfordringer, som Norge må løse for å ta klimaproblemene på alvor. Samtidig fikk regjeringen. I tillegg kom 11 strakstiltak som bør gjennomføres i løpet av stortingsperioden.

- Regjeringen skal ha skryt for å ha satt ned utvalget før klimaproblematikken var på alles lepper. Dessuten er det avsatt betydelige beløp til CO2-håndtering i statsbudsjettet, sier Randers.

Han utfordrer samtidig regjeringen på nytt med følgende forslag til tiltak:

• Økning i støtten til vindkraft til 20 øre pr. kWh (i dag 8 øre).
• 150 øre i støtte pr. kWh for vindmøller til havs som ikke kan sees fra land.
• Intensivere sansningen på fullskala CO2-rensing på Kårstø ved å doble kronebeløpet i 2009 (avsatt 1 mrd. i 2008).
• Påbud om biodrivstoffpumper på landets bensinstasjoner.
• Forbud mot oljefyring.
• Påbud om strøm fra land til nye plattformer på sokkelen

Miljøutvalg føler seg lite hørt

Misfornøyd med miljøsatsing

18:08 Miljø , Miljøpolitikk