Viser innlegg med etiketten Forurensning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Forurensning. Vis alle innlegg

21 januar 2021

Med stadig flere elbiler på norske veier kan bompengeinntektene i bomringene bli redusert med 23 prosent fram mot 2030. Hovedårsaken til fallende bompengeinntekter er fritak og rabatter i bomringene for elbiler, og at andelen elbiler stadig øker. Dersom bompengeinntektene skal opprettholdes på dagens nivå, samtidig som elbilfordelene opprettholdes, må takstene for bensin- og dieseldrevne kjøretøy nær dobles fram til 2030, heter det i rapporten På veg mot et bedre bomsystem. Utfordringer og muligheter i det grønne skiftet.

I rapporten skriver utvalget at alle typer kjøretøy bør prises etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Overgang til nullutslippskjøretøy kan stimuleres gjennom tiltak rettet mot kjøp og eie, men samtidig at utvalget ikke vurdert slike virkemidler. 

Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, skriver i et debattinnlegg i DN.no at rapporten dermed ikke sier noe om hva nivået på avgiftene må være for å oppnå klimamålene, eller om bomavgifter vil være en mer effektiv måte å nå klimamålene på. Berg mener dermed at det heller ikke er grunnlag for å trekke en konklusjon om å avvikle elbilfordelene i bomringen. 

berg skriver videre at også elbiler skal betale mer, men at prisforskjellen mellom elektriske og fossile biler må øke. Dette ble også bekreftet av rapport Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk som Norconsult presenterte i fjor. Takstene for fossile biler må øke kraftig frem mot 2030, slik at det til slutt ikke vil kjøre fossile biler i Oslo.

Mindre trafikk og overgang til elbiler er en suksesshistorie i Oslo og andre storbyer. Klimagassutslippene og luftforurensningen har gått ned og gatene tas tilbake av folk og byliv. To av tre Osloborgere mener at klimamålene gjør byen til en bedre by å bo i.

Klare svakheter bak forslag om å avvikle elbilfordeler

18 juni 2020


Rotorbladene av vindmøller begraves ofte i deponier

10 mars 2020

Foto: Bjoertvedt 
Folk i byen har ikke rett til å si at folk på landet forurenser mer, ifølge et meme fra Senterpartiet i Ringebu.

Faktisk.no har forsøkt å se på hvor utslippene er høyest per innbygger. Nettopp Ringebu kommer dårlig ut her, men så kan en jo spekulere i hva det skyldes: fastboende, eller Oslofolk med store hytter og høyt helgeforbruk?

Er distriktene mer klimavennlige enn byene?

26 desember 2019

Femten tonn kull, per fastboende, for å holde det varmt og lyst i Longyearbyen. Det ser ikke pent ut ...
Foto: Bernt Rostad
Powering Past Coal Alliance er et initiativ dratt i gang av Storbritannia og Canada. 32 land har hittil forpliktet seg til å fase ut kull - inkludert land som Belgia, Danmark, Finland, Sverige - og til og med Tyskland. Norge er imidlertid ikke med, noe som skyldes utvinning av kull til energiproduksjon på Svalbard.

Lars Haltbrekken (SV) stilte spørsmål i stortinget.no til klima- og miljøministeren om denne saken. Haltbrekken  mener Norge burde være med i alliansen som har til hensikt å fase ut kull. Han viser til at Tyskland, som har en stor del av energiforsyningen sin fra kull, er medlem og har lovet å fase kullkraften ut. Om Tyskland kan stå som medlem, burde det være uproblematisk for Norge å gjøre det samme.

Det kan umulig være gøy å være minister for miljø når Ola Elvestuen må sende fra seg svar som dette: "En rask utfasing av kullkraft er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge støtter arbeidet med utfasing av kullkraft". Men så: "Vår vurdering er at kullalliansen først og fremst er en allianse av land som har kullkraft som en vesentlig del av sin kraftforsyning, og som ønsker å gjøre noe med dette raskt. Norge har bortimot 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Regjeringen ser det som mer naturlig at vi retter vår innsats mot andre initiativer for å få ned globale klimagassutslipp."

Alle er enige om at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Likevel opprettholder vi kulldrift på  Svalbard, mest for å holde liv i en overdimensjonert bosetning og økende turisttrafikk. Joda, Norge er på Svalbard av politiske årsaker, men det betyr ikke at det behøver å bo rundt to tusen mennesker i Longyearbyen. Og det betyr i enda mindre grad at vi behøver å fly inn bøttevis av turister.
Om ikke annet burde det legges en plan for hvordan vi kan legge ned det meste av virksomheten på Svalbard, som ikke er knyttet til forskning på polare forhold, forvaltning og beredskap, og dermed redusere energibruk og reisevirksomhet til et minimum. Powering Past Coal Alliance kunne vært en bra begynnelse.

For to år siden ble riktignok nesten all norsk kulldrift på Svalbard avviklet. men realiteten er likevel at vi gjennom statseide Store Norske Spitsbergen Grubekompani ser mot kullproduksjon ved Gruve 7 på Svalbard frem til 2040.
Energiforsyningen i Longyearbyen på Svalbard skjer fra et kullfyrt kraftverk med total ytelse 28 MW og årsproduksjon på litt over 100 GWh. Denne effekten er fordelt ca 50/50 som kraft og fjernvarme. Det går med nærmere 30 000 tonn kull i året, altså rundt 15 tonn per fastboende.

– Det betyr tilsynelatende at kulleventyret er over. Det er først og fremst trist for de ansatte og deres familier, men også for samfunnet som helhet, sa lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen (Ap) i 2017, til E24.

Det er klart det ikke er noe kjekt å miste jobben. Enda mindre å måtte flytte fra et sted en bor og trives. Men det er jo nettopp derfor det må lgees en skikkelig, langsiktig plan. Å brenne av kull på Svalbard er vel det mest miljøfiendtlige en kan klare å finne på. Det ser virkelig ikke pent ut.

Norge blir ikke med i allianse mot kullkraft

01 november 2019

I 2018 ble det sluppet ut til sammen 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk territorium. Det er en nedgang på 0,9 prosent fra 2017, noe som tilsvarer en reduksjon på 450 000 tonn. Dette ifølge tall fra statistikken Utslipp til luft.

Det største bidraget til nedgangen i 2018 ligger i Andre kilder som inkluderer bruk av HFK-gasser. Utslipp av disse gassene hadde en total reduksjon i 2018 på 143 tonn HFK, tilsvarende 540 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Kort forklart beregnes utslipp av HFK-gass på bakgrunn av mengde importert gass per år, en årlig antatt lekkasje og en gjennomsnittlig levetid på anleggene som gassen benyttes i. Som vist i figur 2 økte import av HFK-gass kraftig frem til 2002. Da det i 2003 ble det innført avgift på import av HFK-gass medførte det et fall i importen. I beregningene er den antatte levetiden på flere av kildene satt til 15 år. Dette gir derfor et fall i utslipp av HFK i 2018 sammenlignet med 2017.

Selv om totaltallene viser en nedgang fra 2017 til 2018, viste noen sektorer økte utslipp. Utslipp fra veitrafikk økte med 2,8 prosent. Denne økningen skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen dette året. I samme periode økte også utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og annen motorredskap med 9,3 prosent som følge av økt bruk av anleggsdiesel. Tilsvarende var det også en økning innen innenriks sjøfart og fiske på 3 prosent på grunn av økt bruk av marine gassoljer.

De to største utslippskildene, olje- og gassutvinning og industri og bergverk, hadde en reduksjon på henholdsvis 1,0 og 0,5 prosent i 2018. Det var mindre olje- og gassproduksjon og nedgang for enkelte industriområder (jern, stål og ferrolegeringer, oljeraffineri og sementindustri) som førte til dette.
Trender i klimagassutslippene

Klimagassutslippene i 2018 var 1,1 prosent høyere enn i 1990, men 8,7 prosent lavere enn i toppåret 2007. Utslippene i 2018 er de laveste siden 1995 og er på et lavere nivå enn før finanskrisen i 2009. Økningen fra 1990 til 2018 skyldes først og fremst utslipp fra olje- og gassutvinning som har hatt en oppgang på 73 prosent. Også veitrafikk har økt kraftig i løpet av perioden og i 2018 var utslippene 26 prosent høyere enn i 1990. Industri har hatt en utslippsreduksjon på 39 prosent fra 1990 til 2018.

Kilde: SSB

Liten nedgang i CO2-utslippene

21 august 2019

En kombinasjon av bakterier, nitrogen i gjødsel og andre kjemikalier, salt og mikroplast suger oksygen ut av vann og gjør ferskvann til gift for mennesker og økosystemer. Dette ifølge Verdensbankens rapport: Quality Unknown: The Invisible Water Crisis.

Verdensbanken peker på nitrogen, som brukes i stor skala i gjødsel, som den store synderen. 

Bruk av nitrogen som gjødsel har økt med mer enn 700 prosent siden 1960. Det meste av veksten har skjedd i Asia. Problemet er at i mange tilfeller havner mer enn halvparten av dette nitrogenet i elver, innsjøer og i havet.

Dersom små barn eksponeres for nitrater kan det føre til veksthemning og hjerneskader, ettersom kroppen ikke får i seg nok oksygen.

Rapporten påpeker at det blir en avveining mellom å bruke nitrogen-gjødsel som øker jordbruksproduksjon med flere prosent, og begrense bruken for å sikre en frisk befolkning.

Den usynlige vannkrisen – Nitrogen

08 juni 2019

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ble det sluppet ut klimagasser tilsvarende 52,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2018. Det er 0,4 prosent – eller 0,2 millioner tonn – mer enn i 2017.

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 76 prosent siden 1990. Mesteparten av økningen skjedde fram mot årtusenskiftet. Siden har utslippene stabilisert seg på vel 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er primært CO2 fra energiproduksjon og vil, selv om det er gjennomført betydelige tekniske tiltak, i stor grad avhenge av utvinningstempo og feltenes beskaffenhet.

Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med 39 prosent siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010 og skyldes i første rekke tekniske og driftsmessige tiltak i industrien som reduserte andre klimagasser enn CO2. I 2007 ble industrien forbigått av olje- og gassutvinning som største utslippskilde.

Norges klimagassregnskap

  • Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. 
  • I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. 
  • Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje).
  • Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall for de viktigste utslippskildene i mai, og endelige detaljerte utslippstall i november eller desember året etter. 
Utslippene fra veitrafikk har økt med 26 prosent siden 1990. Økningen skyldes i første rekke økt godstransport, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy. Utslippene fra personbiler har, på grunn av lavere drivstofforbruk og økt andel dieselbiler, vært relativt stabile til tross for store økninger i kjørelengde. Etter 2015 begynte utslippene å gå nedover på grunn av økt innblanding av biodrivstoff og økt andel elbiler, men lavere andel biodrivstoff gjorde at denne trenden snudde i 2018.

De totale utslippene fra annen transport økte betydelig fram mot årtusenskiftet og har siden vært relativt stabile på omkring 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene varierer betydelig fra år til år, men trenden de siste årene er reduserte utslipp fra sjøfart og fiske og økning for motorredskaper. Fra 2017 til 2018 økte utslippene fra både sjøfart og fiske, luftfart og anleggsmaskiner.

Jordbruk står for 8,4 prosent av utslippene – og er i hovedsak metan og lystgass fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden 1990.

Avfall sto for omtrent 4 prosent av utslippene (2017). Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning, samt mindre utslipp fra avløp, kompostering og annet.

De direkte utslippene fra oppvarming av bygg er relativt lave i Norge (1,5 prosent av totalen) og nedadgående. Utslippene kommer i hovedsak fra fyring med olje, parafin og gass.

De resterende utslipp fra andre kilder er på 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller omtrent 5 prosent av de totale utslippene (2017). Den største enkelkilden her er produkter som inneholder fluorgasser (1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Utslippene fra denne kilden har vært sterkt økende fordi flourgassen HFKer har blitt faset inn som erstatning for ozon-nedbrytende kuldemedier. En annen kilde som har hatt en viss betydning er gasskraftverk, men nå er utslippene relativt lave på grunn av nedleggelse og begrenset drift.

Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene.

På samme måte – bare motsatt – eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men eventuelle utslipp fra bruk skjer i andre land.

De nasjonale utslippstallene inkluderer også bare utslipp fra transport knyttet til norsk territorium – for eksempel er internasjonale flyreiser utelatt.

CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i 2018. Disse utslippene stammer stort sett fra forbrenning av oljeprodukter, gass og andre fossile energibærere og henger derfor nært sammen med utviklingen innen kraftkrevende industri og transportsektoren.

Fra 1990 til 2018 økte utslippene av CO2 med omtrent 24 prosent. Dette skyldes først og fremst økt aktivitet og energibruk innen olje- og gassutvinning på 1990-tallet. Siden årtusenskiftet har utslippene vært relativt stabile.

Metan står for omtrent 10 prosent av utslippene. Utslippene stammer i hovedsak fra jordbruk, avfallsdeponier og olje- og gassutvinning. De totale utslippene av metan har hatt en svakt nedadgående trend siden 1990.

Omtrent 5 prosent av totalutslippene er lystgass. Mesteparten av utslippene kommer fra bruk av husdyr- og mineralgjødsel i jordbruket. Industri for produksjon av mineralgjødsel var tidligere en stor kilde til utslipp.

For gruppen f-gasser (fluorholdige klimagasser) har man siden 1990 hatt en sterk nedgang i utslipp av PFKer og SF6 fra industri, mens utslipp av HFKer fra kuldeanlegg har økt sterkt.

Kilde: Miljøstatus

Norske klimagassutslipp øker

08 april 2019

Arbeiderpartiets landsmøte har sagt nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen fører samme politikk, men noen later likevel som de er opprørt. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er blant de som prøver å få det til å virke som han representerer noe annet enn regjeringens syn. I plattformen Regjeringen styrer etter står det «Regjeringen vil: Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.». 

Dagsavisen kommenterer på lederplass at det pussig at Røe Isaksen og Høyre sitter som nestor i en regjering som til tross for flere forsøk ikke klarte å vinne fram med sin overlegne tyngde i forhandlinger med to små sentrumspartier på defensiven. Kanskje har de egentlig skjønt hvor det bærer, de bare later som noe annet.

Det er viktig å stikke fingeren i jorda og erkjenne hvor vi er skriver Erik Sauar, styreleder i miljøstiftelsen Zero, og Marius Holm, daglig leder i Zero.

Norsk oljeindustri har skapt store økonomiske verdier i Norge. Det er sant. Samtidig må vi nå innse at bruken av dette produktet vårt  fremover vil påføre tredjepart kostnader som er mye, mye høyere enn det vi tjener. Vi påfører andre skade for 2- 300 USD og tjener selv under 25.

Det er derfor ikke lenger riktig å si at det er høy verdiskapning i norsk oljeindustri. Den totale samfunnsøkonomiske lønnsomheten er antakelig negativ, og samlet verdiskapning antakelig under 0. Den tilsynelatende høye lønnsomheten i Norge skyldes bare at verken vi eller forbruker betaler de faktiske kostnadene vi påfører tredjepart – og som dessverre er mye høyere enn våre egne inntekter. Vi, produsent og forbruker, gjør bokstavelig talt opp regning uten vert.

Denne innsikten betyr ikke nødvendigvis at vi bør slutte å produsere olje umiddelbart. Men den betyr i hvert fall at denne sektoren ikke bør gis en eneste særfordel, og den betyr også at en relativt rask omstilling bort fra produksjon og bruk av olje vil ha svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Les hele innlegget i VG

Negativ verdiskaping i oljeindustrien

30 januar 2018


Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) lanserer en ny og forbedret versjon av Finnsenderen.no, som nå er tilpasset alle plattformer. Tjenesten har fått nye funksjoner og et mer brukervennlig grensesnitt.

Finnsenderen.no er utviklet av Nkom, og ble første gang lansert i 2010. Tjenesten viser geografisk plassering av basestasjoner for offentlige mobilnett og kringkastingsnett (radio og TV). Tjenesten gir også informasjon om ledige frekvensressurser til trådløse mikrofoner for en valgt geografisk plassering. Denne funksjonen er særlig nyttig for planlegging av kulturarrangement, der man trenger å bruke trådløse mikrofoner i en begrenset tidsperiode.

Finnsenderen.no er nå tilpasset alle plattformer, inkludert mobile enheter. Det er mulig å søke på én spesifikk operatør eller tjeneste, eller se alle samlet i et begrenset område. Du kan også søke frem de fem nærmeste basestasjonene til din posisjon, og få oppgitt kompassretning og avstand til basestasjonene. Visningen i kartet er også forbedret i den nye versjonen, slik at det nå er enklere å skille mellom basestasjoner med tilnærmet samme geografiske plassering. Nkom har erfart at denne informasjonen er nyttig for mange, blant annet for å få oversikten over dekning i bolig- og hytteområder.

Finnsenderen.no inneholder også en strålingskalkulator som gir informasjon om total elektromagnetisk eksponering fra mobil- og kringkastingssendere i nærheten.

Nkom har videreført muligheten til å søke frem ledige frekvensressurser for trådløse mikrofoner. Om kort tid vil det også være mulig å finne ledige frekvensressurser til hjelpemidler for hørselshemmede.

Kilde: Finnsenderen.no - Nkom

Finn mobilstrålingen der du bor

16 januar 2018

Luftforurensning er et enormt problem, lokalt og på verdensbasis. Kina har muligens de største problemene, men forsøker også å gjøre noe med det. Et 100 meter høyt tårn, i Xian, nord i Kina blir kalt verdens største luftrenser. Systemet trekker inn forurenset luft som stiger opp gjennom tårnet. På veien passerer luften gjennom en rekke filtre. Det ser ut til å fungere: Ifølge South China Morning Post skal prosjektet gi forbedringer i luftkvalitet i et område på 10 kvadratkilometer.

Målet med prosjektet er å finne en effektiv og rimelig metode for å fjerne forurensing fra luften. Fullskalaversjonen vil være 500 meter høyt, med en diameter på 200 meter. En slik løsning skal visstnok være nok til å rense luften til en liten by. Mye av energien som kreves hentes fra solenergi og tårnet krever dermed lite strøm for å virke.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om et lignende prosjekt i Nederland. Denne maskinen består av et industrielt filter, er åtte meter lang, og beregnet for plassering på toppen av bygninger. Løsningen takler 80.000 kubikkmeter luft i timen, og renser luft i en radius på 300 meter.

Kanskje noe for sterkt forurensede områder i norske byer også. I alle fall nok til at dette er et klart definert problem. Både Trondheim, Bergen og Oslo har jo sine steder der luftforurensningen er høy i perioder. Noen ti-tyve meter høye tårn innimellom? Bør gå fint det.

Kilde: Tu.no

Verdens største luftrenser - noe for norske byer?

02 januar 2018

I mai plamlegger Ocean Cleanup sjøsette det første plastsamlingssystemet sitt i «Great Pacific Garbage Patch» i det nordlige Stillehavet. Ved hjelp av en 1-2 kilometer lang barriere og naturlige havstrømninger skal den rense havet for plast. Målet er at Ocean Cleanup innen vil ha fem fullskala systemer på plass. Tanken bak er å samle opp plasten i havet – før den brytes ned til bittesmå biter med mikroplast.

Teknologien, som fungerer som en slags kunstig kystlinje. Denne fanger opp plast og annet søppel, ved å bruke de naturlige strømningene i havet. I teorien skal denne teknologien kunne fjerne halve «Great Pacific Garbage Patch» på fem år, Boyan Slat fra Nederland. Slant er ingeniør og gründeren bak Ocean Cleanup.

Skal rense havet for plast

11 september 2017

Foto: Jean-Jacques Milan
Frankrike og Storbritannia har lansert planer om å stanse salg av bensin- og dieselbiler innen 2040. I Norge har et samlet storting stilt seg bak målsetningen om å fase ut fossilbiler allerede i 2025. I Kina kan det virke som man har større ambisjoner: visestatsråd for industri og informasjonsteknologi fortalte nylig om planer om å forby bensin- og dieselbiler skal implementeres i «nær fremtid», skriver The Guardian.

– Hvis Kina sier nei til flere forbrenningsmotorer, vil resten av verden følge etter. For resten av verden kan ikke miste det kinesiske markedet. Det er for stort, sier Bill Russo, sjef for konsulentselskapet Gao Feng i Shanghai.

I Kina selges det hvert år rundt 24 millioner kjøretøyer. En fjerdedel av alle nye biler i verden befinner seg i Kina.

Allerede neste år må kinesiske bilprodusenter sørge for at 8 prosent av produksjonen består av el- eller hybridbiler.

Kilde: DN.no

Kina vil forby bensin- og dieselbiler i «nær fremtid»

28 juli 2016

I fjor ble det klart at melbillelarver, som vanligvis betraktes som skadedyr, kan spise isopor. I år fulgte oppdagelsen av bakterier som bryter ned plastflasker. Kanskje kan disse oppdagelsene hjelpe oss med et enormt søppelproblem, skriver Anne Sverdrup-Thygeson (@annesver) i en kronikk i Aftenposten.

Mindre enn 10 prosent av plasten blir resirkulert. Resten av plastavfallet havner på fyllingen, i grøftekanten eller i havet. En rapport fra Ellen MacArthur Foundation som arbeider for økt resirkulering, anslår at hvis dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plastikk enn fisk i havet. Det er fordi plast nedbrytes svært sakte i naturen.

Derfor var det en liten sensasjon da forskere i fjor fant ut at melbillelarver kan spise og bryte ned isopor. Og enda en sensasjon da andre forskere tidligere i år lette seg frem til en bakterie som bryter ned PET, den plasttypen som er i plastflasker.

Strengt tatt er det ikke billene selv som gjør jobben med å bryte ned isopor-plasten. De er avhengige av noen hyggelige bakterier de har i tarmen. Når forskerne ga larvene antibiotika som tok knekken på tarmfloraen, sluttet også billenes plastnedbrytning. Så antagelig er nedbrytningen av plast avhengig av den kombinerte innsatsen til både bille og bakterie, men dette må det mer forskning til for å finne ut av.

Bakterien bryter ned plast relativt raskt, og er enkel å dyrke. Dessuten fant man nå frem til selve mekanismen, nemlig to enzymer. Enzymer er små, biologiske katalysatorer som får ting til å skje i levende organismer. Det viste seg også at disse enzymene kunne bryte ned plastflaskene uten hjelp av bakterier.


Kilde: Aftenposten

Biller og bakterier spiser plast

12 januar 2016

Åpne merder innebærer forurensning, men også sløsing med energiressurser.
Foto: Norsk Havbrukssenter
Jens Olav Flekke, styreleder i Reddvillaksen.no, har nok en dobbel agenda, men poengene hans blir ikke dårligere av den grunn:

Ifølge scenario trukket opp av Miljødirektoratet så skal vi i 2030 kjøre rundt i personbiler og varebiler som enten går på elektrisitet eller hydrogen. Store vogntog skal drives fremover av blant annet biogass, eksempelvis basert på kloakk fra avløpssystemer, husdyrmøkk, halm, hogstavfall og matavfall. Fantastisk, men det er liten tvil om at slam fra oppdrettsnæringen også må inkluderes i slike planer. Dette er en enorm ressurs som i dag bare slippes ut, med forurensning og tap av energi som resultat.

Hvert år kastes et energipotensial på fire Alta-utbygginger rett i fjorden. I en Bioforsk-rapport (vol 7, nr. 110 2012) skriver Svalheim og Solli at slam fra produksjon av 1 tonn laks kan ha et biogasspotensiale opp mot 1,9 MWh. Ekstrapolerer man dette tallet til Norges samlede lakseproduksjon på drøye 1.2 millioner tonn kan det produseres opp mot 2,4 TWh årlig. Til sammenligning produserer det omstridte kraftverket i Alta 0,66 TWH. Tar man med biomassen fra selvdød laks øker potensialet ytterligere. Det hevdes at oppdrettsnæringen skal vokse med 5-gangeren. Da er man fort oppe i en tapt bioressurs på over 15 Altakraftverk basert på dagens biogass teknologi.

Med lukkede merder vil industriens totale behov for strøm tilsvare 1-1,2 TWh, inklusive vannsirkulasjon. Energibehovet kan man derfor dekke med egen bioenergi og i tillegg bli en netto kilde til grønn energi i form av strøm levert over nettet eller drivstoff. Det hadde vært flott om vogntog i størrelsesorden 50.000 enheter per år kunne rulle miljøvennligbasert på biogass fra utslipp fra laksen de frakter.

Restene fra slik energiproduksjon kan brukes til gjødsel med fosforressursen intakt. Utslippene kommer under kontroll. Medisin og kjemikaliebruk blir minimert og mye av kjemikalieinnholdet i gjødselproduktet er dermed eliminert.
/../
Vi kan ikke forstå hvordan myndighetene, som skal oppfylle inngåtte miljøavtaler, kan se bort fra slamoppsamling fra oppdrett som en energiressurs. Kontroll med utslippene åpner også for lokalisering til mindre værutsatte produksjonssteder og mer sentraliserte bearbeidings- og transportknutepunkt. Dette gir storskalafordeler, forenkler logistikken og kan føre til et betydelig redusert transportbehov totalt sett.

Fakta – årlige utslipp fra oppdrettsnæringen:

  • 1100 tonn kobberimpregnering fra nøtene, 4-6 ganger mer enn fra bunnstoff fra fritids båter før dette ble forbudt på 80 tallet.
  • 60.000 tonn nitrogen, dobbelt så mye som om alle norske bønder skulle kjørt all husdyrmøkka rett i fjorden
  • 10.000 tonn fosfor, ca. 75 % av Norges fosforutslipp. Fosfor er grunnlaget for at planter kan vokse, verdens kjente fosforressurser er tømt om 50 år.
  • 5 tonn azametifos, 5 tonn diflunenzuron og 3 tonn teflubenzuron (kitinhemmere) som sørger for at lakselusa ikke får skiftet skall. Hummer, reker og krabber får heller ikke skiftet skall og dør. Langtidseffekten vet man lite om. Lakselusa er blitt resistent mot alle kjente farmasøytiske våpen og man pøser på med mer av alt i livsfarlige cocktailblandinger man ikke aner konsekvensen av (kitinhemmere kan være kreftfremkallende).
  • Siste nye våpen i arsenalet er hydrogenperoksid (H2O2) og formalin. I 2015 er det brukt 32.000 tonn ren hydrogenperoksid, som er etsende. Etter behandling av laksen i brønnbåt spyles stoffet sammen med svimeslåtte lus ut midtfjords og tar med seg generasjoner av små krepsdyr, reker, og mye småfisk som havner i utslippsområdet før stoffet er tynnet ut.
  • Dødeligheten i oppdrettsnæringen er nå så høy at hver 5. laks eller 50 millioner stk dør hvert år. Dette skyldes blant annet at ovenstående tvilsomme stoffer blir brukt på levende vesener.
  • Oppdrettsnæringen påvirker ville laksefisker da anleggene fremstår som rene lusefabrikker. I tillegg rømmer det flere oppdrettslaks (inkludert smolt) enn det finnes villfisk. Dette fører til genetisk forurensing og varig genetisk endring hos villfisk.

Kilde: Altaposten.no

Oppdrettsindustrien må utnytte grønn energi

02 oktober 2015

Vinterdager i Bergen kan være svært ille. Foto: Prillen
NO2 (Nox) og svevestøv, og i noen grad også SO2, har lenge forurenset mange byer i Norge. I flere år har luftforurensningsverdiene, særlig om vinteren, vært så høye at det var både helseskadelig og ulovlig. Dette slås fast når EFTA-domstolen i Luxembourg nå har satt et endelig punktum for luftkvalitetssaken Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har kjempet i nesten ti år. Norske myndigheter er dømt for i en årrekke å ha utsatt befolkningen i byene våre for helseskadelige nivåer luftforurensning.

Norges Astma- og Allergiforbund har advart mot denne utviklingen i snart ti år. Da man ikke ble hørt, heller ikke i forhold til den skjebnesvangre dieselfavoriseringen i 2007, klaget forbundet i 2011 norske myndigheter inn for EFTA. Vi så rett og slett ingen annen utvei for å få slutt på eksponeringen man utsatte befolkningen for.

Siden den gang har ESA, EFTAS overvåkningsorgan, konkludert med at NAAF har helt rett, dette er både helseskadelig og ulovlig. ESA sendte da et offisielt brev til norske myndigheter der de redegjorde for saken og krevde forbedringer.

Heller ikke den nye regjeringen evnet dessverre tilfredsstillende å rydde opp i situasjonen og ble således trukket for retten i Luxembourg. Det er denne retten som nå har avsagt dom: Norge overholder ikke det europeiske luftforurensningsdirektiv.
- Norges Astma- og Allergiforbund synes selvsagt det er synd at det måtte gå så langt. Om myndighetene hadde hørt på oss før, ville man sluppet denne dommen. Når det likevel skulle ende slik, er det ingen tvil om at dette er en enorm seier for forbundet og alle andre som bryr seg om trygg luft i byene våre. Nå må sentrale og lokale myndigheter stå sammen om å gjennomføre effektive tiltak slik at ikke enda flere blir syke, sier assisterende generalsekretær Bo Gleditsch.

Kilde: NAAF

Norge dømt for helseskadelig luftkvalitet

24 mai 2015

Foto: epSos.de
Verden er blitt som et lite tettsted, skriver Leiv K. Sydnes, professor i organisk kjemi ved Universitetet i Bergen, i Bergens tidende. På samme måte som alle merker når det brennes bål eller dumpes avfall langs fjæren i en bygd på Vestlandet, så merker vi gradvis følgene av uvettig utvinning og ukyndig bruk av kjemikalier i global skala i form av forurensning og endrede levevilkår. Verken lokalt eller globalt blir konsekvensene åpenbare med en gang; de utvikler seg over tid, og tempoet i utviklingen øker i takt med befolkningsøkningen.

Slik kan vi ta for oss kjemikalium etter kjemikalium, og konklusjonen blir etter hvert klar: Hver og en av oss tilfører miljøet kjemikalier som ikke er spesielt giftige, men som kan påføre oss betydelige miljøproblemer. Igjen gjelder at jo flere vi blir, desto større vil problemet bli. Tiden er derfor inne for å saumfare forbruksmønsteret vårt og sette en stopper for salg og bruk av kjemikalier som ikke oppfyller strenge miljøkrav.

Å snu utviklingen vil bli krevende. For det første er jordens ressurs- og miljøbalanse et resultat av mange kjemiske prosesser som er så kompliserte at det er vanskelig selv for spesialister å forutsi hva som vil skje. Dermed er det vanskelig å utarbeide konkrete, forutsigbare handlingsplaner og enda verre å få politikere og menigmann til å støtte opp om konkrete tiltak. I alle land vil tiltakene være dyre, og i mange land vil de være vanskelig å sette ut i livet. Uansett vil det kreve resolutt samhandling på tvers av landegrensene.

Men det stopper ikke her. For samtidig som forurensende produksjon og forbruk fases ut, må ny, bærekraftig praksis komme i stedet. Men det vil ta år før selv de mest vellykkede tiltakene gir resultater, og mens vi venter på dem, må støtten om tiltakene holdes ved like. Konturene av en fremtid som vil kreve internasjonal handlekraft for å utvikle og sette radikalt nye løsninger ut i livet, er i ferd med å vokse frem. Det 21. århundre vil derfor kunne bli en avgjørende epoke i vår historie.

Kilde: Bergens Tidende

En verden av kjemikalier

22 mai 2015

BBC-reporter Tim Maughan reiste til Kina for å finne ut hvor de fleste av våre høyteknologiske elektroniske dingser kommer fra. Han havnet blant annet til byen Baotou i indre Mongolia. Noen av verdens mest sjeldne mineraler stammer fra Baotou, og utvinningen er en enorm belastning på miljøet. Ironisk nok benyttes mange av disse metallene i det vi kaller ”grønn teknologi”, som elektriske motorer og solcellepaneler

Utenfor Baotou er det dannet en kunstig sjø med spillvann fra industrien:

Kinesisk industriproduksjon skaper enorm forurensning

13 april 2015

Foto: Santehnik


Målinger som Transportøkonomisk institutt har gjort ved avgasslaboratoriet ved VTT i Finland på oppdrag fra Statens vegvesen, viser svært oppsiktsvekkende resultater. Tunge diesel lastebiler og busser overoppfyller utslippskravene i en kjøresyklus som tilsvarer virkelig bykjøring. Utslippene av NOx er redusert med over 90 prosent i forhold til de kjøretøyene som var i salg i 2014 (Euro V).

Når det gjelder nye diesel personbiler er bildet motsatt. I en kjøresyklus tilsvarende virkelig bytrafikk slipper slike biler ut om lag fire ganger mer NOx enn det som er grenseverdien for typegodkjenning i EURO 6-kravene. Ved testing i kulde er utslippene om lag 12 ganger høyere enn grenseverdien for typegodkjenning. Nye diesel personbiler har ikke vesentlig lavere utslipp av NOx enn forrige generasjon diesel personbiler (EURO 5). Når det gjelder partikler oppfyller bilene kravene med god margin.

Selv om det er et begrenset antall kjøretøyer som er testet, virker resultatene robuste.

For tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer er det SCR-teknologi (Selectiv Catalytic Reduction) med reduksjonsmidlet urea og avanserte styrings- og reguleringssystemer som gir de lave utslippene av NOx. Teknisk sett vil det være mulig å innføre en tilsvarende teknologi også for diesel personbiler.

Kilde: Transportøkonomisk institutt

Nye dieselbusser forurenser mindre enn nye diesel personbiler

05 november 2014

Forholdene var ille i Beijing for snart ti år siden. I dag er det blitt enda verre.
Foto: Bobak
Den enorme økonomiske veksten som Kina har stått for de siste 20 årene har en dramatisk pris: over 70% av landets 1,4 milliarder innbyggere er utsatt for mer forurensning enn det som er tilrådelig.

En av de største forurenserne er industrien, som jo er svært omfattende i Kina. Noe som etter hvert taler for at en må knytte kostnadene ved insusrtiproduksjon, både til der det produseres og der produktene selges og konsumeres.
Hele 140 millioner mennesker er eksponert for forurensning på nivåer mer en ti ganger det som regnes som helseskadelig, ifølge Verdens helseorganisasjon. I 2012 hadde 670.000 tidlige dødsfall en antatt sammenheng med forurensing, ifølge forskere ved Tsinghua universitet

Studien viser at avgifter på kullbrenning langt fra dekker kostnadene knyttet til for tidlig død og svært omfattende miljøskader. De reelle kostnaden er  enda høyere, siden studien ikke tar med ikke-dødelige helseeffekter.

Kilde: Fortune.com

670.000 kinesere dør som en følge av kullkraft - hvert år

25 mars 2014

Smog i Shanghai. Foto: BriYYZ
Ifølge WHO kunne hvert åttende dødsfall i 2012 knyttes til luftforurensning. Medisinsk forskning har påvist klarere sammenhenger mellom forurensning og sykdommer. Forurensning fører blant annet til hjertesykdom, slag, lungesykdom og lungekreft. Dette betyr at mer en syv millioner dødsfall kan knyttes til luftforurensning.

Verst er det i land som Kina, India, Indonesia, Sør-Korea og Filippinene. I Asia er 5,9 millioner direkte knyttet til luftforurensning.

Utendørs luftforurensning, forårsaket av alt fra dieseleksos til kullkraftverk koster årlig 3,7 millioner mennesker livet, ifølge WHO. Organisasjonen etterlyser sterkere tiltak både fra bilprodusentener og fra myndigheter, som kan gjøre mer for å regulere og redusere biltrafikken.

Enda verre er luftforurensning innendørs, først og fremst forårsaket av dårlig brensel brukt til oppvarming og matlaging. 2,9 milliarder mennesker i fattige land er i dag avhengige av å bruke åpen ild til matlaging og oppvarming, noe som ifølge WHO gjør husene til rene forbrenningskamre. Enkle tiltak kan redusere risikoen, blant annet bedre ventilasjon og mer rentbrennende ovner.

Kilde: Aftenposten

Luftforurensning er verdens største helseproblem

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism