Viser innlegg med etiketten Miljøpolitikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Miljøpolitikk. Vis alle innlegg

12 februar 2026

Det er mulig med store kutt i utslipp av klimagasser i Norge mot 2050. Miljødirektoratet er tydelige på at virkemidler må raskt på plass.  

Miljødirektoratet viser at 90–95 prosent kutt er mulig med kraftige grep i alle sektorer. Elektrifisering, karbonfangst og -lagring og kosthold som følger kostrådene, er sentralt. Politiske veivalg det neste tiåret er avgjørende for hvilke utslippsbane Norge får fram mot 2050.

Norske klimamål kan nås ved å redusere klimagassutslipp i Norge og gjennom samarbeid med andre land.

Rapporten Klimatiltak i Norge 2026, et kunnskapsgrunnlag for hvordan utslippskutt i Norge kan bidra til at vi når klimamålene i 2030, 2035 og 2050. Nytt i årets rapport er at Miljødirektoratet har analysert utslippskutt mot 2050.

– Vår analyse viser at det er mulig å få svært lave utslipp av klimagasser i Norge mot 2050, men det forutsetter kraftige grep i alle sektorer, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Utslippskutt på over 90 prosent er mulig innen 2050
Dagens utslipp av klimagasser er på om lag 45 millioner tonn, en reduksjon på 13 prosent siden 1990. Utslippsnivået i 1990 er viktig fordi det er året klimamålene er satt ut ifra. Industrien, petroleumssektoren, transport og jordbruk har fortsatt betydelige klimagassutslipp.

Miljødirektoratets analyse viser at det er mulig med store kutt i norske klimagassutslipp mot 2050, til en samlet utslippsreduksjon på 93 prosent sammenlignet med 1990.

Klimatiltak kan gi samlede norske klimagassutslipp som er 93 prosent lavere i 2050 enn de var i 1990. |Figur: Miljødirektoratet
Valgene vi tar nå er avgjørende for framtidige utslippskutt

Miljødirektoratets analyse viser at utviklingen det neste tiåret er avgjørende. Det er behov for videreføring og styrking av klimapolitikken, og det trengs pakker av virkemidler som bygger ned ulike barrierer, eller hindringer for omstilling. Eksempler på aktuelle virkemidler er støtteordninger, krav og CO2-prising.

Hvis alle klimatiltakene i Miljødirektoratets analyse gjennomføres, vil det fortsatt være igjen en del utslipp i 2050, særlig i petroleumssektoren og i jordbruket. I industrien kan vi oppnå negative utslipp, altså at det fanges og lagres mer CO2 enn det som slippes ut fra fossil energibruk.

90-95 prosent kutt i Norge innen 2050 innebærer at alle sektorene samlet må slippe ut under 5 millioner tonn klimagasser.



Karbonfangst og -lagring er viktig i industrien
40 store enkeltkilder (punktutslipp) står for mesteparten av klimagassutslippene fra industri og energiforsyning. Klimagassutslippene innen energiforsyning kommer i Norge i all hovedsak fra avfallsforbrenning. Store deler av utslippene fra industri og avfallsforbrenning kan fjernes med karbonfangst og -lagring (CCS).

Et konkurransebasert virkemiddel for store punktutslipp kan gi aktørene den forutsigbarheten de trenger for å gjøre store investeringer. Hvorvidt man legger til rette for økt industriaktivitet vil også påvirke utslippene. Viktige faktorer for aktivitetsnivået er kraftpriser og tilgang på kraft.

Miljødirektoratets Grønn vekst-scenario, en bane med økt industriaktivitet, gir de laveste utslippene.
Elektrifisering er en nøkkel i petroleumssektoren

En viktig ramme for Miljødirektoratets analyse er dagens petroleumspolitikk. 85 prosent av utslippene i petroleumssektoren skyldes forbrenning av naturgass i turbiner som forsyner installasjoner med energi. Disse må elektrifiseres – enten med kraft fra land, eller med gasskraftverk med CCS eller havvind.

Tilsvarende må framtidig olje- og gassproduksjon skje med lavutslippsløsninger.

Dersom klimatiltak ikke prioriteres innen petroleumssektoren vil sektoren alene kunne slippe ut 6,5 millioner tonn klimagasser i 2050.

I transportsektoren er rask elektrifisering avgjørende
Mange av kildene til klimagassutslipp har lang levetid. I transportsektoren er det utskiftningstakten som avgjør omstillingstakten. For å få lave utslipp innen 2050, må nullutslippsløsninger erstatte det fossile etter hvert som skip, kjøretøy og maskiner byttes ut.

Virkemidler som sikrer elektrifisering av nye kjøretøy og maskiner må videreføres og styrkes. For å dempe ressursbruk er det samtidig viktig med tiltak som reduserer behovet for transport, og som flytter transport bort fra bil og fly til mer miljøvennlige alternativer.

I skipsfart er det særlig behov for støtteordninger og krav som sikrer bruk av hydrogenbaserte drivstoff i skip.

Å følge kostrådene gir reduserte utslipp fra jordbruk
En stor del av klimagassutslippene i jordbruket kommer fra fordøyelse hos drøvtyggere. Det vil gi store utslippskutt dersom befolkningen legger om til et kosthold som er i tråd med de nasjonale kostrådene, med mer frukt og grønt, og mindre rødt kjøtt.

Det tar tid å endre vaner som gjør at vi spiser annerledes og kaster mindre mat. Jordbruket må også omstilles for å dekke endret etterspørsel.

Tiltak på gårdsnivå, som for eksempel bedre håndtering av husdyrgjødsel, gir også utslippskutt, men langt fra like store som overgang et kosthold i tråd med kostrådene.
Arealbruk må prioriteres til det mest samfunnsnyttige

Klimatiltakene i Miljødirektoratets analyse vil øke kraftbehovet, men utfallsrommet er stort. Analysen gir samlet sett et økt kraftbehov i 2050 på mellom 55 og 96 TWh, avhengig av veivalg. Kraften som trengs for å produsere hydrogenbaserte drivstoff til sjøfarten og syntetiske drivstoff til luftfarten, er inkludert.

Tilgang på kraft er en forutsetning for utslippsbanen som tar oss til 90-95 prosent kutt innen 2050. Samtidig bidrar økt kraftbehov til økt press på arealer.

Energieffektivisering, energigjenvinning og virkemidler som reduserer transportbehovet og flytter transport til energieffektive transportformer blir viktige. Det kan også frigjøres kraft ved å prioritere energieffektivisering, særlig i bygningsmassen.

Det slippes årlig ut om lag 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra nedbygging av natur.

For å begrense nedbygging av natur må arealene prioriteres til de mest samfunnsnyttige formålene – som fornybar kraft og tilhørende utbygging av kraftnett. Det bør også legges opp til en arealgjerrig forvaltning for den utbyggingen som prioriteres. Bedre utnyttelse av grå arealer vil redusere behovet for å bygge ned natur. For klimaet er det særlig viktig å unngå nedbygging av karbonrike arealer som myr og skog.

Sterkere regionalt samarbeid kan bidra til at nødvendig utbygging lokaliseres der det har minst konsekvenser for naturmangfold og klimagassutslipp.

Slik kan du bidra
De fleste klimatiltakene treffer næringsaktørene, men vi kan også bidra som privatpersoner. Vi kan reise mindre med bil og i større grad velge tog framfor fly – og fly litt mindre utenlands. Det siste er viktig for å redusere globale utslipp.

Vi kan legge om til et kosthold i tråd med kostrådene, kaste mindre mat, ikke sløse med strøm og gjøre husene våre mer energieffektive.

Det er også behov for større aksept for klimatiltak, for eksempel tiltak som reduserer framkommelighet for personbiler eller at det bygges mer fornybar kraft også i Norge.

Klimatiltak i Norge
Miljødirektoratets tiltaksanalyser ser på mulige utslippskutt innenfor Norges grenser.Analysene starter med klimagassutslippene: Hvor kommer tonnene fra og hvordan kan de fjernes (hva er tiltaket)?
Så analyserer vi aktørbildet: Hvem skal gjennomføre tiltaket (for eksempel kjøpe en el-lastebil eller bygge et CCS-anlegg) og hvilke barrierer møter aktørene?

Deretter ser vi på hvordan politiske virkemidler kan redusere barrierene og utløse kuttene: Dette kan være virkemidler som avgifter, krav og reguleringer, subsidier og støtteordninger, eller informasjonstiltak.
Vi ser også på ulike konsekvenser og samfunnsøkonomisk tiltakskostnad for tiltakene, altså merkostnad i kroner per tonn redusert.

Kunnskapsgrunnlaget videreutvikles kontinuerlig og presenteres i våre årlige rapporter Klimatiltak i Norge. Rapportene bygger på hverandre og gir underlag for regjeringens utvikling av klimapolitikken i Regjeringens klimastatus og -plan. Regjeringens planlagte politikk som er presentert i Klimastatus og -plan for 2026, vil utløse deler av potensialet for utslippskutt i Miljødirektoratets tiltaksanalyse.

Klimatiltakene er tilgjengelige her: Klimatiltak i Norge - miljodirektoratet.no

Lavutslippssamfunnet innen rekkevidde

10 november 2023

Enova skal være et effektivt virkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser og lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, men

– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Klimagassutslippene fra veitransportmarkedet er vesentlige og har stor betydning for at Norge skal oppfylle klimaforpliktelsene. Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.

Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere støtteordningene.

Enova mente i 2017 at elektriske varebiler var kjøretøygruppen med de største mulighetene for markedsendring. De så selv at søknadsprosessen og rapporteringen de krevde fra tilskuddsmottakere ble oppfattet som omfattende. Likevel gikk det nesten tre år fra støtteordningen ble opprettet, til de endret vilkårene.

– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen,
sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Departementets aktivitetskrav til Enova kan føre til gale prioriteringer
Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå. Det tilsier at Enova skal ha stor faglig frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.

Departementets bakgrunn for å stille slike krav er å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse.

Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.

– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no

Enova kan få mer ut av pengene

27 oktober 2023

Klimautvalget 2050 la i dag frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050». I 2050 skal så å si alle utslipp av klimagasser være fjernet for godt. Derfor må vi tenke lengre, bredere og mer systematisk. 

Veivalg for klimapolitikken mot 2050

10 juni 2023

Sju norske miljøorganisasjoner lanserer over 300 forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. 

– Dette er et omfattende og grundig samarbeidsprosjekt og det mest gjennomførte produktet som en samlet norsk miljøbevegelse har levert fra seg noen gang. Vi mener at denne redningspakken målegges til grunn for regjeringens arbeid med implementeringen av naturavtalen i Norge – et arbeid som bør markere startskuddet for en ny norsk naturpolitikk, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Det er miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond som står bak anbefalingene som er samlet i veilederen “For naturen”. Den inneholder over 300 forslag tilendringer som må skje i norsk politikk og forvaltning for at Norge skal klare å nå de 23 målene i naturavtalen innen 2030.

Målene om 30 prosent vern og 30 prosent naturrestaurering står sentralt i naturavtalen. Miljøbevegelsen mener at Norge bør være sitt ansvar bevisst og verne samt restaurere minst 30 prosent av sin natur, selv om målene er globale.

– Det er åpenbart at et naturrikt land som Norge, med ansvar for både europeisk villmark, Arktis og store havområder, må sørge for representativt vern av minst 30 prosent av hav og land, og restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.Det er også viktig at det blir forbudt å omgjøre vernet når det først er vedtatt. Om ikke Norge kan gå foran, hvem kan da? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
 
Etterlyser klarere rammer for kommunalt selvstyre
Det er i dag for stor avstand mellom nasjonale miljømål og praktisk, kommunal arealforvaltning, noe som også ble understreket av OECDs gjennomgang av Norges miljøresultater. Derfor har miljøorganisasjonene konkrete anbefalinger til hvordan rammene for det lokale selvstyre kan styrkes.
  • Blant miljøbevegelsens forslag adresseres også: behovet for mye bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp og med reelle konsekvenser
  • behovet for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, både knyttet til avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll
  • behovet for mye mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondets viktige rolle som standardsetter overfor store selskaper i verden
  • behovet for endring av en rekke lover slik at de er i tråd med naturavtalen og legger til rette for arealnøytralitet og mer natur framfor bit-for-bit nedbygging
  • behovet for en helhetlig plan for sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon
– Det må umiddelbar og dyptinngripende handling til for å stanse naturkrisen. Naturavtalen sier at naturen skal innarbeides i alle samfunnssektorer. Alle ledd av forvaltningen har derfor en nøkkelrolle i å sikre at natur og menneskerettigheter settes først. Naturen kan ikke reddes uten at endringene vi gjør er baserte på rettferdighet og solidaritet. Dette må regjeringen levere - og det haster, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

Redningspakke for naturen

10 mai 2023

For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom norske husholdningers forbruk og utryddingen av arter på verdensbasis. Koblingen mellom nordmenns forbruk, naturtap, og nedgangen i artsmangfoldet er tydeligere og mer oppsiktsvekkende enn vi har vært klar over. 


Det viser en fersk rapport skrevet av Sintef i samarbeid med Naturvernforbundet. Vi vet en del om klimaavtrykket fra det norske forbruket, men har fram til nå hatt lite informasjon om naturavtrykket fra norske husholdninger. Funnene i rapporten er helt klare: Norske husholdninger har større naturavtrykk enn land vi liker å sammenligne oss med, og bidrar dermed til å akselerere utryddingen av truede arter på verdensbasis.

- Vi ser helt klart at jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet. Artstapet vi forårsaket med forbruket vårt, tredoblet seg fra 1995 til 2015. Med andre ord utrydder vi potensielt nesten tre ganger så mange arter med måten vi lever på i dag, som vi gjorde med levesettet vi hadde for omtrent 30 år siden, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.

Skyhøyt forbruk
Nordmenn er i europatoppen når det kommer til forbruk. I gjennomsnitt bruker hver nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.

Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal - nesten fem ganger Ullevaal stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten.

- Når man ser på disse volumene, er det ikke så vanskelig å se for seg at naturmangfoldet blir svekket. Alt krever ressurser, dyr trenger naturen på samme måte som oss. Og jo mer vi forbruker, jo mer areal trenger vi for å dyrke og produsere disse tingene. Forbruksveksten går rett og slett på bekostning av dyra våre, sier Bonnevie Hansen.




Prisen betales av andre
I tillegg viser rapporten at det norske forbrukets effekt på biologisk mangfold i størst grad skjer der råmaterialer utvinnes og produksjon foregår. Bare ¼ av råvarene og arealet vi beslaglegger er i Norge.

- Forbruket vårt forsterker forskjeller. Ikke alle har råd til å være med på kjøpefesten, og globalt ser vi at det er landene med høyest verdiskapning som har de laveste miljøeffektene hos seg selv – fordi vi legger dem på andre. Fattige land må håndtere en uforholdsmessig stor del av miljøbelastninga, men sitter igjen med lite av den økonomiske gevinsten.

Vi kan endre mye ved å endre vaner
  • Om du bruker tingene dine dobbelt så lenge, halverer du omtrent naturavtrykket.
    Ta vare på det du allerede har.
  • Jo flere som vet om effekten av vårt forbruk, jo flere trekker pusten før de drar kortet.
    Del denne artikkelen, eller post kampanjen i sosiale medier!
  • Naturvernforbundet har utviklet en side full av tips og triks til hverdags-tiltak,
    les og lær her.
  • En sirkulær økonomi vil ta ned trykket på nykjøp, som igjen vil spare dyrebare ressurser.
    Her er en liste over arrangementer du kan delta på og bidra til


Her kan du lese om FIVHs klimaregnskap.

Her kan du lese WWFs rapport om naturens tilstand.

LES MER: Den norske overforbruksdagen

Forbruket vårt kveler naturen

22 oktober 2022

Foto: geralt
I eierskapsmeldingen – Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap— Statens direkte eierskap i selskaper  –  redegjør regjeringen for retningen i det statlige eierskapet. Meldingen omhandler hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap, samt hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene. I eierskapsmeldingen er eierpolitikken videreutviklet og tilpasset muligheter og utfordringer for dette tiåret.

Gjennom den nye eierskapsmelding ønsker Regjeringen blant annet å bidra til raskere grønn omstilling. Statens direkte eierskap utgjør i dag 70 selskaper. Gjennom det direkte statlige eierskapet i selskaper eier vi i fellesskap verdier for 1 179 milliarder kroner (pr. 31.12.21). Av dette utgjorde 844 milliarder kroner verdien av statens aksjer notert på Oslo Børs, noe som tilsvarer i overkant av en femtedel av verdiene på Oslo Børs.

– Det er tre år siden forrige eierskapsmelding ble lagt fram. Det er på høy tid å tilpasse eierskapspolitikken til et samfunn og en verden i endring. Denne regjeringen er opptatt av å være en aktiv eier for å sikre fellesskapets interesser. Derfor stiller vi tydeligere forventninger til selskapene enn noen gang tidligere og hensynet til bærekraft, klima og natur er forsterket. Vi skal aktivt utnytte det handlingsrommet vi har som eiere av noen av Norges viktigste selskaper, sier næringsminister Jan Christian Vestre.



Regjeringen har flere og tydeligere forventninger til de selskapene staten er eier i. Dette gjelder blant annet på klima, natur, risikostyring, åpenhet og rapportering, lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst lederlønn.

– Næringslivet vårt skal og må omstille seg mot lavutslippssamfunnet. Dette kan vi få til i fellesskap gjennom en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk. Vi vil at statlig eierskap, i likhet med privat eierskap, skal utnytte mulighetene i det grønne skiftet, og nå er dette også reflektert veldig tydelig i statens eierpolitikk, sier Vestre.

Klima, naturmangfold og økosystemer
Regjeringen har styrket forventningene til klima betraktelig. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen, som innebærer at verdens utslipp av CO2 skal ned til netto null i 2050, og rapporterer om måloppnåelse. Staten forventer også at målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.

Regjeringen introduserer i tillegg nye forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer. Tilsvarende som for klima forventer staten at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon av negativ påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og rapporterer om måloppnåelse.

Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier. For selskaper som primært opererer i konkurranse med andre, er målet høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For sektorpolitiske selskaper, det vil si selskaper som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er målet bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Selskapene er delt inn i to kategorier. I kategori 1 inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. I kategori 2 inngår selskapene der statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Sammenslåing av tidligere kategori 1 og 2 til dagens kategori 1 påvirker ikke statens eierutøvelse i disse selskapene.

Hva er nytt i eierskapsmeldingen?
  • Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier.
  • Nye og videreutviklede begrunnelser for statlig eierskap.
  • Kategoriseringen av selskapene er forenklet og endret fra tre til to kategorier.
  • Staten skal være en mer aktiv eier. Staten som eier vil aktivt benytte handlingsrommet innenfor selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling, på linje med det gode og ansvarlige private eiere gjør.
  • Flere og mer tydelige forventninger til selskapene. Regjeringen har blant annet:tydeliggjort og styrket forventningene til selskapenes arbeid med klima og nye forventninger til selskapenes arbeid med natur.
  • ny forventning om at selskapet inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift.
  • tydeliggjort forventningene til selskapenes arbeid med menneskerettigheter og styrket forventningene om anstendige arbeidsforhold.
  • ny forventning om at selskapene benytter fag- og yrkesopplæring og læreplasser der det er relevant for selskapet.
  • ny forventning til selskapene om at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn for selskapets øvrige ansatte.
  • ny forventning om at selskapene i kategori 2 ikke har egne bonusordninger for ledende ansatte. For selskapene i kategori 1 er forventningen om maksimalt tillatt bonusramme redusert fra 50 til 25 prosent.
  • styrket forventning om at selskapene er ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering.

Varsler grønnere og mer aktivt statlig eierskap

06 oktober 2022


Regjeringen legger fram klimastatus og plan sammen med statsbudsjettet for 2023. Planen dekker rapportering etter klimaloven og oppsummerer regjeringens klimapolitikk. 

Planen dekker rapportering etter klimaloven, redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet og presenterer et styringssystem for hvordan vi når klimamålet for 2030.

Formålet med å legge fram en klimastatus og -plan med statsbudsjettet er å koble utslippsbudsjett inn sammen med statsbudsjettet. Slik skal vi styre mer effektivt mot klimamålene i 2030.

Metoden for å beregne utslippseffekter av statsbudsjettet skal forbedres. Med dette er regjeringen i gang med å telle utslipp slik vi teller kroner og øre. Regjeringen skal fylle på med ny politikk årlig og forbedre klimaplanen hvert år.

Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet i 2050 har regjeringa satt et omstillingsmål for hele økonomien.

Viktige klimatall* i klimastatus og -plan 2023
  1. Klimapolitikken har ikke vært sterk nok fram til nå. Norge får utslippsgjeld** for årene 2021 og 2022 anslått til hhv. 0,5 og 0,4 millioner tonn CO2.
  2. Vi ligger an til å gå i balanse for 2023 med et estimert utslippskutt på om lag 0,7 millioner tonn i 2023 utover dagens politikk.
  3. Sum utslippskutt er 20,3 millioner tonn over perioden 2021-2030. Det betyr at:Vi ligger an til å oppfylle avtalen med EU om 40 pst. kutt i ikke-kvotepliktig sektor.
  4. Vi tar høyde for at avtalen med EU trolig forsterkes og er nær en utslippsreduksjon på 50 pst fram til 2030.

* Det er stor usikkerhet rundt framtidig utslippsutvikling og effekt av klimapolitikken. En del klimapolitikk er heller ikke tallfestet.

** Under dagens avtale med EU har Norge et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor. Utslippbudsjettet setter en grense for høye utslippene kan være år for år, og over perioden.

Regjeringens klimastatus- og plan

01 juni 2022

FNs klimapanel (IPCC) hevder at det bli vanskelig å begrense global oppvarming til under 2,5 grader dersom utslippene ikke raskt faller etter 2025. For å møte denne utfordringen har Finland vedtatt at landet skal være klimanøytralt innen 2035, og bli "CO2-negativt" innen 2014. Ifølge den finske klimaministeren skal disse utslippsmålene nås uten bruk av klimakvoter.

To tredjedeler av Finlands areal er dekket av skog, o skogindustrien er viktig for landets økonomi. Samtidig viser det seg at fiske skoger slipper ut mer CO2 enn det som lagres. Utslipp fra avskoging utligner gevinster fra utslippsreduksjoner i andre sektorer. En betydelig utfordring blir dermed å redusere utslippene fra skogbruk.

Til sammenligning er Norges mål å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030. 

Finland vedtar verdens mest ambisiøse klimamål

15 februar 2022

Hva innebærer elektrifisering av oljeplattformene

03 oktober 2021

Foto: pxhere
Inger Andresen, professor ved NTNU, Tor Helge Dokka, sjefrådgiver i Skanska Teknikk, og Arnkell Jonas Petersen, professor II ved Arkitektur- og design- Høgskolen i Oslo, skriver at det har det skjedd enorme endringer i hvordan vi bygger de siste tiårene. Mange har derfor ventet spent på hvordan den nye byggtekniske forskriften (TEK21) skulle sette en ny bransjestandard. Den nye forskriften, som ble sendt på høring før sommeren, inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Den nærmest ignorerer teknologiske fremskritt fra bransjen, og den henger langt etter EU.

Det stilles kun krav til at utbyggere må beregne klimagassutslipp fra byggeprosjekter, men forskriften følger ikke opp med faktiske utslippskrav. Dermed gjør forskriften lite for å få utbyggere til å velge lavutslippsmaterialer eller -byggemetoder.

I underlagsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ligger som vedlegg til høringsforslaget, fremgår det at man kan redusere klimagassutslippene med 20 prosent uten økte kostnader for utbygger. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten fra å redusere klimagassutslipp.


Den andre svakheten er at forskriften ikke inneholder noen tiltak for å redusere energibruken i norske bygg, men fortsetter med status quo.

Allerede i 2010 kunngjorde EU at alle nye bygg skulle være såkalte nesten nullenergibygg innen 2021. Det vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor den lille energien som trengs i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Det ble formalisert gjennom det andre bygningsenergidirektivet (EPBD2).

Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter årlig – avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Likevel er det ingen endringer i energikravene i den nye forskriften.

I tillegg beregner forskriften energibruk ut ifra det som kalles netto energibehov. Dette er en teoretisk størrelse som ikke kan måles direkte og som ofte avviker fra levert energi, altså den energien du kjøper. Forskjellen er at netto energi ikke tar hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både faktisk strømbruk og miljøbelastning, tatt med i beregningen.

Ifølge Statnett trenger vi 30 til 90 terawattimer (TWh) til elektrifisering av transport og industri i årene fremover. Norske bygg bruker samlet omtrent 80 TWh i et normalår. Med de rette virkemidlene, blant annet gjennom byggeforskrifter, kan energibruken halveres frem mot 2050, ifølge det såkalte Arnstad-utvalget (NOU 2012:9). Gjennom ambisiøs energieffektivisering i byggsektoren kunne vi dermed frigjort mye av energien vi trenger til elektrifiseringen av Norge.

Det siste tiåret har en rekke norske initiativer bidratt til å stake ut veien mot mer bærekraftige bygg. Det nasjonale forskningssenteret for nullutslippsbygninger (ZEB) la for ti år siden grunnlaget for vår forståelse for og beregning av klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv.

Byggebransjen har med andre ord brøytet løypen mot fremtidens lavutslippsbygg. Men hvis bransjen som helhet skal lykkes med å redusere klimabelastningen, må løsningene inn i forskrifter.

Direktoratet bør gå tilbake til tegnebrettet og komme tilbake med en ny forskrift som tar bransjen, og klimakrisen, på alvor.

Byggebransjen er klar for fremtidens lavutslippsbygg

05 september 2021

Teksten nedenfor er delvis hentet fra MDGs veikart for å avslutte oljealderen på kontrollert vis. 

Her pekes det innledningsvis på Perspektivmelding 2021 der det anslås at 50.000 arbeidsplasser i oljerelaterte næringer kan forsvinne innen 2030 ved en oljepris på 50 dollar per fat. Hvis oljeprisen faller til 30 dollar, vil 90.000 jobber forsvinne. I IEAs rapport “Net Zero by 2050” sier at hvis verden skal klare 1,5-gradersmålet, vil oljeprisen falle ned mot dette nivået. 

MDGs poeng er at norske myndigheter har et tungt ansvar for å unngå en slik markedsstyrt krasjlanding. En kan nok diskutere elementer i denne planen og om den er  god, men det virker fornuftig å legge en form for plan. Så skal det sies at Regjeringens omlegging av petroleumsskatten er et grep som søker å påvirke markedet i ønsket retning. Det blir ikke like lav risiko ved å lete etter olje. Så kan en nok diskutere om det er en brems, eller om en bare slipper litt opp på gassen. Faren er fremdeles at oljen tiltrekker seg så mye kapital og ikke minst kompetanse at den står i veien for en storsatsing på havvind.

Folk som i dag har jobber knyttet til olja skal ikke stå alene i denne omstillingen. I det nevnte veikartet presenterer MDG forslag til tiltak for å sikre omstillingen til en grønn, fremtidsrettet og fornybar økonomi. Partiet tar til orde for at omstillingen vil kreve en aktiv næringspolitikk og forutsigbarhet fra staten, og tett samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Det aller viktigste virkemidlet er å sette en sluttdato for olja og sørge for en rask opptrapping av satsingen på fornybar energi, grønn skipsfart, fastlandsindustri og bioøkonomi. MDGs mål er at omstillingen gir minst like mange nye, trygge arbeidsplasser som det olja sysselsetter i dag, samtidig som vi lever opp til våre forpliktelser under Parisavtalen og innretter norsk industri og næringsliv for en framtid som etterspør miljøvennlig teknologi, produkter og tjenester. 

Sammen med partene i arbeidslivet ønsker vi å bli enige om virkemidler for at oljearbeidere ikke skal miste jobben sin i en overgang fra oljeindustri til en fornybar økonomi. Dette skal skje ved at partene, relevante fagmiljøer og regjeringen setter seg ned sammen i en oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen. Det er naturlig at oljebransjen og leverandørindustrien har stor medvirkning.

Planlegge en slutt for olje

31 august 2021

Regjeringen foreslår at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (kontantstrømskatt). Forslaget innebærer at leterefusjonsordningen avvikles og over tid skal omleggingen gi økte skatteinntekter og et bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Litt teknisk formulert dette, men avviklingen av leterefusjonsordningen er et særdeles viktig skritt og vil i praksis bety redusert leteaktivitet på sokkelen, ikke minst i områder som er perifere (les: i nord).

Forslaget innebærer at selskapsskatten kommer til fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft. Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, og det foreslås derfor noen justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.

Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Forslaget innebærer også at leterefusjonsordningen avvikles fordi særskatteverdien av underskudd nå uansett vil bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Og det trengs ikke lenger særregler for underskudd i selskapsskatten. Eventuelle underskudd i selskapsskatten må nå fremføres uten rente som for andre næringer. For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt. Det skyldes at de må vente på å få utnytte siste rest av letefradraget i selskapsskatten (6,2 pst.) til de kommer i skatteposisjon.

Omleggingen til kontantstrømskatt anslås over tid å øke statens inntekter med om lag 7 mrd. kroner for investeringer som foretas i 2022. Som følge av den umiddelbare utgiftsføringen av investeringskostnader vil imidlertid skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten reduseres de første årene.

Endringene vil ikke gjelde de midlertidige reglene som ble innført i møte med koronakrisen. Disse vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

Det har i lang tid vært uenighet om verdsettingen av fremtidige investeringsfradrag. Med umiddelbar utgiftsføring av hele investeringskostnaden vil verdien av investeringsfradraget ikke lenger være diskutabel. Særskatten vil bli nøytral, det vil si at en investering som er lønnsom før særskatt vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.

Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.
  • Hovedelementene i forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet:
  • Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
  • Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
  • Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
  • Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
  • I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Foreslår omlegging av petroleumsskatten

15 mai 2021

Foto: Equinor

I april varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no kan nå fortelle at tall fra ett oljeselskap kan kullkaste Norges klimaregnskap.


Feil kan velte klimaregnskapet

07 februar 2021

Illustrasjon: Matryx
President Joe Biden utsteder en presidentordresom setter en stopper for leting etter ny olje og gass i en.
USAs nye klimapolitikk retter seg dermed mot landets egen oljeindustri. I tillegg har Biden satt flere ambisiøse klimamål:
  • Kutte all CO2 (1,72 billioner tonn årlig) fra strømproduksjon innen 2035. Det tilsvare redusert forbrenning av naturgass tilsvarende 8% av verdens naturgassproduksjon.
  • Stans i nye olje- og naturgassleiekontrakter på føderal grunn og offshore farvann i den grad det er mulig.
  • Stans i subsidier av olje-, kull- og gasselskaper.
  • USA vil verne om 30 prosent av sine land- og havområder og fordoble strømproduksjon fra offshore vindkraft innen 2030.


President Biden erklærte også at klimakrisen skal være hovedfokus for USAs utenrikspolitikk og i sikkerhetspolitikk framover. Biden anser klimaendringene som en nasjonal sikkerhetsrisiko for USA.

Tidligere utenriksminister John Kerry er Bidens internasjonale klimautsending. Til New York Times har Kerry uttalt et ønske om mer ambisiøse utslippsmål i forbindelse med det kommende klimatoppmøtet 22. april.

Kilde: Bellona

USA stopper ny leting etter olje og gass

28 januar 2021

Solnedgang for oljeindustrien.
Svein Tveitdal, tidligere direktør ved FNs miljøprogram, skriver i et debattinnlegg om vedtaket i det danske Folketinget i desember 2020 om å slutte å utstede nye lisenser for leting etter olje og gass, og all produksjon må stoppe i 2050. 

Å avslutte utvinning av olje og gass er eneste måten Danmark kan oppfylle egne og EUs klimaplaner på, sier Klimarådet som består av uavhengige eksperter som gir råd til den danske regjeringen.

– Med dette setter EUs største oljeprodusent en stopper for fossiltiden, og trekker en rett linje mellom våre aktiviteter i Nordsjøen og målet om klimanøytralitet i 2050. Vi håper beslutningen vil inspirere andre til å ta lignende skritt, sa Danmarks Klima- og energiforsyningsminister Dan Jørgensen etter kunngjøringen av vedtaket.

Den Europeiske Investeringsbanken EIB stopper all fossil finansiering og sier «gass er over». Flere og flere internasjonale finansinstitusjoner slutter å finansiere selskaper som satser på fortsatt fossil energiproduksjon selv om denne kombineres med fornybar.

Inkludert i det danske vedtaket er et løfte til arbeidstakere ansatt i oljeindustrien til omstilling og utvikling av nye jobbmuligheter, inklusive støtte til alternativ økonomisk utvikling og jobbskaping i Esbjerg-området, der landets oljevirksomhet til havs er konsentrert. Slikt løfte må selvsagt også gjøres i Norge hvor omstillingen er mer krevende, men hvor vi også har større økonomiske muskler.

Danmark er et av landene som har tatt endringen i global klimapolitikk på alvor, og samtidig sett mulighetene dette representerer. Landet har vedtatt å kutte klimagassutslippene med 70 prosent innen 2030, og har med dette et av verdens mest ambisiøse klimamål. Det tidligere nasjonale danske oljeselskapet DONG satser nå 100 prosent fornybart. DONG var mye mindre enn Equinor (Statoil) som oljeselskap, men har skiftet navn til Ørsted, og er nå like mye verdt som Equinor på børsen. Allerede i 2009 erklærte Ørsted at de i 2040 skulle produsere 85 prosent av energien fra fornybare kilder, et mål de nådde i 2019. I 2023 skal bedriften slutte med fossil energi. Equinor har fortsatt ikke satt en sluttdato for sin fossile aktivitet.

Tveitdal  tar til orde for at Norge bør følge Danmarks eksempel. Om vi fortsetter å tilrettelegge for norsk olje- og gassvirksomhet etter 2050, vil vi kaste gode penger etter dårlige, og sakke akterut i utviklingen av en bærekraftig økonomi og arbeidsmarked for våre neste generasjoner.

Kilde: TU.no

Danmark setter sluttdato for olje og gass

08 januar 2021

Noreg skal nå klimamålet vi har sett oss under Paris-avtalen. Regjeringa legg no fram ein plan for omstilling av heile samfunnet fram mot 2030. Planen viser korleis Noregskal oppfylle klimamålet og samstundes skape grøn vekst.

– Utsleppa går ned med denne regjeringa, og det skal dei halde fram med. Klimaplanen er eit historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. For første gong legg ei regjering fram ein truverdig, heilskapeleg plan for å få ned utsleppa i alle sektorar. Det skal løne seg å kutte utslepp, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimaplanen legg hovudvekta på dei ikkje-kvotepliktige utsleppa. Det vil seie utslepp frå transport, avfall, jordbruk, bygg og delar av utsleppa frå industri og olje- og gassverksemd. Den omhandlar også EUs kvotesystem der det meste av utsleppa frå industri og olje- og gassverksemd inngår. Planen tek i tillegg for seg CO2-opptak og klimagassutslepp frå skog og arealbruk.

 

Klimaplan for 2021–2030

30 april 2020

Foto: BazzaBoy
For to år siden vedtok Stortinget at passasjerskip som seiler inn de fem norske verdensarvfjordene ikke skulle ha noen skadelige utslipp til sjø eller luft fra 2026. Det skulle bare mangle, men nå anbefaler Sjøfartsdirektoratet å utsette dette kravet til 2030.

Direktoratet har på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet gitt en vurdering og anbefaling i forhold til nullutslippskravet. Sjøfartsdirektoratet argumenterer om først å se på en innføring av eksisterende regelverk for norske farvann generelt, før man vurderer innføring av nullutslipp i verdensarvfjordene.


Sjøfartsdirektoratet har kommet frem til et scenario hvor cruise- og turisttrafikken vil flytte seg til andre fjorder dersom vedtaket står. Direktoratet mener da at vi kun vil sitte igjen med symbolpolitikk. Merkelig argument. Her er det jo bare å heve listen. Vil en seile inn i den mest verneverdige områdene i fjordnorge, da bør en forholde seg til de strengeste kravene. Hvis får en seile et annet sted.


Norge er forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen som ble signert i 2015. Tidligere i år forsterket Norge sine klimamål og har nå mål om å redusere utslippene opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Handlingsplanen for grønn skipsfart som ble lansert i 2019 og støtter seg til IMOs målsetning hvor hele den internasjonale flåten skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2050, og bli fossilfri så raskt som mulig i løpet av dette århundret.

I tillegg kommer spørsmålet om hva cruisenæringen faktisk tilfører det norske samfunnet opp mot de kostnadene denne virksomheten påfører oss. Forskerne har sett på miljøeffekten av ulike ferieformer og der kommer cruise særdeles dårlig ut:

Hold på krav til nullutslipp i verdensarvfjordene!

09 februar 2020

Originalbilde: pxfuel.com
I henhold til Paris-avtalen skal alle land vedta konkrete planer for kutt i utslipp frem mot 2050. Europakommisjonen la frem en plan med åtte ulike scenarier allerede i november i fjor. I planen legges det vekt på at overgangen til fornybar energi vil kunne skape arbeidsplasser, øke energisikkerheten og gi store økonomiske gevinster.
Alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Fram til nå har Norge hatt som mål at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU. Norge meldte dette målet inn til FN i juni 2016. Målet ble senere lovfestet.

2020 er første gang land skal melde inn nye må eller oppdaterte utslippsmål, og fristen er 9. februar. Et nytt mål bør være høyere enn det gamle, og reflektere landets høyeste mulige ambisjon.

Det er ventet at flere land vil melde inn et forsterket mål i løpet av året, og før klimatoppmøtet i Glasgow i november.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Europakommisjonen har i sin European Green Deal varslet at de vil legge frem en plan for å øke EUs mål til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent. Regjeringen har arbeidet for at EU skal øke sitt mål til 55 prosent, og vil fortsette å arbeide for det fremover. Hvordan et økt i klimamål i EU vil gjennomføres og fordeles mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor er ikke avklart.



Dersom EU mot formodning ikke forsterker sitt klimamål til tilsvarende nivå som Norge, vil den delen av målet som går lenger være betinget av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land i tråd med reglene i Parisavtalen.

Norges forsterkede mål og informasjon som forklarer og beskriver målet finner her.

Nye klimamål: Skal kutte minst 50 prosent

01 februar 2020

Klimakur 2030 gir et kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene. Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt.

For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store kutt i utslipp av klimagasser gjennomføres før 2030. En del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og ligger derfor inne i utslippsframskrivingene. For å nå 50 prosent reduksjon er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med ca. 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De 60 utslippstiltakene i Klimakur 2030 gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden.

Klimakur 2030: Slik kan utslippene kuttes

06 januar 2020

Foto: Kjetil Ree
Lille julaften ble det kjent at Oslo ikke vil ta imot regjeringens bompengeavtale. Avtalen innebærer at Oslo kan få milliarder til kollektivtransport, men da krever Regjeringen at kommunen samtidig redusere bompengene. Dette vil riktignok skje på statens regning, byrådsleder Raymond Johansen sier det uaktuelt å redusere bompengene. Hovedgrunnen er Oslos nullvekstmål i biltrafikken. All trafikkvekst skal i tas på kollektiv, sykkel og gange.

– Pakka regjeringen har lagt fram gjør det ikke mulig å nå nullvekstmålet. Samtidig sier regjeringen at det er umulig å forhandle om enkeltelementer i avtalen. Jeg kan ikke si ja til en avtale det ikke går an å forhandle på og i alle fall ikke en avtale som undergraver nullvekstmålet, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen.
Oslo har mål om å bli verdens første nullutslippsby innen 2030.

– Vi frykter at en reduksjon av bompengene vil føre til økt biltrafikk. Vi trenger å prate med regjeringen om det, men ved å si at det ikke er mulig å forhandle om elementer i avtaler sier de i realiteten at de ikke vil snakke med oss, sier Johansen.

– All forskning vi har viser jo at blir det lettere og billigere å kjøre bil, da vil flere velge det. Men hvorfor skal staten plutselig styre dette? Vi har lagd avtaler om bompengepriser og kollektivprosjekter siden 80-tallet, noe staten og Stortinget har akseptert. Nå vil de plutselig selv gå inn og styre dette, og jeg må sitte igjen og blir avkrevd forklaring på hvorfor jeg sier nei til 2,5 milliard. Jeg sier ja til å nå klimamålene og jeg sier ja til pengene, men vi må selv få bestemme hvordan vi skal bruke dem, sier Johansen.

Kilde: Dagsavisen

Oslo vil ikke instrueres til bompengekutt

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism