01 februar 2020

Klimakur 2030: Slik kan utslippene kuttes

Klimakur 2030 gir et kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene. Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt.

For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store kutt i utslipp av klimagasser gjennomføres før 2030. En del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og ligger derfor inne i utslippsframskrivingene. For å nå 50 prosent reduksjon er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med ca. 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De 60 utslippstiltakene i Klimakur 2030 gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden.




Mange av tiltakene er krevende, blant annet fordi de forutsetter at atferd endres eller at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Tiltakene krever ny eller forsterket politikk. Effekten av å komme raskt i gang er stor. Dersom alle tiltakene gjennomføres, men ett år forskjøvet sammenlignet med det som er lagt til grunn i Klimakur 2030, reduseres potensialet samlet sett med nesten 7 millioner tonn.


Omtrent halvparten av norske utslipp er regulert av EUs system for klimakvoter. Det omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart. Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum.

Avtalen med EU innebærer at Norge får et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp i perioden 2021-2030. Budsjettet betyr at det ikke bare er utslippsnivået i 2030 som teller, men utslippsreduksjonene i alle disse årene.




Utslippsreduksjonspotensial i veitransport: 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.Elektrifisering av kjøretøy kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Dagens avgiftssystem gjør at elbiler allerede er lønnsomme for mange som skal kjøpe ny personbil.

Barrierer som tilgang til lading og mangel på kunnskap og erfaring med bruk av elbil, både hos forbrukere og forhandlere, må fortsatt overkommes for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025.

For vare- og tungtransport er det foreløpig få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. For raskere overgang til nullutslippsløsninger kan det være nødvendig med virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading.

Det er også utredet tiltak som reduserer transportomfanget. Det er for eksempel et stort potensial for lavere utslipp fra lastebiler, dersom man legger til rette for effektivisering ved at gods kan fraktes med færre, større lastebiler og bedre logistikk.

Dagens bensin- og dieselbiler kommer til å være i bruk i lang tid framover. Utslippene fra disse kan begrenses ved gjennomføring av nullvekstmålet. Det vil si at økning i persontrafikken i de ni store byene skal tas ved sykkel, kollektiv og gange.

Biodrivstoff kan brukes både i veitransport, anleggsmaskiner og skipsfart. I Klimakur-tiltakene har vi lagt til grunn at det brukes avansert biodrivstoff. Det vil si at biodrivstoffet ikke er laget av mat- og fôrvekster, men hovedsakelig av avfall og rester.

Dette reduserer risikoen for at biodrivstoffproduksjon kommer i konflikt med matproduksjon, og dermed også risikoen for indirekte arealbruksendringer.

Utslippskutt i skipsfarten krever teknologiutvikling
Utslippsreduksjonspotensial i sjøfart, fiske og havbruk: 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Skipsfarten består av mange typer fartøy med mange ulike bruksområder. Det finnes ingen standardløsninger som fungerer overalt. Flere av de utslippsfrie teknologiene er umodne og dyre. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm.

Virkemidler kan være støtteordninger for utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff. Offentlige anskaffelser kan brukes som verktøy for å skape et marked og tilrettelegge for utvikling av ny teknologi.

Utslippsreduksjonspotensial i jordbruk: 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Det største reduksjonspotensialet her ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn. Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.

Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord.

Andre klimatiltak som bøndene selv kan gjennomføre, er for eksempel ulike fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.

Den største barrieren er at mange av disse tiltakene ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. Tilskudd, informasjon og veiledning er aktuelle virkemidler.

Utslippsreduksjonspotensial industri, petroleum og andre tiltak: 8,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I industrien kommer ikke-kvotepliktige utslipp for det meste fra små virksomheter i ulike bransjer, med få ansatte. Et varsel om forbud mot bruk av fossile brensler for disse utslippskildene vil gi overgang til fornybare alternativer.

I petroleumssektoren er mulige virkemidler for å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene økning av avgift og innskjerping av utslippsgrenser.

Det er også utredet tiltak som reduserer utslippene fra oppvarming, avfall, energiforsyning og bruk av fluorholdige gasser. Reguleringer er mulige virkemidler for mange av disse tiltakene.

Utslippsreduksjonspotensial karbonfangst -og lagring (CCS): 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Tre tiltak innebærer karbonfangst- og lagring på avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, Bergen og Trondheim. Ved å fange og lagre karbonet som slippes ut ved forbrenning av fossilt avfall, vil utslippene av klimagasser reduseres.

Tiltakene forutsetter at en verdikjede for fangst og lagring kommer på plass. Investeringsstøtte er et mulig virkemiddel.

Anleggene brenner også organisk materiale (bio-CO2). Man får "negative utslipp" ved å fange og lagre bio-CO2 (også kalt bio-CCS).


Øker behovet for strøm
Tiltakene i Klimakur 2030 vil øke strømforbruket i Norge, utover NVEs forventning om forbruksvekst, med opptil 6 TWh mot 2030.

Framover kommer Norge til å bruke strøm til flere formål enn i dag, og stadig flere vil bruke mye strøm samtidig. Strømnettet er vår felles infrastruktur, som vi alle er avhengige av. Omlegging til en moderne nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer vil bidra til å holde nettkostnadene og nettleia nede.

Elektrifiseringstiltakene i Klimakur 2030 vil kreve økt nettutbygging. Tiden det tar å bygge nett, samt kostnaden for dette, kan være en barriere for enkelte tiltak. En avgjørende suksessfaktor vil være tett koordinering mellom nettselskap og ladeoperatører for å redusere utbyggingstiden for nettet.

Kommunene kan spille en viktig rolle
Kommuner og fylkeskommuner kan gjennom sine ulike roller påvirke en rekke ulike klimatiltak. Det gjelder særlig for utslippsreduksjoner innen vei- og sjøtransport og anleggsmaskiner, og innenfor avfallshåndtering med karbonfangst og -lagring.

Kommunene kan også bidra til utslippskutt innenfor avfall, redusert matsvinn og oppvarming.

Klimakur 2030 har sett på muligheter for å styrke kommunenes handlingsrom som innkjøper, som planmyndighet og ikke minst det kommunale klimaarbeidet gjennom rollen som samfunnsutviklere.
Skog- og arealbrukssektoren

Sektoren skog og annen arealbruk er en egen pilar i EUs klimarammeverk. Pilaren har en egen forpliktelse om netto null utslipp, som betyr at utslippene ikke skal overstige opptaket. Klimakur 2030 har vurdert tiltak som øker opptaket og reduserer utslippet i arealbrukssektoren.

Noen få skogtiltak gir effekt innen 2030, mens de fleste tiltakene vil ha full effekt først på lang sikt. For å oppnå den langsiktige effekten må tiltakene gjennomføres raskt.

Eksempler på tiltak som kan settes raskt i gang, er skogplanteforedling, planting av skog på nye arealer, planting med riktige treslag og høy tetthet, ungskogpleie, nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt.

Arealbruksendringer som nedbygging av skog og myr til andre formål, fører til store årlige utslipp. Avskoging alene gir et årlig utslipp på rundt 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Tydeligere signaler til beslutningstakere om hvordan karbonrike arealer bør tas hensyn til i arealbruk og arealplanlegging, kan bidra til reduksjon i utslipp fra arealbruksendringer. Dette vil ha umiddelbar effekt og er derfor viktig for å oppnå Norges forpliktelse om netto null utslipp mot 2030.

I Klimakur 2030 er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert. Figuren viser tiltakene fordelt på kostnadskategori. Fargene viser hvilken sektor tiltaket ligger i, og størrelsen på boblene viser utredet reduksjonspotensial. Plasseringen av boblene innenfor de tre kostnadskategoriene er tilfeldig. Kostnader knyttet til virkemidler ikke inkludert, og ulike virkemidler kan ha ulike kostnadseffekter.|Figur: Klimakur 2030.
Fakta om Klimakur 2030-rapporten

Klimakur 2030 er en omfattende rapport med flere deler.  Del A handler om hvordan Norge kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Del B handler om tiltak og virkemidler for økning i opptak og reduksjon av klimagassutslipp i skog- og arealbrukssektoren.


Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism