WWFs rapport - Living Planet Report 2008 - viser at menneskehetens økologiske fotavtrykk nå er 30 prosent større enn hva som er bærekraftig. For bare to år siden var tilsvarende tall 25 prosent, i 2004 var det 21 prosent.
- Hvis alle hadde hatt samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trengt tre og en halv jordklode, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF.
Gjennomsnittsnordmannen har nå verdens åttende største økologiske fotavtrykk, slått kun av land som De forende arabiske emirater, USA, Kuwait, Canada og Danmark. I forrige rapport (2006) var Norge på 10. plass.
WWFs Living Planet Report utgis annethvert år og beskriver den økologiske belastningen for gjennomsnittsborgeren i verdens land ved å beregne det såkalte økologiske fotavtrykk. Det omfatter utslipp av klimagasser, forbruk av dyrket jord, ferskvann, skog, ressurser fra havet og utslipp av forurensing og avfall. Fotavtrykket sammenlignes så med Jordens samlede biokapasitet- altså naturens egen evne til å produsere ressurser slik som vann, mat, brensel og mulighet til å absorbere avfall og klimagasser.
Jordas biokapasitet beregnes i rapporten til å være på 2,1 globale hektar per verdensborger. Den gjennomsnittlige borgerens forbruk er på 2,7 hektar - altså 30 prosent over kapasiteten. Klimagassutslipp utgjør nå over halvparten av menneskehetens globale fotavtrykk.
I rapporten for 2008 er nordmannens økologiske fotavtrykk på hele syv globale hektar, en kraftig økning fra 5,8 i 2006. Det er nesten 3,5 ganger det økologisk forsvarlige, hvilket betyr at om alle verdens innbyggere forbrukte av Jordens biokapasitet i samme grad, ville det vært nødvendig med tre og en halv jordkloder. Den gjennomsnittelige amerikaner har et fotavtrykk på hele 9.4 globale hektar.
- Oppdrettsnæringen har et svært stort forbruk av villfisk til fiskefôr, og dette er en av årsakene til at Norge har det største økologiske fotavtrykket på fiskeriressurser i verden, sier Hansson.
Et enkelt regnestykke viser at dersom nordmenn hadde spist den fisken som brukes til fiskefôr direkte, i stedet for å bruke den til å produsere og eksportere oppdrettslaks, så ville hver nordmann spist en kilo fisk om dagen!
WWFs rapport inneholder også en oppdatert indeks som måler utviklingen i bestander av 1700 virveldyr. Denne viser nå en nedgang på nesten 30 prosent siden 1970. FNs mål er å redusere nedgangen i biologisk mangfold innen 2010, men Norge og EU har en sterkere målsetting om å stanse tapet innen 2010.
- Rapporten konkluderer med at det er lite sannsynlig at FN når målet sitt om å redusere tapet av biologisk mangfold, sier Hansson. Norge ligger svært dårlig an i forhold til sitt mål, men den nye naturmangfoldloven som Regjeringen skal legge frem for Stortinget før jul, kan bli et langt skritt i riiktig retning dersom den blir streng nok, avslutter Hansson.
Last ned rapporten Living Planet Report 2008 [pdf, 4.35 MB]
The Future of Architecture: Lessons from 7 Architizer A+Awards
Sustainability Winners
-
The Architizer A+Awards celebrate the very best architectural, landscaping,
planning and place-making projects from across the world. But for the last
tw...
Legg inn en kommentar