18 oktober 2007

Betongtavlen 2007


Foto: Carl-Viggo Hølmebakk
(Arkitekt)
Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge. I år er prisen tildelt Sohlbergplassen, en rasteplass ved riksveg 27 (Venabygdvegen) nær Atnsjøen. Ved plassen er det bygd en utsiktsplattform medutsikt mot Rondane.

Juryen har hatt flere gode kandidater å velge mellom, men hadde likevel ikke problemer med å enes om Sohlbergplassen utsiktspunkt.

I juryens uttalelse heter det:

Utsiktspunktet ligger langs den nasjonale turistvegen i Rondane mellom Atnbrua og Folldal, og utsikten til Rondane er lik den som maleren Harald Sohlberg har malt i det kjente maleriet: «vinternatt i Rondane». Å skape et utsiktspunkt her basert på en av de mest berømte bilder fra norsk malerkunst er utvilsomt et originalt og interessant program for en rasteplass.

Selve stedet er vakkert med høystammete furutrær og myk skogbunn dekket av mose og lav. Utsikten til Rondane er storslått og majestetisk.

Når man kommer kjørende lang vegen er det ett enkelt skilt som markerer utsiktspunktet. Man parkerer langs et fortau i betong og ledes mot en lysning mellom trestammene. Man aner fort at det er noe spennende i sikte og trekkes mot utsikten. Da juryen var på befaring hadde vi glede av å se med hvilket blikk turistene hastet mot utsikten, og hvordan de endret fokus da utsikten var inntatt og ble opptatt av selve stedet.

Utsiktspunktet er laget som en plattform i betong som svever på skrå, slanke stålsøyler over skogbunnen i skråningen ned mot Atnsjøen. Valget av de slanke søylene er gjort for å unngå hardhendte inngrep i terrenget - skogbunnen under platået er nærmest urørt. I dekket er det innfelte rister som slipper lys og fuktighet ned til skogbunnen under slik at mose og lyng kan fortsette å vokse der.

Betongplatået har bærende brystninger i betong. Skyggespillet av slanke furustammer på den bordforskalete betongen gir den litt rare, svevende betongkonstruksjonen en tilhørighet i treriket den hører hjemme i.

Valget av betong gir også en kontrast til den relativt tette skogen og lar naturmaterialene i trestammene få virke uforstyrret. Den bølgende bevegelsen gir opplevelsen av en hensynsfull vandring gjennom trærne, for å unngå å berøre det som har vært der lenge før plattformen kom på stedet.

Plattformen har et lengdesnitt med svakt fall ut mot utsiktspunket og et par trappetrinn ytterst. Det tverrstilte, transparente rekkverket i enden er derfor lite synlig når man starter vandringen. Både lengdesnittet og brystningene som vider seg ut gjør at man opplever at plattformen åpner seg mot utsikten.

Materialbruken er svært behersket, og det er få virkemidler. Dette gir en fin ro over hele anlegget på tross av den dynamiske, organiske formen. Den er stillferdig, men tydelig og kraftfull.

Dette er vakker arkitektur. Arkitektens konsept for materialbruk, detaljering og gjennomføring er overraskende, men velvalgt. Når entreprenør og utførende i tillegg har gjort en god jobb blir resultatet vellykket. Sohlbergplassen motbeviser forestillingen om at betong er et teknisk, kaldt, hardt og dødt materiale. Betongen her oppleves som levende, organisk myk, varm og vakker.

Juryen mener at betongen er brukt i en ny kontekst på en nyskapende måte.

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism