Tall fra Finansdepartementet viser at norsk bensin er nest billigst i Europa justert etter inntekten. Konsekvensen sees blant annet i form av betydelig økende trafikk. Skal Norge ha mulighet til å møte dagens og kommende utslippsforpliktelser, må vi imidlertid bort fra fossil energibruk.
Elektrifisering av transportsektoren er beste løsning på litt sikt, noe bilbransjen er i ferd med å ta inn over seg (se Morgan LIFE-car, Fisker, Tesla). Spørsmålet er hvordan avgiftssystemet innrettes, for nå gjelder det å skape et marked for ny teknologi. Jo raskere vi kommer i gang med omleggingen, jo mindre smertefullt blir det med vedvarende høye drivstoffpriser.
Myndighetene må skape reelle alternativer
Poenget med høyere avgifter er at Kari og Ola skal motiveres til å kjøre mindre, og med biler med lavere drivstofforbruk. I hvilken grad dette fungerer avhenger av at det finnes alternativer som oppfattes som reelle. Jo mer bekvemme og billige alternativer, jo større sjanse for at folk skal endre sitt transportmønster.
Transportsektoren må elektrifiseres
Det som trengs, er et fullstendig teknologiskifte for veitransporten. Hele sektoren må elektrifiseres, slik at vi kan bruke fornybar elektrisitet i biler som utnytter energien effektivt.
I en bil med forbrenningsmotor utnyttes mindre enn 20 prosent av energien i drivstoffet til å flytte kjøretøyet. At vi fortsatt holder oss med en så ineffektiv teknologi er en lite kjent skandale. En elbil utnytter rundt 80 prosent av energien til framdrift.
Full elektrifisering av veitransporten vil kreve omtrent 8 TWh (terrawattimer, dvs milliarder kilowattimer) og redusere CO2-utslippet med 10 millioner tonn (Mt). Det er nesten 20 prosent av Norges samlede klimautslipp.
Regjeringens bioenergistrategi "lover" 14 TWh bioenergi, altså tilstrekkelig strøm til å erstatte dagens bruk av fossil energi til veitransport. Enovas mål er 30 TWh fra effektivisering og ny fornybar energi. Selv full omlegging til elektrisk drift av transportsektoren vil kreve helt ubetydelig infrastrukturtilpasning.
Bruk avgiftsregimet – også som gulrot
Avgiftsomleggingen med betydelig økt vekt på CO2-utslipp må videreføres og forsterkes betraktelig, slik at de mest klimavennlige bilene blir rimeligere og verstingene dyrere.
Den høye norske engangsavgiften på nye biler gir også en unik mulighet til å stimulere salg av elbiler og plugg-in-hybrider gjennom avgiftslette. Utfordringen i forhold til elektrifisering av transportsektoren er i dag elbilers pris og tilgjengelighet. Batteripakkene er for dyre og gir for liten rekkevidde. Den beste måten å forbedre teknologien på, er gjennom økt etterspørsel og masseproduksjon.
I en overgangsfase vil såkalte plug-in-hybrider være sentrale: Disse "stikkontaktbilene" har både elektromotor og forbrenningsmotor, som sikrer nødvendig rekkevidde for langturer. Norske myndigheter må gi avgiftsfritak på linje med elbiler for plug-in hybrider som kan gå mer enn tre mil på ren batteridrift. I første omgang fram til 2020. En slik omlegging er mulig uten å redusere det totale avgiftstrykket på bilsektoren ved å gradvis øke avgiftene på tyngre kjøretøy og personbiler med bare gammeldags forbrenningsmotor.
WWF - All veitrafikk over på strøm!
Architecture 101: What is Parametric Architecture?
-
Here's how algorithmic parameters are reshaping architecture.
The post Architecture 101: What is Parametric Architecture? appeared first
on Journal.
Legg inn en kommentar