Flere ganger har politikerne gjentatt at det er forsyningssikkerheten til bergenserne som utløser behovet for den omstridte kraftlinjen gjennom Hardanger. Men behovet for energi er skapt på annet hold: fra 2014 til 2018 vil kraftbehovet på Troll A og Kollsnesanlegget øke fra 320 til 440 Megawatt, ifølge informasjonssjef i Statoil, Gisle Johanson.
Les også: Protester mot kraftlinjene i Hardanger
Elektrifisering av aktiviteten på sokkelen presenteres i andre sammenhenger som et miljøtiltak, men utløser altså enorme behov for tilførsel av kraft. Forbundsleder i LO–forbundet Industri Energi, Leif Sande, sier til TV 2 Nyhetene at han tror det hadde vært enda vanskeligere å forklare folk i Hardanger at naturen deres må ødelegges for å dekke oljeindustriens behov.
Professor Sigve Tjøtta ved Universitetet i Bergen mener kraftlinjer over Hardanger kunne vært unngått, dersom regjeringen hadde bygget gasskraftverk. Han påpeker paradokset: det er greit å selge gass til Europa, men vi vil ikke bruke noe selv.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen mener på sin side at man ved å utnytte kraften i Sima kraftverk kan vi unngå å bygge gasskraftverk. Vi kan unngå utslippene det medfører, sier Riis-Johansen til TV 2 Nyhetene.
Problemet med Riis-Johansen er imidlertid at han hele tiden argumenterer dårlig. Gassen som pumpes til Europa blir jo uansett brent, og i perioder vil kraft produsert hundrevis av mil borte bli importert til Norge for å dekke nettopp gasseksportens energibehov. Snedig runddans, som plasserer CO2-utslippene utenfor Norges grenser, men som ikke vil hjelpe miljøet. Tvert imot, på grunn av enegritap ved pumping av gass og tap i overføringsledninger ender man raskt opp med et scenario hvor de totale utslippene blir større.
Kilde: TV 2 Nyhetene
Structures Sculpted by Snow: Nature’s Seasonal Dance With Architecture
-
Winter’s snow, ice and frozen landscapes transform architecture, reshaping
buildings' sensory experiences.
The post Structures Sculpted by Snow: Nature’s...
Legg inn en kommentar